EIERSKAP TIL GRUNNEN. NoDig-konferansen 2. mai Thon Hotel Arena, Lillestrøm Advokat Guttorm Jakobsen

Transkript

1 EIERSKAP TIL GRUNNEN NoDig-konferansen 2. mai Thon Hotel Arena, Lillestrøm Advokat Gttorm Jakobsen 1

2 1. INNLEDNING. RELEVANTE PROBLEMSTILLINGER Den tekniske tviklingen med NoDig-metode gjør det aktelt å ta stilling til problemstillinger som: Hvem eier ndergrnnen, og eventelt hvor langt ned rekker eierskapet? Hvilken betydning får eierskapet til ndergrnnen for brken av NoDig-metodene? Hva må til dersom grnneieren motsetter seg fremføring av ledningsnett og tnneler i sin ndergrnn? Er det da nødvendig å ekspropriere grnnen? 2

3 1. INNLEDNING. RELEVANTE PROBLEMSTILLINGER. Begrepet «eiendomsrett» er ikke definert ved lov. Matrikkellova av 17. jni 2005 nr. 101, 5 fastslår i bokstav a at grnneiendom og eiendom som er avgrenset med eiendomsgrenser på jordoverflaten, og som bl.a. strekker seg så langt nedover i grnnen og oppover i lfta «som privat eigedomsrett rekk etter alminnelege reglar», kan opprettes som egne matrikkelenheter. Problemstilling: Hvor langt ned i ndergrnnen strekker eiendomsretten seg etter «alminnelige regler»? 3

4 2.1 Lovtkast til eiendomsgrenselov. NOU 1988: 16 forts.(1)) Sivillovboktvalet leverte i 1988 et lovtkast til eiendomsgrenselov i NOU 1988:16. Lovtkastet ble aldri vedtatt, men gir ttrykk for en del generelle prinsipper om eiendomsrettens tstrekning i ndergrnnen og kan derfor på visse pnkter være en relevant rettskilde på området. «Vrderinga av kor grensa går må såleis ta tgangspnkt i tilhøva i det konkrete tilfellet, og hva tvikling ein kan vente framover. På den andre sida er det klårt at det ikkje skal takast omsyn til sbjektive tilhøve hos den aktelle eigaren. Det er ei objektiv vrdering av eigarens interesse i å tnytta ndergrnnen som skal leggjast til grnn, Rt », jf. s

5 2.1 Lovtkast til eiendomsgrenselov. NOU 1988: 16 forts.(2) Følgende bestemmelse om eierskap til ndergrnnen ble foreslått i lovtkastet 23: «Grnneigaren eig 100 meter ned i ndergrnnen, og lenger ned om han tek grnnen i brk lenger nede. Grnneigarane har retten til å tnytta grnnvatn og ikkje mtbare mineralførekomstar kvar nder sin eigedom, også om det er djpare nede enn det som fylgjer av fyrste stykket. (.) Føresegna er ikkje til hinder for at det djpare nede enn 40 meter kan førast fram tnnel, når tiltaket har samtykke til å oreigna grnn eller slik oreigningsrett fylgjer av lov.» 5

6 2.1 Lovtkast til eiendomsgrenselov. NOU 1988: 16 forts.(3) Utvalgets merknader til lovforslaget i 23 [side 85] Utvalget mente at en allmenn grense på 100 meter nedover i ndergrnnen ville være tilstrekkelig til å oppfylle de tnyttelsesmåtene som var mlige og natrlige for grnneieren av overflateeiendommen å benytte seg av. I tillegg ble det påpekt grnneieren måtte vernes mot at andre gjennomførte tiltak i ndergrnnen nder hans eiendom, som knne føre til skade eller lempe på eiendommen, eller hindre hans tnyttelse av den. 6

7 2.1 Lovtkast til eiendomsgrenselov. NOU 1988: 16 forts.(4) Utvalgets merknader til lovforslaget i 23 forts. «Med tnnel er meint det som til vanleg vert lagt i ordet, ein gang gjennom fjellet der ein kan føra fram veg eller jernbane, kloakk, vatn (særleg aktelt ved krafttbygging), olje og gass m.m.», jf. s. 85 «Dersom ein sklle inngå avtale med alle dei aktelle grnneigarane, eller gjennomføra oreigning, ville det innebera mykje arbeid og mange praktiske vanskar. Praktiske omsyn talar difor for ein regel om at ein kan føra fram tnnelen tan avtale med grnneigaren eller gjennomføring av oreigning, dersom det ikkje er særleg risiko for skader eller lemper», jf. s

8 2.1 Lovtkast til eiendomsgrenselov. NOU 1988: 16 forts.(5) Utvalgets merknader til lovforslaget i 23 forts. Etter tvalget oppfatning var det ikke brk for tilsvarende regel ved tbygging av lagerhaller mv., fordi det i slike tilfeller ville være tale om nokså få eiendommer. «Tilsvarande vil framføring av tnnel nærare overflata enn 40 meter innebera såpass stor risiko for skader eller for inngrep i eigaren si eiga tnytting av eigedomen, at det ikkje bør vera fritt til å gjennomføra dette tan avtale eller oreigningsvedtak. Ein regel om fri framføring av tnnelar lenger nede enn 40 meter varetek etter tvalet sitt syn i tilstrekkelig grad dei praktiske omsyn på tbyggjersida, og er rimelig balansert i høve til grnneigarane», jf. s

9 2.2 Rettspraksis Rt s «Askøy» (1) Rt s «Askøy»: Saken gjaldt spørsmål om eiendomsretten til en tnnel som okkpasjonsmakten nder krigen hadde sprengt fra en rekvirert eiendom, og inn nder naboeiendommen. Avstanden fra tnneltaket opp til overflaten av eiendommen varierte fra 7-14 meter. Høyesterett ttalte bl.a.: «Det riktige vrderingsgrnnlag må etter min mening være hvilke mligheter en eier av overflateeiendommen generelt sett har når det gjelder brken av tnnelen, og her må også knne tas i betraktning de tnyttelsesmligheter som sannsynligvis vil komme til å foreligge i rimelig fremtid. 9

10 2.2 Rettspraksis Rt s «Askøy» (2) Høyesterett ttalte videre: «Hva enten man bygger på den rettsoppfatning at eieren av en overflateeiendom også eier grnnen i en bestemt avstand nedover eller på den rettsoppfatning at eiendomsretten strekker seg så langt ned som eieren har interesse eller nytte av å gjøre eiendomsrett gjeldende, finner jeg etter dette at Gndersen i det foreliggende tilfelle må ha eiendomsrådighet over den delen av tnnelen som ligger nder hans eiendom Jeg tilføyer at det ikke for avgjørelsen av dette spørsmål er nødvendig generelt å ta standpnkt til hvor langt Gndersens eiendomsrett strekker seg nedover i fjellgrnnen. Det er tilstrekkelig å fastslå at tnnelen i dette tilfelle er bygget gjennom grnn som må ansees som hans eiendom.» 10

11 2.2 Rettspraksis RG s. 228 Bergen Byrett. Hansa Bryggeri. (1) RG s. 228 (Bergen byrett): Saken gjaldt en grnneiers krav om vederlag som følge av at Hansa Bryggeri hadde tatt i brk ndergrnnen gjennom tsprengning av lager- og prodksjonshaller ca 26 meter nder en boligeiendom. Byretten ttalte bl.a.: «Hansas anlegg er ikke til hinder for at fr Birkeland eller en annen eier av eiendommen kan grave eller sprenge 10 til 12 meter nedover i grnnen regnet fra nåværende bnn av kjeller. Det vil da være 16 til 14 meter igjen til taket av Hansas lagerhall. Denne avstand til gi rikelig beskyttelse og dekning for lagerhallen ved arbeider i grnnen 10 til 12 meter nedover. Hverken fr Birkeland eller andre eiere kan tenkes å ha noen interesse i å sprenge eller grave mer enn 10 til 12 meter nedover fra nåværende kjellerglv eller fra overflaten andre steder på eiendommen.» 11

12 2.2 Rettspraksis RG s. 228 Bergen Byrett. Hansa Bryggeri. (2) Byretten ttalte videre: «Forholdet er at Hansas lagerhall faktisk ikke legger noe bånd på overflateeierens mligheter for å disponere over eiendommen. For alle arbeider som det overhodet er tenkelig å la tføre på eiendommen, vil det ikke være nødvendig å ta hensyn til Hansas anlegg. For nåværende eller fremtidig tnyttelse av fr Birkelands eiendom vil lagerhallen ikke være til hinder eller lempe. Lagerhallen får ikke noen økonomisk betydning når det gjelder tnyttelsen i dag og i fremtiden og vil ikke medføre noen verdiforringelse av eiendommen ved salg. Under disse omstendigheter må det antas at i sak om ekspropriasjon av rett til å ha en lagerhall som Hansas nder fr Birkelands eiendom, ville ekspropriasjonserstatningen ha blitt satt til nll. Etter rettens mening står fr Birkelands krav i vår sak ikke i noen annen stilling. Hennes krav om erstatning for grnn nder eiendommen godtas ikke.» 12

13 2.2 Rettspraksis RG s. 338 (Stavanger) (1) RG s. 338 (Stavanger): En bykommne hadde foretatt tsprengning av tnnel og haller nder en del eiendommer. Anlegget sklle tjene som tilflktsrom og parkeringsanlegg for biler. Fem av grnneierne krevde erstatning av kommnen, idet de hevdet at anlegget hadde redsert deres mligheter for fremtidig tnyttelse av eiendommene. Fra dommens sammendrag: Kommnen ble frifnnet for fire eiendommers vedkommende, hvor det var en mektighet i fjellet over tnnelanleggets tak på 12 til 16 meter. For én eiendoms vedkommende, hvor mektigheten i fjellet varierte mellom 3,5 og 7 meter, ble eieren tilkjent erstatning for verdiforringelse. 13

14 2.2 Rettspraksis RG s. 338 (Stavanger) (2) Lagmannsretten ttalte bl.a. om den siste eiendommen: «På grnnlag av byrettens og arkitekt Retzis' forannevnte ttalelser finner lagmannsretten det godtgjort at tnnelanlegget nder en hver omstendighet vil vanskeliggjøre og fordyre en tsprengning av kjeller nder Øvre Strandgate 41. Lagmannsretten finner at en tsprengning av kjeller er en natrlig og fornftig foranstaltning for å modernisere eiendommen. Ved tnnelanlegget har kommnen skapt vanskeligheter for eieren og dette forhold vil tvilsomt virke verdiredserende på eiendommen. At kommnen må betale erstatning for dette inngrep som er foretatt ten forhåndstillatelse og ten ekspropriasjon, finner retten ikke tvilsomt.» 14

15 2.2 Rettspraksis RG s. 623 (Eids.lagm.) Oslo (1) En grnneier som fikk tnnelen lagt 7-9 meter nder sin bygård var i byretten ikke tilkjent noen ekspropriasjonserstatning, med den begrnnelse at han ikke hadde lidt noe økonomisk tap. Lagmannsretten kom til, at siden tnnelen ville gjøre det mlig for grnneieren å bygge en dobbel kjelleretasje, som ble ansett for å være en påregnelig tnyttelse av eiendommen, hadde grnneier lidt et økonomisk tap som konkret ble fastsatt til kr ,-. Noen tnyttelse av ndergrnnen til energibrønn var ikke aktelt og i alle fall ikke vanlig på den tiden. 15

16 2.2 Rettspraksis Rt s Skråboringsdommen. (1) Senere endret ved vannressrsl. fra Høyesterett ttalte i Rt s. 251, at overflateeierens rett til grnnvannet ikke strakte seg lengre ned enn det hans eiendomsrett generelt gjorde, og at grnneieren først fikk rett til grnnvannet på større dyp ved å ta det i brk. Førstvoterende påpekte at: «Jeg finner det for min del vanskelig å bygge på at eiendomsretten - grnneierens enerådighet - over grnnvannet strekker seg lengre ned i ndergrnnen enn hans eiendomsrett for øvrig. Jeg finner ikke holdepnkt i rettskildene for dette. Jeg vil snarere se det slik at retten til grnnvannet på større dyp etableres først når «overflateeieren» selv tar grnnvannet nder eiendommen i brk; retten oppstår altså ved tilegnelsen, ved okkpasjon. Noen eksklsiv rett blir da ikke dette for ham; grnneieren kan måtte dele den med andre som har boret eller vil bore etter vann fra sin eiendom.» 16

17 2.2 Rettspraksis Rt s Skråboringsdommen. (2) Senere endret ved vannressrsl. fra I skråboringsdommen ble det boret fra eieren av eiendom A ca 120 meter på skrå. Borestrengen krysset grenseplanet mot eiendom B på 12 meters dyp, og selve vannttaket var på 28 meters dyp inne på nabo B sin eiendom. Høyesterett slo her fast prinsippet som var gjengs oppfatning på dette tidspnktet om først i tid, først i rett, og slik at den som etablerer seg først, er beskyttet mot inngrep. Det ble lagt til grnn at A sitt vannttak ikke ville komme i skade for en natrlig tnyttelse av B sin eiendom, da grnnvannressrsene ville være tilstrekkelige til å forsyne ytterligere 5 hsstander. 17

18 2.3 Ot. Prp. Nr. 39 ( ) s. 99 til lov om vassdrag og grnnvann (vannressrsloven) (1) En kort oppsmmering av den generelle eiendomsretten til ndergrnnen er angitt på s. 184 i Ot.prp.nr. 39 ( ): «Når det gjelder den generelle eiendomsretten til ndergrnnen, dvs. eiendomsrettens grenser nedad, bygger nyere teori stort sett på synspnktet om at rådigheten strekker seg så langt ned som det er interessant for overflateeieren å tnytte ndergrnnen, så lenge dette kan anses som en rimelig og påregnelig tnyttelse. Man må i denne vrderingen ta hensyn til kommende sannsynlige tnyttelsesmligheter som følge av tekniske nyvinninger. Den rettslige sitasjonen er imidlertid ikke helt avklart.» 18

19 2.4 Jridisk teori Per Sandvik, Lov og Rett 1988 (1) Per Sandvik ttaler følgende i sin artikkel pblisert i Lov og Rett i 1988 på s. 421 om «Ansvar ved graving og sprenging», på s. 461: Spørsmål om eiendomsrettens tstrekning oppstår for alle som skal bygge en tnnel, en lagerhall, et tilflktsrom mv. Det praktiske problem er om det skal eksproprieres eller ikke. Praksis de senere år har vært at det eksproprieres til påhgg og til anlegg som drives i dagen eller med liten overdekning, men ellers ikke. God støtte for dette standpnkt gir Brækhs/Hærms ttalelse i Norsk tingrett s. 66: «Heller ikke nedover går grnneierens enerett lenger enn den kan ha interesse for ham. Han kan ikke motsette seg at det sprenges en tnnel gjennom fjellet dypt nder eiendommen,; annerledes vil det derimot stille seg om det anlegges en ndergrnnsbane som går rett nder kjelleretasjene» 19

20 2.4 Jridisk teori Per Sandvik, Lov og Rett 1988 (2) Det er et problem at et så viktig spørsmål om eiendomsrettens tstrekning ikke er løst i lovgivning eller i rettspraksis. Det man kan trekke t av gjeldende lære er at tnyttelsesmlighetene til enhver tid er en sentral faktor for erstatningsspørsmålet. Utviklingen på dette felt går sin gang. Det bygges stadig dypere og dypere. Man kan derfor ikke trekke sltninger fra tidligere dommer i form av antall meter overdekning. Legger man til grnn at tnyttelsesmlighetene er det sentrale kriterim på eiendomsrettens tstrekning, må konsekvensen bli at eiendomsretten er relativ avhengig av tnyttelsen på overflaten.» (Min nderstrekning) 20

21 2.4 Jridisk teori Erling Johannes Hsabø, Retten til ndergrnnen, Tidsskrift for rettsvitenskap 1994 (1) Daværende førsteamanensis dr. jris Erling Johannes Hsabø angir i sin artikkel «Retten til ndergrnnen» i Tidsskrift for rettsvitenskap 1994 s på s. 896 at det er grnnlag for å tillegge den offentliges praksis med å grave ten å spørre rettskildemessig vekt. Han påpeker at det forhold at praksis nå synes å være relativt entydig, vil det være et forholdsvis tngtveiende argment til støtte for en avgrensning av eiendomsretten etter interesseprinsippet. Han argmenterer imidlertid for en annen løsning selv, nemlig at grnneieren eier ndergrnnen ten noen nedre avstandsgrense, men foreslår en forenklet prosess knyttet til ekspropriasjon ved behov for dette. 21

22 2.4 Jridisk teori Gnnar Eriksen, Jssens Venner 2008(1) Daværende førsteamanensis Gnnar Eriksen påpeker i Jssens Venner 2008 s i sin artikkel «Nyere tviklingslinjer om retten til ndergrnnen» i sin oppsmmering på s. 356 bl.a. som følger: «Eigedomsgrenselovtkastet som Sivillovboktvalget kom med i DNOU 1988:16, feirer i år 20 år som lovtkast, ten at det synes sannsynlig at det noensinne blir realisert som lov i sin nåværende skikkelse. Når det gjelder lovtkastets regler om rettsforholdene i ndergrnnen har deler av reglene i lovtkastet vært gjeldende rett hele tiden, fordi det har dreid seg om lovfestede regler som er foreslått lovfestet.» 22

23 2.4 Jridisk teori Falkanger, tingsrett 2016 (8. tg). (1) Dersom overflateeieren har tnyttet ndergrnnen, har andre rett til en tilsvarende eller annerledes tnyttelse bare der det foreligger særskilt rettsgrnnlag som en avtale med overflateeieren eller et ekspropriasjonsvedtak (s. 97). Det innebærer at grnneieren kan nekte andre å benytte den aktelle ndergrnnen dersom samtykke ikke er gitt, eller ekspropriasjon ikke er foretatt. Spørsmålet er om andre kan legge beslag på eller tnytte ndergrnnen når overflateeieren enda ikke har gjort det. Selv om overflateeieren ikke sklle anses for å være eier, kan han fortsatt påberope seg nabolovens regler, hernder 2 om at ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som er rimelig eller nødvendig til skade eller lempe på naboeiendom 23

24 2.4 Jridisk teori Falkanger, tingrett 2016 (8. tg). (2) S. 97 i «Tingsrett» 8. tg., av Thor og Aage Thor Falkanger: «Den alminnelige oppfatning i dag er at overflateeierens rett går gå langt ned som han rimeligvis kan tenkes å tnytte ndergrnnen. For så vidt må det tas hensyn til den påregnelige tvikling av det strøk eiendommen ligger i, og den alminnelige tekniske tvikling. Kommer man dypere typisk ved fremføring av tnneler for vei og jernbane eller vann og kloakk er det en omfattende praksis for en okkpasjonsrett (men ikke ved åpningen og de steder hvor overdekningen er liten). Men den moderne boreteknikk har ført til at en del forestillinger nok må revrderes.» Jernbaneverket baserer seg på et okkpasjonsprinsipp der overdekningen er 17 meter eller mer. Hvilken betydning vil dette få for NoDig-metodene? 24

25 2.5 Erstatning ved ekspropriasjon av rettigheter i grnnen RG s (Asker og Bærm tingrett) (1) RG s. 1262: Saken gjaldt fastsettelse av erstatning ved skjønn etter at Staten v/ Samferdselsdepartementet v/ Jernbaneverket hadde fattet vedtak om ekspropriasjon av grnn og rettigheter ifm bygging av ny dobbeltsporet jernbane overfor 12 grnneiere. Ingen av grnneierne ble tilkjent erstatning. Jernbanetnnelen sklle fremføres gjennom ndergrnnsarealet til flere eiendommer, hvor avstanden fra overflaten og ned til tnnelen varierte fra 5,5 til 19 meter. Retten la til grnn at det på samtlige eiendommer var så stor overdekning at tnnelvolmet og sikringssonen ikke var omfattet av eiendomsretten til grnnen over tnnelen. 25

26 2.5 Erstatning ved ekspropriasjon av rettigheter i grnnen RG s (2) Retten viste bl.a. til at området var reglert til boliger, og at den påregnelige brken som etter vanlig oppfatning ga grensen for den private eiendomsretten, bare ville omfatte brk av grnnen til «vanlig kjeller». Grnneierne anførte bl.a. at de var påført et økonomisk tap ved at mlighetene for boring av «energibrønner» for anlegg av jordvarme/varmepmpe var redsert. Den teoretiske brken av grnnen til boring av «energibrønner» for å nyttiggjøre seg grnnvarme, ga etter rettens vrdering ikke grnnlag for å konstatere tilsvarende tvidelse av eiendomsretten. Dette hindret ikke at eiendomsrett til tnnelvolmet og sikringssone knne eksproprieres. 26

27 3. Særlovgivning vedrørende eierskap i grnnen 3.1 Særskilt om eierskap til grnnvannet Vannressrsloven 44 første ledd. (1) Vannressrsloven av 24. november 2000 har til formål å sikre en samfnnsmessig forsvarlig brk og forvaltning av vassdrag og grnnvann, jf. vannressrsloven 1 Vannressrsloven 44 første ledd: «Grnnvannet tilhører eieren av den grnn som grnnvannet befinner seg i eller nder, hvis ikke annet følger av særlige rettsforhold. Ligger en grnnvannsforekomst nder flere eiendommer, ligger den til eiendommene som sameie med et partsforhold som svarer til hver eiendoms areal på overflaten.» 27

28 3. Særlovgivning vedrørende eierskap i grnnen 3.1 Særskilt om eierskap til grnnvannet Vannressrsloven 44 første ledd forts. (2) Bestemmelsen fastslår at grnneieren har enerådigheten over grnnvannet, om ikke annet følger av særlige rettsforhold. Bestemmelsen fraviker Høyesteretts ttalelser i Rt s. 251, om at overflateeierens rett til grnnvannet ikke strakte seg lengre ned enn det hans eiendomsrett generelt gjorde, og at grnneieren først fikk rett til grnnvannet på større dyp ved å ta det i brk. I Ot.prp. Nr. 39 ( ) s. 187 er det påpekt at grnneieren i de fleste tilfellene vil være den som har størst behov og interesse av å tnytte grnnvannet, og at rådigheten over grnnvannet derfor børe være en del av den alminnelige eiendomsretten, men sik at denne strekker seg begrenset ned i grnnen. 28

29 3. Særlovgivning vedrørende eierskap i grnnen 3.1 Særskilt om eierskap til grnnvannet Vannressrsloven 44 første ledd. (3) Departementet påpekte at fellesskapets interesser i å beskytte grnnvannet og mligheten for å knne brke grnnvannet til samfnnets beste, f.eks. kommnenes behov for vannforsyning, blir ivaretatt gjennom konsesjonsordninger og ekspropriasjonsregler. «Særlige rettsforhold» som nevnt i vannressrsloven 44, kan være avtale om ttak (brønnboring), ekspropriasjon av slik rett eller tidligere etablering av grnnvannsttak, jf. 66 femte ledd annet pnktm, jf. Inge Lorange Backer sine kommentarer til bestemmelsen på Ekspropriasjon av grnnen vil omfatte grnnvannet om ikke annet er bestemt, jf. s. 356 i Ot.prp.nr. 39 ( ) 29

30 3. Særlovgivning vedrørende eierskap i grnnen 3.2 Særskilt om rett til ndersjøiske petrolemsforekomster av 29. nov Petrolemsloven 1-1 Den norske stat har eiendomsrett til ndersjøiske petrolemsforekomster og eksklsiv rett til ressrsforvaltning, jf. petrolemsloven 1-1 I festskrift til Per Stavang. Stat, politikk og folkestyre s , har Ernst Nordtveit skrevet en artikkel om Staten sin rett til natrforekomster på privat grnn. S. 757: «Det rettslege tgangspnktet i norsk rett er at grnneigaren har retten til dei natrforekomstane som finst på hans eigedom og dei tnyttingsrådvelde som eigedomen kan gje grnnlag for. Dette hindrar ikkje at staten på særskilt grnnlag kan vera eigar av visse tnyttingsverdiar.» 30

31 3. Særlovgivning vedrørende eierskap i grnnen 3.3 Mineralloven av 19.jni 2009 nr Mineralloven 7 Enkelte mineralforekomster i ndergrnnen er nntatt fra grnneierens eiendomsrett. Mineralloven av 19. jni 2009 nr. 101, inneholder bestemmelser om eiendomsrett til, ndersøkelse av og leting etter mineraler i ndergrnnen. Loven opererer med to mineralkategorier «statens mineraler» og «grnneiers mineraler», jf. 7. Statens mineraler er i hovedsak mineraler med en egenvekt på 5 gram pr. kbikkcentimeter eller mer. Mineraler som ikke er statens mineraler tilhører grnneier, jf. 7 siste ledd. Bestemmelsen i mineralloven innebærer følgelig et nntak fra den generelle eiendomsretten i ndergrnnen. 31

32 3. Særlovgivning vedrørende eierskap i grnnen 3.3 Mineralloven av 19.jni Mineralloven 11 og 28 Mineralloven 11: «Den som vil ndersøke forekomster av grnneiers mineraler, må inngå avtale med grnneieren. Dersom avtale ikke kommer i stand, kan det søkes om ekspropriasjon, jf. 37. Mineralloven 28: Den som vil tvinne forekomst av grnneierens mineraler, må inngå avtale med grnneieren. Dersom avtale ikke kommer i stand, kan det søkes om ekspropriasjon, jf

33 Takk for meg! Spørsmål? Kontaktinfo: E-post: Tlf: Hjemmeside: 33