De lange linjer i samfunnsutviklingen tettstedsutvikling og stedsutvikling som en del av regional utvikling. Ordførar og Professor Jørgen Amdam Volda

Transkript

1 De lange linjer i samfunnsutviklingen tettstedsutvikling og stedsutvikling som en del av regional utvikling Ordførar og Professor Jørgen Amdam Volda

2

3

4

5 Byen som regional motor Møre og Romsdal: Arbeidet med utvikling av byane skjer gjennom prosjektet "Byen som regional motor". Prosjektet er initiert og leia av fylkeskommunen. Målet er å styrke attraktiviteten i byane Kristiansund, Molde og Ålesund og stimulere til vekst og utvikling. Det er også eit mål at byane tek rolla som regional motor og trekk med seg omlandet i utviklinga. Attraktive bysentra, samferdsel og kollektivsatsing, og kompetansemiljø og utdanning er satsingsområde for byutviklingsprosjektet. BY OMLAND KOM HØNA ELLER EGGET FØRST?

6 Kva dannar stadar byar? Førindustriell periode: Kult kultur gudedyrking Kommunikasjon omlastingsstadar hamn elv/kanal - jernbane - veg Handel omland Administrasjon «kongemakt» Militære garnison - Universitet utdanning. Handverk spesialkunnskap, spesialressursar Draumen om eit betre liv samfunnssikkerheit Prega av geografi og makt

7 ØKONOMISK BASE - BASISNÆRING PRIMÆRNÆRING +

8 HAMN OG VASSDRAG OMLAND

9 INDUSTRIALISERING NYL LOKALISERINGSKRITERIER - INDUSTRIBYEN: Energi vatn kol Råvare Transport kopling råvare, energi Arbeidskraft kompetanse Marknad Kapital Engelsk Fransk industrialisering (Wicken)

10 Wicken - Regionane si industrialisering Industrialisering - ein regional prosess Norge - fire regiontypar: Oslofjordområdet - Engelsk industrialisering (OVANFRÅ) Vestlandet - Fransk industrialisering (NEDANFRÅ) Nord-Norge - industrialiseringsmotstand frå hushaldsøkonomien - ressursoverflod for allmenta Fjell- og dal- Norge - i bakevja til Oslofjordområdet - klassekontroll over ressursar Fraver av industri er det normale regionale fenomenet - også i Norge Wicken 10

11 Europas tidlege industrialisering Wicken 11

12 Norges tidlege industrialisering Wicken 12

13 EFEKTAR AV INDUSTRIALISERING Industristad i «øydemarka» svært liten ringverknad utanom det lokale utanom råvare og/eller energi blir det meste tilført utanfrå «oljearbeidarar» - det dryp ikkje ned (Trickle down..) «engelsk» Nedanfrå og opp/ Ovanfrå og ned Christaller industri byggjer på underleverandørar i regionen i tillegg til arbeidskraft, ressursar m.m. Lokal/regional framvekst til dømes industrien på Sunnmøre Ulsteinvik Nasjonal etablering til dømes sjukehus, høgskule Førde, Volda, Tromsø, Mo i Rana?

14 VEKSTPOLTEORI PERROUX FRAMDRIVANDE INDUSTRI - SENTERTEORI The main author of growth poles theory, created in the 1950s, was Francois Perroux ( ). The key and the most important theoretical foundation of the whole concept was Perroux s argument which explains the procedure of economic growth in the following way: "It is a blunt and indisputable fact that growth is not uniform in different places but growth has different degrees of intensity in different point, or poles, and then it spreads via channels and its final result for the state economy is different in different regions" According to growth poles theory the propulsive pole is a business unit (a company, industry) or a set of these units and these units are the main force of the economic development as they generate growth through the impact of strong input-output linkages

15 VEKSTSENTER VEKSTPOL OMSETT TIL BYVEKST 1970-tallet Vekstsenterteori satse på steder som kan bli framtidige «byar» og som trekke med seg omliggande distrikt i vekst. Avgjerande kva Input- Output lenker det er. Kan trekke med seg omliggande område økonomiske og andre lenker som stimulerer periferien Kan tømme periferien sentralisering - polarisering Albert Hirschman uses the term polarization to refer to the negative impact of a growth pole on surrounding regions. Trickling down is the term he uses for the positive impact of a growth pole or growth center on adjacent regions. Gunnar Myrdal, the Swedish economist, use the terms backwash and spread for the same concepts as Hirschman's polarization and trickling down.

16

17 Nyare Florida m.m. det postindustrielle samfunnet According to Florida, the creative class are a key driving force for economic development of post-industrial cities in the United States. sterkt omdiskutert lite empirisk og teoretisk støtte han sjølv har modifisert seg sterkt meir mangfaldig kompleksitet. Frå arbeidsplass til bostad aukande andel av innbyggarane skaper sine eigne arbeidsplassar bolyst og bokvalitet spesielt innan ein regional arbeids- og bustadmarknad. Aukande andel rentenistar har inntekt uavhengig av bustad samfunnssikkerheit Gated cities.

18

19 Det regionale samfunnslivet og regionale utvikling Lærande og dynamiske regionar - open kunnskapsflyt mellom foretak og andre aktørar Silicon Valley foretak/fou. Opne samfunn, godt fungerande politisk, politikarar med legitimitet og truverd, mange og sams frivillige aktivitetar - mange aktivitetar og relasjonar både horisontalt og vertikalt Stagnerande regionar - lukka kunnskapssystem hemmeleg, avgrensande, framandfrykt Lukka samfunn - hierarki og kontroll - Jantelov vesentleg horisontale og kontrollerande relasjonareigeninteressefremmande politikarar m.m.

20 Det hellige triangelet til regional økonomi Teknologi, organisasjonar og territorium Storper

21 Dei tre dimensjonane i agglomerasjonsøkonomi Teknologi og teknologisk endring er motorar for endringar i regionale strukturar - nye produkt og produksjonsformer vert utvikla med territoriell forankring - territoriell innovasjonsevne Organisasjonar - firma og nettverk av firma bunde saman i produksjonsnettverk - har nærleiksrelasjonar til kvarandre i tillegg til leveranser Territorier kan karakteriserast av sterke eller svake lokale interaksjonar og spillover mellom faktorar, organisasjonar og teknologi Omstillingsevne Historie samtale tillit

22 MEGATRENDAR - KONKURRANSE: OMFATTANDE OG AUKANDE GLOBALISERING LIBERALISERING AV ØKONOMIEN OMFATTANDE OG AKSELERERANDE KOMMUNIKASJONSNETTVERK IT SAMFERDSEL RASJONALISERING I PRODUKSJONSNÆRINGAR AUKANDE SERVICESYSSEL-SETTING SAMFUNNSSIKERHEIT OG VELVÆRE OMFATTANDE OG AUKANDE URBANISERING KONSENTRASJON AV BUSETJINGSMØNSTER UTTYNNING I PERIFERIEN DRAUMEN OM EIT BETRE LIV INTERN OG EKSTERN MIGRASJON ALDRING - BEHOVSENDRING AUKA MOBILITET PERSONAR PRODUKT TENESTER KUNNSKAP AUKA VANSKELEGE MILJØPROBLEM KLIMAGASSAR, BIOLOGISK MANGFALD, LIVSKVALITETAR AUKA GRAD AV INDIVIDUALISME VALFRIDOM OG SJØLVREALISERING STATLEG TILBAKETREKKING FRÅ MARKNADSSTYRING - LOKALISERING DELEGERING AV OPPGÅVE-LØYSING PROBLEM TIL LOKALE OG REGIONALE ORGAN - MANGLANDE FRIDOM AUKANDE FORSKJELL MELLOM VELLUKKA OG MINDRE VELLUKKA LOKALSAMFUNN

23

24 Regional utvikling - busetnad og lokalisering av folk og aktivitet: Natur - ujamn fordeling av ressursar, klima Kult (gudedyrking) Administrasjon (overklasse Militære - forsvarsanlegg Handel - Transport - Havn Undervisning (Universitet...) Industri lokaliseringsfortrinn by- og samfunnsdanning Pensjonist - Fritid Turisme eldrebyar Frie bustadval IKT-samfunnet