Planer for turisthyttetomta

Transkript

1 Planer for turisthyttetomta Spørsmål før formannskapsmøte fra Grønt Forum Bodø: lokallag av Besteforeldrenes klimaaksjon, Framtiden i våre hender, Klimavalgalliansen, Naturvernforbundet

2 Våg å sette en smart grønn standard! 1. Hvorfor gi utbygger blankofullmakt slik rådmannens forslag til vedtak vil innebære? 2. Hvorfor ikke se på flere muligheter for transport opp til turisthytta? 3. Hvorfor ikke se på flere mulige løsninger for kloakkhåndtering?

3 Spm 1: Hvorfor gi blankofullmakt? Rådmannens forslag til vedtak Det gis tilslutning til at utbygger går videre med sine planer for bygging av hotell på Turisthytta/Rønvikfjellet. [s. 110] I møter er det imidlertid understreket at utbygger vil benytte seg av landets beste arkitektmiljø for utforming av hotell og tilpasning av bygget til terreng og dominerende plassering. [s. 111] Rådmannen tar ikke nå stilling til planene, men viser til vedtaket fra 2009, samtidig som det kan sies å være nye faktorer som er kommet til etter 2009, og som må vurderes. [s. 111]

4 Vedtaket fra 2009 sier det som vi vil si! Planutvalgets vedtak i sak 09/150 «Prinsippsak Reguleringsplan Turisthytta: «Planutvalget åpner for at tiltakshaverne på Turisthytta kan starte en reguleringsprosess med mål om å kunne etablere et hotell ved Turisthytta. Følgende forutsetninger skal ligge til grunn for arbeidet: Adkomsten utbedres Allmenhetens tilgjengelighet ivaretas i forhold til: Adkomst, eksisterende parkering, utsiktspunkt, kafe, restaurant, aktivitetsparken og bruken av Bodømarka Det settes høye krav til den arkitektoniske utformingen av hotellet m. tilliggende aktiviteter. Bevisst på utformingen i forhold til den menneskelige skalaen, spesielt i forhold til utformingen av hotellet og platået/utsiktspunktet.»

5 Viktige momenter i framlegget, s. 115 Landskap. Et større hotell på etasjer vil visuelt synes fra hele byen, flere topper i Bodømarka, fra Børvasstindene og fra sjøsiden. Landskapet og naturen i Bodø med omegn er mektig og et av de viktigste og mest positive sidene ved byen Bodø. Byutvikling. Det jobbes med å bygge en kompakt og attraktiv by, og etterhvert bør utbygging og satsing styres mot ny by. Trafikk. Det påpekes at det vil bli en trafikkøkning fra Nordstrandveien og videre gjennom boligområdene langs Fjellveien som pr i dag ikke er rustet til å ta imot økt trafikk. Omgivelsene rundt Bodø bør fortsatt domineres av natur. Det er flere eksempler på slike prosjekter som er bygget de seinere årene rundt i Norge på naturskjønne steder. Det kan anbefales at det planlegges for et nytt bygg med høy arkitektonisk verdi som er tilpasset landskapet.

6 Ikke Arctic Edge men Grønlandshus

7 Ikke Folkhem hus B men Universeum

8 Kanskje som i Luster?

9 Kanskje som ved Preikestolen vei- og p-anlegg

10 Preikestolen fjellstue og basecamp

11 Kanskje som Rabothytta, Friluftshuset Orre?

12

13

14

15 2. alternativ: slyngevei

16 3. alternativ: tunnelløsning

17 Spm 2: Veien Det å avvike fra veinormalen kan påvirke kostnadene med ny vei i positiv retning. Dette må vurderes nærmere i egen sak. [s. 112] (Alt.1) Adkomstvei skal også trafikkeres av turistbusser. [s. 112] Kostnader for utbygging av teknisk infrastruktur som genereres ved et nytt utbyggingsprosjekt dekkes vanligvis av tiltakshaver. Dette er et prinsipp som ikke bør fravikes, bl.a. av hensyn til likebehandling.[s. 112] Ikke noe av dette virker optimalt det tilsier at det er nødvendig å tenke helt nytt

18 Prosjektledelsen har en stor utfordring i årene som kommer: medvirkning fra «de egentlige ekspertene byens befolkning», som ordføreren kaller det. Kommunen vet det selv; det er ikke bare å kalle inn til et folkemøte, slå på powerpointen og vente på horder av engasjerte borgere. Derfor er tanken om å ta inn sentrum og Rønvikleira besnærende. Den kan mobilisere til medvirkning fra oss som bor her på en annen måte enn førerløse biler og ny cargo-havn. Dette er områder som folk kjenner og bryr seg om. Som de har eierskap til. Det skaper følelser og engasjement. Og det trenger vi. Ikke bare fordi det gir et rikere tilfang av ideer om innholdet i byplanleggingen. Men det gir oss muligheten til å trene på en åpen, kritisk og inkluderende debatt om Bodøs viktigste utviklingsprosjekt.

19

20 Spm. 2: Veien Har dere sett for dere andre veitraseer andre adkomstveier opp fra Nordstrandveien, der det uansett beregnes økt trafikk? Må det være et premiss at man må ha store turistbusser helt opp? La heller bussene parkere lenger ned, og frakte turistene opp med noe som kan være en opplevelse i seg sjøl. Dermed lettere/billigere å få til noe utbedret vei opp fra Fjellveien, mend særlig hensyn til gående og syklende?

21 4. alternativ, konseptskisse: vei med omlastingsplass Vei for lettere transport Evt. kabelheis Omlastingsplass/ bussparkering

22 Adkomsten som attraksjon i seg sjøl

23 Spm 3: Avløp Avløp: Turisthytta er ikke tilknyttet kommunalt avløp i dag. Det må etableres ny spillvannsledning fra eiendomsgrense til kommunalt spillvannsnett ved kryss Fjellveien og Ramnflogveien. [s.113] Dette er ikke et problem, det er en mulighet! Hva med å vurdere grønnere og mer fremtidsrettede løsninger med biotoaletter og vannkretsløp?

24

25

26

27 Oppsummering: Ja til helhetlig utvikling! Hvorfor gi blankofullmakt nå, når vi har prinsippvedtaket fra 2009? Risikofritt når utbygger ser ut til å være enig? Byplan må være aktivt med i prosessen, legge premisser. Utformingen i forhold til den menneskelige skalaen er et viktig prinsipp også i Grønnstrukturplanen. Viktig å tenke helhet og sammenheng mellom de mange viktige planene som nå er under utforming. Viktig å se det større trafikkbildet under ett. Viktig å se et større bilde også når det gjelder vann og avløp.