Saksbehandler: Steen Jacobsen Arkiv: Q11 Arkivsaksnr.: 99/ Dato: NY KLASSIFISERING AV OFFENTLIG VEGNETT - HØRINGSUTTALELSE

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steen Jacobsen Arkiv: Q11 Arkivsaksnr.: 99/ Dato: NY KLASSIFISERING AV OFFENTLIG VEGNETT - HØRINGSUTTALELSE INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET, BYSTYRET Administrasjonens innstilling: Drammen kommune er i prinsipp enig i at et todelt offentlig vegnett (i riksveger og kommunale gater) kan være fordelaktig. Drammen kommune kan derimot ikke slutte seg til Vegdirektoratets forslag til todeling av offentlig vegnett med mindre følgende forutsetninger blir innfridd: 1. Et helhetlig forslag til rammetilskudd til kommunene utarbeides, med egne fordelingsnøkler for bykommuner. 2. Rammetilskudd tilpasses kommunens reelle behov. Fordelingsnøkler for større byer må baseres på bykommunenes faktiske bruk av midler til vegformål. Det vil si at rammetilskudd skal gjenspeile høyere krav i byene til drift (bl.a. snørydding i busstraséer, sykkelveger og fortau) og vedlikehold. Rammetilskuddene må også inkludere midler til investering i vegnettet. 3. Ved en todeling av offentlig vegnett skal planlagte midler til tiltak på fylkesveg følge vegen uansett ny eier. Det betyr at Buskerud fylkeskommunes vedtak om bevilgning til gang/sykkelvei langs fv 30 og fv 31 gjennomføres slik at disse strekningene blir bygget med fylkeskommunale / statlige midler. 4. Fylkesveger som skal omklassifiseres til kommunal bygate skal ha bystandard. De må ha tilfredsstillende langsgående tilbud til myke trafikanter (fortau eller gang- ogsykkelveg), og innfri kommunens estetiske og tekniske krav. Standardheving av fylkesveger kan besørges på følgende måter: - utbedring før omklassifisering, eller - innlemmelse av midler til standardheving i rammetilskudd til kommunene Nils Fr. Wisløff Rådmann Arthur Wøhni Byplansjef

2 Sammendrag I dag er offentlig vegnettet tredelt i riksveger, fylkesveger og kommunale veger. Vegdirektoratet har ute på høring et forslag til en todeling av vegnettet. Dette går ut på å omklassifisere alle fylkesvegene til riks- eller kommunale veger. Fylkesveger er idag definert som enten 'svært viktige', 'viktige' eller 'øvrige'. I et todelt vegnett vil trolig fylkesveger som i dag er definert som svært viktige bli oppklassifisert til riksveg. Resten av fylkesvegene vil trolig bli kommunale. Forslag til todeling av vegnettet er i hovedsak et økonomisk spørsmål. For at Drammen kommune skal kunne vurdere Vegdirektoratets forslag til todelt vegnett er det avgjørende at krav innfris til a) økte rammetilskudd til drift og vedlikehold og b) standard på veger som nedklassifiseres. Hensikt Hensikten ved denne saken er å avgi en uttalelse til Vegdirektoratets forslag. Departementet tar sikte på å forelegge en prinsippiell gjennomgang av todeling av vegnettet for Stortinget våren Bakgrunn Skillet mellom fylkesveger fra andre typer veger er ofte uklar. Fylkesvegene er i dag av svært varierende i både kvalitet og funksjon, noen fylkesveger fungerer som boliggater, mens andre er viktige transportårer over lange strekninger. Det praktiske vegholdet for både riks- og fylkesveger utføres Statens vegvesen. (I Drammen utfører kommunen arbeidene mot refusjon fra vegvesenet). Behovet for to vegkategorier, med en forvalter, virker ofte mer teoretisk enn praktisk. Særlig gjelder dette i sammenlikninger mellom viktigere fylkesveger og mindre viktige riksveger. Med dette som bakgrunn ønsker Regjeringen å utrede nærmere en todeling av vegnettet; i riksveger og kommunale veger. I Stortingsmelding nr. 31 ( ) ble det varslet at en todeling av det offentlige vegnettet skulle utredes nærmere. Rapporten som nå er ute til høring sier at mellom 40 og 60 % av dagens fylkesveger vil bli kommunale. I byene kan dette tallet forventes å være noe høyere. Fakta Tidligere føringer angående omklassifisering av fylkesveger i Drammen. I Drammen er det i dag 11 fylkesveger på til sammen ca. 60 km. Spørsmål om framtidig status på fylkesvegnettet i Drammen har vært behandlet i to viktige saker: "Omklassifisering av riks- og fylkesvegnettet i forbindelse med gjennomføring av Vegpakke Drammen" sak 0003/99, behandlet "Fylkesvegplan , forslag til inndeling av fylkesvegnettet" sak 0166/00, behandlet I sak om omklassifisering (0003/99) uttalte Drammen kommune seg positiv til å nedklassifisere 19 km av dagens fylkesveger, samt 5 km riksveg. Med ferdigstilt Vegpakke Drammen (og andre prosjekt) vil det gjenstå ca. 40 km fylkesveg i Drammen. Føringer for status på disse ble omtalt i sak om Fylkesvegplan

3 I sak om Fylkesvegplan (0166/00) uttalte Drammen kommune seg positivt til Statens vegvesen Buskeruds forslag til nye kriterier i for inndeling av fylkesvegene. De nye kriteriene førte til at antall km 'svært viktige' fylkesveger i Drammen ble halvert ii. I en ny todeling av offentlig vegnett er det overveiende sannsynlig at fylkesveger som i dag har lavere status enn 'svært viktig' kan bli nedklassifisert til kommunale veger. En todeling av offentlig vegnett vil for Drammen kommune innføre fire problemstillinger: status for de gjenstående 40 km fylkesveg etter at Vegpakke Drammen er ferdigstilt. rammetilskudd til eventuelle nye kommunale gater bevilgninger til planlagte gang- og sykkelveger langs fylkesveg standard på veger som nedklassifiseres til kommunal veg Framtidig status på 'resterende fylkesveger' (etter ferdigstillelse av Vegpakke Drammen) Etter nedklassifiseringer som følge av Vegpakke Drammen og andre prosjekt vil det gjenstå: 12 km 'svært viktig' fylkesveg 16 km 'viktig' fylkesveg 12 km 'øvrig' fylkesveg En eventuell nedklassifisering av 'viktige' og 'øvrige' fylkesveger vil medføre at 76% av dagens totale fylkesvegnettet blir kommunalt. Drammen kommune seg enig i en slik omklassifisering med unntak av to traséer. På grunn av deres viktige interkommunale forbindelsesfunksjon mener Drammen kommune at følgende blir riksveger: 1. Traséen Lollandveien Oscar kiærs vei iii fungerer som forbindelse mellom E18 og Svelvik/Åskollen. Videre er det her planlagt bygget gang- og sykkelveg for statlig/ fylkeskommunale midler. 2. Traséen Jarlsbergveien Stubberudveien fungerer som forbindelse mellom Sande og Nedre Eiker iv. Den avlaster trafikk fra både Bangeløkkakrysset og Konnerudgata. Samtidig vil kommunen foreslå å overta resten av Fv 35 (1. og 2. Strøm terrase og Styrmoes vei) og Fv 34 (Austadveien). Disse er idag definert som 'svært viktige' og vil være aktuelle som riksveger i et todelt system. Med disse endringene vil andelen av dagens fylkesvegnett som blir kommunale gater være ca. 60%. Rammetilskudd til eventuelle nye kommunale gater: En endring fra tredelt til todelt offentlig vegnett vil kunne føre til en forenkling og forbedring i forvaltningen av dagens fylkesvegnett. Fylkesveger som blir riksveger vil kunne få øket standard gjennom systemet med øremerking v av riksvegmidler. i I stedet for kun å se til trafikkvolum, så vil nye kriterier være: framkommelighet, sikkerhet,service og miljø ii Ned fra 42 km av 57 km totalt (2001), til 19 km av 62 km totalt (2002). NB! total lengde på fylkesvegnettet har øket midlertidig pga. omklassifiseringer etter åpning av ny E134. iii Fv 3o og Fv 31: Nordbyveien Lolland. iv Fv 34: Vestfold gr. Skoger krk., Fv 33:Skoger krk. Skaldstadkrysset, Fv 36: Skaldstadkrysset Nedre Eiker gr. v Mens riksvegmidlene er 'øremerket' (med fast fordeling til drift og investering), så kan fylkeskommunene fritt disponere midler i rammeoverføringer. Av denne grunn er det stor variasjon på de fylkesvise veginvesteringer.

4 For at fylkesveger som blir kommunale gater skal kunne oppgraderes så er dette er helt avhengig av at rammetilskudd tilpasses kommunens faktiske behov. Idag subsidierer Drammen kommune drift og vedlikehold av fylkesveger. På grunn av busstraséer og målsetting om 80% piggfrie dekk holder Drammen en høy brøytestandard på fylkesvegene - som koster mer enn tilskuddene dekker. Tilskuddene har idag en underdekning og gjenspeiler ikke den reelle belastning for kommunen. Angående beregning av nye rammetilskudd står det i høringsnotatet at utfordringen blir å finne nøkler som er tilstrekkelig detaljerte til at det blir mulig å fordele tilskuddet etter den reelle belastning. Det heter videre at om reformen skal lykkes, må det imidlertid skapes en situasjon som gjør at også kommunene og de lokale vegbrukerne, kan fremstå som vinner. Skal byer som Drammen bli vinnere i denne reformen så må rammetilskudd økes. Viktige nøkler i beregning av rammetilskudd vil være høyere krav til drift (bl.a. snøbrøyting) og vedlikehold. Bevilgninger til planlagte gang- og sykkelveger langs fylkesveger: Buskerud Fylkeskommune, Hovedutvalget for Regionalutvikling, vedtok en utbyggingsrekkefølge for gang- og sykkelveger langs riks- og fylkesveger I Buskerud. Denne utbyggingsrekkefølgen innebærer at det for statlige / fylkeskommunale midler skal bygges gang- og sykkelveg langs fv 30 og fv 31 i for til sammen 11 mill. kroner. Dette er gang- og sykkelveger som er sterkt nødvendige for sikring av myke trafikanter på trafikerte strekninger med til dels mye tungtrafikk. Statens vegvesen er allerede i ferd med å planlegge disse tiltakene. I tillegg er flere andre strekninger i Drammen høyt oppe på prioriteringslistene som lå til grunn for den vedtatte utbyggingsrekkefølgen. Det vil være svært uheldig om disse "lovede" midler til viktige gang- og sykkelveger skulle forsvinne som en følge av en eventuell omklassifisering til kommunal vei. Det er da viktig å holde fast på et prinsipp om at disse midlene følger vegen, ikke forvaltningsnivået som nå "eier" vegen. Standard på veger som nedklassifiseres til kommunal veg: Ved omklassifisering gjelder Veglovens 7 mht vegstandard. Det heter i høringsnotatet at bestemmelsene omkring omklassifiseringer må forstås slik at det må unngås at veger som skal omklassifiseres fra fylkesveg må opprustes til å ligge over det som er vanlig standard for de øvrige fylkesveger. Drammen kommune mener at det er en vesentlig forskjell på krav til standard på bygater og på veger i mer landlige områder. Veglovens 7 tar ikke høyde for dette. Drammen stiller idag strengere krav enn Veglovens 7 til bl.a. kantstein, fortau, drenering (i lukket system, og ikke i grøft) og estetikk. Med disse høyere kravene til bytilpasning følger høyere kostnader. I høringsnotatet heter videre det at Vegdirektoratet har i utgangspunktet ønsket at alle økonomiske forhold ved en omklassifisering skulle bli ordnet gjennom rammetilskuddsordningen. Hvis Drammen (og andre byer) skal bli vinnere i denne reformen, så må reelle midler til standardheving være nok en nøkkel i beregning av rammetilskudd til kommunene. Vurdering og anbefaling

5 Drammen kommune er i prinsipp enig i at et todelt offentlig vegnett (i riksveger og kommunale gater) kan være fordelaktig. Drammen kommune kan derimot ikke slutte seg til Vegdirektoratets forslag til todeling av offentlig vegnett med mindre følgende forutsetninger blir innfridd: 1. Et helhetlig forslag til rammetilskudd til kommunene utarbeides, med egne fordelingsnøkler for bykommuner. 2. Rammetilskudd tilpasses kommunens reelle behov. Fordelingsnøkler for større byer må baseres på bykommunenes faktiske bruk av midler til vegformål. Det vil si at rammetilskudd skal gjenspeile høyere krav i byene til drift (bl.a. snørydding i busstraséer, sykkelveger og fortau) og vedlikehold. Rammetilskuddene må også inkludere midler til investering i vegnettet. 3. Ved en todeling av offentlig vegnett skal planlagte midler til tiltak på fylkesveg følge vegen uansett ny eier. Det betyr at Buskerud fylkeskommunens vedtak om bevilgning til gang/sykkelvei langs fv 30 og fv 31 gjennomføres slik at disse strekningene blir bygget med fylkeskommunale / statlige midler. 4. Fylkesveger som skal omklassifiseres til kommunal gate skal ha bystandard. De må ha tilfredsstillende langsgående tilbud til myke trafikanter (fortau eller gang- ogsykkelveg), og innfri kommunens estetiske og tekniske krav. Standardheving av fylkesveger kan besørges på følgende måter: - utbedring før omklassifisering, eller - innlemmelse av midler til standardheving i rammetilskudd til kommunene Vedlegg: 1. Tabell over Drammen kommunes forslag til omklassifisering av fylkesvegstrekninger 2. Kart over Drammen kommunes forslag til omklassifisering av fylkesveger til riksveger. 3. Statens vegvesen Vegdirektoratet: Brev med høringsnotat av "Ny klassifisering av offentlig vegnett" - utdrag.

6 Tabell over Drammen kommunes forslag til omklassifisering av fylkesvegstrekninger VEDLEGG 1 FV Strekning status Fylkesvegplan Drammens forslag til klassifisering 23 Nøstevegen - Brakerøya svært viktig riksveg 30 Solumstrand - Solum øvrig riksveg * 31 Merket - Solum viktig kommunal 31 Solum E18 viktig riksveg * 31 E18 Vestfold grense viktig kommunal 33 Skaldstadkr. Jordbrekks. øvrig riksveg * 33 Jordbrekks.-Gunnarsrud øvrig riksveg * 33 Gunnarsrud - Fagerheim øvrig kommunal 34 Austad - Fjell svært viktig kommunal 34 Fjell Skoger krk viktig kommunal 34 Skoger krk Vestfold gr. viktig riksveg * 35 Brandengen sk. - Austad øvrig kommunal 35 Austad - Konnerudgata svært viktig kommunal 35 Prof.Smiths alle Rødgt. svært viktig kommunal 35 Arm Danvik Drammenshallen svært viktig kommunal 35 Øvre Sund N. Eiker gr. svært viktig riksveg 36 Drm. museum-skaldstad. svært viktig riksveg 36 Skaldstad.-N. Eiker gr. viktig riksveg * 37 Lajordgt. - Landfalløya viktig kommunal 37 Vårveien - Travbanen viktig kommunal 37 Landfalløybrua svært viktig riksveg 38 Drm.yrkesskole - Nøste viktig kommunal 39 Rundtom Nordbyvn. øvrig kommunal 41 Rundtom Strømsø torg svært viktig kommunal riksveg * = markerer strekninger Drammen kommune mener bør være riksveg, selv om den nå ikke er definert som 'svært viktig' i Fylkesvegplanen kommunal = markerer strekning som Drammen kommune mener bør være kommunal, selv om den nå er definert som 'svært viktig' i Fylkesvegplanen