Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapsalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapsalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall, eller spørsmål om habilitet, skal meldes snarest på e-post til Har du ikke mulighet til å sende e-post, ring Møtesekretær innkaller vararepresentanter Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Ingrid Aune leder Sissel Langås sekretær 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Unn. off. Arkiv- Saksnr Side Saker til behandling PS 41/18 Protokoll - Valg av underskrivere PS 42/18 Veteranplan for Malvik kommune 2017/ PS 43/18 Årsoppgjør / PS 44/18 Regnskapsrapport etter 1.tertial / PS 45/18 Søknad om skjenkebevilling - Brød&Sånt AS 2018/ PS 46/18 PS 47/18 TV-aksjonen opprettelse av komite og økonomisk bidrag Søknad om nedsettelse/ettergivelse av eiendomsskatt for kvinne f / X 2018/653 Dagsorden/ øvrig agenda: 09:00 11:00 Administrasjonsutvalg 11:00 14:00 Formannskap 14:00 14:30 Klagenemd 2

3 Saker til behandling PS 41/18 Protokoll - Valg av underskrivere 3

4 Arkiv: X10 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Eli Trøan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 42/ Kommunestyret Veteranplan for Malvik kommune Rådmannens innstilling: Vedlagte forslag til veteranplan for Malvik kommune vedtas Vedlegg: Forslag til veteranplan for Malvik kommune Saksdokumenter (ikke vedlagt): I tjeneste for Norge. Regjeringens handlingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandstjeneste I tjeneste for Norge. Regjeringens oppfølgingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter nasjonal tjeneste Grunnlag for utvikling av en kommunal veteranplan 4

5 Sammendrag: I kommunestyremøte den 29. mai 2017 fattet kommunestyret vedtak om at det skal utarbeides en kommunal handlingsplan for veteraner. Rådmannen har på bakgrunn av vedtaket utformet forslag til en kommunal veteranplan for Malvik. Planen er utarbeidet i tråd med Forsvarets føringer og i samarbeid med Norges Veteranforbund fra Internasjonale operasjoner (NVIO) og andre aktuelle samarbeidspartnere. Planen har som målsetting å øke anerkjennelsen, ivaretakelsen, og oppfølgingen av veteraner og deres familie med tilhørighet i Malvik kommune. Saksopplysninger Kommunestyret fattet den 29. mai 2017 følgende vedtak: Rådmannen går i dialog med NVIO og utarbeider en kommunal handlingsplan for veteraner. Denne saken er en oppfølging av dette vedtaket (FO-sak 7/17). En veteran defineres som en norsk statsborger som har deltatt eller deltar i fredsbevarende, fredsopprettende, eller statsbyggende innsats i andre land fra utenriks, justis- og forsvarssektoren. De siste årene har myndighetene viet økt oppmerksomhet til veteraner gjennom egen stortingsmelding, og handlings- og oppfølgingsplaner fra regjeringen. Tiltak 14 i Regjeringens oppfølgingsplan (2014) oppfordrer kommunene til å utarbeide kommunale og interkommunale veteranplaner. Planene bør fokusere på behov til veteraner og deres familier, med fokus på samhandling mellom kommunale aktører. Sentrale elementer i slike planer bør omhandle kompetanseheving, ivaretakelse av veteraner og deres nærmeste, og gi en oversikt over ulike tilbud kommunen har til rådighet. Forsvarets føringer for utarbeidelse av en kommunal veteranplan er lagt til grunn for utarbeidelsen av vedlagte utkast til veteranplan for Malvik kommune. Forsvaret har oppgitt at det pr. januar 2018 er bosatt 152 militære veteraner i Malvik kommune som har tjenestegjort fra 1978 og frem til i dag. Veteraner fra operasjoner før 1978, som for eksempel Tysklandsbrigaden, legges til dette antallet. NVIO sentralt oppgir at det pr. i dag totalt er ca. 200 veteraner bosatt i Malvik kommune. Rådmannen nedsatte en arbeidsgruppe med ansatte fra staben som har samarbeidet med veteraner bosatt i Malvik, NVIO regionalt og sentralt, og samhandlet internt med blant annet kommuneoverlege, NAV Malvik, fastleger og Koordinerende enhet i utarbeidelse av planen. Arbeidsgruppen har også hatt møter og vært i kontakt med eksterne fagmiljø for å få råd, veiledning og innspill til utforming av veteranplanen. Veteranplan for Malvik har som målsetting at kommunen viser anerkjennelse og ivaretakelse av veteranene, at ansatte skal ha tilstrekkelig kompetanse om veteraners særskilte behov, og at det er god koordinering og samhandling av tiltak til veteraner og deres familier. 5

6 Planen er derfor utarbeidet både for veteraner og deres familier, samt ansatte i kommunen. Det vises forøvrig til vedlagte forslag til veteranplan for Malvik kommune. Økonomiske konsekvenser for kommunen Det er ikke foreslått tiltak som krever ekstra kostnader, da det legges opp til at veteranene benytter eksisterende tilbud og tjenester. De kompetansehevende tiltakene for ansatte inngår i kommunens budsjettrammer. Vurdering I likhet med føringene fra Forsvaret benyttes begrepet veteranplan, som synes å være godt innarbeidet også i andre kommuners planer. Veteranplan for Malvik er utarbeidet for å ivareta dagens og fremtidens veteraner og deres familier bosatt i Malvik kommune, samt anerkjenne og verdsette veteraners kompetanse. Planen inneholder hvilke føringer som er lagt til grunn, forskning på området, etablerte tiltak i Forsvaret, lokale tiltak i Malvik kommune, samt kontaktinformasjon og nyttige lenker til ressurser og nettsted. Planen vil også derfor kunne være nyttig for veteraner og deres familie, samt ansatte i kommunen som et informasjons- og opplysningshefte. Det har vært svært viktig i prosessen å involvere og legge til rette for medvirkning fra veteranene i lokalmiljøet gjennom utformingen av veteranplanen. Arbeidsgruppen har hatt møter med veteraner bosatt i Malvik, oppnevnt av NVIO avd. Trøndelag, for hovedsakelig å diskutere og avklare tiltakene i planen. I tillegg til intern samhandling har arbeidsgruppen hatt møter og vært i kontakt med eksterne fagmiljø for å få råd, veiledning og innspill til utformingen av veteranplanen. Rådgiver i Forsvarets veterantjeneste Sissel Eide Fremstad, NVIO regionalt og sentralt, Veteranforbundet Skadde i internasjonale operasjoner (SIOPS), Institutt for militærpsykiatri og stressmestring team Midt-Norge på Værnes, regional faggruppe for veteranarbeid i regi av Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS) kan særlig nevnes. Forsvaret har i dag et godt tilbud til militært personell både før, under og etter oppdrag i internasjonale operasjoner. Samtidig påpeker Regjeringens oppfølgingsplan at sivil sektor må ta et større ansvar for å sikre at den enkelte får den hjelpen og støtten en trenger og har krav på. Kommunene spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Det er i veteranplanen lagt opp til at veteraner i Malvik skal ivaretas av kommunens allerede etablerte tjenester som må sørge for at tilbudene blir tilpasset veteranens og/eller eventuelt andre familiemedlemmers behov. Dette forutsetter samhandling mellom ulike kommunale aktører og god kompetanse for å kunne gi den enkelte veteran et helhetlig tilbud. Det er imidlertid avgjørende at veteranene selv oppgir sin status som veteran for at kommunen skal kunne imøtekomme de behov som utenlandstjenesten eventuelt har medført, da det på grunn av personvernreglene ikke blir offentliggjort navn på veteraner. Muligheten for en interkommunal veteranplan er vurdert underveis i prosessen. Rådmannen ønsker imidlertid å implementere en selvstendig plan for å ivareta og tydeliggjøre en lokal profil overfor veteranene, før en interkommunal plan eventuelt vurderes på nytt. 6

7 Det er lagt opp til at veteranplan for Malvik kommune skal evalueres høsten

8 åpen - nyskapende - samhandlende Veteranplan for Malvik kommune vår 2018 høst

9 Innhold 1 Innledning Føringer Bakgrunn Målgruppe Status Malvik kommune Forskning Arbeid med planen Etablerte tiltak i Forsvaret Anerkjennelse Ivareta Oppfølging Lokale tiltak i Malvik kommune Anerkjennelse Ivareta Oppfølging Økonomi Evaluering Oppsummering, kontaktpunkt og aktuelle lenker

10 1 Innledning Siden 1947 har nordmenn tjenestegjort i internasjonale operasjoner, som omfatter 100 operasjoner på fire kontinenter. Ivaretakelsen av personell fra internasjonale operasjoner er et samfunnsansvar for alle sektorer. I regjeringens oppfølgingsplan fra 2014 «I tjeneste for Norge» som omhandler ivaretakelse av personell før, under og etter internasjonal tjeneste, oppfordres kommuner som har innbyggere som har vært i internasjonal tjeneste å utarbeide en kommunal handlingsplan. 2 Føringer Regjeringen iverksatte et arbeid for å bedre veteranenes posisjon som resulterte i St.meld. nr.34 «Fra vernepliktig til veteran» ( ). Denne skulle bidra til å skape større forståelse i samfunnet for veteranenes oppdrag, situasjon og behov. Regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge» ( ) og Regjeringens oppfølgingsplan av 2014 konkretiserte og videreførte dette arbeidet. Handlingsplanen la derfor føringer for å styrke samfunnets anerkjennelse og ivaretakelse av personellet, mens oppfølgingsplanen blant annet oppfordret kommunene til å ta et større samfunnsansvar ved å utarbeide kommunale veteranplaner. Tiltak 14 i Regjeringens oppfølgingsplan: «Det bør legges til rette for bedre samhandling og utvikling av lokale tiltak for oppfølging og ivaretakelse av personell som har vært i internasjonal tjeneste». 3 Bakgrunn 3.1 Målgruppe Veteranplanens målgruppe er veteraner og deres familiemedlemmer som er bosatt i Malvik kommune. Med veteran menes «alle norske statsborgere som har deltatt eller deltar i fredsbevarende, fredsopprettende eller statsbyggende innsats i andre land, fra utenriks-, justis- og forsvarssektoren». 3.2 Status Malvik kommune På grunn av personvernreglene blir ikke navn på veteraner offentliggjort. Dette betyr at kommunen ikke har oversikt over hvem de er og hvor mange veteraner som er bosatt i Malvik kommune. Forsvaret opplyser imidlertid at det i Malvik kommune er oppført 152 veteraner som har tjenestegjort fra 1978 og frem til i dag. Veteraner fra operasjoner før 1978, som for eksempel Tysklandsbrigaden, legges til dette antallet. Norges veteranforbund for 3 10

11 internasjonale operasjoner (NVIO) sentralt oppgir at det pr. i dag totalt er omlag 200 veteraner bosatt i Malvik kommune. Veteraner vi har vært i kontakt med under utarbeidelse av planen sier det er naturlig å orientere seg mot Trondheim og/eller Stjørdal, der det allerede er etablert treffpunkt og ulike arrangement for veteraner. Malvik er geografisk plassert mellom disse byene og det er kort vei til begge. 3.3 Forskning Pilotprosjekt Østerdalen var et samarbeid mellom kommunene Elverum og Åmot og Forsvaret, og hvor målsetningen var å utvikle og prøve ut tiltak som kunne bidra til en mer langsiktig, systematisk og kompetansebasert oppfølging av veteraner og deres familier med fokus på lokalt og regionalt nivå. Pilotprosjektet var inndelt i delprosjektene helse, familie og oppfølging. Pilotprosjekt Østerdalen er av den oppfatning at Norge har et godt helse- og sosialvesen og at oppvekstsvilkårene generelt er gode. Forsvaret og deres oppfølgingssystemer vurderes også som svært gode sett i internasjonal målestokk. De konkluderer likevel med at strukturer og ordninger rundt veteranfeltet må ivareta; at tjenesteytere i og utenfor helsetjenesten har tilstrekkelig kompetanse for å utøve sine oppgaver at feltets aktører evner å samhandle på en effektiv måte god koordinering av tiltak som rettes mot veteranen og veteranfamilien at fokus på stresshåndtering og forebygging av stressrelaterte lidelser hos veteranen og veteranfamilien forsterkes at det igangsettes forskning rettet mot familieområdet med utgangspunkt i norske forhold. I 2013 kom Statistisk sentralbyrå (SSB) med rapporten «Veteraners levekår». Rapporten understreker at personell som har tjenestegjort i utlandet gjennomgående har god helse og stor grad av yrkesdeltakelse i forhold til øvrig befolkning. De fleste er heltids yrkesaktive, har samme sykefravær som referansegruppen, og har høyere inntekt fordi de er i heltidsarbeid. I forhold til den fysiske og psykiske helsen er den minst like god som for referansegruppen. Når det gjelder egenvurdert helse, langvarig sykdom og psykiske vansker, er også her resultatene de samme som for referansegruppen. De benytter helsetjenester i samme grad som referansegruppen, men benytter fastlegen noe mindre. Veteranene i undersøkelsen er aktive personer, har gode sosiale nettverk og arbeider med frivillig arbeid for organisasjoner. Dette gjelder de fleste veteraner, men det finnes også en andel som har hatt opplevelser som påvirker deres helse negativt og øker risikoen for at de faller ut av arbeidsmarkedet. I følge rapporten kan god oppfølging etter tjenesten hjelpe denne gruppen veteraner. Det er også foretatt en undersøkelse hos norsk militært personell som tjenestegjorde i Afghanistan , som viser forekomsten av psykiske helseproblemer i en moderne veteranpopulasjon. Rapporten konkluderer med at det store flertallet av veteraner har god 4 11

12 helse fire år etter avsluttet tjeneste i Afghanistan, men 4,4 prosent av veteranene har psykiske helseplager etter hjemkomst. Det er funnet sammenheng mellom opplevd belastning under tjenesten og stressplager etter hjemkomst. Da man undersøkte alkoholvanene, fant man at omlag 25 prosent hadde et alkoholforbruk som kan vurderes å være i risikosonen (basert på antall enheter man drikker) og man beregner at omlag 2,5 prosent har et så problematisk drikkemønster at de trenger oppfølging. Institutt for militærpsykiatri og stressmestring, Forsvarets sanitet, gjennomførte i 2012 en undersøkelse, Afghanistanundersøkelsen, med formål om å kartlegge psykisk helse hos norske veteraner som hadde tjenestegjort i Afghanistan. Undersøkelsen har tittelen «Norske Afghanistanveteraner: stigma, barrierer og helsehjelp» og er omtalt i en vitenskapelig artikkel fra Studien viser at 6 prosent av afghanistanveteranene oppgir å ha søkt helsehjelp for psykiske plager i etterkant av tjenesten. De som hadde søkt hjelp, rapporterte hyppigst angst- og søvnplager, og flertallet oppga å ha mottatt hjelp hos sin fastlege. To av tre veteraner som gjennom spørreskjemaet ble identifisert med enten angst, depresjon, posttraumatisk stress, søvnvansker eller alkoholproblemer, hadde ikke oppsøkt helsehjelp. De viktigste barrierene mot å søke hjelp blant de med alvorlige plager var ønske om å håndtere plagene selv og bekymring for konsekvenser for videre internasjonal tjeneste og karriere i Forsvaret. Veteraner gir imidlertid uttrykk for at de ønsker å motta helsehjelp hos helsepersonell som har kunnskap om og ekspertise på militære forhold. Funnene belyser behovet for kontinuerlig arbeid med å avstigmatisere behandling for psykiske plager blant veteraner samt å tilrettelegge for helsehjelp for denne gruppen. I Riksrevisjonens rapport 3:9 ( ) om ivaretakelse av veteraner fra internasjonale operasjoner er det vurdert om veteraner fra internasjonale operasjoner får god hjelp og oppfølging, slik det er lagt til grunn i Stortingets vedtak og forutsetninger. Rapporten konkluderte med at belastningen på Forsvarets personell i forbindelse med utenlandstjeneste er høy, at veteraner med psykiske helseplager i mange tilfeller ikke får den hjelpen de trenger, at tilretteleggingen for deltakelse i arbeidslivet er mangelfull, at behandling av erstatningssaker på grunn av psykiske belastningsskader tar til dels lang tid og at kompetanse om veteraner ikke i tilstrekkelig grad er gjort tilgjengelig for alle deler av det sivile hjelpeapparatet. UNIFIL - undersøkelsen En etterundersøkelse av norsk militært personell som tjenestegjorde i Libanon i årene hadde som formål å undersøke forekomst av psykiske lidelser blant norske UNIFIL-veteraner som har tjenestegjort i Libanon fra 1978 til Resultater av undersøkelsen viser at den sannsynlige forekomsten av psykiske lidelser blant norske UNIFIL-veteranene i dag er på 12,4 prosent. Konklusjonen er at den psykiske helsetilstanden blant norske UNIFIL-veteraner i all hovedsak er god, med forekomst av psykiske lidelser lavere enn, eller sammenliknbar med, befolkningen ellers. 3.4 Arbeid med planen Rådmannen nedsatte en arbeidsgruppe med ansatte fra stab som har samarbeidet med veteraner i Malvik og rådgiver i Forsvarets veterantjeneste, samt vært i kontakt med NVIO 5 12

13 regionalt og sentralt og samhandlet internt med blant annet kommuneoverlege, fastleger og NAV Malvik ved utarbeidelse av planen. 4 Etablerte tiltak i Forsvaret 4.1 Anerkjennelse Forsvaret anerkjenner veteranenes tjeneste blant annet ved utdeling av medaljer. Et slikt system for dekorasjoner kom på plass først på midten av 2000-tallet, og hadde tilbakevendende kraft til I dag gjennomføres det medaljeseremonier i forbindelse med hjemkomst, hvor også familiene blir invitert. I tillegg til medaljer for deltakelse, finnes det også stridsdekorasjoner. Disse kan tildeles individuelt for mot og tapperhet i strid ut over det som kan forventes. Forsvaret arrangerer markeringer på flere steder i Norge 8. mai. I tillegg kommer en rekke markeringer i regi av kommuner, ulike foreninger og organisasjoner Forsvarets minnedag ble innstiftet i 2007 av Forsvaret for å hedre personell som har omkommet i tjeneste. Minnedagen er fastsatt til første søndag i november måned. Minnedagens hovedarrangement finner sted på Akershus festning i Oslo, med ytterligere arrangementer ved avdelinger andre steder i Norge og i utlandet. Over hele Norge er det reist en rekke minnesmerker over personer og begivenheter knyttet til krigshendelser og forsvarsrelatert aktivitet opp gjennom historien, som minner oss om mot og motstand og symboliserer grunnleggende verdier i Forsvaret. 4.2 Ivareta Forsvarets Veteransenter på Bæreia ved Kongsvinger er åpent for veteranene og deres familier både før, under og etter utenlandstjenesten, og her tilbys blant annet ulike aktiviteter, jobbsøkerkurs og gjensynstreff. Forsvaret har familiekoordinatorer på sine tjenestesteder for å kunne yte bedre støtte til forsvarsfamiliene, samt at ansatte tilbys samlivskurs for seg og samboer/ektefelle. I tillegg er det etablert en administrativ foresatt avdeling (AFA) som er et viktig kontaktpunkt mellom den som deltar i en internasjonal operasjon og familien hjemme. Forsvaret har opprettet ulike telefonnumre og kontaktpunkt for råd og veiledning om veteranrelaterte spørsmål fra veteraner og familier, samt et gratis krisetelefon-tilbud i samarbeid med Kirkens SOS. Ett av disse tilbudene er «Forsvarets åpne dør» som er et tilbud til alle veteraner og deres familier, og består av et tverrfaglig team med både militært og sivilt ansatte. Det finnes også flere landsdekkende organisasjoner som veteranene kan tilslutte seg på frivillig basis, som for eksempel 6 13

14 Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) med lokalavdeling Trøndelag - for militært personell som har deltatt i internasjonale operasjoner og deres pårørende. Veteranforbundet SIOPS - en medlemsorganisasjon for skadde i internasjonale operasjoner. 4.3 Oppfølging Militært personell går i dag gjennom grundig selektering, medisinsk klarering og lengre samtrening før deltakelse i internasjonale operasjoner. Både før, under og etter operasjonen følges de opp av sanitetspersonell i operasjonsområdet samt medisinsk sjekk og samtale med psykolog/psykiater rett før eller ved hjemkomst til Norge. Forsvaret har også et spesielt oppfølgingsansvar i ett år etter hjemkomsten, blant annet for å sikre en god overgang til den sivile helse- og omsorgstjenesten når det er nødvendig. Forsvaret har også noen tilbud og kontaktpunkter for veteraner og deres familier, som kan benyttes hele livet. Forsvaret, ved Forsvarets sanitet (FSAN), tilbyr veteraner oppfølging ved Institutt for militærpsykiatri og stressmestring eller Nasjonal militær-medisinsk poliklinikk når det er behov for det. Disse er et supplement til sivilt helsevesen, og kan tilby blant annet rådgivning om helseplager relatert til utenlandstjeneste, utreding og kortvarig behandling av psykiske lidelser. 7 14

15 5 Lokale tiltak i Malvik kommune Malvik kommune har tatt utgangspunkt i Regjeringens handlings- og oppfølgingsplan, og ønsker med lokale tiltak å bidra til å styrke veteranenes posisjon gjennom økt anerkjennelse og forståelse. Målene for kommunens arbeid med veteraner er: 1. at kommunen viser anerkjennelse og ivaretakelse av veteranene 2. at ansatte skal ha tilstrekkelig kompetanse om veteraners særskilte behov 3. at det er god koordinering og samhandling av tiltak til veteraner og deres familier Med bakgrunn i dette vil våre lokale tiltak være skissert innenfor de tema som Forsvaret benytter, nemlig anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging. 5.1 Anerkjennelse Kommunen skal vise anerkjennelse for den innsatsen veteranene har gjort gjennom sin deltakelse i internasjonale operasjoner. Seremonier og offentlige markeringer er et viktig og synlig uttrykk for samfunnets anerkjenning av både innsatsen og den enkelte veteran Veterandagen 8.mai Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune inviterer veteraner fra alle kommuner i fylket til å delta på en markering hver 8. mai. Etter en seremoni i Nidarosdomen tilbys en enkel servering i Erkebispegården, samt at det utdeles fylkesnål og kommunevåpen til de som ikke allerede har mottatt denne utmerkelsen. Dette arrangementet er et etablert tilbud som synes å være godt kjent og verdsatt, også for veteraner i Malvik. Kommunen vil bidra til at arrangementet blir kunngjort på sine nettsider Krigsminnesmerker I Malvik finnes fire krigsminnesmerker hvor det nedlegges krans 17.mai. Bauta over Odd Wullum Bauta over Arnt Sæther Samlebauta over alle fra Malvik som ble drept under 2. verdenskrig Minnestein over Jan Solberg FN-dagen 24.oktober Skolene kan vurdere å benytte lokale veteraner i undervisningen i forbindelse med FN-dagen eller der det vil passe med øvrige undervisningsplaner. Dette for å synliggjøre Norges bidrag i internasjonale operasjoner. Dersom det er et ønske fra veteranene kan det også vurderes en lokal markering hvor kommunen kan legge til rette for leie av lokaler og eventuell annen bistand Forsvarets minnedag Forsvarets minnedag, første søndag i november måned, er etablert for å hedre personell 8 15

16 som har omkommet i tjeneste. Det kan være naturlig å knytte denne til kirken, som allerede markerer Allehelgensdag som en minnedag for de døde denne dagen. Kommunen er i dialog med Malvik Kirkekontor vedrørende dette, og vil for øvrig være behjelpelig dersom det er ønske om annen markering. 5.2 Ivaretakelse Kommunene er ansvarlig for at personer som er bosatt i kommunen skal tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. For ansatte i kommunen og fastleger vil det være viktig å vite årsaken til fysiske og psykiske helseplager kan være belastninger knyttet til internasjonale oppdrag, også når dette ligger langt tilbake i tid. Det er også viktig at familien blir godt ivaretatt Tilbud i NAV Veteraner i Malvik skal, som øvrige innbyggere, forholde seg til sitt lokale NAV-kontor når det er aktuelt. Ved behov vil NAV Malvik kontakte NAV Elverum som har etablert et eget kompetansemiljø for veteransaker som alle NAV-kontor kan benytte. Dette senteret kan bidra med støtte og innspill i konkrete saker til veteran og samarbeidsaktører identifisere og forstå årsakssammenheng oversikt over hvem som kan bistå veteranen i forhold til hans/hennes utfordringer Veterankontakt Rådmannen vil sørge for å etablere en egen veterankontakt som skal være en kontaktperson og et bindeledd mellom kommunen og veteraner, andre kommuner, Forsvaret og andre aktuelle aktører. Videre skal veterankontakten ha oversikt over kommunens tilbud til veteraner og deres familier, samt ha kunnskap om fagfeltet Lokaler Kommunen vil legge til rette for leie av lokaler til lokale veterantreff eller lignende, dersom ønskelig Nettside Vedtatt veteranplan vil bli tilgjengelig på kommunens hjemmeside Utredning- og behandlingstilbud Værnes Institutt for militærpsykiatri og stressmestring team Midt-Norge som er lokalisert på Værnes, gir tilbud om utredning og behandling til veteraner. Kontakt med teamet formidles via Forsvaret. 9 16

17 5.3 Oppfølging Tilbud til veteraner i Malvik skal ivaretas av kommunens allerede etablerte tjenester som må sørge for at tilbudene blir tilpasset veteranens og/eller eventuelt andre familiemedlemmers behov. Dette gjelder blant annet helse- og velferdstjenestene, barnehager og skoler, Barneog familietjenesten, fastlegene, NAV og andre. Det er imidlertid avgjørende at veteranene selv oppgir sin status som veteran for at kommunen skal kunne imøtekomme de behov som utenlandstjenesten eventuelt har medført, da det som tidligere nevnt ikke gis opplysninger om hvem dette gjelder Tjenestetilbud Fastlegene er vanligvis den første veteranene møter i kommunehelsetjenesten og som henviser til spesialisthelsetjenesten og andre tiltak når det er nødvendig. Fastlegens ansvarsområde er å forebygge, diagnostisere og behandle somatiske og psykiske lidelser. Virksomhet koordinerende enhet vil kartlegge og vurdere veteranen/familiens samlede behov og på denne bakgrunn sørge for å samordne og koordinere innsatsen slik at tjenestene oppleves som helhetlig. Ellers vil de ulike kommunale virksomhetene bidra med eksisterende tiltak og tjenester, alt etter hvilke behov som fremkommer Kompetanse Kommunen vil sørge for kompetanseheving til alle aktuelle virksomheter ved å bekjentgjøre lokal veteranplan og samtidig vise til alle regionale ressurs- og kompetansesentre som kan kontaktes ved behov. Kommunen vil også sørge for å gjennomføre en felles samling for aktuelle virksomheter og fastleger i løpet av høsten 2018 hvor Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) inviteres for å informere om psykososial helse for veteraner og deres familier. 6 Økonomi Det er ikke foreslått tiltak som krever ekstra kostnader, da det legges opp til at veteranene benytter eksisterende tilbud og tjenester. De kompetansehevende tiltakene inngår i kommunens budsjettrammer. 7 Evaluering Veteranplanen skal evalueres høsten 2019 for å videreutvikle og forbedre planen. Kommunen har ansvar for å gjennomføre evalueringen og for å invitere veteraner til medvirkning i denne forbindelse

18 8 Oppsummering, kontaktpunkt og aktuelle lenker Anerkjennelse pkt. 5.1 Ivareta pkt. 5.2 Oppfølging pkt. 5.3 Lokale tiltak i Malvik kommune Kunngjøring av Veterandagen 8. mai Blomstermarkering ved krigsminnesmerker FN-dagen 24. oktober Hedringer på Forsvarets minnedag Tilbud/ kompetanse i NAV Malvik Oppnevning av veterankontakt Leie av kommunale lokaler Informasjon om veteranplan - hjemmeside Utredning- og behandlingstilbud Værnes Tjenestetilbud Kompetansehevende tiltak Ansvar Kommunens servicetorg Skole Kirken, Malvik kommune NAV Malvik Rådmannen Kommunens servicetorg Kommunens servicetorg Forsvaret Fastleger, Koordinerende enhet og øvrige virksomheter Rådmannens stab og veterankontakt Kontaktpunkt Kommunal veterankontakt Virksomhet koordinerende Telefon: / enhet E-post: koordinering.helse@malvik.kommune.no Servicetorget Telefon: (for eventuell leie av lokale) E-post: post@malvik.kommune.no Forsvarets åpne dør Telefon: E-post: veteraner@mil.no Institutt for militærpsykiatri Telefon: og stressmestring team E-post: veteraner@mil.no Midt-Norge, Værnes Treffsted Stjørdal Viva Napoli. Andre torsdag i måneden klokken Kontaktperson: Svein Dyrvik, mobil Treffsted Trondheim Milano Nardo. Første torsdag i måneden klokken Kontaktperson: Bjørn Jomar Rundhaug, mobil Lenker til nyttige ressurser og nettsteder angående veteraner

19 > Arkiv: Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Einar Spjøtvoll Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 43/ Kommunestyret Årsoppgjør 2017 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å disponere regnskapsmessig mindreforbruk for 2017 slik (tall i 1000 kroner) Tiltak Beløp Toalett Stavsjøen, egenkapital 400 Bærenett 70 Digitalisering skole 150 Prosjektstøtte kultur og idrett 50 Finansieringsordning for felles utvikling av digitale løsninger 280 Rehabilitering/oppussing leiligheter og base i Stasjonsvegen Variabel lønn desember Støtte økt stilling NiT, avd Malvik 750 Avsetning til disposisjonsfond, herunder næringsfond Sum disponering Investeringsregnskapets udekkede beløp på 23,7 millioner kroner føres opp til inndekning på investeringsbudsjettet for Kommunestyret godkjenner Malvik kommunes årsregnskap for Kommunestyret godkjenner rådmannens årsberetning for Kommunestyret tar rådmannens årsmelding 2017 til orientering 6. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å foreta de nødvendige budsjettkorrigeringer Vedlegg: Årsmelding 2017 Årsberetning 2017 Årsregnskap 2017 Revisors beretning 2017 Kontrollutvalgets uttalelse om Malvik kommunes årsregnskap for

20 Saksopplysninger Kommuneloven gir bestemmelser om kommunens økonomiforvaltning. Årsoppgjørsdokumentene for Malvik kommune er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven og Malvik kommunes økonomireglement. Kommunens plikt til å utarbeide årsregnskap og årsberetning følger av kommuneloven 48 nr. 1. Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. I henhold til forskrift om årsregnskapet og årsberetning, utarbeider rådmannen årsberetningen, og fremmer denne for kommunestyret. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med at årsregnskapet behandles. Som en del av årsoppgjørsdokumentene inngår også årsmelding Revisor skal for hvert regnskapsår avgi revisjonsberetning til kommunestyret. Revisjonsberetningen følger saken som vedlegg. I etterkant av at revisor avgir sin beretning, behandler kontrollutvalget årsregnskapet og årsberetningen. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet for 2017 følger saken som vedlegg. Årsregnskapet for 2017 Drift Kommunens netto driftsresultat for 2017 er 41,9 millioner kroner. I følge anbefalingene fra TBU 1 bør netto driftsresultat samlet sett for kommunene være på 1,75 prosent av driftsinntektene. Malvik kommunes driftsresultat i 2017 utgjør 4,1 prosent av driftsinntektene i 2017, noe som er godt over anbefalt nivå. Dette resultatet gir rom for å styrke kommunens reserver for å håndtere fremtidige svingninger i inntekter og utgifter. Driftsregnskapet og avvik er gjennomgått i årsberetningen som følger saken som vedlegg. Mindreforbruket kan i store trekk forklares med at skatteinntektene i 2017 ble bedre enn budsjettert, samtidig som rammeområdene utøvde god budsjettdisiplin og forsiktighet noe som resulterte i lavere nettokostnader enn budsjettert. I tillegg ble netto finanskostnader lavere enn budsjettert. Etter pliktige og vedtatte avsetninger gjøres regnskapet opp med et mindreforbruk på 33,2 millioner kroner. Det er dette beløpet som er til disposisjon i denne saken. Investering Regnskapet for 2017 viser at investeringsutgiftene ble 2,4 millioner kroner høyere enn budsjettert i 2017, noe som utgjør 1 prosent av budsjettet. Rådmannen har aktivt korrigert investeringsbudsjettet etter vedtak i forbindelse med tertialrapporteringen til kommunestyret, 1 Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 20

21 slik at større avvik har blitt unngått. Det ble tatt opp noe mindre lån enn budsjettert, samtidig som salgsinntektene for salg av tomter ble lavere enn forventet. Dermed manglet det finansiering på tilsammen 23,7 millioner kroner for å finansiere det samlede finansieringsbehovet i I henhold til regnskapsforskriften 9 må det udekkede finansieringsbehovet dekkes inn i investeringsbudsjettet for Rådmannen foreslår å finansiere dette med økt bruk av lån i Samtidig vil faktisk låneopptak hele tiden bli vurdert opp mot framdriften av investeringsprosjektene og opp mot andre investeringsinntekter som kommer i Forslag til disponering av årets regnskapsmessige mindreforbruk på 33,2 millioner kroner Toalett Stavsjøen I formannskapssak 34/18 ble det vedtatt etablere et toalett ved Stavsjøen. For å finansiere dette må det bevilges 0,4 millioner kroner. Rådmannen foreslår at dette finansieres ved å bruke overskuddet fra Bærenett - Handling for miljøet Det brukes et svært stort antall plastikkposer for skiftetøy i barnehagene. Trondheim kommune har siden 2012, i samarbeid med Grønn barneby, delt ut mange tusen tøyposer til barnehageforeldre, med stor suksess og positiv respons. Flere barnehager i Malvik har også satset på å få foreldre til å bruke tøyposer til bærenett i stedet for plastposer. For å stimulere til å bytte ut plastposer med miljøvennlig gjenbrukspose foreslår vi at det settes av kr til innkjøp av gjenbruks bærenett, som alle barnehagene i kommunen kan få tilgang til. Det vil også være aktuelt å tilby til elever i SFO. Digitalisering i skolen Arbeid med strategi og valg av infrastruktur for en digital skolehverdag i Malvik er i gang. Nytt skoleadministrativt system (Tieto education) er installert og tas i bruk fra 1. august, og valg av infrastruktur med Ipad eller PC er i sluttfase. Prosessen har så langt vært gjennomført med skoleledere uten frikjøp til koordinering og prosjektledelse. Det foreslås å sette av kr til frikjøp av ressurspersoner i forbindelse med oppstart i skolene høsten Prosjektstøtte kultur og idrett Det vises til formannskapssak 32/18 der det er foreslått å innføre en prosjektstøtte til kultur og idrett allerede i 2018, med et beløp på kroner. Rådmannen foreslår at dette finansieres med bruke av overskuddet fra Finansieringsordning for felles utvikling av digitale løsninger I kommunestyresak 58/17 (2. tertialrapport 2017) foreslo rådmannen å delta på en nasjonal satsing på digitalisering, som er initiert av KS. Dette ble vedtatt av kommunestyret. Formålet med ordningen er å utvikle flere nye felles digitale løsninger for kommunal sektor. Når kommunene har bidratt med sin engangssum, vil vi få tilgang til alle løsningene som blir utviklet gjennom ordningen. Samlet ressursramme for satsingen er på 250 millioner kroner. Malvik sin andel av dette er 0,28 millioner kroner. Opprinnelig skulle dette blitt finansiert innenfor rammen i 2017, men kommunen fikk ingen krav om innbetaling i Rådmannen foreslår derfor at kommunens overskudd fra 2017 benyttes for å finansiere innbetalingen som vil skje i Rehabilitering/oppussing leiligheter og base i Stasjonsvegen 6, 8 og 10 I vedtatt budsjett for 2018 er det besluttet å styrke bemanningen og etablere et tilrettelagt heldøgns botilbud til 3-4 personer i løpet av I arbeidet med dette er det avdekket et behov 21

22 for bygningsmessige utbedringer både knyttet til leiligheter for beboere og lokaler til ansatte. Behovet er både knyttet til funksjonalitet og HMS-krav. Rådmannen har i dette arbeidet vært i dialog med brukere og vernetjenesten i kommunen, og Eiendomsservice har innhentet pristilbud som impliserer en kostnad på 1,5 millioner kroner eksklusiv moms. Arbeidet vil kunne igangsettes umiddelbart etter at finansiering er på plass. Rådmannen foreslår at kommunens overskudd fra 2017 delvis benyttes for å finansiere denne rehabiliteringen/oppussingen. Endret prinsipp for periodisering av variabel lønn Revisjonen sendte desember 2016 ut et brev som påpekte en periodiseringsfeil av kommunens lønnsutgifter. Feilen går ut på at variabel lønn som opptjenes i desember først blir belastet i januar året etter. Rådmannen vil rette opp dette i regnskapet for Dette vil føre til at regnskapet for 2018 vil inneholde variabel lønn for desember 2017, som ble belastet i januar 2018, og variabel lønn for desember 2018 som blir regnskapsført i desember Det året man endrer periodiseringsprinsipp vil dermed bli belastet med variabel lønn for 13 perioder. For 2019 vil alt være som normalt igjen med belastning for variabel lønn i 12 måneder. Kostnaden for dette er estimert til 6,5 millioner kroner, og rådmannen foreslår å finansiere dette med overskuddet fra Støtte økt stilling NiT Malvik Rådmannen vil anbefale at 1,47 millioner kroner kan benyttes til å finansiere ulike formål innenfor næringsutvikling i Malvik kommune. Bakgrunnen for dette beløpet er avviklingen av Malvik Næringsutvikling AS i I den forbindelse ble kommunen tilført 1,47 millioner kroner. Dette beløpet ble inntektsført i investeringsregnskapet for 2016, men aldri satt av på fond. For å rette opp manglende avsetning foreslår rådmannen at midlene gjøres tilgjengelig igjen ved å benytte inntil 1,47 millioner kroner av overskuddet fra 2017 til ulike næringsformål. Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT) avdeling Malvik har søkt om å øke stillingsressursen fra 30 prosent til 60 prosent over en treårs periode. Begrunnelsen for økningen er blant annet at utbyggingen av E6 vil gi store muligheter og utfordringer fremover med tanke på næringsutvikling. Rådmannen foreslår å øke stillingsressursen til 50 prosent over tre år, og foreslår et tilskudd på 0,75 millioner kroner inkludert driftsmidler for å finansiere dette. Det vil da stå igjen 0,72 millioner kroner etter salget av Malvik Næringsutvikling AS. Dette beløpet foreslås benyttet til annen støtte innenfor næringsutvikling i Malvik kommune. For å benytte disse midlene må det fremmes egne saker til kommunestyret som beskriver formålet og finansieres med bruk av disposisjonsfond. Avsetninger til disposisjonsfond, herunder næringsfond. Det legges til rette for å sette av 23,5 millioner kroner på disposisjonsfond. Av dette foreslår rådmannen at 0,72 millioner kroner kan benyttes til å finansiere ulike næringsformål. Dersom dette blir resultatet vil kommunens disposisjonsfond være på om lag 63,5 millioner kroner. Dette er om lag 6,3 prosent av driftsinntektene. Etter rådmannens vurdering bør disposisjonsfondet over tid ligge i intervallet 5-10 prosent av driftsinntektene. Da har kommunen tilstrekkelig med reserver for å takle større inntektsbortfall/kostnadsøkninger og vil ha muligheter for å benytte noe mer tid på de omstillinger som måtte komme. 22

23 åpen - nyskapende - samhandlende Årsmelding

24 Innhold Rådmannens innledning Økonomi og økonomisk utvikling Økonomisk utvikling Samfunnsutviklingen lokalt Folketall Arbeidsmarkedet Næringsutvikling Beredskapsarbeid Tjenesteutvikling Oppvekst og kultur Fakta om rammeområdet Mål og resultat Barnehage Skole Barne- og familietjenesten Kultur Helse og velferd Fakta om rammeområdet Mål og resultater Økonomi Personal Sykefravær og heltidsandel Andre temaer Tekniske tjenester Fakta om rammeområdet Mål og resultater Økonomi Personal Sykefravær og heltidsandel Eiendomsservice Fakta om rammeområdet Mål og resultater Økonomi Personal Sykefravær og heltidsandel

25 4. Organisasjonen og medarbeidere Tilsyn og forvaltningsrevisjoner Felles satsingsområder Fremme likestilling, hemme diskriminering og sikre rekruttering Heltid/deltid HMS

26 Rådmannens innledning Etter flere krevende år har kommunen gjennom 2017 stabilisert aktivitetsnivået i tråd med de økonomiske rammene har i sum vært et godt år for kommunen, med flere viktige milepæler og satsninger samtidig som resultatene viser god styring. Den kanskje mest synlige hendelsen i 2017 var ferdigstillelsen og åpningen av Hommelvik ungdomsskole etter nyttårsskiftet 2017/2018. Et flott skolebygg som gir elevene gode rammebetingelser for læring og utvikling, samtidig som lærere og øvrige ansatte får gode arbeidsvilkår. Skolen ble også ferdigstilt innenfor de vedtatte økonomiske rammer og til rett tid gratulerer! I 2017 er planleggingen av ny ungdomsskole på Vikhammer startet opp. Dette vil bli et signalbygg på Vikhammer, og ikke bare gi barn og unge et flott oppvekstsenter, men også et sentralt bidrag i utviklingen av Vikhammer sentrum. Gjennom 2017 har kommunen igangsatt store og viktige planprosesser. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret høsten Denne gir retning for kommunens aktivitet frem til Samtidig er arbeidet med revidering av kommuneplanens arealdel satt i gang. Denne planen vil definere hvordan arealbruken i Malvik skal være fremover. Det er også igangsatt arbeid med en sentrumsplan for Vikhammer i 2017 et viktig styringsdokument som skal sette rammer og bidra til en ønsket utvikling av dette tettstedet i kommunen. Også i 2017 produserer Malvik kommune tjenester med gjennomgående god kvalitet. Ungdataundersøkelsen viser at de aller fleste opplever at det godt og trygt å vokse opp i Malvik. Men, det er enkelte av våre ungdommer som ikke føler seg tilstrekkelig ivaretatt det skal vi ta på alvor! I 2017 har vi også jobbet frem en digitaliseringsstrategi. Dette vil være et verktøy for å bidra til nødvendig digitalisering og innovasjon. For å sikre at våre tjenester har god kvalitet er det nødvendig at så mange som mulig jobber heltid. Da sikres kontinuitet, god faglig samhandling og utvikling og høy heltidsandel er også et bidrag til et godt arbeidsmiljø. I 2017 har Malvik kommune satt heltidssatsningen på kartet. Vi går derfor foran med denne viktige satsingen. Fjoråret ga et tilfredsstillende økonomisk resultat. Det er et godt grunnlag for videre utvikling og gir handlingsrom. At Malvik kommune for andre år på rad oppnår et godt økonomisk resultat skyldes flere faktorer. Ikke minst takket være at våre ansatte og tillitsvalgte, sammen med ledelsen, tar ansvar og bidrar med sin innsats for å skape gode tjenester for malviksamfunnet - innenfor de rammebetingelser som vi må forholde oss til. Derfor retter jeg en stor takk til dere. Takk også til frivilligheten, lag og organisasjoner, som er helt nødvendige bidragsytere for at samfunnet vårt skal ha kvaliteter som gjør det godt å bo i Malvik! Carl-Jakob Midttun rådmann 3 26

27 1. Økonomi og økonomisk utvikling Regnskapet for 2017 viste et regnskapsmessig overskudd på 33,2 millioner kroner. Selv om det er noe lavere enn for 2016, så er dette et meget solid resultat og kan bidra til å styrke kommunens reserver. Årsaken til resultatet er at skatteinngangen for Malvik kommune ble høyere enn budsjettert, netto finanskostnader ble lavere enn forutsatt og at rammeområdene i sum gikk med mindreforbruk. Rammeområdenes økonomi omtales under kapitlene som omtaler de ulike områdene. Tabell 1Hovedoversikt drift, beløp i millioner kroner. Fortegnsbruk i tallsammenstillinger: Inntekter minus (-) og kostnader pluss (+) Regnskap 2017 Regulert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2016 Skatt på inntekt og formue -368,2-357,0-357,0-359,5 Rammetilskudd -329,4-328,9-328,9-315,4 Gebyrer og brukerbetaling -112,3-107,8-107,8-110,9 Eiendomsskatt -32,0-31,5-30,0-31,0 Andre driftsinntekter -177,9-132,9-107,5-170,6 Sum driftsinntekter ,8-958,0-931,2-987,3 Lønn og sosiale utgifter 603,5 586,6 593,6 588,3 Kjøp av varer og tjenester 281,3 273,0 273,2 251,5 Andre driftsutgifter 94,6 94,3 58,7 89,3 Sum driftsutgifter 979,5 953,9 925,6 929,1 Brutto driftsresultat -40,3-4,1-5,6-58,2 Eksterne finansinntekter -13,4-12,3-12,3-13,3 Eksterne finansutgifter 66,7 71,7 71,7 61,9 Resultat eksterne finanstransaksjoner 53,3 59,4 59,4 48,6 Motpost avskrivninger -54,9-52,9-52,9-48,2 Netto driftsresultat -41,9 2,4 0,9-57,8 Bruk av avsetninger -42,8-42,5-0,9-0,8 Nye avsetninger 51,5 40,0 0,0 17,1 Regnskapsmessig mindreforbruk -33,2 0,0 0,0-41,5 4 27

28 Kommunens investeringer i anleggsmidler endte på 211,4 millioner kroner. Dette er 2,4 millioner kroner mer enn regulert budsjett. Hovedårsaken til merforbruket er at utgiftene knyttet til utbygging av Stav Handels- og næringspark ikke var budsjettert. Disse utgiftene skal finansieres fullt ut med refusjoner. Tabell 2 Investering i anleggsmidler, beløp i 1000 kroner Regnskap 2017 Regulert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2016 Investeringer i anleggsmidler: Hommelvik ungdomsskole 127,4 137,5 137,5 35,2 Rehabilitering Ytre Malvik samf.hus 7,0 6,1 5,6 0 Ulike veg- og sikringstiltak 4,4 4,1 4,1 0,1 Utbedring Dalabakken og Snurruveg 3,9 1,3 4,9 1,0 Svebergmarka, 2. og 3. etappe 33,6 28,1 23,2 20,8 Stav Handel- og næringspark, infrastruktur 14, Vann- og avløpsinvesteringer 11,0 16,7 68,8 18,7 It-utstyr og programvare 3,4 4,1 5,6 3,3 Andre mindre investeringer 8,7 13,5 15, ,9 Sum investeringer i anleggsmidler 213,8 211,4 264,8 235,7 Investeringene er finansiert med lån, salg av tomter, tilskudd og kompensasjon for merverdiavgift. I figur 1 vises hvordan lånene er finansiert. Mvakompensasjon 17 % Salg og tilskudd 19 % Lån 64 % Figur 1 Finansiering av investeringer i anleggsmidler 1 Inneholder kjøp av borettslag og bygging av Sandfjæra barnehage 5 28

29 Malvik kommune har i stor grad fått bedret sin økonomi de to siste årene. Etter flere år med svake netto driftsresultat, ble trenden snudd i 2016 og resultatet er nå bedre enn den anbefalte normen fra TBU 2. Netto driftsresultatet i 2017 ble på litt over fire prosent. I KOSTRA-gruppe 8 3 ble det gjennomsnittlige netto driftsresultatet 3,8 %. Dette resultatet inneholder en del merinntekter, særlig innenfor vann- og avløpssektoren, som er pliktig å sette på fond. Korrigert for dette er netto driftsresultat på litt under 3,5 %. Et slikt resultat gjør det mulig å bygge opp reserver for å håndtere fremtidig usikkerhet i økonomien. 7,00% 6,00% 5,00% 4,00% 3,00% 2,00% 1,00% 0,00% -1,00% ,00% Netto driftsresultat Netto driftsresultat - korrigert TBU Norm Figur 2 Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter Størrelsen på netto driftsresultat henger nært sammen med størrelsen på kommunens disposisjonsfond. Negative netto driftsresultat vil tære på oppsparte midler, mens positive resultat vil kunne benyttes til å bygge opp disposisjonsfondet eller benyttes til som egenkapital for å finansiere investeringer. Disposisjonsfond Som figur 3 viser har Malvik kommune benyttet det meste av netto driftsresultat til å bygge opp disposisjonsfondet. 2 TBU teknisk beregningsutvalg 3 Gruppe med kommuner som er mest sammenlignbar med Malvik kommune, i gruppen inngår blant annet Ørland, Levanger og Verdal 6 29

30 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Figur 3 Disposisjonsfond i prosent av driftsinntekter Selv om fondet har økt i 2017, er det fremdeles lavere enn gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 8 som ligger på 9,2 %. Oppbygging av fondet innebærer at Malvik kommune får mer midler i banken og forbedret likviditet. Gjeldsgrad og renteeksponering Gjeldsgraden i Malvik kommune er økende, og kommer til å øke fremover som følge av nye investeringer i ny ungdomsskole, barnehage, idrettsbygg og innenfor vann- og avløpssektoren. Det er nødvendig å tilpasse kommunens økonomi slik at den tar høyde for økte kapitalutgifter. Samtidig er det viktig å sikre økonomien slik at den tåler svingninger i rentenivået. I figur 4 vises en oversikt over hvordan kommunens gjeld har utviklet seg. Tallene er korrigert for utlån som skal finansieres av andre. Dermed står det igjen gjeld som må håndteres av kommunens frie inntekter. Figuren viser at den renteeksponerte gjelden har økt fra 66,7 % av driftsinntektene i 2016 til 80,3 % i ,0 % 80,0 % 70,0 % 80,3 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 29,4 % 42,0 % 54,4 % 65,1 % 48,1 % 58,5 % 57,8 % 66,7 % 65,3 % 10,0 % 0,0 % Netto renteeksponering Netto renteeksponert gjeld Figur 4 Netto renteeksponering og renteeksponert gjeld, kilde KOSTRA, SSB Netto renteeksponering inkluderer også kommunens bankinnskudd. I 2017 har likviditeten bedret seg som følge av god økonomistyring og at disposisjonsfondet ble bygd opp. Dermed har ikke kommunens renteeksponering økt i like stor grad som den renteeksponerte gjelden. Kommunen har fastrenteavtaler som utgjør om lag 75 % av driftsinntektene. I realiteten er kommunens renterisiko tilnærmet null. 7 30

31 2. Samfunnsutviklingen lokalt Det totale folketallet i Malvik var per utgangen av 2017, en vekst på 138 personer fra I gjennomsnitt har Malvik kommune hat en befolkningsvekst på om lag 1,1 % per år. Dette er høyere vekst enn landsgjennomsnittet, men lavere enn Trondheim og Stjørdal kommune. Som figur 5 viser har antall 0 åringer i kommunen stort sett gått ned siden 2015, med unntak av Dette har betydning for etterspørselen etter barnehageplasser i kommunen. Antall barn i barnehagealder (1-5 åringer) har vært stabilt de siste årene. Antall barn i barneskolealder har økt jevnt siden 2015, og ligger nå nesten 5 % høyere enn i Innenfor ungdomsskolene er det motsatt, der det har vært en ganske kraftig nedadgående trend siden åringer 1-5 år 6-12 år år Figur 5 Endring i de yngre befolkningsgrupper. 2014=100 I den eldre befolkningsgruppen har det vært en jevn vekst siden Spesielt har antall eldre over 90 år vokst betydelig, og spesielt mye i Det samlede antall som er 90 år og eldre har økt med hele 25 % siden Også de yngste eldre har økt mye, og antallet her ligger om lag 13 % høyere enn i Veksten er forventet å vedvare, noe som vil legge mer press på tjenestilbudet til helse og velferd. 8 31

32 år år 90 år og over Figur 6 Endring i de eldre befolkningsgrupper. 2014=100 Sysselsetting Malvik har en høy andel sysselsetting i aldersgruppen år. Andel sysselsatte i denne gruppen er på 68,3 %. I Trondheim er den på 67,1 %, mens den ligger på 66 % for landet totalt sett. Når det gjelder veksten i sysselsettingen de to siste årene har utviklingen vært svakere i Malvik. Som figur 7 viser var veksten i antall sysselsatte dårlig både i 2016 og i For 2017 kan dette ha sammenheng med at de oljerelaterte virksomhetene har begynt å ansette flere. Dette har gitt en vekst i de områdene som tidligere har hatt nedgang i sysselsettingen. For Malvik sitt vedkommende har man ikke blitt særlig påvirket av oljenæringen, hverken når det gikk nedover eller når det går oppover. 3,00% Veskt i antall sysselsatte 2,50% 2,00% 1,50% 1,00% 0,50% 0,00% Malvik Trondheim Landet Figur 7 Sysselsettingsvekst, kilde SSB 9 32

33 Sysselsettingsveksten har vært lavere enn befolkningsveksten. Dermed har sysselsettingsgraden gått noe ned siden Dette har først og fremst betydning for kommunens skatteinngang som har vist svakere utvikling det siste året enn for resten av landet. Arbeidsledighet Arbeidsledigheten i Malvik har vært nedadgående de tre siste årene. Sammenliknet med resten av landet har ledigheten gått noe mer ned i Malvik. Ved utgangen av 2017 var 154 personer registrert arbeidsledige i NAV, som er en nedgang på 41 personer i løpet av ett år. Figur 8 viser at er det sesongvariasjoner i arbeidsledigheten. Antall arbeidsledige øker i januar, så går det jevnt nedover mot sommerferien. I sommermånedene øker antall arbeidsledige, for deretter å reduseres mot jul. Den økningen som er i januar 2018 er derfor som normalt. 4,00% 3,50% 3,00% 2,50% 2,00% 1,50% 1,00% 0,50% 0,00% jan.15 mar.15 mai.15 jul.15 sep.15 nov.15 Prosent av arbeidstyrken jan.16 mar.16 mai.16 jul.16 sep.16 nov.16 jan.17 mar.17 mai.17 jul.17 sep.17 nov.17 jan.18 Malvik Norge Figur 8 Arbeidsledighetsutviklingen, Kilde NAV Utviklingen i arbeidsledighet er en indikator for presset på sosiale ytelser. De ordinære sosialhjelpsutbetalingene gikk reelt sett noe ned i 2016, mens de økte igjen i I 2017 brukte Malvik kommune mye tid og ressurser på å legge til rette for etablering av kyllingfabrikk på Sveberg. Det ble blant annet jobbet med å løse tilstrekkelig vannforsyning til et meget vannkrevende anlegg som dette, samtidig som grunneier og Malvik kommune inngikk en intensjonsavtale om å utvide næringsarealet ved Abrahallen fra dagens 97 dekar til cirka 125 dekar. Til tross for dette besluttet styret i Norsk Kylling å etablere kyllingfabrikken på Orkanger i stedet for Sveberg. I løpet av fjoråret har salget av tomter i Sveberg handels- og næringspark langs E6, mellom Svebergkrysset og Stav hotell, økt jevnt og trutt. Kommuneledelsen fikk orientering om dette på et av bedriftsbesøkene som ble gjennomført i fjor. På disse besøkene deltar både politisk ledelse, rådmannen, næringssjef og markedskontakten fra NAV Malvik, sammen med daglig leder i NiT Malvik

34 Malvik kommune har i dag ingen kommunale næringstomter til salgs, men tomtesituasjonen vurderes likevel som akseptabel, takket være flere private eiere av næringsareal. Foruten Sveberg Næringspark (tidligere Kjeldsbergtomta) og Sveberg handels- og næringspark er status uforandret for både Muruvik havn, Muruvik næringspark, Nye Sveberg og Hommelvik Sjøside. Av disse er det kun sistnevnte areal som er ferdig regulert, mens det gjenstår detaljregulering for de øvrige områdene. De siste årene har veksten i antall nyetablerte foretak vært sterk i Malvik kommune. I 2017 ble det etablert 177 nye foretak med organisasjonsnummer i Malvik kommune. 62 av disse ble registrert som AS (aksjeselskap), mens 78 ble registrert som ENK (enkeltpersonforetak). Det ble i 2017 gjennomført en forvaltningsrevisjon av beredskapsarbeidet i Malvik kommune. Arbeidet ble gjennomført av Konsek, og revisjonen så spesielt på Malvik kommunes beredskapsarbeid, med særlig oppmerksomhet på oppfølging av risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsplan og plan for kriseledelse ute i virksomhetene. Revisjonsrapporten ble forelagt kommunestyret 4. september. Her fremkom blant annet at revisor anbefaler at rådmannen følger opp virksomhetene med tanke på gjennomføring og oppfølging av øvelser. Et enstemmig kommunestyre tok revisjonsrapporten til etterretning. Det ble i 2017 gjennomført flere store og små øvelser. Malvik kommune deltok i «Øvelse Sodd» i regi av Fylkesmannen 1. mars. Ved å delta på denne øvelsen oppfyller kommunen forskriftskravet om årlig beredskapsøvelse. Videre ble det 28. mars gjennomført en egen øvelse (basert på scenariet i Øvelse Sodd) for informasjonsmedarbeiderne (servicetorget). 29. november gjennomførte vi en stor øvelse der scenariet var svikt (forurensning) i vannforsyningen fra Jonsvatnet. Parallelt med dette har lederteam gjennomført hyppige øvelser (hver 14. dag) med trening i bruk av krisehåndteringsverktøyet CIM. I 2017 har samtlige virksomheter i Malvik kommune gjennomført et betydelig arbeid med lokale risiko- og sårbarhetsanalyser. Basert på disse er samtlige beredskapsplaner ute i de enkelte virksomheter oppdatert

35 3. Tjenesteutvikling Fakta om rammeområdet Oppvekst og kultur består av sju skoler, sju kommunale barnehager, virksomhet kultur og virksomhet barne- og familietjenesten. Virksomhet kultur inneholder kulturskole, kultur og ungdom, idrett, friluftsliv, museum, bibliotek og kulturbygg. Virksomhet barne- og familietjenesten består av barnevern, helsestasjoner, pedagogisk psykologisk tjeneste, psykologtjenesten, jordmortjeneste, logopedi, fysioterapi og ergoterapi tjenester. Mål og resultat Ved starten av året ble det avdekket at den økonomiske situasjonen for kommunen var krevende, og det ble behov for budsjettomfordelinger. Oppvekstområdet ble redusert med 4 millioner kroner. Med økte utgifter for kjøp av tjenester andre kommuner/private og økning i behov for særskilt tilrettelagt opplæring i skole og barnehage, ble det et samlet merforbruk på 5,8 millioner kroner for hele oppvekstområdet. Felles satsingsområder Språk Læringsmiljø Språkstrategi Språkstrategien retter seg mot ansatte i skoler og barnehager, barne- og familietjenesten og mot kommunens arbeid med barn, unge og foresatte i Malvik kommune. Målsettingen er å øke ansattes kompetanse på språk, lesing og skriving slik at alle barn får likeverdige muligheter for kunnskapsutvikling, danning og livslang læring. Malvik kommunes språkstrategi tar utgangspunkt i den nasjonale strategien for språk, lesing og skriving Arbeidet er politisk vedtatt, og det skal skje i tråd med barnehagen og skolens samfunnsmandat. I den første perioden er det prøvd ut ulike tiltak som evalueres våren Evalueringen vil gi et bilde på om målene for strategien er nådd og videre danne grunnlag for en felles praksis og videre utvikling for alle barnehager og skoler i kommunen. Disse tiltakene vil bli beskrevet i revidert versjon av strategien, sommeren Læringsmiljø Læringsmiljøprosjektet er en målrettet satsing for et mobbefritt og inkluderende læringsmiljø. Hovedmålet med prosjektet er å gi kommuner og ansatte i kommuner kompetanseheving innenfor området, og veiledning og støtte i arbeidet med å utvikle gode inkluderende læringsfelleskap. Målet for Malvik kommune er at barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger. Inkludering handler om at alle skal oppleve 12 35

36 deltakelse i et fellesskap og oppleve å høre til. Alle skal delta på en likeverdig måte, og alle skal være akseptert. Prosjektet har vært delt inn i følgende faser: mobbing, forebygging og klasseledelse og skolen som lærende organisasjon. Siste fase skal deltakende skoler selv velge område som en videreføring av det arbeidet som har foregått i de tre første fasene. PPT og helsestasjonene er aktive deltakere i prosjektet. Kommunens skoler og barnehager utarbeidet i 2016 en felles strategiplan mot mobbing. Denne er nå under revidering for å oppdateres opp mot den nye 9a i opplæringsloven. Kommunens målsetting krever at vi har gode systemer for å fange opp og jobbe mot mobbing, og godt samarbeid i miljøet rundt barna og ungdommene er en forutsetning for å lykkes. Strategiplanen beskriver hvordan vi jobber for å få til dette i Malvik kommune. Barnehage Malvik kommune har 7 kommunale barnehager, 4 private barnehager og 5 private familiebarnehager. Virksomhet barnehage har 121 årsverk fordelt på 144 ansatte. Dekningsgraden var 100 % for de som hadde søkt innen fristen og fylt ett år innen utgangen av august, september og oktober. Barn født etter fristen fikk også plass i løpet av høsten Antall heltids barnehageplasser var 824 fordelt på 512 kommunale og 312 private plasser. Fra august 2017 var det 18 ledige barnehageplasser i Malvik. Tabell 3 Nøkkeltall barnehagene, kilde SSB, KOSTRA Malvik KOSTRA-gruppe Produktivitet: Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn (f 211) per barn som får ekstra Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Dekningsgrad: Andel barn 1-5 år med barnehageplass 88,6 % 88,5 % 89,0% 91,3 % Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass 4,7 % 4,2 % 7,1% 12,1 % Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år 49,4 % 43,6 % 70,2% 76,4 % Kvalitet Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning 99,0 % 98,9 % 97,9% 93,7 % Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager 6,2 6,3 6,2 6,2 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i private barnehager 6,5 6,5 6,1 6,2 Tabellen viser at barnehagene i Malvik har effektiv drift, med lavere kostnad per barn enn de vi sammenligner oss med. Det er en markant økning i andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til antall innvandrerbarn 1-5 år i kommunen. Andelen er likevel fortsatt lavere enn de vi sammenligner oss med. Tabellen viser videre at voksentetthet har økt fra 2016, og er nå på samme nivå som KOSTRA-gruppe 8. Økning i voksentetthet er størst i private barnehager i kommunen

37 Mål og resultater barnehage Barnehagedekning I hovedopptaket 2017 var det 49 familier som søkte overflytting internt i kommunen og 234 nye søkere. Det var full barnehagedekning for alle som søkte innen fristen 1 mars og fylte 1 år i løpet av november. 40 av de nye søkerne fikk tilbud hvor de ikke fikk vite i hvilken barnehage før i juni/juli. Flere av disse takket nei og hadde fått plass i privat barnehage i nabokommuner. Det var 18 ledige plasser fra 1. august. Disse ble fylt opp med søkere som søkte etter fristen. Det er full barnehagedekning, men utfordringen er at mange ikke får tilbud om barnehageplass i nærheten av der de bor eller i barnehage på vei til jobb. Disse velger andre løsninger, og kostnader med betaling til nabokommuner øker. Det oppleves som en utfordring å tilby plass i supplerings opptaket til flyktninger som kommer midt i året. Det er sjelden det er ledige plasser da. Det er dog gledelig å konstatere at andel minoritetsspråklige barn har økt i barnehagene. Rådmannen har satt i gang arbeid med å øke denne andelen, med målsetting at 90% av alle innvandrerbarn 1-5 år skal gå i barnehage. Gjennomføring av politiske vedtak Det ble våren 2017 utredet alternativ løsning for ferieåpning midt på sommeren. Det ble ikke vedtatt endringer i dagens ordning med sommerstengte barnehager i tre siste uker i juli. Økonomi De kommunale barnehagene har hatt god budsjettkontroll og har et samlet mindreforbruk i Barnehageområdet samlet hadde likevel et merforbruk i Merforbruket er knyttet til økt betaling for barn som er bosatt i Malvik kommune og går i private barnehager i nabokommunene Trondheim og Stjørdal, samt merforbruk på spesialpedagogisk arbeid. Antall barn med behov for ekstra tilpassing øker, og det vil bli nødvendig å ha en full gjennomgang av hvordan tilbud skal bygges opp i de enkelte barnehagene for å få gode faglige tilbud og økonomisk forsvarlig drift. Personal Sykefravær og heltidsandel Tabell 4 Sykefravær og heltidsandel for barnehagene Barnehagene Sykefravær 13,4% 10,8% 10,5% 7,2% Heltidsandel 45,9% 52,1% 55,9% 55,6% Tabellen viser at det er en positiv utvikling på sykefraværet i barnehagene. I enkelte barnehager er sykefraværet redusert med opptil 50 % etter systematisk arbeid over tid. Heltidsandel i barnehagene varierer fra 33 % i barnehage med lavest heltidsandel til over 70% i den med størst andel heltid. Det arbeides systematisk med denne problemstillingen ved tilsettinger og ved tilpasning til ny pedagognorm og ny bemanningsnorm i barnehagene. Skole Malvik kommune har til sammen 1932 elever, fordelt på 7 skoler. Det er 1381 elever på barnetrinnet og 551 elever på ungdomstrinnet. 21 elever er tilknyttet ressurssenter for minoritetsspråklige, de fleste flyktninger fra Syria. Ressurssenteret er ledet av rektor ved Hommelvik skole, og har lokaler i tidligere Hommelvik barnehage

38 Skolene har til sammen 104 lærerårsverk, og 30,7 årsverk fagarbeidere/assistenter. Totalt i grunnskolen har vi 186 ansatte på 124 årsverk. Vi gir SFO-tilbud til 584 elever. 351 elever med helplass og 233 elever med redusert plass. 40 elever fra Malvik går på private skoler i Trondheim og Stjørdal. De fleste går på Steinerskolen i Trondheim og Stiftelsen Trondheim International school. Tabell 5 Nøkkeltall skole, kilde SSB, KOSTRA KOSTRA- Malvik gruppe Produktivitet/prioritet: Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år Dekningsgrad: Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 9,0 % 8,2 % 8,4% 7,8% Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO 71,1 % 73,1 % 70,3% 52,8 % Kvalitet: Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1. 4.trinn 13,9 13,6 13,8 13,0 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-7.årstrinn 13,8 14,0 14,7 13,6 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 13,2 14,1 13,8 14,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning 18,2 17,6 18,1 17,2 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 41,8 41,4 42,2 41,4 4 Tabellen viser at skolene drives effektivt og med lavere utgifter per elev enn i KOSTRA-gruppa. Andel elever som får spesialundervisning viser en liten oppgang fra 2016, og ligger over KOSTRA-gruppa. Elever i Malvik bruker i mye større grad SFO enn de vi sammenligner oss med. Gjennomsnittlig gruppestørrelse er større enn de vi sammenligner oss med på barnetrinnet, og lavere på ungdomstrinnet. Malvikelevene går ut av grunnskolen med høyere karaktersnitt enn landsgjennomsnittet. Mål og resultater Hovedmålsettingen for malvikskolen ifølge Kvalitetsmelding for grunnskolen 2017, er god faglig utvikling i et skolemiljø som er trygt og godt for elevene. Utviklingsprosjektene med satsing på språk og læringsmiljø har gitt et betydelig løft i kompetansen blant ansatte i Malvik kommunes skoler og barnehager. Prosjektene har favnet hele utdanningsløpet fra barnehagen og ut grunnskole, og har gitt felles retningslinjer og økt forståelse blant alle som jobber med barn og unge i Malvik. Felles strategiplaner, gode kartleggingsverktøy og helhetlig satsing fremmer tidlig innsats enten det er snakk om miljøet i skolen/barnehagen eller faglig utvikling. For å måle læringsresultater er statistikk fra nasjonale prøver, grunnskolepoeng, standpunktkarakterer og eksamenskarakterer benyttet. For å måle skolemiljø bruker vi elevundersøkelsen, ungdata og lokale undersøkelser på skolene og klassevis med blant annet Spekter (ikkeanonym undersøkelse). I tillegg er elevsamtaler og utviklingssamtaler viktige verktøy for å avdekke og følge opp forhold i skolemiljøet. 4 Tall for landsgjennomsnitt, tall for KOSTRA-gruppe mangler 15 38

39 Gjennomføring av politiske vedtak Ny Hommelvik ungdomsskole med bibliotek Byggestart ny Hommelvik ungdomsskole med folkebibliotek var august 2016, og byggeperioden varte fram til Det ble drevet ordinær skoledrift i lokalene mens utbygging foregikk, noe som ble håndtert svært godt av skolens ansatte og elever. Strategi- og handlingsplan mot mobbing Strategi og handlingsplan mot mobbing ble vedtatt i kommunestyret i juni 2016, med vedtak om at planene skal revideres hvert år innen 30. juni. Kunnskapsdepartementet varslet høsten 2016 endring i hele kapittel 9A i opplæringsloven, som omhandler elevenes læringsmiljø. På bakgrunn av dette ble revisjon av strategi og handlingsplan mot mobbing utsatt til sentrale lovendringer var på plass. Stortinget vedtok betydelige endringer i lovparagrafen, og skolene har høsten 2017 brukt tid og ressurser på kompetanseheving og implementering av nye rutiner tilpasset ny lov. Deltakelse i utdanningsdirektoratets læringsmiljøsatsing har bidratt til god kompetanseheving på området. Revidert strategi- og handlingsplan vil bli lagt fram for kommunestyret i juni Digitalisering Malvik kommune er inne i en prosess hvor ny, digital teknologi skal implementeres og tas i bruk. Kommunens digitaliseringsstrategi inkluderer også grunnskolen. Kompetanseheving ut fra nye behov er en del av denne prosessen. Målet med satsingen er at elevene skal ha digitale ferdigheter som gjør dem i stand til å oppleve livsmestring og lykkes i videre utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. IKT skal utnyttes godt i organiseringen og gjennomføringen av opplæringen for å øke elevenes læringsutbytte I praksis betyr det at vi jobber med å få på plass en moderne og brukervennlig infrastruktur som fremmer god utvikling og er en ressurs i læringsarbeidet i grunnskolen, og kompetente voksne som skal være med å drive utviklingen fremover. Det ble bevilget investeringsmidler til IKT i skolene i 2017-budsjettet. Investeringsmidler ble ikke benyttet i 2017 da prosess med valg av infrastruktur og læremidler ikke var kommet så langt som nødvendig. Midlene er rebevilget i Økonomi Skolene hadde i 2017 et samlet merforbruk på 1,85 millioner kroner. Overskridelsen skyldes økt behov for spesialpedagogisk hjelp for elever som trenger ekstra tilpasset opplæring, og økt behov for å sette inn vikarer i arbeidsgiverperioden ved sykefravær. Skoleadministrasjonen hadde også et merforbruk på 0,85 millioner kroner knyttet til kjøp av tjenester i andre kommuner for elever hjemmehørende i Malvik kommune. Personal Sykefravær og heltidsandel Tabell 6 Sykefravær og heltid skolene Skolene Sykefravær 6,9% 6,7% 5,6% 6,8% Heltidsandel 70% 70,9% 70,7% 72,6% 16 39

40 Tabellen viser at sykefraværet i skolene ligger mellom 6 % og 7 % samlet. Det er variasjon mellom skolene, og noen skoler har hatt unormalt høyt sykefravær i 2017 knyttet til langtidsfravær som ikke relateres til forhold ved arbeidsplassen. Heltidsandel i skolene skal og bør være høy, og deltid er i hovedsak knyttet til fagarbeidere/assistenter som ved full dag i 39 skoleuker får 75 % stilling. For å øke stillingsandel for disse er det nødvendig å kombinere med stilling innen annen virksomhet i kommunen. Nytt kompetansenettverk med Trondheim og Klæbu Kunnskapsdepartementet endret tildelingsmodell for midler til etterutdanning lærere fra skoleåret 2017/2018. Midler tildeles kommuner i nettverk, og Malvik ble høst 2017 en del av nytt kompetansenettverk Trondheim Klæbu Malvik. Dette er første gang i historien at skolene i Malvik etablerer et formalisert nettverkssamarbeid med Trondheim. Barne- og familietjenesten Barne- og familietjenesten består av barnevern, helsestasjoner, pedagogisk psykologisk tjeneste, psykologtjenesten, jordmortjeneste, logopedi, fysioterapi- og ergoterapitjenester. Virksomheten balanserer tjenestene mellom individrettet-, folkehelse-, og systemarbeid, lavterskel gruppetilbud, og mer omfattende oppfølging. Det er 33,4 årsverk fordelt på 41 personer i barne- og familietjenesten. Tabell 7 Nøkkeltall barne- og familietjenesten, kilde SSB,KOSTRA Malvik KOSTRA-gruppe Produktivitet: Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk barnevern 21,1 23, ,1 Brutto driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon 251) * Brutto driftsutgifter til tiltak (funksjon 251,252) per barn med tiltak * Dekningsgrad: Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 3,6 % 4,3 % 4,3% *5,0% Årsverk av jordmødre pr fødte. Funksjon 232 : 5,95 6,54 8,49 Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år. Funksjon 232 : 7,36 7,76 8,65 Kvalitet: Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder barnevern 70,0 % 73,0 % 86% 91,0 % Stillinger med fagutdanning (barnevern) per 1000 barn 0-17 år 2,7 2,8 2,8 4,2 Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4års alder 79% 90% 94% 94% Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst 93% 97% 95,4% 90,3% Tabellen viser at barneverntjenesten har en svært effektiv utnyttelse av ressursene; lavere utgifter til tiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet og lavere utgifter til barn som er plassert enn de vi sammenligner oss med. Ansatte i barnevernet i Malvik har om lag 30 % flere saker per ansatt enn de vi sammenligner oss med. Helsestasjonene og jordmor ligger litt under KOSTRA-gruppa i bemanning, men leverer tjenester litt over de vi sammenligner oss med. Mål og resultater Intensjonene om færre omsorgsovertakelser er oppnådd gjennom økt bistand til familier med sammensatte omfattende behov som får hjelp i hjemmet slik at familiene kan være samlet. 5 Tall for landet uten Oslo er merket med stjerne, tall for KOSTRA-gruppe 8 mangler 17 40

41 Rutiner og hjelpesystemer innen helsesøstertjenesten og tilbudet fra fysio- og ergoterapi har medført tryggere prioriteringer og bedre mer effektive tjenester for brukerne. PPT har mer tilstedeværelse i skoler og barnehager med forsterket fokus på bistand på systemnivå heller enn individuelle tiltak. Psykologtjenesten balanserer mellom folkehelse, veiledning og individuelt arbeid. Økonomi Barne og familietjenesten hadde i 2017 et merforbruk på 1 million kroner i Overskridelsen tilskrives økt aktivitet innen barnevernsfeltet med vekt på mer omfattende tiltak og omsorgsovertakelser. Personal Sykefravær og heltidsandel Tabell 8 Sykefravær og heltid barne- og familietjenesten Barne- og familietjenesten Sykefravær 7,4% 8,3% 7,1% 4,7% Heltidsandel 61,5% 62,5% 57,1% 53,3% Sykefraværet i barne- og familietjenesten var nede i 4,7 % i 2017, en svært gledelig utvikling. Andel heltid var ved årsskiftet nede i 53,3%. Dette tallet er ikke representativt for hele året. I september var heltidsandel 71 %, og den er økt betydelig etter januar Kultur Tjenestetilbudet inneholder kulturskole, kultur og ungdom, idrett, friluftsliv, museum, bibliotek og kulturbygg. I tillegg er det stor produksjon av aktiviteter som konserter og utstillinger, sommer- og vintermalvik, den kulturelle skolesekken/spaserstokken mm. Virksomheten har 21,3 årsverk fordelt på 45 ansatte, med mange deltidsansatte i musikk- og kulturskolen og på ungdomshusene. Tabell 9 Nøkkeltall kultur Malvik KOSTRA-gruppe Produktivitet/prioritet: Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker Brutto driftsutgifter til bibliotek per innbygger Brutto investeringsutgifter til kultursektoren per innbygger Netto driftsutgifter for kultursektoren pr innbygger i kroner Dekningsgrad: Andel barn i gr.skolealder på venteliste til komm musikk og kulturskole, av barn i alder 5-16 år 4,4% 5,0% 5,6% 3,5% Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alder 14,9% 13,9% 13,2% 14,7% Årlig totale åpningstimer i kommunale fritidssenter pr 1000 innb 6-20 år : Tabellen viser at utgifter per elev i kulturskolen ligger over de vi sammenligner oss med, og at vi har økning i antall barn på venteliste til kulturskolen. Malvik kommune bruker samlet noe mer på kultursektoren per innbygger og har flere åpningstimer i kommunale fritidssenter enn de vi sammenligner oss med

42 Mål og resultater Virksomhet kultur har i 2017 deltatt i veiledning opp mot ny rammeplan for kulturskolen, samt deltatt i nordisk samarbeidsprosjekt om kulturskolen som inkluderende arena i regi av Norsk kulturråd. Bibliotekene har bidratt i arbeidet med nytt bibliotek i Hommelvik ungdomsskole. Handlingsplan for bibliotekene er vedtatt. Ny samarbeidsavtale med Malvik idrettsråd er revidert, og temaplan idrett og friluftsliv rullert. Gjennomføring av politiske vedtak Ytre Malvik Samfunnshus ble rehabilitert, med toalett og universell utforming i hovedetasje og teleskoptribune i storsalen. Snøproduksjonsanlegg på Jervskogen skisenter ble etablert. Det er iverksatt tiltak for å håndtere avfallsstoff knyttet til gummigranulat på kunstgressbanene. Økonomi Virksomheten hadde et mindreforbruk på knappe 0,5 millioner kroner i Virksomheten driver nøkternt og alle avdelinger viser en god kontroll på kostnader knyttet til aktiviteter. Det søkes aktivt etter eksterne midler der det er mulig og som kan gjennomføres med dagens bemanning. Personal Sykefravær og heltidsandel Tabell 10 Sykefravær og heltid kultur Kultur Sykefravær 4,0% 6,2% 5,6% 5,9% Heltidsandel 20,6% 21,1% 16,1% 17,6% Tabellen viser at sykefraværet ligger mellom 4 % og 6 %, som sammenlignet med andre virksomheter med lav heltidsandel er et svært lavt sykefravær. Heltidsandel har sunket fra 2015, som kan forklares med at virksomheten ble redusert med en 100 % stilling i Mange ansatte i kulturskolen og i ungdomsklubbene har kombinasjon med andre stillinger i kommunen eller i andre kommuner. For å øke heltidsandel forsøkes det å samordne stillinger i kulturskole, bibliotek, ungdomshus og skole og barnehage

43 Fakta om rammeområdet. Helse- og velferdsområdet omfatter følgende virksomheter; Samfunnsmedisin og legetjeneste, NAV Malvik, Koordinerende enhet, Hjemmesykepleien, Boveiledningstjenesten, Psykisk helsetjeneste og rus og Helse og rehabilitering. For å sikre en bærekraftig helse- og velferdstjeneste med god kvalitet i framtida er det nødvendig med faglig omstilling i tjenestene. Nasjonal helse- og omsorgsplan påpeker viktigheten av å snu ressursinnsatsen fra reparasjon og behandling til forebyggende arbeid og tidlig innsats. Målet er at de sosiale helseforskjellene skal reduseres. Befolkningen skal bli tilbudt nødvendig helsehjelp gjennom likeverdige tjenester. De nasjonale føringene har vært prioritert lokalt i Malvik kommune. Tabell 11 Nøkkeltall pleie og omsorg -Kilde SSB, KOSTRA KOSTRAgruppe Malvik Produktivitet/prioritet: Gj.sn tildelte timer per uke hj.spl 6,0 4,3 4,7 5,8 Gj.sn tildelte timer per uke praktisk bistand 8,5 7,6 8,9 8,9 Dekningsgrad: Andel hj.tjen. mottakere med omfattende bistandsbehov år 17,1 16,2 16,9 15,7 Andel hj.tjen. mottakere med omfattende bistandsbehov 80 år og over 13,7 10,9 15,8 17,7 Andel plasser i inst og heldøgnsbemannet bolig i pst av bef. 80 år og over 31,0 28,0 31,0 29,0 Kvalitet: Andel plasser i enerom i helsehus ,6 Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning 76,4 77,7 76,2 76,0 Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutd fra høyskole/universitet 39,0 39,0 37,0 35,0 Tabellen viser at Malvik kommune ligger godt an sammenlignet med KOSTRA-gruppen, når det gjelder kvalitetsindikatorene i KOSTRA. Dette gjelder spesielt andel plasser i enerom og andel årsverk i brukerrettede tjenester med utdanning fra høgskole/ universitet. Mål og resultater Omstilling - kostnadsreduksjoner På starten av året ble det avdekket at den økonomiske situasjonen innenfor helse/velferdsområdet var krevende. Dette var hovedsakelig knyttet til utgiftsnivået for ressurskrevende tjenester. For å sikre økonomisk balanse ble også rammeområde helse/ velferd pålagt en innsparing, slik at midler kunne omprioriteres til å styrke budsjettet til ressurskrevende tjenester. Dette førte til budsjettmessige justeringer og redusert bemanning på noen områder. Som følge av dette ble blant annet stillingen som kommuneoverlege redusert fast fra 100 % stilling til 40 % stilling f.o.m. september måned

44 Bolig og boligpolitikk - ny modell for husleiefastsettelse i kommunale boliger Aktiv og målrettet bruk av Husbankens virkemidler har bidratt til at flere familier har fått muligheten til å etablere seg i egen bolig. Sammenlignet med andre kommuner, har Malvik kommune få kommunale boliger til disposisjon og kommunen inngår ved behov husleieavtaler med privatpersoner. Tabell 12 Startlån i perioden År Utbetalt lån (millioner kroner) Ca. 60 Antall tildelte lån (familier, ektepar, enslige) Antall som fikk avslag Som tabell 8 viser, ble det utbetalt ca. 60 millioner kroner i startlån i Ca. halvparten av de som søkte, fikk innvilget startlån. Malvik kommune prioriterer familier/ søkere som allerede bor i kommunale boliger, barnefamilier som har barn i skolealder og søker som er varig uføretrygdet eller alderspensjonister. Kommunestyret vedtok i sitt møte i desember å innføre ny modell for beregning av husleie i kommunale boliger (k-sak 65/17). Formålet er bl.a. å bidra til større forutsigbarhet og åpenhet om hva som ligger til grunn for husleiene. I den nye modellen baseres husleien på seks prinsipper: et fast grunnbeløp per boenhet, et fast påslag/kronebeløp per kvadratmeter og per rom, korrigering for standard, eventuelle tillegg for energi, kabel/ bredbånd, parkering, renhold etc. med et kostnadsdekkende prinsipp. I tillegg gis fratrekk for beliggenhet for omsorgsboliger på Jøssåsen. I tillegg ble det vedtatt å regulere husleiesatsene i tråd med anbefalinger fra rådmannen. Bosetting av flyktninger Kommunestyret 6 vedtok at det skulle bosettes 110 flyktninger for perioden Familiegjenforening er ikke inkludert i dette vedtaket. Ut fra dette planla rådmannen å bosette 35 flyktninger i løpet av Malvik kommune mottok i juni måned informasjon fra Integrerings- og mangfolds direktoratet(imdi) om at de må være forberedt på en stor reduksjon i bosettingen fremover. Dette påvirket i liten grad bosettingen i 2017, men vil være mer aktuelt for de nærmeste årene. Til tross for en noe usikker flyktningsituasjon, ble målet for bosetting nådd og i tillegg ble en person bosatt gjennom familiegjenforening. Av de 36 totalt nyankomne, ble kun 11 flyktninger bosatt i kommunale gjennomgangsboliger. Introduksjonstilskuddet var anslått til 29 millioner kroner i budsjettet for I tillegg var det budsjettert med kostnader til opplæring i norsk og samfunnskunnskap ved NAV Malvik. På slutten av 2017 ble det jobbet med å koordinere bosetting av noen flyktninger med redusert funksjonsevne. Som følge av dette mottok kommunen noe høyere tilskudd for å dekke nødvendige kostnader. Tilsammen fikk kommunen som følge av dette utbetalt et tilskudd på 31,6 millioner kroner 7, dvs. 2,6 millioner kroner høyere enn antatt. Ressurskrevende tjenester Alle kommuner som yter særlig ressurskrevende helse og omsorgstjenester til enkeltmottakere kan søke om delvis refusjon av direkte lønnsutgifter knyttet til disse tjenestene. Tilskuddet forvaltes av 6 K. sak 18/16 7 Tilskudd til norsk og samfunnskunnskap er ikke medregnet i dette beløpet 21 44

45 Helsedirektoratet og er bevilget over Kommunal og moderniseringsdepartementets budsjettkapittel 575, post Beløpsgrensen for innslagspunktet øker gradvis hvert år. I følge Helsedirektoratet, er innslagspunktet kroner. Staten kompenserer 80 % av lønnsutgiftene ut over dette. Utgifter og inntekter blir ført på rammeområde helse/ velferd. Det er kun lønnsutgifter kommunen kan søke dekning for. Øvrige kostnader må dekkes av kommunen. I regnskapet for 2016 ble det anordnet et lavere beløp enn det inntektene faktisk ble. Denne differansen utgjorde 3,6 millioner kroner og ble inntektsført i 2017 regnskapet. I budsjettet for 2017 ble kommunens inntekter anslått til 27,5 millioner kroner. I løpet av året ble det et redusert behov på to av disse tjenestene, noe som medførte utgiftene ble lavere enn innslagspunktet. I regnskapet for 2017 ble det inntektsført 23,2 millioner kroner, dvs. 4,3 millioner kroner mindre enn budsjettert. Tabell 13 Utvikling ressurskrevende tjenester Antall Vedtatt lokal forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig med heldøgns bemanning Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven 9 og helse og omsorgstjenesteloven 10 medførte at samtlige kommuner måtte utarbeide en lokal forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften ble vedtatt av kommunestyret 19. juni (k-sak 37/17), og trådte kraft fra 1. juli. I perioden 1. juli desember ble det registrert 14 søknader om heldøgns omsorgstilbud, og sju av disse har fikk innvilget vedtak i påvente om opphold i institusjon eller tilsvarende bolig. Alle disse bodde i eget hjem og fikk økte hjemmetjenester mens de ventet på ledig tilbud. Utskrivningsklare pasienter og antall betalingsdøgn til St. Olavs Hospital Antallet innbyggere som ble utskrevet til kommunalt tilbud har hatt en jevn økning fra I perioden representerer dette en økning på 71 personer. Tidligere år har utskrivningene vært jevnere fordelt på ukedagene. Her registrerte vi en endring i Da ble flest utskrivelser gjort på fredager (92 utskrivelser). Det er ikke registrert endringer på utskrivelser i helgene. De fleste som skrives ut mottar hjemmetjenester etter hjemkomst. Tabell 14 Utvikling av antall pasienter som har behov for kommunalt tilbud etter utskrivelse fra St. Olavs Hospital År Antall Antallet innbyggere som skrives ut varierer fra måned til måned. I 2017 var det færrest utskrivelser i september måned (18), mens det var flest i januar måned (36). Det ble registrert 53 betalingsdøgn ved St. Olavs Hospital i Måneden med høyest antall betalingsdøgn var januar hvor det ble registrert 42 betalingsdøgn. Dette skyldtes mange inneliggende pasienter med influensa som skapte et økt behov for korttidsplasser. 8 Jf. rundskriv IS 4/2018 Særlig ressurskrevende helse og omsorgstjenester i kommunene. Personer over 67 år omfattes ikke av ordningen. 9 Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e 10 Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2-a 22 45

46 Kvalitetsarbeid, kontinuerlig forbedring og oppfølging av avvik I samarbeid med brukerutvalget og eldrerådet, ble det utarbeidet et system for bruker- og pårørendearbeid som er i tråd med sentrale føringer 11. Dette ble vedtatt av kommunestyret 30. oktober (k-sak 61/17). Virksomhetene har arbeidet med å revidere, forbedre og gjøre prosedyrer og rutiner tilgjengelig i kommunens elektroniske kvalitetssystem. Det arbeides med å få ansatte til å benytte kvalitetssystemet, og gi tilbakemelding på mulige forbedringer. Avvik er en mulighet for forbedring, og det er viktig at slike tilbakemeldinger benyttes til læring og videreutvikling. Det meldes avvik på en rekke områder, bl.a. manglende helsehjelp, legemiddelhåndtering, tvang, kommunikasjon m.m. Figur 9 viser at de fleste avvikene som meldes er definert å ha liten alvorlighetsgrad (jfr. rød søyle). De fleste avvikene er knyttet til legemiddelhåndtering. Avvik innen kategorien annet kan eksempelvis være mangelfulle rutiner eller at eksisterende rutiner ikke er fulgt. Det arbeides kontinuerlig for å lukke, følge opp og forbedre arbeidet med avvikshåndtering. Figur 9 Oversikt over antall og type avvik totalt innen helse og velferd i 2017 Det er også arbeidet med bevisstgjøring og kompetanseheving knyttet til bruk av styringsdata. Kompetanseutvikling prøveavtale om e-læring I samråd med hovedtillitsvalgte ble det inngått en prøveavtale om e-læringskurs for ansatte innen helse/velferd. I den forbindelse ble det inngått to avtaler, henholdsvis med Norsk helseinformatikk og Visma veilederen. E-læringsavtalene innebar at ansatte fikk tilgang til godkjente, oppdaterte kurs innen ulike områder (eksempelvis legemiddelhåndtering, forebygging av tvang og makt). Tilbakemeldingene og erfaringene fra ansatte har vært svært gode. 11 Sentrale føringer: veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten; forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 23 46

47 Prosjekt rehabilitering Med bakgrunn i regjeringens opptrappingsplan for rehabilitering og habilitering , gjennomførte vi i 2017 et prosjekt som innebar styrking av rehabiliterings- og habiliteringstilbudet i kommunen. Prosjektet ble realisert ved hjelp av tilskuddsmidler og rettet seg mot dagtilbud, dagrehabilitering og korttidsplasser for eldre. Arbeidet skulle bidra til økt brukermedvirkning, systematikk og kvalitet. Dette medførte nye arbeidsrutiner og flere andre tiltak som det vil bli jobbet videre med. Et eksempel er innføring av multidose og andre velferdsteknologiske løsninger. Arbeid og kvalifisering NAV Malvik arbeider aktivt mot bedrifter og næringsliv for å øke inkluderingen i arbeidslivet og redusere ledigheten. Antall bosatte flyktninger de siste årene påvirker ledighetsutviklingen. Det ble innført aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år fra 1. januar. Formålet med aktivitetsplikt er å styrke sosialhjelpsmottakerens muligheter for overgang til arbeid, utdanning eller bli selvforsørget på annen måte enn ved økonomisk stønad. NAV Malvik samarbeider tett med BOAS som består av bruktbutikk, aktivitets- og oppdragssentral, og næringslivet for å oppfylle dette kravet. Tilsammen har 43 personer fått tilbud ved BOAS i Av disse har 17 personer startet utdanning eller kommet seg videre til annen jobb. Tabell 15 Nøkkeltall arbeid og kvalifisering -Kilde SSB, KOSTRA. Justert for utgiftsbehov Malvik KOSTRA-gr Prioritet: Netto driftsutgift til råd, veiledning og sos. Forebyggende arbeid per innb år Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år Dekningsgrad: Andel av befolkningen som har økonomisk sosialhjelp 2,2 2,2 2,1 - Andel unge år, av innbyggere år, som har mottatt økonomisk sosialhjelp 5,0% 6,4% 6,1% - Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 44,2% 54,7% 47,6% 30,6% Tabellen viser at Malvik kommune bruker mindre driftsutgifter til råd, veiledning og forebyggende arbeid pr. innbygger og mer til økonomisk sosialhjelp enn KOSTRA-gruppe 8. Andelen av befolkningen som har økonomisk sosialhjelp har gått litt ned sammenlignet med de to siste år. Det er en liten nedgang blant unge (18 24 år) som mottar sosialhjelp sammenlignet med året før. Andelen av mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde er redusert. Høsten 2017 ble det gjennomført et tverrfaglig arbeid for å videreutvikle metodikk 12 for å sikre økt brukermedvirkning i arbeidet med å inkludere utsatte grupper på arbeidsmarkedet. Dette var et samarbeid mellom psykisk helsetjeneste og rus, NAV Malvik og bosettingsteamet, som ble støttet med tilskuddsmidler fra Fylkesmannen. I samarbeid med Barne- og familietjenesten er det gjennomført kurs i selvhevdelse og angstmestring for ungdom og voksne. 12 Kilde:

48 Økonomi Helse- og velferdsområdet hadde en totalt budsjettramme på 232 millioner kroner i Regnskapet endte på 222 millioner kroner, dvs. et mindreforbruk på ca. 10 millioner kroner. Dette skyldes flere forhold, bl.a. økte inntekter gjennom diverse tilskuddsmidler, stram økonomistyring, omstilling og endringer i brukerbehov. Personal Sykefravær og heltidsandel Sykefravær I 2017 var sykefraværet innen helse/ velferd på 12,5 %. Dette representer en nedgang på 0,3 % i forhold til 2016, og det er positivt. Men fremdeles er det høye fraværet en stor utfordring innen rammeområdet. I den forbindelse har vi etablert et tett samarbeid med Bedriftshelsetjenesten Trondheim (fra : Agenda HMS SA). Flere virksomheter har gjennomført psykososial vernerunde i samråd med bedriftshelsetjenesten, og HMS- gruppene er sentrale i disse prosessene. I enkelte virksomheter har dette hatt en positiv innvirkning på arbeidsmiljøet og sykefraværet. Medarbeiderundersøkelsen «10 faktor» ble gjennomført høsten Svarprosenten innen rammeområdet var totalt sett på 62 %, men det var imidlertid stor variasjon mellom virksomhetene. Heltidsandel Arbeidet med å videreutvikle en kvalitets- og heltidskultur er et langsiktig og krevende arbeid. I virksomheter som har 24- timers drift og turnus som følge av dette, representerer arbeid på helg/ helgefrekvens en av de største utfordringene. Samtidig ser vi at siste års reformer stadig stiller høyere krav kompetanse, som igjen fordrer at kommunene fortløpende må vurdere bemannings- og kompetansebehovet i helgene. Som tabellen nedenfor viser har vi de siste fire årene hatt en svak vekst i antallet hele stillinger, og det er gledelig å se at andelen ansatte i de laveste kategoriene er redusert. Tabell 16 utvikling i stillingsandeler Stillingsprosent År 0-24 % 25-49% % % 100 % ,9 % 11 % 20 % 25,7 % 29,4 % ,5 % 8,9 % 23 % 23,4 % 31,2 % Heltid er en viktig premiss i arbeidet for god tjenestekvalitet, og vil bl.a. medføre bedre kontinuitet for tjenestemottakerne. Målet om bedre tjenestekvalitet må fremheves og få større oppmerksomhet fremover. Det er i den forbindelse søkt om forskningsmidler i samarbeid med etablert et tett samarbeid med hovedtillitsvalgte og hovedverneombud. Det ble avtalt møte og bistand fra ekstern aktør i arbeidet med turnusplanlegging og alternativ som kan bidra til økt heltidsandel. Andre temaer Interkommunalt samarbeid «Helseplattformen» er regional pilot for den nasjonale målsettingen "Én innbygger - én journal". Arbeidet som gjøres her i regionen er et mulig startpunkt for en felles nasjonal elektronisk løsning innen helse- og omsorgstjenestene. For første gang tas det høyde for å lage en felles løsning som følger pasienten hos fastlegen, på sykehuset, hos private spesialister og i helse- og omsorgstjenesten i kommunen. Helseplattformen vil kunne bidra til stor kvalitetsforbedring og dette har vært et fast tema som har blitt drøftet interkommunalt. Viser for øvrig til k-sak 44/17 som ble fremlagt for 25 48

49 kommunestyret 19. juni. Legevakta har vært i omstilling i forbindelse med flytting til nye lokaler som er planlagt i Det er arbeidet med innføring av akuttmedisinforskriften og tydeliggjøring av hvilke tilstander befolkningen kan kontakte legevakta for, og hva som kan vente til neste dag. Det er registrert en nedgang på legekonsultasjoner på legevakta og en raskere respons på henvendelser. Det er en gledelig utvikling med redusert sykefravær ved legevakta. Krisesentertilbudet: 8. mars trådte forskrift om fysisk sikkerheit i krisesentertilbodet ikraft. I forbindelse med dette har Trondheim krisesenter i samarbeid med politi gjennomgått den fysiske sikkerheten på senteret. Dette har ført til noen oppgraderinger, og det meste av det som er mulig å få gjennomført ved nåværende bygg kommer på plass i løpet av våren Kommunalt akutt døgntilbud (KAD): 46 personer fra Malvik mottok et kommunalt akutt døgntilbud i fjor, og dette er på samme nivå som i Det er legevaktslegene som i størst grad har henvist innbyggerne til tilbudet. Miljørettet helsevern: Det er gjennomført planlagte tilsyn innen miljørettet helsevern i barnehager, skoler, campingplasser med videre. Dette arbeidet følges opp og videreføres i Helse, miljø og sikkerhetsarbeid vold og trusler Virksomhetene har som en del av beredskapsarbeidet, arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser for å bedre helse, miljø og sikkerhetsarbeidet. I april 2017 deltok vi i en kartlegging i regi av Helsedirektoratet som omfattet vold og trusler mot helsepersonell og medpasienter. Kartleggingen viser at omfanget vold og trusler har vært økende de siste årene, og dette er bekymringsfullt. Disse temaene må vies større oppmerksomhet fremover, både ut fra et bruker- og ansatte perspektiv. Innkjøp digitale løsninger og nye avtaler Digital vaktbok 13 og mobil app 14 ble innført høsten Dette innebærer forenkling av arbeidsprosesser, og ved hjelp av mobil app får ansatte bedre oversikt over ledige vakter og lettere kan gi en tilbakemelding til arbeidsgiver. Det ble arbeidet videre med innkjøp, e-handel og elektronisk lagerstyring. Andel innkjøp via avtale har økt fra året før, og det arbeides med å samordne og effektivisere innkjøpene bl.a. gjennom standardisering og optimalisering av digitale løsninger. Fretex sa opp avtalen med Malvik kommune om korttidsutlån og transport av tekniske hjelpemidler, og ny avtale ble inngått med Norservice Support AS, og i samarbeid med Trondheim og Klæbu. Avtalen trådte i kraft 1. september. I tillegg ble det inngått ny transportavtale med Viken Malvik Taxi. Folkemøte I samarbeid med Kreftforeningen inviterte Malvik kommune til et åpent folkemøte i oktober med tema; kreft angår det meg, mitt nettverk og lokalsamfunnet? Hva kan jeg selv gjøre? Kilde: 14 Kilde: 15 Program for folkemøte: Kreft - angår det meg? 26 49

50 Fakta om rammeområdet Rammeområdet består av de to virksomhetene Areal og samfunnsplanlegging (ARESAM) og FDV/kommunalteknikk. ARESAM Hovedaktivitetene til ARESAM er lovforvaltning innen plan, byggesak, jord og skogbruk. Utvikling og planlegging av veg, vann- og avløpsanlegg, boligfelt, næringsutvikling innen tradisjonelt landbruk, forvaltning av geodata, og oppmåling. FDV/KOMMUNALTEKNIKK Virksomheten har ansvar for selvkostområdene vann, avløp og renovasjon, og veg-, park- og idrettsanlegg. Tabell 17 Årsgebyrer for vann, avløp og renovasjon i kroner for standard bolig. Malvik KOSTRA-gr Avløp årsgebyr Renovasjon årsgebyr Vann årsgebyr Som det fremgår av tabellen over har Malvik kommune har stabile avgifter de to siste år. Vi har både høyere renovasjons- og vanngebyr enn sammenligningsgruppen, men avløpsgebyret ligger noe lavere i Malvik. Mål og resultater ARESAM I 2017 har flere omfattende målsettinger ligget til grunn for aktiviteten: To-spors jernbane, planavklaringer Rullering av kommuneplanens arealdel Sentrumsplan for Vikhammer Hovedplan for vann, avløp og vannmiljø Rehabilitering av vann- og avløpsledninger Nytt renseanlegg i Hommelvik og nytt rense- og ledningsanlegg Karlstad/Bakken Boligfelt Svebergmarka Skanning av resterende eiendomsarkiv To-spors jernbane, planavklaringer Planarbeidet med dobbeltspor startet opp i Bane Nor har i perioden fra 2014 til 2017 jobbet med en konsekvensutredning og et planforslag. Bane Nor ble forsinket i planarbeidet pga. uforutsette utfordringer knyttet til geoteknikk. Malvik kommune mottok planforslag 31. januar Det er behov for noen avklaringer med Bane Nor før den kan behandles. Forventet 1.gangsbehandling er høsten

51 Rullering av kommuneplanens arealdel Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel ble behandlet i kommunestyret den 30. januar. Det ble deretter varslet oppstart av planarbeid for disse to planene den 31. januar, med frist for innspill 30. april. I innspillsperioden ble det avholdt to politiske arbeidsmøter og to folkemøter om arealdelen. Arbeidet med konsekvensutredningen av innspillene til arealdelen ble påbegynt i september. I løpet av 2017 har det blitt arbeidet med revidering av beskrivelse og bestemmelser. Planforslaget 1.gangsbehandles før utgangen av 1. halvår Sentrumsplan for Vikhammer Arbeidet med sentrumsplanen på Vikhammer ble gjenopptatt i mars. I løpet av våren ble det avholdt folkemøte og møte med grunneiere, næringsaktører og øvrige interessenter. Gjennom høsten ble det gjennomført detaljert utredning av temaer og valg som ble gjort i konseptskissen. Arbeidet med plandokumentene pågikk parallelt. Planen 1.gangsbehandles før utgangen av 1. halvår Hovedplan for vann, avløp og vannmiljø Arbeidet med hovedplan for vann, avløp og vannmiljø startet opp i 2. kvartal. Planen er planlagt ferdigstilt i slutten av 2018, og vil gi et godt grunnlag for prioriteringer både på nye anlegg og rehabiliteringer på eksisterende anlegg. Hovedplan blir integrert i kommuneplanens arealdel. Nytt renseanlegg i Hommelvik og nytt rense- og ledningsanlegg Karlstad/Bakken Arbeidet med nytt renseanlegg i Hommelvik ble påbegynt mot slutten av 2017 og er planlagt ferdigstilt tidlig i Samtidig ble forprosjektet til nytt rense- og ledningsanlegg til Karlstad/Bakken ferdigstilt mot utgangen av Boligfelt Svebergmarka I 2017 er det solgt til sammen 12 eneboligtomter i Svebergmarka og 3 boligområder til utbyggingsfirmaer. Det ble solgt færre eneboligtomter i 2017 enn planlagt. Grunnen er at markedet ligger litt på vent. Det antas at salg av tomter vil ta noe lengre tid enn tidligere lagt til grunn. Byggesak Byggesak har i løpet av 2017 fattet 455 delegerte vedtak knyttet til søknad om tiltak, brukstillatelser og ferdigattester. Antall vedtak gjenspeiler at byggeaktiviteten i kommunen er økende. Vannområdekoordinator for Nea-Nidelva og Gaula vannområde Malvik kommune bidro aktivt i prosessen for å opprette en vannområdekoordinator i Nea-Nidelva og Gaula vannområde i Formålet er koordinering og oppfølging av kommunene og arbeidet med vannrammedirektivet. Malvik kommune er vertskommune, og koordinatoren startet opp sitt arbeid i februar Adressering Målet for 2017 har vært at alle eiendommer som skal ha en offisiell adresse skal få et adressepunkt registrert i matrikkelen. Resultatet er at Malvik har nesten 100 % dekning. Ny kartløsning internt og eksternt på web På grunn av utfasing av tidligere webløsning, så har det blitt jobbet med å etablere en ny løsning for interne brukere (intranett), og eksterne brukere (internett). Løsningen ble tatt i bruk våren

52 FDV/KOMMUNALTEKNIKK Følgende målsettinger for 2017 trekkes frem: Lekkasjesøk på eksisterende vannledningsnett, og oppgradering og fornying av ledningsnettet Styrking av sikkerheten i vannforsyningen og utredning av reservevannløsninger Avløpsnettet har et betydelig vedlikeholdsetterslep, og det jobbes kontinuerlig med å fornye ledningene Godt og rasjonelt vedlikehold slik at friluftsanleggene er innbydende for innbyggerne Sanitærbygget i Muruvik Dette er et kombinasjons-prosjekt hvor vi bygger både ny pumpestasjon og nytt sanitærbygg som en enhet. Sanitærbygget skal betjene publikum som benytter Flatholman og Malvikstien. Arbeidene har pågått i store deler av 2017 og vil bli ferdigstilt i Leistad Bostad vann/avløp Ledningsarbeidene ble ferdigstilt i det mest befolkede området i juli Her hadde vi tidligere ofte brudd på vannledningen. Det ble startet videreføring av vann- og avløpsanlegget like før jul i Oljesøl Midtsandtangen Det ble oppdaget oljesøl i fjæra på Midtsandtangen, og etter arbeid med spyling og kamerakjøring ble det fastslått at dette var etterlatenskaper etter den tidligere militærleiren. Området er nå rent. Kartlegging av spillvann og overvannsnettet i Hommelvik er igangsatt Det er utført kartlegging og registreringer ved hjelp av kamerakjøring av ledninger og røyktesting. Arbeidene fortsetter i Gatelys Det er gjennomført utskifting gatelysarmaturer gjennom 2017, fra kvikksølv til LED-armaturer. Arbeidet utføres raskere enn budsjettert, og forventes ferdigstilt i 3. kvartal Økonomi ARESAM Det samlede budsjettet var 10,1 millioner kroner i 2017, og resultatet viser et forbruk på nivå med budsjett resultatet viser likevel noe merforbruk på enkelte delområder, men dette motsvares av mindreforbruk på andre områder. Samlet vurderes resultatet tilfredsstillende. FDV/KOMMUNALTEKNIKK Innenfor FDV/kommunalteknikk ble 2017-resultatet bedre enn budsjettert. Innenfor den ordinære driften var det lavere aktivitet i 2017 enn planlagt, spesielt innenfor vegområdet, noe som gjorde at regnskapet viste et mindreforbruk på knappe 3,5 millioner kroner. Selvkostområdet viste et mindreforbruk på vel 3,5 millioner kroner, bl.a. knyttet til lavere driftsaktivitet enn planlagt. Dette er avsatt selvkostfond i regnskapet for

53 Personal Sykefravær og heltidsandel ARESAM Sykefraværet var 2,7 % i Dette er 2,7 prosentpoeng lavere enn i Sykefraværet fordeles mellom et langtidsfravær på 1 % og et korttidsfravær på 1,7 %. Fraværet vurderes å være på et tilfredsstillende nivå. Heltidsandelen i virksomheten er 100 %. FDV/KOMMUNALTEKNIKK Sykefraværet i virksomheten er lavt, med en samlet fraværsprosent på 3,6 i Dette er ½ prosentpoeng lavere enn i Fraværet er fordelt med et korttidsfravær på 1,5 % og et langtidsfravær på 2,1 %. Heltidsandelen i virksomheten er 92 %. Det er ikke ufrivillig deltid blant de ansatte

54 Fakta om rammeområdet. Rammeområdet består av en virksomhet som har organisert driften i tre hovedområder: Forvaltning: Består av driftsuavhengige kostnader som henføres til innleie/utleie, forsikring, kommunale avgifter samt register over kommunens bygninger og ubebygde arealer. Drift: Dette området organiserer renhold- og vaktmestertjenester, oppfølging av både interne og eksterne serviceavtaler. Vedlikehold og utvikling: Vedlikeholdsprogram for alle bygg og som utøve verdibevarende vedlikehold, bygningsmessige endringer i forhold til eksterne og interne føringer. Tabell 18 Nøkkeltall Eiendomsservice -Kilde SSB, KOSTRA Malvik KOSTRAgruppe Produktivitet/prioritet: Energikostnader for kom. Eiendomsforvaltning i kroner per kvm Renholdskostnader i kom. Eiendomsforvaltning per kvm Vedlikeholdskosntader i kom. Eiendomsforvaltning per kvm Dekningsgrad: Areal i kommunale barnehager i kvm per barn 8,4 11,4 10,6 11,9 Arealer i skoler i kvm per elev 12,9 12,7 16,9 17,5 Areal institusjonslokaler i kvm per beboer Areal institusjonslokaler i kvm per innbygger over 80 år 38,9 27,9 26,6 19,0 Reduksjonen i energikostnader pr. kvm skyldes i all hovedsak reduksjon i strømprisen og redusert antall kvm areal i drift ved deler av gamle Malvik sykehjem som ble opprettholdt i første halvår Renholdskostnader for kommunal eiendomsforvaltning ligger fortsatt over gjennomsnittet i KOSTRAgruppe 8. Dette skyldes for en stor del at Malvik kommune har en høyere renholdsfrekvens enn sammenlignbare kommuner. Likevel har utviklingen de siste årene vært i positiv retning. Vedlikeholdskostnader i eiendomsforvaltningen ligger noe høyere enn sammenlignbare kommuner i KOSTRA-gruppe 8. I 2017 økte kostnaden betydelig som følge av ekstraordinært vedlikehold på Ytre Malvik samfunnshus. Malvik kommune har hatt økt satsning på området som gjenspeiles i regnskapet. Arealbruken i barnehager og skoler viser at Malvik kommune er relativ effektiv. Økningen i skolearealene i 2017 skyldes at både gamle og nye Hommelvik ungdomsskole er registrert. Arealbruken i institusjonslokalene ligger høyt, noe som har sammenheng med at bygningsmassen for det gamle sykehjemmet fortsatt ligger i arealtallene. Mål og resultater Følgende målsettinger har ligget til grunn i 2017: 31 54

55 Utarbeide en plan som tar hensyn til en langsiktig utnyttelse av den samlede eiendomsmassen. Utredning av salg av kommunale eiendommer Rehabilitering av overvann/avløpsnett for Hommelvik idrettsbygg i forbindelse med bygging av nye Hommelvik ungdomsskole Oppgradering av deler av Ytre Malvik samfunnshus Utarbeide en plan som tar hensyn til en langsiktig utnyttelse av den samlende eiendomsmasse. Det ble nedsatt en prosjektgruppe som fikk som mandat å utrede behov for egen organisasjon, herunder beskrive effektiv arealbehov, plassering av egne virksomheter i egne og leide lokaler. Gruppen har også arbeidet med reforhandling av leieavtaler med eksterne aktører som er viktige samarbeidspartnere for kommunen. Arbeidet er komplekst og sammensatt og det har nødvendigvis tatt tid. Prosjektarbeidet fortsetter i 2018 og arealbehovene for virksomhetene er avklart og vil sluttbehandles første tertial i Utredning av salg av kommunale eiendommer Det er nedsatt en tverrfaglig gruppe som skal jobbe videre med verdivurdering og utredning av konsekvenser ved salg av kommunale eiendommer. Det er viktig å ha et langsiktig perspektiv på kommunens eiendomsbehov og derfor er arbeidet med planen svært viktig. Arbeidet fortsetter i Rehabilitering av overvann/avløpsnett for Hommelvik idrettsbygg Tiltaket er gjennomført i forbindelse med byggeprosjektet nye Hommelvik ungdomsskole. Oppgradering av deler av Ytre Malvik samfunnshus Hele prosessen ble gjennomført i løpet av 2017 med godt samarbeid mellom kommunens virksomheter og Malvik kulturråd. Det ble lagt vekt på universell utforming av inngangspartiet, garderobene, samt tilrettelegging av storsalen for kulturaktiviteter. Nytt ventilasjonsanlegg for storsalen ble installert. Oversvømmelse på grunn av store nedbørsmengder ved Rådhuset Sommeren 2017 ga store utfordringer på grunn av oversvømmelser i rådhusområdet. Store nedbørsmengder var årsaken til oversvømmelsen. Hendelsen ga et stort skadeomfang hvor kjelleren ble avstengt og deler av arkiv måtte flyttes, rekonstrueres og tilbakeføres. Det er gjennomført tiltak for å sikre mot tilbakeslag av overvann i rådhuskjelleren. Økonomisk forsikringsoppgjør skjer i Konstruksjonsfeil ved Hommelvik helsetun Feilen ble avdekket i juli og forsikringsselskapet ble varslet. Protector forsikring har varslet regressak mot entreprenøren. Konsekvensen ble at ventilasjonsaggregatet måtte skiftes. Økonomisk oppgjør skjer i Økonomi Innenfor eiendomsservice viser 2017-resultatet en overskridelse på cirka 1 million kroner. Regnskapstallene viser et mindre forbruk på drift renhold og vedlikehold på cirka en million kroner. Det samme gjelder forvaltning som har et mindre forbruk på 2,7 millioner kroner. Det er vedlikehold og utvikling som har en stor overskridelse på 4,6 millioner kroner. Dette skyldes hovedsakelig forskuttering av forsikringsoppgjør på cirka 3 millioner kroner som henføres til 32 55

56 oversvømmelse på rådhusplassen og vannskade på Hommelvik helsetun. I tillegg er det en merkostnad på oppgraderingen av rådhusplassen på 1,6 millioner kroner. Personal Sykefravær og heltidsandel Eiendomsservice hadde et sykefravær på 9,6 % i Dette er 3 prosentpoeng lavere enn i Det arbeides godt med HMS og sykefraværsoppfølging i virksomheten. HMS-gruppen arbeider kontinuerlig og sykefraværet er fortsatt for høyt og det arbeides for å redusere nivået. Virksomheten har gjennomført språkkurs og datakurs for alle fremmedspråklige, samt data og kommunikasjonskurs for øvrige i renholds gruppen. 12 renholdere har tatt fagbrev som renholder Virksomheten har arbeidet med å øke antall hele stillinger gjennom flere år. Statistikken viser positiv utvikling og ved utgangen av året hadde 76,1 % av faste ansatte hele stillinger. Når vi sammenligner foregående år var andelen hele stillinger for 2016 på 75,6 % og 2015 på 72,9 %

57 4. Organisasjonen og medarbeidere Administrativ organisering Våre styringsdokumenter har tydelige mål og veivalg som organisasjonen arbeider etter. Grunnlaget for arbeidet ligger i de 8 målene og verdiene åpen, nyskapende og samhandlende. Organisasjonen skal gjennom samhandling gjenspeile lokalsamfunnets mangfold. Vi har 18 virksomheter som utfører den totale tjenesteproduksjonen. Rådmannen har stab- og støttefunksjoner. Malvik kommune er vertskommune for 2 interkommunale tjenester (Arbeidsgiverkontrollen og Skatteoppkreveren i Værnesregionen). Organisasjonskartet beskriver nivåene og strukturen i kommunen. Figur 10 Organisasjonskartet ( Administrativ ressursbruk Som det fremgår av figuren under er ressursbruken til administrasjon i Malvik kommune lav. Figuren viser sammenlikning med kommunene Orkdal og Melhus og gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe

58 Malvik Melhus Orkdal Kostragruppe 8 Figur 11 Brutto driftsutgifter til administrasjon (KOSTRA-funksjon 120) i kroner pr. innbygger Malvik kommune er en effektiv kommune å drive, noe som tilsier at vi skal ha relativt lave utgifter på administrasjon. Det er likevel viktig å være oppmerksom på at utviklings-, utrednings- og forbedringsarbeid innenfor tjenesteområdene krever et minimum av administrative ressurser. For i kontrollere at kommunene ivaretar innbyggernes rettssikkerhet og øvrige kommunale oppgaver i tråd med nasjonale målsettinger, gjennomfører staten blant annet tilsyn med kommunens tjenester. Tabellen nedenfor gir en oversikt over tilsyn som er gjennomført i Malvik kommune i Tilsyn Tabell 19 Statlige tilsyn i Malvik kommune 2017 Tilsynsmyndighet Tema for tilsynet Funn Status Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tjenesteyting til mennesker med utviklingshemning Ingen Avvik Tilsyn avsluttet Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Vedtak kap. 9 Ingen avvik Tilsyn avsluttes Mattilsynet Sykehusapotekene i Midt - Norge Fasiliteter ved avlastningsenheten, Boveiledningstjenesten Farmasitilsyn, oppbevaring av legemidler og håndtering av A- og B- preparater 3 avvik funnet Avvikene er lukket. Sak avsluttet 5 avvik funnet Avvikene er lukket. Sak avsluttet Forvaltningsrevisjoner Kontrollutvalgets forvaltningsrevisjoner gir de folkevalgte mulighet til å følge opp at politikk og prioriteringer gir de ønskede resultater for kommunens innbyggere. Tabell 4 gir en oversikt over gjennomførte forvaltningsrevisjoner i Malvik kommune i

59 Tabell 20 Gjennomførte forvaltningsrevisjoner i Malvik kommune 2016 Tema for tilsynet Funn/anbefalinger Status Beredskapsarbeid i Malvik kommune Kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten (senere avgrenset til heldøgns omsorg ved helsetunene). Rådmannen bør: 1) Påse at prosessen i virksomhetene skjer innenfor nødvendige tidsrammer og med tilstrekkelig involvering av ansatte, herunder ansatte med relevante roller (f.eks. HMS-grupper) 2) Følge opp virksomhetene med tanke på gjennomføring og oppfølging av øvelser. Sørge for at ansatte er trygge i vurdering av pasient/ brukers samtykkekompetanse, og at ansatte kjenner vilkårene og rutinene for vedtak om bruk av tvang Sørge for at prosedyrer for legemiddelhåndtering er kjent og at de etterleves. Kommunestyret tok rapporten fra Konsek enstemmig til etterretning. Rådmannen ga i februar 2018 en redegjørelse i kontrollutvalget for hvordan revisjonsrapporten er fulgt opp og brukt. Det er besluttet å innføre faste, årlige kurs, bl.a. innen makt og tvang. Rådmannen vil gi en tilbakemelding til kontrollutvalget om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen Revidering av kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel ble revidert i oktober 2017 etter en prosess med medvirkning fra innbyggere, politikere, råd/utvalg, barn og unge, ansatte, tillitsvalgte, lag og organisasjoner samt kommunens samarbeidspartnere. Det ble holdt to temamøter i kommunestyret og ett folkemøte på Midtsand. I tillegg deltok representanter fra administrasjonen på møter med råd/utvalg og lag/organisasjoner, og ansatte og tillitsvalgte jobbet med innholdet i samfunnsdelen. Det ble utarbeidet et felles planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Oppfølging etter KS utviklingsnettverk Som en oppfølging av kommunens deltakelse i KS' utviklingsnettverk ble det utarbeidet lederavtaler og gjennomført en ny type medarbeiderundersøkelse (10-faktor). Virksomhetsledere og tillitsvalgte var involvert i utformingen av lederavtalen som er tatt i bruk i rådmannens lederteam fra Forberede nye oppgaver fra 2018 I andre halvår ble det jobbet med å forberede oppgaven med borgerlige vielser fra 1. januar Det ble også startet arbeid med å håndtere nye personvernregler som trer i kraft fra sommeren Blant annet skal det ansettes personvernombud. Kvalitet og heltid Arbeidet med kvalitet i tjenesten og heltid har vært et satsningsområde også i Arbeidet beskrives nærmere under pkt

60 Klarspråk Våre verdier om å være åpen og samhandlende forutsetter en god dialog med tilgjengelig og forståelig informasjon. I 2017 har vi arbeidet målrettet med felles satsning på klart språk. Prosjektgruppa har fortsatt som mål at klart språk skal nå ut til alle ansatte gjennom god tilrettelegging, forankring og kontinuerlig arbeid ved alle virksomheter. Vårt klarspråkarbeid skal bidra til at brev, dokumenter og tekster fra Malvik kommune skrives slik at våre innbyggere finner det de trenger, forstår det de finner og kan bruke det til å gjøre det de skal. Flere virksomheter har deltatt på skrivekurs, og interne erfaringssamlinger. Det ble også etablert månedlig klarspråk-kafé. Her møtes ansatte for å forbedre kommunale tekster og maler gjennom innspill og bistand fra prosjektgruppa. Kommunikasjon I Malvik kommune har virksomhetene selv ansvar for kommunikasjon. Servicetorget har i 2017 hatt et overordnet ansvar for drift av kommunikasjonskanaler. Det ble rekruttert en kommunikasjonsrådgiver. Beredskap og krisekommunikasjonsarbeidet ble styrket gjennom at fire representanter fra kommunen deltok på kurs ved Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap. Digitalisering Vi har hatt fokus på å utarbeide en digital strategi for Malvik kommune. Det har vært nedsatt en arbeidsgruppe. Kommunen har brukt DIFI sin mal for digitale strategier og har innhentet kompetanse fra Sør- Trøndelag fylkeskommune ved etrøndelag i arbeidet. Det er vedtatt at digitalisering skal være en felles satsing for kommunen fra IT-sikkerhet IT-sikkerhet har hatt ekstra oppmerksomhet i Det er gjennomført et stort prosjekt på kommunens nettverk for økt sikkerhet og kapasitet. Nettverkets struktur har blitt endret og en del utstyr har blitt skiftet. Det er også gjennomført tiltak for å optimalisere sikkerhetskopiering av kommunens data og datasystemer. Tiltakene har bestått av utskifting av utstyr og programvare. Det er påbegynt flere tiltak for å sikre systemer og data med hensyn til flom og oversvømmelse. Ny anskaffelsesstrategi Kommunestyret vedtok i sak 55/2017 en ny anskaffelsesstrategi med nye hovedmål og delmål knyttet til kommunens anskaffelser. Den nye strategien følger nytt regelverk og nasjonale føringer. Utviklingen av virksomhetenes kjøp via avtaler har vært svært positiv de siste årene. Innenfor de fleste områdene er andelen nær doblet i perioden

61 Likestilling Alle skal behandles som likeverdig, uavhengig av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold ved en person. Det er jobbet aktivt med likestilling både ut fra ansatt- og brukerperspektiv. Hensynet til likestilling er ett av kriteriene i kvalitetssystemet, og ivaretas også gjennom prosedyrene, f. eks ved behovsvurdering i forbindelse med rekruttering. Malvik kommune som lærebedrift ivaretar dette hensynet. Integrering Personer med minoritetsbakgrunn er fortsatt underrepresentert i arbeidslivet, også i Malvik kommune. Eiendomsservice er den virksomheten med flest ansatte som ikke er etnisk norske. For å styrke deres tilknytning til arbeidslivet, ble det i 2017 gjennomført norskkurs. Flere av virksomhetene har tatt inn innbyggere på praksisplasser via NAV. Tabell 21 Oversikt over antall årsverk, ansatte og kjønnsfordeling Antall årsverk Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner 77 % 78 % 77,1 % Antall menn % andel menn 23 % 22 % 22,9 % Antall kvinner høyere stillinger % andel kvinner i høyere stillinger 68 % 66 % 60 % Antall menn i høyere stillinger % andel menn i høyere stillinger 32 % 34 % 40 % Antall årsverk har økt noe etter at det var nedgang i Omstillingsprosesser er avsluttet, og dette kan forklare økningen. Det er ikke markante forskjeller mellom kvinner og menn i økningen. Andelen menn i høyere stillinger har økt betydelig fra 34 % i 2016 til 40 % i Tabell 22 Oversikt over antall ansatte og kjønnsfordeling på rammeområder Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Rådmann og støtte, eiendomsservice Barnehage Barne- og familietjenester Skole Kultur Helse og velferd Teknisk Totalt

62 Malvik kommune fortsetter å arbeide for å skape en jevnere fordeling mellom kjønnene innenfor alle rammeområdene. Det følger av prosedyrer for rekruttering at kjønnsbalanse skal vurderes. Tabell 23 Oversikt over kvinner i ledelse Kvinner Totalt % Kvinner Totalt % Kvinner Totalt % Rådmannens lederteam % % % Virksomhetsledere % % % Avdelingsledere / fagledere % % % Oversikten viser at det er jevn kjønnsfordeling på toppleder- og virksomhetsledernivå, mens det på avdelingsledernivå er større andel kvinner. Dette skyldes at det er mange kvinnelige avdelingsledere innenfor sektorene helse og velferd og oppvekst. Tallene viser at det fortsatt er en jevn fordeling mellom kjønnene ved fravær grunnet barns sykdom. Tabell 24 Fraværsutvikling relatert til barns sykdom i Malvik kommune Fravær Kvinner 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,3 Menn 0,4 0,6 0,5 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,3 0,4 0,4 Lærebedrift Å være en god lærebedrift er viktig for oss. Vi skal ta samfunnsansvar for å utdanne gode fagarbeidere og sikre rekruttering av kvalifisert arbeidskraft for framtiden. Etter 2-årig opplæring går lærlingene opp til fagprøve. Vi har også lærekandidater med individuelle opplæringsløp. Malvik kommune er godkjent lærebedrift i fagene: aktivitør, barne- og ungdomsarbeider, helsearbeider, kontor- og administrasjon, IKT-service og renholdsoperatør. Vi har gode og dedikerte veiledere i virksomhetene. I 2017 ble antall læreplasser økt fra 13 til 17, og vi har hatt 22 lærlinger til sammen i ulike deler av læreløpet dette året. 4 avla fag-/kompetanseprøve til sommeren, 7 andreårs lærlinger var underveis i løpet og 11 nye startet på høsten. Det er stor pågang for å få læreplass, spesielt innen barne- og ungdomsfaget og helsearbeiderfaget. Det er en målsetting at minst 20 % av lærlingene har minoritetsbakgrunn. Resultatet i 2017 ble 14 %. Arbeidet med økt andel hele stillinger er en kontinuerlig prosess. Vi har i løpet av 2017 hatt stor oppmerksomhet på arbeidet, og i større grad sett det i sammenheng med økt kvalitet i tjenesten. 16 Feilrapportering i 2016, riktig antall er 18 virksomhetsledere

63 Det er rapportert jevnlig til Administrasjonsutvalget, og rådmannen opplever stor oppmerksomhet både fra folkevalgte og arbeidstakerorganisasjonenes representanter i utvalget. Lov og avtaleverk er gjort kjent ut i virksomhetene, og dette har bidratt til større trygghet. Ved utgangen av 2017 var andelen hele stillinger 55,1 %, mot 56,8 % per 31. desember Oppmerksomheten er endret fra ufrivillig deltid til heltidskultur. Kvalitet og heltid har vært tema i virksomhetsledermøter og i Arbeidsmiljøutvalget. Det er satt ned en overordnet gruppe som har videreført arbeidet inn i I kommunestyrets møte i desember ble det vedtatt at det i løpet av økonomiplanperioden skal være 65 % heltidsansatte i kommunen. Tabell 25 Oversikt over andelen som jobber heltid i Malvik kommune fordelt på kjønn Prosent av kvinner som jobber heltid 50,3 47,7 47,8 Prosent av menn som jobber heltid 78,7 81,7 78,9 Det er fortsatt slik at det er flest kvinner som jobber deltid. HMS-rapportering fra 2017 viser at det jobbes kontinuerlig med HMS i virksomhetene og HMSgruppene er en del av dette arbeidet. HMS-gruppene består av ledere, tillitsvalgte og verneombud. Tilbakemeldinger viser at leder og verneombud jevnt over har den nødvendige HMS-opplæringen. Tilbakemelding i rapporteringen viser en økning i antallet brukerrelaterte skader og nestenulykker. De virksomheter dette gjelder har fulgt opp dette med gjennomgang av rutiner og nødvendig forbedringer har blitt gjennomført. Virksomhetene jobber målrettet med å forebyggende sykefravær. Sykmeldte følges i tillegg tett opp etter de krav som gjelder fra NAV og våre egne prosedyrer i kvalitetssystemet. Flere virksomheter med høyt sykefravær har jobbet i prosess hvor både bedriftshelsetjenesten og NAV har vært støttespillere i arbeidet. Sykefraværet i 2017 var på 8,3 % som er det laveste på flere år. Malvik kommune sitt mål i IA-avtalen som går ut 2018 er at det gjennomsnittlige sykefraværet i 2018 ikke skal overstige 8 %. Med den positive utviklingen i redusert sykefravær håper vi at dette målet kan nås. Tabell 26 Fraværsutvikling i Malvik kommune i prosent Fravær Totalt 9,3 8,9 8,9 8,8 9,8 8,4 8,9 9,1 8,9 8,9 8,3 I 2017 ble det arrangert HMS-dag for alle HMS-gruppene. Her holdt forsker Solveig Ose foredrag med tema sykefravær, HMS og inkludering. Det ble spesielt lagt vekt på hva som er nødvendig og unødvendig fravær

64 Det har også vært en samling for alle HMS-grupper hvor bedriftshelsetjenesten stod for en gjennomgang av arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt. Tema var også rolleavklaring og ansvar i oppfølging av sykmeldte arbeidstakere. Det er gjennomført ny medarbeiderundersøkelse 10-faktor. 10-faktor er lagt til grunn ved utarbeidelse av ny mal for utviklingssamtaler

65 65

66 Forord Rådmannen legger frem årsberetning og regnskap for 2017 som to dokumenter. Årsberetningen og regnskap er pliktig informasjon og er utarbeidet i tråd med bestemmelsene i kommuneloven 48 og forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner). Regnskapet ble formelt avlagt 7. mars 2018, og sammen med årsberetningen gir dette en beskrivelse av resultater og utviklingstrekk i driftsregnskapet, investeringsregnskapet og balanseregnskapet. Faktorer som påvirker resultat og finansiell stilling er belyst i noter og utdypende kommentarer til regnskapet. 66

67 Innholdsfortegnelse 1. Økonomisk resultat drift Driftsresultat Driftsinntekter Driftsutgifter Finansposter Avsetninger Budsjettavvik for rammeområdene Investeringer og finansiering Balansen Eiendeler Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen i Betryggende kontroll Etisk standard Likestilling Tiltak for å hindre diskriminering

68 1. ØKONOMISK RESULTAT DRIFT Tabell 1Hovedoversikt drift, beløp i millioner kroner. Fortegnsbruk i tallsammenstillinger: Inntekter minus (-) og kostnader pluss (+) Regnskap 2017 Regulert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2016 Skatt på inntekt og formue -368,2-357,0-357,0-359,5 Rammetilskudd -329,4-328,9-328,9-315,4 Gebyrer og brukerbetaling -112,3-107,8-107,8-110,9 Eiendomsskatt -32,0-31,5-30,0-31,0 Andre driftsinntekter -177,9-132,9-107,5-170,6 Sum driftsinntekter ,8-958,0-931,2-987,3 Lønn og sosiale utgifter 603,5 586,6 593,6 588,3 Kjøp av varer og tjenester 281,3 273,0 273,2 251,5 Andre driftsutgifter 94,6 94,3 58,7 89,3 Sum driftsutgifter 979,5 953,9 925,6 929,1 Brutto driftsresultat -40,3-4,1-5,6-58,2 Eksterne finansinntekter -13,4-12,3-12,3-13,3 Eksterne finansutgifter 66,7 71,7 71,7 61,9 Resultat eksterne finanstransaksjoner 53,3 59,4 59,4 48,6 Motpost avskrivninger -54,9-52,9-52,9-48,2 Netto driftsresultat -41,9 2,4 0,9-57,8 Bruk av avsetninger -42,8-42,5-0,9-0,8 Nye avsetninger 51,5 40,0 0,0 17,1 Regnskapsmessig mindreforbruk -33,2 0,0 0,0-41, DRIFTSRESULTAT Driftsregnskapet viser et positivt brutto driftsresultat på 40,3 millioner kroner. Dette er 36,2 millioner kroner høyere enn regulert budsjett for 2017 og 18 millioner kroner lavere enn regnskap året før. Netto driftsresultat er positivt på 41,9 millioner kroner, og er 44 millioner kroner høyere enn budsjettert og knappe 16 millioner kroner lavere enn i Netto driftsresultat utgjør 4,1 prosent av driftsinntektene. For kommunene samlet er det anbefalt 1 at netto driftsresultat over tid bør ligge på minimum 1,75 prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat er vesentlig høyere enn forutsatt i regulert budsjett. Dette tilskrives en meget god skatteinngang i 2017, både for Malvik kommune og for landet totalt. I tillegg ble finanskostnadene lavere enn budsjettert. For rammeområdene ble det totalet sett et mindreforbruk. Etter pliktige og vedtatte avsetninger gjøres regnskapet opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på 33,2 millioner kroner. Resultatet inkluderer bruk av overskuddet fra 2016 på 41,5 millioner kroner som i stor grad ble benyttet til å styrke disposisjonsfondet med 40 millioner kroner. I tillegg er det gjen- 1 Anbefalt av Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 4 ÅRSBERETNING 2017 MALVIK KOMMUNE 68

69 nomført pliktige avsetninger til selvkostområdene, og øremerkede ubenyttede midler er satt av på bundne driftsfond DRIFTSINNTEKTER Kommunens samlede driftsinntekter økte med 3,3 prosent til 1 019,8 millioner kroner fra 2016 til Figur 1 Driftsinntekter 2017, beløp i millioner kroner Andre driftsinntekter Eiendomsskatt Gebyrer og brukerbetaling Rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Regulert budsjett2017 Regnskap 2017 Skatt på inntekt og formue utgjorde 368 millioner kroner i en vekst på 2,4 prosent. Dette er 11 millioner kroner høyere enn lagt til grunn i regulert budsjett. Skatteveksten på landsbasis ble 4,5 prosent. Skatt per innbygger i Malvik utgjorde 89,5 prosent av landsgjennomsnittet. I 2016 var denne på 91,1 prosent. Rammetilskuddet ble 329,4 millioner kroner, et budsjettavvik på kun 0,6 millioner kroner. Eiendomsskatten økte med 1 million kroner. skattesatsen er uendret på 4 promille fra 2016 til Økningen har sammenheng med flere skatteobjekter i kommunen. Inntekter fra brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter er 112,3 millioner kroner og er 4,5 millioner kroner høyere enn regulert budsjett I forhold til regnskapet for 2016 er det en økning på 1,4 millioner kroner. Veksten tilsvarer ordinær prisstigning i kommunens satser. Andre inntekter ble til sammen 177,9 millioner kroner i 2017, en merinntekt i forhold til regulert budsjett på 45 millioner kroner. Merinntekten skyldes hovedsakelig at sykepengerefusjoner ikke har vært fullt ut budsjettert, ettersom inntekter og utgifter vanligvis går mot hverandre. Dette utgjør 25,5 millioner kroner. Resten av avviket er stort sett knyttet opp mot øremerkede statlige tilskudd. Mye av dette avsettes til bundne fond og benyttes i Figur 2 Driftsutgifter 2017, beløp i millioner kroner Andre driftsutgifter Kjøp av varer og tjenester Lønn og sosiale utgifter Regulert budsjett 2017 Regnskap DRIFTSUTGIFTER Kommunens samlede driftsutgifter økte med 5,4 prosent til 979,5 millioner kroner i Lønn og sosiale utgifter utgjorde 603,5 millioner kroner. Dette er 16,8 millioner kroner høyere enn regulert budsjett og må ses i sammenheng med merinntekter på lønnsrefusjonspostene. Økningen i forhold til fjoråret er på 15 millioner kroner og utgjør 2,6 prosent. Korrigert for sykelønnsrefusjoner og introduksjonsstønad er økningen på 3,0 prosent. Dette er noe over den ordinære lønnsveksten i kommunesektoren. Kjøp av varer og tjenester utgjorde 281,5 millioner kroner i Dette er 8,3 millioner kroner høyere enn regulert budsjett. Økningen i forhold til fjorårets regnskap er på 30 millioner kroner som utgjør 12 prosent. Årsaken til avvikene skyldes utbedring etter flomskader på flere av kommunens bygg. Dette vil delvis dekkes av forsikringsoppgjør. Videre er det kjøpt flere tjenester fra andre kommuner, særlig innenfor barnehageområdet. Kjøp av tjenester fra andre har også økt, spesielt knyttet opp mot ressurskrevende tjenester. Andre driftsutgifter er 94,5 millioner kroner i 2017 om lag som budsjettert. Tidligere har det vært store avvik på denne posten som følge av at merverdiavgift ikke har vært fullt ut budsjettert. Andre driftsutgifter har økt med 5,3 ÅRSBERETNING 2017 MALVIK KOMMUNE 5 69

70 millioner kroner i 2017, noe som utgjør knappe 6 prosent FINANSPOSTER Eksterne finansinntekter er 13,4 millioner kroner i 2017 mot budsjettert 12,3 millioner kroner. Budsjettavviket har i hovedsak sammenheng med god likviditet i hele Eksterne finansutgifter ble 66,7 millioner kroner mot budsjettert 71,7 millioner kroner i Avviket skyldes lavere gjennomsnittlige renter på låneporteføljen og noe lavere lånevolum, enn lagt til grunn i budsjettet. Gjennomsnittlig lånerente er redusert fra 2,51 prosent til 2,25 prosent i 2017 inklusive effekten av rentebytteavtaler. I regnskapet for 2017, note 18, er den gjennomsnittlige renten beregnet til 1,67 prosent, men da uten rentebytteavtaler. Andel fastrente utgjør 54 prosent ved utgangen av regnskapsåret, med en gjennomsnittlig rentebindingstid på 4,58 år AVSETNINGER Driftsregnskapet viser netto avsetninger i 2017 på 8,6 millioner kroner. Det ble benyttet 42,8 millioner kroner av tidligere avsetninger. Dette var som budsjettert og bestod i hovedsak av overskuddet fra I tillegg ble det benyttet noen øremerkede midler avsatt på bundne driftsfond. Overskuddet fra 2016 ble stort sett vedtatt avsatt til disposisjonsfond. 40 millioner kroner ble benyttet til dette, og disposisjonsfondet utgjør dermed 40,4 millioner kroner ved utgangen av Pliktig avsetning av overskudd på selvkostområdene utgjorde 4,1 millioner kroner. Selvkostfondene utgjør om lag 17 millioner kroner ved årets slutt. Videre ble det avsatt midler til bundne driftsfond for øremerkede bevilgninger som ikke ble benyttet i Årets avdrag er i tråd med budsjettet og knappe fire millioner kroner høyere enn regnskapsforskriftens ramme for minimumsavdrag. 6 ÅRSBERETNING 2017 MALVIK KOMMUNE 70

71 2. BUDSJETTAVVIK FOR RAMMEOMRÅDENE Tabell 2 Rammeområdene (oversikt 1B), beløp i millioner kroner Regnskap 2017 Regulert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Avvik 2017 Avvik 2016 Folkevalgte, kontrollutvalg og revisjon 7,1 7,8 7,9 0,7 0,2 Rådmann og støttefunksjoner 44,8 53,5 61,4 8,7 7,3 Eiendomsservice 65,0 64,1 55,5-0,9 2,7 Oppvekst og kultur 312,6 306,8 312,2-5,8 3,2 Helse og velferd 222,4 232,4 224,7 10,0 5,1 Tekniske tjenester 18,7 21,9 21,8 3,2 2,4 Kirkelig fellesråd 5,9 5,9 5,9 0 0 Felles 1, ,1 1,7 SUM 677,5 692,3 689,3 14,8 22,7 Regnskapet for rammeområdene har et samlet mindreforbruk på 14,8 millioner kroner sammenliknet med regulert budsjett To områder har merforbruk. Eiendomsservice har et merforbruk knyttet til en flomskade som kom i august Mye av merutgiftene vil bli dekket av forsikringsoppgjør som vil komme i løpet av Innenfor oppvekst og kultur er det et merforbruk på barnehage, skoler og barne- og familietjenesten. Merforbruket er knyttet til brukere med store behov, og som har rett til hjelp. Det har vært forsøkt å omprioritere innenfor området, men man har ikke lyktes godt nok med dette i De andre områdene har mindreforbruk. På rådmannsområdet er mindreforbruket knyttet opp mot gjenstående midler etter lønnsoppgjøret og en økonomisk gevinst etter et forlik mellom flere kommuner og leverandøren av kopimaskiner. Det har også vært en del sykefravær, der refusjonsinntektene har oversteget utgiftene til vikarinnleie. Helse og velferd har et stort mindreforbruk. En stor del av dette er relatert til inntekter som området har fått igjennom 2017, men som ikke har vært budsjettert. Årsaken til at de ikke har vært budsjettert er usikkerhet knyttet til om inntektene er realistiske. I tillegg har det vært styrt godt for å hindre merforbruk på de ulike virksomhetene. Tekniske tjenester har et mindreforbruk knyttet til drift av veier som har blitt mindre kostnadskrevende enn forventet. I tillegg er det et overskudd på gebyrområdene, som skal bidra til å dekke kommunens rente- og avskrivingskostnader, samt indirekte kostnader. Overskudd utover dette avsettes på bundet fond for gebyrområdene. På fellesområdene er det et merforbruk som følge av pensjonskostnadene ble noe høyere enn forventet. ÅRSBERETNING 2017 MALVIK KOMMUNE 7 71

72 3. INVESTERINGER OG FINANSIERING Tabell 3 Investeringer, skjema 2A og 2B, beløp i millioner kroner Regnskap 2016 Regnskap 2017 Regulert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Avvik 2017 Investeringer i anleggsmidler: Hommelvik ungdomsskole 35,2 127,4 137,5 137,5 10,1 Rehabilitering Ytre Malvik samf.hus 0 7,0 6,1 5,6-0,9 Ulike veg- og sikringstiltak 0,1 4,4 4,1 4,1-0,3 Utbedring Dalabakken og Snurruveg 1,0 3,9 1,3 4,9-2,6 Svebergmarka, 2. og 3. etappe 20,8 33,6 28,1 23,2-5,7 Stav Handel- og næringspark, infrastruktur 0 14, ,4 Vann- og avløpsinvesteringer 18,7 11,0 16,7 68,8 5,7 It-utstyr og programvare 3,3 3,4 4,1 5,6 0,7 Andre mindre investeringer 2 156,9 8,7 13,5 15,2 4,8 Sum investeringer i anleggsmidler 235,7 213,8 211,4 264,8-2,4 Utlån og forskutteringer 48,6 67,7 50,0 50,0-17,7 Kjøp av aksjer og andeler 2,0 2,2 2,2 0,0 0,0 Avdrag på lån 71,8 37,9 35,2 17,6-2,7 Dekning av tidligere års udekket 0,0 49,1 49,1 0,0 0,0 Avsetninger 0,2 14,7 0,0 0,0-14,7 Årets finansieringsbehov 358,3 385,4 348,0 332,5-37,5 Finansiert slik: Bruk av lånemidler -208,6-217,1-224,9-237,6-7,8 Inntekter fra salg av anleggsmidler -13,3-37,4-51,0-35,9-13,6 Tilskudd til investeringer 0,6-3,7-3,7 0,0 0,0 Kompensasjon for merverdiavgift -23,8-36,3-32,2-38,8 4,2 Mottatte avdrag og refusjoner -34,1-50,4-34,0-20,1 16,3 Andre inntekter 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum ekstern finansiering -279,3-344,9-345,8-332,5 2,8 Overført fra driftsregnskapet 0,0-0,6 0,0 0,0 0,6 Bruk av avsetninger/investeringsfond -29,9-16,3-2,2 0,0 14,1 Sum finansiering -309,2-361,8-348,0-332,5 19,6 Udekket/udisponert 49,1 23,7 0,0 0,0-23,7 Årets investeringsregnskap viser samlede investeringer i anleggsmidler inklusive merverdiavgift på 213,8 millioner kroner. Dette er en reduksjon på knappe 22 millioner kroner fra I sum er de regnskapsførte investeringene i tråd med regulert budsjett. Det er likevel en del prosjekter innenfor porteføljen som viser både mer- og mindreforbruk sammenliknet med budsjettet. Det største mindreforbruket er knyttet til Hommelvik ungdomsskole. Dette 2 Inneholder kjøp av borettslag og bygging av Sandfjæra barnehage 8 ÅRSBERETNING 2017 MALVIK KOMMUNE 72

73 mindreforbruket skyldes forsinkelser som følge av en konkurs hos en av leverandørene. Kostnadene vil derfor komme på et senere tidspunkt. Videre er det et mindreforbruk innenfor vann- og avløp. Dette skyldes også forsinkelser, særlig knyttet til nytt renseanlegg i Hommelvik. Det største merforbruket er knyttet til utvikling av området på Sveberg. Her er det oppstått merkostnader som følge av mer utfordrende geologiske forhold enn lagt til grunn for prosjektet. Det er også et budsjettavvik på Stav handel- og næringspark. Dette har sammenheng med manglende budsjettering av både utgifter og inntekter. Prosjektet finansieres med refusjoner, og refusjonsinntektene viser tilsvarende merinntekter. Utbetaling av startlån i 2017 var 67,7 millioner kroner. Dette er 17,7 millioner kroner mer enn budsjettert, og finansieres med tidligere ubrukte lånemidler fra Husbanken. Avdrag på lån og avsetninger gjelder startlån. Avsetningene her er ikke budsjettert, og består av ekstraordinære innbetalinger av startlån som vil bli benyttet til å nedbetale kommunens lån i Husbanken. Kjøp av aksjer og andeler på 2,2 millioner kroner er det årlige egenkapitalinnskuddet til kommunal landspensjonskasse (KLP). Dette ble finansiert med bruk av ubundet investeringsfond. Regnskapet for 2017 viser en samlet bruk av lånemidler på 217,1 millioner kroner, av dette utgjør startlån 67,1 millioner kroner. Dette er 7,8 millioner kroner lavere enn regulert budsjett, noe som må ses i sammenheng med at likviditeten gjennom hele 2017 har vært bra, og det har ikke vært behov for å benytte hele lånerammen. Inntekter fra salg av anleggsmidler er 37,4 millioner kroner og gjelder i hovedsak salg av tomter i Svebergmarka. Dette ble en del lavere enn budsjettert som følge av at markedet på slutten av 2017 ble dårligere enn forventet. Tilskudd til investeringer er midler mottatt fra Sør-Trøndelag fylkeskommune og gjelder spillemidler for i hovedsak Bruket kulturhus. Kompensasjon for merverdiavgift relatert til investeringsutgiftene ble 36,6 millioner kroner. Dette påvirkes av det samlede investeringsnivået, og hvor mye av dette som kommer under regelverket for kompensasjon av merverdiavgift. Økningen sammenliknet med 2016 skyldes at de investeringene som ble gjennomført i 2017 i større grad var kompensasjonsberettiget. Mottatte avdrag på utlån og refusjoner utgjør totalt 50,4 millioner kroner. Av dette utgjør mottatte ordinære avdrag på startlån 5,1 millioner kroner og mottatte ekstraordinære avdrag 27,4 millioner kroner. Resterende gjelder refusjon fra andre knyttet til investeringer, i hovedsak dekning av kostnader for bygging av infrastruktur på Stav handel- og næringspark. ÅRSBERETNING 2017 MALVIK KOMMUNE 9 73

74 4. BALANSEN Tabell 4 Balansen 2016 og 2017, beløp i millioner kroner Regnskap 2017 Regnskap 2016 Endring 2017 EIENDELER Anleggsmidler 3 035, ,7 224,6 Faste eiendommer og anlegg 1 594, ,6 115,6 Utstyr, maskiner og transportmidler 56,2 50,0 6,2 Utlån 400,6 365,4 35,2 Aksjer og andeler 60,3 58,1 2,2 Pensjonsmidler 924,0 858,5 65,5 Omløpsmidler 274,4 206,9 67,4 Kortsiktige fordringer 41,9 40,5 1,4 Konserninterne kortsiktige fordringer 24,3 3,5 20,8 Premieavvik 39,9 42,1-2,2 Kasse, postgiro, bankinnskudd 168,4 120,8 47,5 SUM EIENDELER 3 309, ,6 292,1 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 548,0 458,8 89,2 Disposisjonsfond 40,4 0,4 40,0 Bundne driftsfond 32,1 22,5 9,6 Ubundne investeringsfond 17,9 19,3-1,5 Bundne investeringsfond 3,5 3,6-0,1 Regnskapsmessig mindreforbruk 33,2 41,5-8,3 Udekket i investeringsregnskap -23,7-49,1 25,4 Kapitalkonto 451,5 427,4 24,1 Endring i regnskapsprinsipp - påvirker AK (drift) 1,2 1,2 0,0 Endring i regnskapsprinsipp - påvirker AK (investering) -8,0-8,0 0,0 Langsiktig gjeld 2 604, ,3 183,4 Pensjonsforpliktelser 1 143, ,2 53,2 Sertifikatlån 134,7 0,0 134,7 Andre lån 1 326, ,1-4,5 Kortsiktig gjeld 157,0 137,5 19,5 Annen kortsiktig gjeld 108,8 90,6 18,2 Konsernintern kortsiktig gjeld 48,2 46,9 1,3 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 3 309, ,6 292,1 10 ÅRSBERETNING 2017 MALVIK KOMMUNE 74

75 4.1. EIENDELER Sum eiendeler har økt med 292 millioner kroner til vel 3,3 milliarder kroner fra 2016 til ANLEGGSMIDLER Malvik kommune har litt over 3 milliarder kroner i anleggsmidler. Økningen er på 115,5 millioner kroner siden Dette er resultatet av aktivering av nye investeringer - fratrukket avskrivinger av eksisterende anlegg. Det er først og fremst bygg under arbeid som har økt, og består av den nye ungdomsskolen. Utlånene har økt med 35 millioner kroner, og består av netto endring i startlånsporteføljen. Videre er pensjonsmidlene økt med 65 millioner kroner OMLØPSMIDLER Omløpsmidlene er økt med 67,4 millioner kroner. Dette skyldes økning i kommunens likvide beholdning og må sees i sammenheng med avsatte midler til disposisjonsfond. Øvrige endringer er relatert til resultateffekter i drifts- og investeringsregnskapet. Samt endringer i kapitalkontoen KORTSIKTIG GJELD Kortsiktig gjeld er økt med 19,5 millioner kroner til 157 millioner kroner. En stor del av dette skyldes høyere byggeaktivitet og økning gjeld til leverandører LANGSIKTIG GJELD Kommunens langsiktige gjeld og forpliktelser er økt med 183 millioner kroner til 2,6 milliarder kroner fra 2016 til Dette består av lånegjeld og pensjonsforpliktelser. Pensjonsforpliktelsene er økt med 53 millioner kroner, og må sees i sammenheng med økning av pensjonsmidlene. Kommunens låneportefølje er på 1,46 milliarder kroner, av dette utgjøre investeringslån 1,11 milliarder kroner en økning på 121 millioner kroner. Startlån (videreutlån) utgjør 351,6 millioner kroner EGENKAPITAL Egenkapitalen er økt fra 2016 til 2017 med 89 millioner kroner. Hovedforklaringen til økningen er avsetningen til disposisjonsfond på 40 millioner kroner. I tillegg er bundne fond økt med knappe ti millioner kroner. Dette er midler som er tilknyttet selvkostområdene, og andre øremerkede midler som vil bli benyttet på et senere tidspunkt. ÅRSBERETNING 2017 MALVIK KOMMUNE 11 75

76 5. HOVEDTREKKENE I DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN I 2017 Tabell 5 Finansielle nøkkeltall, i prosent av driftsinntektene Brutto driftsresultat 1,9 0,5 5,9 4,0 Avdrag 3,7 3,5 2,7 3,1 Renter 3,2 3,2 2,9 2,8 Netto driftsresultat 0,2-1,1 5,9 4,1 Disposisjonsfond 0,2 0,0 0,0 4,0 Gjeld til investeringsformål 114,7 107,2 100,1 108,8 Gjeld til investeringsformål fratrukket VAR-lån 97,2 92,4 80,0 88,7 Malvik kommune har i de to siste årene hatt en betydelig bedring i økonomien. Brutto driftsresultat er bedret, noe som indikerer en bedre balanse mellom de løpende driftsinntekter og driftsutgifter. Kommunens kapitalutgifter er redusert i de siste årene, målt opp mot driftsinntektene. Dette har sammenheng med at rentenivået har blitt lavere i hele perioden. I tillegg er gjeldsgraden blitt redusert fram mot I 2017 økte den noe, men er fremdeles på et lavere nivå enn i 2014 og Avdragenes andel ble redusert fram mot 2016, denne trenden er nå snudd og i 2017 økte avdragsandelen. Dette er positivt, og fører til en raskere nedbygging av kommunens gjeld. Kommunens gjeldsgrad har økt i 2017, etter å ha blitt redusert årene forut for Dette har sammenheng med et høyt investeringsnivå både i 2016 og Det var lite investeringer i vann- og avløpsområdet i 2017, og gjeldsøkningen kom på områder som finansieres av kommunens frie inntekter. Over tid holder gjeldsgraden seg ganske stabil, og det er viktig for kommunens langsiktige økonomi at gjelden over tid ikke vokser fortere enn inntektene. Figur 3 Utvikling av kommunens gjeld til investeringsformål. Målt i prosent av driftsinntekter En positiv utvikling i brutto driftsresultat, sammen med redusert andel av kommunens driftsinntekter som går til å dekke kapitalutgifter, har ført til en bedring i netto driftsresultat. Netto driftsresultat har i de to siste årene ligget betydelig over den anbefalte normen for kommunene på 1,75 prosent. Et positivt netto driftsresultat har gitt kommunen mulighet til å bygge opp nødvendige reserver i økonomien. I 2017 ble det satt av 40 millioner kroner i disposisjonsfond, og resultat for 2017 gir kommunestyret mulighet til å øke dette ytterligere. 12 ÅRSBERETNING 2017 MALVIK KOMMUNE 76

77 6. BETRYGGENDE KONTROLL ETISK STAN- DARD Malvik kommune ønsker å ha innbyggernes tillit til at vi sikrer effektiv og rett bruk av ressursene. For å oppnå dette trenger vi en velfungerende egenkontroll. Malvik kommune er knyttet til Kontrollutvalgs-sekretariat Midt-Norge IKS, et forhold som bidrar til egenkontroll i kommunen Mange enheter i Malvik kommune trener på og utøver god etisk refleksjon i hverdagen. Gjennom dette arbeidet og våre etiske retningslinjer utvikler vi og sikrer god etisk standard på tjenestene til innbyggerne. Kommunen arbeider etter felles lederplattform som er tuftet på verdier og etikk. Målet er blant annet å gi en økt forståelse og et grunnlag for refleksjon rundt temaet verdibasert kultur. Plattformen skal videre bidra til kvalitetssikring, effektivitet, samstemthet og samspill. Malvik kommunes felles kvalitetssystem er under stadig utvikling og forbedring. Alle virksomheter arbeider med både gamle og nye prosedyrer. Erfaring viser at prosedyrene bidrar til god standard og økt kvalitet. 7. LIKESTILLING Det var i 2017 totalt ansatt 607,5 årsverk kvinner og 198,2 årsverk menn. Prosentandel kvinner var 75,4 prosent og for menn 24,6 prosent. Sett opp mot tidligere år er forholdstallene stabile. Som tidligere følger kjønnsfordelingen i hovedtrekk de tradisjonelle tjenesteområdene som er i kommunen. Tabell 6 Utvikling i kjønnsfordeling på kommunenivå. Andel årsverk, eksklusiv ansatte i fødselspermisjon, hel ulønnet permisjon og timelønnede og oppdragstakere. Kjønn Kvinner 75,2 % 75,8 % 75,4 % Menn 24,8 % 24,2 % 24,6 % Totalt 100,0 % 100,0 % 100,0 % Tabell 7 Fordeling mellom kvinner og menn på virksomhetsledernivå Kjønn Kvinner 52,6 % 49,2 % 57,7 % Menn 47,4 % 50,8 % 42,3 % Totalt 100,0 % 100,0 % 100,0 % Tallene i tabell 7 og 8 viser en sunn og villet utvikling hva gjelder forholdet mellom kvinnelige og mannlige ledere i kommunen. Dette bidrar til godt arbeidsmiljø og god likestilling. Tabell 8 Fordeling mellom kvinner og menn i rådmannens ledergruppe pr Kjønn 2017 Kvinner 60,0 % Menn 40,0 % Totalt 100,0 % Når det gjelder utviklingen i andel med heltidsstillinger viser utviklingen at kommunen har gått fra 56,8 prosent heltid i 2015 til 55,1 prosent ved utgangen av På tross av stor oppmerksomhet på arbeidet med å øke andel heltidsansatte, viser statistikken en nedgang i andel heltidsstillinger. Dette fordrer ytterligere økt intensitet i arbeidet med å øke andelen heltidsstillinger i TILTAK FOR Å HINDRE DISKRIMINERING I 2017 er det gjennomført kurs i både norskkunnskaper, kulturforståelse og bruk av digitale verktøy i den virksomheten som har størst andel ansatte med innvandrerbakgrunn. Det arbeides kontinuerlig med å etablere språkpraksisplasser i kommunens virksomheter i samarbeid med NAV. Disse tiltakene er direkte rettet mot flyktninger. Det er også gjennomført språkkurs for innvandrere med hjelp av offentlige tilskuddsmidler. ÅRSBERETNING 2017 MALVIK KOMMUNE 13 77

78 78

79 79

80 Innhold 1. REGNSKAPSOVERSIKTER DRIFT Hovedoversikt drift Regnskapsskjema 1A drift Regnskapsskjema 1B drift REGNSKAPSOVERSIKTER INVESTERING Økonomisk oversikt investering Regnskapsskjema 2A investering Regnskapsskjema 2B - investering BALANSEN NOTER... 8 Note 1 Endring arbeidskapital... 8 Note 2 Pensjoner... 9 Note 3 Garantiansvar Note 4 Fordringer og gjeld på KF, IKS og 27-samarbeid Note 5 Aksjer og andeler Note 6 Avsetning og bruk av fond Note 7 Kapitalkonto Note 8 Interkommunalt samarbeid Note 9 Salg av finansielle anleggsmidler Note 10 Regnskapsprinsipper Note 11 Organisering av kommunen Note 12 Vesentlige poster Note 13 Vesentlige transaksjoner Note 14 Anleggsmidler Note 15 Investeringer Note 16 Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Note 17 Obligasjoner Note 18 Langsiktig gjeld Note 19 Egenkapital Note 20 Vesentlige forpliktelser Note 21 Selvkost Note 22 Årsverk, ytelser til ledende personer og revisor REGNSKAP 2017 MALVIK KOMMUNE SIDE 2 80

81 1. REGNSKAPSOVERSIKTER DRIFT 1.1 Hovedoversikt drift Regnskap 2017 Regulert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2016 Noter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.prod Kjøp av tjenester som erstatter tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidl. års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk (-/+) REGNSKAP 2017 MALVIK KOMMUNE SIDE 3 81

82 1.2 Regnskapsskjema 1A drift Tabell 1 Regnskapsskjema 1A, tall i tusen kroner Regnskap 2017 Regulert budsjett 2017 Oppr. budsjett 2017 Regnskap 2016 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Regnskapsskjema 1B drift Tabell 2 Regnskapsskjema 1B, tall i tusen kroner Regnskap 2017 Regulert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2016 Folkevalgte Rådmannen og støttefunksjoner Eiendomsservice Oppvekst og kultur Helse og velferd Tekniske tjenester Kirkelig fellesråd Felles Til fordeling drift (fra skjema 1A) REGNSKAP 2017 MALVIK KOMMUNE SIDE 4 82

83 2. REGNSKAPSOVERSIKTER INVESTERING 2.1 Økonomisk oversikt investering Tabell 3 Økonomisk oversikt investering, tall i tusen kroner Regulert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Noter Regnskap 2017 Regnskap 2016 Salg av driftsmidler og fast eiendom Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.prod Overføringer Sum utgifter Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert (-/+) REGNSKAP 2017 MALVIK KOMMUNE SIDE 5 83

84 2.2 Regnskapsskjema 2A investering Tabell 4 Regnskapsskjema 2A, tall i tusen kroner Regnskap 2017 Regulert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2016 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet -588 Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Regnskapsskjema 2B - investering Tabell 5 Regnskapsskjema 2B, tall i tusen kroner Regnskap 2017 Regulert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2016 Rådmann og støttefunksjoner Eiendomsservice Oppvekst 12 Helse og velferd Tekniske tjenester Sum investeringer i anleggsmidler REGNSKAP 2017 MALVIK KOMMUNE SIDE 6 84

85 3. BALANSEN Tabell 6 Balansen, tall i tusen kroner Regnskap 2017 Regnskap 2016 Noter EIENDELER Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer Premieavvik Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Udekket i inv.regnskap Kapitalkonto Endring i regnsk.prinsipp - påvirker AK (drift) Endring i regnsk.prinsipp - påvirker AK (invest) Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Sertifikatlån Andre lån Kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld Konsernintern kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonto Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Hommelvik, Carl-Jakob Midttun Rådmann REGNSKAP 2017 MALVIK KOMMUNE SIDE 7 85

86 4. NOTER Note 1 Endring arbeidskapital Tabell 7 Endring i arbeidskapital, beløp i hele kroner Regnskap 2017 Regulert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2016 Anskaffelse og anvendelse av midler Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest Endring i arbeidskapital Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetning senere år Netto avsetninger Int. overføringer og fordelinger Interne inntekter mv Interne utgifter mv Netto interne overføringer Oversikt endring arbeidskapital Regnskap 2017 Regnskap 2016 OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler Endring ihendehaverobl og sertifikater 0 0 Endring kortsiktige fordringer Endring premieavvik Endring aksjer og andeler 0 0 ENDRING OMLØPSMIDLER (A) KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) KOMMENTAR fra VR regnskap: Avvik Avdrag lån Malvik kirkelige fellesråd Endring håndkasser Utlån sosiallån ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) REGNSKAP 2017 MALVIK KOMMUNE SIDE 8 86

87 Note 2 Pensjoner Generelt om pensjonsordningene i kommunen Kommunen har kollektive pensjonsordninger i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK), som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66%, sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med utbetaling fra NAV. Premiefond Premiefondet er et fond for tilbakeført premie og overskudd. Eventuelle midler på premiefondet kan bare brukes til fremtidig premiebetaling. Premiefondet fremgår ikke av kommuneregnskapet, men bruk av fondet reduserer faktisk betalte pensjonspremier. Premiefond KLP Innestående på premiefond Tilført premiefondet i løpet av året Bruk av premiefondet i løpet av året Innestående på premiefond Regnskapsføring av pensjon Etter 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonskostnaden beregnes på en annen måte enn pensjonspremien, som betales til pensjonsordningen og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntektseller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres igjen neste år med 1/7 per år for premieavvik oppstått i 2014 eller senere, med 1/10 per år for premieavvik oppstått fra 2011 til 2013 og med 1/15 per år for premieavvik oppstått fra 2002 til Regnskapsføringen av pensjon innebærer et unntak fra de grunnleggende prinsippene for kommuneregnskapet om at alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år (kl 48 nr 2). Regnskapsføringen av premieavvik og amortisering av premieavvik har hatt innvirkning på årets netto driftsresultat, ved at regnskapsførte pensjonsutgifter er lavere enn faktisk betalte pensjonspremier (se årets premieavvik nedenfor). Bestemmelsene innebærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som henholdsvis anleggsmidler og langsiktig gjeld. Økonomiske forutsetninger for beregning av pensjonskostnaden Forventet avkastning pensjonsmidler Diskonteringsrente Forventet årlig lønnsvekst Forventet årlig G- og pensjonsregulering KLP SPK Andre 4,50 % 4,20 % 4,00 % 4,00 % 2,97 % 2,97 % 2,97 / 2,20% 2,97 % REGNSKAP 2017 MALVIK KOMMUNE SIDE 9 87

88 Spesifikasjon av samlet pensjonskostnad, premieavvik pensjonsforpliktelser og estimatavvik Spesifikasjon av pensjonskostnad og årets premieavvik Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Betalt premie i året Årets premieavvik Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og akkumulert premieavvik AGA Brutto påløpte pensjonsforpliktelser pr Pensjonsmidler pr Netto pensjonsforpliktelser pr Akkumulert premieavvik AGA Akkumulert premieavvik pr Årets premieavvik Sum gjenstående premieavvik tidligere år (pr ) Akkumulert premieavvik pr Pensjons- Pensjons- Pensjons- Pensjonsmidler Estimatavvik og planendringer forpliktelser midler forpliktelser Estimatavvik i år AGA AGA REGNSKAP 2017 MALVIK KOMMUNE SIDE 10 88

89 Note 3 Garantiansvar Kommunen kan gi garantier med hjemmel i KL 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier KRS 2. februar Kommunen gir garanti som simpel kausjon. Tabell 8 Garantiansvar, beløp i hele kroner Garanti gitt til: Garantier gitt av kommune nedkvittert pr Opprinnelig Garantibeløp beløp Garantien utløper Litjmarka Senior og omsorgsboliger Malvik idrettslag Abrahallen AS Avsluttet 2017 Hommelvik idrettslag Avsluttet 2017 Sveberg Barnehage SA Malvik båtforening Muruvik Vel Hommelvik IL - snøproduksjonsanlegg Hommelvik IL - snøproduksjonsanlegg Vidhaugen friområde ballflate Ikke iverksatt Vikhammeråsen Vel - ballbinge Sum garantier Garantier kommunale regnskapsenheter og foretak Innherred Renovasjon IKS Trondheim havn IKS Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Sum IKS Totalt garantibeløp Note 4 Fordringer og gjeld på KF, IKS og 27-samarbeid Tabell 9 Fordringer og gjeld ift. KF, IKS, og 27-samarbeid Kommunens samlede fordringer Herav fordring på Innherred Renovasjon IKS Herav fordring på arb.giver.kontrollen Herav fordring på Værnesregionen Kommunens samlede korts.gjeld: Herav gjeld til: Innherred Renovasjon IKS Herav gjeld til Værnesregionen (Stjørdal) Trøndelag brann og redning IKS REGNSKAP 2017 MALVIK KOMMUNE SIDE 11 89

90 Note 5 Aksjer og andeler Tabell 10 Aksjer og andeler Selskapets navn Kostpris Verdi Eier-andel i % TrønderEnergi AS ,28 % KLP-forsikring Innherred Renovasjon IKS ,80 % Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS ,02 % Revisjon Midt-Norge IKS ,60 % Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS ,60 % Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS 1 1 2,86 % Norservice AS ,60 % Foreningen Norges Blindeforbund Biblioteksentralen SA Regionalt pilegrimssenter Stiklestad (ikke bokført) ,69 % Midt-Norge 110-sentral IKS (ikke bokført) 4,29 % Trondheim Havn IKS (ikke bokført) 0,01 % Sum Note 6 Avsetning og bruk av fond Tabell 11 Beholdningstørrelser, beløp i hele kroner Beholdning Avsetninger Bruk av fond i driftregnskapet Bruk av fond i inv.regnskapet Beholdning Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne invest.fond Bundne invest.fond Samlede avsetninger og bruk av avsetninger Tabell 12 Disposisjonsfond, beløp i hele kroner Bruk av og avsetning til fond i driftsregnskapet Beholdning Avsetninger 2017 Bruk av fond 2017 Beholdning Regnskapsskjema 1A Disposisjonsfond Opprinnelig budsjett 0 0 Justert budsjett Regnskapsskjema 1B Sum disposisjonsfond 1B REGNSKAP 2017 MALVIK KOMMUNE SIDE 12 90

91 Tabell 13 Bundne driftsfond, beløp i tusen kroner Bruk av og avsetning til fond i driftsregnskapet Beholdning Avsetninger 2017 Bruk av fond 2017 Beholdning Regnskap sum bundne driftsfond Opprinnelig budsjett Justert budsjett Regnskapsskjema 1B: Rådmannen og støttefunksjoner Oppvekst Helse og velferd Tekniske tjenester Felles Sum bundne dr.fond regnskapskjema 1B Tabell 14 Overføring til investeringsregnskapet, tall i hele kroner Beholdning Avsetninger 2017 Bruk av fond 2017 Beholdning Regnskapsskjema 1A: Overføring til investeringsregnskapet Opprinnelig budsjett 0 Justert budsjett 0 Regnskapsskjema 1B: Sum overf. til investeringsregnskapet regnskapsskjema 1B REGNSKAP 2017 MALVIK KOMMUNE SIDE 13 91

92 Tabell 15 Bevegelser bundne drifts- og investeringsfond, tall i hele kroner Beholdning Avsetninger 2017 Bruk av fond 2017 Beholdning Bundne driftsfond: Selvkostfond Øremerka statstilskudd Husbanken Avsatt overskudd til komp.tiltak - rest Gavefond Øvrige bundne driftsfond Sum Bundne investeringsfond: Øremerket statstilskudd Sivilforsvaret Husbanken Gavefond Øvrige bundne investeringsfond Sum Note 7 Kapitalkonto Tabell 16 Kapitalkonto, beløp i hele kroner DEBET KREDIT Saldo (kapital) Debetposter i året: Kreditposter i året: Salg av fast eiendom, anlegg, utstyr, Aktivering fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler maskiner og transportmidler Avskrivning: Eiendom,anlegg, Oppskrivning fast eiendom/anlegg 0 utstyr, maskiner og transportmidler Nedskrivning: Eiendom,anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler 0 Salg aksjer/andeler 0 Kjøp av aksjer/andeler 0 Nedskrivning aksjer/andeler 0 Oppskrivning av aksjer/andeler 0 Avdrag på utlån - sosiale utlån Utlån - sosiale utlån Avdrag på utlån - andre utlån Utlån - andre utlån Avskrivning på utlån - sosiale utlån 0 Avdrag på eksterne lån Avskrivning på utlån - andre utlån 0 Bruk av lånemidler Aktivert egenkapitalinnskudd KLP Endring pensj.forpliktelser (økning) Endring pensj.forpliktelser (reduksj.) 0 Endring pensjonsmidler SPK 0 Endring pensjonsmidler SPK Endring pensjonsmidler KLP 0 Endring pensjonsmidler KLP Endring pensj.midler andre selskap 0 Endring pensj.midler andre selskap 0 Urealisert kurstap utenlandslån 0 Urealisert kursgevinst utenl.lån 0 Diff. refinansiering startlån Balanse (kapital) REGNSKAP 2017 MALVIK KOMMUNE SIDE 14 92

93 Note 8 Interkommunalt samarbeid Tabell 17 Interkommunalt samarbeid *) Regnskap for interkommunale samarbeid etter kommunelovens 27 skal inngå i årsregnskapet til den kommunen hvor samarbeidet har sitt hovedkontor. Årsregnskapet omfatter regnskap for slike samarbeid jfr. regnskapsforskriftens 12 nr. 3, og utgjør følgende beløp: Interkommunalt tiltak jf KL 27 Skatteoppkreveren Overført fra: Malvik kommune (kontorkommune) * Selbu kommune Tydal kommune Frosta kommune Stjørdal kommune Resultat av overføringer Samarbeidets egne inntekter Samarbeidets totale driftsutgifter Resultat av virksomheten Interkommunalt tiltak jf KL 27 Arbeidsgiverkontroll Overført fra: Malvik kommune (kontorkommune) * Melhus kommune Orkdal kommune Skaun kommune Midtre Gauldal kommune Selbu kommune Meråker kommune Rennebu kommune Stjørdal kommune Frosta kommune Meldal kommune Agdenes kommune Tydal kommune Hemne kommune Snillfjord kommune Hitra kommune Frøya kommune Resultat av overføringer Samarbeidets egne inntekter Samarbeidets totale driftsutgifter Resultat av virksomheten REGNSKAP 2017 MALVIK KOMMUNE SIDE 15 93

94 Note 9 Salg av finansielle anleggsmidler Det er ikke gjort noe salg av finansielle anleggsmidler i Note 10 Regnskapsprinsipper REGNSKAP 2017 MALVIK KOMMUNE SIDE 16 94

95 Note 11 Organisering av kommunen Dagens modell er en 2-nivå modell med rådmannsfunksjonen og virksomheter/tjenesteenheter. Rådmannsfunksjonen består av rådmannen, økonomisjef, organisasjonssjef og 2 kommunalsjefer. Støttefunksjonene og staben er organisert slik at de rapporterer til rådmannens strategiske lederteam. Støttefunksjonene er tilgjengelige for virksomhetene/tjenesteenhetene (intern service) i tillegg til å betjene innbyggerne (ekstern service). Note 12 Vesentlige poster Det er ingen vesentlige poster. REGNSKAP 2017 MALVIK KOMMUNE SIDE 17 95

96 Note 13 Vesentlige transaksjoner Det er ingen vesentlige poster. Note 14 Anleggsmidler Tabell 18 Anleggsmidler Kommunen følger inndelingen av anleggsmidler og avskrivningsplan i h.h. til regnskapsforskriftens 8. Kommunen har følgende anleggsmiddelgrupper med tilhørende avskrivningsplan: Anleggsmid Avskrivn. delgruppe plan Eiendeler Gruppe 1 5 år: EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende. Gruppe 2 10 år: Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende. Gruppe 3 20 år: Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende. Gruppe 4 40 år: Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende. Gruppe 5 50 år: Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende Tall i tusen kroner VARIGE DRIFTSMIDLER GRUPPE 1 GRUPPE 2 GRUPPE 3 GRUPPE 4 GRUPPE 5 Edb-utstyr, Anleggsmaskiner, Brannbiler,P-plasser, Boliger,skoler, Forr.bygg, (Beløp i kr) kontormaskiner inventar og utstyr, tekn.anlegg (VAR) idrettshall, kulturbygg, transpmidler ledningsnett sykehjem o l Anskaffelseskost pr Tilgang i året Avgang i året Anskaffelseskost pr Akkumulerte ordinære Avskrivinger pr Årets ordinære avskrivinger Akkumulerte ord. avskrivninger pr Bokført verdi Avskrivingssatser 20 % 10 % 5 % 2,50 % 2 % REGNSKAP 2017 MALVIK KOMMUNE SIDE 18 96

97 Note 15 Investeringer Tabell 19 Investeringer i anleggsmidler inklusive merverdiavgift, beløp i tusen kroner Opprinnelig budsjett 2017 Regulert budsjett 2017 Regnskap 2017 Regnskap 2016 Sandfjæra barnehage Rehabilitering Ytre Malvik Samfunnshus Ny Hommelvik Ungdomsskole Vikhammer ungdomsskole Trafikksikkerhetstiltak Sikringstiltak fjellskjæringer Andel oppgradering Nesset, VA-lager, sandsilo Sandstrøer LED belysning veg og måleskap Fortau og gangvei Dalabakken og Snurruvegen Stav Handel og Næringspark, Infrastruktur Trøa boligfelt Svebergmarka, 2.etappe - del Svebergmarka, 3.etappe Mobilmast nonstadberget Utstyr og inventar It-utstyr/program generelt Andeler/innskudd borettslag Vann og avløpsområdet Annet Sum investering i anleggsmidler Note 16 Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Malvik kommune har ikke finansielle omløpsmidler. Note 17 Obligasjoner Tabell 20 Obligasjoner Balanseverdi Markedsverdi Utløpsdato (anskaff.kost) (VPS) Trønder Energi AS REGNSKAP 2017 MALVIK KOMMUNE SIDE 19 97

98 Note 18 Langsiktig gjeld Tabell 21 Minimumsavdrag, tall i hele kroner Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet Minste tillatte avdrag beregnet ut fra regnearkmodell utgitt av KMD Avvik Tabell 22 Fordeling av langsiktig gjeld, beløp i millioner kroner Lån til selvkostområder (VAR) 198,2 205,2 Lån finansiert med statlige rentekompensasjonsordninger 81,2 74,7 Startlån 342,9 351,6 Anslag lån til boligformål 80,0 78,0 Langsiktig gjeld på kommunens øvrige tjenesteområder 628,8 751,3 Kommunens totale langsiktige gjeld 1 331, ,9 Tabell 23 Fordeling av gjeld, beløp i millioner kroner Beløp Gj.sn rente Beløp Gj.sn.rente Langsiktig gjeld med fast rente 438,4 2,36 % 489,7 2,28 % Langsiktig gjeld med flytende rente 892,7 1,60 % 971,2 1,36 % Sum 1 331,1 1,85 % 1 460,9 1,67 % Tabell 24 Langsiktig gjeld med fast rente Lån nr Bank Gjeld Gjeld Rentesats Rentebinding til Finansreglementet KLP ,58 % KBN ,72 % KBN ,93 % KBN ,72 % KBN ,39 % Husbanken ,90 % Utgått Husbanken ,99 % Husbanken ,99 % Husbanken ,48 % REGNSKAP 2017 MALVIK KOMMUNE SIDE 20 98

99 Tabell 25 Rentebytteavtaler. Avtaler inngått med rentesikring som formål Swap nr Bank Volum i mill kr Løper fra Løper til Betaler Mottar Finansreg -lementet / Nordea ,59 % 3mnd NIBOR / Nordea ,73 % 3mnd NIBOR / Nordea ,55 % 3mnd NIBOR / Nordea ,62 % 3mnd NIBOR / Nordea ,21 % 3mnd NIBOR / Nordea ,62 % 3mnd NIBOR / Nordea ,55 % 3mnd NIBOR / Nordea ,50 % 3mnd NIBOR / Nordea ,44 % 3mnd NIBOR Danske Bank ,20 % 3mnd NIBOR Danske bank ,16 % 3mnd NIBOR REGNSKAP 2017 MALVIK KOMMUNE SIDE 21 99

100 Note 19 Egenkapital Ny regnskapsforskrift 7, 7.ledd sier at likviditetsreserven skal avvikles over en 2-årsperiode ( ). Malvik kommune avviklet den i Saldo pr viste en samlet negativ likviditetsreserve. Denne saldoen oppstod ved endring av regnskapsprinsipper. Forskriften erstatter likviditetsreversen med at det opprettes egne konti for endringer i regnskapsprinsipper som påvirker arbeidskapitalen (AK). Følgende prinsippendringer ble i 2008 overført fra likviditetsreserven til endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK: Prinsippendringer som påvirker driftsregnskapet: Beløp Ressurskrevende tjenestemottakere (2008) Påløpte renter (2000) Momskompensasjon (1999) Saldo kto Prinsippendringer som påvirker investeringsregnskapet: Beløp Feriepenger (1992) Saldo kto Regnksapsmessig merforbruk Regnskapsmessig merforbruk i 2015 ble i sin helhet dekket inn i Regnskapsår Sum 0 Strykninger i driftsregnskapet Driftsregnskapet er avsluttet med regnskapsmessige mindreforbruk i balansen. Regnskapsmessig merforbruk Regnskapsmessig merforbruk før strykninger 0 0 Redusert overføringer til investeringsregnskapet 0 0 Redusert avsetning til disposisjonsfond 0 0 Redusert dekning av tidligere års merforbruk 0 0 Regnskapsmessig merforbruk etter strykninger 0 0 REGNSKAP 2017 MALVIK KOMMUNE SIDE

101 Korrigeringer investeringsregnskapet Innvesteringsregnskapet er avsluttet med et udekket beløp i balansen etter gjennomførte korrigeringer i henhold til Regnksapsforskriften 9. Følgende korrig. er gjennomført: Udekket beløp Udekket beløp før korrigeringer Redusert budsjetterte avsetninger 0 0 Økt budsjettert, ikke disponert bruk av ubundne avsetninger 0 0 Note 20 Vesentlige forpliktelser Tabell 26 Vesentlige forpliktelser Type avtale Avtalen utløper Leiekontrakt Motrøtunet BL 0 0 *1) Leiekontrakt Vikhammer Vestre BL 0 0 *1) Leie Trondos-bygget (NAV og kommune) Leie biblioteklokaler Sør-Tr.lag Fylkeskommune *1) Borettslag kjøpt av Malvik Kommune REGNSKAP 2017 MALVIK KOMMUNE SIDE

102 Note 21 Selvkost Vann, avløp, renovasjon, feiing og septik/slam er områder som skal drives til selvkost. Overskudd innenfor disse områdene avsettes til selvkostfond mens et underskudd fører til oppløsning av fondsmidler. Beregningene utføres i tråd med retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar Det er utarbeidet nye retningslinjer (H-3/14) for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Disse gjøres gjeldende f.o.m Tabellene nedenfor viser oppstilling av selvkostberegningene innenfor områdene. Tabell 27 Selvkostområdene vann, avløp, feiing og slamtømming. Beløp i tusen kroner 2017 Etterkalkyle selvkost Vann Avløp Feiing Slam Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente (1,98 %) Indirekte netto driftsutgifter Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente (1,98 %) Driftskostnader /- Gevinst/tap ved salg/utrangering av anleggsmiddel Resultat Kostnadsdekning i % 118,2 % 125,3 % 116,0 % 3,1 % Selvkostfond Avsetning til selvkostfond Kalkulert renteinntekt selvkostfond (1,98 %) Selvkostfond (inkl. rente) Gebyrinntekter Gebyrgrunnlag Finansiell dekningsgrad i % (gebyrinntekter/gebyrgrunnlag) 118,9 % 124,0 % 115,8 % 0 % Normalgebyr Vann Avløp Feiing Slam Normalgebyr eksklusiv mva Normalgebyr inklusiv mva REGNSKAP 2017 MALVIK KOMMUNE SIDE

103 Tabell 28 Selvkostområdene Renovasjon, reguleringsplaner, byggesak og oppmåling. Beløp i tusen kroner 2017 Etterkalkyle selvkost Regulerin gs-planer Byggesa k Oppmålin g Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Indirekte netto driftsutgifter Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente (1,98 %) Driftskostnader Foreløpig resultat Subsidiering Resultat Kostnadsdekning i % 27,8 % 69,3 % 78,7 % Fremførbart underskudd Underskudd til fremføring Kalkulert renteinntekt fremførbart underskudd (1,98 %) Fremførbart underskudd (inkl. rente) Gebyrinntekter Gebyrgrunnlag Finansiell dekningsgrad i % (gebyrinntekter/gebyrgrunnlag) 36,2 % 70,1 % 73,2 % Normalgebyr Reg.planer Byggesak Oppmåling Normalgebyr eksklusiv mva Normalgebyr inklusiv mva REGNSKAP 2017 MALVIK KOMMUNE SIDE

104 Note 22 Årsverk, ytelser til ledende personer og revisor Tabell 29 Oversikt over årsverk Antall årsverk Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner 77 % 78 % 77 % 78 % Antall menn % andel menn 23 % 22 % 23 % 22 % Antall kvinner høyere stillinger % andel kvinner i høyere stillinger 60 % 66 % 68 % 68 % Antall menn i høyere stillinger % andel menn i høyere stillinger 40 % 34 % 32 % 32 % Tabell 30 Lønn administrasjonssjef og ordfører Lønn og annen godtgjørelse til adm.sjef Lønn og annen godtgjørelse til ordfører Tabell 31 Honorar revisjon Honorar regnskapsrevisjon, Revisjon Midt- Norge IKS Honorar rådgivning, Kontrollutvalgssekreteriatet Midt-Norge IKS Note 23 Betingende forpliktelser og hendelser etter balansedagen Det er ingen hendelser av betydning etter balansedagen. Note 24 Samlet gjeldsforpliktelse Malvik kommune har ikke gjeld utover det som er regnskapsført i kommunen eller gitt av opplysninger i garantioversikten. Se notene 3 og 18. Note 25 Tap på utlån Det har ikke vært tap på utlån i REGNSKAP 2017 MALVIK KOMMUNE SIDE

105 105

106 106

107 MALVIK KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Til kommunestyret i Malvik KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE OM MALVIK KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2017 Kontrollutvalget har i møte , sak 10/18, behandlet Malvik kommunes årsregnskap for Grunnlaget for behandlingen har vært årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning av , som er de lovpålagte i regnskapssaken. Videre har ansvarlig regnskapsrevisor og administrasjonen supplert kontrollutvalget med muntlig informasjon om aktuelle problemstillinger under behandlingen. Kontrollutvalget mener at regnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen gir brukerne tilstrekkelig informasjon om økonomiske forhold knyttet til driften av kommunen i Årsregnskapet viser kr til fordeling drift og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr Ut over ovennevnte har kontrollutvalget ikke kommentarer til Malvik kommunes årsregnskap for 2017 og anbefaler kommunestyret å godkjenne regnskapet. Hommelvik den Randi Eikevik Leder av kontrollutvalget Kopi: Formannskapet 107

108 Arkiv: Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Einar Spjøtvoll Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 44/ Kommunestyret Regnskapsrapport etter 1. tertial 2018 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapporten for 1. tertial 2018 til orientering 2. Kommunestyret vedtar følgende endring av investeringsbudsjettet for 2018 (tall i tusen kroner) Økt utgift/ redusert inntekt Økt inntekt/ redusert utgift Hommelvik ungdomsskole Vikhammer ungdomsskole Veg Sveberg-Hommelvik, 1. etappe Fortau/gangvei Dalabakken og Snurruveg Svebergmarka 3. etappe Velferdsteknologi (pasientvarslingsanlegg) Kulvert/overgang jernbane Mindre investeringer Hovedplan vann Hovedplan avløp -500 Vannledning Torp Betania Fornying vann- og avløpsrør Dalabakken Nytt kloakkrenseanlegg Hommelvik Høydebasseng Lia VAR mindre prosjekter Bruk av lån Salgsinntekter Kompensasjon for merverdiavgift Refusjoner 800 Sum Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å fordele de vedtatte budsjettendringene på investeringsområdene. 108

109 Vedlegg: Regnskapsrapport etter 1. tertial 2018 I denne saken beskrives status for drifts- og investeringsbudsjettet 2018 basert på regnskapet etter fire måneder. Det er relativt tidlig på året, slik at prognosene som gjøres nå vil være beheftet med større usikkerhet enn ved neste tertialrapport. Driftsbudsjettet Tabell 1: Prognose driftsbudsjett, tall i millioner kroner (inntekt med negativt fortegn) Vedtatt budsjett 2018 Prognose årsavvik Sum frie disponible inntekter Netto finansinntekter/utgifter Overføring fra drift til investering Sum til fordeling rammeområder Fordelt til rammeområder: Folkevalgte Rådmann inklusiv lønnsreserve Eiendomsservice Oppvekst Helse og velferd Tekniske tjenester Kirkelig fellesråd Sum rammeområder Merforbruk (+)/ mindreforbruk (-) Prognosen per utgangen av 1. tertial tilsier et mer/mindreforbruk på omlag 1,4 millioner kroner for Rammeområdene rapporteres å være nær balanse, samtidig som de overordnede postene viser noe merinntekter/mindreutgifter. Sum frie disponible inntekter Skatt og rammetilskudd Skatteinngangen har vært bedre enn budsjettert de fire første månedene av 2018, og prognosen for året tilsier en skatteinngang på om lag tre millioner kroner over budsjettet. Men, som følge 109

110 av at Malvik kommune har en skatteinngang per innbygger som er under landsgjennomsnittet, mottar kommunen inntektsutjevning som en del av rammetilskuddet. Når skatteinngangen er god mottar kommunen mindre i inntektsutjevning. Det meste av den økte skatteinngangen vil dermed motsvares lavere inntektsutjevning. Størrelsen på inntektsutjevningen er imidlertid avhengig av den samlede skatteinngangen for hele kommunesektoren. I dette anslaget er det forutsatt at skatteinngangen for kommunene blir i samsvar med det oppjusterte skatteanslaget for kommunene i revidert nasjonalbudsjett for Samlet sett anslås skatt og rammetilskudd å bli 2 millioner kroner mer enn budsjettert. Eiendomsskatt Eiendomsskatten er budsjettert til 32,2 millioner kroner. Prognosen tilsier at regnskapet vil bli på linje med budsjettet. Andre statlige tilskudd Flyktningeinntektene antas å bli noe lavere budsjettert. Foreløpig anslås inntektene å bli en million kroner lavere enn budsjettert. Netto finansinntekter/utgifter Kommunens rente- og avdragsutgifter forventes å bli som budsjettert. Kommunens likviditet er god, og det planlegges et låneopptak sent i Inntektene fra utbytte i Trønderenergi anslås å bli 2 millioner kroner høyere enn budsjettert. Overføring fra drift til investering Kommunestyret har vedtatt at fire millioner kroner av kommunens netto driftsresultat i 2018 skal benyttes som egenkapital til å finansiere investeringer. Dette forutsetter at kommunen har et positivt netto driftsresultat. Prognosene så langt tilsier at kommunene vil få et positivt netto driftsresultat i denne størrelsen, og det legges til grunn at denne overføringen vil skje. Rammeområdene Prognosene som er utarbeidet nedenfor baseres på regnskapsinformasjon etter fire måneders drift. Rådmannen observerer at rammeområdene har god kontroll på økonomien/aktivitetsnivået, og regner med at rammeområdene vil komme nær balanse ved årsskiftet. Det er likevel viktig å påpeke at det er press innenfor flere tjenester, som bl.a. skyldes flere brukere med spesielle, og ressurskrevende, behov. Det kan se ut som om det er et økende antall som får vedtak om omfattende tjenester, og dette vil kunne bli en større utfordring i tiden fremover. Folkevalgte Det forventes at området går i balanse. Rådmannen inklusive lønnsreserven Lønnsoppgjøret for 2018 ser ut til å bli noe rimeligere enn budsjettert, og området forventes å gå med et mindreforbruk. Eiendomsservice Området gikk med merforbruk i 2017 som følge av oppretting av skader på bygninger. Disse skadene blir dekket av forsikringsoppgjør som først kommer i Dette gir dermed merinntekter i 2018 som ikke var budsjettert. 110

111 Oppvekst Barne- og familietjenesten har styrket bemanningen for å unngå fristoverskridelser. Videre har det vært nødvendig å kjøpe flere institusjonsplasser og etablere flere tiltak for å sikre at det blir mulig for flere å bo i hjemmet. Dette gir et forbruk godt over det budsjetterte. I tillegg har flere av skolene merforbruk som følge av ekstra tiltak rundt ressurskrevende elever. Barnehagene og kulturområdet melder om et lite mindreforbuk, slik at det samlede merforbruket for oppvekst anslås å bli rundt 4,1 millioner kroner. Helse og velferd Virksomhetene innenfor helse og velferd melder om noe mindreforbruk totalt sett. Samtidig er det usikkerhet knyttet til inntektene for ressurskrevende tjenester, slik at rådmannen velger å sette en prognose i balanse for området, Tekniske tjenester og Kirkelig fellesråd Tekniske tjenester har et lite mindreforbruk innenfor FDV/kommunalteknikk som har sammenheng med refusjoner for vegområdet som ser ut til å bli større enn forventet. ARESAM har noe merforbruk knyttet til kommuneplanens arealdel og sentrumsplanen for Vikhammer, dette må sees i sammenheng med tilsvarende mindreforbruk for disse planene i Samlet sett kommer området tekniske tjenester ut med et mindreforbruk på 0,3 millioner kroner slik det vurderes nå. Budsjettområdet Kirkelig fellesråd består av overføringer og forventes å være i balanse. Investeringsbudsjettet I denne saken har rådmannen valgt å redegjøre grundigere for status for investeringene for 2017, med spesiell vekt på de prosjektene som ikke ble sluttført i 2017, og som trenger derfor trenger å finansieres i I tillegg kommer ordinær rapportering per 1. tertial I forbindelse med rådmannens gjennomgang av investeringsprosjektene har det kommet fram at mange av prosjektene har eksistert i flere år med gamle anslag. Flere av anslagene har sjeldent vært prisjustert siden første gang prosjektet ble påtenkt. Dermed er mange av anslagene som har ligget til grunn for investeringsbudsjettene i de senere årene vært tilsvarende underbudsjettert, ettersom byggekostnadsindeksen har økt mye i de senere årene. Dette gir behov for å oppdatere flere av de anslagene som ligger til grunn for investeringsplanen for Dette gjelder spesielt innenfor vann- og avløp, samt utbygging av Svebergmarka. Rådmannen vil derfor ha spesiell oppmerksomhet på kvalitetssikring av investeringsbudsjettet i forbindelse med budsjett 2019 og økonomi- og handlingsplan Tabell 2: Prognose investering og finansiering, beløp i millioner kroner Prosjekt Budsjett 2018 Årsprognose Avvik Sandfjæra barnehage Vikhammer barnehage Hommelvik ungdomsskole Vikhammer ungdomsskole

112 Ombygging Sveberg skole Vegbelysning, oppgradering til LED-lys Måleskap gatelys Veg Sveberg-Hommelvik, 1. etappe Fortau/gangvei Dalabakkan og Snurruvegen Svebergmarka 3. etappe Datautstyr generelt, jnkl.digitalisering skole Velferdsteknologi (pasientvarslingsanlegg) Kulvert/overgang jernbane Mindre investeringer Vann og avløpsprosjekter: Hovedplan vann Hovedplan avløp Fornying vann- og avløp Dalabakkan Vannledning Torp Betania Nytt kloakkrenseanlegg Hommelvik Nytt renseanlegg Karlstad/Bakken Høydebasseng Lia VAR mindre prosjekter Sum investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Kjøp av aksjer og andeler Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Salg av anleggsmidler Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Bruk av ubundne investeringsfond og overføring fra driftsregnskapet Sum finansiering Investeringer i anleggsmidler Her beskrives status for de investeringsprosjektene som forventes å få avvik sammenliknet med bevilget beløp i Årsaken til avvik skyldes ofte avvik i framdrift, og ikke reelle mindreforbruk i form av at prosjektene er blitt rimeligere. Forbruket vil da komme på et senere 112

113 tidspunkt, og må bevilges på nytt i neste års budsjett. Alle beløpene er inkludert merverdiavgift, unntatt for selvkostområdene innenfor vann og avløp som har et annet regelverk knyttet til refusjon av merverdiavgift. Samlet sett vil det være behov for å redusere investeringsnivået til anleggsmidler med 31,7 millioner kroner. Det meste av dette må bevilges på nytt i 2019, noe rådmannen vil komme tilbake til i handlings- og økonomiplanen for Sandfjæra barnehage Denne bevilgninger går til kunstnerisk utsmykking av barnehagen, og forventes å bli benyttet fullt ut i 2018 Vikhammer barnehage Midlene i 2018 forventes benyttet til planlegging av prosjektet, med byggestart i Hommelvik ungdomsskole Prosjektet forventes stort sett å bli ferdigstilt i 2018, men med noe behov for bevilgning i 2019 knyttet til kunstnerisk utsmykking. Foreløpig tyder prognosene på at prosjektet går under budsjett, estimert til knappe 14,5 millioner kroner i Vikhammer ungdomsskole Det er satt av 20 millioner kroner i budsjettet for 2018, men det forventes ikke benyttet mer enn 6,25 millioner kroner i år. Dette skyldes usikkerhet knyttet til oppstart av prosjektet. Ombygging Sveberg skole Prosjektet er nå under planlegging, og forventes å starte i løpet av høsten. Det er usikkert om hele bevilgningen kommer til å bli benyttet i år, men foreløpig legges det til grunn. Det er også usikkert om prosjektkostnaden på 6,9 millioner kroner kommer til å bli tilstrekkelig. Dette vil rådmannen komme tilbake til i neste tertialrapport. Oppgradering av vegbelysning og måleskap Disse bevilgningene ser ut til å bli benyttet som planlagt. Veg Sveberg-Hommelvik, første etappe Det er usikkerhet om framdriften på prosjektet, og kun en liten del av bevilgningen forventes benyttet i Fortau/gangvei Dalabakkan og Snurruvegen Kostnadene i 2018 forventes å øke med 2,35 millioner kroner utover budsjettet. Dette prosjektet inkluderer også fornying av vann- og avløpsrør. Kostnadsfordelingen mellom veg, vann- og avløp er ikke helt klar på dette tidspunktet. Den estimerte merkostnaden kan derfor endre seg ved andre tertialrapport. Svebergmarka 3. etappe Kostnadene for prosjektet har økt betydelig som følge av mengdereguleringer, prisøkninger, lekeplass og omkostninger ved salg. Det er behov for å øke årets budsjett med 9,3 millioner kroner. 113

114 IT-investeringer og velferdsteknologi IT- investeringene går som budsjettert. Investeringer i velferdsteknologi vil bli forsinket, og vil først bli gjennomført i Kulvert/overgang jernbanen De avsatte midlene til dette prosjektet vil antakelig ikke bli benyttet i Mindre investeringer De aller fleste mindre investeringene går som planlagt. Men det er behov for å bevilge 2,7 millioner kroner mer til maskiner og utstyr. Dette har sammenheng med et mindreforbuk i 2017 for denne posten på 4 millioner kroner. Årsaken til mindreforbruket var at en del av de bestilte maskinene ikke ble levert i tide, men kommer først i Vann- og avløpsprosjekter Disse prosjektene skal finansierer via fremtidige vann og avløpsgebyrer. De vil følgelig ikke belaste kommunens utgifter direkte, men vil ha betydning for utviklingen av kostnaden for kommunens innbyggere ved å bo i Malvik kommune. I forbindelse med prosjektet Dalabakkan/Snurruveg er det avdekket behov for fornying av vann og avløpsrør mellom Dalabakkan 11 og 23. Eksisterende ledningsnett er i svært dårlig stand, og det ansees økonomisk å gjennomføre fornying av vann- og avløpsrør når man uansett holder på med dette prosjektet. Men kostnaden er estimert til 5 millioner kroner, noe som ikke er finansiert innenfor budsjettet for Rådmannen vil derfor be om en tilleggsbevilgning til dette prosjektet, som skal finansieres med økt låneopptak. Kapitalkostnadene for dette lånet vil bli dekket av vann- og avløpsgebyrer. Hovedplan vann og avløp Det er satt av en samlebevilgning på 22 millioner kroner til prosjekter knyttet til hovedplan for vann og avløp. Prognosen etter 1. tertial tilsier et samlet merforbruk på 4 millioner kroner. Hovedårsaken til dette skyldes utbygging av Stav handel- og næringspark, der kostnaden for vann er beregnet til 9 millioner kroner. I tillegg kommer kostnadene for vannutbyging ved Dalabakkan/Snurruvegen på omlag 5,5 millioner kroner. Dette er 4,5 millioner kroner mer enn den budsjetterte rammen. Innenfor avløp ligger det an til et mindreforbruk på 0,5 millioner kroner, slik at det samlede merforbruket blir om lag 4 millioner kroner. Vannledning Torp-Betania Det er usikkerhet knyttet til framdrift, men prognosen tilsier et mindreforbruk i år på 5 millioner kroner. Oppdaterte anslag for prosjektkostnaden er økt, og anslås nå til 16,4 millioner kroner. Nytt kloakkrenseanlegg Hommelvik Tidligere var prosjektkostnaden for dette anlegget på 40 millioner kroner. Prosjektet har nå vært på anbud, og den estimerte prosjektkostnaden har økt med 20 millioner kroner, til 60 millioner kroner. Dette gir behov for å øke bevilgningen i 2018 med 9,3 millioner kroner. I tillegg vil det også bli behov for å bevilge midler til sluttføring av anlegget i En del av merkostnaden har sammenheng med ledningsanlegg i grunnen og ny Solbakken avløpspumpestasjon som ikke var tatt tilstrekkelig høyde for i tidligere kostnadsanslag. 114

115 Nytt renseanlegg Karlstad/Bakken Det forventes at bevilgningene i 2018 er tilstrekkelig, men den samlede prosjektkostnaden øker med anslagsvis 10 millioner kroner. Det vil dermed gjenstå behov for midler i 2019, som rådmannen kommer tilbake til i handlings- og økonomiplanen for Høydebasseng Lia Det er tidligere estimert en kostnad på 15 millioner kroner for dette prosjektet, med forventet ferdigstillelse i Prosjektkostnaden anslås nå til 25 millioner kroner, og kostnadene for prosjektet forventes å komme i Mindre prosjekter vann og avløp Innenfor dette området ligger det en del mindre investeringer knyttet til Nesset, andel innkjøp av maskiner, utstyr og inventar og andre mindre prosjekter. Det forventes et mindreforbruk på 2 millioner kroner som har sammenheng med sikring av Damanlegget på Stavsjøen. Finansiering Kompensasjon for merverdiavgift Som følge av at investeringer som får kompensasjon for merverdiavgift blir redusert, så reduseres naturligvis også disse inntektene med anslagsvis noe under sju millioner kroner. Salg av anleggsmidler Salg av eiendommer på Sveberg forventes å bli betydelig lavere enn budsjettert. Dette har sammenheng med markedsmessige forhold, og etterspørselen etter boligtomter som har avtatt det siste året. Anslaget for salg av eiendommer reduseres derfor med 40 millioner kroner i Det forventes at disse inntektene kommer så snart etterspørselen tar seg opp. Når dette vil skje er imidlertid vanskelig å si noe om. Refusjoner I forbindelse med at pasientsignalanlegget blir forsinket, vil også inntektene som skal bidra til å finansiere dette prosjektet bli forsinket. Dette utgjør en inntektssvikt på 0,8 millioner kroner. Bruk av lånemidler Ettersom salgsinntektene blir såpass redusert, så vil det være behov for å finansiere årets investeringer med økt bruk av lån. Rådmannen foreslår derfor å øke lånerammen med 16 millioner kroner. Årets låneopptak forventes å bli gjennomført seint på året, slik at dette ikke vil gi noe større økonomiske konsekvenser for årets lånekostnader. Budsjettkorrigeringer Rådmannen vil ikke foreslå å endre driftsbudsjettet, selv om det forventes økning i frie disponible midler og reduserte rentekostnader. Dette fordi anslagene er usikre og det er om lag balanse totalt sett for driftsbudsjettet. Innenfor investeringssiden anbefales det å gjennomføre budsjettkorreksjoner, slik at budsjettet harmonerer mer med forventet regnskapsutvikling. Tabell 3: Forslag til budsjettkorrigering av investeringsbudsjettet, tall i tusen kroner Økt utgift/ Økt inntekt/ redusert utgift 115

116 redusert inntekt Hommelvik ungdomsskole Vikhammer ungdomsskole Veg Sveberg-Hommelvik, 1. etappe Fortau/gangvei Dalabakkan og Snurruvegen Svebergmarka 3. etappe Velferdsteknologi (pasientvarslingsanlegg) Kulvert/overgang jernbane Mindre investeringer Hovedplan vann Hovedplan avløp -500 Vannledning Torp Betania Fornying vann- og avløpsrør Dalabakken Nytt kloakkrenseanlegg Hommelvik Høybasseng Lia VAR mindre prosjekter Bruk av lån Salgsinntekter Kompensasjon for merverdiavgift Refusjoner 800 Sum Sykefraværsutvikling Figur 1: 16,0. Utvikling i sykefravær på rammeområder 14, , , , mnd mnd ,0... 4,0... 2,0... 0,0... Malvik kommune Rådmann og støtte* Eiendomsservice Oppvekst *** Helse og velferd Teknisk ,9 % 11,2 % 8,4 % 8,0 % 11,3 % 3,1 % ,9 % 6,4 % 12,6 % 7,2 % 12,8 % 5,2 % ,3 % 8,6 % 9,6 % 6,7 % 12,5 % 3,2 % 4 mnd ,4 % 10,4 % 12,0 % 7,5 % 13,5 % 3,7 % 4 mnd ,9 % 7,0 % 11,2 % 6,5 % 11,3 % 3,1 % Sykefraværet i 1 tertial 2018 var på 7,9 prosent og sammenlignbar periode i 2017 viser et sykefravær på 9,4 prosent. Dette er en klar nedgang, og en gledelig utvikling. Ut fra dette kan det forventes at sykefraværet for hele 2018 blir en del lavere enn forrige år. Sammendrag Etter 1. tertial 2018 viser prognosene at driftsregnskapet forventes å vise et regnskapsmessig resultat i nær balanse. Tjenesteproduksjonen går som forventet og innenfor budsjettrammene, selv om enkelte melder om press innenfor rammen. Nedgangen i sykefraværet er positivt, og bidrar til god tjenesteproduksjon og mer forutsigbar økonomistyring. Prognosen for 116

117 investeringene viser at det er en del forsinkelser i forhold til de forutsetningene budsjettet er basert på. I tillegg vil en del av investeringsprosjektene innenfor vann og avløp bli dyrere enn det de opprinnelige kostnadsanslagene tydet på. I denne omgang foreslås det derfor å korrigere investeringsbudsjettet, mens på driftsbudsjettet er avvikene relativt små og korrigeres derfor foreløpig ikke. 117

118 Arkiv: Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Sissel Langås Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 45/ Søknad om uteservering og endrede skjenketider - Brød&Sånt AS Rådmannens innstilling: 1. Brød&Sånt AS innvilges endret skjenketid for sin skjenkebevilling: Mandag torsdag 13:00 22:00 Fredag søndag 13:00 23:00 2. Brød&Sånt AS innvilges skjenkebevilling for uteservering på terrasse utenfor bygningen på Midsandtangen, med følgende vilkår: Det må settes opp tydelige fysiske skiller rundt skjenkearealet. 3. For øvrig vises det til vedtak gjort i formannskapets sak 20/18 Skjenkebevilling for perioden frem til og med Brød&Sånt AS Vedlegg: Søknad om skjenkebevilling for perioden Brød&Sånt AS Plantegning Følgebrev Særutskrift Skjenkebevilling for perioden frem til og med Brød&Sånt AS 118

119 Saksopplysninger Brød&Sånt AS fikk i formannskapets møte innvilget skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2. Nå søker de som lengre skjenketider og uteservering på terrasse utenfor bygningen på Midtsandtangen. Brød&Sånt AS ønsker følgende skjenketid: Mandag torsdag 13:00 22:00 Fredag søndag 13:00 23:00 Brød&Sånt AS har i dag følgende skjenketider: Søndag torsdag 13:00 18:00 Fredag lørdag 13:00 21:00 De omsøkte skjenketidene er i tråd med gjeldende kommunal forskrift. Det er vedlagt et følgebrev om hvorfor de søker om lengre skjenketider, og beskrivelse av uteområdet de ønsker å utvide med uteservering. Etter alkoholloven 1-7a kan kommunen i vurdering av bevillingssaker legge vekt på antall skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalsamfunnet for øvrig. Det er innhentet ny uttalelse fra politiet i Værnesregionen og fra virksomhet for psykisk helsetjeneste og rus i Malvik kommune. Politiet sier følgende i sin uttalelse: Politiet i Værnesregionen mener at Malvik kommune ikke bør fravike eksisterende skjenketider, men holde seg til de eksisterende. Når det gjelder uteservering, så er politiet positive til dette. Her må uteområdet avgrenses med fysiske hindringer f.eks. rekkverk. Det skal ikke være mulig å ta med seg alkoholholdig drikke fra uteserveringen og ut av serveringsområdet. Politiet anbefaler at uteservering tillates, under forutsetning av at uteserveringen avgrenses med fysiske hindringer, slik at det kun er adgang til uteserveringen fra kiosken / salgsstedet. (allrommet) Virksomhetsleder v/virksomhet for psykisk helsetjeneste og rus i Malvik kommune sier i sin uttalelse: I forbindelse med at Brød&Sånt AS fremmer ny søknad om utvidet skjenketillatelse som omfatter både uteservering og utvidede skjenketider alle ukedager, viser jeg til den uttalelse jeg gav i brev av Som tidligere uttalt vil jeg også nå understreke viktigheten av at Midtsandtangen er et frilufts- og rekreasjonsområde som i stor grad også er et tilbud til barn og unge. 119

120 I «Forskrift om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk mv.» for Malvik kommune, heter det i 2, 5. avsnitt: Uteservering kan tillates for skjenkesteder. Dette gjelder alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2, med åpningstid fra kl Skjenkingen må foregå i et fysisk avgrenset område. Gjestene skal gå via lokalet og ut i serveringsområdet. Serveringsstedet må ikke ligge inn mot boligområde. Økonomiske konsekvenser for kommunen Saken har ikke økonomiske konsekvenser for kommunen. Vurdering Som rådmannen skrev i PS 20/18 er det vide rammer for hvilke hensyn som kan tillegges vekt ved avgjørelsen av bevillingssøknader. Virksomhetsleder for psykisk helsetjeneste og rus er tydelig på at de ikke ønsker skjenkebevilling på Midtsandtangen-området. Politiet på sin side mener det er greit med uteservering, men at det må settes opp et fysisk skille for å tydeliggjøre hvor skjenkearealet starter og slutter. Rådmannen har i sin vurdering lagt vekt på at formannskapet allerede har innvilget en skjenkebevilling til Brød&Sånt AS. Rådmannen kan ikke se at en utvidelse av skjenkeområdet til å omfatte terrassen på utsiden av bygget på Midtsandtangen vil ødelegge områdets status som frilufts- og rekreasjonsområde. Rådmannen anbefaler at formannskapet innvilger søknaden og setter som vilkår at skjenkeområdet på terrassen blir avgrenset med et tydelig fysisk skille. 120

121 Serverings- og skjenkebevilling - Malvik kommune Referansenummer: MG3XDA Registrert dato: :46:01 Vedlegg: Plan Pæra markert skjenking..docx søknad bevilling 2018.docx Søknaden gjelder Gjelder søknaden skjenkebevilling? Ja Nei Gjelder søknaden serveringsbevilling? Ja Nei Søknaden gjelder Oppstart av ny virksomhet Overdragelse av igangværende virksomhet Serverings-/skjenkestedet Serveringsstedet/skjenkestedets organisasjonsnr Serveringsstedet/skjenkestedets navn Brød&Sånt AS Adresse Postnr. Poststed Hasetvegen VIKHAMMER Telefonnr. E-post post@brodogsant.no Gårdsnr. Bruksnr. Type virksomhet Restaurant Kafe/konditori Gatekjøkken Bar Diskotek/nattklubb Annet: Dato for søknad til Mattilsynet Skjenkebevilling Skjenkeperiode Type alkoholholdig drikke søknaden gjelder Øl Ja Nei Sterkøl Ja Nei Vin Ja Nei Brennevin Ja Nei Type skjenkebevilling søknaden gjelder Alminnelig bevilling Sluttet selskap Ønsket skjenketid for øl Mandag - torsdag Fredag - lørdag Søn-/helligdager Ønsket skjenketid for sterkøl Serverings- og skjenkebevilling - Malvik kommune - side 1 121

122 Mandag - torsdag Fredag - lørdag Søn-/helligdager Ønsket skjenketid for vin Mandag - torsdag Fredag - lørdag Søn-/helligdager Bevillingssøker Er bevillingssøker T Selskap Privatperson Org.nr. Firma Brød&Sånt AS Adresse Postnr. Poststed hasetvegen vikhammer Skattekommune Malvik Telefon E-post post@brodogsant.no Navn på kontaktperson Georg Knutsen Adresse Postnr. Poststed hasetvegen VIKHAMMER E-post Telefon Telefaks post@brodogsant.no Har søkeren andre serverings/skjenkebevillinger? Ja Nei Hvilke? skjenkebevilling på lokalet pr. DD. ref: saksnummer: 2018/ Styrer og stedfortreder Fødselsnr. Navn på styrer for serverings-/ skjenkebevillingen Georg Knutsen Adresse Postnr. Poststed hasetvegen VIKHAMMER Skattekommune malvik Har styrer en stedfortreder? Ja Nei Fødselsnr. Navn på styrers stedfortreder Valery Hofmann Adresse Postnr. Poststed Hasetvegen VIKHAMMER Er det en annen styrer og/eller stedfortreder for skjenkebevillingen enn for serveringsbevillingen? Ja Nei Prøver Har styrer avlagt etablererprøve for servering? Ja Nei Serverings- og skjenkebevilling - Malvik kommune - side 2 122

123 Hvilket år ble etablererprøven avlagt? I hvilken kommune ble prøven avlagt? Trondheim Har styrer avlagt kunnskapsprøve etter alkoholloven? Ja Nei Hvilket år ble kunnskapsprøven avlagt? I hvilken kommune ble prøven avlagt? Trondheim Har stedfortreder avlagt kunnskapsprøve etter alkoholloven? Ja Nei Hvilket år ble kunnskapsprøven avlagt? I hvilken kommune ble prøven avlagt? Malvik Eiersammensetting Serveringsstedets/skjenkestedets eiersammensetning Privatperson Firma Fødselsnr. Navn Adresse Skattekommune Eierandel i prosent Er det personer som mottar en vesentlig del av virksomhetens avkastning uten å være eier? Ja Nei Andre personer Har noen av de personene som er nevnt tidligere i skjemaet vært involvert i andre virksomheter de siste 10 årene? Ja Nei Er det andre personer eller selskaper som har vesentlig innflytelse over virksomheten utover de som er nevnt tidligere? Ja Nei Info om vedlegg Alle vedlegg kan lastes opp på neste side, eller du kan ettersende dem pr post. Vedleggene må da påføres referanskoden du får oppgitt på oppsummeringssiden. Kryss av for de vedleggene du ønsker å ettersende i posten. Kopi av bevis for bestått etablererprøve, kunnskapsprøve etter alkoholloven og serveringsbevilling skal ikke vedlegges hvis den er utstedt av Malvik kommune. Likeledes skal ikke skatteattest vedlegges hvis Malvik kommune er bevillingssøkers skattekommune. Skjenkebevilling Bekreftet kopi av bevis for bestått kunnskapsprøve etter alkoholloven for skjenkestedets styrer og stedfortreder Bekreftet kopi av serveringsbevilling dersom det kun søkes om skjenkebevilling T Tegninger av stedet med oversikt over arealer og funksjoner T Konseptbeskrivelse: Opplysninger om skjenkested, målgruppe, åpningstider, eventuell underholdning eller annen virksomhet i tilknytning til skjenkestedet Sted og dato Underskrift Serverings- og skjenkebevilling - Malvik kommune - side 3 123

124 124

125 Hei. Vi ville bare forklare litt om hvorfor vi søker på nytt om utvidet skjenkebevilling. I den første søknaden så kom det ikke godt nok frem hvor vi ville ha skjenkearealet. Det har vi nå merket av med orange strek i plantegningen. Vi velger også å søke om litt lengre skjenking på kvelden p.g.a. stor pågang av selskap til oss. Det er da mye enklere(og billigere) å ha en fast bevilling, i stedet for at vi må søke ambulerende for hver gang. Viser til sak med ref: 2018/ Der vi fikk innvilget skjenkebevilling, men vi hadde ikke gjort det klart nok hvor vi ville ha arealet. Det vil bli en uteservering med ca. 40 sitteplasser, og vi har ca. 40 sitteplasser inne. Håper på snarlig svar. MVH Georg og Valery Brød&Sånt AS 125

126 Arkiv: Arkivsaksnr: 2018/496-8 Saksbehandler: Sissel Langås Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 20/ Skjenkebevilling for perioden frem til og med Brød&Sånt AS Vedtak i Formannskapet Brød&Sånt AS gis skjenkebevilling for perioden frem til og med , og med følgende skjenketider: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og gruppe 2 kl. 13:00 18:00 på søndag torsdag, kl. 13:00 21:00 på fredag og lørdag. 2. Som styrer godkjennes Georg Knutsen. Som stedfortreder godkjennes Valery Hofman. 3. Skjenkearealet godkjennes slik det fremkommer av søknaden og innsendte tegninger. 4. Skjenkebevillingen innvilges med hjemmel i alkoholloven 1-7 og i henhold til enhver tid gjeldende kommunal forskrift for salgs- og skjenketider. 5. Øvrige offentlige godkjennelser skal til enhver tid foreligge. Behandling i Formannskapet Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: 1. Brød&Sånt AS gis skjenkebevilling for perioden frem til og med , og med følgende skjenketider: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og gruppe 2 kl. 13:00 18:00 på søndag torsdag, kl. 13:00 21:00 på fredag og lørdag. 2. Som styrer godkjennes Georg Knutsen. Som stedfortreder godkjennes Valery Hofman. 126

127 3. Skjenkearealet godkjennes slik det fremkommer av søknaden og innsendte tegninger. 4. Skjenkebevillingen innvilges med hjemmel i alkoholloven 1-7 og i henhold til enhver tid gjeldende kommunal forskrift for salgs- og skjenketider. 5. Øvrige offentlige godkjennelser skal til enhver tid foreligge. Vedlegg: Søknad om skjenkebevilling Plantegning Følgebrev Saksdokumenter (ikke vedlagt): F-sak 2/14 - Fremtidig drift av Pæra Midtsandtangen Saksopplysninger I alkoholloven 1-6, 2.ledd heter det at kommunal bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for en periode på inntil 4 år, med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. I henhold til kommunens delegasjonsreglement har formannskapet delegert myndighet til å behandle bevillingssøknadene innenfor rammen av kommunal forskrift. Brød&Sånt AS søker om skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og gruppe 2 for utøvelse ved bygget som tidligere huset serveringsstedet Pæra på Midtsandtangen. Søknad gjelder oppstart av ny virksomhet, og ikke overdragelse av igangsatt virksomhet som det står krysset av for i søknaden. Georg Knutsen har, per e-post; oppgitt følgende skjenketider: 13:00 18:00 søndag torsdag 13:00 21:00 fredag lørdag Brød&Sånt AS eies 50 prosent av Georg Knutsen og 50 prosent av Valery Hofman. Brød&Sånt AS beskriver konseptet som et bakeri med kafédrift, med mulighet for kursing og andre aktiviteter på kveldstid. En utvidet beskrivelse av konseptidéen er vedlagt søknaden. Det totale skjenkearealet er allrommet på ca 52 m². De omsøkte skjenketidene er i tråd med gjeldende kommunal forskrift. Brød&Sånt AS har serveringsbevilling. 127

128 Georg Knutsen er oppnevnt som styrer og Valrey Hofman er oppnevnt som stedfortreder. Begge har avlagt kunnskapsprøven i alkoholloven skjenking. Etter alkoholloven 1-7a kan kommunen i vurdering av bevillingssaker legge vekt på antall skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalsamfunnet for øvrig. I tillegg er det i 1-7b krav om uklanderlig vandel for bevillingshaver og andre med vesentlig innflytelse over stedet. Det er foretatt vandelsvurdering etter alkohollovens bestemmelser. Det er innhentet uttalelser fra politi, skatte- og avgiftsmyndighetene og virksomhet for psykisk helsetjeneste og rus i Malvik kommune. Politiet og skatte- og avgiftsmyndighetene har ingen kommentarer til søknaden. Virksomhetsleder for psykisk helsetjeneste og rus sier følgende i sin uttalelse: Midtsandtangen er et frilufts- og rekreasjonsområde som i stor grad benyttes av barn, unge og barnefamilier. I tillegg benyttes området blant annet også som utfluktsmål for barnehager og skoler. I et helsefremmende og forebyggende perspektiv er det viktig at kommunen opprettholder Midtsandtangen med Pæra som en alkoholfri frilufts- og møteplass for kommunens befolkning. Å innvilge søknaden om skjenkebevilling vurderes som et uheldig signal overfor områdets brukere, og særlig overfor barn og unge. Virksomhetsleder ved Psykisk helsetjeneste og rus vil derfor fraråde at søknaden om skjenkebevilling innvilges. I formannskapssak 2/14 - Fremtidig drift av Pæra Midtsandtangen, som ble behandlet , ble det gjort følgende vedtak: ( ) Utvalget er positiv til at skjenkeløyve gis i h.h.t gjeldende regelverk. Økonomiske konsekvenser for kommunen Saken har ikke økonomiske konsekvenser for kommunen. Vurdering Alkoholloven oppstiller visse vilkår som må være oppfylt for at bevilling skal kunne gis. Når disse vilkårene er oppfylt, er det opp til kommunen, på fritt skjønn, å bestemme om bevilling skal gis. Det er vide rammer for hvilke hensyn som kan tillegges vekt ved avgjørelsen av bevillingssøknader. Oppregningen i 1-7a er ikke uttømmende. Øvrige aktuelle hensyn vil i hovedsak knytte seg til generelle samfunnsinteresser, lokale alkoholpolitiske vurderinger, 128

129 vurdering av det enkelte skjenkested og den enkelte bevillingssøker. Generelt kan det sies at alle hensyn som fremmer alkohollovens formål (alkoholloven 1) er relevante. Hensynet til å begrense tilgjengeligheten av alkohol faller åpenbart innenfor lovens ramme. Det kan legges vekt på om det ønskes alkoholfrie soner eller områder i kommunen. Virksomhet for psykisk helsetjeneste og rus påpeker i sin høringsuttalelse at Midtsandtangen er «et frilufts- og rekreasjonsområde som i stor grad benyttes av barn, unge og barnefamilier. I tillegg benyttes området blant annet også som utfluktsmål for barnehager og skoler.» Samtidig har det forrige formannskapet i Malvik kommune i sak 2/14 Fremtidig drift av Pæra Midtsandtangen, gitt utrykk for at de er positiv til at det kan innvilges søknad om skjenkebevilling på dette området. Rådmannen legger til grunn at dette vedtaket fortsatt ligger til grunn for etableringer på dette området, og anbefaler at søknaden innvilges. 129

130 Arkiv: Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Randi Hammer Fosmo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 46/ TV-aksjonen 2018 opprettelse av årets komite og økonomisk bidrag. Rådmannens innstilling: Årets komite er formannskapet. Følgende oppnevnes som medlemmer av lokal TV-aksjonskomité 2018: (leder) (kartansvarlig) (næringslivsansvarlig) (skoleansvarlig) (presseansvarlig) (markedsansvarlig) Malvik kommune innvilger kr 1,- pr innbygger ( pr ) til årets TV- Aksjon som belastes ordførerens driftskonto Vedlegg: Vedlegg: Anmodning om å opprette komite for TV aksjon Informasjon Kontaktinformasjon Kalender med viktige datoer Saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyrevedtak PS 117/15 Sammendrag: I sak 117/15 gjorde kommunestyret følgende vedtak: Ansvaret for TV-aksjon vurderes overført til frivillige organisasjoner. 130

131 Kommunen må selv ha ansvar for TV-aksjonen. I 2016 og 2017 ble TV-aksjonen gjennomført etter denne modellen, der medlemmer i formannskapet ble oppnevnt som hovedkomite og frivillige organisasjoner ble knyttet til aksjonen. Leder for komiteen har vært ordfører. Det har også vært vanlig at kommunen gir bidrag til TV-aksjonen, der normen har vært kr. 1 pr innbygger. Saksopplysninger Fakta om TV-aksjonen: TV-aksjonen er arrangert hver høst en søndag i oktober siden I år går TV-aksjonen av stabelen 23. oktober. Siden 1974 har det norske folk samlet inn over syv milliarder kroner som har gitt titalls millioner mennesker livsviktig hjelp. Flyktningrådet hadde den første aksjonen og samlet inn 125 millioner omregnet i 2013 kroner. Fra 1978 ble selve innsamlingen arrangert av hver kommune med ordføreren i spissen. Nå ligger ansvaret hos over 500 kommune- og bydelskomiteer. Den aller første gangen NRK stilte seg til rådighet for et veldedig formål var i februar 1946, for aksjonen Nasjonalhjelpen for krigens ofre og de falnes etterlatte. Kong Haakon var den gang innsamlingsaksjonens høye beskytter, og aksjonens motto var Du må ofre noe mange ofret alt. Årets TV-aksjon NRK går til Kirkens Bymisjon, med tittelen: MINDRE ALENE SAMMEN Aksjonsdato er søndag 21. oktober Viktige lenker: Giverstafett.no facebook.com/tvaksjonentrondelag Økonomiske konsekvenser for kommunen Kr. 1,- pr. innbygger (pr. d.d. kr ,-) Vurdering Formannskapet oppfordres til å oppnevne en lokal TV-aksjonskomité, bestående av folkevalgte og frivillige. Komitéen bør bestå av minimum 6 personer, for å dekke de ulike ansvarsområdene som TV-aksjonen skisserer: Leder Kartansvarlig Næringslivsansvarlig Skoleansvarlig Presseansvarlig Markedsansvarlig Leder vil ha ansvar for å organisere arbeidet i komitéen. 131

132 Rådmannen bidrar med sekretærressurs. 132

133 133

134 134

135 135

136 136

137 137