Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Formannskapet Innkalling til møte i Formannskapet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, Kl.15:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til politisk sekretariat på e-post silje.sylte@vestnes.kommune.no,tlf.: eller til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: Ev. spørsmål til saksutgreiinga kan rettast til administrasjonssjefen før møtet enten på e-post: tone.roaldsnes@vestnes.kommune.no, eller tlf ordførar Side1

2 Orienteringssaker - Synfaring ved sjukeheimen for vurdering av sak om riving (i starten av møtet) - Gjennomgang av møteplan for 2018 Referatsak RS 6/2017 Søknad om utgreiing av grensejustering etter inndelingslova - Rauma kommune - Kopi av brev til Vågstranda vel Saksliste Saksnr Innhald Lukka PS 83/2017 PS 84/2017 PS 85/2017 PS 86/2017 Godkjenning av innkalling og sakliste Godkjenning av protokoll frå siste møte Bygging av nytt helse- og velferdssenter. Om riving av heile eller deler av noverande sjukeheim. Nytt helse- og velferdssenter - auke antall institusjonsplassar PS 87/2017 Eigedomsinformasjon - kjøp av informasjon og metadata - gebyr 2018 PS 88/2017 Husleigeregulering 2018 PS 89/2017 Salspris på nye bustadtomter i Sylteråket aust PS 90/2017 Heimehjelp - betalingssatsar 2018 PS 91/2017 PS 92/2017 Salspris for nytt næringsareal i Misfjordskogen Oppfølging av vedtak i namnesak 2017/40 - Gnr 8 Setre og gnr 38 Krokset PS 93/2017 Rullering av kommunetemaplan - Idrett og friluftsliv 2017 PS 94/2017 Romsdalsmuseet. Søknad om auka driftstilskot frå 2018 PS 95/2017 Digitaliseringstrategi for ROR-IKT kommunene PS 96/2017 Driftsrapport pr. 3. kvartal 2017 PS 97/2017 Sal av kommunal bustadtomt i Fiksdal Side2

3 PS83/2017Godkjenningavinnkallingogsakliste PS84/2017Godkjenningavprotokollfråsistemøte Side3

4 FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL Vår dato Vår ref /3923/FRJE/311 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. seniorrådgivar Frida Farstad Brevik, 'zlø GOG Vågstranda vel (sendt per e-post) i' x '._!; : Vii-_ (~.1.l'\!I,(_,.\{_)!\/;1_,- -x.,w...-k - ~ Søknad om utgreiing av grenseendring etter inndelingslova - Rauma kommune Fylkesmannen viser til deres brev av Det er i brevet fremsatt en søknad om utredning av grensejustering for Vågstranda i Rauma kommune. Vi orienterte i vårt brev av om at; eventuelle grensejusteringer vil være en del av vår helhetlige vurdering gjort i forbindelse med vår tilrådning om fremtidig Kommunestruktur. Vår tilrådning ble levert Prop. 96 S ( ) Endringer i kommunestrukturen ble behandlet i Stortinget den Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i brev av bedt om en samlet oversikt over de initiativ om grensejusteringer som foreligger. Det fremgår videre av brevet at departementet vil prioritere saker som involverer kommuner som skal slå seg sammen, slik at disse endringene kan tre i kraft samtidig som de nye kommunene. Departementet anmoder om at Fylkesmannen følger de samme prioriteringene. Fylkesmannen sendte den en samlet oversikt over de initiativ om grensejusteringer vi har mottatt. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i brev av bedt Fylkesmannen utrede de grensejusteringer som berører nye kommuner. Fylkesmannen vil i samsvar med departementets anmodning prioritere utredning av de grensejusteringene som berører nye kommuner. Behandlingen av deres søknad om utredning av grensejustering for Vågstranda vil av den grunn måtte avvente noe. Fylkesmannen vil etter de prioriterte grensejusteringssakene behandle deres søknad på ordinær måte i tråd med inndelingslova 9 fjerde ledd. Eventuelle spørsmål kan rettes til: Frida Farstad Brevik tlf , e-post frida.farstad.brevik f lkesmannen.no Vigdis Rotlid Vestad tlf , e-post vi dis.rotlid.vestad f lkesmannen.no Med hilsen Helge Mogstad (e.f.) direktør Frida Farstad Brevik Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Fylkes;r;1$_an_neriiMøre o Romsdal- Postboks MOLDE OO - fmmr os Side4

5 side 2 av 2 Kopi: Vestnes kommune Rådhuset 6390 VESTNES Rauma kommune Vollan 8 A 6300 ÃNDALSNES Side5

6 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 2017/241 Saksbehandlar: Mona Janne Johansen Dato: Bygging av nytt helse- og velferdssenter. Om riving av heile eller deler av noverande sjukeheim. Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2017 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes kommunestyre vedtek at eksisterande sjukeheim blir sanert i tråd med dei prinsipp som går fram av notat «Helse- og velferdssenter i Helland sentrum, vurdering av tomt muligheter/begrensinger» datert frå WSP. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Då arbeidet med å tilrettelegge for modernisering og rehabilitering av sjukeheim/trygdeheim tok til for fleire år sidan, vurderte vi i første omgang rehabilitering av noverande sjukeheim. Det vart gjennomført ei intern vurdering av våre eigne ingeniørar. Vi sikra oss også ei ekstern vurdering gjennomført av firmaet ÅF Solid Consult AS. Begge har kome med følgjande vurdering: Bygninga let seg rehabilitere, og KAN brukast vidare til kontor/omsorgsbustader. Rehabiliteringa ville vore så omfattande at vi hadde måtta flytta ut alle pasientar, samt legekontor, i heile rehabiliteringsperioden. Dette ville kosta oss dyrt både menneskeleg og materielt. Dessutan er det slått fast at sjukeheimen sin konstruksjon ikkje er forenlig med morderne framtidsretta drift. Vi starta difor, i tråd med politiske avgjerder, planlegging av nybygg. I samband med dette vart problemstillingar kring eksisterande sjukeheim løfta fram. Vi har ikkje økonomi til både å bygge nytt og å rehabilitere/drifte vidare den «gamle» sjukeheimen. Kommunestyret behandla difor i møte , PS 9/2017, «Bygging av ny sjukeheim nytt helse- og velferdssenter Framtida for noverande sjukeheim og Tresfjord trygdeheim». Side6

7 Det blei gjort slikt vedtak: 1. Formannskapet får mynde til å selje Tresfjord trygdeheim til rimeleg pris mot eit lokalt godt konsept. Dette kan først skje etter at det nye helse- og velferdssenteret er tatt i bruk. 2. I god tid før den nye helse- og velferdssenteret vert teke i bruk blir det tatt stilling til kor stor del av sjukeheimen som skal rivast. Planlegginga av nytt helse- og velferdssenter er no i forprosjektfase. Før vi kan lyse ut pris- og designkonkurranse er det nødvendig å klargjere ein del føresetnader slik at tilbydarane konkurrerer på like vilkår. Ein viktig premiss for konkurransen er korleis det nye bygget blir plassert på tomta. Dette avheng av kor stor del av eksisterande sjukeheim som blir ståande att. I saksutgreiinga til PS 9/2017 er det gjort greie for at eksisterande sjukeheim er mest egna til omsorgsbustader eller reint kontorbygg. Årsaka er bygget sine konstruksjonar. Dette baserer seg på rapport utarbeid av firmaet ÅF Solid Consult AS. Administrasjonssjefen har i si vurdering bemerka «at det å behalde eksisterande sjukeheim vil legge sterke føringar på kvar det nye bygget blir plassert og korleis uteområdet blir utforma (storleik på park og uteområde, tal på parkeringsplassar). Det er viktig for det nye helse- og velferdsenteret at mest mulig av parken mellom det nye bygget og Senior Plaza blir ivareteke og utvikla til det beste for bebuarane». I tillegg er det peika på at behovet for parkeringsplassar ikkje må undervurderast. Ved ei sanering vil området få eit betre og opnare preg. Vurdering: Anskaffing av eit nytt helse- og omsorgsbygg er ei stor anskaffing, og det er lett å gjere feil. Det er viktig at ein i planleggingsfasen gjer eit grundig og godt arbeid. I forprosjektet legg ein grunnlaget for pris- og designkonkurransen. Vi må ta ein del val tidleg i prosessen og gje konkrete føringar. Viss ein ikkje i allereie no avklarar kor mykje av eksisterande sjukeheim som skal rivast, vil dei aktuelle tilbydarane kunne gje vidt forskjellige tilbod. Nokre kan t.d. levere inn forslag der det er føresett at sjukeheimen blir fjerna heilt, andre kan levere inn forslag der den er delvis fjerna, atter andre kan levere inn forslag der bygget blir ståande. Det blir uråd å samanlikne tilboda, og ein kan lett ende opp med at konkurransen ikkje er i tråd med regelverket. Kommunen har leigd inn prosjektbistand, WSP. I samband med å sette opp rammer/grenser for den kommande pris- og designkonkurransen har deira arkitekt vurdert området og gitt råd om kva som er mogleg. Notat frå arkitekt er lagt ved saka. Føresetnader for vurderingane til arkitekten er: Helse- og velferdssenteret får en sentral plassering i Helland sentrum og skal være et aktivt bygg med flere publikumsrettede funksjoner rettet mot andre enn pleietrengende. Helse- og velferdssenteret bør integreres i sentrumsplanleggingen. Park og parkeringsareal er for alle. Parken må ha som mål om å trekke folk inn for opphold samt fungere som oppholdssted for beboerne i omsorgsboligene. Eksisterende sykehjemsbygg avklare rollen i det videre arbeidet: bevare eller rive (deler)? For å seie noko om kvar det nye bygget bør ligge på tomta, har arkitekten sett på tilkomst til bygget/kvartalet, korleis dei ulike funksjonane i bygget bør ligge i forhold til kvarandre, er det lett å orientere seg, solforhold m.m. Når ein ser eit døme på korleis dette, kan ein legge dette inn som føringar i pris- og designkonkurransen. Når det gjeld eksisterande sjukeheimsbygg, har arkitekten vurdert det slik at dette bygget dominerer visuelt både i volum og i høgde. Å la bygget stå slik det er i dag, vil gjere det vanskeleg å utvikle området. Arkitekten rår ikkje til å rive heile bygget, men heller å la ein del av det stå att. Forslaget er å behalde eksisterande sjukeheim til 3. søylerekke. Det er teke Side7

8 utgangspunkt i brannskiljevegg. Løysinga inneber også mellom anna at inngangen til servicekontoret blir meir synleg og tilgjengeleg. Området blir meir publikumsvennlig. Dette vil gje ei grunnflate på om lag 470 m2. Totalt bruksareal over 3 etasjar er ca 1450 m2. Viss ein tek vekk kjerneareal (trapp/heis om lag 370 m2) og areal til teknisk rom, er totalt nyttbart areal om lag m2. Administrasjonssjefen meiner dette er eit godt forslag. Administrasjonssjefen vil komme tilbake til kva det vil koste å sanere slik som foreslått. Det er mellom anna nødvendig med fleire undersøkingar av sjølve bygget. Det er sjølvsagt også naudsynt å behandle riving og arealplanendringar etter plan- og bygningslova sine bestemmelser. Desse sakene må behandlast i tråd med delegeringsreglement, og venteleg vil planutvalet vere rette instans. Det er for tidleg å legge fram sak no. Først må kommunestyret gjere vedtak om kva som skal rivast og kva som skal stå att. Særutskrift til: Vedlegg: 1 Presentasjon av alternativ frå arkitekt frå WSP Side8

9 Helse og velferdssenter i Helland sentrum Vurdering av tomt - muligheter/begrensninger Vestnes kommune rev Side9 Google

10 Helse og velferdssenteret grunnlag til vurderinger: Helse- og velferdssenteret får en sentral plassering i Helland sentrum og være et aktivt bygg med flere publikumsrettede funksjoner rettet mot andre enn pleietrengende. Helse- og velferdssenteret bør integreres i sentrumsplanleggingen. 3 vurderingssituasjoner: 1. Eksisterende situasjon 2. Eksisterende bygg i samspill med ny bebyggelse 3. Riving av eksisterende sykehjem og ny bebyggelse Park og parkeringsareal er for alle. Parken må ha mål om å trekke folk inn for opphold samt fungere som oppholdssted for beboerne i omsorgsboligene. Eksisterende sykehjemsbygg avklare rollen i det videre arbeidet: bevare eller rive (deler)? Side10

11 Innhold notat: 1. Eksisterende forhold og plangrunnlag 2. Sentrumstilknytning forhold rundt tomta 3. Vurdere begrensninger og muligheter på tomta. Plassering nybygg og hvordan hovedfunksjoner kan plasseres i forhold til hverandre 4. Plassering nytt bygg - med og uten sykehjemmet 5. Vurdering av rivingsgrense - rive deler av eksisterende sykehjemsbygg. Utnytting av eksisterende rom i gjenstående deler av sykehjemsbygget 6. Kjeller utnytting og innkjøringsmuligheter til ev. p-kjeller 7. Uteområde muligheter, begrensinger, p-plasser 8. Uttesting annen plassering 9. Illustrasjon av bygningskroppene og eksisterende sykehjems påvirkning av lysforholdene for de øvrige byggene: sol- og skyggediagram. 10.Forslag til forutsetninger i videre prosess Side11

12 1. Eksisterende situasjon - tomteområdet Side12

13 Tomteområdet i dag Rådhuset Aktivitetssenteret Omsorgsboliger Uteområde og park Side13

14 Eksisterende situasjon - illustrasjoner Side14

15 Planstatus - områdeplan Ulike krav på formålene o_ty3 og o_ty4 Krav om utomhusplan og støyberegning for o_ty3 og o_ty4 Disp. søknad vedr. o Avgrensing formål park mot sør(o_gp3) o Avkjørsel fra Fv 160 o Utnyttingsgrad o Høyder Busstopp? Side15

16 2. Sentrumsområdet - kommunikasjonslinjer Adkomstvegen til området Fv 160 (ill. Google) Side16

17 Grunnkonsept? Side17

18 Bebyggelsesstruktur: Ny struktur gir : Forsterkning av gateløp Kvartalsstruktur med romdannelser Dialog mellom bygg og uterom Tydeligere kommunikasjonslinjer Inndeling av område regulert til offentlig formål i to soner: o park/grønt/aktivitet o Trafikalt mottakspunkt og rådhusfunksjoner Dagens bygningsstruktur Mulig ny struktur Side18

19 3. Prosjektutfordringer på tomta: Prosjektets forhold til sentrum: Forsterking av sentrumsgate(fv 160) Kontakt: visuelt, fysiske forbindelser, akser Samspill i arkitektur, Ganglinjer Aktivitetsområder Volumplassering i forhold til eksisterende bebyggelse på tomta og uterom Utforming Høyder Sol- og lysforhold Utsikt Adkomst: for gående kjørende varelevering parkering Kvalitet på uteområder: oppholdssoner, aktivitetspunkt, torg, grøntsoner Side19

20 Analyse av tomteforhold - plassering: Visuell kontakt mellom: sentrum nybygg/bibliotek/park Side20

21 Analyse av tomteforhold - plassering: Side21

22 3 Funksjonsplassering nybygg mulig prinsipp Side22

23 4. Illustrasjoner med riving Side23

24 Med riving - snitt nord sør Side24

25 lllustrasjoner uten riving Side25

26 5. Eksisterende sykehjemsbygg: Vurdering vedr. rivingsgrense: Eksisterende bygg dominerer visuelt i volum og høyde. Ved å beholde større del av bygget (eller hele) vil det bli dominerende i samspillet med annen bebyggelse bør da inneha en viktig funksjonsrolle. En mindre gjenstående del kan tilpasses annen bebyggelse på tomta. Kan ha egen inngang, glassfasade mot torg/adkomstplass mm Gjenstående del kan inneholde møteromsfunksjoner. Dette vil redusere areal i det nye bygget. Gjenstående bygningsdel gir mulighet til ny publikumsrettet bruk i samspill med rådhuset. Side26

27 Rivingsgrense eksisterende sykehjem mulig arealbruk: Riving til brannskillevegg Inngang 2. etg. Mulig løsning 2. etasje/3. etasje Sal/møtesone Møtesone Kjernesoner - kommunikasjon/våtrom Inngang/minglesone/garderober Ev. glassfasade mot torg Side27

28 Forslag rivingsgrense (Stenger visuelt inngangssone) Rivingsgrense eksisterende sykehjem mulig arealbruk: Mulig løsning 1. etasje Inngang/minglesone Møtesone Kjernesoner - kommunikasjon/våtrom Teknisk Ev. glassfasade mot torg Inngang Side28

29 6. Mulig underetasje/p-kjeller: Løsningåpnerfor: U.etg.: Innvendigparkeringsareal Tekniskerom Sykkelparkering Lagerareal Personalgarderober Bibliotekarkiv? Tekniske tilkoblingsmulighetertil de andrebyggenevia kulverter Andrefysiskeforbindelser mellombyggene 1.etg.: Varemottak Miljøstasjon Side29

30 7. Parkeringsforhold: Totalt antall p-plasser i dag: ca 140 Ny løsning: ca p-kjeller? Ca p-plasser Nytt bygg: krav til ca pl. 85 p-plasser Parkeringsplass mot sør - kan utvides Hovedparkeringsplass Side30

31 8. Vurdering annen plassering på tomta Rådhuset blir innestengt visuelt og fysisk. Adkomst for kjørende blir begrenset + mindre parkering. Varelevering vanskelig. Tilrådd plassering nybygg. Bevaring av sykehjemsbygget vil stenge rådhuset inne, blir lite tilgjengelig fra sentrum. Side31

32 8. Eksempler Eksempel boformer satelittløsning. Side32

33 9. Sol- og skyggeforhold Eksisterende situasjon Nybygg og eksisterende sykehjem Nybygg og riving sykehjem 21. mars kl 15 Se vedlegg sol- og skyggediagram Side33

34 9. Sol- og skyggeforhold Eksisterende situasjon Nybygg og eksisterende sykehjem Nybygg og riving sykehjem 23. Juni kl 15 Se vedlegg sol- og skyggediagram Side34

35 9. Sol- og skyggeforhold Eksisterende situasjon Nybygg og eksisterende sykehjem Nybygg og riving sykehjem 21. september kl 15 Se vedlegg sol- og skyggediagram Side35

36 Forslag til forutsetninger: Plasseringen av bibliotek mot Fv 160 og park. Ha orientering mot gate/sentrum. Legesenter/legevakt mot parkeringsområde og helsestasjon Opprettholde park og antall parkeringsplasser i så stor grad som mulig. Avkjørsel fra Fv 160 Varemottak fra veg på baksiden(vest) Ev. innkjøring til parkeringskjeller Bli et «identitetsbygg» i sentrum Side36

37 Saksprotokoll i Eldrerådet Vedtak: Eldrerådet vil støtte innstillinga frå administrasjonssjefen til sak PS 85/2017 i Vestnes Formannskap den , om å sanere eksisterande sjukeheim i tråd med prinsippa som går fram av notat «Helse- og velferdssenter i Helland sentrum, vurdering av tomt muligheter/begrensninger» datert frå WSP. Behandling: Eldrerådet ønskjer å gje uttale til sak om riving av heile eller delar av noverande sjukeheim. Eldrerådet drøfta saka og utarbeidde forslag til uttale. Framlegg til vedtak utarbeidd i møte: Eldrerådet vil støtte innstillinga frå administrasjonssjefen til sak PS 85/2017 i Vestnes Formannskap den , om å sanere eksisterande sjukeheim i tråd med prinsippa som går fram av notat «Helse- og velferdssenter i Helland sentrum, vurdering av tomt muligheter/begrensninger» datert frå WSP. Avrøysting: Framlegg til vedtak utarbeidd i møte vart samrøysta vedteke. Side37

38 Saksprotokoll i Rådet for funksjonshemma Vedtak: Rådet for funksjonshemma vil støtte innstillinga frå administrasjonssjefen til sak PS 85/2017 i Vestnes Formannskap den , om å sanere eksisterande sjukeheim i tråd med prinsippa som går fram av notat «Helse- og velferdssenter i Helland sentrum, vurdering av tomt muligheter/begrensninger» datert frå WSP. Behandling: Rådet for funksjonshemma ønskjer å gje uttale til sak om riving av heile eller delar av noverande sjukeheim. Rådet for funksjonshemma drøfta saka og kom med følgjande forslag til uttale. Framlegg til vedtak utarbeidd i møte: Rådet for funksjonshemma vil støtte innstillinga frå administrasjonssjefen til sak PS 85/2017 i Vestnes Formannskap den , om å sanere eksisterande sjukeheim i tråd med prinsippa som går fram av notat «Helse- og velferdssenter i Helland sentrum, vurdering av tomt muligheter/begrensninger» datert frå WSP. Avrøysting: Framlegg til vedtak utarbeidd i møte vart samrøysta vedteke. Side38

39 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 2017/241 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: Nytt helse- og velferdssenter - auke antall institusjonsplassar Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2017 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes kommunestyre godkjenner at talet på institusjonsplassar i det planlagte helse- og velferdsbygget vert auka frå 16 til 32 slik at det til saman vert bygt 64 institusjonsplassar og omsorgsbustadar. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: I møte , sak 139/16 pkt 1 og 2, gjorde kommunestyret følgjande vedtak: 1. Vestnes kommunestyre tek rapporten «Sluttrapport konseptstudie for ny sjukeheim i Vestnes kommune» frå konsulentfirma WSP til orientering. 2. Vestnes kommunestyre ber administrasjonssjefen arbeide vidare med planane for nytt helse og velferdssenter slik dei er skissert i rapporten og med dei funksjonar som er føresett lagt til bygget. Av innhald i bygget var det m.a. planlagt 16 institusjonsplassar 32 plassar for omsorgsbustadar. Når bygget er ferdig er det føresetnaden at Tresfjord trygdeheim (26 plassar) og Vestnes sjukeheim (38 plassar) ikkje lenger skal brukast som institusjonar. Tilsaman 64 plassar vert teke vekk. Framlegg om å auke antal institusjonsplassar Prosjektgruppa til administrasjonssjefen arbeider i lag med prosjektleiar, WSP, Trondheim, med planane for nytt bygg. Side39

40 Ei av problemstillingane ein har vurdert nøye er om antal nye institusjonsrom i det nye bygget er nok. I dag har vi tilsaman 64 plassar i dei to institusjonane som skal takast ut av bruk, det er planlagt 48 plassar i det nye bygget. Vi skal no planlegge slik at vi på det tidspunkt nye bygget vert teke i bruk har plass til alle som bur på trygdeheimen og sjukeheimen, og at vi unngår at vi må bruke plassar på desse bygga i tillegg. når det gjeld institusjonsplassar må det både fagleg og økonomisk være rett at vi planlegg at desse skal være samla i eit bygg i Helland sentrum det vi bygg no. Difor må vi planlegge for ein lengre periode fram til 2030/2040 når det gjeld institusjonsplassar. Omsorgshusvære kan vi få fleire av, etter behov, seinare enten ved å kjøpe oss inn i private bustadutbyggingar i sentrum og/eller i husvære som etter kvart vert ledig på Myra området. Prosjektgruppa har difor vurdert at det bør byggjast fleire institusjonsplassar no. Det vert rådd til at vi utvidar med 2 bueiningar, tilsaman 16 fleire institusjonsplassar. Det vert då 32 omsorgshusvære og 32 institusjonsplassar i bygget, same antal plassar som det som vert lagt ned. Kostnad Utviding med 16 institusjonsplassar vil gje eit auka arealbehov for rundt nto. 900 m2, brt. kanskje m2. Reknar vi ein pris på kr ,- pr. m2 vil denne utvidinga koste vel 56,0 mill. kr. Vi får intill kr ,- i tilskott pr. plass frå Husbanken, tilsaman 27,7 mill. kr, og refundert meirverdiavgift slik at den kommunale eigenandelen vert rundt 20,0 mill. kr. Vurdering: Administrasjonssjefen vil rå til at kommunestyret godkjenner at ant. institusjonsplassar i det planlagte helse- og velferdsbygget vert auka frå 16 til 32. Særutskrift til: Side40

41 Saksprotokoll i Eldrerådet Vedtak: Vestnes eldreråd er glade for at talet på sjukeheimsplassar no kan utvidast frå 16 til 32. Vi er likevel uroa for at sjølv dette er for lite og vil likevel kome med nokre innspel. 1. Vi veit at det vil bli større behov både for sjukeheimsplassar og omsorgsbustader enn no. I dag er det gode tilskot til å bygge sjukeheimsplassar, kr ,- meir pr. plass i høve til ein omsorgsbustad. Dersom det kostar det same å bygge ein sjukeheimsplass og ein omsorgsbustad i det nye bygget, kvifor ikkje gjere om fleire omsorgsbustader til sjukeheimsplassar? 2. Ein sjukeheimsplass er knytt til det nye helsehuset. Ein omsorgsbustad derimot er ikkje det men kan byggast andre stader og kanskje billigare. Og den kan byggast andre stader enn i Vestnes sentrum. 3. Betalinga frå dei som skal bu på sjukeheimen blir høgare og høgare framover, i takt med at dei som skal bu der får utbetalt ein god del meir i pensjon enn dei som bur der i dag. Dei vil og ha større formue enn i dag og dermed større renteinntekter. Dermed vil dei som bur på sjukeheim betale meir til kommunen sine tenester enn dei som bur der i dag. Dette er og eit reknestykke kommunen må ta stilling til, når talet på sjukeheimsplassar skal planleggast. Behandling: Eldrerådet ønskjer å gje uttale til sak om auking av antall institusjonsplassar. Knut Romestrand hadde utarbeidd forslag til uttale som eldrerådet gjekk gjennom og drøfta. Framlegg til vedtak utarbeidd i møte: Eldrerådet gir følgjande uttale til sak om auking av antall institusjonsplassar: Vestnes eldreråd er glade for at talet på sjukeheimsplassar no kan utvidast frå 16 til 32. Vi er likevel uroa for at sjølv dette er for lite og vil likevel kome med nokre innspel. 1. Vi veit at det vil bli større behov både for sjukeheimsplassar og omsorgsbustader enn no. I dag er det gode tilskot til å bygge sjukeheimsplassar, kr ,- meir pr. plass i høve til ein omsorgsbustad. Dersom det kostar det same å bygge ein sjukeheimsplass og ein omsorgsbustad i det nye bygget, kvifor ikkje gjere om fleire omsorgsbustader til sjukeheimsplassar? 2. Ein sjukeheimsplass er knytt til det nye helsehuset. Ein omsorgsbustad derimot er ikkje det men kan byggast andre stader og kanskje billigare. Og den kan byggast andre stader enn i Vestnes sentrum. 3. Betalinga frå dei som skal bu på sjukeheimen blir høgare og høgare framover, i takt med at dei som skal bu der får utbetalt ein god del meir i pensjon enn dei som bur der i dag. Dei vil og ha større formue enn i dag og dermed større renteinntekter. Dermed vil dei som bur på sjukeheim betale meir til kommunen sine tenester enn dei som bur der i dag. Dette er og eit reknestykke kommunen må ta stilling til, når talet på sjukeheimsplassar skal planleggast. Avrøysting: Framlegg til vedtak utarbeidd i møte vart samrøysta vedteke. Side41

42 Side42

43 Saksprotokoll i Rådet for funksjonshemma Vedtak: Rådet for funksjonshemma støttar eldrerådet sin uttale til saka med unnatak av punkt 3 og kjem derfor med følgjande uttale til saka: Rådet for funksjonshemma i Vestnes er glade for at talet på sjukeheimsplassar no kan utvidast frå 16 til 32. Vi er likevel uroa for at sjølv dette er for lite og vil likevel kome med nokre innspel. 1. Vi veit at det vil bli større behov både for sjukeheimsplassar og omsorgsbustader enn no. I dag er det gode tilskot til å bygge sjukeheimsplassar, kr ,- meir pr. plass i høve til ein omsorgsbustad. Dersom det kostar det same å bygge ein sjukeheimsplass og ein omsorgsbustad i det nye bygget, kvifor ikkje gjere om fleire omsorgsbustader til sjukeheimsplassar? 2. Ein sjukeheimsplass er knytt til det nye helsehuset. Ein omsorgsbustad derimot er ikkje det men kan byggast andre stader og kanskje billigare. Og den kan byggast andre stader enn i Vestnes sentrum. Behandling: Rådet for funksjonshemma ønskjer å gje uttale til sak om auking av antal institusjonsplassar. Framlegg til vedtak utarbeidd i møte: Rådet for funksjonshemma støttar eldrerådet sin uttale til saka med unnatak av punkt 3 og kjem derfor med følgjande uttale til saka: Rådet for funksjonshemma i Vestnes er glade for at talet på sjukeheimsplassar no kan utvidast frå 16 til 32. Vi er likevel uroa for at sjølv dette er for lite og vil likevel kome med nokre innspel. 1. Vi veit at det vil bli større behov både for sjukeheimsplassar og omsorgsbustader enn no. I dag er det gode tilskot til å bygge sjukeheimsplassar, kr ,- meir pr. plass i høve til ein omsorgsbustad. Dersom det kostar det same å bygge ein sjukeheimsplass og ein omsorgsbustad i det nye bygget, kvifor ikkje gjere om fleire omsorgsbustader til sjukeheimsplassar? 2. Ein sjukeheimsplass er knytt til det nye helsehuset. Ein omsorgsbustad derimot er ikkje det men kan byggast andre stader og kanskje billigare. Og den kan byggast andre stader enn i Vestnes sentrum. Avrøysting: Framlegg til vedtak utarbeidd i møte vart samrøysta vedteke. Side43

44 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 2017/749 Saksbehandlar: Rune Håseth Dato: Eigedomsinformasjon - kjøp av informasjon og metadata - gebyr 2018 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2017 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Gebyr for levering av eigedomsinformasjon; gjeldande frå 1.januar 2018 Teneste/type informasjon Pris (eks. mva) Inkl. i meklarpakken Eigedomsinformasjon - Kr 180 x matrikkelrapport Kommunale erklæringar Kr 355 x Grunnkart Kr 255 x Leidningskart Kr 150 Målebrev/skylddeling Kr 150 Godkjente Kr 440 x bygningsteikningar Midlert. bruksløyve/ferdigatt Kr 300 x Seksjoneringløyve Kr 300 Naboliste Kr 150 Pipe el. eldstad ved eiged. Kr 150 x Gjeldande arealplanar Kr 365 x m/best. Arealplanar under arbeid Kr 150 x Tilknytning off. vatn/kloakk Kr 150 x Tilkomst til eigedommen Kr 150 Kommunale avg. og gebyr Kr 150 x Legalpant (restansar) Kr 150 x Meklarpakke Kr 2245 Side44

45 Vestnes kommune har avtale for utlevering av eigedomsinformasjon til føretak innan taksering og eigedomsformidling. I tilegg har Vestnes kommune opna opp for tilfeldige kundar. Dette inneber at alle, både bedrifter og privatpersonar, kan gå inn på ein marknadsplass/portal for å bestille informasjon. Det er i stor grad Servicekontoret som står for oversending av informasjon til eigedomsmeklarar. Vestnes kommune har fastsett kva varer/tenester ein kan levere. Eigedomsmeklarane kan bestille varene einskildvis eller som ein meklarpakke. Bestilling av heile pakken gir redusert pris. Eigedomsmeklarar er forplikta til å innhente ein del informasjon i forhold til eigedomar som skal overdragast. Mykje av denne informasjonen er henta frå kommunane. Då eigedomsmeklarane også tek betaling for sine tenester, har kommunane vedteke å ta betaling for dei tenestene ein yter overfor eigedomsmeklarane. SAKSUTGREIING: Vurdering: Det er eit tidkrevjande arbeid å framskaffe og kvalitetssikre informasjonen. Arbeidet består bl.a. i å framskaffe: bygningsteikningar, byggjeår, situasjonskart, reguleringskart med føresegner, areal på eigedomen, er det utstedt ferdigattest eller mellombels bruksløyve, er det erklæringar vedk. eigedomen i kommunen sitt arkiv, er det gått tilsyn, føreligg det manglar ved pipe eller eldstad, kva betaler ein av kommunale eigedomsavgifter for eigedomen, er ein tilknytt kommunale kloakk, er det nedsett slamavskiljar, er det hefte med legalpant. All denne informasjonen skal oversendast, dvs. at vi må skanne inn dei dokument som vi ikkje har lagra i elektronisk form. Satsane blir justerte opp med om lag 3 %, unnateke matrikkelrapport som er styrt jfr. Forskrift. Satsane vart sist endra frå Særutskrift til: Side45

46 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 2017/1526 Saksbehandlar: Øystein Hole Dato: Husleigeregulering 2018 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2017 Kommunestyret Vestnes kommunestyre gjer følgjande vedtak: Husleiga for kommunale bustader vert regulert slik: 1. Omsorgsbustader innanfor bu- og habiliteringstenestene (69 stk.), kap Med grunnlag i auken i Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks frå sept til sept. 2017, aukast den månadlege husleiga med 1,63 % med verknad frå , dvs. frå kr til kr Omsorgsbustader ved Senior Plaza og Aktivitetssenteret (38 stk.), kap og 5046 Med grunnlag i auken i Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks frå sept til sept aukast den månadlege husleiga med 1,63 % med verknad frå , dvs. frå kr til kr for bustader med 1 soverom, frå kr til kr for bustader med 2 soverom. I tillegg aukast det faste månadlege vederlaget for fjernvarme for bustader ved Aktivitetssenteret frå kr 500 til kr Øvrige kommunale bustader (tidl. definert som sosialbustader/bustader for vanskelegstilte) (35 stk.), kap Med grunnlag i auken i Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks frå sept til sept kan den månadlege husleiga aukast med 1,63 % med verknad frå Administrasjonssjefen får mynde til å utelate enkeltbustader frå husleigereguleringa i dei tilfella ein vurderer det slik at det ikkje er grunnlag for ein auke (etter ei vurdering av marknadspris og standard på bustaden). Side46

47 SAKSUTGREIING: Dei enkelte leigekontraktene og Lov om husleieavtaler er styrande for i kva grad husleiga kan regulerast. Alle våre leigekontrakter er utforma slik at husleiga kan regulerast slik husleigeloven gir rom for. I Lov om husleieavtaler går det fram at: endringa ikkje må tilsvare meir enn endringa i konsumprisindeksen i tida etter siste leigefastsetjing endringa tidlegast kan setjast i verk eit år etter at siste leigefastsetjing vart satt i verk dersom leigeforholdet har vart i minst 2 år og 6 månader utan annan regulering enn etter endringa i konsumprisindeksen, kan begge partar setje fram krav (med 6 månaders varsel) om at husleiga blir fastsett til gjengs leige. Definisjonen på gjengs leige er leiga som betalast på liknande eigedomar, og til liknande avtalevilkår. Siste husleigeregulering skjedde pr I all hovudsak vart husleiga då regulert slik: 1. Omsorgsbustader innanfor bu- og habiliteringstenestene Oppregulert i medhald av siste års utvikling i konsumprisindeksen, dvs. med 3,6 %. 2. Omsorgsbustader ved Senior Plaza og Aktivitetssenteret Frå juni 2015 til medio 2017 vart leigenivået oppregulert til gjengs husleige, dvs. ei auke på kr pr månad. Dette skjedde over ein lengre periode grunna vilkåret om at det må gå minst 3 år av leigetida før slik regulering kunne skje. Grunna eit ønske om å ha lik leigepris for alle desse bustadene, vart ytterlegare regulering derfor ikkje gjort verken på nyåret i 2016 eller på nyåret Øvrige kommunale bustader Bustadene som samla sett vart vurdert å ha ein standard og plassering som gjorde dei attraktive på bustadmarknaden, vart oppregulert i medhald av siste års utvikling i konsumprisindeksen, dvs. med 3,6 %. Vurdering: 1. Leigenivå for omsorgsbustader innanfor bu- og habiliteringstenestene Som vi kjenner til er Vestnes kommune i ei særstilling når det gjeld bustader til denne gruppa. Leigenivået på bustadene har heilt sidan HVPU-reforma kom i 1992 ikkje vore gjenstand for differensiering, sjølv om både standard, plassering og storleik på bustadene varierer. Vi har bustader både på Vikebukt, i Tomrefjord og på Vestnes, og leigeprisen er pr på kr pr. månad + straum og oppvarming. Storleiken på bustadene varierer frå ca. 60 til 97 m². Standarden er nokon lunde lik. Når det gjeld leigepris har vi innanfor denne brukargruppa eit altfor lite samanlikningsgrunnlag opp måte våre nabokommunar. Tek vi utgangspunkt i det generelle leigenivået på private utleigebustader i Vestnes og samanliknar dette med ein gjennomsnittleg kommunal bustad innanfor denne gruppa, ligg vi nok ein del under dette nivået. Det er med andre ord vanskeleg å finne eit godt samanlikningsgrunnlag. Ved vurdering av leigepris bør det vege tungt at bebuarar i denne brukargruppa i fleire tilfelle blir flytta frå ein bustad til ein annan. Denne flyttinga kan skje både til større og Side47

48 mindre leilegheiter og standarden og plasseringa på desse bustadene kan variere. Det er derfor ønskjeleg at prisane på desse bustadene vert halde på same nivå, slik at ein slepp å måtte flytte bebuarar over i bustader med eksempelvis høgare husleige. 2. Leigenivå for omsorgsbustader ved Senior Plaza og Aktivitetssenteret Vi har totalt 38 uteleigebustader ved Senior Plaza og Aktivitetssenteret og leigetakarane er enten personar med spesielle bustadbehov av varig art eller personar med behov for anna oppfølging i heimen. Husleiga her er på kr pr. mnd. for bustader med 1 soverom og kr pr. mnd. for bustader med 2 soverom. Storleiken på leilegheitene er på ca 60 og 70 m². Standarden på desse bustadene må framleis kunne seiast å vere relativt god. Dette var bygningar som vart oppsett og tatt i bruk omtrent på same tid (2002 og 2004). I november 2014 vart samtlege bebuarar varsla om oppregulering til gjengs husleige (marknadsleige) med verknad frå juni Dette vart gjort på bakgrunn av at vi på dette tidspunktet låg ein god del under prisnivået for samanliknbare leilegheiter i sentrum. Prisen vart oppjustert med kr pr. månad. Sidan dette er ei regulering som tidlegast kunne setjast i verk etter 3 års leigetid, var denne reguleringa først ferdig gjennomført sommaren Av praktiske årsaker og av omsyn til likebehandlingsprinsippet er det viktig at leigeprisen, etter endt regulering, vert den same for alle 2- roms og alle 3-roms bustader ved desse to bygga. På grunn av at oppregulering til gjengs husleige framleis pågjekk pr , vart det bestemt å utsetje neste «normale» husleigeregulering til Heilt frå Aktivitetssenteret var nytt i 2004 har vederlaget for fjernvarme ligge fast på kr 500 pr. leilegheit/mnd. Sjølv om dette er 2-roms leilegheiter, er dei arealmessig om lag like store som 3-roms leilegheiter ved Senior Plaza. Fjernvarmeforbruket er derfor høgare her enn det som har blitt lagt til grunn tidlegare, og bør ligge på same nivå som leilegheiter av tilsvarande størrelse på Senior Plaza. 3. Leigenivå for øvrige kommunale bustader: Pr. okt har vi totalt 34 bustader innanfor denne kategorien. Dei fleste ligg sentralt på Vestnes men vi har og bustader i Tomrefjord og Tresfjord. Standarden på bustadene er variable, og har blitt påverka både av til dels hard bruk og av normal elde og slitasje. Vestnes kommune har i løpet av dei siste åra prioritert å få standarden på desse bustadene opp på eit høgare nivå. Dette ønskjer vi å fortsette med. Husleiga varierer frå ca kr til ca kr pr. mnd. Det låge leigenivået vi tidlegare har hatt på enkelte av desse bustadene, gjer at leigetakarar har slått seg til ro i den kommunale bustaden framfor å prøve å kome seg ut på den private marknaden. Eit viktig grep for å motverke dette har vore å oppregulere til tilnærma gjengs husleige. Dette har vi gjort i løpet av dei siste åra. På bakgrunn av denne husleigetilpassinga meiner vi at det ikkje er grunnlag for å foreta anna regulering enn etter auka i konsumprisindeksen, dvs. med 1,63 %. Særutskrift til: einingsleiar bu- og habilitering einingsleiar eining for eigedomsdrift og forvaltning Side48

49 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 2012/3137 Saksbehandlar: Øystein Hole Dato: Salspris på nye bustadtomter i Sylteråket aust Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2017 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Det vert fastsett ein salspris på kr pr. tomt for det nye bustadfeltet i Sylteråket (aust) i Tresfjord. Prisen inkluderer alle omkostningar knytt til frådeling og sal. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Vestnes kommune inngikk avtale med grunneigar i mars 2016 om kjøp av eit areal til utviding av bustadfeltet i Sylteråket. Dette er eit område som ligg aust for dei etablerte bustadene i Sylteråket, som i all hovudsak vart utbygd i løpet av 80-talet og tidleg 90-tal. Vurdering: Ved fastsetjing av salspris for både næringsareal og bustadtomter, har kommunen tidlegare lagt til grunn som hovudprinsipp at slike tomter skal seljast til sjølvkost. Det vert derfor i det følgjande gjort greie for korleis vi har kome fram til tomteprisen for bustadtomtene i Sylteråket (aust). Utbyggingskostnad (teknisk anlegg) ca kr Kjøpesum for erverva areal inkl. omkostningar kr SUM ca kr Sum (kr ) dividert på 6 tomter vert ca. kr pr. tomt. I tillegg kjem kostnad for frådeling, oppmåling, tingl.gebyr, dok. avg. og tilknytingsavgift pr. tomt på ca. kr Samla sum ca. kr pr. tomt. Om det frå politisk hald er ønskjeleg at det skal leggast til grunn andre prinsipp for prisfastsetjing på bustadtomter enn det som her er presentert, må dette fremjast som eit eige forslag. Tidlegare praksis Ved tidlegare sal av bustadtomter, samt for dei tomtene vi har ute for sal no, er det ved kalkulasjon av kjøpesum lagt til grunn to prisfaktorar: Side49

50 1. utbyggingskostnad (teknisk anlegg) 2. kjøpesum m/omkostningar Utbyggingskostnaden har blitt fordelt likt på kvar bustadtomt, uavhengig av tomtas størrelse (noko som og er foreslått i dette tilfellet), medan kjøpesummen har blitt fordelt ut frå størrelsen på tomta. Prisane for bustadtomtene innanfor same felt har derfor variert noko, sidan tomtestørrelsen kan variere (vanlegvis mellom ca. 0,8 og 1,2 dekar). Forslag til litt endra praksis Størrelsen på dei 6 seks tomtene i det nye feltet i Sylteråket vil vere på mellom (anslagsvis) 960 og 1320 m². Ved å legge til grunn ein pris pr. m² vil totalprisen på desse tomtene variere noko. Administrasjonssjefen vil likevel foreslå at prisen vert lik for alle tomtene. Kvar enkelt tomt vil nok frå ein kjøpars synspunkt kunne ha både positive og negative eigenskapar m.o.t. areal, byggegrense, siktforhold, trafikale forhold mm. Sidan dette er eigenskaper som er vanskeleg å prise, og som det vil ligge individuelle vurderingar bak, foreslås det derfor at det vert sett ein lik pris for alle tomtene. Vedlegg: reguleringsplan for Sylteråket Side50

51 Sylteråket, aust 6 tomter Stipla linje viser byggegrense Side51

52 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 2017/749 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: Heimehjelp - betalingssatsar 2018 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2017 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes kommunestyre vedtek følgjande satsar for eigenbetaling i helse- og omsorgstenestene gjeldande frå : Pris 2018 Abbonement "hjelp i heimen" Inntekt under 2 G makspris Inntekt over 2 G tom 3 G 975 Inntekt over 3 G tom 4 G Inntekt over 4 G tom 5 G Inntekt over 5 G Timepris 280 Tryggleiksalarm 245 Middag, inkl. transport 103 Satsane gjeld pr. månad. Side52

53 SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Heimesjukepleie er gratis. Eigenbetaling for helse- og omsorgstenester er heimla i forskrift om eigenbetaling for kommunale helse- og omsorgstenester av 20.desember 2016 nr Vederlag for husstandar med inntekt under 2 G kan ikkje overstige kr 200,- pr. månad (1 G er pr. i dag kr ,-). For inntekter over 2 G er hovudregelen at kommunen kan fastsette vederlaget sjølv, det gjeld også betaling for andre tenester. Vurdering: Vi har laga ein oversikt der våre betalingssatsar er samanlikna med ein del nærliggjande kommunar, det viser følgjande: Abbonement "hjelp i heimen" Kostnad pr. månad Vestnes Molde Rauma Haram Sykkylven F ræna Ørskog Inntekt under 2 G 200 Maks maks maks Inntekt over 2 G tom 3 G Inntekt over 3 G tom 4 G Inntekt over 4 G tom 5 G Inntekt over 5 G Timepris Tryggleiksalarm Middag 100* 99* * 105* * inkl. transport Dette er 2017 prisar før oppjustering til 2018 prisar. Satsane varierer mykje frå kommune til kommune. Det kan sjå ut til at vi ligg nokolunde midt på treet. For hjelp i heimen for dei med høgre inntekt har vi satsar som ligg under mange andre kommunar. Vi ligg heller ikkje høgt på leige av tryggheitsalarm eller kjøp av middag. Samla utgjer inntektene frå heimehjelptenester om lag kr ,- pr. år. Tilråding Administrasjonssjefen har også her vurdert om det er behov for å redusere/ikkje auke satsane for å framheve sosial profil. Grunna at vi ikkje ligg spesielt høgt på våre betalingssatsar innan pleie- og omsorg vil administrasjonssjefen rå til at alle satsar vert auka tilsvarande forventa løns- og prisauke (2,5%). Administrasjonssjefen rår til følgjande betalingssatsar for hjelp i heimen, gjeldande frå : Side53

54 Abbonement "hjelp i heimen" Gjeldande Forslag pris ny pris Inntekt under 2 G 200 makspris Inntekt over 2 G tom 3 G Inntekt over 3 G tom 4 G Inntekt over 4 G tom 5 G Inntekt over 5 G Timepris Tryggleiksalarm Middag Satsane gjeld pr. mnd, unnatak middag som er pr. porsjon. Særutskrift til: Side54

55 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 2012/3146 Saksbehandlar: Øystein Hole Dato: Salspris for nytt næringsareal i Misfjordskogen Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2017 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Det vert fastsett ein salspris på kr. 250 pr. m² for uopparbeidd tomt ved det nye næringsarealet i Misfjordskogen (vest). Omkostningar knytt til frådeling, oppmåling og overdraging kjem i tillegg og vert fastsett ut frå storleiken på kvar enkelt tomt. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Etter at tomtene i det første trinnet i utbygginga av næringsarealet i Misfjordskogen (aust) var utseld, meldte behovet seg for tilgang til ytterlegare sentrumsnært næringsareal. Etter at tilgjengeleg næringsareal var utseld, har kommunen fått fleire henvendelsar med spørsmål om sentrumsnært næringsareal. På bakgrunn av denne interessa starta kommunen ein prosess med reguleringsarbeid parallelt med forhandlingar med grunneigar, Opplysningsvesenets Fond (OVF). Reguleringsplanen for Misfjordskogen vest vart godkjend i oktober 2016 og i april 2017 vart det inngått avtale med OVF om kjøp av areal samt opsjon om kjøp av ytterlegare areal. Det er budsjettert med ein kostnad på kr. 5,8 mill. for utbygging av vegar og teknisk anlegg i det nye feltet. Vi håper å kunne starte opp med arbeidet innan våren Vurdering: Ved fastsetjing av salspris for både næringsareal og bustadtomter, har kommunen tidlegare lagt til grunn at desse tomtene skal seljast etter sjølvkostprinsippet. Det vert derfor i det følgjande gjort greie for korleis ein har kome fram til m²-prisen for næringsarelet i Misfjordskogen vest. Side55

56 Utbyggingskostnad (budsjettal) ca kr Kjøpesum for erverva areal, trinn 1 (ca. 19,3 dekar) kr omkostningar (frådeling, oppmåling, dok.avg. adm.gebyr til OVF mm) ca kr Kjøpesum for opsjonsareal, trinn 2 (ca. 14,3 dekar) ca kr omkostningar ca kr Kjøpesum for opsjonsareal, trinn 3 (ca. 17 dekar) ca kr omkostningar ca kr Opsjonspremie til OVF (kr pr. år x ca. 5 år) ca kr Total kostnad for kommunen ca kr Det er ikkje lagt inn rentekrav i summen over. Total størrelse på næringsarealet er ca. 49 dekar. Dette samsvarer og med det arealet vi har kjøpt (eller har opsjon på) frå OVF. Ca 39,7 dekar av dette er omsetteleg areal. Resten består av veggrunn, grøntareal, areal til renovasjonsanlegg mm. Total kostnad (kr ) dividert på omsetteleg areal (ca. 39,7 dekar) vert kr. 245 pr. m². Dette rundast av til kr. 250 pr. m². Bustad- og eigedomskontoret har tatt kontakt med nabokommunane Ørskog, Skodje og Rauma for om muleg å samanlikne prisane på næringsareal. Alle desse seier at det har vore omsett svært lite næringsareal dei siste åra, og at det derfor er vanskeleg å finne samanliknbare eksempel. Dei seier likevel at sjølvkostprinsippet har blitt lagt til grunn som hovudregel ved annonsering av nytt næringsareal. Når det gjeld næringsarealet i Misfjordskogen er dette eit relativt lite område. Det blir derfor færre kvadratmeter å fordele kjøps- og investeringskostnadane på. Dette gjer at prisane på dette tomtearealet vert ein del høgare enn på Trohaugen og Gjermundnes (kr. 90 pr. m²). Vedlegg: 1. Kjøpekontrakt og opsjonsavtale mellom Vestnes kommune og OVF av Side56

57 Side57

58 Side58

59 Side59

60 Side60

61 Side61

62 Side62

63 Side63

64 Side64

65 Side65

66 Side66

67 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: L32 Arkivsaksnr.: 2017/285 Saksbehandlar: Odd Jarle Talberg Dato: Oppfølging av vedtak i namnesak 2017/40 Gnr 8 Setre og gnr 38 Krokset Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2017 Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes kommune viser i saka til vedtaksbrev frå Kartverket av Kommunen vil følgje opp skrivemåtevedtaket gjennom å endre tidligare vedtak om vegparsellnamn frå «Sætrevegen» til «Setrevegen». SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Etter føregåande namnesakskunngjering, høyring og tilråding frå grunneigarhald og kommune, har Kartverket gjort vedtak i denne gardsnamnesaka. (Jamfør skriv av vedlegg 1). Etter lova har kommunen plikt til å følgje opp vedtaket lokalt. I denne saka inneber det å endre tidligare vedtak om vegparsellnamn frå «Sætrevegen» til «Setrevegen.» Alternativet kan vere å klage på vedtaket frå Kartverket. (Jamfør vedlegg 1). Vurdering: Saka føljer av adresseringsprosjektet. Med ei tilhøyrande namnesak om skrivemåte for to gardsnamn, der Kartverket ba Vestnes kommune kunngjere sak om namneskrivemåten for gardsnummer 8 og gardsnummer 38. Etter ei offentleg høyring inkludert brev til aktuelle grunneigarar, sende Vestnes formannskap slik tilråding til Kartverket og Språkrådet, med tanke på fastsetting av skrivemåte i mars i år: Vestnes formannskap som lokal stadnamnteneste ber Språkrådet og Kartverket gjere namnevedtak om framtidig skrivemåte på desse to gardsnamna. Medfølgjande ein merknad der Vestnes kommune seier seg samd med eigaren av Gnr.38-1, som peikar på at nedervd skrivemåte på gardsnamn i dag, kan vise restar av dansk skrivemåte. Og at i denne saka kan både «Krokset» og «Setre» vere gode, norske skrivemåtar. Side67

68 Kartverket sine no vedtekne skrivemåtar (jamfør vedlegg 1), får følgjer framtidig skrivemåte av desse gardsnamna og for andre stadnamn som kjem av dei same gardsnamna. Ifølgje stadnamnlova skal kommunen også følgje opp skrivemåtevedtaket og til dømes endre tidligare vedtak om vegparsellnamn («Sætrevegen») til «Setrevegen». Særutskrift til: Kartverket Vedlegg: 1 Vedtak i namnesak 2017/40 i Vestnes kommune - Setre og Krokset Side68

69 Vestnes kommune Kommunehuset 6390 VESTNES Norge Att: Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 06/ Ark.: NJG Vedtak i namnesak 2017/40 i Vestnes kommune, Setre og Krokset I samband med adresseringsprosjektet i kommunen og etter førespurnad frå Stadnamntenesta for Midt-Noreg har Kartverket reist namnesak på skrivemåten av to gardsnamn i Vestnes kommune. Det galdt namna på gardsnummer 8, Sætre, og gardsnummer 38, Krokset/Krogset. Namna skal etter planen nyttast i adressenamn. Namnesaka har vore på høyring i Vestnes kommune, og kommunen sjølv og ein grunneigar har kome med innspel i saka. Vestnes kommune ønskjer skrivemåtane Setre og Krokset. Ein grunneigar som har uttalt seg i saka som gjeld gnr. 38 går inn for Krokset. Stadnamntenesta for Midt-Noreg tilrår skrivemåten Setre på grunnlag av uttale (se:`tre) og rettskriving, og ho tilrår Krokset på grunnlag av tolking og uttale av namnet (kråkk`sæt). Namneleddet krok har fått kort vokal, men det finst fleire døme på at det har skjedd i namn med dette namneleddet, til dømes Krokstad. Hovudregelen for normering i stadnamnlova er å ta utgangspunkt i lokal nedervd uttale og normere i samsvar med gjeldande rettskrivingsprinsipp. Lokal nedervd uttale for gardsnamna er se`tre og kråkk`sæt. Statens kartverk gjer slike vedtak: Skrivemåten av gardsnamnet til gardsnummer 8 i Vestnes kommune får vedteke skrivemåten Setre. Vedtaket er i samsvar med hovudregelen for normering i stadnamnlova og med tilrådinga frå Stadnamntenesta. Dette er òg den skrivemåten som Vestnes kommune ønskjer. Gardsnamnet er bruksnamn for bruksnummer 1, 3, 4, 6 og 8. Stadnamnlova seier at når gardsnamnet er nytta som bruksnamn eller del av bruksnamn, skal skrivemåten som hovudregel vere den same som i gardsnamnet. Den same skrivemåten, Setre, vert vedteken for skrivemåten av bruksnamna. Statens kartverk gjer vidare slike vedtak: Skrivemåten av gardsnamnet til gardsnummer 38 i Vestnes kommune får vedteke skrivemåten Krokset. Vedtaket er i samsvar med hovudregelen for normering i stadnamnlova og med tilrådinga frå Stadnamntenesta. Dette er òg den skrivemåten som både kommunen og ein av grunneigarane ønskjer. Gardsnamnet er bruksnamn for bruksnummer 1, 2, 3, 4, 6 og 7. Den same skrivemåten, Krokset, vert vedteken for skrivemåten av bruksnamna, jf. stadnamnlova. Andre namn som er avleidde frå gardsnamnet får vedteke desse skrivemåtane: Kroksetstølen (seter) og Kroksetbukta (vik i sjø). Kartverket Trondheim Besøksadresse: Prinsens gate 1 Trondheim Postadresse: Postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss Telefon: Telefax: E-post: post@kartverket.no Organisasjonsnummer: Side69

70 Etter stadnamnlova har grunneigar rett til å bestemme skrivemåten av eige bruksnamn, dersom grunneigar kan dokumentere at denne skrivemåten har vore i offentleg bruk (på offentleg kart, på skilt, i matrikkel, skøyte eller liknande). Det er framleis Statens kartverk som formelt vedtek skrivemåten, men dersom grunneigar ønskjer ein annan skrivemåte enn den Kartverket har vedteke, kan han/ho gjere krav på ønskt skrivemåte overfor Kartverket, og leggje ved dokumentasjon som syner at denne skrivemåten har vore i offentleg bruk. Gjeld vedtaka korleis eit gardsnamn skal skrivast, skal kommunen sende melding til eigarane av bruk som vedtaket kan få verknad for, jf. Forskrift om stadnamn. I denne saka gjeld det gardsnummer 8 bruksnummer 1, 3, 4, 6 og 8 og gardsnummer 38 bruksnummer 1, 2, 3, 4, 6 og 7. Kommunen skal gjere eit vedtak kjent for dei som har klagerett etter stadnamnlova 10 første ledd, og som ikkje er partar i saka. Vi minner om dei reglane stadnamnlova har om plikt til å bruke vedtekne skrivemåtar, jf 9, spesielt første setning, som har denne ordlyden: Når skrivemåten av eit stadnamn er fastsett etter denne lova og ført inn i stadnamnregisteret, skal han brukast av eige tiltak av dei som er nemnde i 1 tredje ledd. Det vil seie organ for stat, fylkeskommune og kommune og selskap som det offentlege eig fullt ut. Med venleg helsing Kari Aalvik Buset fylkeskartsjef Nils Jørgen Gaasvik stadnamnansvarleg Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Mottaker: Stedsnavntjenesten for Midt-Norge Vestnes kommune Informasjon om rett til å klage Etter 10 i lov om stadnamn kan vedtak om skrivemåten påklagast av dei som etter 5 første ledd bokstav a til c har rett til å ta opp saker om skrivemåten av stadnamn. Klagefristen er tre veker frå meldinga om vedtaket er komen fram til mottakaren. Dersom denne meldinga skjer ved offentleg kunngjering, startar klagefristen frå den dagen vedtaket blir kunngjort første gongen. Eventuell klage skal sendast via kommunen til Statens kartverk Molde, Postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss, som er det organet som har vedteke skrivemåten. Klaga skal grunngjevast, jf. lov om stadnamn 10. Når ein tek opp ei klagesak, gjeld dei same saksbehandlingsreglane som for namnesaker elles. Dersom klaga vert oppretthalden, sender Kartverket saka vidare til ei særskild klagenemnd som er oppnemnd av Kulturdepartementet. Dei som har klagerett, har rett til å sjå saksdokumenta, som er arkiverte hjå vedtaksorganet. Det er høve til å søkje om utsett iverksetjing av vedtaket til klagefristen er ute eller klaga er avgjord Side70

71 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: C00 Arkivsaksnr.: 2017/215 Saksbehandlar: Odd Jarle Talberg Dato: Rullering av kommunetemaplan - Idrett og friluftsliv 2017 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2017 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling 1. Vestnes kommunestyre godkjenner 2017-rulleringa av kommunen sin temaplan for idrett, fysisk aktivitet, nærmiljø, friluftsliv, kulturbygg og kulturminne. Innspel og tiltak er innarbeid i planrulleringa, jf saksutgreiing, kategoriprioriteringar og siste vedlegget i saka. 2. Vestnes kommunestyre ser positivt på eit framhaldande temaplanengasjement og viser til at eventuell kommunal (med)finansiering av tiltaksdelar, vil gå fram av årsbudsjettvedtak. 3. Kommunestyret ser positivt på lokalt samarbeid og framhaldande fokus på skilting og merking av turstiar og turløyper der ein også kan inkludere gang- og sykkelvegar i nærmiljøa. Vestnes kommunestyre vil framhaldande, ivareta sin del av prosjektoppfølgingane gjennom tiltaksansvar der kommunen og det offentlege er forvaltar, og gjennom forskottering av statstilskot der private/frivillige er initiativtakar og søkjar. 4. Ved førre planrullering slutta Vestnes kommunestyre seg til eit ønskje om å sikre effektiv anleggsdrift innan idrett og friluftsliv, gjennom auka bruk av partnarskapsavtalar mellom det offentlege og private/frivillige. I den samanheng vart det vist til partnarskapsavtalar mellom kommunen og FRBK om kunstgrasbana i Fiksdal, mellom kommunen og TIL om kunstgrasbana ved Tomrefjord Idrettsbygg, og mellom kommunen og Øverås IL om grusbana på Øverås. Med bakgrunn i dette og med bakgrunn i planinnspel frå Vestnes Varfjell IL, (og det pågåande planarbeidet for ny ungdomsskuletomt), ba kommunestyret om at kommuneleiinga og grunnforhandlingsutvalet gjennomfører ein snarleg dialog med idrettslaget. Målet er ein framhaldande partnarskapsavtale mellom kommunen og idrettslaget om Vestnes Idrettspark, samt bordtennishallen og grusbana ved Vestneshallen, gjeldande frå medio Vestnes kommunestyre viser til pkt.4 ovanfor og til innspelet frå VVIL no for 2017, med ønskje om eit spleiselag og eigarskap til delar av den nye 7-er kunstgrasbana til ein kommunekostnad på kr.1 mill. Kommunestyret vil kome attende til den konkrete saka ved behandlinga av investeringsbudsjettet for Side71

72 Vestnes kommunestyre tek til vitande at oppfølgingsarbeidet med ein lokal kulturminneplan er i godt gjenge og at planarbeidet vil kome til politisk behandling i SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Statlege retningsliner for spelemiddelordninga innan idrett, friluftsliv, nærmiljøanlegg og kulturbygg, samt statstilskotsordninga for sikring av friluftslivareal og viktige kulturminne, er hovudgrunnane til at kommunen gjennomfører denne årlege temaplanrulleringa. Ein mindre kulturminnedel følgjer rulleringa også i 2017, men ein eigen, lokal kulturminneplan er no under arbeid. Gjennom vedtakspunkta klårgjer kommunestyret viktige styringssignal for komande år, samstundes som kommunestyret gjer godkjennings- og prioriteringsvedtak i høve til søknadsverdige anlegg og prosjekt. Vurdering: Statlege spelemiddelretningsliner og forvaltningsplan for statlege sikra område i kommunen kan lesast på kommunen sine nettsider. Det er eit plankrav å vere med i kommunestyregodkjend temaplan, for å vere søknadsverdig i spelemiddelordninga. Kommunestyrevedtak om prioritering i kategoriane får berre konsekvens dersom det er fleire, søknadsferdige prosjekt i same kategori komande år. Kommunestyret har slutta opp om ein slik årleg temaplan med stor vekt på aktuell, årleg dialog med både bygdelag og organisasjonsliv. Temaplanen sin handlingsdel blir framstilt enkel, sjølv om politiske prioriteringstema også ligg i botn. Desse kan omtalast vidare og djupare i kommuneplanen sin samfunnsdel og arealdel. Temaplanen vart sist rullert i desember 2016 og kan lesast på kommunenettsida: TIDLIGARE PLANINNSPEL OG PLANTILTAK Planrulleringa er kunngjort i lokalavisene og på kommunenettsida. Tilskotssøknadar der kommunen sjølv er anleggseigar eller der private ønskjer kommunal medfinansiering, krev politisk behandling og årsbudsjettvedtak. Dersom det ikkje er endringar, er det eit hovudprinsipp, at tidligare prosjekt beheld sin plass og status i temaplanen. Spelemiddelordninga overstyrer likevel at ei førehandsgodkjenning som ikkje er oppstarta, må fornyast etter to år. Nyinnkomne eller endra prosjekt går fram av konkrete vedlegg som følgjer rulleringa. Ikkje alle prosjekt etterspør kommunemedfinansiering. Tidligare vedtekne tiltak som turvegar knytt til Steinkvelvbruene i Skorgen samt turvegar langs Tressa frå Rypdal til Øvstedal blir no oppfølgd med tidligare prioritet i temaplanen. NYE INNSPEL I ÅR I tråd med vedlegg 1, godkjende Vestnes kommunestyre i sak 28/2017, prolongering av tidligare avtale med VVIL om spleiselag og eigarskap til kunstgrasdekke, flomlys og gjerde ved Vestnes Idrettspark, gjeldande frå april 2017 til april Vestnes kommunestyre godkjende samstundes det framlagte kostnadsoverslaget og finansieringsplanen for rehabiliteringa med eit lånebehov på kr Og godkjende at kommunen søkjer medfinansiering frå spelemidlane slik at sluttkostnaden for rehabiliteringa blir kr Side72

73 I vedlegg 2 er ei ny maskingarasje (7,6mx6,5m) i Vestnes Idrettspark førehandsgodkjend på ei tidligare nærmiljøaktivitetsflate. Samstundes med at ei ny 7 er kunstgrasbane (36mx56m) med lysanlegg vart førehandsgodkjend på den same nærmiljøaktivitetsflata. Begge anleggsdelane vart førehandsgodkjend i spelemiddelordninga den Vedlegg 3 gjeld prioritering av spelemiddelsøknad for 2018, for eit nytt nærmiljøanlegg ved Vike Friskule. Vedlegg 4 gjeld prioritering av spelemiddelsøknad for 2018 frå Tomrefjord IL, til 1200m med turløyper på Tomrefjellet. Vedlegg 5 viser førehandsgodkjenning og gjeld prioritering av spelemiddelsøknad for 2018 frå Vestnes kommune, for føreståande rehabilitering av Tomrefjord Idrettsbygg. Vedlegg 6 gjeld eit temaplaninnspel frå VVIL, om kommunen er interessert i år overta lysløyperettar i området Remmemsråket Kollen. Eit område der VVIL tidligare i tillegg, har sagt opp festerettane til tidligare grusfotballbane. (Remmemsråket.) Adm.sjefen har gjort undersøkingar internt og tilrår ikkje overtaking av desse (betalte) festerettane frå OVF. Vedlegg 7 gjeld eit temaplaninnspel frå VVIL med ønskje om partnarskap/eigarskap rundt den nye 7-er kunstgrasbana i Vestnes Idrettspark. Ifølgje temaplaninnspelet, (sjå vedlegg 2), er totalkostnaden for 7-er kunstgrasbana åleine, no passert over 2 million kroner. VVIL ønskjer i temaplaninnspelet eit 50% spleiselag/eigarskap med kommunen. Der kommunen blir eigar av sjølve kunstgrasdekket og noko grunnlagsinvestering/ny gangveg. Saka gjeld då ei investering på 1 million kroner for Vestnes kommune sitt medeigarskap. VVIL viser til at Vestnes kommune er 100% eigar av dei to andre 7-er kunstgrasbanene i kommunen. (I Fiksdal og i Tomrefjord.) Og vidare at kostnaden med flytting av gangveg og støttemur i prosjektet, ikkje får spelemiddeltilskot som kostnadsdel i idrettsanlegget. Eit medeigarskap i prosjektet på 1 million kroner, kan synest rimeleg å vente frå VVIL si side. For at kommunen sikrar skular/barnehagar adgang på dagtid, også for denne anleggsdelen. For kommunestyret blir dette ei politisk vurderingssak. Om ein som omsøkt, skal gå inn på eigarsida, knytt til dagtid for skular og barnehagar. Til dømes tilsvarande 12/24 delar av døgnet. Det kan ev. intensjonsavtalast på same måte som avtalen i vedlegg 1. Og eventuelt vedtakast og synleggjerast på investeringsbudsjettet for 2018 med tilsvarande beløp. KONKLUSJON Tiltak og aktuelle søknader i rullert temaplan for 2017, går fram av det siste vedlegget i saka. Vestnes kommunestyre kan då godkjenne 2017-rulleringa av kommunen sin temaplan for idrett, fysisk aktivitet, nærmiljø, friluftsliv, kulturbygg og kulturminne. Dei einskilde innspela og tiltaka er innarbeid i planrulleringa i den same rekkefølgja dei er innkomne/førehandsgodkjend. Jamfør saksutgreiing og kategoriprioriteringar i det siste vedlegget i saka. Vestnes kommunestyre kan slutte seg til eit positivt, framhaldande temaplanengasjement og vise til at eventuell kommunal (med)finansiering av tiltaksdelar vil gå fram av årsbudsjettvedtak. Søknadsprioriteringar etter behandlinga i Vestnes Idrettsråd, blir lagt fram til kst-møtet. Særutskrift til: Vedlegg: 1 Partnarskapsavtale for Vestnes Idrettspark Førehandsgodkjenning av ny 7-er kunstgrasbane i Vestnes Idrettspark Side73

74 3 Vike Friskule. Førehandsgodkjenning av nærmiljøanlegg 4 TIL- Førehandsgodkjenning av 1200m turløyper på Tomrefjellet 5 KUD-Førehandsgodkjenning av Tomrefjord Idrettsbygg-rehabilitering 6 VVIL - Temaplaninnspel om lysløype i Kollen 7 VVIL - Temaplaninnspel om partnarskap for ny 7-er kunstgrasbane 8 Rullert kommunetemaplan - Idrett og friluftsliv 2017 Side74

75 Side75

76 VESTNES KOMMUNE Sentraladministrasjonen Vestnes Varfjell IL Postboks VESTNES Dato Dykkar ref. Vår ref. Saksnr. Saksbehandlar / Tlf søknad 6535/ /1878 Odd Jarle Talberg og Idrettsfagleg førehandsgodkjenning i spelemiddelordninga. Ny fotballbane 36m x 56m med kunstgrasdekke samt nytt idrettshus/maskingarasje 7,6m x 6,5m Vestnes kommune viser til søknad med vedlegg, mottatt og seinare. Vestnes kommune vart tidleg varsla og ein har såleis hatt dialog om søknaden tidligare. Det idrettsfaglege behovet for den nye maskingarasjen og den omsøkte omgjeringa av grusbaneløkka/isbaneløkka til minifotball med kunstgrasdekke, er dokumentert i søknad med vedlegg. (Anl.nr: ) og (fasiliteten på anl.nr ) og blir med dette idrettsfagleg førehandsgodkjend i spelemiddelordninga. Aktivitetsflata der den nye fotballbana med kunstgrasdekke kjem, var ein fasilitet / eit nærmiljøanlegg som mottok kr i spelemiddeltilskot i Det førearbeidet gjer at grunnarbeidet for den nye minifotballbana blir noko mindre no i Likevel må arealet utvidast og en gangvegdel omleggast, for å få til ei aktivitetsflate på 36m x 56 m inkludert sikkerheitssoner. Ein del grunnarbeidkostnad blir det såleis. Tiltaket er formelt med Vestnes kommune sin anleggsplan. Administrasjonssjefen gjer vedtak i saka i tråd med gjeldande retningsliner for slike saker og i tråd med delegert mynde. VEDTAK: 1. Søknaden om idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning i spelemiddelordninga er gjennomgått og kvalitetssikra av Vestnes kommune. Anleggsnummera er og Ein viser i vedtaket til gjeldande retningsliner om både anbodsinnhenting og funksjonskrav. Mellom anna at det ikkje kan utbetalast spelemidlar utan godkjend felttest. Ein føreset også at lysanlegget vil stette krava til idrettsbelysning. 2. Vestnes kommune førehandsgodkjenner den idrettsfunksjonelle søknaden/planen (vedlagt) med føresetnadane i pkt. 1. Førehandsgodkjennninga vil gjelde for ein maskingarasje på 7,6m x 6,5 m med eit kostnadsoverslag på kr og ei minifotballbane med kunstgrasdekke på 36m x 56m til ein kostnad på kr Sum kr Førehandsgodkjenninga bygger på at retningslinestyrte krav om opplysningar og fakta, er tilfredsstillande dokumentert og svara på gjennom søknadsbrev og vedlegg. Tiltaka er medteke i Vestnes kommune sin anleggsplan for spelemiddelsøknader. Med helsing Tone Roaldsnes administrasjonssjef Odd Jarle Talberg seniorrådgivar Postadresse: Telefon: Telefaks: Org.nr. Rådhuset Vestnes E-post:postmottak@vestnes.kommune.no Side76

77 Vedlegg: 1 Søknad om førehandsgodkjenning i spelemiddelordninga for rehabilitering/utskifting av kunstgras i Vestnes Idrettspark 2 Vedlegg til søknad 3 VVIL Garasje ver 2 4 VVIL Grunnriss Garasje 5 Plassering Garasje Flomlystillegg - Kostnadsoverslag Kunstgrasdekketilbud. Saltex kunstgrasdekke 36m x 56m Journalpostnr: 6535/2017 Vestnes kommune Side 2 av 2 Side77

78 VESTNES KOMMUNE Sentraladministrasjonen Vike friskule SA v/ styreleiar Einar Skjegstad 6392 Vikebukt Dato Dykkar ref. Vår ref. Saksnr. Saksbehandlar / Tlf Søknad 6653/ /1878 Odd Jarle Talberg Anl.nr Førehandsgodkjenning av nærmiljøanlegg i spelemiddelordninga - Vike Friskule SA Vestnes kommune viser til mottatt søknad med vedlegg, datert Nærmiljøanleggsbehovet og det aktuelle aktivitetsbehovet er godt dokumentert i søknaden. Anlegget vi bli i dagleg bruk av barn og ungdom også utanom skuletid og samstundes er anlegget flombelyst. Søknaden med vedlegg var drøfta i forkant og stettar krava for idrettsfagleg førehandsgodkjend i spelemiddelordninga. Jamfør kart, situasjonsplan og spesifikasjonar frå kompetent leverandør. Jamfør også vedlagte kostnadsoverslag, finansieringsplan og plan for framtidig drift. Administrasjonssjefen gjer vedtak i saka i tråd med gjeldande retningsliner for slike saker og i tråd med delegert mynde. VEDTAK: 1. Søknaden om idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning i spelemiddelordninga er gjennomgått og kvalitetssikra av Vestnes kommune. Jamfør kart, situasjonsplan og spesifikasjonar for ny aktivitetsflate. Anleggsnummer «Nærmiljøanleggsområde Vike Friskule.» 2. Vestnes kommune førehandsgodkjenner den idrettsfunksjonelle planen med tanke på tilskotssøknad i spelemiddelordninga i samband med aktivitetsflata (ca. 12m x 12m). Førehandsgodkjenninga bygger på at retningslinestyrte opplysningar og fakta, er tilfredsstillande dokumentert. Førehandsgodkjenninga gjeld eit kostnadsoverslag på kr mva. Med helsing Tone Roaldsnes administrasjonssjef Odd Jarle Talberg seniorrådgivar Vedlegg: 1 Søknad om forhåndsgodkjenning av nærmiljøanlegg - Vike Friskule 2 Vedtekter - Vike Friskule SA Postadresse: Telefon: Telefaks: Org.nr. Rådhuset Vestnes E-post:postmottak@vestnes.kommune.no Side78

79 VESTNES KOMMUNE Sentraladministrasjonen Tomrefjord IL Skigruppa v/ JonHølmo 6393 TOMREFJORD Dato Dykkar ref. Vår ref. Saksnr. Saksbehandlar / Tlf Søknad 8891/ /1878 Odd Jarle Talberg Anl.nr: Idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning av 1200m turløyper på Tomrefjellet Vestnes kommune viser til tidligare varsling og motteken søknad med vedlegg, datert Kommunen er varsla og har såleis hatt dialog om søknaden tidligare. Det idrettsfaglege behovet og grunnlaget for dei to turløypene både sommar og vinter, er dokumentert i søknaden. Dei to turløypene har fått anleggsenhetsnummer ( ) Turløypene og utførelsen er beskrivne i søknaden og blir med dette idrettsfunksjonelt førehandsgodkjend i spelemiddelordninga. VEDTAK: Søknaden om idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning i spelemiddelordninga er gjennomgått, kvalitetssikra blir innvilga av Vestnes kommune. Anleggsnummer er Vestnes kommune førehandsgodkjenner prosjektplanen gjeldande for dei beskrivne turløypene som skal utførast i 4 meters breidde. Ei turløype blir på 600m og ei turløype blir på 1 km der 400m er felles for dei to. Totalt 1200 m med turløyper. Inkluderer er også ei trebru/klopp på 10 meters lengde og 6 meters breidde. Turløypene skal brukast til turgåing, jogging og sykling i sommarsesongen og som skiløyper om vinteren. Førehandsgodkjenninga bygger på eit vedlagt tilbod frå entrepenør. Samla kostnadsoverslag er rekna til kr , inkludert arbeid og materialar til trebrua. Prosjektet blir med dette vedtaket også innlemma i Vestnes kommune sin anleggsplan for spelemiddelsøknader. Med helsing Tone Roaldsnes administrasjonssjef Odd Jarle Talberg seniorrådgivar Vedlegg: 1 Søknad om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av nærmiljøanlegg - Tomrefjellet Postadresse: Telefon: Telefaks: Org.nr. Rådhuset Vestnes E-post:postmottak@vestnes.kommune.no Side79

80 Vestnes kommune Kommunehuset 6390 VESTNES Dykkar ref 8111/2017 Vår ref 17/2634 Dato 4. september 2017 Rehabiliering av Tomrefjord idrettbygg - Vestnes kommune - idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning Kulturdepartementet har motteke brev datert 31. mai 2017, med søknad om idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning av planane for rehabilitering av Tomrefjord idrettsbygg, Vestnes kommune. Departementet har vurdert planane og godkjenner desse med merknader: Det blir føresett at anlegget er gjort tilgjengeleg for brukarar med nedsett funksjonsevne og at garderobe, dusjrom og HCWC er utforma og utstyrt i samhøve med rettleiar for universell utforming av idretts- og nærmiljøanlegg (V-0511, 2012). Det kan søkjast om tilskot på 1/3 av kostnadene inntil: 4,65 mill. kroner til rehabilitering av idrettshall med aktivitetsflate 20x25 m, med 3 garderobar og min. 50 m2 lager for idrettsmateriell. 1,2 mill. kroner for aktivitetssal, >250 m2 0,5 mill. kroner for styrketreningsrom, >100 m2. 17,0 mill. kroner til symjebasseng 25x12,5 m, med 1 sett garderobar. 0,7 mill. kroner for sikkerhets-/overvakingsutstyr for symjehall. 0,5 mill. kroner for sosialt rom. Eit sett med planar følgjer i retur, påført departementet sitt elektroniske godkjenningsstempel. Skulle planane for anlegget bli endra, må nye oppdaterte planar for anlegget sendast til departementet for fornya idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning. Idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning gjeld for 2 år. Det kan søkast om forlenging. Postadresse Postboks 8030 Dep 0030 Oslo postmottak@kud.dep.no Kontoradresse Grubbegata 1 Telefon* Org no Avdeling Avdeling for sivilsamfunn og idrett Saksbehandlar Frode Langø Side80

81 Idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning må liggje føre byggjearbeidet blir starta og gjev ikkje garanti for tilskot frå spelemidlane. Med helsing Ole Fredriksen (e.f.) avdelingsdirektør Frode Langø seniorrådgjevar Dokumentet er signert elektronisk og har derfor ikkje handskrive signaturar Kopi Møre og Romsdal fylkeskommune Side 2 Side81

82 Vestnes Kommune Rådhuset 6390 Vestnes Temaplanrullering 2017 Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv, kulturbygg og kulturminne Vestnes Varfjell IL har i mange år bygsla lysløypetraseen i Kollen. Vi har og over tid brukt ein del midlar (60.000) til utbetring av området, sist i I etterkant av utbetringa i 2015 har det vore tømmerhogst i området og entreprenørane som har tatt ut tømmer har igjen ikkje utbetra vegen/traseen etter seg. Det same skjedde i Over tid ser vi at anlegget også vert lite brukt til aktivitetar i regi av Vestnes Varfjell IL. Lysløype anlegget har vore nedkopla sidan 2007 fordi det ikkje tilfredsstiller krava til slike anlegg. Vestnes Varfjell IL sitt styre har vedteke at ein ikkje lenger ynskjer å bygsle området eller bruke midlar til opparbeiding, men heller nytte midlane i andre deler av drifta. Ein ser at ein over tid brukar midlar i eit område som ikkje gjev effekt for betre bruk. Før ein seier opp avtalen med grunneigar ynskjer VVIL innspel på om andre kan ta over avtalen for om mogeleg å sikre området for framtidig bruk til m.a. aktivitetar for skule-barnehage og liknande. Vennleg helsing Vestnes Varfjell IL Joar Kirkeslett Joar Kirkeslett Leiar Vestnes Varfjell IL Postboks VESTNES Org.nr Side82

83 Vestnes Kommune Rådhuset 6390 Vestnes Temaplanrullering 2017 Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv, kulturbygg og kulturminne Vestnes Varfjell IL har over tid utvikla Vestnes idrettspark, no med to kunstgrasfotballbaner, tennisbane/ballbinge, grasbane (HH bana), sandvolleyballbaner og idrettshus/lager/klubbhus. I tillegg eiger VVIL bordtennisfløya i Vestneshallen og grusbana bak Vestneshallen, som avtalt erstatning for tidlegare grusbana på Hellandråket. Med verking frå 1. januar 2005, signerte VVIL og Vestnes kommune ein 10 ås avtale om kunstgrasdekke, flomlys og gjerde ved Idrettsparken. I mai 2017 vart Kunstgrasbana 104x62 m rehabilitert og ein ny avtale vart underteikna. Ein slik avtale er ei god løysing for alle brukarar av anlegga. Det gjer og at skule, barnehage og andre instansar kan nytte anlegget kostnadsfritt. Som ein følgje av stort press (for liten kapasitet) og høg bruk elles har Vestnes Varfjell IL bygd ei ny 7 er bane (50x30) syd for den eksisterande bana. I tillegg har ein og lagt om gangvegen for å få plass til den nye speleflata. Ein har og utvida parkeringsarealet ved klubbhuset og lagt asfalt på areal mellom dei to speleflatene (nødvendig for å bevare kunstgrasdekke lengre). I opparbeidinga av den nye speleflata (tidlegare grunnarbeid for kunstisbane), måtte ein utbetre grunnforholda, ein kostnad som vart vesentleg meir enn berekna utifrå opplysningar om arbeid gjort i Ein har no også starta planarbeidet med ny ungdomsskule og VVIL vil då miste areal (grusbana). Utbetringa av Vestnes Idrettspark i 2017 er eit økonomisk løft for ein organisasjon som VVIL. I tillegg vart prosjektet vesentleg dyrare enn først berekna, m.a. på grunn av uforutsette grunnforhold under flytting av gangveg og støttemur. Ein har no fått på plass eit anlegg som kan utviklast vidare til idrettsføremål. Vestnes Varfjell IL Postboks VESTNES Org.nr Side83

84 Oppsummert i dette planinnspelet, ønskjer Vestnes Varfjell IL å kome i dialog med Vestnes Kommune om framtidig utvikling og bruk av områda i og ved anlegget «Vestnes Idrettspark». Det kan leggast til at kunstgrasbanene for 7 er fotball i både Tomrefjord og Fiksdal, er heileigd av Vestnes kommune, men med formelle partnarskaps-/ driftsavtalar med Tomrefjord IL og FRBK. Difor ønskjer no VVIL også ein konkret dialog med Vestnes kommune om det samla, økonomiske spleiselaget rundt Vestnes Idrettspark. Tilhøva rundt den tidlegare Hellenadheimbana (gras) og Vestnes Stadion (kunstgras) er allereie på plass. Men det siste nyanlegget som skal brukast felles, er ikkje avklara. Og kan kanskje enklast partnarskapsavtalast ved at VVIL held fram med driftsansvaret, men at Vestnes kommune også engasjerer seg økonomisk i prosjektet med 7 er bane og flytting av gangveg og støttemur. Prosjektkostnaden er førebels kostnadsrekna til kr. 2,0 mill. Vestnes Varfjell IL vonar at ein partanarskapsavtale kan medføre at Vestnes kommune i alle fall kan bidra med 50% av denne kostanden. Vennleg helsing Vestnes Varfjell IL Joar Kirkeslett/ Joar Kirkeslett Leiar Vestnes Varfjell IL Postboks VESTNES Org.nr Side84

85 Kulturtemaplan tiltaksrullering TEMAPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET, FRILUFTSLIV, KULTURBYGG OG KULTURMINNE TILTAKSRULLERING 2017 Fysisk aktivitet og tilgang på kulturopplevingar, er nødvendig for at innbyggarane i kommunen skal trivast og for at barn og unge skal utvikle seg positivt. Sosialt samvær, kulturopplevingar og fysisk aktivitet verkar også positivt på eit naturleg alderdomsforfall, og på den mentale helsa til oss alle. Samstundes ser vi tendensar til ein meir stillesittande kvardag, slik at fleire aldersgrupper blir mindre fysisk aktive enn før. Denne kunnskapen bør føre til eit aktivt engasjement også frå kommunen si side, med tanke på å få folk i alle aldrar til å oppleve kultur og drive med idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Denne utfordringa tek Vestnes kommune på alvor, m.a. gjennom dette kulturpolitiske temaplanarbeidet. Side85

86 Kulturtemaplan tiltaksrullering Innhaldsliste TILTAKSRULLERING ORDINÆRE ANLEGG - IDRETTSANLEGG (1/3 DELS TILSKOT)... 3 NÆRMILJØANLEGG (50% TILSKOT)... 4 FRILUFTSLIV OMRÅDESIKRING OG TILRETTELEGGING... 4 KULTURBYGG. PRIORITERT TILTAKSPLAN... 4 KULTURMINNEPLAN. PRIORITERT TILTAKSPLAN... 4 Side86

87 Kulturtemaplan tiltaksrullering HANDLINGSDEL VED RULLERINGA I 2017 MATRISEOPPSETT PRIORITERTE TILTAK MED RELEVANS FOR SPELEMIDDELORDNINGA OG ANDRE STATSTILSKOTSORDNINGAR. Denne Temaplanen blir tiltaksrullert og godkjend av kommunestyret kvart år. Ein kulturminnedel følgjer planrulleringa også i 2017, men ny kulturminneplan er no under arbeid. Temaplanrulleringa vil samspele med kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Nye prosjekt ved rulleringa er merka ( ny ) i matriseoppsettet. Der også tidligare tiltak er vist. Etter at prosjekta er gjennomført og har mottatt tilskot, fell dei ut av matriseoppsettet. Prosjekt og tiltak blir ført opp i den rekkjefølgje dei kjem inn. Den hovudregelen blir justert for tiltak som har dokumentert finansiering. Desse går framom prosjekt og tiltak som ikkje har finansieringa i orden. NB! Ei førehandsgodkjenning i spelemiddelordninga gjeld kun i 2 år og må deretter fornyast. Prioriteringsrekkefølgje gjeld kun for søknader som skal sendast det komande året. (2018) Andre prosjekt som er i emning, kan såleis settast opp i uprioritert rekkefølgje merka («u»). Prioriteringa bygger på siste gjeldande kommunestyrevedtak og innkomne innspel. Framlagt årsrullering innan kategori ordinære idrettsanlegg = tilråding frå Vestnes Idrettsråd. Plantiltak SKAL justerast i tråd med årsbudsjettvedtak i kommunestyret. (*) = ferdigbygde anlegg. ORDINÆRE ANLEGG - IDRETTSANLEGG (1/3 dels tilskot) Anl.nr Nr Namn tiltak - vurderingar Kostnad / Kostn.overslag (*) Fiksdal oppvekstsenter. Kunstgrasbane med flomlys på tidligare grusplass/skuleplass/skuleområde. Førehandsgodkjend, finansiert og bygd. Omsøkte spelemidlar for Tildelt Aktuell spelemiddelsøknad for 2018 Ferdig (*) Tomrefjellet Tomrefjord IL. Utviding av maskingarasje. Førehandsgodkjendt Rehabilitering av Tomrefjord Idrettsbygg. KUD Kst-finansieringsvedtak i 2017 (Kr ) Førehandsgodkjend Rehabilitering av kunstgrasdekke og flomlys i Vestnes Idrettspark. Stor fotballbane (105x65) med flomlys. Førehandsgodkjend Ny maskingarasje (7,6mx6,5m) i Vestnes Idrettspark På tidligare nærmiljøaktivitetsflate. Førehandsgodkjend i spm.ordninga Ny 7 er kunstgrasbane (36mx56m) m/ lysanlegg i Vestnes Idrettspark. På tidligare nærmiljøaktivitetsflate. Førehandsgodkjend i spm.ordninga Ifølgje temaplaninnspel i saka (vedlagt), er totalkostnaden no venta å kome opp i vel 2 million kroner. VVIL søkjer om (minst) 50% spleiselag med kommunen. Mellom anna av di Vestnes kommune er 100% eigar av dei to andre kunstgras 7-er banene i kommunen. Og vidare at kostnaden med flytting av gangveg og støttemur i prosjektet ikkje vil få spelemiddeltilskot som kostnadsdel i idrettsanlegget. For kommunen vil det vere ei politisk vurdering som avgjer om ein vil gå inn på eigarsida (knytt til dagtid for skular og barnehagar) - til dømes tilsvarande 12/24 delar av døgnet. Det må i så fall avtalefestast og synleggjerast på investeringsbudsjettet for Nye rundløyper/turløyper på Tomrefjellet. (1200m) U Tildelt Ferdig Ja nei Inntil:1/3 del tilskot Venta 14,5 mill nei Ja Nei Ja Nei Ja. VVIL ber om finansieringsspleiselag med kommunen. Førehandsgodkjend i spm.ordninga Nei Ja Klubbhusrehabilitering / nytt klubbhusbygg Vestnes Idrettspark. Vidare plansak. Plansak Nei Nei U U U U Vestnes Hundeklubb arbeider med plan om ein treningshall/visningshall på ca. 25x25m, på grasbaneområdet dei leiger med Furland IL Plansak Plansak Fiksdal IL. Turveg og rundløype m.a. med trebru over Plansak som eventuelt må søkjast fornya Fiksdalselva. Vestnes Skytterlag skytebaner / areal Plansak som eventuelt må søkjast fornya NMK Vestnes arbeider med planar for eit motorsportsenter i kommunen (Øveråslia.) Lansert i 2008/2009. Relansert i Plansak som eventuelt må søkjast fornya Side87

88 Kulturtemaplan tiltaksrullering NÆRMILJØANLEGG (50% tilskot) Anl.nr Nr Namn tiltak - vurderingar Kostnad Omsøkt Aktuell spelemiddelsøknad for 2018 for Ny aktivitetsflate (12mx12m). Nærmiljøanlegg ved Vike Friskule. Førehandsgodkjend i spm.ordninga Nei Ja U FAU ved Helland skule arbeider med tiltak /sykkelbane / /frisbee nei bane / uteområde FRILUFTSLIV OMRÅDESIKRING OG TILRETTELEGGING I tillegg til spelemiddelordninga for friluftsliv som gir 50% tilskot, (sjå kategori ordinære anlegg), gjeld denne kategorien også tilskotsordninga/samspelsordninga som Miljøverndepartementet og Miljødirektoratat (MD) forvaltar. Ordninga gir inntil 100% statleg finansiering til sikring/kjøp - ved høg regional verdi og bruk Og inntil 50% statleg medfinansiering til sikring/kjøp - ved høg lokal verdi og bruk. Anl.nr Nr Namn tiltak - vurderingar Kostnad/ finansiering Turvegar og parkeringsplassar 1 (*) Parkeringsplassar og turvegar/rundløype i Skorgen. Kjelbotnbakkan med dei to steinkvelvbruene. Tilsegn om statleg sikring frå MDIR i 2016, men med ønskje om å søkje spelemidlar for sjølve turvegopparbeidinga. Parsell frå Øvstedal til Rypdal med parkeringsplassar. Tilhøyrer turvegsystem langs Tressa. Servituttavtalar med grunneigarane er tinglyst. Opparbeidings avtale med grunneigarlaga er signert. Gjennomføringsfrist er sett til Kommunen forskotterer tilsegnsbeløpet søknad U inkludert opparbeiding av parkeringsplassar. MDIR ga tilsegn om statleg sikring i 2016, (som for Skorgen). Vikfjøra - Bårdsnesosen Tomra. Areal og turvegsikring Turveg, Tursti, Parkering U Friluftsliv - Fiksdal IL. Turveg og rundløype med ein parkeringsplass og trebru over Fiksdalselva. Aktuelt å arbeide vidare eventuelt med delar av prosjektet. Turvegar og parkeringsplassar Turvegopparbeiding Statleg sikring gjennom tinglysing Omsøkt for 2017 Statleg tilsegn frå MDIR til sikring av turveg og parkering kr Med krav om å søkje spelemidlar til opparbeidinga. Nei Mottatt statleg tilsegn frå MDIR kr (Sikring og opparbeiding) Aktuell spm. søknad for 2018 Ja Søknad om spelemidlar til turvegopparbeidinga Nei Vestnes kommune forskotterer tilsegnsbeløpet. Gjennomføring innan Statleg sikringssøknad (som Skorgen) frå På grunn av grunneigarmotstand må prosjektet gå ut eller endrast. Behov for vidare utgreiing /fornying KULTURBYGG. PRIORITERT TILTAKSPLAN Anl.nr Nr Namn tiltak Kostnad Omsøkt for 2017 Aktuell søknad For 2018 * Innvendig rehabilitering av Bygdaheim i Fiksdal Fekk slutttilskot Ferdig i 2018 U Utgreiingar om nytt kulturhus/nytt folkebiblioteklokale i kommunesenteret Igangsett Vidare plansak KULTURMINNEPLAN. PRIORITERT TILTAKSPLAN Anl.nr Nr Namn tiltak Kostnad Omsøkt Plangrunnlag Frå tidligare 1 * UTARBEIDING AV LOKAL KULTURMINNEPLAN SOM BYGGER VIDARE PÅ DEN REGIONALE KULTURMINNEPLANEN. Museumstilskot. Regionalt og lokalt. Tilskot til Vestnes Sogelag. Tilskot til krigsminne på Rekdal. Tilskot til Tresfjord IL for Holsbrua og tilhøyrande tursti. Tilskot og eigen finansiering 2017 Utarbeiding av lokal kulturminneplan Årleg tilskot Plansak/budsjettsak Kjem til politisk behandling i 2018 Ja Ja Øyremerka tilskot ****Idrettsfagleg behandla av Vestnes Idrettsråd den.2017**** *******Godkjent.2017 av Vestnes kommunestyre sak../2017**** Side88

89 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: C56 Arkivsaksnr.: 2015/1427 Saksbehandlar: Odd Jarle Talberg Dato: Romsdalsmuseet. Søknad om auka driftstilskot frå 2018 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2017 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling 1. Vestnes kommunestyre kan ikkje imøtekome søknaden frå Romsdalsmusèet fullt ut. Dette er grunna i at Vestnes kommunestyre kvart år løyver øyremerka driftstilskot til to regionmuseum. 2. Vestnes kommunestyre vil innvilge ca halvparten av det omsøkte driftstilskotet pr. innbyggar. Utfrå folketalet i Vestnes vil årleg tilskot etter dette utgjere kr for 2018 og vidare. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Som følgje av aktivitetsauke og nytt publikums- og magasinbygg, søkjer Romsdalsmuseet om at romsdalskommunane må auke sitt driftstilskot frå 2018 og vidare. Tilskotsforslaget til kommunane er kr.45 pr. innbyggar. Jamfør vedlagte søknadsskriv av Vurdering: Vestnes kommune betalar idag ca. kr. 7 pr. innbyggar som årleg driftstilskot til Romsdalsmuseet. Det er heimla i kommunestyrevedteken samarbeidsavtale frå (Sak 107/09) Jamfør kommunestyresak 7/2010 med slik presisering i sak om dei to regionmusea: Kommunestyret sitt endelege vedtak: Presisering av kommunestyrevedtak 107/09, pkt 3: 1. Vestnes kommune gjer tilskotsavtale med regionmuseet Romsdalsmuseet, førebels gjeldande for 2010 og 2011, og med ein årleg kostnad på kr Som vertskommune for Landbruksmuseet for Møre og Romsdal, gjer Vestnes kommune tilskotsavtale med regionmuseet Sunnmøre Museum, førebels gjeldande for 2010 og 2011, med ein årleg kostnad på kr ,-. 3. Side89

90 Regionmusea skal ikkje vente at Vestnes kommune kan yte investeringstilskot i perioden. 4. Ved framtidige tilskotsendringar må det takast høgde for at Vestnes kommune er vertskommune i to regionmuseum (Dei årlege tilskotssummane til regionmusea, er seinare indeksregulert.) Landbruksmuseet på Gjermundnes er konsolidert med regionmuseet Sunnmøre Museum. Ei stilling er lokalisert i Vestnes kommune og kommunen betaler driftstilskot til regionmuseet. Tresfjord Museum og Båtbyggarmuseet har ikkje lokalt, plasserte stillingar, men har avtalefesta faglege tenester i konsolidering med Romsdalsmuseet. Vestnes kommune betaler driftstilskot til regionmuseet samt årlege (mindre), driftstilskot til kvart av dei to lokalmusea. NYTT PUBLIKUMS- MAGASINBYGG VED ROMSDALSMUSEET I 2016 Vestnes kommunestyre behandla i (sak 112/2011), eventuell kommuneinvestering i Romsdalsmuseet sitt planlagte publikums- og magasinbygg. Kommunestyret gjorde då slikt vedtak: 1. Vestnes kommunestyre ser behovet for eit nytt publikums- og magasinbygg for romsdalsregionen. 2. Vestnes kommunestyre viser til mottatt finansieringsforslag i saka og vedtek at Vestnes kommune ikkje har høve til å imøtekome søknaden i komande økonomiplanperiode. Vedtaket er grunna i vanskeleg kommuneøkonomi. VESTNES KOMMUNESTYRE MÅ SVARE PÅ SØKNADEN FOR 2018 OG VIDARE I svartilrådinga legg administrasjonssjefen til grunn dei tidligare fleirtalsvedtaka i Vestnes kommunestyre. På den eine sida ser kommunestyret behovet for ekstra ressursinnsats knytt til det nye publikums- og magasinbygget ved Romsdalsmuseet i på den andre sida må det poengterast at det er ein betydeleg forskjell mellom Vestnes kommune og dei «andre romsdalskommunane,» sidan Vestnes kommune betaler øyremerka driftstilskot til to regionmuseum. Administrasjonssjefen finn det naturleg om Vestnes kommunestyre (for sin del) held fast på ei øvre tilskotsgrense som i tidligare avtale, dvs. ein 10% kommuneandel. Det inneber ei «halvering» av den foreslåtte tilskotsauken i saka. Til kr.22,50 pr. innbyggar. Justert for folketal blir det likevel, eit betydeleg årleg driftstilskot på kr for Særutskrift til: Romsdalsmuseet Side90

91 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 060 Arkivsaksnr.: 2017/1473 Saksbehandlar: Tone Roaldsnes Dato: Digitaliseringstrategi for ROR-IKT kommunene Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2017 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling 1. Vestnes kommunestyre godkjenner «Digitaliseringsstrategi for kommunane i ROR IKT » slik han ligg føre som vedlegg til denne saka. 2. Økonomisk ramme for gjennomføring av digitaliseringsstrategien blir innarbeidd i kommunens budsjett og økonomiplan. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Vestnes kommune har i samarbeid med kommunane Molde, Rauma, Aukra og Midsund etablert ROR IKT. ROR IKT skal ivareta deltakarkommunane sine oppgåver knytta til drift, service, forvaltning og utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), samt inngåing og oppfølging av avtalar om kjøp av tenester og varer frå eksterne leverandørar innan dette området. ROR IKT skal gjennom målretta bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi fremme utvikling av tenesteproduksjon, publikumsservice og administrative tenester i deltakarkommunane. Kommunane innan ROR IKT har utifrå dette valt å utarbeide ein felles digitaliseringsstrategi. Strategien har vore behandla og bearbeidd i alle våre felles organ som t.d bestillerutval og dei ulike faggruppene. Styret i ROR IKT har behandla strategien i fleire omgangar. Vedlagt strategi er godkjent av styret i ROR IKT. Side91

92 Nasjonale føringar og styringsdokument: I arbeidet med digitaliseringsstrategien har vi teke utgangspunkt både i kommunane sine eigne behov og i nasjonale krav og føringar. Av dokument i denne samanhengen kan nemnast: 1. KRD gir årleg ut eit digitaliseringsrundskriv. Dette er ei samanstilling av pålegg og tilrådingar om digitalisering i offentlig sektor. Blir revidert årleg for å få med viktige endringar som gjeld eit tema i rask utvikling. 2. Meld. St. 27 ( ) Digital Agenda for Norge. IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Stortingsmeldinga inneheld regjeringa sin overordna politikk for korleis vi kan utnytte IKT til det beste for samfunnet. 3. DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT har ei sentral rolle i arbeidet med å utarbeide felles rammer for dei nasjonale fellesløysingane. Direktoratet forvaltar og utviklar ID-porten, og har ei samordna og overordna tilnærming til informasjonssikkerheit i tråd med Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet. 4. KS kommunane sin felles organisasjon har utgitt ein eigen digitaliseringsstrategi for kommunar og fylkeskommunar for perioden Denne har følgjande visjon: Gode og tilgjengelige digitale tjenester styrker dialogen med innbyggere og næringsliv og gir gode lokalsamfunn. Kommunesektoren er langt på veg nøkkelen dersom Norge skal nå måla for auka digitalisering. KS har fått i oppdrag å koordinere innsatsen og samordne kommunal sektor innan heile digitaliseringsområdet. Det er difor KS har utvikla ein felles digitaliseringsstrategi som kommunar og fylkeskommunr skal ta utgangspunkt i når dei skal lage egne digitaliseringsstrategier. Overordna målområde i planen: I tråd med nasjonale føringar er det lagt opp til følgjande målområde i planen: 1. Tilstrekkelig digital kompetanse blant ansatte og innbyggere 2. Brukerorienterte, digitale løsninger til innbyggere, næringsliv og ansatte 3. Bedre tjenester og mer effektiv ressursbruk 4. Informasjonssikkerhet og personvern skal ivaretas på alle områder Handlingsplan i strategidokumentet: Punkt 9 i planen inneheld konkrete tiltak som skal gjennomførast. Tiltaka er sett opp i prioritert rekkefølge, og det er kokret gjort greie for kven som har ansvar for tiltaket. Vurdering: Vedlagt er Vestnes, Molde, Rauma, Midsund og Aukra sin felles strategi. Denne er utarbeidd i samsvar med nasjonale mål og krav på området. Vi er ikkje nasjonalt langt framme i dette arbeidet, og det vil utan krevje både menneskelege og økonomiske ressursar å oppnå dei krav som er sett opp. Dette må kome til uttrykk i investeringsbudsjetta i åra som kjem. Særutskrift til: ROR IKT v/dagleg leiar Fred Gjørtz Vedlegg: 1 Digitaliseringstrategi for ROR-IKT kommunene Side92

93 DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR KOMMUNENE I ROR-IKT Aukra kommune Midsund kommune Molde kommune Rauma kommune Vestnes kommune Side93

94 Tittel: Digitaliseringsstrategi Versjon: 1.1 Status: Til godkjennelse Godkjent dato: Godkjent av: Styret ROR-IKT Dok. ansvarlig: ROR-IKT INNHOLD 1 INNLEDNING STATUS I DAG PRINSIPPER ANSVAR OG ROLLER Kommunestyrene Styret i ROR-IKT Bestillerutvalget ROR-IKT Interkommunale faggrupper HOVEDMÅL FOR KOMMUNENES DIGITALISERINGSARBEID MÅLSETNINGER MÅLGRUPPER Innbyggere, organisasjoner og næringsliv Ansatte Politikere DIGITALISERINGSSTRATEGI Tilstrekkelig digital kompetanse Brukerorienterte digitale løsninger Bedre tjenester og mer effektiv ressursbruk Informasjonssikkerhet og personvern skal ivaretas på alle områder HANDLINGSPLANER Side94 2

95 Tittel: Digitaliseringsstrategi Versjon: 1.1 Status: Til godkjennelse Godkjent dato: Godkjent av: Styret ROR-IKT Dok. ansvarlig: ROR-IKT 1 INNLEDNING Digitalisering endrer måten kommunal sektor organiserer og leverer tjenester på. Digital transformasjon dreier seg i stor grad om endring og fornyelse av tjenester, prosesser og arbeidsmåter. Denne strategien skal være en overordnet rettesnor for lederne og de ansatte i kommunene i arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre tjenestene vi leverer. Strategien inneholder felles målsetninger for årene , strategier for å nå målene og handlingsplaner for å realisere strategiene. De sistnevnte må revideres og oppdateres årlig. 2 STATUS I DAG Situasjonen i dag er preget av en økende bevisstgjøring og engasjement blant deltakerkommunene i ROR-IKT. Digitalisering er kommet på agendaen og de nødvendige strukturene for å drive utviklingen framover er på plass og i full funksjon. Vi innser at kommunene i ROR-IKT ikke er blant pionerene på dette området, men nå, når vi har det rette fokuset på plass, kan vi gjøre store framskritt på kort tid. Med introduksjonen av de syv interkommunale faggruppene i ROR-IKT samarbeidet, beveger vi oss raskt fra en fortid med fokus på egen kommunes ve og vel, til økende engasjement og involvering på interkommunalt nivå. Det er viktig og nødvendig å søke aktivt samarbeid med hverandre for å oppnå fordeler fra fellesskapet. ROR-IKT er i ferd med å etablere en moderne, framtidssikker grunnmur som digitaliseringen kan bygge på. Vi etablerer i de kommende 12 månedene også nye motorer i dette arbeidet gjennom en ny plattform for saksbehandling og arkivering og en ny innbyggerportal med moderne men velprøvde funksjoner. Med disse navene på plass, kombinert med lederfokus og -vilje, vil en raskere modernisering og digitalisering være oppnåelig. 3 PRINSIPPER Denne digitaliseringsstrategien bygger på noen viktige forutsetninger som legger grunnlaget for alt arbeid med digitalisering av kommunenes tjenester og forvaltning: 1. Digitalisering av medlemskommunenes tjenester er kun mulig og oppnåelig dersom kommunenes systemer og infrastruktur er samkjørte og konsoliderte. 2. Kommunenes arbeidsprosesser, rutiner, prosedyrer, maler og regler bør samkjøres så langt som mulig. 4 ANSVAR OG ROLLER Digitaliseringsstrategien er et overordnet retningsgivende styringsdokument som gjelder for alle tjenesteområder. For å sikre en handlekraftig gjennomføring av strategien, involvering av brukermiljøer og overordnet styring og prioritering, er det viktig med en tydelig fordeling av roller og ansvar i digitaliseringsarbeidet. 4.1 KOMMUNESTYRENE Kommunestyrene er kommunenes høyeste organ og digitaliseringsstrategien skal forankres gjennom kommunestyrevedtak i de enkelte kommunene. De folkevalgte har også ansvar for at digitaliseringsstrategien blir hensyntatt i politiske vedtak i ulike sektorer og fagområder. Side95 3

96 Tittel: Digitaliseringsstrategi Versjon: 1.1 Status: Til godkjennelse Godkjent dato: Godkjent av: Styret ROR-IKT Dok. ansvarlig: ROR-IKT 4.2 STYRET I ROR-IKT Styret i ROR-IKT består av Rådmennene i deltakerkommunene og har beslutningsansvar for disposisjoner som etter ROR-IKT-samarbeidets forhold er av vesentlig art eller av stor betydning. I denne sammenhengen godkjenner styret digitaliseringsstrategien og er ansvarlige for at den blir fulgt opp og gjennomført i sine respektive organisasjoner og i ROR-IKT. Rådmannen som kommunens øverste daglige leder, har ansvaret for informasjonssikkerhet og personvern. Det daglige arbeidet ivaretas av sikkerhetsorganisasjonen bestående av blant annet sikkerhetsansvarlig og personvernrådgiver, i tillegg til ledere i de ulike virksomhetene som daglige databehandlingsansvarlige. 4.3 BESTILLERUTVALGET Bestillerutvalget består av en bestiller fra hver kommune samt en representant fra ROR-IKT. Bestillerutvalget skal kartlegge behov og ønsker for IKT-tjenester, samt kvalitetssikre, samordne og prioritere IKT forslag på tvers av kommunene. Bestillerutvalget skal gi råd til daglig leder ROR-IKT for å sikre helhetlige prioriteringer av digitaliseringsinitiativer. 4.4 ROR-IKT ROR-IKT skal bidra med faglig kompetanse, rådgivning, teknisk tilrettelegging og drift. ROR-IKT har ansvaret for å levere en teknisk infrastruktur som gir grunnlag for videre digitalisering. ROR-IKT har også fagkompetanse innen prosjektledelse av digitaliseringsprosjekter, kompetanse innen anskaffelser av teknologi samt kompetanse innen tjenesteutvikling og innføring av IKT-løsninger. 4.5 INTERKOMMUNALE FAGGRUPPER De interkommunale faggruppene skal legge føringer for digitaliseringen innenfor sitt fagområde. Faggruppene skal gi innspill til Bestillerutvalget vedrørende digitaliseringsinitiativer og skal bidra til utvikling av digitale (innbygger)tjenester for fagområdet. Hver enkelt faggruppe har ansvar for å se, ta i bruk og aktivt bidra i utviklingen av de muligheter som ligger i digitalisering av eget tjenesteområde. 5 HOVEDMÅL FOR KOMMUNENES DIGITALISERINGSARBEID ROR-IKT kommunenes hovedmålsetning innen digitalisering er å bli e-kommuner 1 hvor gode og tilgjengelige digitale tjenester styrker dialogen med innbyggere og næringsliv og gir gode lokalsamfunn. 1 e-kommune kan beskrives som en kommune som tilbyr digitale tjenester til publikum, næringsliv og kommunens ansatte. Kommunikasjon og samarbeid foregår elektronisk, både eksternt og internt, når det er hensiktsmessig for oppgaven. Side96 4

97 Tittel: Digitaliseringsstrategi Versjon: 1.1 Status: Til godkjennelse Godkjent dato: Godkjent av: Styret ROR-IKT Dok. ansvarlig: ROR-IKT 6 MÅLSETNINGER Følgende overordnede målområder og målsetninger er definert for digitaliseringsarbeidet: 1. Tilstrekkelig digital kompetanse blant ansatte og innbyggere a. Kommunenes ledere har tilstrekkelig kompetanse til å forstå sammenhengen mellom tjenesteutvikling og digitalisering b. Kommunenes ansatte har tilstrekkelig kompetanse til å nyttiggjøre de digitale tjenester og IKT-verktøy som er nødvendig for å løse oppgavene c. Kommunene tilrettelegger for veiledning i systemer som kommunen pålegger innbyggerne å bruke 2. Brukerorienterte, digitale løsninger til innbyggere, næringsliv og ansatte a. Kommunene tilbyr effektive digitale løsninger som setter innbyggerne og de ansatte i stand til å løse oppgavene sine b. Tjenestene er digitalisert med utgangspunkt i en grundig forståelse av brukernes behov og oppleves som enkle og nyttige av brukerne c. Kommunene utvikler tjenester som gir alle brukere et digitalt førstevalg d. Digitale løsninger gir en helhetlig brukeropplevelse, følger kravene om universell utforming og kommuniseres i et klart og godt språk e. Innbyggerne slipper å søke om tjenester de automatisk har rett til 3. Bedre tjenester og mer effektiv ressursbruk a. Digitalisering av kommunale tjenester medfører at de ansatte arbeider smartere og at tid brukt på rutineoppgaver overføres til kjerneoppgaver b. Prosesser som ikke krever skjønnsmessige vurderinger automatiseres c. Saksbehandling i kommunene er heldigital d. Digitale løsninger gir på en enkel måte innsikt i prosesser, resultater og prioriteringer e. Stordata 2 brukes til planlegging og styring av tjenester 4. Informasjonssikkerhet og personvern skal ivaretas på alle områder a. Riktig informasjon er tilgjengelig for rett person b. Nye løsninger har innebygd personvern c. Informasjon om sikkerhetshendelser deles med relevante tilsynsmyndigheter d. Kommunene har helhetlig dokumentasjons- og arkivforvaltning 2 Stordata er innsamling av store mengder data fra våre fysiske omgivelser og menneskelig aktivitet som kan sammenstilles og anvendes til ulike formål. Side97 5

98 Tittel: Digitaliseringsstrategi Versjon: 1.1 Status: Til godkjennelse Godkjent dato: Godkjent av: Styret ROR-IKT Dok. ansvarlig: ROR-IKT 7 MÅLGRUPPER Kommunen yter et vidt spekter av tjenester til ulike målgrupper. 7.1 INNBYGGERE, ORGANISASJONER OG NÆRINGSLIV I den digitale hverdagen forventes det at kommunene i større og større grad kan yte tjenester digitalt gjennom selvbetjeningsløsninger. Forventninger til selvbetjeningsløsninger på nett øker i takt med tilbudet fra private og andre offentlige tjenestetilbydere. Innbyggere og næringsliv forventer enkelt å kunne finne relevant informasjon enten de benytter PC, nettbrett eller mobil. Innbyggerne bruker også sosiale media som et verktøy til å holde seg informert om hva som skjer rundt dem, det være seg i idrettslaget, i lokalsamfunnet eller ute i verden. Innbyggere, organisasjoner og næringsliv forventer også å møte kommunen på sosiale media. Kommunene må utnytte mulighetene som ligger i å nå innbygger og næringsliv gjennom ulike media og kanaler. 7.2 ANSATTE For å kunne yte tjenester effektivt til kommunens innbyggere vil det være avgjørende at de ansatte har digitale systemer som sikrer en effektiv og sikker internkommunikasjon, forvaltning, saksbehandling og tjenesteproduksjon Dette krever både god infrastruktur og hensiktsmessig programvare, men også at det tilrettelegges for tilstrekkelig opplæring og gode rutiner og prosesser som sikrer maksimal bruk og utnyttelse av systemene. 7.3 POLITIKERE For å betjene politikerne på best mulig måte er det viktig å ha effektive støttesystemer for kommunikasjon og dokumenthåndtering. Dette handler om å tilrettelegge for gode muligheter for digital kommunikasjon og god dokumentflyt mellom politikerne og mellom kommuneadministrasjonene og politikerne. Side98 6

99 8 DIGITALISERINGSSTRATEGI Dette strategidokumentet adresserer de fire målområdene definert i kapitel 6: Tilstrekkelig digital kompetanse blant ansatte og innbyggere Brukerorienterte digitale løsninger til innbyggere, næringsliv og ansatte Bedre tjenester og mer effektiv ressursbruk Informasjonssikkerhet og personvern skal ivaretas på alle områder 8.1 TILSTREKKELIG DIGITAL KOMPETANSE Målsetninger Strategier Tiltak I. Kommunenes ledere har tilstrekkelig kompetanse til å forstå sammenhengen mellom tjenesteutvikling og digitalisering II. Kommunenes ansatte har tilstrekkelig kompetanse til å nyttiggjøre de digitale tjenester og IKT-verktøy som er nødvendig for å løse oppgavene III. Kommunene tilrettelegger for veiledning i systemer som kommunen pålegger innbyggerne å bruke A. Sikre rett digital kompetanse i alle stillinger B. Ledere i kommunene skal sørge for kontinuerlig fokus på digital tjenesteutvikling og forbedring, rapportere jevnlig på digitaliserings-initiativer og sikre at initiativene leverer merverdi C. Skape en kultur hvor ledere og ansatte fortløpende holder seg oppdatert på bruk av digitale verktøy D. Samarbeide med og lære av andre kommuner eller kommunesamarbeid 1. Definere og innføre konkrete, passende krav til digitalkompetanse ved ansettelser av ledere og ansatte differensiere kompetansen mellom virksomhetene 2. Kartlegge ledere og ansattes IKT kompetanse og bruk av digitale verktøy, og gjennomføre konkrete opplæringstiltak 3. Gjennomføre kontinuerlig kompetanseutvikling 4. Regelmessig gjennomgang av rutiner for å sikre at digitale verktøy blir brukt 5. Videreføre digitale samarbeids-rom og -grupper for de ansatte i alle kommunene 6. E-læring - Digitale læringsplattformer benyttes som et viktig supplement til annen opplæring 7. Innføre Chat, hjelp til selvhjelp, telefonhjelp online, brukertilpasset hjelp 8. Iverksette holdningskampanjer for positiv innstilling til digitalisering. Fremme læringsvilje og lojalitet til nye verktøy Side99

100 Tittel: Digitaliseringsstrategi Versjon: 1.1 Status: Til godkjennelse Godkjent dato: Godkjent av: Styret ROR-IKT Dok. ansvarlig: ROR-IKT 8.2 BRUKERORIENTERTE DIGITALE LØSNINGER Målsetninger Strategier Tiltak IV. Kommunene tilbyr effektive digitale løsninger som setter innbyggerne og de ansatte i stand til å løse oppgavene sine V. Tjenestene er digitalisert med utgangspunkt i en grundig forståelse av brukernes behov og oppleves som enkle og nyttige av brukerne VI. Kommunene utvikler tjenester som gir alle brukere et digitalt førstevalg VII. Digitale løsninger gir en helhetlig brukeropplevelse, følger kravene om universell utforming og kommuniseres i et klart og godt språk VIII. Innbyggerne slipper å søke om tjenester de automatisk har rett til E. Utvikle digitale kanaler og verktøy som gir høy grad av service i form av brukervennlighet, søkbarhet, fleksibilitet, tilgjengelighet, hurtighet og sikkerhet F. Ved endringer av eksisterende og opprettelse av nye tjenester skal brukeren være i fokus G. Velge framtidsrettede løsninger som enkelt kan oppdateres for å møte nye behov H. Strukturert og systematisk gjennomgå prosesser og rutiner med fokus på å bruke digitale kanaler for alle virksomheter I. Digitalisere alle søknadsprosesser for innbyggere med god gjenbruk av informasjon 9. Etablere Portalløsning som skal være innfallsporten for digitale tjenester for innbyggerne 10. Portalløsningen skal tilby personlig innlogging (MinSide) hvor flest mulige opplysninger og tjenester skal være tilgjengelige 11. Portalløsningen skal inkludere verktøy for heldigitale og mobil-optimaliserte skjema 12. Elektroniske skjema skal integreres mot sak/arkiv systemet og andre fagsystemer samt kunne hente grunndata fra offentlige felleskomponenter 13. Innføre SvarINN og SvarUT (FIKS) slik at all kommunikasjon foregår digitalt 14. Søke samarbeid med stat og kommuner for utvikling av felleskomponenter og ta i bruk nasjonale standardiserte digitale felles komponenter fortløpende (for eksempel for byggesak og plandialog) 15. Forbedre eksisterende søkefunksjoner på portal og intranett 16. Holde fokus på brukervennlighet, enkel og sikker pålogging og gjenbruk av allerede registrert info 17. Felles, gjenkjennbar utforming på kommunenes hjemmesider 18. Innføre DIFI sin e-signatur løsning 19. Avskaffe papirbaserte skjema og avslutte manuelle rutiner internt og eksternt, samt legge til rette for de som ikke kan nyttiggjøre seg digitale verktøy 20. Innføre smarte integrerte digitale telefoniløsninger 21. Systematisere henvendelser til kommunene gjennom kundeoppfølgingssystem (CRM) for sporbarhet og digitaloppfølging. Systemet må være integrert med bla Arkivet og andre relevante system, samt sosiale medier, telefoni m.m. 8.3 BEDRE TJENESTER OG MER EFFEKTIV RESSURSBRUK Målsetninger Strategier Tiltak Side100 8

101 Tittel: Digitaliseringsstrategi Versjon: 1.1 Status: Til godkjennelse Godkjent dato: Godkjent av: Styret ROR-IKT Dok. ansvarlig: ROR-IKT IX. Digitalisering av kommunale tjenester medfører at de ansatte arbeider smartere og at tid brukt på rutineoppgaver overføres til kjerneoppgaver X. Saksbehandling i kommunene er heldigital XI. Prosesser som ikke krever skjønnsmessige vurderinger automatiseres XII. Digitale løsninger gir på en enkel måte innsikt i prosesser, resultater og prioriteringer XIII. Stordata brukes til planlegging og styring av tjenester J. Digitalisering av tjenester skjer gjennom målrettet fokus på etablering av gode og sammenhengende arbeidsprosesser K. Forbedre utnyttelsen av eksisterende digitale verktøy L. Etablere digitale saksbehandlingsløsninger på alle områder M. Sørge for sømløs samhandling og flyt av digital informasjon mellom alle relevante interne og eksterne aktører og systemer N. Identifisere og definere regelstyrte prosesser som egner seg for automatisering O. Videreutvikle eksisterende og etablere nye digitale kanaler for toveis samfunnskontakt og -medvirkning P. Utvikle nye innovative tjenester med bakgrunn i tilgjengelige og sammenstilte datamengder 22. Innføring av felles rutiner og arbeidsprosesser internt og på tvers av kommunene der det er formålstjenlig 23. Sikre tilstrekkelige ressurser ved innføring og forvaltning av digitale systemer 24. Sørge for at digitale verktøy i kommunene er samordnet og integrert mot overordnede systemer (f.eks. økonomi, lønnssystem, kartsystem og nasjonale felleskomponenter) 25. Ansatte skal ha riktig digitalt utstyr til å gjøre jobben sin 26. Ved endring av tjenester skal man foreta en brukerreise med tjenestemottaker 27. Regelmessig evaluering og oppfølging av digitaliseringsprosess, jf. tjenestedesign 28. Ta i bruk integrasjoner mellom de ulike applikasjonene, og etterspørre nye integrasjoner fra leverandør 29. Tydeliggjøre systemansvar, styrke rollen som systemansvarlig og sikre gode rutiner 30. Stille krav til at fagsystemleverandørene jobber for helhetstenkning og fleksibilitet gjennom å tilby standard integrasjoner og gå vekk fra totalleverandør rollen med egne arkiv 31. Innføre helelektronisk arkiv på alle applikasjoner 32. Effektive skannings prosesser og gradvis utfasing av behovet for skanning 8.4 INFORMASJONSSIKKERHET OG PERSONVERN SKAL IVARETAS PÅ ALLE OMRÅDER Målsetninger Strategier Tiltak Side101 9

102 Tittel: Digitaliseringsstrategi Versjon: 1.1 Status: Til godkjennelse Godkjent dato: Godkjent av: Styret ROR-IKT Dok. ansvarlig: ROR-IKT XIV. Riktig informasjon skal til enhver tid være tilgjengelig for rett person XV. Nye løsninger har innebygd personvern XVI. Informasjon om sikkerhetshendelser deles med relevante tilsynsmyndigheter XVII. Kommunene har helhetlig dokumentasjonsog arkivforvaltning Q. Etablere en sikkerhetskultur og sørge for kontinuerlig fokus på informasjonssikkerhet og personvern hos ledere og ansatte R. Innføre og dokumentere gode rutiner og prosesser i alle virksomheter S. Sikre konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet gjennom systemtekniske og organisatoriske tiltak T. Informasjonssikkerhet og personvern skal bygges inn i nye og eksisterende digitale verktøy U. Sikre helhetlig dokumentfangst i hele organisasjonen 33. Kommunene må sikre at det utarbeides mål og strategi for informasjonssikkerhet og etablere det i egen organisasjon 34. Kommunene må etablere en sikkerhetsorganisasjon som tydeliggjør ansvarslinjene knyttet til informasjons sikkerhet 35. Kommunene må utarbeide en beredskapsplan, som viser at kommunen kan opprettholde normal drift ved uønskede hendelser 36. Utarbeide felles planer og prosedyrer for informasjonssikkerhet for alle kommunene 37. Kommunene må etablere et personvernombud innen mai Kommunene må utarbeide og implementere rutiner for melding av avvik fra bestemmelser om informasjonssikkerhet og rapportering av sikkerhetshendelser (GDPR krav) 39. Kommunene må utarbeide en oversikt over de personopplysninger som behandles i kommunen (GDPR krav) 40. Kommunene må ha en tilgjengelig personvern erklæring (GDPR krav) 41. Kommunene skal ha eller må etablere oppdaterte databehandler avtaler ifølge nytt lovverk (GDPR krav) 42. Kommunene må gjennomføre risikoanalyse om daglig informasjonssikkerhet i kommunene (GDPR krav) 43. Regelmessig fokus på informasjonssikkerhet og personvern hos ledere og ansatte 44. Alle ansatte må få opplæring i informasjonssikkerhet 45. Alle ansatte gjennomgår og signerer på en databrukeravtale 46. Alle kommuner må ha en egen informasjonssikkerhetsansvarlig som har ansvar for å følge opp «Normen» 47. Rutiner for sikkerhetsrevisjon og gjennomføring av sikkerhetsrevisjon og internkontroll må etableres 48. Etablere sikker utskrift som standard 49. Det må gjennomføres risikoanalyse ifm. anskaffelser av nye eller endrede informasjons-, fag- eller støttesystem Side102 10

103 Tittel: Digitaliseringsstrategi Versjon: 1.1 Status: Til godkjennelse Godkjent dato: Godkjent av: Styret ROR-IKT Dok. ansvarlig: ROR-IKT 9 HANDLINGSPLANER I tabellen under er de ulike tiltakene sortert på innsatsområder og iht. prioritet og tidsfrister. Tidsfristene er oppdelt som følger: 1. Umiddelbart Kortsiktig Langsiktig Tiltak Prioritet Tidsfrist Ansvar Arbeidsprosesser Innføring av felles rutiner og arbeidsprosesser internt og på tvers av kommunene der det er formålstjenlig 1 1. Umiddelbart Faggrupper Sikre tilstrekkelige ressurser ved innføring og forvaltning av digitale systemer 1 1. Umiddelbart Kommunene Tydeliggjøre systemansvar, styrke rollen som systemansvarlig og sikre gode rutiner 1 1. Umiddelbart Kommunene Ved endring av tjenester skal man foreta en brukerreise med tjenestemottaker 2 1. Umiddelbart Prosjektet Regelmessig gjennomgang av rutiner for å sikre at digitale verktøy blir brukt 1 2. Kortsiktig Alle Regelmessig evaluering og oppfølging av digitaliseringsprosess, jf. tjenestedesign 2 2. Kortsiktig Kommunene Effektive skanningsprosesser og gradvis utfasing av behovet for skanning 3 3. Langsiktig Kommunene Informasjonssikkerhet Kommunene skal ha eller må etablere oppdaterte databehandleravtaler ifølge nytt lovverk ROR-IKT/Faggruppe Kommunene må etablere et personvernombud innen mai Kommunene Kommunene må utarbeide en oversikt over de personopplysninger som behandles i kommunen Kommunene Kommunene må utarbeide en beredskapsplan, som viser at kommunen kan opprettholde normal drift ved uønskede hendelser 1 1. Umiddelbart Kommunene Kommunene må ha en tilgjengelig personvernerklæring 1 1. Umiddelbart Kommunene Alle ansatte må få opplæring i informasjonssikkerhet 1 1. Umiddelbart Kommunene Alle ansatte gjennomgår og signerer på en databrukeravtale 1 1. Umiddelbart Kommunene Kommunene må utarbeide og implementere rutiner for melding av avvik fra bestemmelser om informasjonssikkerhet og rapportering av sikkerhetshendelser 2 1. Umiddelbart Faggruppe/kommunene Regelmessig fokus på informasjonssikkerhet og personvern hos ledere og ansatte 2 1. Umiddelbart Kommunene Kommunene må sikre at det utarbeides mål og strategi for informasjonssikkerhet og etablere det i egen organisasjon 1 2. Kortsiktig Faggruppe/kommunene Alle kommuner må ha en egen informasjonssikkerhetsansvarlig som har ansvar for å følge opp «Normen» 1 2. Kortsiktig Kommunene Side103 11

104 Tittel: Digitaliseringsstrategi Versjon: 1.1 Status: Til godkjennelse Godkjent dato: Godkjent av: Styret ROR-IKT Dok. ansvarlig: ROR-IKT Kommunene må etablere en sikkerhetsorganisasjon som tydeliggjør ansvarslinjene knyttet til informasjons sikkerhet 2 2. Kortsiktig Faggruppe/kommunene Utarbeide felles planer og prosedyrer for informasjonssikkerhet for alle kommunene 2 2. Kortsiktig Faggruppe Kommunene må gjennomføre risikoanalyse om daglig informasjonssikkerhet i kommunene 2 2. Kortsiktig Kommunene Det må gjennomføres risikoanalyse før det settes i verk behandling av informasjon og før en tar i bruk et nytt eller endret informasjons-, fag- eller støttesystem 2 2. Kortsiktig Faggruppe/prosjektet Rutiner for sikkerhetsrevisjon og gjennomføring av sikkerhetsrevisjon og internkontroll må etableres 3 3. Langsiktig Kommunene Kompetanseutvikling Definere og innføre konkrete, passende krav til digitalkompetanse ved ansettelser av ledere og ansatte differensiere kompetansen mellom virksomhetene 1 1. Umiddelbart Alle E-læring - Digitale læringsplattformer benyttes som et viktig supplement til annen opplæring 1 1. Umiddelbart Alle Iverksette holdningskampanjer for positiv innstilling til digitalisering. Fremme læringsvilje og lojalitet til nye verktøy 1 1. Umiddelbart Alle Kartlegge ledere og ansattes IKT kompetanse og bruk av digitale verktøy, og gjennomføre konkrete opplæringstiltak 2 2. Kortsiktig Alle Gjennomføre kontinuerlig kompetanseutvikling 2 3. Langsiktig Alle Portal Etablere Portalløsning som skal være innfallsporten for digitale tjenester for innbyggerne 1 2. Kortsiktig Prosjektet Portalløsningen skal tilby personlig innlogging (MinSide) hvor flest mulige opplysninger og tjenester skal være tilgjengelige 1 2. Kortsiktig Prosjektet Portalløsningen skal inkludere verktøy for elektroniske skjema 1 2. Kortsiktig Prosjektet Elektroniske skjema skal integreres mot sak/arkiv systemet og andre fagsystemer samt kunne hente grunndata fra offentlige felleskomponenter 1 2. Kortsiktig Prosjektet Holde fokus på brukervennlighet, enkel og sikker pålogging og gjenbruk av allerede registrert info 1 2. Kortsiktig Prosjektet Felles, gjenkjennbar utforming på kommunenes hjemmesider 1 2. Kortsiktig Prosjektet Forbedre eksisterende søkefunksjoner på portal og intranett 2 2. Kortsiktig Prosjektet Avskaffe papirbaserte skjema og avslutte manuelle rutiner internt og eksternt, samt legge til rette for de som ikke kan nyttiggjøre seg digitale verktøy 2 2. Kortsiktig Prosjektet Innføre DIFI sin e-signatur løsning 3 3. Langsiktig Prosjektet Systematisere henvendelser til kommunene gjennom kundeoppfølgingssystem (CRM) for sporbarhet og digitaloppfølging. Systemet må være integrert med bl.a. arkivet og andre relevante system, samt sosiale medier, telefoni m.m Langsiktig ROR-IKT/Faggruppe Side104 12

105 Samhandling Tittel: Digitaliseringsstrategi Versjon: 1.1 Status: Til godkjennelse Godkjent dato: Godkjent av: Styret ROR-IKT Dok. ansvarlig: ROR-IKT Videreføre digitale samarbeidsrom og -grupper for de ansatte i alle kommunene 1 1. Umiddelbart Alle Innføre SvarINN og SvarUT (FIKS) slik at all kommunikasjon foregår digitalt 1 1. Umiddelbart Prosjektet Innføre Chat, hjelp til selvhjelp, telefonhjelp online, brukertilpasset hjelp 2 3. Langsiktig Alle Innføre smarte integrerte digitale telefoniløsninger 2 3. Langsiktig ROR-IKT/Faggruppe Standardisering Ta i bruk integrasjoner mellom de ulike applikasjonene, og etterspørre nye integrasjoner fra leverandør 2 1. Umiddelbart ROR-IKT/Faggruppe Stille krav til at fagsystemleverandørene jobber for helhetstenkning og fleksibilitet gjennom å tilby standard integrasjoner og gå vekk fra totalleverandør rollen med egne arkiv 2 1. Umiddelbart ROR-IKT/Faggruppe Søke samarbeid med stat og kommuner for utvikling av felleskomponenter og ta i bruk nasjonale standardiserte digitale felleskomponenter fortløpende (for eksempel for byggesak og plandialog) 1 2. Kortsiktig ROR-IKT Sørge for at digitale verktøy i kommunene er samordnet og integrert mot overordnede systemer (f.eks. økonomi, lønns-system, kartsystem og nasjonale felleskomponenter) 2 2. Kortsiktig ROR-IKT/Faggruppe Etablere sikker utskrift som standard 2 2. Kortsiktig ROR-IKT Ansatte skal ha riktig digitalt utstyr til å gjøre jobben sin 2 3. Langsiktig Kommunene Innføre helelektronisk arkiv på alle applikasjoner 2 3. Langsiktig ROR-IKT/Faggruppe Side105 13

106 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 2017/244 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: Driftsrapport pr. 3. kvartal 2017 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2017 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling 1. Vestnes kommunestyre tek driftsrapport pr. 3. kvartal til orientering. 2. Vestnes kommunestyre godkjenner følgjande budsjettendringar på driftsbudsjettet: Utgifter inntekter Auke Redusere Auke Redusere Sektor budsjett budsjett budsjett budsjett Skatt- og inntektsutjamning Ekstra skjønsmidlar Ressurskrevjande brukarar Integreringsstilskott Kompensasjon eldreutb/skule Heimetenesene, auka budsjett Vestnes kommunestyre godkjenner følgjande overføringar mellom prosjekt i investeringsbudsjettet: Utgifter inntekter Auke Redusere Auke Redusere Prosjekt budsjett budsjett budsjett budsjett Investeringsbudsjett Sal av næringsareal Redusert lån Avsetning til fond Kartlegging og adressering Tomtefelt Sylteråket Kjersemdalen, asfaltering Asfaltering, opprusting veg Bustader vanskelegstilte Side106

107 1. Innleiing Driftsbudsjett for 2017 vart godkjent av kommunestyret i sak KST 141/16, investeringsbudsjett i sak KST 140/16 og kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan i sak KST 110/16. I tillegg vart det i sak KST 14/17 godkjent overført ubrukte løyvingar frå tidlegare år til Det er tidlegare lagt fram driftsrapport pr. 1. kvartal og 1. halvår. Det vert no lagt fram rapport pr. 3. kvartal. 2. Oppsummering pr. juli 2017 Inntektene vert noko høgre enn revidert budsjettert. Skatteinntektene vert, etter dei signal som no kjem frå regjeringa, noko høgre enn det som tidlegare var rekna med. Elles fekk vi meir i ekstra skjønstilskott frå Fylkesmannen enn rekna med, dette grunna store utgifter til ressurskrevjande brukarar. Det er enno stor usikkerheit på kor store skatteinntektene og tilskott til ressurskrevjande brukarar vert i år. Samla ser eksterne driftsinntekter ut til å bli 2,1 mill. kr høgre enn revidert budsjett. Dette føreslår vi vert brukt til å auke budsjettet til Heimetenestene. Drifta, Pensjonsutgiftene vert lågare enn budsjettert, og dette er medverkande årsak til at vi pr. i dag vurderer at dei fleste einingane ligg an til å klare å holde budsjettet. Nokre vil få meirforbruk, det gjeld spesielt innan pleie- og omsorg og bu- og habiliteringstenestene. Det er også andre utgifter som har auka meir enn tidlegare rekna med. I tillegg må vi ta ein del avskriving av uteståande krav; foreldrebetaling, husleige m.m.. Vi er difor usikre på om vi klarer å holde drifta innanfor budsjettet slik vi tidlegare har antyda. Renter og avdrag, Vert om lag som budsjettert. Grunna usikkerheit om kor store skatteinntektene og tilskott til ressurskrevjande brukarar vert, er vi denne gang meir usikre enn vanleg på korleis sluttresultatet vert i år. Også utgiftene aukar meir enn rekna med på fleire område. Det er budsjettert med eit overskott på 4,8 mill. kr. Administrasjonssjefen vil gjere alt som er mogeleg for at vi skal klare å få dette resultatet, men som nemnt ovanfor er vi usikre. Side107

108 3. Driftsbudsjett Driftsinntekter Rekneskap Budsjett Prognose Alle tal i 1000 kr Avvik Driftsinntekter eksterne Skatt og inntektsutjamning Rammeoverføring Ekstra skjønnstilskott Vertskommunetilskott Ressurskr. brukarar Integreringstilskott Eigedomsskatt Komp eldreutb/skule m.m Utbytte VEAS Driftsinntekter Eksterne inntekter ser ut til å bli vel 2,1 mill. kr høgre enn revidert budsjett. Skatt og inntektsutjamning Var i utgangspunkt budsjettert som oppgitt i statsbudsjett for Det var svært god skatteinngang i 2016, men klare signal frå sentralt hald at skatteinngangen ikkje ville auke så mykje i år. I revidert nasjonalbudsjett (RNB) i vår blei det rekna med ein auke i skatteinntektene i år på berre 1 %. Forventa skatteinntekt vart difor i driftsrapport for 1. halvår redusert med 1,4 mill. kr, i tråd med signal i RNB. I framlegg til statsbudsjett som kom no i oktober, kjem regjeringa med endra signal om forventa skatteinngang og reknar no med at det vert ein auke på 3%. Skatteinngang pr. 3. kvartal har vore som følgjer: Sum 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal Sum Budsjett Rekneskap Budsjettert auke ,4-1,7 3,0 2,6 Sjølv om vi har att eit kvartal så rår vi til at å auke budsjettet med 2,0 mill. kr. Ekstra skjønstilskott Er budsjettert med 1,0 mill. kr. Vi har no fått melding frå Fylkesmannen om at vi får kr ,-. Særleg høge utgifter til ressurskrevjande brukarar er bakgrunn for at vi får så mykje i ekstra skjønsmidlar. Side108

109 Ressurskrevjande brukarar I framlegg til statsbudsjett for 2018 vert det føreslått at innslagspunktet for å få tilskott til ressurskrevjande brukarar skal auke med kr ,- utover løns- og prisauke. Skal også gjelde for 2017 tilskott. Det betyr tapt inntekt på kr ,- for oss. Fleire ressurskrevjande brukarar i Bu- og habiliteringstenestene får truleg auka bemanning siste del av 2017, m.a. etter krav frå Fylkesmannen. Det vil føre til auka refusjon, men samtidig vil utgiftene auke også. Dette er det ikkje korrigert for her, då vi enno ikkje har oversikt over kor mykje dette utgjer. Men auka inntekter kan være med å dekke forventa delar av forventa meirforbruk på Bu- og habiliteringstenestene. 3.2 Driftsutgifter Nokre nøkkeltal Nto. forbruk av totalbudsjett - pr. 1. kvartal 18,6 18,3 - pr. 1. halvår 47,2 48,7 - pr. 3. kvartal 74,8 76,6 Løn- og sosiale utgifter i % av totalbudsjett - pr. 1. kvartal 23,7 23,6 - pr. 1. halvår 41,9 42,1 - pr. 3. kvartal 74,9 76,6 Forbruket er høgre i år enn på same tidspunkt i 2016, det er over det som er normalt. Burde ikkje vore høgre enn 74 %. Dei fleste einingane ser ut til å holde budsjettramma. Det er likevel nokre som har høgt forbruk og som ikkje vil klare å holde budsjettramma. Pensjonsutgiftene vert lågare enn budsjettert, det vil være med å dekke meirforbruket som nokre einingar har. Utgiftene på fleire område aukar meir enn det vi har rekna med og i tillegg må vi utgiftsføre ein del tap på fordringar. Samla vurderer vi difor at det kan bli meirforbruk på drifta. Side109

110 3.2.2 Hovudoversikt sektorvis Rekneskap Budsjett Forbruk Formål i % Politisk verksemd ,8 Sentraladm/servicektr/fellesutg * ,5 Grunnskule ,4 Barnehage ,5 Kulturskulen, almen kultur og fritid ,8 Kvalifisering og integrering ,9 Barn, ungdom og familie ,8 Helse, omsorg og velferd ,9 Bu- og habiliteringstenestene ,5 Eigedomsdrift ,2 Teknisk sektor ,5 Kjøp tenester Tremek ,6 Sum driftsutgifter ,6 Nokre kommentarar til drifta Sentraladm./servicekontor og fellesutgifter Det er her utgiftsført 1,6 mill. kr som var for mykje balanseført som uteståande krav. Det har samanheng med at arbeidsgjevaravgiftssone er redusert. I tillegg er det på felleskapitlet budsjettert med ei innsparing på pensjonsutgiftene. Dette vert ikkje ført før ved rekneskapsavslutninga. Ser vi vekk frå dette, er forbruket her normalt, og vil truleg holde budsjettramma. Grunnskule Fellesutgiftene ser ut til å bli høgre enn budsjettert, det er spesielt utgifter for elevar som er går på spesialskule eller er plassert i fosterheim i andre kommunar som er høg. Grunnskulane våre ser ut til å holde budsjettramma og kanskje ha litt innsparing. Samla vurderer vi at sektoren vil holde budsjettramma. Barnehage Kjøp av spes. ped. tenester for 2017 (ca kr ,- pr. 3.kvartal,-) er enno ikkje bokført slik at resultatet er noko for godt. Vi vurderer likevel at sektoren vil holde budsjettramma, kanskje eit mindre meirforbruk. Barn ungdom og familie (BUF) Dette er ei ny eining frå Den består av rus og psykisk helse, Myra aktivitetssenter, sosiale tenester barn og ungdom, helsestasjon, jordmorteneste, barnevern. Eininga har ei netto budsjettramme på 31,6 mill. kr. Tilsvarande forbruk i 2016 var 21,2 mill. kr, auken skuldast fleire ressurskrevjande brukarar, samt slik budsjettert styrking: Ny stilling innan rus/psykisk helse (50 %) Foreldreveilleder Helsestasjonen (100 %) Einingsleiar (100 %) Forbruket pr. 3. kvartal er noko under snittet. Det er mykje som enno er usikkert her både med inntekter (refusjonar og tilskott) og utgifter som vil komme utover hausten (ressurskrevjande brukarar), men vi vurderer pr. i dag at sektoren vil holde budsjettramma. Side110

111 Kulturskulen Ser ut til å få overskriding, antyda 0,5 mill. kr. Pleie- og omsorg Forbruk på nesten 79,0 pr. 3. kvartal, det er langt over normalt forbruk på dette tidspunkt. Det er spesielt Heimetenestene som ligg an til meirforbruk. Det vert brukt meir personalressurs i enn det vi var klar over når budsjettet vart utarbeidd. Vi føreslår at budsjett til Heimetenestene vert auka med 2,0 mill. kr, sjølv med dette vert det meirforbruk. Pleie- og omsorg sektoren vart då budsjettet for i år vart godkjent redusert med 1,5 mill. kr som eit sparetiltak. Dette ser vi pr. i dag ikkje korleis vi skal klare å dekke inn. Vi vurderer at det vert eit meirforbruket på 2,0 4,0 mill. kr, sjølv etter at Heimetenestene har fått auka budsjett. Det er pleie- og omsorg som ser ut til å få størst meirforbruk i år, det vert arbeidd med å redusere forventa meirforbruk, men uansett ikkje klare å holde budsjettramma. Nav kommune Einingsleiar gjev melding om at sosialhjelp ligg an til å få eit meirforbruk på 1,0 mill. kr. Då er sosialhjelp til busette flyktningar holdt utanfor. Bu- og habiliteringstenestene Hadde i 2016 ei innsparing på 3,0 mill. kr og var hovudgrunnen til at Vestnes kommune fekk overskott i Forbruket i år ligg 6,4 mill. kr høgre enn etter tilsvarande periode i Det tilsvarar ein auke på 7,6 %. Det er fleire årsaker til dette m.a.: Fleire brukarar må av helsemessige grunnar ha høgre bemanning enn tidlegare Fylkesmannen har sett krav til tenestene som fører til høgre bemanning på fleire av brukarar/bueining Kariplassen. Organisatoriske endringar. Kommunestyret har vedteke å redusere leiarspennet (færre tilsette pr. leiar). Det er difor tilsett fleire i einingsleiar sin stab. Det er også auka bemanning på nokre ressurskrevjande brukarar, og dette vil auke meir utover hausten. Her vil vi få refundert mykje av kostnadane ved auka tilskott frå staten. Vi har i dag ikkje oversikt over kor mykje dette utgjer, og er ein av dei store usikre momenta i vurderinga av rekneskapssituasjonen. Vi reknar med at Bu- og habiliteringstenestene vil få meirforbruk, kanskje 3,0 4,0 mill. kr, men er usikker på kor mykje av dette som vert dekka av auka refusjon for ressurskrevjande brukarar. Pensjonskostnader Pensjonskostnadane vert lågare i år enn det som er budsjettert. Dette m.a. grunna godt resultat i pensjonsselskapa, lågare lønsauke og lågare trygdeoppgjer enn rekna med. Reguleringspremien vert også lågare. Endeleg avrekning kjem etter årsskiftet, men førebels reknar vi med ei innsparing på rundt 8,0 mill. kr. Innsparing vert brukt til å dekke avskriving av tap, og redusere utgiftene på einingane. Einingane vil ikkje bli belasta pensjonskostnad i desember, og dette er medrekna i vår vurdering av driftssituasjonen. Side111

112 Avskriving uteståande krav Revisjonen og rekneskapsavdelinga har hatt gjennomgang av balansekontoane og peikt på det fortsatt er ein del eldre krav og feilføringar som bør avskrivast i Som nemnt tidlegare har vi allereie tapsført 1,6 mill. kr, og ca 0,4 mill. kr i tapte krav på NAV må også tapsførast. Det er nok også ein del uteståande fordringar på husleige, barnehage, SFO m.m. som er så gamle at vi bør vurdere om dei skal avskrivast som tap. Nokre einskildkrav er så store at evt. avskriving må godkjennast av formannskapet. 4. Renter og avdrag Renter og avdrag i 2016 vart 21,1 mill. kr. I 2017 var det budsjettert 24,0 mill. kr. I rekneskapsrapport pr. 1. halvår vart dette redusert med 1,4 mill. kr grunna lågare rentenivå, til 22,6 mill. kr. Det ser ut til å bli denne summen vi må belaste rekneskapen med i år. 5. Finans- og gjeldsrapport Iflg. finans- og gjeldsreglementet, som vart vedteke av kommunestyret 15. september 2016, sak KST 79/16, skal administrasjonen rapportere status for finans- og gjeldsforvaltninga til kommunestyret minst to gonger i året i tillegg til rapportering i årsmeldinga. Lån pr. oktober 2017 Opprinneleg Långjevar Lånenr. beløp Restgjeld Rente Rrentevilkår Bindingstid Nedbetalt Kommunalbanken ,70 Fast rente Kommunalbanken ,97 Fast rente Kommunalbanken ,69 Fast rente Kommunalbanken ,30 Fast rente Kommunalbanken ,57 P.t. rente 2042 Kommunalbanken ,52 P.t. rente 2046 Kommunalbanken ,40 P.t. rente 2042 KLP kommunekreditt ,53 Nibor-3 mnd 2024 KLP kommunekreditt ,51 Nibor-3mnd 2042 Husbanken ,58 Flytande 2019 Husbanken ,58 Flytande 2024 Husbanken ,58 Flytande 2024 Husbanken ,59 Flytande 2023 Husbanken Startlån ,58 Flytande 2028 Husbanken Startlån ,58 Flytande 2035 Husbanken Startlån ,58 Flytande 2037 Husbanken Startlån ,58 Flytande 2038 Husbanken Startlån ,58 Flytande 2039 Husbanken Startlån ,58 Flytande 2046 Husbanken Startlån ,58 Flytande Side112

113 Pr. 3. kvartal er det betalt 11,6 mill. kr i avdrag på lån. Det er i år teke opp eit lån i Kommunalbanen på 53,1 mill. kr til å finansiering av vedtekne investeringar, flytande rente. Lånegjelda vår pr. juli 2017 er 418,4 mill. kr, ein auke på 40,0 mill. kr frå årsskiftet. Startlån utgjer 29,7 mill. kr. 41,7 % av låna våre er knytt til fastrente på mellom 0,5 og 6,0 år. Pr Pr Andel fastrente 47,60 % 41,72 % Gj. Snittleg bindingstid alle lån 2,15 år 1,57 år Gj. Snittleg bindingstid fast rentelån 4,5 år 3,77 år Gj. Snittleg rente på alle lån 1,71 1,62 Alle låna er ordinære lån, dei fleste serielån. Det er ikkje lån i sertifikat- eller obligasjonsmarkedet. Vi har ingen lån som må refinansierast i løpet av dei neste 12 månadane. Låna er fordelt på følgjande bankar: Lånesum Kommunalbanken KLP Kommunekreditt Husbanken Budsjettendriingar driftsbudsjett Det vert føreslått følgjande budsjettendringar på drift: Utgifter inntekter Auke Redusere Auke Redusere Prosjekt budsjett budsjett budsjett budsjett Investeringsbudsjett Salg av næringsareal Redusert lån Avsetning til fond Kartlegging og adressering Tomtefelt sylteråket Kjersemdalen, asfaltering Asfaltering, opprusting veg Bustadar vanskelegstilte Inntektene vert justert og samla auka med 2,1 mill. kr som vert føreslått brukt til å styrke budsjettet til Heimetenestene. Side113

114 7. Investeringsbudsjett Det er godkjent følgjande summar til investeringar i 2017: KST 140/16 - Investeringsbudsjett 2017 kr ,- KST 3/17 - Ørskogfjell skisenter AS - auka aksjekapital kr ,- KST 14/17 - Overført unytta løyving frå 2016 kr ,- KST 14/17 - Kjøp av stigebil kr ,- KST 28/17 - Rehabilitering av Vestnes kunstgrasbane kr ,- KST 43/17 - Oppgradering trådlaust nett skulane kr ,- KST 53/17 - Kjøp av areal Trohaugen kr ,- KST 73/17 - Kapitalinnskudd KLP kr ,- KST 66/17 - Tomrefjord idrettsbygg, renovering kr ,- Sum kr ,- Det er teke opp eit lån på kr ,- til å finansiere årets vedtekne investeringar, resten vert finansiert ved momsrefusjon, tilskott m.m. Overførte løyvingar frå 2017 er allereie finansiert ved tidlegare låneopptak. Tomrefjord idrettshall vil bli finansiert ved låneopptak i Pr. oktober er det utgiftsført 48,8 mill. kr i investeringsrekneskapen. Detaljert status: Prosjekt Regnskap Budsjett Nr Namn Alle tal i 1000 kr Diff. Merknad 1 IKT, hovudanlegget Vestnes stadion-kunstgras Ferdig 83 PC, barnehagar og kulturskule IKT samarbeid Romsdal Ferdig 92 PC', lærarar og elevar Innkjøpsprosess tok lang tid, innkjøp før nyår 120 Avskjerande overvassgrøfter, byggefelt Vert brukt i løpet av Helland skule, prosjektering Prosjekteringsarbeid pågår 130 Tomrefj. idr.bygg, forprosj./tilstandsanalyse Arbeid starta, riving pågår, ferdig oktober Kartlegging og adressering Ferdig 143 Planleggingsmidlar Helse- og omsorg Prosjekteringsarbeid pågår 145 Reguleringsplan sentrum/sjøgata Ferdig 146 Prosjektering sjøfront Helland sentrum Arbeidet starta, ferdig juni Trohaugen industriområde-utviding Er att asfaltering og lys, truleg utført i Opprusting kommunale bygg Skal fordelast på 2 andre prosjekt 164 Sentralkjøkken-utbetring av golv Vert ikkje gjort i 2017, ny løyving seinare 175 Varmeanlegg Myra Vert overført til 2018, og foreslått omdisponert 179 Helseløype Kråkvika-rehabilitering Pumpestasjon Skorgevik Ferdig 181 Slamavskiljar Skorgevik Vert utført i Avskjerande avløpsleidning Skorgenes- Skorgevik Ferdig 185 Kommunale vegbruer, Gamlebrua Straumen Truleg ikkje i 2017, tillgsløyving i 2018? 186 Kommunale byggjefelt, Åslia Arbeidet i gang, ferdig våren Motorpumper Utbedring Tomrefjord brannstasjon Ferdig 190 Lagbil - veg og avløp Nye lokaler Tresjord Brannvern Boligar til vanskligstilte Vert ikkje brukt Side114

115 208 Trådlaust nett på skulane Arbeid pågår 210 Myraområdet, veg og parkering Ferdig 215 Fagsystem for norske institusjonskjøkken Truleg kjøp i Sentralkjøkken, ny steikepanne Kjøpt og ført i driftsrekneskapen 218 Diverse friluftstiltak Helland skule, elevpultar og stolar m.m Ferdig 222 Bakneset, kommunalt byggjefelt Anbudsrunde ferdig, ferdig våren Tresfjord sylteråket, klargjering av tomter Ferdig 224 Misfjordskogen, utbyggjing av industriområde Prosjektering pågår, anbud ut jan/febr Kompaktlaster/minilaster grønn avd Ferdig 226 Feiemaskin Frerdig nye plenklipparar Ferdig 228 Traktor, tekniske tenester Ferdig 229 Hurtigbåtkaia Helland, etablere kollektivpunkt Arbeid pågår 230 Kjersemdalen, asfaltering Ferdig 231 Vestnes kyrkjelege fellesård div. inv Vestnes kyrkjegard, utviding Arbeid starter først i Digitalisering av arkiv Ryddiing og avlevering av gamle arkiv Oppgradering gamle brannsentralar Ferdig 236 Ombyggjing av NAV-kontor Vert ikkje gjennomført. 237 Gamle Myra gard, skifte tak m.m Nesten ferdig med alt arbeid 238 Utskifting av vindu i fleire bygg Ein del arbeid ferdig, alt vert ferdig i Oppgradering møterom på kommunehuset Ikkje gjort, usikkert kva som skal gjerast 240 Ivartun, legge om tak Mykje av arbeidet er gjort, ferdig i Solstua, veranda og utemoråde Nesten ferdig med alt arbeid 242 Tomrefjord skule, opprusting toalett m.m Ferdig med mykje, ikkje heile sum vert brukt 243 Heimetenestene, carport og ladestasjon Ferdig, laga 6 ladestasjonar ikkje carport 244 Sannering av raudt og brunt hybelhus Riving igang, ferdig til Kulturskulen, musikkinstrument Ferdig 246 Legesenter, div utstyr ferdig 247 IKT utstyr, val Oppgradering av sosialsystemet Fiksdal barnehage, uteområde Ferdig 277 Sjukeheim/Trygdeheim, div. utstyr Ferdig 405 Utbygging Trohaug ind.felt Utbygging Fagerbakken aust Trohaugen, arealkjøp Vedtatt kjøpt av kommunestyre 440 Nye vindu Tomrefjord skule Vert ikkje utført i år, aktuelt seinare år 453 Utbygging Misfjordskogen ind.felt Kjøp av grunn, ferdig 470 Sal diverse areal Avløp, renovering og utbygging Nye gatelys etter prioritering Vert brukt i Skifting av armatur gatelys Vert brukt i Asfaltering Ferdig 797 Buktavegen Arbeid i full gang, går etter planen 798 Avskjerande avløp sør for Vike kai Avløp Buktavegen Luktfjerningsanlegg RA Pumpestasjon badeplass Vikebukt Stigebil brannvern Har enno ikkje funne aktuell brukt bil 826 Pumpestasjon Sjøgata Kjøp aksjar og andelar Ørskogfjell skisenter AS og E.kap innsk. KLP 951 Avdrag på lån til utlån Utlån T O T A L T Side115

116 Budsjettendring investeringsbudsjett Salsinntekt næringsareal Kommunen har solgt næringsareal på m.a. Trohaugen, 7,2 mill. kr. Då kommunen i si tid kjøpte arealet vart 1,7 mill. kr finansiert ved låneopptak, resten kan vi avsette til ubundne investeringsfond. Ubundne investeringsfond vert brukt til å dekke tidlegare vedtak om aksjekjøp i Ørskogfjell skisenter AS og kapitalinnskudd i KLP. Budsjettendringar Ein del investeringsprosjekt har eller vil truleg få noko overskriding, kommunestyret skal iflg. økonomireglemenet vårt godkjenne omdisponeringar mellom prosjekt i investeringsbudsjettet. Nokre prosjekt får også innsparing (eller vert ikkje gjennomført som planlagt), dette vil bli brukt til å finansiere meirforbruk nemnt ovanfor. Det vil ikkje bli føreslått å auke total investeringsramme. Vert føreslått følgjande budsjettendringar i investeringsbudsjettet: Utgifter inntekter Auke Redusere Auke Redusere Prosjekt budsjett budsjett budsjett budsjett Investeringsbudsjett Salg av næringsareal Redusert lån Avsetning til fond Kartlegging og adressering Tomtefelt Sylteråket Kjersemdalen, asfaltering Asfaltering, opprustuing veg Bustadar vansklegstilte Særutskrift til: Side116

117 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 2012/3143 Saksbehandlar: Øystein Hole Dato: Sal av kommunal bustadtomt i Fiksdal Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2017 Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes formannskap gir H & Aa Prosjekt a/s høve til å kjøpe ei kommunal bustadtomt i Fiksdal bustadfelt. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: H & Aa Prosjekt a/s søkte i brev av om førehandstildeling av ei kommunal bustadtomt i Fiksdal bustadfelt. Dei ønskte då å tilby ein einebustad for sal på denne tomta. Formannskapet godkjende slik tildeling og dei fekk innvilga forkjøpsrett fram til , med mulegheit for forlenging fram til Grunna manglande interesse for bustadprosjektet vart retten til tomtekjøp ikkje nytta. Retten til kjøp er dermed opphørt. Grunna ny konkret interesse for kjøp av bustad på denne tomta ønskjer H & Aa Prosjekt a/s no å realisere kjøpet. Vurdering: Dei vedtekne tildelingsreglane for bustadtomter i Vestnes kommune seier klart at: tildeling etter hovudregelen gjeld til privat/personleg søkjar og tildeling av tomter på vilkår utanom denne hovudregelen, kan berre gjerast av FSK. Bakgrunnen for at desse vilkåra har blitt teke inn i tildelingsreglane er at dei privatpersonar som ønskjer det skal få høve til å kjøpe rimelege bustadtomter i Vestnes kommune, og at ein ønskjer å unngå at utbyggarar kjøper opp tomter med den målsettinga å oppnå størst mogleg profitt. Samtidig er det nok slik at enkelte privatpersonar som går med byggeplanar faktisk ønskjer at ein utbyggar både førestår tomtekjøpet og oppføring av huset. Oppkjøp av tomt(er) i regi av Side117

118 profesjonelle utbyggarar, og dermed auka byggeaktivitet, kan og være med på å auke interessa for å busette seg i Fiksdal. I vurderinga av om andre enn privatpersonar skal få kjøpe bustadtomter, bør det tilleggast vekt korleis etterspørselen etter bustadtomter har vore i det aktuelle området. Bustad- og eigedomskontoret har dei siste åra hatt få henvendelsar både på denne og øvrige kommunale bustadtomter i Fiksdal. Fleire av interessentane har fått tilsendt teikningar og har besiktiga tomta, men utan at dette har ført til vidare interesse. Administrasjonssjefen legg saka fram for formannskapet med positiv innstilling. Vedlegg: kart over aktuell tomt Side118

119 Fiksdal, sentrum Side119