Planprogram for regional klimaplan for Telemark Vedtatt i Telemark Fylkesting Sak nr. 124/17

Transkript

1 Planprogram for regional klimaplan for Telemark Vedtatt i Telemark Fylkesting Sak nr. 124/17

2 Planprogram for regional klimaplan for Telemark Innhold 1. Sammendrag 3 2. Innledning 3 3. Status og utfordringer i klimapolitikken Status og utfordringer globalt og nasjonalt Telemark i det globale klimabildet Mål og rammer Internasjonale, nasjonale, regionale og kommunale føringer Internasjonale føringer Nasjonale føringer Regionale føringer Virkemidler Formål med regional klimaplan for Telemark Hovedtemaer og satsingsområder Reduksjon i klimagassutslipp Arealbruk og transport Industri, næringsliv og teknologi Klimavennlig landbruk Energiforsyning og energibruk i bygg Fornybar energiproduksjon Innkjøp, forbruk og avfall Klimatilpasning Forebygge effekter av klimaendringer Klimaberedskap Samordning og formidling Nettverk for ressursbruk, kompetanse og formidling Holdninger og adferd Kunnskapsgrunnlag og utredningsbehov Planprosess Organisering Medvirkning Politisk behandling Fremdriftsplan Referanser 27

3 Planprogram for regional klimaplan for Telemark Sammendrag Formålet med dette planarbeidet er å utvikle en regional klimaplan som bidrar til å oppfylle nasjonale og regionale klimamål om reduksjon av klimagassutslipp og tilpasning til klimaendringer. Arbeidet skal utføres i samarbeid med berørte aktører i Telemark for å sikre et godt verktøy for hele fylket. Hovedtemaer som klimaplanen skal omfatte, er: 1. Reduksjon i klimagassutslipp 1.1. Arealbruk og transport 1.2. Industri, næringsliv og teknologi 1.3. Klimavennlig landbruk 1.4. Energiforsyning og energibruk i bygg 1.5. Fornybar energiproduksjon 1.6. Innkjøp, forbruk og avfall 2. Klimatilpasning 3. Samordning og formidling Hovedtemaene for klimaplanen i Telemark defineres i planprogrammet, mens satsingsområdene, som skal konkretiseres i tiltak, skal prioriteres gjennom planarbeidets medvirkningsprosess. Tverrsektorielle temagrupper vil bli etablert for å sikre medvirkning i vurderingen av satsingsområder i plan og handlingsprogram. Ressursbruk og behov for å avgrense og prioritere tiltak er en sentral utfordring. Det skal utarbeides et kunnskapsgrunnlag for arbeidet som også kan understøtte behovet Telemark har i klimaarbeidet. Den regionale planen for klima med det første handlingsprogrammet forventes vedtatt i april 2019, og vil gjelde for perioden Innledning Fylkestinget er planmyndighet for regionale planer. Regionale planer er ikke fylkeskommunens planer, men felles strategiske styringsverktøy for hele fylket. Forslag til planprogram for regional klimaplan for Telemark er et grunnlag som redegjør for planprosess og innhold, og som fylkeskommunen ønsker innspill til. Gjennom planarbeidet skal klima for første gang opp som et eget plantema på regionalt nivå i Telemark. Hensikten med den regionale planen er å utforme langsiktige mål og strategier for den regionale klimapolitikken i fylket. Planen skal følges opp med årlige handlingsplaner for klimatiltak fram til Telemark fylkeskommune har i flere år arbeidet med klima sektorvis i regionale planer og strategier som eksempelvis i plan for areal og transport, plan for nyskaping og næringsutvikling og vannforvaltningsplanen. Igangsetting av arbeidet med en regional klimaplan ble vedtatt i Fylkestinget (sak 47/15), og mandatet for klimaplanen ble behandlet i fylkesutvalget (sak 11/16). Prosjektplanen som legger frem forslag til organisering og framdrift ble vedtatt i Fylkestinget (sak 41/16).

4 Planprogram for regional klimaplan for Telemark Bærekraftige Telemark er tittel og visjon for regional planstrategi for Telemark I strategien er klima en av fylkets fire samfunnsmessige hovedutfordringer, sammen med arbeidsplasser, befolkningsvekst og levekår. Det legges frem et behov for en regional klimaplan for Telemark som tar for seg temaer som reduksjon i klimagassutslipp, tilpasning til klimaendringene, utvikling av muligheten i det «grønne skiftet» og samordning på tvers av forvaltningsnivå og sektorer for å nå felles mål. Planstrategien ble vedtatt i Fylkestinget (sak 124/16). Den regionale klimaplanen vil utarbeides i samsvar med plan- og bygningslov (PBL) av 27. juni 2008 nr. 71, som gir føringer for prosess, krav til medvirkning og høring. Planprogrammet skal, jfr. PBL 4-2 gjøre rede for: Formålet med planarbeidet Rammer og prioriteringer i planarbeidet Behov for kunnskapsinnhenting og utredninger Planprosessen med frister og medvirkning Forslag til planprogram er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av Telemark fylkeskommune, Fylkesmannen i Telemark og kommuneregion/regionråd, representert ved administrasjonen for Grenlandssamarbeidet. Den 18. januar 2017 ble det avholdt en åpen klimakonferanse i regi av Telemark fylkeskommune, Fylkesmannen i Telemark, KS og Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN). Her fikk aktørene mulighet til å komme med innspill til planprogrammet gjennom gruppearbeid, samt at de fikk oppdatert kunnskap om klimaendringene, mulige tiltak og virkemidler (Figur 1). Figur 1: Utsnitt fra nettartikkel som omtalte klimakonferansen. På bildet f.v. Live Semb Vestgarden, HSN, Hans Bakke, Fylkesmannen, Per Bjørnar Knudsen fra KS, og fylkesordfører Sven Tore Løkslid (HSN, 26. januar 2017). Forslag til planprogram ble behandlet av fylkesutvalget 24. mai 2017, og ble lagt ut til offentlig ettersyn med innspillsfrist 1. september Deretter ble innspillene behandlet og planprogrammet revidert, før endelig fastsetting av Fylkestinget desember Dokumentet er da forpliktende med hensyn på prosess og innhold i klimaplanarbeidet. Det skal også utvikles et kunnskapsgrunnlag som legges til grunn for den videre planprosessen.

5 Planprogram for regional klimaplan for Telemark Status og utfordringer i klimapolitikken 3.1 Status og utfordringer globalt og nasjonalt Verden har blitt varmere de siste hundre årene. Fra 1850 har vi hatt gode nok målinger til at vi kan finne ut hvor mye gjennomsnittstemperaturen endres. Flere store forskergrupper verden rundt har jobbet med temperaturanalyser, helt uavhengig av hverandre, og har funnet samme svar: Rundt 0,9 grader oppvarming siden 1850, og den største endringen er målt de siste hundre årene. Endringene er størst nær polene, og f.eks. Svalbard opplever betydelig økte temperaturer. Klimaforskere har jobbet med å undersøke grunnene til den globale oppvarmingen, og konklusjonen er klar: Både sterkere solstråling, endrede havstrømmer og mindre skyer påvirker, men bare en faktor har de siste hundre årene være sterk nok til å varme jorden en grad, nemlig den forsterkede drivhuseffekten (IPCC, 2014). Drivhuseffekt får vi fra en rekke gasser, hvorav vanndamp (H 2O), karbondioksid (CO 2), metan (CH 4), lystgass (N 2O) og fluorholdige gasser (f-gasser), regnes som de viktigste. Disse gassene hindrer at varmen fra sola, som når jorda, slipper ut i verdensrommet (Figur 2). Figur 2: Forenklet illustrasjon av drivhuseffekten (Kilde: Danish Science Factory/Astra) Vanndamp har størst oppvarmingseffekt, men inkluderes som oftest ikke i mål om utslippsreduksjon siden den ikke kan gjøres noe særlig med direkte. Mengden vanndamp i atmosfæren påvirkes lite av menneskelige direkteutslipp, men øker betydelig når atmosfæren blir litt varmere (f.eks. ved utslipp av CO 2/økt solinnstråling). Konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren ligger 40 % over førindustrielt nivå (år 1750), og har steget betydelig de siste tiårene grunnet stigende utslipp (Figur 3). Industrilandene har bidratt mest til det økte utslippet, men utviklingsland og framvoksende økonomier med få krav til utslippsreduksjon står nå for rundt to tredjedeler av de årlige globale utslippene.

6 Planprogram for regional klimaplan for Telemark Figur 3: CO 2-konsentrasjonen i atmosfæren Kilde: Miljødirektoratet (11. juli 2016b). Den største kilden til klimagassutslipp i verden er produksjon og bruk av energi. Rundt 70 % av CO 2- utslippene kommer fra fossile brensler (Figur 4) og sementproduksjon, og omtrent 30 % kommer fra avskoging og endret bruk av landarealer (Miljødirektoratet,11. juli 2016a). Høyere konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren gir altså varmere klima, og klimaendringene medfører stor risiko for livsgrunnlaget for fremtidige generasjoner over hele verden. Menneskeskapte klimagassutslipp har påvirket nedbørsmønstre, varmet opp havet, bidratt til smelting av isbreer og havis i Arktis og tap av innlandsis på Grønland, ifølge FNs klimapanel (IPCC, 2014). Klimaendringene merkes også her i Norge, og det er ventet at de vil prege verden i økende grad framover. Å begrense de globale utslippene av klimagasser er avgjørende for en bærekraftig utvikling både globalt og nasjonalt og vil kreve betydelig omstilling i alle land. GRØNT SKIFTE «De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innen naturens tålegrenser. Det må skje en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Samfunnet må igjennom et grønt skifte.» Sitat: Klima- og miljødepartementet (1. desember 2014)

7 Planprogram for regional klimaplan for Telemark Figur 4: Forenklet illustrasjon av karbonsyklusen. 1) Natur-/fossilgass: Likevekt etableres mellom karbon i atmosfæren (CO 2) og karbon i bakken (olje/gass/kull -fossile energikilder) over millioner av år. Når fossile energikilder forbrennes, øker konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren. 2) Bioenergi/biogass: Ved nedbrytning/forbrenning av organisk materiale frigjøres igjen det karbon (CO 2) som ble absorbert av plantene fra atmosfæren under fotosyntesen. Denne syklusen foregår i et «lukket» system slik at atmosfæren ikke tilføres CO 2 fra andre kilder enn fra eksisterende planter. Hentet fra Hvitsand og Håkonsen (2010). De mest effektive virkemidlene for klimapolitikken er avhengig av internasjonalt samarbeid. Norge har underskrevet to internasjonale avtaler som juridisk forplikter oss til å redusere klimagassutslipp: Kyotoprotokollen, kalt Kyotoavtalen, vedtatt i 1997 (St.prp. nr. 49, ), og Parisavtalen som ble vedtatt i 2015 (Prop. 115 S, ). Gjennom å ratifisere Parisavtalen, har Norge og 54 andre land bundet seg rettslig til følgende klimamål (Figur 5): Global oppvarming skal begrenses til to grader, og landene skal bestrebe seg på å ikke passere 1,5 graders økning over førindustrielt nivå (år 1750) Landene skal bli klimanøytrale i løpet av siste halvdel av dette århundret (fra 2050)

8 Planprogram for regional klimaplan for Telemark Figur 5: Parisavtalens klimamål illustrert av Jenny Jordahl Målet skal nås ved å redusere utslipp av klimagasser og styrke arbeidet med klimatilpasning. Alle land skal ha utslippsmål og rapportere på disse. I forkant av signering av Parisavtalen, sluttet Norge seg til EUs klimamål om 40 % utslippskutt innen 2030, sammenlignet med 1990-verdier. For å lykkes, må alle bidra ved å handle lokalt og tenke globalt, slik som Lokal Agenda 21 la opp til allerede etter FNs Riokonferanse for miljø og utvikling i Telemark i det globale klimabildet I 2012 var de globale utslippene av klimagasser ca. 53,5 milliarder tonn CO 2-ekvivalenter (Miljødirektoratet, 11. juli 2016c). Nordmenns karbonfotavtrykk, som består av alle klimagassutslipp (direkte og indirekte) forårsaket av landets forbruk, er blant de største i verden (NTNU og CICERO, 2017). En av forklaringene på vårt forholdsvis store karbonfotavtrykk er omfattende vareimport fra andre land, samt at luksusforbruket av ting og reiser øker. Varer og tjenester som ikke nødvendigvis bruker energi når de forbrukes, fører likevel til utslipp når de produseres. Norge bidrar med rundt 1 promille av verdens direkte klimagassutslipp, og i 2015 bidro vi med 53,9 millioner tonn CO 2-ekvivalenter (SSB, 20. mai 2016). Fossilt utslipp, som i hovedsak skyldes olje- og gassutvinning, industri og transport, utgjorde 43,7 millioner tonn (Miljødirektoratet, 13. desember 2016). I 2015 hadde Telemark et utslipp av klimagasser på 3,4 millioner tonn (Figur 6). Dette utgjorde ~6 % av landets totale utslipp og skyldes i første rekke utslipp fra industri og bergverk, samt veitrafikk. Klimagassutslippet i Telemark er større enn folketallet i regionen skulle tilsi, og likevel er det betydelig lavere i dag enn det har vært. Ser man tilbake 20 år i tid har Telemark redusert sitt totale utslipp med nær

9 Planprogram for regional klimaplan for Telemark % (i hovedsak reduserte industriutslipp), mens landets totale klimagassutslipp ikke har endret seg (i hovedsak grunnet økte utslipp fra olje- og gassutvinning) Tall i 1000 tonn CO Industri og bergverk - stasjonær forbrenning Energiforsyning Veitrafikk - lette kjøretøy Dieseldrevne motorredskaper Jordbruk - kunstgjødsel og annet jordbruk Avløp og avløpsrensing Industri og bergverk - prosessutslipp Oppvarming i andre næringer og husholdninger Veitrafikk - tunge kjøretøy Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel Avfallsdeponigass Figur 6: Utslipp av klimagasser i Telemark i 2015 fordelt etter kilder. Kilde: SSBs siste fylkesmåling, tabell Selv om den langsiktige trenden i regionen er positiv, har Telemarks klimagassutslipp økt med tonn CO 2-ekvivalenter i perioden (SSB, tabell 10608). Dette ønsker vi å ta tak i gjennom klimaplanen. Nasjonale og internasjonale klimamål vil gi føringer for innholdet i planen, og dermed vil Telemarks klimaarbeid bidra til å oppfylle Parisavtalen. Forventede klimaendringer og klimautfordringer i Telemark frem mot 2100 er rapportert i «Klimaprofil Telemark» (Norsk klimaservicesenter, 2016). Den sier at hovedutfordringene for Telemark er økt sannsynlighet for kraftig nedbør (overvann), regnflom, jord- flom og sørpeskred, samt stormflo som følge av klimaendringene. Gjennomsnittlig årstemperatur i Telemark er beregnet å øke med ~4 C, og nedbøren vil øke med ~15 %, samtidig som episoder med kraftig nedbør blir hyppigere frem mot Faren for regnflommer i fylket øker, mens faren for snøsmelteflommer reduseres. Det rapporteres også økt fare for sommertørke og episoder med høy vindhastighet. Havnivået langs Telemarkskysten er beregnet til å stige med et klimapåslag på opptil 64 cm. Disse endringene kan føre til økt utvasking av næringssalter og humus, samt økt erosjon på grunn av mer overvann, flere og større regnflommer, samt stormflo. Dette fører igjen til økt sannsynlighet for jord-, flom- og sørpeskred. Hvor store konsekvensene av klimaendringer blir, avhenger blant annet også av hvor godt samfunnet er forberedt.

10 Planprogram for regional klimaplan for Telemark En regional klimaplan for Telemark må spisses inn mot temaer der vi kan gjøre en forskjell med de virkemidlene vi har til rådighet - og skape suksess og stolthet ved måloppnåelse. Telemark er et fylke med en lang og stolt industrihistorie som har bidratt til dagens velferd. Samtidig er industrien den største utslippskilden i vårt fylke. Telemark fylkeskommune ønsker å være en dialogpartner for å bidra til omstilling - et grønt skifte - i næringslivet. Telemark som industrifylke har spisskompetanse innenfor prosessteknologi, og er samtidig en viktig leverandør av fornybar energi gjennom vannkraft. Solenergi, bioenergi, geoenergi og klimasmarte løsninger er i utvikling. Vi har et stort potensiale i langsiktige grep for å redusere utslipp fra transport. Reduksjoner i klimagassutslipp og tilpasning til klimaendringer må ses i sammenheng. Vi må finne de løsningene som både reduserer utslippene våre og sårbarheten for klimaendringer. Den regionale klimaplanen for Telemark skal sikre samordning og samarbeid på tvers av forvaltningsnivå og sektorer for å løse klimautfordringene og utnytte mulighetene i det «grønne skiftet». 4. Mål og rammer 4.1 Internasjonale, nasjonale, regionale og kommunale føringer Internasjonale føringer Parisavtalen Parisavtalen ble vedtatt i desember 2015 og ble gjeldende fra 5. november i Den inneholder mål og bestemmelser for blant annet utslippsreduksjoner, klimatilpasning samt støtte til utviklingsland for omstillingen til lavutslipp og klimanøytralitet. Avtalen inneholder både juridisk bindende forpliktelser og politiske føringer. Den er ikke tidsbegrenset, og legger opp til at partene øker innsatsen over tid gjennom nasjonale bidrag som meldes inn eller oppdateres hvert femte år. Alle parter oppfordres gjennom Parisavtalen til å lage langsiktige utslippsstrategier. FNs klimakonvensjon Det overordnede rettslige rammeverket for det internasjonale klimaarbeidet er Forente Nasjoner (FN) sin rammekonvensjon om klimaendringer. Denne Klimakonvensjonen ble vedtatt i 1992 og gjeldende fra 1994, året etter at Norge ratifiserte avtalen. Konvensjonens overordnede mål er å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser på et nivå som hindrer skadelig menneskeskapt påvirkning på klimasystemet. Kyotoprotokollen Norge er part i Kyotoprotokollen, som ble vedtatt i 1997 og trådte i kraft i Protokollen inneholder et sett med ulike juridisk bindende utslippsforpliktelser for industrilandene, og den dekker bare 10 % av de globale utslippene av klimagasser. Kyotoprotokollens utslippsforpliktelse for første periode ( ), på +1 % fra 1990-nivå, er oppfylt for Norge. Kyoto 2, andre forpliktelsesperiode ( ) under Kyotoprotokollen, krever at Norges klimagassutslipp i perioden ikke skal være høyere enn 84 % av utslippene i 1990.

11 Planprogram for regional klimaplan for Telemark Felles forpliktelse med EU Norge har meldt inn til FN en betinget forpliktelse om minst 40 % utslippsreduksjon innen Reduksjonen skal gjennomføres i fellesskap med den Europeiske Unionen (EU). Målet er betinget av tilgang på fleksible mekanismer i den nye klimaavtalen og en godskrivning av vår deltakelse i EUs klimakvotesystem som et bidrag til å oppfylle forpliktelsen. Regjeringen vil da senere konsultere Stortinget om fastsetting av et nasjonalt utslippsmål for ikke-kvotepliktig sektor. Fornybardirektivet EU kommisjonen vedtok i desember 2008 «Fornybardirektiv 2», som blant annet inneholder en målsetting om at 20 % av unionens samlede energiforsyning i 2020 skal komme fra fornybare energikilder. Norge har gjennom direktivet forpliktet seg til å øke andelen av fornybar energi til 67,5 % i I tillegg å oppfylle til miljø- og klimakrav, vil overgang til fornybar energi i Norge bidra til økt forsyningssikkerhet, redusert importavhengighet og styrket industri- og næringsutvikling Nasjonale føringer Klimaforliket Stortinget har i klimaforliket (Meld. St. 21 ( )), vedtatt klimamål om kutt av klimagassutslipp med 20 prosent innen 2020 i forhold til 1990 og å oppnå karbonnøytralitet innen I mars 2015 vedtok Stortinget at Norge slutter seg til EUs klimamål om å kutte klimagassutslipp med minst 40 prosent innen 2030 i forhold til 1990 (Meld. St. 13 ( )). Et flertall på Stortinget vedtok 14. juni 2016 å be regjeringen "legge til grunn at Norge skal sørge for klimareduksjoner tilsvarende norske utslipp fra og med 1. januar 2030, og at klimanøytralitet kan oppnås gjennom EUs kvotemarked, internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner, kvotehandel og prosjektbasert samarbeid", jf. Innst. 407 S ( ), jf. Prop. 115 S ( ). Klimalov Lov 16. juni 2017 nr. 60 om klimamål trer i kraft fra Forslaget er kortfattet og overordnet og lovfester blant annet klimamålene om minst 40 % utslippsreduksjon innen 2030 og at Norge skal være klimanøytralt i Nasjonale forventninger Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene vektlegger, gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse, å stimulere/bidra til reduksjon av klimagassutslipp og økt miljøvennlig energiomlegging. Retningslinjen lister hva en klimaplan bør inneholde av informasjon, mål og virkemidler. Regjeringen forventer at kommunen og fylkeskommunen fyller den sentrale rollen som utviklingsaktør og planmyndighet i arbeidet for et sikkert, vekstkraftig og miljø- og klimavennlig samfunn. Regjeringen forventer at kommuner og fylkeskommuner legger vekt på reduksjon av klimagassutslipp, samt energiomlegging og energieffektivisering gjennom planlegging og lokalisering av næringsvirksomhet, boliger, infrastruktur og tjenester. Det forventes også at det tas hensyn til klimaendringer, samt risiko og

12 Planprogram for regional klimaplan for Telemark sårbarhet i samfunns- og arealplanlegging og byggesaksbehandling. Det er også en forventning om å styrke regional samhandling og kompetansebygging. Kommunene som lokal planmyndighet skal utarbeide lokale klima- og energiplaner. Disse planene skal følges opp i kommunens handlingsdel og gi føringer for kommunens mer detaljerte planlegging og virksomhetsutøvelse. Disse skal revideres regelmessig og minst hvert 4. år. Den regionale klimaplanen skal legge til rette for god dialog og samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen, og statlige aktører, samt støtte kommunene i eget planarbeid på området. Den regionale planen skal være et nyttig og brukervennlig verktøy for samordning og effektivisering. Dokumenter Sentrale strategier, stortingsmeldinger (St. Meld./Meld. St.) og Norges offentlige utredninger (NOUer) som gir føringer for klimaplanarbeidet: St. Meld. 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan Meld. St. 33 ( ) Klimatilpasning i Norge Meld. St. 13 ( ) Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU Meld. St. 25 ( ) Kraft til endring. Energipolitikken mot 2030 NOU 2012: 9 Energiutredningen verdiskaping, forsyningssikkerhet og miljø Nasjonal strategi for forskning, utvikling og kommersialisering av ny klimavennlig energiteknologi: Energi 21 (2014) Nasjonal strategi for bioøkonomi: Kjente ressurser uante muligheter (2016) Regionale føringer Klima som tema berører flere sektorer og omtales derfor i mange regionale forvaltningsdokumenter. Regional planstrategi for Telemark Bærekraftige Telemark er særlig viktig for samordning. Den peker på noen konkrete temaområder som bør omtales i den regionale klimaplanen. Det er viktig at den regionale klimaplanen kommuniserer godt med øvrige regionale planer og strategier som kan bidra til oppnåelse av klimamål for fylket. Relevante planer og strategier i Telemark: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest- Viken Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder Strategi for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Regional plan for samordna areal og transport i Telemark Regional plan for samordnet areal og transport i Grenland Plan for intermodal godstransport i Telemark og Vestfold 2015 Digital strategi Regional strategi for folkehelse i Telemark Landbruk og matmelding for Telemark 2013 Regional plan for reiseliv og opplevelser 2011 Regional plan for nyskaping og næringsutvikling 2011

13 Planprogram for regional klimaplan for Telemark Strategier og planer i prosess: Regional plan for verdiskapning (erstatter Regional plan for nyskaping og næringsutvikling, samt Regional plan for reiseliv og opplevelser) Regional klimaplan Regional plan for folkehelse (erstatter regional strategi for folkehelse i Telemark) Strategi for statlig infrastruktur i Telemark Regional kystsoneplan 4.2 Virkemidler De nasjonale virkemidlene utgjør viktige rammebetingelser for det lokale arbeidet med reduksjon av klimagasser, samtidig som de gir rom for lokalt tilpassede virkemidler og tiltak. De viktigste virkemidlene i norsk klimapolitikk er CO 2-avgift og kvoteplikt. Disse sektorovergripende økonomiske virkemidlene gir insentiver til at utslippsreduksjoner skjer til lavest mulig kostnad for samfunnet, herunder til utvikling og bruk av ny teknologi. Rundt 80 % av de nasjonale utslippene er i dag underlagt CO 2-avgift og/eller kvoteplikt. I tillegg til kvoter og avgifter brukes andre virkemidler som direkte regulering, standarder, avtaler, subsidier til utslippsreduserende tiltak og klimarettet satsing innen forskning og utvikling. Klimasats er et eksempel på lokal klimarettet satsning hvor kommuner kan søke økonomisk støtte til prosjekter som skal bidra til klimagassreduksjon og omstilling til lavutslippssamfunnet. Adferds- og holdningsendringer knyttet til eget karbonfotavtrykk er også viktige virkemidler i fremtidsrettet klimaarbeid. Plan og -bygningsloven er et viktig juridisk virkemiddel i det lokale klimaarbeidet. Arealplanlegging er all transports mor (sitat, vegdirektør Terje Moe Gustavsen). Arealplanlegging representerer kanskje det aller mest langsiktige virkemiddelet i norsk klimapolitikk (Vevatne m fl, 2005). Klimahensyn kan integreres i den regionale planleggingen innenfor alle sektorer. Planenes handlingsdel kan bidra til å nå mål om utslippsreduksjon, verdiskaping, klimatilpasning, kunnskapsutvikling og samordning. Målgruppene for selve planen er hele telemarkssamfunnet, fra offentlige virksomheter, via næringsaktører og kunnskapsinstitusjoner til borgerne. Det regionale ansvaret ligger i å ivareta statlige og regionale interesser og politikk knyttet til klimagassreduksjon og -tilpasning (gjennom lov, nasjonale føringer og statlige planretningslinjer), og forene dette med lokal politikk. Det understrekes likevel at konkretisering av arealbruk, byggegrenser og bestemmelser vil skje på kommunalt nivå. BÆREKRAFT «Bærekraft som begrep beskriver en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Dette omfatter miljø, økonomi og sosiale forhold.» Sitat: Nasjonal strategi for bioøkonomi

14 Planprogram for regional klimaplan for Telemark Formål med regional klimaplan for Telemark Det er vedtatt en visjon innenfor regional planlegging i Telemark, som også er gjeldende hovedmål for den regionale klimaplanen: Et bærekraftig Telemark. Bærekraft har vi når vi miljømessig opererer innenfor planetens tåleevne, samtidig som vi tar sosialt hensyn, og det også er lønnsomt. Delmål for planarbeidet: Planen fastsetter regionale klimamål som bidrar til å oppfylle nasjonale klimamål og strategier for å nå disse Planen er et godt verktøy for klimaarbeid internt i virksomheter og for samarbeid med andre aktører om å nå felles mål innenfor klima Planen sikrer god medvirkning og forankring hos aktuelle samarbeidspartnere 5. Hovedtemaer og satsingsområder Å definere gode hovedtemaer og satsingsområder er viktig i arbeidet med en regional plan. Hovedtemaene for klimaplanen i Telemark defineres i planprogrammet, mens satsingsområder med tilhørende målsettinger, strategier og konkretiserte tiltak skal prioriteres gjennom planarbeidets arbeidsgruppeprosess (se kap. 7). Følgende hovedtemaer for Telemark sin regionale klimaplan er basert på regional planstrategi ( ), arbeidet med Fremtidens byer1, samt klimaplanarbeid i andre kommuner og fylkeskommuner (spesielt Vestfold): 1. Reduksjon i klimagassutslipp 1.1. Arealbruk og transport 1.2. Industri, næringsliv og teknologi 1.3. Klimavennlig landbruk 1.4. Energiforsyning og energibruk i bygg 1.5. Fornybar energiproduksjon 1.6. Innkjøp, forbruk og avfall 2. Klimatilpasning 3. Samordning og formidling Innspillene fra oppstartkonferansen 18. januar 2017 blir dekket av minst ett av hovedtemaene over (se kap. 7.2). De tre overordnede hovedtemaene «reduksjon av klimagassutslipp», «klimatilpasning», og «samordning og formidling» representerer områder som krever ulik type tilnærming/planlegging. Samordning og formidling er aktuelt innen alle hovedtemaer (og sektorer), men også mellom hovedtemaer. Innenfor hovedtemaene skal det skilles på tiltak relatert til fylkeskommunal aktivitet og tiltak knyttet opp til det øvrige telemarksamfunnet. 1 Framtidens byer er et samarbeidsprogram mellom utvalgte kommuner og staten for å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Bakgrunn for satsingen er klimatrusselen som er vår tids største utfordring.

15 Planprogram for regional klimaplan for Telemark Reduksjon i klimagassutslipp Arealbruk og transport Arealbruk og bedre by- og bygdemiljø For en vellykket stedsutvikling, effektiv arealbruk og reduserte klimautslipp er det viktig at hovedvekten av nye boliger, tjenester og arbeidsplasser blir knyttet opp til bysentra og tettstedene. I sentrumsnære områder bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse gjennom gjenbruk, fortetting og transformasjon med kvalitet. Utbyggingsmønster må samordnes slik at transportbehovet kan begrenses, samtidig som det legges til rette for å benytte klimavennlige transportformer. Med fortetting som legger vekt på trivelige og sammenhengende løsninger for uteopphold, aktivitet og framkommelighet for gående og syklende og med enkel kollektivtilgang blir det attraktivt og lønnsomt å være myk trafikant og dermed bidra til mindre klimautslipp. Lokalisering samt utforming av områder og bygninger er grunnlag for utvikling av et lavslippsamfunn på sikt. Revitalisering og fortetting av byer og bygdebyer med vekt på områdekvalitet og miljøvennlig transport kan bidra i klimaregnskapet. Bedre bymiljø er knyttet opp til en overordnet tankegang om at det ut fra et miljøperspektiv er viktig at folk bor og virker mest mulig samlet. For at dette skal være attraktivt er det viktig at folk og virksomheter trives i sentrum og tar del i gode bymiljø. Bærekraftig byplanlegging er avgjørende for å sikre attraksjonskraft og fortetting med kvalitet. Gjennom arbeidet i Framtidens byer og bypakker har urbane kvaliteter og grønn byutvikling fått enda større oppmerksomhet i storbyene. Framtidens bygder og eksempler som Kviteseid i framtida, Bygdepakke Bø og Bymiljøpakke Kragerø har fokus på at også de mindre stedene kan bidra til reduserte utslipp. Avbøtende tiltak og innovative løsninger som håndterer et villere og våtere klima rammer også byer og tettsteder og skaper behov for smarte og integrerte løsninger for områder og bygg. Transport Industri og transport i Telemark utgjør de største kildene til utslipp av klimagasser i fylket (Figur 6). Klimagassutslipp fra transportsektoren har vært stabilt i mange år, men har hatt en svak nedgang siden Telemark er et fylke med store ulikheter med hensyn til befolkningstetthet, spredning av funksjoner, trafikkbelastning, kollektivdekning og avstand til knutepunkt. Bilen dominerer som transportmiddel, og både persontrafikken og godstransporten øker som følge av befolkningsvekst og økt kjøpekraft (Ellis et al. 2015). Samtidig har også elbilandelen økt, og ladeinfrastrukturen har blitt vesentlig bedre i regionen de siste to årene. Antall kollektivreisende, syklende og gående øker gjerne i takt med tilbud og tilrettelegging. Det er et stort potensiale for å endre reisevaner og legge bedre til rette for miljøvennlig transport i Telemark. Dette vil bidra til reduksjon i klimagassutslipp, og samtidig bedre folkehelsen og utvikle mer attraktive steder med fokus på mennesket. På dette området er klimaarbeidet allerede godt i gang i fylket gjennom handlingsprogrammene i de regionale planene for samordna areal og transport i Telemark (ATP Telemark og ATP Grenland). Bypakke Grenland, som ble igangsatt i 2016, har allerede bidratt til flere reisende med kollektivtrafikk og syklende. Grenland har et stort potensiale i å utnytte jernbaneinfrastrukturen i regionen. Dette gjelder InterCity, Bratsbergbanen og tilrettelegging for en mer aktiv lokaltrafikk på bane i byområdet. På lengre sikt vil en sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen med Porsgrunn som hovedknutepunkt være en sterk bidragsyter til mer miljøvennlig

16 Planprogram for regional klimaplan for Telemark transport. Målet er at veksten av persontransport skal over fra bilreiser til kollektiv, gange og sykkel, samt tilrettelegging for fossilfrie løsninger for ferger og busser på sikt. I tillegg har Telemark og Vestfold en felles plan for intermodal godstransport med mål om å få mer gods fra vei til sjø og bane for å redusere klimautslipp. Oppfølging og langsiktig videreføring av arbeidet som er satt i gang vil ha betydning for Telemarks utslipp av klimagasser Industri, næringsliv og teknologi GRØNN VEKST «Målet med grønn vekst er at samfunnet skal kunne bli rikere uten at det går utover miljø og klima.» Sitat: Solveig Aamodt, forsker ved CICERO Industri I Telemark utgjør utslipp fra industrien over 80%, selv om nivået er gradvis redusert de siste tiårene (Figur 6). Det er to bedrifter som står for brorparten av disse utslippene, men industrien samlet har de siste årene gjennom forskning og teknologiutvikling redusert sine klimagassutslipp. I Brevik gjør Norcem AS for tiden forsøk på å produsere sement som er CO 2-nøytral ved hjelp av energieffektivisering, alternativt brensel, nye sementtyper og CO 2-fangst (CCS). Yara Norge AS har gjennom en egenutviklet katalysatorteknologi bidratt til å halvere klimagassutslipp fra sin ammoniakkfabrikk i Porsgrunn i løpet av det siste tiåret. Gassanova SF, statens foretak for CO 2- håndtering, har anbefalt å gå videre med prosjektene. Planarbeidet kan se nærmere på hvordan offentlig regional forvaltning kan bidra til å videreføre og styrke denne positive utviklingen, og også fremme annen klimavennlig innovasjon som skjer blant små og store aktører i industri og næringsliv. Fylkeskommunen har begrensede muligheter til å påvirke industriutslipp direkte, og kan kun gi anbefalinger til industrien om reduksjon av klimagasser. Offentlig regional finansiering av innovasjon, forskning og utvikling (FoU) er et viktig virkemiddel for å påvirke industrien i klimavennlig retning. Dessuten er det en politisk oppgave å samordne og motivere til innsats på tvers av privat og offentlig sektor. Da er det sentralt at industri og næringsliv føler et eierskap til den regionale klimaplanen, og føler et medansvar for å sette tiltakene ut i liv. Gjennom å sette klimakrav til de forsknings- og utviklingsmidler næringslivet kan søke på via fylkeskommunen kan en stimulere til klimatiltak hos industriaktørene. Næringsliv og teknologi For å kunne utvikle mulighetene i det «grønne skiftet» og utløse potensialet for økt verdiskaping, er det også nødvendig med samarbeid på tvers av næringer, sektorer og forvaltingsnivåer. Satsing på tverrfaglig forskning og kompetanse kan resultere i teknologiløsninger som gjør det lønnsomt å være klimavennlig. Å tenke globalt og handle lokalt, gjelder både for klimagassreduksjon og marked. Det skjer allerede en rask næringsutvikling innen bioenergi og klimateknologi i fylket. «Grønn vekst» henger sammen med begrepet grønn økonomi. Det vil si en økonomi der klima- og miljøhensyn er integrerte i økonomien. En strategi for grønn vekst som knyttes til klimaplanen kan gi bedre samfunnsmessig ressursutnyttelse og øke vekstpotensialet på lang sikt. Innovasjon Norge spiller en sentral rolle her. Fylkeskommunen med sitt ansvar innen regional utvikling vil bidra til å tilrettelegge i omstillingen som kreves i det «grønne skiftet». Gjennom planprosessen vil mulighetene drøftes og aktivitetene konkretiseres. Klimaplanen for Telemark skal knyttes tett opp til den regionale planen for verdiskapning som skal utarbeides av fylkeskommunen.

17 Planprogram for regional klimaplan for Telemark Gjennom Oslofjordfondet bidrar fylkeskommunen til å styrke regionalt styrt FoU. Et viktig mål er å medvirke til at bedrifter og offentlige virksomheter øker sin innovasjonsevne, verdiskaping og konkurransekraft ved å initiere til og ta i bruk resultater fra FoU. En av de fem hovedinnsatsområdene til dette regionale forskningsfondet er «klima, miljø og energi». Forskningsrådets program «Forskningsbasert innovasjon i regionene» (FORREGION), gir også muligheter for å øke verdiskapingspotensialet og omstillingsevnen i regionen Klimavennlig landbruk Klimautfordringene for jordbruk og skogbruk er forskjellige. Fra jordbrukssektoren i Telemark har utslippet av klimagasser de siste årene vært betydelig (Figur 6), men svakt nedadgående som i landet for øvrig. Skogbrukssektoren har langt lavere klimagassutslipp enn jordbruket. Det er potensiale for større opptak og lagring av karbon i skog, samt økt produksjon av skogbasert brensel og produkter. Regjeringen har et mål om økt matproduksjon, og økt matproduksjon vil gi økte klimagassutslipp. For jordbruket består klimagassutslippene i hovedsak av lystgass fra kunstgjødsel og matproduksjon, samt av metan fra husdyrgjødsel. Metanutslippet kan reduseres ved å produsere biogass av gjødselen. Kunnskapsog teknologiutvikling vil spille en sentral rolle for å sikre bærekraftig og effektiv produksjon i jordbruket. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) forsker på viktige innsatsfaktorer i jordbruket som klimatilpasset plantemateriale, jordforbedringsmiddel og nye fôrråvarer. Fylkesmannen i Telemark utarbeider parallelt en klimastrategi for landbruket. Det er naturlig at dette arbeidet samordnes med den regionale klimaplanen. Det vil også være viktig å sørge for en kobling mot de klimatiltakene som foreslås i landbruksmeldingen for Grenland. Både jordbruk og skogbruk kan dessuten bidra til kortreiste produkter og lokal verdiskaping, som i seg selv er klimavennlig med tanke på transport av mat, verdikjeder og opplevelser knytta til natur og primærnæringene Energiforsyning og energibruk i bygg Globalt representerer bygninger omtrent 40 % av alle klimagassutslipp. Disse utslippene stammer både fra energiproduksjon til drift av byggene og fra produksjon av materialer til byggene. Derfor er det både viktig med energieffektive bygg og å velge materialer som er produsert på en miljøvennlig måte. Både energieffektivisering og økt tilgang på fornybar energi er forutsetninger for en omstilling til lavutslippssamfunn. Energieffektivisering innebærer at energiytelsen eller nivået på energitjenesten opprettholdes samtidig som energiforbruket reduseres. Energiøkonomisering (enøk) Enøkpotensialet til et bygg sier noe om hvor mye energi som kan spares uten at det går ut over komforten i bygget, eller gir andre uønskede ulemper. Tiltaket man gjør for å spare må samtidig tjenes inn i løpet av rimelig tid. Potensialet er i stor grad knyttet til den delen av forbruket som går til oppvarming. Bruk av energi til kjøling med klimaanlegg er også betydelig. Det er et stort potensiale i gjenbruk av overskuddsvarme ved å lagre denne for senere bruk til oppvarming. Det er spesielt i boliger oppført før 1980 at det største Enøk-potensialet finnes, og disse er det mange av blant husholdningene i Telemark

18 Planprogram for regional klimaplan for Telemark (SSB). Her er det viktig å ta hensyn til bygg definert som kulturminner, som trenger spesiell tilpasning for å ivareta byggene på best mulig måte. Mulige enøk-tiltak inkluderer optimalisering av infrastruktur og teknisk utforming, omlegging fra fossile kilder til f.eks. vannbåren varme, bioenergi, bergvarme og annen fornybar energi knyttet til bygg, samt bruk av uutnyttet energi fra prosessindustrien. Overvåkning av energibruken i bygg (energiovervåkningssystem, EOS) og energisparekontrakter (Energy Performance Contracting, EPC) kan være viktige hjelpemidler for gjennomføring av tiltak. Eksempler på virkemidler for enøk i bygg: Energiregnskap og analyser av tiltak for bygg som gir muligheter for Enøk-utbedring Investeringstilskudd Byggeteknisk forskrift og klimakrav til nye bygg Tilskudd til utvikling av nye klimasmarte energiløsninger i bygg Enova er et statsforetak som bidrar til omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt til utvikling av energi- og klimateknologi gjennom økonomisk støtte og rådgivning via midler fra det statlige Energifondet. Bygg- og anleggsvirksomhet På nasjonalt nivå utgjør utslipp fra anleggsvirksomhet i forbindelse med byggeprosjekter et viktig bidrag til klimagassutslipp. Her kan reduksjon av utslipp skje i hele produksjonskjeden, gjennom klimavennlige løsninger for materialtransport, samt bruk og avhending materialer. De mest miljøvennlige valgene for materialer i ulike byggeprosjekter kan avdekkes ved hjelp av livsløpsanalyser (LCA) Fornybar energiproduksjon Effektivisering av eksisterende fornybar energi Energiforsyningen i Telemark står for et svært lavt og stabilt klimagassutslipp. Telemark er blant de fem største vannkraftfylkene og bidrar betydelig til Norges andel av fornybar energiproduksjon gjennom vannkraft. Optimalisering av eksisterende vannkraftverk og overføringsnett kan bidra til å øke andelen av fornybar energi i fylket (jfr. kraftverket Embretsfoss 4). Økt avrenning/nedbør som følge av klimaendringer gir også mulighet for økt kraftproduksjon i eksisterende anlegg i Telemark. Potensielle fornybare energikilder Foruten vannkraft, er det mange kjente og potensielle energikilder som bør vurderes og prioriteres for å øke produksjonen av fornybar energi i Telemark, som bioenergi, vindkraft, solenergi, havenergi og geotermisk energi. Det er et generelt behov for å kartlegge fylkets fornybare energiressurser og vurdere muligheter og konsekvenser ved utnyttelse av disse. Det er videre behov for nærings- og kompetanseutvikling innenfor hele energiområdet. Bioenergi har fått næringsmessig betydning for Telemark, spesielt gjennom prosjektet Biogass Oslofjord som skal bidra til bærekraftig utnyttelse av energien i gjødsel, slam og organisk avfall i Oslofjordregionen. Regionen har allerede flere gode eksempler på virksomhet innenfor biogass, og potensialet for økt

19 Planprogram for regional klimaplan for Telemark produksjon er stor. I tillegg har Høgskolen i Sørøst-Norge, Campus Porsgrunn, spisskompetanse på biogass. Det ligger muligheter for kommersialisering av produksjon i små og store biogassanlegg. Utnyttelsen av bioenergi i form av flis og pellets fra skogsavfall er også i klar framgang, og fylkesmannen i Telemark har deltatt i et Bioenergiprosjekt med fylkesmennene i Vestfold og Agder-fylkene for å styrke denne verdikjeden. Generelt bør det stimuleres til teknologiutvikling og «grønn vekst». Utvikling av teknologier som er egnet til å utnytte nasjonale fornybare energiressurser er et sentralt tiltak for å redusere importavhengighet og oppnå klimagevinst. En annen viktig begrunnelse for satsing på nye energiteknologier er å legge grunnlag for nye arbeidsplasser og økt eksport av varer og tjenester Innkjøp, forbruk og avfall Grønne innkjøpsordninger Årlig inngår offentlig sektor kontrakter for store beløp, og kriteriene som blir benyttet for valg av leverandør til disse anskaffelsene har stor betydning for både økonomi og miljø. Fastsetting av klimarelaterte kriterier kan være retningsgivende for andre innkjøpere, for hvilke produktstandarder som utvikles i markedet og for kunnskap knytta til transport av produkter og tjenester. I følge lov om offentlig anskaffelser, skal det tas hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Det behov for bestillerkompetanse til fastsetting av slike klima- og miljøkriterier, og til evaluering av om relevante produkter/tjenester oppfyller kriteriene. Forbruk, avfall og gjenvinning Utvikling av klimagassutslipp i Norge og den vestlige verden har sammenheng med stadig økt velstand og forbruk. I snitt kastet hver telemarking 527 kg husholdningsavfall i 2015 (SSB). Det er 88 kg mer enn landsgjennomsnittet! Endring i forbruksmønster og matvaner er sentralt for å redusere klimagassutslipp. Klimavennlig avfallshåndtering innebærer bedre ressursutnyttelse gjennom gjenvinning av materiale og energi, samt reduksjon av utslipp fra deponi. I et bærekraftperspektiv er det ønskelig med en omstilling til en sirkulær økonomi med mer bærekraftig produksjon, bruk og utnyttelse av ressurser. Med dette menes å minimere mengde avfall gjennom ombruk, gjenvinning, reduksjon av svinn og økt bruk av restråstoff i hele verdikjeden. Økt kunnskap om revitalisering, kortreiste løsninger og innsats for avfallssortering i husholdninger, på tvers av sektorer, på byggeplasser og i samfunnsutvikling er avgjørende for at gjenbruk og gjenvinning skal bli effektivt. SIRKULÆR ØKONOMI «I motsetning til en lineær økonomisk modell, basert på at man utvinner ressurser, produserer, bruker og kvitter seg med dem som søppel eller forbrenning, så er en sirkulær økonomi basert på gjenbruk, reparasjon, oppussing/forbedring og materialgjenvinning i et kretsløp hvor færrest mulig ressurser går tapt.» Astrid Langeland, Innovasjon Norge Produksjon av biogass fra matavfall i Grenland som leverer drivstoff til bussene i området er et eksempel på god ressursutnyttelse. Biogassproduksjonen er i dag primært rettet mot energiproduksjon, men både gassen og restfraksjonen kan videreforedles både kjemisk og mikrobielt. Økt samarbeid på tvers av fag og sektorer kan bidra til utvikling av nye sektorovergripende verdikjeder som gir en mer sirkulær økonomi.

20 Planprogram for regional klimaplan for Telemark Klimatilpasning Det mest essensielle i klimaarbeidet er å redusere utslipp som fører til klimaendringer. Når klimaet allerede er i endring, må også samfunnet forberedes på mulige konsekvenser. I de siste årene har tilpasning til et klima i endring (heretter kalt klimatilpasning) blitt ytterligere aktualisert i Telemark gjennom hendelser som ekstremvær, flom og skred. Alle har et ansvar for å tilpasse seg klimaendringene, både enkeltindivider, næringsliv og forvaltning Forebygge effekter av klimaendringer Stortingsmeldingen om klimatilpasning (Meld. St. 33 ( )), tar for seg myndighetenes arbeid med å legge til rette for mest mulig effektiv klimatilpasning med felles rammebetingelser på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Kunnskap gjennom tilgang på og opplæring i bruk av oppdaterte klimaframskrivninger og klimapåslag er en avgjørende rammebetingelse for å få til et godt tilpasningsarbeid. Det er behov for kontinuerlig kartlegging av risikoen for klimahendelser og hvordan man kan håndtere dem på kort og lang sikt. Her er det også et stort potensiale for lønnsomme og langsiktige løsninger som kan gi bærekraftig verdiskaping og trygge samfunn. «Klimaprofil Telemark» (Norsk klimaservicesenter, 2016) rapporterer at Telemark har fire hovedutfordringer som følge av klimaendringer. Disse skal det arbeides spesielt med forebygging og håndtering av i den regionale klimaplanen: kraftig nedbør (overvann) regnflom jord-, flom- og sørpeskred stormflo Det er forventet at nedbøren øker i framtiden. Episoder med kraftig nedbør vil øke vesentlig, både i intensitet og hyppighet i alle årstider. Dette vil stille større krav til blant annet overvannshåndtering. Anbefalt klimapåslag på flomvannføring er 0 % for store nedbørfelt2, og minst 20 % for mindre nedbørfelt (eks. Tuven, Flatdal, Seljord og Sauland). Flomvannføringen er avhengig av flomsesong, regulering, feltstørrelse og avstand til kysten. Det er særlig grunn til økt aktsomhet mot skredtypene jord-, flom- og sørpeskred fordi disse skredtypene kan bli både vanligere og mer skadelige og komme andre steder enn tidligere på grunn av endret nedbørsmønstre. Havnivåstigning kan føre til at stormflo og bølger strekker seg lenger inn på land enn hva som er tilfelle i dag. Dette kan føre til skader på bebyggelse og infrastruktur på grunn av oversvømmelse i områder hvor en i dag ikke har registrert skader. 2 Et nedbørfelt også kalt avløpsfelt, tilsigsfelt, nedslagsfelt og vanntilførselsfelt er arealet som bidrar med vann til et hav, en elv, en innsjø eller en bekk.

21 Planprogram for regional klimaplan for Telemark Klimaberedskap Klimaberedskap handler om å være forberedt på å håndtere og redusere skadevirkninger av akutte klimahendelser. Fylkesmannen i Telemark (2016) har gjennom FylkesROS utarbeidet «Risiko- og sårbarhetsanalysen for Telemark 2016», som utgjør et viktig grunnlag i klimatilpasningsarbeidet. For å ivareta samfunnssikkerhet- og beredskapsansvaret er det nødvendig å kontinuerlig kartlegge risiko for alvorlige klimahendelser i alle kommunene og foreta sårbarhetsanalyser. Denne kunnskapen må oppdateres og implementeres i dimensjonering, kartlegging, arealplanlegging og sikring i regionen. I tillegg må det tas hensyn til mulig påvirkning på blant annet folkehelse (drikkevannsvannkvalitet, flere smittebærere), landbruk (nye arter, behov for endrede driftsformer) og biologisk mangfold (spredning av fremmede arter). Gjennom planprosessen vil vi forsterke samarbeidet mellom regional og lokal offentlig forvaltning i Telemark, for å skape en felles forståelse av ansvaret og behovet for klimatilpasning i Telemark. Målet vil være å etablere en felles strategi med tydelig rollefordeling i fylket, og å bidra til virkemidler og kunnskapsgrunnlag for utvikling av lokale planverk som er klimatilpasset og møter utfordringene. I tillegg til arbeidet med klimatilpasning, skal det legges til rette for samordning av beredskap, på tvers av sektorer og forvaltningsnivå, for å håndtere akutte klimarelaterte krisesituasjoner i Telemark. 5.3 Samordning og formidling Klimaplanen for Telemark har som mål å være et godt verktøy for samarbeid med andre aktører om å nå felles mål innenfor klima. Løsninger for samordning av klimaarbeidet, på tvers av forvaltningsnivå og sektorer, skal omtales innenfor hvert hovedtema og på tvers av tema. Aktuelle aktører er kommunene, næringslivet og kunnskapssektoren i fylket. Effekten av slik samordning kan være involvering av frivillig sektor, borgerne og media som gir kunnskapsdeling, engasjement og nyskaping. Samarbeid på tvers av sektorer forutsetter blant annet tydelig rolleavklaring og en god sammenheng mellom planer på ulike forvaltingsnivå. En rekke utfordringer innen klimaplanlegging er felles for mange eller alle kommunene i Telemark, og noen kommuner har til og med vedtatt sammenfallende klimamål. Klimautfordringer krysser kommuneog fylkesgrenser, og møtes best i fellesskap. Å samarbeide om kunnskapsgrunnlag og felles løsninger kan ha positive effekter Nettverk for ressursbruk, kompetanse og formidling Den regionale klimaplanen skal bidra til å etablere et tverrsektorielt klimanettverk som skal sørge for samordning av ressursbruk og deling av klimakompetanse. Gjennom nettverket kan det utarbeides felles tiltaksprioriteringer med god forankring i regionen. På sikt kan det være hensiktsmessig å utarbeide en felles «mal» for klimaplanlegging i kommunene. Det kan også være hensiktsmessig å samordne fremdrift i planarbeidet på tvers av hovedtema og satsingsområder, f. eks. knytta til årlig rullering av handlingsdelen til den regionale klimaplanen. Å formidle kunnskap om klimaspørsmål for å etablere gode holdninger, involvere befolkningen og skape engasjement/vilje er en stor utfordring. Dette kom tydelig frem under oppstartkonferansen i januar 2017

22 Planprogram for regional klimaplan for Telemark (se 7.2 Medvirkning). I planprosessen skal det foreslås gode modeller for formidling og økt klimakompetanse i Telemark Holdninger og adferd Fylkeskommunen og kommunene kan arbeide for å påvirke innbyggernes holdninger og handlinger som har betydning for klimagassutslipp og energisparing. Holdninger til miljøspørsmål og forbruksmønster etableres tidlig i livet, og skapes og endres ved kommunikasjon og tilrettelegging for adferdsendring. Det er viktig å inkludere barn og ungdom i arbeidet med å skape holdningsendring i klimavennlig retning. Dette kan gjøres ved å formidle klimakunnskap gjennom undervisningsopplegg som bidrar til økt forståelse og engasjement. Eksempler er kjøttfri mandag, sykkelsatsing i skolen, besøk på gjenvinningsanlegg, gründercamp/ungt entreprenørskap o.l., som gir læring, positiv erfaring og langsiktig atferdsendring og innovasjonsevne. 6. Kunnskapsgrunnlag og utredningsbehov En god plan forutsetter et godt kunnskapsgrunnlag. Det er her viktig å identifisere hvilke tiltak som har størst: klimanytte beredskapsnytte tilgang til reelle virkemidler økonomisk gjennomførbarhet nytteverdi i form av bærekraftig verdiskapning sammenfall med andre politiske vedtak i Telemark, nasjonalt og internasjonalt Basert på de overordnede målene for planen og hovedtemaene, samt anbefalingene i Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene, kan kunnskapsbehovet oppsummeres slik: Klimaregnskap med sektorvise framskrivninger Statistikk som beskriver nåsituasjon for klimagassutslipp i Telemark fylke Sektorvis framskrivning av klimagassutslipp fra alle kilder (kan gi et bilde av nødvendige valg for fremtiden) Oversikt over energisystem og energiforsyning i fylket Tilgang på miljøvennlige ressurser Forventet ny energiproduksjon og fremtidig etterspørsel av energi Mulighetene for økt produksjon av fornybar energi Kunnskap om ulike energiløsninger Tiltaksanalyse Virkemidler og tiltak som gir klimagassreduksjon og miljøvennlig energiomlegging innen de ulike sektorene, samt vurdering av effekt av tiltakene frem mot 2030 og 2050 Vurdering av verktøy som kan måle effekt av tiltak og måloppnåelse Samordningsvurdering Vurdering av kommunenes klima- og energiplaner, med vekt på tiltak og måloppnåelse, samt temaer som må løses på regionalt nivå

23 Planprogram for regional klimaplan for Telemark Behov for utredning av samordning og effektive fellesløsninger, med sikte på samarbeid på tvers av næringer, sektorer og forvaltningsnivå Undersøke behov og muligheter knyttet til klimatilpasning i et «grønt skifte» Overvåkning av klimagassutslipp og sammenstilling av statistikk for ulike samfunnsformål er nasjonale institusjoners ansvar. Imidlertid erfarer vi at det per i dag mangler tilstrekkelig detaljerte målinger for å bruke dataene til å beskrive små geografiske eller tematiske områder. 7. Planprosess 7.1 Organisering «Plan- og bygningsloven er et sterkt juridisk virkemiddel som gir en enestående mulighet til å realisere koordineringsgevinster på tvers av sektorer. Dette fordrer imidlertid at en er i stand til å utvikle effektive styrings- og kontrollfunksjoner» (Halvorsen m. fl., 2009). Organiseringen av det regionale klimaplanarbeidet som ble vedtatt i prosjektplanen (sak 41/16, Fylkestinget ) ligger til grunn for følgende organisering av den videre planprosessen: Prosjekteier Fylkestinget i Telemark Styringsgruppe (8 rep.) Fylkesrådmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Regionrådene i Telemark Fylkestinget i Telemark Næringslivets hovedorganisasjon Landsorganisasjonen i Norge Prosjektansvarlig (PA) Telemark fylkeskommune Prosjektleder (PL) Telemark fylkeskommune Prosjektgruppe (7 rep.) Telemark fylkeskommune Fylkesmannen i Telemark Regionrådene i Telemark Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) 2 representanter (rep.): Fungerende regionalsjef i fylkeskommunen, og samferdselssjef Hildegunn Sørbø 1 rep.: Miljøverndirektør Hans Bakke 1 politisk rep.: Vara-ordfører Åslaug Sem-Jacobsen, SP 2 rep.: Ådne Naper, SV, og Ron Bruinvis, MDG 1 rep.: Regiondirektør Nikolai Boye 1 rep.: Organisasjonsmedarbeider Ole-Henrik Olsen Fungerende regionalsjef Rådgiver team næring og innovasjon: Marianne Haukås 3 rep. fra avd. for regional utvikling: PL, rådgiver Heidi Jønholt og konsulent Fredrik Eikum Solberg 1 rep. fra avd. for areal og transport: Rådgiver Lene Hennum 1 rep.: Rådgiver Anne Karen Haukland 1 administrativ rep.: Miljøvernrådgiver Eigil Movik 1 rep.: Instituttleder Live Semb Vestgarden

24 Planprogram for regional klimaplan for Telemark Figur 7: Prosjektorganiseringen i det regionale klimaplanarbeidet for Telemark Hvert hovedtema i klimaplanen skal ha en arbeidsgruppe som settes sammen av relevante aktører (Figur 7) og med en internt valgt gruppeleder og sekretær. En person med prosesserfaring fra fylkeskommunen tenkes å ha ansvaret for å veilede gruppene videre dersom arbeidet stagnerer. Hver av gruppene skal levere en kort og konsis rapport som underlagsmateriale til den regionale planen. Gruppene får felles mal for arbeidet. 7.2 Medvirkning Medvirkning i planleggingen blir gjennomført i tråd med plan og -bygningslovens kapittel 5. Stat og berørte kommuner har ifølge PBL 5-1 både rett og plikt til å delta i utarbeidelsen av regionale planer. Klimaplanen skal ivareta barn og unges interesser, jfr. PBL 3-3 og 5-1 og denne befolkningsgruppen skal derfor også inkluderes i arbeidet. Andre aktører inviteres med. For å unngå unødvendig bruk av ressurser på reise- og møtevirksomhet, legges det opp til at medvirkning hovedsakelig ivaretas gjennom arbeidsgrupper, samlinger/konferanser, høringsmøter og skriftlige høringsinnspill. Oppstartkonferansen 18. januar 2017 ga muligheter for medvirkning gjennom innspill til planprogrammet. På konferansen var hovedtyngden av deltakere ansatte fra kommunene,

25 Planprogram for regional klimaplan for Telemark fylkeskommunen og fylkesmannen, men HSN, interesseorganisasjoner og næringslivet var også representert. Innspillene fra oppstartkonferansen identifiserte i hovedsak deltakernes forventninger til og behov for klimatiltak, og om disse traff innenfor hovedtemaene i planprogrammet. Bekreftelse på at hovedtemaene er dekkende kom frem gjennom tilbakemeldinger fra gruppeoppgaver. Hovedtemaene Arealbruk og transport og Energiforsyning og energibruk i bygg hadde høyest prioritering for igangsetting av tiltak, mens samordning som overordnet tema ikke var prioritert. Dette til tross for at innspillene om felles utfordringer og muligheter ga sterkt inntrykk av ønske om og behov for samarbeid og samordning innen de fleste hovedtemaene. Behovet for en «indianerstamme» for samordning, kunnskapsdeling og motivasjon ble nevnt avslutningsvis i plenum. De viktigste utfordringene med å styrke klimaarbeidet var (i rekkefølge etter størst antall tilbakemeldinger) mangel på kompetanse, politisk støtte, å gjennomføre gode tiltak og vilje hos både forvaltning og befolkning (Figur 8). Disse innspillene tar vi med i den videre planprosessen. Figur 8: Ordsky generert basert på tilbakemeldingene fra oppstartkonferansen om utfordringer med å styrke klimaarbeidet lokalt ( Forslag til planprogram for regional klimaplan for Telemark ble sendt ut på høring med høringsfrist 1. september Det ble holdt et åpent høringsmøte 23. august, i slutten av høringsperioden, for å stimulere til medvirkning. Gjennom høring av planprogram- skal berørte regionale og statlige myndigheter varsle planmyndigheten dersom de mener at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn. Dette skal da framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. 7.3 Politisk behandling Fylkestinget (FT) ga gjennom regional planstrategi for Telemark mandat for oppstart av regional klimaplan. Fylkestinget som regional planmyndighet vedtar den regionale planen (PBL ledd), dersom saken ikke bringes inn for departementet (PBL 8-4 andre ledd).