Møteinnkalling. Teknisk utvalg

Transkript

1 Nes Kommune Møteinnkalling Teknisk utvalg Dato: kl. 09:00 Sted: Nes kommunehus, møterom teknisk Arkivsak: 15/01240 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf eller til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orienteringer: Einan 3 avløpssituasjonen Planprogram Sakskart Side Saker til behandling 56/18 18/ /25 og 32/27, Bergheim - konsesjon 4 57/18 18/ Bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig - prinsipper. 7 58/18 18/ Søknad om motorferdsel i utmark 10 59/18 18/ Kvartal L detaljregulering, ny planavgrensning /18 18/ Søknad om motorferdsel - isbanekjøring på Trytetjern 19 61/18 18/ , Einan 4 - detaljreguleringsplan - behandling av planinitiativ 21 62/18 18/ Utbygging av VA ledning for næringsareal Grønna 25 63/18 18/ Sykkelbygdavtale 28 64/18 18/ /1361, Gurilivegen - Klage på avslag 30 65/18 18/ Avgifter og gebyrer Delegerte saker 597/18 16/ /1183, Nørdre Tverrlie 28A - ferdigattest for oppføring av hytte 598/18 16/ /29, Klypevegen - Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, restaurere gammel hallingstue Innvilget 38 side 1 av 40

2 599/18 17/ /41, Tjernsetvegen 80 - ferdigattest for riving av deler av hytte og oppføring av nytt tilbygg Innvilget 600/18 17/ /973, Syninglie 83 - Ferdigattest for oppføring av hytte Innvilget 601/18 17/ /531, Trondrudmarka - Ferdigattest for oppføring av hytte Innvilget 602/18 17/ /1280, tomt 19 i Tverrlie 5 - ferdigattest for oppføring av hytte Innvilget 603/18 17/ /140, Trollsetlie 37 - Ferdigattest for oppføring av hytte Innvilget 604/18 17/ /152, Fjellsetvegen 55 - Pålegg om byggestans med øyeblikkelig virkning /18 17/ /158, Enan - Ferdigattest for oppføring av hytte Innvilget 606/18 18/ /58, Nor Senteret Bromma AS - Ferdigattest for oppføring av vaskehall 607/18 18/ /238, Backervegen 30 - Ferdigattest for oppføring av takoverbygg og utvidelse av inngangsparti 608/18 18/ /1304, tomt H6 i Tverrlie 1 og 3 - Ferdigattest for oppføring av hytte Innvilget Innvilget Innvilget 609/18 18/ /539, Bostjernlie - Ferdigattest for oppføring av hytte /18 18/ /1307, tomt K3-4 i K3-feltet - Ferdigattest for oppføring av hytte 611/18 18/ /793, Syninglie 32 - igangsettingstillatelse for oppføring av anneks 612/18 18/ /275, Kulusetvegen Igangsettingstillatelse for oppføring av tilbygg til hytte 613/18 18/ /1377, Tverrlie 5, tomt 35 - Ferdigattest for Oppføring av hytte Innvilget Innvilget Innvilget Innvilget 614/18 18/ /1103, Venehalle - Endringstillatelse for oppføring av hytte Innvilget 615/18 18/ /1269, tomt 20 i Tverrlie 7 - Ferdigattest for oppføring av hytte 616/18 18/ /229, Tyrivegen 7 - Igangsettingstillatelse for bruksendring/fasadeendring bolig og oppføring av garasje 617/18 18/ /563, Trondrudmarka - Igangsettingstillatelse for oppføring av hytte 618/18 18/ , Myking - dispensasjon fra byggegrense og maksimalt BYA på 55/55, Wohlvegen 80 - vedtak 619/18 18/ , Myking - gbnr. 55/55 - søknad om nedsatt gebyr - vedtak Innvilget Innvilget Innvilget Avslått Avslått side 2 av 40

3 620/18 18/ /93, Brusetvegen oppføring av anneks/uthus og riving av eksisterende uthus 621/18 18/ /368, Åkrefjellvegen 42 - endring av tillatelse for oppføring av hytte 622/18 18/ , Buvatn 74/22 - dispensasjon for utnyttelsesgrad på 74/139, Buvassvegen 92 - vedtak 623/18 18/ /1376, hyttefelt Tverrlie 5 - Igangsettingstillatelse for oppføring av hytte Innvilget Innvilget Avslått Innvilget 624/18 18/ /215, Myking - Igangsettingstillatelse for oppføring av hytte Innvilget 625/18 18/ /21, Volelien - søknad om hogst i vernskog /18 18/ /52 m.fl., Venåsen-Skarstjern - melding om hogst i vernskog /18 18/ /1387, Tverrlie 7 - fradeling av tomt H7, H22, H50-H53, H55- H63 og H66-H82 - vedtak 628/18 18/ , Tverrlie 7 - dispensasjon fra arealutnyttelse på 56/ vedtak Innvilget Innvilget Referatsaker 31/18 18/ Budsjett rentemidler 2019 Innvilget Nesbyen, den Nils Rodegård Leder side 3 av 40

4 Saker til behandling 56/18 32/25 og 32/27, Bergheim - konsesjon Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Katrine Sannes Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /18 32/25 OG 32/27, BERGHEIM - KONSESJON Saken avgjøres av: Nes kommune, Teknisk utvalg Vedlegg: Kartutsnitt Dokument i saken: Søknad om konsesjon Saksopplysninger: Ole Engebret Haugo søker om konsesjon ved erverv av skogeiendommen Bergheim sagtomt, gnr. 32 bnr. 25 og 27 i Nes kommune, Buskerud. Da overdrager eier flere eiendommer som blir brukt til landbruk, er ikke denne saken lenger kurant og tas derfor opp i teknisk utvalg. Kjøpesum er kr ,- Overdrager er Amund Brenno Landbrukseiendommen det søkes konsesjon på er en ren skogeiendom uten dyrket mark. Det er ikke bebyggelse på tomten. Eiendommen det søkes om består av en skogsteig på 16,3 daa, beliggende ved Bergheim, m.o.h. Det omsøkte området ble ervervet av overdrager sin far, Amund Brenno, da det skulle bli brukt som en fremtidig sagtomt da denne teigen ligger rett ved jernbanen. Eiendommen har ifølge Gårdskart (NIBIO sin karttjeneste) følgende arealfordeling: - Skog høy bonitet: 16,3 daa - Annet (bebygd, samf.) 1,5 daa - Totalt areal: 17,8 daa Søker oppgir formålet med ervervet til å kjøpe tilbake tomta som tidligere har tilhørt grunneiendommen til Ole Engebret Haugo, gnr. 32 bnr. 4. Denne ble skilt ut i Ut i fra side 4 av 40

5 Gårdskart.no og det vi kan finne i matrikkelen, kan dette se ut til å stemme da arronderingsmessig plassering av omsøkte skogteig ligger i mellom søkers eksisterende teiger. Erverver, Ole Engebret Haugo, har følgende landbrukseiendommer fra før: - Berg Nordre, gnr./bnr 32/4, totalt daa - og er med i et sameie på daa. Forhold til overordnet plan: Eiendommen ligger i LNFR- område. Miljøkonsekvenser: Det er etter vår kjennskap ikke registrert noen forekomster av spesielle miljøverdier. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ikke vurdert. Økonomiske konsekvenser: Ikke vurdert. Vurdering: Lovgrunnlag: Grunnlaget for håndtering av søknaden er Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonslova) mv. LOV nr 98. I konsesjonslovens 1, første ledd står formålet med konsesjonsloven: «1. (lovens formål): Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produskjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen 3. behovet for utbygningsgrunn. 4. hensyn til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen» I konsesjonsloven 9 første, andre og tredje ledd går det fram hva som skal vektlegges i konsesjonssaker som gjelder landbrukseiendommer: «9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det særlig legges vekt på: 1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 4.om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. side 5 av 40

6 Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper ned begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Vurdering: Vurdering av søknad skal gjøres i forhold til 9 da dette er å regnes som landbrukseiendom og får spesiell relevans i denne saken. Om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Landbruksdirektoratet har slått fast at det ikke er mulighet til å vurdere søknaden jf. 9a, det vil si at det ikke er priskontroll, når det ikke er dyrka jord, innmarksbeite eller produktiv skog på eiendommen, eller når kjøpesum er under 3,5 millioner. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området: Da eiendommen som blir omsøkt er en ren skogteig uten bebyggelse, vil det ikke være naturlig å pålegge kjøper boplikt. Dette blir styrket ved at erverver bor på, og eier, naboeiendommen. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning: Teigen består av en enhet og har dermed en god driftsmessig løsning. Eiendommen passer godt sammen med kjøpers øvrige eiendom og vil kunne styrke kjøpers samlede driftsgrunnlag. I tillegg er det positivt at kjøper eier naboeiendommen og således kan drive eiendommene samlet. Kjøpers øvrige eiendom har felles grense med 76/18, slik at det vil være veldig gunstig at denne skogeiendommen blir drevet av samme person. Om erververen anses skikket til å drive eiendommen: Erverver eier naboeiendommen som har tilhørende jord- og skogbruksarealer, og anses derfor skikket til å overta eiendommen. Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Kjøpet er positivt i forhold til at kjøper få ren større landbrukseiendom og kjøpet medfører en god driftsmessig løsning. Kjøpesummen er innenfor forventet avkastningsnivå og dette vil derfor styrke kjøpers driftsgrunnlag. Annet/ Oppsummering: Teknisk utvalg kan velge å gi konsesjon eller avslå konsesjonssøknaden. Erverver vil utnytte seg av eiendommen, og bedre driftsgrunnlaget til gården. Rådmannen anbefaler derfor at konsesjonssøknaden innvilges. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i lov av 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon, gis Ole Engebret Haugo konsesjon på erverv av eiendommen Bergheim sagtomt, gnr. 32, bnr.25 og 27 i Nes kommune. side 6 av 40

7 57/18 Bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig - prinsipper. Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Torunn Bekkeseth Saksgang Møtedato Saknr 1 Helse- og sosialutvalget /18 1 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg /18 1 Teknisk utvalg /18 2 Kommunestyret BRUKSENDRING FRA FRITIDSBOLIG TIL HELÅRSBOLIG - PRINSIPPER. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Ingen Dokument i saken: Notat datert fra Kommunalsjef for oppvekst og kultur. Saksopplysninger: Spørsmål om bruksendring fra hytte til bolig ble reist i teknisk utvalg En ber om at det legges fram en sak som kan legge premisser for utredning av bruksendring av fritidsboliger til bolig til fast bosted. Hvilke regler gjelder for bruksendring og hvordan kan dette forklares og gjøres kjent? Søknadsprosess? Skal det politisk godkjennes eller administrativt? Hvordan kan kommunen markedsføre denne muligheten for alle eiere av fritidsboliger? Hvilke planverk bør dette komme inn i? Og hvordan løser vi dette? Fram til i dag har kommunen gitt noen får dispensasjoner som gir adgang til å benytte hytta som helårsbolig. Disse har vært tidsavgrenset og knyttet opp mot søkeren selv. Kommunen har ikke avslått noen slike søknader. En kjenner til at det en noen som brukes hytta som helårsbolig uten at dette er godkjent av kommunen. Saken er lagt fram for kommunalsjefene for oppvekst og kultur, teknisk og helse og omsorg til gjennomgang. Forhold til overordnet plan: Kommuneplanens arealdel angir hvor i kommunen det kan tillates boligbygging og hvor det kan tillates fritidsbebyggelse. Med unntak av et mindre areal på Gire, er det ingen byggeområder i kommuneplanen der det er tillatt med både fritidsboliger og helårsboliger innenfor samme område. Det samme gjelder vedtatte reguleringsplaner for hytteområder. side 7 av 40

8 Økonomiske konsekvenser: Dersom kommunen i større grad vil åpne for at folk skal kunne bruke hytta som helårsbolig, kan det føre til noen økonomiske konsekvenser for kommunen. Kommunen er pliktig til å yte tjenester innen pleie- og omsorg også dersom folk oppholder seg på hytta midlertidig. Men en vil anta at behovet vil kunne øke dersom flere ønsker å ha hytta som helårsbolig. De aller fleste hyttene i kommunen ligger utenfor der det i dag er fast bosetting og mange er knytta til privat veg og bomveg. Dette gir både praktiske og økonomiske utfordringer for kommunen når tjenester skal utføres. De samme utfordringene vil gjelde for skoleskyss. Kostnaden er nå kr ,- pr. elev pr. år. Funksjonshemmede og midlertidig skadde/syke elever har rettigheter som kan medføre merkostnader. I noen tilfeller kan eleven ha rett på reisefølge/tilsyn (ansatte som kommunen må betale). Å gå på SFO er frivillig og gir ikke rett til skoleskyss. Funksjonshemmede og midlertidig skadde/syke elever som ikke kan benytte vanlig skyss, har rett til skyss til/fra SFO. Spørsmål om renovasjon vil stille seg annerledes for en helårsbolig og for ei hytte. Vurdering: Dersom man ønsker å gjøre om hytta til bolig er dette søknadspliktig etter Plan- og bygningsloven. De tekniske kravene til bolig som følger av teknisk forskrift må oppfylles for at en slike bruksendring kan gis, evt. at det gis dispensasjon. Når hytta ligger i en godkjent reguleringsplan eller i et byggeområde for fritidsboliger i kommuneplanen eller kommunedelplaner må det også innvilges dispensasjon fra planen før bruksendring kan gis. I forbindelse med en bruksendring kan også kommunen stille krav til veg/adkomst, vann og avløp, jf. krav til helårsbolig. Kommunen har flere muligheter for å legge til rette for helårs bosetting i hytteområdene: 1. Det kan reguleres inn arealer til helårsboliger i reguleringsplaner for hyttefelt. 2. Gjeldende reguleringsplaner for hytter kan endres ved å legge inn arealer til helårsboliger eller omregulere hyttetomter til boligtomter. 3. Det kan gis dispensasjon fra kommuneplan/reguleringsplan med påfølgende bruksendring fra hytte til helårsbolig, varig eller tidsavgrenset, knyttet til gbn.br. 4. Det kan gis dispensasjon fra kommuneplan/reguleringsplan med påfølgende bruksendring fra hytte til helårsbolig, varig eller tidsavgrenset, knyttet til eier/bruker. Det er det siste alternativet som hittil har vært benyttet i Nes. Dersom tillatelsen knyttes til bygget i seg selv (pkt. 3), vil en vanskelig kunne vurdere behovet for kommunale tjenester. En kan ikke se at kommunen har fått noen spørsmål fra utbyggere eller hytteeiere om å regulere til boligformål i hytteområdene. Det må i så fall skje gjennom en ordinær planprosess. Kommunalsjef for oppvekst og kultur har gitt følgende vurderinger ut fra aldersgruppen 0-18 år: Ved bosetting på hytter for familier med barn, vil mulighetene for lek og aktiv fritid sammen med andre være viktig. Barn og unge trenger sosialt samspill sammen med andre barn og unge og vil være avhengig av at foresatte eller andre kjører for å få likeverdige muligheter til dette. Barn har rette til plass i barnehage fra nytt barnehageår når det søkes innen 1. mars. Det er periodevis kapasitet i løpet av året, men en er ikke bemannet for løpende opptak i løpet av året. Barnehagen er en viktig arena for læring og utvikling og gir foreldrene et godt nettverk. Foresatte må selv bringe og hente barna. Barn har rett til skoleplass fra de fyller 6 år. Bosetting utenfor 2/4 km-sone fra skolen gir rett til skoleskyss. Både Opplæringsloven og Vegtrafikkloven setter krav til bl.a. reisetid, framkommelighet ol. Det er litt ekstra kapasitet i kulturskolen i dag, avhengig av aktivitet/tilbud. side 8 av 40

9 Konsekvenser: Et uttalt ønske fra kommunen om helårsbosetting på hytter kan føre til større tilflytting. Det stilles ofte andre krav til en helårsbolig enn til ei hytte. En bruksendring kan føre til ønske om utvidelse av boligen, garasje, uthus ol. Helårsbosetting stiller større krav til framkommelighet, brøyting, trafikksikkerhet ol. på private veger. Ved helårsbosetting i et hytteområde vil det kunne komme krav om kommunale tjenester som skoleskyss, pleie- og omsorgstjenester og renovasjon. Et spredt bosettingsmønster vil gi ekstra kostnader til kommunale tjenester. Konklusjon: Det kan legges til rette for at hytteeiere kan søke om dispensasjon fra gjeldende plan og om bruksendring fra hytte til helårsbolig. Slike søknader vil følge vanlige saksbehandlingsregler i h.h.t. plan- og bygningsloven og kommunens delegasjonsreglement. Helse og omsorg og oppvekst bør få mulighet til å uttale seg før det evt. gis tillatelse. Det bør stilles krav om at bygget skal ha standard tilsvarende helårsbolig med helårsveg, strøm, vann og avløp. Det bør fortrinnsvis gis tillatelse til eier/bruker av bygget. Informasjon om tiltaket kan legges ut på kommunens hjemmeside og sendes ut til hyttevelforeningene Rådmannens innstilling: Nes kommunen vil legge til rette for at det kan søkes om dispensasjon fra gjeldende plan og om bruksendring fra hytte til helårsbolig. En tillatelse gis fortrinnsvis til eier/bruker av bygget for en tidsavgrenset periode eller på varig basis. Bygget skal ha standard tilsvarende helårsbolig med helårsveg, strøm, vann og avløp. Søknader behandles etter vanlige saksbehandlingsregler i h.h.t. plan- og bygningsloven og kommunens delegasjonsreglement. Helse og omsorg og Oppvekst og kultur skal uttale seg før det evt. gis tillatelse. Informasjon om tiltaket legges ut på kommunens hjemmeside og sendes ut til hyttevelforeningene. side 9 av 40

10 58/18 Søknad om motorferdsel i utmark Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Torunn Bekkeseth Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /18 SØKNAD OM MOTORFERDSEL I UTMARK Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Ingen Dokument i saken: Søknad fra Klar hytte og vaktmestertjenester AS v/arne Georg Holdt datert Saksopplysninger: Klar hytte og vaktmestertjenester AS v/arne Georg Holdt søker om løyve til bruk av snøscooter i forbindelse med vaktmestertjenester som er levert av firmaet, jfr. 6 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. Søker har ikke hatt tilsvarende løyve tidligere. Forhold til overordnet plan: Ingen. Miljøkonsekvenser: Formålet med lov om motorferdsel er å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne naturmiljøet og fremme trivselen. Motorferdsel i utmark er ikke tillatt med mindre annet følger av lov/forskrift eller etter vedtak med hjemmel i lov/forskrift. Søknaden er vurdert i forhold til naturmangfoldlovens 8. Det er gjort søk i naturbase m.m. En finner ikke forhold og har ikke kjennskap til forhold som vil berøres av motorferdsel på vinterstid. En finner derfor ikke grunn til å vurdere naturmangfoldlovens 9-12 nærmere. Det bør settes vilkår i løyvet om at det ikke er tillatt med motorferdsel i landskapsvernområder, naturreservat og hensynssone villrein. Økonomiske konsekvenser: Ingen for kommunen. Vurdering: I følge nasjonal forskrift til motorferdselloven 6 kan kommunen i særlige tilfeller gi tillatelse til bruk av motorferdsel i utmark som ellers ikke kan finnes sted med hjemmel i loven. I forbindelse med næringsvirksomhet kan det oppstå situasjoner der det er nødvendig å bruke egen snøscooter for å utføre oppdrag. Dette må ses på som særlige grunner som ikke kan dekkes på annen måte. En vil side 10 av 40

11 anbefale at det gis løyve for sesongen 2019 med krav om innlevering av kjørebok. Løyvet gis i h.h.t. vedtatte retningslinjer for tildeling av løyver for vintersesongene i Nes kommune. Rådmannens innstilling: Klar hytte og vaktmestertjenester AS v/arne Georg Holdt gis tillatelse til bruk av snøscooter i hele Nes kommune, unntatt landskapsvernområder, naturreservat og hensynssone villrein, ved behov, jfr. 6 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. Tillatelsene gis på følgende vilkår: Tillatelsene gjelder for perioden Tillatelsene gjelder for snøscooter reg. nr. KY 1849 Transport skal normalt ikke foregå på søndager og helligdager. Det skal leveres inn kjørebok innen hver sesong. Grunneier eller bruker har rett til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom. Tillatelsen gjelder fra nærmeste brøyta veg og til de hytter søker har oppdrag. Tillatelsen skal alltid medbringes og framvises ved kontroll. All motorferdsel i utmark skal foregå på en varsom måte med hensyn til naturmiljø og mennesker og skal begrenses til det mest nødvendige. side 11 av 40

12 59/ Kvartal L detaljregulering, ny planavgrensning. Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Torunn Bekkeseth Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg / KVARTAL L DETALJREGULERING, NY PLANAVGRENSNING. Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Skriv inn vedlegg her Dokument i saken: , brev til grunneierne, invitasjon til informasjonsmøte , brev til grunneierne, varsel om oppstart av planarbeidet , muntlige tilbakemeldinger fra 3 grunneiere , uttalelse til varsel om oppstart fra Fylkesmannen i Buskerud , uttalelse til varsel om oppstart fra Nes bygdeliste , uttalelse til varsel om oppstart fra Øyvind Frekeplass , uttalelse til varsel om oppstart fra Cathrine og Asgeir Haraldset Sognefest , uttalelse til varsel om oppstart fra Trond Meaas , uttalelse til varsel om oppstart fra Jørgen Haraldseth , uttalelse til varsel om oppstart fra Grethe og Stein Løvgaard, Trine Svarva og Bernt Kristiansen , uttalelse om kulturminner fra Buskerud fylkeskommune, utviklingsavdelingen , innspill til varsel om oppstart av detaljreguleringsplan fra Riksantikvaren , mail ang. arkeologiske kulturminner fra Buskerud fylkeskommune, enhet for kulturminnevern , forslag til ny planavgrensning fra Nes kommune til Buskerud fylkeskommune, utviklingsavdelingen , nytt budsjett for kulturminneregistrering fra Buskerud fylkeskommune, utviklingsavdelingen , nytt budsjett for arkeologisk registrering fra Buskerud fylkeskommune, utviklingsavdelingen , nytt budsjett for kulturminneregistrering fra Buskerud fylkeskommune, utviklingsavdelingen , mail ang. arkeologisk registrering fra Nes kommune til Buskerud fylkeskommune, enhet for kulturminnevern , mail ang. arkeologisk registrering fra Nes kommune til Buskerud fylkeskommune, enhet for kulturminnevern side 12 av 40

13 Saksopplysninger: Kommunen startet arbeidet med å avklare planavgrensningen for en reguleringsplan for kvartal L i Nesbyen sentrum våren Det ble sendt brev med varsel om oppstart av planarbeidet med forslag til planavgrensning Oppstart ble også varslet med annonse i Hallingdølen og på kommunens hjemmeside. Grunneierne ble innkalt til et informasjonsmøte Frist for innspill ble satt til Ved fristens utløp var det kommet inn kommentarer fra eiere av 8 eiendommer innenfor planområdet, i tillegg til Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud fylkeskommune. Innspillene er presentert og kommentert under. Forhold til overordnet plan: Reguleringsplan for kvartal L i Nesbyen sentrum er en prioritert oppgave i 2019 ifølge kommunal planstrategi vedtatt Ifølge kommunedelplan Nesbyen, vedtatt , ligger kvartal L i en båndleggingssone med krav om reguleringsplan. Hovedhensikten med reguleringsplanen skal være å ta vare på et viktig kulturmiljø med verneverdige bygninger. Reguleringsplanen skal inneholde bestemmelser som sikrer disse miljøene. Kommunen har i 2018 startet arbeidet med en kulturminneplan (planprogram vedtatt ) Kvartal L er et prioritert område for registrering og verdivurdering av verneverdige bygg og bygningsmiljøer. Kommunen har i samarbeide med Buskerud fylkeskommune gjennomført registrering og verdivurdering sommeren Kvartal L utgjør en del av Gamle Nes. Dette er et område som er prioritert i Kulturminnekompasset: Regional plan for kulturminnevern i Buskerud, vedtatt i Miljøkonsekvenser: Kvartal L inneholder store kulturhistoriske verdier, både arkeologiske kulturminner og verneverdige bygningsmiljøer og bygninger. Kommunen kan benytte plan- og bygningsloven gjennom kommunedelplan eller reguleringsplan for å ivareta disse verdiene. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Planområdet berører ras- og flomutsatte arealer. Dette må vurderes nærmere i en ny plan. Økonomiske konsekvenser: Utarbeiding av reguleringsplan utløser krav om arkeologiske registeringer. Ved varsel om oppstart av planarbeidet ble følgende planavgrensning lagt fram: side 13 av 40

14 Ut fra denne planavgrensningen fikk kommunen et budsjett for arkeologiske registeringer på kr. fra Buskerud fylkeskommune. Fylkeskommunen antar at det er et stort potensiale for funn av automatisk freda bosettings- og aktivitetsspor fra forhistorisk tid og middelalder i store deler av planområdet. Fylkeskommunen vil tilpasse registreringsmetoder og omfang til det som er strengt nødvendig, først en georadar-undersøkelse av daa og deretter en mindre omfattende sjakting. Fylkeskommunen ba om et møte med kommunen for å drøfte opplegget nærmere. Det ble gjennomført møte mellom administrasjonen i Nes kommune og enhet for kulturminnevern i Buskerud fylkeskommunen Konklusjonen på møtet, og etter råd fra fylkeskommunen, ble at planområdet bør begrenses til det som et helt nødvendig å regulering. For resterende del av kvartal L bør kommunedelplan Nesbyen endres slik at det settes bestemmelser som i størst mulig grad ivaretar verneinteressene. Kommunen foreslo da to separate planområder: 1.Sorenskrivergården og gnr. 76/26 og del av gnr. 75/3: 2. Gang- og sykkelveg langs fv. 214: Kommunen fikk i august 2018 et nytt budsjett for arkeologiske registreringer for de to delområdene: 1. kr ,-. 2. kr ,-. Høsten 2018 har kommunen skiftet ut vann- og avløpsledninger på et stor del av arealet som omfattes av delområde 2. Arkeologiske registreringer ble gjennomført i den forbindelse og kostnadene er belastet dette prosjektet. Dersom kommunen velger å gjennomføre en begrenset regulering av delområdene 1. og 2. vil kostnadene til arkeologiske registreringer da beløpe seg til ca. kr ,-. side 14 av 40

15 Kostnader til utarbeiding av reguleringsplanen tas innenfor egne budsjettrammer. Vurdering: Merknader til oppstart av planarbeidet: Gnr. 77/47 Gartnerløkka. Eier ønsker å beholde eiendommen som feriested, evt. egen bolig, og beholde eiendommen som et åpent område. Kommentar: Eiendommen inngår i reguleringsplan for Gartnerlykkja planid Bolighuset er regulert til frittliggende småhusbebyggelse og resten av eiendommen til kombinert formål (bolig/forretning/kontor/off. bygg). Det er regulert inn gang- og sykkelveg lang fv En foreslår ingen endringer av gjeldene reguleringsplan. Gnr. 53/61 Elvestad. Innspillet gjelder areal til tursti på nordsida av Rukkedøla. Kommunen har avtale om bruksrett til grunn til tursti. Eier påpeker konflikt mellom turgåere og syklister og at det ikke innhentes grunneieravtale ved sykkelritt. Kommentar: Kommunen tar kommentaren med seg videre i arbeidet med sykkelsatsingen. Gnr. 77/47 Gartnerløkka (og gnr. 70/34 Skrivarløkka) Ang. heftelse på eiendommen. I følge tinglyst skjøte fra skal «der ikke på eiendommen (70/34) nå oppføres noe slags byggverk, og Gartnerløkken (77/47) må ikke på noen måte bebygges nærmere embetsgården Olsgaard, gnr. 77 bnr. 1`s gjenværende eiendom enn 35 meter.» Kommentar: Dette er nye opplysninger for kommunen og en tar det med seg i videre planarbeid. Eiendommen inngår i reguleringsplan for Gartnerlykkja planid En foreslår ingen endringer av gjeldene reguleringsplan på grunnlag av disse opplysningene. Nes bygdeliste I gjeldende reguleringsplan for deler av Nesbyen sentrum, ligger en mindre del av hagen til Nystugu regulert til boligformål. En mener at dette arealet bør reguleres til parkformål i ny reguleringsplan. Her kan både Garnås-statuer og paviljong plasseres. Bygdelista anbefaler at Grimsgårdsloftet og stallen fra Nedre Jorde plasseres i Sorenskrivergården og at detaljreguleringen legger til rette for dette. I forbindelse med etablering av Nasjonalromantisk senter i Sorenskrivergården er det viktig at det sikres tilstrekkelig parkeringsareal til besøkende. Det ubebygde arealet øst for Skrivarallèen kan være et naturlig parkeringsareal. Nes Bygdeliste mener at det må legges til rette for en rekonstruksjon av Nes stavkirke på Stavkirketomta. Kommentarer: Innspillene fra Nes Bygdeliste tas med i det videre planarbeidet. Øyvind Frekeplass. Frekeplass mener at planavgrensningen skulle gå ned til Alfarvegen og ta med flere verneverdige bygninger i Gamle Nes. Grimsgårdsloftet og stallen fra Nedre Jorde bør plasseres i Sorenskrivergården og at detaljreguleringen må legge til rette for dette. Det må settes av tilstrekkelig areal til parkering i forbindelse med nasjonalromantisk senter. Frekeplass påpeker at det ikke bør legges til rette for nye boliger ved Skrivarallèen og ved parken. Den nordre delen av Gartnerlykkja bør bevares som et åpen kulturlandskap og ikke bebygges. side 15 av 40

16 Kommentarer: Innspillene fra Øyvind Frekeplass tas med i det videre planarbeidet. I denne sammenhengen vil ikke administrasjonen foreslå at det gjøre endringer i gjeldende reguleringsplan for Gartnerlykkja eller at planområdet utvides ytterligere. Cathrine og Asgeir Haraldset Sognefest Som nærmeste naboer til Sorenskrivergården er Sognefest opptatt av at det legges til rette for nok parkeringsplasser knyttet til Nasjonalromantisk senter. Den nordre del av Gartnerlykkja bør bevares som slåtteeng. Det bør etableres ny gang- og sykkelveg langs Rukkedalsvegen opp til avkjøring til idrettshallen. Kommentarer: Innspillene fra Cathrine og Asgeir Haraldset Sognefest tas med i det videre planarbeidet. I denne sammenhengen vil ikke administrasjonen foreslå at det gjøres endringer i gjeldende reguleringsplan for Gartnerlykkja. Trond Meaas Meaas motsetter seg ikke gang- og sykkelveg langs Rukkedalsvegen, men ber om at den opparbeides på en slik måte at rekken av store bjørketrær på hans eiendom blir bevart. Kommentarer: Innspillene fra Trond Meaas tas med i det videre planarbeidet. Jørgen Haraldseth Haraldseth eier arealet langs Skrivarallèen. Han ønsker å benytte arealet til boligbebyggelse slik det er lagt opp til i gjeldende reguleringsplan. Han ønsker å få kjøpt tilstøtende areal fra kommunen. Kommentarer: Innspillene fra Jørgen Haraldseth tas med i det videre planarbeidet. Grethe og Stein Løvgaard, Trine Svarva og Bernt Kristiansen På den nordøstlige delen av eiendommen mot parken er det regulert tomt til boligformål. Det kan være aktuelt å bebygge denne om noe år ved evt. generasjonsskifte. En ber om at boligformålet videreføres i ny reguleringsplan. Kommentarer: Innspillene fra Grethe og Stein Løvgaard, Trine Svarva og Bernt Kristiansen tas med i det videre planarbeidet. Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen er positiv til at det settes i gang et planarbeid i området og har generelle merknader ut fra sine ansvarsområder. Kommentarer: Kommunen tar innspillet til etterretning i det videre planarbeidet. Buskerud fylkeskommune, utviklingsavdelingen. Det er et stort potensiale for funn av automatisk freda bosettings- og aktivitetsspor fra forhistorisk tid i store deler av planområdet. Det vises til kulturminnelovens 9 om undersøkelsesplikt og 10 om at utgifter til særskilt gransking må dekkes av tiltakshaver. Det vises til Kulturminnekompassset der Gamle Nes er et prioritert område i regional plan for kulturminnevern i Buskerud. En gjør spesielt oppmerksom på at stavkirketomta er automatisk fredet etter kulturminneloven. side 16 av 40

17 Kommentarer: En tar merknadene fra fylkeskommunen til etterretning. De økonomiske konsekvensene av de arkeologiske undersøkelsene er det redegjort for tidligere i saksutredningen. Riksantikvaren Riksantikvaren uttaler seg her kun som kulturminnemyndighet for automatisk freda kirkesteder fra middelalderen etter kulturminneloven 8 og 9. Middelalderske kirkesteder er kulturminner av nasjonal verdi. Planlagte tiltak i nærheten av slike steder må ta tilstrekkelig hensyn til dette. Riksantikvaren vil komme tilbake med en nærmere vurdering når mer detaljerte planer foreligger. Kommentarer: Kommunen tar Riksantikvarens merknader til etterretning. Konklusjon: Ut fra de innkomne merknadene og spesielt innspill fra Buskerud fylkeskommune, foreslår en å innskrenke planområdet betydelig i forhold til det opprinnelige forslaget. Planområdet deles i to: 1. Sorenskrivergården og gnr. 76/26 og del av gnr. 75/3. 2. Gang- og sykkelveg langs fv På den måten vil en løse de viktigste utfordringene i området som krever regulering. Det resterende området i kvartal L vil fortsatt ligge i kommunedelplan for Nesbyen sentrum. Ved en endring av kommunedelplanen vil en kunne legge inn bestemmelser og hensynssoner som i større grad enn i dag tar hensyn til kulturminnene i området. Selv om planavgrensningen er satt, har en ikke tatt endelig stilling til arealbruken innenfor plangrensen. Flere av innspillene tar opp forholdet til parkering i tilknytning til Sorenskrivergården. Andre ønsker å beholde arealer til boligformål slik det er i dag. Disse problemstillingene må vurderes og veies opp mot hverandre i selve reguleringsarbeidet. Når planforslaget er klart blir det sendt på høring på vanlig måte, med mulighet for berørte parter til å uttale seg. Rådmannens innstilling: Følgende planavgrensning for reguleringsplaner innenfor kvartal L vedtas jf. plan- og bygningslovens 12-8: 1. Sorenskrivergården og gnr. 76/26 og del av gnr. 75/3. side 17 av 40

18 2. G ang - og sykkelveg langs fv s ide 18 av 40

19 60/18 Søknad om motorferdsel - isbanekjøring på Trytetjern Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Torunn Bekkeseth Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /18 SØKNAD OM MOTORFERDSEL - ISBANEKJØRING PÅ TRYTETJERN Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Søknad fra Nesbyen Motorklubb, mottatt Dokument i saken: Driftsinstruks for isbanekjøring på Trytetjern, datert PlanID Detaljreguleringsplan Trytetjern planbestemmelser. Saksopplysninger: Nesbyen Motorklubb søker om isbanekjøring på Trytetjern vinteren 2019 etter de samme kriterier som tidligere år. Det vil si i h.h.t. reguleringsplan og driftsinstruks. Det søkes om å få utvidelse sesongen fra tom forutsatt at isen er trygg. Nesbyen Motorklubb har levert rapport som forutsatt for sesongen 2018 og alle tidligere sesonger de har vært ansvarlig for isbanekjøringen. Forhold til overordnet plan: I h.h.t. reguleringsplanen for Trytetjern er det tillatt med isbanekjøring på vannet på visse betingelser som framgår av reguleringsbestemmelsene. Disse er utdypet i egen driftsinstruks utarbeidet av styringsgruppa for Trytetjern. I følge reguleringsplanen kan området brukes til motoraktiviteter på isen fra 2. januar til 1. mars, dersom isen er velegnet. I følge driftsinstruksen kan preparering av banen starte så fort isen er sikker, dvs. før 2. januar. Kommunen skal kontaktes når prepareringen starter. Miljøkonsekvenser: I reguleringsbestemmelsene og i driftsinstruksen er det tillatt med isbanekjøring på vannet på visse betingelser. Evt. miljøkonsekvenser er vurdert og avklart i reguleringsplanen. Helse-/miljø og beredskapsforhold: I reguleringsbestemmelsene og i driftsinstruksen er det satt en rekke vilkår som må oppfylles for å ivareta sikkerheten når det foregår aktiviteter på isen. Økonomiske konsekvenser: Tiltaket har ingen direkte økonomisk konsekvenser for kommunen. side 19 av 40

20 Vurdering: Nesbyen Motorklubb har i flere år stått ansvarlig for isbanekjøring på Trytetjern. De oppfattes av kommunen som en seriøs aktør som gjør sitt beste for å oppfylle de krav og vilkår kommunen setter til aktiviteten. Kommunen er derfor innstilt på å gi løyve også for vinteren 2018 på samme vilkår som tidligere. Søker ber om kjøretida blir utvidet, fra 27. desember til 31. mars. Ved en permanent utvidelse av kjøretider, vil det kreve en endring av reguleringsplanen. Reguleringsplanen er utarbeidet etter en omfattende prosess der alle brukergrupper, regionale planmyndigheter og andre har hatt anledning til å uttale seg. Dersom reguleringsplanen skal endres vil det kreve en egen kommunal behandling med høring av alle berørte grupper. Rådmannen vil ikke anbefale at reguleringsplanen endres i forhold til utvidelse av kjøretider. En evt. dispensasjon fra kjøretidene for et enkelt arrangement el. lign. kan vurderes. Denne kan behandles etter en konkret søknad. Saksbehandlingen vil også omfatte høring blant berørte grupper og myndigheter. Rådmannens innstilling: Nesbyen Motorklubb gis tillatelse til isbanekjøring på Trytetjern for sesongen 2019 med de vilkår som er satt i reguleringsbestemmelsene og i driftsinstruksen, jf. 6 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. Kommunen avslår søknad om endring av kjøretidene som er fastlagt i reguleringsplanen for Trytetjern, jf. pbl side 20 av 40

21 61/ , Einan 4 - detaljreguleringsplan - behandling av planinitiativ Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Jeanette Kaspersen Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommuneplanutvalget 1 Teknisk utvalg /18 2 Kommunestyret , EINAN 4 - DETALJREGULERINGSPLAN - BEHANDLING AV PLANINITIATIV Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Planinitiativ datert Følgebrev fra kommunen med referat fra oppstartsmøte, datert Oppstartsmøtereferat, datert Anmodning om politisk avklaring, datert Dokument i saken: Forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter plan- og bygningsloven (fastsatt ved kgl.res. 8. desember 2017 med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-1) Kommunedelplan Natten og Tverrlie, vedtatt KS-sak 43/16 Saksopplysninger: Kommunen mottok en bestilling av oppstartsmøte for en detaljregulering i Nesfjellet for område BA2, BA4, F21, F22 og området rundt Einetjern. Det er Asplan Viak som er engasjert av Nesfjellet Prosjektutvikling AS v/ Bernhard Tandberg om å gjennomføre et reguleringsarbeid her. Formål med planarbeidet er å legge til rette for et helhetlig grep for grønn og grå infrastruktur og differensiert ny fritidsbebyggelse. Det ble opplyst at Nesfjellet Hyttegrend har inngått samarbeid med grunneierne Lars Vestheim (gbnr 54/7, 56/50 og 56/122) og Odd Eidal (gbnr 56/18) og man ønsker å innarbeide deres områder i et helhetlig utviklingsgrep. Deres områder ligger som en kile mellom F 21 og F 22 er lagt ut som LNF i kommunedelplanen for Natten og Tverrlie. Videre vil Nesfjellet Prosjektutvikling ta med seg deler av I 3 som er avsatt til bebyggelse og anlegg idrettsanlegg. Første oversendelse fra kunde var mangelfull og kommunen ba om tilleggsopplysninger og det ble da fremmet et revidert planinitiativ datert som nå er til behandling. side 21 av 40

22 Kommunen har gjennomført oppstartmøte og referat er sendt ut og følger sakens dokumenter. I ettertid har kunde anmodet om politisk behandling av saken da kommunen har den del av planinitiativet som er i strid med overordnet plan. Forhold til overordnet plan: Aktuelle planavgrensning ligger innenfor kommunedelplan for Natten og Tverrlie, vedtatt i kommunestyret sak 43/16. Fremmet planinitiativ er i strid med overordnet plan både på arealformål, og på utnytting innenfor delområdene. Utbygger ønsker å bruke bestemmelser på type hytte med tanke på utforming helt uavhengig av hvilke begrensninger som er satt på de ulike delområdene. Det er ønskelig å ta med LNF området mellom F 21 og F22. Her vurderes det foreløpig å være et utbyggingspotensiale på om lag 50 tomter. Videre ønsker man å ta i bruk I 3 områder til tomter og her anslås det om lag nye tomter. Begge områder fremgår av egne kartutsnitt i planinitiativets punkt 3.1. Miljøkonsekvenser: Utbygging til ordinære fritidseiendommer for disse LNF-området og I 3 er ikke konsekvensutredet i forbindelse med kommunedelplan for Natten og Tverrlie. Konsekvens for miljøet er derfor ikke vurdert. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ikke aktuelt. Økonomiske konsekvenser: Ikke aktuelt. Vurdering: Det er vedtatt ny forskrift med virkning fra som omhandler behandling av private forslag til detaljreguleringsplaner. Tidligere har det vært slik at utbygger kunne anmode om et oppstartsmøte og så var det opp til kommunen å vurdere hvilke opplysninger man ville ha inn i forkant av oppstartsmøtet. Nå stiller forskriftens 1 krav til innholdet i planinitiativet og dette skal foreligge samtidig med anmodning om oppstartsmøte. Deretter skal det avholdes oppstartsmøte og det skal utarbeidet referat fra møtet. Referatets innhold følger av forskriftens 3. I forskriftens 4 står det at dersom det i oppstartmøtet er uenighet om vesentlige punkter i det videre planarbeidet eller om planinitiativet skal stoppes, kan forslagsstiller kreve spørsmålet forelagt kommunestyret eller et politisk utvalg som kommunestyret har delegert oppgaven til, til vurdering eller avgjørelse, jfr. plan- og bygningslovens 12-8 første og andre ledd. Kommunen skal i slike saker legge frem planinitiativ, oppstartsmøtereferat og anmodning om politisk behandling. Det prinsipielle i denne saken er hvorvidt man skal gi mulighet for å lage en detaljreguleringsplan der om lag 50 % av planen er i strid med overordnet plan. Kommunedelplan for Natten og Tverrlie (KDP N/T) er vel 2 år gammel. Det er avsatt betydelige utbyggingsområder i denne planen. Ved vurdering av utbyggingsområder skal kommunen ikke ta hensyn til hvem som er eier av områdene. Det innebærer at en utbygger som har stor aktivitet kan oppleve å ha mindre utbyggingsareal igjen, men side 22 av 40

23 så er det innenfor overordnet plan fortsatt store arealer igjen, men ikke på utbyggers hånd. Sistnevnte er altså forhold som kommunen ikke har med i sin vurdering av resterende utbyggingsområder. Innenfor KPA N/T er det store restarealer til utbygging igjen. Disse områdene er konsekvensutredet og gjort rede for under planprosessen med utarbeidelse av kommunedelplanen. Administrasjonen har i oppstartsmøte fulgt opp kommunestyretstyrets vedtak om hvor utbyggingsområdene skal være i dette området og hvilken utbygging de ulike områder skal ha. Som det fremgår i oversendelsesbrevet avvises planinitiativet slik det er fremsatt. Begrunnelse er at det er i strid med overordnet kommunedelplan for Natten og Tverrlie både på arealformål (om lag halvparten av planområdet er i strid med overordnet plan) og på bruk av bestemmelser. Det er samtidig gjort oppmerksom på at planinitiativ innenfor rammene av kommunedelplan for Natten og Tverrlie vil aksepteres, og det innebærer da at de kan varsle oppstart så lenge de forholder seg til overordnet plan. I ettertid etter anmodning om politisk behandling har Bernhard Tandberg vært i kontakt med kommunen og har sendt følgende på mail til kommunen den : «Som tidligere nevnt mener vi det er viktig og riktig å benytte seg av planprogram-verktøyet i denne anledningen. Uavhengig av størrelse på området. Størrelse om det omsøkte arealet bør være irrelevant forutsatt at viktige infrastrukturelle spørsmål er avklart. Kommunen har avklart viktige infrastrukturelle forutsetninger for å kunne tilrå det omdisponering av areal til fritidsbebyggelse. Det er nylig godkjent nytt renseanlegg og vi har lagt frem løsning for vannforsyning i området. Veinettet inn i området er godt dimensjonert. Kommunen mister således ikke kontroll over utvikling i fjellet, den legger heller til rette for å oppnå de store målsetningene om hytteutbygging som nå bl.a. er manifestert via kapasitet på renseanlegg. Det viktigste momentet fra vår side er at det er planfaglige svært sterke grunner for å anvende planprogram som et verktøy. Infrastrukturelt er det viktig å kunne se hele det omsøkte området under ett. Prinsipalt er det ønskelig at hele det omsøkte området innlemmes i reguleringsarbeidet. Subsidiært hvis nødvendig kan et kompromiss være å bare tilrå området som tilstøter F21 og F22.» Saken er prinsipiell fordi den retter spørsmål omkring bruk av planprogram som en erstatning i stedet for å vente på neste rullering av overordnet plan. Grunneier har vært med på utarbeidelse av overordnet plan og det var i den forbindelse flere møter med grunneiere for å avklare deres ønsker og behov for området. Det foreligger betydelige restarealer i hele planområdet som kan utbygges. Et av argumentene for planinitiativet er at man skal se helhetlig på grønnstruktur og veistruktur. Dette er forhold som etter kommunens skjønn bør avklares på overordnet plannivå og ikke i den enkelte detaljreguleringsplan. Saken vil også ha overføringsbetydning til andre saker og utbyggingsområder i kommunen. Den vedtok kommunestyret ny kommuneplanens arealdel og administrasjonen har allerede hatt flere henvendelser fra kunder som ønsker å lage reguleringsplan på LNF-områder, og som da vil side 23 av 40

24 bruke planprogram som et verktøy for å unngå å måtte vente på neste rullering. Dersom kommunestyret innvilger omsøkt planinitiativ, helt eller delvis, vil dette skape presedensvirkning for andre tilsvarende saker. Det minnes også om sak behandlet i teknisk utvalg sak 49/18 der planprogram for Trollset 2 ble avvist. Administrasjonen skisserer 3 alternativer i denne saken. Alternativ 1) Kommunestyret fastholder administrasjonens konklusjon fra oppstartsmøte og avviser planinitiativet som er fremmet i strid med overordnet plan både på arealformål (LNF-området og I 3) og bestemmelser. Kommunestyrer fastholder beslutning om at detaljregulering kan påbegynnes så fremt den er i tråd med overordnet plan. Alternativ 2) Kommunestyret aksepterer planinitiativet fullt ut slik det er fremmet og det utarbeides planprogram. Alternativ 3) Kommunestyret aksepterer oppstart av detaljreguleringsplan som er i tråd med overordnet plan, men det aksepteres at omsøkt LNF-området tas med i planen og at det utarbeides planprogram. Rådmannens innstilling: Alternativ 1) Kommunestyret fastholder administrasjonens konklusjon fra oppstartsmøte og avviser planinitiativet som er fremmet i strid med overordnet plan både på arealformål (LNF-området og I 3) og bestemmelser. Kommunestyrer fastholder beslutning om at detaljregulering kan påbegynnes så fremt den er i tråd med overordnet plan. side 24 av 40

25 62/18 Utbygging av VA ledning for næringsareal Grønna Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Marie Lovise Valdresbråten Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /18 2 Formannskapet UTBYGGING AV VA LEDNING FOR NÆRINGSAREAL, GRØNNA Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Kartskisse Alternativ 1 Kartskisse Alternativ 2 Dokument i saken: Skriv inn dokument i saken her Saksopplysninger: I dag går kommunens vann og avløpssystem ut til Sahara. På andre siden av jernbanen er det avsatt areal til næringstomter på Grønna. Området er under utvikling og det oppføres i disse dager verkstedbygg for lastebil med tilhørende vaskehall på gbnr. 78/13. I den forbindelse er det kommet opp forslag om å utvide det kommunale vann og avløpsnettet for å kunne tilkoble seg denne næringen, samtidig som man kan tilknytte flere bolighus. For en slik utvidelse vil det være nødvendig med pumpeledning til avløp samt å borre gjennom jernbanen. side 25 av 40

26 Figur 1 Område aktuelt for VA-utbygging Konsulentselskaper Rambøll har blitt kontaktet for å se på den beste løsningen for å utforme dette. Det har blitt skissert to mulige løsninger med ulik investeringsgrad. I alternativ 1 er det utarbeidet en trase som etterstreber å avkloakkere flest mulig bolighus i enden av Sahara tillegg til næringseiendommen på Grønna (vedlegg 1). Alternativ 2 er en forenklet løsning hvor kun næringseiendommen og to bolighus på Grønna kobles til (vedlegg 2). Forhold til overordnet plan: Tiltaket innebærer en bedring av infrastruktur på området på Grønna som er regulert til næringsformål ifølge reguleringsplan med plan ID Miljøkonsekvenser: Generelt vil en tilknytning til offentlig vann og avløp føre til en bedret miljøsituasjon for områdene tilknyttet med redusert risiko for forurensing. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Det at flere eiendommer er tilknyttet et større vannverk med strengere prøverutiner fører til en redusert smitterisiko. Økonomiske konsekvenser: Det er utarbeidet kostnadsestimat fra Rambøll: Alternativ 1 Tilknytning av næringsareal og avkloakkering av eksisterende bolighus kr ,-. Alternativ 2 Tilknytning av næringsareal kr ,-. Inntekter Alternativ 1 Tilknytningsavgift for 7 bygg ca. kr ,-. Alternativ 2 Tilknytningsavgift for 3 bygg ca.kr ,-. side 26 av 40

27 Kostnader som går ut over de inntekter man skaffer gjennom tilkoblingsgebyr må lånefinansieres. Vurdering: Tilknytning av offentlig vann og avløp til et næringsområdet bidrar til å enklere kunne utnytte dette næringsområdet og skape levedyktig næring på Nes. Opprettelsen av en pumpestasjon ved Grønna/Sahara innebærer en ny installasjon å drifte. Samtidig vil en tilknytning av en såpass stor forbruker av vann vil være positivt for avløpsledningen da det vil kunne skylle nettet. I Sahara en det i dag ekstra driftspunkt hvor man jevnlig må slippe på vann for å unngå stopp i avløpsnettet. Tilknytning av flere private abonnenter på det kommunale nettet bidrar til en tryggere vann og avløpssituasjon for de fastboende med mindre risiko for forurensing og/eller smitte. I tillegg bidrar tilknytning av flere abonnenter til en økt økonomisk robusthet i forhold til gebyrfordeling. Det er i saken lagt fram to ulike kostnadsestimat og forslag på løsning: Alternativ 1 vil kunne tilknytte omliggende hus samtidig med en utbygging bort til industriområdet på Grønna. Dette vil gi en mest mulig helhetlig utbygging av det kommunale ledningsnettet. Alternativ 2 er den minst kostnadskrevende muligheten. Ved alternativ 2 bygger man ledningsnett forbi 5 bolighus uten mulighet til å koble til disse. Alternativ 1 og 2 gir grunnlag for å vurdere to ulike innstillinger: Innstilling 1 Nes kommune vil videre prosjektere og bygge ut ledningsnett til vann og avløp for næringseiendom 78/13 samt bolighus 78/98, 78/143, 78/99, 78/161, 78/328 og 86/47. Det gis en bevilgning på ,- til prosjektet. Innstilling 2 Nes kommune vil videre prosjektere og bygge ut ledningsnett til vann og avløp for næringseiendom 78/13 samt bolighus 78/98 og 78/143. Det gis en bevilgning på ,-. Rådmannens innstilling: Nes kommune vil videre prosjektere og bygge ut ledningsnett til vann og avløp for næringseiendom 78/13 samt bolighus 78/98, 78/143, 78/99, 78/161, 78/328 og 86/47. Det gis en bevilgning på ,- til prosjektet. side 27 av 40