OPPGAVE. IT i samfunn og arbeidsliv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OPPGAVE. IT i samfunn og arbeidsliv"

Transkript

1 OPPGAVE i IT i samfunn og arbeidsliv Vil kommunene, med dagens dårlige økonomi, være i stand til å ta de økonomiske løft som skal til for å gjennomføre IT- målene i de nye læreplanene for grunnskolen? Hvis den enkelte kommune ikke er i stand til å tilrettelegge for økt bruk av IT i undervisningen, vil da prinsippet om enhetsskolen være i fare? Jorunn Karlsen Tor Wangberg

2 Innholdsliste: Innledning.... s 3 1. Hva sier L-97 om informasjonsteknologi?.s IT i de enkelte fag.. s 4 2. Enhetsskoletanken i norsk grunnskole.. s 6 3. Hvordan er kompetansensenivået på IT blandt lærere i grunnskolen?.. s 8 4. Hvor mye ressurser brukes til etterutdanning? s 8 5. IT i lærerutdanninga s Tiltak fra Storting og regjering for å øke tilgang og bruk av IT. s Hvilke tiltak har Staten bidratt med i handlingsplanen?.s Kommunens muligheter til å skaffe til veie nødvendig IT-utstyr.. s Innkjøp av utstyr direkte fra leverandør. s Andre løsninger..s Tilsyn og vedlikehold. s Ulike prioriteringer.s 15 Avslutning s 16 Litteraturliste 2

3 Innledning Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet la i 1995 frem handlingsplanen "IT i norsk utdanning - Plan for ". I samsvar med Stortingets forutsetninger om at informasjonsteknologi spiller en stadig viktigere rolle som redskap og hjelpemiddel i nesten alle former for undervisning og opplæring, er målsettingen i IT-planen: "Norske elever, lærlinger, studenter, lærere og instruktører i grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring og høyere utdanning skal bli personlige EDB brukere i den forstand at de er i stand til å utnytte IT i læringsarbeid hvor IT kan gi merverdi til læringen og at de har grunnlag for å ta i bruk IT i arbeidsliv og fritid". Handlingsplanen sier videre: "Satsing på bruk av IT i utdanningen skal bidra til å redusere forskjeller i tilgang til og bruk av IT som skyldes forhold som inntekt, utdanning, kjønnsforskjeller m.m". I følge Stortingsmelding nr 24( ) "Om informasjonsteknologi i utdanningen" er det skoleeiers ansvar å skaffe til veie utstyr og oppdatere personalet i bruk av IT. I oppgaven vår har vi valgt å se på grunnskolen med kommunen som skoleeier. Spørsmålet vi stiller er om kommunene, med dagens dårlige kommuneøkonomi, er i stand til å ta de økonomiske løft som skal til for å oppfylle de forutsetningene som Stortinget har lagt til grunn. Hvis den enkelte kommune ikke er i stand til å tilrettelegge for økt bruk av IT i undervisningen, vil da prinsippet om enhetsskolen, som skal gi elevene de samme ressurser og tilbud over hele landet, være i fare? For å belyse denne problemstillingen skal vi i oppgaven se på hva den nye læreplanen (L-97) sier om enhetsskolen samt bruk av informasjonsteknologi i skolen. Videre vil vi se på hva som blir gjort for å heve kompetansenivået til det pedagogiske personalet i grunnskolen. Vi vil også se på hva Stortinget og Staten har bidratt med for å øke bruken av IT i 3

4 skoleverket. Kommunenes muligheter til å skaffe til veie utstyr vil også bli belyst, og til sist vil vi se på forhold som ulike prioriteringer av økonomiske ressurser og holdninger til å ta i bruk nytt utstyr og nye metoder. 1. Hva sier L-97 om informasjonsteknologi? Informasjonsteknologi har gjort sitt inntog overalt i samfunnet, det være seg både i næringsliv og hos de private. IT har også vært brukt i grunnskolen det siste tiåret, men da sporadisk alt etter hvilke interesser og kunnskaper den aktuelle læreren har hatt. Det nye med L-97 er at skolene er pålagt å bruke informasjonsteknologi som et verktøy i undervisninga. Siden L-97 er juridisk bindende er det ikke lenger opp til hver enkelt lærer å bestemme om informasjonsteknologi skal benyttes eller ikke. At informasjonsteknologi skal inn i skolen poengteres både i den generelle delen av L-97 og under hvert enkelt fag. På s.78 i den generelle delen av læreplanen står det bl.a. at: " Opplæringa skal (vår understreking) medverke til at elevane utviklar kunnskap om, innsikt i og holdningar til utviklinga av informasjonssamfunnet og informasjonsteknologien. Elevane bør utvikle evne til å kunne nytte elektroniske hjelpemiddel og medium kritisk og konstruktivt, og som praktisk reiskap i arbeidet med fag, tema og prosjekt." 1.1 IT i de enkelte fag. Norsk Dei skal bli fortrulege med å bruke informasjonsteknologi. 8. klasse - lære litteratursøking, omskriving og redigering av tekst, til dømes ved bruk av informasjonsteknologi. 9. klasse - bruke datanett til kontakt med elevar i andre nordiske land, vere med i diskusjonsgrupper. Gjere seg nytte av informasjonssøking, systematisering og lagring av innhenta materiale. 4

5 Matematikk Lommeregner og datamaskin blir ikke bare redskaper som kan forenkle arbeidet med rutineoperasjoner, men også hjelpemidler til presentasjon av oppgaver og prosjekter. Tekstbehandling er et standardverktøy i svært mange sammenhenger. I matematikk er regneark et slikt nyttig verktøy, men også annen hensiktsmessig programvare bør tas i bruk. 8. klasse - Bruk av lommeregner og informasjonsteknologi, klasse - Arbeide med å lage statistiske grafer og diagrammer, bl a søylediagram, kurvediagram, sektordiagram og punktdiagram, f eks ved hjelp av informasjonsteknologi. Natur og miljøfag Elevane skal øve seg i å planleggje og gjennomføre aktivitetar og forsøk. Dei skal bruke eksperimentelt utstyr. Informasjonsteknologi er eit naturleg hjelpemiddel. Denne teknologien kan brukast der det er nyttig for faget,og der det kan gi faget nye kvalitetar, til dømes når ein skriv, utvekslar informasjon med andre skular og institusjonar, bruker databasar for å søkje informasjon, legg til rette resultat,synleggjer spesielle prosessar og fenomen og bruker simuleringsmodellar. 8. klasse -Det fysiske verdsbiletet-stjerner og galaksar- bruke informasjonsteknologien til å bli kjent med dette. 9. klasse - økosystem,konsekvensar og interessekonfliktar- bruke datanett til å bli kjent med dette. 10. klasse -radioaktiv stråling,radioaktive stoff og mineral-samfunnsnytte-bruk av dataprogram til å bli kjent med dette. -Fornybare/ikke fornybare energikjelder-bruke it til å bli kjent med dette. Engelsk Informasjonsteknologien åpner for andre og nye måter å arbeide med språket på. Den kan gjøre det mulig for elevene å delta i levende språksamfunn ved at de kan kommunisere på engelsk med store deler av verden. Diverse programvare, bl a multimedieprogrammer, er også stadig i utvikling. Ved sin form innbyr teknologien til selvstendig læring gjennom nysgjerrighet og utforskning. 8. klasse - bruke ordbøker, grammatikker og andre hjelpemidler, som informasjonsteknologi, i arbeidet med språket. 5

6 9. klasse - nyttiggjøre seg hjelpemidler som ordbøker, grammatikker, medier og informasjonsteknologi. 10. klasse - løse problemer de støter på i arbeidet med språket, ved å bruke et bredt spekter av hjelpemidler, erfare hvordan informasjon som er nyttig i engelskfaget, kan lagres, organiseres og gjøres tilgjengelig i klasserom og bibliotek. IT er videre nevnt i fagene samfunnsfag, kunst og håndverk, musikk og heimkunnskap etc. 2. Enhetsskoletanken i norsk grunnskole Ifølge KUF (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet) skal den 10-årige grunnskolen bygge videre på og styrke prinsippet om enhetsskolen. Grunnskolen skal gi en likeverdig og tilpasset opplæring for alle i et samordnet skolesystem bygd på det samme læreplanverk. (KUF: Reform 97- dette er grunnskolereformen Enhetsskolebegrepet kom i omløp i begynnelsen av vårt århundre. I første omgang var det bare brukt som en betegnelse på folkeskolen som en felles, pliktig skole for alle barn i et geografisk område. Seinere har det fått videre anvendelse, og partene i skoledebatten har knyttet flere kjennetegn til begrepet enhetsskolen. På bakgrunn av de seinere års debatt kan det gis følgende innhold: 1. Den sosiale dimensjonen. Denne gjelder først og fremst skolen som organisasjon som innebærer at skolen skal legge til rette for samvær som omfatter alle elevene, et samordnet felles skolesystem med en skole for et gitt geografisk område med elevene samlet i heterogene grupper. 2. Den kulturelle dimensjonen. Denne dimensjonen kan også kalles den faglige. Det innebærer ikke bare at alle barn skal møtes i samme skole, men at de også skal tilegne seg en felles faglig kultur. 3. Ulikhetsdimensjonen. Mens vi så langt har definert enhetsskolen som likhet, føres det også en 3. dimensjon som sier at skolen ikke kan sies å være en enhetsskole om den ikke også innretter seg mot det faktum at elevene er ulike. 6

7 4. Ressursdimensjonen. Denne dimensjonen innebærer at ressursene som skoleverket disponerer skal være det samme fra kommune til kommune og fra skole til skole slik at det ikke oppstår kvalitetsforskjeller. I oppgaven er det denne dimensjonen i forhold til dagens virkelighet som er interessant å drøfte. (forelesningsnotater fra Hitø) Om IT fører til bedre undervisning og større læringsutbytte blant elevene er en mangfoldig spørsmålsstilling og vanskelig å svare på i dag. IT som verktøy i undervisninga har vært brukt for kort tid til at vi kan se hvilke læremessige effekter det har. Sigmund Lieberg ved Nasjonal Læremiddelsenter er likevel ikke i tvil om at IT kan fremme de arbeidsformene som den nye læreplanen for grunnskolen legger opp til. Han sier videre at IT bidrar til mer prosjektarbeid, elevenes ansvar for egen læring og en ny lærerrolle. PC og Internett fører mer systematisk til endringer i lærerens pedagogiske praksis enn andre virkemidler. Ifølge Lieberg blir lærere som bruker IT`s muligheter mer åpne for å lære av elevene, de blir mer opptatt av å arbeide med prosjektoppgaver og de lar elevene i større grad få velge hvordan de vil jobbe.( Norsk Skoleblad nr. 16) Om det er skolens ansvar å lære elevene å bruke IT som verktøy kan det nok diskuteres, men elevene møter IT i hverdagen overalt ellers. De surfer på internetten informasjonskanal uten kildekritikk. Hvem andre skal formidle verdier, holdninger og kunnskap om kildekritikk ved bruk av IT- om ikke lærerene? Ingen andre, sier Inge Hjelsvold, som er rektor ved Vikhamar skole i Malvik til Norsk Skoleblad. Vikhamar skole har installert datautstyr for over en million kroner og bruker data som hjelpemiddel i alle fag.( Norsk Skoleblad nr.17) Vikhamar skole er blant landets få skoler som har satset så friskt på IT i skolen. Vår hjemkommune, Sørreisa har også gjort seg bemerket denne høsten med millionsatsing på IT utstyr ved kommunens tre skoler. (se vedlegg) Vikhamar og Sørreisa er blant de kommunene som prøver å legge forholdene til rette for at både lærere og elever skal lære å utnytte informasjonsteknologiens muligheter. Spørsmålet som etter hvert har dukket opp i media og tidsskrifter for øvrig er : Hva med de elevene og lærerne som ikke har tilgang til datautstyr? Vil den nye 7

8 informasjonsteknologien legge grunnlag for en ny elite i skolen, de som har hatt tilgang på IT i skolen og de som ikke har hatt det? Flere og flere bedrifter krever at arbeidstakerne kan benytte data som et verktøy. Vil resultatet bli at de elever som har hatt tilgang på datautstyr på skolen stiller sterkere i jobbsammenheng enn elever som ikke har hatt det? Dersom en ikke velger å spesialisere seg innenfor data er det en kjensgjerning at det sjelden blir gitt opplæring i bruk av data på høyskolenivå. 3. Hvordan er kompetansensenivået på IT blant lærere i grunnskolen? Statistisk Sentralbyrå har lagt fram resultater fra en tilstandsundersøkelse angående IT i skolen. Undersøkelsen er utført på oppdrag for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF). Formålet med undersøkelsen var bl.a. å kartlegge dagens situasjon i den norske skole når det gjelder utstyr og programvare, mulighet for bruk av Internett, lærerens brukerkompetanse i IT og skolens planer for IT. Når det gjelder lærernes kompetanse har tre av fire lærere grunnleggende kunnskaper i tekstbehandlingsprogram. Videre sier undersøkelsen at to av ti lærere er i stand til å bruke Internett og regneark, mens halvparten av lærerne kan bruke IT som pedagogisk hjelpemiddel. Av undersøkelsen ser vi at det er lite kompetanse spesielt på regneark og Internett. I gjennomføring av tema-, gruppe og/eller prosjektarbeid, som det skal benyttes mer av i undervisninga i henhold til L-97, vil det være svært aktuelt å kunne benytte Internett som informasjonskilde. For øvrig kan vi lese av statistikken at det er liten variasjon mellom by- og landkommuner når det gjelder grunnskolelærernes IT-kompetanse.(Statistisk sentralbyrå, rapporter 98/12) Skal vi dra noen konklusjon av undersøkelsen må det være at behovet for etterutdanning uten tvil er til stede. 4. Hvor mye ressurser brukes til etterutdanning? Stortinget har bevilget 72 millioner kroner til etterutdanning for lærere i Det ble resultatet etter at Høyre og Arbeiderpartiet gikk sammen med sentrumspartiene i KUF- komiteen under behandlingen av årets budsjett. Flertallet i KUF-komiteen konstaterte at det er et udekket behov når det gjelder tilbud om etterutdanning for lærere i grunnskolen. Behovet blir forklart med at det både er en opphopning av flere 8

9 års forsømmelser fra arbeidsgivers side og at Reform-97 har utløst nye behov, bl.a. innenfor IT. (Fred Harald Nilssen s.3 Norsk Skoleblad nr.1) Videre vil kommunene ifølge tilstandsrapporten bruke 220 millioner for å oppdatere lærere og skoleledere i den nye læreplanen, men undersøkelsen avslører også at variasjonene fra kommune til kommune er store. Mens lærerene i Hamar og Karasjok får to dager til etterutdanning i år, får lærerne i Lurøy 30 dager. En slik sammenligning gir et visst inntrykk av hvor ulik satsingen er innenfor skoleverket. Disse tallene som her er nevnt gjelder etterutdanning generelt. Hvordan er så situasjonen når det gjelder IT-satsing i kommunene da spesielt med henblikk på kompetanseheving til sitt pedagogiske personale? Som nevnt tidligere satser Sørreisa millionbeløp på kompetanseheving og IT-utstyr denne høsten. Lærerne har fått tilskudd og rentefritt lån til egne maskiner hjemme og er tilbudt et gratis 80-timers kurs i henholdsvis Word, Internett, Excel og PowerPoint. I tillegg har lærerne som er IT-ansvarlige på hver skole fått tilbud om et ekstra kurs i bl.a. nettverk, vedlikehold osv. De lærere som ønsker å tilegne seg mer kompetanse for eksempel med et vekttallskurs gjennom Folkeuniversitetet eller Høgskolen i Tromsø kan få disse kursene dekket av kommunen. (opplysningene hentet fra samtale med Vigdis Andersen i Sørreisa kommune) Lenvik, som er en nabokommune av Sørreisa, kunne opplyse at de lå i startgropa med sin satsing. Rudolf Steinkelner ved Skolekontoret i Lenvik kunne opplyse at kommunen i år hadde bevilget kroner på IT, dette fordelt på sine 13 skoler. Berg-Angell ved Silsand ungdomsskole i Lenvik kunne fortelle at de hadde 4 maskiner fordelt på sine 100 elever og at de på ingen måte kunne oppfylle kravene i L-97 angående IT. Kompetanseheving innen elektronisk databehandling må gå av de tariffestede 190-timer som lærerne skal benytte til andre aktiviteter enn rene undervisningstimer (foreldrekonferanser, møter e.l) Dermed er det få som får anledning til å øke sin kompetanse. All kursvirksomhet for øvrig må lærerne dekke selv, noe Steinkelner ved Skolekontoret også kunne bekrefte. Igjen ser vi at variasjonene fra kommune til kommune er store. Nå bør det opplyses at vi kun har sett på IT-satsinga til disse to kommunene og ikke hva de bevilger til skolene for øvrig. Hvordan forholdene blir lagt til rette for etterutdanning spiller altså en viktig rolle 9

10 for at lærerene kan øke sin kompetanse. Etter det vi har erfart gjennom våre samtaler og undersøkelser varierer det altså om kommunene dekker studiemateriell og studieavgifter. Det som synes felles for de fleste kommuner er at all kursvirksomhet stort sett må foregå i fritida. I en samtale med en litt oppgitt lærer fikk vi vite at mange lærere ikke ønsker å bruke fritida på å etterutdanne seg og mente at det var arbeidsgivers plikt å sørge for at etterutdanninga kunne foregå i arbeidstida slik som er vanlig i de fleste andre bedrifter. 5. IT i lærerutdanninga Halvgod IT-opplæring for lærerstudenter konkluderer Norsk Skoleblad ang. ITopplæring i lærerutdanninga etter å ha studert resultater fra Statistisk Sentralbyrå`s undersøkelse: Informasjonsteknologi i lærarutdanninga. Forskjellene på tilgang på pc-er pr.student og bruk av IT i utdanninga er også her merkbare fra skole til skole. Ifølge Statistisk Sentralbyrå er det ved Høgskolen i Stavanger ni studenter per student, mens det er 60 studenter per maskin ved høgskolen i Nesna. Selv om studentene får IT-undervisning i tre av fire fag, er det et stykke igjen før IT blir en integrert del av den fagdidaktiske utdanninga.( Norsk Skoleblad nr.25) Fra egen studenterfaring kan vi bekrefte dette. Når det gjelder pedagogisk bruk av datamaskinene vil nok de fleste studentene si at den er/var mangelfull. Som et eks. fra matematikk på allmennlærerutdanningen hadde vi 4 timers opplæring i bruk av Excel. De fleste som har brukt data som hjelpemiddel vet at man lærer utrolig mye ved bare å sitte hjemme å øve, men det er likevel en del kunnskaper som er vanskelig å lære seg selv, i hvertfall hvis en ikke er ikke har spesielle interesser innenfor data. Det sier seg selv at 4 timer til et såpass omfattende program blir lite. Videre kan en nevne at det ikke er pålagt, men opptil hver enkelt student å levere semesteroppgavene håndskrevet eller på data noe som gjør at de som ikke kan benytte datamaskinene leverer oppgavene håndskrevet. Nå bør det opplyses at flertallet leverer oppgavene dataskrevet.. 6. Tiltak av Storting og regjering for å øke tilgang og bruk av IT. 10

11 I januar 1994 ble Stortingsmelding nr 24 "Om informasjonsteknologi i utdanningen" fremlagt. Meldingen ble året etter fulgt opp av handlingsplanen "IT i norsk utdanning - Plan for " fra Kirke- Utdannings og Forskningsdepartementet. I Stortingsproposisjon nr1( ) er det foreslått at det skal utvikles en ny plan for IT i utdanningen: "På bakgrunn av de kartlegginger som gjøres i 1997 og de erfaringer som er gjort frem til nå, vil "IT i norsk utdanning - Plan for bli revidert i I den nye planen vil en blant annet legge stor vekt på gjennomføring av IT-målene i de nye læreplanene for grunnskolen m.m". 6.1 Hvilke tiltak har så Staten bidratt med i handlingsplanen? I følge revidert handlingsplan har det vært igangsatt og gitt støtte til 31 ulike tiltak som igjen har ført til mange underprosjekter. Vi skal her beskrive noen av tiltakene som kan knyttes direkte til grunnskolen. Kompetanseutvikling for lærere og instruktører. I grunnskolen er det skoleeier som i prinsippet har ansvar for etterutdanning av lærere og instruktører. I forbindelse med utdanningsreformene går Staten inn med midler og opplegg til etterutdanning på områder hvor det er identifiserte behov i forhold til de nye læreplanene. Midler og opplegg fordeles gjennom Nasjonalt læremiddelsenter. I tillegg styrkes opplæring i IT gjennom nye læreplaner for utdanning av allmennlærere. Høsten 1997 bevilget KUF 10 millioner kroner til høgskolene for satsing på IT i allmennlærerutdanningen. Veiledninger Til grunnskolen og videregående opplæring er det i 1996 og 97 utarbeidet egne veiledninger for bruk av IT. Bruk av IT som pedagogisk verktøy omtales også i metodiske veiledninger for ulike fag. Dette arbeidet er videreført og utvidet i Blant annet gjennom Skolenettet. 11

12 Nasjonalt læremiddelsenter En stor del av tiltakene i handlingsplanen blir kanalisert gjennom Nasjonalt læremiddelsenter. NLS har ansvar for følgende hovedoppgaver: Skolenettet, Veiledningsenteret, utvikling av elektroniske læremidler, rammeavtaler for utstyr og programvarer og bistand til kompetanseutvikling. Skolenettet er en tjeneste på Internett som retter seg mot skoleverket og som omfatter læreplanrelatert stoff knyttet til bruk av IT i fagene og pedagogiske utfordringer generelt. I tillegg til generell bruk er det også satset mye på å bygge opp et spesialpedagogisk innholdsområde på Skolenettet, med spesialpedagogiske læremidler og støttemateriale for fri distribusjon til skolene. Skolenettet inneholder også en oppslagstavle hvor brukere kan søke kontakt med andre. Skolepost er et tiltak som ble lansert i 1997, og skal sikre alle elever og lærere tilgang til gratis e-post. Veiledningsenteret er en tjeneste som er etablert både som et fysisk senter lokalisert i Oslo med tilbud om kurs for lærere og andre ansatte i skolen, og et on-line veiledningsenter som et hjelpemiddel i innføringen av IT i skolen. NLS gir tilskudd til utvikling av elektroniske hjelpemidler under kategorier som: Støtte til ideutvikling, utvikling av elektroniske tillegg til trykte læremidler, støtte til erstatning av trykte læremidler med elektronisk løsning og utvikling av CD-ROM. I tillegg forhandler NLS frem rammeavtaler for programvarer og tjenester for skoleverket og gjør disse tilgjengelige for skolene. På vegne av departementet har NLS inngått avtaler med utstyrsleverandører om basis datautrustning til reduserte priser. NLS yter også bistand til kompetanseutvikling gjennom utviklingsprosjekter i grunnskolen og videregående opplæring. Det er en forutsetning for prosjektmidler at kommunen og fylkeskommunen bidrar med midler til innkjøp, vedlikehold og drift av nødvendig utstyr og arbeider med forpliktende planer for IT i utdanningen. 12

13 Som en ser av revidert handlingsplan er en rekke tiltak igangsatt og gjennomført overfor skoleverket. Tiltakene er i første rekke satt inn på områder som: Bruk av IT i skolen, veiledning, programvare og bidrag til kompetanseheving. Innkjøp av IT-utstyr og programvare, montering, vedlikehold, fornyelse, samt frikjøp av personale til kompetanseheving er overlatt til den enkelte skoleeier. 7. Kommunens muligheter for å skaffe til veie nødvendig IT-utstyr? Staten har ikke øremerket ressurser til økt IT-satsing i forbindelse med grunnskolereformen. Den enkelte kommune må derfor dekke utgiftene til IT-utstyr over eksisterende budsjett. For mange kommuner vil dette være et stort økonomisk løft som kommer i tillegg til andre prioriterte oppgaver. Vi skal i dette kapittelet se på ulike måter å skaffe til veie maskiner og annet utstyr. 7.1 Innkjøp av utstyr direkte fra leverandør. Her finnes det ulike avtaler en kan gå inn på. Nasjonalt Læremiddelsenter har inngått avtaler med utstyrsleverandører for basis datautstyr til reduserte priser til skolene. Montering av utstyret, oppdatering av eksisterende utstyr på skolen, samt opplæring av ansatte bør inngå i en slik pakke. Det finnes eksempler på skoler som har gått til innkjøp av store mengder utstyr, og hvor bare et fåtall av de ansatte har vært i stand til å bruke utstyret. Hvis skolene har lite datautstyr fra før vil en oppgradering og fornyelse av utstyret slik at det er i samsvar med læreplanene for grunnskolen være et stort økonomisk utlegg. For de fleste skoler vil dette bare være mulig å gjennomføre hvis det inngår i lokal IT-plan ved skolene og blir prioritert i kommunale IT-planer. Departementet tok i 1997 initiativ til en kartlegging av IT-situasjonen i skolen, som gir en status på IT-området i kommuner og fylkeskommuner. I følge undersøkelsen har bare halvparten av grunnskolene laget lokale IT- 13

14 planer.(statistisk sentralbyrå rapporter 98/12) 7.2 Andre løsninger Leasing Leie av utstyr fra leverandør kan være en annen metode for å gjennomføre målene i grunnskolereformen. Sørreisa er et eksempel på hvordan en kommune har dekket sitt behov for IT-utstyr i skolen. Kommunen har inngått en leieavtale for utstyr over 4 år. Avtalen gjør at skolene har fått moderne datautstyr som dekker eget behov, samt gir rom for utleie av ledig kapasitet til andre brukere. Ved leasing vil en få utgiftene til anskaffelse fordelt over flere år. Leie av lokaler og utstyr, eventuelt samarbeid med andre institusjoner eller bedrifter. Å leie tilgjengelig IT-utstyr i nærområdet kan være en mulig løsning for å få tatt i bruk IT i undervisningen. Sørreisa Sentralskole og Elvetun skole i Dyrøy er eksempler på skoler som har benyttet slike løsninger. Sørreisa Sentralskole har leiet lokaler og utstyr hos en nærliggende videregående skole med ledig IT-kapasitet til de fikk anskaffet tilstrekkelig utstyr ved egen skole. Elvetun skole har hatt en lignende avtale med en bedrift i nærområdet. Ulempen ved å flytte elevene vekk fra egen skole kan være vansker med å integrere IT i fagene slik det er forutsatt i læreplanene. Finnsnes Ungdomsskole er et eksempel på hvordan to ulike undervisningsinstitusjoner har innledet et samarbeid til felles nytte. Skolen har et samarbeid med Folkeuniversitetet for Ytre Midt-Troms, hvor skolen stiller undervisningslokaler til rådighet, og Folkeuniversitetet bidrar med IT-utstyr. Samarbeidet gir et godt undervisningstilbud til reduserte kostnader for begge parter. Brukt datautstyr Hvert år finner vi bedrifter som bytter ut brukt Edb-utstyr med mer moderne 14

15 maskiner. I mange tilfeller er utstyret fullt ut brukbart til undervisning i skolen. Statoil og Telenor er eksempler på bedrifter som har gitt bort brukt utstyr til skoler. 7.3 Tilsyn og vedlikehold Uansett hvordan en kommune skaffer til veie IT-utstyr til skolene vil det være nødvendig med ressurser til programvare, opplæring, tilsyn og vedlikehold. Ut fra forespørsler vi har gjort ved skolene i vår region er det store ulikheter mellom skolene. Ved noen skoler er det satt av ressurser til opplæring av personalet i arbeidstiden samt fast ressurs til systemansvarlig. Andre skoler har ingen slik ordning og personalet må lære seg bruk av utstyr og programvare på fritiden. Lærere som er i stand til å bruke IT-utstyr i undervisningen vil være de som har privat utstyr hjemme. 8. Ulike prioriteringer Ulike prioriteringer av økonomiske ressurser gjør at det er store forskjeller mellom de ulike skolene. I noen kommuner er ikke skoleverket nevnt i kommunal IT-plan, hvis det overhodet finnes en slik plan. Hovedadministrasjonen og andre etater og har fortrinnsrett ved anskaffelse og fornyelse av IT-utstyr. I kampen om knappe kommunale ressurser taper skolen. Innen de ulike skolene er det også ulike prioriteringer. I følge departementets kartlegging i 1997, manglet halvparten av grunnskolene lokale IT-planer for hvordan de ville møte kravene til utstyr som følger med grunnskolereformen.(ssb 1998) Grunnen til at skolene prioriterer ulikt kan ha flere årsaker. Det har ikke vært gjort noen undersøkelse om hvorfor dette skjer. I samtaler med ansatte fra ulike skoler blir det nevnt noen mulige årsaker. En ser ofte at det på arbeidsplasser med høy gjennomsnittsalder på de ansatte, at det kan være uvilje mot å ta i bruk nye metoder og nytt utstyr. Særlig hvis metodene bryter med tilvante og tradisjonelle forestillinger om hva som er lærerens rolle i klasserommet. Bruk av elektroniske hjelpemidler kan også virke skremmende på mange. 15

16 Grunnskolereformen har ikke tidfestet hvor lang tid kommunene har til rådighet for å skaffe nødvendig IT-utstyr, slik som reformen for den videregående skole (5år). Spørsmålet blir da om lokale prioriteringer vil gjøre at det blir store ulikheter på de kunnskaper og ferdigheter elevene har når de forlater grunnskolen. Avslutning Som vi har sett er det bevilget og satset store summer på IT i skolen fra statlig hold, men dersom vi fordeler midlene på hver enkelt skole vil man se at det langt fra rekker til å oppfylle de kravene som L-97 stiller angående IT i skolen. Ansvaret ligger mye på hver enkelt kommune og forskjellene vil derfor bli ganske store i alle fall i en overgangsperiode. I videregående opplæring forventes det at skolene i løpet av en overgangsperiode på 5 år fra august 1994 har skaffet seg det nødvendige utstyr til å kunne bruke IT i opplæringa i samsvar med de nye læreplanene. Det er derimot ikke satt en tilsvarende ramme for innføringstakten i grunnskolen( jf. forord til læreplanverket). Vi får håpe at dette ikke blir "en sovepute" for kommunene. PCtettheten pr.elev i grunnskolen øker for hvert år, ja for hver måned som går, så etter hvert vil det nok bli et noenlunde likt tilbud i alle landets kommuner. Til så lenge må vi nok regne med at der kommunene har satset på IT vil elevene få et bedre tilbud og stille sterkere hva IT-kunnskaper angår. Skolen er en stor organisasjon og det er ikke gjort over natta å foreta de endringer som IT-reformen krever. Til slutt vil vi sitere ITansvarlig i KUF: "Vi er på vei, men utviklingen går langsommere enn vi ønsker både når det gjelder oppbygging av lærerenes kompetanse, innkjøp av datamaskiner og oppkopling til Internett. Ting tar tid." (Norsk Skoleblad nr.3) 16

17 Litteraturliste/ kilder KUF: IT i norsk utdanning. Årsplan 1998 KUF: Reform 97- dette er grunnskolereformen KUF: IT i norsk utdanning Plan for Læreplanverket for grunnskolen Statistisk sentralbyrå 1998, rapporter 8/12, Sammendrag, Dag Roll-Hansen Stortingsmelding nr.24 Om informasjonsteknologi i utdanningen Januar 1994 Norsk Skoleblad 1, 1998, Organ for Norsk Lærerlag. Norsk Skoleblad 3, 31.januar 1998 Norsk Skoleblad 25, 5.september.1998 Norsk Skoleblad 17, 30.mai.1998 Norsk Skoleblad mai.1998 Forelesningsnotater fra HITØ allmennlærerutd v/ Janne Pettersen Telefonsamtaler med Vigdis Andersen i Sørreisa Kommune Telefonsamtale med R. Steinkelner i Lenvik Kommune Telefonsamtale med Berg-Angell ved Silsand ungdomsskole 17

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 DEL 1: PEDAGOGISK DEL INNLEDNING Bakgrunn Skolesjefen oppnevnte i november 1996 et utvalg som skulle

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering Erfaringer med bruk av fri programvare Brukbarhet Driftsøkonomi IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering La oss rydde en ting unna Høsten

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM)

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + Oversikt Historisk perspektiv Et blikk på medier i forskjellige nasjonale strategier læreplan IKT i Kunnskapsløftet (LK06) Grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene Oppgave

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Hilde Ørnes Oslo 25. mars 2009 Hvorfor er dette viktig? Bruk av IKT er viktig i høyere utdanning

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Hjem-skolesamarbeid og lovverket

Hjem-skolesamarbeid og lovverket Hjem-skolesamarbeid og lovverket Det formelle grunnlaget for hjem-skolesamarbeidet finner vi hovedsakelig i følgende dokumenter: FNs menneskerettighetserklæring Barneloven Opplæringsloven m/tilhørende

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 Innledning Skoleeier Skolens ledelse Skolens ansatte Elever Foresatte verktøy fremme informasjon og kommunikasjon verktøy fremme læring og effektivitet

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Sigdal kommune Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Prestfoss 22.6 2009 Revidert 14.6.2011 I Kunnskapsløftet er det å kunne bruke digitale verktøy en av de fem

Detaljer

IKT-plan for Nesoddtangen skole

IKT-plan for Nesoddtangen skole IKT-plan for Nesoddtangen skole Digitale kompetansemål: Å kunne bruke digitale verktøy er: Nødvendig for å kunne mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole Presentasjon av erfaringer; utfordringer og suksessfaktorer knyttet til arbeidet med digital kompetanse ved egen skole - sett fra et skolelederperspektiv.

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter Kunnskapsløftets bruk av begrepet digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon,

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE Fra Kunnskapsløftet: Generelle mål Norsk: Kritisk vurdering og bruk av kilder. Komponering og redigering av tekster. Styrke kommunikasjon og presentasjon. Matte: Bruke digitale

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Matematikk i nord. Gunnar Kristiansen, stipendiat UIT - tidligere prosjektleder

Matematikk i nord. Gunnar Kristiansen, stipendiat UIT - tidligere prosjektleder Matematikk i nord Gunnar Kristiansen, stipendiat UIT - tidligere prosjektleder Matematikk i nord Intensjoner og gjennomføring Bakgrunn Mål Organisering Aktiviteter Suksesskriterier For å nå målsettingen

Detaljer

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger.

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Lærerundersøkelse Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. - en veileder -

Lærende nettverk i friluft. - en veileder - Lærende nettverk i friluft - en veileder - 1. utgave 23. nov 2007 Innhold Om Læring i friluft... 3 Bakgrunn... 3 Mål med Læring i friluft... 3 Fire hovedbegrunnelser... 3 Virkemidler/ tiltak... 4 Lærende

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

1. Den kulturelle skolesekken: lærernes estetiske kompetanse er utdanningssektorens ansvar

1. Den kulturelle skolesekken: lærernes estetiske kompetanse er utdanningssektorens ansvar Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Stortinget Dato: 08.11.2004 Vår ref: SHA/2004 Deres ref: Lærernes estetiske kompetanse må heves! Denne henvendelsen er aktualisert av budsjettproposisjonen fra

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 INNHOLD 1. Generell del 1.1. Hensikten med en personalplan 1.2. En kort beskrivelse av organisasjonen Norsk kulturskoleråd 1.3. Mål og satsingsområder 1.4. Økonomiske

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 Innhold Innledning..... 3 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune. 4 Kommentarer til endringer

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Matematikk 5. 10. trinn

Matematikk 5. 10. trinn 13.04.2015 Matematikk 5. 10. trinn «Det å være mattelærer er noe mer enn å være matematiker, og det å være mattelærer er noe mer enn å være pedagog» Ellen Konstanse Hovik og Helga Kufaas Tellefsen Hva

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Seminar for ATV, Farsund Resort, 8. oktober 2009 ; MB Holljen-Thon Paradokser i arbeidet med arbeidsmiljø Vi trives svært godt i yrket Men melder om

Detaljer

Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT

Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT Ferskvare rett inn i klasserommet? 05.12.06 Arve Hepsø Aftenposten forbruker 22.06.06: - IT i skolen er bortkastet - Barna trenger ikke IT i skolen og undervisning

Detaljer

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh file:///h /Konvertering%20til%20pdf/200607592_Vestfold1.htm Fra: Per Arild Nord [perno@vfk.no] Sendt: 15. januar 2007 14:32 Til: Postmottak KD Emne: Høring - forslag vedr. lovfesting av skoleeieres ansvar

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER HØRINGSUTKAST MARS 2006 1. Innledning KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner Kunnskapsløftet er en ny og omfattende

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Vi skal bli flinke i matte!

Vi skal bli flinke i matte! VERDAL KOMMUNE i samarbeid med Verdal videregående skole Vi skal bli flinke i matte! TILTAKSPLAN FOR MATEMATIKKFAGET 2008-2010 Forord Denne tiltaksplanen er en oppfølging av den tidligere Strategisk satsingsplan

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap. 30 studiepoeng

Studieplan. Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap. 30 studiepoeng HØGSKOLEN I HEDMARK AVD. FOR ØKONOMI, SAMFUNNSFAG OG INFORMATIKK Studieplan Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap 30 studiepoeng 1 1.0 Innledning og bakgrunn I oktober i 2003 la regjeringen

Detaljer

Studiepoeng: 60 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 18. juni 2002 (sak A50/02) med senere justeringer av dekan våren 2003 og august 2004.

Studiepoeng: 60 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 18. juni 2002 (sak A50/02) med senere justeringer av dekan våren 2003 og august 2004. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: TEGNSPRÅK Kode: TG160 Studiepoeng: 60 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 18. juni 2002 (sak A50/02) med senere justeringer av dekan våren 2003 og

Detaljer

Et felles løft for realfagene!

Et felles løft for realfagene! Et felles løft for realfagene! Kunnskapsminister Øystein Djupedal CST060606, Tromsø Kunnskap er drivkraften i vårt samfunn! Humankapitalen utgjør 80% av den norske nasjonalformuen Et bredt kunnskapsbegrep:

Detaljer

PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte

PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte Revidert 05.02.09 PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte Til foresatte og elever som har fått vedtak om pc som hjelpemiddel Når dere nå skal velge en pc

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING.

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. 1. Innledning Denne fagplanen bygger på rammeplan for yrkesfaglærerutdanning i pedagogikk (rammeplan for pedagogikk) og rammeplan

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem for skolen Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Oppl.l 13-10 system for vurdering og oppfølging av skolene system for vurdering av om krava i opplæringslova

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i August 2009 VURDERING FOR LÆRING Plan for underveisvurdering i HASVIK KOMMUNE INNEHOLDER Oversikt over forskriften til opplæringsloven Plan for underveisvurdering Intensjonsplan for den planlagte læringssamtalen(

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et videreutdanningstilbud for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer