Feie- og tilsynsordning for Bergen kommune. Med lokal forskrift

Transkript

1 Feie- og tilsynsordning for Bergen kommune Med lokal forskrift

2 TEKST Arkivreferanse: BKSAK Dato: 16. mars 2017 RAPPORT: FTO 2017 RAPPORTNAVN: Feie- og tilsynsordning for Bergen kommune Med lokal forskrift Utarbeidelse av ny feie- og tilsynsordning har vært organisert som prosjekt. Prosjektbeskrivelse ble utarbeidet i desember Prosjektet ble sammensatt med bred faglig, organisatorisk og administrativ deltakelse. I tillegg til referansegruppe ble prosjektet organisert med fire arbeidsgrupper innen kartlegging, planlegging og organisering, IKT-løsninger og gjennomføring. Som en del av kartleggingen ble det gjennomført brukerundersøkelse. Innbyggernes innspill er viktig og skal være med å danne grunnlag for feie- og tilsynsordningen. Det ble sendt invitasjon til deltagelse til cirka brukere av tjenestene svarte på brukerundersøkelsen. Behovet for revisjon av feie- og tilsynsordning er resultat av ny brannordning for Bergen kommune av 2015, og ny forskrift om brannforebygging. FOR nr Ordningen skal understøtte de nasjonale og lokale målene for brannvernarbeidet: Færre omkomne i brann, unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier, unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner, styrket beredskap og håndteringsevne, samt mindre tap av materielle verdier. I tillegg etterstrebes mål om gode samfunnsnyttige effekter og ressursutnyttelse, risikobasert tilnærming, og god økonomistyring og internkontroll. Ny feie- og tilsynsordning med lokal forskrift skal behandles som forskrift i henhold til forvaltningsloven, og erstatte dagens forskrift om feie- og tilsynstjenester i Bergen kommune av 13. desember UTARBEIDET AV: Styringsgruppen Prosjektleder Arbeidsgruppe - Kartlegging Arbeidsgruppe - Planlegging Johnny Breivik, brannsjef, Bergen brannvesen Trond Knoop, avdelingsleder brannforebyggende avdeling, Bergen brannvesen Elisabeth Mikalsen, tillitsvalgt Fagforbundet Trond Grindheim, rådgiver, Bergen brannvesen Britt Lise Nymark, overingeniør, Bergen brannvesen Lise S. Midtun, feiermester, Bergen brannvesen Mike Hella Torgersen, feiersvenn, Bergen brannvesen Lars Hernebäck, seksjonsleder, Bergen brannvesen Erlend Fikse, feiermester, Bergen brannvesen Yvonne Johnsen, feiersvenn, Bergen brannvesen Arbeidsgruppe - IKT-løsninger Arbeidsgruppe - Gjennomføring Stig Ove Haarberg, ingeniør IKT, Bergen brannvesen Per M. Ellingsen, rådgiver Seksjon for digitalisering og innovasjon konsern, Bergen kommune Erik Blindheim, feiersvenn 1, Bergen brannvesen Øystein Sande, ingeniør, Bergen brannvesen Trine S. Sommerlade, informasjonsleder, Bergen brannvesen Frode Loftaas, leder økonomi/stab, Bergen brannvesen Carita Johnstad, feiermester, Bergen brannvesen Referansepersoner Anniken Simonsen, advokat og leder Bergen huseierforening Benedikte Tveit, administrasjonssjef Byrådsleders avdeling Karianne Hjelseth Mælum, leder Feiermesternes landsforening 2

3 01 INNHOLD Innhold 01 Innledning Kartlegging Kartlegging boligbranner tilsyn Kartlegging skorsteinsbranner - feiing Brukerundersøkelse Vurdering av organisasjonsmodeller Fremtidens feie- og tilsynstjeneste: Organisering, dimensjonering og finansiering Feiing Tilsyn Risikogrupper, -objekter og -områder Risikoreduserende tiltak og aktiviteter Andre oppgaver Dimensjonering av tjenesten IKT Gebyrforslag Innføring av tilleggsgebyr Forskrifter Forskrift om feie- og tilsynstjenester i Bergen kommune Forskrift om forbud mot bruk av ildsteder uten dokumentert sikkerhet mot forurensning Forskrift om tilsynsgebyr i tett trehusbebyggelse Referanselitteratur Vedlegg Vedlegg 1: Forslag til forskrift om feie- og tilsynstjenester Vedlegg 2: Forslag til forskrift om forbud mot bruk av ildsteder uten dokumentert sikkerhet mot forurensning Vedlegg 3: Resultat av brukerundersøkelse av feie- og tilsynstjenesten Vedlegg 4: Høringsliste Vedlegg 5: Nøkkeltall (status pr 2016) Vedlegg 6: Om skorsteinstyper Vedlegg 7: Funn fra kartleggingen og sannsynlighetsberegning knyttet til risiko

4 01 TEKST 4 Utsikt over Danmarksplass med Store Lungegårdsvann og Kalfarsiden i bakgrunnen. Foto: Silje Marie Hatlestad, Bergen brannvesen..

5 01 INNLEDNING Innledning Feie- og tilsynstjeneste er hjemlet i brann- og eksplosjonsvernlovens 11 h. Den var forankret og nærmere beskrevet i tidligere Forebyggendeforskriften kapittel 7, og i bystyrevedtak av 13. desember 1999, «om feie- og tilsynstjenester i Bergen kommune». Feiing og tilsynstjenesten er gebyr finansiert etter selvkostprinsippet, jf. brann- og eksplosjonsvernloven 28. (FOR nr. 1710). Denne erstatter forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOR nr. 847). Den nye forskriften medfører endringer i organisering og gjennomføring av feiing og tilsyn. Sammen med andre eksterne og interne styrende dokumenter utgjør dette grunnlaget for revisjon av dagens feie- og tilsynsordning. Hensikten med feie- og tilsynstjenesten er å forebygge brann gjennom bestemmelser om feiing og tilsyn med fyringsanlegg i private boliger. Eiers ansvar skal sammen med brannvesenet som tilsyns myndighet bidra til at fyringsanlegg er intakt, at det virker som forutsatt og at brann og skade forårsaket av feil montering og bruk forhindres. Med unntak av mindre justeringer har feie- og tilsynstjenesten i Bergen kommune vært uforandret siden gjeldende feie- og tilsynsordning ble iverksatt med virkning fra 1. januar Justisdepartementet har med hjemmel i «Lov om brann- og eksplosjonsvern» fastsatt ny forskrift om brannforebygging Feie- og tilsyns tjenestens oppgaver I tillegg til lovpålagt feiing og tilsyn med fyringsanlegg skal feieren være opptatt av forhold relatert til personsikkerhet i boligen. Dette omfatter blant annet røykvarslere, slokkemateriell, og fremkommelighet i rømningsveier. I tilfeller der feieren avdekker brudd på annet lovverk rapporteres slike forhold til rett etat eller instans. Tjenesten omfatter også saksbehandling av fyringsanlegg i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven og plan- og bygningsloven. Forvalting av forurensnings forskriften for tilstandskontroll av nedgravde oljetanker er også tillagt feie- og tilsynstjenesten. Feiersvenn Joakim Bjermeland på tilsyn hjemme hos Øyvind Fonnes. Foto: Håvard Holme, Bergen brannvesen. 5

6 01 INNLEDNING Feie- og tilsynstjenesten aksjonerer på bekymringsmeldinger og holder brannforebyggende foredrag for lag og organisasjoner. Feie- og tilsynspersonell deltar i lokale og nasjonale informasjonskampanjer. Informasjon til eier og bruker om riktig fyring i et brann- og miljøsikkerhetsperspektiv, samt forvaltning av kommunens vrakpantordning hører også inn under tjenesten. Tjenesten gjennomførte omlag feiinger og tilsyn i Organisasjonen er godkjent opplæringsbedrift, og har til enhver tid lærlinger under utdanning. Mål med ny feie- og tilsynsordning Ny feie- og tilsynsordning skal sikre at Bergen kommune ivaretar sine lovpålagte oppgaver om feiing og tilsyn på en servicevennlig måte overfor brukerne av tjenestene. Intensjonene i vedtatt brannordning for Bergen kommune skal følges opp, og tjenesten skal tilpasses ny forskrift om brannforebygging. Tjenesten skal være risikobasert og innrettet på en tidsriktig og samfunnseffektiv måte. Det skal satses på merverdi og styrking av det brannforebyggende arbeidet i boliger og i andre bygg. I dette ligger at tjenesten skal være fremtidsrettet og innovativ både når det gjelder oppgaveløsning og bruk av ny digital teknologi. Ordn ingen skal også inneholde finansieringsløsninger. Grunnleggende føringer Lokalt risikobilde skal gi grunnlag for prioriteringer, planlegging og gjennomføring av tiltak Organisering og dimensjonering skal ta utgangspunkt i risiko, sentrale satsningsområder, samarbeid og prioriteringer Synergier til forurensningsloven og planog bygningsloven skal ivaretas Tjenestene skal være innrettet på en samfunnseffektiv måte Vedtak og formell forankring av feie- og tilsynsordningen skal være i tråd med lov og forskrift Revisjonsgrunnlaget skal gi politikere et best mulig beslutningsgrunnlag for nye feie- og tilsynstjenester i Bergen kommune Styrende dokumenter, rammebetingelser og forutsetninger Nasjonale myndighetskrav og føringer Brann- og eksplosjonsvernloven 9, 11 h, 28 Forvaltningsloven kapittel VII. om forskrifter Forskrift om brannforebygging St.meld. nr. 35 ( ), Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Lokale forskriftskrav og føringer Lokal forskrift om adgang til å føre tilsyn med bygninger og eiendommer i områder med særlig stor fare for brannsmitte, samt 1890-års hus og omsorgsboliger, Bergen kommune (2004) Brannordning for Bergen kommune (2015) Helhetlig brannsikringsplan for den tette trehusbebyggelsen (2015) Byrådets tiltredelseserklæring (2015) Retningslinjer for digitalt førstevalg (Byrådsak 12-80/15) Bergen kommunes IKT-strategi ( ) Selvpålagte krav Bergen brannvesen Strategiske mål Balansert målstyring Styrende dokument for brannforebyggende aktiviteter i Bergen brannvesen (2012) Avgrensninger Ny feie- og tilsynsordning omfatter feie- og tilsynstjenester i Bergen kommune. Ordningen omtaler likevel samarbeidsområder som fokuserer på effektiv ressursutnyttelse på tvers av avdelinger, seksjoner, fagområder og samarbeidende kommuner. IKT-løsninger og regionalt samarbeid utgjør slike eksempler. Andre dimensjoner er tjenestens grenseflater og berøringspunkter mot plan- og bygningslov og forurensningslov med tilhørende forskrifter. 6

7 01 TEKST 02 Kartlegging Kreisen er feierens viktigste redskap 7 og består av en rund stålkost med lodd. Foto: Håvard Holme, Bergen brannvesen.

8 02 KARTLEGGING Kartlegging Fyring er forbundet med risiko for brann. Feil og mangler ved skorsteiner og ildsteder kan resultere i skorsteinsbrann (sotbrann) som sprer seg til bygningen, og feil og mangler ved ildsted, eller bruk av ildsted, kan føre til at brennbart materiale i nærheten antennes. Ifølge SINTEF-rapport NBL A09108 (2009) er det i snitt 16 skorsteinsbranner per skorsteiner årlig i Norge, og 6 av skorsteinsbranner førte til boligbrann i perioden Lokal brannstatistikk viser klare trender koblet til skorsteinstyper, brenselstyper og type ildsted. Kartlegging viser også at satsning på feiing og tilsyn sammen med utskiftning til rentbrennende ildsteder har hatt positiv effekt på statistikken. Kommunen har i oppgave å kartlegge sannsynligheten for brann og konsekvensene brann kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier i kommunen. Kommunen skal også kartlegge utsatte grupper som har en særlig risiko for å oppleve eller bli skadet av brann, og brannobjekter der brann kan føre til tap av mange menneskeliv. For å risikotilpasse feie- og tilsynstjenestene er kartleggingen gjennomført med utgangspunkt i tjenestens ulike aktiviteter. Feiing og tilsyn er kartlagt separat på grunn av ulike funn og utfordringer. Kartleggingen omfattet også brukerundersøkelse, samt oppsummering av nøkkeltall (Vedlegg 5: Nøkkeltall (status per 2016)). 2.1 KARTLEGGING BOLIGBRANNER TILSYN Både brannstatistikk og kartlegging viser at tilsyn er et viktig brannforebyggende tiltak. Et fyringsanlegg (ildsted, skorstein) uten feil og mangler medfører lav risiko for at en brann sprer seg til bygningen. Tilsyn som avdekker og lukker feil og mangler er avgjørende for å unngå brann. Uavhengig av brannårsak må personsikkerheten være ivaretatt. I lokal kartlegging er to aspekter vurdert: Alle boligbranner i årene 2013, 2014 og 2015 Alle registrerte avvik fra tilsynsaktiviteten i perioden Det er politiet som etterforsker og fastslår brannårsak. Brannvesenet har ikke innsikt i brannårsaken i enkelttilfeller. Derfor omfatter ikke kartleggingen årsak, og viser heller ikke oversikt over arnested. Oversikt over sannsynlighet for brann i ulike bygningstyper Ved å dele antall branner pr bygningstype på alle tilsvarende bygningstyper i Bergen vil vi finne sannsynligheten for brann i forhold til bygningstype (P-verdi som sannsynlighet for brann). Her illustrert med kakediagram gjengitt i prosent i forhold til hverandre. BYGNINGSTYPE UTVALGET (POPULASJON) BRANNER P- VERDI % Enebolig Rekkehus Boligblokk 1890-murgård Tomannsbolig Fritidsbolig Omsorgsbolig , , , , , , ,0129 En forklaring av statistikken: Omsorgsbolig utgjør bare 4 % av boligmassen (av utvalget) men hele 6 % av brannene. Som følge av denne overrepresentasjonen i statistikken er sannsynligheten for brann i omsorgsbolig høyere enn de øvrige bygningstyper. 8

9 02 KARTLEGGING Brann i feie- og tilsynsobjekter sammenlignet med brann i andre objekter Kartleggingen av boligbrannene har omfattet en statistisk analyse av forskjeller mellom feie- og tilsynsobjekter og «andre objekter», som er boliger som ikke er omfattet av feie- og tilsynstjenestene. Resul tatet av analysen viser klare forskjeller. Det er nær dobbel risiko for brann i andre objekter (65 prosent) som i feie- og tilsynsobjekter (35 prosent). Forskjell i sannsynlighet for brann i % 70 AVVIK TOTALT Alle avvik på skorstein Alle avvik på ildsted Feil/mangler ved slokkeutstyr Feil/mangler ved røykvarsler Rømningsveier Totalt alle avvik Utførte tilsyn Feie- og tilsynsobjekter Andre objekter Lokal statistikk viser at tilsyn hvor avvik vedrørende røyk varsler, slokkemateriell og rømningsveier blir avdekket og lukket, har positiv effekt på generell brannstatistikk. Det er registrert to dødsbranner blant boligbrannene i løpet av treårsperioden (2013,2014 og 2015), og begge er lokalisert i «andre objekter». Brukerundersøkelsen bekrefter opplevd virkning av tjenesten som risikoreduserende når det gjelder personsikkerhet. På spørsmål om tjenesten førte til en brannforebyggende handling svarer 442 at det ble gjennomført tiltak relatert til røykvarslere, og 761 relatert til slokkemateriell. Registrerte avvik (feil og mangler) Alle avvik for årene 2010 til og med 2015 er blitt kartlagt og registrert på type avvik. Samlet er det gjennomført tilsyn. Dette er nesten like mange som antallet registrerte feieog tilsynsobjekter (74 404). Totalt ble det på disse tilsynene registrert avvik, som i snitt gir avvik på hvert fjerde tilsyn. Et avvik fra forskrift representerer en risiko for brann. Et hvert avvik som blir registrert og fulgt opp reduserer denne risikoen. 2.2 KARTLEGGING SKORSTEINS BRANNER FEIING Kartlegging av skorsteinsbranner er avgrenset til branner de fem siste år innen kommunens grenser. Grunnlaget viser 72 skorsteinsbranner, et årlig snitt på cirka 15 skorsteinsbranner. De kartlagte skorsteinsbrannene er analysert for å finne årsakssammenhenger ut fra skorsteinstype, brenselstype, type ildsted (rentbrennende/ikke-rentbrennende), boligtype og bygningsalder. Type skorstein og ildsted er også knyttet opp mot etablert og kartlagt feiehyppighet. Skorsteinsbranner Den statistiske analysen viste ingen sammenheng mellom Fakta: skorsteinsbranner, boligtype og boligalder. Den viste imidlertid signifikante årsakssammenhenger for brenselstype, ildstedstype og skorsteinstype. Se tabell over skorsteinsbranner. Med et snitt på 15 skor steins branner årlig ligger Bergen kommune langt under lands gjennomsnittet. En kommune med røykløp/skorsteiner skulle, ifølge SINTEF rapport NBL A09108, forvente å ha omkring 100 skorsteinsbranner årlig. Skorsteinsbranner TYPE SKORSTEIN TYPE ILDSTED BRENSEL Tegl Stål Element Rentbrennende Ikke-rentbrennende Ved Annet

10 02 KARTLEGGING Type ildsted Feiehyppighet I Bergen kommune er det registrert ildsteder, fordelt på ved-, koks-, gass-, olje- og pelletsfyrte ildsteder. Majoriteten av disse, hele , er vedfyrte ildsteder, hvorav er rentbrennende og er ikke-rentbrennende. Rentbrennende ildsteder utgjør i dag cirka 45 prosent av totalt antall registrerte vedfyrte ildsteder. Av ikke-rentbrennende ildsteder er det åpne peiser/gruer og koksfyrte ovner, som i dag i hovedsak blir brukt til vedfyring. Feiehyppighet er vurdert ut fra skorsteinstyper. Registreringen er utført på siste feiebesøk. Fordelingen viser at teglskorstein får hyppigere feiefrekvens enn øvrige skorsteinstyper. Mer enn hver fjerde teglsteins skorstein har feiing annet hvert år eller oftere (27 prosent) mot bare 14 prosent av elementskorstein ene og 7 prosent av stålskorsteinene. 88 prosent av stålskorsteinene har feie hyppighet hvert fjerde år, mens tilsvarende tall for teglsteinsskorstein er 66 prosent. Type brensel Kartleggingen viste at ved nær ni av ti skorsteinsbranner er ved brukt som brensel henholdsvis 63 med vedfyring og ni med annet brensel. 66 % 4 23 Teglpiper Hvert år Hvert 2. år Bruk av vedfyring som oppvarmingskilde er økende. I 2010 var det samlede vedforbruket i Norge 12 prosent høyere enn året 7 Hvert 3. år Hvert 4. år før, ifølge vedfyringsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (SSB). Det ble brent i underkant av 1,5 millioner tonn ved i norske boliger i Type skorstein Beregning av sannsynlighet for skorsteinsbranner knyttet til ulike skorsteinstyper viser at teglsteinskorsteiner er overrepresentert sammenlignet med de øvrige skorsteinstypene. 80 % Elementpiper Hvert år Hvert 2. år Hvert 3. år Hvert 4. år Stålpiper % Hvert år Hvert 2. år Hvert 3. år Hvert 4. år 88 Oppsummering En skorstein er konstruert som egen branncelle og skal kunne holde på en sotbrann. Det kan imidlertid oppstå feil og mangler ved skorsteinen eller dens omgivelser som svekker evnen til å holde på brannen. Kartleggingen av skorsteinsbranner siste fem år viste ingen branner som spredde seg til bygningen. Det kan skyldes at tilsyn har avdekket og rettet feil og mangler, eller det kan skyldes hurtig utrykning og slokking av brannen før den fikk spredning. Med så få skorsteinsbranner som Bergen har (cirka 15 årlig) vil det statistisk sett gå 13 år mellom hver gang en skorsteinsbrann blir en brann som sprer seg til bygningen. Det er viktig å jevnlig teste at røykvarsleren virker. Foto: Silje Marie Hatlestad, Bergen brannvesen. 10

11 02 KARTLEGGING Feiersvenn Anders Knudsen i arbeid i den tette trehusbebyggelsen. Foto: Håvard Holme, Bergen brannvesen. Fakta: Statistisk sett sprer 1 av 200 skorsteins branner seg til bygningen, jf. SINTEF, rapport (2009). Kartlegging av sotbranner i Bergen viser at risikoen er overrepresentert for vedfyring i et ikke-rentbrennende ildsted i en teglsteinskorstein. Med dette som utgangspunkt må feiebehovet tilpasses risiko basert på disse tre faktorene. I tillegg til feiing og tilsyn vil informasjon om riktig vedfyring være et nyttig brannforebyggende tiltak. Motivasjonstiltak for utskifting av de ikke-rentbrennende ildsteder vil i tillegg til å gi miljøgevinst også bedre brannsikkerheten med sikrere og tryggere ovner. I plan- og bygningsloven er det krav til dokumentasjon av alle nye byggevareprodukter, og til at et dokumentert ildsted både er sikkerhets- og miljøtestet. Kartlegging av skorsteinsbranner de siste fem årene viser at ikke-rentbrennende ovner står for hele 76 prosent av disse. Det er også behov for hyppigere feiing av skorsteiner som betjener ikke-rentbrennende ovner. Utskifting av ikke-rentbrennende ildsteder bør intensiveres, og det bør innføres et generelt forbud mot bruk av ikke-rentbrennende ildsteder. Utskiftning vil også gi mer effektiv ressursbruk. 11

12 02 KARTLEGGING 2.3 BRUKERUNDERSØKELSE I april 2016 ble det gjennomført en stor brukerundersøkelse for å kartlegge bergensernes mening om varsling og gjennomføring av feiing og tilsyn i private boliger brukere fikk invitasjon til å delta i undersøkelsen og boligeiere svarte. Dette gir en svarandel på 20 prosent. Under følger en oppsummering av hovedfunnene. De fleste som svarte sier de fikk god informasjon av feieren og 50 prosent oppgir at informasjonen var til nytte. Hele 90 prosent svarer at de opplever feierens kompetanse som tilfredsstillende. 20 prosent var derimot ikke fornøyd med varslingstid og tidspunkt for gjennomføring av feiing og tilsyn. Mange har vanskeligheter for å ta i mot feieren på dagtid og de mener også at de får for kort varsel. 31 prosent av de som svarte ønsker at tjenesten blir utført på kveldstid. Nesten 60 prosent melder at de har hatt behov for å endre på tidspunktet, noe som medfører mye merarbeid for tjenesten. De som ønsket å endre på tidspunktet opplevde imidlertid å få dette innfridd. Et flertall på 67 prosent mener at gebyret står i forhold til tjenesten, men over 30 prosent mener at gebyret er for høyt. Brukerne ble i undersøkelsen spurt om de var villige til å betale et høyere gebyr for å få utført tjenestene på kveldstid. Nesten 75 prosent svarte at de er «helt uvillige» til dette og 13,5 prosent er «litt uvillige». Brukerne gir i undersøkelsen klare meldinger om at de vil bli varslet på e-post og SMS. I snitt ønsker de fleste to ukers varsel på e-post, og påminnelse på SMS én til to dager før. Over 80 prosent vil ha tilgang til opplysningene på «Min side». 78 prosent av de som svarte ønsker å motta rapporten etter feiing og tilsyn på e-post. 2.4 VURDERING AV ORGANISASJONSMODELLER Etter brann- og eksplosjonsvernloven og forskrift om brannforebygging skal kommunen sørge for feiing og tilsyn med fyrings anlegg. Kommunen kan enten ta hånd om tjenesten selv, plassere den hos et privat selskap, i et IKS eller i et samarbeid med en annen kommune. Kommunen har imidlertid et selvstendig ansvar for at tjenesteplikten blir oppfylt. Vedtakskompetansen ligger hos kommunen, alternativt kan den delegeres til en annen kommune, men den kan ikke overlates til en privat entreprenør. Finansiering Feie- og tilsynstjenesten gebyrfinansieres etter selvkostprinsippet. Selvkost er den totale kostnadsøkningen en kommune eller et selskap har ved å produsere en vare eller tjeneste. Referansemåling på pris og kostnad for tilsvarende tjeneste i andre kommuner eller hos private tilbydere gir viktig tilleggsinformasjon om kostnadseffektiv drift. Tabellen «Årsgebyr for feiing og tilsyn» på neste side viser feie- og tilsynsgebyret i et utvalg kommuner differensiert på kommunal og privat drift. Offentlig tjenesteproduksjon kan konkurranseutsettes gjennom anbud, hvor både private aktører og offentlige virksomheter kan komme med tilbud. Konkurranseutsetting er ikke det samme som privatisering. Privatisering innebærer at det offentlige gir fra seg både ansvaret for og utføringen av en tjeneste. Ved konkurranseutsetting beholder det offentlige ansvaret for tjenesten, men setter selve utførelsen ut på anbud. Dersom en privat aktør vinner anbudet, beholder det offentlige ansvaret for finansieringen av tjenesten. Dette innebærer også ansvar for oppfølging og kontroll av tjenesten når det gjelder krav til kvalitet, kompetanse og bemanning. En viktig forutsetning for konkurranseeksponering er økt effektivitet gjennom lavere kostnader eller bedre resultatoppnåelse. Kostnadseffektiv produksjon er den lavest mulige kostnad for en gitt tjenestemengde. Konkret dreier dette seg om å få mer tjenesteproduksjon for de samme ressursene, eller at det frigjøres ressurser til ytterligere oppgaver. Det er ikke kostnadsfritt for det offentlige å få produsert en tjeneste i et marked. I dette ligger for eksempel utgifter knyttet til oppfølging av tjenesteleverandør. Slike transaksjonskostnader må inngå i totalvurderingen av om konkurranseeksponering gir mer effektiv produksjon. Det er heller ikke gitt at eventuelle kortsiktige besparelser vil gi besparelser på lang sikt. Brukerfokus i offentlig tjenesteyting, gjennom blant annet brukerundersøkelser, bidrar til at brukeren kan få mer direkte innflytelse på innholdet i tjenestene fra det offentlige. I private markeder må brukerpåvirkning gå gjennom flere ledd for å bli realisert. Det er ikke tilstrekkelig å overlate tjenesteproduksjonen til en privat aktør uten samtidig å sørge for god tilrettelegging av konkurransen. Manglende tilrettelegging kan føre til overgang fra et offentlig til et privat monopol. For å unngå en slik situasjon må det enten eksistere eller etableres et marked for den aktuelle tjenesten som vurderes konkurranseutsatt. Manglende leverandørmarked kan vanskeliggjøre konkurranseeksponering. Det er ulike styringsprinsipper ved en modell med etatsstyring og en modell med styring gjennom kontrakt med en privat aktør. Ved konkurranseutsetting vil styring kunne ivaretas gjennom målbare kvalitetskrav til tjenesteutøvelsen, regelmessige kvalitetsrevisjoner og profesjonell kontraktstyring i kontrakts perioden. Målsettingen med konkurranseeksponering er å redusere kostnadene, samt øke kvalitet og effektivitet i det offentlige tjenestetilbudet. Konkurranseeksponering vil kunne medføre endringer i arbeidsoppgaver og arbeidsforhold for de ansatte. 12

13 02 KARTLEGGING Årsgebyr for feiing og tilsyn Årsgebyr for feiing og tilsyn for et utvalg kommuner fordelt på årsgebyr for :P1. KONSERN - BRANN OG ULYKKESVERN NØKKELTALL (K) ÅR Kommuner Årsgebyr Organisert Kvinnherad Årsgebyr for feiing og tilsyn privat Arendal Årsgebyr for feiing og tilsyn kommunal Bergen Årsgebyr for feiing og tilsyn kommunal Larvik Årsgebyr for feiing og tilsyn kommunal Mandal Årsgebyr for feiing og tilsyn kommunal Stavanger Årsgebyr for feiing og tilsyn kommunal Asker Årsgebyr for feiing og tilsyn privat Tønsberg Årsgebyr for feiing og tilsyn kommunal Hurum Årsgebyr for feiing og tilsyn privat Kvam Årsgebyr for feiing og tilsyn privat Lillehammer Årsgebyr for feiing og tilsyn kommunal Røyken Årsgebyr for feiing og tilsyn privat Kristiansand Årsgebyr for feiing og tilsyn kommunal Granvin Årsgebyr for feiing og tilsyn privat Ulvik Årsgebyr for feiing og tilsyn privat KILDE: SSB STATISTIKKBANK KOSTRA TALL Dette kan innebære betydelig omstilling og også overtallighet. Erfaring viser at kostnadene ved konkurranseprosesser kan bli store dersom de gjennomføres for raskt og uten at de ansatte er trukket med i omstillingsarbeidet. Dersom en av anbudstilbyderne undervurderer kostnadene ved tjenesten, kan den vinne anbudskonkurransen på feil premisser. En eventuell konkurs og skifte av leverandør som følge av dette kan medføre høye kostnader. Begrenset konkurranse med få tilbydere kan hindre at gevinstene ved konkurranse realiseres. Kostnadsbesparelser vil ikke innebære effektivisering dersom kvaliteten reduseres. Bergen brannvesen har vertskommunesamarbeid med Samnanger og Osterøy kommuner. Som vertskommune innebærer avtalen leveranse av brannsjeffunksjon, brannforebyggende oppgaver, og brann- og redningsberedskap. I Samnanger kommune har Bergen brannvesen siden 1. januar 2016 også levert feie- og tilsynstjenester regulert i egen kontrakt. Avtalen erstatter en kontrakt med privat leverandør. Avtalen om fatter alle aktiviteter knyttet til tjenesten, mens kommunen selv håndterer gebyrinnkreving, investeringer og øvrige trans aksjonskostnader. Av varslede tilsyn i 2016 er 98 % gjennomført. Drift av feie- og tilsyns tjenester i Samnanger kommune Vertskommuneløsningen innebærer et samarbeid hvor en kommune utfører oppgaver på vegne av en annen kommune uten organisatorisk overbygning, og hvor pris og kvalitet på tjenesten som regel er avtalt på forhånd. Modellen med vertskommunesamarbeid gir mulighet for bedre effektivitet og kvalitet da vertskommunen representerer større fagmiljøer som den samarbeidende kommunen kan nyte godt av. Brannsamarbeid i bergensregionen Bergensalliansens prosjekt «Brannsamarbeid i bergensregionen» har hatt som formål å utarbeide forslag til et samarbeid om brann- og redningstjenester mellom selvstendige brannvesen. Samarbeidet skal organiseres på en slik måte at det sikrer et samlet fagmiljø med høy kompetanse, en effektiv ledelse og drift, god fleksibilitet og svarer på behovet for økt spesialisering og opprettholdelse av kompetanse knyttet til beredskap. I prosjektets rapport «Brannsamarbeid i bergensre- 13

14 02 KARTLEGGING gionen En tryggere hverdag» anbefaler styringsgruppen blant annet at Bergen utpekes som administrasjons kommune. Arbeidsgruppen som jobbet med tema «forebygging» i prosjektet trekker fram at robuste fagmiljø gir kompetente medarbeidere og miljøer preget av integritet og troverdighet utad. Videre pekes det på kapasitet og at ressurser kan plasseres der behovet er størst slik at disse utnyttes mest mulig effektivt. Større fagmiljø gir gode muligheter for faglig utvikling og læring på tvers av grupper, seksjoner og avdelinger. Feiing og tilsyn utgjør en betydelig andel av brannvesenets ressursbruk når det gjelder brannforebygging. Personell som arbeider i denne tjenesten er synlige i lokalmiljøet, de treffer mange av kommunenes innbyggere og er viktige formidlere av brannforebyggende budskap til privatpersoner. Arbeidsgruppe «forebyggende» har vurdert feiing og tilsyn til å være et fagområde hvor det er behov for å etablere en faggruppe som skal være en ressurs for de samarbeidende kommunene. Oppsummering og konklusjon Det finnes ingen klare holdepunkter som understøtter at feieog tilsynstjenesten kan drives på en mer effektiv måte under en privat aktør enn i kommunal regi. Dersom tjenesten konkurranseutsettes vil kommunen fortsatt måtte bære transaksjonskostnader og kostnader knyttet til løpende oppfølging av leveran dør. Kvalitet og innhold i tjenesten må predefineres og system for oppfølging etableres. I dette ligger avklaring om styring og oppfølging av måleparametre overfor leverandør. Det er få tilbydere av feie- og tilsynstjenester i det private markedet. Dette vil være begrensende for en eventuell konkurranse. Feie- og tilsynstjenesten slik den er organisert i dag er under kontinuerlig utvikling. Nye digitale løsninger som effektiviserer arbeidsprosesser og i større grad imøtekommer brukerens behov er kartlagt og skal implementeres. Det er etablert en tilnærming som bygger på behovsprøving og risiko. Konkret innebærer dette differensiert hyppighet både når det gjelder feiing og tilsyn. En slik modell sikrer i større grad at ressursene benyttes der de skaper størst merverdi i det forebyggende brannvernarbeidet. Både vertskommune samarbeidet og prosjekt «Brannsamarbeid i bergensregionen» har tydelige forventninger når det gjelder organisatorisk robusthet og faglig integritet for feiing og tilsyn som eget fagområde. 14

15 03 TEKST 03 Fremtidens feieog tilsynstjeneste: Organisering, dimensjonering og finansiering Feiersvenn Yvonne Grindheim Johnsen på taket. Foto: Per Skarsvåg, Bergen brannvesen. 15

16 03 FREMTIDENS FEIE- OG TILSYNSTJENESTE: ORGANISERING, DIMENSJONERING OG FINANSIERING Fremtidens feie- og tilsynstjeneste: Organisering, dimensjonering og finansiering Kommunal drift av feie- og tilsynstjenesten skal organi seres og dimensjoneres basert på den kartlagte risikoen og på resultatene fra brukerundersøkelsen. Rutiner for varsling, gebyr og gjennomføring skal endres for å øke både kvaliteten på tjenesten og treffprosenten på gjennomføring av feiing og tilsyn. IKT-løsninger skal tilpasses brukernes behov og ny og egnet teknologi skal tas i bruk. Kvalitet på tjenesten skal prioriteres fremfor kvantitet. Det skal kommuniseres med innbyggerne (brukere av feie- og tilsynstjenester) på deres premisser og ønsker. Digitale løsninger skal være førstevalg. Innspill fra brukerundersøkelsen skal så langt som mulig tas hensyn til i kommunikasjon med brukerne. Ifølge brukerundersøkelsen ønsket 70 prosent å bli varslet via e-post og 61 prosent ønsket å bli varslet med SMS (flere valg var mulig). Flesteparten (43 prosent) ønsket å motta varsel 1 2 uker i forkant og hele 84 prosent ønsket å motta påminnelse. 73 prosent ønsket å motta denne påminnelsen via SMS og 50 prosent ønsket påminnelsen 1 2 dager i forkant, mens 27 prosent ønsket den tre-fem dager før. 78 prosent ville helst motta rapport i etterkant av utført feiing/tilsyn. 3.1 FEIING Det er registrert røykløp (2016) i bruk i Bergen kommune. Kommunen plikter å sørge for at røykkanaler i fyringsanlegg som brukes til oppvarming av byggverk blir feiet ved behov. Kontroll av at tidligere avvik, pålegg eller fyringsforbud er korrigert og etterkommet. Påpeking av andre feil og mangler som kan ha betydning for brannsikkerheten. Feiing skal utføres fagmessig. Skorsteiner som ikke er i forskriftsmessig stand skal påpekes og feil skal kreves rettet. Ved overhengende fare for brann skal det nedlegges fyringsforbud. Ved mistanke om manglende vedlikehold eller inn vendige skader som kan ha betydning for brannsikkerheten kan kamerakontroll gjennomføres og brukes som dokumentasjon til konklusjon i rapport etter at feiing er utført. Feiing i et risikoperspektiv Kartlegging av skorsteinsbranner viser at risikoen er overrepresentert ved vedfyring i et ikke-rentbrennende ildsted i en teglsteinskorstein. Forholdet øker proporsjonalt i forhold til hverandre. Basert på risiko og nøkkeltall fra kartleggingen er det utarbeidet en risikomatrise. Matrisen viser feiehyppighet ut fra type skorstein og brensel. Nye risikofaktorer som avdekkes kan innarbeides i matrisen. Der det er behov for annen hyppighet enn beregnet legges feierens faglige vurderinger til grunn i hvert enkelt tilfelle. Typiske tilfeller som avviker fra hovedmodellen kan være der blanksot avdekkes, eller i tilfeller hvor fyringsanlegget sjelden benyttes. Feiing innebærer: Feiing av røykkanaler i fyringsanlegg og uttak av sot. Informasjon om riktig fyring, opptenning og bruk, og om utskifting til rentbrennende ildsteder. Tilpasset brannforebyggende informasjon til eier og bruker. Registrering av type fyringsanlegg og installasjonstidspunkt/endringer, feil og mangler Undersøking av feil, mangler og slitasje når det gjelder skorstein, sotluke/feieluke og atkomst for feiing. 16

17 03 FREMTIDENS FEIE- OG TILSYNSTJENESTE: ORGANISERING, DIMENSJONERING OG FINANSIERING BEREGNET FEIEBEHOV MED UTGANGSPUNKT I RISIKO Figuren viser feiebehov på bakgrunn sannsynlighet for skorsteinsbrann hvor bygningsbrann kan bli konsekvens. X-aksen viser skorsteinstyper, mens Y-aksen viser brenselstyper. Sannsynlighet STÅLSKORSTEIN (6 010) Liten = 1 ELEMENTSKORSTEIN (22 844) Middels= 2 TEGLSTEINSSKORSTEIN (33 549) Høy = 3 FAST BRENSEL Ikke-rentbrennede Høy = 3 (39 170, 46,85 %) FAST BRENSEL Rentbrennende Middels = 2 (33 286, 39,81 %) FLYTENDE OG GASSFORMIG BRENSEL Liten = 1 (11 156, 13,34 %) LITEN 1 MIDDELS 2 HØY 3 Konsekvens Risiko 1 = feiing hvert 12.år Risiko 2 = feiing hvert 10.år Liten Risiko 3 = feiing hvert 8.år Risiko 4 = feiing hvert 6.år Middels Risiko 6 = feiing hvert 4.år Risiko 9 = feiing hvert 2.år Høy Modellen innebærer at feiing skal gjennomføres etter matrisens og risikokartets fastsatte kriterier for hyppighet. Årlig fordeling av feiing ANTALL ÅRLIGE FEIINGER BEREGNET AV RISIKOMATRISE Risiko Antall røykløp Hyppighet Antall røykløp per år Risiko Hvert 12.år 66 Risiko Hvert 10.år 543 Risiko Hvert 8.år 911 Risiko Hvert 6.år Risiko * Hvert 4.år Risiko * Hvert 2.år Kartlagt årlig 1 857** Hvert 1.år Totalt * røykløp flyttet fra risikoklasse 9 til 6. Dette er teglsteinskorsteiner som fra før av er kartlagt til å være mindre i bruk. ** røykløp er de som før ny ordning er registrert som årlige feiinger. Disse må tas med inn i den nye ordningen i henhold til en overgangsordning. 17

18 03 FREMTIDENS FEIE- OG TILSYNSTJENESTE: ORGANISERING, DIMENSJONERING OG FINANSIERING 3.2 TILSYN Det er registrert boenheter med fyringsanlegg i Bergen kommune. Kommunen er pålagt å sørge for at det ved behov blir ført tilsyn med fyringsanlegg som brukes til oppvarm ing av byggverk. Både hyppighet og gjennomføring av tilsynet skal være risikobasert. I tett trehusbebyggelse skal tilsyn også omfatte tilkomstveier for brannvesenets operative materiell, samt sjekk av at serviceavtale for brannalarmanlegg koblet mot 110-sentralen blir fulgt. I enkelte tilfeller kan det vurderes hyppigere tilsyn, basert på risiko og ved bekymringsmeldinger. Det skal registreres, vedlikeholdes og føres tilsyn med følgende: Type fyringsanlegg og installasjonstidspunkt, samt endringer Feil, mangler og slitasje på skorstein, tilkobling, ildsted og sotluke/feieluke Plassering av fyringsanlegget, inkludert brenselstank og eventuelt matesystem. Feil og mangler ved skorstein, ildsted, røykrør, atkomst og brenselslagring Tidligere avvik, pålegg eller fyringsforbud Informasjon om riktig opptenning, riktig fyring og utskifting til rentbrennende ildsteder. Andre feil og mangler som kan ha betydning for brannsikkerheten, som for eksempel oppbevaring av brannfarlig vare. Eventuelle bygningsmessige endringer eller mulige ulovligheter etter Plan- og bygningsloven (rapporteres rutinemessig til bygningsmyndighetene) Tilsynet skal utføres fagmessig. Skorsteiner og ildsteder som ikke er i forskriftsmessig stand skal påpekes og kreves rettet. Ved overhengende fare for brann skal det nedlegges fyringsforbud. Ved mistanke om manglende vedlikehold eller innvendige skader som kan ha betydning for brannsikkerheten kan kamerakontroll gjennomføres og brukes som dokumentasjon til konklusjon i rapport etter tilsyn. Utvidet tilsyn tilsyn med personsikkerheten I forbindelse med tilsyn med fyringsanlegg føres også tilsyn med personsikkerhet. Slike tilsyn skal utføres etter en risikovurdering, uten at dette medfører økt tidsbruk for det ordinært fastsatte tilsynet. Forhold ved personsikkerheten som kan være gjenstand for kontroll i forbindelse med tilsynet, eller som tematilsyn etter risikovurdering er: At tilsynsobjektet er tilstrekkelig utstyrt med brannvarsling. At tilsynsobjektet har tilstrekkelig og egnede slokkemiddel tilgjengelig. Fremkommelighet i rømningsveier. Eiers plikt til kontroll og vedlikehold av bygningsdeler og sikkerhetsinnretninger. Eiers plikt til å oppgradere sikkerhetsnivået. Tilpasset brannforebyggende informasjon til eier og bruker, herunder spesielt fokus på risikogrupper og komfyrbranner. Fastsettelse av hyppighet for tilsyn Hyppigheten og gjennomføringen av tilsynet skal bygge på risiko kartlegging. Matrisen beregner tilsynsfrekvens etter en datateknisk kategorisering. I tilfeller hvor det er behov for annen frekvens enn beregnet legges feierens faglige vurderinger til grunn. Matrisens kriterier for fastsettelse av tilsynshyppighet av objekter (hus, boliger, bygg). Objektkategori 1, 2 og 3. Kategorisering gjelder objekt med fyringsanlegg, samt alle objekter i tett trehusbebyggelse. Tett trehusbebyggelse, tett bebyggelse og spredt bebyggelse Objektkategori 1. Enebolig, tomannsbolig, rekkehus, kjedehus og andre småhus. Kontor/administrasjon/næring. Objektkategori 2. Fritidsbolig, boligblokk, øvrige områder med nasjonal kulturhistorisk interesse enn de som er nevnt i objektkategori 3 nedenfor. Objektkategori 3. Objekter omfattet av helhetlig brannsikringsplan, 1890-gårder, kommunale boliger, utsatte grupper, bofelleskap, omsorgsboliger, eldre hjemmeboende og pleie- og omsorgstrengende, fellesobjekter (herunder fredede bygg), samt historiske konflagrasjonsstrøk (brannsmittestrøk). Tilsyn etter brann eller eksplosjon i fyringsanlegg Det skal føres tilsyn med fyringsanlegg etter brann eller eksplo sjon i, eller i tilknytning til, fyringsanlegget. Slike tilsyn skal bidra til å avklare om fyrings anlegget fortsatt kan brukes eller om det må nedlegges fyringsforbud inntil feil og mangler er utbedret. Tilsynet etter brann eller eksplosjon i fyringsanlegget har også erfaringslæring som formål. Stikkprøvekontroll og verifikasjon Tidvis avdekkes tilfeller hvor avvik ikke er lukket i tråd med eiers tilbakemelding. Bakgrunnen for stikkprøvekontroll er ønske om å følge opp og kvalitetssikre resultatet av tilsynet, og at avvik er rettet i tråd med tilbakemelding. Graverende avvik skal prioriteres. Dersom avvik ikke er utbedret følges dette opp med sanksjonsmidler i samsvar med brannlovgivningens bestemmelser. Kontrollen er en viktig del av kvaliteten i saksoppfølgningen. 18

19 03 FREMTIDENS FEIE- OG TILSYNSTJENESTE: ORGANISERING, DIMENSJONERING OG FINANSIERING BEREGNET TILSYNSBEHOV MED UTGANGSPUNKT I RISIKO Figuren viser tilsynsfrekvens for tilsyn i objekter med fyringsanlegg, og for alle tilsynsobjekter i den tette trehusbebyggelsen. X-aksen viser ulike objektkategorier. Y-aksen viser type bebyggelse. Sannsynlighet OBJEKT KATEGORI 1 Liten = 1 (47%) OBJEKT KATEGORI 2. Middels = 2 (44%) OBJEKT KATEGORI 3 Høy = 3 (9%) TETT TREHUSBEBYGGELSE Høy = 3 (9 447) TETT BEBYGGELSE Middels = 2 (22 046) SPREDT BEBYGGELSE Liten = 1 (44 738) LITEN 1 MIDDELS 2 HØY 3 Konsekvens Risiko 1 = tilsyn hvert 9 år Risiko 2 = tilsyn hvert 8 år Liten Risiko 3 = tilsyn hvert 6 år Risiko 4 = tilsyn hvert 7 år Middels Risiko 6 = tilsyn hvert 5 år Risiko 9 = tilsyn hvert 4 år Høy Merk: Matrisen er en datateknisk kategorisering. Øvrige utfordringer, eksempelvis, med teglskorstein, ikke-rentbrennende ildsteder, gassfyring, brukerutfordringer, risikogrupper, med videre, tas med i feierens faglige vurderinger i enkelt tilfelle. Årlig fordeling av tilsyn ANTALL ÅRLIGE TILSYN BEREGNET AV RISIKOMATRISE Risiko Antall boenheter Hyppighet Antall boenheter per år Risiko Hvert 9. år Risiko Hvert 8. år Risiko Hvert 7. år Risiko Hvert 6. år Risiko Hvert 5. år Risiko Hvert 4. år 213 Totalt

20 03 FREMTIDENS FEIE- OG TILSYNSTJENESTE: ORGANISERING, DIMENSJONERING OG FINANSIERING Feieren skal under tilsyn se om personsikkerheten er ivaretatt, for eksempel ved gode nok rømningveier. Her fra studentkollektiv på Nygårdshøyden. Foto: Per Skarsvåg, Bergen brannvesen. 3.3 RISIKOGRUPPER, -OBJEKTER OG OMRÅDER NOU:2012 Trygg hjemme og SINTEFs rapport fra 2013 om dødsbranner påpekes enkelte grupper som mer utsatte enn andre for å omkomme i brann eller oppleve brann: Eldre og pleietrengende, arbeidsinnvandrere og asylsøkere, personer med nedsatt funksjonsevne, kognitiv svikt og/eller personer med utfordringer innen rus og psykiatri. I større byer med universitets- og høgskolemiljøer viser lokale brannstatistikker at unge mennesker i leid bolig, primært studenter, også er en brannutsatt gruppe. Av risikoobjekter og -områder er den tette trehusbebyggelsen i Bergen, 1890-årshus/murgårder, bofelle skap og omsorgsboliger. Disse representerer også lokale satsningsområder, som er beskrevet både i brannordningen for Bergen kommune og i brannsikringsplanen for tett trehusbebyggelse i Bergen. Alle disse inkluderes i organisering og dimensjonering av feie- og tilsynstjenesten. I NOU:2012 Trygg hjemme ble det foreslått en forsterkning av dagens virkemidler og iverksetting av nye virkemidler for å styrke sikkerheten for grupper som har høyere risiko for å omkomme i brann enn andre. Statistikk fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i 2013 viste at tre av fire som omkom i brann tilhørte en utsatt gruppe. Ni av ti omkom i egen bolig. For å nå målsetningen om færre branner og færre omkomne i brann, bør derfor det brannforebyggende arbeidet rettes mot risikogrupper og mot økt brannsikkerhet i boliger. Når feieren møter personer i risikogrupper skal feieren bruke ekstra tid på forebyggende informasjon, motivasjon og vurdering av om sikkerheten er ivaretatt og egnet. Eksempel på tema for målrettet informasjonsarbeid er komfyrbranner og komfyrvakt. Eldre hjemmeboende og personer med pleie- og omsorgsbehov Eldre over 70 år er i NOU 2012: Trygg hjemme definert som en utsatt gruppe, det vil si en av flere definerte risikogrupper med større sannsynlighet for å oppleve og for å omkomme i brann. Eldre er også overrepresentert i brannstatistikk med fyring som arnested. I perioden 1992 til og med 1998 omkom 28 personer i branner forårsaket av fyringsanlegget. Basert på 77 dødsbranner i perioden omkom fem som følge av brann i eller i tilknytning til fyringsanlegget (HO-melding 2/2003). Redusert mobilitet, hørsel og syn gir redusert mulighet for egen innsats ved brann, samt eventuelt økt behov for hjelp og assistanse ved rømning. Flere har også behov for hjelp til vedlikehold av røykvarslere og slokkemateriell. 20

21 03 FREMTIDENS FEIE- OG TILSYNSTJENESTE: ORGANISERING, DIMENSJONERING OG FINANSIERING Antall eldre øker og flere bor hjemme lenger. I Bergen vil for eksempel antall innbyggere på 80 år og eldre mer enn dobles innen Dette representerer utfordringer også for brannsikkerheten. Bergen kommune har utviklet et eget program for fremtidsrettede omsorgsløsninger (Smart omsorg) der man med eldre brukere i sentrum skal modernisere kommunens tjenester med bruk av digitalisering og styrket faglighet. Bergen kommune skal både gjennom Smart omsorg og andre satsinger særlig vektlegge å legge til rette for utviklingstrekk gjennom innovative IKT-løsninger, mer hjelp til selvhjelp og mer forebygging. Ved planlegging av brannforebyggende tilsyn for gruppen pleieog omsorgstrengende skal Bergen brannvesen derfor benytte løsninger fra Smart omsorg der det er mulig og samhandle med kommunens helse- og omsorgstjeneste. Kommunale boliger I NOU:2012 Trygg hjemme poengteres at mange av de omkomne mottok omsorgstjenester fra kommunen. Utredningen foreslår at kommunene sørger for en organisering som bidrar til tettere koordinering mellom relevante kommunale tjenester. Dette er senere regulert som krav i forskrift om brannforebygging ( ). Fakta: Bergen brannvesen har etablert en enkel elektronisk rapporteringsløsning for bekymringsmeldinger om brannsikkerhet. Taushetsplikt skal ikke være et hinder for offentlig ansatte om å rapportere slike forhold gjennom denne løsningen årshus/murgårder 1890-årshus/murgårder refereres ofte til som «skorsteinshus» og ble bygd som et resultat av murtvang og befolkningsøkning i Bergen fra Per 31. desember 2014 er det registrert rundt 880 slike murbygninger i Bergen. Om lag 55 prosent av disse har ikke fyringsanlegg. Murgårdene er i realiteten tegl-forblendet trehus på 3 5 etasjer med innvendige konstruksjoner av tre. De fleste av disse er opp gjennom årene oppgradert brannteknisk, enten som følge av offentlige pålegg eller i forbindelse med rehabilitering. Kommunale utleieboliger huser ofte beboere som tilhører utsatte grupper. Dette er risikogrupper med spesielle behov og utfordringer, herunder eldre, personer med nedsatt funksjonsevne, personer med rusproblemer, personer innenfor psykiatri og flyktninger. En kartlegging utført i perioden avdekket at mange av disse byggene fortsatt har branntekniske svakheter sammenlignet med nyere bygninger. Tilsynspersonell opplever også at flere av disse sikringstiltakene forringes i forbindelse med oppussing, bruksendring eller manglende vedlikehold. Det er registrert utfordringer med manglende tilkomst for feiing og tilsyn i kommunale boliger, og ofte finner man også avvik knyttet til personsikkerhet i disse boenhetene. Eksempler er mangler ved brannvarsling, slokkeutstyr og rømningsveier eller utfordringer ved det systematiske sikkerhetsarbeidet. Det er en forutsetning at offentlige minimumskrav til brannsikring er ivaretatt. Dette er ofte ikke tilstrekkelig for per soner risikogruppene. Det bør derfor stilles strengere og mer tilpassete brannsikringskrav til boliger hvor personer innen de kjente risikogruppene dominerer beboermassen. Det bør også vurderes om det skal gjennomføres tilsyn der hvor det ikke er fyringsanlegg. For å nå målsettingen om færre branner og færre omkomne i brann bør brannforebyggende arbeid være målrettet mot risiko grupper og mot økt brannsikkerhet i boliger. Brannvesenet skal ha gode langsiktige rutiner for samhandling med instanser som kan bidra til å løse utfordringer knyttet til utsatte grupper. Basert på kartlegging og vurderinger av risiko skal det i følge brannordningen for Bergen kommune føres tilsyn med 1890-årshus, uavhengig av om de har fyringsanlegg. Tilsynet er hjemlet i lokal forskrift av 21. juni Så langt det passer skal tilsynet omfatte de samme forholdene som ved tilsyn i bygg med fyringsanlegg. I tillegg gjennomføres utvidet tilsyn i med eiers plikt til oppgradering av sikkerhetsnivået. Fokuset skal også være både på personsikkerheten og på å redusere brannspredning til omkringliggende bygg og områder. Tilsyn i tett trehusbebyggelse og i andre boenheter og objekter uten fyringsanlegg Risikovurdering for den tette trehusbebyggelsen i Bergen er gjennomført i forbindelse med brannsikringsplanen for disse områdene, og oppfølging skal utføres i henhold til denne planen. I de tolv områdene med tett trehusbebyggelse skal tilsyn i bygg uten fyringsanlegg utføres minimum hvert fjerde år. Brannordningen har avsatt to årsverk 1 av feie- og tilsynspersonell til dette arbeidet. 1 Bruk av avgiftsfinansiert personell benyttes bare i den utstrekning tjenestebyttet kan gjennomføres av annet personell enn feie- og tilsynspersonell 21

22 03 FREMTIDENS FEIE- OG TILSYNSTJENESTE: ORGANISERING, DIMENSJONERING OG FINANSIERING Lokal forskrift gir adgang til å føre tilsyn med alle bygninger og eiendommer i områder med særlig stor fare for brannsmitte. Forskriften ble benyttet i et systematisk tilsynsarbeid sammen med plan- og bygningsetaten gjennom «Sentrumsprosjektet» i perioden Som en oppfølging skal Bergen brannvesen bruke forskriften aktivt til å utføre regelmessige tilsyn i den tette trehusbebyggelse. Øvrige tette trehusmiljøer I samsvar med risikobasert tilnærming gjøres løpende vurderinger av satsningsområder. Bruk av lokal forskrift gir adgang til å føre tilsyn også med bygg uten fyringsanlegg. Eksempler på slike bygg og områder kan være selvbyggerkoloniene på Nymark, de sammenhengende trehusene nord for Skansen, eller husklyngene på Hødden. Dette er trehusområder som ikke kommer under definisjonen «tett trehusbebyggelse» (blant annet at området skal bestå av minst 20 bygninger), men som fremdeles representerer risiko for brannfare og brannsmitte. Andre eksempel er de to trehusene som brant i Vaskeelven og Rummelhoffsmauet i Bare ett av disse hadde registrert fyringsanlegg, men med hjemmel i lokal forskrift kan begge føres tilsyn med. via nettbasert skjema. Per januar 2017 er det registrert fritidsboliger i Bergen kommune, hvorav 312 har fyringsanlegg. Oversikt viser at enkelte fritidsboliger ikke har tilkomstvei, andre ligger i fjellområder. For å løse utfordringer med tilkomst på en god måte må det inngås avtale med eier om tidspunkt for feiing og tilsyn i forkant. I tilfeller hvor det er behov for alternativ transport, gjøres også avtale med eier. Spesielt for fritidsboliger er at denne type objekter i liten grad har fått utført fagmessig feiing eller tilsyn tidligere. Derfor skal første gangs feiing og tilsyn av samtlige fritidsboliger i Bergen kommune prioriteres før de inngår i den ordinære risikobaserte hyppigheten. Hyppighet for feiing og tilsyn i fritidsboliger prioriteres på samme måte som øvrige objekter. Tilsvarende beregnes gebyret på samme måte som for helårsboliger Risikoreduserende tiltak og aktiviteter Til tross for ekstra risikofaktor knyttet til branner i fyringsanlegg viser kartleggingen en klar tendens til at det er mindre sannsynlighet for brann i feie- og tilsynsobjekt sammenlignet med øvrige objekter (Med øvrige objekter menes her boliger som ikke er omfattet av feie- og tilsynsordningen). Den statistiske analysen viser nær en dobbel så stor sannsynlighet i øvrige objekter. Fellesobjekter særskilte brann objekter med fyringsanlegg Fellesobjekter er objekter som er registrert både som feie- og tilsynsobjekt og særskilt brannobjekt. Det er registrert 335 slike objekter. For bedre effektivitet og ressursutnyttelse vil tilsyn med disse objektene bli gjennomført av annet tilsynspersonell enn feie- og tilsynspersonell. Det vil her bli lagt vekt på dokumentasjon av eiers plikter om kontroll og vedlikehold av fyringsanlegget. Tjenestebytte med annet brannforebyggende personell frigjør avgiftsfinansiert personell (0,3 årsverk) til å gjennomføre tilsyn i objekter uten fyringsanlegg. Det er sendt forslag til justis- og beredskapsdepartementet ved direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap vedrørende muligheten for gebyr finansiering av oppgaven. Saken er per 16. mars 2017 under behandling. 0,7 årsverk forutsettes finansiert av gebyr for bygg uten fyringsanlegg. Fritidsboliger Ny forskrift om brannforebygging medfører at fritidsboliger skal motta feie- og tilsynstjenester på lik linje med helårsboliger. I følge SINTEF (2009) er sannsynligheten for at det oppstår brann med årsak i fyringsanlegget 1,6 ganger større i en fritidsbolig enn i en helårsbolig. For å kartlegge fritidsboligene i Bergen kommune ble alle eiere av fritidsboliger bedt om å registrere opplysninger om denne Respondentene i brukerundersøkelsen oppgir at tilsyn medfører brannforebyggende handlinger utover handlinger som omfatter skorstein og ildsted. Mer enn brukere svarer at siste feie-/tilsynsbesøk medførte en brannforebyggende handling knyttet til røykvarsler, slokkemateriell, rømningsvei, eller montering av komfyrvakt. Lokal kartlegging er basert på alle boligbranner siste tre år og alle registrerte avvik fra tilsynsaktiviteten siste seks år. Brannårsak er ikke inkludert i kartleggingen. Brannvesenet har imidlertid foretatt en gjennomgang av branner knyttet til fyringsanlegg i bolig, og fra 2006 til 2012 var det registrert 14 slike branner. Det ble funnet feil og mangler i tilknytning til ildsted i ti av tilfellene, feil og mangler ved skorstein i tre tilfeller, og feil bruk i ett tilfelle. Det tas forbehold om usikkerhetsfaktor i tilknytning til politiets formelle årsakstatus. Fakta: Bergen brannvesen utfører tilsyn etter bekymringsmeldinger. Bekymringsmeldinger som hører til andres ansvarsområde skal videreformidles til rett instans. Systematiserte rutiner for oppfølging og tilbakemelding til melder foreligger. 22

23 03 FREMTIDENS FEIE- OG TILSYNSTJENESTE: ORGANISERING, DIMENSJONERING OG FINANSIERING Samordnet tilsyn med andre tilsynsetater Det lokale el-tilsyn (DLE) og Bergen brannvesen har et etablert samarbeid. Det er utarbeidet en sjekkliste for elsikkerhet som benyttes av brannvesenet på tilsyn i boliger. Tilsvarende skal DLE sine tilsyn også omfatte brannforebyggende informasjon og sjekk av røykvarsler. Ved åpenbare mangler knyttet til det elektriske anlegget skal Bergen brannvesen melde fra til DLE. DLE skal på samme måte melde fra til brannvesenet dersom de kommer over åpenbare mangler ved brannsikkerheten. I regi av arbeidstilsynet gjennomføres det innkvarteringstilsyn sammen med DLE, plan- og bygningsetaten og politiet. Tilsynet er rettet mot virksomheter som huser sine ansatte, primært arbeidsinnvandrere. Tematilsyn med borettslag og sameier Tematilsyn er tilsyn som legger vekt på utvalgte relevante tema. Slike tilsyn med for eksempel borettslag og sameier kan gjennomføres uten at samtlige seksjon- eller andelseiere møter opp. Egnede tilsynsobjekter for tematilsyn er bygg med krav til dokumentasjon av sikkerhetsinnretninger i henhold til internkontroll for virksomheter. Tilsynet kan utløse krav om dokumentasjon på at sikkerhetsinnretningene har vært gjenstand for kvalifisert kontroll. Fakta: GODKJENT OPPLÆRINGSBEDRIFT Bergen brannvesen er godkjent opplæringsbedrift og tar regelmessig i mot lærlinger til feierfaget. Det er i dag en egen instruktørstilling som skal følge opp og tilrettelegges for opplæring. Opplærings kontor og lærebedrift har ansvar for å gi lærlinger opplæring i henhold til opplæringsloven, arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter. Feier utdannelsen strekker seg over fire år og gjennomføres med tre kursperioder på til sammen 17 uker ved Norges brannskole. Etter bestått Vg1 Bygg og Anleggsteknikk, eller tilsvarende foregår tre siste år av opplæringen i bedrift. Lærlinger som gjennomfører læretiden i feierfaget hos Bergen brannvesen er ansatt hos opplæringsavdelingen i Bergen Kommune og må søke om ledig stilling hos Bergen brannvesen etter endt læretid. Brannforebyggende informasjon og motivasjonstiltak Feieren har gode muligheter til å gi brannforebyggende informasjon direkte til innbyggerne, og har også en rolle i både lokale og nasjonale informasjonskampanjer om brannsikkerhet. Feieren skal ved tilsyn og feiing informere om brann-, personsikkerhet og miljø i et brannforebyggende perspektiv, herunder riktig opptenning, fyring og viktigheten av utskifting av ikke-rentbrennende ildsteder. I brukerundersøkelsen oppgir mer enn 50 prosent av respondentene at den informasjonen de fikk ved siste feiing /tilsyn var nyttig. Brukerundersøkelsen viser også at det fremdeles er mange i Bergen som fyrer daglig eller ukentlig med ildsteder som er ikke-rentbrennende. 33 prosent av respondentene i brukerundersøkelsen svarer at de har et ikke-rentbrennende ildsted. Disse ildstedene mangler produktdokumentasjon av anerkjente sertifiseringsorgan, og gir derfor ikke den sikkerheten som et moderne ildsted har. Slike ildsteder har ikke vært tillatt å montere etter Det er likevel nødvendig å jobbe for et høyere tempo på utskifting av disse. Brannforebyggende informasjon om utskifting av ikke-rentbrennende ildsteder vil i tillegg til økt sikkerhet, bidra til å nå kommunens målsetning om redusert luftforurensing. 3.4 ANDRE OPPGAVER Feiing av ildsted sentralfyringsanlegg Feiing av ildsted/sentralfyringsanlegg/prosessanlegg er ikke er en del av de lovpålagte oppgavene for feie- og tilsynstjenesten, men tjenesten tilbys på forespørsel og gjennomføres etter timepris på egen regning. Saksbehandling etter plan- og bygningsloven På delegert myndighet saksbehandles søknader etter 20-1 f i Plan og bygningsloven om oppføring og rehabilitering av skorsteiner i eksisterende bygg. Ordningen er finansiert med eget gebyr. Innkomne søknader registreres i et fagsystem, som oppdateres fortløpende. Om nødvendig utføres stikk prøver av utførelsen. Bekymringsmeldinger om foretak som ikke følger reglene sendes plan- og bygningsetaten for oppfølging. Forvaltning av forurensingsforskriftens kapittel 1 Etter delegasjon fra Bergen kommune forvalter feie- og tilsynstjenesten forurensingsforskriftens kapittel 1 Tiltak for å motvirke forurensning fra nedgravde oljetanker. Samt lokal Forskrift om nedgravde oljetanker, Bergen kommune. Ansvaret innebærer å føre og vedlikeholde register over oljetanker i kommunen, samt saksbehandling, varsling og oppfølging av 23

24 03 FREMTIDENS FEIE- OG TILSYNSTJENESTE: ORGANISERING, DIMENSJONERING OG FINANSIERING tilstandskontroller, fjerning av tanker, dispensasjonssøknader og veiledning til huseiere og firma. Ved oljelekkasjer iverksettes tiltak og varsling etter prosedyre. Dette bidrar til å utfylle brannvesenets rolle som aktør i kommunens totalberedskap mot akutt forurensing. flere virkemidler for å oppnå høyere treffprosent og bedre ressursutnyttelse. Som et utgangspunkt bygger dimensjoneringsmatrisen på et gjennomsnitt for faktisk utført feiing av 13 røykløp daglig: I klimaforliket som ble inngått i Stortinget i 2008 ble partene enige om at oljefyring til oppvarming av bygg skal fases ut innen Dette er senere stadfestet. Ved realisering vil det medføre økt saksbehandling med nedgravde oljetanker. Vrakpant Bergen kommune har en vrakpantordning for utskifting av ikke-rentbrennende ildsteder. Ordningen eies av Bergen kommunes klimaseksjon og administreres av Bergen brannvesen. Personellbehov feiing: -ett årsverk: 230 x 13 = røykløp Kartlegging viser at det skal gjennomføres feiing av røykløp per år 13 utførte røykløp per dagsverk (230 dagsverk per årsverk) 5 årsverk x røykløp = utførte røykløp per år. Nye og strengere nasjonale grenseverdier for svevestøv er vedtatt fra 1. januar 2016, og grensen for lovlig forurensning er senket. Dette medfører at kommunen som forurensningsmyndighet må sørge for at forurensingsnivåene ikke overskrider de nye grenseverdiene. For å øke brannsikkerheten i den eksisterende bygningsmassen, og som et tiltak for å begrense lokal luftforurensing, anbefaler Bergen brannvesen at det inn føres forbud mot bruk av vedfyrte ildsteder uten dokumentasjon. Byrådet bevilget for 2017 fire millioner kroner til pante ordning for utskifting av ikke-rentbrennende forurensende ildsteder, noe som utgjorde en dobling fra året før. Byrådet har videre anbefalt å be vilge 50 millioner kroner ekstra til panteordning for utskifting av ikke-rentbrennende forurensende ildsteder for å bedre luftkvaliteten i Bergen. Saken behandles av bystyret våren Brannvesenet vil gjennom ordinært tilsyn med fyringsanlegg følge opp husstander som har fått tilskudd og kontrollere at gamle ildsteder ikke er blitt montert på nytt. Dette verifiseres i første omgang gjennom innsendt dokumentasjon til brannvesenet. Det vil være en klausul i tilsagnet om at kommunen kan kreve tilskuddet refundert dersom kriteriene for tilskudd ikke er fulgt opp. 3.5 DIMENSJONERING AV TJENESTEN Feiing av røykkanaler i fyringsanlegg Endring i feiehyppighet medfører endringer i arbeidshverdagen for personellet i feie- og tilsynstjenesten. Når risikobetraktn inger legges til grunn påvirker dette planer, logistikk og utførelse. Antall feiinger per dagsverk varierer avhengig av kjøreavstand, bygg og sotmengde i røykløp. Samlet sett skal kvaliteten på feiingen økes på bekostning av kvantitet. Feiinger som ikke ble utført fordi ingen var hjemme må også tas med i betraktingen. Ved beregning av dimensjonering er det forsøkt å ta høyde for denne type usikkerhetsfaktorer. Samtidig skal det tas i bruk Tilsyn med fyringsanlegg Endring i tilsynshyppigheten medfører færre tilsyn, men en økt kvalitet på tjenesten. Tilsynshyppighet på inntil hvert niende år forsterkes viktigheten av at tilsynet blir gjennomført som forutsatt. Der hvor eier ikke sørger for at brannvesenet får tilkomst skal det benyttes virkemidler for å få tilsynet gjennomført. Endringene medfører økt ressursbruk per tilsyn. Antall tilsyn per dagsverk vil kunne variere avhengig av tilsynsobjektenes kompleksitet, bygningstype og kjøreavstand. Beregningen tar utgangspunkt i risikomatrisen og gir et veiledende gjennomsnitt på fem utførte tilsyn daglig. Tilsvarende som for feiing er det også her lagt vekt på faktisk antall utførte tilsyn: Personellbehov tilsyn: - ett årsverk: 230 x 5 = tilsynsobjekt Kartleggingen viser at det skal gjennomføres tilsyn med boenheter per år 5 utførte boenheter per dagsverk (230 dagsverk per årsverk) 9 årsverk x boenheter = utførte boenheter per år. Andre oppgaver finansiering Saksbehandling etter plan- og bygningsloven gebyrfinansieres som stykkpris etter Bergen brannvesens prisliste. Per dags dato finnes det ikke økonomisk dekning for brannvesenets saksbehandling knyttet til Forurensningsforskriftens kapittel 1 - Tiltak for å motvirke forurensning fra nedgravde oljetanker. I brannsikringsplanen for den tette trehusbebyggelsen i Bergen foreslås etablering av en egen kommunal funksjon som gis et helhetlig ansvar for de tette trehusområdene. En slik funksjon forutsettes finansiert av bykassen. 24

25 03 FREMTIDENS FEIE- OG TILSYNSTJENESTE: ORGANISERING, DIMENSJONERING OG FINANSIERING Feiersvenn Joakim Bjermeland på informasjonsbesøk i forbindelse med Aksjon boligbrann. Foto: Trine S. Sommerlade, Bergen brannvesen. Dersom økningen i midler til vrakpantordningen fra og med 2017 blir vedtatt, økes ressursbruken ved vrakpantordningen. Saken er under behandling. En slik ordning forutsettes finansiert av bykassen (sees samlet med egen kommunal funksjon). I følge brannordningen skal tilsyn i 1890-årshus utføres uavhengig om det er fyringsanlegg. Det skal avsettes 0,5 årsverk til dette arbeidet. Det er sendt forslag til justis- og beredskapsdepartementet vedrørende muligheten for gebyrfinansiering av oppgaven. Forutsettes finansiert av eget gebyr for bygg uten fyringsanlegg - tilleggsgebyr. Tjenester som leveres som vertssamarbeid faktureres tjenestemottaker i henhold til inngått avtale. Dagens avtale må reforhandles grunnet endrede rammebetingelser. Ved gjennomføring av tilsyn i bygg uten fyringsanlegg, i tett trehusbebyggelse, 1890-årshus og øvrige risikoområder med tett trehusbebyggelse, kreves et noe bredere hjemmelsgrunnlag for å kunne bruke avgiftsfinansiert personell fra feie- og tilsynstjenesten. Det avventes departementets avklaring med mulighet for gebyrfinansiering. 3.6 IKT Bruk av innovative og egnete IKT-verktøy er avgjørende for å kunne planlegge, organisere og dokumentere fremtidens feieog tilsynstjeneste. Ifølge Stortingsmelding 27 ( ) «Digital agenda for Norge: IKT for en enklere hverdag» skal offentlige tjenester ha brukeren i sentrum og det skal være digitalt førstevalg. Digitalt førstevalg forstås slik at «Digital kommunikasjon skal være den primære kanalen for dialogen mellom innbyggere og offentlige virksomheter, og mellom næringsliv og offentlige virksomheter» (Difi 2011:3). I brukerundersøkelsen svarer vel 80 prosent at de ønsker tilgang til opplysninger via den digitale tjenesten Min side. Konkret skal Bergen brannvesen: kommunisere med brukerne via digitale løsninger som førstevalg, for eksempel via SMS, e-post, e-skjema og Svar ut (Digital post). Det skal være papirbaserte alternativer. gi innsyn i alle registrerte opplysninger på den enkelte eiendom via Min Side 25

26 03 FREMTIDENS FEIE- OG TILSYNSTJENESTE: ORGANISERING, DIMENSJONERING OG FINANSIERING FAGSYSTEM PLANLEGGING AV ARBEID MED BRUK AV RISIKOMATRISE Planlegge nye avtaler Velge objekter Utføre tilsyn ENEBOLIG (Objektkategori 1) KONTOR/ADM/NÆR. (Objektkategori 1) BOLIGBLOKK (Objektkategori 2) FRITIDSBOLIG (Objektkategori 2) 1890 GÅRD (Objektkategori 3) TYPE BEBYGGELSE Tett trehusbebyggelse / tett bebyggelse / spredt bebyggelse PLEIE- OG OMSORGSTRENGENDE (Objektkategori 3) Modellen illustrerer eksempel på planlegging og utførelse av tilsyn. etablere en rettferdig gebyrordning tilpasset den enkelte brukers ressursbelastning av feie- og tilsynstjenesten. En slik ordning vil innebære bruk av gode digitale løsninger som integrasjon og eller samhandling mellom fagsystem, sak/arkiv-system og faktureringssystem, SvarUt, min side, matrikkel og kart. Det kreves tilstrekkelig og god dokumentasjon av betalingsordninger knyttet til offentlig forvaltning. Ved å benytte KS SvarUt mot digital postkasse får man tilbakemelding om status for dokumentet (Kommit, 2016), samt umiddelbar tilbakemelding om brevet er lest av mottaker. Fagsystem for tjenesten Leverandører av IKT-løsninger for kommunale tjenester har gjort store fremskritt innen digitalisering, integrasjon og mobile løsninger. Bergen kommune har i tillegg utviklet systemer med målsetting om å utgjøre en effektiv digital verdikjede for dokument- og saksbehandling. Systemene er delvis under utvikling (2017) og den fullstendige gevinstrealiseringen vil være avhengig av ferdigstilling i henhold til denne mål settingen. Et fagsystem for risikobaserte feie- og tilsynstjenester må kunne gi gode og fremtidsrettede løsninger som ivaretar både brukernes og brannvesenets behov. Se eksempler over for alternative løsninger. Bruk av SvarUT og digital post vil gi en stor reduksjon i ressursbruk for utsending av dokumenter. Difi har anslått at kostnad for utsending av et fysisk dokument har en kostnad på cirka 23 kroner per forsendelse inklusive arbeidstid, porto og materiell. Ved anvendelse av digital utsendelse beregner Difi en besparelse på cirka 19 kroner per forsendelse. Dette utgjør cirka 83 %. I tillegg kommer den miljømessige gevinsten på redusert bruk av papir for utskrift samt transport av brevpost. Kostnadstall fra Difi sett i forhold til de forsendelsene som ikke ble sendt via BKSAK vil gi en kalkulert besparelse på ( *23)*83 % = kroner. Fakturering Det er vesentlig at et fagsystem er fleksibelt nok til å kunne understøtte brannvesenets faktureringsmodell. Markedet for IKT-produkter knyttet til brannforebyggende arbeid er lite. Felles for leverandørene er at systemene de tilbyr hovedsakelig har samme funksjonelle basis, også ved integrasjoner mot kommunale systemer og fellesregistre. Varia sjonen mellom de forskjellige produktene går på valg av underleverandører, integrasjonsmuligheter og muligheter for å utvide funksjonaliteten for systemet med tilleggsmoduler. 26

27 03 FREMTIDENS FEIE- OG TILSYNSTJENESTE: ORGANISERING, DIMENSJONERING OG FINANSIERING Bergen har tolv områder med tett trehusbebyggelse. Foto: Silje Marie Hatlestad, Bergen brannvesen. 27

28 03 FREMTIDENS FEIE- OG TILSYNSTJENESTE: ORGANISERING, DIMENSJONERING OG FINANSIERING Feiersvenn Joakim Bjermeland på tilsyn. Foto: Håvard Holme, Bergen brannvesen. Nye versjoner av slike systemer legger til rette for skybasert drift, noe som vil redusere driftskostnader og blant annet tilby: Integrasjon mot arkivsystem via NOARK5 Publikasjon av data fra fagsystemet til «Min Side» Utsending og mottak av SMS direkte i fagsystem (varsling om feiing og tilsyn) Modulbasert oppbygging, hvor funksjonalitet kan utvides etter behov Integrasjon mot kommunale kartdata Integrasjon mot nasjonale register Feltløsning (mobile enheter). Det utvikles nå funksjonalitet hvor risikofaktorer på hvert enkelt røykløp og på hver enkelt boenhet kan legges inn i fagsystem. Basert på risikokartlegging kan en slik funksjonalitet gi en risikostatus på enhet og røykløp. Faktureringsregler basert på risiko krever imidlertid en utvikling av slike program og gjelder alle leverandører. Et eventuelt nytt fagsystem vil kreve ny driftsplattform. Nettbaserte løsninger og introduksjon av feltløsninger medfører behov for testing og vurdering av forskjellige mobile løsninger. En tett involvering av Bergen kommunes enhet for digitale driftstjenester er derfor nødvendig. Fagsystem og integrasjon mot Bergen kommunes IKT-systemer Bergen kommune har i dag en portefølje med integrerte tjenester som ivaretar behovene brannvesenet har for en ny digital verdikjede for feie- og tilsynstjenester. Mange av tjenestene kan benyttes direkte og uavhengig av et fagsystem som mellomledd. Beslutning om utvidelse av eksiterende fagsystem eller anskaffelse av nytt fagsystem vil gi muligheter for å kunne se helhetlige løsninger. Dette gir anledning til å sikre datakvalitet og utarbeidelse av arbeidsprosesser som er fleksible og framtidsrettede for feie- og tilsynstjenesten. Resultatene fra brukerundersøkelsen viser at innbyggerne i større grad enn tidligere forventer digitale tjenester, og respondentene fremhever særlig ønsket om SMS-varsling. Dette er en tjeneste som de fleste leverandører av fagsystem har implementert. Over 80 prosent av respondentene i brukerundersøkelsen ønsker tilgang til opplysninger på «Min side». IKT oppsummering Omlegging til en risikobasert tilnærming av feie- og tilsynstjenesten, etablering av nye rutiner, gebyrer og digital kommunikasjon med brukerne krever en gjennomgang av muligheter og begrensninger innen IKT-feltet. Det krever også en bedre 28

29 03 FREMTIDENS FEIE- OG TILSYNSTJENESTE: ORGANISERING, DIMENSJONERING OG FINANSIERING utnyttelse av IKT-systemer både lokalt og av Bergen kommunes IKT-portefølje. Sammen med seksjon for digitalisering og innovasjon konsern (SDI) etableres et prosjekt som skal munne ut i behovstilpassete IKT-løsninger, innen for eksempel: Utvikling av digitale arbeidsprosesser utvikling av digitale tjenester overfor publikum avklaring av behov og kartlegging av muligheter innen digitale tjenester avklaring av hvilke av Bergen kommunes IKTløsninger som er egnet for feie- og tilsynstjenesten og hvilke som må hentes eksternt gjennomføring av kravspesifikasjoner gjennomføring av anskaffelser. Prosjektbeskrivelse og framdriftsplan må tilpasses til endelig ferdigstillelse og realiseres innen mars GEBYRFORSLAG I brukerundersøkelsen (2016) svarer 67 prosent av respondentene at gebyret står i samsvar til tjenesten. Gebyrberegningen er basert på bruk av 26,7 årsverk (=tilsyn 14,75 årsverk + feiing 11,95 årsverk). Årsverk som brukes til øvrige ikkegebyr finansierte tjenester er holdt utenom gebyrberegningen. Ut fra selvkostberegninger etter forslaget til dimensjonering av tjenesten foreslås det at kommunen selv bestemmer hvordan gebyrinnkrevingen gjøres. Den kan etableres som årlige a-konto innbetalinger eller gebyr direkte. På bakgrunn av godt innarbeidet betalingsordning foreslås videreføring av dagens ordning med årlige a-kontoer ifølge med de øvrige kommunale gebyrene. Gebyret fastsettes etter kostnaden ved å utføre én feiing og å uføre ett tilsyn. Gebyrene er splittet i et feiegebyr og et tilsynsgebyr. Gebyret fordeles på antall år ut fra fastsatt hyppighet og faktureres årlig. Hyppigheten er fastsatt ut fra risikoen ved Feiegebyr 2017 RISIKO/ FEIEHYPPIGHET ÅRLIG FEIEGEBYR PER RØYKLØP ekskl. mva. ÅRLIG FEIEGEBYR PER RØYKLØP inkl. mva. Feiing hvert år kr 82 kr 103 Feiing hvert år kr 124 kr 155 Feiing hvert år kr 238 kr 298 Gebyrberegning etter risiko og feiehyppighet vises i tabellen med grønt, gult eller rødt gebyr. Tilsynsgebyr 2017 RISIKO/ TILSYNSHYPPIGHET ÅRLIG TILSYNSGEBYR per enhet ekskl. mva. ÅRLIG TILSYNSGEBYR per enhet inkl. mva. Tilsyn hvert år kr 170 kr 212 Tilsyn hvert år kr 220 kr 275 Tilsyn hvert år kr 292 kr 364 Gebyrberegning etter risiko og tilsynshyppighet vises i tabellen med grønt, gult eller rødt gebyr. 29

30 03 FREMTIDENS FEIE- OG TILSYNSTJENESTE: ORGANISERING, DIMENSJONERING OG FINANSIERING fyringsanlegget og tilsynsobjektet, noe som gir en risikobasert tilnærming til gebyrberegningen. Økt risiko gir hyppigere besøk, og krever mer innsats fra Bergen brannvesen. Betaling etter hyppighet er i tråd med selvkost og en ordning basert på den enkeltes behov. Dette innebærer at det blir høyere feiegebyr for de som fyrer i et ikke-rentbrennende ildsted i en teglsteinsskorstein enn for de som fyrer i et rentbrennende ildsted i en stålskorstein. Førstnevnte eksempel produserer mer sot og fordrer langt flere feiinger, og dermed økt ressursbruk. Dette vil i tillegg vil være i samsvar med forurensningslov og forskrift med hensyn til at forurenser betaler. Til en viss grad er dagens gebyrmodell også risiko basert og differensiert ved at feiing hyppigere enn hvert fjerde år medfører ekstra gebyr. tariffavtalen forskjøvet arbeidstid. Konkret kan to til tre fastsatte ettermiddager per måned avsettes til en slik ordning. Det bør gjennomføres en evaluering av ordningen etter et års praksis. I løpet av denne perioden bør det utredes nærmere hvilke praktiske og økonomiske konsekvenser en permanent ordning vil medføre. Det foreslås at ordningen har en fast timepris, eksempelvis 50 prosent av Bergen brannvesens timepris. I bunnen ligger et gebyr som huseier har betalt, og følgelig er det bare merkostnaden som dekkes inn. Forslag tilleggsgebyr for gjennomføring av feiing og tilsyn på ettermiddag/ kveld: 1/2 time, kroner 399,- + mva. (2017-priser) Innføring av øvrige gebyr Ingen hjemme-gebyr Det er fastsatt et prinsipp om at gebyr kan innkreves selv om feiing og tilsyn ikke er utført. Dette gjelder i de tilfeller det etter varsel og ved oppmøte av personell fra Bergen brannvesen til fastsatt tid, ikke er gitt tilfredsstillende adgang fordi eier eller bruker enten ikke har vært tilstede eller lagt forholdene til rette for adkomst til fyringsanlegget. Gebyret benevnes «ingen hjemme-gebyr». Hensikten med gebyret er å dekke de merkostnader som påløper ved planlegging og utføring av ekstra oppdrag. Gebyret brukes med forsiktighet. Det må dokumenteres at objektet er blitt tilstrekkelig varslet og at oppmøte har funnet sted. Forslag tilleggsgebyr for ny utførelse av oppdraget: 1 time, kroner 797,- + mva. (2017-priser) Feiing og tilsyn på ettermiddag og kveld I brukerundersøkelsen svarte prosent av respondentene at de ønsket å få utført feiing og tilsyn mellom klokken og prosent svarte at de ønsket feiing og tilsyn mellom klokken og Til sammen utgjør dette over 43 prosent som ønsker feiing og tilsyn utenom ordinær arbeidstid. I undersøkelsen svarer nesten 75 prosent at de i liten grad er villige til å betale et høyere gebyr for å få utført feiing/tilsyn på ettermiddag og kveld. En ordning med tilsyn og feiing på ettermiddag sees i sammenheng med et ekstra gebyr. Det foreslås forskjøvet arbeidstid, jf. Tilsynsgebyr i tett trehusbebyggelse Bystyret i Bergen kommune vedtok «Helthetlig brannsikringsplan - sikring av tett trehusbebyggelse i Bergen» 17. februar Blant annet følger det av vedtaket at det skal gjennomføres regelmessig tilsyn etter brann- og eksplosjonsvernloven i bygningene i disse områdene. Brann- og eksplosjonsvernloven 28 regulerer mulighet til å fastsette gebyr til dekning av utgifter forbundet med oppgaver etter loven; «Departementet kan gi forskrifter om avgifter og gebyr til dekning av utgiftene forbundet med gjennomføringen av tilsynsmyndig hetenes oppgaver etter denne loven». «Kommunestyret selv kan fastsette lokal forskrift om gebyr for gjennomføring av feiing og tilsyn med fyringsanlegg». Etter loven har kommunestyret selv myndighet til å fastsette gebyr til dekning av utgifter til tilsyn med fyringsanlegg men ikke til tilsyn i øvrige objekter. Denne myndigheten ligger hos Justis- og beredskapsdepartementet. Saken er sendt departementet med ønske om at det fastsettes forskrifter i følge med lovens 28 første ledd, alternativt at departementet delegerer myndighet til bystyret i Bergen. 30

31 04 Forskrifter Feiersvenn Anders Knudsen sjekker brannslokkingsapparatet på tilsyn i privat bolig. Foto: Silje Marie Hatlestad, Bergen brannvesen.

32 04 FORSKRIFTER Forskrifter Revisjon av feie- og tilsynsordningen i Bergen kommune medfører behov for nye lokale forskrifter. Det foreslås at forskriften trer i kraft Fra samme tidspunkt opp heves FOR Forskrift om feie- og tilsynsordning, Bergen kommune, Hordaland. Feie og tilsynsordn ingen inneholder vedlagte «forskrift om feie- og tilsynstjenester i Bergen kommune». Denne behandles samtidig med feie- og tilsynsordningen. 4.2 FORSKRIFT OM FORBUD MOT BRUK AV ILDSTEDER UTEN DOKUMENTERT SIKKERHET MOT FORURENSNING På generelt grunnlag medfører ikke-rentbrennende ildsteder store ulemper og betydelig ressursbruk, herunder lokal luftforurensning, hyppigere feie- og tilsynsbesøk, samt brannutrykninger. I 2017 er det 20 år siden forbudet mot installering av ildsted uten dokumentert sikkerhet mot forurensn ing trådte i kraft. Ildsteder produsert før 1997 har ikke dokumentert sikkerhet mot brann. Brannstatistikken viser at de ikke-rentbrennende ildstedene er overrepresentert når det gjelder skorsteinsbranner. Et rentbrennende ildsted gir mindre utslipp og mer varme. Foto: Trine S. Sommerlade, Bergen brannvesen. 4.1 FORSKRIFT OM FEIE- OG TILSYNS TJENESTER I Vedtakskompetansen for feie- og tilsynsordningen ligger til Bystyret i Bergen, jf. kommuneloven 6 og brann- og eksplosjons vernloven 28. Vedtaket, ordningen med forskrift, behandles etter forvaltningslovens kapittel 7. Dette med fører høring og kunngjøring. Feie- og tilsynsordningen er en del av kommunens dokumentasjon av brannvesen. I henhold til brann- og eksplosjonsvernlovens 9 og 10, skal det dokumenteres oppfyllelse av den lovpålagte plikten, som sendes til sentral tilsynsmyndighet; Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Ifølge kartlegging fyres det fortsatt i til sammen ikke-rentbrennende ildsteder innenfor kommunens grenser, herunder vedfyrte ildsteder, åpne peiser og koksfyrte ildsteder. Dersom dette sees i sammenheng med SINTEF sine netto utslippsfaktorer tilsier dette at de ikke-rentbrennende ildstedene står for 75 prosent av partikkel utslippet knyttet til vedfyring. I tillegg forbruker et ikke-rentbrennende ildsted cirka dobbel mengde ved for å oppnå samme effekt som et rentbrennende ildsted. Bystyret vedtok enstemmig at byrådet skulle vurdere muligheten for å innføre et prosjekt med formål å avvikle bruk av ikke-rentbrennende ildsteder. For å øke brannsikkerheten i den eksisterende bygningsmassen og som et tiltak for å begrense lokal luftforurensing, foreslår Bergen brannvesen at det innføres forbud mot bruk av ikke-rentbrennende vedfyrte ildsteder (ildsteder uten dokumentasjon). Målsettingen ved forbudet er å få fortgang i utskiftingen til miljøvennlige ildsteder og at det velges vedfyring i rentbrennende ildsteder som langsiktig klimanøytral varmekilde. På denne måten finnes det alternativ oppvarming, som også fungerer når strømmen er borte. Forbudet vil heller ikke medføre fare for at kapasiteten på strømnettet overbelastes. 32

33 04 FORSKRIFTER Utslippsfaktorer Gjennomsnittlige utslippsfaktorer for PM 1 0 for Norge, etter ildstedstype. g/kg tørrstoff ÅPEN PEIS LUKKET OVN ikke-rentbrennende 1 LUKKET OVN rentbrennende PM ,3 40 (33) 6,2 Et lukket ikke-rentbrennende ildsted forurenser gjennomsnittlig seks til syv ganger så mye per kilo brent ved. I tillegg til dette bruker et rentbrennende ildsted cirka halve mengden ved for å oppnå samme effekt. SINTEF har anbefalt faktoren 40 g PM 10 /kg ved brent i lukket ovn med gammel teknologi. For områder med lite nattefyring anbefaler SINTEF en faktor på 33 g PM 10 /kg ved. I SSB sine beregninger er denne faktoren brukt for kommunene Oslo, Bergen, Trondheim og Drammen. Gjennom ny feie- og tilsynsordning for Bergen kommune kan brannvesenet sikre at forbudet etterleves. Ved å legge vekt på anleggseiers ansvar i henhold til forurensnings forskriften ved tilsyn med fyringsanlegg, kan det kontrolleres at ild stedene er demontert, plombert eller tilsvarende sikret mot bruk. Dette krever at kommunen delegerer forvaltnings ansvaret for en slik forskrift til Bergen brannvesen. Brannvesenet har allerede god erfaring med forvaltning av forurensningsforskriftens kapittel 1. - Tiltak for å motvirke forurensning fra nedgravde oljetanker. Antikvariske myndigheter har fastslått at ovner før 1940 er bevaringsverdige. Bruk og omfang av disse er erfaringsmessig svært begrenset i Bergen. Dette gjøres i overenstemmelse med TEK 9 10 og tidligere HO-melding Fyringsanlegg Temaveiledning. Dersom det bevaringsverdige ildstedet ikke er i forskriftsmessig stand, kan det bli stående frakoblet eller plombert og sikret mot bruk. Det er kommet innspill om å installere såkalte etterbrennere i bevaringsverdige ildsteder. Dette frarådes ut fra et brannsikkerhetsperspektiv. Det finnes ikke kunnskap om eller dokumentasjon på hvorvidt ildstedene eller omgivelsene tåler den økte varmeutviklingen som kommer som følge av dette. Det vil være tid- og ressurskrevende å erstatte et så stort antall ildsteder med nye alternativer. Dersom Klima- og miljødepartementets forslag til forskrift om forbud mot fyring med mineralolje fra sammenfaller tidsmessig med lokalt forbud, vil dette ha stor betydning for de som er berørt. I følge lokal kartlegging finnes det, inkludert oljefyrte ildsteder, over ildsteder som vil være omfattet av forbudene. Som følge av dette anslås brannvesenets lokale forskrifts ikrafttredelse forskjøvet til Bergen brannvesen har utarbeidet forslag til ny lokal forskrift «Forbud mot bruk av ildsteder uten dokumentert sikkerhet mot forurensning». Forskriften ivaretar to hensyn, miljøvern og brannvern, og inkluderer to lovverk: Brann- og eksplosjonsvernloven og forurensningsloven. Den formelle forankringen hjemles i forurensningsloven. Vedtakshjemmel for en slik lokal forskrift finnes i Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 9 og Forskrift om begrensning av forurensning (forurensnings forskriften) 7 4. Før vedtak kan fattes må forslaget i tråd med forvaltningslovens 37 forhåndsvarsles slik at institusjoner, organisasjoner, fag- og interessegrupper kan uttale seg. Det foreslås at denne forskriften også kan legges ut til offentlig høring i en gitt periode, og dersom det ikke kommer vesentlige innspill er den å betrakte som vedtatt etter perioden. Vedtak i saken fattes av bystyret. Vedtak om forskrift skal behandles etter forvaltningslovens kapittel 7. Feie og tilsynsordningen inneholder vedlagte «Forskrift om forbud mot bruk av ildsteder uten dokumentert sikkerhet mot forurensning» (vedlegg 2), denne behandles samtidig med ordningen. 4.3 FORSKRIFT OM TILSYNS GEBYR I TETT TREHUSBEBYGGELSE Brann- og eksplosjonsvernloven 28 regulerer mulighet til å fastsette gebyr til dekning av utgifter forbundet med oppgaver. Etter loven har kommunestyret selv kompetanse til å fastsette gebyr til dekning av utgifter til tilsyn med fyringsanlegg, men ikke til tilsyn i øvrige objekter. Denne kompetansen ligger hos departementet. Det foreligger forespørsel til Justis- og beredskaps departementet i saken. Det ønskes at departementet fastsetter forskrifter i følge med lovens 28 første ledd, alternativt at departementet delegerer kompetansen til bystyret i Bergen. Avklaringen på dette spørsmålet foreligger ikke ennå, og det fremmes derfor ikke en slik forskrift i denne omgang. For å vurdere rapporten og forskriftene samlet, anbefales å sende feie- og tilsynsordningen sammen med de to foreslåtte forskriftene samlet til alle høringsinstanser. Forslag til høringsliste for de nye forskriftene er i vedlegg 4: Høringsliste. 33

34 04 FORSKRIFTER I større byer med universitets- og høyskolemiljøer viser lokale brannstatistikker at unge mennesker i leid bolig, primært studenter, også 34 er en brann utsatt gruppe. Foto: Silje Marie Hatlestad, Bergen brannvesen.

35 05/06 Referanselitteratur Behandling av høringsinnspill, Bergen brannvesen, august BKsak referanse Brannordningen, Bergen kommune, 2014 Brannstatistikk, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Bystyrevedtak av 13. desember 1999 om feie- og tilsynstjenester i Bergen kommune Bystyrevedtak av 13. september 2015 sak : Digitalisering som verktøy for forenkling og forbedring av tjenestetilbudet i Bergen kommune Bystyrevedtak av 21. september 2016 sak : Byrådets fullmakter Forskrift av 26. juni 2002 nr 729 om organisering og dimensjonering av brannvesen Forskrift av 21. juni 2004 nr om adgang til å føre tilsyn med bygninger og eiendommer i områder med særlig stor fare for brannsmitte, samt 1890-årshus og omsorgsboliger, Bergen kommune, Hordaland Forskrift av 17. desember 2016 nr om brannforebygging Helhetlig brannsikringsplan for den tette trehusbebyggelsen, Bergen brannvesen, 2015 Hovedtariffavtalen 1. mai april 2018 Kommunale gebyrer 2014, Kommune-Stat-Rapportering KOSTRA, Statistisk sentralbyrå statistikkbank Lokal brannstatistikk for Bergen kommune Lov av 13. mars 1981 nr.6 om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven) Lov av 17. juni 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) Lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) Lov av 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Lov av 17. juni 2015 nr 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Lov av 10. juni 2016 nr. 23 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Meld. St 35 ( ) - Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Meld. St 27 ( ) - Digital agenda for Norge: IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet NOU 2012:4 Trygg hjemme Rapport: Digitalt førstevalg en kartlegging av hindringer og muligheter, Difi, 9. mai 2011 Rapport: Forprosjekt; Dødsbranner i Norge. Hvem omkommer og hvorfor? SINTEF, 6. juni 2013 Rapport: Personsikkerhet ved brann i murgårder «1890-årshus», Bergen brannvesen, 20. november 2001 Rapport: Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv. Dokumentasjon og resultater fra undersøkelse i Drammen 2006/2007. Statistisk sentralbyrå, april 2010 Rapport: Vurdering av feie- og tilsynstjenesten i Norgehovedprosjekt, SINTEF, 1. mars 2009 Temaveiledning Melding HO 2/2003,Statens bygningstekniske etat, mai 2009 Feie- og tilsynsordningen er forankret i interne strategier og målstyringsdokumenter som for eksempel styrende dokument for brannforebyggende aktiviteter i Bergen brannvesen (2012). Vedlegg Vedlegg 1: Forslag til forskrift om feie- og tilsynstjenester i Bergen kommune Vedlegg 2: Forslag til forskrift om forbud mot bruk av ildsteder uten dokumentert sikkerhet mot forurensning i Bergen kommune Vedlegg 3: Resultat av brukerundersøkelse om feie- og tilsynstjenester i Bergen kommune (2016) Vedlegg 4: Høringsliste Vedlegg 5: Nøkkeltall Vedlegg 6: Om skorsteinstyper Vedlegg 7: Funn fra kartleggingen og sannsynlighetsberegning knyttet til risiko 35

36 06 VEDLEGG 1 VEDLEGG 1: Forslag til forskrift om feie- og tilsynstjenester i Bergen kommune Dato Publisert Ikrafttredelse Endrer FOR Gjelder for Bergen kommune Hjemmel Kunngjort Journalnr Korttittel Hjemmel: Fastsatt av med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og og utvidet tilsyn med personsikkerheten, informasjon om riktig fyring og brannfaren ved bruk av ildsteder i Bergen kommune. Hyppighet og omfang i følge med kartlagt risiko. 3. DEFINISJONER Feiing Rengjøring av røykkanaler i fyringsanlegg og uttak av sot. LOV FOR Forskrift om feie- og tilsynstjenester, Bergen Tilsyn Tilsyn med at fyringsanlegget er intakt, virker som forutsatt og er tilfredsstillende sikret mot brann og annen skade og at bestemmelser gitt i eller i medhold av brann- og eksplosjonsvernloven følges. Tilsyn omfatter også eventuelle reaksjoner etter tilsynet. Utvidet tilsyn Tilsyn med at gjeldende bestemmelser om personsikkerhet gitt i eller i medhold av brann- og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 11. og 28. eksplosjonsvernloven følges. Informasjonsarbeid Informasjon om brann-, personsikkerhet og miljø i følge med kartlagt risiko. 1. FORMÅL Kartlagt risiko Kommunens egen kartlegging om sannsynlighet for brann og konsekvensene brann kan få for liv, Formålet med denne forskriften er å oppfylle og utdype brann- og eksplosjonsvernlovens bestemmelser om feiing og tilsyn i Bergen kommune. Forskriften skal styrke helse, miljø og materielle verdier. gjennomfør ingen av det brannforebyggende arbeidet i boliger og andre bygninger gjennom bestemmelser om 4. UTVIDET TILSYN feiing og tilsyn med fyringsanlegg i følge med kartlagt I tilknytning til tilsyn med fyringsanlegg skal det også risiko. føres tilsyn med personsikkerhet. Tilsyn med personsikkerhet skal utføres uten at dette medfører betydelig 2. VIRKEOMRÅDE økt tidsbruk i forbindelse med det ordinære fastsatte tilsynet. Forskriften gjelder feiing og tilsyn med fyringsanlegg 5. FEIE- OG TILSYNSGEBYR Feie- og tilsynsgebyret fastsettes av bystyret i Bergen kommune. 6. IKRAFTTREDELSE Forskriften trer i kraft Fra samme tidspunkt oppheves FOR Forskrift om feie- og tilsynsordning, Bergen kommune, Hordaland UTKAST 36

37 06 VEDLEGG 2 VEDLEGG 2: Forslag til forskrift om forbud mot bruk av ildsteder uten dokumentert sikkerhet mot forurensning i Bergen kommune Dato Publisert Ikrafttredelse Endrer Gjelder for Bergen kommune Hjemmel LOV FOR Kunngjort Journalnr Korttittel Forbud mot bruk av udokumenterte ildsteder, Bergen kommune Hjemmel: Fastsatt av bystyret i Bergen med hjemmel i LOV om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 9. jf. FOR om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) FORMÅL Denne forskriften skal gjennom bestemmelser om forbud mot bruk av udokumenterte ildsteder bidra til å oppfylle kommunens plikt til å sørge for at eiere av mindre fyrings anlegg oppfyller sine plikter i henhold til forskrift om begrensning av forurensning. Hensikten med forbudet er å få fortgang i å erstatte oppvarmingsbehovet med miljøvennlige alternativer som nytt rentbrennende ildsted, solcelle eller fjernvarme. 2. VIRKEOMRÅDE Forskriften gjelder for ildsteder for fast brensel, som brukes til oppvarming av byggverk i Bergen kommune. 3. FORBUD MOT BRUK AV ILDSTEDER UTEN DOKUMENTASJON Det er ikke tillatt å bruke ildsteder uten dokumentert sikkerhet mot forurensning. 4. UNNTAKSREGLER Der eldre bevaringsverdige ildsteder er nødvendig av hensyn til interiøret i kulturhistorisk, antikvarisk eller verneverdig bygning, og at det er i forskriftsmessig stand, kan bevaringsverdig ildsted likevel tas i bruk. Magasinerende ildsteder, herunder klebersteins ovner og kakkelovner. 5. DEFINISJONER Ildsted Mindre varmeproduserende enhet for lokal oppvarming (punktvarme). For eksempel frittstående vedovn, koksovn, kamin, åpen peis og peisinnsats. Bruk Med bruk menes her fyring. Ildsteder som ikke er i bruk må være demontert, plombert eller tilsvarende sikret mot bruk. Fast brensel Ved, koks, kull, briketter, peiskubber, pellets og lignende. Dokumentert sikkerhet mot forurensning Produktdokumentasjon som dokumenterer oppfyllelse av norske krav til miljø (partikkelutslipp). Ildsteder til oppvarming av byggverk produsert og omsatt etter 1998 skal ha produktdokumentasjon som dokumenterer alle norske krav til sikkerhet, miljø (partikkelutslipp), montering- og bruksanvisning UTKAST og skal være testet av akkreditert teknisk kontrollorgan. Eldre bevaringsverdig ildsted Alle ildsteder produsert før 1940 er definert til å være bevaringsverdige. 6. REAKSJONSMIDLER Ved overtredelse av forskriften gjelder bestemmelsene i forurensningsforskriften 41-6, IKRAFTTREDELSE Forskriften trer i kraft

38 06 VEDLEGG 3 VEDLEGG 3: Resultat av brukerundersøkelse om feie- og tilsynstjenester i Bergen kommune (2016) Rapport laget: 11. mai Undersøkelsesperiode: april KJØNN SVAR VERDI PROSENT ANTALL Kvinne % 2307 Mann % 4325 Maks: 2 Min: 1 Totalt antall svar: ALDER SVAR VERDI PROSENT ANTALL Under 20 år % år % år % % % % % 776 Over 80 år % 130 Maks: 8 Min: 1 Totalt antall svar: BYDEL SVAR VERDI PROSENT ANTALL Arna 1 7.4% 492 Bergenhus % 766 Fana % 1763 Fyllingsdalen % 539 Laksevåg % 860 Ytrebygda % 523 Årstad % 667 Åsane % 1028 Maks: 8 Min: 1 Totalt antall svar: TYPE BOLIG SVAR VERDI PROSENT ANTALL Enebolig % 3873 To- eller flermannsbolig % 1263 Rekkehus % 1128 Boligblokk/bygård (3 etasjer eller mer) % 300 Annet % 59 Maks: 5 Min: 1 Totalt antall svar:

39 06 VEDLEGG 3 5. TETT TREHUS BEBYGGELSE I Bergen kommune er det 12 områder som er kategorisert som tette trehus områder. Bor du i tett trehusbebyggelse? Om du er usikker kan du få hjelp ved å se på bildet under der de tolv områdene er; Kryss av for hvilket område eller for svaralternativ «nei». SVAR VERDI PROSENT ANTALL Salhus % 42 Sandviken % 137 Skuteviken % 30 Steinkjelleren % 49 Bryggen % 2 Vågsbunnen % 22 Marken % 18 Nordnes % 35 Stranden % 9 Nøstet % 32 Sydnes % 21 Laksevåg % 141 Nei, jeg bor ikke i tett trehusbebyggelse % 6090 Maks: 13 Min: 1 Totalt antall svar: TYPE ILDSTED Flere svaralternativ er tillatt. SVAR VERDI PROSENT ANTALL Vedfyrt ildsted % 6347 Koksfyrt ildsted % 71 Kombinert ildsted (ved/olje) % 302 Oljefyrt ildsted % 250 Gassfyrt ildsted % 46 Maks: 5 Min: 1 Totalt antall svar: FYRINGS MØNSTER Hvor ofte benyttes ild stedet i fyringssesongen? Om du har flere ildsted kan du ta utgangspunkt i det du bruker mest. SVAR VERDI PROSENT ANTALL Daglig % 1589 Ukentlig % 2436 Månedlig % 952 Sjeldnere enn månedlig % 1086 Ildstedet benyttes ikke, bruker annen oppvarming % 574 Maks: 5 Min: 1 Totalt antall svar: RENTBRENNENDE ILDSTED Er det vedfyrte ildstedet i boligen av nyere type (rentbrennende) eller ikke? SVAR VERDI PROSENT ANTALL Ja % 4011 Nei % 1832 Både og (kryss av for dette alternativet om du har flere ildsted og de er både rentbrennende og ikke-rentbrennende) % 393 Har ikke vedfyrt ildsted % 62 Vet ikke % 337 Maks: 5 Min: 1 Totalt antall svar:

40 06 VEDLEGG 3 9. BRANN FOREBYGGENDE HANDLING Førte siste feiing/tilsyn til en brannforebyggende handling hos deg? Kryss av for det som passer. Flere svar alternativ er tillatt. SVAR VERDI PROSENT ANTALL Endringer relatert til røykvarsler/anlegg (rengjøring, flytting, testing osv.) % 442 Endringer relatert til ildsted/fyringsanlegg 2 4% 266 Endringer relatert til skorstein 3 5.7% VEDLEGG Service eller bytte av brannsloknings utstyr (brannslange/brannslokningsapparat) Handling relatert til rømningsforhold (ryddighet, tilkomst, rømningsøvelse osv.) Handling relatert til tilkomst for feiing (trinn på tak el.) % % % 189 Innkjøp/montering av komfyrvakt % 43 Ingen brannforebyggende handling nødvendig % 5017 Maks: 8 Min: 1 Totalt antall svar: INFORMASJON OM BRANN SIKKERHET Fikk du informasjon om brannsikkerhet som var til nytte for deg ved siste feiing/tilsyn? Flere kryss er tillatt. SVAR VERDI PROSENT ANTALL Informasjon om vedlikehold av ildsted eller skorstein % 1257 Informasjon om komfyrvakt % 134 Informasjon vedr. fyring % 779 Informasjon vedr. rentbrennende-ildsted % 376 Informasjon vedr. rømningsveier % 453 Informasjon vedr. brannslokningsutstyr % 1669 Informasjon vedr. røykvarsler % 1374 Fikk ingen informasjon om brannsikkerhet % 2119 Vet ikke % 1423 Maks: 9 Min: 1 Totalt antall svar: OPPLEVELSE AV INFO I hvilken grad opplevde du informasjonen/ veiledningen du fikk av feieren på siste tilsyn/feiing som tilfredsstillende? Ranger på en skala fra 1 4 hvor 1 = i liten grad, 4 = i stor grad. SVAR VERDI PROSENT ANTALL 1. I liten grad % % % I stor grad % 1521 Maks: 4 Min: 1 Totalt antall svar:

41 06 VEDLEGG FORBEDRINGS FORHOLD Basert på dine erfaringer med feie- og tilsynstjenesten er det forhold du mener burde vært endret? Flere kryss er tillatt. Utdyp gjerne nærmere under. SVAR VERDI PROSENT ANTALL Varslingstid for gjennomføring % 1308 Varselets innhold % 221 Feierens opptreden under feiing/tilsyn 3 3.4% 226 Informasjon/veiledning som ble gitt under feiing/tilsyn % 361 Tidspunktet feiing/tilsyn utføres på % 1304 Kvalitet på arbeidet som ble utført % 182 Utsendt rapport etter feiing/tilsyn % 609 Nei, har ingen forslag til forbedring % 3945 Maks: 8 Min: 1 Totalt antall svar: ENDRE TIDSPUNKT Har du noen gang hatt behov for å endre tidspunkt for varslet feiing/ tilsyn? SVAR VERDI PROSENT ANTALL Ja % 3810 Nei % 2809 Maks: 2 Min: 1 Totalt antall svar: OPPLEVD FLEKSIBILITET I hvilken grad opplevde du feie- og tilsyns tjenestens fleksibilitet i forhold til å imøtekomme ditt behov for endring av tidspunkt? Ranger på en skala fra 1 4 hvor 1 = i liten ;grad, 4 = i stor grad. 15. KOMPETANSE Basert på din opplevelse av gjennomført feiing/ tilsyn i hvilken grad opplevde du feierens kompetanse som tilfredsstillende? Ranger på en skala fra 1 4 hvor 1 = i liten grad, 4 = i stor grad. SVAR VERDI PROSENT ANTALL 1. I liten grad % % % I stor grad 4 30% 1995 Maks: 4 Min: 1 Totalt antall svar: 3830 SVAR VERDI PROSENT ANTALL 1. I liten grad % % % I stor grad % 3812 Maks: 4 Min: 1 Totalt antall svar: GEBYRSTØRRELSE Vi er interessert i å vite hva du synes om forholdet mellom gebyret du betaler for feie- og tilsynstjenesten, sett opp mot tjenestens innhold og kvalitet. I hvilken grad mener du at tjenesten står i samsvar med gebyrets størrelse? SVAR VERDI PROSENT ANTALL Jeg mener gebyret er for høyt i forhold til tjenesten som leveres Jeg mener gebyret og tjenesten jeg får levert samsvarer med hverandre Jeg mener gebyret er for lavt i forhold til tjenesten som leveres % % % 66 Maks: 3 Min: 1 Totalt antall svar:

42 06 VEDLEGG TIDSROM Innenfor hvilket tidsrom ønsker du at feiing/tilsyn utføres hos deg? SVAR VERDI PROSENT ANTALL Kl % 1076 Kl % 1084 Kl % 812 Kl % 2065 Det har ingen betydning % 1597 Maks: 5 Min: 1 Totalt antall svar: KVELDSGEBYR I hvilken grad er du villig til å betale et høyere gebyr for å få utført feiing/tilsyn på ettermiddag/kveld? Ranger fra 1 4 der 1 = i liten grad, 4 = i stor grad. SVAR VERDI PROSENT ANTALL 1. I liten grad % % % I stor grad % 196 Maks: 4 Min: 1 Totalt antall svar: MIN SIDE Kunne du tenke deg å ha tilgang til dine registrerte opplysninger vedrørende feiing/tilsyn på Bergen kommunes «Min side»? SVAR VERDI PROSENT ANTALL Ja % 5371 Nei % 1241 Maks: 2 Min: 1 Totalt antall svar: VARSLINGSFORM Hvordan ønsker du å bli varslet om feiing/tilsyn hos deg? Flere svar er tillatt. SVAR VERDI PROSENT ANTALL Brev % 1807 SMS % 4064 E-post % 4603 Digital postkasse % 991 Maks: 4 Min: 1 Totalt antall svar: VARSLINGSTID Hvor lang tid i forkant av feiing/tilsyn ønsker du å motta varselet? SVAR VERDI PROSENT ANTALL En uke før % uker før % uker før % uker før % 469 Mer enn 6 uker før % 57 Maks: 5 Min: 1 Totalt antall svar: MOTTA PÅMINNELSE Ønsker du å motta påminnelse om varslet feiing/tilsyn? SVAR VERDI PROSENT ANTALL Ja % 5557 Nei % 1057 Maks: 2 Min: 1 Totalt antall svar:

43 06 VEDLEGG 3 / PÅMINNELSES MÅTE Hvordan ønsker du å motta påminnelse om varslet feiing/tilsyn hos deg? Flere svar alternativ er tillatt. SVAR VERDI PROSENT ANTALL Brev % 344 SMS % 4866 E-post % 2472 Digital postkasse % 321 Maks: 4 Min: 1 Totalt antall svar: PÅMINNELSESTID Når ønsker du å motta påminnelse om varslet feiing/tilsyn? SVAR VERDI PROSENT ANTALL 1 2 dager før varslet feiing/tilsyn % dager før varslet feiing/tilsyn % dager før varslet feiing/tilsyn % 490 Maks: 3 Min: 1 Totalt antall svar: RAPPORT Hvordan ønsker du å motta rapport etter feiing/tilsyn? Flere svaralternativ er tillatt. SVAR VERDI PROSENT ANTALL Brev % 1700 E-post % 5185 Min digitale postkasse % 1689 Ønsker ikke rapport % 121 Maks: 4 Min: 1 Totalt antall svar: 6650 VEDLEGG 4: Høringsliste Bergen Huseierforening, Øvregaten 21, 5003 Bergen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Bergens Murmesterforening, Eidsvågbakken 1, 5105 Eidsvåg i Åsane BIR, Postboks 6004 Bedriftssenter, 5892 Bergen BKK AS, Postboks 7050, 5020 Bergen Byantikvaren i Bergen, Postboks 7700, 5020 Bergen Feiermesternes Landsforening, Vestbysvingen 26A 0976 OSLO Forbrukerrådet, Postboks 463 Sentrum 0105 Oslo Fortidsminneforeningen, Dronningens gate 11, 0152 Oslo Fylkesmannen i Hordaland, Postboks 7310, 5020 Bergen Huseiernes Landsforbund, Fred. Olsens gate 5, 0152 OSLO Klima- og miljødepartementet, Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo Naturvernforbundet Hordaland, Postboks 1201 Sentrum, 5811 Bergen Norges Astma- og allergiforbund, Postboks 6764, St. Olavs plass, 0130 Oslo Norges Miljøvernforbund, Postboks 593, 5808 Bergen Norsk Huseierforening, Thomas Angels gate 22, 7011 Trondheim Norsk Varme, Postboks 102, Bogstadveien, 0323 Oslo Næringsrådet i Bergen, Postboks Bergen Olje og Energidepartementet, Postboks 8148 Dep, 0033 Oslo 43

44 06 VEDLEGG 5 VEDLEGG 5: Nøkkeltall (status per 2016) POPULASJON, BYGG OG INSTALLASJONER ANTALL TOTAL DETALJER 1 DETALJER 2 Innbyggere BOENHETER Boenheter med fyringsanlegg Boenheter uten fyringsanlegg BOLIGTYPER Eneboliger Tomannsboliger Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre boligtyper/bygningstyper FRITIDSBOLIGER Fritidsboliger med fyringsanlegg 312 Fritidsboliger uten fyringsanlegg 1032 SKORSTEINER / RØYKLØP Tegl Element Stål Diverse andre typer ILDSTEDER Rentbrennende Ikke-rentbrennende Vedfyrte ildsteder Kokskaminer/ovner Åpne peiser/gruer Pelletsfyrte ildsteder 156 Sum alle fastbrenselfyrte ildsteder

45 06 VEDLEGG 5 Flytende og gassformig brensel Oljefyringsanlegg Varmlufts anlegg 240 Oljekaminer/ovner Kombinerte (fast/flytende brensel) Gassfyrte ildsteder 953 Sum alle flytende og gassformig brensel OLJETANKER I bruk Ikke i bruk 202 BRUKSENHETER I TETT TREHUSBEBYGGELSE Boenheter med fyringsanlegg Boenheter uten fyringsanlegg MURGÅRDER (880 BYGNINGER) boenh. Boenheter med fyringsanlegg Boenheter uten fyringsanlegg FELLESOBJEKTER (MED FYRINGSANLEGG) 335 Særskilte objekter (virksomhet) 308 Vernede/fredete boliger med (privat) 27 45

46 06 VEDLEGG 6 VEDLEGG 6: Om skorsteinstyper Teglsteinsskorstein er en 1-sjikts uisolert pipe av tegl, som oftest murt i halvstein (11cm tykkelse). Vanligste byggeskikk i perioden før Den har ingen typegodkjenning. Teglsteinsskorsteinen er den som krever lengst avstand til omkringliggende bygningsdeler. Som følge av at den er uisolert har den ofte større sotansamlinger. I henhold til brannstatistikken, og ulike rapporter er teglsteinsskorstein den som har størst risiko til å spre en sotbrann til bygningen. 1-sjikts teglskorstein Teglstein Mørtelfuge Elementskorsteinen er bygget opp av flere elementer, som oftest tre sjikt, et innerelement, et ytterelement og isolasjon i mellom. Dette var den vanligste i byggeskikken fra ca Pipekonstruksjoner 3-sjikts elementpipe En rehabilitert teglskorstein kan også defineres som en elementskorstein. Den består som oftest av treelementer. Ytterelementet kan være tegl, innerelement kan være keramikk og isolasjonssjiktet kan være luft. I mange tilfeller har rehabiliterte produkter fått nytt oppstillingsvilkår. Skorsteiner som defineres som elementpiper er typegodkjente produkter, og de hindrer i større grad at en eventuell sotbrann vil spre seg til bygningen. Innerrør keramisk Isolasjon Mørtelfuge Ytterelement Stålskorsteinen består av moduler som monteres inn i hverandre, bestående av rustfritt stål og isolasjon mellom sjiktene. Den monteres som oftest direkte på ildstedet (der soten etter feiing må tas ut). Stålpipe Stålpipene er typegodkjente produkter og regnes som så trygge at produktdokumentasjonen tillater minimumsavstand på 5 og 10 cm avstand til brennbart material. 46

47 06 VEDLEGG 7 VEDLEGG 7: Funn fra kartleggingen og sannsynlighets beregning knyttet til risiko Oversikt over sannsynlighet for brann i ulike bygningstyper Ved å dele antall branner pr bygningstype på alle tilsvarende bygningstyper i Bergen vil vi finne sannsynligheten for brann i forhold til bygningstype (P-verdi som sannsynlighet for brann). Her illustrert med kakediagram gjengitt i prosent i forhold til hverandre. BYGNINGSTYPE UTVALGET (POPULASJON) BRANNER P- VERDI % Enebolig Rekkehus Boligblokk 1890-murgård Tomannsbolig Fritidsbolig Omsorgsbolig , , , , , , ,0129 En forklaring av statistikken: Omsorgsbolig utgjør bare 4 % av boligmassen (av utvalget) men hele 6 % av brannene. Som følge av denne overrepresentasjonen i statistikken er sannsynligheten for brann i omsorgsbolig høyere enn de øvrige bygningstyper. Sannsynlighet (P verdi) = antall utfall av hendelsen/ antall mulige utfall P-verdi for brann i enebolig (forekomster) 159 branner i enebolig (utvalget) eneboliger totalt i Bergen = 0,00043 Brann i feie- og tilsynsobjekter sammenlignet med brann i andre objekt % 35 Andre objekt 65 % Feie- og tilsyns objekt 35 % 65 Her er det også blitt tatt høyde for utvalget. 47

48 06 VEDLEGG 7 Sannsynlighet for skorsteinsbrann For å finne sannsynligheten for skorsteinsbrann i de ulike kategorier er det beregnet antall branner (antall utfall) sammen med det totale antall (mulige utfall). Dette kalles uniform sannsynlighet og oppgis i P-verdi. Sannsynlighet (P verdi) = antall utfall av hendelsen/antall mulige utfall. Ildsteder Rentbrennende Ikkerentbrennende Utvalget (Populasjon) Sot branner P-Verdi , ,00125 Formel: P-verdi for fyring i ikke-rentbrennende ildsted som årsak til sotbrann (antall utfall/ forekomster) 49 sotbranner (mulige utfall/ utvalget) ikke-rentbrennende ildsteder = 0,00125 (P-verdi) Sannsynlighet for brann tilknyttet type skorstein Dersom vi beregner sannsynlighet knyttet til sot branner for ulike skorsteinstyper ser vi at teglstein-skorstein er overrepresentert sammenlignet med de øvrige skorsteinstypene. Sannsynlighetsberegningen for skorsteinsbrann er basert på det totale utvalget av skorsteinsbranner i de fem årene som er kartlagt. 54 % 28 Tegel Element Stål Sannsynlighet for brann tilknyttet ildstedstype 18 % 24 Ikke-rentbrennende 0,00125 Rentbrennende 0,

49

50 06 TEKST I kaldt vær med stille luft kan fyring i ikke-rentbrennende ildsteder bidra til at luftforurensningen 50 i Bergen blir høyere. Foto: Trine S. Sommerlade, Bergen brannvesen.

51 06 TEKST 51

52 M 41 ME ET Bergen brannvesen Postboks BERGEN Tlf: facebook.com/bergenbrannvesen twitter.com/brannsjefbergen twitter.com/110hordaland instagram.com/bergenbrannvesen snapchat - bergenbrann Foto forside: Håvard Holme, Bergen brannvesen. 699 Miljømerket trykksak Design og grafisk produksjon: Bodoni