Sluttrapport. Biofeedbacktrening hva er det? Prosjektnummer:

Transkript

1 Sluttrapport Biofeedbacktrening hva er det? Prosjektnummer: Forord Hensikten med denne rapporten er å synliggjøre det arbeidet som har vært gjort i 2017 og første kvartal Når vi søkte og fikk midler til å støtte utviklingen av et av våre kurstilbud ga det oss mulighet til å øke vår kompetanse på dette feltet ytterligere, øke samarbeidet med andre aktører og bedre kvaliteten på tilbudet til våre pasienter. Involvering av pasienter har vært avgjørende i dette arbeidet, deres tilbakemeldinger har vært svært viktig i prosjektperioden. Fagpersoner ved Lovisenberg, Diakonhjemmet, OUS og Braive AS har alle bidratt i løpet av prosjektperioden. Ved Lovisenberg er det psykologene Line Rustberggaard, Ivar Goksøyr og Jørn Owe Blandehoel. Ved Diakonhjemmet psykologene Ingrid Hyldmo og Elin Fjerstad. Forsker og psykolog Daniel Quintana fra OUS stilte frivillig opp med en hel dags Workshop våren 2017, veldig nyttig for oss. Samarbeidet med psykolog Henrik Jahren i Braive har vært viktig hele veien og muliggjort at dette nå også har blitt en selvstendig e-helse program for våre pasienter. Prosjektet har også vært en døråpner for at Lovisenberg nå går videre med å utvikle og tilby e-programmer for flere grupper av pasienter. Tusen takk alle sammen! Kursdeltakerne våre har vært den viktigste inspirasjonen i denne perioden. Deres entusiasme og ærlighet i forhold til hva som fungerer og hva som ikke fungerer har vært uvurderlig i arbeidet med å utvikle et best mulig tilbud til dem innen rammene av prosjektet. Rådet for psykisk helse har vært en svært god samarbeidspartner og støtte i dette arbeidet, og vi vil gjerne takke så mye for samarbeidet, spesielt til Charlotte Elvedal som har vært den primære kontakten i prosjektperioden. Vi vil også benytte muligheten til å takke Extrastiftelsen for støtten i dette arbeidet. Uten disse midlene hadde vi ikke hatt mulighet til å få til dette. Tusen takk! Pål Nystuen 1

2 Sammendrag Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet HRV Biofeedback kan være krevende å forklare og forstå. Et sentralt mål for prosjektet var å utvikle metoder og materiell for å kunne spre informasjon og metoden på gode måter. De viktigste målsettingene og spørsmålene som ble stilt i prosjektsøknaden: a. Vil spesialproduserte animasjonsfilmer gjøre det lettere å forklare og forstå prinsippene bak metoden? b. Påvirkes effektene av tilbudet ved at deltakerne får tilgang på en e-læringsmodul, der de kan loggføre trening og få gjentatt demonstrasjon og forklaring av metoden etter eget ønske? c. Påvirkes effektene av tilbudet ved at deltakerne får sitt eget pulsbelte som en del av tilbudet? Målgruppen for prosjektet er personer med ulike typer helseutfordringer som har det til felles at bedre stresshåndtering kan være av vesentlig betydning for bedringsprosessen. Det vil omfatte psykiske problemer i form av angst og/eller depresjon og ulike somatiske tilstander der god stressregulering anses som spesielt viktig. Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet) De tre animasjonsfilmene ble produsert og er bakt inn i et større og helhetlig e-terapi program som Lovisenberg DPS Raskere tilbake nå tilbyr pasienter. Vi har en avtale med samarbeidspartner Braive AS om at vi kan bruke inntil 150 lisenser per år på ubestemt tid uten kostnader for brukere eller for Lovisenberg. Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet 70 personer mottok tilbud om kurs i løpet av prosjektperioden (44 på Lovisenberg og 26 på Diakonhjemmet). Prosjektgjennomføring/Metode Prosjektet har vært gjennomført i tett samarbeid med ekstern leverandør "Braive" samt helsepsykologene ved Diakonhjemmet sykehus. Internt ved Lovisenberg har tre behandlere vært tett involvert i utvikling av programmet gjennom prosjektperioden. Kursene har blitt evaluert ved standardiserte spørreskjema samt kvalitative tilbakemeldinger fra deltakere underveis i prosjektperioden. Resultater og resultatvurdering Lovisenberg planla å holde til sammen fire kurs med 8-10 deltakere på hvert kurs i denne perioden, antatt antall på personer. Prosjektet ble utvidet til og med første kvartal 2018, og dermed rakk vi å holde to kurs til i denne perioden, totalt var det 44 deltakere på disse seks kursene som ble gjennomført på Lovisenberg. Vi gjorde justeringer og tilpasninger underveis i prosjektperioden etter hvert som animasjonsfilmene og e-program ble ferdig. Diakonhjemmet gjennomførte tre kurs i perioden, med til sammen 26 deltakere. 2

3 Erfaringene fra kursene var i hovedsak positive. De fleste deltakerne opplever dette som en forståelig og overkommelig inngang i forhold til å lære seg mer om å regulere kroppslig aktivering. Etter hvert som vi kom i gang med å bruke e-programmet fra Braive spurte vi også om deltakernes tilbakemeldinger ved hjelp av et enkelt skjema ved avslutning av kurset. Deltakerne vi spurte var positive til programmet. Oppsummering og videre planer Lovisenberg DPS har signert avtale med Braive om å satse videre på et større implementeringsprosjekt som har fått EU-støtte. Lovisenberg DPS er med som en direkte følge av Biofeedback-prosjektet. Prosjektet er forankret i ledelsen ved Lovisenberg DPS, og en 2-årig prosjektstilling vil utlyses før sommeren 2018 (50% + 100% år 2). Stillingen er foreslått plassert i Raskere tilbake, da man ser for seg at det er i denne seksjonen som de fleste pasientene i målgruppen finnes. 3

4 Innholdsfortegnelse BIOFEEDBACKTRENING HVA ER DET? 1 FORORD 1 SAMMENDRAG 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 4 KAP 1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 5 NETTPROGRAM, E-HELSE 6 KAP 2. MÅLSETTING OG MÅLGRUPPE 8 MÅLGRUPPE FOR PROSJEKTET 8 KAP 3. PROSJEKTGJENNOMFØRING / METODE 9 BESKRIVELSE AV METODE 9 KAP 4. RESULTATER, VURDERING AV EFFEKTMÅL OG RESULTATVURDERING 12 GJENNOMFØRING AV KURS I PROSJEKTPERIODEN 12 ERFARINGER MED ANIMASJONSFILMENE OG E-LÆRINGSMODUL 14 ERFARINGER MED BRUK AV PULSBELTE 14 KAP 5. OPPSUMMERING OG VIDERE PLANER 15 ALEC-PROSJEKTET 15 HVORDAN GIKK DET MED OSCAR? 17 REFERANSER 18 4

5 Kap 1. Bakgrunn for prosjektet Lovisenberg DPS, Raskere er fra 1. januar en del av det ordinære tilbudet innen spesialisthelsetjenesten. Seksjonen mottar rundt 2000 henvisninger i året, rundt 1500 av de som henvises får et tilbud. Målgruppen for "Raskere tilbake" er personer som er helt eller delvis sykmeldt fra lønnet arbeid, eller som står i fare for å bli sykemeldt på grunn av milde til moderate psykiske problemer, i hovedsak angst og depresjon. En tredjedel av de ca årlige konsultasjonene gis i form av 16 ulike kurstilbud ( Det tilstrebes en «stepped care» modell der det etter en vurdering, ofte tilbys kurs som et første tilbud, noe som har vist seg å være tilstrekkelig for mange. Siden våren 2013 har poliklinikken tilbudt kurs i biofeedbacktrening. Når vi søkte om midler hadde vi gjennomført fjorten kurs med til sammen 114 deltakere. Erfaringen var at mange opplevde dette kurstilbudet som en nyttig tilnærming, både som supplement til annen behandling og som enkeltstående tilbud. Konseptet har blitt mer fokusert og tydelig gjennom dette arbeidet (Nystuen, 2015). Mye gjenstår fortsatt i forhold til å øke tilgjengeligheten på dette tilbudet og spre kunnskapen til potensielle deltakere, men også til andre helsearbeidere i alle deler av helsevesenet. Det vi søkte støtte til var å utarbeide noen korte animasjonsfilmer som beskriver de viktigste prinsippene for metoden. I tillegg har vi også bidratt til utvikling av en e-læringsmodul i samarbeid med en privat aktør på dette feltet; «Braive AS». Fra våren 2015 startet Lovisenberg et samarbeid med Enhet for Psykiske helsetjenester i somatikken ved Diakonhjemmet sykehus. Enheten gir tilbud til pasienter og pårørende som får oppfølging ved sykehuset. Aktuelle helseutfordringer kan være utmattelse, smerter, søvnvansker, angst, depresjon og det å takle kronisk sykdom. Denne enheten representerer en nyskapning i helsevesenet og er et viktig bropunkt for å øke samarbeid og gi økt felles forståelse av ulike helseutfordringer. To av psykologene der har hospitert som kursholdere og deltakere ved våre kurs, og våren 2016 var en kursholder fra Lovisenberg DPS med på det første kurset som ble holdt i regi av Diakonhjemmet. Deltakerne der hadde ulike somatiske plager kombinert med psykiske helseproblemer og behov for god stresshåndtering. 5

6 Nettprogram, e-helse Utgangspunktet for prosjektet var å lage animasjonsfilmer for å kunne gi god informasjon om HRV Biofeedback. Det ble også laget et komplett program som Lovisenberg og Diakonhjemmets pasienter har tilgang til etter at prosjektet er ferdigstilt. Figurene i teksten er hentet fra ulike deler av nett-programmet. Der møter vi først kokken Oscar som sliter med depressive symptomer etter stor belastning på jobb over tid. Han blir sykmeldt og henvises etter hvert til Raskere tilbake poliklinikken. Her blir han blir introdusert for HRV Biofeedback og melder seg på kurs som starter i løpet av noen uker. Biofeedbacktrening er en metode for å håndtere negativt stress. Gjennom ulike måleinstrumenter motta man signaler fra kroppen gjennom ulike måleinstrumenter, for deretter å lære seg å påvirke de kroppslige prosessene. Det kan sees på som en læringsprosess hvor den enkelte øver seg på å gjenkjenne fysiologiske reaksjoner og å påvirke dem. Det har mye til felles med å lære enhver annen ferdighet det krever øvelse. Gjennom øvelser blir deltakerne kjent med egne unike fysiologiske mønstre og reaksjoner, og lærer å påvirke og styre dem i stedet for at de kontrollerer dem. Personen får kontinuerlig tilbakemelding (feedback) om kroppslig aktivitet, for eksempel hjertefrekvens, hjerneaktivitet eller hudtemperatur, via et måleinstrument som er koplet til kroppen. I dette kurset bruker vi variasjoner i puls som det fysiologiske fenomenet deltakerne får tilbakemelding på. Det engelske begrepet er «Heart rate variability» (HRV). Vi bruker nå dette begrepet som betegnelse på kurset; «HRV Biofeedback». 6

7 Ulike former for biofeedback har vist seg effektive ved helseutfordringer som astma, irritabel tarm, kronisk smerte, migrene, høyt blodtrykk, ADHD, søvnproblemer, angstlidelser og depresjon (Phelan, 2013). Biofeedback har eksistert i ulike varianter siden 60-tallet (Lehrer, 2003). Dagens teknologi har gjort dette mye mer tilgjengelig for mange flere mennesker. Utstyr som for ikke lenge siden var forbeholdt laboratorier kan nå enkelt kobles til en PC, et lesebrett eller mobiltelefoner. Det er likevel svært få som kjenner til prinsippene for denne typen tiltak. Spredning av metoden og kunnskapsformidling har vært sentrale mål i dette prosjektet. De tre videoene som omhandler HRV Biofeedback spesielt krediterer bidragsytere. 7

8 Kap 2. Målsetting og målgruppe HRV Biofeedback kan være krevende å forklare og forstå. Et sentralt mål for prosjektet var å utvikle metoder og materiell for å kunne spre informasjon og metoden på gode måter. En viktig erfaring fra kursene så langt er at det kan være krevende for kursholdere å forklare prinsippene bak biofeedback på gode måter. Det krever spesialisert kunnskap om fysiologi og de logaritmene som ligger bak analysene av variasjoner i puls. Dette er ukjente fenomener for deltakere, men også for helsepersonell og andre samarbeidspartnere. En del av informasjonen som gis er stikk i strid med det mange tidligere har trodd, og det kan oppstå en del skepsis som forstyrrer og forsinker, og som kanskje svekker motivasjonen for å trene. Vi innledet derfor samarbeid med «Braive AS» (tidligere Tankeboksen) og sammen har vi utviklet tre animasjonsvideoer som beskriver de viktigste fenomenene knyttet til HRV biofeedback. Vi tror denne type standardiserte og instruktive forklaringer og illustrasjoner vil gjøre det enklere for både deltakere og kursholdere, og øke potensialet for å spre metoden. Dette er en metode som har et stort potensial for å spres, også ut over det kursformatet vi har hatt så langt. Programmet er i løpet av prosjektperioden også blitt utviklet som et e- læringsprogram. Det kan gjennomføres som selvstendig program eller ved støtte fra en behandler. Assistert selvhjelp er mindre ressurskrevende enn vanlige konsultasjoner og gjør også at flere kan benytte tiltaket uten å være fysisk til stede på ukentlig basis. I prosjektet E- meistring ble assistert selvhjelp vist å ha like god effekt som ved vanlig poliklinisk behandling for lettere psykiske problemer (Nordgren, 2016). De viktigste målsettingene og spørsmålene som ble stilt i forkant av prosjektet: d. Vil spesialproduserte animasjonsfilmer gjøre det lettere å forklare og forstå prinsippene bak metoden? e. Påvirkes effektene av tilbudet ved at deltakerne får tilgang på en e- læringsmodul, der de kan loggføre trening og få gjentatt demonstrasjon og forklaring av metoden etter eget ønske? f. Påvirkes effektene av tilbudet ved at deltakerne får sitt eget pulsbelte som en del av tilbudet? Målgruppe for prosjektet Målgruppen for prosjektet er personer med ulike typer helseutfordringer som har det til felles at bedre fysiologisk regulering og god stresshåndtering kan være av vesentlig betydning for bedringsprosessen. Det vil omfatte psykiske problemer i form av angst og/eller depresjon og ulike somatiske tilstander der god stressregulering anses som spesielt viktig. 8

9 Kap 3. Prosjektgjennomføring / metode Oppstart var i januar 2017 med tilpasning av kursmateriell slik at det egne seg for bruk i e- læringsmoduler. Produksjon av animasjonsfilmer som beskriver de viktigste prinsippene for HRV biofeedbacktrening startet også fra første kvartal. Det ble utviklet og prøvd ut en digital selvhjelpsmodul for å se om det kan øke innlæring og føre til at flere fortsetter å benytte verktøyene etter at selve kurset er avsluttet. Dette arbeidet har involvert fagpersoner fra Lovisenberg og Diakonhjemmet samt eksterne fagressurser og fagpersoner og utviklere tilknyttet Braive AS. Prosjektperiode Fra Til Hovedaktiviteter fordelt over prosjektperioden: Produksjon av animasjonsfilm x x Utvikling e-læringsmodul på Lovisenberg x x x Gjennomføring og evaluering av kurs og e-læringsmodul x x x Rapportering og publisering av erfaringer x x Vi har hatt oppfølging fra Rådet for psykisk helse i forbindelse metodeutvikling og utforming av prosjektet og prosjektbeskrivelsen. Prosjektet er på den måten forankret i Rådets strategi og handlingsplan. Rådet har særlig vektlagt at det er stor potensiell nytteverdi og nyskapning i prosjektet, at det er god brukermedvirkning og relevans og at det psykiske helseaspektet kommer tydelig frem. Vi har hatt jevnlige møter med helsepsykologene ved Diakonhjemmet for å utveksle erfaringer. Vi har hatt litt ulike målgrupper, Diakonhjemmet har hatt flere deltakere med somatiske helseproblemer som primært problem. Lovisenberg har også tatt inn deltakere fra seksjon for utredning av matintoleranse, de er en del av tilbudet innen somatikken på Lovisenberg. Beskrivelse av metode Biofeedback og pulsvariasjon. I den internasjonale litteraturen er pulsvariasjon oftest omtalt som «Heart rate variability» (HRV), hjerteratevariabilitet (Gevirtz, 2013). Kurset omtales dermed som HRV Biofeedback. På kursene bruker vi pulsvariasjon som et litt mer intuitivt og enklere begrep. Pulsvariasjon er en viktig indikator for kroppens evne til å regulere seg selv. De fleste oppfatter puls som noe jevnt, men i virkeligheten er pulsen vår et svært variabelt 9

10 fenomen som endres fra sekund til sekund. Denne variasjonen kan fortelle mye om den enkeltes autonome reguleringsevne, det vil si kroppens evne til å regulere seg opp og ned. Mindre variasjon i puls indikerer dårligere reguleringsfunksjon. Personer som sliter med generalisert angst, panikklidelse og posttraumatisk stress har oftere redusert pulsvariasjon (Wheat & Larkin, 2010). Det er også sannsynliggjort at redusert pulsvariasjon øker risiko for å utvikle depresjon og for tilbakefall av depresjon (Karavidas, 2007). Det samme gjelder også for somatiske helseproblemer, lavere pulsvariasjon indikerer større risiko og dødelighet ved ulike tilstander. I kursene bruker vi tid på å forklare hvordan variasjonen i puls gir oss et vindu inn i noe av det mest grunnleggende i kroppen; balansen mellom aktivering og deaktivering. Det autonome nerve-systemet har to hoveddeler; sympaticus, som gir signaler om økt aktivering, og parasympaticus, som gir signaler om deaktivering. Når disse to systemene fungerer godt sammen, oppstår en naturlig pulsvariasjon når kroppen er i hvilemodus. I følge Friedman (2007) har man i forskningen på angst og stress overfokusert på det sympatiske nervesystemet og neglisjert det parasympatiske. Vi har kanskje i for stor grad sett etter feil ved gasspedalen, og oversett muligheten for at problemet skyldes dårlige bremser. Vi trenger med andre ord både gass og brems. Pulsvariasjonstrening handler også om å lære seg å kjenne igjen kroppens rytme i hvilemodus for å kunne utnytte de mulighetene som byr seg til å roe ned i løpet av dagen. Biofeedback-trening kan sees på som en svært nær slektning av ulike typer oppmerksomhetstrening. 10

11 Når vi er i ro, gjerne sittende, og puster i en langsom rytme på rundt seks ganger i minuttet som tilsvarer 4-5 sekunder på innpust og 5-6 på utpust så vil ofte variasjonen i puls finne en tilsvarende rytme. Pulsen har en tendens til å øke når vi puster inn og synker igjen når vi puster ut. En jevn rytme gir raskere stressreduksjon og regulerer hormonutskillelse og sirkulasjonssystemet vårt på gode måter (Lehrer et al, 2000). Når vi bruker biofeedback blir det lettere for oss og finne fram til, forsterke og opprettholde vår egen takt, som varierer noe fra person til person. Denne rytmen omtales som «respiratory sinus arrhythmia» (RSA) på engelsk. Det å trene på dette vil kunne øke pulsvariasjonen og gi bedre fysiologisk reguleringsevne (Thayer et al, 2012). Figuren under viser variasjoner i puls ved langsom pust (4-5 sekunder på innpust og 5-6 sekunder på utpust). Dette kan vise seg å være en effektiv form for «trening» av de grunnleggende mekanismene i nervesystemet vårt (REF). Det er viktig å understreke at pulsvariasjon (HRV) er et fysiologisk fenomen, akkurat som puls, og altså ikke noen ny terapeutisk metode. Per i dag er det krevende å finne gode og lett tilgjengelige instrumenter som måler HRV på en enkel og pålitelig måte. Den beste målemetoden er definitivt pulsbelte, men terskelen for å fortsette å benytte dette er nok temmelig høy for de fleste. Her vil garantert den teknologiske utviklingen hjelpe oss i løpet av kort tid slik at det vil bli enkel og rimelig tilgang på gode målemetoder. 11

12 Kap 4. Resultater, vurdering av effektmål og resultatvurdering Vi vil gjennomgå erfaringer og resultater, både i form av systematiske tilbakemeldinger, men også de mange muntlige tilbakemeldingene vi fikk fra deltaker underveis i prosjektperioden, samt de erfaringene kurslederne rapporterte. Gjennomføring av kurs i prosjektperioden Lovisenberg planla å holde til sammen fire kurs med 8-10 deltakere på hvert kurs i denne perioden, antatt antall på personer. Prosjektet ble utvidet til og med første kvartal 2018, og dermed rakk vi å holde to kurs til i denne perioden, totalt var det 44 deltakere på disse seks kursene. Vi gjorde justeringer og tilpasninger underveis i prosjektperioden etter hvert som animasjonsfilmene og e-program ble ferdig. Erfaringene fra kursene var i hovedsak positive. De fleste deltakerne opplever dette som en forståelig og overkommelig inngang i forhold til å lære seg mer om å regulere kroppslig aktivering. Etter hvert som vi kom i gang med å bruke e-programmet fra Braive spurte vi også om deltakernes tilbakemeldinger ved hjelp av et enkelt skjema ved avslutning av kurset. Alle deltakerne fikk standard kartlegging av symptomer ved oppstart og ved avslutning av tilbudet ved sykehuset. I tillegg ble kartleggingen Perceived stress scale sendt ut til alle ved oppstart og avslutning av kursene. Våre svarprosenter ved avslutning ligger på rundt 30% fordi vi er avhengig av å få inn svar før saken avsluttes hos oss og har dermed ikke anledning til å purre på svarene. Totalt var det 31 av kursdeltakerne som fylte ut kartlegging ved oppstart. Denne kartleggingen består av symptomkartlegging (CORE-OM) som er et standardisert 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Serie1 spørreskjema som gir en indikasjon for omfang og alvorlighet av psykiske symptomer. Over seksti prosent av deltakerne på dette kurset skårer fra frisk til mild på denne skalaen ved oppstart av kurset. Dette er nok delvis på grunn av at vi 12

13 også har med en god del pasienter med andre typer helseplager på disse kursene. En annen mulig faktor er at dette kurstilbudet også brukes en del som et ledd i arbeid med tilbakefallsforebygging etter at individualterapien er avsluttet. Ved avslutning ser vi en ytterligere endring i retning av lavere symptomnivå: 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % Serie1 5 % 0 % 1.Frisk 2.Lav 3.Mild 4.Moderat 5.Moderat alvorlig Her indikerer svarene av over 80% har milde eller lavere symptomer når de fyller ut svar ved avslutning av tilbudet. Andelen som rapporterer at de er helt friske øker fra 9% til 27%. Denne trenden må tolkes forsiktig ettersom det var 15 av deltakerne som fylt ut disse spørsmålene ved avslutning. I tidligere analyser av svarene fra våre tilbud har vi sett at de som svarer har vært representative. På enkelte av kursene ba vi deltakerne svare på noen tilleggsspørsmål Her er et lite utvalg med svar fra seks av deltakerne på et av kursene: Hvilke mål hadde jeg for kurset; Sette av 30 minutter med daglig HRV-trening / avsepnning. Bedre mine fysiske plager (matintoleranse) + kontrollere stressnivå i forbindelse med jobb & jobbsituasjon., Få slutt på insomnia, lære å ta dype pust, få økt forståelse av stress, angstreaksjoner og kroppsbevissthet og affektbevissthet., Bli flinkere til å håndtere stress, forstå mer av hva som skjer i kroppen med tanke på pust, stress og puls., Bedre stressmestring, bevisstgjøring på følelser, tanker og reaksjonsmønster., Mindre uro. Jeg har nådd de målene jeg satte for kurset (0-10): 9, 7, 8, 8, 4, 5 13

14 Jeg har de verktøyene jeg trenger for å jobbe videre med dette på egen hånd (0-10): 8, 9, 8, 10, 8, 8 Nytteverdien av selve kurset (0-10): 10, 10, 10, 10, 6, 10 Hva har vært mest nyttig ved selve kurset? Interessant å snakke med andre, god kursledelse med gode tekster., Gruppedynamikken eller nytteverdien av gruppetimene i seg selv. Det å møte andre, dele og bli delt med. Motivasjon til egentrening og følelse av støtte fra behandler., Sover bedre, klarer å sovne på kvelden., Endret fokus på stress, at det er for å hjelpe meg, ikke skade meg. Ikke stresse for at jeg stresser., Bevisstgjøring på egen stresshåndtering., Kunnskap om sammenhengen mellom pust og puls og påvirkning av gass / brems systemet. Erfaringer med animasjonsfilmene og e-læringsmodul Et av spørsmålene vi stilte når vi planla prosjektet var; Vil spesialproduserte animasjonsfilmer gjøre det lettere å forklare og forstå prinsippene bak metoden? Et annet av spørsmålene vi stilte når vi planla prosjektet var; Påvirkes effektene av tilbudet ved at deltakerne får tilgang på en e-læringsmodul, der de kan loggføre trening og få gjentatt demonstrasjon og forklaring av metoden etter eget ønske? Filmene var tilgjengelige fra høsten 2018, så fire av kursene ved Lovisenberg hadde tilgang på disse under gjennomføring av kursene. På enkelte av kursene brukte vi også noen egenproduserte spørsmål som vi delte ut på slutten av kurset. Nytteverdien av e-læringsprogrammet (0-10): 7, 5, 10, 10, 8, 10 Hva har vært mest nyttig ved e-læringsprogrammet? Fine animasjoner, At det fyller behovet for dyp kunnskap om de ulike teknikkene., Det ga større forståelse av stress, og veldig nyttig å kunne gå tilbake og gjennomgå materialet flere ganger., De ulike oppgavene fra de ulike modulene., Fine små videosnutter som belyser ulike aspekt ved stresshåndtering, kjenner meg igjen i flere av de., Videosnuttene, personlige oppgaver. Erfaringer med bruk av pulsbelte Et annet av spørsmålene vi stilte når vi planla prosjektet var; Påvirkes effektene av tilbudet ved at deltakerne får sitt eget pulsbelte som en del av tilbudet? VI prøve ut pulsbelter i det første kurset vi gjennomførte i Det fungerte bra på den måten at vi fikk fysiologiske data av svært høy kvalitet, men vi erfarte at terskelen for å trene på egen hånd ble for høy for mange, og vi gikk derfor bort fra dette på de påfølgende kursene og satset på å bruke Mobil-applikasjoner for bruk i treningen. Vi fortsetter å anbefale dette for deltakere som allerede er fortrolige med bruk av pulsbelte i forbindelse med trening eller for noen spesielt interesserte. 14

15 Kap 5. Oppsummering og videre planer Samfunnsmessig er konkrete tiltak lønnsomt fordi sykefraværet og frafall fra arbeidslivet kan reduseres om vi lykkes i å utvikle enkle metoder med god spredbarhet og skalerbarhet. Med dagens tilgang på avansert teknologi gjennom mobiltelefon har dette stort potensial, både som forebyggende tiltak, men også som viktig supplement ved mange ulike helseproblemer. Det vil også ha et potensial ved at det kan nå grupper som tradisjonelt ikke har søkt hjelp i behandlingsapparatet. Biofeedbacktrening kan gi muligheter for samarbeid på tvers av profesjoner og fagfelt, og i klinisk praksis og forskningsprosjekter. Lignende kurskonsepter som det vi tilbyr vil kunne gjennomføres av mange ulike helsefaglige yrkesgrupper i mange ulike settinger. Biofeedbacktrening kan også lanseres som web-baserte læringsprogrammer eller som program i skolesystemet. Hvis vi lykkes med å spre kunnskap om metoden og verktøyene kan det ha stor samfunnsmessig betydning i framtida. ALEC-prosjektet 1 Lovisenberg DPS har signert avtale med Braive om å satse videre på et større implementeringsprosjekt som har fått EU-støtte. Prosjektet vil se nærmere på muligheter for å utvikle en gjennomgående stepped care modell innen psykisk helse der båre 1. linje- og 2. linjetjenester involveres. Her benyttes det såkalte LEON-prinsippet (Laveste Effektive Omsorgs Nivå). Lovisenberg DPS er med som en direkte følge av Biofeedback-prosjektet. Prosjektet er forankret i ledelsen ved Lovisenberg DPS, og en 2-årig prosjektstilling vil utlyses før sommeren 2018 (50% + 100% år 2). Stillingen er foreslått plassert i Raskere tilbake, da man ser for seg at det er i denne seksjonen som de fleste pasientene i målgruppen finnes. Det som går under navnet ALEC-prosjektet kan sies ha 3 deler: 1. Tilby pasienter på venteliste til behandling i Raskere tilbake, et tilbud om assistert e- terapi i ventetiden 2. Evaluere dette tilbudet i en Randomisert kontrollert studie 3. Lage en «stepped care» modell for behandlingsløp Ansatt i prosjektstillingen skal være ansvarlig behandler for pasienter som gjennomgår programmet (1), samt prosjektleder for å lage «stepped care» modellen for behandlingsløp (3). Det søkes nå om ytterliggere midler til å gjennomføre en forsningsstudie (2). Det vil knyttes en stipendiat til dette. 1 ALEC: Adjusted Level of Effective Care 15

16 Det er i dag klare føringer fra politisk hold og økende fokus på at helsetjenesten skal kunne tilby medisinfrie behandlingsforløp. Biofeedbacktrening kan i framtida være et element i et medisinfritt behandlingstilbud for ulike pasientgrupper. Fra høsten 2018 planlegger vi å prøve ut måling av HRV i forbindelse med depresjonsmestringskurs ved Lovisenberg DPS, Raskere tilbake. Vi vil også introdusere HRV Biofeedback for disse kursdeltakerne. 16

17 Hvordan gikk det med Oscar? Oscar fikk rask og nyttig hjelp, tilstrekkelig til at han kom i gang på jobb igjen, involverte seg mer sosialt, både på jobb og privat. Flere av verktøyene han lærte seg på kurset har han fortsatt å benytte i hverdagen. Dette skriver han selv i dagboken; Det er fire uker siden jeg fullførte kurset, og jeg føler meg mye bedre. HRV-treningen har hjulpet meg med å føle meg mer avbalansert. Det har hjulpet å legge seg tidligere, eller til faste tider, og jeg har redusert kraftig ned på alkoholen. På jobb har jeg mer glede av ting og jeg kommer godt overens med resten av gutta på kjøkkenet. Vi har fortsatt våre vanskelige dager, men jeg føler meg i bedre stand til å håndtere ting takket være de nye ferdighetene jeg har utviklet. Når jeg blir stresset, kan jeg oppleve at det påvirker tankene mine. Det forhindrer meg i å jobbe med å endre tanker og følelser for jeg blir sittende fast i de negative og lite konstruktive. Denne bevisstheten er gull verdt, og jeg jobber stadig for å prøve å endre måten jeg tenker på - steg for steg. Det tar bare litt tid, men jeg kommer dit... en dag! Energien og humøret mitt har forbedret seg og jeg har nå ork til å gjøre ting etter jobb. Jeg har begynt å ta hånd om meg selv og huset ordentlig, som betyr at jeg kan ha folk over uten å bli flau over tilstandene i huset. Et par folk har kommentert at jeg virker som en helt ny person og vil vite hva hemmeligheten min er ;) Jeg har fortsatt tøffe dager innimellom, og blir fortsatt stressa - spesielt på morgenen. Men det er normalt, alle blir stressa av og til. Det viktigste er at jeg vet hvordan jeg skal håndterer stresset, og ikke lar meningsløs bekymring og negative tanker ta opp all tiden min. Det har krevd mye arbeid å komme til dit jeg er nå, men det er helt klart at det har vært verdt hver eneste svettedråpe og tåre på veien! Jeg merker at jeg er en mye sterkere person nå enn da jeg starta! Det er en digg følelse! - Oscar Linker til introduksjon om Oscar og filmene om HRV Biofeedback finner du på; Introduksjonen om Oscar: Grunnleggende om fysiologi og HRV: Hvordan trene pulsvariasjon: Hva er Biofeedback og HRV: 17

18 Referanser Friedman, G.H. (2007) An autonomic flexibility neurovisceral model of anxiety and cardiac vagal tone. Biological psychology, 74(2), Gevirtz, R. (2013) The Promise of Heart Rate Variability Biofeedback: Evidence-Based Applications. Biofeedback.,41(3), Karavidas, M. K., Lehrer, P. M., Vaschillo, E. G., Vaschillo, B., Humberton, M., & Buyske, S. (2007). Preliminary results of an open label study of heart rate variability biofeedback for the treatment of major depression. Applied Psychophysiology and Biofeedback, 32, Lehrer, P. M., Smetankin, A., & Potapova, T. (2000). Respiratory sinus arrhythmia biofeedback therapy for asthma: A report of 20 unmedicated pediatric cases using the Smetankin method. Applied Psychophysiology and Biofeedback, 25, Lehrer, P. M. (2003). Applied psychophysiology: Beyond the boundaries of biofeedback. Applied sychophysiology and Biofeedback, 28(4), Nordgren, T; Haug, Thomas; Öst, Lars-Göran; Andersson, Gerhard; Carlbring, Per; Kvale, Gerd; Tangen, Tone; Heiervang, Einar; Havik, Odd E. (2016) Stepped Care Versus Direct Face-to-Face Cognitive Behavior Therapy for Social Anxiety Disorder and Panic Disorder: A Randomized Effectiveness Trial. Behavior Therapy. 47: Nystuen, P (2015) Biofeedback la puls og pust danse i takt. Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 52, nummer 11, 2015, side Phelan, D. (2013) Biofeedback: An Introduction for Consumers. Faolein Press. Thayer, J. F., Åhs, F., Fredrikson, M., Sollers III., J. J., & Wager, D. W. (2012). A metaanalysis of heart rate variability and neuroimaging studies: Implications for heart rate variability as a marker of stress and health. Neuroscience & Biobehavioral Reviews, 36(2), Wheat, A.L., Larkin, K.T. (2010) Biofeedback of Heart Rate Variability and Related Physiology: A Critical Review. Applied Psychophysiol Biofeedback, 35,