TEATERFORNYERE MARKUS SAUNES DTK1 - VÅREN 2018 KEITH JOHNSTONE

Transkript

1 TEATERFORNYERE MARKUS SAUNES DTK1 - VÅREN 2018 KEITH JOHNSTONE LI TT FAKTA Keith Johnstone er grunnleggeren av moderne improvisasjonskomedie. Han ble født i Devon, England. I Han startet sin karriere ved The Royal Court Theatre i England på femtitallet der han var ansatt som regissør og lærer. Der begynte han å utvikle nye idéer som gikk imot all tradisjonell tenkning innenfor teateret. Han sa ting til studentene sine som «Ikke vær flink!» og «Ikke konsentrer deg!». Målet med denne metoden var å få studentene til å kvitte seg med prestasjonsangst og utvikle fantasien og spontaniteten. Han startet teatergruppen Theatre Machine som turnerte i Europa og Nord-Europa på sekstitallet. I 1970 flyttet han til Calgary, Canada. Her var han ansatt som professor i drama på universitetet i Calgary. Han begynte å utvikle teatersport og startet gruppen The Loose Moose Theatre Company sammen med en dyrlege. I 1978 viste Loose Moose Theatre den første teatersportkampen, til stor jubel for publikum. Siden den gang har det blitt etablert talløse teatersportgrupper i og utenfor Canada, og ikke få skuespillere og stand -upkomikere har i dag sin bakgrunn fra disse. Keith Johnstone har bl.a. gitt ut bøkene "Impro: Improvisation and the Theatre" og "Impro for Storytellers", noe jeg anbefaler alle skuespillere å lese. Noen av de mange kloke ordene

2 han sier er at «Improvisasjonsskuespilleren må være som et menneske som beveger seg baklengs. Han ser hvor han har vært, men han bekymrer seg ikke for hva som kommer». HVA ER TEATERSPORT? Teatersport er en improvisasjonskomedie, et teater uten manus. Teatersport er en av flere måter å "pakke inn" improvisasjon på sier Keith Johnstone. Teatersport er en konkurranse i improvisert teater, hvor publikum gjerne tar aktivt del i hva som skal fremføres gjennom å foreslå tema, sted osv. for sketsjene som fremvises. Skuespillerne som er med fremfører scener ut fra visse føringer som blir lagt alt fra begrensinger i tid og rom, til for eksempel at man må snakke på rim, synge, ikke bruke bokstaven S, snakke «tullespråk» eller at man ikke kan snakke uten å ha kroppskontakt. I tillegg til å være en underholdende kunstform, er teatersport en utbredt form for skuespillertrening. Gjennom å trene teatersport øver skuespilleren seg opp til å ta sjanser, hjelpe medspillerne, ikke blokkere og å gå rett til poenget. Keith Johnstone fikk ideen til teatersport etter at han hadde sett sin første profesjonelle fribryterkamp. Tanken var å skape en like populistisk, provoserende og underholdende forestilling som fribryterkampen. Teatersport i dag kjennetegnes ved at to skuespillerlag møtes til kamp. Det er faste regler for spillet, og alle deltakende lag kjenner disse spillereglene. Oppgavene gis på stedet og må med andre ord løses av laget ved hjelp av improvisasjon. Av og til trenger skuespillere hjelp av publikummet og publikummet inviteres da til å utfordre lagene med oppgaver (eks. bestemme sted, ting, tid, osv). Konferansieren ber dommerne eller publikum om å gi lagene poeng fra null til fem etter hver sketsj. Til slutt kåres en vinner - det laget som har vært best til å improvisere. Publikum oppfordres dessuten til å bue hvis de er uenig med dommeravgjørelsen, eller synes sketsjen er for kjedelig, og selvfølgelig likeledes til å hei e på det de liker. Utøverne blir på sin side oppmuntret til å være så fornærmende og provoserende som mulig. Flere av de erfarne i Teater liksom på Det Andre Teateret har fått sin trening og inspirasjon fra denne mannen. Hans metoder og bøker er grunnlaget til flere av deres kurs og underholdnings konsepter. «Han er en av våre store guruer» sier de. Norsk teaterråd arrangerer årlig NM i teatersport for amatører i samarbei d med Norsk Amatørteaterforbund på Teaterdagene i Lillehammer.

3 HVA EN I MPROVI SATØR SKAL TENKE PÅ - Kvitte seg med prestasjonsangst - Utvikle fantasien og spontaniteten - Ta valg, definere, lytte til partneren sin og akseptere det som kommer - Grunnleggende prinsipper omkring lek, spontanitet, akseptering - Ikke blokkere - Ikke vær redd for å gjøre noe feil - Være fri, trygg og åpen - Bruke fantasien og følge impulsene som oppstår MER OM I MPRO «Det kan gå skikkelig bra, men det kan også gå ganske dårlig» Jeg tror folk liker stemningen som følger det å se noen ta den risikoen det er å gå på en scene uten å vite hva som skal skje. Det kan gå skikkelig bra, men det kan også gå ganske dårlig. Å se folk stå i den usikkerheten, ta den sjansen og likevel være sjarmerende og blide synes jeg skaper en så god stemning og det blir mer naturlig og ekte. Det beste er jo at det i tillegg er veldig gøy! Som skuespiller trenes vi til å fortelle historier og ikke spesifikt har fokus på det å være morsomme. Treningen i impro handler mye om å lære seg å mestre stress og frykt gjennom å ta valg, definere, lytte til partneren sin og akseptere det som kommer. Ofte gjennom improvisasjon skaper man god humor! Ikke tenk, bare gjør det. Vi har grunnleggende prinsipper omkring lek, spontanitet, a kseptering og blokkering. Målet er å erfare større trygghet og sikkerhet foran andre og en grunnleggende forståelse for hva som må til for å improvisere. Det er også viktig at man ikke tenker at man skal få noe fra motspilleren å spille på. Men heller snur på det og tenker at man skal gi motspilleren noe å spille på, altså komme med forslag. Her skal man gi og ta i mot. Være åpen, fri og tenke at man skal skape noe fint sammen. I impro har vi tre forskjellige nivå. Fokus på nivå to er leker og øvelser som er ment for et publikum, slik som «ett og ett ord», «snakke med en stemme» «Ikke si S» osv. På nivå tre improviserer vi frem åpne scener det vil si scener som ikke har en lek eller øvelse som utgangspunkt. Det er viktig å slippe seg selv fri! Dette er opp til hver enkelt å gå inn i seg selv å kjenne på hvordan man er og føler. Det er også varierende hvor erfarne folk er. Det er menneskelig å være kritisk og ville vise seg fra sin beste side, men her skal man kaste bort dette og slippe seg løs! Man må også jobbe med seg selv der man føler man kan utvikle seg. Følg impulsene dine, stol på deg selv og ikke vær redd for å gjøre noe feil. Kanskje det at du gjør noe «feil» skaper noe helt magisk på scenen! Impro handler om kommunikasjon. Når vi skal improvisere er vi nødt til å lytte til partneren og ta dens forslag, akseptere disse og bygge videre på dem. Vi har mange øvelser som lærer oss til å bli bedre i å kommunisere, lytte og følge impulser. I impro er blokkering fy fy! Om man ikke tar til seg forslaget som blir foreslått fra partneren, så er det minste du kan gjøre å komme med en nytt forslag til motspiller. I dag skal vi trene oss på noe av dette.

4 VI OLA SPOLI N LI TT FAKTA: Viola Spolin, amerikansk skuespiller og instruktør. Hun blir ofte omtalt som «The Grandmother of Improvisation». Allerede i 1920-årene introduserte hun forestillinger basert på studier av barns lek. Gjennom sine oppsiktsvekkende metoder påvirket hun de første teatergruppene i USA som la vekt på improvisasjon. Spolin skrev flere bøker, den mest kjente er Improvisation for the Theater. (Jeg bare nevner Spolin så vidt for jeg vil ha mer tid til å gjennomføre øvelser med klassen)

5 I MPRO OG TEATERSPORTØVELS ER JEG SKAL GJØRE MED K LASSEN: Dette er en innføring i improvisasjon hvor vi jobber med grunnleggende prinsipper omkring lek, spontanitet, aksepteringer og blokkeringer. Målet er å erfare større trygghet og sikkerhet foran andre og få en forståelse av hva som må til for å improvisere. Sentrale begreper her er spontanitet, trygghet og samarbeid. Jeg kommer til å åpne for diskusjon i gruppen på hva som fungerte og ikke fungerte i disse øvelsene. Hva folk som deltok følte og hva de kan bli bedre på når det kommer til impro. Jeg vil at publikum skal kommentere og komme med tilbakemeldinger etter hver øvelse. Gruppen skal på noen av øvelsene selv få velge tid, sted og situasjon. Vi skal sammen erfare å lære om hvordan vi skaper god kommunikasjon i impro! Hva er det vi skal huske på folkens? Vi skal ikke blokkere det som kommer fra motspiller, vi skal være spontane, akseptere og komme med forslag. Vi skal ikke være redde for å gjøre feil og vi skal ikke være kritiske til oss selv. Ja, vi skal ha konsentrasjon men vi må samtidig være fri, trygge og åpne. Vi skal bruke fantasien vår og følge impulsene som oppstår EN DAG I DI TT LI V Lagleder får en blant publikum til å fortelle en enkel historie/episode fra sitt liv. Den blir så fremført av spillerne. Her kan man be om historier som "En drøm", "Første stevnemøte", "Første dag på jobben", "Det mest pinlige som har hendt meg eller lignende. Man kan også spørre publikummeren om i grove trekk fortelle om dagen sin (i dag) og så spille den (her kan man spille den som musikal eller lignende). + TRE GENRE Først spilles en kort ordinær scene. Deretter plukker man ut tre forskjellige genre (for eksempel krim, western, såpe), og scenen gjentas i disse genrene. Kan jeg her leke med statusendringer? TRE ULI KE I MPROSI TUASJONER Busstopp: Alle venter på bussen. Her velger du selv hva som er grunnen for at du virkelig må komme deg denne bussen. Dette skal du tenke på gjennom hele øvelsen. Det er livsviktig. Bussen er forsinket. Bibliotek: En og en inn. I en biblioteksal skal det som oftest være helt stille. Her studerer man, leser bøker, blir smartere og gjør oppgaver om man går på skole. Her bruker vi rekvisitter: Veske/ryggsekk og bøker. Invitasjon til fest: Alle har fått den samme invitasjonen. Du har blitt invitert til en fest på Oslo s beste vestkant (Ullern Vel) i en bursdag til en gammel bekjent. En og en ankommer festen. Når man kommer inn i rommet ser man dyr kunst, flotte møbler, store vinduer og man kan tydelig se at de som bor her har mye penger. I rommet er det en stor låst dør, men hvorfor er den låst? Den som har sendt ut invitasjonen dukker aldri opp.

6 Vi skal etter hver øvelse diskutere hva som var bra og evt. gikk dårlig. Vi skal høre på utøverne sine opplevelser på gulvet. Oppsto det hindringer underveis? Vi snakker om hva man kan jobbe videre med.