PLANBESKRIVELSE HYTTEOMRÅDE FLESJÅ. REGULERINGSPLAN FOR GNR 114 BNR 1 og GNR 113 BNR 2, FLESJÅ MIDSUND KOMMUNE. Revidert

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE HYTTEOMRÅDE FLESJÅ REGULERINGSPLAN FOR GNR 114 BNR 1 og GNR 113 BNR 2, FLESJÅ MIDSUND KOMMUNE Revidert

2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING NØKKELOPPLYSNINGER BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 9 7. KOMMENTARER VEDR. OPPSTART AV PLANARBEID KOMMENTARER VEDR. OFFENTLIG ETTERSYN KOMMENTARER VEDR. REVIDERT PLANFORSLAG - MØTE OG SYNFARING KOMMENTARER VEDR. ARKEOLOGISK REGISTRERING REGULERINGSBESTEMMELSER PLANKART..24 side 2

3 1. INNLEDNING Tiltakshaver for prosjektet er Drønnen Gard AS. Drønnen Gard AS er et relativt nytt firma som satser på utvikling av turisme i Midsund. Vedlagt et utdrag fra deres forretningsplan vedr. planområde: Flesjå er ei lita påakta perle i Midsund Kommune; ei sør-vest vendt bukt med fantastisk utsikt utover Romsdalsfjorden. Den ligg nært vei, midt i mellom Ålesund og Molde, med rike fiskefelt og flotte turområder. Området tilhører Drønnen Gard AS (DG) og tenkes regulert til fritidsbebyggelse. Under planlegging av reguleringsarbeidet er det lagt stor vekt på at fremføring av vei, bygging av parkeringsplass og at utvikling av selve hytteområdet skal skje så skånsom som mulig, sår i vegetasjonen skal revegeteres med stedegen vegetasjon. Eksisterende svaberg skal i størst mulig grad bevares. Større fjellskjæringer tillates ikke. Strandsona skal være tilgjengelig for alle brukerne av hyttene og for folk flest som ønsker å bruke området til rekreasjon. Drønnen Gard AS eier gårdstunet på Drønnesundhaug. Tunet med tre bygninger; to bolighus og et sjøhus, er under restaurering. Bolighusa vil bli tilpassa utleie til turister. Men tunet vil også danne utgangspunkt for tjenestetilbud til de som leier eller eier hytter i Flesjå, i hovedsak: Vasking og ettersyn. Klargjøring; åpning og lukking før/etter bruk Vedlikehold av bygninger og fellesareal, brøyting m.v. Hyttefeltet vil bli utvikla trinnvis av Drønnen Gard; bygging av veg, framføring av vatn og strøm m.v. Vi vil tilby interesserte følgende alternativ: Kjøp av tomt for å sette opp egne hytter: o Kjøper kan fritt velge hytte som ønskes satt opp innenfor de vedtatte reguleringsbestemmelser. o DG kan bistå med råd og tjenester, alt etter hva kunden ønsker o DG tilbyr kunden service i form av bistand ved utleie og bruk av fellesareal på tunet til Drønnen Gard. Kjøp av hytte m/tomt ferdig oppsatt: o Hytter tilbys nøkkelferdig. Kjøper kan selv velge utforming og Drønnen Gard gir pristilbud som grunnlag for avtale. o Tjenester som ovenfor o Garantert leieinntekter kr pr år de første tre årene. Det forutsettes da at eier av hytten stiller hyttene til disposisjon til utleie i minst 3 måneder i perioden april september. Med helsing Eivind Raknes Dagleg leiar, Drønnen Gard AS 3

4 2. NØKKELOPPLYSNINGER Sted / Adresse: Flesjå, 6475 MIDSUND Gnr. Bnr.: 114/1, 113/2 Forslagstiller: Harald Hjelle Arkitekter AS Grunneier: Drønnen Gard AS og Jonas Storvik Dato plankart: Dato reguleringsbestemmelser: Eksisterende planstatus: - Ifølge kommuneplanen for Midsund er arealet regulert som LNF-området. Planområdets areal i daa: 142,6 daa Viktigste foreslåtte reguleringsformål: Fritidsbebyggelse, Friluftsformål og Landbruk Kunngjøringsdato (avis): RB , Øyavis Varslingsdato berørte parter (brev): Vann og Avløp: Privat. 4

5 3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 3.1 Bakgrunn Turisme er et satsingsområde på Midsund. Ved å ta en del av område i bruk til fritidsbebyggelse vil dette gi liv til området og sammen med andre tilsvarende utbyggingsplaner bidra til å utvikle nye arbeidsplasser. 3.2 Formål med planen Formålet med planen er å tilrettelegge for utvikling av området til fritidsbebyggelse med tilhørende anlegg. 4. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 4.1 Beliggenhet Området ligger på Dryna/Midøya i Midsund kommune. 4.2 Tilstøtende arealers bruk Tilstøtende arealer blir benyttet til trafikkområde (fulkesvei 668) i nord, LNF - område i vest og øst, sjøområde i sør. 4.3 Størrelse Planområdet er på 142,6 daa 4.4 Eiendom og eierforhold 114/1 Drønnen Gard AS og 113/2 Jonas Storvik 4.5 Topografi og landskapstrekk Området skråner nedover mot sør mot sjøen. 4.6 Vegetasjon Området består av utmark og fulldyrket jord. 4.7 Kulturminneverdier Innenfor planområdet er det ingen registrerte kulturminner. 4.8 Forurensing / Støy Ingen kjente forurensing / støy innenfor området. 5

6 4.9 Solforhold Gode solforhold hele dagen Trafikkforhold Ingen gjennomgangstrafikk gjennom området Adkomst Adkomst fra fylkesvei (Fv 668) Vei/vann/avløp Det skal etableres en ny vei innenfor område med felles avkjørsel fra riksveien. Det forutsettes også nytt anlegg for vann og avløp Kapasitet på veinettet Tilførselsvei (fylkesvei) har nok kapasitet til den planlagte utbyggingen Eksisterende bebyggelse Området er ikke bebygd Avstand til offentlig kommunikasjon Det er 2 km til fergekai Privat og offentlig service Fritidsbebyggelse vil ikke generere behov for skole eller andre tilsvarende tjenester. 6

7 4.17 ROS analyse Ingen tema krever nærmere utredning. 7

8 5. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 5.1 Forslagstillers planfaglige idegrunnlag (målsetting) med planforslaget Tomtene er romslige og plassert ut fra grundig befaring av området slik at den nye bebyggelsen i størst mulig grad skal tilpasse seg landskapet, og slik at det unngås negativ fjernvirkning. Det er lagt vekt på å få til en hensiktsmessig spredning innen planområdet og med best mulig atkomstforhold til hyttetomtene. 5.2 Planbestemmelser Innenfor planområdet skal arealene disponeres til disse formålene, jf. Pbl. 12-5: BEBYGGELSE OG ANLEGG - Fritidsbebyggelse - BFR1, BFR2, BFR3, BFR4 - Renovasjonsanlegg f_bre - Annen særskilt angitt bebyggelse og anlegg (Flytebrygge) f_bas - Lekeplass - f_blk - Bestemmelsesområde BO ID SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR - Kjøreveg f_skv1 og f_skv2 - Annen veggrunn - tekniske anlegg o_svt1 og o_svt2 - Parkeringsplass f_spp - Vann og avløpsnett (Slamavskiller) f_sva GRØNNSTRUKTUR - Turveg f_gt LANDBRUKS-, NATUR OG FRILUFTSFORMÅL SAMT REINDRIFT - Landbruksformål - LL - Friluftsformål - LF1, LF2, LF3, LF4, LF5 og LF6 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG - Friluftsområde i sjø og vassdrag o_vfv - Jf. 12-6: HENSYNSSONER - Frisiktsone - H140_ - Hensyn grønnstruktur - H540_ - Bevaring kulturmiljø - H570_1 og H570_2 - Båndlegging etter lov om kulturminner - H730_1, H730_2, H730_3, H730_4 og H730_5 8

9 6. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 6.1 Forhold til overordnede planer og vedtak Planforslaget medfører at området reguleres til fritidsformål. 6.2 Konsekvensutredning etter PBL Ikke relevant. 6.3 Eksisterende bebyggelse Ikke bebygd. 6.4 Bebyggelsesstruktur Området fortettes. 6.5 Fjernvirkning Det forutsettes at hyttene plasseres naturlig i terrenget for å gi minst mulig negativ fjernvirkning. 6.6 Kulturminner Det er registrerte kulturminner innenfor planområdet. Disse er ivaretatt gjennom plankartet og planbestemmelsene. 6.7 Forurensing / Støy Ny bruk medfører ikke forurensing/støy. 6.8 Lokalklimatiske forhold / solforhold Påvirkes ikke. 6.9 Grunnforhold, ras / flomfare Påvirkes ikke Trafikk- / parkeringsforhold Tiltaket vil gi noe trafikkøkning i området. 9

10 7. KOMMENTARER VEDR. OPPSTART AV REGULERINGSARBEID Det har kommet inn følgende kommentarer til planarbeidet (vedlagt). Møre og Romsdal fylke: 1. Automatisk fredet kulturminne Det må gjennomføres en arkeologisk registrering før planen kan godkjennes. 2. Utgreie kontakt med kommunen 3. Planbeskrivelse 4. Hensyn til strandsone Fylkesmannen i Møre og Romsdal: 1. Forutsetter at 100-metersbeltet og eksponerte landskapselement blir holdt fri for inngrep så langt det lar seg gjøre. 2. Vil vurdere motsegn mot reguleringsplan som legger beslag på mye dyrkbar jord for å bygge hytter. 3. Minner på at man må gjennomføre en ROS analyse. Statens vegvesen: Ingen spesielle merknader. Vi har vurdert de innkomne kommentarene og har følgende bemerkninger: Møre og Romsdal fylke: 1. Det vil bli gjennomført en arkeologisk registrering. 2. Kommunen har gitt tillatelse til oppstart av reguleringsarbeidet. 3. Planbeskrivelsen er utarbeidet. 4. Vi har lagt inn en 50-meters sone langs sjøen Fylkesmannen i Møre og Romsdal: 1. Midsund kommune v/ Inge Rakvåg viser til at planutvalget i kommunen er svært positive til planene og at kommunens topografi med en smal kyststripe gjør det vanskelig å holde 100- meters sone fri for bebyggelse. Arealet ligger i tilknytning til område med eksisterende bebyggelse og som en utvidelse av dette. Kommunen ser det som fordelaktig med konsentrerte hyttefelt av denne typen i stedet for spredt bebyggelse som vil berøre my større områder. 2. Eksisterende landbruksareal beholdes, med unntak av adkomstvei som legges i utkanten av eksisterende landbruksareal mot vei. 3. Vi har gjennomført en ROS analyse. 10

11 8. KOMMENTARER VEDR. OFFENTLIG ETTERSYN REGULERINGSPLAN FLESJÅ, GBNR. 114/1 OG 113/2 - MIDSUND KOMMUNE MERKNADER VEDR. OFFETNTLIG ETTERSYN Forslag til reguleringsplan har vært ute til offentlig ettersyn. Det har kommet inn merknader fra Statens Vegvesen, Møre og Romsdal fylkeskommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Merknadene følger vedlagt. Våre kommentarer/endringer til innkomne merknadene: 1. Tomtene langs sjøen endres slik at avstanden til sjøen økes med 10 meter, slik at byggegrensen blir ca. 60 meter fra strandlinjen. Som følge av dette må tomt nr. 6 ut av planen. 2. Det er lagt stor vekt på å plassere hyttene i terrenget slik at de ligger nedsenket i forhold til landskapets naturlige silhuett. Vi mener hyttene slik de er plassert vil falle naturlig inn i landskapet og ikke danne silhuettlinje mot bakgrunnen. Etter uttalelsene fra Fylkeskommunen og Fylkesmannen har vi likevel foreslått å redusere utnyttelsesgraden og mønehøyde for bebyggelsen. Gesimshøyde reduseres til 3,5 meter og mønehøyde ned til 6,0 meter. Utnyttelsesgraden er redusert til 120 m2 og 200 m2 for tomt nr. 2. Vi er ikke enige med vurderingene som er gjort i forhold til hytte plasseringen som tilsier at alle tomtene langs sjøen må fjernes. Hyttene ligger langs et naturlig drag i landskapet og hyttetomtene vil derfor etter vår mening ikke hindre opplevelsen av strandsonen eller privatisere denne. Vi foreslår imidlertid at det stilles krav i bestemmelsene om opparbeidelse av et steingjerde mellom hyttetomtene nr og strandsonen som et klart definert skille. 3. Vei er omarbeidet slik at den følger sideavgrensningen mot dyrket mark og tar da minimum av landbruksområdet. Parkeringsareal er også nedjustert, 1,5 parkeringsplasser pr. hyttetomt. Avkjørselen er dimensjonert og utformet som kryss etter de tekniske krav som finnes i Statens vegvesen sine retningslinjer jf. Håndbok 017 om vei- og gateutforming. Frisiktsonen 10x130 meter er lagt inn på plankartet. Krav om at avkjørselen må være forskriftsmessig opparbeidet før videre utbygging av området kan starte, er tatt med i reguleringsbestemmelsene. 4. Småbåtanlegget er fjernet, men det anses som positivt å opprettholde gangvei ned til strandsonen for å sikre gode tilkomst for allmenheten. Gangveien er dessuten nødvendig som tilkomst til slamavskiller. 5. Når det gjelder tilgang på brannslokkingsvann til området så er vi i dialog med kommunen om å løse dette. Forslag til avbøtende tiltak vil bli redegjort når disse er på plass. 6. Arkeologisk undersøkelse vil bli gjennomført. 11

12 9. KOMMENTARER VEDR. REVIDERT PLANFORSLAG - MØTE OG SYNFARING Det vises til møte med Fylkesmannen, Fylkeskommunen og Midsund kommunen på Fylkeshuset 28. februar, befaring på Flesjå 23. mai og etterfølgende uttalelse fra Fylkesmannen datert og Fylkeskommunen datert Vi har følgende kommentarer: Forvaltning av strandsonen Store deler av Midsund kommune består av uberørt natur. På grunn av topografien, med relativt store fjellområder og bratte fjell, er det imidlertid først og fremst områdene langs kystlinjen, den såkalte strandflaten, som er bebygget og som vil være aktuelle som utbyggingsområder for fritidsbebyggelse. For kommunens satsning på turistnæringen er tilknytningen til kystkulturen helt sentral, og aktiviteter på sjøen og langs strandlinjen vil være viktige elementer som må ivaretas. En konsekvens av dette er etter vår oppfatning at ny fritidsbebyggelse i Midsund kommune i stor grad vil måtte plasseres i sjønære områder, fortrinnsvis innenfor hundremetersbeltet langs sjøen. De nye «Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen» som ble vedtatt i mars i år åpner etter vårt skjønn for dette. Midsund kommune omfattes av de nye retningslinjenes kapittel 7, og er dermed definert som et område der utbygging i strandsonen kan tillates etter nærmere vurderinger og ut fra definerte premisser. Blant det som skal vurderes er om aktuelle utbyggingsområder har: «spesiell verdi i forbindelse med friluftsliv og allmenn ferdsel, naturkvaliteter, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljøer og landskap.«ved en streng tolkning av dette vil det etter vårt syn være få områder i Midsund der utbygging kan skje. Alle utbygginger vil i større eller mindre grad være i konflikt med en eller flere av disse premissene. I dette tilfellet er det naturkvaliteter og landskap Fylkesmannen og Fylkeskommunen har lagt vekt på i sitt varsel om motsegn. Vi mener de varslede motsegn ikke er tilstrekkelig begrunnet ut fra intensjonen i de nye retningslinjene og vil i det etterfølgende redegjøre for dette. Landskapsvern Det har vært en hovedintensjon med planen å legge til rette for en skånsom utbygging der naturgitte kvaliteter bevares i størst mulig grad, og der bebyggelse plasseres på en måte som gjør at den glir naturlig inn i landskapet og ikke er til sjenanse eller hinder for allmenn utnytting av område til friluftsliv eller virker visuelt dominerende. For å oppnå dette er foreslått bebyggelse trukket tilbake fra sjølinjen med ca 60 meter, og lagt til områder som i hovedsak utgjøres av myr som ikke benyttes til noe i 12

13 dag. Aktuelle bygge område er ikke nyttet som turområde, og er også uaktuelt som landbruksjord. Hvert enkelt bygg er plassert i naturlige søkk eller på steder der de etter vårt skjønn, på grunn av vegetasjon og formasjoner i landskapet, vil være lite synlig for folk som ferdes langs stranden og heller ikke til hinder for fri ferdsel. Tvert i mot mener vi at etablering av en vei gjennom det aktuelle myrområdet og en turvei videre frem til stranden, vil bidra til bedre tilgjengelighet for allmenheten. Det er også understreket i reguleringsbestemmelsene at eksisterende strand og svaberg skal bevares og at fjellskjæringer skal unngås. Fig.3 Foto av strandområde med markert omtrentlig byggegrense. Vi vil vise også til rapport nr Kartlegging av naturtyper i Midsund utarbeidet av Ressurssenteret i Tingvoll v/john Bjarne Jordal. I rapporten er det utført kartlegging av prioriterte naturtyper, rødlistearter og vilt i Midsund kommune etter en fastsett nasjonal metodikk. Det er meningen at rapporten skal kunne brukes som et kunnskapsgrunnlag i både offentlig og privat planlegging. Som det fremgår av kart 1. så er ikke reguleringsområdet «Flesjåbukta» verken kommentert i rapporten eller vist på kartet som et område/lokalitet med viktige naturtyper. 13

14 Kart 1. Kart viser lokaliteter over prioriterte naturtyper i Midsund kommune 14

15 Planområdet Planområdet ligger i utkanten av et større naturområde på Midøyas sydside som en forlengelse av eksisterende boligbebyggelse som ligger langs hovedveien forbi Flesjå. Foreslått område for bebyggelse består i dag i hovedsak av myrlende med lyng og busker og ligger i sin helhet utenfor dyrket landbruksjord. Området langs sjøen består av strand med rullesteiner i varierende størrelse og noe svaberg og steiner. Strandsonen er i sin helhet foreslått bevart som friluftsområde med god allmenn tilgjengelighet med ny turvei frem til området. Fig.1 Flyfoto av området med ny bebyggelse i planområdet markert med gul. Ny hyttebebyggelse er konsentrert i forlengelse av allerede bebygde arealer og kulturlandskap slik at størst mulig område uberørt natur bevares. 15

16 Hytteplassering Når det gjelder nær og fjernvirkning av den foreslåtte nye bebyggelsen så mener vi hyttene 7-10 vil ligge godt tilbaketrukket på grunn av en markert bakke i området ca meter fra rullesteinstranden. Denne bakken vil etter vårt skjønn både virke som visuelt og fysisk skille mellom friluftsområdet langs sjøen og hyttebebyggelsen. Hytte 11 ligger på baksiden av en liten knaus som skiller tomta fysisk fra strandsonen. Hyttene 12 og 13 ligger tilbaketrukket og nedsenket i hver sin kløft som gjør at disse hyttene vil være svært lite synlige fra sjøsiden og ikke synlige fra stranden. Hytte 14 og 15 ligger begge utenfor 100 metersbeltet som omfattes av byggeforbud jfr pbl 1-8, og er etter vårt heller ikke skjønn til sjenanse for allmenn ferdsel. Vi mener derfor at intensjonen om bevaring av landskap og natur er godt ivaretatt. Fig.2 Flyfoto, Plassering av hytter i landskapet. Hyttene er holdt unna landbruksjord, områder med svaberg og strandlinjen. 16

17 10. KOMMENTARER VEDR. ARKEOLOGISK REGISTRERING Møre og Romsdal fylkeskommune skriver i sitt brev, datert følgende: Automatisk freda kulturminne I våre tidlegare merknader i denne saka av og vart det lagt fram merknader som gjaldt plankartet. Vi har no vurdert desse opp mot nytt forslag: 1. «Når det gjeld utnytting av området til hyttetomter ser vi for oss at dette hovudsakleg bør skje i vestre del av planområdet. Det er ikkje ønskeleg å legge hytter mellom buplassar eller like framom dei.» -Det er lagt inn to tomter aust i plana, med turveg som tilkomst. Vi vil påpeike at dette ikkje er i tråd med våre merknader. Dette vurderer vi som å vere utilbørleg skjemming at dei automatisk freda kulturminna og ikringliggjande miljø (jf. Kml 3). Tomtene er plassert i mellom dei automatisk freda kulturminna id.nr og , og id.nr Id.nr , ein hellar med busettingsspor, er ikkje lagt inn i plankartet. Id.nr skal leggjast inn i plankartet med omsynssone D (H730_4), likeins som dei andre kulturminnene som skal bevarast. Det skal og leggjast ei omsynssone C (H570_1) rundt hellaren (sjå vedlegg) -Begge tomtene må flyttast eller utgå av planen, men vi føreslår plassering av ei tomt mellom tomtene 2 og 3, dersom dette let seg gjere. 2. «Det er ikkje ønskeleg å legg hytter mellom buplassar eller like framom dei.» «Som ein regel ønskjer vi ikkje at det skal byggast i forkant/framom dei registrerte steinalderbuplassane» - Tomt 5 har vi tidlegare godkjent, sjølv om denne ligg noko framom Id.nr Tomta er imidlertid lagt kant i kant med kulturminnet i strid med tidlegare oversendt plankart (vedlegg av ). Dette vil vi ikkje kunne godkjenne. Her må det leggjast inn ein buffersone imellom, i form av ei omsynssone C (sosi-kode H570_1). 3. «Vi vil også be om at gravrøysene som er registrert ute på neset heilt i sør blir tatt med i planområdet og regulert til «vern av kulturmiljø» som eige formål (sosikode 5600) under hovudformål LNFR eller alternativt til omsynssone D og C. Dette må også gjelde dei steinaldersbuplassane som er registrert og skal takast vare på.» - Gravrøysene ytst på neset (id.nr ) er teke ut av plan, noko som virkar lite hensiktsmessig då området likevel hadde verte lagt som friluftsformål, og ikkje hadde hatt noko innverknad på sjølve plana. Vi opprettheld ønsket om at desse vert lagt inn i plankartet som tidlegare skildra. 4. «Det er også behov for at det blir lagt inn ei buffersone, omsynssone C mellom ID og det området der det kan søkjast om dispensasjon og som eventuelt skal utgravast (H570_1).» 17

18 -Vårt krav om ein buffer mellom id.nr og id.nr er ikkje tatt til følgje i plankartet. Det skal her leggjast inn ei omsynssone C (H570_1) slik som skissert i plankart av (sjå vedlegg). 5. «Ved nytt offentlig ettersyn skal ID ligge som rpbo ID (med stipla strek rundt lokalitetsgrensa sjå sosikodane), og med en tekst i føresegnene. Denne teksten er det vedtaket Riksantikvaren fattar i saka. Vi vidaresendar saka til Riksantikvaren når den leggast ut til nytt offentleg ettersyn, men vi ber om å få tilsendt utkast til planen før den blir sendt ut på høyring slik at vi har høve til å sjå at planen er blitt så god at den også kan sendast til Riksantikvaren. Kommunen kan gjere nytt vedtak i saka når Riksantikvaren si avgjer i saka er innarbeid i føresegnene.» -Id.nr er ikkje med på plankartet i det heile. Denne må liggje inne som rpbo ID , dersom det skal sendast søknad til Riksantikvaren om dispensasjon frå kulturminnelova for denne. Viser vidare til våre tidlegare merknader i denne saka av som gjeld føresegnene: 1. I føresegnene skal det ligge «Omsynssona (H570) fungerer som eit bufferareal for det automatisk freda kulturminne ID Den naturlege vegetasjonen skal takast vare på, og det er ikkje lov å køyre med tunge køyretøy, lagre anleggsutstyr eller byggematerialer, eller gjøre inngrep i grunnen.» 2. Alle dei automatisk freda kulturminna skal liggje i plankartet med omsynssone D bandlagt etter kulturminneloven, H 730_1, 2 osv med rett sosi standard. Det skal ligge ein tekstdel i føresegnene om at «Inngrep i grunnen eller andre tiltak (graving, køyring, deponering av avfall ol) som kan virke inn på det automatisk freda kulturminna innanfor omsynssone H730 er ikkje tillate utan dispensasjon frå kulturminnelova. Naturleg vegetasjon skal tas vare på.» -Ingen av desse er teke med i det nye forslaget, og vi kan difor ikkje godkjenne dei slik dei no føreligg. Våre merknader til noverande forslag inneber at desse føresegnene skal lyde som følgjer: «H730_1-4: Området inneheld automatisk freda kulturminne. Den naturlige vegetasjonen skal takast vare på og haldast i hevd slik området ligg i dag. Det er ikkje høve til å sette i gong med graving eller andre tiltak som kan skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme det freda kulturminne og dets verneområde eller fremkalle fare for at det kan skje. Eventuelle tiltak må godkjennast av rette antikvariske mynde ved Møre og Romsdal fylkeskommune.» «H570_1,2: «Gjeld omsynssone (vernesone) rundt automatisk freda kulturminne. Innanfor området skal kulturlandskapet med sin naturlege vegetasjon takast vare på og skjøttast på ein god måte. Det Side 3 er ikkje høve til å sette i gong med graving eller andre tiltak som kan skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme det freda kulturminne og dets verneområde eller fremkalle fare for at det kan skje. Eventuelle tiltak må godkjennast av rette antikvariske mynde ved Møre og Romsdal fylkeskommune.» Vidare merknader til planforlaget: 18

19 Parkeringsarealet ved Id.nr er lagt kant i kant med kulturminnet. Vi vil ikkje kunne godkjenne ei slik løysing. Det må leggjast inn ei omsynssone C (H570_2) rundt Id.nr (sjå vedlegg). Planfagleg vurdering For eventuelt å kunne trekke motsegn ber vi om at kommunen oversender saka til avgrensa ettersyn, med eit fullstendig planforslag. Dette omfattar reguleringsplankart, reguleringsføresegner og planomtale som inkluderer dei endringane som er gjort Konklusjon Ut frå omsynet til automatisk freda kulturminne er det nødvendig med nokre endringar i planen. Ved avgrensa ettersyn må det ligge føre revidert planomtale saman med kartet og føresegnene. Våre kommentarer/endringer til innkomne merknadene: Planbeskrivelse, plankart og planbestemmelser er revidert i hht kommentarene/merknadene over. Nytt planforslag er klarert og godtatt av kulturminnemyndighetene i Møre og Romsdal fylke. 19

20 11. REGULERINGSBESTEMMELSER 1 FORMÅL Formålet med planen er å legge området til rette for fritidsbebyggelse. 2 GENERELT Innenfor planområdet skal arealene disponeres til disse formålene, jf. Pbl. 12-5: BEBYGGELSE OG ANLEGG - Fritidsbebyggelse - BFR1, BFR2, BFR3, BFR4 - Renovasjonsanlegg f_bre - Annen særskilt angitt bebyggelse og anlegg (Flytebrygge) f_bas - Lekeplass f_blk - Bestemmelsesområde BO ID SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR - Kjøreveg f_skv1 og f_skv2 - Annen veggrunn - tekniske anlegg o_svt1 og o_svt2 - Parkeringsplass f_spp - Vann og avløpsnett (Slamavskiller) f_sva GRØNNSTRUKTUR - Turveg f_gt LANDBRUKS-, NATUR OG FRILUFTSFORMÅL SAMT REINDRIFT - Landbruksformål - LL - Friluftsformål - LF1, LF2, LF3, LF4, LF5 og LF6 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG - Friluftsområde i sjø og vassdrag o_vfv - Jf. 12-6: HENSYNSSONER - Frisiktsone - H140_ - Hensyn grønnstruktur - H540_ - Bevaring kulturmiljø - H570_1 og H570_2 - Båndlegging etter lov om kulturminner - H730_1, H730_2, H730_3, H730_4 og H730_5 3 FELLESBESTEMMELSER 3.1 Reguleringsbestemmelsene kommer i tillegg til plan- og bygningsloven og bygningsvedtektene for Midsund kommune. 3.2 Det er ikke tillatt ved private servitutter å etablere forhold som strider mot bestemmelsene. 3.3 Utbygging innenfor området skal skje i samsvar med disse bestemmelser og plankartet. 3.4 Kommunen kan tillate mindre vesentlige unntak fra bestemmelsene når særlige grunner taler for det, jfr.. PBL

21 3.5 Dersom en under utbygging av området kommer over noe som kan være automatisk fredet kulturminne, plikter en å stoppe arbeidet og ta kontakt med kulturavdelingen i fylket for avklaring, jfr. 8 i kulturminneloven. 3.6 Ved opparbeidelse av veier og hyttetomter er det viktig at dette skjer så skånsomt som mulig. Sår i vegetasjonen skal revegeteres med stedegen vegetasjon. Eksisterende åpne fjellpartier/svaberg og terreng skal i størst mulig grad bevares. 3.7 Det tillates ikke store utfyllinger. Der planering medfører forstøtningsmur mot nabotomt eller veg, kan kommunen påby at planeringshøyden blir senket eller hevet slik at høyden på forstøtningsmuren blir redusert. 3.8 Det er ikke tillatt å sette opp gjerde i området med unntak av evt. sikring. 4 BEBYGGELSE OG ANLEGG 4.1 FRITIDSBEBYGGELSE (BFR1, BFR2, BFR3 og BFR4): Innenfor områdene tillates det oppføring av fritidsbebyggelse med tilhørende anlegg Alle tomtene bortsett fra tomt nr. 7 kan bebygges med samlet areal inntil 120 m2 BYA per tomt, pluss 2 biloppstillingsplasser per fritidsbolig Tomt nr. 7 kan bebygges med inntil tre fritidsboliger med samlet areal inntil 220 m2 BYA, pluss 2 biloppstillingsplasser per fritidsbolig Maksimal mønehøyde skal ikke overstige 6,0 meter og maksimal gesimshøyde skal ikke overstige 3,5 meter beregnet fra planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygget. 4.2 RENOVASJONSANLEGG f_bre Areal avsatt til etablering av felles renovasjonsplass. 4.3 ANNEN SÆRSKILT ANGITT BEBYGGELSE OG ANLEGG (FLYTEBRYGGE) f_bas Innenfor området kan det anlegges flytebrygge med forankring på land Utforming og plassering av flytebryggen må godkjennes av kommunen. 4.4 LEKEPLASS f_blk Areal avsatt til lekeplass Lekeplassen skal opparbeides med minst sandkasse, huskestativ og en benk. 4.5 BESTEMMELSESOMRÅDE Fritidsbebyggelse Tiltak i henhold til planen er tillatt. Kulturminnet BO ID er allerede undersøkt, og det er ikke stilt ytterligere vilkår forbundet med dispensasjonen for frigivelse av areal til fritidsbebyggelse- og veiformål. 5 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 5.1 KJØREVEG - f_ SKV1 og f_skv Kjøreveger skal opparbeides innenfor de traseer og reguleringsbredder som er vist på plankartet Avkjørsel fra fylkesveien til planområdet må være forskriftsmessig opparbeidet før videre utbygging innenfor planområdet kan starte. 21

22 5.2 ANNEN VEGGRUNN - TEKNISKE ANLEGG o_svt1 og o_svt Områdene avsatt til annen veggrunn Områdene brukes til fyllinger, skjæringer og grøfter i forbindelse med veianlegg. 5.3 PARKERINGSPLASS f_spp Område avsatt til felles parkeringsplass for hytteeiere, grunneiere og besøkende. 5.4 VANN OG AVLØPSNETT (SLAMAVSKILLER) f_sva Området avsatt til felles slamavskiller for alle fritidsboligene innenfor planområdet. Avvik fra denne plasseringen må godkjennes av kommunen. Kommunen kan kreve at det blir utarbeidet mer detaljerte avløpsplaner for hele- eller deler av området før det blir gitt tillatelse til å legge inn vann i hyttene. 6 GRØNNSTRUKTUR 6.1 TURVEG f_gt Areal avsatt til opparbeiding av turveg. 7 LANDBRUKS-, NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER SAMT REINDRIFT 7.1. LANDBRUKSFORMÅL - LL Området avsatt til landbruksdrift. 7.2 FRILUFTSFORMÅL - LF1, LF2, LF3, LF4, LF5 og LF Områdene avsettes til friluftsformål Arealene avsatt til friluftsformål skal være tilgjengelig for allmennheten Mindre tiltak som fremmer områdets bruk som friluftsområde, kan tillates Innenfor områdene LF1 og L5 er det registrert automatisk freda kulturminner. Tiltak innenfor disse områdene skal på forhånd avklares og godkjennes av kulturminnemyndighetene i Møre og Romsdal fylke Eksisterende strandlinje og svaberg skal i størst mulig grad bevares. 8 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG 8.1 FRILUFTSOMRÅDE I SJØ OG VASSDRAG o_vfv Området avsatt til friluftsområde i sjø, skal være tilgjengelig for allmennheten Området kan benyttes til bading og fiske Mindre tiltak som fremmer områdets bruk som friluftsformål i sjø, kan tillates. 22

23 9 HENSYNSSONER 9.1 FRISIKTSONE (H_140) Området avsatt til frisiktsone Innenfor frisiktsonen skal det være fri sikt i en høyde av 0,5 m over planet til de tilstøtende vegene Arealet må ikke brukes slik at frisikten på noen tidspunkt blir hindret Skilt og andre installasjoner som ikke påvirker sikten kan stå i frisiktsonen. 9.2 GRØNNSTRUKTUR - H540_ Hensynssone grønnstruktur skal benyttes til beplanting av trevegetasjon. Det skal benyttes trevegetasjon med stedlig tilknytning Det tillates ikke oppført nye bygninger eller anlegg innenfor hensynssonen. 9.2 BEVARING KULTURMILJØ - H570_1 og H570_ Innenfor områdene er det registrert automatisk freda kulturminner Tiltak innenfor disse områdene skal på forhånd avklares og godkjennes av kulturminnemyndighetene i Møre og Romsdal fylke. 9.3 BÅNDLEGGING ETTER LOV OM KULTURMINNER - H730_1, H730_2, H730_3, H730_4 og H730_ Innenfor områdene er det registrert automatisk freda kulturminner. Områdene er derfor båndlagt som hensynsone der ingen tiltak tillates uten samtykke Fra kulturminnemyndighetene i Møre og Romsdal fylke. 10 REKKEFØLGEKRAV 10.1 Tekniske anlegg veg, vann og avløp Det kan ikke gis ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse for bebyggelse innenfor planområdet før samferdselsanlegg samt vann- og avløpstekniske anlegg er ferdig opparbeidet og etablert i henhold til godkjente tekniske planer Parkering og Renovasjonsanlegg Parkering og renovasjonsanleggsplass skal være ferdig opparbeidet før det kan gis ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse for bebyggelse innenfor planområdet Lekeplass Det kan ikke gis ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse for fritidsboliger før lekeplassen er opparbeidet og ferdigstilt i tråd med bestemmelsene foran. 23

24 12. PLANKART BRATTVÅG