Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møtested: Lillestrøm vgs, Henrik Wergelands gate 1, 2003 Lillestrøm Møterom: Møtedato: Tid: 15:00 1

2 Saksliste Saksnr Tittel PS 44/18 Årsrapport for Akershus fylkeselevråd PS 45/18 PS 46/18 PS 47/18 Forslag til endringer i vedtekter for Akershus fylkeselevråd Gjennomføring av miljøsertifisering Høring - felles fagskolestrategi REF 2/18 Referater fra fylkeselevrådet våren 2018 NOT 9/18 Akershusstatistikk 5/2018 Befolkningsprognoser for Akershus NOT 10/18 NOT 11/18 Ferdigforhandlet samarbeidsavtale Follopiloten Akershusstatistikk nr. 4/ Utdanning og arbeidslivets kompetansebehov 2.0 2

3 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 102/18 Fylkesting /18 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Yrkesopplæringsnemnda Årsrapport for Akershus fylkeselevråd Forslag til vedtak Fylkestinget tar årsrapport for Akershus fylkeselevråd til orientering. Om saken Akershus fylkeselevråd (AFE) avslutter nå sitt femte operative år. I skoleåret har det vært avholdt oppstartsseminar, 6 ordinære plenumsmøter og 7 styremøter. Fylkeselevrådet har i år bestått av 44 representanter, fra elevrådene ved de 34 offentlige videregående skolene i fylket og lærlingerepresentanter. Fylkeselevrådet vedtok på oppstartsseminaret den 28. september 2017 at de skulle jobbe med fem hovedsaker for Handlingsplanen ble vedtatt for to år, men vil bli revidert ved oppstarten av fylkeselevrådet skoleåret Hovedsakene som ble vedtatt var: Styrke skolehelsetjenesten og skolemiljøet Bedre opplæringen Bedre kollektivtilbudet Styrke læretiden Forbedre fraværsgrensen I året som har gått har fylkeselevrådet fått ytterligere befestet sin posisjon som en relevant aktør i Akershus for ungdomsmedvirkning og læring. I denne perioden har spesielt satsningene mot elevrådene blitt styrket. Bakgrunn I sak nr. 92/12 i møte vedtok fylkestinget i Akershus å opprette et fylkeselevråd fra 3

4 skoleåret Vedtekter ble utarbeidet av et interimsstyre bestående av ni elever fra de videregående skolene i Akershus og vedtatt i sak nr. 36/13 i fylkestingets møte Ifølge vedtektene skal AFE være et «fellesorgan for elever og lærlinger ( ), samt et rådgivende organ for skolene, fylkesadministrasjonen og politiske organ og utvalg» ( 1), og «skal arbeide aktivt for å ivareta deres [elever og lærlinger i videregående opplæring] interesser i Akershus. Dette gjøres gjennom å styrke elevers og lærlingers medvirkning i det regionalpolitiske nivået, sikre elever og lærlinger medbestemmelse og påvirkning i fylkeskommunale saker og gjennom å øke deres samfunnsengasjement.» ( 2). I 2015, etter AFEs andre operative år, ble ordningen evaluert og noen av punktene i vedtektene ble endret. I fylkestingets møte , sak 60/15, ble det besluttet at Akershus fylkeskommune viderefører ordningen med fylkeselevråd. Det ble også bestemt at det skal være to medlemmer fra hver region som representerer lærlingene og det ble anmodet om at lærlingene skal være representert i styret ble ytterligere vedtektsendringer vedtatt. Hovedendringen var at skoler med over 900 elevplasser skal ha to elevrepresentanter i fylkeselevrådet. Oppbygging av fylkeselevrådet Fylkeselevrådet besto i utgangspunktet av 47 representanter, fra de 34 videregående skolene i fylket, 1 fra den private videregående skolen NTG Bærum og 6 lærlinger. Skoler som hadde over 900 elevplasser hadde to representanter. For skoleåret gjaldt dette Mailand vgs, Sandvika vgs, Ås vgs, Lillestrøm vgs, Skedsmo vgs, og Jessheim vgs. I realiteten besto fylkeselevrådet av 44 representanter. NTG Bærum stilte ikke med representant, og det lyktes ikke koordinator å rekruttere flere enn fire representanter for lærlingene. Lærlingerepresentantene ble rekruttert gjennom at alle lærlinger som var registrert med læreplass i Akershus ble kontaktet per SMS og bedt om å melde sin interesse. I år har lærlingrepresentant for Follo, Khayam Nami, sittet i styret og vært leder for komite for å styrke læretiden. Det var dessverre ikke nok lærlinger som meldte sin interesse til å være med i fylkeselevrådet til å fylle to plasser per region. Det var derfor bare en representant fra henholdsvis Asker og Bærum og Follo. Romerike hadde to representanter og en vararepresentant. På oppstartsseminaret ble det valgt et styre med syv representanter: leder, nestleder, og fem styremedlemmer. De vedtatte saksområdene har blitt fordelt på styremedlemmene, og fem av styremedlemmene har vært leder for hver sin komite utledet fra saksområdene. Representantene i fylkeselevrådet Styret Simen Merckoll Sem Leder Eikeli vgs Thea Sofie Thorsteinsen Stensbak Nestleder Lørenskog vgs Khayam Nami Styremedlem Lærling Follo Victoria Alstad Styremedlem Ski vgs Stian Jensen Styremedlem Drømtorp vgs Vida Athea Kokvik Styremedlem Strømmen vgs Oddvin Lorenzo Preinstad Styremedlem Ås vgs 4

5 Asker/Bærum Asker vgs Holmen vgs Bleiker vgs Dønski vgs Eikeli vgs Nadderud vgs Nesbru vgs NTG Bærum Rosenvilde vgs Rud vgs Sandvika vgs Sandvika vgs Stabekk vgs Valler vgs Lærling Lærling Follo Drømtorp vgs Frogn vgs Nesodden vgs Roald Amundsen vgs Ski vgs Vestby vgs Ås vgs Ås vgs Lærling Lærling Romerike Bjertnes vgs Bjørkelangen vgs Sørumsand vgs Lillestrøm vgs Lillestrøm vgs Lørenskog vgs Skedsmo vgs Skedsmo vgs Strømmen vgs Mailand vgs Mailand vgs Kjelle vgs Rælingen vgs Hvam vgs Eidsvoll vgs Jessheim vgs Elise Agdestein Jonas Budde Rostislav Georgevich Melkumyan Amanda Mylius Krause Simen Merckoll Sem Alexander Opdahl Charlotte Kimberly Andreassen Ikke meldt inn Martin Rødland Nikita Angela Ødegaard Ole Caspersen Børufsen Ida Bøe Heming Lutro Carsten Grønli Pernille Nestaas Ikke valgt/ingen meldte seg Stian Jensen Espen Gokshol Mathilde Marie Beck Thea Simensen Victoria Alstad Joakim Kindberg Oddvin Lorenzo Preinstad Marcus Erik Schoberg Pihler Khayam Nami Ikke valgt/ingen meldte seg Isabelle Tambago Jacobsen Kristian Johansen Markus Kongstein Dabrowka Knach Sahil Zafar Thea Sofie Thorsteinsen Stensbak Victoria Thorp-Rice Jon Marco Ciccomartini Vida Athea Kokvik Archuthan Jeyarajah Ulrik Hørup Kristiansen Benjamin Ganbo Olaisen Marcus Fredrik Eng Sofie Berg Lea Madelen Chantelle Hjemgård Flengstad/ Tobias Linding Smedsrud (byttet representant i løpet av året) Sondre André Kvale Pettersen 5

6 Jessheim vgs Nannestad vgs Nes vgs Lærling Lærling Silje Andrea Reppe Sigurd Skatvedt Phillip Nygaard Kjerstin Amundsen Charlotte Grunnan-Hendseth Budsjettramme Regnskap * Økonomi * Regnskap for 2018 er per 31. juli Den største utgiften påløper med oppstartsseminar i september (ca. kr ). Koordinator har styrt budsjettet. Aktiviteter Fylkeselevrådet har hatt oppstartsseminar og seks ordinære plenumsmøter. Referatene er lagt fram for hovedutvalget for utdanning og kompetanse og fylkesutvalget, og er publisert på Politiske saker og møter Sakskart og protokoller Fylkeselevrådet. I tillegg har styret hatt 7 styremøter, og jevnlig kontakt med koordinator og hverandre. Arbeid med hovedsaksområder Fylkeselevrådet vedtok på oppstartsseminar at de skulle jobbe med fem hovedsaker: Å styrke skolehelsetjenesten og skolemiljøet Å bedre opplæringen Å bedre kollektivtilbudet Å styrke læretiden Å forbedre fraværsgrensen Se den vedlagte handlingsplanen for de konkrete tiltakene innenfor hvert område. Handlingsplanen gjelder for både skoleårene og , men det vil bli foretatt en revidering ved oppstarten av skoleåret Hovedsaksområdene ble fordelt på styremedlemmene på første styremøte. På plenumsmøte ble representantene delt inn i komiteer, med det ansvarlige styremedlemmet som komiteleder. Komiteene har jobbet i varierende grad med sakene under hvert hovedsaksområde. Handlingsplanen har blitt meget omfattende etter at den ble vedtatt for to år på oppstartsseminaret i 2016 og revidert påfølgende år. Det vil si at fylkeselevrådet har vedtatt politikk på mange områder, noe som gjør det enklere for styret å arbeide. Men det kan også gjøre det overveldende å ta fatt på arbeidet innenfor hvert område, og kan føre til at noen saker ikke får den oppmerksomheten de fortjener. Det vil være nødvendig å gjøre en grundig revidering ved oppstart Saker som har blitt behandlet på plenumsmøtene: Vedtak av handlingsplan for Komitearbeid i de fem komiteene. Elevrepresentanter til faglige råd for den kulturelle skolesekken litteratur, musikk og kulturarv. Orientering om nytt skoleadministrativt system og valg av elevrepresentant til referansegruppe. 6

7 Tema til diskusjonen med barne- og likestillingsminister Solveig Horne i nasjonalt dialogforum (valgt tema: styrke skolehelsetjenesten). Kartlegging av kriseplan/beredskapsplan på skolene. Lovfesting av ungdomsmedvirkningsorgan. Innspill til budsjettbehandling. Læreplanfornyingen. Diskusjon og vedtak om vedtektsendring for å sikre at fylkeselevrådsrepresentanten får en plass i styret i skolens elevråd. Forsker ved FAFO presenterte funn i delrapport om fraværsgrensen, «Fraværet er redusert, men». Orientering om evaluering av NDLA. Felles dato for Pride-markering på alle skolene. Orientering om evaluering av skolevalg. Innspill til Elevrådskonferansen Orientering om regionreform. Analysestaben la fram statistikk om ungdom i Akershus Akershusstatistikk nr Ung i Akershus. Politikontakt og avdeling for videregående opplæring har fortalt om og diskutert samarbeid mellom skoler og politiet i rusforebyggende arbeid. Innspill til Ruter om tilbakemeldingsfunksjon for å rapportere om bussjåfører som ikke stopper. Innspill om kildesortering til skolene og politikerne. Forskjøvet skoledag. AFEs mandat og rolle inn mot elevrådene opprettelse av AFERS Akershus fylkeselevråds rescue squad. Invitasjon til konferanse om kjønnsbalanse i fagopplæringen. Innspill til anskaffelse av app-løsning for kontakt med hjelpere på skolen. Diskusjon om russetid. Evaluering av fylkeselevrådsåret Innspill til visjon for Viken fylkeskommune. Media Budstikka skrev en artikkel om nyvalgt leder i fylkeselevrådet Simen Sem rett etter oppstartsseminaret. Nestleder Thea Thorsteinsen Stensbak hadde et utspill i media (Indre Akershus Blad) om fraværsgrensen og fravær grunnet privatisteksamen. Erfaringsforum Erfaringsforum har blitt et fast punkt på fylkeselevrådets møter. Dette året har styret gått inn for å strukturere erfaringsforum noe mer, og har hatt konkrete spørsmål relatert til sakene det jobbes med, som representantene skulle undersøke med sine skoler, og besvare i denne runden. I tillegg har det alltid vært åpnet for at representantene kan ta opp stort og smått fra skolehverdagen. Lærlingene har stort sett hatt sitt eget erfaringsforum i et separat rom, der de har delt utfordringer og diskutert løsninger fra hverdagen i lærebedriftene. Elevrådskonferansen Thea og Oddvin fra styret, og Markus fra Sørumsand vgs presenterte fylkeselevrådet og utvalgte hjertesaker på Elevrådskonferansen 2018 i regi av fylkesdirektøren for utdanning. 7

8 Pride-markering Styret i AFE tok initiativet til å etablere en felles dato for Pride-markering på alle de videregående skolene i fylket. De alle fleste representantene var enige i det, og jobbet med sine respektive elevråd for å få på plass markering på denne dagen. Koordinator har ikke oversikt over hvor mange av skolene som gjennomførte arrangement på den datoen eller alternative datoer, men inntrykket var at mange gjennomførte arrangementer. AFERS Akershus fylkeselevråds resque squad På plenumsmøtet i februar ble det tatt opp av representanten fra Lillestrøm vgs at AFE bør ha en mer aktiv rolle opp mot elevrådene på de videregående skolene, dvs. å bruke det at man har samlet mye kompetanse på ett sted til å løfte alle elevrådene - enda mer enn det som gjøres i Erfaringsforum. Dette resulterte i opprettelsen av AFERS. AFERS består av fire representanter som er spesielt engasjert i godt elevrådsarbeid. De besøkte to skoler som hadde meldt om behov, for å forsøke å hjelpe dem videre med elevrådsarbeidet. Gruppa opplevde det som veldig relevant, og håper at neste års fylkeselevråd vil fortsette å prioritere dette arbeidet. Samarbeid med politikere Det ble i forrige periode etablert tettere kontakt med politikerne enn tidligere. Dette var i noen grad grunnet styrets kontakter og erfaring fra politikken. Årets styre har vært noe mindre «frampå», men har hatt en del dialog med politikere. Styret i fylkeselevrådet presenterte seg og sine hjertesaker i hovedutvalget for utdanning og kompetanse og i fylkestinget i desembermøtene. Styret har hatt ett møte med fylkesordfører Anette Solli, den 15. mars Tema var regionreform og ungdomsmedvirkning. Samarbeid med andre organ og organisasjoner Østlandssamarbeidets forum for ungdommer i østlandsfylkene, ØstsamUng, har samlinger to ganger per år med fokus på erfaringsutveksling og felles arbeid. På vårsamlingen er det fast dialogmøte med kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet, som består av fylkesordførere, opposisjonsledere og fylkesrådmenn fra alle medlemsfylkene. Dette året har hele styret i AFE deltatt på begge samlingene til ØstsamUng: - ØstsamUng 7-8. november i Lillehammer tema var blant annet FNs mål for bærekraftig utvikling og regionreform - ØstsamUng 1-2. mars i Sandvika tema var ungdomsmedvirkning i regionreform Fire styremedlemmer deltok på Barne- og ungdomskonferansen 2018 i Bodø i regi av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Konferansen arrangeres annethvert år. I år handlet konferansen om psykisk helse, forebygging av seksuelle overgrep, Ikke greit-kampanjen, mm. Representantene deltok på parallellseminar om ungdom og rus og om Sortland Ungdomsråd. Elevorganisasjonen Det er vedtektsfestet at Elevorganisasjonen (EO) i Akershus kan stille med observatør på fylkeselevrådets plenumsmøter, og fylkeselevrådet har også muligheten til å stille med en observatør på møtene til Elevorganisasjonen i Akershus. Dette skoleåret har ikke Elevorganisasjonen vært tilstede på fylkeselevrådets møter, og fylkeselevrådet har heller ikke stilt med observatør på Elevorganisasjonens møter (det er imidlertid til en hver tid en del av representantene som også er delegater i EO). 8

9 Internasjonalt arbeid Fram til våren 2016 hadde fylkeselevrådet en internasjonal gruppe som har hatt som funksjon å representere ungdom i Akershus i relevante internasjonale fora. Det internasjonale arbeidet har tidligere i stor grad vært organisert gjennom ØstsamUng, og organisasjonene AER YRN (Assembly of European Regions, Youth Regional Network) og BSSSC (The Baltic Sea States Subregional Co-operation). På oppstartsseminaret 2016 ble det besluttet å ikke gjenvelge en slik gruppe. Det har vært få relevante møter å delta på og med varierende utbytte. Fylkeselevrådet har heller ikke i skoleåret deltatt på internasjonale møter. Dette vurderes fortløpende ut ifra møtenes relevans, ressursbruk (i hovedsak tid - fravær), og styremedlemmenes interesser. Lærlingene Det har i år vært kun fire lærlingrepresentanter i fylkeselevrådet, to fra Romerike og en fra henholdsvis Follo og Asker og Bærum. De har likevel jobbet godt, og har blant annet laget en facebook-gruppe for alle lærlingene tilknyttet Akershus fylkeskommune, der over 600 lærlinger har meldt seg inn. Gruppa er ikke offisielt tilknyttet fylkeskommunen, og har blitt driftet av lærlinggruppa. Forhåpentligvis vil neste års lærlinger påta seg å følge opp gruppa videre. Formålet med gruppa er at lærlinger skal ha et sted å dele tanker og meninger med hverandre. I hovedsak brukes den til å stille spørsmål, som besvares av andre medlemmer av gruppa. I lovendring i kommuneloven om lovfesting av ungdomsråd er det en bestemmelse som sier at representanter i ungdomsråd ikke skal være fylt 19 på valgtidspunktet. Bestemmelsene trer i kraft når forskrift fra departementet foreligger, noe som er ventet før valget høsten Lærlingene i fylkeselevrådet har ofte vært 19 eller eldre når de blir valgt, selv om det skulle være mulig å rekruttere lærlinger som ikke har fylt 19 ved valgtidspunktet. Det synes unaturlig å skille mellom lærlinger som er over og under 19 for valg til rådet. Det vil derfor bli nødvendig å ivareta lærlingene på en annen måte. Lærlingene i fylkeselevrådet har diskutert problemstillingen, og kommet fram til at et godt alternativ vil være å opprette et eget lærlingråd i fylkeskommunen. Erfaringen med lærlinger i fylkeselevrådet har vært at det er stort behov for å samles og diskutere felles problemstillinger, og at de ikke har mange andre arenaer. Det er viktig at denne gruppa også har en stemme i samfunnsdebatten, da de har et viktig og unikt perspektiv. Denne ideen vil det være fornuftig om lærlingene jobber videre med i neste periode fram mot de store endringene i struktur som vil komme når Viken blir en realitet. Evaluering Representantenes evaluering av året som har gått Fylkeselevrådet hadde sitt avsluttende plenumsmøte for skoleåret den 11. mai. I forkant av møtet ble det sendt ut en lenke til en undersøkelse for anonym evaluering. Kun 16 av representantene har svart på den anonyme evalueringen. Evalueringen er i hovedsak veldig positiv, og deltakelse i fylkeselevrådet beskrives som «spennende», «lærerikt», «interessant», «bra» og «gøy». Oppsummering av resultater av undersøkelsen: - Styrets arbeid: noen svarer at de har jobbet veldig godt, vært engasjerte og fått til mye, mens andre etterlyser å få vite mer om styrets konkrete arbeid. - Det sosiale miljøet vurderes som veldig godt av de fleste som svarte. Koordinator vurderer også at det sosiale miljøet dette året har vært spesielt godt, og det har vært veldig god stemning representantene imellom. 9

10 - Relevante saker på plenumsmøtene: de fleste svarer at det har vært relevante saker, og at spesielt erfaringsforum har vært nyttig for de lokale elevrådene. Inviterte gjester har i hovedsak hatt relevante saker, men noen synes at det kan bli for teknisk, abstrakt eller byråkratisk. - Ikke alle ser nytten av å involveres i saker som ligger langt fram i tid, og ønsker at det skal være mer konkret fokus på elevrådsarbeid. - Strukturen på møtene fikk blandete tilbakemeldinger, med tilbakemelding om at det til tider har vært litt rotete, mens andre mener det har vært ryddig. Det har vært ganske mye gruppe-/komitearbeid, og der har strukturen variert utfra hvem som har deltatt i de forskjellige gruppene. - Representantene vurderer at elevrådenes utbytte av AFE er erfaringer, tips og råd, mer engasjement, inspirasjon, informasjon og ideer. - Det lokale elevrådets bidrag har variert veldig fra skole til skole. - AFEs styrker beskrives som struktur og seriøsitet, godt miljø, felleskap, økt engasjement, synlighet, sikrer at alle skolene får en stemme, fordele mandatet gjennom hele fylket, nå ut til alle kriker og kroker, muligheter til å få til bra politikk. - Styret kan med fordel styre møtene strengere: o et trygt sosialt miljø kan ha ført til at det har blitt tatt litt lett på enkelte saker, det er også en del avsporing og irrelevante kommentarer. o trenger strengere tidsfrister for mer effektivt arbeid - Ønsker mer gjennomslag og spillerom. Forbedringsforslag om å forbedre kontakten med elevrådene ved skolene handler i hovedsak om tettere kontakt, og vil forhåpentligvis løses ved vedtektsendringen som er foreslått, nemlig at fylkeselevrådsrepresentanten skal være i styret i elevrådet ved skolen. Det kan også se ut til at elevrådene ved skolene bør minnes på retningslinjene for elevråd som er laget i samarbeid med elev-, lærling- og mobbeombudet, der struktur for samarbeid med fylkeselevrådet er klart beskrevet. Det ble også gjort en evaluering i det siste plenumsmøtet, med utgangspunkt i spørsmål som var sendt ut på forhånd, sammen med lenken til anonym evaluering: Hva er fylkeselevrådets styrker hva bør vi sikre inn i Viken? Hvordan kan vi forbedre dialogen og forankringen mellom elevrådene og fylkeselevrådet? Bidrar elevrådet med alt de kan til fylkeselevrådet? Hvordan kan lærlingene få bedre utbytte av fylkeselevrådet? Det ble diskutert i grupper, og så presentert svar i plenum, som oppsummeres her: Hva er fylkeselevrådets styrker, som bør sikres inn i Viken: - Den gode strukturen. - Forbindelsen med skolene er viktig, når ut til alle i en stor fylkeskommune. Hvis man endrer til noe mer løst kan man miste det. - Debatt og diskusjon. - Sikrer arbeid direkte opp mot politiske avgjørelser. - Sosialt samhold - Lavterskel - Alle tør å si noe - Spenner fra første til tredje, studiespesialisering til yrkesfag. - Erfaringsforum: dele løsninger, utfordringer. Får avkastning konkret på den enkelte skolen. Danner masse kunnskap. - Oppstartseminar. Hva kan gjøres av forbedringer inn i Viken og i dagens system: 10

11 - Sikre en god forbindelse til det politiske systemet i Viken, bredere og klarere kanaler opp mot den politiske strukturen. Slik kan man unngå at det å brukes så mye tid på lobbyvirksomhet, det er vanskelig for skoleelever å bruke tid på. - Strukturen kan bli litt rotete. - Alle tør å si noe, det er bra, men det gjør også at det kan bli usaklig. - Komitearbeidet er en utfordring, vanskelig å følge opp og strukturere. - Den sterke tilknyttingen til videregående kan være en ulempe hvis politikerne tenker at vi kun skal ytre oss om opplæring. - Elevrådet burde ha et sterkere samarbeid med AFE, varierer veldig. Kan bero på problemer i elevrådet. - Mer PR. Lærlinger: - Lærlingene bør samles i et eget råd, såpass stort at man får delt bredere. - Saken om å knytte lærlinger til skolehelsetjenesten er viktig å ta med videre. - Tettere samarbeid med lærlingene der ute. - Lærlingene bør få mer makt og rettigheter i AFE. Erfaringer å ta med seg til og i planleggingen av ungdomsmedvirkning i Viken For neste år blir det viktig å opprettholde engasjementet og entusiasmen til representantene i fylkeselevrådet vi har sett i året som har gått. Det er også viktig å ta vare på det gode trygge miljøet. Mange elevråd oppga i evalueringen av året som har gått at engasjementet i fylkeselevrådet er høyst relevant og har gitt viktig kunnskap og inspirasjon til de lokale elevrådene. Koordinator og det nye styret må følge opp evalueringen, og spesielt det som handler om struktur, og bør også vurdere en strammere møteledelse eller andre grep for å sikre at debattene ikke sporer av og at komitearbeidet fungerer optimalt. Det blir også viktig å ta videre grep for å sikre at elevrådene har nok kunnskap om fylkeselevrådet, og at informasjonsflyten er god. Vedtektsendringen som fremmes i separat sak, om at fylkeselevrådsrepresentanten skal sitte i styret av elevrådet vil trolig gi en effekt på informasjonsflyten. Fortsatt fokus på lærlingenes rolle vil også bli viktig den kommende perioden. Lærlingene står i fare for å bli lite ivaretatt i en ny modell for ungdomsråd som skal følge ny kommunelov. Det bør derfor jobbes med et godt alternativ for dem når ungdomsmedvirkning i Viken planlegges. Fylkeselevrådet har i året som har gått ytterligere befestet sin posisjon som en relevant aktør for ungdomsmedvirkning i Akershus, og ikke minst som et samarbeidsorgan for skolenes elevråd. Samtidig er det fortsatt mye å lære, og hvert år gir ny lærdom og nye områder for utvikling. Saksbehandler: Ragnhild Irja Enstad Oslo, Knut Sletta fylkesrådmann Vedlegg 1 Handlingsplan for Akershus fylkeselevråd

12 HANDLINGSPLAN Vedtatt på fylkeselevrådets oppstartsseminar

13 Styret består av: Leder: Simen Sem Eikeli videregående skole / Nestleder: Thea Sofie Thorsteinsen Stensbak Lørenskog videregående skole Styremedlemmer: Khayam Nami Lærling i Follo namikhayam@gmail.com Victoria Alstad Ski videregående skole victoria.alstad@gmail.com Stian Jensen Drømtorp videregående skole Stian1505@hotmail.com Vida Athea Kokvik Strømmen videregående skole Vidaat@live.no Oddvin Lorenzo Preinstad Ås videregående skole oddvinlorenzo@gmail.com Akershus fylkeselevråd Fylkeselevrådet reviderte handlingsplanen på oppstartsseminaret Det ble vedtatt å jobbe med disse hovedsakene for perioden : Styrke skolehelsetjenesten og skolemiljøet Bedre opplæringen Bedre kollektivtilbudet Styrke læretiden Forbedre fraværsgrensen Styret i Akershus fylkeselevråd Handlingsplanen vil bli revidert ved oppstarten av fylkeselevrådet

14 Akershus fylkeselevråd vil styrke skolehelsetjenesten og skolemiljøet ved å jobbe for flere rådgivere ved de videregående skolene at det blir nok helsesøstre til å dekke elevenes behov: - minst en helsesøster per skole i fulltidsstilling - det skal settes inn vikarer ved sykdom - ventetiden skal kortes ned - helsesøstrene skal ikke ha stillingsinstrukser som går utover jobben som helsesøster skolepsykologer ved alle videregående skoler - minst tre ganger i uka et tettere samarbeid mellom helsesøstre og miljøarbeidere at rådgivere, helsesøstre, skolepsykologer og miljøarbeidere må bli mer synlige felles sosiale aktiviteter på tvers av de videregående skolene at alle skoler skal ha en kriseplan ved traumatiske hendelser som berører elevene på skolen et tettere samarbeid mellom skoler og politiet i arbeid mot rus at elever og lærlinger skal få gratis hjernehinnebetennelsesvaksine at det skal bli seksualundervisning på alle trinn å bedre det fysiske skolemiljøet - bedre luftkvalitet og varmestyring i klasserom Økologisk kildesortering og panteordning på skolene 14

15 Akershus fylkeselevråd vil bedre opplæringen ved å jobbe for høyere utstyrsstipend for alle å øke behovsprøving av stipend at alt læringsmateriell skal være tilgjengelig ved skolestart at all informasjon om prøver og innleveringer skal være samlet på én og samme side på It s Learning e.l., for å oppfylle forskrift til opplæringsloven 3-1 mer variert og tilpasset undervisning videreutdanning av lærere med fokus på pedagogikk at undervisningsevalueringer skal følges opp, og at det blir konkrete retningslinjer for ulike sanksjonsmuligheter hvis dette ikke skjer å utvide fristen for oppmelding til privatisteksamen at privatisteksamen skal være gratis å få opplæring om ting som vi vil få bruk for videre i livet, for eksempel skriving av søknad og cv, studieteknikk Flytte tentamen slik at det ikke krasjer med russetiden 15

16 Akershus fylkeselevråd vil bedre kollektivtilbudet ved å jobbe for færre forsinkelser og hyppigere avganger. Spesielt forbedre dette der det er mange som reiser over store avstander at Oslo og Akershus skal samles i én billettsone 24 timers busskort (24/7) for elever og lærlinger Oppfølging og eventuelle sanksjoner mot bussjåfører som bl.a. kjører fra ventende skoleelever Akershus fylkeselevråd vil styrke læretiden ved å jobbe for at alle lærlinger får den kompetansen de skal ha at fylkeskommunen skal følge opp lærlingene bedre at lærlinger skal få obligatoriske kurs i sine rettigheter og i Arbeidsmiljøloven at lærlinger skal kobles til helse- og rådgivingstjenesten på nærmeste videregående skole at svennebrev og fagbrev skal gi en gitt mengde tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning sosiale aktiviteter for lærlinger 16

17 Akershus fylkeselevråd vil forbedre fraværsgrensen ved å jobbe for å endre prosentsatsen til % at obligatoriske kjøretimer skal unntas fraværsgrensen at fravær grunnet forsinkelser i kollektivtrafikken skal kunne unntas fraværsgrensen at privatisteksamen skal unntas fraværsgrensen økt kunnskap om fraværsreglementet 17

18 Akershus fylkeselevråd

19 Akershus fylkeselevråd er et fellesorgan for elever og lærlinger i videregående opplæring, samt et rådgivende organ for skolene, fylkesadministrasjonen og politiske organ og utvalg. Fylkeselevrådet har siden oppstarten i 2013 satt fokus på blant annet skolehelsetjenesten, behov for skolepsykolog, oppfølging av undervisningsevalueringen, videreutdanning for lærere, bedre og billigere kollektivtransport og bedre oppfølging av lærlinger. Alle de videregående skolene i Akershus er representert med ett medlem. Skoler med over 900 elevplasser har en ekstra representant. I tillegg er det seks medlemmer som representerer lærlingene, to fra hver region i fylket. Fylkeselevrådet ble opprettet i Du finner Akershus fylkeselevråd på: fylkeselevradet@afk.no andre-rad-og-utvalg/ 19 Bilder: Shutterstock, Istockphoto, Morten Brun, Ann Kristin Ohrstrand Layout: Grafisk senter, Akershus fylkeskommune, fylkesadministrasjonen November 2017

20 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 103/18 Fylkesting /18 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Forslag til endringer i vedtekter for Akershus fylkeselevråd Forslag til vedtak Alternativ a) fylkeselevrådets forslag: Fylkeselevrådets vedtekter 10 Del 1 endres ved å legge til et punkt 4: «4. Representanten(e) får en plass i elevrådsstyret ved skolen» Alternativ b) fylkesrådmannens alternative forslag: Fylkeselevrådets vedtekter 10 Del 1 endres ved å legge til et punkt 4: «Representanten(e) bør få en plass i styret i elevrådet, eller at det på andre måter tilrettelegges for tett dialog mellom styret og representanten(e)». Om saken Fylkeselevrådet vedtok i plenumsmøte 9. januar 2018 å sende forslag om vedtektsendringer til fylkestinget. Under det faste punktet erfaringsforum kom det fram at ganske mange av representantene ikke er i styret i elevrådet på skolen sin. P.t. lyder vedtektene ( 10 Del 1) at «representanten(e) velges ved starten av skoleåret av og blant elevrådets medlemmer». Det ble diskutert om manglende tilknytting til styret oppleves som et problem, og om det bør endres i vedtektene. Noen melder at de ikke får nødvendig innpass på styremøter/elevrådsmøter, og at det er problematisk. Det ble votert, og flertallet var for å endre vedtektene for å sikre at fylkeselevrådsrepresentanten får en plass i styret. Fylkeselevrådet foreslår derfor å endre 10 Del 1 ved å legge til et punkt 4: «4. Representanten(e) får en plass i elevrådsstyret ved skolen». Fylkesrådmannen vil imidlertid påpeke at det kan være problematisk at fylkeselevrådets vedtekter regulerer elevrådenes styresammensetning. Samtidig anses fylkeselevrådets forslag som velbegrunnet. Fylkesrådmannen vil derfor foreslå en alternativ endring, som ivaretar hensynet til elevrådenes råderett over egen sammensetning: Fylkeselevrådets vedtekter 10 Del 1 endres ved å legge til et punkt 4 som lyder: «Representanten(e) bør få en plass i styret i 20

21 elevrådet, eller at det på andre måter tilrettelegges for tett dialog mellom styret og representanten(e)». Saksbehandler: Ragnhild Irja Enstad Vedlegg 1 Vedtekter for Akershus fylkeselevråd Oslo, Knut Sletta fylkesrådmann 21

22 Vedtekter for Akershus fylkeselevråd Vedtatt i Fylkestinget 6. mai 2013, sak 36/13, endret i Fylkestinget 15. juni 2015, sak 60/15 og i Fylkestinget 18. september 2017, sak 86/17 1 Akershus fylkeselevråd (AFE) er et fellesorgan for elever og lærlinger i offentlig videregående opplæring, samt et rådgivende organ for skolene, fylkesadministrasjonen og politiske organ og utvalg. 2 AFE representerer elever og lærlinger i videregående opplæring og skal arbeide aktivt for å ivareta deres interesser i Akershus. Dette gjøres gjennom å styrke elevers og lærlingers medvirkning i det regionalpolitiske nivået, sikre elever og lærlinger medbestemmelse og påvirkning i fylkeskommunale saker og gjennom å øke deres samfunnsengasjement. 3 Alle de offentlige og private videregående skolene i Akershus skal være representert med ett (1) medlem. Skoler med over 900 elevplasser får en ekstra representant. I tillegg skal det være to medlemmer fra hver av fylkets regioner som representerer lærlingene. Alle medlemmer skal ha en personlig vara. Elevorganisasjonen i Akershus (ved leder eller nestledere) har rett til å stille med en observatør. Observatøren har tale- og forslagsrett. 4 Det skal avholdes minimum 6 møter i fylkeselevrådet hvert år. Ved det første møtet skal det utarbeides en møteplan (årsplan) og velges et styre for AFE. 5 Innkalling til de forskjellige møtene i AFE skal skje skriftlig senest to (2) uker før møte. Det skal føres referat fra alle møter i AFE. 6 AFE er vedtaksdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er fylkeselevrådsleders stemme avgjørende. 7 AFE velger et styre, som forbereder saker til møtene i AFE. Styret består av leder, nestleder og fem (5) styremedlemmer. Styret bør møtes minimum en gang mellom møtene i AFE, og ellers etter behov. Styret er forpliktet til å følge årsplanen og AFEs prioriteringer. Styret kan gis myndighet til å uttale seg i hastesaker. 8 Det forutsettes at fylkesadministrasjonen oppnevner en koordinator som vil fungere som en fast kontaktperson og skal bistå AFE i deres arbeid. Koordinatoren skal sammen med fylkeskommunens Elev- og lærlingeombud følge opp at arbeidet skjer i trå med vedtektene, blant annet kvalitetssikre valg. 9 Det forutsettes at det avsettes penger til drift av AFE. Forslag til budsjett settes opp av styret og vedtas av AFE. 10 Valgprosedyrer Del 1 valg av representanter til fylkeselevrådet Ved valg av representanter til AFE på de enkelte offentlige videregående skolene i Akershus, skal følgende regler gjelde: Vedtekter for Akershus fylkeselevråd 22

23 1. Representanten(e) velges ved starten av skoleåret av og blant elevrådets medlemmer. 2. Representanten(e) velges med alminnelig flertall og valget skal være skriftlig dersom det er flere kandidater til vervet. Ved stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning. 3. Representanten(e) og varaen(e) velges for et helt skoleår. Del 2 valg av styre 1. Ved valg av styre skal hvert kjønn være representert med minst 40 %. Man bør også ta hensyn til utdanningsprogram og de tre regionene i fylket. 2. Valget skjer ved alminnelig flertall og skal være skriftlig dersom det er flere kandidater til vervet. Ved stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning. 3. Styremedlemmene velges hvert år på første møte i AFE, av og blant AFEs medlemmer. 4. Styremedlemmer kan stille til gjenvalg, men gjenvelges ikke automatisk. 11 AFE rapporterer årlig (i juni) til fylkestinget. 12 Fylkeselevrådet kan gjøre endringer selv i 4,5og 7. Vedtekter for Akershus fylkeselevråd 23

24 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 52/18 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /18 Hovedutvalg for samferdsel Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 46/18 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Fylkesutvalg /18 Fylkesting Gjennomføring av miljøsertifisering i Akershus fylkeskommune 1. Akershus fylkeskommune starter i 2019 arbeidet med miljøsertifisering etter hovedkontormodellen til Miljøfyrtårn. 2. De videregående skolene sertifiseres over en 3-årsperiode fra Det igangsettes et arbeid for å sertifisere tannhelsetjenesten. 4. De fylkeskommunale foretakene bes igangsette arbeidet med å miljøsertifisering ved bruk av Miljøfyrtårn. 5. Det legges til grunn at det skal være et samarbeid med Østfold og Buskerud fylkeskommuner om sertifiseringen, med sikte på sertifisering av Viken fylkeskommune 6. Kostnadene knyttet til miljøsertifisering dekkes opp gjennom omdisponeringer i Økonomiplanen Om saken Hovedutvalg for plan, næring og miljø fattet på grunnlag av orienteringsnotat 1/18 vedtak om at «rådmannen kommer tilbake med et forslag om hvordan sertifisering skal gjennomføres» (sak 17/18). Det vises også til fylkeskommunens arbeid med utvikling av bærekraftrapportering samt til fylkestingsvedtak om anskaffelsesstrategi (sak 23/18). Innføring av miljøsertifisering omtales i regional plan for klima og energi i Akershus. Miljøsertifisering vil inngå i handlingsprogrammet fordi det er et effektivt virkemiddel for å gjennomføre planmessige miljøtiltak i egen organisasjon på bred basis. Ved å ta i bruk miljøsertifisering vil fylkeskommunen også legge opp til en god og planmessig bruk og håndtering av plast ved hjelp av sertifiseringskriterier og innkjøpsordninger som tas i bruk. Dette vil gi et fylkeskommunalt bidrag til bedre ressursbruk og avfallshåndtering, bl.a. av plastartikler jfr. fylkesordførers svar på interpellasjon i fylkestinget (spørsmål 11/18). Det vil bli lagt frem en egen sak om håndtering av plast i Akershus fylkeskommune. 24

25 Sertifiseringsordningen «Miljøfyrtårn» Denne saken beskriver hvordan fylkeskommunen kan miljøsertifiseres etter miljøledelses- og sertifiseringsordningen Miljøfyrtårn. Orienteringsnotat 1/18 gjennomgår miljøsertifisering etter ISO 14001, Miljøfyrtårn og Grønt flagg. Det vurderes at Miljøfyrtårn-sertifisering vil være det mest kostnadseffektive og mest realistiske å gjennomføre for fylkeskommunens virksomheter. Dette er et sertifiseringssystem som er spesielt godt tilpasset virksomheter med kontormessig drift. En rekke fylkeskommuner har til dels lang erfaring med Miljøfyrtårn som del av sin miljøledelse. Det er dermed mye fylkeskommunal erfaring å trekke på, bl.a. fra Buskerud og Østfold fylkeskommuner. Civitas gjorde i 2010 en vurdering for fylkeskommunen og konkluderte med at virksomheter med et godt HMS-system vanligvis vil ha relativt kort vei til å bli sertifisert som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er anerkjent av EU på linje med EMAS og ISO Det er i dag Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar. Over 5600 virksomheter har Miljøfyrtårn-sertifikat, fra små og mellomstore virksomheter, til store konsern, fylkeskommuner og kommuner. I dag er 14 fylkeskommuner Miljøfyrtårnsertifisert og 12 har besluttet å bruke hovedkontormodellen, blant dem Østfold og Buskerud. Hovedkontormodellen er en kostnadseffektiv og digitalisert løsning for store virksomheter som legger vekt på kontinuerlig forbedring av sine miljøprestasjoner. Hovedkontoret (her: fylkesadministrasjonen) har ansvar for å svare ut alle kriterier som er felles for organisasjonen. Det gjør at underliggende enheter kun forholder seg til kriterier som er relevante for enheten. Dette gir et samordnet og mer effektivt opplegg. Miljøsertifiseringsprosessen Å bli sertifisert som Miljøfyrtårn etter hovedkontormodellen, går over 4 trinn: 1. Ta initiativ Virksomheten sender inn en oppstartsliste til Miljøfyrtårn. Hensikten er å gi informasjon om egen organisasjon, slik at Miljøfyrtårns hovedkontorløsning kan bli organisert og innført på en hensiktsmessig måte. På bakgrunn av informasjonen blir det på vegne av hele organisasjonen utarbeidet en forretningsavtale mellom hovedkontoret og Stiftelsen Miljøfyrtårn. 2. Oppfylle kriterier Neste steg i prosessen er å avklare hvilke kriterier hovedkontoret og de underliggende enhetene i organisasjonen skal oppfylle som grunnlag for sertifisering. Kriterier som er aktuelle for fylkeskommunens enheter, er bl.a.: Felles kriterier gjelder alle enheter Bransjekriterier for videregående skole, tannhelseklinikk, gårdeier/ leietaker En ekstern hovedkonsulent gjennomgår kriteriene fram mot selve sertifiseringen. Dette skjer i samarbeid med organisasjonens miljøfyrtårnkoordinator og en miljøfyrtårnkontakt i hver av de underliggende enhetene som sertifiseres. 3. Godkjenning En hoved-sertifisør gjennomgår og godkjenner at kriteriene er oppfylt. I hovedkontormodellen, skal hovedkontoret få godkjent at kriteriene er oppfylt før de underliggende enhetene starter sin sertifiseringsprosess. 4. Kontinuerlig forbedring Hovedkontoret og underliggende enheter jobber kontinuerlig med å planlegge og gjennomføre miljøtiltak. Innen 1. april leveres en årlig klima- og miljørapport til Miljøfyrtårn. Den danner grunnlaget for organisasjonens klimaregnskap i form av en grafisk oversikt som viser effekten av miljøtiltakene. Dette danner grunnlag for nye miljømål. Resertifisering foregår hvert tredje år, ved at hovedkontor og underliggende enheter viser at sertifiseringskriteriene blir oppfylt. 25

26 Gjennomføring av miljøsertifisering i fylkeskommunen Miljøfyrtårn-sertifisering av Akershus fylkeskommune vil innebære at fylkesadministrasjonen sertifiseres først. Kriterier for hele organisasjonen dekkes av denne sertifiseringen. Deretter sertifiseres underliggende enheter, hvor det er naturlig å prioritere de videregående skolene. Av de videregående skolene i Akershus, er Hvam videregående skole tidligere sertifisert som Miljøfyrtårn. Erfaringstall fra Miljøfyrtårn viser at det kan la seg gjøre å sertifisere de videregående skolene i Akershus i løpet av en 3-års periode. Dette vil dels avhenge av hvilken mulighet skolene har til å avsette ressurser, og dels av forhold knyttet til etablering av Viken fylkeskommune fra Arbeidet med å sertifisere tannhelsetjenesten igangsettes, og framdriften avklares i samarbeid med Østfold og Buskerud, også ut fra muligheten for ressursallokering. Det vil også bes om at fylkeskommunale foretak igangsetter arbeidet med å miljøsertifisere virksomheten. Fylkeskommunene i Buskerud og Østfold benytter hovedkontormodellen og har nå sertifisert flere enheter etter denne modellen. Det foreligger dermed gode maler og rutiner som Akershus fylkeskommune vil kunne dra nytte av i sitt arbeid. Østfold, Buskerud og Akershus fylkeskommuner er i prosess med å framskaffe en felles rammeavtale for renovasjon ved de videregående skolene. Her skal skolene gis mulighet til fullstendig kildesortering, som er et viktig kriterium i miljø-sertifiseringsordningen. Framdrifts- og budsjettestimat Sertifisering krever ressurser til: Etableringsavgift som betales ved igangsetting av sertifiseringen Årlig serviceavgift som baseres på antall årsverk totalt i fylkeskommunen Ekstern konsulent og/eller intern oppæring Sertifisør som sertifiserer hovedkontor og underenheter Resertifisering av virksomhetene hvert tredje år I tillegg kreves interne ressurser til: En miljøfyrtårnansvarlig for hele virksomheten, som holder i sertifiserings- og resertifiseringsprosessene En miljøfyrtårnkontakt i hver enhet som sertifiseres Samarbeid mellom miljøfyrtårnansvarlig og miljøfyrtårnkontaktene Budsjettestimatet under er basert på erfaringstall fra Miljøfyrtårn ved sertifisering etter hovedkontormodellen. Her legges det opp til at fylkesadministrasjonen og de videregående skolene sertifiseres gjennom en 3-års periode, før resertifisering. Budsjettestimat, hovedkontormodell Antall sertifiserte skoler KOSTNADSESTIMAT Etablering, kr pr. sertifisert enhet Serviceavgift, Miljøfyrtårn Hovedkonsulent Sertifisering av hovedkontor Fysisk sertifisering Dokumentkontroll Hovedsertifisør, årlig gjennomgang Intern opplæring Sum

27 Miljøfyrtårnansvarlig/koordinator Miljøfyrtårnkontakter på skolene Med «fysisk sertifisering» menes her arbeidet med å gjennomgå arbeidsstedene for å kontrollere at driften skjer i henhold til sertifiseringskriteriene. I tillegg til estimatet over kommer kostnader til miljøfyrtårnansvarlig og -kontakter. En miljøfyrtårnansvarlig er estimert til en 50% stilling. Kostnader til miljøfyrtårnkontakter avhenger av hvor mange enheter som inngår i organisasjonen som skal sertifiseres, og er pr.pt vanskelig å fastslå. Miljøsertifisering krever ekstra administrative ressurser og kostnadene vil bli hensyntatt i forbindelse med ØP Miljøsertifisering og Viken fylkeskommune Ved eventuell miljøsertifisering av Viken fylkeskommune, vil en ressurseffektiv løsning være å benytte hovedkontormodellen til Miljøfyrtårn. En slik sertifisering vil bli lettere dersom de tre fylkeskommunene er sertifisert etter samme ordning før sammenslåingen. Miljøfyrtårn-sertifikatet for den enkelte enhet vil kunne videreføres etter sammenslåing av fylkeskommunene. Når det nye fylkeshuset er på plass vil den enkelte enhet (videregående skole, tannklinikk osv.) knyttes opp mot hovedkontoret etter hvert som de sertifiseres/ resertifiseres. Det er således ingen viktige praktiske argumenter for å avvente innføring av miljøledelse og miljøsertifisering i fylkeskommunen. Vurderinger I tråd med regional plan for klima og energi i Akershus anbefaler fylkesrådmannen at arbeidet med å miljøsertifisere Akershus fylkeskommune starter i Fylkeskommunen bør benytte hovedkontormodellen til Miljøfyrtårn, både fordi den er velegnet for vår organisasjon og fordi den benyttes av fylkeskommunene i Buskerud og Østfold. Dermed vil vi kunne dra nytte av deres erfaringer og tilrettelegge for en smidig miljøsertifisering av Viken fylkeskommune. Samtidig vil fylkesrådmannen påpeke at fylkesadministrasjonen i 2019 vil ha ressursmessige utfordringer på grunn av arbeidet med å realisere Viken fylkeskommune. Framdriften vil være avhengig av i hvor stor grad et lar seg gjøre å allokere ressurser i fylkesadministrasjonen og de underliggende enheter som kan være aktuelle for sertifisering fra Fylkesrådmannen påpeker at det må settes av tilstrekkelige ressurser til en intern miljøfyrtårnkoordinator i organisasjonen, og til å bygge opp tilstrekkelig kompetanse i organisasjonen. Sertifisering av videregående skoler og tannhelsetjenesten vil kreve at det avsettes ressurser til miljøfyrtårnkontakt ved hver enkelt skole og tannklinikk. Fylkesrådmannen påpeker videre at arbeidet med å miljøsertifisere fylkeskommunen bør samordnes med Østfold og Buskerud fylkeskommuner, som begge har nyttige organisatoriske og metodiske erfaringer å bidra med. Det legges derfor til grunn at arbeidet med sertifiseringen må skje i samarbeid med Østfold og Buskerud og i en Viken sammenheng. Saksbehandler: Stig Hvoslef Oslo, Knut Sletta fylkesrådmann 27

28 Vedlegg 1 Miljøsertifisering av fylkeskommunen 2 Miljøfyrtårns hovedkontormodell - Felles kriterier 3 Miljøfyrtårns hovedkontormodell - Kriterier for videregående og folkehøgskoler Vedlegg som ikke følger saken 28

29 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for plan, næring og miljø Fylkesutvalg Hovedutvalg for samferdsel Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Miljøsertifisering av fylkeskommunen Notatet gjelder I FU, sak 39/17 Klima- og bærekraftrapportering ble det bedt om «en gjennomgang av miljøsertifiseringsordninger, og hvilke løsninger som kunne vært aktuelle for fylkeskommunen». Dette notatet er svar på denne politiske bestillingen. Redegjørelse En sertifisering er en bekreftelse på at man har innfridd visse krav for et produkt, person (kompetanse) eller organisasjon. Denne bekreftelsen er ofte gitt i form av ekstern evaluering, opplæring eller vurdering. Miljøsertifisering oppnås ved å innfri ulike miljøkrav på for eksempel produkt (eks. Svanemerket), bygg (eks. BREEAM-NOR), arrangement (eks. Green Key), eller virksomhet (eks. Miljøfyrtårn). Å miljøsertifisere en virksomhet vil si å systematisere og kvalitetssikre arbeidet med miljø, og å synliggjøre at en virksomhet tar miljøansvar. Med gode rutiner for arbeidsmiljø (jfr. internkontrollforskriften), avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport oppnås en mer miljøvennlig drift. Det gjøres ved at en oppfyller fastsatte krav og jobber for å nå vedtatte mål. Dette er også viktig for å redusere klimagassutslipp fra egen virksomhet. Mange virksomheter har mye av dette på plass, f.eks. via HMS-arbeid og innkjøpsrutiner. En miljøsertifisering ser disse temaene i sammenheng, og det følges opp med resertifiseringer. Det er grunnleggende viktig at sertifiseringsarbeidet er forankret i ledelsen og at det skjer i et samarbeid med de ansatte. Miljøsertifiseringsordninger for virksomheter en gjennomgang Det finnes ulike typer miljøsertifiseringssystemer. I Norge er Miljøfyrtårn, ISO og Grønt flagg mest brukt for miljøsertifisering av virksomheter. De ulike formene for sertifisering stiller ulike krav til virksomhetene og deres ledelsessystem. Internkontrollforskriften (IK-forskriften) setter minstestandarden for miljøledelse i virksomheten. All sertifisering forutsetter at IKforskriften og annet relevant regelverk bl.a. på miljøsiden følges. 29

30 ISO ISO er en internasjonal standard for oppbygging av miljøstyringssystemer, og er en av flere styringssystem (NS-EN-ISO 9000-serien er generelle styringssystemer, NS-EN omfatter energiledelse. EMAS er en noe mer ambisiøs versjon av ISO 9000-serien). Standardene er tilpasset kontorbedrifter, men er mer rettet mot produksjon. Eksterne konsulenter bidrar til å utvikle systemene, og en uavhengig akkreditert tredjepart utfører selve sertifiseringen og seinere revisjoner. ISO-sertifisering fokuserer på kontinuerlig forbedring, ikke absolutte krav. Det er hovedsakelig større bedrifter som benytter denne sertifiseringsordningen. ISO-sertifisering antas å koste mellom kr. pr virksomhet, avhengig av antall ansatte m.m. I tillegg kommer årlig revisjon og opprettholdelse av sertifikat på ca kr. Den største kostnaden vil være til konsulentbistand til utforming av systemet, kurs mm. ISO-systemene anbefales for virksomheter som har ambisjoner om et helhetlig styringssystem der en vil arbeide systematisk i alle deler av virksomheten. Det finnes ingen samlet oversikt over antall bedrifter i Akershus som er sertifisert i henhold til ISO Miljøfyrtårn Miljøfyrtårn er et verktøy for sertifisering og miljøledelse fra små og mellomstore virksomheter, offentlige virksomheter som kommuner til større konsern. For å bli Miljøfyrtårnsertifisert må grunnleggende felles kriterier i tillegg til bransjekriterier oppfylles. Virksomheten må gjennomføre en miljøanalyse med utgangspunkt i kriteriene for de ulike bransjene, og iverksette tiltakene for å oppfylle spesifikke kriterier for sin bransje. Eksterne konsulenter bidrar til å utvikle systemet og en tredjepart utfører selve sertifisering og seinere revisjon. For å sikre kontinuerlig forbedring må Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter resertifiseres hvert tredje år. Miljøfyrtårnsertifisering koster mellom kr i oppstart og om lag halvparten i årlig servicegebyr. Kostnaden varier med størrelsen på virksomheten. En virksomhet med et godt innarbeidet HMS-system vil ha relativt kort vei til å bli miljøfyrtårnsertifisering. I 2017 var totalt 421 bedrifter i Akershus sertifisert som Miljøfyrtårn. Det er Miljøfyrtårn i alle kommunene i fylket, men antallet varierer fra kommune til kommune. Av de 421 sertifiserte virksomhetene er 23 av disse offentlige virksomheter fordelt på 9 kommuner. Av fylkeskommunale virksomheter i Akershus er Hvam videregående skole registrert som Miljøfyrtårn. Holmen vgs er i prosess med å bli sertifisert med Miljøfyrtårn. Romerike FHS var Miljøfyrtårn fra av 18 fylkeskommuner v/administrasjon/fylkeshus er sertifisert som Miljøfyrtårn (Buskerud, Aust-Agder, Hordaland, Hedmark, Nord-Trøndelag, Nordland, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Telemark, Vestfold, Vest-Agder og Østfold). I tillegg er en del tannklinikker, fylkesbibliotek og videregående skoler sertifisert. Grønt flagg Grønt Flagg er en miljøsertifiseringsordning rettet mot barnehager og alle typer skoler. Formålet med Grønt Flagg er å styrke bærekraftig utvikling gjennom miljøundervisning. Gjennom sju kriterier og en tematisk tilnærming til miljøarbeidet skal Grønt Flagg bidra til økt kunnskap, forståelse og erfaringer knyttet til hvordan vi skal takle miljøutfordringene verden nå står ovenfor. For å opprettholde status som Grønt Flagg må det årlig søkes om resertifisering. En rapport for gjennomført arbeid samt ny handlingsplan for neste periode skal inngå i søknad om fornyet sertifisering. Handlingsplanen skal være relatert til kompetansemål i kunnskapsløftet for skoler og rammeplan for barnehager. Årsavgiften for Grønt Flagg er 1875 kr. Denne dekker deltakelse i Grønt Flagg programmet, og inkluderer søknadsbehandling og oppfølging, samt flagg og sertifikat ved sertifisering. 30

31 I 2017 var 165 skoler og barnehager i Akershus sertifisert med Grønt flagg. Ordningen er tatt i bruk i 10 kommuner i fylket, der 5 kommuner er spesielt aktive. Sandvika vgs var i 2012 Grønt flagg og Lillestrøm vgs er i prosess med å bli sertifisert med Grønt Flagg. Vurderinger for bruk av miljøsertifisering av fylkeskommunen I høringsforslaget til Regional plan for klima og energi, er det foreslått et tiltak om å vurdere å ta i bruk miljøsertifiseringsordninger i egen virksomhet. Sertifiseringsverktøyet er ikke spesifisert. Tiltaket er foreslått på bakgrunn av at miljøsertifisering kan brukes som et verktøy for å jobbe systematisk med å nå klimamål i egen virksomhet (feie for egen dør). Fylkeskommunen er i gang på mange av områdene (energi, innkjøp, bygg), men kan bruke miljøsertifiseringen til å jobbe mer systematisk og helhetlig. I den sammenheng er det viktig å vurdere hvilke sertifiseringsordninger som fungerer best for ulike virksomheter. ISO-systemene er omfattende og krever systematisk arbeid og tydelig delegering av ansvar for utføring av oppgaver. Det er avgjørende at hele organisasjonen deltar aktivt i registrering av avvik (forbedringsmuligheter) og gjennomføring av korrigerende tiltak. For fylkeskommunens virksomheter kan Miljøfyrtårn-sertifisering være mest kostnadseffektivt, og mest realistisk å gjennomføre. Civitas (2010) vurderer at virksomheter med et godt HMSsystem vil ha relativt kort vei til miljøfyrtårnsertifisering. Her er det også mulig å hente erfaringer med andre fylkeskommuner. Det gjelder særlig i arbeidet med den nye fylkeskommunen Viken, der Østfold og Buskerud allerede er sertifisert som Miljøfyrtårn. Det er viktig å merke seg at alle miljøsertifiseringssystemene dekker miljøområdet og ikke utelukkende klimahensyn. Hvis miljøsertifiseringssystemet samtidig skal ivareta klimatiltak ovenfor egen virksomhet som skissert i det foreslåtte handlingsprogrammet til RP Klima og energi, vil det være hensiktsmessig å gå i dialog med sertifiseringsorganisasjonen for å sikre at klimaeffekt av tiltak blir inkludert. Å miljøsertifisere egen virksomhet vil kunne gjøre det enklere å oppfordre kommunene til å gjøre det samme, samt å stille krav til miljøsertifisering i innkjøpsprosesser. Rapportering på krav som del av sertifiseringen kan også kobles til rapportering på regional plan for klima- og energi i Akershus samt fylkeskommunens bærekraftrapport. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Gerd Jacobsen Vedlegg som ikke følger notatet 31

32 0 Felles kriterier Målgruppe: Alle virksomheter som skal sertifiseres som Miljøfyrtårn må tilfredsstille dette kriteriesettet. I tillegg skal som en hovedregel ett bransjespesifikt kriteriesett benyttes, samtidig som man angir om virksomheten er byggeier eller leietaker. Sist revidert: Virksomheten skal også oppfylle Felles kriterier. Kriterier merket med er pålagt i henhold til lov/forskrift. Se veileder for utfyllende informasjon. Skrevet ut: Kriterie-Id Systemkriterier Virksomheten skal ha tilgjengelig en oppdatert oversikt over relevante lover og forskrifter innenfor helse, miljø og sikkerhet. Virksomheten skal fastsette miljøpolicy og mål for helse, miljø og sikkerhet. Dokumenteres i virksomhetens miljøledelsessystem, eller under handlingsplan i Miljøfyrtårns årlige klima- og miljørapport. Virksomheten skal utarbeide et organisasjonskart eller lignende som dekker sentrale roller. Eksempler er miljøfyrtårnansvarlig, verneombud, leder av arbeidsmiljøutvalg, HMS-ansvarlig, innkjøpsansvarlig og brannansvarlig. Virksomheten skal utarbeide en instruks for miljøfyrtårnansvarlig. Virksomheten skal utarbeide en aktivitetsplan/årshjul eller liknende som omfatter Miljøfyrtårn og HMS-hovedaktivitetene i kalenderåret. Virksomheten skal fremvise en oppdatert risikovurdering som omfatter indre og ytre miljø med tilhørende handlingsplan. Virksomheten skal ha etablert en rutine for å rapportere og behandle avvik. Virksomheten skal ha rutiner for å lære ansatte opp i grunnleggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) og holde dem oppdatert på endringer. Opplæringen skal omfatte gode rutiner for ytre miljø. Virksomhetens ledelse skal gjennomføre en årlig gjennomgang for å vurdere om HMS systemet og miljøfyrtårnrutinene fungerer etter hensikten. Kunder, leverandører og samarbeidspartnere skal informeres om virksomhetens miljøarbeid etter sertifisering. Ved førstegangssertifisering skal virksomheten utarbeide en Klima-og miljørapport. Etter førstegangssertifisering skal årlig Klima-og miljørapport for foregående hele kalenderår fylles ut og leveres i Miljøfyrtårnportalen innen 1. april. Klima og miljørapporten skal være tilgjengelig for allmenheten, kunder og leverandører og samarbeidspartnere. Klima- og miljørapporten skal årlig presenteres for alle ansatte, for eksempel i allmøter, personalmøter, avdelingsmøter, via oppslag, intranett eller lignende. Kriterie-Id 9 Arbeidsmiljø Virksomhetens skal gjennomføre vernerunde minst en gang i året. 32

33 Skrevet ut: Det skal være etablert en dialog om arbeidsmiljøet mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker, eksempelvis ved årlige medarbeidersamtaler. Medarbeidertilfredshetsundersøkelse skal gjennomføres minst en gang hvert tredje år for virksomheter med mer enn 30 ansatte. Informasjonen sammenfattes i en HMS-rapport. Virksomheten skal gjennomgå og vurdere aktuelle tiltak i Miljøfyrtårns idebank for arbeidsmiljø. Kriterie-Id Innkjøp Det skal stilles relevante miljøkriterier til alle vesentlige innkjøp av tjenester og varer. Dette gjøres ved å tilpasse og ta i bruk Miljøfyrtårns innkjøpsrutine "Rutine ved innkjøp" eller tilsvarende og informasjon integreres i egne innkjøpssystemer. Innkjøpsrutinen skal være forankret i virksomheten og skal være tatt i bruk blant alle som bestiller varer og tjenester. Virksomheten skal ha en oversikt over de vesentligste tredjeparts miljøsertifiserte leverandører (Miljøfyrtårn, ISO-14001, EMAS, eller liknende) ved å ta i bruk verktøyet "Kartlegging av leverandører", eller tilsvarende informasjon skal integreres i virksomhetens egne innkjøpssystemer. Kartleggingen skal gjennomføres årlig og inneholde en oversikt over: 1. De vesentligste leverandørene med navn på leverandør. 2. Hvilke leverandører som har en tredjeparts miljøsertifisering Virksomheten skal påvirke sine vareleverandører til å fremskaffe: 1. Informasjon om tredjeparts miljømerkede produkter i produktsspekteret, for eksempel i varekatalog, på internett, eller egne lister. 2. Overlevere årlig statistikk over antall tredjeparts miljømerkede produkter som er kjøpt av virksomheten Virksomheten skal påvirke sine mest sentrale leverandører til å miljøsertifsere seg gjennom en av de offisielle miljøsertifiseringordningene (Miljøfyrtårn, ISO-14001, EMAS, eller liknende). Ved inngåelse av nye sentrale innkjøpsavtaler som gjelder over flere år, skal det vurderes å ta inn i kontrakten krav om at leverandøren innen ett til to år etter kontraktsinngåelse skal være miljøsertifisert gjennom en av de offisielle miljøsertifiseringsordningene (Miljøfyrtårn, ISO-14001, EMAS eller liknende). Kriterie-Id Transport Virksomheten skal gjennomgå og vurdere aktuelle tiltak i Miljøfyrtårns idebank for transport. Virksomheten skal utarbeide retningslinjer for reise som hindrer unødig reising og fremmer miljøvennlige løsninger for tjenestereiser og varetransport. Virksomheten skal ved anskaffelse av egne/leide personbiler (bilgruppe M1) i tjeneste velge null eller lavutslippskjøretøy. Dette vil si helst elektrisitet/hydrogen, deretter biodrivstoff eller hybridbil med lavest mulig utslipp av CO2 og NOx. Verktøyet Nybilvelger kan benyttes. 33

34 Skrevet ut: Virksomheten skal ved anskaffelse av egne/leide varebiler bilgruppe N1, gjennomføre en behovsvurdering. Basert på behovsvurderingen skal det deretter velges kjøretøy som presterer blant de med lavest utslipp av CO2 og NOx. Verktøyet nybilvelger kan benyttes. Kriterie-Id Avfall Virksomheten skal ha et kildesorteringssystem som er beskrevet i en egen instruks (kildesorteringsinstruks). Virksomheten skal gjennomgå og vurdere aktuelle tiltak i Miljøfyrtårns idebank for avfall. Farlig avfall og EE avfall (elektrisk og elektronisk avfall) skal lagres forsvarlig og leveres til godkjent mottak i henhold til avfallforskriften. Kriterie-Id 45 Estetikk Virksomhetens lokaler med eventuelle uteområder skal holdes ryddige og rene. Kriterie-Id 1963 Andre miljøaspekter Det skal gjøres en vurdering for å se om det er andre miljøaspekter i virksomheten som er vesentlige, og som krever tiltak og eventuelt måling og oppfølging i handlingsplanen. Veiledning Kriterie-Id Systemkriterier Kriteriet er hjemlet i Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 5.1. Intensjonen med kriteriet er at virksomheten skal ha en oversikt over de vesentligste lover og forskrifter knyttet til helse miljø og sikkerhet for sin bransje og at disse er overholdt. Oversikt over lover og forskrifter kan oppbevares enten elektronisk eller i en HMS-perm. Se eksempel på en oversikt over lover og forskrifter for en maler bedrift ved å klikke på ekstern veiledning. Nettsiden regelhjelp.no kan benyttes som et verktøy for å få oversikt over de viktigste HMS-kravene for din bransje. Her kan du også melde deg på nyhetsbrev for å få varsler ved regelendringer. Et abonnement på lovdata.no kan også være nyttig for større virksomheter. Kriteriet er hjemlet i HMS-internkontrollforskriftens 5.4 som pålegger virksomheten å formulere og beslutte miljømål. Miljøfyrtårnsertifiseringen skal bygge på virksomhetens eksisterende HMS-system (eventuelt andre styringssystem som for eksempel ISO og ISO 9001). HMS-systemet tilpasses til bransjekriteriene (Miljøfyrtårn) slik at man får ett samlet styringsverktøy for det ytre og det indre miljøet. Ved første gangs sertifisering kan miljøpolicy og miljømålene baseres på: - resultatene fra gjennomgangen av miljøfyrtårnkriteriene - registreringene i klima- og miljørapporten Skill gjerne mellom langsiktige miljømål (over flere år) og delmål (årlige). Det skal være sammenheng mellom miljøpolicy, overordnet mål og delmål. Miljøpolicy sammen med overordnet mål /delmål skal rapporteres i den årlig Klima og miljørapporten. For veiledning på krav til innhold i Miljøpolicy og eksempel på miljømålformuleringer til privat virksomhet, fylkeskommuner/kommuner - se ekstern veiledning. 34

35 Skrevet ut: Kriteriet er hjemlet i Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 5.5. Hensikten er at virksomheten skal ha god oversikt over organisasjonen, med tydelig definert ansvar, myndighet og opppgaver. Ansatte skal lett finne ut hvem som er verneombud, miljøfyrtårnansvarlig, innkjøpsansvarlig o.l. Denne oversikten kan ligge tilgjengelig i HMS-permen, på Intranett eller på en oppslagstavle. Stiftelsen har utarbeidet et eksempel på en slik oversikt, veiledningen finner du ved å klikke på ekstern veiledning under. Hensikten med dette kriteriet er å tydeliggjøre oppgaver og myndighet til den som er miljøfyrtårnansvarlig i virksomheten. Stiftelsen har laget et forslag til instruks for rollen som miljøfyrtårnansvarlig, som kan tilpasses deres virksomhet. Se forslaget ved å klikke på ekstern veiledning under. Hensikten med dette kriteriet er å få oversikt over HMS-aktiviteter gjennom året, og påse at Miljøfyrtårns rutiner og oppgaver integreres i denne oversikten. Det er et krav i internkontrollforskriften 5.3 å involvere ansatte i HMS-arbeidet. Ved å dokumentere at virksomhetens HMS-arbeid og Miljøfyrtårn er på agendaen i løpet av året (for eksempel i personalmøter), oppfylles dette kriteriet. Stiftelsen har laget eksempel på en aktivitetsplan, klikk på ekstern veiledning under. Kriteriet er hjemlet i Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 5.6. Se forslag til maler for risikovurdering ved å klikke på ekstern veiledning under. NB! Tilhører du en bransje som benytter eller importerer farlige kjemikalier/produkter som for eksempel entreprenørforretning, eller en engrosvirksomhet kreves en ytterligere risikovurdering av kjemikaliene og produktene. Kriteriet er hjemlet i Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 5.7. Se forslag til avviksrutine ved å klikke på ekstern veiledning under. Kriteriet er hjemlet i Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 5.2. Hensikten er å sørge for at ansatte har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å utføre arbeidet på en forsvarlig måte etter HMS-reglene. Omfanget av opplæringen av ansatte avhenger av virksomhetens risikoforhold. Kriteriet er hjemlet i Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 5.8. Virksomheten skal overvåke HMS systemet og årlig gjennomføre system og intern revisjon for å påse at HMS systemet fungerer etter hensikten. Miljøfyrtårns ytre miljørutiner er integrert i HMS systemet og blir en naturlig del av intern revisjonen. Ledelsen har hovedansvar for HMS systemet og de integrerte Miljøfyrtårn rutinene og skal årlig gjennomgå at det fungerer. Hvordan ledelsens gjennomgang gjennomføres i praksis varierer fra store konsern til små virksomheter. Viktig at det blir gode praktiske løsninger. Se forslag til innhold i ledelsens årlige gjennomgang samt sjekkliste for årlig gjennomgang av HMS systemet (intern revisjon) ved å klikke på ekstern veiledning under. NB! I tillegg til kriteriene knyttet til HMS som skal kontrolleres, er det viktig at konsulent/virksomhet også ser på helheten til virksomhetens HMS system. Konsulent/virksomhet skal undersøke at HMS systemet fungerer godt i praksis og har god struktur. Når dere er godkjent som Miljøfyrtårn skal virksomhetens miljøengasjement kommuniseres til kunder, leverandører og samarbeidspartnere. Vi oppfordrer til å bruke deres egne kanaler til dette arbeidet, som for eksempel nettsider, intranett, nyhetsbrev, sosiale medier, pressemeldinger, og annet materiell. Stiftelsens logo kan benyttes i denne sammehengen (logo lastes ned fra nettsidene Vi oppfordrer også til å plassere Miljøfyrtårn-diplomet synlig for kunder og ansatte (annet markedsmateriell som klistremerker og fasadeskilt kan bestilles fra stiftelsens nettsider). 35

36 Skrevet ut: Klima- og miljørapporten er et styringsverktøy for miljøarbeidet. Målsettingen er at virksomheten dokumenterer årlig forbedring av sine prestasjoner i miljørapporten. Verktøyet omfatter to deler - en rapporteringsdel på fjorårets miljøprestasjoner og en handlingsplan for kommende år. Denne handlingsplanen bør inngå i virksomhetens øvrige planer. Årlig Klima og miljørapport skal gjøres tilgjengelig for allmennheten, kunder, leverandører og samarbeidspartnere. Enten ved å gjøre Klima og miljørapporten tilgjengelig på nettsiden, eller at det skrives på nettsiden at den tilgjengliggjøres ved forespørsel fra allmennheten, kunder eller leverandører. Når Klima og miljørapporten er levert har man flere valg for offentliggjøring av rapporten. Man kan benytte format i pdf, eller offentlig lenke. Hvis man ønsker annet format skal innholdet i malen fra offentlig lenke i portalen benyttes. Klima- og miljørapporten fylles ut hvert år innen 1. april. Alle felt skal fylles ut, med unntak av de som er merket valgfrie. Dersom det er felt som ikke er relevante for virksomheten eller ikke kan besvares, må dette begrunnes i kommentarfeltet. Det er opp til hver enkelt virksomhet å bestemme hvordan innholdet i klima- og miljørapporten skal presenteres for de ansatte. Det vesentlige er at alle ansatte får informasjon om resultatene dere har oppnådd som Miljøfyrtårn. Ved levering av den årlige klima- og miljørapporten får dere en lenke til statistikk over virksomhetens miljøprestasjoner for kriteriene arbeidsmiljø, innkjøp, energi, transport og avfall. Denne statistikken kan gjerne deles med ansatte, men også benyttes eksternt til å synliggjøre virksomhetens miljøengasjement og oppnådde resultater. Kriterie-Id Arbeidsmiljø Vernerunden skal systematisk tilse at forhold som er krevd i lovverk og interne retningslinjer blir fulgt. Vesentlige HMS- og miljøfyrtårnrutiner på indre og ytre miljø integreres i vernerunden. Stiftelsen har laget eksempler på sjekklister som kan benyttes til vernerunde, klikk ekstern veiledning for tilgang til eksempler på vernerunder. Stiftelsen har laget eksempel på et skjema for medarbeidersamtale som kan benyttes, klikk på ekstern veiledning under for tilgang til eksempel. Eksempler på HMS undersøkelser (som skal være relatert til virksomhetens drift); Medarbeidertilfredshetsundersøkelser (MTUer), Arbeidsmiljøundersøkelser, kartlegging av støy etc. Eksempel; innenfor kontorvirksomhet er det psykososiale viktig å kartlegge. Stiftelsen har laget eksempler på medarbeiderundersøkelser som kan benyttes klikk på ekstern veiledning under. Formålet med kriteriet er å sikre at virksomheten har tilgang til en idébank med aktuelle arbeidsmiljøitiltak. Virksomheten oppfordres til å iverksette nye tiltak mellom hver sertifiseringsperiode. Virksomheten skal gå igjennom idebanken og undersøker om det er aktuelle tiltak som kan legges i handlingsplanen eller utføres umiddelbart. Resultatet/oppsummeringen av gjennomgangen av idebanken skal enten beskrives i kommentarfeltet i Miljøkartleggingen, i handlingsplanen i klima og miljørapporten eller vise til utfylt excelarket som er lastet opp i Miljøkartleggingen. Idébanken kan hentes ved å klikke på ekstern veiledning. Alternativt kan verktøyet hentes fra virksomhetssiden i portalen, under tema "veiledning/verktøy". Kriterie-Id Innkjøp Stiftelsen har laget to maler for generelle innkjøpsrutiner med relevante miljøkriterier tilpasset private og offentlige virksomheter. Klikk på ekstern veiledning for å få tilgang til konkrete eksempler. Plassere ansvar for innkjøp og påse at innkjøpsrutinen er kjent og blir fulgt opp av de ansvarlige ved innkjøp av tjenester og varer. Stiftelsen har laget verktøyet "Kartlegging av leverandører" for å bistå virksomheten med å skaffe oversikt over egne vare- og tjenesteleverandører, og hvilke leverandører som har miljøsertifisering. Verktøyet kan hentes ved å klikke på ekstern veiledning. Klikk ekstern veiledning for tilgang til verktøy som bistår virksomheten med å holde oversikt over tredjeparts miljømerkede produkter. 36

37 Skrevet ut: Virksomheter uten faste avtaler kan kun oppfordre og påvirke sine leverandører til å oppnå miljøsertifisering. Ved å for eksempel sende en e-post eller informere i møter om at man er i prosess for å oppnå miljøfyrtårnsertifisering, kan man oppfordre leverandører til å ta miljøansvar gjennom de offisielle miljøsertifiseringsordningene Miljøfyrtårn, ISO og EMAS. Klikk ekstern veiledning for tilgang til et eksempel på innhold i mail til leverandør. Dette bør omfatte de leverandørene som leverer til sammen minst 2/3 av det totale produkt-/tjenestevolumet målt i kroner. Utleiere (byggeiere, kjøpesenterledelse og lignende) er også leverandører. Et miljøsertifikat fra Stiftelsen Miljøfyrtårn, EMAS og ISO aksepteres som god nok dokumentasjon, men man kan be om utfyllende tilleggsdokumentasjon for å få svar på de enkelte prestasjoner innenfor de enkelte tema. Vurderingen må dekke kontraktens verdi, varighet og vesentlighet med hensyn til miljøeffekter som et resultat av avtalen. Kriteriet er vurdert juridisk og kan stilles som et kontraktskriterium. Se ekstern veiledning for hvordan stille miljøkriterier ved innkjøp. Kriterie-Id Transport Transport med diesel- og bensinbiler medfører store utslipp av CO2, NOx og svevestøv, som igjen bidrar til både lokal og global forurensing. Målet er å redusere transportbehovet ved tjenestereiser og varetransport. Derfor har stiftelsen laget en idébank med aktuelle transportiltak. Det oppfordres til å implementere nye tiltak mellom sertifiseringsperiodene. Virksomheten skal gå igjennom idebanken og undersøker om det er aktuelle tiltak som kan legges i handlingsplanen eller utføres umiddelbart. Resultatet/oppsummeringen av gjennomgangen av idebanken skal enten beskrives i kommentarfeltet i Miljøkartleggingen, i handlingsplanen i klima og miljørapporten eller vise til utfylt excelarket som er lastet opp i Miljøkartleggingen. Idébanken kan hentes ved å klikke på ekstern veiledning. "Retningslinjer" viser her til en reisepolicy som ansatte kan forholde seg til ved reiser i jobbsammenheng, der virksomheten ivaretar vurderingen av miljøvennlige transportmidler, hensiktsmessighet ved reisevirksomhet og lignende. Klikk ekstern veiledning for eksempel på en reisepolicy. Stortinget slo fast i 2012 at gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye biler i 2020 ikke skal overstige 85 gram per kilometer, 10 gram under EUs mål. Miljøfyrtårn har vurdert det dithen at markedet i dag allerede begynner å bli modent, samt at teknologiutvikling og tilrettelegging av gode virkemidler fra Norske myndigheter og EU vil løse utfordringer knyttet til El og hybridbiler med tiden. Vi har forståelse for at det per i dag fremdeles vil være enkelte utfordringer mtp behov og at det i noen tilfeller ikke vil være hensiktsmessig med Elbil, bioenergi og hybridbiler. Miljøfyrtårn ønsker da i de tilfellene at det gjennomføres behovsvurderinger (basert på rekkevidde, tilgjengelighet til ladepunkter/fyllepunkter, funksjonshemming, nødvendig trekkraft/tilhenger) som begrunner valg av bil, og som kan dokumenteres og forelegges sertifisør ved sertifisering/resertifisering. Behovsvurderingen vil redegjøre for hvorfor det ikke lar seg gjøre å velge lavutslippskjøretøy som Miljøfyrtårn definerer innenfor personbil som el, hydrogen biodrivstoff og hybridbil. Og hvilken bil som ble valgt med tilhørende co2 og nox utslipp. Se ekstern veiledning for lenke til verktøyet "Nybilvelger" samt verktøy for å holde oversikt over egne kjøretøy. Se ekstern veiledning for lenke til verktøyet "Nybilvelger". Kriterie-Id Avfall Kriteriet tilsier en gjennomgang av dagens kildesorteringssystem (avfallsløsning) for å få oversikt over alt avfall som genereres i virksomheten, og undersøke om dagens kildesorteringssystem er tilfredstillende/velfungerende eller om det finnes forbedringstiltak. Etter gjennomgangen av dagens avfallsløsning utarbeides en kildesorteringsinstruks internt til alle ansatte, her bør også innleide renholdere informeres om kildesorteringsinstruksen. Se ekstern veiledning for eksempler på kildesorteringsinstrukser. Formålet med kriteriet er å sikre at virksomheten har tilgang til en idébank med aktuelle avfallstiltak. Virksomheten oppfordres til å iverksette nye tiltak mellom hver sertifiseringsperiode. Virksomheten skal gå igjennom idebanken og undersøker om det er aktuelle tiltak som kan legges i handlingsplanen eller utføres umiddelbart. Resultatet/oppsummeringen av gjennomgangen av idebanken skal enten beskrives i kommentarfeltet i Miljøkartleggingen, i handlingsplanen i klima og miljørapporten eller vise til utfylt excelarket som er lastet opp i Miljøkartleggingen. Idébanken kan hentes ved å klikke på ekstern veiledning. 37

38 Skrevet ut: Se ekstern veiledning for mer informasjon om farlig avfall og EE-avfall. Kriterie-Id 1963 Andre miljøaspekter Det vil være tilstrekkelig med en egen vurdering av ytterligere miljøaspekter, der virksomheten anser det som nødvendig å iverksette reduserende tiltak. Virksomheten står fritt med hensyn til metodevalg for å komme frem til disse miljøaspektene. Men kan knyttes opp til risikoanalysen på ytre miljø. 38

39 49b Videregående skole / folkehøgskole Sist revidert; Sist justert; Virksomheten skal også oppfylle Felles kriterier. Kriterier merket med er pålagt i henhold til lov/forskrift. Se veileder for utfyllende informasjon. Skrevet ut: Kriterie-Id Systemkriterier Skolen skal oppfylle forskrift FOR : Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Elevtillitsvalgte skal engasjeres og delta aktivt i planleggingen og gjennomføringen av det systematiske arbeidet for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid ved skolen. Miljøtemaene i Miljøfyrtårn skal anvendes i undervisning i tråd med læreplanen. Skolen skal komme med eksempler på hvordan tema miljø er lagt inn i undervisningen i de aktuelle skoletrinnene. De ansvarlige for undervisningen for programfagene skal være kjent med de bransjespesifikke kriteriesettene for sitt programfag (f.eks frisør, bilverksted, etc) og vurdere om enkelte av kriteriene kan benyttes i undervisningen. Kriterie-Id Arbeidsmiljø Arbeidsgiver skal sørge for at sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier som benyttes i virksomheten er tilgjengelig for arbeidstakerne og at arbeidstakerne er kjent med og forstår innholdet i dem. Arbeidsgivere har plikt til å opprette stoffkartotek med sikkerhetsdatablad for helsefarlige kjemikalier. Virksomheten skal ha bedriftshelsetjeneste i henhold til FOR nr 1355: Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, Bedriftshelsetjenesten skal være godkjent i henhold til FOR , Forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift om administrative ordninger), kap.2. Førstehjelpskurs skal gjennomføres for alle ansatte. Repetisjonskurs minst hvert 3. år. Kriterie-Id Innkjøp Virksomheten skal ha vannmåler og vannforbruket skal registreres en gang i måneden eller oftere. Minst 15 % av matserveringen skal være økologisk/debio-godkjent/msc-sertifisert, beregnet av innkjøpssum/verdi. Kriterie-Id Transport 1019 Skolen skal jobbe for at elever kommer seg mest mulig miljøvennlig til og fra skolen. Gjennom deltakelse i sykkel- og gåaksjoner skal elevene stimuleres til å gå, sykle eller reise kollektivt Skolen skal legge til rette for sykkelparkering. 39

40 Skrevet ut: Veiledning Kriterie-Id Systemkriterier Kommunen skal ha behandlet en søknad om godkjenning fra skolen/barnehagen i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Det er en forutsetning at skolen er godkjent før den kan Miljøfyrtårnsertifiseres. Godkjenning fra kommunelegen bør ikke være eldre enn åtte år. Rundskriv fra Helse og omsorgsdepartementet til kommunene datert 25. januar 2012 "om godkjenning av barnehager og skoler etter regelverket for miljørettet helsevern" skriver at det ikke lenger er i tråd med lov og forskrift å godkjenne skoler/barnehager midlertidig eller på vilkår. Ved for høye radonkonsentrasjoner vil det ikke være aktuelt å dispensere for kravet om tilfredstillende innemiljø. Klikk ekstern veiledning for mer informasjon. "Frivillige" skoler, som folkehøgskoler og kulturskoler, omfattes ikke av forskriften, men er omfattet av meldeplikten i den generelle forskriften om miljørettet helsevern fra Kriteriet er nedfelt i Opplæringsloven 9a-8: Elevdeltakelse i skolemiljøarbeidet. Miljøfyrtårns miljøtema som er aktuelle i undervisning: avfall, energi, innkjøp, utslipp til vann/luft/jord, klima, transport. Opplæring innen et miljøtema knyttes inn i de ulike fagene etter beste evne. Miljøfyrtårn ønsker å vise til nyttige sider for relevant pedagogisk læremateriell for temaer innen miljø. Klikk ekstern veiledning for tilgang til gode eksempler. I grunnskolens fagplan er det mange temaer som tar for seg miljø, slik at dette kravet blir lett integrert i det fagpedagogiske opplegget som skolen allerede har. Eksempler: 4 trinn er avfall et miljøtema og der vi besøker gjenbruksstasjonen. 10 trinn har bærekraftig utvikling som tema i naturfag. Lær om marin forsøpling, og utfordringer med plast på avveie se film fra loop miljøskole. Ut å plukke plast/søppel i nærområde Skolen skal undersøke om det finnes bransjespesifikke kriteriesett for sine egne programfag, klikk på ekstern veiledning for tilgang til kriteriene. Aktuelle bransjespesifikke kriteriesett kan f.eks. være; frisør, byggentreprenør, elektroentreprenør, bilverksted, grafisk bedrift etc. Skolen må deretter sørge for at de ansvarlige for undervisningen for programfagene mottar de aktuelle bransjespesifikke kriteriesettene, samt be dem om å vurdere om enkelte av kriteriene i kriteriesettene kan benyttes i undervisningen. Dersom det er aktuelt, skal kriteriet i miljøkartleggingen besvares med å liste opp de aktuelle bransjespesifikke kriteriesettene, samt kommentere om de ansvarlige for undervisningen for programfagene har mottatt dem. Kriterie-Id 14 Arbeidsmiljø Kravene til sikkerhetsdatablad er gitt i det europeiske kjemikalieregelverket REACH artikkel 31 om krav til sikkerhetsdatablad. Kriterie om stoffkartotek er hjemlet i Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav del 2. Les mer om sikkertsdatablad ved å klikke på ekstern veiledning. Arbeidsgiver skal foreta risikovurdering av alle stoffer som håndteres i virksomheten, særlig med hensyn til stoffenes helseskadelige egenskaper og eksponeringsforhold. Dersom stoffene/materialene benyttes i så små mengder at det kan sammenlignes med et privat årsforbruk og i praksis ikke vil kunne forårsake noen helserisiko, er det ikke nødvendig å ta med opplysninger om disse i stoffkartoteket. Som eksempel kan nevnes produkter som kjøpes i små mengder per år i forbrukerpakning fra detaljhandel (For eksempel vaske - og rengjøringsmidler som brukes i vanlige husholdninger). Det er ikke lenger et krav om at stoffkartoteket alltid skal foreligge i papirutgave, men at verneombudet nå skal ha «tilgang til» stoffkartoteket mot tidligere «et eget eksemplar». Informasjonen skal være gitt på norsk og være kortfattet og lett forståelig, f.eks marker punktene farlige egenskaper og førstehjelpstiltak. Arbeidsgiver må sørge for at arbeidstakere som ikke behersker norsk, får tilstrekkelig skriftlig informasjon og opplæring ut fra opplysningene i stoffkartoteket. 46 Klikk på ekstern veiledning for oversikt over hvilke bransjer som er pålagt bedriftshelsetjeneste. 40

41 Skrevet ut: Hensikten med kriteriet er å sikre at det til en hver tid er personell tilstede i virksomheten som har et oppdatert førstehjelpskurs. Førstehjelpskurs må ledes av kompetent personell. Med kompetent personell menes godkjent bevis som kursholder i førstehjelp eller er godkjent instruktør i førstehjelp. Virksomheter som er over 40 ansatte og som faller inn under Forskrift om industrivern vil dette kriteriet være dekt inn i Forskrift om industrivern. Kriterie-Id Innkjøp Hensikten med kravet er å redusere vannforbruket. Tiltak bør settes inn for eksempel i forbindelse med vask, matlaging, rengjøring, dusj, bad og basseng. Det skal føres logg over vannforbruket. For å oppnå 15% økologisk mat i barnehager og skoler er det tre ulike muligheter for å oppnå dette; 1. Bytte produkt for produkt. For mange vil det være tilstrekkelig om melk og ett-to øvrige produkter er økologiske for å oppnå 15%. 2. Omlegging av menyen med fokus på bærekraft og økologisk mat. DebioInfo har en veiledningstjeneste, Matvalget ( som bistår storkjøkken med omlegging til mer bærekraftige- og økologiske menyer. 3. En kombinasjon av omlegging (1) og bytte (2). For ytterligere veiledning til skoler, barnehager samt kommuner. Klikk på ekstern lenke. 41

42 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 47/18 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /18 Fylkesting Høringsuttalelse - felles fagskolestrategi for fagskolene på Østlandet Innstilling Fylkestinget støtter den foreslåtte felles fagskolestrategi for fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet. Saksutredning Saken er en høring fra Østlandssamarbeidet og gjelder felles fagskolestrategi som kan bidra til å styrke fagskolene i regionen. Utgangspunktet for arbeidet med en felles fagskolestrategi er oppdrag fra Kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet (sak 12/2017) til fagpolitisk utvalg opplæring, kompetanse, verdiskaping: «Kontaktutvalget ber fagpolitisk utvalg vurdere hvordan man gjennom Østlandssamarbeidet kan bidra til å styrke fagskolene i regionen». Se vedlegg 1 Høringsbrev fra Østlandssamarbeidet. Dette høringsbrevet inneholder forslaget til en felles fagskolestrategi. Høringsfristen er Høringsbrevet viser til et faktaark om fagskole, dette er vedlagt (vedlegg 2) Økonomiske konsekvenser Saken har ingen umiddelbare økonomiske konsekvenser. Enkelte tiltakspunkt vil kunne gi økonomiske konsekvenser, dette vil synliggjøres i konkrete saker etter hvert. Miljømessige konsekvenser Saken har ingen direkte miljømessige konsekvenser Andre forhold som har betydning for felles fagskolestrategi for fylkeskommunene på Østlandet Parallelt med arbeidet med den vedlagte strategi har det pågått en revisjon av fagskoleloven. Regjeringens visjon i Meld. St.9 ( ) Fagfolk for fremtiden. Fagskoleutdanning, gir retning på den nasjonale satsingen for fagskolesektoren. Sitat fra stortingsmeldingen: «at fagskoleutdanning på sikt skal være mer attraktiv, ha flere studenter, større fagmiljøer og at fagskolesektoren som helhet skal være mer synlig og mer ettertraktet i arbeidslivet. Tiltakene som foreslås i meldingen vil langt på vei bidra til å oppfylle denne visjonen. Regjeringen vil prioritere å gi et løft til fagskolesektoren hva gjelder kvalitet, fagmiljø, studentvelferd, finansiering og styring.» 42

43 vedtok Stortinget ny lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven). Den nye loven skal bidra til å styrke fagskolene og studentenes rettigheter. Finansieringsordningen av fagskoleutdanninger ble lagt om i forbindelse med statsbudsjettet for Den nye tilskuddsordningen omfatter midler fra tre tidligere finansieringskilder for fagskoleutdanning: - midler i rammetilskuddet til fylkeskommunene over Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) budsjett - midler til fylkeskommunene til helse- og sosialfaglige utdanninger over Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) budsjett, forvaltet av Helsedirektoratet - tilskudd til 14 private fagskoler over Kunnskapsdepartementets (KD) budsjett Fylkeskommunene har gjennom oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet fått et videre forvaltningsansvar. Fylkeskommunene skal ha «både faglig ansvar for utdanningstilbudet i sitt fylke, og ansvar for å ivareta fylkets kompetansebehov. I tillegg forventer Kunnskapsdepartementet at fylkeskommunene ser utdanningstilbudene i sammenheng på tvers av fylkene, og sørger for at fagskoler som har opptaksgrunnlag nasjonalt eller i flere fylker også får ivaretatt dette.» (sitat fra oppdragsbrevet til fylkeskommunene). Dette forvaltningsansvaret omfatter offentlige og private fagskoler, som får tilskudd via fylkeskommunene. Strategien må også ivareta føringene i oppdragsbrevet. Om felles fagskolestrategi Strategien omfatter følgende områder: - Regional utvikling og samarbeid - Finansiering - Kvalitet og godkjenningsordninger Punkt om organisering ble tatt ut av fagpolitisk utvalg og er i tråd med vedtaket oversendt fellesnemndene for de nye fylkeskommunene. Strategien har 8 hovedpunkter med tiltak, og oppfølging må skje i fagskolene, fylkeskommunene og Østlandssamarbeidet. Strategien peker på behov for utvikling, blant annet gjennom påvirkning av statlige myndigheter. Dette er det hensiktsmessig å gjøre i fellesskap jamfør målsettingen for Østlandssamarbeidet. I høringsbrevet fra Østlandssamarbeidet bes fylkeskommunene foreslå og prioritere punkter for oppfølging. Strategien har en varighet fra , det vil være naturlig at noe bør få høyere prioritet enn annet. Noen tiltak krever relativt liten innsats for iverksetting og noe kan det jobbes kontinuerlig med. Forslag til prioriterte punkter er lagt inn i vedlegg 3. Begrunnelse for prioriteringene: I fylkeskommunene på Østlandet vil arbeidet med etablering av nye sammenslåtte fylkeskommuner kreve ekstra innsats. I et godt samarbeid mellom de fylkeskommunale fagskolene som vil ligge i Viken fylkeskommune, er det et felles ønske å etablere en stor fylkeskommunal fagskole. Økonomi er et viktig punkt å følge opp. En forventet vekst i fagskolesektoren kan først skje når det er avsettes ressurser i henhold til dette. Fagskolesektoren har lenge vært underfinansiert, og vi må nå gjøre erfaringer med den nye finansieringsordningen. Denne er beskrevet i dokumentene Orientering om tilskuddsordningen for fagskoleutdanning 2018 og Kunnskapsdepartementets oppdragsbrev til fylkeskommunene. 43

44 Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen ser at en felles fagskolestrategi i Østlandssamarbeidet kan bidra til å styrke fagskolesektoren, og anbefaler fylkestinget å gi sin støtte til den foreslåtte Felles fagskolestrategi for fylkeskommunene på Østlandet. Oslo, dato Knut Sletta fylkesrådmann Saksbehandler: Merete Pettersen Vedlegg som følger saken: 1 Høringsbrev fra Østlandssamarbeidet - forslag til felles fagskolestrategi for fylkeskommunene på Østlandet 2 Fakta - fagskole mai 2018 Østlandssamarbeidet 44

45 Vedlegg som ikke følger saken: Østlandssamarbeidets nettside: Hva er Østlandssamarbeidet? NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg, dddpdfs.pdf Stortingsmelding (Meld St. 9 ( ) Fagfolk for fremtiden. Fagskoleutdanning dddpdfs.pdf Etter vedtak i stortinget 19.desember 2018 (Gult hefte) Kunnskapsdepartementets oppdragsbrev til fylkeskommunene. Ny fagskolelov - Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskolelov) vedtatt i Stortinget Orientering om tilskuddsordningen for fagskoleutdanning _orientering-om-tilskuddsordningen-for-fagskoleutdanning-2018.pdf 45

46 Til fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet Kopi: kompetansegruppa, fagskolegruppa, rektorene ved de fk fagskolene på Østlandet Dato : Vår ref: 2012/ FORSLAG TIL FELLES FAGSKOLESTRATEGI HØRINGSSAK UT TIL FYLKESKOMMUNENE Østlandssamarbeidet er et frivillig samarbeid som ledes av Kontaktutvalget. Medlemmer er fylkesordfører / fylkesrådsleder / byrådsleder sammen med ledende opposisjonspolitiker samt fylkesrådmann / direktør. Fagpolitisk utvalg opplæring, kompetanse har som medlemmer hovedutvalgsleder / komitéleder / fylkesråd sammen med ledende opposisjonspolitiker innen opplæring fra 7 fylkeskommuner (Oslo deltar ikke i dette utvalget). Kontaktutvalget vedtok i møte , i tilknytning til sak 12/2017 Stortingsmelding om fagskolene høringsuttalelse fra Østlandssamarbeidet, følgende punkt: Kontaktutvalget «ber fagpolitisk utvalg vurdere hvordan man gjennom Østlandssamarbeidet kan bidra til å styrke fagskolene i regionen». Fagpolitisk utvalg har valgt å følge opp dette gjennom å få utarbeidet en felles fagskolestrategi. Utvalget vedtok i møte , utsatt sak 02/2018 Forslag til felles fagskolestrategi høringssak ut til fylkeskommunene, at Saken sendes fylkeskommunene for politisk behandling, med svarfrist 1.oktober Fylkeskommunene bes foreslå og prioritere punkter for oppfølging, i fagskole / fylkeskommune / Østlandssamarbeidet. Saken oversendes herved, sammen med presentasjon (ved Sigrun Bergseth, Buskerud fk ) i møtet i fagpolitisk utvalg og et fakta-ark utarbeidet ved Østlandssamarbeidets sekretariat. Forslag til felles fagskolestrategi for behandling i fylkeskommunene følger nedenfor. Med vennlig hilsen Jon Petter Arntzen, sekretariatsleder Unn Ribe, sekretær for fagpolitisk utvalg 46

47 Utsatt sak 02/2018 Forslag til felles fagskolestrategi høringssak ut til fylkeskommunene Vedtak: Saken sendes fylkeskommunene for politisk behandling, med svarfrist 1.oktober Fylkeskommunene bes foreslå og prioritere punkter for oppfølging, i fagskole / fylkeskommune / Østlandssamarbeidet. FELLES FAGSKOLESTRATEGI FOR FYLKESKOMMUNENE PÅ ØSTLANDET Utgangspunktet for arbeidet med en felles fagskolestrategi er oppdrag fra Kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet (sak 12/2017) til fagpolitisk utvalg opplæring, kompetanse, verdiskaping : «Kontaktutvalget ber fagpolitisk utvalg vurdere hvordan man gjennom Østlandssamarbeidet kan bidra til å styrke fagskolene i regionen. «Forslag til visjon : Fagskolene på Østlandet skal være attraktive, fleksible, foretrukne og utviklende læringsarenaer for studenter, kursdeltagere, tilsatte, arbeidslivet og andre samarbeidspartnere. Strategien omfatter følgende tre områder med målsettinger og tiltak (FK må foreslå og prioritere nærmere tiltak / handlingsplan ved politisk behandling av strategien ): 1. Regional utvikling og samarbeid 2. Finansiering 3. Kvalitet og godkjenningsordninger (NOKUT) 1. Regional utvikling og samarbeid I Meld.St. 9 ( ), fagskolemeldingen, har Solbergregjeringen en visjon om at «fagskoleutdanning på sikt skal være mer attraktiv, ha flere studenter, større fagmiljøer og at fagskolesektoren som helhet skal være mer synlig og mer ettertraktet i arbeidslivet». Nye, større fylkeskommuner gis større ansvar for kompetansepolitikk og samfunnsutvikling. Globale, nasjonale og regionale utviklingstrekk påvirker samfunnet vårt, med globalisering, iktteknologi, robotisering og omstilling i industrien (Industri 4.0.). For arbeidstakere blir det behov for omstillingsprosesser og med det livslang læring. Det er behov for innovasjon ikke bare i bedrifter, men også i offentlig sektor. Et eksempel på dette er bruk av velferdsteknologi i helsesektoren. NHO peker på et stort behov for yrkesfag og folk med fagskole. Likeledes har helsesektoren behov for ansatte med fagbrev som grunnutdanning etterfulgt av spisskompetanse som fagskoleutdanninger kan gi. 47

48 Målsettinger og tiltak: 1.Fylkeskommunene har et felles kunnskapsgrunnlag for å kunne tilby fagskoleutdanninger tilpasset arbeidslivets behov. a) Fylkeskommunene utarbeider et kunnskapsgrunnlag og analyserer behovene for fagskoleutdanninger på Østlandet. b) Videre vurderes hvilke behov for nasjonale tilbud som fagskolene på Østlandet bør ta ansvar for. 2.Samarbeidet mellom fagskolene på Østlandet videreutvikles. a) De fylkeskommunale fagskolene på Østlandet har lenge samarbeidet om felles informasjonskatalog, inntak, noen fagtilbud. Rektorer og fagskolestyrer drøfter på hvilke områder fagskolene bør videreutvikle samarbeidet. b) Det drøftes særskilt hvilke utdanningstilbud det eventuelt bør samarbeides om og hvilke tilbud det er naturlig bør utvikles, «spisses», ved én fagskole med felles kunnskapsgrunnlag og analyser som utgangspunkt for drøftingene. 3. Fagskolen skal være kjent som en attraktiv utdanningsveg etter fagbrev / videregående opplæring a) Holdningskampanjer og omdømmeprosjekter iverksettes. Fylkeskommunene bruker de arenaer som finnes til å gi kunnskap og bygge et positivt omdømme for fagskolen som praktiske utdanningsveg. b) Særlig fagskolene selv, karriereveiledere, yrkesfaglærere, opplæringskontorer, partene i arbeidslivet og bransjene må ses som viktige aktører når det gjelder å «framsnakke» yrkesfagutdanninger som samfunnet har behov for. 4.Fagskolene bidrar til utvikling og omstilling i arbeidslivet og livslang læring for den enkelte a) Fagskolene på Østlandet skal gi utdanningstilbud ut fra lokale, regionale og nasjonale behov som regionen bør ta ansvar for. Fagskolene vil forholde seg både til behov som arbeidslivet har for kompetanse, og behov som enkeltpersoner har for læring og utvikling. Det kan organiseres som hele fagskoleutdanninger eller kortere kurs. b) Fylkeskommunene vil gi fagskolene et ansvar for å gi yrkesfaglærere sin formelle kompetanse med yrkesteori og yrkesfaglig pedagogikk 48

49 2.Finansiering Det ble i fra forvaltningsreformen (2010) og utover gitt signaler om at finansieringen av fagskolene skulle legges om. Stortinget gjorde vedtak i 2017 og Regjeringen fulgte opp med ny finansieringsordning fra 2018 og oppdragsbrev til fylkeskommunene om et videre forvaltningsansvar enn tidligere. Tilskudd samles nå i ett budsjettkapittel i statsbudsjettet under Kunnskapsdepartementet. Tilskuddet pr fagskoleplass er fremdeles lavere enn det en plass i gjennomsnitt koster, så fagskolene og fylkeskommunene har utfordringer med å kunne utvikle fagskolene. Et par av fylkeskommunene på Østlandet har derfor i noen år bidratt med egne midler i tillegg til statstilskudd. Målsettinger og tiltak: 5.Finansieringen av fagskoletilbud må gjenspeile reelle kostnader og ta hensyn til særlig kostbare tilbud. Grunntilskuddet må være forutsigbart og må sammen med det nye resultatbaserte tilskuddet gi fagskolene nok ressurser til en kvalitetsmessig god drift. I tillegg trenger fagskolene utviklingsmidler for å kunne bidra til nødvendig omstilling og utvikling i arbeidslivet. a) Fagskolesektoren er på den politiske dagsorden. Fylkeskommunene samarbeider og kommuniserer behov og utfordringer til departement og Storting. Dersom fagskolesektoren skal vokse, slik fagskolemeldingen har som målsetting, må staten tilføre sektoren ressurser i henhold til dette. b) Østlandssamarbeidet og fylkeskommunene vil bruke muligheter til dialog i politiske møter dit departement og stortingsrepresentanter inviteres. For å fremme fagskolen skal vi sammen vurdere innspill til høringssaker og bruke høringer i stortingskomité. c) Når det er relevant bes KS om å følge opp saker i sine konsultasjonsmøter med Regjeringen / departementene. 3.Kvalitet og godkjenningsordninger Land i Europa har utviklet et europeisk kvalifikasjonsrammeverk og Norge har bygget et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk med innplasseringer fra grunnskole opp til doktorgrad. Fagskoleutdanning er høyere utdanning, på tertiærnivå, men plassert lavere i kvalifikasjonsrammeverket enn akademiske utdanninger. Kunnskapsdepartementet har opprettet NOKUT som kvalitetsorgan, for universiteter, høgskoler og fagskoler. NOKUTs tradisjon har vært oppfølging av akademiske institusjoner. Fagskolene har behov for en godkjenningsordning, for raskt å kunne tilpasse seg et arbeidsliv i utvikling, «tilpasset nye kompetansebehov og krav i arbeidslivet» (NOU 2014:14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg) Målsettinger og tiltak: 6. Fagskoleutdanning skal verdsettes som høyere utdanning og dette skal gjenspeiles i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. a) Fylkeskommunene i samarbeid med fagskolene og deres styrer vil ta opp endringer i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, for å få innplassering av fagskoleutdanninger som likeverdige med akademiske høgskoleutdanninger. 49

50 7. NOKUT skal modernisere sine godkjenningsordninger for fagskolesektoren. a) Fylkeskommunene i samarbeid med de fylkeskommunale fagskolene og deres styrer vil ta opp med Kunnskapsdepartementet at NOKUT må innrette sine godkjenningsordninger for fagskolene på en slik måte at raske endringer i utdanningstilbudene kan være mulig b) De fylkeskommunale fagskolene må søke om å bli akkreditert slik at de selv kan opprette studietilbud. Gjennom forpliktende samarbeid oppnås synergier som kan forenkle etablering av nye tilbud ved den enkelte fagskole. c) Fagskolene ved styrene drøfter og ber eventuelt fylkeskommunene ta opp med Kunnskapsdepartementet at NOKUT-godkjenning for fagskoletilbud ved én fagskole skal kunne gjelde for flere samarbeidende fagskoler. Fagplaner utarbeidet ved én fylkeskommunal fagskole bør kunne brukes ved flere. Detaljerte krav fra NOKUT med hensyn til lokalisering, lærerkrefter med videre bør avskaffes. 8.Utvikling innovasjon: Etter initiativ ved de fylkeskommunale fagskolene på Østlandet og oppfølging ved fylkeskommuner, gjennomføres et nybrottsarbeid i Høyere yrkesfaglig utdanning a.s for en bachelor med yrkesfagbakgrunn a) Fylkeskommunene vil bidra til når NOKUT-godkjenning foreligger at en pilot gjennomføres, i ledelse på byggeplass på bachelornivå. b) Fylkeskommunene vil i samarbeid med bransjer bidra til at flere tilbud, basert på praktiske og yrkesfaglige fagskoleutdanninger, kan utvikles på bachelornivå når det er behov for dette.. 50

51 Østlandssamarbeidet fagpolitisk utvalg opplæring m.v. - møte SAK 07/2018 FAKTANOTAT FAGSKOLE Forslag til vedtak: Notatet tas til orientering. Stortingsmelding ble behandlet i 2017, ny finansieringsordning kom fra 2018 og fagskolelov behandles i Stortinget denne vårsesjonen. Kunnskapsdepartementet (KD) orienterer i møtet om ny fagskolelov og er bedt om å kommentere statlige midler slik som tilskudd til nye fagskoleplasser og utviklingsmidler. Bakgrunn Med lov av 2003 ble fagskolene definert som tertiærutdanning og private og offentlige fagskoler ble likestilt. I 2004 ble NOKUT gitt ansvar for å godkjenne fagskoleutdanninger. I 2007 ble det åpnet for at fagskolene kan søke om å bli godkjent tilbyder slik at de selv har fullmakt til å opprette fagskoleutdanning innenfor avgrensede fagområder. (Hittil har ingen fylkeskommunal fagskole oppnådd slik akkreditering.) NOU-utvalget (Grund-utvalget) ble oppnevnt i 2013 og leverte NOU 2014:14 den Påfølgende stortingsmelding, Meld. St. 9 ( ) Fagfolk for fremtiden ble behandlet i Stortinget Forslag til ny fagskolelov var på høring i 2017, og Regjeringen sendte over til Stortinget Prop. L 47 ( ) Lov om fagskoleutdanning. Utdanningskomitéen avgir innstilling og foreløpig dato for behandling i Stortinget er Oppfølging av stortingsmeldingen om fagskolen Stortingsmeldingen er fulgt opp på en rekke områder: *Nytt nasjonalt opptakssystem *Arbeid med bedre overgang til høgskole- og universitetsutdanninger (Statistikk viser at det også er overganger fra høgskole til fagskole) *Rett til å være en del av en studentsamskipnad 51

52 *Ny finansieringsordning fra 2018 (finansiering samles i Kunnskapsdepartementet (KD) og fylkeskommunene får i tillegg til helsefagskole også forvaltningsansvar for 14 fagskoletilskudd som før har vært i egen post på statsbudsjettet) (Se mer nedenfor), *Søkbare utviklingsmidler fra 2017 (private og offentlige fagskoler kan søke kr 35 mill i 2017 og kr 35 mill i 2018 søknadsfrist 18.05, det kan søkes til kompetanseheving for ansatte, samarbeid med lokalt / regionalt arbeidsliv, bruk av teknologi for læring. Fra 2019 : KD vil arbeide for å få til en mer permanent ordning), *Midler avsatt i statsbudsjettet for nye fagskoleplasser (fylkeskommunene kan søke, tekniske fag og helsefag skal prioriteres kr 22 mill fordelt til 638 nye studieplasser som skal videreføres ) *Kvalitetspris opprettes (Fagskolen i Vestfold fikk den første prisen som ble utdelt for pilotprosjekt, elektroteknikerstudium) *Bedre kunnskapsgrunnlag bl.a ved at -Fagskolene leverer statistikk til DBH database for høyere utdanning. -NIFU har et oppdrag, som pågår til sommeren 2018 om gjennomføring i fagskoleutdanninger, med case-studier ved fem fagskoler som representerer tekniske fag, helsefag og kreative fag. DHBstatistikken brukes også for å finne informasjon om gjennomføring og frafall. -NIFU har et annet oppdrag, ut 2018, om å undersøke arbeidsgiveres erfaringer med nyutdannede med høyere utdanning eller fagskoleutdanning, samt deres rekrutteringsbehov for personer med slik utdanning. Det er særlig spørsmål om utdanningenes kvalitet og relevans som står sentralt. -Tilstandsrapport for fagskole ved KD, med statistikk ved DBH lenke nedenfor til Tilstandsrapport Fagskoler 2017 (tall fra 2016). Det påpekes at det vil være nødvendig å arbeide videre med kvalitetsforbedring av data og statistikk. * Kompetansen blant fagskolelærerne, faglig og pedagogisk skal kartlegges og heves -Høgskolen Oslo Akershus, nå OsloMet Storbyuniversitetet, er tildelt kartleggingsoppdrag. Som del av oppdraget skal OsloMet også foreslå et pedagogisk utdanningsopplegg for fagskolelærere, i samarbeid med NTNU. Arbeidet er i gang, og rapport skal foreligge mai / juni Målsettingen er å tilby et pedagogisk utdanningsopplegg for fagskolelærere fra høsten Finansiering Videre er finansieringsmodell endret f.o.m statsbudsjettet 2018, med utvidet forvaltningsansvar for fylkeskommunene, jamfør orientering i forrige møte i fagpolitisk utvalg. Kunnskapsdepartementet 52

53 har sendt tildelingsbrev til fylkeskommunene, datert , og uttrykker i brevet slike prioriteringer og forventninger : Regjeringen vil at fagskoleutdanning skal være mer attraktiv, ha flere studenter og større fagmiljø enn i dag. Videre vil regjeringen at fagskolesektoren skal være mer synlig og mer ettertraktet i arbeidslivet. Regjeringen vil prioritere å gi fagskolesektoren et løft når det gjelder kvalitet, fagmiljø, studentvelferd, finansiering og styring. I tillegg vil regjeringen prioritere å utvikle kunnskapsgrunnlaget for fagskolene, ettersom det i dag er for lite kunnskap om de enkeltfaktorene som påvirker kvaliteten i utdanningene. Fagskolemidler er nå samlet i Kunnskapsdepartementet, og i statsbudsjettets kap. 240, post 60 ble kr 651 millioner avsatt til fagskoleutdanning i Foruten tilskudd til fylkeskommunale fagskoler der styret har budsjettansvar, skal fylkeskommunene forvalte både helsefagmidler og tilskudd til 14 fagskoletilbud som hittil har hatt finansiering direkte fra KD / statsbudsjettet. Ordningen blir resultatbasert som for høgskolene, med 80 % grunntilskudd og 20 % ut fra avlagte studiepoeng ved fagskolen. Fylkesopplæringssjefene (FFU) har en arbeidsgruppe i gang for å få fram lik forståelse og lik praksis (jfr studieforbund og andre private tilbydere innen helsefag), og Østlandssamarbeidets fagskolegruppe har gjort mye grunnlagsarbeid i denne sammenhengen. Fagskolegruppe inviterte helsefagtilbyderne / helsefagskolene (både private og fylkeskommunale fagskoler) på Østlandet til felles møte og i etterkant er skriftlig informasjon sendt ut. Fylkeskommunene skal rapportere til KD om tildelte fagskolemidler 2018 (til både private og offentlige fagskoletilbud) innen Foruten driftsmidler har KD utlyst tilskudd til 638 nye, varige fagskoleplasser, som fylkeskommunene har søkt på. Søknaden skulle gjelde tekniske fag og helsefag. (Tildelte plasser: Oslo 150, Telemark (og Rogaland) 64, Buskerud 57, Akershus 39, Vestfold 36, Østfold 27, Oppland 23 nye plasser.) Videre har Kunnskapsdepartementet avsatt kr 35 mill i utviklingsmidler i Disse midlene er det fagskolene (både private og offentlige) som kan søke på (frist ). Det kan søkes om tilskudd til kompetanseheving av ansatte, til samarbeid med lokalt og regionalt arbeidsliv, for bruk av teknologi for læring og til utstyr som bidrar til å heve utdanningskvaliteten. For 2018 skal fagskolene søke departementet mens det er gitt signaler fra KD om å få til en annen ordning fra

54 For 2019 videreføres grunntilskuddet for fagskoleutdanning, mens resultatbasert tilskudd beregnes ut fra avlagte fagskolepoeng i Hvis fylkeskommunene vil søke om tilskudd utenfor budsjettramme for 2020, må søknad sendes KD innen 1.november (Dette kan gjelde studieplasser i eksisterende eller i nyoppstartede tilbud, infrastruktur eller kompetanseheving.) Ulike råd innen fagskolesektoren Kunnskapsdepartementet ønsker et faglig råd og for noen år siden ble Nasjonalt fagskoleråd opprettet. Det ledes nå av Arvid Ellingsen (LO), med nestleder Sture Flaten (Troms fk, valgt fra RFF Rådet for offentlige fagskoler). De oppnevnte medlemmene kommer fra de ulike partene i arbeidslivet, RFF, KS, Voksenopplæringsforbundet, Utdanningsforbundet og studentenes organisasjon (ONF). Den ene av de to KS-representantene i Nasjonalt fagskoleråd er leder av ØS fagskolegruppe, Nils Thorbjørn Myhren (Telemark fk møter på vegne av fylkesopplæringssjefene / FFU). Nasjonalt fagskoleråd drøfter bl.a. for tiden hvordan nasjonale utvalg skal fungere og har bedt disse om å opprettholde aktivitet inntil dette er avklart : NUTF Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning utvikler nasjonale standarder og nasjonale fagplaner for tekniske områder. NUTF ledes for tiden av rektor ved Fagskolen i Vestfold, Ola Småkasin. NUFHO Nasjonalt utvalg for helse- og oppvekstfag har utviklet fagplaner for sine områder. Helsedirektoratet har hatt sekretariatet, og Aud Larsen, Østfold fk har vært leder. Siden helsefagmidlene går inn i KD s ansvarsområde vil NUFHO bli omorganisert. Fylkeskommunene ved fylkesopplæringssjefene har representant i så vel NUTF (Aust-Agder) som NUFHO (Terje Storbakken, Oppland). NUMF I Nasjonalt utvalg for maritime fagskoleutdanninger er næringen sterkt inne (Rederiforbundet, NHO, ansattes organisasjoner, Sjøfartsdirektoratet). Utvalget skal være et organ for samhandling om nasjonale fagskoleplaner, basert på internasjonale standarder, mellom tilbydere av maritime fag og næringslivet. Maritim utdanning på Østlandet er ved Fagskolen i Vestfold, som arbeider med å restarte tilbudet. Overbygningen for utvalgene har hittil vært: Rådet for fylkeskommunale og andre offentlige fagskoler (RFF) har som oppgaver kvalitetsutvikling, samordning av etterutdanning, markedsføring og informasjonstiltak og arrangerer årlig konferanse, der både skolene og fylkeskommunale koordinatorer / saksbehandlere deltar. De private fagskolene har en egen sammenslutning: Forum for fagskoler FFF (tilknyttet Abelia, som er en av NHO-organisasjonene). Nokut 54

55 Videre kan nevnes statens kvalitetsorgan for fagskoler, høgskoler og universiteter NOKUT, som må godkjenne alle nye tilbud og som kan gjennomføre tilsyn. Tilsyn med nettbaserte tekniske utdanninger ble startet i 2016, med rapport pr desember (Tilsyn med 9 tilbud, derav ved tre av de fylkeskommunale fagskolene på Østlandet) HYU a.s. Oppnevnt styre arbeider videre med fylkeskommunenes utviklingsprosjekt, Høyere yrkesfaglig utdanning a.s. Fagskolen Oslo Akershus har tatt initiativ for å få Oslo med. HYU er fremdeles i dialog med NOKUT om endelig godkjenning, men satser på å kunne starte opp utdanningstilbud mot bachelor basert på yrkesfag fra høsten Oppsummering Det foregår mye både nasjonalt og regionalt i fagskolesektoren. De fylkeskommunale fagskolene melder i vår om økt søkning, med i alt primærsøkere; opp 642 søkere fra (Totalt for både offentlige og private tilbud anslås samlet studenttall i fagskolene til ca ). Ny fagskolelov vedtas i Stortinget i mai d.å., ny finansieringsordning er innført fra 2018 med utvidet forvaltningsansvar for fylkeskommunene og finansiering samlet i KD. Departementet sendte oppdragsbrev til fylkeskommunene med målsettinger og føringer. Rapportering for 2018 skal skje våren 2019, mens eventuelle søknader til KD om tiltak i 2020 som går utover rammen må søkes om innen Organisering av de fylkeskommunale fagskolene på Østlandet ble av fagpolitisk utvalg tatt ut av sak om felles fagskolestrategi, for å overlates til fylkeskommunene /fellesnemndene. Som en oppsummering kan nevnes at Innlandet allerede har felles fagskole fra tidligere, mens Vestfold og Telemark er i gang med å drøfte sammenslåing av sine fagskoler. I nye Viken har Østfold og Buskerud hver sin fagskole, mens Fagskolen Oslo Akershus er felles, med Oslo som vertskommune. Fylkeskommunene i det nye Viken har bl.a. en arbeidsgruppe i gang med fagskole som tema.. 55

56 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg /18 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Referater fra fylkeselevrådet våren 2018 Notatet gjelder I sak 63/14 i fylkestingsmøtet 16. juni 2014 ble følgende vedtatt: Referatene fra Akershus fylkeselevråd skal legges fram for fylkesutvalget og hovedutvalg for utdanning og kompetanse. Vedlagt følger til orientering referat fra plenumsmøtene 9. januar, 15. februar, 21. mars og 11. mai Oslo, Knut Sletta fylkesrådmann Saksbehandler: Ragnhild Irja Enstad Vedlegg 1 Referat fra plenumsmøte i AFE 9. januar Referat fra plenumsmøte i AFE 15. februar Referat fra plenumsmøte i fylkeselevrådet Referat fra plenumsmøte i fylkeselevrådet 11. mai 2018 Vedlegg som ikke følger notatet 56

57 Dato: MØTEREFERAT Referat fra plenumsmøte i AFE 9. januar 2018 Hovedrepresentanter som møtte: Isabelle Tambago Jacobsen fra Bjertnes vgs Kristian Johansen Bjørkelangen fra vgs Rostislav Georgevich Melkumyan fra Bleiker vgs Espen Gokshol fra Frogn vgs Jonas Budde fra Holmen vgs Sondre André Kvale Pettersen fra Jessheim vgs Silje Andrea Reppe fra Jessheim vgs Benjamin Ganbo Olaisen fra Kjelle vgs Dabrowka Knach fra Lillestrøm vgs Sahil Zafar fra Lillestrøm vgs Khayam Nami, representant for lærlingene i Follo Kjerstin Amundsen, representant for lærlingene på Romerike Charlotte Grunnan-Ramberg, representant for lærlingene på Romerike Thea Sofie Thorsteinsen Stensbak fra Lørenskog vgs Ulrik Hørup Kristiansen fra Mailand vgs Sigurd Skatvedt fra Nannestad vgs Phillip Nygaard fra Nes vgs Charlotte Kimberly Andreassen fra Nesbru vgs Mathilde Beck fra Nesodden vgs Thea Gjøen Simensen fra Roald Amundsen vgs Nikita Angela Ødegaard fra Rud vgs Marcus Fredrik Eng fra Rælingen vgs Ida Bøe fra Sandvika vgs Ole Caspersen Børufsen fra Sandvika vgs Victoria Thorp-Rice fra Skedsmo vgs Jon Marco Ciccomartini fra Skedsmo vgs Victoria Alstad fra Ski vgs Heming Lutro fra Stabekk vgs Vida Athea Kokvik fra Strømmen vgs Markus Kongstein fra Sørumsand vgs Joakim Kindberg fra Vestby vgs Marcus Erik Schoberg Pihler fra Ås vgs Oddvin Lorenzo Preinstad fra Ås vgs Vararepresentanter som møtte: Eivind Wærstad Kårbø fra Asker vgs Sunniva Lien fra Drømtorp vgs Nicole Maria Powell fra Mailand vgs Hans-Marius Øverås fra Nadderud vgs Fridrik Rafn Gunnarsson fra Rosenvilde vgs Hovedrepresentanter som var fraværende: Elise Agdestein fra Asker vgs (vara møtte) Stian Jensen fra Drømtorp vgs (vara møtte) Amanda Mylius Krause fra Dønski vgs Madelen Chantelle Hjemgård Flengstad fra Eidsvoll vgs 57

58 Side 2 av 5 Simen Sem fra Eikeli vgs Sofie Berg Lea fra Hvam vgs Pernille Nestaas, representant for lærlingene i Asker/Bærum Representant nr.2 for lærlingene i Asker/Bærum (ikke valgt) Representant nr.2 for lærlingene i Follo (ikke valgt) Archuthan Jeyarajah fra Mailand vgs (vara møtte) Alexander Opdahl fra Nadderud vgs (vara møtte) NTG Bærum (ikke valgt) Carsten Grønli fra Valler vgs Referent: Ragnhild Irja Enstad Vår referanse: 2017/ EMNE 033 Pkt. OPPGAVE/SAK 1/18 Orienteringer fra styret Vida og Thea orienterte om at styret har presentert seg og handlingsplanen i hovedutvalget for utdanning og kompetanse og fylkestinget. Politikerne uttrykte at de var positive til hjertesakene til fylkeselevrådet, og at de gjerne ville samarbeide med fylkeselevrådet. 2/18 Erfaringsforum Styret hadde på forhånd sendt ut spørsmål til erfaringsforum: - Har lærerne på din skole nok kunnskap om fraværsgrensen? - Hvilke arrangementer har dere på skolen før påske (fastelavn, valentinsdag, o.l.)? Utfordringer, gode løsninger, mm. Det kom fram under erfaringsforum at ganske mange av representantene ikke er i styret i elevrådet på skolen sin. Det ble diskutert om det oppleves som et problem, og om det bør endres i vedtektene. Noen melder at de ikke får nødvendig innpass på styremøter/elevrådsmøter, og at det er problematisk. De som blir valgt til AFE får plass i styret/de som velges til AFE må være fra styret? Det ble votert, og flertallet var for å endre vedtektene for å sikre at fylkeselevrådsrepresentanten får en plass i styret. Styret i fylkeselevrådet følger opp saken videre. Lærlingene hadde eget separat erfaringsforum kombinert med komitearbeid. Det referatføres i utgangspunktet ikke fra erfaringsforum. 3/18 Fraværsgrensen: Funn i delrapport fra FAFO: «Fraværet er redusert, men...» Mathilde Bjørnset fra FAFO orienterte om funnene i delrapporten i evaluering av fraværsgrensen, se vedlagte presentasjon. De har funnet at fraværsgrensen, i tillegg til de direkte konsekvensene, også har noen indirekte konsekvenser og noen utilsiktede konsekvenser. De direkte konsekvensene er en nedgang i fraværet, både i dager og timer. Blant de indirekte konsekvensene finner de et økt fokus på nøyaktig føring, men også svakheter ved implementeringen som uklare retningslinjer og lokale tilpasninger (skal være likt), og bekymring for elevgrupper uten støtteapparat. De utilsiktede konsekvenser gjelder fastlegene, de opplever økt pågang med 58

59 Side 3 av 5 bagatellmessige henvendelser, men ser også at det i noen tilfeller er positivt da en relasjon etableres. Det gir en økt kostnad både for individet og for samfunnet med økt pågang hos fastlegene. De ser økning i antibiotikabruk. Forskeren stilte fylkeselevrådet noen spørsmål til diskusjon, om hvor mye fravær en må se for å tenke at fraværsregelen har vært vellykket, om de opplever store forskjeller i hvordan lærerne håndterer regelen, og hun ba dem også reflektere over hvordan fraværsregelen treffer forskjellige grupper av elever. Kommentarer fra fylkeselevrådet: - Yrkesfag: I noen yrker er det veldig viktig at vi får tid til å ta førerkort før vi skal ut i lære (bilmekaniker) - Lærerne har blitt veldig pirkete - Mye smitte på skolene - Vi har selv ansvar for å møte opp - Kan ikke forvente mer nedgang i fraværet - Burde kunne få karakter også ved fravær over 15 % ved spesielle omstendigheter - Det er noen som dette nytter for, som får et dytt i riktig retning - Vi opplever mer stress, og ser at snittkarakterene går ned og strykprosenten opp - De som stiller høye krav til seg selv opplever dette som veldig vanskelig og stressende - Dokumentasjon: o Vi trenger en god måte å dokumentere forsinkelser i kollektivtrafikken o Det er en tillitssak, vi burde ikke trenge å gå til legen for å dokumentere, andre burde kunne dokumentere o Ikke lett å få time hos fastlegen o Skype med fastlegen koster mellom 5 og 700 kr. o Det hender at legene skiver ut for lange sykemeldinger (for å slippe at elevene kommer tilbake etter noen dager) o Det rammer de som sliter med psykisk helse, ikke alltid de tør å få dokumentasjon o Det burde bli enklere å dokumentere, for eksempel gjennom helsesøster og miljøarbeider o Egenmelding kunne vært en løsning på en del av problemene med fraværsgrensa Styret og komiteen for fraværsgrensa jobber videre med saken «Forbedre fraværsgrensen». 4/18 Komitearbeid Fylkeselevrådet delte seg inn i komiteene. Vararepresentanter valgte selv om de bidro i den komiteen hovedrepresentanten for deres skole pleier å delta i, eller om de bidro i den komiteen de hadde mest interesse for personlig. 5/18 Evaluering av NDLA innspill til politisk sak Gunnar Hovd fra avdeling for videregående opplæring presenterte årets evaluering av NDLA. Han jobber med å hjelpe lærerne til å bruke digitale verktøy. NDLA finansieres av 18 fylkeskommuner (ikke Oslo), med pris per elev i videregående. Akershus bruker rundt 10 millioner kr i året. Det er gratis og åpent for alle. 59

60 Side 4 av 5 Når de skal undersøke hvor mye NDLA brukes i Akershus er det ikke så lett å se, utenom når NDLA brukes gjennom Akershus-nettet. Spesielt mobilbruk gir mye feil. Når vi ser på vårt nett ser vi at Akershus bruker det ganske mye, og kan forsvare kostnaden. Populariteten er stigende, flere og flere bruker NDLA. Det har vært en del i media om NDLA før jul på grunn av blant annet pengebruk på konsulenter. Fylkeselevrådet har ikke fått med seg dette. Kommentarer: - NDLA er viktig - Det er en sikker kilde - Det mangler en del fag - Brukeropplevelsen bør bli bedre, bedre navigering, lettere å bruke - Vi får ikke så mye informasjon om NDLA, de promoterer mer Store norske leksikon (SNL) - Lærerne trenger å lære mer om det og hvor bra det er slik at de kan lære bort til elevene - NDLA burde være en app - På starten av året hadde vi briefing om Itslearning da ble det sagt at NDLA er en slags ordbok - Vi får ikke nok informasjon om andre ressurser heller, blant annet PressReader - Eldre lærere nekter ofte å legge inn ting på itslearning - Kurs hjelper ikke så godt - Oslo burde også betale for NDLA - Burde ha samarbeid med forlagene - E-bøker/digitale lærebøker - Sandvika bruker Unibok (digitale lærebøker) Det var enighet i fylkeselevrådet om at NDLA er et viktig og godt verktøy. Fylkeselevrådet har ikke skrevet noe innspill til den politiske behandlingen i hovedutvalget. Styret følger eventuelt opp ved behov til fylkestinget. 6/18 Pride-markering Thea og Vida fra styret orienterte om at elevrådet ved Drømtorp vgs har en idé om å ha en felles Pride-feiring 19. april på alle skolene. Hver skole vil være ansvarlig for egen feiring. Må tas opp med skolens ledelse, og opp til idemyldring med elevrådet. Votering: Flertallet ønsket å ha en felles Pride-markering. Thea og Vida fra styret følger opp saken. 7/18 Eventuelt Evaluering av skolevalg Ragnhild (koordinator) orienterte om en politisk sak om evaluering av skolevalgmøtene på skolene (debatt og valgtorg) som var i høst i forbindelse med stortingsvalget. Hun orienterte også om at det er vedtatt at fylkeselevrådet sammen med ungdomspolitikerne skal inviteres inn i planleggingen av neste skolevalg i Innspill til elevrådskonferansen 2018 Ragnhild ba om innspill til elevrådskonferansen som fylkeskommunen arrangerer hvert 60

61 Side 5 av 5 år. De som er invitert er elevrådsleder og to styremedlemmer sammen med elevrådskontakten. Konferansen skal holdes 13. mars Ragnhild ba om innspill til hva elevrådet trenger å lære om som kan tas opp på konferansen. Innspill fra fylkeselevrådet: - #Metoo for menn - Opplyse og fremme at elevråd kan få hjelp av hverandre, og kanaler for å påvirke (som for eksempel AFE) - Hvordan engasjere elevene - Hvordan organisere noe på hele skolen - Bedre opplæring i skolereglementet - Hvordan klare å gjennomføre planer - Hvordan gjøre elevrådet litt mer kreativt (ledelse) - Kurs i å håndtere stress for de i elevrådsstyret Ragnhild spurte også om noen ville dele noe spennende deres eller andre elevråd gjør som burde deles med de andre elevrådene i Akershus på elevrådskonferansen: Innspill: - Lillestrøm: Elevrådsseminaret på begynnelsen av skoleåret, lærer blant annet om foredragsteknikker og møteskikk gjennom leker og spill + foredrag fra EO - Sandvika jobber med å bli egen organisasjon - Bleiker søkte om penger til elevrådstur og fikk det - Rud samla inn gaver fra elevene og ga til institusjoner - Sørumsand, Bjertnes og Lillestrøm planlegger et arrangement, en Kahoot-samling hvor alle elvene deltar i samme spill gjennom en livestream. Til sommeren - Ski: Pizzabudsjett brukes til lengre møter, skaper stemning - Frogn har også budsjett til at alle de som møter skal ha kveld med bowling, pizza, hjelper på engasjement - Lillestrøm: sommeravslutning med alle på hele skolen, forskjellige aktiviteter. Elevrådet organiserte, løp for Ghana med vannballonger. - Rosenvilde: hyttetur, tur på fjellet med overnatting med hele elevrådet - Rud: Første skoledag velkommen tilbake til skolen, pølser, etter første skoledagen møtes alle ute og prater, org sammen med skolen - Lillestrøm: overlappingstur der de blir mer kjent med vervet sitt og hverandre. - Aktiv skolestart, inkludere førsteklasse, fadderordning - Skedsmo har fadderordning, det har også flere andre - Roald Amundsen: RA-games, klassekonkurranser, quiz, orientering, i samarbeid med idrettslinja - Hele Follo har Folloolympiaden, hver skole arrangerer en idrett. Arrangeres av Follostyret Ragnhild tar med seg innspillene videre i planleggingen av konferansen. 61

62 Dato: MØTEREFERAT Referat fra plenumsmøte i AFE 15. februar 2018 Hovedrepresentanter som møtte: Elise Agdestein fra Asker vgs Kristian Johansen Bjørkelangen fra vgs Stian Jensen fra Drømtorp vgs Simen Sem fra Eikeli vgs Sondre André Kvale Pettersen fra Jessheim vgs Benjamin Ganbo Olaisen fra Kjelle vgs Sahil Zafar fra Lillestrøm vgs Khayam Nami, representant for lærlingene i Follo Thea Sofie Thorsteinsen Stensbak fra Lørenskog vgs Ulrik Hørup Kristiansen fra Mailand vgs Archuthan Jeyarajah fra Mailand vgs Alexander Opdahl fra Nadderud vgs Sigurd Skatvedt fra Nannestad vgs Phillip Nygaard fra Nes vgs Charlotte Kimberly Andreassen fra Nesbru vgs Thea Gjøen Simensen fra Roald Amundsen vgs Martin Rødland fra Rosenvilde vgs Marcus Fredrik Eng fra Rælingen vgs Ole Caspersen Børufsen fra Sandvika vgs Victoria Thorp-Rice fra Skedsmo vgs Jon Marco Ciccomartini fra Skedsmo vgs Victoria Alstad fra Ski vgs Heming Lutro fra Stabekk vgs Vida Athea Kokvik fra Strømmen vgs Markus Kongstein fra Sørumsand vgs Marcus Erik Schoberg Pihler fra Ås vgs Oddvin Lorenzo Preinstad fra Ås vgs Vararepresentanter som møtte: Hovedrepresentanter som var fraværende: Magnus Alexander Bakke fra Frogn vgs Elin Halvorsen fra Hvam vgs Isabelle Tambago Jacobsen fra Bjertnes vgs Rostislav Georgevich Melkumyan fra Bleiker vgs Amanda Mylius Krause fra Dønski vgs Madelen Chantelle Hjemgård Flengstad fra Eidsvoll vgs Espen Gokshol fra Frogn vgs (vara møtte) Jonas Budde fra Holmen vgs Sofie Berg Lea fra Hvam vgs (vara møtte) Silje Andrea Reppe fra Jessheim vgs Dabrowka Knach fra Lillestrøm vgs Pernille Nestaas, representant for lærlingene i Asker/Bærum Representant nr.2 for lærlingene i Asker/Bærum (ikke valgt) Representant nr.2 for lærlingene i Follo (ikke valgt) Kjerstin Amundsen, representant for lærlingene på Romerike Charlotte Grunnan-Ramberg, representant for lærlingene på Romerike 62

63 Side 2 av 7 Mathilde Beck fra Nesodden vgs NTG Bærum (ikke valgt) Nikita Angela Ødegaard fra Rud vgs Ida Bøe fra Sandvika vgs Carsten Grønli fra Valler vgs Joakim Kindberg fra Vestby vgs Referent: Ragnhild Irja Enstad Vår referanse: 2017/ EMNE 033 Pkt. OPPGAVE/SAK 8/18 Orienteringer - Komitelederne oppdaterer fylkeselevrådet om status i de forskjellige sakene i handlingsplanen Victoria fortalte om at hun deltar i en gruppe som skal jobbe med å styrke kommunenes arbeid med psykisk helse og rus som en del av folkehelsearbeidet. Hver av komitelederne fortalte om hvilke saker de jobber med. - Thea (fraværsgrensen/opplæring) jobber med saken om fraværsgrensen og privatisteksamen. Hun har hatt et utspill i media der hun fikk støtte fra hovedutvalgsleder Arne Rune Gjelsvik (Frp), og prøver nå å få kontakt med han for videre oppfølging på nasjonalt plan. - Simen jobber med regionreform (Viken) som det kommer mer info om i dag. Fordi Simen er leder for fylkeselevrådet er han ikke leder for en komite. - Stian (skolehelsetjenesten og skolemiljøet) jobber med saken om rusforebygging i samarbeid med politiet, har invitert politiet til møtet i dag. Han jobber også med saken om gratis hjernehinnebetennelse, og fortalte at den saken har støtte hos mange politikere og er viktig å jobbe videre med. - Vida (opplæring) og Oddvin (samferdsel) vil oppdatere fylkeselevrådet om sine områder på et senere tidspunkt. Styret fortalte at de ofte får gode tilbakemeldinger fra politikerne, og at det er mye av det fylkeselevrådet jobber med som politikerne jobber med på høyere plan. 9/18 Erfaringsforum - Pride-markering 19. april Simen forklarte først hva erfaringsforum er, da det ikke har vært helt klart for alle representantene. Det er et fast punkt på sakslista, og er ment som et forum for erfaringsutveksling, der representantene kan ta opp aktuelle problemer fra sitt elevråd/skole/lærebedrift. Det gjelder både vanskelige saker og utfordringer, samt gode eksempler på ting man har fått til. Det blir ikke referatført fra erfaringsforum, fordi det skal kjennes ok å ta opp saker uten at ed skal gjøres offentlige. Styret hadde bedt representantene om å undersøke følgende sak til erfaringsforum: Har dere markert Pride tidligere? Hvordan gjorde dere det? Hvilke tanker og ideer har skolen om en slik markering i år? Har dere vært i kontakt med elevrådet og 63

64 Side 3 av 7 skolens ledelse om årets markering? Det ble så åpnet for å ta opp andre saker til diskusjon/erfaringsutveksling. Det blir ikke referatført fra erfaringsforum. 10/18 Regionreform John Arve Eide, fylkesdirektør for videregående opplæring, fortalte fylkeselevrådet om regionreformen. Se vedlagt presentasjon og nettsiden Styret skal diskutere regionreform med kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet (fylkesordførere og fylkesrådmenn fra alle østlandsfylkene) i begynnelsen av mars. Østfold, Buskerud, og Akershus skal slås sammen til en fylkeskommune fra Den nye fylkeskommunen skal hete Viken. Den vil ha 1,2 millioner innbyggere, og over 50 videregående skoler. Det er satt sammen en fellesnemnd, med 36 medlemmer fra de tre fylkestingene, som jobber med å legge føringer for hvordan sammenslåingen skal foregå, hvordan vi skal jobbe og hva vi skal gjøre. Anette Solli, fylkesordfører i Akershus, er leder i fylkesnemnda. Det blir i disse dager ansatt en prosjektleder for Viken-prosessen, prosjektkontoret skal være her i Galleriet. Det er laget politiske arbeidsgrupper og administrative arbeidsgrupper. Et viktig tema er politisk styringsform. Det er vedtatt at Viken fylkeskommune skal ha parlamentarisme (alle de tre fylkene har per i dag formannskapsmodell, med fylkesting og fylkesutvalg som begge består av både posisjon og opposisjon). Parlamentarisme som styringsform betyr at det blir som den nasjonale modellen, med fylkesting bestående av både opposisjon og posisjon (som Stortinget), og fylkesråd bestående av posisjon (som regjeringen). Et ekspertutvalg har utgitt en rapport om hvilke oppgaver de anbefaler overført fra statlig til fylkeskommunalt nivå. Oppgavene omfatter blant annet deler av barnevernet, voksenopplæring, integrering, virkemidler, mm. Rapporten er på høring nå, der kan fylkeselevrådet skrive høringsuttalelse om dere ønsker. Hvilke oppgaver fylkeskommunen skal ha vil bli veldig viktig for hvordan organisasjonen skal rigges. Det er 9 administrative arbeidsgrupper som jobber med ulike fagområder. Gruppe fem, Kompetanse, handler om videregående opplæring, voksenopplæring og det store kompetansebildet. John Arve Eide leder gruppa. Hva er mest viktige å jobbe med for å sikre en minst like god skole fra 2020: - Fremtidens kompetanse: andre kompetansebehov enn i dag. Involvere arbeidsliv, bedrifter, kommuner, høgskoler og andre. - Kompetanseutvikling for lærere - Digital pedagogikk - Skolestruktur og dimensjonering - Inntak: 34 vgs i Akershus, 14 og 7 i de andre fylkene. Hva kan vi samarbeide om, hvilken rolle skal de ulike skolene ha? 64

65 Side 4 av 7 - Sikre god struktur på voksenopplæringa økende søkning. Voksne med behov for å bygge på, eller voksne som ikke har videregående. - Fagskole; midt mellom videregående opplæring og universitet/høyskole, høyere utdanning for de med fagbrev. - Opplæring på medisinske og sosiale institusjoner, fengsler. - Folkehøgskoler - PP-tjeneste - Samarbeid med andre aktører Førsteprioritet vil være å sikre inntakssystemet. I Akershus er det fritt skolevalg innenfor regionene, i de andre er det mer geografisk bestemt. Det er også mye praktisk som må på plass rundt eksamen, dokumentasjon, systemer. Det blir også viktig å sikre godt samarbeid med andre, som for eksempel kommunene (skolehelsetjenesten). Eide ble utfordret på hvordan han ser for seg en prosess med sammenslåing av ungdomsmedvirkningsorganene i de tre fylkene. Han foreslår at det kan være en prosess lik den politikerne har: Først noen få møter der alle fra alle tre fylkesting har møttes og lagt noen premisser og gjort noen vedtak. Så laget fellesnemnd med ca. en tredel av medlemmene som jobber videre. Han understreket at det er viktig å bygge opp representasjonen slik at ungdommen får en røst. Dersom fylkeselevrådet ønsker å diskutere det som handler om samferdsel og kollektivtransport og soner, må de ta kontakt med de som jobber med de temaene i regionreformen. 11/18 Akershusstatistikk nr Ung i Akershus Analysestaben i fylkeskommunen, ved Stein-Owe Hansen og Cathrine Bergjordet, presenterte statistikken i heftet Ung i Akershus. Se vedlagte presentasjon. Statistikken har blitt hentet inn på bestilling fra fylkestinget, for å gi politikere og administrasjon et godt kunnskapsgrunnlag. Fylkeselevrådet (våren 2017) har også gitt innspill til hva de ønsket statistikk om. Det var ikke alle AFEs ønsker som kunne oppfylles, men har inkludert det vi hadde tilgang til gode tall på. Cathrine Bergjordet og Stein-Owe Hansen gikk gjennom flere temaer, som innvandring, inn- og utflytting, barnefattigdom, fravær i vgs, sosioøkonomisk bakgrunn og sammenheng med hvor godt elever gjør det på skolen, tall fra UngData om forventninger til livet, psykiske helseplager, rus, seksuell helse, kriminalitet, fysisk aktivitet, organsiert aktivitet og kosthold. Tallene er i hovedsak hentet fra UngData og Statistisk sentralbyrå. Heftet kan lastes ned herfra: 12/18 Samarbeid mellom skoler og politiet i rusforebyggende arbeid 65

66 Side 5 av 7 Ole Magnus Jensen, fra Asker og Bærum forebyggende enhet i politiet, fortalte om hvordan de jobber forebyggende med rus og i samarbeid med skolene. Han fortalte at Asker og Bærum er på landstoppen i rusbruk, både legal og illegal, spesielt cannabis. Det er bekymringsverdig, samtidig som ungdommen klarer seg bedre enn landsgjennomsnittet skolemessig, kanskje på grunn av oppfølging fra ressurssterke foreldre. Det er seks skoler i Bærum som har gått sammen om å lage en rusplan, det skulle han gjerne sett at alle skolene i fylket gjorde. Jensen fortalte også at politiet er opptatt av ungdom tar bevisste valg om rus og er kildekritiske. De ønsker ikke å drive med skremselspropaganda, men med faktabasert informasjon om skadevirkninger av rus. Fylkeselevrådet hadde mange spørsmål om skadevirkning av cannabis sammenlignet med alkohol, og om fordeler og ulemper ved legalisering. Skolen skal være rusfri, og skolen skal kontakte politiet om de avdekker bruk eller omsetning på skolen. En annen type tilfelle er når eleven, for eksempel, tar kontakt med helsesøster og ber om hjelp. Da kan de lage en frivillig urinprøvekontrakt, og det vil ikke være en politisak. Jensen fortalte at hvis du blir tatt og er under 18 får du alltid tilbud om å slippe straff mot frivillig urinprøvekontrakt pluss prøvetid. Det vil ikke komme på hverken vanlig eller utvidet rulleblad. Politiet forholder seg til at det ikke er avkriminialsiert, det vil si, ulovlig. Politiet ønsker ikke avkriminalisering fordi man har et ris bak speilet, for de som ikke frivillig vil ut. Rusmisbruk påfører ikke bare deg selv skader, det skader også familie og samfunnet. Han synes det er trist å se på at ungdom ruser seg såpass mye at veien tilbake til et normalt liv blir veldig lang. Politiet er ikke ute etter å straffe nødvendigvis, men de mener at det gir dem en måte å komme i dialog, tilby behandling. Hjelpeapparatet ville kommet senere på banen hvis det var avkriminalisert. Han mente også at å overføre det til helsevesenet vil kreve enormt med ressurser. Politiet og fylkeskommunen har en avtale om at politiet skal besøke skolene en gang i året, forebyggende, det skal ikke bære preg av razzia. Så er det det andre tilfellet der man har skjellig grunn til mistanke, da kan politiet gå inn i klasserom, undersøke skap, osv. Men det står tydelig i politiloven at en ikke skal bruke sterkere midler enn nødvendig, det skal være en forholdsmessighet. Det kom spørsmål om hvordan en skal gå fram for å klage på en politibetjent. Da skal en notere tjenestenummeret og tidspunkt, og melde det inn. Jensen fortalte at politiet savner mer samarbeid med elevene i forebygging. Han håper at alle er enige i at skolen skal være rusfri. 66

67 Side 6 av 7 Flere av representantene fortalte at de ønsker seg mer synlig politi på skolen, og at dette ofte er tema på elevrådsmøter. Det kom spørsmål om politiet har en rolle i forebygging av mobbing i videregående skole. Jensen sa at det i utgangspunktet er noe skolen må jobbe med, men hvis det faller inn under lovbestemmelser i straffeloven (trakassering/krenkelser) så er det politisak. De som jobber på forebyggende er ofte i dialog med skolen, for å løse konflikter uten straffesak. Det kom spørsmål om politiet ser noen sammenheng mellom mobbing og narkotika. Noen ungdommer har sagt at de savner at politiet spør dem om hvorfor de ruser seg. Jensen fortalte at de håper at det blir felles rusplan for alle videregående skoler i Akershus. Det kan gjerne fylkeselevrådet jobbe med for å styrke forebyggingen. Han foreslo også at ungdommer burde tenke på hvem som har troverdighet i deres gruppe til å snakke om rus, er det politiet eller er det noen andre? 13/18 Eventuelt Forskjøvet skoledag Representant fra Lillestrøm, Sahil, tok opp saken om forskjøvet skoledag. Det er bestemt at Lillestrøm, Asker og Frogn skal teste ut å forskyve skoledagen slik at elevene starter en time senere på skolen. Sahil fortalte at elevrådet på Lillestrøm er imot forsøket. De kommer til å kutte midttimen med 20 minutter, og det er da de jobber med elevrådsarbeid, klassens time, osv. Lillestrøm-elevene har høye karakter og lavt fravær, så de ser ikke poenget. Nå har Arbeiderpartiet gått ut i media og sagt at man må velge en skole som har lyst. Sahil sa at de vet det er vedtatt men de vil lage støy, og vil gjerne ha støtte i fylkeselevrådet. Asker-representanten fortalte at det ikke har blitt stemt over i elevrådet, og at ikke på Asker er negative til forsøket. På Frogn har de heller ikke stemt over det, men folk virker positivt innstilt. Kommentarer i debatten: - Det er vedtatt, hva kan man gjøre. - Skolen bør få lov til å demonstrere uansett utfall. Viktig. - Dumt for yrkesfag fordi vi må tidlig opp når vi går i lære. - Forskning viser at hvis man sover lenger jobber ungdommer bedre. - Kortsiktig effekt, men så kommer de til å legge seg senere. - Får mindre tid til fritidsaktiviteter. Kommer midt i rushtrafikken. Fylkeselevrådet stemte over om de skal støtte Lillestrøms protest. Forslaget falt, med 14 stemmer for og 15 stemmer imot. AFEs mandat og rolle Sahil, representant for Lillestrøm, tok opp at de ønsker at fylkeselevrådet skal konsentrere seg mer om å forbedre elevrådene på de forskjellige skolene. De overordnete sakene som går gjennom fylket og politikerne er viktige for de overordnete endringene, men han ønsket at det ble jobbet mer på elevrådsnivå. Mye 67

68 Side 7 av 7 kunnskap samlet på ett sted, erfaringsforum er bra, men erfaringene kommer ikke helt igjennom. Ønsker å tilrettelegge for å kunne lære av hverandre, for eksempel holde kurs for elevråd. Han foreslo at det opprettes en komite for elevråd, som kan jobbe med grunnleggende ting, maler, osv., med utgangspunkt i retningslinjene for elevråd som fylkeskommunen har laget. Det ble ikke votert, men styret diskuterte saken videre med Sahil, og ble enige om å opprette en gruppe/komite som kan dra på besøk til skoler/elevråd og prøve å hjelpe. Konferanse om kjønnsbalanse i fagopplæringen Ragnhild fortalte om konferanse om kjønnsbalanse i yrkes- og fagopplæringen, og spurte om noen var interesserte. Victoria fra Skedsmo og Thea fra Lørenskog ville gjerne gå på konferansen og fikk påmeldingslink fra Ragnhild. 68

69 Dato: MØTEREFERAT Referat fra plenumsmøte i fylkeselevrådet Hovedrepresentanter som møtte Vararepresentanter som møtte: Hovedrepresentanter som var fraværende: Isabelle Tambago Jacobsen for Bjertnes vgs Stian Jensen for Drømtorp vgs Tobias Linding Smedsrud for Eidsvoll vgs Simen Sem for Eikeli vgs Khayam Nami for lærlingene i Follo Kjerstin Amundsen for lærlingene på Romerike Ulrik Hørup Kristiansen for Mailand vgs Mathilde Beck for Nesodden vgs Martin Rødland for Rosenvilde vgs Ole Caspersen Børufsen og Ida Bøe for Sandvika vgs Victoria Thorp-Rice for Skedsmo vgs Heming Lutro for Stabekk vgs Vida Athea Kokvik for Strømmen vgs Oddvin Lorenzo Preinstad for Ås vgs Eivind Wærstad Kårbø for Asker vgs Magnus Alexander Bakke for Frogn vgs Elin Halvorsen for Hvam vgs Mohamed Barry for Lillestrøm vgs Nicole Maria Powell for Mailand vgs Gina Skrivlien Thue for Nannestad vgs Petter Moland for Ski vgs Max Legvold Jensen for Vestby vgs Elise Agdestein for Asker vgs (vara møtte), Kristian Johansen for Bjørkelangen vgs, Rostislav Georgevich Melkumyan for Bleiker vgs, Amanda Mylius Krause for Dønski vgs, Espen Gokshol for Frogn vgs (vara møtte), Jonas Budde for Holmen vgs, Sofie Berg Lea for Hvam vgs (vara møtte), Silje Andrea Reppe og Sondre André Kvale Pettersen for Jessheim vgs, Benjamin Ganbo Olaisen for Kjelle vgs, Dabrowka Knach og Sahil Zafar (oppdrag med elevråd rescue squad) for Lillestrøm vgs (vara møtte), Pernille Nestaas for lærlingene i Asker/Bærum, representant nummer to for lærlingene i Asker/Bærum (ikke valgt), lærlingene i Asker/Bærum, representant nummer to for lærlingene i Follo (ikke valgt), Charlotte Grunnan-Ramberg for lærlingene på Romerike, Thea Sofie Thorsteinsen Stensbak for Lørenskog vgs (oppdrag med elevråd rescue squad), Archuthan Jeyarajah for Mailand vgs (vara møtte), Sigurd Skatvedt for Nannestad vgs (vara møtte), Alexander Opdahl for Nadderud vgs, Phillip Nygaard for Nes vgs, Charlotte Kimberly Andreassen for Nesbru vgs, representanten for NTG Bærum (ikke meldt inn), Thea Gjøen Simensen for Roald Amundsen vgs, Nikita Angela Ødegaard for Rud vgs, Marcus Fredrik Eng for Rælingen vgs, Jon Marco Ciccomartini for Skedsmo vgs, Victoria Alstad (oppdrag med elevråd rescue squad) for Ski vgs (vara møtte), Markus Kongstein (oppdrag med elevråd rescue squad) for Sørumsand vgs, Carsten Grønli for Valler vgs, Joakim Kindberg for Vestby vgs (vara møtte), Marcus Erik Schoberg Pihler for Ås vgs. Referent: Adnan Asghar Vår referanse: 2017/ EMNE

70 Side 2 av 2 Pkt. OPPGAVE/SAK 14/18 Orienteringer Styret orienterte fra møte i Østsamsung 1 og 2 mars. Saker som ble tatt opp var om regionsreformen. De hadde møte med politikere fra hele Østlandet. Ungdom og medvirkning er viktig i forbindelse med sammenslåing, styret skal ha møte med fylkesordfører i dag for å diskutere det videre. 15/18 Erfaringsforum Styret hadde i innkallingen bedt representantene forberede seg på å svare på følgende spørsmål: - Hva sa ledelsen da dere snakket med dem om Pride-markering den 19. april? - Hva har dere planlagt å gjøre? Det blir ikke referatført fra erfaringsforum. 16/18 Komitearbeid Komiteene arbeidet med sine saker. Komiteene er: - Komite for styrking av skolehelsetjenesten og skolemiljøet - Komite for å bedre opplæringen - Komite for å bedre kollektivtilbudet - Komite for å styrke læretiden 17/18 Samarbeid mellom skoler og politiet i arbeid mot rus Beate Børja, seksjonsleder i AVO, snakket om samarbeid mellom fylkeskommunen og politiet om rusforebygging på skolene. Fire representanter meldte seg til komite for politisamarbeid: Isabelle - Bjertnes Tobias - Eidsvoll Vida - Strømmen Martin Rosenvilde 70

71 Dato: MØTEREFERAT Referat fra plenumsmøte i fylkeselevrådet 11. mai 2018 Hovedrepresentanter som møtte: Varaer som møtte: Hovedrepresentanter som var fraværende: Møteleder: Referent: Elise Agdestein fra Asker vgs, Kristian Johansen fra Bjørkelangen vgs, Rostislav Georgevich Melkumyan fra Bleiker vgs, Tobias Linding Smedsrud fra Eidsvoll vgs, Simen Sem fra Eikeli vgs, Sahil Zafar fra Lillestrøm vgs, Khayam Nami, representant for lærlingene i Follo, Thea Sofie Thorsteinsen Stensbak fra Lørenskog vgs, Ulrik Hørup Kristiansen fra Mailand vgs, Archuthan Jeyarajah fra Mailand vgs, Phillip Nygaard fra Nes vgs, Charlotte Kimberly Andreassen fra Nesbru vgs, Mathilde Beck fra Nesodden vgs, Thea Gjøen Simensen fra Roald Amundsen vgs, Martin Rødland fra Rosenvilde vgs, Marcus Fredrik Eng fra Rælingen vgs, Ole Caspersen Børufsen fra Sandvika vgs, Ida Bøe fra Sandvika vgs, Victoria Thorp-Rice fra Skedsmo vgs, Jon Marco Ciccomartini fra Skedsmo vgs, Victoria Alstad fra Ski vgs, Markus Kongstein fra Sørumsand vgs, Carsten Grønli fra Valler vgs, Oddvin Lorenzo Preinstad fra Ås vgs Magnus Alexander Bakke fra Frogn vgs, Elin Halvorsen fra Hvam vgs Max Legvold Jensen fra Vestby vgs Isabelle Tambago Jacobsen fra Bjertnes vgs, Stian Jensen fra Drømtorp vgs, Amanda Mylius Krause fra Dønski vgs, Espen Gokshol fra Frogn vgs (vara møtte), Jonas Budde fra Holmen vgs, Sofie Berg Lea fra Hvam vgs (vara møtte), Silje Andrea Reppe og Sondre André Kvale Pettersen fra Jessheim vgs, Benjamin Ganbo Olaisen fra Kjelle vgs, Dabrowka Knach fra Lillestrøm vgs, Pernille Nestaas, representant for lærlingene i Asker og Bærum, representant nummer to for lærlingene i Asker og Bærum, representant nummer to for lærlingene i Follo, Kjerstin Amundsen og Charlotte Grunnan-Ramberg, representanter for lærlingene på Romerike, Alexander Opdahl fra Nadderud vgs, Sigurd Skatvedt fra Nannestad vgs, NTG Bærum, Nikita Angela Ødegaard fra Rud vgs, Heming Lutro fra Stabekk vgs, Vida Athea Kokvik frå Strømmen vgs, Joakim Kindberg frå Vestby vgs (vara møtte), Marcus Erik Schoberg Pihler fra Ås vgs. Simen Sem (Eikeli vgs) Ragnhild Irja Enstad Vår referanse: 2017/ EMNE

72 Side 2 av 5 Pkt. OPPGAVE/SAK 18/18 Orienteringer Sahil fra Lillestrøm vgs orienterte om AFERS Akershus fylkeselevråd Elevråd Rescue Squad. Sammen med Thea (Lørenskog) og Victoria (Ski) fra styret, og Markus fra Sørumsand vgs reiste de til Bjertnes og Nes vgs forrige gang det var plenumsmøte, 21. mars, for å jobbe med elevrådene på skolene. Det ble bra, og de håper å kunne fortsette å jobbe på den måten framover. Oddvin orienterte fra møte i referansegruppe i VIS (VismaInSchool) Han fortalte at møtet var i hovedsak rettet mot skoleledelsen. Utrulling av programmet skjer i Opplæring for foresatte og elever er ikke bestemt ennå fylkeselevrådet kan gi innspill til hvordan det skal være. Det skal være en «vismaproff» på hver skole som skal kunne alt. De snakket også om bevisstgjøring av behovet for endring kunnskap om hva som må til for å få til endring. Tror det blir veldig bra. Sahil fortalte også om at de på Lillestrøm har fått gjennom å droppe prøveprosjektet med forskjøvet skoledag. De tok det opp i elevrådet, lagde spørreundersøkelse, og fikk dokumentert at 75 % ikke likte ideen. De samarbeidet med Asker vgs (som også skulle være med i prosjektet), fikk flere innlegg i avisene, og underskriftskampanje. Nå har politikerne droppet det. 19/18 Erfaringsforum - Pride-markering 19. april - Utfordringer og løsninger russetid Erfaringsforum er et fast punkt på sakslista. Det er ment som et forum for erfaringsutveksling, der representantene kan ta opp aktuelle problemer fra sitt elevråd/skole/lærebedrift. Det gjelder både vanskelige saker og utfordringer, samt gode eksempler på ting man har fått til. Det blir ikke referatført fra erfaringsforum. 20/18 Elevtjenesten.no app-løsning for lettere kontakt med hjelpere på skolen noe for Akershus? Ragnhild (koordinator) orienterte om at fylkeskommunen vurderer å anskaffe noe lignende det de har i Buskerud som heter elevtjenesten.no, som er en app-løsning for å komme i kontakt med «hjelpere» på skolen. Fylkeselevrådet ble delt i grupper og diskuterte fordeler og ulemper med en slik løsning. Innspill fra fylkeselevrådet: - Fylkeselevrådet var stort sett positive til enklere måter å komme i kontakt med helsesøster/rådgiver, osv., blant annet vil det være enklere å være anonym og ikke bekymre seg for at alle får vite at det er noe. - Flere mente det var en ulempe å ha det som en egen app. Ønsket at det skulle integreres i VIS. - Noen var bekymret for at en slik løsning vil kunne føre til for mye pågang hos skolehelsetjenesten, mens andre mente at appen da vil kunne synliggjøre hvor det trengs mer ressurser. 72

73 Side 3 av 5 - For eksempel Feide-innlogging kan være en mulighet for å omgå det at utenforstående kan laste ned appen - Noen skoler har allerede facebook-grupper eller andre løsninger for enkel kontakt med skolehelsetjenesten. - Anonymitet trenger ikke å kompliseres: «send inn som anonym», stoler på det. Det er veldig greit om det finnes en mulighet for å spore, i tilfelle det gjelder liv og helse. - Fylkeselevrådet merket seg at en slik løsning vil gjøre det enkelt å oppnå en av deres hjertesaker, at lærlinger skal kobles til skolehelsetjenesten ved nærmeste skole. Innspill fra fylkeselevrådet blir videreformidlet til saksbehandler. 21/18 Evaluering av fylkeselevrådsåret Simen hadde på forhånd sendt ut lenke til evalueringsspørsmål som alle svarer på individuelt. I tillegg var det sendt ut spørsmål til diskusjon i grupper: Hva er fylkeselevrådets styrker hva bør vi sikre inn i Viken? Hvordan kan vi forbedre dialogen og forankringen mellom elevrådene og fylkeselevrådet? Bidrar elevrådet med alt de kan til fylkeselevrådet? Hvordan kan lærlingene få bedre utbytte av fylkeselevrådet? Det ble diskutert i grupper, og så presentert svar i plenum. Inn i Viken, hva bør sikres og hva er forbedringspunkter: - Bra struktur, ren forbindelse med skolene er viktig, når ut til alle i en stor fylkeskommune. Hvis man endrer til noe mer løst mister man det. - Erfaringsforum er noe av det beste vi gjør her. Dele løsninger, utfordringer. Får avkastning konkret på den enkelte skolen. Danner masse kunnskap. - Bra å ha oppstartseminar (men ønsker annen sosial aktivitet enn bowling). - Sikre en god forbindelse til det politiske systemet i Viken, sånn som det er nå blir det for mye lobbyvirksomhet, vanskelig for skoleelever å bruke tid på. - Bredere og klarere kanaler opp mot den politiske strukturen. - Våre styrker er debatt, diskusjon, samarbeid gjennom å være sosiale og samarbeide. Sikrer arbeid opp mot politiske avgjørelser. Jobber direkte. Snakker med politikerne. - Styrker: sosialt samhold, lavterskel, alle tør å si noe, åpenhet, første til tredje, lett å kommunisere, studiespesialisering til yrkesfag. Si sin mening. - Strukturen kan bli litt rotete. - Alle tør å si noe, det er bra, men det gjør også at det kan bli usaklig. - Arbeidet er en utfordring, vanskelig med struktur og oppfølging ikke lett å vite hva og hvordan man skal gjøre det, for mye dødtid i salen. - Uheldig at vi er så avgrenset i form, så knyttet til videregående opplæring, politikerne tenker at vi skal ytre oss om opplæring. Hvis vi får inn ungdommer fra andre sjikt kan vi få det lettere med diskusjon for å snakke om alt mulig rart. 73

74 Side 4 av 5 Forbedre dialogen mellom fylkeselevrådet og elevrådene: - Elevrådet burde ha et sterkere samarbeid med AFE, noen har bra samarbeid, men andre som ikke har det. - Beror på problemer i elevrådet. - Elevrådet burde vite mer hva AFE dreier seg om. Vanskelig å fylle godt når elevrådet ikke vet hvor viktig det er. - Mer PR rundt AFE, mer info. Hva vi er og mulighetene samarbeid kan gi. Lærlinger: - Viktig at lærlingene kan samles, at det er såpass stort at man får delt bredere. - Lærlinger og helse (knyttes til vgs) er viktig å ta med videre. - Lærlingene burde være mer bevisst på at fylkeselevrådet finnes for å få et tettere samarbeid. - Kan være lurt å ha et eget råd ved siden av AFE - Bra at lærlingene er med, men de blir på en måte nedprioritert, de bør få mer makt og rettigheter, snakker lite om den posisjonen. Fylkeselevrådet diskuterte også fordeler og ulemper ved helgejobbing, som sannsynligvis vil bli mer brukt når fylket blir større med lengre reisevei for representantene. Kommentarer: - Å måtte bruke helg kan føre til flere engasjerte folk enn nå, bare de som prioriterer det høyt vil bruke helg - Hadde vært fint i tillegg, men ikke bare helger - Tror mange færre møter opp, mindre mangfold blant stemmene - Mindre spekter av meninger - Helger kan gjøre det mer attraktivt fordi det blir mer sosialt. - Kortere møter men oftere hadde egentlig vært bedre - Helger kan bli mer effektivt - To helger - tre vanlige møter hadde vært en fin modell Koordinator Ragnhild tar med evalueringen inn i årsrapport og planleggingen av neste års fylkeselevråd. 22/18 Visjon og mål for Viken fylkeskommune Gry Hanssen, fra HR i fylkeskommunen, og i administrativ støttegruppe for den politiske arbeidsgruppa som har som oppgave å lage visjon for Viken, og Torunn Skottevik, APpolitiker i fylkestinget og med i den politiske arbeidsgruppa, fortalte om Viken og prosessen med å lage ny visjon. Akershus fylkeskommune er historie fra blir en del av Viken fylkeskommune. Det blir Norges definitivt største fylkeskommune med 1,2 millioner innbyggere. Viken fylkeskommune vil få flere oppgaver og større portefølje. Oslo skal ikke være en del av Viken, det skapte frustrasjon i prosessen. Målet er at ved å ha færre fylker, skal det bli mindre byråkrati og større handlefrihet. Stortinget har bestemt det, og vi må forholde oss til det. I fylkestinget i Viken vil det være 87 representanter (43 nå i AFK) det er færre representanter enn det vi er i de tre fylkestingene i dag, men totalt sett flere. Det vil være 49 kommuner i Viken (etter kommunesammenslåing). 74

75 Side 5 av 5 Den politiske arbeidsgruppa trenger hjelp til å finne en god visjon for Viken. Hva er det vi skal bli? Vi trenger en retning, en visjon, noe som skal styre oss og være et kompass for hva vi skal bli. Viktig at de som skal leve lengst i Viken er med på å bestemme hvilken visjon vi skal ha. Fylkeselevrådet ble delt inn i grupper og det ble kjørt en prosess. Til slutt ble det stemt over forslagene/ordene. Forslagene i rangert rekkefølge: Innovativt Hjertet av Norge Det moderne sentrum Tidenes beste ungdomsdemokrati Bærekraft Allsidig Verdensledende forskningsmiljø For alt vi er Sosialt og kulturelt mangfold Mangfold Samarbeid Kunnskap og nytenkende Sosial mobilitet Inkluderende Bærekraftig infrastruktur Nyskapende Resultatet av innspillsprosessen blir tatt med videre i arbeidet med visjon for Viken i den politiske arbeidsgruppa. Eventuelt Simen holdt avskjedstale. Han la vekt på at alt tar tid, og at det er veldig positivt å ha representanter i fylkeselevrådet over flere år. For styrerepresentantene er det viktig å ha tid og masse engasjement, og ha forbindelser og kontakter, og være ute der det skjer. Han anbefalte alle å gjøre det de kan for at elevrådene skal bli så bra som mulig, til det beste for både AFE og det enkelte elevråd. Takk for i år! 75

76 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 12/18 Fylkesting /18 Hovedutvalg for samferdsel /18 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /18 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Fylkesutvalg Akershusstatistikk 5/2018 Befolkningsprognoser for Akershus Dette temaheftet inngår i serien Akershusstatistikk. Heftet gir en framstilling av befolkningsutviklingen i Akershus, og hva som har skapt vekst i fylket vårt. Heftet består av to deler. Den første delen (kapittel 1-4) fokuserer på historisk utvikling, mens del 2 (kapittel 5-8) handler om mulige utviklingsbaner framover i tid. Skal man mene noe om utviklingen framover i tid må man vite noe om utviklingen som har vært, og drivkreftene bak. I kapittel 1-4 går vi derfor gjennom befolkningsutviklingen i Akershus, og det som skaper vekst i befolkningen (fødte, døde, innenlands inn- og utflytting og inn- og utvandring). En analyse av disse komponentene, sammen med kunnskap om planlagte utbygginger og kjennetegn ved fylket og kommunene i fylket, er utgangspunktet for vårt arbeid med befolkningsprognoser. I kapittel 5 og 6 presenteres SSBs framskrivingsmetode og resultater, mens kapittel 7 og 8 er viet våre egne prognoser og arbeidet med dem. Historisk utvikling, og SSBs framskrivinger, for Viken og Oslo, publiseres i et separat vedlegg. Oppsummering De siste 17 årene har befolkningen i Akershus økt med 30,1 prosent. Årsaken til vekst har i de fleste av disse årene vært høy nettoinnvandring, men de siste tre årene har innenlands nettoflytting vært den viktigste drivkraften bak befolkningsveksten i Akershus. Flyttingen til Akershus fra både Oslo og resten av Norge har økt mer enn befolkningsveksten tilsier de siste årene, og økningen ser ut til å være noenlunde jevn fra år til år. SSB legger i sitt hovedalternativ (MMMM) til grunn at nettoflytting inkludert innvandring til Akershus skal falle de neste fire årene og stabiliseres på et lavere nivå enn vi har sett de siste ti årene. Det er vanskelig å tro på en slik utvikling, gitt det vi vet om næringslivet og pendlingsmønsteret i vår bo- og arbeidsmarkedsregion. Framtidige boligprosjekter og samferdselsprosjekter taler også for fortsatt høy innflytting til fylket vårt. Akershus fylkeskommune har laget tre ulike prognoser og alle representerer troverdige utviklingsscenario. Scenarioene er laget etter en helhetsvurdering, hvor også større kommuners boligbyggeplaner og kommunenes egne befolkningsprognoser inngår i beslutningsgrunnlaget. Prognosene publiseres på delregionsnivå. 76

77 Det vil alltid være stor usikkerhet knyttet til prognoser, og våre prognoser er på ingen måte et unntak. Alt ligger til rette for vekst i fylket vårt og vi kommer til å vokse - men hvor mye vi vokser, i hvilken periode vi vil ha sterkest vekst og hvor i fylket veksten vil bli sterkest, vil være avhengig av en rekke ting. En prognose, uansett hvor godt begrunnet den er, kan aldri erstatte hyppige analyser av den demografiske utviklingen og de demografiske trendene i fylket vårt. Scenario høy vekst legger til grunn at Akershus vil vokse like mye de neste 17 årene som fylket har gjort de 17 foregående årene (30 prosent). Vi legger altså ikke opp til en høyere vekst enn vi har hatt selv i vårt scenario med høy vekst, da vi tross alt har en periode med uvanlig sterk vekst bak oss. Scenario middels vekst legger til grunn at veksten vil bli litt lavere de neste 17 årene (25 prosent). Scenario lav vekst legger til grunn at flyttingen til Akershus vil falle kraftig, men ikke like kraftig som SSB legger til grunn i sitt hovedalternativ. Dette gir en befolkningsvekst på 21 prosent de neste 17 årene. Oslo, Knut Sletta fylkesrådmann Saksbehandler: Cathrine Bergjordet Vedlegg 1 Akershusstatistikk 5/2018 Befolkningsprognoser for Akershus Vedlegg 2: Akershusstatistikk 5/2018 Befolkningsutvikling i Viken Vedlegg som ikke følger notatet 77

78 AKERSHUSSTATISTIKK NR BEFOLKNINGSPROGNOSER FOR AKERSHUS

79 Hedmark Akershus fylke o Oslo Lufthavn - Gardermoen Europaveger Riksveger Jernbane Asker og Bærum Oppland Hurdal Eidsvoll Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Nannestad o Ullensaker Nes Buskerud Nittedal Gjerdrum Skedsmo Sørum Bærum Oslo Fet Lørenskog Rælingen Asker Nesodden Oppegård Enebakk Aurskog-Høland Frogn Ski Ås Vestfold Vestby Østfold 79

80 Forord Dette temaheftet inngår i serien Akershusstatistikk. Heftet gir en framstilling av befolkningsutviklingen i Akershus, og hva som har skapt vekst i fylket vårt. Heftet går særlig grundig gjennom utvikling i fødselsoverskudd og innenlands flytting til Akershus. Heftet går også gjennom SSBs framskrivinger som ble publisert i juni 2018, og presenterer befolkningsprognoser laget av Akershus fylkeskommune. SSBs framskrivinger for Akershus innebærer et kraftig fall i innflyttingen til fylket vårt i årene som kommer. Med store utbygginger og samferdselsprosjekter på trappene er ikke det et særlig sannsynlig scenario. SSB tar i all hovedsak utgangspunkt i historisk utvikling og framskriver denne, mens vi i våre prognoser forsøker å ta høyde for at utviklingen framover ikke blir den samme som den vi har hatt før. SSB sier at; «Vi anbefaler generelt at kommuner i planlegging må vurdere å foreta justeringer av resultatene fra framskrivingene for å ivareta forhold som ikke er reflektert i modellen. Dette kan være signaler om boligbygging, nedleggelse av arbeidsplasser, nye samferdselsprosjekter eller andre forhold. Resultatene vil ikke ta høyde for slike hendelser så lenge de ikke allerede er fullt ut reflektert i utvikling i fruktbarhet, dødelighet, flytting og innvandring.» 1 I heftet presenterer vi tre befolkningsprognoser for Akershus utarbeidet av Akershus fylkeskommune. Disse tre befolkningsprognosene representerer et scenario hvor veksten de neste 17 årene blir like høy som den har vært de siste 17 årene (scenario høy vekst), et scenario med noe lavere vekst (scenario middels vekst) og et scenario hvor flyttingen til Akershus synker betraktelig fra dagens nivå (scenario lav vekst). Det vil alltid være stor usikkerhet knyttet til prognoser, og våre prognoser er på ingen måte et unntak. Alt ligger til rette for vekst i Akershus, men det er ikke dermed sagt at vi er garantert høy befolkningsvekst også i tiden som kommer. En prognose, uansett hvor godt begrunnet den er, kan aldri erstatte hyppige analyser av den demografiske utviklingen og de demografiske trendene i fylket vårt. Vi håper dette heftet også vil øke forståelsen av hva befolkningsprognoser er og hvordan de lages, samt bidra til refleksjoner knyttet til den usikkerheten som alltid er knyttet til prognoser. Spørsmål og innspill kan rettes til analysestaben@afk.no. Oslo, 10.september 2018 Knut Sletta fylkesrådmann 1 Leknes, L., Løkken, S.A, Syse, A og Tønnesen M (2018), Befolkningsframskrivingene 2018, Rapporter 2018/21, Statistisk Sentralbyrå 80

81 Innholdsfortegnelse Forord 1 Figurliste 3 Tabelliste 4 Innledning 5 Sammendrag 5 Om usikkerhet og konsekvenser 6 1. Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling Årlig befolkningsvekst Årsaker til befolkningsvekst Fødselsoverskudd Fruktbarhet Forventet levealder Fødselsoverskudd Innvandring Innenlands flytting Innenlands flytting over tid Innenlands flytting etter alder Innenlands nettoflytting etter innvandringskategori SSB s befolkningsframskriving, metode og forutsetninger Fruktbarhet Dødelighet og levealder Innenlands flytting Inn- og utvandring SSBs framskrivinger, resultater Utvikling i folketall Befolkningsvekst Endring i befolkningsvekst fra forrige framskriving Fødselsoverskudd Nettoflytting inkludert innvandring AFKs prognose, forutsetninger og prosess Hvordan traff prognosen vi lagde i 2016? Tre scenario for utvikling i Akershus AFKs prognose, resultater Utvikling i folketall Utvikling i befolkningsvekst Årlig befolkningsvekst Prognosen fra 2018 sammenlignet med prognosen fra Prognoser er usikre 59 Vedlegg 1. Nettoflytting inkludert innvandring, etter alder til kommunene i Akershus Befolkningsutvikling i Viken (eget dokument) 81

82 Figurliste 0.1: Innenlands nettoflytting og nettoinnvandring til Akershus, og : Årlig befolkningsvekst , Akershus, delregioner i Akershus og Oslo : Årlig befolkningsvekst i Asker og Bærum : Årlig befolkningsvekst i Follo , delregion og kommuner : Årlig befolkningsvekst på Nedre Romerike , delregion og kommuner : Årlig befolkningsvekst på Øvre Romerike , delregion og kommuner : Årsaker til befolkningsvekst i Akershus : Årsaker til befolkningsvekst , delregioner og Oslo : Årsaker til befolkningsvekst , kommuner i Akershus : Antall levendefødte barn i Akershus : Samlet fruktbarhetstall , Norge og Akershus : Foreldrenes gjennomsnittlige fødealder ved første barns fødsel, , nasjonale tall : Levendefødte, etter barnets nummer i søskenflokken, 1998, 2008 og 2017, nasjonale tall : Antall døde i Akershus : Utvikling i forventet levealder, Akershus og Norge, etter kjønn : Fordeling av døde etter aldersgrupper, Akershus : Fødselsoverskudd , Akershus og delregioner : Innvandring, utvandring og nettoinnvandring til Akershus : Nettoinnvandring til delregionene i Akershus, : Innvandring og utvandring til Akershus etter alder, og : Innenlands innflytting, utflytting og nettoflytting til Akershus : Innenlands nettoflytting , delregioner : Antall personer som flyttet mellom Akershus og Oslo, etter alder : Flytterater etter ettårig alder, flyttting mellom Akershus og Oslo : Antall personer som flyttet mellom "Norge unntatt Oslo" og Akershus, etter alder : Flytterater etter ettårig alder, flytting fra Akershus til "Norge unntatt Oslo" : Flyttebalanse med andre fylker, Akershus, 10-årige aldersgrupper, : Innenlands nettoflytting etter innvandrerkategori, deleregioner i Akershus : Innenlands nettoflytting, fordelt på personer med innvandrerbakgrunn og øvrig befolkning : Nettoinnvandring til Norge, tre alternative framskrivinger fra SSB : Årlig vekst i befolkningen (MMMM) , Akershus, Oslo og delregioner i Akershus : Utvikling i fødselsoverskudd, tre alternative framskrivninger fra SSB. Akershus : Utvikling i nettoflytting inkludert innvandring til Akershus, 3 alternative framskrivinger fra SSB : Estimater for nettoflytting til Akershus i : Nettoflytting inkludert innvandring til Akershus, : Nettoflytting inkludert innvandring, delregioner : Årlig befolkningsvekst i Akershus (tre prognoser) : Årlig befolkningsvekst i delregionene i Akershus, : Innenlands nettoflytting og nettoinnvandring til Akershus og , etter alder : Nettoflytting inkludert innvandring, , delergioner 60 82

83 Tabelliste 1.1: Utvikling i folketall , kommuner i Akershus 9 2.1: Gjennomsnittlig antall barn per kvinne ved ulike aldre, etter kvinnens fødsels år. Nasjonale tall : Antall fødte og døde, 2017 og gjennomsnitt Kommuner : Innvandring, utvandring og nettoinnvandring, 2015, 2016, 2017, kommunene i Akershus : Innenlands innflytting, utflytting og nettoflytting 2015, 2016 og 017, kommuner i Akershus : SSBs hovedalternativ (MMMM), folketall 2018, 2025, 2030 og Kommuner i Akershus : Befolkningsvekst (MMMM) , og Kommuner i Akershus : Forskjellen i befolkningsvekst mellom SSBs MMMM-alternativ i 2016 og : Avvik mellom statistikk og SSBs estimat (MMMM fra 2016) for folketallet i : Differanse mellom faktiske og estimerte tall for 2018 i prognosene fra : Utvikling i folketall og folketilvekst, i tre prognoser for Akershus og delregioner i Akershus : Befolkningsutvikling i Akershus, i tre prognoser for Akershus og delregioner i Akershus : Sammenligning av hovedalternativet fra 2016 og scenario middels vekst fra : Sammenligning av lavalternativet fra 2016 og scenario middels vekst fra : Sammenligning av høy- og lavalternativet fra 2016 og scenario høy og lav vekst fra

84 Innledning I dette heftet i serien Akershusstatistikk presenter vi historisk befolkningsutvikling, SSBs befolkningsframskrivinger og våre egne befolkningsprognoser for Akershus. Heftet baserer seg på kommunegrensene per Heftet består av to deler. Den første delen (kapittel 1-4) fokuserer på historisk utvikling, mens del 2 (kapittel 5-8) handler om mulige utviklingsbaner framover i tid. Skal man mene noe om utviklingen framover i tid må man vite noe om utviklingen som har vært, og drivkreftene bak. I kapittel 1-4 går vi derfor gjennom befolkningsutviklingen i Akershus, og det som skaper vekst i befolkningen (fødte, døde, innenlands inn- og utflytting og inn- og utvandring). En analyse av disse komponentene, sammen med kunnskap om planlagte utbygginger og kjennetegn ved fylket og kommunene i fylket, er utgangspunktet for vårt arbeid med befolkningsprognoser. I kapittel 5 og 6 presenteres SSBs framskrivingsmetode og resultater, mens kapittel 7 og 8 er viet våre egne prognoser og arbeidet med dem. Sammendrag De siste 17 årene har befolkningen i Akershus økt med 30,1 prosent. Årsaken til vekst har i de fleste av disse årene vært høy nettoinnvandring, men de siste tre årene har innenlands nettoflytting vært den viktigste drivkraften bak befolkningsveksten i Akershus (se kapittel 1). Flyttingen til Akershus fra både Oslo og resten av Norge har økt mer enn befolkningsveksten tilsier de siste årene, og økningen ser ut til å være noenlunde jevn fra år til år. Utflyttingen fra Akershus har ikke økt mer enn befolkningsveksten tilsier (kapittel 4). Fødselsoverskuddet i Akershus har vært synkende. Antall levendefødte barn har ligget ganske stabilt, mens antall dødsfall har økt. Forventet levealder har økt, og blant de som døde i 2017 var over 22 prosent 90 år eller eldre (mot 11 prosent i 2000). Fruktbarheten i Akershus, målt som årlig samlet fruktbarhetstall (SFT), har gått ned, men noe av denne nedgangen kan tilskrives at kvinner har utsatt å få barn. Det er derfor rimelig å forvente at SFT vil øke igjen noe framover i tid (se kapittel 2). SSB legger i sitt hovedalternativ (MMMM) til grunn at nettoflytting inkludert innvandring til Akershus skal falle de neste fire årene og stabiliseres på et lavere nivå enn vi har sett de siste ti årene (se kapittel 6). Det er vanskelig å tro på en slik utvikling, gitt det vi vet om fylket vårt (se kapittel 7). Vi har tidligere brukt sammenhenger mellom boligbygging/sysselsetting og nettoflytting i våre prognoser, men disse sammenhengene er nå i liten grad statistisk signifikante. I år har vi derfor valgt å lage tre scenario for flytting til Akershus etter en helhetsvurdering av analyser av utviklingen de siste årene, kommunenes boligprogrammer og egne prognoser, næringsliv og samferdselsprosjekter. Disse flytteprognosene er kjerneelementet i våre befolkningsprognoser (se kapittel 7). 84

85 Vi presenterer ikke noe hovedalternativ i år. Vi har laget tre ulike prognoser og alle representerer troverdige utviklingsscenario. «Alt» ligger til rette for vekst i fylket vårt og vi kommer til å vokse- men hvor mye vi vokser, i hvilken periode vi vil ha sterkest vekst og hvor i fylket veksten vil bli sterkest, vil være avhengig av en rekke ting. Det vi vet er at det vil bli bygd mange boliger i akershuskommunene de neste ti årene, næringslivet vårt er robust og sterkt og hele 44 prosent av alle nye norske arbeidsplasser i 2017 kom i Oslo/Akershus. Det er lett og rimelig å pendle langt inn og ut og på tvers av fylket vårt, og man får ofte mer for pengene når man kjøper bolig i Akershus enn i Oslo. Vi forventer også enda bedre fremkommelighet for lengre pendlingsreiser med de samferdselsprosjektene som er underveis. Hvor sterk effekt alt dette vil ha på folketallet i Akershus er imidlertid veldig usikkert. Scenario høy vekst legger til grunn at Akershus vil vokse like mye de neste 17 årene som vi har gjort de 17 foregående årene (30 prosent). Vi legger altså ikke opp til en høyere vekst enn vi har hatt selv i vårt scenario med høy vekst, da vi tross alt har en periode med uvanlig sterk vekst bak oss. Scenario middels vekst legger til grunn at veksten vil bli litt lavere de neste 17 årene (25 prosent). Scenario lav vekst legger til grunn at flyttingen til Akershus vil falle kraftig, men ikke like kraftig som SSB legger til grunn i sitt hovedalternativ. Dette gir en befolkningsvekst på 21 prosent de neste 17 årene (se kapittel 7 og 8). Om usikkerhet og konsekvenser Prognoser er alltid usikre, og dette poenget kan ikke understrekes sterkt nok. Akershus fylkeskommune trenger prognoser for blant annet å planlegge framtidenes videregående opplæring. Dette innebærer at vi ikke bare trenger prognoser for befolkningen som helhet, men også spesielt for aldersgruppen år, fordelt på fylkets delregioner. Fødselsoverskuddet er som regel ganske stabilt på kort sikt, og vil uansett ikke påvirke behovet for elevplasser nevneverdig før 16 år fram i tid. Det er derfor naturlig at Akershus konsentrerer seg om flyttekomponenten i befolkningsprognosene. Samtidig er flytting krevende å prognostisere, og både nettoinnvandring og netto innenlands flytting kan endre seg kraftig på få år. Det har vi sett i Akershus de siste årene, for selv om befolkningsveksten har holdt seg stabil, har nettoinnvandringen sunket kraftig mens netto innenlands flytting har økt tilsvarende. Aldersfordelingen i nettoinnvandringen er veldig ulik den vi har i netto innenlands flytting (se figur 0.1). En forskyving av tyngdepunkt mellom innvandring og innenlands flytting vil påvirke alderssammensetningen i befolkningen. Bortfall av arbeidsinnvandring vil også påvirke alderssammensetningen i innvandringen til fylket. Alt dette gjør at alderssammensetningen i fylket er klart mer usikkert enn anslaget for folketallet samlet sett i enhver prognose. Mønsteret for innenlands flytting til Akershus er høy innflytting av barn 0-6 år og voksne mellom 30 og 40 år. Hvis dette mønsteret holder seg vil en økt, eller redusert, innflytting i liten grad påvirke behovet for elevplasser i videregående skole før minst 10 år senere. Hvis innvandringen øker, og økningen kommer blant eldre barn, kan det ta kortere tid før økningen har konsekvenser for dimensjoneringen av videregående skoler i fylket. 85

86 Figur 0.1 viser at aldersfordelingen i både innenlands nettoflytting og nettoinnvandring har endret seg fra til Endringen for barn i skolealder er imidlertid minimal. I våre prognoser legger vi til grunn at aldersfordelingen i perioden 2014 til 2017 vil vedvare. Figur 0.1: Innenlands nettoflytting og nettoinnvandring til Akershus, og Kilde: Panda Det er helt nødvendig for Akershus fylkeskommune å følge med på befolkningsveksten, og årsaker til den, for å tilpasse oss den utviklingen vi faktisk får. En prognose, uansett hvor godt begrunnet den er, kan aldri erstatte hyppige analyser av den demografiske utviklingen og de demografiske trendene i fylket vårt. 86

87 87

88 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling Tabellene i dette underkapittelet viser utviklingen i folketall fra 2001 til Tidsintervallene i tabellen (1, 7, 12 og 17 år) er sammenlignbare med intervallene vi bruker for befolkningsprognoser senere i heftet (se kapittel 6 og 8). Per bodde det personer i Akershus. Fra 2017 til 2018 økte befolkningen i fylket med personer (opp 1,6 prosent). Blant delregionene finner vi den høyeste veksten på Øvre Romerike (2,8 prosent), mens veksten var lavest i Asker og Bærum (0,9 prosent. Blant kommunene hadde Nannestad høyest vekst (4,6 prosent), fulgt av Ullensaker (4,2 prosent) og Ås (4,1 prosent). Frogn og Hurdal hadde negativ befolkningsutvikling fra 2017 til 2018 (ned henholdsvis 0,1 og 0,2 prosent). Tabell 1.1: Utvikling i folketall , kommuner i Akershus Folketall per 1.januar Befolkningsutvikling, prosent Bærum ,2 11,2 18,4 23,8 Asker ,2 10,2 18,3 22,7 Asker og Bærum ,9 10,9 18,4 23,4 Vestby ,7 18,9 32,9 42,8 Ski ,6 8,0 14,3 20,9 Ås ,1 20,0 38,2 45,1 Frogn ,1 6,2 15,8 20,9 Nesodden ,2 10,1 16,6 24,2 Oppegård ,7 8,4 13,7 18,1 Enebakk ,2 6,7 15,9 22,6 Follo ,4 10,9 19,8 26,3 Aurskog-Høland ,4 12,0 22,5 29,0 Sørum ,8 14,6 34,5 46,6 Fet ,9 11,8 19,8 24,5 Rælingen ,8 12,3 20,3 21,9 Lørenskog ,4 16,1 25,0 30,4 Skedsmo ,7 11,1 25,4 38,4 Nittedal ,4 11,2 19,4 24,3 Nedre Romerike ,9 12,8 24,2 31,8 Gjerdrum ,4 11,9 28,6 44,0 Ullensaker ,2 21,6 44,7 74,3 Nes (Ak.) ,1 13,8 20,3 28,0 Eidsvoll ,0 16,7 30,2 39,1 Nannestad ,6 19,0 28,3 44,1 Hurdal ,2 10,8 11,2 9,9 Øvre Romerike ,8 17,5 31,6 46,6 Akershus ,6 12,5 22,5 30,1 Kilde: SSB statistikkbanktabell I perioden økte befolkningen i Akershus med 12,5 prosent og det var Øvre Romerike som hadde sterkest vekst (17,5 prosent), mens Follo og Asker og Bærum hadde lavest vekst (begge 10,9 prosent). Sterkest vekst blant kommunene var i Ullensaker (21,6 prosent), Ås (20,0 prosent), Nannestad (19 prosent) og Vestby (18,9 prosent). Enebakk og Oppegård hadde lavest vekst i denne perioden (henholdsvis 6,7 og 8,4 prosent). 88

89 I perioden økte befolkningen i Akershus med 30,1 prosent. Befolkningen på Øvre Romerike økte med hele 46,6 prosent i denne perioden. Ullensaker hadde klart høyest vekst med 74,3 prosent, fulgt av Sørum (46,6 prosent), Ås (45,1 prosent), Nannestad (44,1 prosent) og Gjerdrum (44,0 prosent) Årlig befolkningsvekst Befolkningen i Akershus har økt med mellom 1,1 og 1,9 prosent hvert år fra 2000 til Høyest vekst var i I 2017 økte befolkningen i fylket med 1,6 prosent (se figur 1.1). Figur 1.1: Årlig befolkningsvekst , Akershus, delregioner i Akershus og Oslo Kilde: SSB statistikkbanktabell I Asker og Bærum har den årlige befolkningsveksten ligget mellom 0,1 (2000) og 1,9 prosent (2014) de siste 17 årene (figur 1.2.). Den årlige befolkningsveksten steg for både Asker og Bærum fram til 2014, men har deretter falt til 1,2 prosent for Bærum og 0,2 prosent for Asker 89

90 Figur 1.2: Årlig befolkningsvekst i Asker og Bærum delregion og kommuner Kilde: SSB statistikkbanktabell I Follo har den årlige befolkningveksten ligget mellom 0,9 (2001/2003) og 2,1 prosent (2011). Blant kommunene er det relativ stor variasjon fra år til år, og hvilke av kommunen som har hatt størst vekst varierer noe. Ås peker seg ut som en kommune som har hatt sterk årlig vekst fra 2006, sammenlignet med andre kommuner i Follo. Figur 1.3: Årlig befolkningsvekst i Follo , delregion og kommuner Kilde: SSB statistikkbanktabell

91 På Nedre Romerike har den årlige befolkningsveksten ligget mellom 1,0 (2004) og 2,3 (2007). I 2017 var befolkningsveksten 1,9 prosent. Sørum har hatt sterkest befolkningsvekst av kommunene på Nedre Romerike i seks av årene mellom 2000 og 2017, og i 2008 økte befolkningen med hele 4,6 prosent. De tre siste årene har befolkningsveksten vært sterkst i Lørenskog. Figur 1.4: Årlig befolkningsvekst på Nedre Romerike , delregion og kommuner Kilde: SSB statistikkbanktabell Øvre Romerike har hatt den sterkeste veksten blant delregionene i fylket i alle årene mellom 2000 og 2017, se figur 1.5. I 2001 økte befolkningen på Øvre Romerike med hele 3,0 prosent. I 2016 og 2017 økte befolkningen på Øvre Romerike med henholdsvis 2,7 og 2,8 prosent. Blant kommunene er det Ullensaker som har hatt sterkest vekst de fleste årene mellom 2000 og 2017, mens Hurdal ofte har hatt lavest befolkningsvekst. 91

92 Figur 1.5: Årlig befolkningsvekst på Øvre Romerike , delregion og kommuner Kilde: SSB statistikkbanktabell Årsaker til befolkningsvekst Folketilvekst skyldes enten fødselsoverskudd/underskudd (antall fødte minus døde), nettoinnvandring (innvandring minus utvandring), eller netto innenlands flytting (innflytting fra andre deler av landet minus utflytting til andre deler av landet). Figur 1.6 viser drivkreftene bak folketilveksten i Akershus Fødselsoverskuddet var viktigste årsak til vekst de første årene, før nettoinnvandring ble viktigste vekstfaktor fra Fra 2015 har innenlands flytting vært den viktigste årsaken til befolkningsvekt, og viktigere enn de andre faktorene til sammen. I 2016 og 2017 var innvandring den faktoren som bidro minst til befolkningsveksten i Akershus. 92

93 Figur 1.6: Årsaker til befolkningsvekst i Akershus Kilde: SSB statistikkbanktabell Figur 1.7 viser årsaker til befolkningsvekst i delregionene i Akershus På Øvre Romerike sto flytting fra andre deler av landet for 69 prosent av folketilveksten i På Nedre Romerike sto innenlands flytting for 59 prosent av folketilveksten i samme periode. I Asker og Bærum og Follo var andelen henholdsvis 49 og 46 prosent. Figur 1.7: Årsaker til befolkningsvekst , delregioner og Oslo Kilde: SSB statistikkbanktabell Figur 1.8 viser årsaker til befolkningsvekst i kommunene i Akershus (gjennomsnitt). Nannestad, Nes, Gjerdrum, Lørenskog og Aurskog-Høland peker seg ut som kommuner med en svært høy andel befolkningsvekst grunnet innenlands flytting i denne 93

94 perioden. Hurdal, Frogn, Enebakk, Ski og Asker hadde høy andel av sin befolkningsvekst fra nettoinnvandring, mens i Enebakk, Rælingen og Oppegård bidro fødselsoverskudd med mye av befolkningsveksten. Enebakk og Frogn hadde negativ innenlands nettoflytting i denne perioden. Figur 1.8: Årsaker til befolkningsvekst , kommuner i Akershus Kilde: SSB statistikkbanktabell

95 95

96 2. Fødselsoverskudd 2.1. Fruktbarhet Antall fødsler På tross av sterk befolkningsvekst har antall levendefødte barn i Akershus ligget stabilt mellom 6000 og 6500 årlig i perioden , etter en sterk økning fra Figur 2.1: Antall levendefødte barn i Akershus Kilde SSB statistikkbanktabell Fruktbarhet Samlet fruktbarhetstall (SFT) sier noe om hvor mange barn hver kvinne vil få i gjennomsnitt hvis man legger til grunn at det mønsteret man ser inneværende år vil vedvare. SFT for Akershus har falt fra nær 2 i 2009 til 1,68 i For at antall fødsler skal holde befolkningsnivået jevnt må SFT ligge rundt 2,1 over tid (også kalt reproduksjonsnivået). SFT varierer en del fra år til år, og forteller oss ikke hvor mange barn hver kvinne faktisk kommer til å få. Samtidig som SFT har sunket har gjennomsnittlig fødealder økt. Når kvinner utsetter å få barn vil SFT synke, men såfremt kvinner ikke får færre barn enn før gjennom sitt livsløp vil SFT typisk øke igjen. SSB legger til grunn at SFT vil øke på sikt, når gjennomsnittlig fødealder igjen stabiliserer seg 96

97 Figur 2.1: Samlet fruktbarhetstall , Norge og Akershus Kilde: SSB statistikkbanktabell Færre kvinner får flere enn 2 barn enn tidligere (se figur 2.4), og det er også vanligere å få ingen eller kun ett barn. Dette gjør at fruktbarheten i Norge neppe vil øke til over 2 igjen, slik det ser ut per i dag. Tabell 2.1. viser gjennomsnittlig antall barn per kvinne ved ulike aldre, etter fødselsår. Gjennomsnittlig antall barn per kvinne ved 40 og 45 års alder for kvinner født i 1950 og 1970/1975 har ikke falt veldig mye. Så lenge man ikke får et tydelig fall i gjennomsnittlig antall barn hver kvinne faktisk får, så vil SFT øke fra dagens nivå noe framover i tid. Tabell 2.1: Gjennomsnittlig antall barn per kvinne ved ulike aldre, etter kvinnens fødsels år. Nasjonale tall Kvinnens alder Kvinnens alder Kvinnens alder Kvinnens alder 30 år 35 år 40 år 45 år ,65 1,95 2,06 2, ,48 1,86 2,01 2, ,39 1,87 2,07 2, ,31 1,82 2,02 2, ,19 1,72 1,96 2, ,07 1,65 1,92 * ,01 1,60 * * ,97 * * * SSB tabell 3, Figur 2.3. viser foreldrenes gjennomsnittlige alder ved første barns fødsel. For kvinner har dette økt fra 23,3 år i 1970 til 29,3 år i For menn ser vi en økning fra 26,0 til 31,7 år i samme periode. 97

98 Figur 2.3: Foreldrenes gjennomsnittlige fødealder ved første barns fødsel, , nasjonale tall Kilde: SSB statistikkbanktabell Figur 2.4 viser levendefødte etter barnets nummer i søskenflokken (andeler nasjonale tall). I 1998 hadde 18 prosent av de nyfødte to eldre søsken. Andelen sank til 14 prosent i I 1998 hadde 7 prosent av de nyfødte tre eller flere eldre søsken, mens dette gjaldt kun 5 prosent i Figur 2.4: Levendefødte, etter barnets nummer i søskenflokken, 1998, 2008 og 2017, nasjonale tall Kilde: SSB statistikkbanktabell

99 2.2. Forventet levealder Antall døde Figur 2.5 viser antall døde i Akershus i perioden 1974 til Antall døde har steget fra ca til 4000 årlig i perioden. Antallet som dør varierer noe fra år til år, men tidsserien viser en klart økende trend, noe som henger sammen med befolkningsveksten i fylket vårt. Figur 2.5: Antall døde i Akershus Kilde SSB statistikkbanktabell Forventet levealder Forventet levealder beregnes på grunnlag av hvor mange som dør på ulike alderstrinn i området man ønsker å lage forventet levealder for. Tilfeldig variasjon kan påvirke forventet levealder betydelig i små populasjoner. Forventet levealder for fylker publiseres kun for femårsperioder. Figur 2.6 viser utviklingen i forventet levealder i Akershus og Norge. Forventet levealder har økt for både kvinner og menn i perioden, og for menn mer enn kvinner. Siden 1981 har forventet levealder i Akershus vært høyere enn i Norge for både kvinner og menn. 99

100 Figur 2.6: Utvikling i forventet levealder, Akershus og Norge, etter kjønn Kilde SSB statistikkbanktabell 5797 Aldersfordeling blant døde Figur 2.7 viser aldersfordelingen blant de som døde i perioden (bosatte i Akershus). I 2000 var 10,9 prosent av de som døde 90 år eller eldre. I 2017 var andelen 22,6 prosent. Andelen som dør i 80-årene og 60-årene er om lag den samme i 2017 som i 2000, mens andelen som dør i 50- og 70-årene har sunket. Andelen døde som er under 50 år har også sunket i perioden 100

101 Figur 2.7: Fordeling av døde etter aldersgrupper, Akershus Kilde SSB statistikkbanktabell

102 2.3. Fødselsoverskudd Fødselsoverskuddet i Akershus har sunket fra 2811 i 2003 til 2195 i 2017, se figur 1.6. Tidligere i dette kapittelet har vi sett at antall fødsler har holdt seg ganske stabilt i perioden, mens antall dødsfall har økt, noe som gir fallende fødselsoverskudd. Fødselsoverskuddet i 2017 var uvanlig lavt for fylket vårt. Fødselsoverskuddet på Øvre Romerike har hatt en klar økning i perioden , mens Follo og Asker og Bærum har hatt en nedgang. Utviklingen på Nedre Romerike har vært mer jevnt, men med betydelig variasjon fra år til år. Figur 2.8: Fødselsoverskudd , Akershus og delregioner SSB statistikkbanktabell Tabell 2.2. viser antall fødte og døde i kommunene i Akershus i 2017, samt gjennomsnittet for 2013 til I 2017 hadde særlig Asker, Ski, Frogn, Nesodden, Vestby og Skedsmo lavere fødselsoverskudd enn gjennomsnittet for de siste fem årene. Fødselsoverskuddet i Lørenskog var høyere enn gjennomsnittet for og årsaken er økning i antall fødte. 102

103 Tabell 2.2: Antall fødte og døde, 2017 og gjennomsnitt Kommuner 2017 Gjennomsnitt Fødte Døde Fødselsoverskudd Fødte Døde Fødselsoverskudd Bærum Asker Asker og Bærum Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Follo Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Nedre Romerike Gjerdrum Ullensaker Nes (Akershus) Eidsvoll Nannestad Hurdal Øvre Romerike Akershus SSB statistikkbanktabell

104 3. Innvandring Innvandring i denne sammenhengen er en flytting fra et annet land til Akershus, mens utvandring er en flytting fra Akershus til utlandet. Det vil være en overvekt av personer med bakgrunn fra andre land blant de som innvandrer/utvandrer, men også personer med norsk bakgrunn som flytter over landegrensene omfattes av denne statistikken. I perioden 2003 til 2011 økte innvandringen til Akershus kraftig, og det meste av denne veksten var arbeidsinnvandring fra EU. Utvandringen økte også, men ikke i samme grad slik at nettoinnvandringen til fylket økte fra 816 i 2003 til i Fra 2011 til 2017 har innvandringen sunket jevnt, mens utvandringen har vært mye mer stabil. Nettoinnvandringen falt derfor til i Figur 3.1: Innvandring, utvandring og nettoinnvandring til Akershus Kilde: SSB statistikkbanktabell Tabell 3.1 viser innvandring, utvandring og nettoinnvandring til kommunene i Akershus de tre siste årene. Tall på nettoinnvandring kan skjule store bevegelser i befolkningen; Bærum og Asker har hatt om lag lik nettoinnvandring de siste tre årene, mens både innvandringen og utvandringen til Bærum er dobbelt så høy som til/fra Asker. For flere kommuner har nivået på nettoinnvandring variert mye de siste tre årene, noe som er helt naturlig og da særlig for mindre kommuner. I Oppegård sank nettoinnvandringen fra 99 til -8 fra 2015 til 2016, men økte til 65 fra 2016 til De fleste kommuner har en nedgang i nettoflytting i perioden. I Skedsmo har nettoinnvandringen falt fra 331 i 2015 til 62 i I Ski har nettoinnvandringen falt fra 179 til 61 i samme periode. I Skedsmo skyldes utviklingen både en nedgang i innvandring og en økt utvandring fra kommunen. I Ski er det i hovedsak økt utvandring som ligger bak tallene. 104

105 Utviklingen i Hurdal og Nes har gått motsatt vei av fylket som helhet i I Hurdal gikk nettoinnvandringen opp fra -8 til 58, mens økningen i Nes var fra -3 til 54. Tabell 3.1: Innvandring, utvandring og nettoinnvandring, 2015, 2016, 2017, kommunene i Akershus Innvandring Utvandring Nettoinnvandring Bærum Asker Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes (Akershus) Eidsvoll Nannestad Hurdal SSB statistikkbanktabell Figur 3.2 viser utvikling i nettoinnvandring til delregionene i Akershus fra 2001 til I perioden 2003 til 2011 økte nettoinnvandringen til alle delregionene i fylket. Finanskrisen i 2008 ser ut til å ha rammet nettoinnvandringen til Asker og Bærum i særlig grad, men også Nedre Romerike. Nettoinnvandringen til Øvre Romerike gikk ikke ned under finanskrisen. I 2017 var nettoinnvandringen til de fire delregionene tilnærmet lik. 105

106 Figur 3.2: Nettoinnvandring til delregionene i Akershus, Kilde SSB statistikkbanktabell Figur 3.3 viser inn- og utvandring til Akershus, etter ettårig alder, for to tidsperioder ( og ). I perioden var innvandringen klart mindre enn i perioden før blant personer mellom 18 og 60 år. Innvandringen var også noe lavere blant yngre barn. Dette skyldes sannsynligvis at nedgangen i innvandring de siste årene først og fremst har rammet arbeidsinnvandringen. Når det gjelder utvandring ser man lavere utvandring blant personer mellom 18 og 28 år i enn i I samme periode er det også en noe høyere utvandring blant barn og personer mellom 28 og 50 år. Figur 3.3 Innvandring og utvandring til Akershus etter alder, og Kilde: Panda/SSB 106

107 107

108 4. Innenlands flytting Innenlands flytting i denne sammenhengen er flytting fra andre steder i Norge til kommunene i Akershus. Det som avgjør om en flytting er innenlands flytting eller innvandring er bostedet før flytting, ikke opprinnelsesland. Det finnes derfor personer med innvandrerbakgrunn blant innenlands flyttere (og personer med «norsk bakgrunn» i innvandringstallene). Vanligvis omtaler vi kun nettotall når vi snakker om flytting, altså innflytting minus utflytting. Årsaken til at vi ofte fokuserer på nettoflytting er at det er nettotallene som forteller hvilken befolkningsvekst vi får fra flytteaktivitet. Et annet ord for nettoflytting er flyttebalanse: en positiv flyttebalanse/nettoflytting innebærer at innflyttingen er større en utflyttingen og flytting bidrar til positiv befolkningsvekst. Negativ flyttebalanse/nettoflytting innebærer på utflyttingen er mindre enn innflyttingen. Flytting bidrar derfor til å redusere folketallet. For å få en grundigere forståelse av flyttestrømmer, og befolkningsutviklingen, er det både nyttig og nødvendig å se på innflytting og utflytting hver for seg i tillegg til nettoflytting. En liten nettoflytting kan kamuflere stor flytteaktivitet, og en endring i nettoflytting kan skyldes enten en endring i innflytting eller en endring i utflytting eller en endring i begge Innenlands flytting over tid Figur 4.1 viser innenlands inn- og utflytting til Akershus, samt nettoflytting. Den innenlandske nettoflyttingen til Akershus lå stabilt rundt 2500 per år fra 2005 til I 2012 økte den til 3000 før den igjen økte til 5000 i 2015 og til i Både innflyttingen og utflyttingen økte fra 2010, men fra 2011 økte innflyttingen mer enn utflyttingen slik at nettoflyttingen gikk opp. Denne utviklingen, med større vekst i innflytting enn utflytting har fortsatt fram til Figur 4.1: Innenlands innflytting, utflytting og nettoflytting til Akershus Kilde: SSB statistikkbanktabell

109 Tabell 4.1 viser innenlands innflytting, utflytting og nettoflytting til kommuner i Akershus i 2015, 2016 og Tallene for innenlands flytting varierer en del fra år til år i kommunene. I Ullensaker økte innenlands nettoflytting fra 517 i 2015 til 577 i 2016 og videre til hele 1062 i Hele denne veksten skyldes økt innflytting da utflyttingen var stabil på litt over 2100 personer alle disse tre årene. Asker hadde negativ innenlands nettoflytting på -208 i 2017, mot 315 året før. Denne nedgangen skyldes både nedgang i innflytting og økt utflytting. At tallene for nettoflytting skjuler stor variasjon i flytting kan vi også se i tabell 4.1. Oppegård har hatt beskjeden nettoflytting innenlands de siste tre årene, men hvert år har over 1400 mennesker flyttet inn og ut av kommunen. Gjerdrum har hatt noe høyere nettoflytting enn Oppegård, men kun mennesker flyttet inn/ut av denne kommunen hvert år. Lørenskog og Bærum har hatt ganske sammenlignbare tall for innenlands nettoflytting de siste tre årene, men antall personer som flytter til/fra Bærum i løpet av et år er minst dobbelt så høyt som til/fra Lørenskog. Tabell 4.1: Innenlands innflytting, utflytting og nettoflytting 2015, 2016 og 017, kommuner i Akershus Innflytting Utflytting Netto innenlandsk flytting Bærum Asker Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes (Akershus) Eidsvoll Nannestad Hurdal Kilde: SSB statistikkbanktabell Figur 4.2 viser innenlands nettoflytting til delregionene i fylket. Den voldsomme veksten i innenlands nettoflytting til Akershus i har hovedsakelig kommet på Romerike og i Follo. Innenlands nettoflytting til Asker og Bærum falt fra nær 1400 i 2016 til om lag 600 i

110 Figur 4.2: Innenlands nettoflytting , delregioner Kilde: SSB statistikkbanktabell Innenlands flytting etter alder Flytting mellom Oslo og Akershus Figur 4.3 viser antall personer som flyttet til/fra Akershus fra/til Oslo i to tidsperioder. Antall personer som flytter fra Oslo til Akershus har økt for de fleste alderstrinn. Antall personer som flytter fra Akershus til Oslo har også økt noe for enkelte aldersgrupper, og særlig for personer midt i 20-årene, men forskjellen mellom de to periodene er ellers ganske liten. Figur 4.3: Antall personer som flyttet mellom Akershus og Oslo, og (gjennomsnitt), etter ettårig alder Kilde: SSB/PANDA 110

111 I arbeidet med befolkningsprognoser ønsker vi å vite noe om sannsynligheten for at personer flytter til Akershus, målt som andel av befolkningen som flytter (også kalt flytterater). Så lenge befolkningen i Norge (og Oslo øker) så vil både innflyttingen til og utflyttingen fra Akershus øke selv om flyttesannsynligheten/flytteratene holder seg stabile. Flytting til/fra Akershus fra/til Oslo har økt, men har den økt mer enn befolkningsveksten tilsier? Figur 4.4 viser flytterater etter alder for flytting fra/til Akershus til/fra Oslo. Flytterater finner vi ved å ta antall personer som flytter i løpet av året, delt på folketallet per 1.1. samme år. For flytting til Akershus fra Oslo ser vi at den røde linjen ligger over den oransje/stiplete linjen for mange alderstrinn, og flytteratene er derfor høyere i perioden enn den var i for de fleste alderstrinn. Avstanden mellom de to linjene er mindre enn da vi så på flytting som antall personer, men det linjene er fortsatt ikke sammenfallende. Dette forteller oss at flyttestrømmen til Akershus fra Oslo har økt mer enn befolkningsveksten i Oslo tilsier. Vi har også sett på utviklingen i flytteratene fra år til år i perioden , og også fra år til år ser vi en økning i flytteratene. Vi finner derfor en stabil tendens til økende flyttesannsynlighet fra Oslo til Akershus de siste årene. Figur 4.4: Flytterater etter ettårig alder, flytting til Akershus fra Oslo, og (gjennomsnitt) Kilde: SSB/PANDA Når det gjelder flytting fra Oslo til Akershus (negative tall i figur 4.3) er det stort sammenfall mellom de to linjene i grafen, unntatt for personer i starten av 20-årene (blå linje linje ligger over grønn stiplete linje). Dette innebærer at økningen vi så i antall personer som flytter til Oslo fra Akershus (figur 4.2.) ikke har vært større enn befolkningsveksten i Akershus tilsier 111

112 for de fleste aldersgrupper. For personer i starten av 20-årene ser vi derimot en svak reduksjon i sannsynligheten for flytting fra Akershus til Oslo for denne gruppen. I perioden 2008 til 2017 har flytteratene fra Akershus til Oslo variert ganske mye fra år til år. Det var særlig høy utflytting i perioden , noe som gjør at periodene og blir ganske like. De siste tre årene ( ) ser vi likevel en tendens til synkende flytterater fra Akershus til Oslo Hva vil skje med flyttingen til/fra Akershus fra/til Oslo framover i tid? Utviklingen i flytteratene mellom Oslo og Akershus viser at det er en tendens til høyere sannsynlighet for innflytting til Akershus for mange årstrinn. Flytteratene motsatt vei, fra Akershus til Oslo har vært synkende de siste tre årene, men viser ellers ingen klar langsiktig trend. Hvis dette mønsteret holder seg vil innenlands nettoflytting til Akershus fra Oslo ikke bare holde seg høy, men også øke framover i tid. Det er fortsatt høy boligbygging i Akershus og slik sett også rom for høy nettoflytting. Samtidig er det også lett å argumentere for at flytteratene vil falle noe, etter flere år med høye flyttesannsynligheter. Mange nye boligprosjekter i Oslo, og stagnering/fall i boligprisene, er noen av argumentene for at dette vil skje. Flytting mellom Akershus og Norge unntatt Oslo Antallet som flyttet til Akershus fra «Norge unntatt Oslo» var klart høyere for aldersgruppen år i , sammenlignet med , se figur 4.5. Antall personer som flyttet fra Akershus til andre fylker, unntatt Oslo, økte for de fleste alderstrinn over 18 år. Antall personer mellom 3 og 6 år som flyttet fra Akershus var noe lavere i enn i Figur 4,5: Antall personer som flyttet mellom "Norge unntatt Oslo" og Akershus, og (gjennomsnitt), etter ettårig alder Kilde: SSB/PANDA 112

113 Flytting til/fra Akershus fra/til andre fylker unntatt Oslo har økt, men har den økt mer enn befolkningsveksten tilsier? Ser man på flytting til Akershus fra «Norge unntatt Oslo» har flytteratene økt mer enn befolkningsveksten tilsier for personer over 18 år (se figur 4.6) Når vi ser på utviklingen fra år til år i perioden er det en tydelig positiv trend i flytteratene fra «Norge unntatt Oslo», til Akershus. I 2017 flyttet hele 1,02 prosent av alle 24- åringer bosatt utenfor Oslo/Akershus til en kommune i fylket vårt. Når det gjelder flytting fra Akershus til «Norge unntatt Oslo», er bildet noe mer sammensatt. Sammenligner man flytteratene i med ratene for er de noe lavere for enkelte aldersgrupper, og høyere for andre. Det kan se ut som at man hadde noe mindre utflytting fra Akershus i aldersgruppene 2-6 år, mens utflytting blant personer tidlig i 20årene og fra år økte mer enn befolkningsveksten i Akershus skulle tilsi. Forskjellen mellom og er imidlertid ganske liten (se figur 4.6). Årlige flytterater i perioden viser en del variasjon fra år til år uten noen tydelig tegn til tendens. Figur 4.6: Flytterater etter ettårig alder, flytting mellom Akershus og «Norge unntatt Oslo", og (gjennomsnitt) Kilde: SSB/PANDA Hva vil skje med flyttingen til/fra Akershus fra/til Norge unntatt Oslo framover i tid? Flytteratene til Akershus fra «Norge unntatt Oslo» har vært økende de siste ti årene. Hvis denne trenden fortsetter, eller flytteratene holdes på dagens nivå, vil dette gi økt innflytting til Akershus i årene som kommer (gitt befolkningsvekst i Norge, unntatt Oslo). Samtidig ser flytteratene motsatt vei, fra Akershus til Norge unntatt Oslo, ut til å være ganske så stabile selv om de varierer en del fra år til år. Stabile flytterater vil gi økt utflytting fra Akershus på grunn av den generelle befolkningsveksten. Per i dag flytter det noen flere personer fra 113

114 Akershus til «Norge unntatt Oslo», enn motsatt vei. Fortsetter den trenden vi ser i dag vil vi kunne se en positiv flyttebalanse mellom Akershus og «Norge unntatt Oslo» i framtiden. Samtidig kan man argumentere for at de siste årenes høye flytterater til Akershus fra «Norge unntatt Oslo» henger sammen med konjunktursvingninger som har gått i vår favør. Med bedre utsikter for norsk økonomi generelt, og særlig på vestlandet, kan flytteratene fort synke. Flyttebalanse med andre fylker, etter alder Figur 4.7 viser nettoflytting til Akershus fra fylkene i Norge i 2017, fordelt på tiårige aldersgrupper (tall for 2017). Figuren viser at Akershus har utstrakt flyttelekkasje til Buskerud og Østfold for alle aldersgrupper. Akershus har også vesentlig flyttelekkasje til Vestfold, Aust- Agder, Hedmark og Oppland for mange aldersgrupper. Akershus hadde en positiv flyttebalanse med Nordland, Hordaland og Rogaland for de fleste aldersgrupper. Figur 4.7: Flyttebalanse med andre fylker, Akershus, 10-årige aldersgrupper, 2017 Kilde: SSB/PANDA 114

115 4.3. Innenlands nettoflytting etter innvandringskategori Figur 4.8 viser fordelingen mellom personer med innvandrerbakgrunn og øvrig befolkning i innenlands nettoflytting til delregionene i Akershus i perioden (gjennomsnitt). For Akershus samlet sett kom litt over 70 prosent av den innenlandske nettoflyttingen fra flytting blant personer med innvandrerbakgrunn. Nedre Romerike er delregionen med høyest andel av nettoflytting fra personer med innvandrerbakgrunn (over 85 prosent), mens Øvre Romerike hadde lavest andel (60 prosent). Figur 4.8: Innenlands nettoflytting etter innvandrerkategori, gjennomsnitt , delregioner i Akershus Kilde: SSB statistikkbanktabell Figur 4.9 viser fordelingen mellom personer med innvandrerbakgrunn og øvrig befolkning i innenlands nettoflytting til kommunene i Akershus i perioden (gjennomsnitt). Ni kommuner (Ski, Frogn, Oppegård, Enebakk, Asker, Sørum, Fet, Rælingen og Skedsmo) hadde negativ flyttebalanse blant øvrig befolkning, men positiv flyttebalanse blant personer med innvandrerbakgrunn. I Ås og Hurdal var det motsatt; her var flyttebalansen negativ for personer med innvandrerbakgrunn og positiv for øvrig befolkning. Blant kommunene med positiv flyttebalanse i begge grupper hadde Nittedal den høyeste andelen personer med innvandrerbakgrunn (97 prosent). Lavest andel finner vi i Gjerdrum (31 prosent). 115

116 Figur 4.9.: Innenlands nettoflytting, fordelt på personer med innvandrerbakgrunn og øvrig befolkning, kommuner i Akershus, Kilde: SSB statistikkbanktabell

117 117

118 5. SSBs befolkningsframskriving, metode og forutsetninger SSB lager mange ulike alternative framskrivinger. Alternativene bygger på kombinasjoner av lavt, høyt og middels nivå på fruktbarhet, dødelighet og innvandring. For innenlands flytting lages det ikke lav- og høyalternativer. I tillegg lages det alternativ uten nettoinnvandring samt uten innvandring og innenlands flytting. De ulike prognosealternativene angis gjennom bruk av fire bokstaver i kombinasjon av M (middels), H (høy), L (lav), og O (ingen). Første bokstav angir nivå på fruktbarhet, andre bokstav gjelder levealder, tredje bokstav er innenlands flytting, mens siste bokstav gir nivå på innvandringen. MMMM betyr altså middels nivå på fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring, mens HHMH betyr høyt nivå på fruktbarhet og dødelighet, middels nivå på innenlands flytting og høy innvandring. MM00 betyr middels nivå på fruktbarhet og dødelighet, i kombinasjon med ingen innenlands flytting og ingen inn- eller utvandring. SSB framskriver befolkningen i 108 prognoseregioner og fordeler deretter befolkningen ned på kommunenivå. Prognoseregionene er definert ut fra forhold som pendling og varehandelsmønstre, og samsvarer i stor grad med økonomiske regioner. I dette kapittelet presenterer vi hovedpunktene i metoden SSB bruker i sin framskriving fra Kapittelet er lest og kommentert av SSB før publisering, men eventuelle feil og unøyaktigheter er likevel fullt ut Akershus fylkeskommunes ansvar. En grundigere gjennomgang av SSBs metode er tilgjengelig på statistikkens hjemmeside Fruktbarhet SSB skiller mellom innvandrerkvinner og «øvrig befolkning» samtidig som innvandrerkvinnene deles inn i 3 grupper etter landbakgrunn og i 5 undergrupper etter botid (totalt 15 grupper). Norskfødte kvinner med foreldre som har innvandret til Norge (eller 2.generasjonsinnvandrere) inngår i «øvrig befolkning». Selv om fruktbarhetsnivået varierer mellom grupper forutsetter man at utviklingen i fruktbarheten vil være lik for alle grupper. Det er også geografiske forskjeller i fruktbarhet. SSB deler Norge inn i 68 fruktbarhetsregioner. Akershus er delt inn i 3 fruktbarhetsregioner, Asker og Bærum, Follo og Romerike. De relative geografiske forskjellene i fruktbarhetsnivå holdes konstant i framskrivingsperioden. SSB har tre alternative forutsetninger for framtidig fruktbarhet. Forutsetningene på nasjonalt nivå er: I hovedalternativet faller fruktbarheten til under 1,6 barn per kvinne før fruktbarheten stabiliserer seg på 1,76 barn per kvinne i løpet av en tiårsperiode. I høyalternativet stabiliserer fruktbarheten seg på 1,94 barn per kvinne I lavalternativer stabiliserer fruktbarheten seg på 1,59 barn per kvinne (ned 13 prosent) 118

119 5.2. Dødelighet og levealder Det må gjøres antagelser om framtidig dødelighet og levealder. I denne sammenhengen handler dødelighet om sannsynligheten for å dø ved en gitt alder. Framtidig levealder bestemmes av utviklingen fra 1990 til Levealderen varierer mellom regioner. Her tar SSB utgangspunkt i fylkene, i tillegg til at de splitter opp Oslo i 15 bydeler. Utgangsnivået for fylkene vil være ulikt, og de relative forskjellene i de alders- og kjønnsspesifikke ratene holdes konstant i framskrivingsperioden. I hovedalternativet forutsetter SSB at forventet levealder ved fødsel for menn vil stige fra ca. 80,9 år (dagens nivå) til 88,4 år i Levealderen for kvinner økes på samme måte fra ca. 84,3 år til 90,3 år. I lavalternativet er forventet levealder satt til 86 år for menn og 88 år for kvinner. Høyalternativet forutsetter forventet levealder for menn på ca. 90 år i Kvinners levealder økes til ca. 92 år Innenlands flytting Innenlandsflyttingen beregnes i tre runder. Først beregnes utflytting fra hver av de 108 prognoseregionene ved hjelp av utflyttingssannsynligheter etter kjønn og alder (20 befolkningsgrupper for alle alderstrinn under 70 år). Disse sannsynlighetene bygger på flyttetallene for de siste ti årene og varierer fra prognoseregion til prognoseregion. Deretter fordeles utflytterne på 33 utflyttingsområder og videre til prognoseregioner ved hjelp av en flyttematrise. Flyttematrisen bygger på observerte flyttetall de siste ti årene. Det forutsettes videre at neste års flytting vil ligne mest på fjorårets, mens flytting på lengre sikt vil ligne mest på den langsiktige trenden i flyttemønsteret de siste ti årene. De langsiktige trendene fases gradvis inn i de første fire årene av prognosen. I SSBs framskrivinger er kommunene i Akershus delt inn i fire prognoseregioner Follo (ikke inkludert Enebakk), Asker og Bærum, Lillestrøm (omfatter Nedre Romerike i tillegg til Enebakk, Gjerdrum og Nes) og Ullensaker/Eidsvoll (Ullensaker, Eidsvoll, Nannestad og Hurdal). Alle kommunene i Akershus tilhører imidlertid samme utflyttingsområde, sammen med en rekke kommuner i omkringliggende fylker. Når SSB har laget befolkningsframskrivinger for prognoseregionene fordeles befolkningen ned til kommunenivå. I denne fordelingen tas det hensyn til at kommunene har ulikt flyttemønster. For personer som er 50 år og eldre forutsettes ingen flytting når folketallet fordeles mellom kommuner i samme prognoseregion. 119

120 5.4. Inn- og utvandring For Norge samlet sett er det i tillegg til fruktbarhet og dødelighet/levealder kun innvandring og utvandring som er av betydning. I arbeidet med framskrivingene deler SSB resten av verden inn i tre grupper. Landgruppe 1: Vest-Europa, Canada, USA, Australia og New Zealand. Borgerne i disse landene har få eller ingen restriksjoner på å bo og arbeide i Norge. Landgruppe 2: De elleve nyeste EU-landene i Øst-Europa. Denne gruppen har hatt store inntektsforskjeller sammenlignet med Norge (kjøpekraftjustert). Restriksjonene på å bo og arbeide i Norge er i hovedsak fjernet for denne gruppen. Landgruppe 3 består av resten av verden. Statsborgere fra disse landene må søke om tillatelse for å bo og arbeide i Norge. For å komme fram til hvor stor Norges befolkning vil bli i framtiden må det gjøres forutsetninger om størrelsen på innvandringen til, og utflyttingen fra, Norge. I SSB bestemmes innvandringen i en modell som i hovedsak tar hensyn til fire faktorer: Inntekten i Norge sammenlignet med inntekten i andre deler av verden (justert for kjøpekraft). Arbeidsledigheten i Norge sammenlignet med andre deler av verden. Nettverkseffekten, målt som antall innvandrere fra samme landgruppe som allerede bor i Norge (jo flere innvandrere fra et land som allerede har bosatt seg i Norge, jo flere antar man vil komme i framtiden). Utviklingen i folketall i de tre landgruppene. Innvandringen fra de tre landgruppene framskrives hver for seg. I tillegg framskrives innvandring til Norge av nordmenn som har bodd en tid i utlandet. Det gjøres også beregninger av utvandring fra Norge. «Utvandringssannsynligheten» varierer med alder, kjønn, innvandringskategori (inkludert «ikke-innvandrer»), landgruppe og botid i Norge. Det er utvandringen de siste ti årene som avgjør utvandringsratene. Forutsetningene knyttet til inn- og utvandring kan kort oppsummeres slik: I hovedalternativet antar man at inntektsforskjellene mellom Norge og resten av verden blir gradvis mindre og legger FNs hovedalternativ for framtidig befolkningsutvikling til grunn. Resultatet er stabil nettoinnvandring på lang sikt fra landgruppe 1 og en sterk nedgang i nettoinnvandring fra landgruppe 2. For landgruppe 3 forventes det en svak vekst i nettoinnvandring fra landgruppe 3. I høyalternativet antar man at Norges relativt høye inntektsnivå sammenlignet med resten av verden vil fortsette, og legger FNs høyalternativ for framtidig befolkningsutvikling til grunn. Dette gir kraftig vekst i nettoinnvandringen 3. Nettoinnvandringen fra landgruppe 1 vil også øke noe, mens nettoinnvandring fra landgruppe 2 holde seg omtrent på dagens nivå I lavalternativet legger SSB til grunn at inntektsnivået i Norge på lang sikt vil være det samme som i landgruppe 1 og legger FNs lavalternativ for framtidig befolkningsutvikling til grunn. Dette gir synkende nettoinnvandring fra alle landgrupper. 120

121 SSB forutsetter at nettoinnvandringen til Norge vil ligge på et klart lavere nivå framover i tid enn det vi har sett de siste ti årene. Figur 5.1: Nettoinnvandring til Norge, tre alternative framskrivinger fra SSB. Kilde: Nettoinnvandringen fra landgruppe 1 (Vest-Europa, USA, Canada, Australia og New Zealand antas å øke kraftig, mens nettoinnvandringen fra Landgruppe 2 (nye, østlige EU-land) forventes å synke i hovedalternativet. For landgruppe 3 (resten av verden) ligger estimert nettoinnvandring i hovedalternativet stabilt på et noe lavere enn nettoinnvandringen enn i Landgruppe 3 er landgruppen som bidrar mest til nettoinnvandringen i alle tre alternativene. 121

122 6. SSBs framskrivinger, resultater Her presenterer vi primært hovedalternativet (MMMM) fra SSB i perioden Tallene gjelder dette alternativet der annet ikke er spesifisert Utvikling i folketall Tabell 6.1 viser at SSBs hovedalternativ (MMMM) gir et folketall i Akershus på personer i Nedre Romerike vil være største delregion, med bosatte personer, fulgt av Asker og Bærum med bosatte. Øvre Romerike vil fortsatt være den minste delregionen i fylket, med bosatte. Tabell 6.1: SSBs hovedalternativ (MMMM), folketall 2018, 2025, 2030 og Kommuner i Akershus Statistikk Framskriving, hovedalternativet Bærum Asker Asker og Bærum Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Follo Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Nedre Romerike Gjerdrum Ullensaker Nes (Ak.) Eidsvoll Nannestad Hurdal Øvre Romerike Akershus Kilde: SSB statistikkbanktabell

123 6. 2. Befolkningsvekst Tabell 6.2 viser befolkningsendring i både antall og prosent for kommunene i Akershus. Fra vil folketallet i Akershus øke med 17,7 prosent, ifølge SSBs hovedalternativ (MMMM). Den høyeste veksten finner vi i Ås (51,8 prosent), Ullensaker (36,3 prosent) OG Sørum (31,4 prosent). Tabell 6.2: Befolkningsvekst (MMMM) , og Kommuner i Akershus Folketall Befolkningsendring, antall Befolkningsendring i prosent Bærum ,1 7,6 11,2 Asker ,6 6,6 9,5 Asker og Bærum ,0 7,3 10,6 Vestby ,6 17,5 24,3 Ski ,3 7,9 10,1 Ås ,1 34,9 51,8 Frogn ,5-0,3-1,8 Nesodden ,1 9,3 11,8 Oppegård ,4 6,6 8,4 Enebakk ,0 5,0 4,9 Follo ,2 11,7 16,0 Aurskog-Høland ,0 12,5 16,6 Sørum ,4 22,3 31,4 Fet ,3 14,4 19,1 Rælingen ,9 15,2 19,9 Lørenskog ,7 20,9 28,9 Skedsmo ,6 13,6 18,0 Nittedal ,4 12,7 16,3 Nedre Romerike ,0 16,0 21,6 Gjerdrum ,5 12,8 16,8 Ullensaker ,4 27,1 36,3 Nes (Ak.) ,5 13,2 17,3 Eidsvoll ,7 18,1 22,4 Nannestad ,1 20,8 26,3 Hurdal ,1 7,4 7,4 Øvre Romerike ,2 19,9 25,9 Akershus ,1 13,1 17,7 Kilde: SSB statistikkbanktabell Fra vil folketallet i Akershus øke med 17,7 prosent, ifølge SSBs hovedalternativ /(MMMM). Den høyeste veksten finner vi i Ås (51,8 prosent), Ullensaker (36,3 prosent) OG Sørum (31,4 prosent). Figur 6.1 viser årlig befolkningsvekst i Akershus, Oslo og delregionene i Akershus i SSBs hovedalternativ. For Akershus skal den årlige befolkningsveksten falle fra 1,6 i 2017 til 0,9 i 2023 og videre til 0,8 i Befolkningsveksten i Oslo skal falle fra 1,0 i 2017 til 0,5 i 2020, før den stabiliserer seg på 0,6 fra På Øvre Romerike antar SSBs hovedalternativ at den årlige veksten skal falle fra 2,8 i 2017 til 1,3 i Den årlige befolkningsveksten på Øvre Romerike faller deretter jevnt til 0,9 i 123

124 2033/2034. På Nedre Romerike faller veksten fra 1,9 i 2017 til 1,1 i I ligger den årlige veksten på Nedre Romerike på 0,9 prosent. I Follo reduseres den årlige veksten fra 1,4 i 2017 til 0,8 i I 2032 faller veksten til 0,7 prosent. I 2017 økte befolkningen i Asker og Bærum med 0,9 prosent. SSBs hovedalternativ gir en vekst på 0,5 prosent årlig i perioden , før befolkningsveksten stabiliserer seg på 0,6 prosent per år. Figur 6.1: Årlig vekst i befolkningen (MMMM) , Akershus, Oslo og delregioner i Akershus Kilde: SSB statistikkbanktabell Endring i befolkningsvekst fra forrige framskriving I tabell 6.3 har vi sammenlignet befolkningsutviklingen i perioden , og i SSBs hovedalternativ (MMMM) i 2018, men samme alternativ publisert i Tabellen viser differansen i befolkningsvekst mellom disse to framskrivingene (antall og prosentpoeng forskjell i vekst). Tabellen viser at framskrivingene til SSB er justert ned for mange kommuner i Akershus, særlig på lengre sikt ( ). Framskrivingen fra 2018 gir en befolkningsvekst fra 2018 til 2035 for Asker som er nesten 3000 personer lavere enn i framskrivingen fra Dette gir en befolkningsvekst som ligger 4,8 prosentpoeng lavere enn i framskrivingene fra Ås, Lørenskog og Nannestad får høyere vekst i perioden i framskrivingene publisert i 2018 sammenlignet med framskrivingene fra Forskjellen er særlig stor for Ås som får oppjustert sin vekst med hele 10,2 prosentpoeng. Enebakk og Frogn får nedjustert sin vekst med 12,3/12,2 prosentpoeng i samme periode. 124

125 Tabell 6.3: Forskjellen i befolkningsvekst mellom SSBs MMMM-alternativ i 2016 og Kommuner i Akershus Befolkningsendring, differanse i Befolkningsvekst, differanse i antall prosentpoeng Bærum ,1-1,6-1,8 Asker ,2-3,6-4,8 Asker og Bærum ,4-2,2-2,8 Vestby ,4-2,4-2,8 Ski ,6-3,7-5,8 Ås ,7 5,0 10,2 Frogn ,2-8,1-12,2 Nesodden ,0-0,8-1,8 Oppegård ,6-3,6-5,7 Enebakk ,7-7,7-12,3 Follo ,3-2,7-3,8 Aurskog-Høland ,1-2,5-3,7 Sørum ,4-4,2-5,3 Fet ,0-0,8-1,4 Rælingen ,4-1,5-2,4 Lørenskog ,3 3,7 5,5 Skedsmo ,3-4,8-7,2 Nittedal ,2-1,6-3,2 Nedre Romerike ,6-1,7-2,6 Gjerdrum ,1 0,5 0,0 Ullensaker ,0 0,3-0,1 Nes (Ak.) ,1-0,6-1,4 Eidsvoll ,5-2,9-5,3 Nannestad ,0 4,7 5,3 Hurdal ,3-0,3-1,7 Øvre Romerike ,8-0,1-1,0 Akershus ,8-1,8-2,6 Kilde: SSB statistikkbanktabell Hvordan traff prognosen fra 2016? Tabell 6.4 viser avvik mellom estimert folketall (MMMM fra 2016) og faktisk folketall i SSBs estimat (MMMM) for folketallet i Akershus i 2018 lå personer lavere enn det faktiske folketallet. SSBs hovedalternativ lå litt lavt for Asker og Bærum og for Øvre Romerike, men litt for høyt for Follo. For Nedre Romerike traff de veldig godt. SSBs anslag for befolkningen i Oslo i 2018 var betydelig høyere enn det faktiske folketallet. Tabell 6.4: Avvik mellom statistikk og SSBs estimat (MMMM fra 2016) for folketallet i 2018 Folketall 2018 Avvik antall Avvik andel av Statistikk Estimat MMMM personer befolkning Akershus ,19 Asker og Bærum ,49 Follo ,26 Nedre Romerike ,02 Øvre Romerike ,57 Oslo ,68 Kilde: statistikkbanktabell SSB 125

126 6. 4. Fødselsoverskudd Figur 6.2 viser utvikling i fødselsoverskudd i Akershus i tre alternative framskrivinger fra SSB. Akershus har hatt fallende fødselsoverskudd over tid, og i hovedalternativet gir SSB Akershus et ytterliggere fall i fødselsoverskuddet i 2018, før forutsetningen om høyere fruktbarhet og levealder gjør at fødselsoverskuddet øker til rundt 2030 fram mot 2024/2025. Deretter faller fødselsoverskuddet ned til under 1800 i Figur 6.2: Utvikling i fødselsoverskudd, tre alternative framskrivinger fra SSB. Akershus Kilde SSB statistikkbanktabell Nettoflytting inkludert innvandring Figur 6.3 viser utvikling i nettoflytting inkludert innvandring i tre av SSBs framskrivinger for Akershus. Disse tallene er laget av oss ved å ta befolkningsutvikling minus fødselsoverskudd, slik det er publisert av SSB. I SSBs hovedalternativ (MMMM) vil nettoflytting inkludert innvandring til Akershus falle fra 7452 i 2017 til 3676 i 2023 og deretter holde seg rundt årlig. I høyalternativet (HHMH) er nettoflyttingen høyere, men dette skyldes høyere innvandring, ikke innenlands flytting. Høyere innvandring (og høy fruktbarhet/levealder) vil imidlertid gi økt befolkningsvekst i Norge og derfor også noe økt innenlands flytting til Akershus. I høyalternativet synker nettoflytting inkludert innvandring fra 7452 i 2017 til 4499 i Fram mot 2034 vil nettoflytting inkludert innvandring øke til I lavalternativet (LLML) synker nettoflytting inkludert innvandring til 3086 i 2018, og holder seg deretter mellom 3000 og 3200 til den faller under 3000 fra Nettoflyttingen inkludert innvandring er lavere i lavalternativet på grunn av lavere innvandring til Norge. Samtidig vil lavere befolkningsvekst i Norge også gi lavere innenlands flytting til Akershus, sammenlignet med hovedalternativet. 126

127 Figur 6.3: Utvikling i nettoflytting inkludert innvandring til Akershus, 3 alternative framskrivinger fra SSB Kilde: SSB statistikkbanktabell og

128 7. AFKs prognose; forutsetninger og prosess Akershus fylkeskommune bruker Pandamodellen i arbeidet med befolkningsprognoser. Flytting beregnes ikke i modellen slik vi bruker den, så en stor del av vårt arbeid med prognosene er knyttet til å lage alternative flytteprognoser for fylket. Tidligere har vi basert oss på signifikante statistiske sammenhenger mellom boligbygging/sysselsetting og nettoflytting, men i år var disse sammenhengene i liten grad signifikante. Vi måtte finne en annen måte å lage flytteprognoser på. Denne gangen valgte vi å sette nivået for nettoflytting etter en skjønnsmessig helhetsvurdering. I dette arbeidet har vi vurdert; Utvikling og trender i flyttemønster til/fra Akershus Utvikling og trender i befolkningsutviklingen i Akershus Hvor godt vi har «truffet» med tidligere prognoser Kjente planer for boligbygging i kommunene (og hvor lang i prosessen man har kommet) og kommunenes egne befolkningsprognoser o Uformelle samtaler med viktige vekstkommuner Kjente framtidige samferdselsprosjekter Vurderinger av mer overordnede egenskaper ved fylket vårt; o Næringsliv o Plassering i bo- og arbeidsmarkedsregion o Pendling o Tilgjengelighet (kollektiv transport) Prognosene er laget på kommunenivå, men kommunetallene er ikke godt nok kvalitetssikret til at vi offentliggjør disse prognosene. Fylkeskommunen er heller ikke avhengig av kommuneprognoser i sitt arbeid og det meste av kvalitetssikringen er gjort på delregionsnivå og fylkesnivå. Kommuner kan få tilsendt tall for egen kommune etter forespørsel. 7.1 Hvordan traff prognosen vi lagde i 2016? Sist gang Akershus fylkeskommune utarbeidet en egen befolkningsprognoser var i Vi lagde tre alternativer; høyalternativ, lavalternativ og hovedalternativ. Mer om disse prognosen kan du lese på våre nettsider. Det er ikke avgjørende for vurderingen av en prognose at man treffer bra de første årene. Samtidig er gjerne usikkerheten mindre i starten av prognoseperioden. Her skal vi se litt på hvordan vår forrige prognose traff i I vårt hovedalternativ anslo vi befolkningen i 2018 i Akershus til Fasiten ble noe lavere, bosatte. Hovedalternativet vårt ga for høyt folketall i Asker og Bærum, Follo og Nedre Romerike, mens det ga for lavt folketall på Øvre Romerike (for detaljer, se tabell 7.1). 128

129 Tabell 7.1: Differanse mellom faktiske og estimerte tall for 2018 i prognosene fra 2016 Statistikk Folketall 2018 Estimert folketall 2018 Høyalternativ fra 2016 Avvik antall personer Avvik andel av befolkning Hovedalternativ fra 2016 Lavalternativ fra 2016 Estimert folketall 2018 Avvik antall Avvik andel av Estimert folketall personer befolkning 2018 Avvik Avvik antall andel av personer befolkning Asker og Bærum , , ,39 Bærum , , ,12 Asker , , ,95 Follo , , ,41 Vestby , , ,64 Ski , , ,45 Ås , , ,29 Frogn , , ,63 Nesodden , , ,56 Oppegård , , ,00 Enebakk , , ,51 Nedre Romerike , , ,07 Aurskog-H , , ,04 Sørum , , ,65 Fet , , ,80 Rælingen , , ,88 Lørenskog , , ,29 Skedsmo , , ,51 Nittedal , , ,06 Øvre Romerike , , ,64 Gjerdrum , , ,13 Ullensaker , , ,24 Nes , , ,64 Eidsvoll , , ,78 Nannestad , , ,52 Hurdal , , ,96 Akershus , , ,05 Kilde AFK Akershus fylkeskommune lagde også befolkningsprognoser i Hovedalternativet fra 2014 la opp til høyere vekst enn prognosen fra 2016, for alle delregioner. De to siste gangene Akershus fylkeskommune har laget befolkningsprognoser har vårt hovedalternativ ligget høyere enn den faktiske utviklingen. 7.2 Tre scenario for utvikling i Akershus «Alt» ligger til rette for vekst i Akershus. Det er billig og enkelt å pendle langt til/fra Oslo/Akershus og 28 prosent av arbeidsplassene i Norge er her. Hele 44 prosent av alle nye arbeidsplasser i Norge i 2016 kom nettopp i Oslo/Akershus (SSB). Samtidig er næringslivet i vår region variert og robust; historien viser at om vi i det hele tatt dras med av nasjonale nedgangstider, så kommer vi raskere tilbake enn andre regioner. Norges Bank forventer også sterkere vekst i norsk økonomi framover. 129

130 Dobbeltspor til Ski, Fornebubanen og bane til Ringerike er noen av samferdselsprosjektene som legger til rette for vekst. I tillegg vil Oslopakke 3 gi bedre framkommelighet for buss, noe som vil gjøre lange pendlingsreiser enda enklere. Mange store boligprosjekter har kommet så langt i planleggingen at det er all grunn til å tro at disse vil bli realisert. Selv om boligprisene har økt en del i mange Akershuskommuner, får man fortsatt «mer for pengene» enn i Oslo. Med dette i mente er det vanskelig å se for seg at innflyttingen til Akershus falle veldig mye, særlig på kort sikt. Det er lett å bli veldig optimistiske på Akershus sine vegne, noe vi også ser i våre tidligere prognoser. Selv om vi skal fortsette å vokse er det ikke sikkert at vekstraten vil øke, og selv om vekstrater går noe ned vil fylket fortsatt ha betydelig vekst. Scenario lav, middels og høy vekst Denne gangen lager vi ikke et hovedalternativ. Usikkerheten i prognosene er så stor at det er vanskelig å si hvilket av våre scenarioer som er mest realistiske. Vi sier kun noe om hva som må til for at de ulike scenarioene skal inntreffe. De fleste forutsetninger er like for alle scenario, mens forutsetninger knyttet til flytting er det som skiller dem. Alle tre scenario legger lav eller moderat nasjonal befolkningsvekst til grunn. Våre prognoser tar også utgangspunkt i at innvandringen forutsettes å være lav til moderat 2. Scenarioene har også samme nivå på fruktbarhet (nivået i 2015) og samme utvikling i levealder (svakt økende). Aldersfordelingen blant innflyttere er den samme som i perioden Nettoflyttingen til Akershus er det som skiller scenarioene fra hverandre. I kapittel 4 så vi at andelen av Oslo/Norges befolkning som flyttet til Akershus hadde økt jevnt over noe tid, mens andelen av befolkningen i Akershus som flytter ut av fylket var mer stabil. Skal vi få samme utvikling som i scenario høy vekst må nivået på innflytting/utflytting (flytteratene) holde seg nær dagens nivå. Selv i vårt høyscenario vil en del kommuner oppleve at det ikke bygges så mange boliger som de selv har lagt til grunn. For at vårt middels vekst scenario skal inntreffe må innflyttingen (flytteratene) til Akershus synke, eller utflyttingen øke, sammenlignet med de siste årene. Hvis middels vekst scenario inntreffer vil enda flere kommuner oppleve at det ikke bygges så mange boliger. Skal utviklingen i Akershus bli slik scenario lav vekst legger til grunn, må innflyttingen til Akershus (flytteratene) synke ganske mye, eller utflyttingen øke mye. Man kan argumentere for at hvis dette skal skje, gitt det man vet om planlagt utvikling i fylket, så må Oslo/Akershus få større konkurranse fra (nye) bo- og arbeidsmarkedsregioner i våre nabofylker. Man kan også se for seg at befolkningsveksten flyttes enda lengre ut fra Oslo (til Østfold/Buskerud/Hedmark) hvis lange reiser med tog eller buss retning Oslo blir raskere og mer effektiv. 2 Dette har først og fremst med aldersfordeling å gjøre. Vi legger aldersfordelingen i til grunn og i denne perioden var innvandringen moderat. Se mer om betydningen av dette i kapittel 8, under punkt 8.5 om usikkerhet i prognoser. 130

131 Nettoflytting i 2018 SSB har publisert tall for nettoflytting inkludert innvandring for 1. halvår 2018 (nettoflytting inkludert innvandring til Akershus var 4 455). Figur 7.1 viser hva slags nettoflytting vi får i 2018 hvis vi legger utviklingen mellom 1. og andre 2.halvår til grunn. Figuren viser at utviklingen mellom 1. og 2.halvår har variert en del (estimatene for 2018 varierer fra til 7100). I 2009 var nettoflyttingen til Akershus i andre halvår 1,5 ganger nettoflyttingen i 1.halvår og får vi samme utvikling i år vil nettoflyttingen til Akershus nå rekordhøye var imidlertid et år med mye innvandring, mens vi de siste årene har hatt lite innvandring og mye innenlands flytting. Den innenlandske flyttingen til Akershus er typisk størst i 2.kvartal/1.halvår. Legger vi gjennomsnittet for de siste tre årene til grunn vil nettoflytting inkludert innvandring ligge tett opp mot i Figur 7.1: Estimater for nettoflytting til Akershus i 2018 I våre flytteprognoser for 2018 har vi tatt utgangspunkt i den faktiske nettoflyttingen i 1.halvår og utviklingen i nettoflytting mellom 1. og 2. halvår de siste årene. Ås kommune hadde negativ nettoflytting i 1.halvår Dette skyldes sannsynligvis kampanjen de startet i 2017 rettet mot å få studenter til å melde flytting til Ås i studietiden. Kampanjen var vellykket og mange studenter meldte flytting og den innenlandske flyttingen til Ås var rekordhøy i fjor. Den negative nettoflyttingen i 1.halvår 2018 kan nok i stor grad forklares med at en del av disse studentene flyttet fra Ås igjen. Ås kommer til å fortsette med denne kampanjen og de forventer derfor høy innflytting ved skolestart. Vi har tatt høyde for dette i våre estimater for nettoflytting inkludert innvandring for Follo i

132 Nettoflytting inkludert innvandring i tre scenario I vårt scenario med høy vekst når nettoflyttingen til Akershus rekordhøye 9200 i 2018, før det synker ned mot 8000 i 2023, se figur 7.2. Nettoflyttingen vil deretter øke til opp mot 9000 i 2026 før den igjen faller til rundt 7600 i I scenario med middels vekst er nettoflytting i 2018 estimert til Utviklingen følger scenario høy vekst, men på et lavere nivå. I 2034 ligger nettoflyttingen i dette scenario rundt I scenario med lav vekst er nettoflytting i 2018 estimert til Utviklingen følger samme mønster som de andre to scenarioene, men på et lavere nivå. I 2034 ligger nettoflyttingen i dette scenario rundt Alle våre tre scenario innebærer klart høyere innflytting til fylket enn SSB legger til grunn, og lavere nettoflytting enn vi la til grunn for hovedalternativet i Figur 7.2: Nettoflytting inkludert innvandring til Akershus, Kilde: SSB og AFK Figur 7.3 viser nettoflytting inkludert innvandring til delregionene i fylket, i tre alternative scenarioer. 132

133 Figur 7.3: Nettoflytting inkludert innvandring, delregioner Kilde: SSB og AFK 133

134 8. AFKs prognose, resultater 8.1 Utvikling i folketall I scenario middels vekst vil folketallet i Akershus øke fra i 2018 til i 2035, en økning på personer. I scenario høy vekst vil folketallet nå personer i 2035, mens scenario lav vekst gir personer i I alle scenario vil Nedre Romerike få flere innbyggere enn Asker og Bærum fra tidlig på 2020-tallet. Tabell 8.1: Utvikling i folketall og folketilvekst, i tre prognoser for Akershus og delregioner i Akershus Scenario middels vekst Folketall Folketilvekst Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus Kilde: AFK Scenario høy vekst Folketall Folketilvekst Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus Scenario lav vekst Folketall Folketilvekst Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus

135 8.2 Utvikling i befolkningsvekst I kapittel 1 så vi at folketallet i Akershus hadde økt med 30,1 prosent de siste 17 årene. Scenario høy vekst gir befolkningsvekst fra 2018 til 2035 på 30,0 prosent. Dette scenario forutsetter altså like sterk vekst de kommende 17 årene som vi har hatt de siste 17 årene. Scenario middels vekst gir 25,5 prosent vekst i samme perioden, mens scenario lav vekst gir 21,3 prosent vekst. Tabell 8.2: Befolkningsutvikling i Akershus, i tre prognoser for Akershus og delregioner i Akershus Scenario middels vekst Folketall Folketilvekst Befolkningsvekst Asker og Bærum ,2 8,4 16,0 22,1 Follo ,0 8,5 14,4 20,0 Nedre Romerike ,4 13,5 21,6 29,2 Øvre Romerike ,5 14,4 23,7 32,7 Akershus ,7 11,0 18,6 25,5 Kilde: AFK Scenario høy vekst Folketall Folketilvekst Befolkningsvekst Asker og Bærum ,2 9,5 18,3 25,4 Follo ,2 9,7 16,5 22,9 Nedre Romerike ,6 15,1 24,6 33,6 Øvre Romerike ,7 17,4 29,4 41,3 Akershus ,9 12,5 21,6 30,0 Scenario lav vekst Folketall Folketilvekst Befolkningsvekst Asker og Bærum ,1 7,3 13,6 18,7 Follo ,8 7,2 12,0 16,3 Nedre Romerike ,1 11,6 18,2 24,2 Øvre Romerike ,2 12,6 20,4 27,9 Akershus ,5 9,5 15,7 21,3 Den sterkeste befolkningsveksten er ventet på Øvre Romerike for alle alternativ. Prognosene viser også at Follo er forventet å vokse minst blant delregionene i fylket. 8.3 Årlig befolkningsvekst Figur 8.1 viser årlig befolkningsvekst i Akershus I Scenario høy og middels vekst forventes det at befolkningsveksten øker fra 1,6 i 2017 til henholdsvis 1,9 og 1,7. Scenario lav vekst gir 1,5 prosent vekst i samme periode. Fra 2018 synker den årlige vekstraten i alle tre scenario. I scenario høy vekst øker vekstraten i Akershus fra 1,6 i 2024 til 1,7 i 2025, før den igjen synker. Dette skyldes at den årlige veksten i Asker og Bærum går fra 1,5 til 1,8 på samme tidspunkt. I 2034 legger våre prognoser til grunn en årlig befolkningsvekst på 0,9 (lav vekst), 1,1 (middels vekst) og 1,3 (høy vekst). 135

136 Figur 8.1: Årlig befolkningsvekst i Akershus (tre prognoser) Kilde: AFK Figur 8.2 viser årlig befolkningsvekst i delregionene i Akershus. På Romerike og i Follo forventes den årlige befolkningsveksten å synke de kommende årene. I Asker og Bærum forventes det at veksten øker fram mot 2028, før den årlige vekstraten faller også i denne delregionen. Figur 8.2: Årlig befolkningsvekst i delregionene i Akershus, Kilde: AFK 136

137 8.4 Prognosen fra 2018 sammenlignet med prognosen fra 2016 Sist gang Akershus fylkeskommune utarbeidet en egen befolkningsprognoser var i Vi lagde tre alternativer; høyalternativ, lavalternativ og hovedalternativ. Mer om disse prognosen kan du lese på våre nettsider. Veksten i folketall i perioden 2018 til 2030 er lavere i scenario middels vekst enn vi la til grunn i vårt hovedalternativ fra 2016, se tabell 8.3). Dette tilsvarer 4,4 prosentpoeng lavere befolkningsvekst fra 2018 til 2030). Alle delregioner får lavere vekst i middels vekst scenarioet enn vi beregnet i hovedalternativet fra Det er særlig Follo som er nedjustert i denne nye prognosen (6,3 prosentpoengs lavere vekst i perioden ). Tabell 8.3: Befolkningsendringer og befolkningsvekst, en sammenligning mellom hovedalternativet fra 2016 og scenario middels vekst fra 2018 Befolkningsendring, differanse i antall Befolkningsvekst, differanse i prosentpoeng Asker og Bærum ,8-3,2 Follo ,3-6,3 Nedre Romerike ,4-4,7 Øvre Romerike ,6-3,6 Akershus ,2-4,4 Kilde: AFK Scenario middels vekst ligger ganske nærme utviklingen vi hadde i lavalternativet fra 2016 for Akershus samlet sett og for Asker og Bærum, se tabell 8.4). Scenario middels vekst har imidlertid en høyere vekst på Romerike og en lavere vekst i Follo enn lavalternativet fra Tabell 8.4: Befolkningsendringer og befolkningsvekst, en sammenligning mellom lavalternativet fra 2016 og scenario middels vekst fra 2018 Befolkningsendring, differanse i antall Befolkningsvekst, differanse i prosentpoeng Asker og Bærum ,1 0,2 Follo ,9-3,2 Nedre Romerike ,9 0,8 Øvre Romerike ,0 1,1 Akershus ,0-0,3 Kilde: Panda Hvis vi sammenligner høyalternativet fra 2016 med scenario høy vekst fra 2018, og lavalternativet fra 2016 med scenario lav vekst fra 2018, ser man at både estimatet for høy og lav vekst er lavere enn det vi beregnet i 2016, se tabell 8.5). 137

138 Tabell 8.5: Befolkningsendringer og befolkningsvekst, en sammenligning mellom høy- og lavalternativet fra 2016 og scenario høy og lav vekst fra 2018 Kilde: Panda Høyalternativ 2016 mot scenario høy vekst 2018 Lavalternativ 2016 mot scenario lav vekst 2018 Befolkningsendring, differanse i antall 8.5 Prognoser er usikre Befolkningsvekst, differanse i prosentpoeng Befolkningsendring, differanse i antall Befolkningsvekst, differanse i prosentpoeng Asker og Bærum ,5-3, ,2-2,2 Follo ,5-7, ,2-5,6 Nedre Romerike ,3-6, ,0-2,6 Øvre Romerike ,0-2, ,8-2,2 Akershus ,8-5, ,5-3,2 Prognoser er alltid usikre, og dette poenget kan ikke understrekes sterkt nok. Fødselsoverskuddet er som regel ganske stabilt på kort sikt og det er først og fremst flyttetallene som påvirker folkemengden. Fødselsoverskudd er imidlertid viktig for befolkningsutviklingen på lang sikt. Våre prognoser har et kort- til mellomlangt perspektiv og det er derfor naturlig at vi konsentrerer oss om flyttekomponenten i befolkningsprognosene. Samtidig er flytting krevende å prognostisere, og både nettoinnvandring og netto innenlands flytting kan endre seg kraftig på få år. Utviklingen i Akershus de siste årene viser dette tydelig, for selv om befolkningsveksten har holdt seg stabil, har nettoinnvandringen sunket kraftig mens netto innenlands flytting økt tilsvarende. Det har ikke vært store endringer i befolkningsveksten siden økningen i innenlands flytting har kompensert for reduksjonen i innvandring. Befolkningsprognoser dreier seg imidlertid om mer enn å gi estimater for totalbefolkningen i fylket. Vi trenger tall for befolkningen i ulike aldersgrupper, og regional fordeling. Aldersfordelingen i nettoinnvandringen er veldig ulik den vi har i netto innenlands flytting (se figur 8.3). En forskyving av tyngdepunkt mellom innvandring og innenlands flytting vil ikke påvirke folkemengden i fylket på kort sikt, men den vil påvirke alderssammensetningen i befolkningen. Indirekte vil den derfor også påvirke fødselsoverskuddet framover i tid. En forskyvning av tyngdepunkt mellom arbeidsinnvandring og annen innvandring vil også påvirke alderssammensetningen i fylket, da aldersfordelingen blant arbeidsinnvandrere og andre innvandrere ikke er lik. Alt dette gjør at alderssammensetningen i fylket er klart mer usikkert enn anslaget for folketallet samlet sett i enhver prognose. 138

139 Figur 8.3: Innenlands nettoflytting og nettoinnvandring til Akershus og , etter alder Kilde: Panda Våre prognoser publiseres på delregionsnivå. Prognosene for delregionene er mer usikre enn prognosene for fylket samlet sett. Figur 8.4 viser nettoflytting inkludert innvandring til delregionene i fylket i I denne perioden lå nettoflytting inkludert innvandring mellom og 6700 for fylket, mens delregionene viser mer variasjon fra år til år. Figur 8,4: Nettoflytting inkludert innvandring, , delregioner Kilde: Panda Vi publiserer ikke prognosene på kommunenivå da vi anser kommuneprognosene som for usikre til å være av særlig verdi for kommunene i deres arbeid. Dette er ikke til hinder for at kommunene kan få tilsendt prognosene for egen kommune hvis de selv ønsker det. Det er helt nødvendig for Akershus fylkeskommune å følge med på befolkningsveksten, og årsaker til den, for å tilpasse seg den utviklingen vi faktisk får. En prognose, uansett hvor godt begrunnet den er, kan aldri erstatte hyppige analyser av den demografiske utviklingen og de demografiske trendene i fylket vårt. 139

140 Vedlegg 1: Nettoflytting inkludert innvandring, etter alder. Fylke, kommuner og delregioner Disse figurene viser nettoflytting inkludert innvandring etter alder (0-80 år), for Akershus, og kommuner/delregioner i fylket. Figurene viser gjennomsnittet for to fireårsperioder ( og ). I vår tabellbank har vi tall for nettoinnvandring og netto innenlands flytting separat. Tabellen inneholder aldersgrupper, og ettårig alder, for alle kommuner i fylket I våre prognoser har vi lagt til grunn at det er aldersfordelingen i som vil gjelde i hele prognoseperioden. Kilden til tallene er Panda. 140

141 141

142 142

143 Perioden for Ås blir kraftig påvirket av økt innflytting av studenter høsten Denne innflyttingen skyldes i stor grad en kampanje for å få studenter til å melde flytting til Ås. Kampanjen startet høsten 2017 og kommunen har planer om å fortsette dette arbeidet. Ås hadde også stor utflytting 1.halvår 2018, og dette er med all sannsynlighet studenter som flytter ut fra Ås igjen. 143

144 144

145 145

146 146

147 147

148 AKERSHUSSTATISTIKK NR Befolkningsprognoser for Akershus Vedlegg 2; befolkningsutvikling i Viken 148

149 Innledning I dette vedlegget presenterer vi statistikk for Østfold, Akershus og Buskerud. Vi har også med statistikk for Oslo på mange tema. Vi bruker kommunegrensene per Regioninndelingen av fylkene følger inndelingen fylkene selv bruker i dag. Østfold Indre Østfold Halden og Aremark Nedre Glomma Mosseregionen Marker Halden Sarpsborg Moss Rømskog Aremark Fredrikstad Råde Trøgstad Hvaler Rygge Spydeberg Rakkestad Våler Askim Eidsberg Skiptvet Hobøl Akershus Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Bærum Vestby Aurskog-Høland Gjerdrum Asker Ski Sørum Ullensaker Ås Fet Nes (Akershus) Frogn Rælingen Eidsvoll Nesodden Lørenskog Nannestad Oppegård Skedsmo Hurdal Enebakk Nittedal Hallingdalsregionen Ringeriksregionen Region Midt- Buskerud Buskerud Kongsbergregionen Drammensregionen Region Vestviken Flå Ringerike Sigdal Kongsberg Drammen Hurum Nes (Buskerud) Hole Krødsherad Flesberg Øvre Eiker Røyken Gol Modum Rollag Nedre Eiker Lier Hemsedal Nore og Uvdal Ål Hol 149

150 Befolkningsutvikling Per bodde det personer i de tre fylkene som skal slås sammen til region Viken. Over halvparten av befolkningen bodde i Akershus. Fra 2017 til 2018 økte folketallet i nye region Viken med personer, eller 1,2 prosent. Akershus hadde høyest vekst, med 1,6 prosent. Det er også Akershus som har hatt høyest vekst i perioden (30,1 prosent). Blant delregionene i de tre fylkene er det Øvre og Nedre Romerike i Akershus som hadde størst vekst siste året, og det samme mønsteret ser vi på lengre sikt. Vestviken i Buskerud (Hurum, Røyken og Lier) har også hatt relativt sterk vekst både på kort og lang sikt. Hallingdalsregionen hadde negativ befolkningsutvikling fra 2017 til 2018, og har hatt svak befolkningsutvikling over tid. Tabell 1: Utvikling i folketall, delregioner Folketall per 1.januar Befolkningsutvikling, prosent Indre Østfold ,5 6,7 12,2 16,6 Halden og Aremark ,8 5,9 11,2 13,6 Nedre Glomma ,9 7,3 13,0 17,7 Mosseregionen ,2 9,6 17,0 20,8 Østfold ,9 7,5 13,5 17,7 Asker og Bærum ,9 10,9 18,4 23,4 Follo ,4 10,9 19,8 26,3 Nedre Romerike ,9 12,8 24,2 31,8 Øvre Romerike ,8 17,5 31,6 46,6 Akershus ,6 12,5 22,5 30,1 Hallingdalsregionen ,8 1,3 2,7 0,5 Ringeriksregionen ,8 5,8 10,8 12,3 Midt-Buskerud ,5 5,5 7,9 7,3 Kongsbergregionen ,4 7,6 13,9 16,2 Drammensregionen ,8 8,8 18,2 23,5 Region Vestviken ,3 11,3 19,6 24,3 Buskerud ,7 7,9 14,9 18,0 Viken ,2 10,1 18,3 23,8 Oslo ,0 12,4 25,1 32,4 Kilde: SSB statistikkbanktabell Folketilvekst Figur 1 viser den årlige folketilveksten i Østfold, Akershus, Buskerud og Oslo fra 1997 til Folketilveksten økte sterkt i Oslo og Akershus fra Østfold og Buskerud opplevde også en vekst, men mindre enn i Oslo/Akershus 150

151 Figur 1: Folketilvekst i Akershus, Østfold, Buskerud og Oslo Kilde: SSB statistikkbanktabell Figur 2 viser folketilveksten på delregionsnivå i Akershus, Østfold og Buskerud i tillegg til Oslo. De fleste delregioner opplevde en økning i folketilvekst, men denne veksten var ikke like sterk i alle delregioner. Det er Øvre og Nedre Romerike, Asker og Bærum, Nedre Glomma, Mosseregionen, Drammensregionen og Vestviken som hadde den tydeligste økningen i folketilvekst fra Figur 2: Folketilvekst, delregioner Kilde: SSB statistikkbanktabell

152 Årlig befolkningsvekst Figur 3 viser årlig befolkningsvekst fra 2001 til Oslo hadde sterkest vekst i de fleste årene i perioden, men den årlige veksten i Oslo har variert mye. Akershus har hatt en jevnere, og som regel lavere, vekst enn Oslo. De to siste årene har veksten i Akershus vært høyere enn i Oslo. Av de fire fylkene er det Østfold som har latt lavest vekst de fleste årene i perioden, men Østfold har de to siste årene hatt sterkere vekst enn Buskerud. Figur 3: Årlig befolkningsvekst , Akershus, Østfold, Buskerud og Oslo Kilde: SSB statistikkbanktabell Øvre Romerike har hatt sterkest vekst blant delregionen i Akershus i alle årene fra 2001 til Nedre Romerike har hatt nest størst vekst de fleste årene i perioden, mens Asker og Bærum som regel har hatt lavest befolkningsvekst (se figur 4). Figur 4: Årlig befolkningsvekst delregioner i Akershus Kilde: SSB statistikkbanktabell

153 Figur 5 viser årlig befolkningsvekst i delregionene i Østfold. Mosseregionen har ofte hatt sterkere vekst enn de andre delregionene, men bildet er noe sammensatt. Figur 5: Årlig befolkningsvekst , delregioner i Østfold Kilde: SSB statistikkbanktabell Figur 6 viser årlig befolkningsvekst i delregionene i Buskerud. Drammensregionen og region Vestviken har som regel hatt sterkere vekst enn de andre delregionene. Figur 6: Årlig befolkningsvekst , delregioner i Buskerud Kilde: SSB statistikkbanktabell

154 Årsaker til befolkningsvekst Figur 7 viser årsakene til befolkningsvekst i Akershus I perioden var innvandring viktigste årsak til vekst i Akershus. De siste tre årene har innenlands flytting vært viktigste årsak til vekst. Figur 7: Årsaker til befolkningsvekst i Akershus Kilde: SSB statistikkbanktabell Figur 8 viser drivkreftene bak folketilveksten i Buskerud og Østfold For Buskerud har innvandring vært en viktig vekstfaktor i alle årene, mens innenlands flytting har vært viktig vekstfaktor i Østfold. Figur 8: Årsaker til befolkningsvekst , Buskerud og Østfold Kilde: SSB statistikkbanktabell Figur 9 viser drivkreftene bak folketilveksten i framtidige Viken i perioden (tall for Akershus, Østfold og Buskerud samlet). Fødselsoverskuddet var viktigste årsak til vekst de første årene, før nettoinnvandring ble viktigste vekstfaktor fra Fra 2015 har innenlands 154

155 flytting vært den viktigste årsaken til befolkningsvekst, og viktigere enn de andre faktorene til sammen. Figur 9: Årsaker til befolkningsvekst , Viken Kilde: SSB statistikkbanktabell Siden 2007 har innenlands flytting vært tilnærmet null eller negativ for Oslo. Viktigste årsak til befolkningsvekst i Oslo har de siste årene vært fødselsoverskudd (figur 10). Figur 10: Årsaker til befolkningsvekst , Oslo Kilde: SSB statistikkbanktabell

156 Fødselsoverskudd Figur 11 viser at fødselsoverskuddet har ligget ganske stabilt i Akershus, Østfold og Buskerud, mens Oslo har hatt sterk vekst i perioden 2002 til Fødselsoverskuddet til Akershus har en noe negativ trend. Figur 11: Utvikling i fødselsoverskudd i Akershus, Østfold, Buskerud og Oslo, Kilde: SSB statistikkbanktabell Figur 12 viser utvikling i fødselsoverskudd i delregionene. I Akershus har Asker og Bærum hatt fallende fødselsoverskudd, mens Øvre Romerike har hatt motsatt utvikling. Figur 12: Utvikling i fødselsoverskudd, delregioner i Viken og Oslo Kilde: SSB statistikkbanktabell

157 I Østfold er det særlig Nedre Glomma som har hatt en økning i fødselsoverskuddet. I Buskerud har Drammensregionen hatt vekst i fødselsoverskuddet i perioden samlet sett (men med ganske stor variasjon fra år til år). Nettoinnvandring Figur 13 viser at veksten i nettoinnvandring til Norge fra 2003 ga høyere folketilvekst i Oslo og Akershus enn i Østfold og Buskerud. I 2017 var nettoinnvandringen til de tre fylkene i Viken tilnærmet lik, slik det også var før 2003 Figur 13: Utvikling i nettoinnvandring , Akershus, Østfold, Buskerud og Oslo Kilde: SSB statistikkbanktabell Figur 14 viser utvikling i nettoinnvandring til delregioner. I Akershus har nettoinnvandringen økt til alle delregioner fra 2003, men da særlig til Asker og Bærum samt Nedre Romerike. Fra 2012 har alle delregioner hatt nedgang i nettoinnvandringen, og nettoinnvandringen til de fire delregionene i fylket er nå tilnærmet lik. I Østfold var det særlig Nedre Glomma som fikk økt nettoinnvandring fra Det meste av økningen i nettoinnvandring til Buskerud kom i Drammensregionen. 157

158 Figur 14: Utvikling i nettoinnvandring i delregioner Kilde: SSB statistikkbanktabell Innenlands nettoflytting Innenlands flytting til Akershus har økt kraftig fra 2015 (figur 15), og nettoflyttingen har økt til alle delregioner unntatt Asker og Bærum. Veksten har vært størst på Romerike (figur 16). I samme periode har innenlands nettoflytting til Oslo falt og Oslo har nå negativ flyttebalanse med resten av Norge. Det har vært liten bevegelse i innenlands nettoflyttingen til Østfold og Buskerud (figur 15), men bildet blir noe mer sammensatt når man ser på regionale tall (figur 16) For Østfold ser det ut som Mosseregionen, og kanskje Nedre Glomma, har hatt vekst i innenlands nettoflytting de siste årene, mens det har vært en nedgang i Indre Østfold samt Halden og Aremark. I Buskerud peker Drammensregionen og Vestviken seg ut som områder med vekst i innenlands nettoflytting. Innenlands nettoflyttingen til Hallingdalsregionen har vært negativ i lang tid, og har en negativ trend. 158

159 Figur 15: Innenlands nettoflytting , Akershus, Østfold, Buskerud og Oslo Kilde: SSB statistikkbanktabell Figur 16: Innenlands nettoflytting, , delregioner Kilde: SSB statistikkbanktabell

160 Innenlands nettoflytting etter innvandrerkategori Innenlands flytting kan deles opp i flytting blant innvandrere/norskfødte med innvandrerforeldre (heretter kalt personer med innvandrerbakgrunn) og øvrig befolkning. I perioden var litt over 70 prosent av nettoflyttingen til Viken personer med innvandrerbakgrunn. For Buskerud var andelen over 85 prosent. Akershus hadde litt over 70 prosent, mens Østfold hadde en andel på litt over 60 prosent. For alle fylkene (og Viken) har andelen personer med innvandrerbakgrunn vært økende i perioden. Figur 17: Innenlands nettoflytting, fordelt på personer med innvandrerbakgrunn og øvrig befolkning, Viken, Akershus, Buskerud og Østfold Kilde: SSB statistikkbanktabell Figur 18 viser fordelingen mellom personer med innvandrerbakgrunn og øvrig befolkning i delregionene i Viken, samt Oslo. Drammensregionen, region Midt-Buskerud og Indre Østfold utpeker seg med negativ flyttebalanse blant øvrig befolkning og positiv flyttebalanse blant personer med innvandrerbakgrunn. Kongsbergregionen (og Oslo) har negativ flyttebalanse blant personer med innvandrerbakgrunn, og positiv balanse blant øvrig befolkning. I Hallingdalsregionen er flyttebalansen negativ for begge grupper. De andre delregionene har positiv flyttebalanse både blant personer med innvandrerbakgrunn og øvrig befolkning. Høyest andel personer med innvandrerbakgrunn finner vi i Ringeriksregionen, på Nedre Romerike og i Region Vestviken. Lavest andel personer med innvandrerbakgrunn finner vi i Mosseregionen, og Halden/Aremark. 160

161 Figur 18: Innenlands nettoflytting, fordelt på personer med innvandrerbakgrunn og øvrig befolkning, delregioner i Viken, Kilde: SSB statistikkbanktabell Nettoflytting inkludert innvandring etter alder Figur viser nettoflytting inkludert innvandring etter alder, for to tidsperioder ( og ). Det har skjedd relativt små endringer i aldersfordelingen i flyttingen mellom de to periodene i Akershus og i Oslo. I Østfold ser vi mer negativ nettoflytting blant unge voksne i enn i , mens det for andre alderstrinn kun er mindre endringer. I Buskerud var nettoflyttingen lavere for personer mellom 23 og 36 år i enn i , mens det kun var mindre endringer for andre alderstrinn. 161

162 Figur 19: Nettoflytting inkludert innvandring etter alder i Akershus, og Kilde: SSB/Panda Figur 20: Nettoflytting inkludert innvandring etter alder i Østfold, og Kilde: SSB/Panda 162

163 Figur 21: Nettoflytting inkludert innvandring etter alder i Buskerud, og Kilde: SSB/Panda Figur 22: Nettoflytting inkludert innvandring etter alder i Oslo, og Kilde: SSB/Panda 163

164 SSBs framskrivinger I SSBs hovedalternativ (MMMM) vil det bo personer i Viken i Folketallet i Oslo vil være Tabell 2: SSBs hovedalternativ (MMMM), folketall 2018, 2025, 2030 og Viken, fylker i Viken og Oslo Statistikk Framskriving, hovedalternativet Østfold Akershus Buskerud Viken Oslo Kilde: SSB statistikkbanktabell Folketilvekst I SSBs hovedalternativ (MMMM) vil folketallet i Viken øke med 15,7 prosent fra 2018 til Akershus får høyest vekst (17,7 prosent), fulgt av Østfold (14,1 prosent) og Buskerud (13,2 prosent). Folketallet i Oslo er anslått til å øke med 17,3 prosent i samme periode. Tabell 3: Befolkningsvekst (MMMM) , og Viken, fylker i Viken og Oslo Folketall Befolkningsendring, antall Befolkningsendring i prosent Østfold ,0 10,1 14,1 Akershus ,1 13,1 17,7 Buskerud ,6 9,5 13,2 Viken ,0 11,5 15,7 Oslo ,6 12,7 17,3 Kilde: SSB statistikkbanktabell Fødselsoverskudd Når vi slår sammen fødselsoverskuddet i Akershus, Østfold og Buskerud får vi fødselsoverskuddet i region Viken (se figur 23). SSBs hovedalternativ forutsetter et fall i fødselsoverskudd fra 3128 i 2017 til 2834 i Deretter øker fødselsoverskuddet til 3088 i 2026, før det synker til 2052 i Alternativet høy nasjonal vekst (HHMH) gir en voldsom vekst i fødselsoverskuddet i perioden /2029, mens alternativet lav nasjonal vekst (LLML) gir et kraftig fall fra 2017 til 2018, og en påfølgende negativ utvikling. I følge alternativet lav nasjonal vekst blir fødselsoverskuddet i Viken negativt i 2032 og i 2034 er det estimert til

165 Figur 23: Utvikling i fødselsoverskudd, tre alternative framskrivninger fra SSB. Viken Kilde SSB statistikkbanktabell Figur 24 viser utvikling i fødselsoverskudd i Oslo. Oslo har hatt en økning i fødselsoverskudd fra 2006 til i dag, og denne økningen fortsetter i SSBs hovedalternativ. Fødselsoverskuddet øker fra 5596 i 2017 til 7066 i 2029 før det synker litt mot 2034 (6750) i SSBs lavalternativ (LLML) synker fødselsoverskuddet noe (fra 5596 til 4977) fra 2017 frem mot Figur 24: Utvikling i fødselsoverskudd i Oslo, tre alternative framskrivninger fra SSB. Kilde SSB statistikkbanktabell

166 Nettoflytting inkludert innvandring Figur 25 viser utvikling i nettoflytting inkludert innvandring i tre av SSBs framskrivinger for Akershus. SSBs framskrivinger gir et kraftig fall i nettoflytting inkludert innvandring til Akershus fram mot Figur 25: Utvikling i nettoflytting inkludert innvandring til Akershus, 3 alternative framskrivinger fra SSB Kilde: SSB statistikkbanktabell og Figur 26 og 27 viser utvikling i nettoflytting inkludert innvandring i tre av SSBs framskrivinger for Østfold og Buskerud. Begge fylkene får en vekst i nettoflytting inkludert innvandring fra 2017 til 2018 i hovedalternativet. Nettoflyttingen til Østfold har deretter en svakt fallende utvikling. Figur 26: Utvikling i nettoflytting inkludert innvandring til Østfold, 3 alternative framskrivinger fra SSB Kilde: SSB statistikkbanktabell og

167 Figur 27: Utvikling i nettoflytting inkludert innvandring til Buskerud, 3 alternative framskrivinger fra SSB Kilde: SSB statistikkbanktabell og SSBs framskrivinger gir også veldig lav nettoflytting inkludert innvandring til Oslo og hovedalternativet legger negativ nettoflytting inkludert innvandring til grunn fra 2027 (figur 28). Figur 28: Utvikling i nettoflytting inkludert innvandring til Oslo, 3 alternative framskrivinger fra SSB Kilde: SSB statistikkbanktabell og

168 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 10/18 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Follopiloten Ny samarbeidsavtale og aktivitet høsten 2018 Notatet gjelder I løpet av våren 2018 ble det arbeidet med den nye samarbeidsavtalen (se vedlegg) for Follopiloten i et samarbeid mellom kulturskolene i Follo, Norge Musikkhøyskole og Akershus fylkeskommune. Denne bygger på den gamle samarbeidsavtalen, men tar opp i seg en rekke nye forutsetninger, både i forhold til deltagelse og innhold. Dette bidrar til at flere kulturskoler, videregående skoler med musikk, dans og drama-linjer, samt Follo og Romerike folkehøyskoler kan delta i denne piloten. Redegjørelse Samarbeidsavtalen Samarbeidsavtalen er harmonisert med Akershus fylkeskommunes kulturplan og har ut over barn og unge, fokus på talentutvikling, inkludering og kulturnæringer. Det er verdt å merke seg at avtalen har fokus på både unge dirigenter, kulturnæringer og internasjonalisering. Den nye samarbeidsavtalen er nå politisk vedtatt i Frogn, Ski, Ås, Enebakk, Vestby og Nesodden kommuner. I Oppegård kommune videreføres samarbeidet med Follopiloten i henhold til ny samarbeidsavtale. Kommunens egenandel til «Follopiloten» er lagt inn i budsjettrammen for Samarbeidsavtalen er sendt til Norges musikkhøgskole for undertegning. Den blir deretter sendt til Akershus fylkeskommune før den enkelte kommune skriver under til slutt. Det gode samarbeidet med Follo folkehøgskole fortsetter. Etter avklaringer av rutiner for honorering, er det planlagt flere samarbeidstiltak for kommende skoleår. I løpet av kort tid vil det bli sendt ut et tilbud om deltakelse i Akershusprosjektet til alle kommunene i Akershus. Akershusprosjektet er et foreløpig nytt navn, siden nytt navn på Follopiloten ikke er på plass. Kommunene som vil delta, må forplikte seg til de samme økonomiske forutsetninger som Follo-kommunene. 168

169 Det vil bli avtalt egne møter med alle de videregående skolene med musikk, dans og dramalinjer i Akershus med mål om å inkludere dem alle i dette tiltaket. Det er allerede etablert et godt samarbeid med Ski og Rud videregående skoler. Lillestrøm og Jessheim videregående skoler vil bli invitert inn i samarbeidet i løpet av høsten Organisering av Follopiloten Prosjektledelse Referansegruppen som består av alle kulturskolene i Follo, har valgt Ås kulturskole til å lede prosjektet. Leder for Follopiloten er Kari Solheim, hun har vært prosjektleder i pilotperioden i en 50 prosent stilling. Produksjonsleder er Elisabet Olhans i 30 prosent stilling, og prosjektansvarlig er Alexander Krohg Plur, i 10 prosent av sin stilling som rektor ved Ås kulturskole. Ledergruppen holder samarbeidsmøter hver 14. dag. Styringsgruppe Akershus fylkeskommune skal delta i styringsgruppen sammen med prosjektansvarlig og Norges musikkhøgskole, gruppen suppleres foreløpig også med en valgt rektor fra en Follokommune. Referansegruppen Referansegruppen består av alle kulturskolene i Follo, og er fra høsten 2018 utvidet med deltagelse fra Ski videregående skole og Follo folkehøgskole. Referansegruppen utvides i takt med at flere kommuner og skoler blir med i Akershusprosjektet. Behov for å endre organisering av Follopiloten må avklares etter hvert når en vet hvilke andre kommuner som ønsker å delta i Akershusprosjektet. Om alle kommunene, Rud, Lillestrøm, Ski og Jessheim videregående skoler, samt Romerike og Follo folkehøyskoler blir med, vil det stille krav til en annen organisasjonsmodell enn den som er etablert i dag. Øvrige samarbeidstiltak I tillegg til samarbeidstiltak slik de er beskrevet i samarbeidsavtalen, og de ulike tiltak slik de er beskrevet i vedlegget «Hva skjer høsten 2018», har Follopiloten etablert samarbeidstiltak med en lang rekke aktører. Dette er sentrale tiltak for å oppfylle pilotens mål og innhold. - Det er avtalt at Follo-piloten og DanseFot i Bærum skal gjennomføre to samarbeidstiltak i året. Det første vil bli initiert høsten Samarbeidet med kulturprosjektet BiLyd videreføres. Det er laget en egen samarbeidsavtale med Follo folkehøgskole og prosjekt DanseFot om dette. Tilbud om deltakelse formidles til alle kulturskolene i Akershus. - Samarbeidet med Dextra musica og Sparebankstiftelsen DNB videreføres, i tillegg til finansiering av tiltak for strykere og orkester samt bruk av Dextra-musikere. - Det er etablert et nytt samarbeid med Forsvarets Stabsmusikkorps. Dette for å gi et bedre tilbud til barn og unge som spiller blåse- og slagverkinstrumenter, samt tiltak for fullt korps, grupper og enkeltelever på høyt nivå. - Det skal etableres et tiltaksområde for rytmisk musikk der fokus er å etablere gode lærings- og samspillmiljøer i hver kommune, dette omfatter både store og små samarbeidsprosjekter. 169

170 - Det er initiert et samarbeid med Norges musikkhøgskole og professor i direksjon Ole Kristian Ruud om tiltak innenfor dirigentutvikling. Dette har de videregående skolene vist spesiell interesse for. - Det er inngått et samarbeid med Ås internasjonale senter og andre nasjonale og internasjonale aktører på tiltaksområdet inkludering og internasjonalisering. I den sammenheng er det avholdt møte med Musikkmetropolen som organiserer ulike tiltak i 13 kommuner rundt København. - Med tanke på utvikling av kultur- og kreative næringer, er det etablert kontakt med aktivitetshuset Tanken i Sandvika med tanke på å tilegne seg kunnskap om gründervirksomhet og hvordan å bygge næringsvirksomhet omkring kultur. Gjennom den nye samarbeidsavtalen er det lagt et godt grunnlag for videre utvikling av Follopiloten til å bli et prosjekt som skal omfatte hele Akershus. Det er foreløpig ikke tatt stilling til hva prosjektet skal hete, men er i denne saken foreløpig beskrevet som Akershusprosjektet. I løpet av høsten 2018 vil det bli avholdt flere møter der ambisjonen er at flere kommuner vil bli med i prosjektet, og at det etableres og videreutvikles et godt samarbeid med de videregående skolene og folkehøyskolene i Akershus. Oslo, Knut Sletta fylkesrådmann Saksbehandler: Øivind Nordal Vedlegg 1 Ferdigforhandlet samarbeidsavtale Follopiloten 2 Hva skjer høsten

171 1. SAMARBEIDSPARTER SAMARBEIDSAVTALE OM FOLLO-PILOTEN MELLOM ÅS KOMMUNE, AKERSHUS FYLKESKOMMUNE OG NORGES MUSIKKHØGSKOLE Avtalen er inngått mellom Ås kommune, Akershus fylkeskommune og Norges musikkhøgskole med virkning fra Avtalen omfatter i første omgang Follo-kommunene, med mulighet for andre Akershuskommuner til å inngå likelydende avtale med tilsvarende forpliktelser. 2. BAKGRUNN I 2014 inngikk seks kommuner i Follo (Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås) en fireårig samarbeidsavtale om etablering og drift av utviklingsprosjektet Follo-piloten. Fra høsten 2017 kom også Enebakk kommune med i prosjektet. Sparebankstiftelsen DNB har vært en viktig økonomisk samarbeidspart. Tiltakene og resultatene i prosjektet har vekket oppmerksomhet, og resultert i at Follopiloten er profilert i kulturplanen for Akershus fylkeskommune. På bakgrunn av dette har fylkestinget budsjettert med et årlig tilskudd på 2 millioner kroner per år til prosjektet fra I denne avtalen for neste avtaleperiode er virksomhetsområdet utvidet til å omfatte tiltak i hele Akershus inkludert alle kommunene, videregående skole med musikk, dans, drama (MDD) og folkehøgskoler med musikk. Det skal fortsatt være et fokus på Follokommunene. 3. FORMÅL Formålet med tiltaket er å styrke kunstens og kulturens plass i opplæringen og i lokalsamfunnet, styrke og tydeliggjøre den faglige virksomheten i kulturskolene og utvikle kulturskolene i Akershus til foregangsskoler i nasjonal sammenheng. Avtalen omfatter samarbeidstiltak for kulturskoler, videregående skoler med MDD, folkehøgskoler med musikk og andre kompetansemiljøer i Akershus fylke. 4. HENSIKT Kulturskolene, de videregående skolenes musikklinjer og folkehøgskoler med musikk utgjør viktige forutdanningsarenaer for søkere til Norges musikkhøgskole, og er viktige arbeidsplasser for ferdig utdannede kandidater. Avtalen skal sikre systematisk, konstruktivt og målrettet samarbeid om saker og temaer av felles interesse, og være til gjensidig nytte for de ulike forutdanningsarenaene og Norges musikkhøgskole. 171

172 Avtalen tar sikte på å utvikle gode samarbeidsrelasjoner på nærmere definerte områder, jf. pkt. 5. Konkrete samarbeidsprosjekter forutsettes regulert i egne prosjektavtaler. For kommunene skal satsningen føre til en utvikling av musikkfaget som kan være mønster for tilsvarende fokus i de andre fagområdene i kulturskolene. Prosjektet kan også være et viktig bidrag til utvikling og synliggjøring av kulturnæringer i Follo, og gi grunnlag for internasjonalt samarbeid i Akershus. 5. SAMARBEIDSOMRÅDER Følgende samarbeidsområder er aktuelle: 5.1 Et helhetlig utdanningsløp Follo-piloten ønsker å vurdere de mulighetene og utfordringene som ligger i dagens planverk. Måloppnåelse i forhold til et helhetlig utdanningsløp i musikk er til en stor grad avhengig av en sammenheng mellom læreplaner/fagplaner i grunnskole, kulturskolene, videregående skole og Norges musikkhøgskole. 5.2 Talentutvikling / forutdanning for høyere musikkutdanning Som landets sentrale utdannings- og forskningsinstitusjon innen musikk og musikkpedagogikk, er Norges musikkhøgskole svært avhengig av høy kvalitet på søkerne til sine studier. Kulturskolene og musikklinjene på videregående skoler bør være av de viktigste aktørene i forutdanningen til høyere musikkutdanning. Gjennom det statlige talentprogrammet Unge musikere er det allerede etablert et formelt samarbeid mellom høyere musikkutdanningsinstitusjoner, kulturskoler og utdanningsprogrammet i musikk i videregående skoler musikk, dans, drama (MDD). Partene ønsker å samarbeide om en videre utvikling av dette fordypningstilbudet, med spesielt fokus på tett samarbeid mellom lærere i de ulike skoleslagene. Samtidig vil institusjonene samarbeide om lokale og regionale tiltak. Samarbeidet vil foregå på NMH og lokalt gjennom en tilpasning av tilbudet. I Follo-piloten omfatter begrepene fordypning og talentutvikling tiltak som kan gi inspirasjon til elever i hele opplæringsløpet. 5.3 Musikkformidling Formidling av musikk til ulike publikumsgrupper er en svært viktig faktor for utviklingen av elevenes ferdigheter og musikkforståelse. Norges musikkhøgskole vil samarbeide med deltakere i Follo-piloten for å utvikle skolenes egne lokale formidlingsaktiviteter. Skolene vil være vertskap for konserter med studenter og lærere fra Norges musikkhøgskole, og det vil også bli holdt konserter i et samarbeid mellom studenter og musikktalenter fra de lokale skolene. Det skal jobbes bevisst med konserter tilpasset ulike publikumsgrupper. 5.4 Unge dirigenter Samarbeidspartene vil gjennom ulike tiltak i de videregående skolene og i kulturskolene bidra til en satsning på unge dirigenter. Det skal satses på både å stimulere til en 2 172

173 grunnleggende kunnskap i direksjon som et breddetiltak, og på fordypningsundervisning i direksjon for en utvalgt gruppe elever. 5.5 Praksisplasser Kulturskolene og videregående skoler i Akershus vil videreutvikle samarbeidet om praksisplasser for studenter ved Norges musikkhøgskole. 5.6 Faglig og pedagogisk etter- og videreutdanning for lærere og ledere Partene vil samarbeide om utvikling, markedsføring og gjennomføring av etter- og videreutdanningstilbud for skoleledere, kulturskolelærere og lærere i musikk i videregående skole. 5.7 Forskning og utviklingsarbeid Norges musikkhøgskole representerer landets fremste og største FoU-miljø innenfor musikkfaget generelt og musikk- og kunstpedagogikk spesielt. Partene vil sammen ta initiativ til å sette i gang FoU- prosjekter hos NMHs forskere, PhD- stipendiater og masterstudenter, relatert til Follo-pilotens formål. 5.8 Studietilbudenes relevans for kulturskolene og videregående skoles musikklinjer Norges musikkhøgskole skal til enhver tid ha tilbud om tidsriktige og relevante studier. NMH ønsker derfor å benytte Follo-pilotens kompetanse for innspill og tilbakemeldinger på studietilbudene på ulike nivåer. 5.9 Kulturnæringer Follo-piloten skal gi elever kunnskap om musikk som næringsvei, og praktiske erfaringer innenfor de ulike sidene av musikk som levevei. Dette gjelder f.eks. musikkproduksjon, markedsføring, bransjeforståelse og rammebetingelser. Det skal utvikles en mentorordning i samarbeid med grundere i musikkbransjen Internasjonalisering Musikklivet og arbeidsmarkedet for musikere er i dag mer enn noen gang internasjonalt. Follo-piloten skal - - søke å ha virksomhet som inkluderer samarbeid over landegrenser - ha tiltak som fremmer den internasjonale dimensjonen i vårt eget land - arbeide aktivt for å fremme søknader om midler til internasjonale prosjekter fra aktuelle nordiske og europeiske fond og tilskuddsordninger. 6. PROSJEKTLEDELSE OG ØKONOMI Ledelse: For avtaleperioden utnevner referansegruppen en prosjektansvarlig fra en av kulturskolene i Follo. Prosjektansvarlig bør ha en lederstilling i kommunen. Den aktuelle kommunen ansetter prosjektleder, og står ansvarlig for drift, budsjett og regnskap for Follo-piloten. Det beregnes en administrativ ressurs til prosjektansvarlig rektor i Follopilotens budsjett. Norges musikkhøgskole utnevner en egen prosjektleder som er ansvarlig for institusjonens aktivitet i prosjektet

174 De to prosjektlederne utgjør arbeidsutvalget for Follo.piloten. Aktivitetene skal gradvis utvides til å omfatte andre interesserte deltakerkommuner i Akershus. Referansegruppe: Alle rektorene i de deltakende kulturskolene, videregående skolene og folkehøgskolene utgjør en referansegruppe. Den eksisterende rektorgruppen for Follo-kommunene er fundamentet for referansegruppen, som suppleres med flere etterhvert som nye kommuner/skoler kommer med. Referansegruppen møtes jevnlig med 8-10 møter i året, og fungerer som et diskusjonsforum og høringsorgan for prosjektledelsen. Prosjektansvarlig er leder for referansegruppen. Styringsgruppe: Det oppnevnes en styringsgruppe som består av prosjektansvarlig, en rektor fra en av de øvrige kulturskolene i Follo valgt av kulturskolerektorene, en representant for Akershus fylkeskommune, viserektor for utdanning ved NMH og studie- og FoU sjef ved NMH. Prosjektansvarlig er styringsgruppas leder. De to prosjektlederne er saksforberedere til styringsgruppemøtene og deltar på møtene. Studie- og FoU sjef ved NMH har ikke stemmerett. Prosjektansvarlig har dobbeltstemme ved stemmelikhet. Potensielle endringer av styringsstrukturen Styringsstrukturen som er beskrevet over forventes å være den best egnede for hele den kommende fireårs-perioden. Ettersom det i løpet av disse årene vil bli store endringer i organiseringen av kommuner og fylker/regioner, må det likevel tas forbehold om at det kan bli nødvendig og hensiktsmessig å endre på omfang og representasjon i styringsorganene. Referansegruppen skal ha et antall medlemmer som ikke er større enn at gruppen kan fungere etter hensikten. Dersom antallet deltakerkommuner/-skoler blir større enn at dette lar seg gjøre etableres det et dialogforum som møtes minst to ganger i året. Økonomi: Til gjennomføring av avtalen vil hver av deltakerkommunene i avtaleperioden gi et årlig prosjekttilskudd fra 2019: kommuner med inntil innbyggere, kr , kommuner med innbyggere, kr og kommuner med eller flere innbyggere, kr Dette utgjør en basisøkonomi for prosjektet. I tillegg vil det genereres ressurser fra eksisterende driftsbudsjetter og tilskudd fra eksterne offentlige og private kilder. Akershus fylkeskommune bidrar med kr 2 millioner kroner pr år. Norges musikkhøgskole bidrar årlig med øremerkede midler på kr til prosjektet, og gjennom bruk og tilrettelegging av egne aktiviteter. Kulturskolene bidrar også med ressurser til prosjektet gjennom bruk og tilrettelegging av sine ordinære aktiviteter. Detaljerte budsjetter utarbeides av prosjektledelsen når detaljert tiltaksplan er laget. Budsjettene behandles i referansegruppen og vedtas i styringsgruppen. Årsregnskap godkjennes av styringsgruppen og vertskommunens revisor

175 7. OPPFØLGING AV AVTALEN Avtalen følges opp gjennom de ulike organisatoriske foraene. Samarbeidet forankres i nærmere avtaler der det er behov for det. Prosjektledelsen fremmer forslag til tiltaksplan og budsjett for referansegruppen som uttaler seg om dette. Styringsgruppen vedtar plan og budsjett. Partene vil involvere andre institusjoner og organisasjoner i samarbeidet der det er naturlig. Det kan f.eks. være i forbindelse med felles møter eller konferanser om spesifikke temaer. Prosjektadministrasjonen legger frem årsrapport med regnskap for samarbeidspartnerne innen 1. mars hvert år. Samarbeidspartnerne deltar i årlig evaluering underveis i prosjektet. 8. VARIGHET Denne avtalen gjelder fra avtalens inngåelse til NAVN Follo-piloten som pilotprosjekt avsluttes pr 31. juli På grunnlag av vedtaket om en fast årlig bevilgning fra Akershus fylkeskommune kan tiltaket videreføres med et langtidsperspektiv med fireårige prosjektperioder. Ettersom tiltaket skal inkludere alle interesserte kommuner i Akershus vil det få et nytt navn. For å synliggjøre forankringen i Follo-kommunene vil undertittelen «Follo-modellen» brukes. 9. OPPSIGELSE AV AVTALEN Partene har en gjensidig oppsigelsestid på 6 måneder. Kommunenes prosjekttilskudd beregnes i så tilfelle ut i fra antall måneder i avtalen som er gjeldende. Dato Dato for Enebakk kommune for Frogn kommune for Nesodden kommune for Oppegård kommune for Ski kommune for Vestby kommune for Ås kommune for Norges musikkhøgskole for Akershus fylkeskommune 5 175

176 HVA SKJER HØSTEN 2018 (MED FORBEHOLD OM ENDRING) TILTAK Veilederkurs, praksis BESKRIVELSE AV TILTAK I samarbeid med KHiO DATO onsdag, torsdag og fredag fra kl. 10 til 16 i uke 40, 48, 2 og 11. STED NMH Follofeler Konsert på Geiteberg folk festival i Tomter sammen med Ås trekkspillorkester Barnas Verdensdager, Ås september Ås og Tomter Nye elever Follofeler Seminar 7.9, og Follo Knøtte TUP Fordypningstilbud for elever fra ca 8-10 år 1. september kl september kl oktober kl inkludert konsert i sal 2 i Kolben Oppegård Workshop I samarbeid med Kråkstad jazz og Ski vgs 6.9. Ski vgs BiLyd Elever fra kulturskolene lager forestilling sammen med BiLyd. Fortløpende påmelding og Follo folkehøgskole Seminar for strykere, begynnere Ledet av Berit Cardas oktober (løsø) Frogn 176

177 Akkordeonseminar Gitar dag Samspillseminar for trekkspillelever fra hele Østlandet. Dette seminaret samler trekkspill-lærere, elever i kulturskoler, elever på videregående skoler og studenter fra Norges musikkhøgskole. Samspill for gitarister fra Follo oktober Ås Ås FUSO Orkesterseminar og konsert 23.09, , 28.10(konsert) Vitenparken, Ås Bratsj og Kontrabass-seminar Ledet av Are Sandbakken (fr-lø) Kulturskolen i Ås Lets groove Samspill på tvers Frogn Høstkonsertene for unge musikere Konserter med studenter fra NMH og Follo fordypning lørdag og lørdag Follo klarinettkor seminar Lørdag og søndag Sigurd fra Kvitastein historisk spill, samarbeid med Follo fhsk Drøbak kirke (27.10.) Smia (10.11.) Follo november Såner kirke Ås kirke Videreutdanning: barnekorledelse V/lærere fra NMH uke 36 (7.-9.sept), uke 1 (3.- 6.jan) og uke 11 ( mars) NMH Strykere Huskonsert Julekonsert, Ski vgs Philco Fiction - med nye venner Spille på julekonsert i Ås kirke Innslag ved «Desembertoner» i Oslo Domkirke som sendes på TV2 Masterstudenter fra NMH deltar på huskonsert i kulturskolene Strykere fra kulturskolene deltar på Ski vgs sin julekonsert Samarbeid, Follo folkehøgskole og tre kulturskoler desember Ås kirke Oslo domkirke Enebakk Ski Høst/vår Follo 177

178 Mesterklasse Mesterklasseundervisnin g for elever fra ca 14 år Ulike datoer Follo/NMH Fordypning/NMH Fordypningsundervisning for elever fra ca 14 år Ulike datoer Follo/NMH 178

179 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 11/18 Fylkesting Fylkesutvalg /18 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /18 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Akershusstatistikk nr. 4/ Utdanning og arbeidslivets kompetansebehov 2.0 Notatet gjelder Akershusstatistikk nr. 4/2018 Utdanning og arbeidslivets kompetansebehov 2.0 er et temahefte i serien Akershusstatistikk. Formålet med serien Akershusstatistikk er å presentere sentrale fakta om samfunnsutviklingen i Akershus. Serien inneholder både utgivelser med generelle statistiske sammenstillinger og utgivelser som går i dybden på utvalgte tema. Temaheftet gir statistikkgrunnlag og fakta om utdanningssystemet og arbeidslivets kompetansebehov i Akershus, og er en oppdatering av et statistikkhefte med samme navn som opprinnelig ble publisert i Årets temahefte presenterer derfor hovedsakelig ny statistikk og nye utviklingstrekk som er kommet til de tre siste årene. Redegjørelse Statistikkheftet presenterer nye tall som kan si noe om hvordan overgangen mellom videregående utdanning til høyere utdanning har utviklet seg I tillegg ser vi på hvordan overgangen mellom høyere utdanning og arbeidsliv foregår i den norske hovedstadsregionen. Det presenteres statistikk både for Oslo og Akershus, siden fylkene er kjerneområdet i en stor, felles arbeidsmarkedsregion. I de avsluttende kapitlene løftes perspektivet ytterligere, til å omfatte det nye fylket Viken. I de tre årene som har gått siden forrige statistikkhefte om dette temaet ble utgitt i 2015 har det skjedd et skift i søkingen til videregående opplæring i Akershus. Andelen elever som søker generell studiespesialisering har blitt lavere, og søkingen til yrkesfaglige utdanningsprogram, særlig helse- og oppvekstfag og elektrofag, øker. Det samme skiftet ser vi også i søkingen til høyere utdanning. De nye studentene fra Akershus som søker opptak til høyere utdanningsinstitusjoner peiler seg nå i større grad mot 179

180 utdanningsfelt som helsefag og realfag, teknologiske fag og IKT mens økonomiskadministrative fagutdanninger samt jus og samfunnsfag har blitt mindre populære. Kvinneandelen blant studentene i Oslo og Akershus fortsetter å øke, og er nå på over 60 prosent. I arbeidsmarkedet i Oslo og Akershus er det for øyeblikket særlig stor etterspørsel etter høyt utdannet arbeidskraft innen medisinske yrker og IKT-rådgivning, samt etter fagfolk innen bygg og anlegg. Selv med Norges mest sammensatte og mangfoldige næringsliv er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Oslo og Akershus en utfordring når vi skal møte framtidas kompetanseutfordringer i arbeidslivet, både lokalt og regionalt. Oslo, Knut Sletta fylkesrådmann Saksbehandler: Jon Moxnes Steineke Vedlegg 1 Akershusstatistikk nr. 4/ Utdanning og arbeidslivets kompetansebehov

181 AKERSHUSSTATISTIKK NR UTDANNING OG ARBEIDSLIVETS KOMPETANSEBEHOV 2.0 REVISJON AV STATISTIKKHEFTE OPPRINNELIG PUBLISERT I

182 Hedmark Akershus fylke o Oslo Lufthavn - Gardermoen Europaveger Riksveger Jernbane Asker og Bærum Oppland Hurdal Eidsvoll Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Nannestad o Ullensaker Nes Buskerud Nittedal Gjerdrum Skedsmo Sørum Bærum Oslo Fet Lørenskog Rælingen Asker Nesodden Oppegård Enebakk Aurskog-Høland Frogn Ski Ås Vestfold Vestby Østfold 182

183 Forord Formålet med serien Akershusstatistikk er å presentere sentrale fakta om samfunnsutviklingen og tjenesteytingen i Akershus. Serien inneholder både utgivelser med generelle statistiske sammenstillinger og utgivelser som går i dybden på utvalgte tema. Dette heftet er et temanummer som gir statistikkgrunnlag og fakta om utdanningssystemet i Akershus, og er en oppdatering av et statistikkhefte som opprinnelig ble publisert i Dette temanummeret presenterer derfor hovedsakelig ny statistikk som er kommet til de tre siste årene. Vi presenterer nye tall som kan si noe om hvordan overgangen mellom videregående utdanning til høyere utdanning har utviklet seg I tillegg ser vi på hvordan overgangen mellom høyere utdanning og arbeidsliv foregår i den norske hovedstadsregionen. Det presenteres statistikk både for Oslo og Akershus, siden fylkene er kjerneområdet i en stor, felles arbeidsmarkedsregion. I de avsluttende kapitlene løftes perspektivet ytterligere, til å omfatte det nye fylket Viken. I de tre årene som har gått siden forrige statistikkhefte om dette temaet ble utgitt i 2015 har det skjedd et skift i søkingen til videregående opplæring i Akershus. Andelen elever som søker generell studiespesialisering har blitt lavere, og søkingen til yrkesfaglige utdanningsprogram, særlig helse- og oppvekstfag og elektrofag, øker. Det samme skiftet ser vi også i søkingen til høyere utdanning. De nye studentene fra Akershus peiler seg nå i større grad mot utdanningsfelt som helsefag og realfag, teknologiske fag og IKT mens økonomisk-administrative fagutdanninger samt jus og samfunnsfag har blitt mindre populære. Kvinneandelen blant studentene i Oslo og Akershus fortsetter å øke, og er nå på over 60 prosent. I arbeidsmarkedet i Oslo og Akershus er det for øyeblikket særlig stor etterspørsel etter høyt utdannet arbeidskraft innen medisinske yrker og IKT-rådgivning samt fagfolk innen bygg og anlegg. Selv med Norges mest sammensatte og mangfoldige næringsliv er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Oslo og Akershus en utfordring når vi skal møte framtidas kompetanseutfordringer i arbeidslivet, både lokalt og regionalt. Analysestaben i Akershus fylkeskommune er ansvarlig for heftet, som er utviklet i samarbeid med flere avdelinger i fylkesadministrasjonen. Vi håper heftet kan innby til interessant lesning og nyttige funderinger. Oslo, september 2018 Knut Sletta fylkesrådmann 183

184 184

185 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 7 2 Befolkningens utdanningsnivå ,4 prosent av barna i Akershus går i barnehage Overgangen fra grunnskole til videregående skole Antall søkere til videregående opplæring passerer Det generelle utdanningsnivået er høyt, men varierer mellom delregionene 14 3 Sysselsetting, yrkesgrupper og kompetanse 17 4 Kommunenes selvforsyning av arbeidskraft Pendling og utdanningsnivå 26 5 Videregående opplæring Populære utdanningsprogram : Elevene velger bredere, blant flere utdanningsprogram Samarbeidet mellom videregående skoler, næringsliv og høyere utdanningsinstitusjoner i Akershus Utdanningsvalg og kjønn 33 6 Overgangen fra videregående opplæring til høyere utdanning 35 7 Tilførselen av nye høyt utdannede i hovedstadsregionen Antallet studenter Kandidatundersøkelser og utdanningsinstitusjonenes regionale forankring Oslo og Akershus i internasjonale sammenlikninger Fare for overutdanning? 45 8 Etterspørselen etter ulike typer arbeidskraft i Akershus Norges Banks regionale kartlegginger Etterspørselen etter arbeidskraft i regionale kompetanseklynger Scenarier for framtidas kompetansebehov Lønnstaker, oppdragstaker eller løsarbeider: arbeidslivets kompetansebehov i delingsøkonomien 59 Referanser

186 Figurer 64 Tabeller

187 1 Innledning Dette temanummeret av Akershusstatistikken gir statistikkunderlag og fakta om utdanningssystemet i Akershus og Oslo. Hensikten er å gi fakta som beskriver hele utdanningsløpet fra barnehage til høyere utdanning. Heftet gir også en sammenstilling av arbeidslivets formelle kompetansebehov i Oslo og Akershus i dag, samt hvordan dette har endret seg de siste tre årene. Så langt det er mulig presenteres utvalgte nøkkeltall på kommunenivå, men på enkelte områder kan det bare presenteres statistikk på fylkesnivå. Temanummeret innleder med et kapittel som befolkningens utdanningsnivå (kapittel 2). Her drøftes kort overgangen fra grunnskole til videregående skole, og vi gir en innledende beskrivelse av regionale variasjoner i utdanningsvalg og arbeidsmarkedsmuligheter. Her er ulikheter menn og kvinner en viktig dimensjon. Deretter følger to kapitler hvor sysselsettingsstatistikken og næringsstatistikken anvendes for å drøfte hvordan kompetansekravet i det lokale arbeidslivet i kommunene har endret seg over tid (kapittel 3 og 4). Vi gir nøkkeltall for kommunenes selvforsyning av arbeidskraft i ulike hovednæringer. I to kapitler settes fokus på videregående opplæring og overgangen fra videregående opplæring til høyere utdanning (kapittel 5 og 6). I det første av disse kapitlene beskrives utviklingen i elevenes søkemønster til videregående opplæring over tid, og vi slår fast at elevene konsentrerer seg om stadig færre utdanningsprogram. Vi viser tall som angir sammenhengen mellom elevenes kjønn og deres utdanningsvalg i videregående opplæring. Deretter presenterer vi en analyse av tall fra samordna opptak Denne gjennomgangen viser at unges hjemsted påvirker hvilke studiesteder de velger å søke seg til, men i noe mindre grad enn det gjorde i I kapittel 7 ser vi på hvordan tilførselen av høyt utdannede sikres i den norske hovedstadsregionen. I dag er det mer enn studenter ved universiteter og høyskoler i Oslo og Akershus, og svært mange etablerer seg i hovedstadsregionen etter endt studietid. Til slutt i dette heftet, i kapitlene 8 og 9, presenteres tall og statistikk som beskriver hvordan etterspørselen etter ulike typer arbeidskraft utvikler seg i Oslo og Viken (Østfold, Akershus og Buskerud). Her sammenstiller vi informasjon fra ulike regionale kilder (Norges Banks regionale nettverk og NAV). I tillegg presenterer vi noen perspektiver på framtidas kompetansebehov både internasjonalt, nasjonalt og regionalt. Denne avsluttende sammenstillingen tegner et forholdsvis lyst bilde av de regionale og lokale utfordringene i kommunene i Akershus på mellomlang sikt. 187

188 188

189 2 Befolkningens utdanningsnivå I dette kapitlet redegjør vi for endringer i befolkningens utdanningsnivå , samt for barnehagesituasjonen i kommunene. Den viktigste endringen i statistikkgrunnlaget som brukes i dette kapitlet i forhold til temaheftet Akershusstatistikk nr. 3/2015 er at Statistisk sentralbyrå nå har skilt ut personer med fagskole som høyeste utdanning som en egen kategori i utdanningsstatistikken. Tidligere har personer med slik utdanning blitt inkludert i gruppen med utdanning fra videregående skole som høyeste utdanningsnivå ,4 prosent av barna i Akershus går i barnehage Andelen barn i barnehage har vært jevnt stigende på 2000-tallet, bl.a. som følge av barnehageløftet. I 2016 gikk 92,4 prosent av barna i Akershus i barnehage, og ingen kommune i Akershus hadde mindre enn 86 prosent av barna i barnehage. Tabell 2.1: Andel barn med barnehageplass i Andel fagutdannet personale Kommune Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 1-5 år 1-5 år 1-2 år 3-5 år Kommunal Minoriteter # Vestby 94,5 93,4 85,6 98,3 49,6 14,4 29,2 34,3 Ski 92,4 90,4 82,6 95,4 72,8 17,9 36,0 38,9 Ås 93,1 95,1 87,5 99,9 53,6 18,8 31,7 38,0 Frogn 90,3 94,8 89,3 97,8 56,9 9,1 26,7 33,5 Nesodden 94,5 92,4 83,1 97,7 57,8 6,9 26,1 32,1 Oppegård 93,7 92,3 86,1 96,2 90,8 12,8 28,0 29,4 Bærum 90,6 93,2 86,3 97,4 44,5 16,1 25,4 31,7 Asker 90,8 92,9 83,9 98,0 42,6 15,3 31,9 32,2 Aurskog-Høland 89,9 90,0 79,6 96,1 57,1 13,2 23,4 28,3 Sørum 89,2 91,4 84,9 95,7 39,2 16,2 27,9 34,8 Fet 86,3 89,0 79,4 95,6 66,9 17,4 23,7 30,8 Rælingen 91,0 90,6 82,3 95,9 52,3 23,2 25,8 29,5 Enebakk 89,6 89,5 79,5 95,1 35,0 13,5 24,4 25,9 Lørenskog 98,2 93,5 82,0 101,5 57,0 27,0 30,7 34,2 Skedsmo 89,4 89,3 79,0 96,0 61,1 30,0 28,2 30,7 Nittedal 93,4 95,8 92,2 97,9 17,0 12,8 25,3 33,6 Gjerdrum 95,6 97,3 93,3 99,6 41,3 14,7 20,4 25,8 Ullensaker 94,8 95,1 88,3 99,0 17,1 22,8 24,1 32,9 Nes 94,1 92,0 84,1 97,1 15,8 11,3 24,6 29,5 Eidsvoll 89,0 91,5 84,0 96,0 29,3 14,1 23,6 30,8 Nannestad 88,0 85,0 77,7 89,8 43,7 14,7 22,6 26,0 Hurdal 95,6 91,7 82,3 97,2 16,0 8,3 23,5 27,9 AKERSHUS 91,9 92,4 84,4 97,3 46,9 17,4 27,2 32,1 OSLO 85,6 87,8 78,5 94, ,7 33,4 Kilde: SSB statistikktabell Kommunal: andel barn i kommunal barnehage i forhold til alle barn i barnehage. Minoriteter: andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass. #: utdanningskategoriene er endret fra og med 2016, slik at tall fra 2016 ikke kan sammenlignes med tidligere år. Derfor sammenlignes 2011 med

190 Det er store ulikheter mellom kommunene med hensyn til eierskap og drift av barnehagene. Mens andelen av barna som går i kommunal barnehage er høy i Follo (med unntak av Enebakk), er den tilsvarende lav på Øvre Romerike. Andelen er lavest i Nittedal, Ullensaker, Nes og Hurdal. I disse kommunene går mindre enn 18 prosent av barna i en kommunal barnehage (2016). Andelen minoritetsspråklige barn i barnehagene har økt jamnt og trutt i alle kommunene i Akershus fra 2014 til I Skedsmo var andelen minoritetsspråklige barn i barnehage 2016 for første gang høyere enn tilsvarende andel var i Oslo, med hhv. 30 % og 29 %. De siste årene har stadig flere yngre barn fått rett til barnehageplass. Kombinert med endrede regler for hvem som skal regnes som treåringer, og forslag om nye bemanningsog pedagognormer, har dette gitt økt etterspørsel etter barnehagelærere. Mangel på førskolelærere har lenge vært et problem i kommunene. Det har vært stort gjennomtrekk blant barnehagelærere i flere tiår, men i dag er situasjonen en annen ganske annen (Gulbrandsen 2018). Et mangeårig underskudd på barnehagelærere er i løpet av få år forvandlet til et overskudd, først og fremst fordi barnehagelærerne i langt mindre grad enn før forlater barnehagene. Det er fortsatt mangel på barnehagelærere i Oslo, Akershus og Rogaland. I barnehagene i Akershus økte andelen ansatte med barnehagelærerutdanning med 4,9 prosentpoeng fra 2011 til Økningen målt i prosentpoeng var særlig stor i Romerikskommunene Ullensaker, Nittedal, Eidsvoll og Fet, mens økningen bare var på 0,3 prosentpoeng i Asker. 2.2 Overgangen fra grunnskole til videregående skole Det er svært liten forskjell mellom kommunene i hvor stor andel av elevene som går direkte over fra grunnskole til videregående opplæring. Vi bruker derfor elevenes grunnskolepoeng som indikator for sannsynligheten for at ungdom velger å fortsette i videregående opplæring. For beregning av grunnskolepoeng er det brudd i tidsserien skoleåret , slik at det ikke er mulig å sammenligne utviklingen i gjennomsnittlige grunnskolepoeng med tidligere år. Det er i lang tid vært en tydelig sentrum-periferidimensjon i hovedstadsregionen Oslo/Akershus med hensyn til elevenes grunnskolepoeng. Elevene som går ut av grunnskolen har høyest gjennomsnittlige grunnskolepoeng i Asker/Bærum og i kommunene i nordre Follo. Lavest gjennomsnittlige grunnskolepoeng de siste tre skoleårene hadde elevene i kommuner i ytre deler av Romerike. 190

191 Figur 2.1: Grunnskolepoeng for elevene som går ut av grunnskolen. Gjennomsnitt Kilde: Skoleporten Det er ikke bare geografien, men også kjønn som utgjør en sentral dimensjon her: Figur 2.2: Grunnskolepoeng (3-årig glidende gjennomsnitt for skoleårene til ), alle eierformer, 10 klasse, kjønn, kommune Kilde: Skoleporten I alle kommuner i Akershus er det gjennomgående at jentene har høyere gjennomsnittlig grunnskolepoeng enn guttene, og i 19 av 22 Akershuskommuner har jentene høyere gjennomsnittlige grunnskolepoeng enn guttene i den kommunene hvor guttene hadde høyest gjennomsnitt (Bærum). Vi kommer tilbake til kjønnsdimensjonens betydning for utdannings- og yrkesvalg i senere kapitler i dette temaheftet. 191

192 2.3 Antall søkere til videregående opplæring passerer På 2000-tallet var det fram til det jamn relativ økning i antallet søkere til utdanningsprogram som gir generell studiekompetanse enn til læreplasser (utdanningsprogram som gir yrkeskompetanse) ved de videregående skolene i Akershus. Til yrkesutdanningene har antallet søkere vært relativt stabilt fra år til år, men det har vært en sterk økning i antallet søkere til læreplass fra og med skoleåret i forhold til tidligere skoleår (se tabell 2.2 og figur 2.3). Antallet søkere til videregående opplæring i Akershus økte sterkt fra 2000 til 2007, for deretter å stabilisere seg på et noe lavere vekstnivå. Fra skoleåret til skoleåret gikk antallet søkere til videregående opplæring ned i Norge som helhet. Både i Oslo og Akershus økte antallet søkere til videregående opplæring med mer enn 1000 personer i denne perioden, mens antallet søkere stod tilnærmet stille i Buskerud og Sogn&Fjordane. I de 15 øvrige fylkene i Norge har antallet søkere til videregående opplæring gått ned de to siste skoleårene. Tabell 2.2 og Figur 2.3: Antallet søkere til videregående opplæring i Akershus per 1. mars hvert år. Skoleåret = 1 for begge typer søkere Skoleår skoleplass Søkere til læreplass Kilde: Akershus fylkeskommune Ved begynnelsen av skoleåret var det totalt elever i fylkeskommunale videregående skoler i Akershus. Fra har antallet elever i fylkeskommunale videregående skoler i Akershus økt med 7,6 prosent. De siste fem årene har elevtallet økt særlig sterkt ved skolene på Øvre Romerike. Tre av de fem videregående skolene på Øvre Romerike har økt elevtallet med mer enn 20 prosent de fem siste årene. 192

193 Tabell 2.3: Antall elever i videregående utdanning i Akershus Skole/region Vekst i % Asker ,3 Holmen ,7 Bleiker ,5 Dønski ,3 Eikeli ,7 Nadderud ,8 Nesbru ,2 Rosenvilde ,9 Rud ,9 Stabekk ,9 Valler ,1 Sandvika ,3 ASKER/BÆRUM ,5 Drømtorp ,0 Nesodden ,9 Roald Amundsen ,7 Ski ,8 Vestby ,1 Ås ,2 Frogn ,9 FOLLO ,8 Bjørkelangen ,4 Bjertnes ,2 Sørumsand ,6 Lillestrøm ,8 Lørenskog ,0 Mailand ,6 Skedsmo ,4 Strømmen ,1 Kjelle ,4 Rælingen ,5 NEDRE ROMERIKE ,6 Hvam ,0 Eidsvoll ,3 Jessheim ,4 Nes ,2 Nannestad ,0 ØVRE ROMERIKE ,5 AKERSHUS ,1 Kilde: Akershus fylkeskommune. Alle tall per 1. september det aktuelle skoleåret. Andelen elever som har fullført og bestått videregående opplæring i løpet av fem år er høyere i Akershus enn for gjennomsnittet av fylkene i Norge, både for de som velger yrkesfaglige utdanningsprogram og de som velger studieforberedende program. 193

194 Tabell 2.4 viser fullføringsandelen i videregående skole i Vikenfylkene samt Oslo for elevkullet som startet videregående opplæring i Det er særlig store forskjeller mellom fylkene i gjennomføringsgraden i yrkesforberedende utdanningsprogram, og også stor variasjon i gjennomføringsgraden mellom de ulike yrkesfagene (dette vises ikke i tabell 2.4). Tabell 2.4: Andel av elevene som har fullført videregående opplæring i løpet av fem år, etter Vikenfylke og utdanningsprogram (2012-kullet). Prosent Program Alle Studieforb. Yrkesforb. Østfold 72, ,3 Akershus 80,4 90,9 64,3 Oslo 78,8 85,4 61,2 Buskerud 74,3 84,2 63 NORGE 74,4 87,5 60,3 Kilde: SSB statistikktabell Akershus hadde høyest gjennomstrømning (fullføringsgrad) for elever som startet på videregående opplæring i 2012 blant alle de norske fylkene. Mer enn 80 prosent av elevene i Akershus som startet på videregående opplæring i 2012 oppnådde studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Innen de yrkesforberedende utdanningsprogrammene har Akershus nå høyere fullføringsandel enn i andre fylker. 2.4 Det generelle utdanningsnivået er høyt, men varierer mellom delregionene Det generelle utdanningsnivået i befolkningen som er 16 år eller eldre i Akershus er høyere enn landsgjennomsnittet. Det er imidlertid stor variasjon i utdanningsnivået mellom delregionene, og disse ulikhetene har vedvart selv i et 20-årsperspektiv. Asker og Bærum er regionen hvor andelen av befolkningen med universitets- og høyskoleutdanning er størst i Norge. Også i Follo ligger utdanningsnivået over landsgjennomsnittet. På Øvre og Nedre Romerike er andelen av befolkningen med universitets- og høyskoleutdanning lavere enn landsgjennomsnittet i 2011 som i I tabell 2.5 har vi angitt andelen av befolkningen over 16 år i kommunene i Akershus og Oslo etter høyeste utdanningsnivå Oslo og Akershus er fylkene i Norge med den minste andelen av befolkningen (16 år og eldre) med fagskole som høyeste utdanningsnivå. 194

195 Tabell 2.5: Befolkning (16 år og eldre) etter høyeste utdanningsnivå 2017 (prosent) Kommune Grunnskole Kilde: SSB statistikktabell Videregående skole Fagskole Universitets- og høgskolenivå kort Universitets- og høgskolenivå lang Vestby 25,1 38,2 2,8 24,6 9,3 Ski 24,1 36,6 2,8 26,2 10,3 Ås 20,6 33,4 2,0 26,9 17,0 Frogn 21,5 38,9 2,7 26,8 10,2 Nesodden 20,3 31,8 2,5 29,4 16,0 Oppegård 19,7 33,5 3,1 29,8 13,9 Bærum 16,4 28,4 2,6 31,6 20,9 Asker 17,9 29,8 2,7 31,1 18,5 Aurskog-Høland 36,3 42,2 2,1 15,7 3,7 Sørum 27,3 39,5 2,8 23,2 7,2 Fet 28,4 39,8 2,6 21,7 7,6 Rælingen 27,3 38,4 2,7 23,7 8,0 Enebakk 31,4 42,0 2,7 19,0 4,9 Lørenskog 27,0 36,1 2,7 24,9 9,3 Skedsmo 27,8 37,4 2,7 23,3 8,8 Nittedal 25,4 36,0 2,8 25,3 10,5 Gjerdrum 26,2 40,2 3,1 23,3 7,2 Ullensaker 30,3 39,9 2,6 20,7 6,5 Nes 33,2 42,9 2,3 17,3 4,4 Eidsvoll 32,5 40,5 2,5 18,8 5,7 Nannestad 32,8 42,0 2,2 18,1 4,9 Hurdal 35,1 41,1 1,7 17,1 5,0 Oslo 20,6 26,5 2,2 30,3 20,4 Fra 2014 til 2017 har det vært gjennomgående trekk i de fleste kommunene i Akershus og Oslo at andelen av befolkningen over 16 år med grunnskole og videregående skole som høyeste utdanningsnivå har gått ned, mens andelen av befolkningen over 16 år med høyere utdanning har gått opp. Det er bare enkelte unntak fra dette generelle bildet, og da kun for menn på enkelte utdanningsnivå i Oppegård, Sørum, Lørenskog og Gjerdrum (hvor andel menn med utdanning på grunnskolenivå økte marginalt fra 2014 til 2017), i Aurskog-Høland, Nes og Hurdal (hvor andelen menn med utdanning på videregående skolenivå økte fra 2014 til 2017), og Aurskog-Høland og Ås (hvor andelen menn med henholdsvis kort og lang høyere utdanning gikk noe ned fra 2014 til 2017) - se tabell 2.6: 195

196 Tabell 2.6: Andel av befolkningen over 16 år. Endring i prosentpoeng etter kjønn og høyeste utdanningsnivå Grunnskolenivå Videregående skolenivå Universitets- og høgskolenivå kort Universitets- og høgskolenivå lang Begge kjønn Menn Kvinner Begge kjønn Menn Kvinner Begge kjønn Menn Kvinner Begge kjønn Menn Kvinner Vestby -0,6 0,0-1,2-1,4-1,6-1,3 1,1 1,0 1,3 0,9 0,7 1,3 Ski -0,5-0,2-0,8-1,8-1,3-2,2 1,0 0,7 1,4 1,2 0,9 1,6 Ås -1,5-0,9-2,0-1,3-0,8-1,6 2,1 2,0 2,1 0,6-0,2 1,5 Frogn -1,1-1,0-1,4-1,1-0,8-1,6 1,3 0,8 1,7 1,1 0,8 1,2 Nesodden -1,3-1,0-1,5-1,3-0,6-2,1 0,9 0,4 1,5 1,7 1,2 2,1 Oppegård -0,5 0,1-1,1-2,2-2,5-1,8 1,1 1,2 1,1 1,5 1,2 1,8 Bærum -0,1 0,0-0,2-2,3-1,8-2,8 0,5 0,5 0,6 1,8 1,5 2,3 Asker -0,4 0,0-0,6-1,8-1,4-2,3 0,6 0,4 0,9 1,6 1,1 2,0 Aurskog-Høland -1,6-0,6-2,6 0,2 0,4-0,1 0,9-0,1 1,8 0,6 0,3 0,8 Sørum -0,6 0,2-1,6-1,3-1,6-1,2 1,2 1,0 1,5 0,8 0,3 1,3 Fet -1,2-1,1-1,4-1,1-0,1-2,1 1,4 0,6 2,1 1,0 0,6 1,4 Rælingen -1,4-0,5-2,4-1,1-1,0-1,1 1,7 1,0 2,4 0,8 0,6 1,2 Enebakk -1,3-0,9-1,7-0,4-0,4-0,4 1,0 0,9 1,2 0,7 0,4 1,0 Lørenskog -0,8 0,3-1,9-1,9-1,8-1,9 1,2 0,4 2,1 1,4 1,1 1,8 Skedsmo -0,9-0,2-1,4-1,6-1,5-1,8 1,4 1,0 1,8 1,1 0,7 1,4 Nittedal -1,4-1,0-1,8-1,8-1,7-1,7 1,8 1,5 2,0 1,4 1,3 1,5 Gjerdrum -1,1 0,1-2,3-1,0-1,2-0,9 1,4 0,9 1,8 0,8 0,2 1,4 Ullensaker -0,3-0,3-0,4-1,5-1,0-2,0 1,0 0,8 1,1 0,9 0,5 1,3 Nes -1,7-1,9-1,6-0,1 0,6-1,0 1,1 0,8 1,4 0,8 0,5 1,2 Eidsvoll -1,6-0,7-2,6-0,6-1,0-0,2 1,2 0,9 1,7 1,0 0,7 1,2 Nannestad -1,3-0,2-2,5-0,8-1,3-0,4 1,6 1,1 2,3 0,5 0,3 0,6 Hurdal -3,0-3,9-1,9-0,5 2,0-3,0 2,6 1,3 3,7 0,9 0,6 1,2 OSLO -0,6-0,1-1,1-2,2-2,1-2,4 0,6 0,3 1,0 2,1 1,9 2,5 AKERSHUS -0,7-0,3-1,1-1,5-1,3-1,8 1,0 0,7 1,3 1,2 0,9 1,6 Kilde: SSB statistikktabell Statistisk Sentralbyrå mangler opplysninger om utdanningsnivå for mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. Det har vært stor innflytting til Ås Hvis utdanningsnivået blant de voksne mannlige tilflytterne er lavere enn blant den voksne mannlige befolkningen som allerede bor i Ås, vil dette forklare at andelen menn med lang høyere utdanning i NMBUkommunen har gått ned. 196

197 3 Sysselsetting, yrkesgrupper og kompetanse Den norske standarden for yrkesklassifisering deler yrker inn i ti brede yrkesfelt. Grupperingen bygger på yrkenes krav til kompetansenivå og grad av spesialisering. Ved å analysere yrkesstatistikken, og hvordan yrkessammensetningen i befolkningen endrer seg over tid, kan vi altså si noe om hvordan kompetansekravene i arbeidslivet også endres over tid. Standarden for yrkesklassifisering består av følgende yrkesfelt: Ledere Akademiske yrker Høyskoleyrker Kontoryrker Salgs og serviceyrker Bønder, fiskere mv. Håndverkere Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv. Renholdere, hjelpearbeidere mv. Militære yrker og uoppgitt I det følgende ser vi bort fra alle som arbeider i militære yrker/uoppgitte yrker, siden arbeidsplassene til militære yrker ofte ikke er geografisk plassert. I Akershus er det store kjønnsforskjeller mellom lønnstakernes yrkesvalg. Kvinner er i stort flertall innen salgs- og serviceyrkene og i akademiske yrker, mens menn er i stort flertall innen håndverksyrker, prosess- og maskinoperatør- og transportarbeid: Tabell 3.1: Andel av lønnstakere etter yrkesfelt og kjønn. Akershus 4. kvartal 2017 Yrkesfelt Kvinner Menn Alle Ledere 7,1 % 12,8 % 10,0 % Akademiske yrker 28,9 % 18,6 % 23,6 % Høyskoleyrker 13,9 % 19,4 % 16,7 % Kontoryrker 9,8 % 8,6 % 9,2 % Salgs- og serviceyrker 33,7 % 15,3 % 24,2 % Bønder, fiskere m.v. 0,2 % 0,6 % 0,4 % Håndverkere 0,5 % 12,8 % 6,9 % Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere m.v. 1,1 % 6,7 % 4,0 % Andre yrker 4,7 % 5,1 % 4,9 % Kilde: spesialuttrekk av yrkesstatistikken fra SSB Lønnstakere med arbeidssted i Akershus. I Akershus er menn også i flertall blant de lønnstakerne som arbeider i høyskoleyrkene, og blant de som arbeider i lederyrker. 197

198 For analyseformål velger vi å redusere yrkesfeltene i yrkesstatistikken ytterligere, til fire brede hovedgrupper som har noenlunde sammenfallende krav til formell utdanning. Vi holder ledere utenfor, siden denne yrkesgruppen rekrutteres mer på bakgrunn av erfaring og personlig egnethet enn på basis av formelle kvalifikasjoner. Tabell 3.2: Hovedyrkesgrupper Ledere Akademiske yrker Høyskoleyrker Kontoryrker Salgs- og serviceyrker Bønder, fiskere m.v. Håndverkere Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere m.v. Andre yrker Ingen formelle krav til utdanning (10 % av jobbene i Akershus i 2017) Yrker med krav til høyere utdanning (40,3 % av jobbene i Akershus i 2017) Fagutdannet tjenesteyting - kontor, salg og service (33,4 % av jobbene i Akershus i 2017) Fagutdannet tilvirkning (maskin, transport), håndverkere samt bønder/fiskere (11,3 % av jobbene i Akershus i 2017) Ufaglært hjelpearbeid - renhold, kjøkken m.m. (4,9 % av jobbene i Akershus i 2017) Mer enn halvparten av alle lønnstakerne med arbeidsplass i Akershus 4. kvartal 2017 jobbet altså i yrker med krav til høyere utdanning, eller som ledere. For Norge utenom Oslo/Akershus var den tilsvarende andelen på 48 %. Utenom hovedstadsregionen jobber altså 48 % av lønnstakerne i Norge i yrker med krav til høyere utdanning, eller som ledere. I Oslo er denne andelen på hele 65,9 % - nesten 2/3 av alle lønnstakere med arbeidsplass i Oslo jobbet altså 4. kvartal 2017 i yrker med krav til høyere utdanning eller som ledere. I Viken (Akershus, Østfold og Buskerud) samt Oslo økte sysselsettingen til sammen med arbeidsplasser fra 2011 til I de fire fylkene ble det til sammen skapt nye arbeidsplasser i yrker med krav til høyere utdanning, mens det forsvant arbeidsplasser i yrker med lavere utdanningskrav. Hele sysselsettingsveksten i denne regionen kom i Oslo og Akershus. Til sammen økte sysselsettingen med i Oslo/Akershus. Så godt som hele veksten i denne perioden skjedde innen yrker med krav til lang høyere utdanning. Innen andre yrkeskategorier var utviklingen i Oslo og Akershus rene speilbilder av hverandre. Det synes rimelig å tolke dette som en følge av relokalisering av arealkrevende virksomheter fra Oslo til utviklingsaksen Gardermoen Vestby. Mange av de mindre kompetansekrevende/mer arealkrevende arbeidsplassene som forsvant i Oslo har i stedet flyttet til omegnskommuner i Akershus. Nedgangen i antallet arbeidsplasser i Østfold skyldes i hovedsak at antallet prosess- og maskinoperatører samt transportarbeidere ble redusert med nærmere 25 % (fra til 9 000) fra 2011 til

199 I Buskerud var det fra 2011 til 2017 vekst i sysselsettingen i håndverksyrker og yrker med krav til høyere utdanning, mens sysselsettingen i øvrige yrkesgrupper gikk tilsvarende ned. Figur 3.1: Samlet endring i antall sysselsatte, etter yrke og formelle utdanningskrav (Tusen sysselsatte, beregnet fra årsgjennomsnittet hvert år) Kilde: SSB statistikktabell Mens det har vært en relativt moderat omfordeling av arbeidsplasser mellom yrker med ulike formelle utdanningskrav i Buskerud og Østfold, har denne omfordelingen vært mer dramatisk i Oslo og Akershus. Oslo og Akershus utgjør størstedelen av den funksjonelle bo- og arbeidsregionen i det norske hovedstadsområdet. Ser vi på hvordan antallet lønnstakere 1 har utviklet seg helt nylig - de to siste årene - i henholdsvis Oslo og Akershus, ser vi at bildet er svært ulikt i de to fylkene. I Oslo har det kommet til flere lønnstakere de to siste årene. Denne veksten fordeler seg noenlunde likt mellom kvinner og menn (52,6 % kvinner og 47,3 % menn). I Akershus har det samtidig blitt flere lønnstakere, men i Akershus stod menn for mer enn 2/3 av veksten i antallet lønnstakere i toårsperioden (67,3 % av veksten i samlet antall lønnstakere). Dette skyldes at den altoverveiende lønnstakerveksten i Akershus denne toårsperioden har kommet i yrkesgrupper hvor menn tradisjonelt dominerer. Lønnstakerne kan fordeles på 43 ulike yrkesgrupper på 2-siffernivå. I Akershus var det 11 yrkesgrupper på 2- siffernivå som økte med mer enn 500 lønnstakere fra 2015 til Disse yrkesgruppene sto alene for 90 % av den samlede veksten i antallet lønnstakere i Akershus fra 2015 til Blant yrkesgruppene med størst absolutt vekst var blant annet yrker innen personlig tjenesteyting, byggearbeidere og økonomi- og logistikkarbeidere (tabell 3.3). 1 Fra 2015 har Statistisk Sentralbyrå tatt i bruk lønnstaker som egen kategori i sin arbeidsmarkedsstatistikk. Lønnstakere omfatter alle sysselsatte som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn, o.l. I SSBs statistikker brukes betegnelsen synonymt med betegnelsen ansatt. 199

200 Tabell 3.3: De 11 yrkesgruppene (av 43) i Akershus med størst absolutt vekst i antallet lønnstakere (4. kvartal kvartal 2017), etter kjønn Yrkesgruppe (2-siffernivå) Begge kjønn Kvinner Menn 51 Yrker innen personlig tjenesteyting Byggearbeidere Pleie- og omsorgsarbeidere Økonomi- og logistikkmedarbeidere Medisinske yrker Hjelpearbeidere i bergverk, industri, bygg og anlegg og transport Undervisningsyrker Salgsyrker Elektrikere, elektronikere mv Transportarbeidere og operatører av mobile maskiner mv Rådgivere innen økonomi, administrasjon og salg Kilde: Spesialuttrekk av yrkesstatistikken fra SSB Lønnstakere med arbeidssted i Akershus. I Oslo er har veksten i antallet lønnstakere den samme toårsperioden vært mye mer likt fordelt mellom ulike yrker, og mellom kjønnene. De 11 yrkesgruppene som økte mest i absolutt antall i Oslo sto bare for 75 % av den samlede veksten i antallet lønnstakere. I Oslo domineres yrkesgruppene med størst vekst i antallet lønnstakere av akademiske yrker og høyskoleyrker. Tabell 3.4: De 11 yrkesgruppene (av 43) i Oslo med størst absolutt vekst i antallet lønnstakere (4. kvartal kvartal 2017), etter kjønn Yrkesgruppe (2-siffernivå) Begge kjønn Kvinner Menn 24 Rådgivere innen økonomi, administrasjon og salg Yrker innen personlig tjenesteyting Realister, sivilingeniører mv IKT-rådgivere Undervisningsyrker Medisinske yrker Salgsyrker Pleie- og omsorgsarbeidere Yrker innen kultur, idrett mv Medarbeidere innen økonomi, administrasjon og salg Transportarbeidere og operatører av mobile maskiner mv Kilde: Spesialuttrekk av yrkesstatistikken fra SSB Lønnstakere med arbeidssted i Akershus. I Oslo og Akershus samlet sto kvinnene for 46,5 % av veksten i antallet lønnstakere fra 2015 til Kvinnene dominerer imidlertid i de yrkesgruppene som har økt aller mest. Innen flere yrkesgrupper har utviklingen i antallet lønnstakere vært helt motsatt i Oslo og Akershus. I Oslo var realister, sivilingeniører og IKT-rådgivere blant de yrkesgruppene som økte aller mest i absolutt antall lønnstakere. Disse var samtidig blant de yrkesgruppene som minsket aller mest i absolutt antall lønnstakere i Akershus. Tabell 3.5 er en summering av underlaget for tabell 3.3 og tabell 3.4. Av tabell 3.5 er det mulig å utlede hvor mange færre realister, sivilingeniører og IKT-rådgivere det ble i Akershus fra 2015 til

201 Tabell 3.5: De 11 yrkesgruppene (av 43) i Oslo og Akershus med størst absolutt vekst i antallet lønnstakere (4. kvartal kvartal 2017), etter kjønn Yrkesgruppe (2-siffernivå) Begge kjønn Kvinner Menn 24 Rådgivere innen økonomi, administrasjon og salg Yrker innen personlig tjenesteyting Realister, sivilingeniører mv Medisinske yrker Undervisningsyrker Salgsyrker Pleie- og omsorgsarbeidere Transportarbeidere og operatører av mobile maskiner mv Elektrikere, elektronikere mv Byggearbeidere IKT-rådgivere Kilde: Spesialuttrekk av yrkesstatistikken fra SSB Lønnstakere med arbeidssted i Akershus. Se kapittel 8 for en mer omfattende drøfting av mangelen på arbeidskraft i Akershus med utgangspunkt i dette dataunderlaget. 201

202 202

203 4 Kommunenes selvforsyning av arbeidskraft I Oslo og Akershus er det svært mange av de yrkesaktive som bor i en annen kommune enn den de arbeider i. Flertallet av kommunene i Akershus har færre arbeidsplasser enn det er bosatte yrkesaktive, slik at utpendling er en dyd av nødvendighet. Da skulle det være rimelig å anta at mesteparten av arbeidsplassene i utpendlingskommunene fylles av lokalt bosatte, men det behøver ikke nødvendigvis å være tilfelle. Figur 4.1 viser selvforsyningen av arbeidskraft i kommunene i Oslo/Akershus per 4. kvartal Selvforsyningsgraden er størst i Oslo. 80 % ev de sysselsatte mennene som er bosatt i Oslo har arbeidsplassen sin i egen hjemkommune, mens 85 % av de sysselsatte kvinnene som bor i Oslo og så har arbeidsplassen sin i Oslo. I Akershuskommunen med størst selvforsyningsgrad, Aurskog-Høland, er det ikke mer enn 40 % av mennene og 55 % av kvinnene som bor og arbeider i hjemkommunen sin. I den andre enden av skalaen finner vi mange av nabokommunene til Skedsmo (Sørum, Fet, Gjerdrum og Rælingen). I disse Romerikskommunene er det mindre enn 25 % av de sysselsatte mellom 15 og 74 år som har arbeidsplassen i sin egen hjemkommune. I alle kommuner er det relativt flere kvinner enn menn som har arbeidsplassen sin i den samme kommunen som de er bosatt i. Det reflekterer at en stor overvekt av kvinner arbeider i offentlig sektor, og at (de kommunale) arbeidsplassene i undervisning og helseog sosialtjenester er godt spredt over hele fylket. I kommuner som Hurdal, Nesodden, Lørenskog og Eidsvoll er det særlig stor forskjell i pendlingsmønsteret til kvinner og menn. Fra og med 2015 bygger den registerbaserte sysselsettingsstatistikken på nye datakilder (a-ordningen). Totalt antall sysselsatte blir heller ikke samordnet med Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) slik det ble før 2015, og det samsvarer dermed ikke lenger med AKUs totaltall. Framstillingen av kommunenes selvforsyningsgrad av arbeidskraft i dette kapitlet kan følgelig ikke sammenlignes med framstillingen i tilsvarende kapittel i Akershusstatistikk nr. 3/2015. Selvforsyningsgraden angir hvor stor andel av de som har arbeidsplassen sin i kommunen som også bor i kommunen. Selvforsyningsgraden varierer fra 0 til 1, hvor 0 angir at ingen av de som arbeider i kommunen bor der. 1 angir at alle som bor i kommunen også har arbeidsplassen sin i en virksomhet lokalisert i samme kommune. 203

204 Figur 4.1: Selvforsyningen av arbeidskraft i kommunene per 4. kvartal Sysselsatte (15-74 år) Kilde: SSB statistikkbank tabell og I Akershus er det Ullensaker som her best selvforsyning av arbeidskraft. 49,3 % av de sysselsatte som bor i Ullensaker har også arbeidsplassen sin i sin egen hjemkommune. Deretter følger Aurskog-Høland (hvor 47,1 % av de sysselsatte bor og arbeider i hjemkommunen) og Bærum (hvor 45,5 % gjør det). Størst arbeidspendling ut av kommunene finner vi i Rælingen. 4. kvartal 2017 var det bare 15,9 % av de sysselsatte som var bosatt i Rælingen som ikke behøvde å krysse kommunegrensen for å komme seg til arbeidsplassen sin. Det er et gjennomgående trekk at selvforsyningsgraden i kommunene er stor i de hovednæringene som omfatter offentlig tjenesteyting og produksjon, mens selvforsyningsgraden av arbeidskraft er lavere innen bransjer knyttet til markedsrettet tjenesteyting og produksjon. Kommuner som har lav geografisk tilgjengelighet (for eksempel Aurskog-Høland) er i større grad selvforsynt med arbeidskraft enn kommuner hvor arbeidsplassene/næringsområdene er sentralt lokalisert langs større samferdselsårer (langs hovedvei- eller jernbanenettet). Ser vi på sammenhengen mellom det lokale arbeidsmarkedets størrelse og de sysselsattes utdanningsnivå, ser vi at sammenhengen varierer med tettstedsstørrelsen. Kompetanseprofilen i det lokale arbeidsmarkedet i Sørumsand er ganske annerledes enn det er i Asker. Litt karikert kan vi si at det er tre typer lokale arbeidsmarkeder i Oslo/Akershus: det mest sentrale (Oslo indre by), det lokale arbeidsmarkedet i de største 204

205 tettstedene utenfor Oslo sentrum (noen av de regionale byene i Akershus Sandvika, Asker, Lillestrøm, Ski, Jessheim) samt det lokale arbeidsmarkedet i de øvrige tettstedene/lokale kommunesentrene. De prinsipielle ulikhetene er illustrert i figur 4.2. Den vertikale aksen i figuren angir relative andeler av arbeidsmarkedet (jo høyere i figuren, jo større relativ andel), mens den horisontale andelen angir de formelle utdanningskravene i ulike jobber lokalt. Andelen jobber med lave formelle utdanningskrav er til venstre langs aksen, mens andelen jobber med høye formelle utdanningskrav er plassert til høyre. Figur 4.2: bredden i arbeidslivet i større og mindre tettsteder Lite formell utdanning Mye formell utdanning I figur 4.2 visualiserer den blå linja at i Oslo indre by er bredden i arbeidslivet svært bredt, med en overvekt av sysselsettingen innen yrker med høye formelle utdanningskrav. Her finner vi mange arbeidsplasser i yrker med krav til lite formell utdanning og også svært godt med arbeidsplasser i yrker med krav til lang formell utdanning. Mange av disse er knyttet til offentlig administrasjon. I de regionale byene er bredden i det lokale arbeidsmarkedet noe mindre. Det er riktignok stadig mange arbeidsplasser med krav til lite formell utdanning, mens det er relativt mye færre arbeidsplasser med krav til lang formell utdanning. Her finner vi en opphopning av arbeidsplasser i virksomheter som betjener et lokalt og regionalt kundegrunnlag (transport, varehandel, gods og logistikk, bygg og anlegg). I de lokale byene finner vi den mest sammenpressede kompetanseprofilen i det lokale arbeidsmarkedet. Her er det svært begrensede sysselsettingsmuligheter for arbeidstakere i ytterkantene, det vil si de med mye eller lite formell utdanning. Ulikhetene i bredden i de lokale arbeidsmarkedene og det varierende kompetansebehovet i det lokale og regionale næringslivet de lokale jobbmulighetene - får følger for pendlingsmønsteret mellom kommunene i Akershus. 205

206 4.1 Pendling og utdanningsnivå I de aller fleste kommunene i Akershus er det netto utpendling av arbeidskraft, uavhengig av de sysselsattes formelle utdanningsnivå. Dette er vist i tabell 4.1, som viser netto pendlingsstrømmer inn og ut av kommunene i lys av de sysselsattes utdanningsnivå per 4. kvartal I kommunene med netto utpendling har pendlingsbalansen i kolonnen lengst til høyre, som er summen av kolonnene til venstre, negativt fortegn. Tabell 4.1: netto inn- og utpendling i kommunene, etter de sysselsattes utdanningsnivå (15-74 år), 4. kvartal 2017 Universitets- Universitets- og høgskoleutdanning, Videregående og høgskoleutdanning, Grunnskole skole over 4 år Pendlings- (nivå 1-2) (nivå 3-5) 1-4 år (nivå 6) (nivå 7-8) balanse Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Kilde: SSB statistikkbank tabell Fra 4. kvartal 2008 til 4. kvartal 2017 var det en bedring i pendlingsbalansen i bare sju kommuner i Akershus: Vestby, Ski, Ås, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo og Ullensaker. I de 15 øvrige kommunene i Akershus økte det samlede antallet utpendlere mer enn antallet innpendlere i denne 9-årsperioden. Flere av utpendlingskommunene i Akershus har derimot netto innpendling av arbeidskraft på lavere utdanningsnivå. Dette gjelder for eksempel en rekke av kommunene i Follo (Vestby, Ski, Ås). I disse Follo-kommunene er denne netto innpendlingen av arbeidskraft 206

207 uten høyere utdanning relativt ny. I Follo har det utviklet seg et sterkere lokalt arbeidsmarked knyttet til salg, service, transport og logistikk næringer som har vært i sterk vekst i Follo det siste tiåret. I Follo gjør små avstander det enklere å pendle over kommunegrensene. Asker er i samme situasjon, men i Asker innebærer den netto innpendlingen av arbeidskraft uten høyere utdanning i 2017 ingen endring i forhold til situasjonen i I Ås var det i 2008 netto innpendling av arbeidskraft med langvarig høyere utdanning naturlig nok gitt at NMBU og viktige randsoneinstitusjoner til NMBU er lokalisert her. I 2017 hadde denne situasjonen snudd, og også Ås har nå i de seneste årene fått netto utpendling av arbeidskraft med lengre høyere utdanning. En forklaring til denne endringen kan være at en større andel av de ansatte ved NMBU som har lengre høyere utdanning nå har valgt å bosette seg i Ås kommune Ås er i dag en kommune med sterk vekst i folketallet. Ser vi på utdanningsnivået til de som pendler fra bosted i en kommune til arbeidssted i en annen kommune i Oslo og Akershus er det interessante ulikheter mellom de fire kommunene som samlet hadde netto innpendling i 2017 (Bærum, Lørenskog, Skedsmo, Ullensaker). Bærum har et robust arbeidsmarked, med netto innpendling av arbeidskraft innen tre av fire utdanningskategorier. Det er særlig stor innpendling av arbeidskraft med utdanning på videregående skole-nivå, mens Bærum hadde en liten netto utpendling av sysselsatte med lang høyere utdanning. Dette siste er et skift i forhold til 2016, da Bærum hadde netto innpendling også av sysselsatte med lang høyere utdanning.. På Romerike er Ullensaker i en like heldig situasjon. Ullensaker har netto innpendling av arbeidskraft innen alle de fire utdanningskategoriene, og det er særlig stor innpendling av arbeidskraft med utdanning på videregående skole-nivå. I 2008 var Lørenskog en netto utpendlingskommune. I 2017 er Lørenskog en netto innpendlingskommune, og har fått netto innpendling av arbeidskraft i hver sin ende av utdanningsspekteret arbeidskraft med utdanning på grunnskolenivå og arbeidskraft med lengre høyere utdanning. Skedsmo var netto innpendlingskommune både i 2008 og 2017, og har hatt samme netto utdanningsprofil i innpendlingen sin over flere år. Det var netto utpendling av arbeidskraft med kortere høyere utdanning, og netto innpendling av arbeidskraft i de andre tre utdanningskategoriene. I de aller fleste Akershuskommunene er det dermed en vedvarende næringsstrategisk utfordring å skape lokale arbeidsplasser innen yrker som har krav til høyere utdanning. 207

208 Se Akershusstatistikk nr. 2/2018 kapittel 5 for en mer inngående drøfting av utviklingen i pendlingsmønsteret i kommunene fra 2008 til 2016 i lys av de sysselsattes utdanningsnivå. 208

209 5 Videregående opplæring 5.1 Populære utdanningsprogram Akershus har hatt en sterk og jevn vekst i befolkningen de seneste tiårene. Ingen andre fylker har for eks. så stort flytteoverskudd som Akershus, og folketilveksten skaper grunnlag for økt etterspørsel etter varer og tjenester. Antall arbeidsplasser i Akershus øker også svært raskt, både i offentlig og privat sektor. Fylket har samlet sett en høy næringsattraktivitet, som følge av at næringer med lokale og regionale markeder har vokst raskere enn forventet. Næringslivet i Akershus er i tillegg sammensatt på en gunstig måte, slik at de strukturelle betingelsene er gode for videre vekst. Elevene som begynner i videregående opplæring tar til seg dette. Dette viser seg særlig som at enkelte yrkesutdanningsprogram har blitt mer populære siden 2015, på bekostning av generell studiespesialisering. I Akershus er de tydeligste tendensene (se tabell 5.1) for utdanningsprogrammenes popularitetsutvikling derfor at: Andelen søkere til Vg1 studiespesialisering har vært avtagende siden Søkningen til medier og kommunikasjon følger utviklingen i resten av landet og fortsetter å gå nedover. Også søkningen til restaurant- og matfag har blitt svekket. Elektrofag, helse- og oppvekstfag og idrettsfag veksler om å være 2., 3. og 4. mest populære utdanningsvalg i alle delregioner. Bygg- og anleggsteknikk har økt i popularitet siden 2015, men er ikke tilbake på 2012-nivå riktig ennå.. Tabell 5.1: Utviklingen i elevenes søkemønster Søknad Vg1 per 1. mars, rangert etter utdanningsprogrammenes popularitet 2018 (prosent av søkerne) Utdanningsprogram Studiespesialisering 47,7 49,1 50,7 50,7 46,1 47,1 45,8 Helse- og oppvekstfag 7,6 7,4 7,7 8 9,2 9,3 10,5 Idrettsfag 7,5 8 8,9 9,4 9,6 9 8,9 Elektrofag 6,4 7 7,1 7,4 7,1 7,7 8,5 Service og samferdsel 4 4,1 3,4 3,4 4,6 4 4,2 Medier og kommunikasjon 9,8 7,3 6,6 5 5,2 4,2 4 Bygg- og anleggsteknikk 3,9 3,6 2,5 2,5 3 3,1 3,7 Musikk, dans og drama 4,3 4,3 4 4,4 4,2 4,4 3,5 Teknikk og industriell produksjon 3,7 3,8 3,5 3,6 3,1 3,3 3,1 Design og håndverksfag 2,5 2,3 2,3 2,1 2,6 2,4 2,3 Naturbruk 1,1 1,4 1,5 1,3 1,6 2,1 2 Restaurant- og matfag 1,6 1,7 1,7 2,1 1,4 1,3 1,4 Kilde: Akershus fylkeskommune 209

210 Det er mange måter å beskrive hvordan elevenes søkemønster til videregående opplæring har endret seg over tid. De videregående skolene i Akershus tilbyr i dag 12 ulike utdanningsprogram. Ser vi på hvor stor andel de tre mest valgte utdanningsprogrammene utgjorde blant søkerne til Vg1 hver vår, ser vi at det er store delregionale forskjeller innad i Akershus. Ved søknaden til Vg1 våren 2018 sto de tre mest populære utdanningsprogrammene for 73 prosent av førsteønskene blant elevene i Asker/Bærum (mot 77 prosent i 2015), men bare for 62 prosent av førsteønskene blant elevene på Romerike (mot 63 prosent i 2015). Figur 5.1 viser utviklingen i elevenes søkemønster ved søknaden til opptak til Vg1 hver vår I figuren er utdanningsprogrammene rangert ovenfra og nedover ut fra popularitet i fylket som helhet Vi ser blant annet at medier og kommunikasjon, som var det nest mest populære utdanningsprogrammet i 2006, kom helt nede på sjetteplass i Figur 5.1: Elevenes søkemønster i Akershus (Vg1) Prosent av søkerne Kilde: Akershus fylkeskommune : Elevene velger bredere, blant flere utdanningsprogram Det finnes mer avanserte måter å beskrive endringene i elevenes søkemønster på enn bare ved å kikke på de tre mest populære utdanningsvalgene. Hirschman- Herfindahlindeksen (HHI) er hentet fra bedriftsøkonomi, og er utformet som en konsentrasjonsindeks som måler konsentrasjonen i et gitt marked ved å summere de kvadrerte markedsandelene for hver produsent. Fordelen ved denne indeksen er at den tar med alle produsentene og deres markedsandeler. Dersom en gitt produsent har hele markedet blir indeksen = Overført til Vg1-tilfellet blir hvert utdanningsprogram en 210

211 produsent og markedet er da hvordan søknaden til Vg1 fordeler seg relativt på de ulike utdanningsprogrammene som tilbys i videregående skole. Noen regneeksempler: Den laveste indeksverdien oppnås når alle 12 utdanningsprogram har like stor søkning. Da vil hvert utdanningsprogram få 8,33 prosent av alle søkere, og konsentrasjonsindeksen for de tolv utdanningsprogrammene = 12 * (8,33) 2 = 70. Hvis et utdanningsprogram får halvparten av alle søkerne, og de øvrige 11 utdanningsprogrammene får like mange av de øvrige søkerne, blir konsentrasjonsindeksen for utdanningsprogrammene = * (4,54) 2 = Og som sagt hvis alle søker samme utdanningsprogram blir konsentrasjonsindeksen for det ene utdanningsprogrammet = = Med en slik regnemåte framgår det at elevene i Asker og Bærum velger bort svært mange utdanningsprogram, mens elevene på Romerike fordeler seg mye jevnere blant de utdanningsprogrammene som tilbys i Vg1. I alle delregioner var den underliggende tendensen fram til 2013 at flere og flere elever konsentrerer seg om stadig færre utdanningsprogram i videregående opplæring. Konsentrasjonsindeksen for Akershus som helhet har vært jevnt stigende fra 2006 til De tre siste skoleårene har elevene tatt til å velge blant flere ulike utdanningsprogram igjen, særlig blant søkerne til Vg1 i Asker og Bærum samt i Follo (figur 5.2). Det er Vg1-valgene til elevene i Follo som er mest representative for Akershus som helhet. Figur 5.2: Konsentrasjonsindeksen av søknader til ulike utdanningsprogram (Vg1) i Akershus og delregionene per 1. mars Kilde: Akershus fylkeskommune 211

212 5.3 Samarbeidet mellom videregående skoler, næringsliv og høyere utdanningsinstitusjoner i Akershus Høsten 2016 gjennomførte Akershus fylkeskommune en kartlegging blant de 34 videregående skolene sine. Hensikten med kartleggingen var å få en oversikt over hvor systematisk skolene hadde samarbeidet med andre aktører om gjennomføringen av utdanningsprogrammene sine de siste tre skoleårene, og hvordan de videregående skolene la til rette for elevenes overgang fra skole til arbeidsliv, eller fra skole til høyere utdanning. Figur 5.3: De videregående skolene i Akershus Et av hovedfunnene fra undersøkelsen var at det var delregionale forskjeller innad i fylket, og at skolene på Romerike hadde det sterkeste og mest systematiske samarbeidet med sine lokale omgivelser. Noe annet er kanskje ikke å vente, i og med at de yrkesrettede utdanningsprogrammene står sterkest på Romerike. Follo var den eneste delregionen i Akershus hvor et mindretall av skolene hadde formelle samarbeidsavtaler med kommuner. På Romerike viste bredden i samarbeidsrelasjonene med arbeidslivet seg ved at Alle skolene samarbeidet med andre aktører ved yrkesfaglig fordypning, Alle skolene samarbeidet med andre om bedriftsbesøk for elever, Alle unntatt èn skole hadde hospiteringsordninger for undervisningspersonalet, Alle skoler hadde formelle samarbeidsavtaler med kommuner, og Det var utbredt samarbeid med frivillig sektor (om lån/leie av skolens lokaler) 212

213 Et annet funn var at det var store forskjeller mellom de ulike utdanningsprogrammene i hvilken omfang og hvordan de samarbeidet med arbeidslivet. Forankringen til fagopplæringen syntes å være avgjørende. Det er innen utdanningsprogram til yrker der fagopplæring har svak eller mangler forankring (restaurant- og matfag, naturbruk, service og samferdsel, helse og oppvekstfag) vi fant det mest omfattende samarbeidet med eksterne aktører. Her innebar gjerne samarbeidsformen at aktørene ble invitert inn på skolen for eksempel som gjesteforelesere, ved at eksterne aktører hospiterte på skolen, eller gjennom samarbeid om karriereveiledning. Det var mest utstrakt bruk av bedrift som alternativ opplæringsarena innen utdanningsprogram til fagspesifikke jobber (teknikk og elektrisk produksjon, elektrofag). Et tredje funn fra denne undersøkelsen var at de tre høyere utdanningsinstitusjonene NMBU, UiO og HiOA (nå: OsloMet) skilte seg ut med å ha et særlig bredt og systematisk samarbeid med de videregående skolene i Akershus på flere ulike områder. Også Bedriftsøkonomisk Institutt (BI), Institutt for Energiteknikk (IFE) på Kjeller, Norges Musikkhøyskole og Høgskolen i Lillehammer (nå: Høgskolen Innlandet) hadde et bredt, men noe mer tilfeldig samarbeid med en eller flere av de videregående skolene i Akershus. Nær halvparten av de videregående skolene i Akershus samarbeider med universiteter og høyskoler om forsering av fag, først og fremst innen realfag (matematikk, fysikk, kjemi). De videregående skolene i Akershus har etablert slike samarbeid med UiO, NMBU, NTNU og BI. 5.4 Utdanningsvalg og kjønn I dag er 70 prosent av de sysselsatte i offentlig sektor kvinner. Dette innebærer at nesten halvparten av kvinnene som er i jobb, jobber i offentlig sektor. I privat sektor derimot er over 60 prosent menn, og kun to av ti menn jobber i offentlig sektor. I Norge har arbeidslivet blitt noe mindre kjønnsdelt, både blant norskfødte og innvandrergrupper, gjennom 2000-tallet. Men det er først og fremst innvandrere utenfor EU som bidrar til dette med sine utradisjonelle yrkesvalg. Institutt for samfunnsforskning har sett på innvandrergrupper, kjønnsdelingen og det norske arbeidsmarkedet i perioden 2003 til 2014, og har nylig konstatert at yrkessegregeringen i Norge hovedsakelig endres som følge av forandringer i yngre arbeidstakeres yrkesvalg på 2000-tallet. Yrkesmobilitet og karriereutvikling i løpet av den enkelte arbeidstakers arbeidsliv betyr lite for å redusere yrkessegregeringen mellom menn og kvinner i Norge (Østbakken m.fl. 2017). 213

214 Det er i stor grad kvinner som bryter tradisjoner og beveger seg inn på menns domene, mens menn vegrer seg for å velge typiske kvinneyrker. Utviklingen er imidlertid forskjellig i ulike deler av arbeidsmarkedet (se figur 5.4): Figur 5.4: Endringer i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet Kilde: Institutt for Samfunnsforskning 2017 Ser vi på kjønnsfordelingen blant elevene på Vg1 innen utvalgte utdanningsprogram i de videregående skolene i Akershus, ser vi at kjønnsdelingen i rekrutteringen til arbeidslivet i Akershus endres svært sakte: Tabell 5.2: Jenteandelen blant elevene i Vg1 på utvalgte utdanningsprogram i videregående skoler (offentlige + private) i Akershus. Skoleårene og Utdanningsprogram Alle studieforberedende program 50,9 % 53,3 % Alle yrkesfaglige utdanningsprogram 40,1 % 38,3 % Idrettsfag 36,2 % 36,8 % Helse og oppvekst 80,7 % 78,9 % Elektro 2,5 % 4,2 % Bygg- og anleggsfag 3,1 % 3,0 % Kilde: Skoleporten.no I tabellen har vi tatt med noen av utdanningsprogrammene som har økt mest i sin relative andel av elevtallet i Vg1 de tre siste årene. 214

215 6 Overgangen fra videregående opplæring til høyere utdanning De fleste med generell studiekompetanse fra videregående skole søker seg i utgangspunktet til læresteder innen høyere utdanning i nærheten av der de bor. Ved samordna opptak 2018 var det 57,8 % av søkerne til høyere utdanning som var bosatt i Akershus som hadde et lærested i Oslo eller Akershus som sitt førstevalg. I lys av at samordna opptak også omfatter personer som er etablerte og yrkesaktive, så er det ikke overraskende at en stor del av søkerne er lokalorienterte (søker studiested nær hjemstedet). I Akershus har lokalorienteringen ved samordna opptak gått noe ned fra 2014 til Det var bare i tre kommuner (Fet, Ås, Asker) at en større andel av søkerne hadde en utdanningsinstitusjon i Oslo/Akershus som sitt førstevalg i 2018 enn i 2014 (figur 6.1). Lokalorienteringen var minst i kommuner hvor andelen av befolkningen med høyere utdanning var størst (Asker, Bærum) samt Hurdal. At Hurdal også skårer lavt, skyldes at det er svært få søkere til høyere utdanning fra denne kommunen, og at individuelle førsteønsker med hensyn til studiested derfor får stor betydning for helhetsbildet. Figur 6.1: Andel søkere som hadde en utdanningsinstitusjon i Oslo/Akershus som sitt førstevalg 2014 og 2018, etter søkernes bostedskommune Kilde: samordna opptak 2014, 2018 Hvordan endringen i førsteønsker fordelte seg på ulike høyere utdanningsinstitusjoner framgår av figur 6.2 a-c. I de aller fleste kommunene i Akershus var det relativt færre søkere som orienterte seg mot UiO, NMBU og OsloMet i 2018 enn fire år tidligere. Ved samordna opptak 2018 var UiO blitt relativt mer populær blant 215

216 søkerne til samordna opptak fra søkerne i seks Akershuskommuner, OsloMet i fire kommuner og NMBU i fem kommuner: Figur 6.2a c: Endring i andel søkere ved samordna opptak som hadde lærestedene som førsteønske i 2018 i forhold til andel søkere med lærestedet som førsteønske i Andel i søkernes bostedskommune. Endring i prosentpoeng 216

217 Ser vi på hvordan søkingen ved samordna opptak våren 2018 fordelte seg på ulike utdanningsområder, ser vi at 18,8 % av søknadene i Akershus var rettet mot utdanninger innen STEM-fag (teknologi, realfag, informasjonsteknologi). Dette var en betydelig høyere andel enn blant søkerne til samordna opptak 2018 fra Buskerud (hvor 16,1 % av søknadene gikk mot STEM-fag) og Østfold (hvor 14,5 % av søknadene gikk mot STEMfag). I Akershus var det også delregionale forskjeller i søkernes foretrukne utdanningsområder til samordna opptak 2018, og ser vi på det primære utdanningsønsket til søkerne i de enkelte kommunene i Akershus, ser vi klare geografiske mønstre. I kommunene med størst andel av befolkningen med høyere utdanning (Asker, Bærum, Nesodden, Oppegård og Frogn) var jus og samfunnsfag det vanligste utdanningsønsket i I Ås var teknologi, realfag og IKT da det vanligste utdanningsønsket. I alle de andre kommunene var det helsefag som var det vanligste utdanningsønsket. Fra 2014 til 2018 ble økonomisk/administrative fag mindre populære blant søkerne til samordna opptak fra hele Akershus. Jus og samfunnsfag ble også mindre populære i de delene av Akershus hvor dette utdanningsfeltet sto sterkest i 2014 (Asker/Bærum og Nordre Follo). I Asker, Oppegård og Frogn var helsefag det mest populære utdanningsfeltet i 2018, mens STEM-fagene nå er det mest populære utdanningsfeltet i Bærum (samt i Ås, som i 2014). Figuren under sammenligner endringene i det mest populære utdanningsfeltet ved samordna opptak fra søkere i de ulike kommunene i 2014 og Kommunene hvor det ikke har vært noen endring fra 2014 til 2018 finner vi langs den nedadgående diagonalen i tabell 6.1. Det er fire kommuner hvor det har vært et skifte fra 2014 til Tabell 6.1: Det mest populære utdanningsfeltet for søkere til samordna opptak etter søkernes hjemkommune 2014 og Helsefag Jus og samfunnsfag STEM (realfag, informasjonsteknologi og teknologiske fag) 2014 Helsefag Jus og samfunnsfag Vestby, Ski, Enebakk samt alle kommunene på Romerike Frogn, Oppegård, Asker Nesodden Bærum STEM (realfag, informasjonsteknologi og teknologiske fag) Kilde: samordna opptak 2014 og 2018 Ås 217

218 I så godt som alle kommunene i Akershus var det utdanningsfeltene helsefag; jus og samfunnsfag; samt realfag, teknologiske fag og IKT som var de tre mest populære, men med noe varierende innbyrdes rangering. Unntakene kom kun i Aurskog-Høland og Enebakk, hvor lærerutdanning/pedagogisk utdanning var det nest mest populære utdanningsønsket i 2018, og i Hurdal, hvor estetiske og humanistiske fagutdanninger inntok andreplassen blant de mest populære utdanningsvalgene. Kakediagrammene i figur 6.3 a-f angir hvordan de ulike utdanningsønskene fordelte seg på delregionalt nivå, det vil si samlet sett for søkerne bosatt i Asker/Bærum, Follo, Nedre Romerike og Øvre Romerike. Fordelingen mellom utdanningsønskene til høyere utdanning er noenlunde sammenfallende i alle deler av fylket. Sosiale bakgrunnsfaktorer påvirker fortsatt valg av utdanningsretning blant dem som fullfører høyere utdanning i Norge. Selvrekruttering til enkelte eliteprofesjoner, så som leger, jurister, sivilingeniører og tannleger gjør seg stadig gjeldende. Fenomenet er mer markant i profesjonsstudiene enn blant de som for eksempel har foreldre med en grad i et fag fra universitetet (Helland og Wiborg 2014). Utdanningsønskene fra samordna opptak både i 2014 og 2018 viser at det er et større innslag av utdanningsønsker knyttet til klassiske akademiske fag og eliteprofesjoner med lang utdanningstid, gjerne i privat sektor, fra søkere til høyere utdanning bosatt i Asker/Bærum og (Nordre) Follo, mens utdanningsvalg knyttet til kortere profesjonsrettede høyskoleutdanninger gjør seg mer gjeldende blant søkere bosatt i kommunene på Romerike. 218

219 Figur 6.3 a-f: Søknaden til ulike utdanningsfelt ved samordna opptak 2018 fordelt på søkernes delregionale bosted i Akershus, samt i hjemfylke (Akershus, Oslo) Kilde: Samordna opptak 2018, bearbeidet av Akershus fylkeskommune Imidlertid har det vært relativt store endringer i søkernes preferanser for ulike utdanningsfelt i Follo, mens det har vært minst endringer i preferansene til søkerne som er bosatt på Øvre Romerike. Preferansene for ulike utdanningsfelt til søkerne fra Akershus og Oslo var i 2018 svært sammenfallende, med ett unntak: I Oslo er det relativt flere som søker seg til estetiske og humanistiske utdanninger enn i Akershus. Dette skyldes trolig at det er en stor konsentrasjon av offentlige og private høyere utdanningstilbud innen dette utdanningsfeltet nettopp i Oslo. 219

220 Fra 2014 til 2018 var det særlig søkingen til helsefag og STEM-fag som økte i alle deler av Akershus. Søknaden til lærerutdanning og pedagogiske fag økte også relativt på Romerike og i Follo. Søknaden til økonomisk/administrative fag gikk relativt ned i alle deler av Akershus, og også jus og samfunnsfag ble mindre populære i delregioner av Akershus hvor dette utdanningsfeltet sto særlig sterkt i 2014 (Asker/Bærum og Nordre Follo). Tabell 6.2: Endring i søknaden til ulike utdanningsfelt ved samordna opptak fra 2014 til 2018 (prosentpoeng), etter søkernes bostedsregion Asker og Nedre Øvre Follo Bærum Romerike Romerike Akershus Estetiske og humanistiske fag -1,3 0,4-0,8-0,4-0,5 Lærer og pedagogiske fag 1,1-0,4 0,4 0,2 0,4 Jus og samfunnsfag -2,1-1 0,4 0,2-0,8 Økonomisk/ administrative fag -2,6-1,3-2,6-0,7-1,9 Realfag, teknologiske fag og IKT 3,2 1,2 1,2 1 1,5 Helsefag 1,9 1,5 2,1 0,6 1,7 Andre utdanninger (landbruk, reiseliv, idrett) -0,2-0,4-0,7-1,1-0,6 Kilde: Samordna opptak 2014 og Ser vi på hvordan kompetansebehovet i privat sektor i Akershus har utviklet seg fra 2000 til 2017 ser vi at veksten har vært størst innen STEM-feltet (naturvitenskap og teknologi) samt innen økonomi og administrative fag (figur). Arbeidstakere med høyere utdanning er imidlertid ikke den største arbeidstakergruppen i virksomheter innen privat sektor i Akershus. Det er arbeidskraft med fagutdanning eller utdanning fra videregående skole som er den største gruppen blant arbeidstakerne. Over tid ser vi at også virksomhetene i privat sektor sakte dreier seg mot sysselsatte med stadig høyere formell utdanning. Figur 6.4: Antall sysselsatte med høyere utdanning i privat sektor i Akershus, etter fagområde Kilde: Gundersen m.fl. (under utgivelse) 220

221 7 Tilførselen av nye høyt utdannede i hovedstadsregionen 7.1 Antallet studenter Hovedstadsregionen Oslo og Akershus har en rekke høyere utdanningsinstitusjoner som tilbyr utdanning innen et bredt spekter av ulike fagfelt. De fleste studieplassene er innen helse- og sosialfag, humanistiske og estetiske fag og samfunnsfag og juridiske fag. På 2000-tallet har studenttallet økt sterkt ved disse institusjonene, særlig ved de mindre, spesialiserte lærestedene. De fleste lærestedene har en økende overvekt av kvinnelige studenter, og i dag er mer enn tre av fem studenter ved de høyere utdanningsinstitusjonene i Oslo og Akershus kvinner. De høyere utdanningsinstitusjonene i Oslo og Akershus tilbød i av de 1256 ulike studiene innen høyere utdanning i Norge. I Oslo og Akershus har det vært liten endring i antallet studieplasser ved de høyere utdanningsinstitusjonene fra 2012 til Tabell 7.1: Antall studieplasser (vår- og høstsemesteret) ved høyere utdanningsinstitusjoner i Oslo og Akershus Universitetet i Oslo BI : : : : : : Høyskolen i Oslo og Akershus NMBU Politihøgskolen Norges idrettshøgskole Det teologiske menighetsfakultet Norges musikkhøgskole : Arkitektur- og designhøgskolen Norges Veterinærhøgskole Kunsthøyskolen i Oslo : : : Private høyskoler i Oslo Private høyskoler i Akershus : : : : : : Totalt antall studieplasser Kilder: Norges Samfunnsvitenskapelige Datatjeneste, database for høgre utdanning. Kvalitetsrapport for Politihøgskolen (ulike år; bachelorutdanningen). Studiestatistikk Norges Musikkhøgskole (ulike år; opptak til bachelor og masterutdanninger). Kvalitetsrapport og plan KiO (ulike år; opptaksrammer) : opplysninger mangler Kvinneandelen blant studentene i Oslo/Akershus har økt fra 60 % i 2014 til 60,2 % i Av de offentlige høyere utdanningsinstitusjonene er det bare Norges Idrettshøgskole som hadde et flertall mannlige studenter i Ved enkelte av de private høyskolene i Oslo var mer enn 90 % av studentene kvinner i

222 Tabell 7.2: Antall studenter ved de høyere utdanningsinstitusjonene i Oslo og Akershus ( ). Antall studenter og kvinneandelen blant studentene Universitetet i Oslo ,6 % BI* ,0 % Høyskolen i Oslo og Akershus ,3 % NMBU ,5 % Politihøgskolen*,*** ,0 % Norges idrettshøgskole ,7 % Det teologiske menighetsfakultet ,3 % Norges musikkhøgskole ,3 % Arkitektur- og designhøgskolen ,4 % Norges Veterinærhøgskole** Kvinneandel 2017 Kunsthøyskolen i Oslo ,7 % Private høyskoler i Oslo ,4 % Private høyskoler i Akershus ,1 % Totalt antall studenter ,2 % Kilde: Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste. *: utdanningsinstitusjoner som også har studiesteder (campus) utenfor Oslo/Akershus **: fra 2014 fusjonert med NMBU ***: gjelder bachelorstudenter med studiested Oslo, samt alle masterstudenter. I tabell 7.2 vises det en sterk vekst i antallet BI-studenter fra 2010 til Dette skyldes at BI fra 2011 også rapporterer inn studenter på programmet Enkeltprogram bachelor. Disse studentene tar kun enkeltemner, og finansieres av eksamensavgiftene. BI angir selv at en avtakende del av studentmassen deres har bostedsadresse i Oslo og Akershus - fra av studentene deres i 2010 til av studentene i I tabellen over angir nederste rad bruttoantallet studenter. Fratrukket antallet BI-studenter som studerer i Bergen og Stavanger (ca. 1/3 av studentmassen ved BI), samt studenter ved VID Høyskole som har studiested Oslo, var det reelle antallet studenter med studiested Oslo/Akershus ca i Høstsemesteret 2017 utgjorde dette mer enn en tredjedel 33,9 % - av alle registrerte studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. 7.2 Kandidatundersøkelser og utdanningsinstitusjonenes regionale forankring I Akershusstatistikk nr. 3/2015 ble det redegjort for resultatene av det som da var de seneste kandidatundersøkelsene ved UiO, NMBU og HiOA. Siden da har det bare kommet til en ny kandidatundersøkelse fra disse tre utdanningsinstitusjonene, fra HiOA. 222

223 HiOAs kandidatundersøkelse fra 2016 viste at 71 % av de ferdig utdannede kandidatene fikk sin første jobb etter utdanningen i Oslo eller Akershus. Fra alle de fire fakultetene (Helsevitenskap, Samfunnsvitenskap, Lærerutdanning og internasjonale studier og Teknologi, kunst og design) var det mer enn to tredjedeler av de nyutdannede kandidatene som etablerte seg i arbeidsmarkedet i hovedstadsregionen. Det var kandidatene fra fakultetet for Teknologi, kunst og design ved HiOA som i størst grad fant arbeid i privat sektor. Det var også disse kandidatene som i minst grad syntes at utdanningen(e) hadde forberedt dem til de arbeidsoppgavene de faktisk utførte i sin første jobb. Forskjellen var imidlertid små i forhold til hva kandidatene fra de tre andre fakultetene oppga å oppleve om sine utdanningers relevans for arbeidslivet. Gjennomsnittsalderen fra de ferdig utdannede kandidatene fra HiOA er relativt høy (35, 4 år i 2017). Dette tilsier at mange av de ferdig utdannede fra HiOA har etablert seg i arbeidslivet før de tar høyere utdanning, og at de har hatt lett for å tilpasse seg det lokale og regionale arbeidsmarkedet i Oslo og Akershus etter endt høyere utdanning (Støren 2018). U-Multirank er en EU-basert internasjonal sammenlikning av universiteter og høgskoler. Sammenligningen vurderer institusjonenes regionale forankring langs flere dimensjoner, inkludert data fra institusjonenes egne kandidatundersøkelser. Sju utdanningsinstitusjoner i Oslo og Akershus omfattes av denne sammenligningen, og av disse er det OsloMet som har den sterkeste og best dokumenterte regionale forankringen (tabell 7.3): Tabell 7.3: Utdanningsinstitusjonenes regionale forankring AHO Kunsthøgskolen i Oslo MF NIH NMBU OsloMet UiO Andel bachelorkandidater med første jobb i regionen data mangler data mangler data mangler 63 % data mangler 80 % data mangler Andel masterkandidater med første jobb i regionen data mangler data mangler data mangler 72 % data mangler 67 % data mangler Studentpraktikanter. Andel med praksisplass hos regionale aktører data mangler data mangler data mangler 91,23 % data mangler 93,11 % data mangler Regionale medforfatterskap data mangler data mangler data mangler 33,60 % 22,90 % 58 % 46,50 % Andel FoU-inntekter fra private regionale kilder 0 % data mangler 0 % 1 % 1,33 % 0,33 % 1,87 % Regionale FoU-partnerskap som andel av alle strategiske FoU-partnerskap data mangler data mangler 15 % 62 % 78 % 6 % data mangler Kilde: U-Multirank (2018) Kandidatundersøkelsen fra 2013 viste at 75 % av de nyutdannede kandidatene fra høyere utdanningsinstitusjoner i Oslo og Akershus arbeidet i skoleregionene et halvt år etter fullført utdanning (Wiers-Jenssen m.fl. 2014). Dette var da den høyeste andelen blant de norske landsdelene. Dette mønsteret holder seg. Av tabell 7.3 framgår det at flertallet av studentene fra Norges Idrettshøyskole, og nesten alle studentene fra OsloMet, får sin første jobb i Oslo eller Akershus. Oslo og Akershus er imidlertid attraktive for ferdig utdannede kandidater fra utdanningsinstitusjoner i andre deler av landet, også. En gjennomgang av noen av de nyeste kandidatundersøkelsene viser at mer enn halvparten av de nyutdannede fra Norges Handelshøyskole etablerer seg i arbeidsmarkedet i Oslo/Akershus, mens mer enn hver tredje nyutdannet fra NTNU i Trondheim gjør det 223

224 samme. Også mer enn hver sjette nyutdannet kandidat fra universitetet i Bergen havner i Oslo eller Akershus i sin første jobb. Figur 7.1: Andelen nyutdannede kandidater som arbeider i Oslo/Akershus (første jobb eller et halvt år etter avsluttet utdanning), etter utdanningsinstitusjon Kilder: utdanningsinstitusjonenes kandidatundersøkelser det angitte året. Kandidatundersøkelsen fra 2013 viste også at kvinner hadde signifikant høyere sannsynlighet enn menn for å arbeide i samme landsdel som utdanningsinstitusjonene var lokalisert i. Kvinnedominerte fag som lærerutdanning, humaniora, helse- og sosialutdanninger hadde alle sysselsettingsandeler i egen lærestedsregion som lå over landsgjennomsnittet. Kandidater i økonomisk-administrative fag, sivilingeniører, realister, helse- og sosialutdanninger hadde alle signifikant høyere sannsynlighet for å flytte bort fra utdanningsregionen sin til sin første jobb som ferdig utdannet enn ellers like kandidater i samfunnsfag Oslo og Akershus i internasjonale sammenlikninger Den norske hovedstadsregionen utgjør et tykt arbeidsmarked i den forstand at det her er bred etterspørsel etter mange ulike former for kompetanse. For ferdig utdannede kandidater kan dette omvandles i større sannsynlighet for å være sysselsatt, høyere avlønning og bedre lønnsvekst. I tillegg skjer det en selvsortering blant de med høyere utdanning i storbyregioner, siden det er større sannsynlighet for at de med lang høyere utdanning søker dit, og at de også har foreldre med lang høyere utdanning (L., Ahlin m. fl. 2014). Resultatet er entydig, og Oslo og Akershus er i dag den 6. høyest rangerte av de ca. 300 europeiske landsdelene (NUTS 2-regionene) rangert etter andelen 30-34åringer med utdanning på bachelor-, master- eller doktorgradsnivå, se tabell 7.4. Dette er en liste som toppes av britiske regioner og de skandinaviske hovedstadsregionene. 2 Kandidatundersøkelsen fra 2013 omfattet ikke BI, slik at resultatene er litt misvisende for ferdige kandidater med økonomiske-administrativ fagbakgrunn. 224

225 Tabell 7.4: Andel 30-34åringer med høyere utdanning (ISCED 5-8). De ti landsdelene i Europa med høyest andel 2017 Totalt Kvinner Menn NUTS 2-region Land (rangering) (rangering) (rangering) Inner London - West UK 81,8 % (1) 79,4 % (2) 83,7 % (1) Inner London - East UK 68,6 % (2) 63,9 % (13) 72,9 % (2) Zürich CH 64,6 % (3) 61,8 % (21) 67,2 % (3) North Eastern Scotland UK 62,8 % (4) 60,8 % (26) 66,4 % (4) Hovedstaden DK 62,3 % (5) 68,1 % (5) 56,4 % (13) Oslo og Akershus NO 62,2 % (6) 68,1 % (5) 56,4 % (13) Stockholm SE 61,9 % (7) 66,8 % (8) 57 % (11) Bratislavský kraj SK 61,2 % (8) 70 % (4) 51,9 % (21) Prov. Brabant Wallon BE 61,1 % (9) 65,8 % (9) 56,3 % (15) Outer London - West&North UK 61,1 % (9) 60,3 % (29) 61,8 % (5) Eastern Scotland UK 61,1 % (9) 61,9 % (20) 60,3 % (6) Kilde: Eurostat (2018) I 2014 lå Oslo og Akershus helt i topp på den tilsvarende rangeringen til tabell 7.3. Siden 2016 har Statistisk Sentralbyrå i Norge begynt å innarbeide den delen av den norske innvandrerbefolkningen som tidligere har hatt uavklart utdanningsnivå fra sine opprinnelsesland inn i den norske utdanningsstatistikken. Dette har ført til at andelen 30-34åringer med høy formell utdanning i Norge har gått noe ned fra 2014 til Vi merker oss at rangeringen av de skandinaviske hovedstadsregionene er tilnærmet identisk, og at det i Oslo, København og Stockholm er andelen høyt utdannede unge voksne kvinner som trekker opp. Når København rangeres høyere enn Oslo/Akershus, skyldes det at kjønnsfordelingen kvinner/menn blant 30-34åringer er ulik i den norske og den danske hovedstadsregionen. 7.4 Fare for overutdanning? For Oslo og Akershus sin del er det altså ikke mangelen på høyt utdannet arbeidskraft som er utfordringen. Det er heller ikke for mange høyt utdannede, selv ikke i Oslo og Akershus. En NIFU-undersøkelse fra 2014 viser at andelen av sysselsatte med mastergrad eller tilsvarende som er overutdannet et halvt år etter fullført utdanning, ikke har økt de siste ti årene, til tross for at antallet som har tatt en masterutdanning har økt kraftig i Norge i samme periode (L.A. Støren m.fl. 2014). Unntaket er helse- og sosialfagene, der det har vært en økning i andelen som oppgir å være overutdannet, når en vid definisjon av overutdanning benyttes. Overutdanningen i helse- og sosialfagene samvarierer med økningen i tallet på nyutdannede mastere. Å være overutdannet er i stor grad et overgangsfenomen som rammer nyutdannede, og tre år etter fullført utdanning er andelen som er overutdannet betydelig redusert. 225

226 En fersk statistisk analyse av mismatch i arbeidsmarkedet for ulike høyt utdannede yrkesgrupper i Sverige viser at det kjønnssegmenterte arbeidslivet fører til større mismatch mellom arbeidstakerens formelle utdanning og den jobben den enkelte har innen store yrkesgrupper (Reglab Sverige 2018). Mismatchbegrepet favner både de som har et arbeid hvor det ikke er samsvar med det utdanningsnivået som formelt sett kreves for å utføre arbeidsoppgavene de har (vertikal mismatch), og de som har et arbeid hvor innholdet i utdanningen de har ikke stemmer overens med arbeidsoppgavene de utfører (horisontal mismatch). Figur 7.2: Andelen kvinner i ulike yrkesgrupper med krav til høyere utdanning, og forskjeller i graden av mismatch i arbeidslivet mellom kvinner og menn. Sysselsatte år, 2015 Kilde: Reglab Sverige, 2018 I figur 7.2 angir størrelsen på sirkelen hvor mange som er sysselsatt i hver enkelt yrkesgruppe. R 2 er et statistisk måltall som sier noe om hvor mye av variasjonen i den ene variabelen (forskjellen i matchingen for kvinner og menn innen det enkelte yrket) som forklares av variasjonen i den andre variabelen (kvinneandelen innen det enkelte yrket). En av konklusjonene fra Reglabs svenske undersøkelse (2018) om overkvalifisering/ underkvalifisering blant arbeidstakere innen ulike høyt utdannede yrkesgrupper i Sverige er at dårligere matching av arbeidskraft først og fremst kan forklares med at det har blitt et økt tilbud av arbeidskraft som har en svak stilling på arbeidsmarkedet, og ikke av at det har oppstått endrede kompetansekrav på etterspørselssiden i det svenske arbeidslivet for denne gruppen. 226

227 8 Etterspørselen etter ulike typer arbeidskraft i Akershus I kapitlene så langt har vi beskrevet utdanningssystemets produksjon av ferdigutdannede i og til Akershus de siste 3-4 årene, det vil si de som skal inn i arbeidsmarkedet. I de to neste kapitlene vil vi forsøke å beskrive hvordan arbeidslivets kompetansebehov kan møtes gjennom omstillinger av arbeidskraften innen og på tvers av ulike næringer og hovedyrkesgrupper i Akershus, det vil si blant de som allerede er inne i arbeidsmarkedet. En sammenstilling av etterspørselen i arbeidsmarkedet i Akershus og Oslo fra ulike kilder viser at det forventes solid etterspørsel etter ansatte med yrkesutdanning og fagutdanning i årene framover. Det vil også være sterk etterspørsel etter ansatte med høyere utdanning, særlig i store virksomheter i privat og offentlig sektor i hovedstadsområdet. 8.1 Norges Banks regionale kartlegginger Norges Bank etablerte i 2002 ulike regionale nettverk, hvor et begrenset antall private bedrifter deltar. Fem ganger i året blir det gjennomført ringerunder med bedriftene, for å hente inn ferske inntrykk knyttet til produksjon og sysselsetting i ulike deler av landet. Til sammen blir ca informanter kontaktet i disse ringerundene hvert år. Informasjonen som hentes inn, brukes blant annet som underlag for Norges Banks prognosearbeid. Siden 2014 har kontaktbedriftene i Norges Banks regionale nettverk Øst meldt om stadig økende problemer med tilgang på (kvalifisert) arbeidskraft. Region Øst omfatter fylkene Oslo, Akershus, Østfold og Buskerud. Figur 8.1: Kapasitetsproblemer og problemer med tilgang på arbeidskraft i delregion Øst (prosent av virksomhetene) Kilde: Norges Banks regionale nettverk 227

228 I figuren angir den blå linjen andelen kontaktbedrifter som oppgir at de vil ha problemer med å møte en vekst i etterspørselen, mens den røde linjen angir andelen kontaktbedrifter som svarer at tilgangen på arbeidskraft begrenser produksjonen. 8.2 Etterspørselen etter arbeidskraft i regionale kompetanseklynger 2018 I OECD Skills Strategy Diagnostic Report for Norway (2014) vurderte OECD ubalanser i de regionale arbeidsmarkedene i Norge i I OECDs analyse ble den regionale kompetansetilgangen beskrevet som andelen av befolkningen med høyere utdanning. Etterspørselen etter kompetanse ble angitt som andelen av de sysselsatte som arbeider i yrker med krav til formell utdanning utover grunnskole, eller i lederstillinger med krav til erfaring. OECD sin undersøkelse avdekket store forskjeller mellom Oslo, Akershus, Østfold og Buskerud. Mens de regionale arbeidsmarkedene i Oslo and Akershus ble vurdert å være i balanse på et høyt kompetansenivå, så ble Østfold vurdert å være i balanse på et lavere kompetansenivå. Buskerud var i en mellomstilling. I figuren under angir den vertikale aksen etterspørselen etter kompetanse, mens den horisontale aksen angir tilbudet av kompetanse. Symbolene angir om fylket er en storbyregion (gul sirkel), har større (universitets)byer (rød firkant) eller har mindre (regionale høyskole)byer (grønn trekant). Indeksene langs aksene angir fylkenes tilbud og etterspørsel etter kompetanse i forhold til medianen av alle norske fylker. Figur 8.2: Tilbudet og etterspørselen etter kompetanse i Norge, 2009 Kilde: OECD Skills Strategy Diagnostic Report for Norway (2014), figur

229 Akershus fylkeskommune (2018) presenteres en metode for å beregne og vurdere mangelen på arbeidskraft i regionale kompetanseklynger i norske fylker. Metoden er en enkel bearbeiding av regionale data om etterspørselen etter arbeidskraft som samles inn i NAVs årlige bedriftsundersøkelse, og er en regional tillemping av en framgangsmåte for å karakterisere arbeidslivets kortsiktige kompetansebehov som tidligere er beskrevet i OECD Skills for Jobs Indicators (2017). Metoden blir illustrert med beregninger for fylkene Østfold, Akershus, Oslo og Buskerud. I NAVs bedriftsundersøkelse estimeres mangelen på arbeidskraft innen ulike yrker. På grunnlag informasjonen som samles inn i den årlige bedriftsundersøkelsen har NAV utviklet en stramhetsindikator som et måltall for mangelen på arbeidskraft som andel av ønsket sysselsetting innenfor ulike yrker og yrkesgrupper. De 35 yrkesgruppene på 2-siffernivå er fordelt på 13 ulike kompetanseklynger ut fra yrkenes kompetansekrav. Yrkesgrupper med sammenfallende kompetansekrav er tilordnet samme kompetanseklynge. Innen hver kompetanseklynge vil det være ulik grad av stramhet (mangel på arbeidskraft). I dette kapitlet presenteres mangelen på arbeidskraft våren 2018 i kompetanseklyngene i Viken (Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud). I de fylkesvise oversiktsfigurene blir stramheten i arbeidsmarkedet for de ulike yrkesgruppene vurdert/markert med farge som følger: Stort overskudd - stramhet 0-0,9 Overskudd - stramhet 1-2,4 Underskudd - stramhet 2,5-7,4 Stort underskudd - stramhet 7,5 og over En stramhet på mellom 0 og 0,9 indikerer at den estimerte arbeidskraftmangelen er på mindre enn 1 % av den ønskede sysselsettingen for yrkesgruppen. En stramhet på 7,5 indikerer at den estimerte arbeidskraftmangelen er på 7,5% av den ønskede sysselsettingen for yrkesgruppen. NAV (2018) angir selv at en stramhet på 2,5 kan anslås som relativt stramt. Det regionale arbeidsmarkedet i Oslo/Akershus har våren 2018 en samlet stramhet på 1,9 - litt over landsgjennomsnittet på 1,7 - mens landsdelene hvor hhv. Østfold og Buskerud inngår har en samlet stramhet på 1,5. I Akershus var det 4. kvartal 2017 registrert lønnstakere med arbeidssted Akershus i de 13 kompetanseklyngene. 12,95 % av lønnstakerne var sysselsatt i STEMyrker. Til STEM-yrkene regner vi yrkesgruppe 21: realister, sivilingeniører m.v., 25: IKTrådgivere, 31: ingeniører m.v. og 35: IKT-teknikere. STEM-yrkene utgjør alene tre av de 13 kompetanseklyngene. 229

230 De tre største kompetanseklyngene i Akershus er salg- og serviceklyngen (20,52 % av lønnstakerne), kontor-, kundebehandlings- og personlig tjenesteytingsklyngen (12,84 % av lønnstagerne) og undervisnings-, samfunnsvitenskaps-, økonomi- og administrasjonsklyngen (12,72 % av lønnstakerne). Det vil si at 46,08 % av lønnstakerne i Akershus arbeidet i disse tre kompetanseklyngene høsten I Akershus var det da underskudd av arbeidskraft i ni av de 32 yrkesgruppene på 2- siffernivå. Figur 8.3: Stramheten i arbeidsmarkedet innen ulike yrkesgrupper i regionale kompetanseklynger i Akershus våren 2018 I figuren over er yrkene stablet oppå hverandre for å vise til rekkefølgen de framtrer i i den enkelte stolpen/ regionale kompetanseklyngen. Den underste yrkeskoden (f.eks. 23 i tredje stolpe) korresponderer med det underste fargelagte feltet i stolpen, mens den øverste yrkeskoden (f.eks. 26 i tredje stolpe) korresponderer med det øverste fargelagte feltet i stolpen. Yrkeskodene som er brukt i figuren viser til følgende yrker: 10: Ledere, 21: Realister, sivilingeniører mv., 22: Medisinske yrker, 23: Undervisningsyrker, 24: Rådgivere innen økonomi, administrasjon og salg, 25: IKT-rådgivere, 26: Juridiske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske yrker, 31: Ingeniører mv., 32: Helserelaterte yrker, 33: Medarbeidere innen økonomi, administrasjon og salg, 34: Yrker innen kultur, idrett mv., 35: IKT-teknikere, 41: Kontormedarbeidere, 42: Kundeserviceyrker, 43: Økonomi- og logistikkmedarbeidere, 44: Postbud, arkiv- og personalkontormedarbeidere, 51: Yrker innen personlig tjenesteyting, 52: Salgsyrker, 53: Pleie- og omsorgsarbeidere, 54: Sikkerhetsarbeidere, 60: Bønder, fiskere mv., 71: Byggearbeidere, 72: Metall- og maskinarbeidere, 73: Presisjonsarbeidere, kunsthåndverkere, grafiske arbeidere mv., 74: Elektrikere, elektronikere mv., 75: Andre håndverkspregede yrker, 81: Prosess- og maskinoperatører, 82: Montører, 83: Transportarbeidere og operatører av mobile maskiner mv., 91: Renholdere mv., 92: Hjelpearbeidere i jordbruk, skogbruk og fiske, 93: Hjelpearbeidere i bergverk, industri, bygg og anlegg og transport, 94: Kjøkkenassistenter, 96: Reklamedistributører, renovasjons- og gjenvinningsarbeidere mv. 230

231 Vi nummererer de 13 ulike regionale kompetanseklyngene. Kompetanseklynge nummer 1 er lengst til venstre i figuren over, og kompetanseklynge nummer 13 er lengst til høyre. Det er størst mangel på arbeidskraft (stramhet i arbeidsmarkedet) innen yrkesgrupper i kompetanseklyngene nummer 2, 5, 8,11 og 12. Ser vi på kjønnsfordelingen blant lønnstakerne i disse fem regionale kompetanseklyngene i Akershus, ser vi at det bare er en av dem (kompetanseklynge 8 andre helseyrker, miljørettet og sosialt arbeid) som har en noenlunde balansert kjønnsfordeling. I en klynge (kompetanseklynge 2 medisinske yrker) dominerer kvinner, mens i de øvrige tre av de regionale kompetanseklyngene med stor stramhet i enkelte yrkesgrupper dominerer mannlige lønnstakere (de regionale kompetanseklyngene 5, 11 og 12 IKTrådgivere; primærnæringer, bygg&anlegg; operatører, montører og transportarbeid). Det var underskudd av arbeidskraft innenfor en av de tre STEM-relaterte regionale kompetanseklyngene i Akershus, men også betydelige underskudd (målt i absolutt antall ønskede flere sysselsatte) i fire andre kompetanseklynger (bl.a. i medisinske og helserelaterte yrker, av byggearbeidere og metall- og maskinarbeidere). Se Akershus fylkeskommune (2018b) for tilsvarende framstillinger av arbeidskraftbehovet i de regionale kompetanseklyngene pr. våren 2018 i Oslo, Østfold og Buskerud. FINN.no har i sin Jobbindeks for desember 2017 redegjort for fordelingen av utlyste teknologistillingsfunksjoner i de ulike fylkene FINN har en egen avgrensing av teknologistillingsfunksjoner, og den er annerledes enn det som vanligvis legges inn i STEM-yrkene. I følge FINN.no, som omfatter ca. 80 % av alle stillinger som lyses ut offentlig i Norge, så har godt over halvparten av alle teknologistillingene som har blitt lyst ut i Norge vært lokalisert til Oslo og Akershus. Tabell 8.1: Andelen av utlyste teknologistillingsfunksjoner på FINN.no Prosent av Endring i prosentpoeng landstotalen Oslo 45,2 % 47,4 % 42,6 % -2,6 % Akershus 10,7 % 11,2 % 11,5 % 0,8 % Oslo/Akershus 55,9 % 58,6 % 54,1 % -1,8 % Østfold 1,5 % 2,4 % 2,1 % 0,5 % Buskerud 3,0 % 3,7 % 3,3 % 0,3 % Viken 15,2 % 17,3 % 16,9 % 1,6 % Kilde: FINN Jobbindeks desember Stillingsfunksjoner som inngår i «teknologifunksjoner»: Markedsfører, teknisk service, sikkerhet, produktledelse, forretningsutvikling og strategi, design, teknisk personell, prosjektledelse, analyse, ingeniør, IT utvikling, PR og informasjon, IT drift og vedlikehold, teknisk tegner. I Akershus er arbeidsmarkedet likt fordelt i den forstand at 48 % av lønnstakerne med arbeidsplass i Akershus er kvinner, mens 52 % av lønnstakerne er menn. Ser vi på de regionale kompetanseklyngene ser vi imidlertid at kvinner og menn stort sett skiller lag. Det er bare i 2 av de 13 regionale kompetanseklyngene i Akershus vi finner en noenlunde 231

232 jamn kjønnsfordeling blant lønnstakerne (en fordeling mellom kjønnene på 60/40 eller mindre). Figur 8.4: Kjønnsfordelingen blant lønnstakerne i regionale kompetanseklynger i Akershus, 4. kvartal 2017 Kilde: Spesialuttrekk av data fra SSB, bearbeidet av Akershus fylkeskommune. Samfunnsøkonomisk Analyse (2017b) har nylig konstatert at arbeidsmarkedet og kompetansebehovet i Akershus på mange måter skiller seg fra kompetansebehovet i andre norske fylker. Dette kommer primært av den geografiske nærheten til hovedstaden. Hovedstadsregionen Oslo og Akershus har landets mest sammensatte og mangfoldig næringsliv. Regionen har også en rekke høyere utdanningsinstitusjoner, som tilbyr et bredt spekter av ulike fagfelt. Akershus har derfor et særlig godt utgangspunkt som kompetanseregion. Arbeidstakere har ulike muligheter for å omstille seg, basert på størrelsen til arbeidsmarkedet de tilhører. Arbeidstakerne i byene tilhører større lokale og regionale arbeidsmarkeder med flere potensielle arbeidsgivere relativt til arbeidstakere i mer perifere strøk med begrensede valgmuligheter i det lokale arbeidsmarkedet. Størrelsen på og bredden i arbeidsmarkedet har dermed implikasjoner for arbeidstakernes karrieremuligheter og mulighet til å søke en annen, bedre jobb. Noen nye norske forskningsfunn belyser dette: Leknes (2017) sammenlignet arbeidstakernes sannsynlighet for å foreta jobbskifter på tvers av sektorer og yrker i norske byer og på den norske landsbygda Undersøkelsen viser at den enkelte arbeidstakers tilbøyelighet til å skifte yrke og næring henger nært sammen med regionale forhold. Formell utdanning ser ut til å spille en rolle for jobbskifteatferd, og ikke bare tidlig i yrkeskarrieren. Leknes (2017) fant at høyt utdannede arbeidstakere i norske byområder skifter til yrker og sektorer som er relaterte til tidligere yrke og sektorer. Arbeidstakere i byområder har høyere sannsynlighet for å skifte til en sektor med liknende yrkesstruktur, og til yrker som besittes av arbeidstakere med liknende utdanning som det arbeidstakeren hadde i sitt forrige yrke. 232

233 Kann m.fl. (2018) har undersøkt den yrkesmessige og geografiske mobiliteten mellom arbeidsledige i Norge som mottok dagpenger Undersøkelsen viste at det er lav sannsynlighet for å flytte blant de arbeidsledige, mens de har større fleksibilitet når det gjelder pendling og spesielt yrkesmessig mobilitet. Mobiliteten varierer mellom arbeidsledige i ulike fylker. Flytting i forbindelse med jobbskift er minst vanlig i Oslo og Akershus. Pendling er derimot mest vanlig i fylkene rundt Oslo og Akershus. Den yrkesmessige mobiliteten ble undersøkt i lys an nedgangskonjunkturen som rammet den norske oljenæringen i Undersøkelsen viste at hele 38 prosent av de arbeidsledige hadde byttet yrke når de igjen kom ut i jobb. Det å bytte yrke var mest sannsynlig i Hedmark og Finnmark (om lag 20 % vanligere enn i referansefylket Oslo) og minst sannsynlig i oljefylkene Rogaland, Møre&Romsdal og Hordaland (cirka 5-10 % mindre vanlig enn i Oslo). I Vikenfylkene Østfold, Akershus og Buskerud var sannsynligheten for å bytte yrke for å komme ut av arbeidsledighet størst i Østfold, og minst i Buskerud. En britisk kartlegging som undersøkte hvor slike karriereskift mellom hovedyrkesgrupper foregår viste at omfanget av slike individuelle omstillinger henger nært sammen med de økonomiske konjunkturene. Det var særlig arbeidstakere i salgsyrker og ledere som skiftet karriere. Blant arbeidstakere innen salgs- og serviceyrker innebærer karriereskift heller overganger til yrker med lavere formelle utdanningskrav enn til yrker med høyere formelle utdanningskrav enn utdanningskravene i den jobben arbeidstakeren kom fra. Omfanget av slike karriereskift på tvers av hovedyrkesgrupper er trolig noe større i Storbritannia enn i Norge. Tabell 8.2: andel sysselsatte som gikk fra en yrkeshovedgruppe til en annen i samband med karriereskift i Storbritannia Kilde: C. Carrillo-Tudela m.fl. (2016). 233

234 234

235 9 Scenarier for framtidas kompetansebehov I forrige kapittel presenterte vi stramheten i arbeidsmarkedet innen ulike yrkesgrupper i regionale kompetanseklynger i Akershus slik situasjonen var våren Det ble vist at det er mangel på arbeidskraft i enkelte yrkesgrupper, samtidig som det er overskudd av arbeidskraft innen yrker med nesten samme kompetanseprofil. Dette indikerer at det er gode muligheter for omstilling i arbeidslivet. Arbeidstakere i Akershus som opplever at det ikke lenger er etterspørsel etter kompetansen deres, burde ha gode muligheter for å finne arbeid innen beslektede yrker. Bakhshi et al. (2017) har modellert sannsynligheten for at sysselsettingsbehovet øker fram mot år 2030 for ulike yrker på detaljert 4-siffernivå i USA og Storbritannia. De konkluderer på samme måte: Selv innen regionale kompetanseklynger hvor det for de fleste yrkenes tilfelle vil være lav sannsynlighet for at det blir økende arbeidskraftbehov fram mot 2030 finnes det alltid enkelte, beslektede yrker hvor det anslås å være høy sannsynlighet for økt arbeidskraftbehov også de neste årene. Dette er illustrert i figur 9.1 Figur 9.1: yrker med estimert sannsynlighet for økt arbeidskraftbehov fram mot 2030 (UK) større enn 50% markert på kompetanseklyngene i Akershus. Yrker på 4-siffernivå tilordnet sin yrkesgruppe på 2-siffernivå. Kilder: Akershus fylkeskommune (2018a) samt vedlegg B i Bakhsi et al. 2017, bearbeidet av Akershus fylkeskommune. 235

236 Merk at i figur 9.1 er framskrivinger av arbeidskraftsbehovet for yrkesgrupper i Storbritannia (stjernene) markert på et underlag fra dagens virkelighet i Akershus (stolper). Poenget er å vise at det forventes å bli behov for mer arbeidskraft innen yrker som befinner seg i (så godt som) alle de regionale kompetanseklyngene. Ny teknologi forventes altså ikke å kunne legge hele kompetansebehovslandskapet øde det skaper tvert imot behov for mer kompetanse i deler av arbeidslivet. Det er imidlertid stor forskjell mellom de ulike regionale kompetanseklyngene i hvordan det økte arbeidskraftsbehovet fram mot 2030 fordeler seg på ulike yrker. I kompetanseklyngene til venstre i figur 9.1 estimeres det å være høy sannsynlighet for økt arbeidskraftsbehov i mange ulike yrker på 4-siffernivå innenfor hver yrkesgruppe på 2- siffernivået. Hver stjerne representerer her mange forskjellige, spesialiserte yrker. I kompetanseklyngene til høyre i figur 9.1 er det bare unntaksvis at et yrke på 4-siffernivå forventes å ha høy sannsynlighet for et økt arbeidskraftbehov i de kommende tiårene i UK. Hver stjerne markerer dermed bare ett eller to yrker. De fleste vekstyrkene i framtida vil være i yrker med relativt høye formelle utdanningskrav. Det er også i slike yrker det vil være flest ulike muligheter til å omstille seg til beslektede vekstyrker om den nåværende arbeidsplassen skulle gå tapt. Det norske kompetansebehovutvalget la fram sin første rapport i januar 2018 (Kunnskapsdepartementet 2018). I dette kunnskapsgrunnlaget ble det presentert framskrivinger og scenarier for framtidas kompetansebehov de neste 25 årene, ut fra ulike forutsetninger. Hensikten er å studere hvordan en videreføring av eksisterende trender og utviklingstrekk vil påvirke tilbud og etterspørsel for ulike typer arbeidskraft i Norge i tiårene framover. Generelt regner vi med at det vil være et økende tilbud av arbeidskraft med høyere utdanning i de nærmeste tiårene i Norge, og at en stadig mindre andel av arbeidsstyrken vil ha sin høyeste utdanning fra videregående skole. Framskrivingene tyder på økende ubalanser på flere utdanningsnivå (figur 9.2). 236

237 Figur 9.2: Tilbud (heltrukket) og etterspørsel (stiplet) av arbeidskraft, etter utdanningsnivå og andel av samlet tilbud Kilde: Figur basert på resultater fra Dapi m.fl. (2016) Samfunnsøkonomisk Analyse (2016) har laget fire scenariofortellinger og framskrivinger av framtidig etterspørsel etter ulike typer arbeidskraft i Norge basert på to usikkerhetsdimensjoner: usikkerhet knyttet til den norske arbeidslivsmodellen, og usikkerhet knyttet til inngåelse og oppfølging av en ambisiøs, forpliktende, internasjonal klimaavtale. Figur 9.3: Scenarier med ulike antakelser om internasjonale klimaavtaler og den norske arbeidslivsmodellen Kilde: NOU (2018:2) 237