Møteinnkalling - Fylkestinget

Transkript

1 Møteinnkalling - Fylkestinget Møtested: Fylkeshuset, Tidspunkt: kl. 10:00 Eventuelle forfall meldes til Caroline Østvold, telefon eller carost1@ostfoldfk.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Ole Haabeth Leder Arbeiderpartiet Inger-Christin Torp Medlem Arbeiderpartiet Håvard Wennevold Osflaten Medlem Arbeiderpartiet Siv Henriette Jacobsen Medlem Arbeiderpartiet Odd Riise Medlem Arbeiderpartiet Torill Bergene Medlem Arbeiderpartiet Kirsti Sand Aune Medlem Arbeiderpartiet Andreas Lervik Medlem Arbeiderpartiet Mona Irene Bråthen Medlem Arbeiderpartiet Shakeel ur Rehman Medlem Arbeiderpartiet Gunnel Edfeldt Medlem Arbeiderpartiet Ole Hagen Medlem Arbeiderpartiet Aase Furali Medlem Arbeiderpartiet Einar Antonsen Medlem Arbeiderpartiet Cecilie Agnalt Medlem Arbeiderpartiet Eirik Milde Medlem Høyre Gretha Kant Medlem Høyre Erik Mogens Unaas Medlem Høyre Ingjerd Schou Medlem Høyre Simen Nord Medlem Høyre Bjørn Gitle Hauge Medlem Høyre Tor Prøitz Medlem Høyre Gretha Thuen Medlem Høyre Rolf Sigmund Klerud Medlem Høyre Erlend Wiborg Medlem Fremskrittspartiet Leif Willy Eriksen Medlem Fremskrittspartiet Bente Frederikke Stensrød Medlem Fremskrittspartiet Monica Carmen Gåsvatn Medlem Fremskrittspartiet Kjell Håvard Jensen Medlem Fremskrittspartiet Olav Ingebjørn Moe Medlem Kristelig Folkeparti Britt Egeland Gulbrandsen Medlem Kristelig Folkeparti Per Inge Bjerknes Nestleder Senterpartiet Elin Johanne Tvete Medlem Senterpartiet Per Magnus Finnanger Sandsmark Medlem Venstre May Elisabeth Hansen Medlem Sosialistisk Venstreparti Sarpsborg, 21. januar 2013 Ole Haabeth leder Side1

2 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side Saker til behandling PS 1/2013 Fylkesrevisjonens kartlegging av skolehelsetjenestene i de videregående skolene i Østfold PS 2/2013 Oppfølging av tidligere gjennomførte forvaltningsrevisjonsprosjekter i perioden PS 3/2013 Forslag om tildeling av midler til fagskoleutdanning i helseog sosialfag 2013 PS 4/2013 Videre drift av Halden videregående skole avdeling Tosterødberget PS 5/2013 Høring av rapporten Konseptvalgutredning for hovedvegsystemet i Moss og Rygge PS 6/2013 Etablering av Fylkesscene Østfold - søknad om tilskudd over statsbudsjettet - under kapittel 320 post 73 Nasjonale kulturbygg PS 7/2013 Mysen videregående skole - forsterket avdeling nybygg blokk - godkjenning av forprosjekt PS 8/2013 Klinikkstrukturplan for Østfold fylkeskommune PS 9/2013 Orientering - status for Samarbeidsavtalen for areal og transportutvikling i Nedre Glomma PS 10/2013 Partnerskapsavtale Østfoldhelsa PS 11/2013 Oppsummering av interasjonale saker fra 2012 PS 12/2013 Forenklet tilskuddsordning knyttet til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg - rapport 23 om fordeling - andre halvår 2012 PS 13/2013 Orientering om resultater av Oslofjordfondets utlysing oktober 2012 PS 14/2013 Årsmelding 2012 fra elev- og lærlingombudet i Østfold PS 15/2013 Rapport Fylkeskommunen som regional kulturminnemyndighet PS 16/2013 Interpellasjon. Matebusser ved nedleggelse av togstasjoner på Østre linje Side2

3 Sakertilbehandling Side3

4 Sakertilbehandling Side4

5 Saksnr.: 2012/6701 Løpenr.: 1578/2013 Klassering: 440 Saksbehandler: Lill G. Andersen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget /2013 Fylkesrevisjonens kartlegging av skolehelsetjenestene i de videregående skolene i Østfold Vedlegg 1 Rapport 11/ Fylkesrevisjonens kartlegging av skolehelsetjenestene i de videregående skolene i Østfold Bakgrunn for saken I henhold til plan for forvaltningsrevisjon er et prosjekt vedrørende kartlegging av helsetjenestene ved de videregående skolene i Østfold bestilt for levering i Prosjektet skulle også inkludere HMS-området ved de videregående skolene. Foreløpig prosjektplan ble lagt fram for kontrollutvalget i møte 22. august Formål, risiko og problemstillinger Fylkesrevisjonen har i prosjektet definert følgende formål, risiko og problemstillinger: Formålet med prosjektet har vært å kartlegge skolehelsetjenestens tilbud ved de videregående skolene i Østfold. Risikoen består i at skolehelsetjenesten ved de videregående skolene i Østfold ikke gir et tilstrekkelig tilbud til elevene og/eller gir et ulikt tilbud til elevene både når det gjelder innhold og tilgjengelighet. Problemstillingene har tatt utgangspunkt i kontrollutvalgets bestilling og formål med undersøkelsen. Problemstillinger som er besvart i dette prosjektet er: 1. Er det forskjeller i skolehelsetjenestetilbudet ved videregående skoler fra kommune til kommune og mellom de videregående skolene innen samme kommune? 2. Sammenlign tilbudet for skolehelsetjenesten ved de videregående skolene i Østfold med tilgjengelig informasjon om tilbudene i Oslo og Akershus, samt med eventuelle nasjonale anbefalinger. Side5

6 I forbindelse med behandling av plan for forvaltningsrevisjon i fylkestinget (PS2/2012), ble det foreslått at fylkesrevisjonens kartlegging også skulle inkludere HMS-området. Arbeidet med skolenes rutiner for systematisk HMS-arbeid er kartlagt og omtalt under kapittel 7 i rapporten. Problemstillingen knyttet til skolenes HMS-arbeid lyder: 3. Har skolene tilstrekkelige rutiner for systematisk arbeid for å fremme helse, miljø og sikkerhet? Sammendrag Rapporten gir følgende sammendrag: Denne rapporten er bestilt og gjennomført som et kartleggingsprosjekt og følger derfor ikke standarden for forvaltningsrevisjon fullt ut. Bakgrunnen for dette er blant annet at skolehelsetjenesten er et kommunalt ansvar også innenfor den videregående skolen, og fylkesrevisjonen kan ikke påpeke eventuelle mangler eller avvik i de kommunale tjenestene. Formålet med prosjektet har vært å kartlegge skolehelsetjenestens tilbud ved de videregående skolene i Østfold. Skolehelsetjenesten kan bestå av helsesøster, psykiatrisk sykepleier, lege, psykolog eller fysioterapeut. Helsesøstrene utgjør den alt vesentligste ressursen innen skolehelsetjenesten ved de videregående skolene i Østfold. For enkelte skoler består skolehelsetjenestetilbudet kun av helsesøster. I denne undersøkelsen er det derfor størst fokus på helsesøsterressursene. I utgangspunktet mener helsesøstrene selv at de har for lite ressurser. En betydelig andel av skolehelsetjenestens ressurser går til å hjelpe elever med psykiske vansker. Det har i fylkesrevisjonens undersøkelse blitt påpekt at forebyggende arbeid må nedprioriteres på grunn av tett oppfølging av elever med større behov. I et intervju av en helsesøster ble det vist til at skolehelsetjenesten ønsker å drive med mer primærforebygging, dette finner man igjen i veilederen 1 og det er der skolehelsetjenesten primært har sitt mandat og sin kompetanse. 8 av 11 videregående skoler i Østfold er helt enig i, eller mer enig enn uenig i, at skolehelsetjenesten bidrar til arbeid med tiltak for å redusere frafallet blant elever. Tilbakemeldinger fra både skoler og elevorganisasjon gir inntrykk av at man i de videregående skolene har god nytte av skolehelsetjenesten. Elevorganisasjonen og helsesøstrene mener skolehelsetjenestene har for få ressurser, mens skolene er noe delte i synet på dette. Elevorganisasjonene peker på for dårlige åpningstider og for mye ventetid på skolene. Skolene er imidlertid noe mer positive til åpningstidene enn elevorganisasjonen er. Informasjonen fylkesrevisjonen har hentet inn viser at helsesøsterdekningen i de videregående skolene i Østfold er betydelig dårligere enn i Akershus og i Oslo. Både 1 Dokumentet skolehelsetjenestene forholder seg til er Sosial- og helsedirektoratets veileder fra 2003: «Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.» 2 Side6

7 Akershus og Oslo har de siste årene hatt satsinger på skolehelsetjenesten. Når det gjelder dekningen internt i Østfold, så er det relativt store variasjoner i denne. Med henvisning til den anbefalingen som fremkommer om normtall (antall elever per helsesøster) i Helsedirektoratets rapport IS-1798 "Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten", bør Østfold fylkeskommune vurdere om den bør bidra med tiltak som kan gjøre at elevene i de videregående skolene får en skolehelsetjeneste som er mer i samsvar med anbefalt norm. Fylkesrevisjonen har også gjennomført en kort kartlegging av fylkeskommunens arbeid med rutiner innen helse, miljø og sikkerhet for elever. Opplæringsavdelingen har arbeidet systematisk for å bidra til at skolene skal sikre elevenes rett til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø. Det er utarbeidet et eget styringsdokument for oppfølging av området. Revisjonen har gjennomgått de fleste skolenes tilbakerapporteringer til opplæringsavdelingen om forannevnte forhold. Fylkesmannens tilsyn på området elevenes psykososiale læringsmiljø avdekket noen avvik ved de skolene som var omfattet. Alle avvikene er rapportert lukket. Fylkesrevisjonens oppsummering Av fylkesrevisjonens oppsummering i rapportens kapittel 8 gjengis følgende: Skolenes vurdering av tjenesten Fylkesrevisjonen har kartlagt skolenes (rektorenes) syn på skolehelsetjenesten ved de videregående skolene i Østfold. Når det gjelder skolehelsetjenestens bidrag innen områdene psykiske vansker, frafallet av elever og ivaretakelsen av skolemiljøet er henholdsvis 8 av 11, 8 av 11 og 7 av 11 skoler helt enig eller mer enig enn uenig i at skolehelsetjenesten bidrar på disse områdene. 8 av 11 skoler er helt enig eller mer enig enn uenig i at åpningstidene til skolehelsetjenesten er godt tilpasset skolenes behov. Når det gjelder påstanden om hvorvidt skolehelsetjenesten har tilstrekkelig med ressurser, så er skolene mer delt enn på de fire andre påstandene. 4 av de 11 skolene er helt uenig eller mer uenig enn enig i at skolehelsetjenesten har tilstrekkelig med ressurser til å ivareta sine oppgaver. En av skolene har svart «vet ikke» på dette spørsmålet. Undersøkelsen blant skolene i Østfold gir ingen negative utslag (målt opp i mot tall i en to år gammel undersøkelse for Oslo) når det gjelder nytte m.m. av skolehelsetjenesten i de videregående skolene. Østfoldskolene gir totalt sett en bedre score for skolehelsetjenestene enn ved en tilsvarende undersøkelse i Oslo. I Oslo har man imidlertid i ettertid styrket bemanningen i skolehelsetjenesten. En stor del av Østfoldskolenes tilleggskommentarer i undersøkelsen er tilknyttet skolehelsetjenestens ressurser og mangel på sådanne. To skoler trekker frem at de har elevtallsvekst, og at dette øker belastningen på skolehelsetjenesteressursen. Det vises til at ressursen ikke økes tilsvarende. En skole påpeker videre at helsesøster har svært mye møtevirksomhet, noe som gjør at elevene ofte kan komme til lukket dør. 3 Side7

8 Enkelte skoler har kommentert at skolehelsetjenesten er svært viktig for det forebyggende arbeidet i skolen eller at helsesøsters kompetanse er viktig i elevtjenesteteamet. Elevorganisasjonens syn på tjenesten Fylkesrevisjonen har kontaktet elevorganisasjonen i Østfold for å innhente elevenes synspunkt på skolehelsetjenesten ved de videregående skolene. Elevorganisasjonen påpeker at skolehelsetjenesten er for lite tilgjengelige gjennom uken, og at ventelistene er for lange. Videre blir det hevdet at nytten av tjenesten er god, men at åpningstidene burde vært utvidet, og at det bør jobbes med bedre informasjon om tjenesten. HMS-rutinene ved de videregående skolene i Østfold Opplæringsavdelingen har arbeidet systematisk for å bidra til at skolene skal sikre elevenes rett til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø. Det er utarbeidet et eget styringsdokument for oppfølging av området. Revisjonen har gjennomgått de fleste skolenes tilbakerapporteringer til opplæringsavdelingen om forannevnte forhold. Fylkesmannens tilsyn på området elevenes psykososiale læringsmiljø avdekket noen avvik ved de skolene som var omfattet. Alle avvikene er rapportert lukket. Fylkesrevisjonens kartlegging kan oppsummeres på følgende måte: 8 av 11 videregående skoler i Østfold er helt enig i, eller mer enig enn uenig i, at skolehelsetjenesten bidrar til arbeid med tiltak for å redusere frafallet blant elever. Tilbakemeldinger fra både skoler og elevorganisasjon gir inntrykk av at man i de videregående skolene har god nytte av skolehelsetjenesten. En betydelig andel av skolehelsetjenestens ressurser går til å hjelpe elever med psykiske vansker. Elevorganisasjonen og helsesøstrene mener skolehelsetjenestene har for få ressurser, mens skolene er noe delte i synet på dette. Informasjonen fylkesrevisjonen har hentet inn viser at helsesøsterdekningen i de videregående skolene i Østfold er betydelig dårligere enn i Akershus og i Oslo. Både Akershus og Oslo har de siste årene hatt satsinger på skolehelsetjenesten. Fylkesrevisjonen har ikke hentet inn informasjon fra andre fylker enn Oslo, Akershus og Østfold. Når det gjelder dekningen internt i Østfold, så er det relativt store variasjoner i denne. Anbefaling: Med henvisning til den anbefalingen som fremkommer om normtall (antall elever per helsesøster) i Helsedirektoratets rapport IS-1798 "Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten", bør Østfold fylkeskommune vurdere om den bør bidra med tiltak som kan gjøre at elevene i de videregående skolene får en skolehelsetjeneste som er mer i samsvar med anbefalt norm. Fylkesrådmannens høringsuttalelse Fylkesrådmannens har i brev av gitt tilbakemelding på høringsutkastet til rapport etter gjennomført kartlegging. Fylkesrådmannens brev er lagt ved rapporten som vedlegg 3. 4 Side8

9 Fylkesrevisjonens kommentarer til fylkesrådmannens høringsuttalelse Fylkesrevisjonens kommentarer til fylkesrådmannens høringsuttalelse finnes i rapportens kapittel 9, side 30. Sekretariatslederens forslag til innstilling Rapport 11/2012 oversendes fylkestinget med slik innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget ber fylkesrådmannen beregne kostnadene for å få skolehelsetjenesten opp på Helsedirektoratets normtall for helsesøstertjeneste ifølge rapport IS-1798, og komme tilbake til fylkestinget med opplysninger om kostnadene. 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen oversende rapporten til fylkesmannen og de kommunene som er vertskommuner for de videregående skolene. 3. For øvrig tar fylkestinget rapporten til orientering. Sarpsborg, 4. desember 2012 Lill Grimeli Andersen sekretariatsleder Kontrollutvalget i ØFK s behandling: Fylkesrevisjonen orienterte om prosjektet. Kontrollutvalget berømmet revisjonen for en god rapport. Medlemmene stilte spørsmål og drøftet funnene i kartleggingen. Nytt forslag til punkt 1 og 2 ble fremsatt: 1. Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere tiltak som kan bidra til at elevene i de videregående skolene får en enhetlig helsesøstertjeneste som er mer i samsvar med anbefalt norm, og legge fram tiltakene for drøfting i fylkestinget. 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen gå i dialog med kommunene for å få til en enhetlig helsesøstertjeneste. 3. Som forslagets punkt Som forslagets punkt 3. Votering: Sekretariatslederens forslag punkt 2 og 3 samt nytt forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. 5 Side9

10 Kontrollutvalget i ØFK s innstilling : 1. Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere tiltak som kan bidra til at elevene i de videregående skolene får en enhetlig helsesøstertjeneste som er mer i samsvar med anbefalt norm, og legge fram tiltakene for drøfting i fylkestinget. 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen gå i dialog med kommunene for å få til en enhetlig helsesøstertjeneste. 3. Fylkestinget ber fylkesrådmannen oversende rapporten til fylkesmannen og de kommunene som er vertskommuner for de videregående skolene. 4. For øvrig tar fylkestinget rapporten til orientering. Saksordfører: Rolf Sigmund Klerud (H). Sarpsborg, 8. januar 2013 Ole Haabeth fylkesordfører 6 Side10

11 Saksnr.: 2012/9471 Løpenr.: 1667/2013 Klassering: 216 Saksbehandler: Lill G. Andersen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget /2013 Oppfølging av tidligere gjennomførte forvaltningsrevisjonsprosjekter i perioden Vedlegg 1 Rapport 10/ Oppfølging av tidligere gjennomførte forvaltningsrevisjonsprosjekter i Østfold fylkeskommune Bakgrunn for saken I henhold til plan for forvaltningsrevisjon er prosjektet "Oppfølging av tidligere gjennomførte forvaltningsrevisjonsprosjekter" bestilt for levering i Det ble bestemt at kontrollen skulle omfatte prosjekter gjennomført i Sammendrag Rapporten gir følgende sammendrag: Formål Kontrollutvalget skal blant annet påse at fylkestingets vedtak i tilknytning til behandling av rapporter i forvaltningsrevisjon følges opp. I denne rapporten er det sett nærmere på syv forvaltningsrevisjonsprosjekter gjennomført i Østfold fylkeskommune i perioden Det gjelder følgende prosjekter 1 : Håndtering av mislighetsrisiko i Østfold fylkeskommune (2009) Innkjøp av varer og tjenester i Østfold fylkeskommune (2008) Utgifts- og inntektsfordelingen innen kollektivtrafikk og skoleskyss i Østfold (2009) Transporttjenesten for funksjonshemmede i Østfold (2008) Opplæringssituasjonen til lærlinger i Østfold (2009) 1 Opplisting er gjort i henhold til beskrivelse og rekkefølge i rapporten / vedlegg. Side11

12 Generelle IT-kontroller i Østfold fylkeskommune (2009) Forvaltning av fylkeskommunens kunst (2007) I tillegg til disse prosjektene er det gjennomført ti prosjekter i perioden Disse prosjektene fremgår av vedlegg 3. Fylkesrevisjonens oppsummering Forvaltningsrevisjonsprosjektene som er fulgt opp i denne rapporten ble gjennomført i perioden På noen av områdene som er berørt i disse forvaltningsrevisjonene, har det skjedd større endringer i Østfold fylkeskommune i tiden som har gått siden de ble gjennomført. Revisjonen viser til fylkesrådmannens oppfølging/kommentarer til det enkelte prosjekt og som fremgår av vedlegg 1. Fylkesrevisjonen mener at fylkesrådmannen i all hovedsak har fulgt opp fylkestingets vedtak i disse sakene. Forhold som foreløpig ikke er gjennomført, har stort sett blitt rapportert å være under arbeid. Fylkesrevisjonen viser til konklusjonen i kapittel 9 hvor forhold som anbefales fulgt opp inntil de er gjennomført er listet opp. Fylkesrevisjonens konklusjon Fylkesrevisjonens konklusjon finnes i rapportens kapittel 9, men gjengis også her: Forvaltningsrevisjonsprosjektene som er fulgt opp i denne rapporten ble gjennomført i perioden På noen av områdene som er berørt av disse forvaltningsrevisjonene, har det skjedd mindre/større endringer i Østfold fylkeskommune i tiden som har gått siden de ble gjennomført. Revisjonen mener at fylkesrådmannen i all hovedsak har fulgt opp fylkestingets vedtak i disse sakene. Forhold som foreløpig ikke er gjennomført, har stort sett blitt rapportert å være under arbeid, eller at fylkesrådmannen har en annen oppfatning enn det som revisjonen anbefaler. Vi viser til revisjonens vurderinger under beskrivelse av det enkelte prosjekt i rapporten. For øvrig mener revisjonen at følgende anbefalinger bør følges opp inntil de er gjennomført fullt ut: Opplæringssituasjonen til lærlinger i Østfold: Det er behov for å klargjøre hvilket informasjonsbehov fylkeskommunen og det politiske nivået har innenfor opplæringsområdet. Det bør deretter etableres rutiner for vurdering og resultatoppfølging som tilfredsstiller dette behovet (anbefaling nr. 3). Fylkeskommunen bør vurdere å benytte en mer analytisk tilnærming i sin oppfølging av opplæringskontor/-lærebedrifter, ved blant annet å registrere statistiske data samt å utvikle et sett med indikatorer (anbefaling nr. 20). 2 Side12

13 Det bør fastsettes en konkret målsetting når det gjelder antall elever/lærlinger som bør fullføre og bestå på normert tid, slik at dette kan følges opp blant annet i forbindelse med økonomiplanen (anbefaling nr. 21). Det bør vurderes å pålegge opplæringskontor/lærebedrifter å synliggjøre i regnskapet, eller gjennom egen rapportering, hvordan tilskuddet fra fylkeskommunen disponeres (anbefaling nr. 22). Forvaltning av fylkeskommunens kunst: Revisjonen anbefaler fylkesrådmannen å foreta en gjennomgang og oppdatering av retningslinjene som gjelder kunstnerisk utsmykking og retningslinjer for kunst i fylkeskommunale institusjoner. Fylkesrådmannen bør vurdere innskjerping av meldingsrutinene når kunst blir medtatt i forbindelse med flytting av kontor mv. Retningslinjene bør inneholde en felles forståelse av hva som skal registreres som kunst. Fylkesrådmannen bør påse at godkjente retningslinjer følges. Revisjonen anbefaler fylkesrådmannen å følge opp anmodning om at de videregående skolene benytter det digitale datasystemet ved billedarkivet til registrering av alle kunstinnkjøp, samt at ajourhold og fremtidig arbeid med å registrere kunsten i fylkeskommunen blir ivaretatt av Østfoldmuseet (billedarkivet). Revisjonen ber også om at de økonomiske forholdene blir vurdert, og det er viktig å fullføre gjenstående arbeid med registrering og oppdatering av kunstregisteret for fylkeshuset. Bør vurdere å oppnevne kunstansvarlige personer i virksomhetene for forvaltning av kunsten der det ikke er gjort. Sekretariatslederens forslag til innstilling Rapport 10/2012 oversendes fylkestinget med slik innstilling til vedtak: Fylkestinget ber fylkesrådmannen gjennomføre de anbefalinger som fylkesrevisjonen påpeker i rapport 10/2012: Opplæringssituasjonen til lærlinger i Østfold: Det må klargjøres hvilket informasjonsbehov fylkeskommunen og det politiske nivået har innenfor opplæringsområdet. Det må deretter etableres rutiner for vurdering og resultatoppfølging som tilfredsstiller dette behovet (anbefaling nr. 3). Fylkeskommunen må vurdere å benytte en mer analytisk tilnærming i sin oppfølging av opplæringskontor/-lærebedrifter, ved blant annet å registrere statistiske data samt å utvikle et sett med indikatorer (anbefaling nr. 20). Det må fastsettes en konkret målsetting når det gjelder antall elever/lærlinger som bør fullføre og bestå på normert tid, slik at dette kan følges opp blant annet i forbindelse med økonomiplanen (anbefaling nr. 21). Det må vurderes å pålegge opplæringskontor/lærebedrifter å synliggjøre i regnskapet, eller gjennom egen rapportering, hvordan tilskuddet fra 3 Side13

14 fylkeskommunen disponeres (anbefaling nr. 22). Forvaltning av fylkeskommunens kunst: Fylkestinget ber fylkesrådmannen foreta en gjennomgang og oppdatering av retningslinjene som gjelder kunstnerisk utsmykking og retningslinjer for kunst i fylkeskommunale institusjoner. Fylkesrådmannen må innskjerpe meldingsrutinene for kunst som blir medtatt i forbindelse med flytting av kontor mv. Retningslinjene bør inneholde en felles forståelse av hva som skal registreres som kunst. Fylkesrådmannen må påse at godkjente retningslinjer følges. Fylkestinget ber fylkesrådmannen følge opp anmodning om at de videregående skolene benytter det digitale datasystemet ved billedarkivet til registrering av alle kunstinnkjøp, samt at ajourhold og fremtidig arbeid med å registrere kunsten i fylkeskommunen blir ivaretatt av Østfoldmuseet (billedarkivet). Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere de økonomiske forholdene, og fullføre gjenstående arbeid med registrering og oppdatering av kunstregisteret for fylkeshuset. Det bør oppnevnes kunstansvarlige personer i virksomhetene for forvaltning av kunsten der det ikke er gjort. For øvrig tar fylkestinget rapporten til orientering. Sarpsborg, 3. desember 2012 Lill Grimeli Andersen sekretariatsleder Kontrollutvalget i ØFK s behandling: Fylkesrevisjonen orienterte om gjennomgangen og opplegget. Medlemmene stilte spørsmål og drøftet rapporten. Det ble gitt uttrykk for at rapportens oppbygging er meget systematisk og leservennlig. En god rapport å sette seg inn i. Følgende tillegg ble foreslått under opplæringssituasjonen til lærlinger i Østfold: Nytt kulepunkt Det er viktig med tydelige krav til oppfølging av den enkelte lærling, og dersom anbefalingen om tidsbruk ikke anses hensiktsmessig, forutsettes det at det relativt tidlig i løpet etableres andre systemer som ivaretar dette forholdet (anbefaling nr. 10, side 16 i rapporten). Votering: Sekretariatslederens forslag til innstilling og tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. 4 Side14

15 Kontrollutvalget i ØFK s innstilling : Fylkestinget ber fylkesrådmannen gjennomføre de anbefalinger som fylkesrevisjonen påpeker i rapport 10/2012: Opplæringssituasjonen til lærlinger i Østfold: Det må klargjøres hvilket informasjonsbehov fylkeskommunen og det politiske nivået har innenfor opplæringsområdet. Det må deretter etableres rutiner for vurdering og resultatoppfølging som tilfredsstiller dette behovet (anbefaling nr. 3). Fylkeskommunen må vurdere å benytte en mer analytisk tilnærming i sin oppfølging av opplæringskontor/-lærebedrifter, ved blant annet å registrere statistiske data samt å utvikle et sett med indikatorer (anbefaling nr. 20). Det må fastsettes en konkret målsetting når det gjelder antall elever/lærlinger som bør fullføre og bestå på normert tid, slik at dette kan følges opp blant annet i forbindelse med økonomiplanen (anbefaling nr. 21). Det må vurderes å pålegge opplæringskontor/lærebedrifter å synliggjøre i regnskapet, eller gjennom egen rapportering, hvordan tilskuddet fra fylkeskommunen disponeres (anbefaling nr. 22). Det er viktig med tydelige krav til oppfølging av den enkelte lærling, og dersom anbefalingen om tidsbruk ikke er hensiktsmessig, forutsettes det at det relativt tidlig i løpet etableres andre systemer som ivaretar dette forholdet (anbefaling nr. 10, side 16 i rapporten). Forvaltning av fylkeskommunens kunst: Fylkestinget ber fylkesrådmannen foreta en gjennomgang og oppdatering av retningslinjene som gjelder kunstnerisk utsmykking og retningslinjer for kunst i fylkeskommunale institusjoner. Fylkesrådmannen må innskjerpe meldingsrutinene for kunst som blir medtatt i forbindelse med flytting av kontor mv. Retningslinjene bør inneholde en felles forståelse av hva som skal registreres som kunst. Fylkesrådmannen må påse at godkjente retningslinjer følges. Fylkestinget ber fylkesrådmannen følge opp anmodning om at de videregående skolene benytter det digitale datasystemet ved billedarkivet til registrering av alle kunstinnkjøp, samt at ajourhold og fremtidig arbeid med å registrere kunsten i fylkeskommunen blir ivaretatt av Østfoldmuseet (billedarkivet) (nå Østfoldmuseene). Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere de økonomiske forholdene, og fullføre gjenstående arbeid med registrering og oppdatering av kunstregisteret for fylkeshuset. Det bør oppnevnes kunstansvarlige personer i virksomhetene for forvaltning av kunsten der det ikke er gjort. For øvrig tar fylkestinget rapporten til orientering. Saksordfører: Odd Riise (Ap). 5 Side15

16 Sarpsborg, 9. januar 2013 Ole Haabeth fylkesordfører 6 Side16

17 Saksnr.: 2013/299 Løpenr.: 2614/2013 Klassering: Saksbehandler: Heidi Wang Erlandsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2013 Fylkestinget /2013 Forslag om tildeling av midler til fagskoleutdanning i helse- og sosialfag 2013 Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Fylkestinget vedtok , i sak PS 56/2010 Fylkeskommunens rolle som fagskoleeier og ansvarlig for fagskoletilbudet i Østfold, blant annet følgende: «Når det gjelder helse- og sosialfag og øvrige tilbud som tilbys fra andre enn Østfold fagskole gis fylkesrådmannen fullmakt til å vurdere søknader i år basert på nåværende bevilgninger. Melding om resultatet oversendes OKH-komiteen til orientering. Fra 2011 og framover vedtas dette i OKH-komitéen etter innstilling fra fylkesrådmannen». En ordning for tilskudd av driftsutgifter for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag ble innført fra Forvaltningen av tilskuddet overfor helsefagskolene ble i tråd med Ot.prp. nr. 10 ( ) overført til fylkeskommunene fra Helsedirektoratet har fått i oppgave å ivareta den statlige oppfølgingen av tilskuddet. Oppgaven innebærer å foreta fylkesvis fordeling av samlet bevilgning. Ordningen gjelder foreløpig fram til Formål Formålet med tilskuddsordningen er å sikre en stabil og forutsigbar finansiering av fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. Tilskuddet skal dekke driftsutgiftene for fagskoletilbudene som omfattes av ordningen. Hovedmål 1. Heve kompetansen på sentrale fagområder i den kommunale omsorgssektoren 2. Tilby personell en karrierevei 3. Realisere nasjonale måltall for utdanningsaktiviteten Side17

18 4. Sikre utdanningstilbud over hele landet gjennom å ivareta både regionale, interregionale og nasjonale fagskoletilbud Fylkeskommunen skal oppfylle kravene i Lov om fagskoleutdanning; «Lovens formål er å sikre fagskoleutdanninger av høy kvalitet gjennom en offentlig godkjenningsordning. Loven skal bidra til at studenter ved fagskoleutdanninger får tilfredsstillende vilkår». Ansvaret som er tillagt fylkeskommunen (hentet fra 1a): «Fylkeskommunen skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder». Fakta Helsedirektoratet kunngjør i januar/februar 2013 tilskuddsrammer for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag I statsbudsjettet (s. 156) står det at det foreslås 81,1 millioner kroner til tilskudd til fagskoleutdanning (hele landet). Tilsvarende tall for 2012 var 79,6 mill. Det vil derfor være naturlig at vi kalkulerer med omtrent samme bevilgning til Østfold i 2013 som i Østfold fylkeskommune fikk i 2012 tildelt en ramme på kr Utbetalingen fordeles på to terminer, vår og høst. Deltidsstudentene går over to år, som deles inn i fire terminer. Utbetalingene baserer seg på satser fra helsedirektoratet som for 2012 var kr (nettbaserte tilbud) og kr (stedsbaserte tilbud). Dette utgjør fire terminer av henholdsvis kr (nettbasert), og kr (stedsbasert). Fagskoletilbyderne av helse- og sosialfag i Østfold gjøres oppmerksom på mulighetene til å søke om helsefagmidler. Helsedirektoratets regler og søknadsskjemaer utarbeidet i Østlandssamarbeidet ligger tilgjengelige på fylkeskommunens hjemmeside. Tilskuddene skal beregnes etter studenttall pr. 1. februar og 1. oktober. Fylkesrådmannens vurdering Helsedirektoratet kunngjør i januar/februar 2013 tilskuddsrammer for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag I statsbudsjettet (s. 156) står det at det foreslås 81,1 millioner kroner til tilskudd til fagskoleutdanning (hele landet). Tilsvarende tall for 2012 var 79,6 mill. Det vil derfor være naturlig at vi kalkulerer med omtrent samme bevilgning til Østfold i 2013 som i Østfold fylkeskommune fikk i 2012 tildelt en ramme på kr Utbetalingen fordeles på to terminer, vår og høst. Deltidsstudentene går over to år, som deles inn i fire terminer. Utbetalingene baserer seg på satser fra helsedirektoratet som for 2012 var kr (nettbaserte tilbud) og kr (stedsbaserte tilbud). Dette utgjør fire terminer av henholdsvis kr (nettbasert), og kr (stedsbasert). Fagskoletilbyderne av helse- og sosialfag i Østfold gjøres oppmerksom på mulighetene til å søke om helsefagmidler. Helsedirektoratets regler og søknadsskjemaer utarbeidet i Østlandssamarbeidet ligger tilgjengelige på fylkeskommunens hjemmeside. Tilskuddene skal beregnes etter studenttall pr. 1. februar og 1. oktober. Søknadsfristen er satt til 5. februar og 5. oktober. I Helsedirektoratets kriterier er forutsigbarhet for tilbyderne et av punktene. Det betyr at det bør tilstrebes å gi tilbyderne tilsagn om midler så fort som mulig i semesteret, slik at de vet hvilke midler de har til disposisjon. Møtestrukturen i OKHkomitéen er ikke tilpasset årshjulet for tildelinger av helsefagmidlene. Østfoldsamarbeidets fagskolenettverk for helse- og sosialfag har utarbeidet et årshjul for tilskuddsmidlene som 2 Side18

19 tar hensyn til dette. Planen tar utgangspunkt i telledatoene 1. februar og 1. oktober. De fleste av fylkene har derfor valgt en administrativ utdeling av midlene på grunnlag av denne planen. Fylkesrådmannen foreslår at tildelingene i Østfold foretas administrativt med rapport til OKH-komitéen. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Fylkestinget gir fylkesrådmannen fullmakt til administrativt å dele ut Helsedirektoratets midler til fagskoleutdanning innen helse- og sosialfag etter følgende kriterier: a. Tilbud som er etterspurte og fyller behovet for arbeidskraft innen helse- og sosialfag. b. Tilbud som er nyttig for samhandlingsreformen c. Bredde og mangfold i tilbudsstrukturen d. Samarbeid mellom tilbydere av samme tilbud (ulike målgrupper) e. Tilrettelegging for studenter (f.eks. studenter som er i jobb) 2. Det skal ved tildelingen forutsettes at midlene brukes fullt ut til formålet 3. Rapport om tildelingene legges årlig fram til orientering for OKH-komitéen Sarpsborg, 14.januar 2013 Atle Haga fylkesrådmann Einar Wium konstituert fylkesdirektør 3 Side19

20 Saksnr.: 2012/10008 Løpenr.: 74272/2012 Klassering: A40 Saksbehandler: Torstein Wroldsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2013 Fylkestinget /2013 Videre drift av Halden videregående skole avdeling Tosterødberget Vedlegg Ingen. 1. Bakgrunn for saken I forbindelse med sak.nr. 2011/5949 behandlet i Fylkestinget : Salg av Halden videregående skoles avdeling Risum til Halden kommune, fattet FT følgende vedtak punkt 5: «I denne forbindelse bes fylkesrådmannen også vurdere alternativer til videre drift av Tosterødberget, herunder det faglige og pedagogiske tilbudet ved Halden v.g.s. I tillegg bes fylkesrådmannen vurdere alternative driftsformer for denne type opplæring, og melde tilbake om alternative løsninger i februar 2013.» 2. Fakta Fra 1961 var Tosterødberget en statlig spesialskole med internat underlagt Kjelle skole i Akershus. Fylkeskommunen overtok driften av Tosterødberget i 1977 og kjøpte eiendommen i I 1992 ble Tosterødberget avviklet som egen skole og administrativt lagt under Chr. August videregående skole, og fra 1996 en avdeling under Halden videregående skole. Halden videregående skole, avd. Tosterødberget har i dag 24 elevplasser og gir opplæring innenfor 4 ulike utdanningsprogram. Opplæringen baseres på et gjennomarbeidet pedagogisk teorigrunnlag (konsekvenspedagogikk). Avdelingen legger til rette for et helhetlig opplærings- og botilbud og har en internatdel, også den med plass til 24 elever. 2.1 Tidligere saksbehandling og vedtak Utdanningskomiteen 26. januar 1996 Fylkesutvalget 29. februar 1996 Fylkesutvalget 28. mars 1996; Sak A nr.: 53/96 Chr. August videregående skole avd. Tosterødberget Utvidelse av elev- og internatkapasitet kommunal egenbetaling. Det ble fattet følgende vedtak: 1. «Elevinternatet ved avdeling Tosterødberget utvides med 5 plasser Side20

21 2. Kommunal garanti for egenandel innføres fra 1. august 1996, i overenstemmelse med tidligere vedtak. 3. Elever som allerede er tatt inn til 3-årig skoletilbud berøres ikke av vedtaket om innføring av kommunal egenandel.» Byggesak 7. september 2001 Nytt internat ferdigstilt Hovedgjennomgang av tilbudet ved Tosterødberget, fylkestingsak 7/03-7 Den siste hovedgjennomgangen av tilbudet på Tosterødberget ble gjort i Fylkesrådmannen la da fram en utredning som belyste faglige, ressurs- og behovsmessige sider ved tilbudet og saken ble behandlet av fylkestinget våren 2003 sak 7/03-7 Videre drift av Halden videregående skole, Tosterødberget. Fylkestinget fattet følgende vedtak: «Den videregående skolen i Østfold skal være tilrettelagt på en slik måte at alle elever, uavhengig av funksjonshemning, skal få tilbud om videregående opplæring innenfor den ordinære tilbudsstrukturen og så langt som mulig ved den skolen der de bor. Ved den videregående skolen i Østfold skal det også være et tilbud om videregående opplæring spesielt organisert for elever med sosiale, emosjonelle og psykiske vansker. Tilbudet skal være ved Halden videregående skole, Tosterødberget. Det er en forutsetning at tilbudet skal være for elever fra hele fylket og at det skal kreves kommunal refusjon etter fastsatt sats for de elevene som bor på internatet.» Som det framgår av vedtaket, forutsatte fylkestinget at tilbudet på Tosterødberget skulle være fylkesdekkende og at kommunene skulle dekke utgifter til internatplass gjennom en fastsatt sats. Dette er fulgt opp i ettertid og gjeldene sats for internatplassering er kr pr. skoleår, sist justert Satsen tilsvarer kommunal egenandel ved plassering av barn og unge i barnevernsinstitusjon. De inntektene som fylkeskommunen får gjennom denne refusjonsordningen blir brukt til å finansiere fylkeskommunens andel av de sosialfaglige stillingsressursene som nå er etablert i alle regioner. Denne andelen utgjør 50 % av lønnsutgiftene. På den måten blir inntektene fra kommunene brukt til å hjelpe elever som bl.a. kan ha tilsvarende utfordringer som elevene på Tosterødberget, men som går i vanlig videregående skole. For tiden omfattes 8 stillinger av denne ordningen og fra våren 2013 vil det være 10 stillinger når de videregående skolene i Indre Østfold kommer inn med tilsvarende samarbeidsavtaler. Ordningen har vist seg hensiktsmessig og har fått nasjonal oppmerksomhet. Denne bruken av midler er en oppfølging av OKH sak 67/2007 Bortvalg innen videregående opplæring i Østfold fylkeskommune. Status og videre arbeid. I saken omtales bl.a. ordningen med sosialfaglig rådgiver slik: Tiltak i sak 67/2007: «Sosialfaglig kompetanse som en del av skolens ordinære støtte- og oppfølgingstilbud 2 Side21

22 Som det framkommer over er årsakene til bortvalg ofte sammensatt og knyttet til forhold utenfor skolen. Halden vgs. har over tid prøvd ut en modell som innebærer at skolen har tilført sosialfaglig kompetanse gjennom et spleiselag med Halden kommune. Resultatene fra dette arbeidet har vært positive og uten tvil bidratt til å redusere bortvalget ved skolen. På denne bakgrunn mener fylkesrådmannen modellen bør vurderes i andre regioner.» I OKH sak 54/2008 Bortvalg innen videregående opplæring oppfølging av OKH-sak 67/2007 og videre arbeid, blir ordningen ytterligere fokusert og prioritert. I saken heter det bl.a.: «2. Opplæring, kultur og helsekomiteen ber om at det tas konkret initiativ til samarbeid med kommunene i den enkelte region for å se på samarbeidstiltak, jfr. Haldenmodellen.» Både OKH-sak 67/2007 og 54/2008 var meldingssaker og ble enstemmig tatt til orientering Med bakgrunn i bygningsmessige forhold på avd. Tosterødberget bestilte fylkesrådmannen i 2009 en tilstandsanalyse fra ProsjektForum AS som dokumenterte et rehabiliteringsbehov på kr. 37 mill. (2012-kroner) Rehabilitering av Tosterødberget ble i etterkant prioritert i «Samlet plan for skolebygg ». Prosjektet ble deretter lagt inn i Økonomiplanen for og siden i årsbudsjettet for 2012 (bevilgningsvedtak) Administrativ gjennomgang av tilbudet ved avdeling Tosterødberget 2010/2011 Med særlig bakgrunn i den bygningsmessige beskaffenheten ved tilbudet, tok fylkesrådmannen initiativ til en vurdering av videre drift. Oppdraget ble gitt tidligere rektor Jens Olaussen v/ Østfold fylkeskommunale grunnskole. På grunn av sykdom ble ikke oppdraget sluttført, men resulterte i et kort notat med følgende hovedinnhold: 1. Tilbudet som ble gitt på Tosterødberget burde opprettholdes 2. Tilbudet burde fortsatt være lokalisert på Tosterødberget 3. Det var behov for betydelig oppgradering av skolens bygninger Andre administrative oppfølginger I oppfølgingen av fylkestingets vedtak i sak 7/07 3 ble det avdekket behov for en mer formalisert ordning som sikrer en juridisk forsvarlig, ekstern oppfølging av internatdelen. 10. desember 2004 ble det derfor etablert en uavhengig tilsynsordning for internatet. Advokatfirmaet Ytterbøl A/S leder tilsynsutvalget som for øvrig består av personer med sosialpedagogisk og sosialfaglig kompetanse. I 2007 ønsket fylkesrådmannen en fornyet faglig vurdering av relevansen og forsvarligheten av å samle elever med atferdsmessige utfordringer i det helhetlige tilbudet på Tosterødberget. Det ble derfor etablert en uavhengig, ekstern arbeidsgruppe. I denne sammenhengen skulle en særlig vurdere internat-tilbudet. Arbeidsgruppen besto av kompetanse innen psykiatri, sosialfag og sosialpedagogogikk. 12. desember 2007 avleverte gruppen sin sluttrapport. Konklusjonen var at tilbudet ivaretar en målgruppe med omfattende behov for helhetlige, sosialpedagogiske tiltak på en god måte. I denne sammenhengen pekte utvalget spesielt på den viktige helheten tilbu- 3 Side22

23 det ga gjennom kombinasjonen skole/botilbud og den helhetlige faglige samhandlingen som skjedde mellom skole- og internatdel. 2.2 Status Tosterødberget Herunder følger en redegjørelse for bygningsmessige forhold, elevgrunnlag, innhold i undervisningstilbudet, resultater, ressursbruk og organisering / plassering Bygningsmessige forhold Etter 1961 er det oppført åtte hus/verksteder på eiendommen samt to garasjer. Dersom bygningene skal oppfylle krav i lover og forskrifter og fungere tilfredsstillende i mange år fremover kreves det betydelig oppgradering av bygningsmassen. Tilstandsrapporten fra ProsjektForum, datert , vurderer alle tiltakene til tiltaksgrad 3/strakstiltak. Tiltakene omfatter utskifting av tekniske anlegg som rør, sanitær, ventilasjon, elektro og automatisering. Innvendige overflater må i stor grad skiftes eller fornyes, og det må forutsettes endringer i planløsninger. Senere befaringer og skolenes egen vurdering forsterker konklusjonen om et umiddelbart behov for oppgradering av bygningsmassen. Dette bekreftes også i tilbakemeldinger fra tilsynsutvalget Elevgrunnlag NOU: 2003: 16 I første rekke, ble utarbeidet av «Kvalitetsutvalget». Utredningen la hovedpremissene for St.meld. 30 ( ) Kultur for læring som igjen dannet grunnlaget for Stortingets behandling av «reformen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet». I utredningen fra Kvalitetsutvalget står det bl.a. følgende: «Utvalget ser at det finnes en mindre gruppe elever med betydelige funksjonsnedsettelser som kan ha vanskeligheter med å gjøre bruk av et inkluderende skoletilbud. Det samme gjelder for en gruppe elever med rusproblemer og ulike psykiske problemer. Andelen av disse elevene utgjør ca. 0,4 0,5 %.» Med utgangspunkt i Kvalitetsutvalgets definisjoner og et elevtall på ca innenfor videregående opplæring i Østfold, vil dermed ca elever i denne kategorien ha behov for et eget tilrettelagt opplæringstilbud. Siden 2003 vurderes målgruppen generelt å ha økt. Dette gjelder også for unge med omfattende og sammensatte psykososiale belastninger som ikke direkte kan relateres til «enten rus eller psykisk problematikk». Med bakgrunn i øvrige levekårsdata, antas det at unge med psykososiale belastninger i Østfold er høyere enn gjennomsnittet for landet. Samtidig representerer de ungdomsgruppene det her er snakk om sammensatt problematikk som må imøtekommes med ulike former for tilbud. Noen av disse tilbudene må ha behandling som hovedsiktemål og må derfor ivaretas fra helsevesenets side. De siste årene har det kommet flere forskningsmessige konklusjoner som støtter opp om de vurderinger som ble gjort av Kvalitetsutvalget. I en artikkel i fagtidsskriftet «Bedre skole» peker professor Terje Ogden på den økningen som har skjedd i etablering av «egne tiltak» 4 Side23

24 for elever med psykososiale belastninger. I utgangspunktet er Ogden i likhet med andre forskere og fagfolk kritisk til denne utviklingen. Samtidig sier han i artikkelen: «Samtidig er det galt å hevde at alle elever skal gå i ordinære klasser. Noen elever har så store hjelpebehov at de utvilsomt trenger individuell undervisning eller i mindre gruppe over kortere eller lengre tid. Det er imidlertid viktig å avklare hvor mange elever det dreier seg om.» (Bedre Skole 4/2012). Dette synspunktet støttes gjennomgående fra ulike forskningsmiljøer (f.eks i NIFU s evaluering av Kunnskapsløftet; Inkludert eller segregert? Rapport 17/2009) Som det framkommer i faktadelen over, var avdeling Tosterødberget i sin tid del av Kjelle skole i Akershus. Akershus fylkeskommune har videreutviklet dette tilbudet til det som i dag er Kjelle videregående skole. Skolen gir tilbud til samme målgruppe som Tosterødberget og baseres på et konsekvenspedagogisk grunnlag. Kjelle videregående skole har internat til 50 elever. Tilbakemeldingen fra skolen er at disse plassene kontinuerlig utnyttes fullt ut. Akershus fylkeskommune finansierer hele tilbudet inkludert internatet. Det totale elevtallet innen videregående opplæring i Akershus er omtrent det dobbelte av Østfolds. I forbindelse med arbeidet med denne saken har fylkesrådmannen kontaktet enkelte videregående skoler for å få vurderinger av behovet for tilbudet ved avdeling Tosterødberget. Fra disse skolene påpekes at de har elever som burde fått Tosterødberget som alternativ dersom kommunen hadde dekket refusjon for internatet. Inntak og elevtallsutvikling Inntak av elever til avd. Tosterødberget reguleres av bestemmelsene i opplæringsloven. I denne sammenhengen stiller kap. 5 Rett til spesialundervisning, særlige krav til saksbehandlingen og dermed involvering av fylkeskommunens Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). Inntak til avd. Tosterødberget forutsetter i tillegg et nært og forpliktende samarbeid med elevenes hjemkommune. På denne måten sikres at inntaket skjer ut fra dokumenterte behov. I arbeidet med saken har fylkesrådmannen innhentet ytterligere dokumentasjon fra PPT som bekrefter at inntaket samsvarer med det behovet elevene har. Inntaker skjer på følgende to måter: o Dagtilbud med skole og internat med garanti fra den enkelte kommune. Denne ordningen gjelder for alle elever som skal ha et helhetlig skole- og botilbud o Dagtilbud med skole og internatet kan vurderes etter hvert med kommunen. Denne ordningen gjelder for elever fra Haldenregionen. Disse to inntaks- og organiseringsformene er i tråd med de føringer som ble lagt etter hovedgjennomgangen av tilbudet i 2003 (Fylkestinget sak nr. 7/03-07 Videre drift av Halden videregående skole, Tosterødberget) Fra skoleåret og fram til inneværende skoleår har det vært en utvikling hvor andelen elever hjemmehørende i Halden øker samtidig med at tilsvarende færre elever fra andre kommuner benytter tilbudet. Følgende oversikt viser dette: Skoleåret 09/10: 12 fra Haldenregionen og 16 fra andre kommuner Skoleåret 10/11: 13 fra Haldenregionen og 11 fra andre kommuner 5 Side24

25 Skoleåret 11/12: 18 fra Haldenregionen og 6 fra andre kommuner Skoleåret 12/13: 18 fra Haldenregionen og 5 fra andre kommuner NB: Av de 18 elevene fra Haldenregionen er pr. d.d. 5 plassert i fosterhjem i Halden av barnevernstjenesten i andre kommuner. Det betyr at det reelle antallet haldenelever er 13. Pr benytter 6 elever internatet. Den lave andelen på internatet henger sammen med at de fleste elevene fra Halden bor hjemme og benytter derfor ikke denne delen av tilbudet. Erfaring viser videre at inntak til ledige plasser skjer i løpet av skoleåret. Dette gjelder også for inntak fra andre kommuner enn de i Haldenregionen. I løpet av perioden fra skoleåret 2009/2010 har en også sett at samme kommune over tid benytter tilbudet i varierende grad. Dette gjelder f.eks. Moss kommune som i skoleåret 2009/2010 hadde 7 elever på avd. Tosterødberget mens kommunen de siste to årene ikke har benyttet tilbudet. I arbeidet med saken har fylkesrådmannen vurdert dette som et relevant «case» for å få innblikk i kommunenes vurderinger med hensyn til å benytte tilbudet. Fra kommunens barnevernsansvarlige gis det tilbakemelding om at en har vært godt fornøyd med tilbudet på avd. Tosterødberget både hva gjelder resultater og samarbeid. Årsaken til at en ikke har hatt elever på avd. Tosterødberget er i følge kommunen tilfeldig og forklares med de på nåværende tidspunkt ikke har hatt aktuelle kandidater. I tillegg til slike tilfeldigheter kan årsakene til at tilbudet i mindre grad framstår med et fylkesdekkende elevgrunnlag i følge fylkeskommunens Inntaks- og formidlingsseksjon være: o etablering av flere barnevernsinstitusjoner i distriktet o kommunal økonomi o nye saksbehandlere i barnevern og sosialtjeneste som ikke kjenner tilbudet på avd. Tosterødberget godt nok og som dermed ikke vurderer dette som et alternativ til andre tiltak Innhold og resultater Halden videregående skole avd. Tosterødberget har valgt konsekvenspedagogikk som grunnlag for det tilbudet som gis. Jens Bay, konsekvenspedagogikkens grunnlegger, har definert sosial handlingskompetanse som særlig viktig og beskrevet den sosiale væremåten i syv begreper. Disse er selvbestemmelse, selvhjulpenhet, ansvarlighet, respekt, troverdighet, samarbeidsvilje og mottakelighet. Avd. Tosterødberget arbeider systematisk utfra dette teorigrunnlaget og legger stor vekt på en felles konsekvenspedagogisk forståelse og praktisering hos alle medarbeidere. Dette arbeidet har pågått siden 1998 og har resultert i at både skoledelen og internatet bygger på en felles pedagogisk plattform. Dette faglige og praktiske fellesskapet skiller avd. Tosterødberget fra de fleste andre tilbud innen videregående opplæring. Avd. Tosterødberget gir et praktisk rettet opplæringstilbud innenfor 4 utdanningsprogram- 6 Side25

26 mer. Opplæringen skjer i nært samarbeid med lokalt arbeidsliv. Alle elevene som tas inn har i utgangspunktet behov for spesialundervisning. Dette innebærer at innholdet i opplæringen er individuelt tilpasset med grunnlag i læreplan for det enkelte fag. Det fokuseres på holdningsskapende arbeid der det å utvikle fellesskap og ansvarlighet er særlig viktig. Samtidig vektlegges sammenhengen mellom sosial og faglig læring i tråd med avdelingens konsekvenspedagogiske grunnlag. Tatt i betraktning elevenes utgangspunkt, kan avd. Tosterødberget gjennomgående vise til gode resultater. Andelen som avbryter opplæringen er svært lav og en stor andel får opplæringskontrakt og arbeid. Våren 2012 fullførte 8 elever videregående opplæring på avd. Tosterødberget og resultatet var: o 1 lærlingplass, o 5 opplæringskontrakter, o 2 fikk tilbud om vg3 i skole hvorav 1 har valgt å avvente situasjonen Disse resultatene er representative over tid. Morten Skaug HiØ ( og ) fulgte 65 elever fra Tosterødberget 5 og 15 år etter avsluttet opplæring. Skaug definerer målgruppen som elever med sosial funksjonshemning. Undersøkelsen var en del av en masteroppgave og viste blant annet at 81 % var i arbeid eller sysselsetting 5 år etter skolegang på avd. Tosterødberget. Målgruppen tatt i betraktning er dette et høyt tall. 15 år etter avsluttet skolegang var 50 % i sysselsetting. Skaug hevder at andelen utenfor arbeid kunne vært lavere fordi årsakene til manglende sysselsetting kunne vært redusert gjennom avgrenset oppfølgingsinnsats fra kommunenes side. Dette begrunnes blant annet ved at mange av de uten sysselsetting 15 år etter uttalte at «de hadde ingen å rådføre seg med». Skaug undersøkte også andelen rusavhengige 15 år etter avsluttet opplæring på Tosterødberget. På dette området var resultatene svært positive. Med bakgrunn i et langvarig utviklingsarbeid med systematisk bruk av konsekvenspedagogikk og de resultater dette har gitt, brukes avd. Tosterødberget som et faglig ressurssenter i flere sammenhenger. Ett eksempel er at Høyskolen i Østfolds tilbud om videreutdanning i konsekvenspedagogikk er etablert i nært samarbeid med avdelingen Struktur og ressursbruk For de fleste elevene på avd. Tosterødberget baseres opplæringen på mål om grunnkompetanse. Undervisningen gis i grupper med redusert elevtall innenfor programmene Restaurant- og matfag, Teknikk og industriell produksjon, Service og samferdsel og Naturbruk. Tilbudet har totalt 24 elevplasser. Opplæringen er praktisk og arbeidslivslignende tilrettelagt. Elevene følger yrkesrettet utdanningsprogram som har totalt 35 timer undervisning pr. uke, og alle elevene har i utgangspunktet rett til spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringsloven. I følge sakkyndig vurdering fra PPTvgo har elevene på Tosterødberget et gjennomsnittlig behov for spesialundervisning tilsvarende 168 årstimer med lærer og 168 årstimer med assistent. Sammenlignet med elever i ordinær videregående skole og klasse alt annet likt ville ressursbehovet i følge PPT vært ca. tre ganger høyere. 7 Side26