Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 14:00 1

2 Saksliste Saksnr PS 10/17 PS 11/17 PS 12/17 Tittel Høring - forbud mot ansiktsdekkende hodeplagg i barnehager og utdanningsinstitusjoner Forslag til endringer i vedtekter for Akershus fylkeselevråd Styrerepresentasjon Fagskolen Oslo Akershus PS 13/17 Årsrapport for Akershus fylkeselevråd PS 14/17 PS 15/17 Godkjenning av bemanningsselskap som lærebedrift Forslag til endring av tildeling av statuett for årets beste fag eller svenneprøve NOT 8/17 Oversikt over nye lærebedrifter i perioden 2. mai til 4. august

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 88/17 Fylkesting /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /17 Administrasjonsutvalget /17 Yrkesopplæringsnemnda Høring Forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner Innstilling 1 Akershus fylkeskommune støtter Kunnskapsdepartementets forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Forslag til høringsuttalelse, som følger av vedlegg, vedtas og oversendes departementet. 2 Akershus fylkeskommune mener forbudet også bør gjelde for lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater når de får opplæring i bedrift. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Kunnskapsdepartementet har sendt på høring forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og skoler. Det foreslås endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven, folkehøgskoleloven, voksenopplæringsloven, universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og introduksjonsloven. Akershus fylkeskommune er høringsinstans. Høringsfrist er Kunnskapsdepartementet ønsker et nasjonalt forbud mot bruk av ansiktsdekkende plagg i utdanningsløpet i både privat og offentlig sektor, fra barnehager til høyere utdanning, introduksjonsprogram for flyktninger og norskopplæring for nyankomne innvandrere. Forbudet vil gjelde både elever og ansatte. Forbudet skal kun gjelde plagg som dekker ansiktet, som for eksempel finlandshette, masker og nikab. Det gjelder ikke hodeplagg som hijab og luer. Samtidig foreslår departementet unntak for plagg som brukes av hensyn til pedagogiske, helsemessige, klimatiske eller sikkerhetsmessige forhold. 3

4 Forslaget begrunnes med at skoler og barnehager er arenaer for læring, integrering og kommunikasjon. Dersom elever eller ansatte dekker til ansiktet, kan det hindre samhandling, kommunikasjon og et godt læringsmiljø, som igjen er avgjørende for et godt læringsutbytte. I noen tilfeller kan også hensynet til sikkerhet, identifikasjon og hygiene gjøre det nødvendig at ansiktet er fullt synlig. Ønske om et åpent samfunn der alle kan se hverandres ansikt, trekkes frem som viktige verdisyn som bør være grunnleggende i barnehage og skole. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har slått fast at det franske forbudet mot ansiktsdekkende plagg i det offentlige rom fra 2011 ikke er i strid med menneskerettighetene. Departementet legger til grunn at hensyn til god samhandling og kommunikasjon vil være nødvendig, saklig og forholdsmessig forskjellsbehandling etter diskrimineringsloven og likestillingsloven. Forslag til høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune vedlegges saken. I det følgende gjøres kort rede for grunnlaget for fylkesrådmannens forslag: Lokalt forbud i den videregående skolen i Akershus I dag kan forbud innføres lokalt. Fylkestinget i Akershus behandlet sak 102/13 Bruk av ansiktsdekkende hodeplagg ved de videregående skolene i Akershus Endring av ordensreglementet 4 punkt 3 ny bokstav h. Fylkestinget vedtok følgende: I ordensreglementet 4 punkt 3 ny bokstav h legges følgende bestemmelse inn: Bruk av hodeplagg som helt eller delvis dekker elevens ansikt er ikke tillatt. Forbudet omfatter ikke hodeplagg der ansiktet er fullt synlig. Forbudet gjelder i undervisningen, på skolens område i skoletiden og når skolen har ansvar for elevene. Skolene er i forbindelse med departementets høring, bedt om å spille inn erfaringer med det lokale forbudet. Elleve skoler har svart, men kun én har meldt tilbake at det har vært nødvendig å håndheve forbudet. Deres erfaring er at forbudet har vært nyttig for å kommunisere alvoret og at det har dempet konfliktnivået. Fagskolene til Akershus fylkeskommune og den fylkeskommunale voksenopplæringen, er underlagt videregående skoler og elevene er omfattet av skolens ordensreglement. På bakgrunn av gjeldende vedtak, er det gitt at Akershus fylkeskommune støtter departementets forslag om å innføre forbud mot bruk av ansiktsdekkende plagg for elever i utdanningsinstitusjoner. Områder i departementets forslag som ikke er behandlet av fylkestinget tidligere Departementets forslag om forbud mot ansiktsdekkende plagg gjelder også ansatte og folkehøyskolene. I tillegg ber departementet om høringsinstansenes syn på om lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater bør omfattes av forbudet. Disse områdene er ikke tidligere er behandlet av fylkestinget. Fylkesrådmannen mener det er gode argumenter for at ansatte, folkehøyskolene og lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater skal omfattes av forbudet. Alternativ til nasjonalt forbud Kunnskapsdepartementet skisserer et alternativ til nasjonalt forbud. Dette er: beholde dagens mulighet for lokale forbud og innføre plikt til samtale med eleven/studenten som bruker ansiktsdekkende plagg. 4

5 Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at forslag til høringsuttalelse, som følger av vedlegg, vedtas og oversendes Kunnskapsdepartementet. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Birgit Dreyer Vedlegg: 1 Høring om forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner Forslag til høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune Utrykt vedlegg: Høringsbrev og høringsnotat, se Kunnskapsdepartementets hjemmeside: 5

6 VEDLEGG Høring om forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner Høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune Høringsuttalelsen fra Akershus fylkeskommune er behandlet i yrkesopplæringsnemda , administrasjonsutvalget , hovedutvalg for utdanning og kompetanse og fylkestinget Fylkestinget har vedtatt følgende høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune: Forbud mot ansiktsdekkende hodeplagg ved de videregående skolene i Akershus Fylkestinget i Akershus vedtok i november 2013 følgende tillegg til ordensreglement for Akershus fylkeskommunes videregående skoler: I ordensreglementet 4 punkt 3 ny bokstav h legges følgende bestemmelse inn: Bruk av hodeplagg som helt eller delvis dekker elevens ansikt er ikke tillatt. Forbudet omfatter ikke hodeplagg der ansiktet er fullt synlig. Forbudet gjelder i undervisningen, på skolens område i skoletiden og når skolen har ansvar for elevene. Som grunnlag for saken, ble det gjennomført en omfattende høring i Høringen ble sendt til de videregående skolene, veiledningssentrene, elevombud, elevorganisasjonene og fagforeningene. Rektorene fikk ansvar for å gjennomføre en hensiktsmessig prosess som inkluderte alle berørte grupper på skolen. Oppsummeringen av høringssvarene viste at et klart flertall av de berørte parter mente at forslaget burde vedtas. Bestemmelsen gjelder elevers bruk av ansiktsdekkende hodeplagg, ikke skolens ansatte eller pedagogiske personale. Ovennevnte ligger til grunn for Akershus fylkeskommunes innstilling til saken. Høringsforslaget om forbud mot ansiktsdekkende plagg i utdanningsinstitusjoner Akershus fylkeskommune støtter departementets forslag til lovendringer, med unntak av endringer i folkehøyskoleloven. Endringer i folkehøyskoleloven Departementet foreslår endringer i folkehøyskoleloven ved å innføre 5 Forbud mot klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet. Folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Den enkelte folkehøyskole har ansvar for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen, jf. folkehøyskoleloven 1 Formål. Folkehøyskolene i Akershus fylkeskommune har uttalt seg i forbindelse med høringen. Det gis ikke rett til inntak til folkehøyskoler og en elev som tar imot plass samtykker i skolens innhold, rammer og verdigrunnlag. Styret har ansvar for å tilsette og si opp personale. Akershus fylkeskommune mener at folkehøyskolene bør være mest mulig autonome. Skoleslaget er samtalebasert, og det er naturlig for folkehøyskolene å vektlegge betydningen av dialog og finne løsninger lokalt. Både for elever og ansatte vil uønsket bruk av ansiktsdekkende plagg kunne begrunnes ut fra den enkelte folkehøyskoles verdigrunnlag, i tillegg til aktiviteter og ordensreglement. 6

7 VEDLEGG Akershus fylkeskommune støtter ikke forslaget om at folkehøyskoleloven skal endres ved å innføre 5 Forbud mot klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet. Akershus fylkeskommune ønsker at folkehøyskolene skal beholde dagens mulighet for lokale forbud. Det ses ikke som nødvendig å innføre plikt til samtale med en elev som bruker ansiktsdekkende plagg. Forslag om at ansatte skal omfattes av forbudet Kommunikasjon mellom elever, og mellom elev og lærer, er bærende element i dagens opplæring, og ansiktsdekkende plagg kan være til hinder for god kommunikasjon. Akershus fylkeskommune ser paradokset i at det lokale forbudet kun gjelder for elever, og støtter derfor departementets forslag om at også ansatte i skolene som har kontakt med elevene, bør omfattes av forbudet i arbeidstiden. Lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater forbud ved opplæring i bedrift Departementet har bedt om høringsinstansenes syn på om forbudet mot bruk av ansiktsdekkende plagg bør gjelde for lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater når de får opplæring i bedrift. Akershus fylkeskommune mener forbudet også bør omfatte disse gruppene, men ønsker å påpeke utfordringer og mulige konsekvenser i den forbindelse. Forbud som omfatter lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater Departementet mener retten lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater har til opplæring, i likhet med elever i skole, taler for at et forbud bør omfatte lærlinger mv. i bedrift Akershus fylkeskommune støtter dette. Vi ser ingen prinsipiell forskjell på opplæring som gis i lærebedrifter og i utdanningsinstitusjoner, og mener læringsutbytte må sikres med god samhandling og kommunikasjon uavhengig av opplæringsarena. Forbud som omfatter instruktører, faglige ledere og andre ansatte i lærebedriften Høringsnotatet anser det som urimelig, men lite aktuelt, at lærebedrifter åpner for at andre arbeidstakere kan bruke ansiktsdekkende plagg dersom nasjonalt forbud for lærlinger mv. innføres. Det spørres ikke etter høringsinstansenes syn på om forbudet bør omfatte de som gir lærlingene opplæring, nemlig instruktører og faglige ledere, eller andre ansatte som tar del i opplæringen. Det er etter Akershus fylkeskommunes syn nødvendig å ta stilling til dette. I høringsnotatet foreslås det at forbudet skal omfatte de som arbeider i skolen og som er i kontakt med elevene. Akershus fylkeskommunes mener at departementet argumenterer godt for dette, men at tilsvarende prinsipp må gjelde i lærebedriftene dersom argumentasjonen skal være konsistent og logisk. Utfordringer og konsekvenser ved forbud for lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater I høringsnotatet gjør departementet rede for problematikk knyttet til at ulike lover og regler gjelder for opplæring i skole og bedrift. Departementet peker også arbeidsgivers styringsrett. Akershus fylkeskommune mener det er nødvendig å vurdere om også annet lovverk enn det som er berørt i høringen, må endres ved en eventuell innføring av forbud mot ansiktsdekkende plagg for lærlinger. Det gjelder ikke minst dersom forbudet også må omfatte instruktører og andre ansatte som har med lærlingenes opplæring å gjøre. 7

8 VEDLEGG Arbeidsgiver i lærebedrifter har styringsrett og kan sette grenser for påkledning av hensyn til hygiene, sikkerhet eller identifikasjon, og ikke nødvendigvis til kommunikasjon, samhandling og læring. Når det gjelder lærlinger mv., vil begge typer begrunnelser kunne komme til anvendelse. Dersom det er tvil om forbud mot ansiktsdekkende plagg for lærlinger mv. (og instruktører) faller inn under arbeidsgivers styringsrett, bør man vurdere endringer også i annet relevant lovverk, så som arbeidsmiljøloven. I høringsnotatet tas det til orde for et nasjonalt forbud blant annet med henvisning til at like regler overalt skaper større forutsigbarhet for de som kan bli rammet av et forbud og at lokale myndigheter og institusjoner slipper å ta stilling til om det bør innføres et lokalt forbud eller ikke. Akershus fylkeskommune antar at slikt regelverk er lettere å innføre i offentlige og private utdanningsinstitusjoner, som allerede har håndhevings- og sanksjonsmuligheter i eksisterende lovverk, enn i andre typer private bedrifter og offentlige virksomheter. Konsekvenser dersom lærlinger ikke omfattes av forbudet Alternativt kan man velge å holde lærlinger mv. utenfor et forbud mot å bruke ansiktsdekkende plass med henvisning til arbeidsgivers styringsrett. Departementet peker på at hensynet til en lik regel for lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater på den ene siden og studenter og deltakere i introduksjonsprogram i praksis på den andre, taler for at lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater som mottar opplæring i bedrift omfattes av forbudet. Akershus fylkeskommune ønsker å understreke at ved å holde lærlinger mv. utenfor, ikke kun er snakk om ulik behandling av studenter i praksis/deltakere i introduksjonsprogram og lærlinger. Konsekvensene av departementets forslag innebærer at noen lærlinger, eksempelvis barne- og ungdomsfagarbeiderlærlinger i barnehager, vil måtte omfattes av et forbud slik forslaget foreligger, andre ikke. Akershus fylkeskommunes mener det vil virke urimelig om den ene gruppen under opplæring skal omfattes av forbudet, mens den andre ikke skal gjøre det. Til sist ønsker vi å peke på at flere av læreplanene for opplæring i bedrift inneholder formål og mål som vil være vanskelig eller umulig å oppnå dersom lærlingen skal kunne bære ansiktsdekkende plagg. For eksempel gjelder dette barne- og ungdomsarbeiderfaget og helsearbeiderfaget. Et sentralt formål i Vg3-planen i helsearbeiderfaget omhandler kommunikasjon og samhandling, og viktige kompetansemål er å lære seg ulike kommunikasjonsteknikker og konflikthåndtering, å kunne veilede, skape troverdighet og positiv dialog med bruker, pasient og pårørende. Mye av det samme formålet og de samme målene gjelder for barne- og ungdomsarbeiderfaget. Etter Akershus fylkeskommunes syn vil ikke bare selve opplæringen i disse målene være vanskelig eller umulig dersom lærlinger og instruktører/ansatte bruker ansiktsdekkende plagg. Bruk av slike plagg vil også umuliggjøre en forsvarlig yrkesutøvelse. 8

9 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 86/17 Fylkesting /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /17 Yrkesopplæringsnemnda Forslag til endringer i vedtekter for Akershus fylkeselevråd Forslag til vedtak 1. Alternativ a) Fylkeselevrådets forslag: I fylkeselevrådets vedtekter 3 legges følgende setning til: Dersom det viser seg at en skole som er representert med en representant, har flere enn 800 elever inneværende skoleår (inntaksstatistikken, 1. januar), skal varaen automatisk rykke opp som representant nr. 2. Dersom det viser seg at en skole som er representert med to representanter, har færre enn 800 elever inneværende skoleår (inntaksstatistikken, 1. januar), mister representant nr. 2 sin faste plass og blir vara. Alternativ b) Fylkesrådmannens alternative forslag: Tallene som legges til grunn for antall representanter fra hver skole skal være fra opplæringstilbudet, dvs. antall plasser skolen tilbyr det skoleåret. I 3 endres setningen til «alle de offentlige og private videregående skolene i Akershus skal være representert med ett (1) medlem. Skoler med over 900 elevplasser får en ekstra representant». 2. Det legges til en ny 12 som skal lyde: Fylkeselevrådet kan gjøre endringer selv i 4,5 og 7. Om saken Fylkeselevrådet vedtok i plenumsmøte 17. januar 2017 å sende forslag om vedtektsendringer til fylkestinget. Det ene vedtaket (nr. 1.) ble det gjort et tillegg til på plenumsmøtet 3. mars 2017, for å inkludere tilfeller der det viser seg at skolen har færre elever enn året før. Forslag nr. 1 Fylkeselevrådets vedtekter 3: 3 Alle de offentlige og private videregående skolene i Akershus skal være representert med ett (1) medlem. Skoler med over 800 elever får en ekstra representant. I tillegg skal det være to medlemmer fra hver av fylkets regioner som representerer lærlingene. Alle medlemmer 9

10 skal ha en personlig vara. Elevorganisasjonen i Akershus (ved leder eller nestledere) har rett til å stille med en observatør. Observatøren har tale- og forslagsrett. Fylkeselevrådets forslag Når representanter skal velges til fylkeselevrådet ved starten av skoleåret blir inntaksstatistikken for forrige skoleår lagt til grunn. Inntaksstatistikken blir ikke offisiell før ved årsskiftet hvert år. Derfor ønsker fylkeselevrådet at det skal gjøres en oppdatering av antall representanter fra hver skole den 1. januar hvert år, der antall representanter justeres avhengig av om skolen har tatt inn under eller over 800 elever inneværende skoleår. Dersom skolen dette skoleåret har tatt inn over 800 elever (men forrige skoleår tok inn under 800) vil varaen automatisk rykke opp som nr. 2, og elevrådet ved skolen må velge to nye varaer. Dersom skolen har tatt inn under 800 elever dette skoleåret (men hadde tatt inn over 800 elever forrige skoleår) vil representant nr. 2 bli vara, og de to varaene som har vært valgt faller bort. Alternativt forslag Fylkesrådmannen er bekymret for at ovenstående løsning vil gi lite stabilitet og forutsigbarhet for fylkeselevrådet, og foreslår en alternativ løsning. Forslaget går ut på å gå bort fra å bruke inntakstallene, og heller bruker tall fra opplæringstilbudet, det vil si antall skoleplasser hver skole har. Opplæringstilbudet vedtas i desember, og justeres i juni. Ved å legge antall plasser til grunn vil vi derfor kunne unngå å måtte endre antall representanter i løpet av året, med de ulempene det medfører, både administrativt og for enkeltelever som kan miste sin plass. Da antall plasser er noe høyere enn antall inntatte foreslås det å sette kravet for å få to representanter til 900 plasser. Dette ville for det kommende skoleåret innebære at Sandvika, Ås, Lillestrøm, Skedsmo, Jessheim og Mailand vgs får to representanter i fylkeselevrådet. Totalt antall representanter ville da bli 47 for skoleåret Dersom kravet settes til 800 plasser vil også Nesbru, Rosenvilde, Rud og Nannestad få to representanter. Totalt antall representanter blir da 51 i Fylkesrådmannen foreslår at 3 endres til: «alle de offentlige og private videregående skolene i Akershus skal være representert med ett (1) medlem. Skoler med over 900 elevplasser får en ekstra representant» Forslag nr. 2 Fylkeselevrådet ønsker å ha muligheten til å endre visse vedtekter selv, uten å gå gjennom fylkestinget. Dette gjelder 4,5 og 7: 4 Det skal avholdes minimum 6 møter i fylkeselevrådet hvert år. Ved det første møtet skal det utarbeides en møteplan (årsplan) og velges et styre for AFE. 5 Innkalling til de forskjellige møtene i AFE skal skje skriftlig senest to (2) uker før møte. Det skal føres referat fra alle møter i AFE. 7 AFE velger et styre, som forbereder saker til møtene i AFE. Styret består av leder, nestleder og fem (5) styremedlemmer. Styret bør møtes minimum en gang mellom møtene i AFE, og ellers etter behov. Styret er forpliktet til å følge årsplanen og AFEs prioriteringer. Styret kan gis myndighet til å uttale seg i hastesaker. Fylkeselevrådet foreslår derfor at det legges til en paragraf i vedtektene, 12, om at fylkeselevrådet kan gjøre endringer selv i 4,5 og 7. 10

11 Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Ragnhild Irja Enstad Vedlegg 1 Vedtekter for Akershus fylkeselevråd 11

12 Vedtekter for Akershus fylkeselevråd Vedtatt i Fylkestinget 6. mai 2013, sak 36/13, endret i Fylkestinget 15. juni 2015, sak 60/15 1 Akershus fylkeselevråd (AFE) er et fellesorgan for elever og lærlinger i offentlig videregående opplæring, samt et rådgivende organ for skolene, fylkesadministrasjonen og politiske organ og utvalg. 2 AFE representerer elever og lærlinger i videregående opplæring og skal arbeide aktivt for å ivareta deres interesser i Akershus. Dette gjøres gjennom å styrke elevers og lærlingers medvirkning i det regionalpolitiske nivået, sikre elever og lærlinger medbestemmelse og påvirkning i fylkeskommunale saker og gjennom å øke deres samfunnsengasjement. 3 Alle de offentlige og private videregående skolene i Akershus skal være representert med ett (1) medlem. Skoler med over 800 elever får en ekstra representant. I tillegg skal det være to medlemmer fra hver av fylkets regioner som representerer lærlingene. Alle medlemmer skal ha en personlig vara. Elevorganisasjonen i Akershus (ved leder eller nestledere) har rett til å stille med en observatør. Observatøren har tale- og forslagsrett. 4 Det skal avholdes minimum 6 møter i fylkeselevrådet hvert år. Ved det første møtet skal det utarbeides en møteplan (årsplan) og velges et styre for AFE. 5 Innkalling til de forskjellige møtene i AFE skal skje skriftlig senest to (2) uker før møte. Det skal føres referat fra alle møter i AFE. 6 AFE er vedtaksdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er fylkeselevrådsleders stemme avgjørende. 7 AFE velger et styre, som forbereder saker til møtene i AFE. Styret består av leder, nestleder og fem (5) styremedlemmer. Styret bør møtes minimum en gang mellom møtene i AFE, og ellers etter behov. Styret er forpliktet til å følge årsplanen og AFEs prioriteringer. Styret kan gis myndighet til å uttale seg i hastesaker. 8 Det forutsettes at fylkesadministrasjonen oppnevner en koordinator som vil fungere som en fast kontaktperson og skal bistå AFE i deres arbeid. Koordinatoren skal sammen med fylkeskommunens Elev- og lærlingeombud følge opp at arbeidet skjer i trå med vedtektene, blant annet kvalitetssikre valg. 9 Det forutsettes at det avsettes penger til drift av AFE. Forslag til budsjett settes opp av styret og vedtas av AFE. 10 Valgprosedyrer Del 1 valg av representanter til fylkeselevrådet Ved valg av representanter til AFE på de enkelte offentlige videregående skolene i Akershus, skal følgende regler gjelde: Vedtekter for Akershus fylkeselevråd 12

13 1. Representanten(e) velges ved starten av skoleåret av og blant elevrådets medlemmer. 2. Representanten(e) velges med alminnelig flertall og valget skal være skriftlig dersom det er flere kandidater til vervet. Ved stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning. 3. Representanten(e) og varaen(e) velges for et helt skoleår. Del 2 valg av styre 1. Ved valg av styre skal hvert kjønn være representert med minst 40 %. Man bør også ta hensyn til utdanningsprogram og de tre regionene i fylket. 2. Valget skjer ved alminnelig flertall og skal være skriftlig dersom det er flere kandidater til vervet. Ved stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning. 3. Styremedlemmene velges hvert år på første møte i AFE, av og blant AFEs medlemmer. 4. Styremedlemmer kan stille til gjenvalg, men gjenvelges ikke automatisk. 11 AFE rapporterer årlig (i juni) til fylkestinget. Vedtekter for Akershus fylkeselevråd 13

14 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 12/17 Yrkesopplæringsnemnda /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /17 Fylkesting Styrerepresentasjon Fagskolen Oslo Akershus Innstilling Fylkestinget foreslår følgende ny representant og vararepresentant til styret ved Fagskolen Oslo Akershus: Styrerepresentant: Trond Pettersen Vararepresentant: Totto Skrede Forslaget oversendes Oslo kommune. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Fylkestinget vedtok i sak FT 89/13 å etablere Fagskolen Oslo Akershus, og det er inngått avtale med Oslo kommune om administrativt vertskommunesamarbeid for drift av fagskolen. Av vedtektene for Fagskolen Oslo Akershus framgår det at styret består av ni medlemmer med følgende sammensetning: Tre representanter fra aktuelle bransjer, to representanter for Oslo kommune, to representanter fra Akershus fylkeskommune, en representant for ansatte og en representant for studentene. Representantene for Akershus fylkeskommune oppnevnes av byrådet etter forslag fra Akershus fylkeskommune. I sak FT 105/15 foreslo fylkestinget følgende styrerepresentasjon fra Akershus fylkeskommune Jarle Furnes (Rud vgs.) og Ingeborg Lundsvoll (Skedsmo vgs.) med vararepresentantene henholdsvis Totto Skrede (Rud vgs.) og Bente Dretvik (Strømmen vgs.). Representantene er oppnevnt at byrådet for perioden Jarle Furnes avslutter sitt arbeidsforhold i Akershus fylkeskommune og stiller sin styreplass i Fagskolen Oslo Akershus til disposisjon. I henhold til vedtektene for styret ved Fagskolen Oslo Akershus kan det personlige varamedlemmet rykke opp som fast medlem. Nytt medlem oppnevnes innen en måned. 14

15 Problemstillinger og alternativer Stortinget behandlet 2.mai 2017 Mld. St. 9 ( ) «Fagfolk for fremtiden - Fagskoleutdanning». Meldingen er en del av regjeringens yrkesfagløft, og målet er å gjøre fagskoleutdanningene mer attraktive som et fullverdig yrkesrettet alternativ til universitets- og høyskoleutdanninger. Meldingen legger til rette for at flere skal kunne ta fagskoleutdanning. Regjeringen prioriterer å gi et løft til fagskolesektoren hva gjelder kvalitet, fagmiljø, studentvelferd, finansiering og styring. I tillegg ønsker en å utvikle kunnskapsgrunnlaget om fagskolene, fordi det i dag er for lite kunnskap om enkeltfaktorene som påvirker kvaliteten i utdanningene. Studentvelferden skal styrkes, betegnelsen fagskolepoeng endres til studiepoeng, fagskoleutdannede gis tilleggspoeng ved opptak til universiteter og høyskoler. Styret er det øverste organ for Fagskolen Oslo Akershus jf. lov om fagskoleutdanning 3. Styrets funksjon er primært å sikre økonomisk og faglig forsvarlig drift innen fagskolelovens rammer. Styret er ansvarlig for at studentene får den utdanning som er forutsatt, at alle vilkår for eventuelle statlige tilskudd overholdes og at virksomheten for øvrig drives i samsvar med gjeldende lover og regler. Styret er ansvarlig for at de opplysninger som blir gitt godkjenningsorganet (NOKUT) og de utdanningssøkende, er korrekte og fullstendige. Dette innebærer at styret samlet bør ha sammensetning som sikrer skolefaglig-, økonomisk-, juridiskog forvaltningskompetanse. I tillegg bør det stilles krav til styremedlemmenes kapasitet, engasjement og deltagelse, og at styremedlemmer bør fremstå med høy integritet og etisk standard. Fylkesrådmannens anbefalinger Fagskolesektoren står overfor viktige endringer de nærmeste årene, både oppfølging av tiltakene i Mld. St. 9 ( ) samt videre utvikling av fagskole lokalt og regionalt. Fylkesrådmannen anbefaler at fylkeskommunens representanter i styret for Fagskolen Oslo Akershus har kunnskap om og gjerne erfaring fra skoleslaget, og samtidig har forståelse for hele det yrkesfaglige utdanningsløpet. Videre anses det som viktig at en av styrerepresentantene er ansatt hos skoleeier. Når Jarle Furnes avslutter sitt styreverv i styreperioden anbefaler fylkesrådmannen følgende erstatter for resterende styreperiode ut 2019: Styremedlem Trond Pettersen rådgiver Akershus fylkeskommune avdeling videregående opplæring. Pettersen har erfaring fra fagskole gjennom utvikling av fagskolestudiet Veiledning av lærlinger, han har undervisningserfaring og har vært sensor ved fagskolestudiet. Han har videre bred erfaring innen fag- og yrkesopplæring og har en sentral rolle i satsingen på yrkesfagløftet i Akershus. Varamedlem Totto Skrede - avdelingsleder Rud med ansvar for fagskoleutdanningen Verkstedsledelse. Stort kontaktnett overfor bil- og verkstedsbransjen. Skrede har, som varamedlem, erfaring fra styrearbeid på Fagskolen Oslo Akershus. Følgende fortsetter sine verv i styret: Ingeborg Lundsvoll (medlem), Bente Dretvik (vara). Oslo, Saksbehandler: Knut Ole Rosted Tron Bamrud fylkesrådmann 15

16 16

17 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 85/17 Fylkesting /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /17 Yrkesopplæringsnemnda Årsrapport for Akershus fylkeselevråd Forslag til vedtak 1. Fylkestinget tar årsrapport for Akershus fylkeselevråd til orientering 2. Fylkestinget vedtar at det skal bevilges ytterligere kr til Akershus fylkeselevråd for Disse midlene er øremerket et bevilgningsfond, som Akershus fylkeselevråd forvalter gjennom retningslinjer vedtatt av fylkestinget. Midlene innarbeides i fylkeskommunens budsjett for Fylkeselevrådet skal ha faste møter med lederne for hovedutvalgene. Om saken Akershus fylkeselevråd (AFE) avslutter nå sitt fjerde operative år. I skoleåret har det vært avholdt oppstartsseminar, 6 plenumsmøter og 7 styremøter. Fylkeselevrådet har bestått av totalt 47 representanter: 40 representanter fra elevrådene ved de 34 offentlige videregående skolene i fylket, 1 representant fra NTG Bærum, og 6 lærlingerepresentanter. Fylkeselevrådet vedtok på plenumsmøte at de skulle jobbe med seks hovedsaker for Handlingsplanen ble vedtatt for to år, men vil bli revidert ved oppstarten av fylkeselevrådet skoleåret Hovedsakene som ble vedtatt var: Styrke skolehelsetjenesten og skolemiljøet Bedre opplæringen Bedre kollektivtilbudet Styrke læretiden Forbedre fraværsgrensen Sommerjobb for ungdom 17

18 I året som har gått har fylkeselevrådet fått ytterligere befestet sin posisjon som en relevant aktør i Akershus for ungdomsmedvirkning og læring. Samarbeidet med politikerne er blitt forsterket, og mange av elevrådene opplever fylkeselevrådet som et nyttig forum. Bakgrunn I sak nr. 92/12 i møte vedtok fylkestinget i Akershus å opprette et fylkeselevråd fra skoleåret 2013/14. Vedtekter ble utarbeidet av et interimsstyre bestående av ni elever fra de videregående skolene i Akershus og vedtatt i sak nr. 36/13 i fylkestingets møte Ifølge vedtektene skal AFE være et «fellesorgan for elever og lærlinger ( ), samt et rådgivende organ for skolene, fylkesadministrasjonen og politiske organ og utvalg» ( 1), «skal arbeide aktivt for å ivareta deres [elever og lærlinger i videregående opplæring] interesser i Akershus. Dette gjøres gjennom å styrke elevers og lærlingers medvirkning i det regionalpolitiske nivået, sikre elever og lærlinger medbestemmelse og påvirkning i fylkeskommunale saker og gjennom å øke deres samfunnsengasjement.» ( 2). I 2015, etter AFEs andre operative år, ble ordningen evaluert og noen av vedtektene ble endret. I fylkestingets møte , sak 60/15, ble det besluttet at Akershus fylkeskommune viderefører ordningen med fylkeselevråd. Det ble også bestemt at det skal være to medlemmer fra hver region som representerer lærlingene og det ble anmodet om at lærlingene skal være representert i styret. Oppbygging av fylkeselevrådet Fylkeselevrådet besto av 47 representanter, fra de 34 videregående skolene i fylket, 1 fra den private videregående skolen NTG Bærum og 6 lærlinger. Skoler som hadde over 800 elever hadde to representanter. For skoleåret gjaldt dette Mailand vgs, Sandvika vgs, Ås vgs, Lillestrøm vgs, Skedsmo vgs, og Jessheim vgs. Strømmen vgs meldte ikke inn representant. For første gang stilte den private videregående skolen i Akershus, NTG Bærum, med en representant. Lærlingerepresentantene ble rekruttert gjennom at alle lærlinger som var registrert med læreplass i Akershus ble kontaktet per SMS og bedt om å melde sin interesse. Ingen av lærlingene har i år sittet i styret. På oppstartsseminaret ble det valgt et styre med syv representanter: leder, nestleder, og fem styremedlemmer. De vedtatte saksområdene har blitt fordelt på styremedlemmene. I år ble det ikke valgt medlemmer til internasjonal gruppe. Representantene i fylkeselevrådet Styret Mathias Opdal Weseth Leder Nadderud vgs Håkon Snortheim Nestleder Nannestad vgs Julie Rustad Styremedlem Frogn vgs Kajashny Rasathurai Styremedlem Mailand vgs Camilla Dehli Skift Styremedlem Sandvika vgs Amanda Krause Styremedlem Dønski vgs Trond Nordli Styremedlem Jessheim vgs 18

19 Asker/Bærum Asker vgs Kristoffer Skare Holmen vgs Juliane Grav Bleiker vgs Tommy S. Bråthen Dønski vgs Amanda Krause Eikeli vgs Simen Merckoll Sem Nadderud vgs Mathias Opdal Weseth Nesbru vgs Borgny Louise Gløersen NTG Bærum Benjamin Cox Rosenvilde vgs Axel Tveiten Bech / Kristoffer Gillis Arbo de Besche* Rud vgs Herman Johannes Thygesen Sandvika vgs Camilla Dehli Skift / Elise Slyngstadli ** Sandvika vgs Ida Bøe Stabekk vgs Haure Salar Said Valler vgs Nicolai Levin Lærling Henriette Kalager Lærling Pernille Nestaas Follo Drømtorp vgs Frogn vgs Nesodden vgs Roald Amundsen vgs Ski vgs Vestby vgs Ås vgs Ås vgs Lærling Lærling Alliance Musana Julie Kristin Rustad Mathilde Marie Beck Thea Simensen Erling Husøy Joakim Kindberg Marthe Sponberg Wilhelm Stamsaas Sondre Nygaard-Andersen Sindre Larsen Romerike Bjertnes vgs Tina Kvatningen Hansen Bjørkelangen vgs Glen Roar Lintho Sørumsand vgs Tobias Moen Lillestrøm vgs Carmen Valenti Lillestrøm vgs Eivind Grønning Lørenskog vgs Arne J. Bjerke / Hedin Indregård * Skedsmo vgs Francin Vincent Skedsmo vgs Stephanie Powell Strømmen vgs Ikke valgt Mailand vgs Kajashny Rasathurai Mailand vgs Hannah Konjo Guntveit Aabakken Kjelle vgs Bendik Rødseth / Benjamin Ganbo * Rælingen vgs Marcus Fredrik Eng Hvam vgs Christian Borgersen Kjørren Eidsvoll vgs Liv Marie Hansen Jessheim vgs Markus Gotaas Herseth 19

20 Jessheim vgs Trond Nordli Nannestad vgs Håkon Snortheim Nes vgs Carl Phillip Nygaard Lærling Jacob Thorshaug *Byttet Lærling Malin Evensen / Marita Enlien * representant i løpet av året. Dette beror blant annet på at en del skoler har utskifting av elevråd eller elevrådsstyre etter nyttår. **Elise Slyngstadli var opprinnelig meldt inn som hovedrepresentant fra Sandvika. Vararepresentant Camilla Dehli Skift ble valgt inn i styret på oppstartsseminaret, og ble etter det ansett som hovedrepresentant. Økonomi Budsjettramme Regnskap * * Regnskap for 2017 er per 31. juli Den største utgiften påløper med oppstartsseminar i september (ca. kr ). Koordinator har styrt budsjettet. Aktiviteter Fylkeselevrådet har hatt oppstartsseminar og seks ordinære plenumsmøter. Referatene er lagt fram for hovedutvalget for utdanning og kompetanse og fylkesutvalget, og er publisert på Politiske saker og møter Sakskart og protokoller Fylkeselevrådet. I tillegg har styret hatt 7 styremøter, og jevnlig kontakt med koordinator og hverandre. Arbeid med hovedsaksområder Fylkeselevrådet vedtok på plenumsmøte at de skulle jobbe med seks hovedsaker: Å styrke skolehelsetjenesten og skolemiljøet Å bedre opplæringen Å bedre kollektivtilbudet Å styrke læretiden Å forbedre fraværsgrensen Sommerjobb for ungdom Se den vedlagte handlingsplanen for de konkrete tiltakene innenfor hvert område. Handlingsplanen gjelder for både skoleårene og Det vil bli foretatt en revidering ved oppstarten av skoleåret Hovedsaksområdene ble fordelt på styremedlemmene på første styremøte. På plenumsmøte ble representantene delt inn i komiteer, med det ansvarlige styremedlemmet som komiteleder. Komiteene har jobbet med innspill til en aktivitetsplan der hovedsaksområdene er konkretisert i oppgaver. Dette dokumentet har blitt brukt som arbeidsdokument for styremedlemmene. Fylkeselevrådet har hatt fokus på fraværsgrensen gjennom skoleåret. De har jobbet med å øke kunnskapen om fraværsreglementet, og har fått gjennomslag for at det skulle utarbeides lokale retningslinjer for fraværsgrensen (interpellasjon 13/16 fremmet av Amit Ighani (H) i FT-møte ). Leder i fylkeselevrådet har også hatt flere utspill i media om temaet: o "Fraværsgrensen", kronikk i Budstikka 3. september

21 o "Bra for de svake", artikkel med intervju i Budstikka 3. september 2016 o "Hensikten var å få en nedgang", artikkel med intervju i Budstikka 10. november 2016 Prosjektet om sommerjobb for ungdom har blitt gjennomført i Bærum sommeren 2017 i samarbeid med Bærum kommune og Bærum Næringsråd. Prosjektet blir evaluert høsten Prosjektet har fått oppmerksomhet i lokalavisa Budstikka: o "Jakter sommerjobber", artikkel med intervju i Budstikka 20. april 2017 o "Sommer uten jobb", lederartikkel i Budstikka 28. juni 2017 På plenumsmøtet i fylkeselevrådet 20. april 2017 ble det satt fokus på flere av temaene i handlingsplanen i møte med fire fylkespolitikere. AFE fikk gehør for mange av sine saker, blant annet punktet om at lærlinger bør få tilgang til skolehelsetjenesten, og at fagbrev + studiekompetanse bør gi tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning. Fylkeselevrådet har også blitt orientert om Yrkesfagløftet av fylkesdirektør for utdanning. Skolehelsetjenesten og fraværsgrensen ble også belyst og diskutert i paneldebatten. Hovedsaksområdene «å bedre opplæringen» og «å bedre kollektivtilbudet» med underpunkter har i mindre grad vært fulgt opp. Saker som har blitt behandlet på plenumsmøtene: Vedtak av handlingsplan for For første gang vedtok fylkeselevrådet en toårig handlingsplan (revideres ved oppstart av nytt fylkeselevråd høsten 2017). Arbeid med aktivitetsplanen til fylkeselevrådet har jevnlig vært tatt opp på plenumsmøter, fortrinnsvis for å komme med innspill til styremedlemmer som har jobbet aktivt med sakene. Innspill til Akershus fylkeskommunes nye nettsted om vurdering: Her har fylkeselevrådet gitt sine innspill i tre omganger, fra starten av prosjektet til det nye nettstedet sto klart. Innlegg fra Aktiv Ungdom / Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om mulighet for fylkeselevrådet å delta i Aktiv Ungdom / Erasmus + prosjekter. Innlegg og debatt om yrkesfagløftet og andre utdanningspolitiske saker v/ medlemmer i hovedutvalget for utdanning Amit Ighani (H) og Ina Libak (Ap). Erfaringsutveksling om innsamlingsaksjoner ved skolene. Gjennomgang av Plan for videregående opplæring v/ fylkesdirektør John Arve Eide. Erfaringsutveksling om integrering av minoritetsspråklige elever ved skolene. Vedtak om forslag til vedtektsendring om at skoler som får mer enn 800 elever i løpet av høsten kan stille med /ev. miste en ekstra representant i fylkeselevrådet fra og med 1. januar (forslaget blir fremmet i egen sak). Vedtak om forslag til vedtektsendring om at fylkeselevrådet selv kan endre vedtektenes paragraf 4,5 og 7 (forslaget blir fremmet i egen sak). Vedtak/innspill til ANMUs strukturforslag. ANMU står for Arbeidsutvalget for opprettelsen av et nasjonalt medvirkningsorgan for ungdom. Gjennomgang av regionreformen v/ fylkesdirektør Knut Sletta. Gjennomgang av elev- og lærlingombudets årsrapport. Konkrete innspill til forsterket tilbud om elev-, lærling- og mobbeombud (tilbudet har blitt forsterket med en ny stilling, dvs. at det nå er to ombud og begge har benevnelsen elev-, lærling- og mobbeombud). Erfaringsutveksling om undervisningsevalueringen. Innspill ble sendt til ansvarlig i fylkeskommunen. 21

22 Innspill til statistikkhefte om ungdomsstatistikk v/analysestaben i Akershus fylkeskommune. Valg av medlemmer til internasjonal arbeidsgruppe. Innspill til ny generell del (overordnet del) av læreplanen. Paneldebatt med fylkespolitikere om skolehelsetjenesten, yrkes- og fagopplæring, fraværsgrense m.m. (Amit Ighani (H), Morten Vollset (SP), Tord Hustveit (V), Øyvind Solum (MDG) Innspill fra LNU om hvordan få flere førstegangsvelgere til å stemme ved valget til høsten. Fylkesaksjonsleder for TV-aksjonen i Akershus orienterte om prosjektet for De inviterte styreleder i fylkeselevrådet til å sitte i fylkesaksjonskomiteen. Arbeid med evaluering av året som har gått. På de siste fem plenumsmøtene har «Erfaringsforum» vært et fast punkt på møtene. Hensikten er å ha erfaringsutveksling mellom representantene. Det kan gjelde både vanskelige saker og gode eksempler på ting man har fått til. Det har ikke blitt referatført fra «Erfaringsforum». Samarbeid med politikere Fylkeselevrådet har i tidligere år opplevd noe avstand til fylkespolitikerne, til tross for at politikerne ofte har oppfordret AFE til å ha en lav terskel for å kontakte dem. Dette året har det vært tettere kontakt mellom styret i fylkeselevrådet og fylkespolitikerne og andre politikere. Styret har hatt to møter med fylkesordfører Anette Solli, ett på høsten og ett på våren. Disse møtene har vært preget av dialog og gjensidig utveksling av informasjon. Amit Ighani (H) og Ina Libak (Ap) har i løpet av året hatt jevnlig kontakt med styret. Det har også blitt opprettet en facebook-gruppe der styret i AFE og unge politikere i HU for utdanning og kompetanse er lagt til, som skal fungere som et lavterskel forum for kontakt. Samarbeid med andre fylkeskommuner Fylkeselevrådet har i stor grad hatt samarbeid med lignende organer i andre fylkeskommuner. Østlandssamarbeidets forum for ungdommer i østlandsfylkene, ØstsamUng, har samlinger to ganger per år med fokus på erfaringsutveksling og felles arbeid. Dette året har representanter fra AFE deltatt på begge samlingene til ØstsamUng: Løten, november Tema: Det grønne skiftet Sandvika, mars 2017: Tema: Miljøsertifisering Leder og nestleder i fylkeselevrådet var observatører på nettverkssamlingen til Ungdommens fylkesting i Hordaland den november Lederen av fylkeselevrådet har deltatt på to møter i ANMU Arbeidsutvalget for opprettelsen av nasjonalt medvirkningsorgan for ungdom. Elevorganisasjonen Det er vedtektsfestet at Elevorganisasjonen (EO) i Akershus kan stille med observatør på fylkeselevrådets plenumsmøter, og fylkeselevrådet har også muligheten til å stille med en observatør på møtene til Elevorganisasjonen i Akershus. Dette skoleåret har Elevorganisasjonen vært tilstede på flere av fylkeselevrådets møter og det har også vært avholdt et fellesmøte mellom EO og styret i AFE. EO og AFE skrev i fellesskap en uttalelse til hovedutvalget for 22

23 utdanning og kompetanse om sak 7/17 Bedre samarbeid mellom rådgiverne i ungdomsskolen og videregående skole med fokus på fagutdanning i møte 31. januar Internasjonalt arbeid Tidligere år har fylkeselevrådet hatt en internasjonal gruppe som har hatt som funksjon å representere ungdom i Akershus i relevante internasjonale fora. Det internasjonale arbeidet har tidligere i stor grad vært organisert gjennom ØstsamUng, og organisasjonene AER YRN (Assembly of European Regions, Youth Regional Network) og BSSSC (The Baltic Sea States Subregional Co-operation). På oppstartsseminaret 2016 ble det besluttet å ikke gjenvelge en slik gruppe. Det har vært få relevante møter å delta på og med varierende utbytte. Det er i stedet ønskelig å få i gang en form for internasjonalt samarbeid der fylkeselevrådet kan søke midler gjennom, for eksempel, Erasmus + programmet Aktiv Ungdom. En representant fra Aktiv Ungdom-programmet holdt en presentasjon på et plenumsmøte, og det har blitt opprettet en arbeidsgruppe som skal se på muligheter for dette. Arbeidsgruppa vil komme med anbefalinger for videre arbeid ved oppstartsseminaret Evaluering Representantenes evaluering av året som har gått Fylkeselevrådet hadde sitt avsluttende plenumsmøte for skoleåret den 10. mai. Det ble da diskutert på hvilke områder fylkeselevrådet har lykkes i året som har gått og på hvilke områder det er rom for forbedring. Alle deltakende skoler på dette møtet ble bedt om å gi tilbakemelding i plenum fra talerstolen. Til tross for noen konstruktive tilbakemeldinger om forbedringspunkter, er den overordnede evalueringen i det store og det hele svært positiv. Elevrådene melder om at fylkeselevrådet gir innsikt i arbeidet som skjer i fylkeskommunen, og gir elevrådene en mulighet til å heve saker til politisk nivå. Flere trekker også fram at informasjonsdelingen og erfaringsutvekslingen som Erfaringsforum gir bidrar til kompetanseheving og inspirasjon for elevrådene. Det kommer imidlertid fram at utbyttet skolens elevråd får av deltakelsen i fylkeselevrådet i høy grad beror på om skolens representant får til en god informasjonsflyt. Representantene kom med flere innspill til hvordan dette kan sikres, som styret og koordinator bør arbeide videre med. Når det gjelder styrets arbeid og organisering av møtene var de fleste representantene godt fornøyd. Hesteskoformasjonen som har vært brukt i de siste møtene fungerer godt, møtene er velorganiserte, og de inviterte gjestene har stort sett vært relevante og gode. Innspill til forbedring var å passe på at pausene ikke blir for lange, og at ikke eksterne gjester får for mye tid. Lærlingene i fylkeselevrådet opplever at de er i mindretall, og at det er mye fokus på elever og elevråd, men mener at de blir sett. Da de ble utfordret av styret til å velge ut noen som saker som fylkeselevrådet bør jobbe videre med, pekte de tilstedeværende på følgende: o Tilleggspoeng til opptak til høyere utdanning for de som har fagbrev + studiekompetanse o Yrkesfagløftet o Psykisk helse for lærlinger I de anonyme tilbakemeldingene kom det fram at ikke alle er sikre på styrets partipolitiske nøytralitet, og at det sosiale miljøet bør bli enklere å komme inn i for nye (der der skjer skifter i 23

24 representant etter oppstartsseminaret). Disse innspillene vil styret og koordinator ta med seg i planleggingen av neste år, blant annet bør det vurderes å legge opp til flere sosiale aktiviteter i løpet av året. Forslag til vedtak i fylkestinget I forbindelse med evalueringen fremmet styret noen forslag til forbedringer av fylkeselevrådet som omhandler forhold som må vedtas i fylkestinget. Begge disse forslagene ble vedtatt av fylkeselevrådet i møtet 10. mai Forslag 1: Bevilgningsfond Fylkeselevrådet ber om at fylkestinget setter av midler til at fylkeselevrådet kan bevilge penger til prosjekter/aktiviteter etter søknad. Det foreslås å øke fylkeselevrådets budsjett med kr øremerket dette formålet, og at det skal lages retningslinjer som vedtas i fylkestinget. Se vedlagte resolusjon. Forslag 2: Fylkeselevrådet ønsker å ha faste møter med lederne for alle hovedutvalgene. Erfaringer å ta med seg til For neste år blir det viktig å opprettholde engasjementet og entusiasmen til representantene i fylkeselevrådet som vi har sett i året som har gått. Mange elevråd oppga i evalueringen av året som har gått at engasjementet i fylkeselevrådet er høyst relevant og har gitt viktig kunnskap og inspirasjon til de lokale elevrådene. Det blir også viktig å ta noen grep for å sikre at elevrådene har nok kunnskap om fylkeselevrådet, og at informasjonsflyten er god. Fortsatt fokus på lærlingenes rolle vil også bli viktig den kommende perioden. Fylkeselevrådet har i året som har gått ytterligere befestet sin posisjon som en relevant aktør for ungdomsmedvirkning i Akershus. Samtidig er det fortsatt mye å lære, og hvert år gir ny lærdom og nye områder for utvikling. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandlere: Ragnhild Irja Enstad og Guri Gjerde Vedlegg 1 Resolusjon om bevilgningsfond 2 Handlingsplan for fylkeselevrådet

25 Resolusjon om bevilgningsfond Fylkeselevrådet vedtok på plenumsmøtet 10. Mai 2017 at det ønsker at fylkestinget setter av midler til at fylkeselevrådet kan bevilge penger til prosjekter/aktiviteter etter søknad. Fylkeselevrådet 2016/17 har vært svært fornøyd med fylkeselevrådsordningen, og vårt samarbeid med politikere og administrasjonen. Vi har sett at Fylkeselevrådet har hevet seg drastisk på mange områder dette skoleåret, både på organisasjon og politikk. Man kan si at Fylkeselevrådet virkelig har blitt Akershusungdommens viktigste og beste talerør. Likevel er det enkelte ting Fylkeselevrådet fortsatt kan bli bedre på. Noe kan og skal vi gjøre selv, andre ting trenger vi hjelp fra politikere og administrasjon til å få til. En av disse tingene er et søknadsfond, som Fylkeselevrådet kan bevilge. Dette er nemlig noe man har i flere ungdomsråd over hele landet. Ungdommens Fylkesting i Hedmark og Bodø Ungdomsråd, for å nevne noen. Her bevilges penger til ulike prosjekter og aktiviteter som er viktig for ungdom, og kan være alt fra tiltak for ungdom med minoritetsbakgrunn til fotballcuper. Forskjellen fra mange ungdomsråd og Akershus fylkeselevråd, er at fylkeselevrådet er knyttet til elevrådene. Med andre ord kan Fylkeselevrådet bevilge penger til tiltak som går utenfor skolen, men også enkelt bevilge penger til elevråd som skal ha egne arrangementer. Budsjettene til elevrådene i Akershus varierer veldig, og det er flere elevråd som kunne hatt nytte av et søknadsfond. Fordelen med å legge en slik bevilgningsordning til Fylkeselevrådet, er at terskelen for å søke penger blir lavere. Dessuten har Fylkeselevrådet den styrken at ungdom kan bevilge penger til tiltak og prosjekter som ungdommen mener er viktigst. Selvsagt er det viktig at bevilgningsordningen får klare retningslinjer for hva pengene skal brukes på. Det er viktig for å unngå at pengene går til en annen målgruppe en ungdom i Akershus; at det ikke har kommersielle interesser; og at pengene ikke brukes på "useriøse" tiltak. 25

26 Forslag til vedtak: - Akershus Fylkesting vedtar at det skal bevilges ytterligere NOK til Akershus fylkeselevråd. Disse midlene er øremerket et bevilgningsfond, som Akershus fylkeselevråd forvalter gjennom retningslinjer vedtatt av Fylkestinget. Resolusjonen ble vedtatt av styret i Fylkeselevrådet Utarbeidet av leder for Akershus fylkeselevråd, Mathias Opdal Weseth 26

27 Handlingsplan for Akershus fylkeselevråd Akershus fylkeselevråd vil Styrke skolehelsetjenesten og skolemiljøet ved å jobbe for flere rådgivere ved de videregående skolene at det blir nok helsesøstre til å dekke elevenes behov at helsesøstrene ikke skal ha stillingsinstrukser som går utover jobben som helsesøster et tettere samarbeid mellom helsesøstre og miljøarbeidere skolepsykologer ved alle videregående skoler felles sosiale aktiviteter på tvers av de videregående skolene et tettere samarbeid mellom skoler og politiet i arbeid mot rus bedre det fysiske skolemiljøet Bedre opplæringen ved å jobbe for øke behovsprøving av stipend at alt læringsmateriell skal være tilgjengelig ved skolestart at all informasjon om prøver og innleveringer skal være samlet på én og samme side på It's Learning mer variert og tilpasset undervisning videreutdanning av lærere med fokus på pedagogikk delsubsidiering av privatisteksamen at undervisningsevalueringer skal følges opp, og at det blir konkrete retningslinjer for ulike sanksjonsmuligheter hvis dette ikke skjer Bedre kollektivtilbudet ved å jobbe for færre forsinkelser og hyppigere avganger. Spesielt forbedre dette der det er mange som reiser over store avstander. at Oslo og Akershus skal samles i én billettsone Styrke læretiden ved å jobbe for at alle lærlinger får den kompetansen de skal ha at fylkeskommunen skal følge opp lærlingene bedre at lærlinger skal få obligatoriske kurs i sine rettigheter og i Arbeidsmiljøloven at lærlinger skal kobles til helse- og rådgivingstjenesten på nærmeste videregående skole at svennebrev og fagbrev skal gi en gitt mengde tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning Forbedre fraværsgrensen ved å jobbe for 27

28 at helsesøster skal kunne gi ut dokumentasjon på sykdom at obligatoriske kjøretimer skal unntas fraværsgrensen at fravær grunnet forsinkelser i kollektivtrafikken skal kunne unntas fraværsgrensen at privatisteksamen skal unntas fraværsgrensen økt kunnskap om fraværsreglementet At flere ungdommer skal kunne få seg sommerjobb ved å jobbe for å videreføre prosjektet om et spleiselag mellom fylkeskommunen, kommunene og næringslivet 28

29 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 14/17 Yrkesopplæringsnemnda Godkjenning av bemanningsselskap som lærebedrift Innstilling 1. Yrkesopplæringsnemnda støtter fylkesdirektørens vurdering i at Elektro Personell AS ikke kan godkjennes som lærebedrift/medlemsbedrift Om saken Akershus fylkeskommune har mottatt en søknad om godkjenning som lærebedrift fra Elektro Personell AS. Elektro Personell AS er et bemanningsselskap som har spesialisert seg på utleie av arbeidskraft innen elektrobransjen. Det søkes om godkjenning for elektrofaget. Bedriften har i søknadsskjemaet krysset av for at de søker godkjenning som selvstendig lærebedrift, men skriver i sin søknad at dersom godkjenning innvilges, skal bedriften meldes inn i opplæringskontoret for Tele, Data og Elektro (OTDE). (vedlegg 1.) Fylkesdirektøren har derfor lagt bestemmelsene som gjelder for godkjenning av medlemsbedrifter til grunn ved vurdering av søknaden. Vilkårene for godkjenning av lærebedrifter er hjemlet i opplæringslovens 4-3 og forskrift til opplæringslovens 3-4, 11-1, 11-2 «Bedrifter som tek på seg opplæring av ein eller fleire lærlingar, praksisbrevkandidatar eller lærekandidatar, må vere godkjende av fylkeskommunen. Som lærebedrift kan godkjennast private og offentlege verksemder og organ for samarbeid mellom bedrifter som i fellesskap tek på seg opplæringsansvar (opplæringskontor eller opplæringsring). Lærebedrifta må vere fagleg vurdert av yrkesopplæringsnemnda før fylkeskommunen kan godkjenne bedrifta. Fylkeskommunen skal leggje avgjerande vekt på den faglege vurderinga frå yrkesopplæringsnemnda før endeleg vedtak blir gjort. For at eit opplæringskontor eller ein opplæringsring skal bli godkjend, må dei enkelte bedriftene som inngår i kontoret eller ringen, vere godkjende av fylkeskommunen. Der samansetjinga av opplæringskontoret eller opplæringsringen endrar seg, skal kontoret eller ringen melde frå til fylkeskommunen, som skal vurdere godkjenninga på ny. Ei lærebedrift må kunne gi ei opplæring som tilfredsstiller krava i forskrifter etter 3-4 om innhaldet i opplæringa. Der lærebedrifta er eit opplæringskontor eller ein opplæringsring, skal dei samarbeidande bedriftene dokumentere at dei samla tilfredsstiller krava i forskriftene etter 3-4 om innhaldet i opplæringa. Opplæringskontoret må ha føresegner som fastset tilhøvet mellom kontoret og medlemsbedriftene. Opplæringsringen må ha føresegner som fastset tilhøvet mellom dei samarbeidande bedriftene. Føresegnene skal fastsetje kva den enkelte bedrifta skal gi av opplæring, og delinga av tilskotet mellom bedriftene. Ei lærebedrift skal ha ein eller fleire fagleg kvalifiserte personar (fagleg leiar) som har 29

30 ansvaret for opplæringa, og skal sjå til at opplæringslova med forskrifter blir oppfylt. Kvar enkelt bedrift skal ha ein eller fleire instruktørar som står føre opplæringa av lærlingane, praksisbrevkandidatane og lærekandidatane. Kvar enkelt bedrift som driv opplæring av lærlingar, praksisbrevkandidatar og lærekandidatar, må vere godkjend av fylkeskommunen, jf. opplæringslova 4-3 første og andre ledd. Fylkeskommunen der lærebedrifta er lokalisert, gir godkjenning for kvart enkelt fag lærebedrifta skal kunne ha lærling, praksisbrevkandidat eller lærekandidat i. Har bedrifta lokale i fleire fylkeskommunar, avgjer lokaliseringa til den aktuelle avdelinga av lærebedrifta kva for ein fylkeskommune som kan godkjenne denne. Eit opplæringskontor er eit organ for bedrifter som samarbeider om opplæring for lærlingar praksisbrevkandidatar og/eller lærekandidatar. Lærekontrakt eller opplæringskontrakt blir da teikna mellom lærlingen, praksisbrevkandidaten eller lærekandidaten og opplæringskontoret. Ein opplæringsring består av to eller fleire bedrifter som samarbeider om opplæring av lærlingar, praksisbrevkandidatar og/eller lærekandidatar. Lærekontrakt eller opplæringskontrakt blir da teikna mellom lærlingen, praksisbrevkandidaten eller lærekandidaten og den bedrifta som skal ha hovudansvaret for opplæringa.» Akershus fylkeskommune, ved veiledningssenteret på Romerike, har deltatt på et møte der Elektro Personell AS presenterte sin bedrift og planene de la til grunn for å søke godkjenning som lærebedrift innen elektrikerfaget. (vedlegg 2.) Vedlagt søknaden er også en generell opplæringsplan som viser hvordan bedriften har planlagt å gjennomføre opplæringen. (vedlegg 3.) Det er første gang Akershus fylkeskommune har mottatt en søknad fra et bemanningsselskap som ønsker å bli lærebedrift. Ved gjennomgang av søknaden fant fylkesdirektøren flere problemstillinger som burde belyses før vedtak kan fattes. Det ble derfor oppnevnt et yrkesutvalg etter opplæringslovens (vedlegg 4.) Yrkesutvalget er et faglig rådgivende organ for det enkelte faget eller fagområdet. Vurderinger Søknaden fra Elektro Personell AS reiser både juridiske og faglige problemstillinger. Elektro Personell AS viser til at dersom de blir godkjent lærebedrift vil de bli medlem av opplæringskontoret for Tele, Data og Elektro. Fylkesdirektøren har derfor lagt dette til grunn i sin vurdering. I Elektro Personell AS vil ikke opplæringen skje i medlemsbedriften. De vil kun ha det administrative arbeidet knyttet til utleie av arbeidskraft, og også utleie av eventuelle lærlinger. All opplæring vil skje ute i bedrifter som leier inn arbeidskraft. Det vil si at opplæringen vil skje hos en tredje part. Fylkesdirektøren har vurdert det dithen at opplæringsloven ikke har bestemmelser som åpner opp for denne muligheten. Det er likevel slik at arbeidsmarkedet er i rask endring. Dersom Elektro Personell AS kan gi en kvalitativ god opplæring og oppfølging av lærlinger, vil en eventuell godkjenning av Elektro Personell AS kunne bidra til flere læreplasser innen et fag hvor det er stor mangel på dette. Fylkesdirektøren ønsket derfor at et yrkesutvalg skulle foreta en faglig vurdering av Elektro personell AS. Yrkesutvalget har vurdert følgende: (Vedlegg 5.) Kan bedriften gi opplæring som er relevant og tilfredsstiller kravene i læreplanen? Hvordan skal bedriften sikre og dokumentere kvalitet i opplæring? Hvordan skal bedriften sikre kontinuitet og forutsigbarhet i opplæringen? Vil bedriften legge til rette for at lærlingene har en faglig leder/instruktør som de følger hele veien, uavhengig av hvilken bedrift de får opplæring i? 30

31 Hvordan skal bedriften sørge for at grunnleggende ferdigheter blir ivaretatt ved planleggingen av læretiden, samt oppfølging, veiledning og arbeidet med kompetansemålene. Yrkesutvalget har vurdert det dithen at selv om det ser ut til at Elektro Personell AS har gode intensjoner, vil de ikke kunne gjennomføre en forsvarlig god opplæring. De peker spesielt på at det kun er ansatt østeuropeiske elektrikere, og ingen norske montører i selskapet. Elektro Personell AS mener selv at norskkunnskapene hos de ansatte er tilstrekkelige med hensyn til kommunikasjon med eventuelle lærlinger. Yrkesutvalget trekker også frem at det kun er ansatt èn faglig leder med norsk fagbrev. Vedkommende er ifølge DSB registrert tilknyttet et annet firma. Elektro Personell AS sin leder er ikke fagutdannet elektriker, men økonom. Yrkesutvalget viser også til kontakt med DSB der det har blitt sagt at bemanningsselskaper ikke skal ha lærlinger. Ut fra en samlet juridisk og faglig vurdering mener fylkesdirektøren at vilkårene for godkjenning av Elektro Personell AS som lærebedrift ikke er tilstede. Da dette er en søknad av prinsipiell karakter, som kan skape presedens, ber fylkesdirektøren om yrkesopplæringsnemndas faglig råd før endelig vedtak fattes. Saksbehandler: Aina Berntsen Oslo, John Arve Eide fylkesdirektør Vedlegg 1 Vedlegg 1 2 Vedlegg 2 3 Vedlegg 3 4 Vedlegg 4 5 Vedlegg 5 31

32 ' AKERSHUS fylkeskommune Avd. for videregående opplæring Søknad om godkjenning som lærebedrift Kryss av: Selvstendig lærebedrift Opplæringskontor (nytt fag) Medlemsbedrift i opplæringskontor Bedrift/medlemsbedrift Elektro Personell AS Postadresse/besøksadresse Stallbakken 11 Bankkontonr Bedriftens kontaktperson Bjørn Sandberg Faglig leder Øyvind Wilfred Edvardsen E-postadresse oyvind.edvardsenc'darkel.no Organisasjonsnr Postnr./sted 2005 /Rælingen Ansvarlig leder Bjørn Sandberg Telefon/mobil Fødselsnr. (11 siffer) Telefon/mobil Hvilket fag søkes det godkjenning Elektrikerfaget Vg 3 for? (fagnavn) (fylles ut hvis bedriften er medlem i opplæringskontor) Navn på opplæringskontor Ved godkjennelse meldes bedriften inn i OTDE, Lindeberg Merknad faglig leders kvalitikasjoner/fag-lsvennebrev (dokumentasjon vedlegges) Vedlagt: * Fagbrev Elektromontører gruppe L * Elektroinstallatører gruppe L Dato/sted Fa lig e r Rælingen/ Ansvarli le % å", n: 1/ _/ - 32 Skjema returneres til: Akershus fylkeskommune, avd.for videregående opplæring l Postbokli "94 Séhtrum, 0l 07 Oslo 9

33 Akershus fylkeskommune, Postboks 1194 Sentrum, 0107 Oslo Rælingen, 15. mars 2017 Følgebrev til søknad om godkjenning som lærebedrift innen Elektrikerfaget Vg3 Viser til hyggelig møte med Gunnbjørn Ånerud 27. januar med formål å presentere vår bedrift og de planer vi legger til grunn for å søke om godkjenning som lærebedrift innen elektrikerfaget. Elektro Personell AS er et bemanningsselskap som har spesialisert seg på utleie av arbeidskraft innen elektrobransjen. Selskapet ble etablert i 2015 og har opplevd en meget god vekst og utvikling og omsatte for 32,5 mil. i Vi har i dag 50 ansatte vikarer, hvorav 10 er fast ansatte, i tillegg til administrasjonen på fire personer. Vi har gjennom våre kunder blitt engasjerte i større utbyggingsprosjekter i Oslo og Akershus, som eksempelvis LHL sykehuset på Gardermoen, råbygget til det nye Munch museet og Riksrevisjons nye hovedkontor i Oslo. Våre kunder er i hovedsak lokale aktører som eksempelvis Arkel Romerike, Seko Elektro, Nordengen AS og Sæther Elektriske. Som en naturlig del av selskapets videre utvikling søker vi om godkjenning som lærebedrift tilknyttet et opplæringskontor. Vi mener å kunne være et supplement og en ressurs til dagens lærlingeordning, gjennom å kunne tilby et visst antall lærlingeplasser årlig. Vi ser for oss å kunne tilby en videre utdanning til de lærlingene som selv ikke har skaffet seg en lærlingeplass etter Vg2. Tilbudet om disse plassene bør foregå i samarbeid med skolene. Vedlagt vår søknad har vi laget en plan for opplæring som er basert på Vg3 planen for faget. Våre eventuelle lærlinger vil få en individuelt tilpasset plan som utføres gjennom utleie til våre kunder. Lærlingene vil videre bli fulgt opp av vår ledelse og spesielt den faglig ansvarlige. Lærlingen skal selv også dokumentere fortløpende sitt arbeid i henhold til planen, gjennom vårt oppfølgingssystem. Lærlingene som tilbys en plass vil undertegne en lærlingekontrakt som sikrer den riktige utdanningen og praksisen frem til fagprøven. Vi ser for oss å starte med 2-3 lærlinger pr. år. Som nevnt mener vi og kunne være en ressurs til den etablerte lærlingeordningen gjennom å ta vårt samfunnsmessige ansvar slik at vi sammen kan utdanne flere fagarbeidere, som vi så sårt trenger. Dersom dere har behov for ytterligere opplysninger, ser vi frem til å høre fra dere. Med hilsen 2 Elektro Perso AS Daghgleder Ved/egg Elektro Personell AS NO MVA Stallbakkenll 2005 Rælingen 33

34 Elektroins talla tør ØYVIND EDVARDSEN /wl1 13'51/'/.67 hill". 'll't'l't'll.nnh'iihiu'illil' Hu'r/ (Ir fur wir/flinfiniti/f::lol-w hul, (II laut [ I ( ix/. I'll/f Ill I."l'tlhm :.xjmlvl'q/ul' 4'/('/. Ir' :_/}l;;/q:i/. ;; t I/l l'lil/l'jl lll[jill/15!.) I: trutt-ln]. Idunn/nu. url:/;(! og lwxlull (It lli/ III'I K/{I t l'lll lu m'v [Ur Elektroinstallatører gruppe L (lnsmllu lørørfnr In vslwnuingxu ulvgg), Lvsaker :. l.!ajänuér,,,,, gå?»; ' I'r-n-Iuvm mlmjurnumn Fur Enumfnr-yuingrnp Føllemrgunisusjnn Fur Eli-klri. itvlslillym'l V I uegu HIM :m-m'i u-prrrilmio'l1]};ri;;l};;ii Energi/bmwingønx ["vi/oxo!!! nisusjon. sum (ulrniui.\'lrm'm (Iisso prøn-r.!n'rilnør: l'røn'n (Ir vinyl./hr (It'll ppm-run:,n'm'vm-mml og gjennomfør! ('lll'l' (In./ålslsullu (.:-giør. (M., januar [~96 l\l HI.IIHH \\[\I,I \\l$iii\hlh.\\l\\ IH\ l.] u.hm/.nu.- In], H (Faith Hurtignykk. 0o

35 F ag!) rev! l l 'i & 3? f ØYVIND EDVARDSEN jur/l I!) 67 /I(!)', (menn/u[minnene/(' nm/ (le jur./ngel bas/emir hnw' og felg/(') og ('I/(') gne/kjem u/i/i/ming. (Ju/ug! og bmle?/å/ag/nøwul/w l elektromonlører gruppe [. ["/n [mum] ('I gi]! [if/gende lumer/kara/drr: Tiéfredsstillende Prøven er (whim/bf den jbr jbgel oppnevnte prøvenemndi Ottawa n."anna."...n. "hm... "...vn....,...u.... :....-.?.éågmuuml'...»» d W ' g '.;.'...;» L...,;4.;.'.;,af...s'...;:..; *x..«. J... ' Mmm; www-[aman '. VI " wmam. ' «( 14w Min/.. l'mvnnundm x.y )» wt æ,...- Norges I'fnergirerk/i)rbuml. mm administrerer dine jew/ørner, lu'l'ilm'l." I'mn'n er tir/ng] b/m «Im Ull/IIH I H I [)mrmrmml og gjemmm/ml ellrr r/r [mint/i4- gul. Kundra": el m-rlrm\h'mnu'mlr mrd [nu.-w mm:/m ]:mlnån/l I) : [Hannufrygt-mim [Hahn "g Iron-[nh Mg\An/rMh/umu lu ('I IL'Ue/Å/c'lll , ,.. l «i 3. august 88 (Ju/ll ]" \HRI.LS I\l Rt.l\ I RKIURIH \I'I, l.,, Mn, ut.:..i,., IIHM Lulu. m.m...» ',, a..",;-' = ' *:"... = JW,., un- -. Illl 35 -, l I