OPPGAVE. IT i samfunn og arbeidsliv

Transkript

1 OPPGAVE i IT i samfunn og arbeidsliv Vil kommunene, med dagens dårlige økonomi, være i stand til å ta de økonomiske løft som skal til for å gjennomføre IT- målene i de nye læreplanene for grunnskolen? Hvis den enkelte kommune ikke er i stand til å tilrettelegge for økt bruk av IT i undervisningen, vil da prinsippet om enhetsskolen være i fare? Jorunn Karlsen Tor Wangberg

2 Innholdsliste: Innledning.... s 3 1. Hva sier L-97 om informasjonsteknologi?.s IT i de enkelte fag.. s 4 2. Enhetsskoletanken i norsk grunnskole.. s 6 3. Hvordan er kompetansensenivået på IT blandt lærere i grunnskolen?.. s 8 4. Hvor mye ressurser brukes til etterutdanning? s 8 5. IT i lærerutdanninga s Tiltak fra Storting og regjering for å øke tilgang og bruk av IT. s Hvilke tiltak har Staten bidratt med i handlingsplanen?.s Kommunens muligheter til å skaffe til veie nødvendig IT-utstyr.. s Innkjøp av utstyr direkte fra leverandør. s Andre løsninger..s Tilsyn og vedlikehold. s Ulike prioriteringer.s 15 Avslutning s 16 Litteraturliste 2

3 Innledning Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet la i 1995 frem handlingsplanen "IT i norsk utdanning - Plan for ". I samsvar med Stortingets forutsetninger om at informasjonsteknologi spiller en stadig viktigere rolle som redskap og hjelpemiddel i nesten alle former for undervisning og opplæring, er målsettingen i IT-planen: "Norske elever, lærlinger, studenter, lærere og instruktører i grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring og høyere utdanning skal bli personlige EDB brukere i den forstand at de er i stand til å utnytte IT i læringsarbeid hvor IT kan gi merverdi til læringen og at de har grunnlag for å ta i bruk IT i arbeidsliv og fritid". Handlingsplanen sier videre: "Satsing på bruk av IT i utdanningen skal bidra til å redusere forskjeller i tilgang til og bruk av IT som skyldes forhold som inntekt, utdanning, kjønnsforskjeller m.m". I følge Stortingsmelding nr 24( ) "Om informasjonsteknologi i utdanningen" er det skoleeiers ansvar å skaffe til veie utstyr og oppdatere personalet i bruk av IT. I oppgaven vår har vi valgt å se på grunnskolen med kommunen som skoleeier. Spørsmålet vi stiller er om kommunene, med dagens dårlige kommuneøkonomi, er i stand til å ta de økonomiske løft som skal til for å oppfylle de forutsetningene som Stortinget har lagt til grunn. Hvis den enkelte kommune ikke er i stand til å tilrettelegge for økt bruk av IT i undervisningen, vil da prinsippet om enhetsskolen, som skal gi elevene de samme ressurser og tilbud over hele landet, være i fare? For å belyse denne problemstillingen skal vi i oppgaven se på hva den nye læreplanen (L-97) sier om enhetsskolen samt bruk av informasjonsteknologi i skolen. Videre vil vi se på hva som blir gjort for å heve kompetansenivået til det pedagogiske personalet i grunnskolen. Vi vil også se på hva Stortinget og Staten har bidratt med for å øke bruken av IT i 3

4 skoleverket. Kommunenes muligheter til å skaffe til veie utstyr vil også bli belyst, og til sist vil vi se på forhold som ulike prioriteringer av økonomiske ressurser og holdninger til å ta i bruk nytt utstyr og nye metoder. 1. Hva sier L-97 om informasjonsteknologi? Informasjonsteknologi har gjort sitt inntog overalt i samfunnet, det være seg både i næringsliv og hos de private. IT har også vært brukt i grunnskolen det siste tiåret, men da sporadisk alt etter hvilke interesser og kunnskaper den aktuelle læreren har hatt. Det nye med L-97 er at skolene er pålagt å bruke informasjonsteknologi som et verktøy i undervisninga. Siden L-97 er juridisk bindende er det ikke lenger opp til hver enkelt lærer å bestemme om informasjonsteknologi skal benyttes eller ikke. At informasjonsteknologi skal inn i skolen poengteres både i den generelle delen av L-97 og under hvert enkelt fag. På s.78 i den generelle delen av læreplanen står det bl.a. at: " Opplæringa skal (vår understreking) medverke til at elevane utviklar kunnskap om, innsikt i og holdningar til utviklinga av informasjonssamfunnet og informasjonsteknologien. Elevane bør utvikle evne til å kunne nytte elektroniske hjelpemiddel og medium kritisk og konstruktivt, og som praktisk reiskap i arbeidet med fag, tema og prosjekt." 1.1 IT i de enkelte fag. Norsk Dei skal bli fortrulege med å bruke informasjonsteknologi. 8. klasse - lære litteratursøking, omskriving og redigering av tekst, til dømes ved bruk av informasjonsteknologi. 9. klasse - bruke datanett til kontakt med elevar i andre nordiske land, vere med i diskusjonsgrupper. Gjere seg nytte av informasjonssøking, systematisering og lagring av innhenta materiale. 4

5 Matematikk Lommeregner og datamaskin blir ikke bare redskaper som kan forenkle arbeidet med rutineoperasjoner, men også hjelpemidler til presentasjon av oppgaver og prosjekter. Tekstbehandling er et standardverktøy i svært mange sammenhenger. I matematikk er regneark et slikt nyttig verktøy, men også annen hensiktsmessig programvare bør tas i bruk. 8. klasse - Bruk av lommeregner og informasjonsteknologi, klasse - Arbeide med å lage statistiske grafer og diagrammer, bl a søylediagram, kurvediagram, sektordiagram og punktdiagram, f eks ved hjelp av informasjonsteknologi. Natur og miljøfag Elevane skal øve seg i å planleggje og gjennomføre aktivitetar og forsøk. Dei skal bruke eksperimentelt utstyr. Informasjonsteknologi er eit naturleg hjelpemiddel. Denne teknologien kan brukast der det er nyttig for faget,og der det kan gi faget nye kvalitetar, til dømes når ein skriv, utvekslar informasjon med andre skular og institusjonar, bruker databasar for å søkje informasjon, legg til rette resultat,synleggjer spesielle prosessar og fenomen og bruker simuleringsmodellar. 8. klasse -Det fysiske verdsbiletet-stjerner og galaksar- bruke informasjonsteknologien til å bli kjent med dette. 9. klasse - økosystem,konsekvensar og interessekonfliktar- bruke datanett til å bli kjent med dette. 10. klasse -radioaktiv stråling,radioaktive stoff og mineral-samfunnsnytte-bruk av dataprogram til å bli kjent med dette. -Fornybare/ikke fornybare energikjelder-bruke it til å bli kjent med dette. Engelsk Informasjonsteknologien åpner for andre og nye måter å arbeide med språket på. Den kan gjøre det mulig for elevene å delta i levende språksamfunn ved at de kan kommunisere på engelsk med store deler av verden. Diverse programvare, bl a multimedieprogrammer, er også stadig i utvikling. Ved sin form innbyr teknologien til selvstendig læring gjennom nysgjerrighet og utforskning. 8. klasse - bruke ordbøker, grammatikker og andre hjelpemidler, som informasjonsteknologi, i arbeidet med språket. 5

6 9. klasse - nyttiggjøre seg hjelpemidler som ordbøker, grammatikker, medier og informasjonsteknologi. 10. klasse - løse problemer de støter på i arbeidet med språket, ved å bruke et bredt spekter av hjelpemidler, erfare hvordan informasjon som er nyttig i engelskfaget, kan lagres, organiseres og gjøres tilgjengelig i klasserom og bibliotek. IT er videre nevnt i fagene samfunnsfag, kunst og håndverk, musikk og heimkunnskap etc. 2. Enhetsskoletanken i norsk grunnskole Ifølge KUF (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet) skal den 10-årige grunnskolen bygge videre på og styrke prinsippet om enhetsskolen. Grunnskolen skal gi en likeverdig og tilpasset opplæring for alle i et samordnet skolesystem bygd på det samme læreplanverk. (KUF: Reform 97- dette er grunnskolereformen Enhetsskolebegrepet kom i omløp i begynnelsen av vårt århundre. I første omgang var det bare brukt som en betegnelse på folkeskolen som en felles, pliktig skole for alle barn i et geografisk område. Seinere har det fått videre anvendelse, og partene i skoledebatten har knyttet flere kjennetegn til begrepet enhetsskolen. På bakgrunn av de seinere års debatt kan det gis følgende innhold: 1. Den sosiale dimensjonen. Denne gjelder først og fremst skolen som organisasjon som innebærer at skolen skal legge til rette for samvær som omfatter alle elevene, et samordnet felles skolesystem med en skole for et gitt geografisk område med elevene samlet i heterogene grupper. 2. Den kulturelle dimensjonen. Denne dimensjonen kan også kalles den faglige. Det innebærer ikke bare at alle barn skal møtes i samme skole, men at de også skal tilegne seg en felles faglig kultur. 3. Ulikhetsdimensjonen. Mens vi så langt har definert enhetsskolen som likhet, føres det også en 3. dimensjon som sier at skolen ikke kan sies å være en enhetsskole om den ikke også innretter seg mot det faktum at elevene er ulike. 6

7 4. Ressursdimensjonen. Denne dimensjonen innebærer at ressursene som skoleverket disponerer skal være det samme fra kommune til kommune og fra skole til skole slik at det ikke oppstår kvalitetsforskjeller. I oppgaven er det denne dimensjonen i forhold til dagens virkelighet som er interessant å drøfte. (forelesningsnotater fra Hitø) Om IT fører til bedre undervisning og større læringsutbytte blant elevene er en mangfoldig spørsmålsstilling og vanskelig å svare på i dag. IT som verktøy i undervisninga har vært brukt for kort tid til at vi kan se hvilke læremessige effekter det har. Sigmund Lieberg ved Nasjonal Læremiddelsenter er likevel ikke i tvil om at IT kan fremme de arbeidsformene som den nye læreplanen for grunnskolen legger opp til. Han sier videre at IT bidrar til mer prosjektarbeid, elevenes ansvar for egen læring og en ny lærerrolle. PC og Internett fører mer systematisk til endringer i lærerens pedagogiske praksis enn andre virkemidler. Ifølge Lieberg blir lærere som bruker IT`s muligheter mer åpne for å lære av elevene, de blir mer opptatt av å arbeide med prosjektoppgaver og de lar elevene i større grad få velge hvordan de vil jobbe.( Norsk Skoleblad nr. 16) Om det er skolens ansvar å lære elevene å bruke IT som verktøy kan det nok diskuteres, men elevene møter IT i hverdagen overalt ellers. De surfer på internetten informasjonskanal uten kildekritikk. Hvem andre skal formidle verdier, holdninger og kunnskap om kildekritikk ved bruk av IT- om ikke lærerene? Ingen andre, sier Inge Hjelsvold, som er rektor ved Vikhamar skole i Malvik til Norsk Skoleblad. Vikhamar skole har installert datautstyr for over en million kroner og bruker data som hjelpemiddel i alle fag.( Norsk Skoleblad nr.17) Vikhamar skole er blant landets få skoler som har satset så friskt på IT i skolen. Vår hjemkommune, Sørreisa har også gjort seg bemerket denne høsten med millionsatsing på IT utstyr ved kommunens tre skoler. (se vedlegg) Vikhamar og Sørreisa er blant de kommunene som prøver å legge forholdene til rette for at både lærere og elever skal lære å utnytte informasjonsteknologiens muligheter. Spørsmålet som etter hvert har dukket opp i media og tidsskrifter for øvrig er : Hva med de elevene og lærerne som ikke har tilgang til datautstyr? Vil den nye 7

8 informasjonsteknologien legge grunnlag for en ny elite i skolen, de som har hatt tilgang på IT i skolen og de som ikke har hatt det? Flere og flere bedrifter krever at arbeidstakerne kan benytte data som et verktøy. Vil resultatet bli at de elever som har hatt tilgang på datautstyr på skolen stiller sterkere i jobbsammenheng enn elever som ikke har hatt det? Dersom en ikke velger å spesialisere seg innenfor data er det en kjensgjerning at det sjelden blir gitt opplæring i bruk av data på høyskolenivå. 3. Hvordan er kompetansensenivået på IT blant lærere i grunnskolen? Statistisk Sentralbyrå har lagt fram resultater fra en tilstandsundersøkelse angående IT i skolen. Undersøkelsen er utført på oppdrag for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF). Formålet med undersøkelsen var bl.a. å kartlegge dagens situasjon i den norske skole når det gjelder utstyr og programvare, mulighet for bruk av Internett, lærerens brukerkompetanse i IT og skolens planer for IT. Når det gjelder lærernes kompetanse har tre av fire lærere grunnleggende kunnskaper i tekstbehandlingsprogram. Videre sier undersøkelsen at to av ti lærere er i stand til å bruke Internett og regneark, mens halvparten av lærerne kan bruke IT som pedagogisk hjelpemiddel. Av undersøkelsen ser vi at det er lite kompetanse spesielt på regneark og Internett. I gjennomføring av tema-, gruppe og/eller prosjektarbeid, som det skal benyttes mer av i undervisninga i henhold til L-97, vil det være svært aktuelt å kunne benytte Internett som informasjonskilde. For øvrig kan vi lese av statistikken at det er liten variasjon mellom by- og landkommuner når det gjelder grunnskolelærernes IT-kompetanse.(Statistisk sentralbyrå, rapporter 98/12) Skal vi dra noen konklusjon av undersøkelsen må det være at behovet for etterutdanning uten tvil er til stede. 4. Hvor mye ressurser brukes til etterutdanning? Stortinget har bevilget 72 millioner kroner til etterutdanning for lærere i Det ble resultatet etter at Høyre og Arbeiderpartiet gikk sammen med sentrumspartiene i KUF- komiteen under behandlingen av årets budsjett. Flertallet i KUF-komiteen konstaterte at det er et udekket behov når det gjelder tilbud om etterutdanning for lærere i grunnskolen. Behovet blir forklart med at det både er en opphopning av flere 8

9 års forsømmelser fra arbeidsgivers side og at Reform-97 har utløst nye behov, bl.a. innenfor IT. (Fred Harald Nilssen s.3 Norsk Skoleblad nr.1) Videre vil kommunene ifølge tilstandsrapporten bruke 220 millioner for å oppdatere lærere og skoleledere i den nye læreplanen, men undersøkelsen avslører også at variasjonene fra kommune til kommune er store. Mens lærerene i Hamar og Karasjok får to dager til etterutdanning i år, får lærerne i Lurøy 30 dager. En slik sammenligning gir et visst inntrykk av hvor ulik satsingen er innenfor skoleverket. Disse tallene som her er nevnt gjelder etterutdanning generelt. Hvordan er så situasjonen når det gjelder IT-satsing i kommunene da spesielt med henblikk på kompetanseheving til sitt pedagogiske personale? Som nevnt tidligere satser Sørreisa millionbeløp på kompetanseheving og IT-utstyr denne høsten. Lærerne har fått tilskudd og rentefritt lån til egne maskiner hjemme og er tilbudt et gratis 80-timers kurs i henholdsvis Word, Internett, Excel og PowerPoint. I tillegg har lærerne som er IT-ansvarlige på hver skole fått tilbud om et ekstra kurs i bl.a. nettverk, vedlikehold osv. De lærere som ønsker å tilegne seg mer kompetanse for eksempel med et vekttallskurs gjennom Folkeuniversitetet eller Høgskolen i Tromsø kan få disse kursene dekket av kommunen. (opplysningene hentet fra samtale med Vigdis Andersen i Sørreisa kommune) Lenvik, som er en nabokommune av Sørreisa, kunne opplyse at de lå i startgropa med sin satsing. Rudolf Steinkelner ved Skolekontoret i Lenvik kunne opplyse at kommunen i år hadde bevilget kroner på IT, dette fordelt på sine 13 skoler. Berg-Angell ved Silsand ungdomsskole i Lenvik kunne fortelle at de hadde 4 maskiner fordelt på sine 100 elever og at de på ingen måte kunne oppfylle kravene i L-97 angående IT. Kompetanseheving innen elektronisk databehandling må gå av de tariffestede 190-timer som lærerne skal benytte til andre aktiviteter enn rene undervisningstimer (foreldrekonferanser, møter e.l) Dermed er det få som får anledning til å øke sin kompetanse. All kursvirksomhet for øvrig må lærerne dekke selv, noe Steinkelner ved Skolekontoret også kunne bekrefte. Igjen ser vi at variasjonene fra kommune til kommune er store. Nå bør det opplyses at vi kun har sett på IT-satsinga til disse to kommunene og ikke hva de bevilger til skolene for øvrig. Hvordan forholdene blir lagt til rette for etterutdanning spiller altså en viktig rolle 9

10 for at lærerene kan øke sin kompetanse. Etter det vi har erfart gjennom våre samtaler og undersøkelser varierer det altså om kommunene dekker studiemateriell og studieavgifter. Det som synes felles for de fleste kommuner er at all kursvirksomhet stort sett må foregå i fritida. I en samtale med en litt oppgitt lærer fikk vi vite at mange lærere ikke ønsker å bruke fritida på å etterutdanne seg og mente at det var arbeidsgivers plikt å sørge for at etterutdanninga kunne foregå i arbeidstida slik som er vanlig i de fleste andre bedrifter. 5. IT i lærerutdanninga Halvgod IT-opplæring for lærerstudenter konkluderer Norsk Skoleblad ang. ITopplæring i lærerutdanninga etter å ha studert resultater fra Statistisk Sentralbyrå`s undersøkelse: Informasjonsteknologi i lærarutdanninga. Forskjellene på tilgang på pc-er pr.student og bruk av IT i utdanninga er også her merkbare fra skole til skole. Ifølge Statistisk Sentralbyrå er det ved Høgskolen i Stavanger ni studenter per student, mens det er 60 studenter per maskin ved høgskolen i Nesna. Selv om studentene får IT-undervisning i tre av fire fag, er det et stykke igjen før IT blir en integrert del av den fagdidaktiske utdanninga.( Norsk Skoleblad nr.25) Fra egen studenterfaring kan vi bekrefte dette. Når det gjelder pedagogisk bruk av datamaskinene vil nok de fleste studentene si at den er/var mangelfull. Som et eks. fra matematikk på allmennlærerutdanningen hadde vi 4 timers opplæring i bruk av Excel. De fleste som har brukt data som hjelpemiddel vet at man lærer utrolig mye ved bare å sitte hjemme å øve, men det er likevel en del kunnskaper som er vanskelig å lære seg selv, i hvertfall hvis en ikke er ikke har spesielle interesser innenfor data. Det sier seg selv at 4 timer til et såpass omfattende program blir lite. Videre kan en nevne at det ikke er pålagt, men opptil hver enkelt student å levere semesteroppgavene håndskrevet eller på data noe som gjør at de som ikke kan benytte datamaskinene leverer oppgavene håndskrevet. Nå bør det opplyses at flertallet leverer oppgavene dataskrevet.. 6. Tiltak av Storting og regjering for å øke tilgang og bruk av IT. 10

11 I januar 1994 ble Stortingsmelding nr 24 "Om informasjonsteknologi i utdanningen" fremlagt. Meldingen ble året etter fulgt opp av handlingsplanen "IT i norsk utdanning - Plan for " fra Kirke- Utdannings og Forskningsdepartementet. I Stortingsproposisjon nr1( ) er det foreslått at det skal utvikles en ny plan for IT i utdanningen: "På bakgrunn av de kartlegginger som gjøres i 1997 og de erfaringer som er gjort frem til nå, vil "IT i norsk utdanning - Plan for bli revidert i I den nye planen vil en blant annet legge stor vekt på gjennomføring av IT-målene i de nye læreplanene for grunnskolen m.m". 6.1 Hvilke tiltak har så Staten bidratt med i handlingsplanen? I følge revidert handlingsplan har det vært igangsatt og gitt støtte til 31 ulike tiltak som igjen har ført til mange underprosjekter. Vi skal her beskrive noen av tiltakene som kan knyttes direkte til grunnskolen. Kompetanseutvikling for lærere og instruktører. I grunnskolen er det skoleeier som i prinsippet har ansvar for etterutdanning av lærere og instruktører. I forbindelse med utdanningsreformene går Staten inn med midler og opplegg til etterutdanning på områder hvor det er identifiserte behov i forhold til de nye læreplanene. Midler og opplegg fordeles gjennom Nasjonalt læremiddelsenter. I tillegg styrkes opplæring i IT gjennom nye læreplaner for utdanning av allmennlærere. Høsten 1997 bevilget KUF 10 millioner kroner til høgskolene for satsing på IT i allmennlærerutdanningen. Veiledninger Til grunnskolen og videregående opplæring er det i 1996 og 97 utarbeidet egne veiledninger for bruk av IT. Bruk av IT som pedagogisk verktøy omtales også i metodiske veiledninger for ulike fag. Dette arbeidet er videreført og utvidet i Blant annet gjennom Skolenettet. 11

12 Nasjonalt læremiddelsenter En stor del av tiltakene i handlingsplanen blir kanalisert gjennom Nasjonalt læremiddelsenter. NLS har ansvar for følgende hovedoppgaver: Skolenettet, Veiledningsenteret, utvikling av elektroniske læremidler, rammeavtaler for utstyr og programvarer og bistand til kompetanseutvikling. Skolenettet er en tjeneste på Internett som retter seg mot skoleverket og som omfatter læreplanrelatert stoff knyttet til bruk av IT i fagene og pedagogiske utfordringer generelt. I tillegg til generell bruk er det også satset mye på å bygge opp et spesialpedagogisk innholdsområde på Skolenettet, med spesialpedagogiske læremidler og støttemateriale for fri distribusjon til skolene. Skolenettet inneholder også en oppslagstavle hvor brukere kan søke kontakt med andre. Skolepost er et tiltak som ble lansert i 1997, og skal sikre alle elever og lærere tilgang til gratis e-post. Veiledningsenteret er en tjeneste som er etablert både som et fysisk senter lokalisert i Oslo med tilbud om kurs for lærere og andre ansatte i skolen, og et on-line veiledningsenter som et hjelpemiddel i innføringen av IT i skolen. NLS gir tilskudd til utvikling av elektroniske hjelpemidler under kategorier som: Støtte til ideutvikling, utvikling av elektroniske tillegg til trykte læremidler, støtte til erstatning av trykte læremidler med elektronisk løsning og utvikling av CD-ROM. I tillegg forhandler NLS frem rammeavtaler for programvarer og tjenester for skoleverket og gjør disse tilgjengelige for skolene. På vegne av departementet har NLS inngått avtaler med utstyrsleverandører om basis datautrustning til reduserte priser. NLS yter også bistand til kompetanseutvikling gjennom utviklingsprosjekter i grunnskolen og videregående opplæring. Det er en forutsetning for prosjektmidler at kommunen og fylkeskommunen bidrar med midler til innkjøp, vedlikehold og drift av nødvendig utstyr og arbeider med forpliktende planer for IT i utdanningen. 12

13 Som en ser av revidert handlingsplan er en rekke tiltak igangsatt og gjennomført overfor skoleverket. Tiltakene er i første rekke satt inn på områder som: Bruk av IT i skolen, veiledning, programvare og bidrag til kompetanseheving. Innkjøp av IT-utstyr og programvare, montering, vedlikehold, fornyelse, samt frikjøp av personale til kompetanseheving er overlatt til den enkelte skoleeier. 7. Kommunens muligheter for å skaffe til veie nødvendig IT-utstyr? Staten har ikke øremerket ressurser til økt IT-satsing i forbindelse med grunnskolereformen. Den enkelte kommune må derfor dekke utgiftene til IT-utstyr over eksisterende budsjett. For mange kommuner vil dette være et stort økonomisk løft som kommer i tillegg til andre prioriterte oppgaver. Vi skal i dette kapittelet se på ulike måter å skaffe til veie maskiner og annet utstyr. 7.1 Innkjøp av utstyr direkte fra leverandør. Her finnes det ulike avtaler en kan gå inn på. Nasjonalt Læremiddelsenter har inngått avtaler med utstyrsleverandører for basis datautstyr til reduserte priser til skolene. Montering av utstyret, oppdatering av eksisterende utstyr på skolen, samt opplæring av ansatte bør inngå i en slik pakke. Det finnes eksempler på skoler som har gått til innkjøp av store mengder utstyr, og hvor bare et fåtall av de ansatte har vært i stand til å bruke utstyret. Hvis skolene har lite datautstyr fra før vil en oppgradering og fornyelse av utstyret slik at det er i samsvar med læreplanene for grunnskolen være et stort økonomisk utlegg. For de fleste skoler vil dette bare være mulig å gjennomføre hvis det inngår i lokal IT-plan ved skolene og blir prioritert i kommunale IT-planer. Departementet tok i 1997 initiativ til en kartlegging av IT-situasjonen i skolen, som gir en status på IT-området i kommuner og fylkeskommuner. I følge undersøkelsen har bare halvparten av grunnskolene laget lokale IT- 13

14 planer.(statistisk sentralbyrå rapporter 98/12) 7.2 Andre løsninger Leasing Leie av utstyr fra leverandør kan være en annen metode for å gjennomføre målene i grunnskolereformen. Sørreisa er et eksempel på hvordan en kommune har dekket sitt behov for IT-utstyr i skolen. Kommunen har inngått en leieavtale for utstyr over 4 år. Avtalen gjør at skolene har fått moderne datautstyr som dekker eget behov, samt gir rom for utleie av ledig kapasitet til andre brukere. Ved leasing vil en få utgiftene til anskaffelse fordelt over flere år. Leie av lokaler og utstyr, eventuelt samarbeid med andre institusjoner eller bedrifter. Å leie tilgjengelig IT-utstyr i nærområdet kan være en mulig løsning for å få tatt i bruk IT i undervisningen. Sørreisa Sentralskole og Elvetun skole i Dyrøy er eksempler på skoler som har benyttet slike løsninger. Sørreisa Sentralskole har leiet lokaler og utstyr hos en nærliggende videregående skole med ledig IT-kapasitet til de fikk anskaffet tilstrekkelig utstyr ved egen skole. Elvetun skole har hatt en lignende avtale med en bedrift i nærområdet. Ulempen ved å flytte elevene vekk fra egen skole kan være vansker med å integrere IT i fagene slik det er forutsatt i læreplanene. Finnsnes Ungdomsskole er et eksempel på hvordan to ulike undervisningsinstitusjoner har innledet et samarbeid til felles nytte. Skolen har et samarbeid med Folkeuniversitetet for Ytre Midt-Troms, hvor skolen stiller undervisningslokaler til rådighet, og Folkeuniversitetet bidrar med IT-utstyr. Samarbeidet gir et godt undervisningstilbud til reduserte kostnader for begge parter. Brukt datautstyr Hvert år finner vi bedrifter som bytter ut brukt Edb-utstyr med mer moderne 14

15 maskiner. I mange tilfeller er utstyret fullt ut brukbart til undervisning i skolen. Statoil og Telenor er eksempler på bedrifter som har gitt bort brukt utstyr til skoler. 7.3 Tilsyn og vedlikehold Uansett hvordan en kommune skaffer til veie IT-utstyr til skolene vil det være nødvendig med ressurser til programvare, opplæring, tilsyn og vedlikehold. Ut fra forespørsler vi har gjort ved skolene i vår region er det store ulikheter mellom skolene. Ved noen skoler er det satt av ressurser til opplæring av personalet i arbeidstiden samt fast ressurs til systemansvarlig. Andre skoler har ingen slik ordning og personalet må lære seg bruk av utstyr og programvare på fritiden. Lærere som er i stand til å bruke IT-utstyr i undervisningen vil være de som har privat utstyr hjemme. 8. Ulike prioriteringer Ulike prioriteringer av økonomiske ressurser gjør at det er store forskjeller mellom de ulike skolene. I noen kommuner er ikke skoleverket nevnt i kommunal IT-plan, hvis det overhodet finnes en slik plan. Hovedadministrasjonen og andre etater og har fortrinnsrett ved anskaffelse og fornyelse av IT-utstyr. I kampen om knappe kommunale ressurser taper skolen. Innen de ulike skolene er det også ulike prioriteringer. I følge departementets kartlegging i 1997, manglet halvparten av grunnskolene lokale IT-planer for hvordan de ville møte kravene til utstyr som følger med grunnskolereformen.(ssb 1998) Grunnen til at skolene prioriterer ulikt kan ha flere årsaker. Det har ikke vært gjort noen undersøkelse om hvorfor dette skjer. I samtaler med ansatte fra ulike skoler blir det nevnt noen mulige årsaker. En ser ofte at det på arbeidsplasser med høy gjennomsnittsalder på de ansatte, at det kan være uvilje mot å ta i bruk nye metoder og nytt utstyr. Særlig hvis metodene bryter med tilvante og tradisjonelle forestillinger om hva som er lærerens rolle i klasserommet. Bruk av elektroniske hjelpemidler kan også virke skremmende på mange. 15

16 Grunnskolereformen har ikke tidfestet hvor lang tid kommunene har til rådighet for å skaffe nødvendig IT-utstyr, slik som reformen for den videregående skole (5år). Spørsmålet blir da om lokale prioriteringer vil gjøre at det blir store ulikheter på de kunnskaper og ferdigheter elevene har når de forlater grunnskolen. Avslutning Som vi har sett er det bevilget og satset store summer på IT i skolen fra statlig hold, men dersom vi fordeler midlene på hver enkelt skole vil man se at det langt fra rekker til å oppfylle de kravene som L-97 stiller angående IT i skolen. Ansvaret ligger mye på hver enkelt kommune og forskjellene vil derfor bli ganske store i alle fall i en overgangsperiode. I videregående opplæring forventes det at skolene i løpet av en overgangsperiode på 5 år fra august 1994 har skaffet seg det nødvendige utstyr til å kunne bruke IT i opplæringa i samsvar med de nye læreplanene. Det er derimot ikke satt en tilsvarende ramme for innføringstakten i grunnskolen( jf. forord til læreplanverket). Vi får håpe at dette ikke blir "en sovepute" for kommunene. PCtettheten pr.elev i grunnskolen øker for hvert år, ja for hver måned som går, så etter hvert vil det nok bli et noenlunde likt tilbud i alle landets kommuner. Til så lenge må vi nok regne med at der kommunene har satset på IT vil elevene få et bedre tilbud og stille sterkere hva IT-kunnskaper angår. Skolen er en stor organisasjon og det er ikke gjort over natta å foreta de endringer som IT-reformen krever. Til slutt vil vi sitere ITansvarlig i KUF: "Vi er på vei, men utviklingen går langsommere enn vi ønsker både når det gjelder oppbygging av lærerenes kompetanse, innkjøp av datamaskiner og oppkopling til Internett. Ting tar tid." (Norsk Skoleblad nr.3) 16

17 Litteraturliste/ kilder KUF: IT i norsk utdanning. Årsplan 1998 KUF: Reform 97- dette er grunnskolereformen KUF: IT i norsk utdanning Plan for Læreplanverket for grunnskolen Statistisk sentralbyrå 1998, rapporter 8/12, Sammendrag, Dag Roll-Hansen Stortingsmelding nr.24 Om informasjonsteknologi i utdanningen Januar 1994 Norsk Skoleblad 1, 1998, Organ for Norsk Lærerlag. Norsk Skoleblad 3, 31.januar 1998 Norsk Skoleblad 25, 5.september.1998 Norsk Skoleblad 17, 30.mai.1998 Norsk Skoleblad mai.1998 Forelesningsnotater fra HITØ allmennlærerutd v/ Janne Pettersen Telefonsamtaler med Vigdis Andersen i Sørreisa Kommune Telefonsamtale med R. Steinkelner i Lenvik Kommune Telefonsamtale med Berg-Angell ved Silsand ungdomsskole 17