17/97 17/3310 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL /100 17/2469 FOND TIL TURIST- OG FRILUFTSFORMÅL/ SØKNAD OM STØTTE TIL UTSIKTSRYDDING

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 09:00 Det innkalles med dette til møte i Formannskapet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/97 17/3310 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL /98 16/1245 NYE LOKALER, PRESTFOSS LEGESENTER 17/99 16/1266 STI FOSSELANDET 17/100 17/2469 FOND TIL TURIST- OG FRILUFTSFORMÅL/ SØKNAD OM STØTTE TIL UTSIKTSRYDDING 17/101 17/2469 FOND TIL TURIST- OG FRILUFTSFORMÅL/ SØKNAD OM STØTTE TIL LØYPEKJØRING 17/102 17/3057 SIGDAL KOMMUNES VIRKEMIDLER I BOLIGUTVIKLING 17/103 17/124 MELDINGER FORMANNSKAPET Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf eller e-post post@sigdal.kommune.no. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling.

2 Prestfoss, Anne Kristine Norman Ordfører 2

3 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 97/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 12804/17 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Trude Aalien Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/97 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoll godkjennes. Saken avgjøres av Formannskapet Vedlegg Møteprotokoll SIDE: 3

4 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 98/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 12007/17 Arkivnr.: 614 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/88 Formannskapet FS-17/98 Kommunestyret KS-/ NYE LOKALER, PRESTFOSS LEGESENTER Formannskapets forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til låneopptak inntil kr ,- for å bygge om lokalene i kommunehuset som hittil har vært leid av politiet til legekontor. Saken avgjøres av Vedlegg Kommunestyret Mulighetsskisser Saksutredning Konklusjon Rådmannen gis fullmakt til låneopptak inntil kr ,- for å bygge om lokalene i kommunehuset som hittil har vært leid av politiet til legekontor. Bakgrunn Det vises til tidligere informasjon og behandlinger av saken som omhandler Helsehus i Prestfoss: ks sak 26/14, fs sak 15/16, ks sak 89/16, samt orienteringer (notater) som er lagt fram som meldinger underveis: , og Det vises videre til kommunens årsmeldinger de siste år, samt anmerkninger fra råd og utvalg om manglende vedlikehold, mangler i forhold til å imøtekomme universell utforming, arbeidsmiljøloven, samt mangler i forhold til overholdelse av taushetsplikten ved Prestfoss legesenter. Til prosjektering/utredning Helsehus er følgende bevilget fram til nå: Prosjekt Utbygging Helsestasjon/Helsehus: Bevilget til sammen kr ,- ref. ks sak 18/16 og 74/16. Saldo pt: kr ,- Prosjekt : Bevilgning i ks sak 39/17:Administrasjonen gis i oppgave å starte opp et forprosjekt om nytt helsehus samt innarbeide dette i budsjett for 2018 og økonomiplan. Det avsettes kr. 1 mill. til dette fra disposisjonsfondet Vurdering SIDE: 4

5 Sak 98/17 Det vises til tidligere vurderinger om å få samlet helsetjenestene i ett bygg, der det i budsjett 2017 ble konkludert at kommunen med bakgrunn i dagens økonomiske situasjon ikke kunne ta en så stor investering som ble presentert i ks sak 89/16. Saken ble sendt tilbake til administrasjonen for ny vurdering av samlokalisering. Herunder se nærmere på hvordan tjenestene evt kan deles opp/gjøres mindre arealkrevende, samt vurdere eksisterende lokaler i kommunen en ny runde. Kommunen har fått oppsigelsesvarsel fra Politiet om at de ikke skal videreføre dagens leieavtale som går ut og at de flytter ut av lokalene juni Dette gir kommunen nye muligheter til å utnytte eksisterende lokaler. Behovet for egnede lokaler er like stort som tidligere meldt for de tjenestene som var tenkt inn i Helsehuset. Lokalene som Politiet leier er på 283,6, over til sammen 3 plan. Dette arealet er ikke tilstrekkelig for hva Forebyggende helse (Helsestasjonen, kommunepsykolog og frisklivsentralen) har varslet behov for. Prestfoss legesenter har, sammen med kommunen, hatt en prosess med Prestfoss Eiendom i forhold til å få tydeliggjort ansvarsforhold samtidig som avtalen ble reforhandlet, og signert Huseier har påbegynt utbedringsarbeid, men kommunen har vært tydelige på at bindingstiden ikke skal være mer enn 3 år, med 6 månders gjensidig oppsigelsestid, siden det jobbes med å få på plass alternative lokaler (helsehus). Fastlegene og representant for kontorpersonalet ved Prestfoss legesenter har vært med på befaring i politilokalene og er svært interessert i å flytte virksomheten til disse arealene i kommunehuset. Lokalene er svært godt egnet for deres virksomhet, gitt ombygging jfr vedlagte skisse. Legesenteret er ikke avhengig av samlokalisering for å yte gode legetjenester, men de er avhengig av gode og effektive møteplasser og gode dataverktøy for effektiv og sikker kommunikasjon. «Serverrommet» til Politiet tilfredstiller kravene til sikkerhet. Videre er arealene i 1 etasje (garderober, bøttekott, lager) svært egnet, og trenger ingen ombygging. Lokalene i 2 etasje (hovedetasjen) krever noe ombygging i forhold til det reviderte romprogrammet til legesenteret. Det bør legges til grunn at praksisen utvides med en lege, derfor er det vanskelig å få til dette sammen med øvrige funksjoner innenfor dagens bygningskropp. Det legges derfor til grunn et påbygg på ca 35 kvadratmeter. Romprogram legesenter 2.1 Akuttrom der det ene også er forberedt for telemedisin. Til sammen 20 kvm: Akuttrom nr 1, har egen inngang. Her er tenkt spirometri /EKG mv. Undersøkelsesbenk, skap for utstyr til hjerte-/ lungeutstyr og annet forbruksutstyr. Evt et lite lagerrom med tilgang til dette. Utslagsvask og handvask. Alt akuttutstyr lett tilgjengelig. Alt opp på vegger og i skap. Hygienekrav. NB utforming av rommet. Krav til akuttrom: Bred inngangsdør med plass til båretransport. Direkteinngang for ambulanse. Dørbredder ift sykebilbåre. Inngangen skal være skjermet for innsyn fra hovedinngang/venteværelse Akuttrom nr 2 (avlastingsrom til småkirurgi. Autoklave (sterilisering) skap + tilgang til vask. Undersøkelsesbenk og plass rundt benken til EKG. Håndvask, med adgang fra gangen. Akuttrom en og to bør optimalt ligge ved siden av hverandre. Hygienekrav. SIDE: 5

6 Sak 98/ Lab: 12 kvm. Kjøkkeninnredning med over og underskap. Arbeidsbenk med pc. Lab og resepsjonen til legesenteret bør ligge nær tilknyttet hverandre ift de daglige oppgavene. Merk! Skal være plass til rullestol inn her. (prøvetakinger mv). Er å anse som en ordinær arbeidsplass for 1 person. 2.3 Gynekologisk undersøkelsesrom: 6-10 kvm. Gyn stol. Plass til lege. Vask. Skap på vegg med nødvendig utstyr stk kontorer à 10,9 kvm, jfr skissene til kontorene hos Lensmannen. Kontor + skap og hyller vask+ undersøkelsesbenk (til 3 fastleger og 1 turnus, alle 100%+ et ekstra mtp fremtidig utvidelse av praksisen med 1 lege) stk kontor avlastning/adm ressurs (20%)NY/forskning/student 10,9 kvm. Plass til «kommandosentral», jfr innspill fra Reidun (div overvåking og alarmmotak) E- helse/fjerndiagnostikk. Telemedisin som brukes hjemmefra mens resultatene blir sendt inn til legekontoret. 2.6 Resepsjon 12 kvm: Plass til 2 PC plasser. Skjermet ift taushetsplikt + ift sikkerhet (sluse). Lett tilgang til journalarkiv. Skal ikke lenger ha pasienter her. Betjenes av to stk til enhver tid. 1 i front og 1 på kontor i bakkant (avstand ift taushet) (2,X årsverk på kontoret).. Arkivskap 15 (4 doble skap) 2.7 Venterom 30 kvm.lyst og trivelig. Mulighet for å sette av et område til lekekrok. Utforming der man får til mest mulig sitteplasser. Venterom i nærhet til fastlegekontorene 2.8 HCWC til besøkende, egen for legesenteret. 2.9 Egen personaldo for legesenteret. Blir i såfall 1 etasje ned jfr skisser Lensmann 2.10 Møterom/pauserom/ekstra kontorplass med tilbehør, 15 kvm Møteromsbord med 8 stoler. Pc tilgang, mulighet for prosjektor. Posthylle (her eller ved resepsjonen). Kontorplass. 3 Parkering personale (ca 7 stk) + pasienter: plasser tilgjengelig (da er det tenkt maksimalt). 4 Garderobe/dusj (herregarderobe/damegarderobe). 1 etg ned jfr skisser Lensmann 5 Tilgang til felles kantine (1 etg ned på kommunehuset), slik at man kan spise sammen med de andre på huset, når ikke pausen ønskes å benyttes på møterom/pauserom. Kostnadsmatrise For å få laget en kalkyle er det gjort en skjønnsmessig vurdering av byggekostnader med utgangspunkt i Holtemodell: SIDE: 6

7 Sak 98/17 Utgangpunktet er en byggekostnad på kr ,- kr/kvm eks mva. Prisene er hentet fra et bygg på 1800 kvm BTA. Ved mindre arbeider mister man den effektiviteten og kvantumsrabatten man oppnår ved større volum og kvadratmeterprisen blir dermed høyere jo mindre tiltaket er. Det antas 20%. Dette gir en kvadratmeterpris på kr ,- kr/kvm eks mva. I tillegg kommer et anslag for rivearbeider (port, innvendige vegger, hull til nye vinduer osv): Kr ,-. Risiokomargin settes til 10%. Følgende oppsett lages på bakgrunn av forutsetningene over: Arealer uten bygningsmessig ombygging (u-etg: Serverrom og 1 etg garderober/bøttekott/boder): Arealer nye 32 kvm a kr (24.328,- jfr Holtemodell kontorbygg+20%) :29.193,6: kr ,- Ombygging arealer 165,6 kvm a kr/kvm: kr Riving mv: kr ,- Risikomargin: kr ,- Sum: kr Utvidelse av parkeringsarealene er nødvendig. Dette er ikke medregnet i overstående. Dette må administrasjonen komme tilbake til. Det antall parkeringsplasser som er skissert (jfr vedlegg) er lite i forhold til det behovet som både NAV og Legesenteret vil ha til sammen. Det er mulig å ta av grøntareal i sørenden av dagens parkering. Prosjekt Vi har god erfaring med å kjøre prosjekter som totalentrepriser og foreslår derfor at dette prosjektet også kjøres som totalentreprise. Forprosjektering starter så snart som mulig, målet er at prosjektet legges ut på Doffin ila mars og at byggestart kan være august anslått byggetid 6-8 måneder. Dette er en første skisse til handlingsplan som må kvalitetssikres nærmere. Utleie av lokaler Per i dag så er årlig leieinntekt kr ,-. Det er ikke sett nærmere på hva leieinntektene skal være etter ombyggingen/tilbygg. Jfr merverdiavgiftskompensasjonsloven 4 nr 3: Kompensasjon ytes bare i den utstrekning anskaffelsen skjer til bruk i den kompensasjonsberettigede virksomheten. Det ytes ikke kompensasjon for merverdiavgift på anskaffelser til bygg, anlegg eller annen fast eiendom for salg eller utleie Kommunens andel er ¼ og fastlegenes andel er ¾ av kostnadene. Dette gjelder både for drift og investering. Formannskapet behandlet saksnr. 88/17 den Behandling: Saken utsettes til nytt møte i Formannskap i forkant av Kommunestyremøte 14. desember. Formannskapets forslag til vedtak: Saken utsettes til nytt møte i Formannskap i forkant av Kommunestyremøte 14. desember. SIDE: 7

8 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 99/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 11490/17 Arkivnr.: 611 &50 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/90 Formannskapet FS-17/99 Kommunestyret KS-/ STI FOSSELANDET Formannskapets forslag vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Saken avgjøres av Kommunestyret Saksutredning Konklusjon Grunneier gis 2 alternativer for avslutning av saken om sti over Fosselandet. Alternativ 1: Grunneier gis en kompensasjon på kr. Kompensasjonen forutsetter underskrevet avtale om rettighet til stien etter de forutsetninger som Miljødirektoratet krever. Underskrift må foreligge før kompensasjon utbetales. Alternativ 2: Det gis ingen kompensasjon til grunneier. Den bygde stien fylles igjen med jordmasser slik at opprinnelig terrengformasjon gjenskapes. Jordmassene tilsås med grasfrø og tilplantes med 1-årige bjørkeplanter. Det lages en enkel byggeplan i tråd med dette, som tiltaket gjennomføres etter. Tiltaket er i tråd med grunneiers ønsker, og det legges ikke opp til noen formell prosess mot grunneier for gjennomføring av de fysiske tiltakene. For at saken skal kunne formelt avsluttes innen nyttår foreslås at det gis en frist til grunneier på 1 uke for tilbakemelding på hvilken løsning som velges. Bakgrunn Det vises til kommunestyrets behandling av saken om sti over Fosselandet før sommerferien, som et resultat av Kontrollutvalgets behandling av saken. Administrasjonen har etter kommunestyrets behandling hatt en dialog med grunneier om det er mulig å komme fram til en løsning med en lavere kompensasjon enn de kr som er diskutert tidligere. Grunneier har svart tilbake på henvendelsen at de er villige til å strekke seg ned til kr i kompensasjon for at stien skal bli liggende der den ligger. SIDE: 8

9 Sak 99/17 Det er behov for en rask avklaring av saken. Både for å kunne avslutte en lang og vanskelig prosess, og fordi tilsagnet om støtte til stien fra Miljødirektoratet er på overtid og kun er godkjent forlenget ut året. Vurdering Administrasjonen ønsker at denne saken skal ferdigstilles og avsluttes så raskt det lar seg gjøre. Den foreløpige tilbakemeldingen fra grunneier om en noe lavere sum som kompensasjon anses som et forsøk på å komme til en løsning, men det er fortsatt et høyt beløp som kreves. Vi må erkjenne at Sigdal kommune har gjort formelle feil i denne prosessen, og at kommunikasjonen med grunneier har vært mangelfull, men det er behov for å legge dette bak seg og se framover. Administrasjonen foreslår at det legges fram 2 alternativer til grunneier: 1. Alternativ med en kompensasjon til grunneier på kr. Kompensasjonen forutsetter underskrevet avtale om rettighet til stien etter de forutsetninger som Miljødirektoratet krever. Underskrift må foreligge før kompensasjon utbetales. 2. Det gis ingen kompensasjon til grunneier. Den bygde stien fylles igjen med jordmasser slik at opprinnelig terrengformasjon gjenskapes. Jordmassene tilsås med grasfrø og tilplantes med 1-årige bjørkeplanter. Det lages en enkel byggeplan i tråd med dette, som tiltaket gjennomføres etter. Tiltaket er i tråd med grunneiers ønsker, og det legges ikke opp til noen formell prosess mot grunneier for gjennomføring av de fysiske tiltakene. For at saken skal kunne formelt avsluttes innen nyttår foreslås at det gis en frist til grunneier på 1 uke for tilbakemelding på hvilken løsning som velges. Saken legges fram for politisk behandling uten forslag til vedtak da saken i stor grad handler om hvilken politisk løsning en velger. Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Formannskapet behandlet saksnr. 90/17 den Behandling: Saken utsettes til nytt møte i Formannskap i forkant av Kommunestyremøte 14. desember. Formannskapets forslag vedtak: Saken utsettes til nytt møte i Formannskap i forkant av Kommunestyremøte 14. desember. SIDE: 9

10 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 100/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 11442/17 Arkivnr.: 242 C22 Saksbeh.: Jostein Harm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/95 Formannskapet FS-17/100 FOND TIL TURIST- OG FRILUFTSFORMÅL/ SØKNAD OM STØTTE TIL UTSIKTSRYDDING Rådmannens forslag til vedtak: Kristian og Helje Medalen tildeles kr til rydding av skog langs FV287 og Haglebuelva på strekningen Medalen Haglebu. Dette med hensikt trafikksikkerhet og innsyn til elva. Saken avgjøres av Vedlegg Formannskapet Søknad om støtte til rydding langs veg og vassdrag Saksutredning Konklusjon Bakgrunn Kristian og Helje Medalen søker om støtte fra Fond til turist- og friluftsformål til rydding langs FV287 fra Medalen til Haglebu. Dette både for å bedre trafikksikkerheten og bedre innsynet til Haglebuelva. Søker har utarbeidet en plan for tiltaket som skiller mellom hva som er rydding av hensyn til trafikksikkerhet og hva som ut over det, må ryddes for å bedre innsynet til elva. Tiltaket ligger på søkers grunn for uten i svingen ved Buin. Her er Ivar Juvet grunneier. Han er varslet om det omsøkte tiltaket. Det forutsettes av vegvesenet gjør de formelle avtalene som skal til, før det foreslåtte trafikksikkerhetstiltaket her eventuelt iverksettes. Kommunen har kontaktet Statens vegvesen som stilte seg svært positive til tiltaket. De vil kunne bistå med skilting og trafikkdirigering. Spørsmålet om direkte økonomisk støtte måtte de drøfte internt først, og måtte i tilfelle uansett tas over neste års budsjett. Det vil bli gjennomført en felles befaring med kommune, Statens vegvesen og søker. Søker har kostnadsberegnet tiltaket til kr Vurdering I forbindelse med innføring av eiendomsskatt i Sigdal, vedtok kommunestyret i sak KS 5/16 at det skulle settes av et fond på 1 million årlig til «Fond til turist- og friluftsformål». I SIDE: 10

11 Sak 100/17 retningslinjene til fondet, skal det settes av inntil kr kr til utsiktsrydding. Frist for søknad om støtte fra fondet var satt til 1. oktober De tre søknadene som var innkommet innen fristen, ble behandlet av Formannskapet i sak 76/17. Det var da ingen søknader om støtte til utsiktsrydding. Resterende midler med kr ble da vedtatt overført til Videre ba formannskapet administrasjon forbereder en sak på utsiktsrydding i løpet av første halvår Rådmannen vurderer det imidlertid slik, at når det vises et initiativ som dette, og tiltaket er formålstjenlig, bør det gis tilskudd så lenge det er midler igjen på fondet. Det innstilles dermed på at det gis et tilskudd på kr til tiltaket. Med utgangspunkt i vegvesenets positive respons på tiltaket, anses det som sannsynlig at de vil kunne dekke hele eller deler av de øvrige kostandene. Denne fordelingen synes rimelig ut fra hvilket formål de forskjellige ryddearealene har. Skogen i området er av liten økonomisk verdi. Søker planlegger å legge virket til tørking med kvisten på, for så å flise det opp. Inntektspotensialet på dette er svært lite. Dette er et tiltak som vil måtte vurderes etter Naturmangfoldloven, da kantsoner langs vann og vassdrag i utgangspunktet vurderes som biologisk viktige arealer. Søknaden har blitt vurdert i forhold til følgende offentlig tilgjengelige registre og databaser: Miljøverdier (Naturbase, Mdir og Artskart, Artsdatabanken). Miljøregistreringer i skog (MiS, Skog og landskap) Det er gjort registreringer av naturverdier i nærheten, men ikke innenfor tiltaksområdet. Tiltaket vil således ikke komme i konflikt med kjente lokaliteter i de offentlige registre og databaser. Kommunens vurdering etter Naturmangfoldlovens 8-12: - 8 om kunnskapsgrunnlaget. Det er ikke registrert forekomster av ulike typer miljøverdier som berøres av tiltaket ved gjennomsøking i følgende databaser: Naturtyper, artsdatabanken eller i oversikt fra gjennomført MiSregistrering. - 9 Føre var prinsippet. Tiltaket er vurdert å ha mindre betydning ut fra at det ikke er registrert forekomster i forbindelse med registreringer nevnt i behandlingen av Økosystemtilnærming og samlet belastning. Søker er innforstått med at enkelttrær vil måtte settes igjen, både av estetiske hensyn, men også av hensyn til miljøet. Tiltaket vurderes dermed å ikke å belaste økosystemet i en slik grad at søknaden bør avslås Kostnadene ved miljøforringelser skal bæres av tiltakshaver. Så lenge de omsøkte tiltak ikke vurderes å komme i konflikt med registrerte naturtyper, arter og MiS-figurer, vurderes 11 som uaktuell Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Det er lagt opp til manuell hogst med motorsag, traktor vinsj. Dette er en skånsom driftsform. Formannskapet behandlet saksnr. 95/17 den Behandling: Saken utsettes til nytt møte i Formannskap i forkant av Kommunestyremøte 14. desember. Formannskapets vedtak: Saken utsettes til nytt møte i Formannskap i forkant av Kommunestyremøte 14. desember. SIDE: 11

12 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 101/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 11208/17 Arkivnr.: 242 C22 Saksbeh.: Ingar Aasestad Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/94 Formannskapet FS-17/101 FOND TIL TURIST- OG FRILUFTSFORMÅL/ SØKNAD OM STØTTE TIL LØYPEKJØRING Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune gir følgende tilskudd fra Fond til turist- og friluftsformål: Grytelva Hytteforening tildeles kr til løypekjøring i Gryteelvaområdet for sesongen 2017/18. Saken avgjøres av Vedlegg Formannskap/Kommunestyret Søknad om tilskudd til løypekjøring Saksutredning Konklusjon Bakgrunn I forbindelse med innføring av eiendomsskatt i Sigdal vedtok kommunestyret i sak KS 5/16 at det skulle settes av et fond på 1 million årlig til infrastrukturfond for tiltak i fjellet. Vedtaket ble fulgt opp at vedtak om retningslinjer for fondet i sak KS 59/17. I KS sak 5/16 er «Fondet til turist- og friluftsformål» benevnt som infrastrukturfondet. Grunn for at dette navnet ikke er videreført, er for at det ikke skal skapes misforståelse vedr. arbeidet rundt utbyggingsavtaler og infrastrukturfond jf KS sak 24/17. Frist for søknad om støtte fra Fond til turist- og friluftsformål var satt til 1. oktober De tre søknadene som var innkommet innen fristen, ble behandlet av Formannskapet i sak 76/17. Resterende midler med kr ble da vedtatt overført til I ettertid har kommunen mottatt søknad fra Grytelva hytteforening om kr til løypekjøring. Foreninga har ca. 75 medlemmer. Foreningen har i flere år finansiert kjøring av en skiløype fra Grunntjern og opp over Sekstjenna, Gausvatna til Båsumjuvet. Denne løypa blir kjørt av grunneier. I 2015 fikk foreningen tillatelse fra Sigdal og Rollag kommuner om kjøring av ny skiløype rundt Øgnevatn, ned til Nyseterfeltet og ned til nederste hyttefeltet Flagskogen. Begge løypene kjøres SIDE: 12

13 Sak 101/17 med snøscooter med sporkall. Til sammen dekker de behovet til alle hyttene i området. Løypene er også et fint tilbud til lokalbefolkningen. Løypene er så langt blitt kjørt på dugnad. Hytteforeningen har stort sett kun dekket driftsutgiftene på utstyr. Dette er finansiert over medlemskontingenten. I dag betaler medlemmene kr 350, - pr år. Dette vil på sikt ikke være tilstrekkelig for å kunne holde de to løypene i gang. Vurdering Dette er et positivt tiltak som gir tilbud om skiløyper av noe enklere standard. Søknaden foreslås innvilget for sesongen 2017/2018 med omsøkt beløp. Dette på tross av den er innkommet etter fristen, så lenge det er penger igjen. Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune gir følgende tilskudd fra Fond til turist- og friluftsformål: Grytelva Hytteforening tildeles kr til løypekjøring i Gryteelvaområdet for sesongen 2017/18. Formannskapet behandlet saksnr. 94/17 den Behandling: Saken utsettes til nytt møte i Formannskap i forkant av Kommunestyremøte 14. desember. Formannskapets vedtak: Saken utsettes til nytt møte i Formannskap i forkant av Kommunestyremøte 14. desember. SIDE: 13

14 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 102/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 11791/17 Arkivnr.: L71 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/87 Formannskapet FS-17/102 Kommunestyret KS-/ SIGDAL KOMMUNES VIRKEMIDLER I BOLIGUTVIKLING Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune tar i bruk refusjonsavtaler for merverdiavgift som virkemiddel for å stimulere privat boligutvikling. Justeringsmodellen velges som avtalemodell. En forutsetning for bruk av modellen er at boligområdene ligger så nær tettstedene at vannog avløpsnettet på de nye områdene inngår i kommunens VA nett til eksisterende renseanlegg, og at interne veier i boligfeltet blir kommunale veier etter utbygging. Det skal foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfellet av om nye private boligområder kan tilknyttes eksisterende kommunale renseanlegg ved utvidelse av rensedistriktet for det enkelte renseanlegget. Saken avgjøres av Kommunestyret Saksutredning Konklusjon Bakgrunn Sigdal kommune har et mål om 1,5 % årlig økning i folketall i kommuneplansammenheng. Folketallet i Sigdal har over lang tid vært svakt synkende, og har minket med 1,5 % siden år Innbyggertallet i Sigdal falt med 10 personer fra 1. januar 2016 til 1. januar Spørsmålet er da i hvilken grad og med hvilke virkemidler kommunen kan bidra til at folketallsutviklingen endres i positiv retning. I denne saken vil vi forsøke å trekke fram hvilke virkemidler som kan tas i bruk på kort sikt. Virkemidlene som skisseres er tiltak som i mindre grad gir kostnader for kommunen. Dersom ambisjonsnivået politisk er høyere enn de skisserte tiltakene er det viktig at det prioriteres ressurser til å gjennomføre tiltakene. Mulige tiltak som det vil bli redegjort nærmere for i denne saken er: 1. Kommunen bygger ut og selger i egen regi. 2. Framlegging av vann- og avløpsanlegg til tomteområder for private utbyggere. SIDE: 14

15 Sak 102/17 3. Refusjonsavtaler for merverdiavgift til private utbyggere hvor kommunen overtar teknisk infrastruktur. 4. Direkte tilskudd til utbyggere av boligområder 1. Kommunen som tomteutvikler og selger. Sigdal kommune har tidligere bygd ut og solgt tomter for boligfelt i alle tettstedene våre. Prosessen ved egen tomteutvikling har tidligere vært at kommunen erverver grunnareal, foretar egen regulering, foretar utbygging av VA og veier etter anbudsprosess, og selger tomter. Vår organisasjon er ikke tilpasset noen stor takt på tomtesalg, da dette krever en kapasitet vi ikke har i dag. Vi har heller ikke noen stor tradisjon for aktiv markedsføring av tomter. 2. Sigdal kommune har egne vannverk og renseanlegg i de 4 tettstedene i kommunen. Alle vannverkene har ledig kapasitet, og det er ledig kapasitet på de 3 renseanleggene utover i bygda. Eggedal balanserer på kapasitetsgrensen grunnet utbyggingen i fjellet. Det er vedtatte rensedistrikter for alle renseanleggene. Ved å øke radiusen på rensedistriktene kan disse favne framtidige utbyggingsområder som ligger lenger unna renseanlegget enn dagens ledningsnett favner. For en utbygger vil offentlig VA nett til grensen av tomtefeltet gi innsparing på investeringer ved at det ikke er behov for separat renseløsning for området. Kommunen kan for sine VA anlegg avskrive anleggskostnader i ledningsnett over 40 år, og pumpestasjoner over 10 år. Den årlige avskrivnings- og kapitalkostnaden skal så fordeles på abonnentene innenfor kommunalt VA nett. En slik ordning belaster dermed ikke kommunens budsjett direkte. 3. Refusjonsavtaler for merverdiavgift til private utbyggere hvor kommunen overtar teknisk infrastruktur. En privat utbygger får ikke fradrag for merverdiavgift til bygging av veier, vann- og avløp i et tomtefelt. På den annen side blir det heller ikke beregnet merverdiavgift på tomtesalget. For utbygger blir merverdiavgiften derfor en økning av basiskostnadene for hver tomt på 25 %. Denne kostnaden må tas inn i markedet ved salg av tomtene, og dette øker tomteprisen med 25 %. Der tomtefeltene bebygges over tid utgjør det ekstra utlegget også en stor kapitalkostnad for utbygger. Det finnes muligheter i dag for at kommuner kan inngå frivillige avtaler med utbyggere om momsrefusjon av hele eller deler av momsbeløpet. Det er to ulike modeller for hvordan dette kan gjøres i praksis. Disse kalles for justeringsmodellen og anleggsbidragsmodellen. Det er redegjort nærmere for modellene under. a. Justeringsmodellen Justeringsmodellen har følgende hovedelementer: - Utbygger prosjekterer, bygger og bekoster veier og VA - Kommune og utbygger inngår momsavtale om overføring av justeringsrett/plikt for merverdiavgift for anleggsarbeidet startes opp. - Utbygger overdrar anleggene vederlagsfritt til kommunen for eie, drift og vedlikehold. - Kommunen krever tilbakeført fra Staten den merverdiavgift utbygger har betalt for anleggene, på bakgrunn av underlag og dokumentasjon fra utbygger beskrevet i avtalen. - Kommunen tilbakebetaler hele eller deler av merverdiavgiftsbeløpet til utbygger, avhengig av fordeling avtalt i mva-refusjonsavtale. SIDE: 15

16 Sak 102/17 Bruk av justeringsmodellen innebærer at kommunens avgiftsposisjon kan komme utbygger til gode. Merverdiavgift som en utbygger har betalt for privat opparbeidet infrastruktur, kan kommunen kreve tilbakebetalt fra staten når denne overføres vederlagsfritt til kommunen. Forutsetningen er en inngått avtale og at merverdiavgiften utgjør minst kr. Når avgiften kan kreves tilbakeført er avhengig av type utbygging. Ved utbygging av et næringsområde kan merverdiavgiften for infrastrukturen føres til fradrag etter hvert som avgiften påløper i byggefasen. Ved utbygging av boliger kan kommunen kreve å få tilbakebetalt innbetalt avgift over en tiårsperiode etter tidspunktet for overføringen av infrastrukturen. 1/10 av betalt merverdiavgift tilbakebetales hvert år. Justeringsreglene innebærer at fradragsført/kompensert avgift blir riktig i forhold til faktisk bruk over tid. Valg av justeringsmodellen fordrer en administrativ oppfølging, og rutiner som sikrer tilbakebetaling i 10 år for hver enkelt avtale. Hverken lov eller forskrift gir utbygger en rett til å kreve at kommunen overtar justeringsforpliktelsen. Det er avtalefrihet også når det gjelder hvordan eller hvor mye av tilbakebetalt beløp fra Staten kommunen skal betale til utbygger. Utbygger kan ikke kreve å få utbetalt hele beløpet som et engangsbeløp ved inngåelse av avtale. Ved bruk av justeringsmodellen må kommunen oppfylle alle dokumentasjonskrav etter lov og forskrift. Kommunen må i avtalen sikre at disse kravene møtes i beskrivelse av utbyggers leveranse og utbyggers ansvar for at grunnlaget er korrekt. b. Anleggsbidragsmodellen Anleggsbidragsmodellen har følgende hovedelementer: - Kommunen er byggherre for infrastrukturen - Kommunen inngår entrepriseavtale med en valgt entreprenør i henhold til lov om offentlige anskaffelser. - Kommunen inngår en anleggsbidragsavtale med utbygger. - Utbygger stiller bankgaranti eller annen sikkerhet overfor kommunen. - Kommunen blir fakturert fra valgt entreprenør med merverdiavgift. - Kommunen krever fradrag-/kompensasjon for mva. - Kommunen krever sine utgifter og utlegg refundert, mva fra Staten og nettokostnad fra utbygger som anleggsbidrag. Forutsetning for bruk av anleggsbidragsmodellen er at kommunen både er faktisk og reell byggherre og at kommunen således er kontraktspart med entreprenørene for utbygging av de kommunale anleggene. Det har forekommet juridiske tvister mellom avgiftsmyndighet og kommune, hvor det har vært uenighet om byggherreansvaret reelt er innrettet i tråd med anleggsbidragsmodellen. I nyere rettspraksis (Gulating lagmannsretts dom av ) går det fram at anleggsbidragsmodellen er lovlig og kan avtales mellom kommunen og utbygger. Selv om lagmannsretten kom til at avgiftsmyndighetenes vedtak om etterberegning skulle opprettholdes mot kommunene Sola og Sandnes i denne dommen, la lagmannsretten til grunn av anleggsbidragsmodellen fortsatt gjelder og kan benyttes. De to omtalte kommunene hadde forsøkt å benytte anleggsbidragsmodellen uten at forutsetningene for modellen ble fulgt på en korrekt måte. Dommen er et eksempel på at små feil kan få store økonomiske konsekvenser for kommunen ved bruk av modellen. Det er særdeles viktig at anleggsbidragsmodellen bare brukes SIDE: 16

17 Sak 102/17 på den måten som etter gjeldende rett til enhver tid er godtatt, og man må ha tilstrekkelig kompetanse og klarhet rundt organisering av avtaler i disse tilfellene. Når kommunen er byggherre gjelder som generelt prinsipp at gjennomføring av arbeidet skjer etter regelverket for offentlige anskaffelser. Dagens rettstilstand er noe uavklart med hensyn til om ordningen med anleggsbidrag faller innenfor eller utenfor regelverket for offentlige anskaffelser, men kommunen bør ikke ta sjansen på å pådra seg store gebyrer dersom det skulle bli endelig fastslått at regelverket kommer til anvendelse ved bruk av modellen. For administrering av ordningen, kan kommunen kreve et administrasjonsgebyr fra utbygger for det merarbeid som avtalen medfører for kommunen. Størrelsen på administrasjonsgebyret må vurderes konkret i det enkelte tilfellet, og vil være avhengig av omfanget og kompleksiteten av den planlagte offentlige infrastrukturen. Som et eksempel kan det nevnes at Trondheim kommune på sine hjemmesider opplyser at deres administrasjonsgebyr er 2-10% av fakturaen, men i praksis benytter de 1,2-5% av fakturert nettobeløp i sine avtaler. Utbygger og kommunen kan i tillegg avtale at deler av momsrefusjonen skal beholdes av kommunen, som en inntekt til kommunen. Det er etter hva vi forstår gjerne slik at de kommuner som velger å benytte anleggsbidragsmodellen, først tilbyr utbygger dette når prosjektet blir av relativt betydelig størrelse. Dette skyldes at anleggsbidragsmodellen innebærer økt bruk av tid og ressurser for kommunen. Videre kan kostnadene ved administreringen av ordningen fort bli høyere enn gevinsten ved å ta den i bruk for små utbyggingsprosjekter. Flere kommuner har satt en terskel for når anleggsbidragsmodellen kan benyttes. Som eksempel kan nevnes Follokommunene som i juli 2015 foreslår at modellen bare skal tilbys utbygger der anleggskostnadene eks merverdiavgift overstiger 5 MNOK med årlig regulering i henhold til kostnadsdeflator for kommunene. Kommunen har anledning til å kreve sikkerhet for utbyggernes betaling av entreprisekontrakten for infrastrukturen, og vil normalt kreve en bankgaranti for verdien av kontrakten. Enkelte kommuner krever i stedet pant i den faste eiendommen som bygges ut. I tillegg kan det vurderes å kreve at utbygger tar momsrisikoen i en 10-årsperiode etter fullføring av prosjektet, med tanke på f.eks. lovendringer eller feilhåndtering av merverdiavgiften. Dette er elementer som må være gjenstand for forhandlinger med utbygger. 4. Direkte tilskudd til utbyggere av private boligområder Det kan være teoretisk mulig å gi økonomiske tilskudd til private utbyggere for å sette fart i boligutviklingen, og sikre lavere priser på tomter. En forutsetning for dette er at det er tilgjengelige midler på disposisjonsfond. En slik ordning vil være krevende å håndtere i forhold til nivå på tilskudd ut fra tilgjengelig midler, og det vil belaste kommunens regnskap direkte. Vurdering 1. Kommunen bygger ut og selger i egen regi. Dette har stort sett vært kommunens strategi hittil for den feltvise boligbyggingen i Sigdal. Så lenge utbyggingstakten er lav fungerer dette med dagens administrasjon. Vi er ikke organisert, eller har bemanning for å takle en større takt på bygging og salg i egen regi. Dette gjelder i alle ledd fra forhandlinger om grunnerverv til salg av opparbeidet tomt. Vi opplever også at det er SIDE: 17

18 Sak 102/17 krevende å klare å være en «profesjonell» aktør i markedet med en slik strategi. Hvis det er et ønske om å bruke denne strategien videre for et økt volum, må bemanningen økes, eller det må kjøpes flere tjenester. Vi nærmer oss da snart en modell med private utbyggere. 2. Framlegging av vann- og avløpsanlegg til tomteområder for private utbyggere. Under forutsetning av at det gjøres en separat vurdering i det enkelte tilfellet, og at kostnadene for bygging av ledningsnett ikke blir så store at de fører til urimelig hopp i de kommunale avgiftene for vann og avløp, er dette en god ordning som bør vurderes i alle tettsteder hvor det er utbyggingsplaner nær kommunalt ledningsnett. Det er antagelig mest aktuelt i Prestfoss og på Nerstad i det korte bildet. Det vil også bli flere abonnenter å fordele kostnadene på etter en slik utvidelse, og dette vil bidra positivt til drift av renseanleggene. 3. Refusjonsavtaler for merverdiavgift til private utbyggere hvor kommunen overtar teknisk infrastruktur. Dette er en nøytral metode å støtte private utbyggere av boligområder på. Med fullt utnyttet ordning vil dette gi utbygger et tilskudd på 25 % av bruttokostnadene til VA og veier. Momsavtaler kan gi et positivt forhandlingsklima med private utbyggere, og medvirke til at det er mulig å gjennomføre flere prosjekter enn uten slike avtaler. Kostnaden for kommunen vil ligge på administrasjonskostnader til ordningene. Som redegjort over er det to alternativer for refusjonsavtaler. Vi har ikke erfaring med noen av modellene i Sigdal fra tidligere. Dersom man sammenligner bruken av de to modellene for boligutbygging vil fordelen med anleggsbidragsmodellen være at utbygger får bedre økonomiske betingelser underveis i prosjektet, siden momsbelastningen avløftes fortløpende. Ved justeringsmodellen skjer dette først gjennom en 10-årsperiode, noe som gir en senere virkning og mindre likviditetseffekt. For kommunen vil fordelene med justeringsmodellen framfor anleggsbidragsmodellen, være at utbygger er byggherre og at kommunen overtar anleggene først etter ferdigstillelse. Kommunen vil dermed unngå risikoen det innebærer å være byggherre. Denne risikoen er omtalt som ulemper for anleggsbidragsmodellen nedenfor. Generelt kan man si at det som er ulemper med den ene modellen er fordeler med den andre og omvendt. Slik sett blir det å holde disse to alternativene opp imot hverandre. Ulemper med bruk av justeringsmodellen Den åpenbare ulempen ved bruk av justeringsmodellen er at avtalen må følges opp i en 10-års periode ved boligbygging. Dette innebærer at kommunale ressurser må tilordnes oppfølging over tilsvarende langt tidsperspektiv, og det fordrer at man har prosedyrer og rutiner slik at kommunen ikke blir skadelidende ved en eventuell utskifting av nøkkelpersonell og systemer underveis. Dokumentasjonskravet er strengt og må følges opp overfor avgiftsmyndighetene innen absolutte frister hvert år i 10 år. Man kan bli skyldig refundert merverdiavgift overfor myndighetene ved brudd på disse bestemmelsene. Det er dog mulig å avtale håndteringen av denne risikoen i avtaledokumentet, slik at utbygger «eier gjennomføring» og dermed også risikoen knyttet til kvaliteten på dokumentasjonen som ligger til grunn for avgiftsmyndighetenes vurdering. SIDE: 18

19 Sak 102/17 Videre kan skatte- og avgiftsreglene endre seg i løpet av en så vidt lang periode. Dette vil kunne få negative konsekvenser for kommunens rett til fradrag/refusjon. Kommunen har risikoen ved endret bruk i en 10 årsperiode. Kommunen kan risikere og ikke få refundert merverdiavgiften for hele perioden dersom bruken endrer seg fra bolig til andre formål. Ulemper ved bruk av anleggsbidragsmodellen Det vil kreve vesentlige ekstra ressurser i form av både tidsbruk og kompetanse for kommunen å følge opp anleggsbidragsmodellen. Antagelig må dette i så fall løses med kjøp av tjenester til innkjøpsprosessen, og til byggeledelse for bygging av vei og VA. Dersom ikke alt går som forutsatt under prosessen, kan bruk av anleggsbidragsmodellen videre innebære en betydelig økonomisk risiko for kommunen. Siden det er et vilkår for lovlig å kunne benytte modellen at kommunen anses som en reell byggherre, innebærer det at utbyggingsprosjektet må konkurranseutsettes. Kommunene er bundet av regelverket for offentlige anskaffelser. En risiko ved dette er de konsekvenser et brudd på regelverket vil kunne få i form av klager, KOFA-behandling, erstatningskrav og eventuell etterfølgende rettssak i domstolene. Videre må kommunen delta i og følge opp byggeprosessen slik at dette skjer i henhold til kontrakt. Som byggherre vil kommunen i tillegg ha risikoen for feilaktig utførte entrepriser og etterfølgende rettslige tvister om slike reklamasjoner. En ulempe ved anleggsbidragsmodellen, sett fra utbyggers ståsted, oppstår hvis det skulle være forhold ved kommunens håndtering av infrastrukturbyggingen som forsinker utbyggers eget prosjekt. Har utbygger hånd om dette selv, så har utbygger selv kontroll på framdriften i prosjektet. Kommunen kan bli skadelidende ved endringer i skatte- og avgiftsreglene som vil kunne innebære en tilbakebetaling av merverdiavgift til Staten. Dette gjelder tilsvarende ved feiltolking av reglene. Noe av risikomomentene vil kunne overføres utbygger i momsavtalen, men det er betydelige behov for varsomhet slik at ikke kommunen havner i en situasjon der man i realiteten ikke lenger kan anses som byggherre. Da vil kommunen sitte igjen med momskostnaden. Økonomiske konsekvenser: Etterlevelse av modellene og de avtaler som gjøres mellom kommunen og utbygger skal ikke innebære noen økonomiske konsekvenser for kommunen, dersom alt går som forutsatt. Utbygger forplikter seg til å betale en viss prosentandel til kommunen til dekning av de kostnader som påløper for kommunen ved gjennomføring av avgiftsmodellene. Det er som påpekt imidlertidig ikke uten risiko for at avgiftsmyndighetene underkjenner praksisen, hvis denne ikke er i tråd med regelverket. Administrasjons vurdering er at alternativet med anleggsbidragsmodellen krever større administrasjonskostnader enn alternativet med justeringsmodellen. Samtidig gir anleggsbidragsmodellen raskere tilbakebetaling av merverdiavgiften til utbygger, og er antagelig mer attraktiv for utbygger i så måte. I dagens situasjon har vi ikke bemanning til å utføre innkjøpsprosess og byggeledelse i anleggsbidragsmodellen. Disse tjenestene må kjøpes i markedet, og vil spise opp noe av gevinsten for utbygger forutsatt at disse avtales dekket av utbygger gjennom andel av merverdiavgiftsrefusjon til kommunen. SIDE: 19

20 Sak 102/17 4. Direkte tilskudd til utbyggere av boligområder Direkte tilskudd til private utbyggere vil i praksis være lite aktuelt ut fra prinsippet om likebehandling, og varierende økonomi i kommunen. Et annet alternativ som vil gi noe effekt er bruk av områdeplaner som gir regulering over flere eiendommer på samme tid. En områdeplan omfattes ikke av selvkost, og kommunen har ikke anledning til å sende regning for planarbeidet til tiltakshaverne innenfor området. En kunne for eksempel tenke seg en områdeplan for Nerstad som dekker de nye vedtatte boligområdene på Nerstad, og tilsvarende i Prestfoss. Ulempen med en områdeplan er kravet om kulturminneregistrering innenfor planområdet, som vil gi store kostnader. I praksis må en områdeplan derfor ofte begrenses i størrelse. Videre vil det ofte bli et spørsmål om gang- og sykkelvei til nye boligområder. I pressområder vil det være naturlig at dette ansvaret legges på utbygger i form av utbyggingsavtaler. I Sigdal vil dette som regel kunne velte økonomien i prosjektene. Finansiering av denne typen infrastruktur helt eller delvis i samarbeid med for eksempel Fylkeskommunen langs fylkesveinettet kan være en nøytral form for tilskudd som gir en utløsende effekt for boligbygging på nye områder. Formannskapet behandlet saksnr. 87/17 den Behandling: Saken utsettes til nytt møte i Formannskap i forkant av Kommunestyremøte 14. desember. Formannskapets forslag til vedtak: Saken utsettes til nytt møte i Formannskap i forkant av Kommunestyremøte 14. desember. SIDE: 20

21 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 103/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 11818/17 Arkivnr.: 060 Saksbeh.:Toril Marlene Staxrud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/103 MELDINGER FORMANNSKAPET Rådmannens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering. Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: KS debatthefte og administrasjonens svar på spørsmålene i debattheftet Link til KS Debatthefte klikk her Møteplan 2018 forslag Formannskapet behandlet saksnr. 96/17 den Behandling: Saken utsettes til nytt møte i Formannskap i forkant av Kommunestyremøte 14. desember. Formannskapets vedtak: Saken utsettes til nytt møte i Formannskap i forkant av Kommunestyremøte 14. desember. SIDE: 21