Møteprotokoll. Dovrefjell nasjonalparkstyre

Transkript

1 Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dovrefjell nasjonalparkstyre Frichs kafeteria, Dombås Dato: Tidspunkt: 12:00 (lunsj), møtetid 13:00 15:45 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Bengt Fasteraune Leder Dovre komm. Magnhild Vik Medlem Rauma komm. Ingvill Dalseg Medlem Oppdal komm. Mariann Skotte Medlem Lesja komm. Ellen Haugen Bergsrønning Medlem Sør-Trøndelag FK Sidsel Pauline Rykhus Medlem Møre og Romsdal FK Kurt Fossum Medlem Tynset komm. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Rolf Jonas Hurlen Medlem Nesset komm. Hilde Frankmo Tveråen Medlem Folldal komm. Iver Erling Støen Medlem Oppland FK Ståle Refstie Nestleder Sunndal komm. Bård Sødal Grasbekk Medlem Hedmark FK Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Toril Melheim Strand Rolf Jonas Hurlen Nesset komm. Egil Eide Hilde Frankmo Tveråen Folldal komm. Merknader Ekstraordinært møte i nasjonalparkstyret ble fastsatt til 24. april

2 Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Lars Børve nasjonalparkforvalter Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter Godkjenning: Protokollen er bekreftet godkjent ved gjennomsyn hos leder og det valgte medlem i sak 1/2017, se arkivsak 2016/8516 og følgende dokumenter: - Utsendt protokollutkast (dok. i 16/8516 nr. 2 av ), med godkjenninger fra - Mariann Skotte (dok. i 16/8516 nr. 3 av ) og - Bengt Fasteraune (dok. i 16/8516 nr. 4 av ) Side 2 av 121

3 Saksliste Utvalgs- Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av et medlem til å godkjenne protokollen Delegerte vedtak til referat RD 1/2017 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark /8414 Transport av materialrester med snøskuter fra Lesjøen Lesja Jeger- og fiskerforening saksnr ST 1/2017 ST 2/2017 RD 2/2017 Delegert vedtak - Dispensasjon - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Transport med snøskuter til hytte ved Stordalsvatnet, ekstra tur Erik Bredesen / Vanja Vedal RD 3/2017 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport med snøskuter til hytte i Merrabotn Ola Erik Myren RD 4/2017 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport med snøskuter til hytte ved Gåsbu Terje Thorsteinsen RD 5/2017 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Utkjøring av saltstein med snøskuter i beiteområdet til Kvitsteinhøa beitelag Knut Ryhaug RD 6/2017 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport med snøskuter til Saubua og utkjøring av saltstein i Mehøområdet Fåset beitelag BA RD 7/2017 Bruk av egen snøskuter - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Transport til egen hytte ved Vegskardet - Even Gissinger RD 8/2017 Dispensasjon - Eikesdalsvatnet LVO - helikopterfrakt til Svartvassbu- Molde og Romsdal turistforening RD 9/2017 Dispensasjon - Eikesdalsvatnet LVO - Transport av materialer med helikopter til hytte i Frusalbotnen - Arne Frisvoll RD 10/2017 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport med snøskuter til bu ved Ettare Bøvervatnet Randi og Kristian Mølmen RD 11/2017 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Motorferdsel på vinterføre til Snøheim turisthytte DNT Oslo og Omegn RD 12/2017 Tillatelse - Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde - Bruk av snøskuter til transport av utstyr og bagasje til hytte på Åkerssetra i Grødalen - Stein Roar Kolstø 2016/ / / / / / / / / / /6610 Side 3 av 121

4 Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr RD 13/2017 Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella 2016/8394 nasjonalpark - Transport av ved og materialer til Spritbua i Storglupen - Ola Melkild RD 14/2017 Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella 2016/8130 nasjonalpark - Motorferdsel Transport med snøskuter til naust 356/1/257B ved Urdvatnet og hytte 356/1/101 på Åmotsdalsryggen - Terje Strand RD 15/2017 Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella 2016/8168 nasjonalpark - Transport med snøskuter til hytte 186/1/87 v/ Håmmårbekktjønna - Jørgen Torve RD 16/2017 Endret delegert vedtak - Dispensasjon - Knutshø 2015/8151 landskapsvernområde - Preparering av skiløype Kvikne løypelag RD 17/2017 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde /1628 Transport med snøskuter til hytte ved Nordre Seterhøe Ola Mosendsletten RD 18/2017 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde /872 Transport med snøskuter til seter på Ivavollen ved Unndalsvatnet Arild Falksete RD 19/2017 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark /392 Transport med snøskuter til hytte i Kjelsungdalen Ola John Brækken RD 20/2017 Dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde /716 Bruk av snøskuter for TV 2 til filming av Femundløpet Femundløpet AS RD 21/2017 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark /8066 Transport med snøskuter og helikopter til Reinheim turisthytte DNT Oslo og Omegn RD 22/2017 Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella 2017/105 nasjonalpark - Transport med snøskuter til hytte 356/1/133 ved Søndre Snøfjellstjønna - Hans Olav Sæther RD 23/2017 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark /8397 Transport med snøskuter til hytte ved Strålsjøen Torbjørn Bjørgemoen RD 24/2017 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde /8413 Transport med snøskuter til bu ved Vangsvatnet Lesja Jeger- og fiskerforening RD 25/2017 Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella 2017/131 nasjonalpark - Knutshø landskapsvernområde - Bruk av fly og snøskutere i forbindelse med telling av villrein i Knutshø villreinområde Knutshø Villreinutvalg RD 26/2017 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark /8442 Side 4 av 121

5 Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr Transport med snøskuter til bu ved Lesjøen Lesja Jeger- og fiskerforening RD 27/2017 Dispensasjon - Dalsida landskapsvernområde /8575 Transport med helikopter og snøskuter til basestasjonen på Veslhorrungen Motorola Solutions ST 3/2017 Referatsaker 2003/4333 RS 1/2017 Aura og Osbu kraftverk - Torbudalen 2015/6399 biotopvernområde - Godkjenning av plan for uttak av masse fra Kløyvåtippen RS 2/2017 Søknad - Norsk Tindesenter som besøkssenter 2017/1265 nasjonalpark RS 3/2017 Dovrefjell nasjonalparkstyre og Rondane-Dovre nasjonalparkstyre - bekreftelse ang samarbeid om nasjonalparkinformasjon med stiftelsen Norsk Villreinsenter 2017/207 RS 4/2017 Offentlig ettersyn - Rullering av Kommuneplan for Lesja - planprogram Saker til behandling ST 4/2017 Sak - Fokstugu landskapsvernområde - Søknad om å rive nåværende bu ved Grisungen og sette opp ny bu med uthusdel på ny tomt i nærheten av nåværende bu - Endre Amundgård ST 5/2017 Sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Søknad om oppføring av tilbygg på hytte i Tjømmglupen- Signe Marie Drivstuen - Sivert Ola Drivstuen ST 6/2017 Sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Henvendelse om å sette opp et sørsamisk minnesmerke ved Haugtjønnin - Leif Braseth ST 7/2017 Sak - Torbudalen LVO - Dispensasjon Varig terrenginngrep - Utvidelse og definering av parkeringsplasser, fjerning av sikthindre - Aursjøvegen AS ST 8/2017 Sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Søknad om å ha fôringsstasjoner og kunstige hi for fjellrev stående til Norsk institutt for naturforskning (NINA) ST 9/2017 Sak - Knutshø landskapsvernområde - Oppføring av grillhytte på Trøasætra i Orkeldalen - Varig inngrep - Tiltak gjennomført uten tillatelse - Per Ole Bjørndal 2017/ / / / / / /886 Side 5 av 121

6 Utvalgssaksnr ST 10/2017 ST 11/2017 ST 12/2017 ST 13/2017 ST 14/2017 Innhold Lukket Arkivsaksnr Sak - bygg oppført uten tillatelse - Vurdering U.off. 2016/886 av sanksjoner 24 Dovrefjell-Sunndalsfjella NP, Åmotan 2015/1339 Grøvudalen LVO, Torbudalen BVO - brudd på vilkår for dispensasjon - Motorferdsel Transport av ved og proviant til Raubergshytta - Kristiansund og Nordmøre Turistforening Mardalen naturreservat - Godkjenning av 2016/6164 forslag til vernegrense etter grensegang - Romsdal jordskifterett Sak - Planer og tiltak i bestillingen mellom 2016/7564 Dovrefjell nasjonalparkstyre, Miljødirektoratet og Statens naturoppsyn 2017 Sak - tildeling av ekstra midler fra fjorårets 2016/7564 betillingsdialog. 2017/1995 ST 15/2017 Sak - Dovrefjell nasjonalparkstyre - Informasjon for verneområdene i Dovrefjell og Rondane ST 16/2017 Sak - Oppfølging av Meld. St. 18 ( ) Friluftsliv Natur som kilde til helse og livskvalitet (Friluftslivsmeldingen) 2017/990 Side 6 av 121

7 ST 1/2017 Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av et medlem til å godkjenne protokollen Forslag til vedtak 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre godkjente møteinnkalling og dagsorden. 2. Til å godkjenne protokollen sammen med lederen ble valgt Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Vedtak 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre godkjente møteinnkalling og dagsorden. 2. Til å godkjenne protokollen sammen med lederen ble valgt Mariann Skotte. - enstemmig ST 2/2017 Delegerte vedtak RD 1/2017 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Transport av materialrester med snøskuter fra Lesjøen Lesja Jeger- og fiskerforening 2016/8414 RD 2/2017 Delegert vedtak - Dispensasjon - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Transport med snøskuter til hytte ved Stordalsvatnet, ekstra tur Erik Bredesen / Vanja Vedal 2016/5964 RD 3/2017 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport med snøskuter til hytte i Merrabotn Ola Erik Myren 2017/1627 RD 4/2017 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport med snøskuter til hytte ved Gåsbu Terje Thorsteinsen 2017/1550 RD 5/2017 RD 6/2017 RD 7/2017 RD 8/2017 RD 9/2017 RD 10/2017 RD 11/2017 RD 12/2017 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde -Utkjøring av saltstein med snøskuter i beiteområdet til Kvitsteinhøa beitelag Knut Ryhaug 2017/1529 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport med snøskuter til Saubua og utkjøring av saltstein i Mehøområdet Fåset beitelag BA 2017/1006 Bruk av egen snøskuter - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Transport til egen hytte ved Vegskardet - Even Gissinger 2016/840 Dispensasjon - Eikesdalsvatnet LVO - helikopterfrakt til Svartvassbu- Molde og Romsdal turistforening 2017/482 Dispensasjon - Eikesdalsvatnet LVO - Transport av materialer med helikopter til hytte i Frusalbotnen - Arne Frisvoll 2017/613 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde -Transport med snøskuter til bu ved Ettare Bøvervatnet Randi og Kristian Mølmen 2017/1681 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Motorferdsel på vinterføre til Snøheim turisthytte DNT Oslo og Omegn 2017/1277 Tillatelse - Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde - Bruk av snøskuter til transport av utstyr og bagasje til hytte på Åkerssetra i Grødalen - Stein Roar Kolstø 2016/6610 Side 7 av 121

8 RD 13/2017 RD 14/2017 RD 15/2017 RD 16/2017 RD 17/2017 RD 18/2017 RD 19/2017 RD 20/2017 RD 21/2017 RD 22/2017 RD 23/2017 RD 24/2017 Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Transport av ved og materialer til Spritbua i Storglupen - Ola Melkild 2016/8394 Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Motorferdsel Transport med snøskuter til naust 356/1/257B ved Urdvatnet og hytte 356/1/101 på Åmotsdalsryggen - Terje Strand 2016/8130 Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Transport med snøskuter til hytte 186/1/87 v/ Håmmårbekktjønna - Jørgen Torve 2016/8168 Endret delegert vedtak - Dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - Preparering av skiløype Kvikne løypelag 2015/8151 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport med snøskuter til hytte ved Nordre Seterhøe Ola Mosendsletten 2017/1628 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport med snøskuter til seter på Ivavollen ved Unndalsvatnet Arild Falksete 2017/872 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Transport med snøskuter til hytte i Kjelsungdalen Ola John Brækken 2017/392 Dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - Bruk av snøskuter for TV 2 til filming av Femundløpet Femundløpet AS 2017/716 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Transport med snøskuter og helikopter til Reinheim turisthytte DNT Oslo og Omegn 2016/8066 Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Transport med snøskuter til hytte 356/1/133 ved Søndre Snøfjellstjønna - Hans Olav Sæther 2017/105 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Transport med snøskuter til hytte ved Strålsjøen Torbjørn Bjørgemoen 2016/8397 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport med snøskuter til bu ved Vangsvatnet Lesja Jeger- og fiskerforening 2016/8413 RD 25/2017 Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Knutshø landskapsvernområde - Bruk av fly og snøskutere i forbindelse med telling av villrein i Knutshø villreinområde Knutshø Villreinutvalg 2017/131 RD 26/2017 RD 27/2017 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Transport med snøskuter til bu ved Lesjøen Lesja Jeger- og fiskerforening 2016/8442 Dispensasjon - Dalsida landskapsvernområde - Transport med helikopter og snøskuter til basestasjonen på Veslhorrungen Motorola Solutions 2016/8575 Nasjonalparkforvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre tar refererte delegerte saker 1-27/2017 til etterretning. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Ingen merknader. Vedtak Som innstillingen. - Enstemmig vedtatt. Side 8 av 121

9 ST 3/2017 Referatsaker RS 1/2017 Aura og Osbu kraftverk - Torbudalen biotopvernområde - Godkjenning av plan for uttak av masse fra Kløyvåtippen 2015/6399 RS 2/2017 Søknad - Norsk Tindesenter som besøkssenter nasjonalpark 2017/1265 RS 3/2017 Dovrefjell nasjonalparkstyre og Rondane-Dovre nasjonalparkstyre - bekreftelse ang samarbeid om nasjonalparkinformasjon med stiftelsen Norsk Villreinsenter 2017/207 RS 4/2017 Offentlig ettersyn - Rullering av Kommuneplan for Lesja - planprogram 2017/995 Nasjonalparkforvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre tar referatsakene 1-4/2017 til etterretning. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Ingen merknader. Vedtak Som innstillingen. - Enstemmig vedtatt. Side 9 av 121

10 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/893-4 Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 4/ Søknad fra Endre Amundgård, Lesja, om å rive nåværende bu ved Grisungen i Fokstugu landskapsvernområde og sette opp ny bu med uthusdel på ny tomt i nærheten av nåværende bu Forslag til vedtak - innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Endre Amundgård, Lesja, dispensasjon til å rive nåværende bu på ca. 22 m2 bebygd areal ved Grisungen i Fokstugu landskapsvernområde, og sette opp ny hytte med uthusdel på ca. 35 m2 bebygd areal, på ny tomt ca. 2-3 meter nærmere Storvatnet. Dispensasjonen begrunnes med at riving av den nåværende bua, og oppsetting av ny hytte med uthusdel på ny tomt like i nærheten, vil medføre en forholdsvis liten endring i forhold til nåværende arealbruk i landskapsvernområdet. Denne endringen er sannsynligvis ikke i strid med verneformålet for Fokstugu landskapsvernområde, og vil påvirke verneverdiene forholdsvis lite. Vilkår: - Den nye hytta kan settes på en ca cm høy mur. Side 10 av 121

11 - Ny hytte med uthusdel skal bygges i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og i samsvar med opplysningene i søknaden / saken og tegninger vedlagt søknaden. Det skal brukes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. - Den nåværende hytta skal rives. Treverk kan kappes opp til ved som kan brukes på stedet. Andre materialrester skal fraktes ut av verneområdet og tas hånd om på forsvarlig måte. - Gammel butomt skal ryddes og terrenget skal i størst mulig grad tilbakeføres til det opprinnelige. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven ledd, og vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Ingen merknader. Vedtak Som innstillingen. - Enstemmig vedtatt. Dokumenter : E-post fra Endre Amundgård til Statskog og Lesja kommune vedr. riving av eksisterende hytte og naust, samt bygging av ny hytte og naust i Grisungen, feste nr. 156/1/ : E-post fra Statskog til Lesja fjellstyre Videresending av e-post fra Endre Amundgård, og anmodning om uttalelse fra Lesja fjellstyre : E-post fra Lesja fjellstyre til Statskog Uttalelse : Brev fra Statskog til Endre Amundgård vedr. søknad om riving av eksisterende hytte og naust og oppføring av ny hytte og naust ved Grisungen, feste nr : Møtebok for sak nr. 23/08 i Forvaltningsstyret i Lesja kommune: Gnr. 156, bnr. 1, fnr. 368 Søknad om tillatelse til tiltak, riving av hytte/jakt/fiskebu og naust oppsetting av nytt : Brev fra Lesja kommune til Endre Amundgård Oversending av møtebok for sak nr. 23/08 i Forvaltningsstyret i Lesja kommune Side 11 av 121

12 : Brev fra Lesja kommune til Endre Amundgård Tillatelse til tiltak Nybygg jakt/fiskebu og naust, samt riving av eksisterende bebyggelse Gnr. 156, bnr. 1, fnr : E-post fra Endre Amundgård til Lesja kommune, Fylkesmannen i Oppland, Dovrefjell nasjonalparkstyre, Statskog og Lesja fjellstyre Søknad om fornyet tillatelse til tiltak ved Grisungen og motorferdsel : E-post fra Statskog til Endre Amundgård, Lesja kommune, Fylkesmannen i Oppland, Dovrefjell nasjonalparkstyre, Statskog og Lesja fjellstyre Uttalelse fra Statskog : E-post fra Lesja kommune til Lesja fjellstyre og Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversending av søknad for behandling. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Endre Amundgård, Romsdalsvegen 276, 2665 Lesja, søker i brev til Lesja fjellstyre, Statskog, Lesja kommune og Dovrefjell nasjonalparkstyre , om fornyet tillatelse til å rive nåværende bu på ca. 22 m2 ved Grisungen i Fokstugu landskapsvernområde, og sette opp ny bu på ca. 35 m2 med uthusdel (25+10 m2), på ny tomt i nærheten av den nåværende bua. Bua har f.nr. 368 i Dalsida statsallmenning i Lesja kommune, og ligger i nordenden av Storvatnet og i nærheten av andre buer og naust. Side 12 av 121

13 Bilde 1 og 2: Buene og naustene ved nordenden av Storvatnet. Bua til Endre Amundgård er den lille grå bua som ligger på andre siden av Storvatnet. Bildene er tatt i 2015 i forbindelse med en befaring. I brevet skriver Endre Amundgård bl.a.: Jeg søkte for noen år tilbake om oppføring av nytt naust og ny bu i Grisungen. Av ulike årsaker gikk ikke gjennomføringen av tiltaket så raskt som ønsket. Jeg fikk revet det gamle naustet og erstattet dette med nytt naust. Naustet har nå stått ferdig i tre år. Det er like før bua er ferdig laftet og klar for oppføring. Søker derfor med dette om fornyet dispensasjon og byggetillatelse til å kunne gå i gang med tiltaket. I forbindelse med gjennomføring av det planlagte tiltaket søker jeg også om tillatelse til nødvendig motorferdsel i utmark. Ferdselen vil dreie seg om å frakte den gamle bua fra der den står og fram til skytefeltveien, samt frakting av nødvendig materiell og utstyr fra skytefeltveien og frem til bua. For å frakte ut gammel bu, laftekasse til ny bu, material til innvendige arbeider, torv, maskiner og utstyr, mener jeg at jeg trenger opp til 7 turer tur-retur skytefeltveien. Om det skulle la seg gjøre å få gjennomført tiltaket med mindre antall turer, så vil det selvsagt bli gjort. Frakting til og fra skytefeltveien er tenkt å gjennomføres ved å bruke de gamle kjøresporene som allerede er etablert på traséen. Disse sporene går rett vestover fra skytefeltveien og like ovenfor Storvatnet og Buatjønne. Har et håp om å komme i gang med arbeidene i starten av juli. Side 13 av 121

14 Avstanden fra skytefeltveien langs kjøresporet til bua, er ca. 600 meter. Statskog skriver i e-post at Statskog som grunneier ikke har innvendinger til at tiltaket gjennomføres slik det ble godkjent i brev av Lesja kommune sendte (formelt) søknaden fra Endre Amundgård til Lesja fjellstyre og Dovrefjell nasjonalparkstyre i e-post , for behandling. Tidligere behandling av søknad om å rive nåværende bu og sette opp ny Det ble gjennomført befaring ved Grisungen der ansatte i Statskog, Lesja fjellstyre og Lesja kommune deltok. Endre Amundgård skrev i brev til Statskog bl.a.: Gammel eksisterende hytte er oppført rundt 1930, og framstår i dag som falleferdig. Eksisterende hytte ble målt til 5,1x4,3 m (ca. 22 m2) som yttermål, utvendig kledning. Deler av den gamle hytta står på et noe bløtt område, noe som har ført til en del forråtnelse opp gjennom tida. Ved oppføring av ny hytte, vil det være ønskelig å flytte den to til tre meter nærmere Storvatnet, samt mure en mur, ca cm høg, slik at man får lufting under hytta, for å unngå at deler av hytta blir stående i myr slik som i dag. Nytt bygg vil bli oppført med vegger av laftet tømmer. Taket vil bli oppbygd med sperrer, på takåser av rundtømmer, og ferdig taktekking av enten torv eller ståltakplater. Side 14 av 121

15 Tegning 1: Tegninger av ny bu med uthusdel. Statskog videresendte søknaden fra Endre Amundgård til Lesja fjellstyre i e-post , og ba om uttalelse fra fjellstyret. Lesja fjellstyre hadde ikke merknader til søknaden. Statskog skrev i brev til Endre Amundgård bl.a.: Med forbehold om Lesja kommunes godkjenning vil Statskog kunne tillate at eksisterende hytte og naust rives og at ny hytte med totalt bebygd areal på 35 m2 inneholdende uthusfunksjon oppføres på tomt ca. 3 meter nærmere Storvatnet enn eksisterende hytte. Videre at nytt naust med samme mål som eksisterende naust oppføres på tomt ca. 4-5 meter nord for eksisterende naust. Det forutsettes at det gamle naustet rives og tomta ryddes så snart det nye er tatt i bruk. Lesja kommune var i fra forvaltningsmyndighet for den delen av Fokstugu landskapsvernområde som ligger i Lesja kommune. Forvaltningsstyret i Lesja kommune behandlet søknaden fra Endre Amundgård som sak 23/08 på møte , og fattet følgende vedtak: Side 15 av 121

16 I medhold av verneforskrift for Fokstugu landskapsvernområde 3 pkt. 1.3 d, gis Endre Amundgård tillatelse til å rive sin gamle fiskebu samt sette opp ny med areal inntil 35 m2 på tomt 2-3 meter nærmere Storvatnet (som ble anvist ved befaring ). Videre gis Amundgård tillatelse i medhold av samme paragraf, til å rive sitt gamle naust og sette opp nytt med samme størrelse på tomt 4-5 meter lengre nord enn eksisterende (også anvist ved befaringen). Tillatelsen gis med følgende vilkår: 1. Bygging av bu og naust, skal skje i tråd med Statskog sine regler for buer og naust ved Grisungvatna. 2. Både gammel butomt og nausttomt skal ryddes og terrenget skal i størst mulig grad tilbakeføres til det opprinnelige. 3. Tiltaket med riving, bygging og opprydding for både bu og naust gjennomføres i løpet av en 3 års periode. Lesja kommune behandlet også søknaden som bygningsmyndighet, og ga i brev tillatelse til byggetiltakene. Historiske opplysninger De historiske opplysningene er hentet fra saksutredningen i Lesja kommune, og er skrevet av Rolf Sørumgård: Grisungvatna ligger i Dalsida statsallmenning, men er private eiendomsvatn, med 12 eiere hovedsakelig fra Kjøremsgrende, men også et par fra Dombås. De første fiskebuene ved vatna ble oppsatt allerede på 1700-tallet, og eierne har en overenskomst med Statskog som grunneier rundt vatna, om tillatelse til å bygge buer og naust for å kunne utnytte fiskeretten. De fleste eierne bygde små fiskeog jaktbuer i mellomkrigstiden, og flere av de satte opp buer sammen to og to. I løpet av etterkrigstiden har bruken av buene og måten å drive fiske på, endret seg; det er ikke lenger bare mannfolkene som drar til fjells for å drive «mataukfiske» under relativt kummerlige forhold, - i dag foregår fiske mer som en familievirksomhet på fritid og det stilles større krav til plass og komfort. Statskog har derfor gitt tillatelse til at alle eier skal ha mulighet til å bygge nye buer på inntil 25 m m2 uthus (enten frittstående eller inntil) samt naust (for nye naust kreves festeavgift). De aller fleste av eierne har i løpet av de siste årene benyttet seg av denne retten og bygd nye buer i tråd med Statskog sitt regelverk. ( ) Side 16 av 121

17 Fiskebuene ved Grisungvatna, særlig i nærheten av osen mellom Buatjønn og Storvatnet, bærer nesten preg av å være et kulturlandskap på linje med Fiskevollen ved Sølensjøen. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Fokstugu landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Fokstugu landskapsvernområde er å: - Ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. - Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften 2. Fokstugu landskapsvernområde er vernet mot stort sett alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. 3, pkt. 1.1, og Dovrefjell nasjonalparkstyre har ikke hjemmel i verneforskriften til å gi tillatelse til å rive nåværende hytte / bu og sette opp ny hytte med uthusdel på ny tomt i nærheten. Søknaden må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014, inneholder retningslinjer som er relevant for vurderingen om det kan gis dispensasjon (s. 11): Side 17 av 121

18 Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirkeverneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter 48 første alternativ. Ved søknad om dispensasjon må det først vurderes om vilkårene er oppfylt. Vilkårene er kumulative, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt. Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kanbestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som det søkes dispensasjon for, ha betydning. Også de hensyn som positivt taler for det omsøkte tiltak, og om det vil stride mot verneverdiene om tilsvarende dispensasjonssøknader blir innvilget i fremtiden, inngår i vurderingen. Dispensasjon etter 48 første alternativ, omfatter tiltak som er forenlig med verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Dette vil i noen grad avhenge av verneform. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell står det ikke noe om arealgrenser for hytter og buer, men det følger av forvaltningspraksis i nasjonalparker og landskapsvernområder at det kan godtas tilbygg på inntil 10 m2, og en økning av totalarealet på ca. 30 %, jf. brev av fra Direktoratet for naturforvaltning i forbindelse med en annen byggesak i Fokstugu landskapsvernområde. I forvaltningsplanen Dovrefjell går det fram at områdene ved Grisungen ligger i en såkalt «sone uten tilrettelegging og inngrep». I retningslinjene for denne sonen står det (s. 46): Irreversible inngrep (som bygninger og andre anlegg, veier og kjørespor, permanent merkede stier), kan kun tillates innenfor rammen av vernebestemmelsene om det er godtgjort at tiltaket ikke vil ha negative konsekvenser for verneformålet. I forvaltningsplanen (s. 89) går det bl.a. fram: Side 18 av 121

19 Tilbygg, ombygginger, utvidelser eller andre tiltak som medfører endringer i størrelse, utseende eller funksjon, er ikke å forstå som vedlikehold. Tiltak som kan medføre økt overnattingskapasitet, endret ferdselsmønster i området eller funksjonsendring, krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Eventuelle søknader om ombygginger / utvidelser, må vurderes i forhold til verneformålet. I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det bl.a. fram: Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. I verneforskriften for Fokstugu landskapsvernområde står det at all ferdsel skal skje hensynsfullt og varsomt slik at det ikke skjer skade på landskap, kulturminner eller naturmiljø. Dyrelivet må ikke forstyrres. Jf. 3 pkt Ut over dette har ikke denne verneforskriften bestemmelser om motorferdsel, og det er derfor reglene i motorferdselloven som gjelder i dette området. Det er også nødvendig med tillatelse fra Fylkesmannen i Oppland til å kjøre de ekstra turene på Vålåsjøhøvegen for dette formålet jf. en avtale om sivil ferdsel fra 2013, og at Fylkesmannen forvalter den sivile ferdselen på vegnettet etter avtale med Forsvarsbygg. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Å rive den nåværende bua på ca. 22 m2 bebygd areal ved Grisungen i Fokstugu landskapsvernområde, og sette opp ny hytte med uthusdel på ca. 35 m2 bebygd areal, på ny tomt ca. 2-3 meter nærmere Storvatnet, vil medføre en forholdsvis liten endring i forhold til nåværende arealbruk i landskapsvernområdet. Denne endringen er sannsynligvis ikke i strid med verneformålet for Fokstugu landskapsvernområde, og vil påvirke verneverdiene forholdsvis lite. Side 19 av 121

20 Ved å sette den nye hytta på en ca cm høy mur, bevares også det opprinnelige og naturlige terrenget under hytta. Den nåværende bua rives slik det er søkt om. Treverk kan kappes opp til ved som kan brukes på stedet. Andre materialrester må fraktes ut av verneområdet og tas hånd om på forsvarlig måte. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Riving av den nåværende bua ved Storvatnet i Fokstugu landskapsvernområde, og oppsetting av ny hytte med uthusdel på ny tomt like i nærheten, vil berøre naturmangfoldet, bl.a. landskapet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis små, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Dispensasjon til riving av nåværende bu og oppsetting av ny hytte med uthusdel på ny tomt like i nærheten, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. Hvis det blir ryddet opp etter rivingen av den nåværende bua og oppsetting av den ny hytta, er det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, jf. naturmangfoldloven 11. Saksbehandler går også ut i fra at det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder når materialer til den nye hytta skal fraktes inn, og når materialrester skal fraktes ut av landskapsvernområdet, jf. 12. Side 20 av 121

21 Vurderingen i forhold til verneformålet og prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, tilsier at effekten av det planlagte tiltaket, vil bli forholdsvis liten. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Kopi til - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland Side 21 av 121

22 - Lesja kommune - Statskog, Avd. Dombås - Lesja fjellstyre - Endre Amundgård, Lesja Side 22 av 121

23 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 5/ Søknad om oppføring av tilbygg på hytte i Tjønnglupen i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Signe Marie og Sivert Ola Drivstuen Vedlegg: 1 Søknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Oppføring av tilbygg på hytte / jaktbu i Tjønnglupen søknad om dispensasjon 1A fasadetegning 1B plantegning 2 Uttalelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Oppføring av tilbygg på hytte / jaktbu i Tjønnglupen - Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø 3 Uttalelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Oppføring av tilbygg på hytte / jaktbu i Tjønnglupen - Villreinutvalget for Snøhetta 4 Uttalelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Oppføring av tilbygg på hytte / jaktbu i Tjønnglupen - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 5 Byggetillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Oppføring av tilbygg på hytte / jaktbu på Tjønnglupen] - Oppdal kommune Andre dokumenter i saken 6. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - Side 23 av 121

24 9. Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten - Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Signe Marie og Sivert Ola Drivstuen til å utvide hytta deres, festenr 46 i Oppdal bygdeallmenning i Tjønnglupen, fra 16 til 30 m 2 som omsøkt. 2. Tilbygget skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området og samsvare med den opprinnelige hytta i form og proporsjoner. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. 3. Bygge- og rivningsavfall skal behandles miljøforsvarlig. Rent trevirke kan kappes og brukes til ved, øvrig avfall skal fraktes ut og deponeres i tråd med gjeldende regelverk. 4. Vedtaket er gjort etter naturmangfoldloven 48. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Ingen merknader. Vedtak Som innstillingen. - Enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Signe Marie og Sivert Ola Drivstuen søker om å utvide bua si i Tjønnglupen. Dette er en jakt og fiskebu bygd i 1942 på ca. 16 m 2 i et rom. De ønsker å forlenge hytta med et soverom og bygge en uthusdel med gang, vedlager og do i vinkel. Hytta vil i tilfelle bli ca. 30 m 2 etter utvidelsen. Søker opplyser at antall sengeplasser blir det samme, fordi sengeplassene i hytta flyttes til nytt soverom. Jeg viser til vedlegg 1 med undervedlegg. Tjønnglupen ligger ca. 6 km inne i nasjonalparken, 8 km fra der veien opp i Sæterfjellet slutter. Det er et spor etter kjøring med traktor fram til Tjønnglupen, der det ligger 16 hytter. De fleste av disse har et areal mellom 30 og 40 m 2 (vurdert av forvalter ut fra takflater på kart). I 2014 ga nasjonalparkstyret tillatelse til å utvide en hytte fra 27 til 30,4 m 2 (tilbygg med do). Det ble også gitt tillatelse til å bygge en ny oppsynshytte for Oppdal bygdeallmenning samme år. I de siste kommuneplanperiodene har Oppdal kommune hatt 35 m 2 som maks størrelse for hytter inne i fjellet. I gamle kommuneplaner (70-80-tallet) lå Tjønnglupen sammen med bl.a. Snøfjellstjønna, Side 24 av 121

25 Soløyfjellet og Orkelsjøen inne som områder for utbygging av fjellhytter. De fleste hyttene i Tjønnglupen bygd i periodene (5 hytter), (3 hytter) (6), en med ukjent byggeår samt oppsynshytta fra To av de eldste hyttene ble utvidet i 1984 og Nasjonalparken ble som kjent opprettet i Hyttene nyttes ved at brukerne tar seg inn til fots, brensel og proviant fraktes med snøskuter om vinteren. I tillegg har nasjonalparkstyret rutinemessig åpnet for en tur/retur med traktor for koordinert frakt ut og inn i samband med reinsjakta. I tillegg har det vært gitt et fåtall turer i samband med større reparasjonsarbeider. I noen tilfelle har det blitt henvist til helikopter- eller vintertransport. Forvalter var på befaring til Tjønnglupen høsten Konklusjonen min er at traktorsporet er «ferdig slitt» og at videre bruk ved begrenset og disiplinert kjøring ikke vil gi nevneverdig ny terrengslitasje. Kartet på neste side viser beliggenhet, på detaljkartet er den aktuelle hytta (festenr 46 i Oppdal bygdeallmenning) markert. Villrein Området er viktig for villreinen i Snøhetta store deler av året, dette er beskrevet i Horisont Snøhetta (dokument 11). Randene ut mot Åmotsdalen er viktige vinterbeiteområder. De seinere årene har en stor andel av simlene kalvet i dette området. De siste 25 årene har området mellom Drivdalen, Åmotsdalen og Stroplsjødalen vært det viktigste området for fostringsflokkene om forsommeren. Dyra er mye i de høye områdene mellom Tjønnglupen, Stroplsjødalen og Drivdalen i den varmeste tida om sommeren, før de ut på sommeren trekker over Stroplsjødalen og Snøheimvegen til beiter i skytefeltet og Grøndalen. Tjønnglupen ligger sentralt i Side 25 av 121

26 trekkveiene i området nesten hele året. Se også uttalelsen fra villreinnemnda (dok. 2) med kart som viser vinter- og sommerbruk av området, og trekkveiene. Uttalelser fra andre (Nummerering tilsvarer dokumentnummer) 2. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø aksepterer tiltaket ut fra at det ikke vil gi vesentlig mer bruk og ikke vil gi presedens i og med at alle andre hytter i området er større enn 30 m 2. Transport bør skje med traktor koordinert med transporten i jakta eller med helikopter. 3. Villreinutvalget for Snøhetta her ikke innvendinger. 4. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag vil ikke frarå tiltaket, ut fra samme begrunnelse som nemnda. Fylkesmannen påpeker at det er viktig å unngå ytterligere utvidelser v hyttene i området. 5. Oppdal kommune har gitt byggetillatelse, med forbehold om at det gis dispensasjon fra nasjonalparkstyret. Dette etter samtykke fra forvalter av hensyn til total behandlingstid, jf. naturmangfoldloven 48, 3. avsnitt om parallell behandling. Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med vern av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinens leveområder er et hovedformål med vernet, i tillegg til naturtyper, landskapsformer og geologiske forekomster, samt kulturminner. Allmenheten skal ha adgang til naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Etter forskriften for nasjonalparken 3, 1.1. er oppføring av bygninger forbudt. Dette omfatter også tilbygg og andre utvidelser. Etter samme 1.3.b) kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til «Ombygging og utvidelse av bygninger som ikke kan medføre endret funksjon.» Forvaltningsplan Denne har retningslinjer for bygninger i kapittel Felles retningslinjer sier at «Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene» (pkt. e) Retningslinjer for bygninger i nasjonalparken sier at «b) Ved ombygginger skal ikke arealet overstige arealet til den opprinnelige bygningen. c) Mindre tilbygg som utedo osv. som ikke endrer funksjon og bruk av bygningene kan tillates.» Presedens Det er ikke sammenlignbare saker i nasjonalparken. De tilbygg det har vært gitt tillatelse til der, gjelder tilbygg av vindfang, do eller vedlager som ikke endrer hyttas funksjon. Miljødirektoratet har i andre sammenhenger opplyst at tilbygg som får Side 26 av 121

27 tillatelse etter verneforskrifter ikke bør medføre større utvidelser enn ca. 10 % av opprinnelig areal. Delegering Delegeringsreglementet sier at saker som gjelder varige inngrep skal behandles av styret, med mindre det er ubetydelige tiltak i samsvar med forvaltningsplan eller presedens, de kan da behandles av arbeidsutvalget. Naturmangfoldloven 48 jf avsnitt åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Det følger imidlertid ikke av dette at dispensasjon skal gis om vilkårene er oppfylt. Skjønn og instrukser fra overordnet myndighet spiller inn. Dispensasjonsbestemmelsen i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 9, kap Alle saker skal vurderes etter naturmangfoldlovens Vurdering Tiltaket er av et omfang og en karakter som utelukker behandling etter 3, 1.3.b). Arealet blir tilnærmet fordoblet, og med økt areal og standard vil noe økt bruk kunne påregnes. Saken må da vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Det er mulig presedens av vedtaket og effekt av eventuell økt bruk, spesielt for villrein, som er de viktigste forholdene i vurderingen. Presedens? Forvalter vurderer at tiltaket ikke vil gi presedens for andre hytter i Tjønnglupen, i og med at de øvrige 15 hyttene uansett er minst like store som denne eventuelt vil bli etter utvidelse. Det vil med dagens og forslag til ny verneforskrift og retningslinjer i forvaltningsplan ikke være aktuelt å tillate ytterligere utbygging av disse, ut over helt bagatellmessige tilbygg som vindfang, do eller små vedlagre. I Soløyfjellet og Snøfjellstjønnaområdet og også ellers rundt i fjellet i Oppdal og i nasjonalparken ellers er det flere eldre, mindre hytter av samme størrelse som den aktuelle hytta i Tjønnglupen. Hyttene i Tjønnglupen ligger samlet, i de to andre områdene mere spredt ellers er det snakk om hytter som ligger enkeltvis. Om det kommer tilsvarende søknader om utvidelser av hytter andre steder, mener jeg at det må gjøres en separat vurdering uten at det kan påberopes presedens fra denne saken. Normalt vil det ikke være aktuelt å tillate utvidelser ut over det forskrift og forvaltningsplan åpner for. Endret bruk villreinhensyn I følge søknaden flyttes soveplassene slik at hytta ikke får flere overnattingsplasser. Det vil jo imidlertid fortsatt gå an å sove på stua, slik at kapasiteten øker noe. Viktigere Side 27 av 121

28 vurderes at økt standard og komfort vil gi opphav for hyppigere bruk. Gjennomført må tiltaket sies å endre hyttas funksjon og legge til rette for noe mere bruk. Det er 15 andre hytter i Tjønnglupen, som alle har om lag samme standard som hytta denne saken gjelder vil få etter eventuell utvidelse. Bruken av denne hytta vil da trolig bli på samme nivå som bruken av de 15 andre. Økningen av ferdsel til og fra, i og ut fra Tjønnglupen som følge av dette vil bli helt marginal. Dagens bruk av hyttene i Tjønnglupen ser ikke ut til å ha noen vesentlig negativ effekt på villreinens bruk av området. Området ligger midt i et av de mest brukte områdene for reinen i Snøhetta gjennom store deler av året. Tiltaket kan ikke ventes å endre dette. Tilbygget vil i marginal grad endre det visuelle inntrykket av hytta i landskapet. Ytterligere vurderinger enn overstående i forhold til naturmangfoldlovens 8-12 vurderes ikke som relevant. Forvalters vurdering er derfor at denne utvidelsen av hytta ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Det bør derfor kunne tillates. Tiltakshaver må også søke om dispensasjon for motorisert ferdsel for transport av materialer. Forvalter vurderer her som villreinnemnda, at dette bør skje enten med traktor samtidig som den årlige turen i samband med jakta, eventuelt med helikopter på en tid det erfaringsmessig er lite rein i området. Side 28 av 121

29 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 6/ Henvendelse fra Leif Braseth, Alvdal, om å sette opp et sørsamisk minnesmerke ved Haugtjønnin i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir etterkommerne etter Ida Sofie Brandsfjell (f. Nordfjell) v/ Nora Brandsfjell, Brekken, dispensasjon til å sette opp ei minneplate på en stor stein med overheng ved Haugtjønnin nord for Nordre Knutshø, der deres bestemor og oldemor ble født 18. juni Haugtjønnin er nå en del av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Dispensasjonen begrunnes med at oppsetting av minneplate på steinen ved Haugtjønnin, vil ikke være i strid med formålet med Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, og vil ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Vilkår: - Minneplata skal lages og monteres slik at den ikke gir skarpe reflekser når sola skinner. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven ledd, og vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Side 29 av 121

30 Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Ingen merknader. Vedtak Som innstillingen. - Enstemmig vedtatt. Dokumenter : E-post fra Leif Braseth, Alvdal, til Oppdal kommune - Henvendelse om å sette opp et sørsamisk minnesmerke ved Haugtjønnin i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark : E-post fra Oppdal kommune til Statskog og Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversending av henvendelse for behandling : E-post fra Statskog til Oppdal kommune og Dovrefjell nasjonalparkstyre Uttalelse. Opplysninger om henvendelsen / saksopplysninger Leif Braseth, Alvdal, skriver i e-post til Oppdal kommune følgende: Det er etterkommerne etter Ida Sofie Brandsfjell (f. Nordfjell) som ønsker å sette opp ett minnesmerke ved fødestedet til sin bestemor og oldemor. Det skjedde ved en stor stein med overheng ved Haugtjønnin nord for Knutshø. Datoen var 18. juni Det kom stort snøfall om natta da dette skjedde, men mora klarte å komme seg alene fram til Småbakkene i Einunndalen i Folldal kommune. Etterkommerne har funnet stedet, som ligger 1-2 kilometer vestover fra Bekkelægret. Det er spørsmål om ei minneplate enten i kobber / messing eller bronse som de vil feste til denne steinen. Seremonien vil finne sted til sommeren i begynnelsen av august er et stort samisk markeringsår. Da er det 100 år Side 30 av 121

31 siden det første samiske landsmøte ble holdt. 6. februar er blitt alle samers markeringsdag. Størrelsen på minneplaten vil vel dreie som om en størrelse på ca. 30 centimeter, med en tekst om at dette er fødestedet til denne kvinnen, og med at dette er reist av etterkommerne, og med dato. I og med at dette ligger på Oppdals grunn, er spørsmålet om kommunen tillater dette, og om koordinatene må fremskaffes. De må i tilfelle ikke kunne skaffes før til sommeren. Som historiker synes jeg dette vil være en fin markering som vil vise litt av en ikke alt for fjern forhistorie. Det er få synlige kulturspor etter samene over alt. Vi vet at de oppholdt seg mye i fjellene i Oppdal, Kvikne og Tynset mot slutten 1800-tallet. Denne henvendelsen gjør jeg for å hjelpe denne familien (Brandsfjell). Kontaktperson er Nora Brandsfjell i Brekken, som for øvrig er leder for Sør- Trøndelag og Hedmark sameforening. Oppdal kommune oversendte henvendelsen til Statskog og Dovrefjell nasjonalparkstyre i e-post for videre behahandling. Statskog uttaler i e-post til Oppdal kommune og Dovrefjell nasjonalparkstyre følgende: Statskog som grunneier har ikke innvendinger til at det kan monteres minneplate etter Ida Sofie Brandsfjell ved Haugtjønnin slik det er beskrevet. Det forutsettes at søker kart fester stedet og sender over koordinater slik at vi får plassert stedet i vår kartbase, videre at tiltaket godkjennes av vernemyndigheten for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for xxxxx av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er bl.a. å: Side 31 av 121

32 - ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, - ta vare på et høyfjellsøkosystem med det naturlige biologiske mangfoldet, - ta vare på en viktig del av leveområdet til villreinstammen i bl.a. Snøhetta. Allmennheten skal også ha adgang til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Jf. verneforskriften 2. I Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er landskapet vernet mot inngrep av enhver art, bl.a. oppsetting av skilt, jf. 3, pkt. 1.1, men forvaltningsmyndigheten har hjemmel til å gi tillatelse til bl.a. oppsetting av skilt, jf. pkt. 1.3 e. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Haugtjønnin ligger i en såkalt «sone uten tilrettelegging og inngrep». I retningslinjene for denne sonen står det (s. 46): Irreversible inngrep (som bygninger og andre anlegg, veier og kjørespor, permanent merkede stier), kan kun tillates innenfor rammen av vernebestemmelsene om det er godtgjort at tiltaket ikke vil ha negative konsekvenser for verneformålet. I forvaltningsplanen er det ikke retningslinjene for oppsetting av minnesmerker og minneplater (så langt saksbehandler kan se). Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Oppsetting av ei minneplate i kobber, messing eller bronse til den aktuelle steinen ved Haugtjønnin i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, er ikke i strid med verneformålet for nasjonalparken. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Side 32 av 121

33 Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Oppsetting av minneplate ved Haugtjønnin i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, vil berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Oppsetting av minneplata vil sammen med andre tillatelser eller dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjell-områdene, ikke påføre økosystemet for stor samlet påvirkning og belastning, jf. 10. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. I denne saken er det ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, jf. naturmangfoldloven 11. Saksbehandler går ut fra at det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. 12. Oppsetting av minneplate ved Haugtjønnin i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, vil ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Det er en fordel at minneplata lages og monteres slik at den ikke gir skarpe reflekser når sola skinner. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Side 33 av 121

34 Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag - Oppdal kommune - Statskog avd. Dombås - Leif Braseth, Alvdal - Nora Brandsfjell, Brekken Side 34 av 121

35 Dovrefjell nasjonalparkstyre Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 7/ Sak - Torbudalen LVO - Dispensasjon Varig terrenginngrep - Utvidelse og definering av parkeringsplasser, fjerning av sikthindre - Aursjøvegen AS Vedlegg: 1 Søknad om utvidelser av Aursjøvegen v /Sandvasshaugan 2 Søknad om utvidelser / tilrettelegging av parkeringsplasser langs Aursjøvegen og ved Grønnvollsteinen Andre dokumenter i saken 12. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Torbudalen biotopvernområde Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten Bildevedlegg Grønnvollsteinen /Skarvdalsvegen Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre vedtar følgende om de tiltak Aursjøvegen AS har søkt om å gjennomføre langs Aursjøvegen og Skarvdalsvegen i Torbudalen biotopvernområde: Side 35 av 121

36 1. Søker får tillatelse til å fjerne sikthindring ved å sprenge bort en bergnabb og utvide veien ved denne med inntil 2 meter i Sandvasshaugan (tiltakslistens punkt 0). 2. Søker får tillatelse til å utvide følgende parkeringslommer langs veien med inntil 2 meters bredde fra veien og 5 meters lengde langs veien: a. To parkeringslommer ved Sandvasshaugan (tiltakslistens punkt 0). b. En parkeringslomme ved Osbu/Vakkerdalsbakken (tiltakslistens punkt 1) c. En parkeringslomme ved Øygardsetra (tiltakslistens punkt 3) d. En parkeringslomme ved Langvatnet (tiltakslistens punkt 5) e. Parkeringslommen langs veien der stien til Håkodalen tar av (tiltakslistens punkt 6). Avkjøringsmuligheter ut i terreng skal stenges med store steiner eller andre naturmaterialer. 3. Nasjonalparkstyret gir ikke tillatelse til å opparbeide parkeringsplassen i enden av Skarvdalsvegen (tiltakslistens punkt 2) med planering eller oppgrusing, men den bør avgrenses mot terreng med store steiner eller andre naturmaterialer. Andre punkter langs veien der det er mulig å kjøre ut i terreng bør avgrenses på samme vis. 4. Nasjonalparkstyret gir tillatelse til å utvide (planere og gruse opp) parkeringsplassen ved Purktjønna (tiltakslistens punkt 4) mot nordvest på allerede berørt areal. Avkjøringsmuligheter ut i terreng skal stenges med store steiner eller andre naturmaterialer. 5. Nasjonalparkstyret gir tillatelse til å etablere parkeringsplasser på veiskulder på venstre side av veien inn til anlegget på Vikseterplassen (tiltakslistens punkt 8) med inntil to meters utvidelse i bredde. 6. Om søker ønsker å gjøre mer omfattende tiltak enn det er gitt tillatelse til i punktene 1-6 må det fremmes en mer detaljert søknad med situasjonskart og tegninger som viser hva det søkes om samt en behovsvurdering, for hvert enkelt tiltak. Det samme gjelder de tiltak som avslås i punktene 7 og Nasjonalparkstyret gir ikke tillatelse til å utvide eller gruse opp parkeringsplassen i Krøsen (tiltakslistens punkt 9) utover oppgrusing av mindre, oppkjørte partier. Plassen skal avgrenses mot terreng med store steiner eller andre naturmaterialer. 8. For samtlige tiltak gjelder at det etter gjennomført tiltak skal være en klar avgrensing mellom parkeringsareal og terreng. Omkringstående vegetasjon skal spares utenfor nødvendig tiltaksområde. Det skal ikke skje mellomlagring av masser eller utstyr i terrenget utenfor tiltaksarealene. 9. Nasjonalparkstyret godkjenner ikke etablering av nye bobilplasser ut over det som angis i forvaltningsplan, og avslår søknad om å etablere slik ved Larstjønna (tiltakslistens punkt 7). Søknad om å sette opp gapahuk samme sted behandles ikke, da dette krever byggesøknad. Vedtaket er gjort etter forskrift for Torbudalen biotopvernområde, 3 punkt 1.3.f. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Ingen merknader. Side 36 av 121

37 Vedtak Som innstillingen. - Enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Aursjøvegen AS søker om å gjennomføre en rekke mindre tiltak langs Aursjøvegen i Sunndal, på parkeringsplasser tilknyttet denne samt i enden av en sidevei (Skarvdalsvegen - vegen til Grønnvollsteinen). Slik grensen for Torbudalen BVO er trukket, går den m på vestsiden av Aursjøvegen gjennom Torbudalen, slik at alle tiltak på og langs vegen vil være inne i verneområdet. Plassering vist på kart over Torbudalen nedenfor (nummer på kartet korresponderer med listen under): 4 Tiltakene det søkes om er (detaljkart og foto i vedleggene): 0. Sprenge vekk sikthindring (bergnabb) i Sandvasshaugan og bruke massene som fjernes delvis til å utvide veien noe (mulig å møtes i svingen) og til å utvide to små parkeringsplasser på vestsiden av veien. (Vedlegg 1) 1. Utvide P-plass på vestsiden av veien ved Osbu / Vakkerdalsbakken parkerte biler blir stående for nærme veien. (Vedlegg 2 nr. 1) 2. Etablere parkeringsplass ved Grønnvollsteinen i enden av Skarvdalsvegen. Særlig i reinsjakta er plassen mye brukt, det kjøres delvis ut i terrenget for å parkere. Utenom reinsjakta er det også en del som parkerer her, utgangspunkt for dagsturer og turer til Side 37 av 121

38 Raudbergshytta og videre i hyttenettet i Sunndalsfjella. Det beskrives ikke i søknaden nærmere hva som ligger i å «etablere parkeringsplass». (Vedlegg 2 nr.2.) Se også dokument 9: 3. Utvide P-plass på vestsiden av veien ved Øygardsetra parkerte biler blir stående for nærme veien. (Vedlegg 2 nr. 3) 4. Utvide P-plass på østsiden av veien ved Purktjønna det parkeres i utmark. (Vedlegg 2 nr. 4) 5. Utvide P-plass på vestsiden av veien ved Osbu / Vakkerdalsbakken parkerte biler blir stående for nærme veien. (Vedlegg 2 nr. 5) 6. Utvide P-plass på østsiden av veien der stien til Håkodalen (og Raudbergshytta) starter og etablere hindre det parkeres i utmark. (Vedlegg 2 nr. 6) 7. Legge til rette for bobilparkering på P-plass på østsiden av veien ved Larstjønna og bygge en gapahuk mot sandmel i sørenden av plassen.. (Vedlegg 2 nr. 7) Det beskrives ikke nærmere hva som ligger i «legge til rette for bobilparkering» og det er ingen nærmere beskrivelse av gapahuken. 8. Etablere parkeringsplasser på veiskulder på venstre side av veien inn til anlegget på Vikseterplassen. Her er vel behovet først og fremst når det er arrangementer på plassen. Hva som ligger i «etablere parkeringsplasser» er ikke beskrevet. (Vedlegg 2 nr. 8) 9. Utvide P-plass på østsiden av veien ved Krøsen og etablere hindre det parkeres i utmark. (Vedlegg 2 nr. 9) Det er som det framgår av vedleggene ikke utarbeidet nærmere planer for hva som skal gjøres på den enkelte lokalitet, kun vist kart og foto av hvor det ønskes å gjøre tiltak. Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med vern av Torbudalen BVO er å sikre viktige trekkområder og binde sammen beite- og kalvingsområdene for villreinen i Snøhettastammen. Forskriften for Torbudalen BVO forbyr i 3, 1.1 tiltak som kan skade villreinens livsmiljø eller bruk av området. Det er forbud mot inngrep som blant annet «( ),anlegg og faste innretninger, vegbygging, ( ), uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, annen form for grave-, sprengnings- eller borearbeider, ( ), plassering av campingvogner og bobiler, ( ).Opplistinga er ikke uttømmende.» I 3, 1.2 gjøres generelt unntak for vedlikehold av eksisterende anlegg på den standard de hadde på vernetidspunktet. Videre unntak for uttak av løsmasser til veivedlikehold samt plassering av bobiler og campingvogner på områder avsatt til formålene i forvaltningsplan. Etter 3, 1.3.f) kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til masseuttak og massedeponering. Side 38 av 121

39 Forvaltningsplan I det aktuelle området i Torbudalen er det kun Vikseterplassen (punkt 8 over) der hensetting av bobiler og campingvogner er tillatt (kartvedlegg 2 i forvaltningsplanen). I følge forvaltningsplanen (kapittel 6.8) kan veier vedlikeholdes med den standard de hadde på vernetidspunktet, men standardheving skal ikke skje uten søknad. Flanen har detaljerte regler om hva som regnes som vedlikehold, bl.a. at omkringliggende terreng ikke skal skades. Parkering kan skje umiddelbart inntil vei, ikke lenger unna enn nødvendig for ikke å hindre annen trafikk. Det skal ikke parkeres der vei går over høydedrag. Presedens Det foreligger ikke direkte presedenssaker, men i fjor godkjente styring flytting av en parkeringsplass i Veslvonin langs Vinstradalsvegen i Knutshø LVO, for å få den ut av villreintrekket. I denne saken er det imidlertid trafikale hensyn samt ønske om avgrensing av parkering mot utmark som er begrunnelsen. Delegering Delegeringsreglementet sier at saker om varige terrenginngrep skal styrebehandles. Vurdering Forvalter vurderer at utfylling og oppgrusing av parkeringsplasser er tiltak som kan behandles etter forskriftens 3, 1.3.f) som massedeponering. Avgrensing av parkeringsarealer mot terreng med store steiner eller andre naturmaterialer for å hindre kjøring i terrenget, vurderes å falle utenfor det som krever søknad, når det skjer langs eksisterende parkeringsplasser. Det kan stilles vilkår om at slik avgrensing skal inngå i tiltak. Tiltakene er omsøkt i områder der det ikke er villreintrekk, med unntak av punkt 1 (Osbu/Vakkerdalsbakken). Det var her reintrekk mellom Osvatnet og Holbuvatnet, dette er nå nesten helt ute av bruk, dyr kan også trekke sporadisk fra Reinsvatnet nord for Holbuvatnet rundt Purka (egen observasjon). Dette skjer imidlertid vinter/vår, før veien åpner for gjennomkjøring. Ved Grønnvollsteinen (punkt 2) vokser fjellmarinøkkel og vierstarr, som er norske ansvarsarter. Ved parkeringsplassen til Håkodalen (punkt 6) er registrert alpe- og tundrahumle, som også er norske ansvarsarter. Tiltakene ligger med et unntak (Grønnvollsteinen) langs Aursjøvegen som har relativt stor trafikk i perioden juni-september. Skarvdalsveien er klassifisert som bilvei i forvaltningsplanen, den er smal og lite vedlikeholdt men per i dag kjørbar med en ikke for lav personbil. Det er en del trafikk her da dette er et godt utgangspunkt for fotturer og jakt. Tiltakene vurderes derfor ikke å ha innvirkning på verneformålet. På grunn av svært begrenset arealmessig omfang er det også lite sannsynlig de kan påvirke annet Side 39 av 121

40 biologisk mangfold, jf. naturmangfoldloven 8-12, dog må forsiktighet utvises ved Grønnvollsteinen (2) og Håkodalen (6) i forhold til registrerte ansvarsarter Å sprenge vekk en sikthindrende bergnabb i en innersving, utvide veien noe forbi denne og foreta mindre utvidelser av små parkeringslommer langs veien ut mot ikke vernet område, vil kun ha mindre, landskapsmessige konsekvenser som vil forsvinne med tiden etter hvert som inngrepene vegeteres. På områder som brukes til parkering men der vegetasjonen er i behold, med noe slitasje, skal man ikke gruse opp, men nøye seg med å avgrense mot terreng der man ikke vil ha parkering med store steiner eller lignende. Dette vil minimalisere landskapsvirkningen, disse plassene står jo tomme eller med noen få biler det meste av tiden og tyngre inngrep bør være unødvendig. Oppgrusing bør kun skje der det er bløte partier der kjøretøy synker nedi og lager spor. Parkeringsarealene bør være behovstilpasset, og man må tåle trengsel ved trafikktopper som starten av reinsjakta. På punkt 7 (Larstjønna) ønsker søker å legge til rette for bobilparkering og å bygge en gapahuk. Det er ikke tillatt å hensette bobiler i biotopvernområdet utover steder angitt i forvaltningsplan, dette er kun tillatt på Vikseterplassen. Det bør derfor ikke legges til rette for bobilparkering andre steder, før det eventuelt er åpnet for dette gjennom forvaltningsplan. Bygging av gapahuk krever en byggesøknad og kan ikke behandles på det grunnlag som foreligger. Søknaden inneholder hverken målsatte skisser eller tegninger av de enkelte tiltak, kun foto der inngrepene skal foretas. Tiltakene må derfor forutsettes å være av svært begrenset omfang. Forvalter foreslår å sette en ramme på maksimalt to meter breddeutvidelse og 5 meter lengdeutvidelse for de parkeringslommene som ligger umiddelbart inntil veien. Om det ønskes større utvidelser må søker utarbeide tegninger for tiltakene og komme tilbake med ny søknad. Det må forutsettes at alle steder det gjøres tiltak skal det etter gjennomført tiltak være en klar avgrensing mellom parkeringsareal og terreng. Omkringstående vegetasjon skal spares utenfor nødvendig tiltaksområde. Det skal ikke skje mellomlagring av masser eller utstyr i terreng utenfor parkeringsarealene. Konklusjon Overstående leder til følgende konklusjoner for det enkelte tiltak: 0. Fjerne sikthindring i Sandvasshaugan og bruke massene som fjernes delvis til å utvide veien noe og til å utvide to små parkeringsplasser på vestsiden av veien. Kan gjennomføres, men med maksimal breddeutvidelse av veien på 2 meter. De to parkeringslommene kan utvides inntil 2 meter i bredde og 5 meter i lengde. 1. Utvide P-plass på vestsiden av veien ved Osbu / Vakkerdalsbakken parkerte biler blir stående for nærme veien. (Vedlegg 2 nr. 1) Kan gjennomføres, med maksimal utvidelse av parkeringslommen inntil 2 meter i bredde og 5 meter i lengde. Side 40 av 121

41 2. Parkeringsplass ved Grønnvollsteinen i enden av Skarvdalsvegen. Det tillates ikke opparbeiding med planering eller oppgrusing. Bruken er så beskjeden at det er tilstrekkelig å avgrense parkeringsarealet med store steiner med 1,5 m mellomrom, evt. steiner med tømmerstokker boltet fast mellom, eller lignende. Faren for negativ påvirkning på de i området påviste ansvarsarter vurderes da som minimal, i verste fall kan man skade enkeltindivider. 3. Utvide P-plass på vestsiden av veien ved Øygardsetra parkerte biler blir stående for nærme veien. (Vedlegg 2 nr. 3) Kan gjennomføres, med maksimal utvidelse av parkeringslommen inntil 2 meter i bredde og 5 meter i lengde. 4. Utvide P-plass på østsiden av veien ved Purktjønna det parkeres i utmark. (Vedlegg 2 nr. 4) Kan gjennomføres, med utvidelse av parkeringsplassen mot nordvest på det areal som der allerede er berørt. Avkjøringsmuligheter ut i terreng skal stenges med store steiner eller lignende.. 5. Utvide P-plass på vestsiden av veien ved Langvatnet parkerte biler blir stående for nærme veien. (Vedlegg 2 nr. 5) Kan gjennomføres, med maksimal utvidelse av parkeringslommen inntil 2 meter i bredde og 5 meter i lengde. 6. Utvide P-plass på østsiden av veien der stien til Håkodalen (og Raudbergshytta) starter og etablere hindre det parkeres i utmark. (Vedlegg 2 nr. 6) Kan gjennomføres, med maksimal utvidelse av parkeringslommen langs veien inntil 2 meter i bredde og 5 meter i lengde. Muligheter for å kjøre ut i terreng fra denne skal blokkeres med store stein eller lignende. Det går et kjørespor ned til et gammelt grustak på laver nivå. Ønskes dette tatt i bruk til parkering, må det fremmes egen søknad om dette. 7. Legge til rette for bobilparkering på P-plass på østsiden av veien ved Larstjønna. Kan ikke gjennomføres, dette er i strid med krav om godkjente bobilplasser i forvaltningsplan. Bygging av gapahuk krever byggesøknad og kan ikke behandles ut fra foreliggende søknad. 8. Etablere parkeringsplasser på veiskulder på venstre side av veien inn til anlegget på Vikseterplassen. Kan gjennomføres, med maksimal utvidelse langs veien inntil 2 meter i bredde. 9. Utvide P-plass på østsiden av veien ved Krøsen og etablere hindre. Området er vegetert med gress og lyng og skal ikke gruses opp, annet enn et mindre område i nordenden der det er fuktig og vegetasjonen kjørt i stykker. Plassen avgrenses mot terreng med store steiner eller tilsvarende. Innstillingen avgis i tråd med dette. Side 41 av 121

42 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 8/ Søknad fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) om å ha fôringsstasjoner og kunstige hi for fjellrev stående i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark til 2027 Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Norsk institutt for naturforskning v/ Arild Landa dispensasjon til å la nåværende fôringsstasjoner og kunstige hi for fjellrev i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark, Dalsida landskapsvernområde, Knutshø landskapsvernområde og Drivdalen landskapsvernområde, stå fram til Dispensasjonen begrunnes med at fôringsstasjonene og hiene har liten virkning på verneformålene og verneverdiene. Vilkår: - Fôringsstasjonene og hiene skal fjernes fra verneområdene når det ikke lenger er bruk for dem, og innen utgangen av Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven 48, og vilkåret er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Side 42 av 121

43 Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Nasjonalparkstyret ønsker en nærmere orientering om fjellrevprosjektet ved en senere anledning. Vedtak Som innstillingen. - Enstemmig vedtatt. Dokumenter : Møtebok for sak 2/10 i Arbeidsutvalget i Dovrefjellrådet: Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark dispensasjon utsett fjellrev, fôringsstasjoner og kunstige hi, og motorferdsel i forbindelse med fjellrevprosjektet i NINA : Brev fra Dovrefjellrådet til NINA: Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark dispensasjon utsett fjellrev, fôringsstasjoner og kunstige hi, og motorferdsel i forbindelse med fjellrevprosjektet i NINA : E-post fra NINA til Dovrefjell nasjonalparkstyre - Søknad om å ha fôringsstasjoner og kunstige hi for fjellrev stående i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark til Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Arbeidsutvalget i Dovrefjellrådet ga (i sak 2/10) Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim, dispensasjon til å utplassere inntil 15 kunstige hi med fôringsstasjon og 25 fôringsstasjoner for fjellrev i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og andre verneområder på Dovrefjell i NINA glemte å søke om å forlenge dispensasjonen fra 2014 til 2017, men søker i e- post om å forlenge dispensasjonen fram til I e-posten skriver NINA v/ Arild Landa bl.a.: Prosjektet skal nå på oppdrag frå Miljødirektoratet gå i gang med eit eksperiment for å finne kva som skjer når ein sluttar med tilleggsfôring. For å løysa dette er Snøhettaområdet veld, og i denne samanhengen er det ynskjeleg å oppretthalde Side 43 av 121

44 dagens system for ein tidshorisont på 10 år. Søknaden om forlenging gjeld derfor fram til NINA v/ Roy Andersen opplyste at det er fôringsstasjoner på følgende steder: - Flya vest for Grøvudalen Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Geitåvatnet (vil bli flyttet vestover) Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Mjølrakkhøi Dalsida landskapsvernområde - Vangsvatnet (2) Dalsida landskapsvernområde - Ylsbotnen (2) Dalsida landskapsvernområde - Lustjønn Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Kjelsungbandet Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Strålsjøen (?) Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Grisunghøi Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Tythøkollen Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Tjønnglupen (2) Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Indre Åmotsdalen (2) Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Urdvatnet Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Sletthø nedre Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Sletthø midtre og øvre (2) (utenfor nåværende verneområde) - Bandranden i Stroplsjødalen Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Maribu (utenfor nåværende verneområde) - Einøvlingen (utenfor nåværende verneområde) - Vårstigdalen (2) Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark / Drivdalen lvo - Elgsjøtangen Knutshø landskapsvernområde - Hånåbekk-kvelvet Knutshø landskapsvernområde På noen av disse stedene er det også kunstige hi. Side 44 av 121

45 Bilde 1: Fôringsstasjon og viltkamera ved Vangsvatnet i Dalsida landskapsvernområde. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark av 3. mai Verneforskrift for Dalsida landskapsvernområde av 3. mai Verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde av 3. mai Verneforskrift for Hjerkinn, Kongsvoll og Drivdalen landskapsvernområder av 21. juni Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av DN i 2001, revidert i februar Formålet med Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, Dalsida landskapsvernområde og Knutshø landskapsvernområde, er bl.a. å ta vare på viktige deler av leveområdene for villreinen. Jf. verneforskriftenes 2. I Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er området vernet mot inngrep av enhver art, bl.a. varige og midlertidige innretninger, jf. 3 pkt Side 45 av 121

46 I Dalsida landskapsvernområde og Knutshø landskapsvernområde er områdene vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. verneforskriftene 3, pkt I verneforskriften for Drivdalen landskapsvernområde går det fram at planer om endrede bruksformer som kan innvirke vesentlig på landskapets egenart, skal godkjennes av forvaltningsmyndigheten, jf. 1, pkt. 3. I disse forskriftene har forvaltningsmyndigheten ikke hjemmel til å gi tillatelse til utplassering av fôringsstasjoner og kunstige hi for fjellrev. Søknaden fra NINA må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften for Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell har ikke retningslinjer for utplassering av fôringsstasjoner og kunstige hi for fjellrev. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Søknaden dreier seg om fôringsstasjoner og kunstige hi for fjellrev som ble utplassert på Dovrefjell og i Sunndalsfjella i ca , og å la disse stå fram til Side 46 av 121

47 Disse fôringsstasjonene og hiene er synlige på kort avstand, men har liten virkning på verneformålene og verneverdiene. Forholdet til naturmangfoldloven ble vurdert da Dovrefjellrådet ga dispensasjon til utplassering av fôringsstasjoner og hi (sak 2/10). Siden fôringsstasjonene og hiene fortsatt (stort sett) skal stå der de har blitt utplassert, skjer det ingen eller bare svært små endringer i forhold til naturmangfoldet. Det er derfor ikke nødvendig å vurdere prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 i denne saken. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Kopi til - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag - Fylkesmannen i Møre og Romsdal - Dovre kommune - Lesja kommune - Oppdal kommune - Sunndal kommune - Dovre fjellstyre Side 47 av 121

48 - Lesja fjellstyre - Oppdal Bygdealmenning - Sunndal fjellstyre - NINA v/ Arild Landa - NINA v/ Roy Andersen Side 48 av 121

49 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/886-9 Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 9/ Søknad om grillhytte på Trøasætra i Orkeldalen, Knutshø LVO - Tiltak gjennomført uten tillatelse - Per Ole Bjørndal Vedlegg: 1 Ber om redegjørelse fra setereier - Knutshø landskapsvernområde - Trøasætra i Orkeldalen Oppdal bygdeallmenning til Per Ole Bjørndal 2 Knutshø landskapsvernområde - Manglende dispensasjon - Ber om redegjøring - Oppføring av ny bygning - Grillhytte - Trøasetra i Orkeldalen Dovrefjell nasjonalparkstyre til Per Ole Bjørndal 3 Høringsbrev fra Oppdal kommune , vedlagt søknad m/ vedlegg fra Per Ole Bjørndal 4 Uttalelse - Knutshø landskapsvernområde - Oppføring av nytt bygg på Trøasætra i Orkeldalen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Andre dokumenter i saken 19. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Knutshø LVO: Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Villreinens arealbruk i Knutshø - Side 49 av 121

50 Saksopplysninger Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknad om oppføring av grillhytte på Trøasetra i Knutshø landskapsvernområde. Tiltaket er etter nasjonalparkstyrets vurdering ikke i tråd med verneformålet og påvirker verneverdiene negativt. Vedtaket er gjort etter naturmangfoldloven 48. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Ingen merknader. Vedtak Som innstillingen. - Enstemmig vedtatt. Under en befaring på Orkelsjøvegene stoppet forvalteren for å kikre etter rein. Da kikkerten streifet Trøasetra var et avstikkende bygg svært påfallende. Ved ettersyn viste det seg at ei grillhytte var plassert inntil østveggen av låven. Ved sjekk i inngrepsregisteret var det klart at den var bygget etter at registeringene var gjennomført (sommeren 2004). Kartet nedenfor viser hvor Trøasetra ligger, ca. 8 km sørøst for Orkelsjøen. For bilder av tiltaket, se vedlegg 2. Side 50 av 121

51 Oppdal bygdeallmenning og Oppdal kommune ble forespurt om de kjente til bygget og om det var gitt byggetillatelse. Begge svarte negativt, allmenningens oppsyn mente grillhytta var oppført sommeren 2015, han hadde ikke observert den da han passerte Trøasetra vinteren før. Allmenningen tok først opp saken ut fra at den skal godkjenne nybygg (dokument 1). Nasjonalparkstyrets sekretariat ba om redegjøring noe seinere vedlegg 2. Søker møtte opp i sekretariatet og forklarte at han ikke var klar over at tiltaket var søknadspliktig. Han fikk beskjed om å sende en ordinær byggesøknad via kommunen som kommunen så videresender oss, men at et positivt utfall ikke kunne stiles i utsikt. Vi mottok søknaden fra Bjørndal som del av høring fra Oppdal kommune dokument 3. (Bjørndal bestrider overfor allmenningen at setra er allmenning, derfor en del vedlegg om dette. Dette er nasjonalparkstyrets behandling uvedkommende.) Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har ut fra en naturmangfoldvurdering ikke merknader. Forholdet til verneforskriften er ikke vurdert. Fylkesmannen har også innhentet merknader fra fylkeskommunen, som ikke har merknader. Trass i anmodning herfra om dette, har fylkeskommunen ikke vurdert de kulturlandskapsfaglige sidene av tiltaket. Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med vern av Knutshø landskapsvernområde er «å ta vare på et sammenhengende høgfjellsområde med leveområdene til villreinen i Knutshø, og et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, landskapsformer og kulturmiljø.» Side 51 av 121

52 Verneforskriften 3, 1.1 forbyr «alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Med de unntak som følger av forskriften pkt. 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som oppføring, påbygging og ombygging av bygninger, anlegg og faste innretninger ( )» 3, 1.2 tillater vedlikehold som ikke medfører fasadeendring. 3, 1.3 åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til a) «Oppføring av nye bygninger til landbruksvirksomhet og som ikke er i strid med verneformålet.» Forvaltningsplan I kapittel Retningslinjer og tiltak - Felles retningslinjer for bygninger i verneområdene heter det i pkt e) at «Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene.» I samme kapittel - Retningslinjer for bygninger i landskapsvernområdene og biotopvernområdene, står følgende: «a) For tiltak som medfører nybygg, ombygginger eller utvidelser på bygninger med landbruksformål gjelder følgende: b) Det er ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som er direkte knyttet til landbruk, jf. plan- og bygningslovens definisjon. Det vil ikke være tillatt å oppføre fritidsboliger, eller hytter for utleie. c) Det skal gjennomføres en strengere dispensasjons- praksis i sone uten tilrettelegging og inngrep enn i brukssonene.» Presedens, føringer fra overordnet myndighet Forvalter kjenner ikke til at nasjonalparkstyret eller Dovrefjellrådet har behandlet saker om oppføring av bygg uten tillatelse tidligere. Delegering Delegeringsreglementet sier at saker om varige inngrep som nybygg skal behandles i styret. Naturmangfoldloven 48 jf avsnitt åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Vurdering Hjemmel for vedtak Om forskriftens 3, 1.3.a) skal komme til anvendelse, må det dreie seg om bygg i landbruksnæring. Det er vanskelig å si at dette er tilfelle her. Setra har en stor låve som ikke nyttes til storfe lenger. Det oppgitte behovet for vedlager må enkelt kunne løses ved å lagre ved på låven. Å sette opp en grillhytte som vedskjul virker søkt. I og med dette ikke kan vurderes som bygg i landbruksnæring må saken vurderes etter naturmangfoldlovens 48 opp mot verneformål og verneverdier. Side 52 av 121

53 Vurdering ut fra verneformål og naturmangfoldloven 8-12 I forhold til villrein og andre biologiske deler av verneformålet, vurderes tiltaket ikke å ha virkninger av betydning. Nærmere vurdering etter NML 8-12 er da heller ikke nødvendig. I Knutshø og de fleste andre landskapsvernområdene er kulturlandskap og kulturmiljø en viktig del av verneformålet. Setervollene med tradisjonell og stedstilpasset seterbebyggelse er en viktig del av dette. I Oppdalsfjella er de typiske seterhusene relativt smale, lange bygg med saltak. Opprinnelig var seterselene laftet, mange er seinere panelt, mens fjøs og andre driftsbygninger kan være både laftet og i reisverk. Å bevare dette bygningsmessige uttrykket er en viktig del av verneformålet. En sekskantet prefabrikkert maskinlaftet grillhytte som denne saken gjelder, er åpenbart ikke i tråd med den tradisjonelle byggeskikken på setrene i området og framstår som et fremmedelement på setra. Måten som forvalter oppdaget den på viser at den er visuelt oppsiktsvekkende. Etter forvalters vurdering er tiltaket derfor i strid med verneformålet og påvirker verneverdiene negativt. Det er også i strid med retningslinjen i forvaltningsplanen om tradisjonell byggeskikk. Det er da ikke anledning til å gi dispensasjon til tiltaket. Forvalter vil også påpeke at et positivt vedtak vil åpne for en presedens som vil være skadelig for verneformålet. Det vil være negativt om det i verneområdene åpnes for oppsetting av prefabrikkerte bygg som ikke er steds- og byggeskikktilpassede. Nasjonalparkstyret bør derfor ikke gi tillatelse til tiltaket. Vurdering av om styret bør ilegge sanksjoner gjøres i separat (neste) sak. Side 53 av 121

54 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 10/ Sak - Knutshø LVO - Trøasetra - grillhytte oppført uten tillatelse - Vurdering av sanksjoner - Per Ole Bjørndal Vedlegg: 1 Ingen se forrige sak i møtet - Søknad om grillhytte på Trøasætra i Orkeldalen, Knutshø LVO - Tiltak gjennomført uten tillatelse - Per Ole Bjørndal Andre dokumenter i saken 25. Naturmangfoldloven NML, kap. IX om håndheving og sanksjoner Forskrift for Knutshø LVO: Oppfølgning av ulovlige forhold i verneområder M Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret - Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre varsler med dette om at det vil fremme sak med pålegg om fjerning av den ulovlig oppsatte grillhytta på Trøasetra, jf. naturmangfoldloven 69, med ileggelse av dagmulkter om pålegget ikke blir etterkommet, jf. samme lov 73. Merknader til dette varselet må gis innen tre uker. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Ingen merknader. Side 54 av 121

55 Vedtak Som innstillingen. - Enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Jeg viser til forrige sak der sakens fakta er beskrevet. Denne delen av behandlingen er skilt ut som egen del da den er unntatt offentlighet. Det framgår av forrige sak at tiltaket er gjennomført uten tillatelse, forvalter har innstilt på at det ikke skal gis tillatelse til tiltaket ettersom det vurderes å falle utenfor det det er anledning til å gi tillatelse til etter 48 i naturmangfoldloven. I denne saken vurderes om og hvilke sanksjoner styret skal ta i bruk overfor tiltakshaver. Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Se forrige sak. Forvaltningsplan Se forrige sak. Presedens, føringer fra overordnet myndighet Dokument 10 gir føringer for oppfølging av ulovlige forhold, vedtektene pålegger styret å anmelde straffbare forhold. Delegering Delegeringsreglementet sier at saker etter naturmangfoldloven kap IX skal behandles i styret. Naturmangfoldloven Nasjonalparkstyret er delegert myndighet etter blant annet følgende i kapittel IX: 69. (retting og avbøtende tiltak) første ledd, som lyder: Myndigheten etter loven kan pålegge den ansvarlige å rette eller stanse forhold som er i strid med loven eller vedtak med hjemmel i loven. 73. (tvangsmulkt) første ledd, som lyder: For å sikre at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven blir gjennomført, kan myndigheten etter loven fatte vedtak om tvangsmulkt. «Myndigheten etter loven» er her nasjonalparkstyret Vurdering Tiltaket er gjennomført uten tillatelse og forvalter tilrår ikke å gi dispensasjon. Styret må da vurdere sanksjoner. Side 55 av 121

56 Anmeldelse er det kraftigste virkemiddelet styret har til rådighet. Veilederen (dokument 10) angir at forsettlige overtredelser normalt skal anmeldes, det samme når det foreligger sterke allmennpreventive hensyn. Søknadspliktige tiltak som er gjennomført uten tillatelse, bør som hovedregel anmeldes av allmennpreventive grunner. Søker oppgir han ikke var klar over søknadsplikten. Dette er klart uaktsomt, da det må forutsettes at det er kjent at området ligger i landskapsvernområde. Det må også forutsettes at man er kjent med eller forstår at det i et landskapsvernområde er spesielle regler. Rettsvillfarelse (manglende kjennskap til hvilke lover og forskrifter som gjelder og/eller hva de innebærer) er ikke unnskyldelig i strafferetten. Kommunen opplyser for øvrig at tiltaket også er søknadspliktig etter plan- og bygningslova. Retting (eller avbøtende tiltak) er neste virkemiddel, jf. NML 69. I dette tilfellet er det aktuelt at styret pålegger fjerning innen en gitt frist. For å sikre at vedtak om retting følges opp, kan styret ilegge tvangsmulkt i form av enkeltgebyr eller dagbøter eller kombinasjon av disse, om pålegg om retting ikke etterkommes. Anmeldelse og pålegg om retting og/eller tvangsmulkt utelukker ikke hverandre. Den saken gjelder skal varsles om at retting og/eller tvangsmulkt kan bli pålagt og skal da ha minst 14 dagers frist på å uttale seg. Dette er kortere frist enn ordinær klagefrist for vedtak som er tre uker. Retningslinjen for håndtering av ulovlige forhold (dok27) er ny, og innebærer en presisering og innskjerping i forhold til det som har vært praksis. Saken har også tatt lang tid fra den ble oppdaget, ikke minst har den ligget lenge hos Fylkesmannen. Selv om dette er en sak som ut fra retningslinjen bør anmeldes, vurderer jeg at styret kan unnlate å anmelde dette forholdet dersom retting pålegges. I og med at tiltaket vurderes å være i strid med verneformålet og til skade for verneverdiene, bør det fjernes. Forvalter anbefaler derfor at styret gir varsel om at det vil bli fremmet sak om retting og tvangsmulkt dersom pålegg om retting ikke etterkommes. Av praktiske grunner for tiltakshaver bør merknadsfristen settes lik klagefristen på avslaget (forrige sak) dvs. tre uker og ikke to uker som det formelt er anledning til. Side 56 av 121

57 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 11/ Brudd på vilkår for dispensasjon for snøskutertransport til Raubergshytta - reaksjon Vedlegg: 1 Melding om skutertransport til Raubergshytta Svar på melding om skutertransport til Raubergshytta Kjørebevis og helikoptertillatelse - KNT Rauberghytta Andre dokumenter i saken 4. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Naturmangfoldloven NML, kap. IX om håndheving og sanksjoner Oppfølgning av ulovlige forhold i verneområder M Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre vil påpeke at vilkår i tillatelser skal følges, og presiserer at Kristiansund og Nordmøre turistforening må følge opp dette. 2. Nasjonalparkstyret vil ta opp med Miljødirektoratet om miljøerstatning er en egnet reaksjonsform i denne typer saker og i tilfelle be direktoratet fremme krav om miljøerstatning i denne type saker i framtiden. Side 57 av 121

58 Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Ingen merknader. Vedtak Som innstillingen. - Enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Denne saken KNTs tillatelse om transport med snøskuter til Raudbergshytta (vedlegg 3) inneholder blant annet følgende vilkår: «a) Så langt mulig skal nyttes leiekjørere med skuter langs godkjent trase Torbudalen Raubergshytta Hafsåsen. Dette krever ikke egen tillatelse, men ligger i det leiekjørerne uansett har tillatelse til.» «b) Trase 1 kan bare brukes når nasjonalparkforvalter har godkjent det.» «h) Henvendelser om b)-c) og e)-f) [helikopter] skal gjøres så tidlig som mulig og minst et døgn før tur ønskes.» Melding om at KNT ville kjøre turen og da etter trase som krever godkjenning jf. pkt b) den ble sendt som e-post til forvalter kl. 18:38 (vedlegg 1) den13.2. og følgelig først lest ved arbeidstidens begynnelse den Forvalter påpekte i epost (vedlegg 2) at dette innebar et brudd på vilkårene i tillatelsen, både formelt og i forhold til de forhold varsling minst et døgn før er ment å ivareta, og at om det ble kjørt som varslet, foregikk kjøringen uten gyldig tillatelse. Poenget med vilkårene her er jo at forvalter skal ha mulighet til å gjøre en reell vurdering før eventuelt klarsignal gis. Samtidig er det klart at ut fra realitetene ville det ha blitt gitt klarsignal om det hadde blitt meldt fra i tide. Forvalter varslet om at saken ville bli lagt fram for styret i førstkommende møte (vedlegg 2). Kjørebok skal føres i leiekjørernes kjørebøker, i tillegg skal KNT sende e-post med melding om antall skutere og lass, dato og tid for transporten når den er gjennomført. (Vilkår pkt. d), vedlegg 3). Slik melding er per dato ikke mottatt. Prinsipielt sanksjoner ved mindre brudd på vilkår I rundskrivet om oppfølging av ulovlige forhold i verneområder (dokument 6) sies at miljøerstatning (naturmangfoldloven 74) kan være en egnet sanksjon ved mindre Side 58 av 121

59 grove regelbrudd der anmeldelse eler pålegg om retting (NML 69). Brudd på vilkår i tillatelse nevnes spesielt. Det kan ellers nevne at det nå er i ferd med å bli innført mulighet for SNO til å ilegge forenklete forelegg for motorferdsel der vilkårene i tillatelsen ikke er fulgt. Dette forutsetter da at SNO avslører forholdet på stedet ved kontroll. Generelt legges nå større vekt på å følge opp regelbrudd for å styrke respekten for vernebestemmelser og vilkår i tillatelser. Vurdering Forvalterne opplever ikke så sjelden at de som får en tillatelse tilsynelatende ser på vilkår i tillatelsene som veiledende. Dette er ikke akseptabelt. Miljøerstatning er ment å være et sanksjonsmiddel ved mindre brudd der straffeforfølgning eller krav om retting ikke er aktuelt. Retting er jo lite aktuelt i saker som gjelder ferdsel. Vi bør derfor ta oppmed Miljødirektoratet, som per i dag har myndighet etter naturmangfoldloven 74, om de er med på å ta i bruk dette virkemiddelet i slike saker. Videre bør styret påpekt overfor KNT at vilkår er til for å leses og følges. Side 59 av 121

60 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 12/ Godkjenning av forslag til vernegrense for Mardalen naturreservat etter grensegang Vedlegg: 1 Forkynning av forslag til fastsetting av vernegrense - Mardalen naturreservat Romsdal jordskifterett Dok 78 av Mardalen naturreservat - Grensegang - Svar på forslag til justering av grensepunkter 3 Målsatte forslag til nye grensepunkter, jf. e-post av med forslag til justering - Mardalen naturreservat 4 Kartskisse Mardalen 5 Vedrørende grensemerking av verneområder - kopi av brev fra Direktoratet til fylkesmennene Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre godkjenner grensene for Mardalen naturreservat slik de er foreslått i forkynning fra Nordmøre og Romsdal jordskifterett Dok. 78 av Side 60 av 121

61 Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Ingen merknader. Vedtak Som innstillingen. - Enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Nasjonalparkstyret overtok forvaltningsansvaret for Mardalen naturreservat gjennom Miljødirektoratets vedtektsendring Reservatet ble opprettet ved utvidelse av det eksisterende Jutneset naturreservat ved frivillig vern av områder i Mardalen. Det var Fylkesmannen i Møre og Romsdal som gjennomførte prosessen og som etter gjeldende retningslinjer bestilte grensegang hos jordskifteretten. Da nasjonalparkstyret overtok forvaltningsansvaret, overtok det også ansvaret for grensegangssaken. Oppstartsmøte med påfølgende grensepåvisning i felt ble gjennomført i Eikesdal. Forvalter deltok. I og med dette er frivillig vern skal grensene i stor grad følge eksisterende eiendomsgrenser som her var gått opp og merket i mellomkrigstida. I det bratte terrenget med stor rasaktivitet og frodig vegetasjon, var det utfordrende å finne igjen de gamle grensemerkene, som med få unntak var forsvunnet, slik at det i stor grad ble snakk om å rekonstruere grensene. I og med området er vedtatt vernet, må grensene stemme med vernekartet med mindre det foreligger åpenbare feil, se retningslinjene i dokument 5. Under grensegang i felt kom en grunneier med ønske om en endring av grensen for å få et mulig nydyrkingsområde ut av vernet. Forvalter opplyste at en slik endring går utover det nasjonalparkstyret har anledning til å godkjenne, videre at i og med dette er frivillig vern der erstatning var omforent og utbetalt, var det for seint å fremme dette ønsket nå. Forslag til endring og plassering av øvrige punkter se dokument 3 og kart i dok 4, forvalters svar i dokument 2. Utover dette var det ikke diskusjon om grensene, ut over det rent praktiske med å få plassert grensepunktene og å finne egnede steder for grensemerker som kan forventes å bestå i et terreng i stadig bevegelse. I det endelige forslaget fra jordskifteretten (dok 1) er grunneiers endringsønske ikke med, grensen følger vernekartet så langt praktisk mulig, jf. utfordringene med å plassere grensemerker. Dette dreier seg om avvik fra opprinnelig vernekart på noen få meter. Størst avvik er punkt der grensen møter Eikesdalsvatnet, der det måtte flyttes 8,7 m for å finne en stein stor nok til å sette merke i. Nasjonalparkstyret har fått utsatt svarfrist tilpasset møtedato Side 61 av 121

62 Vurdering Forslaget til grense fra Romsdal jordskifterett ligger innenfor de vedtatte grensene i forskrift for Mardalen naturreservat innenfor de rammer som gjelder for merking av vernegrenser. Grensen tilrås derfor godkjent. Side 62 av 121

63 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 13/ Planer og tiltak i bestillingen mellom Dovrefjell nasjonalparkstyre, Miljødirektoratet og Statens naturoppsyn 2017 Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre har fått tildelt kr fra Miljødirektoratet til tiltak i Nasjonalparkstyret tildeler disse midlene videre til følgende tiltak: Søker / forslag fra Tiltak Totalkostnad Behov for midler u/mva. Forslag til tildeling Forslag til vedtak INFORMASJONSTILTAK Sunndal fjellstyre Vedlikehold av natur- og kultursti ved Vikseterplassen i Torbudalen Lesja kommune REGISTRERINGS- OG SKJØTSELSTILTAK Biologisk kartlegging og planlegging i forbindelse med skjøtselsplan for setergrendene på Dalsida Side 63 av 121

64 Oppdal kommune Oppdal kommune Arbeidsgruppa for Kongevegen over Dovrefjell Ruteanalyser for overvåking av kulturlandskapet i verneområdene i Vinstradalen. Ryddeplan for verneområdene i Vinstradalen. Kartlegging av Kongevegen over Dovrefjell Folldal fjellstyre ANDRE TILTAK Registrering og fjerning rester etter telefonlinja Fundin Dalholen SUM U/MVA Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Ingen merknader. Vedtak Som innstillingen. - Enstemmig vedtatt. Dokumenter : E-post fra Folldal fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre Søknad om midler til bl.a. fjerning telefonlinje i : E-post fra Miljødirektoratet vedlagt brev av fra Miljødirektoratet til verneområdetyrer Rammer og opplegg for verneområdestyrer Innmelding av behov for tiltaksmidler og bestilling av tjenester av SNO : E-post fra Folldal fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre Opprydding av telefonlinje i Folldal statsallmenning. Side 64 av 121

65 : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til berørte kommuner, medlemmene i administrativt kontaktutvalg, rådgivende utvalg m.fl. Tiltak i verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella : E-post fra Pilegrimsenter Dovrefjell til Dovrefjell nasjonalparkstyre og Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Søknad om midler til forprosjekt om Kongevegen : E-post fra Folldal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Notat om utsiktstavler i tilknytning til sykkelløype rundt nasjonalparkområdene i Folldal kommune : E-post fra Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre vedlagt brev av : Søknad om tiltaksmidler i verneområdene til Dovrefjell- Sunndalsfjella : E-post fra Folldal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Notat om utsiktstavler i tilknytning til sykkelløype rundt nasjonalparkområdene i Folldal kommune : E-post fra Oppdal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre vedlagt brev av : Planer og behov for tiltak i verneområdene på Dovrefjell og Sunndalsfjella 2017 Innspill til bestillingsdialogen mellom Dovrefjell nasjonalparkstyre og Statens naturoppsyn : E-post fra Sunndal fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre Søknad om midler til vedlikehold av natur- og kultursti : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Sunndal fjellstyrer Innhenting av opplysninger om behov for midler til vedlikehold av naturog kultursti : E-post fra Sunndal fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre Opplysninger om behov for midler til vedlikehold av natur- og kultursti : Notat fra sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre Behov for midler til tiltak i verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella : E-post fra Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter til Dovrefjell nasjonalparkstyre Kvittering for innsendt søknad om midler til tiltak i verneområder (kap. 1420, post 31) : E-post fra Miljødirektoratet til verneområdestyrene i Oppland Informasjon om fordeling av drifts- og tiltaksmidler for Side 65 av 121

66 Saksopplysninger RAMMER OG OPPLEGG FOR VERNEOMRÅDESTYRER, INNMELDING AV BEHOV FOR TILTAKSMIDLER OG BESTILLING AV TJENESTER AV SNO 2017 I e-post fra Miljødirektoratet og Statens naturoppsyn (SNO) til verneområdestyrene om rammer og opplegg for verneområdestyrer, innmelding av behov for tiltaksmidler og bestilling av tjenester av SNO i 2017, går det bl.a. fram (redigert utdrag): 1. Føringer for 2017 Besøksforvaltning og implementering av ny merkevare Regjeringen og Stortinget har gjennom friluftsmeldingen bestemt at de vil prioritere implementering av merkevaren Norges nasjonalparker. Prop. 1 S ( ) viser til at arbeidet skal videreføres i nasjonalparkene og andre verneområder i Dette blant annet for at verneområdene våre skal gis et felles uttrykk og framstå mer helhetlig. All informasjon knyttet til ny merkevare legges fortløpende ut på Miljødirektoratets, her fins lenker til samtlige veiledere, manualer og andre skriv tilknyttet merkevaren. Besøksstrategi Alle skal ha levert en besøksstrategi innen av utgangen til Arbeidet med besøksstrategi må komme i gang snarest. Denne skal være basert på kunnskap så det er viktig at dere melder inn behov for kunnskapsinnhenting. Uansett post er det viktig å melde inn behov for: kartlegging av naturverdier, og kartlegging av Side 66 av 121

67 besøk og reiseliv gjennom blant annet brukerundersøkelser. Kvaliteten på besøksstrategiene kommer til å være førende for fremtidig tildeling av penger. Informasjonstiltak og andre tilretteleggingstiltak skal være forankret i besøksstrategien. Det foreligger en veileder som kan tilpasses alle typer verneområder (Veileder M-415/2015). Implementering av merket gjennom besøksforvaltningstiltak vil variere fra fornying og kvalitetsheving av det eksisterende, til iverksetting av nye tiltak. Merkevaren Alle tiltak som iverksettes skal være i henhold til ny merkevarestrategi. Det er forvaltningsmyndighet som skal stå for innholdet i informasjonen som gis om verneområdene, men utforming av materiell skal utføres av profesjonell grafisk formgiver. Direktoratet vil kunne bistå med nærmere informasjon om valg av designfirma. Følgende firmaer har så langt erfaring med bruk av designmanualen: - Klipp og Lim Media AS - Skipnes Kommunikasjon AS - Guri Jermstad AS. For å kunne ta i bruk merkevaren og implementere den i deres verneområde, er det viktig at dere har satt dere godt inn i designmanualen Designmanualen beskriver og forklarer merkevarens visuelle identitet. I denne finner dere maler for blant annet alle skilttyper, brosjyremateriell, beskrivelser av materialvalg for skilt og tavler, Office-maler og språkprofil. For forvalterne er de mest aktuelle overskriftene i designmanualen "2 Logosymbol" og "6 Profilen i bruk". Miljødirektoratet utvikler nå en veileder for hvordan kart under merkevaren skal se ut. Veilederen skal være ferdig i starten av Miljødirektoratet vil bistå forvaltningsmyndigheten ved oppstart av arbeidet med både besøksstrategier og implementering av den nye merkevaren, og vi ber dere ta kontakt ved oppstart. Denne tette oppfølgingen er nødvendig inntil det er etablert tilstrekkelig med gode eksempler for hvordan arbeidet skal gjennomføres. Side 67 av 121

68 Alle henvendelser knyttet til merkevare og besøksstrategi kan rettes til ( ) 2. Innspill til prioriteringer og bestilling av personalressurser fra SNO-personell og deres tjenesteytere I forslag til statsbudsjett for 2017 står følgende under postbeskrivelsen av (utdrag): "Behovet for, og prioriteringa av oppsynet i verneområda blir drøfta mellom forvaltningsstyresmakta i det enkelte verneområde og Statens naturoppsyn. Dei skal òg drøfte kva for tiltak i vedtekne forvaltnings- og skjøtselsplaner forvaltningsstyresmakta ønskjer at Statens naturoppsyn skal gjennomføre på deira vegne. Det er ein føresetnad at Statens naturoppsyn sine oppgåver og aktivitetar i verneområda vert samordna med tildelinga av midler til tiltak i verneområda slik at det blir ein effektiv bruk av dei samla ressursane til tiltak i verneområda". SNO er selv ansvarlig for planlegging, prioriteringer og økonomi for gjennomføring og rapportering av tilsyns- og kontrolloppgaver. Det er likevel viktig at forvaltningsmyndigheten drøfter faglige utfordringer og tilsynsbehov med SNO og kommer med innspill til prioriteringer av tilsyn- og kontroll-virksomheten for kommende år. Forvaltningsmyndighetene kan i tillegg ha behov for å få utført feltoppgaver som registreringsarbeid, overvåking, vedlikehold, tiltak i verneområder (informasjons-, restaurerings-, skjøtsels- eller tilretteleggingstiltak) og lignende. Slike feltoppgaver og bestillinger av dette fra SNO-lokalt drøftes på bestillingsmøtet. Bestillingsoppgavene sendes SNO-lokalt på bestillingsskjemaet. SNO-lokalt videreformidler dette til SNO-sentralt. SNO lokalt vil avstemme disse oppgavene opp mot andre pålagte oppgaver og kapasitet for øvrig. SNO sitt deltidspersonell eller lokalt samarbeidende tjenesteytere (f. eks. fjellstyrer, Statskog Fjelltjenesten, Skjærgårdstjenesten) kan avtales å være feltaktøren i forhold til gjennomføring av bestillingsoppgaver. Side 68 av 121

69 Oppgaver knyttet til registrering og skjøtsel av kulturminner bør drøftes med regional kulturminnemyndighet før de meldes inn til SNO-lokalt, dette for å vurdere muligheten for å samkjøre ønskede tiltak. Spørsmål omkring bestilling av oppgaver kan rettes til SNO-sentralt v/randi Boe. Opplegg for gjennomføring av bestillingsmøtene Bestillingsmøtene (tidl. bestillingsdialogen) er en formalisert prosess mellom forvaltningsmyndigheten og SNO lokalt. Prosessen har til hensikt å sikre god dialog og forutsigbarhet med hensyn til prioritering av oppsynsinnsats og gjennomføring av de tiltak i felt som SNO kan utføre. ( ) Figuren beskriver årshjulet for bestillingsprosedyren. Bestillingsmøte 1 avholdes i november/desember. Der gjennomgås status, utfordringer og behov for feltoppgaver og tiltak. Etter budsjettildeling i februar/mars avholdes bestillingsmøte 2. Aktørene er da kjent med overordnede prioriteringer, føringer og budsjettfordeling. På møtet foretar man endelige drøftinger og avtaler om feltoppgaver og tiltak i verneområder. Deretter iverksettes de avtalte feltoppgaver og tiltak. Side 69 av 121

70 Dersom SNO benytter eksterne tjenesteaktører til gjennomføring av oppdragene, vil slike kontraktsinngåelser følge SNO sine ordinære prosedyrer. SNO lokalt sin rapportering til forvaltningsmyndigheten vil skje innen neste bestillingsmøte 1. Nasjonale oppdrag og føringer for 2017 Våren/sommeren 2017 (15. april juli) ønsker Miljødirektoratet styrket tilsyn med: Forsterket kontroll av byggesaker i utvalgte verneområder Alle dispensasjoner med vilkår gitt de siste to årene, kontrolleres i felt for å se om tiltakene er realiserte og om de følger de vilkårene som er gitt. Miljødirektoratet vil komme tilbake med informasjon om i hvilke verneområder kontrollen skal utføres. Dette vil kunne påvirke SNOs kapasitet og prioritering av feltaktivitet i ( ) 3. Innmelding av behov for midler til tiltak Alle innmeldte tiltak skal være i tråd med godkjent forvaltnings-/skjøtselsplan for verneområdene og andre relevante styringsdokumenter. Prioritering og planlegging av tiltaksmidlene over post inngår i bestillingsmøtene mellom forvaltningsmyndigheten og lokalt SNO. Prioritering skal skje i henhold til «Strategi for bruk av tiltaksmidler ». Side 70 av 121

71 Kartlegging og overvåking Verneverdiene skal ligge til grunn i enhver besøksstrategi og det er derfor er det viktig å hente inn informasjon om naturverdiene i deres område. Det er mest kritisk for områder med stor ferdsel. Direktoratet ønsker at dere melder inn behov for kunnskap om naturverdier knyttet til besøksstrategien. Overvåking av bevaringsmål (evt. annen kartlegging/overvåking) som ønskes gjennomført av SNO, skal synliggjøres i vedlagte bestillingsskjema. Midler til kartlegging og overvåking skal i utgangspunktet ikke omsøkes over Direktoratet ønsker likevel en synliggjøring av behov for kartleggings -og overvåkingsbehov, og ønsker at slike behov prioriteres og legges inn i ESS på lik linje med andre tiltak. ( ) 5. Elektronisk søknadssenter Elektronisk søknadssenter (ESS) vil være klar for innmelding i løpet av uke 48 i Innmeldte behov for tiltaksmidler skal meldes inn med netto beløp, det vil si uten merverdiavgift. Dette med bakgrunn i at Regjereringen fra og med 2015 innførte «nettoføringsordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen». Den regnskapsmessige håndteringen ved bokføring av merverdiavgift, omtales i Rundskriv R-116 fra Finansdepartementet. Dersom klimatiske forhold eller andre faktorer gjør at enkelttiltak kan og bør realiseres før det formelle tildelingstidspunktet, må tiltaket forhåndsklareres med Nasjonalparkseksjonen ved Line-Kristin Larsen (line-kristin.larsen@miljodir.no) Forhåndsklareringen forutsetter at tiltaket er høyt prioritert i bestillingen. De aktuelle tiltakene legges både inn med prioritering i ESS og formidles i form av epost. Frist for forvaltningsmyndigheten for innmelding i ESS er 10. januar Elektronisk søknadssenter Side 71 av 121

72 6. Rapportering Rapporteringen av mer-/mindreforbruk skal skje i forbindelse med Foreløpig årsrapport (FÅR, pr. 31. aug. 2017) og Endelig årsrapport (EÅR, pr 31. des. 2017). Samtidig med EÅR skal det i 2017 rapporteres på enkelttiltak finansiert over post via Elektronisk Søknadssenter. Manglende rapportering kan få konsekvenser for neste års tildeling. Planlagte tiltak som ikke blir realisert, og hvor det ikke er aktuelt å omdisponere til annet prioritert tiltak, må fortløpende rapporteres til Miljødirektoratet. Det vil da bli frigjort ledige tiltaksmidler som kan komme andre verneområder til gode. INNMELDING AV PLANER OG BEHOV FOR TILTAK I OG NÆR VERNEOMRÅDENE PÅ DOVREFJELL OG I SUNNDALSFJELLA I 2017 Sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre ba i e-post kommunene og andre organisasjoner med arealer / aktiviteter i verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella, melde inn planer og behov for tiltak i og nær verneområdene i Forslag til tiltak skal (minimum) inneholde: - Beskrivelse av tiltaket, og om det er forankret i forvaltningsplan / skjøtselsplan. - Kostnadsoverslag og evt. plan for finansiering dersom tiltaket er flerårig / evt. spleiselag. - Beskrivelse av hvem som utfører tiltaket (hvem-gjør-hva). I e-posten ble det opplyst at: - Det er nødvendig med god planlegging i forkant av tiltak, spesielt i forbindelse med større prosjekter. - Det er behov for å ha tillatelser etter annet lovverk og avtaler for gjennomføring av tiltaket, i orden før midler kan tildeles. - Det er også viktig med en realistisk framdriftsplan. I e-posten ble det også opplyst at det ikke vil bli tildelt midler til informasjonstiltak om verneområdene i 2017, siden Dovrefjell nasjonalparkstyre ikke har utarbeidet en «besøksstrategi» for verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella ennå, jf. føringer fra Miljødirektoratet i brev av Side 72 av 121

73 Fristen for å melde inn planer og behov for tiltak i 2017 var , og det ble i e- posten tatt forbehold om budsjettsituasjonen i forhold til om tiltak kan få bevilget midler. Det ble meldt inn 8 planer og forslag til tiltak til sekretariatet. Disse ble meldt videre til Miljødirektoratet via Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter. Nedenfor er det en beskrivelse av planene og tiltakene som har blitt meldt inn. Tiltakene er ordnet i følgende rekkefølge: Informasjons-, registrerings-, skjøtsels- og tilretteleggingstiltak. Til slutt kommer «andre tiltak» og tiltak som skal utføres av Statens naturoppsyn Dovrefjell. INFORMASJONSTILTAK Revidering av turheftet «på tur i Lesja» og digitalisering av turmål og informasjon gjennom tur-appen «Outtt» Lesja kommune søker i brev av om kr. til revidering av turheftet «på tur i Lesja», og digitalisering av turmål og informasjon gjennom tur-appen «Outtt». I brevet skriver Lesja kommune bl.a.: Lesja kommune skal i 2017 revidere turheftet «på tur i Lesja» og digitalisere turmål og informasjon gjennom tur-appen «Outtt». Dette prosjektet er viktig for både FYSAK- og folkehelsearbeid, for omdømme- og merkevarebygging og aktivitet og turisme i bygda Lesja og vil være en viktig informasjonskanal ut. En ny del i turheftet og i digitaliseringa gjennom appen vil være informasjon om verneområdet Dalsida landskapsvernområde og Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Vi ønsker å informere om verneområdene og verneverdiene, samt veilede folk til gode turmål og innfallsporter. Et mål er at informasjonen i turheftet og gjennom appen kan være med å tilrettelegge/informere om gode innfallsporter, turmuligheter og om verneverdier, annen informasjon som er i tråd med verneformålet, og informere slik at en unngår bruk av sårbare område. Dialog med nasjonalparkforvalter vil være viktig. Lesja kommune ser appen som et godt verktøy for å kunne styre innfallsporter og informere om verneverdier og verneområder sammen med Det er også gunstig å vise til der en kan finne mer informasjon, slik som til Side 73 av 121

74 Plan for gjennomføring: Det blir ansatt en prosjektleder i inntil 100 % i disse dager av Lesja kommune i inntil 5 måneders tid. Turguiden skal revideres og markedsføring av turene på nett via Outtt appen. Det er mange endringer i 3.utgave som vil kreve en person som er dedikert oppgaven. Prosjektleder skal samarbeide med kommunen, frivillig sektor, skaffe turbilder, søke om aktuelle tilskudd, hente inn annonseinntekter og samarbeid med grafisk firma vedr. lay-out, design og trykk. Nytt tema om verneområdene i Dovrefjell Sunndalsfjella og Reinheimen vil også ha fokus. Digitalisering og markedsføring vil være sentrale oppgaver for prosjektleder, her har vi tilknyttet oss appen Outtt som kanal for presentering av turene digitalt. Alt redaksjonelt arbeid skal være klart til 1. mars 2017 og prosjektet avsluttes senest 30. april. Ny revidert turguide skal være klar til distribusjon uke 14 uka før påske. Budsjett 3. opplag: Utgift: Prosjektstilling maks. 5 mnd. (årslønn ) kr (inkl. sosiale utgifter) Div. utgifter drift (kontor, data, møter, reise etc) kr Oppsett og trykk av eksemplarer kr Distribusjon til alle husstander: kr Distribusjon til hyttebefolkningen (v/dagsenteret) kr Sum utgifter kr Finansiering: Tilskudd fra Oppland fylkeskommune kr Tiltaksmidler Reinheimen Nasjonalparkstyre kr Tiltaksmidler Dovrefjell Nasjonalparkstyre kr Annonseinntekter kr Lesja Kommune (bruk av næringsfond) kr Sum kr Lesja kommune søker om kr i tiltaksmidler 2017 fra Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalparkstyret til dette tiltaket. Tiltaket det søkes om er et ferdig planlagt og med (straks) ansatt prosjektleder, tiltaket vil være med å ivareta og støtte opp under verneformålet i Dalsida LVO og Dovrefjell NP. Side 74 av 121

75 Utsiktstavler i tilknytning til sykkelløype rundt Dovre nasjonalpark og over Dovrefjell Folldal kommune og Folldal Vekst søker i notat av om kr. til utsiktstavler i tilknytning til sykkelløype rundt Dovre nasjonalpark og over Dovrefjell. Folldal kommune skriver i e-post at sykkelløypa fra Folldal gjennom Grimsdalen til Dovre, derfra til Dombås over Dovrefjellplatået til Hjerkinn gjennom Kvitdalen til Eide bru og ned til Folldal, blir ei rundløype. Folldal kommune foreslår å bruke midler fra bestillingsdialogen til utsiktstavler langs løypa. Dette vil gjelde både Folldal og Dovre kommuner, og det er sendt lignende innspill til bestillingsdialogen for Rondane og Dovre. Folldal kommune mener at sykkelløypa med informasjon er et bra tiltak i trå med føringer som gjelder for bruk av midlene som skal tildeles via bestillingsdialogene; Etablering av informasjonsordning som favner både Rondane og Dovrefjell verneområder. Tiltak i samband med merkevare -og besøksstrategi for nasjonalparkene. Tiltaket beskrives nærmere i notat av fra Folldal kommune og Folldal Vekst AS som er Folldal kommunes utviklings- og rådgivningsselskap. I notatet går det fram: Grunnlag og oppfølging av tidligere støtte Fra og med sommer 2017 står den nye sykkelløypa, som fortsatt ikke har fått sitt merkevarenavn avklart dvs. løypa. Fra Folldal gjennom Grimsdalen til Dovre, derfra til Dombås og over Dovrefjellplatået til Hjerkinn, hvor den tar av til Folldal. Løypa er på vel 134 km og vil kunne brukes som et todagers- og 3 dagers sykkelprodukt dvs. med 3 og 4 døgns opphold. Med grunnlag i denne løypa vil man kunne utvikle et godt sykkelprodukt, som bør kunne tilføre flere av bedriftene rundt løypa en betydelig tilleggstrafikk. Side 75 av 121

76 Oppfølging av tidligere støtte gjennom bestillingsdialogen strategisk rød tråd Dovrefjell Nasjonalparkstyre har i en rekke år bevilget betydelig med midler til utvikling av denne løypa over Dovrefjellplatået gjennom midler fra bestillingsdialogen. Det er veldig gledelig og prisverdig at Dovre Kommune har holdt ved denne satsingen ved å foreslå midler til formålet i en rekke år. Det spesielle med denne traseen er 1. Den er turistvennlig og har kun 3-4 litt tøffere stigninger i seg 2. Langs løypa vil syklistene møte mange punkter med utsikter over en rekke fjellformasjoner. Utsiktene i seg selv er flotte, men de blir langt flottere når de vet hvilke fjelltopper og ikke minst nasjonalpark- og verneområder det er snakk om. Utviklingen av et slikt produkt vil måtte bestå av to ulike deler: 1. Infrastrukturutvikling som skilting, informasjonstavler osv, med bruk av en profil som hører sammen med nasjonalparker og tilhørende turistområder dvs. både Rondanevegen og Nasjonalparkriket. Den ligger innenfor området hvor midler fra bestillingsdialogen synes å være et riktig virkemiddel: a. Løypa inkl. informasjon tilrettelegger for flotte opplevelser i begge nasjonalparkområder. b. Løypa holder målgruppene/besøkende i randsonen va begge områder. c. Løypa er med til å bidra til både økonomisk og miljømessig verdiskaping d. Løypa bidrar til en bærekraftig utnyttelse av begge nasjonalparkområder. 2. Reiselivsrelatert, kommersiell utvikling Her inngår alle former for kommersiell produktutvikling og markedsføring som markedsnettverk, destinasjonsselskaper, samt bedrifter må ta ansvar for. Side 76 av 121

77 Denne type utvikling vil kunne få støtte fra Innovasjon Norge og kanskje til en viss grad også regionale utviklingsmidler fra de resp Fylkeskommuner dvs. fra Hedmark og Oppland. Forslag til bruk av midler fra bestillingsdialogen for begge nasjonalparkområder Folldal Kommune foreslår å bruke midler til følgende formål: Utvikling av totalt 12 tavler med oversiktsbilder, som settes på skrå, slik at turisten vil kunne se alle fjelltopper områder og kjenne seg igjen i landskapet man ser foran seg. Formatet på tavlene kan lett bli 80 cm høy og inntil 2 meter lang og det totale bildet er ofte satt sammen av 4-5 andre bilder. Slike tavler finner man i en rekke nasjonalparker i Europa, eksempelvis Sierra Nevada i Spania, De Kempen i Belgia, de Posbank i Nederland, Bayerische Wald i Tyskland mm. Hver tavle vil være kun for dette punktet, men støtteopplegget og forankringsmåte i bakken osv. vil være lik. Kostnaden pr tavle vil ligge inntil kr ,- pr tavle - Planlegging inkl. å ta bilder - Rettigheter billedmateriell over en rekke år - Produksjon på egnet platemateriale - Utstyr/materiell for å sette det i bakken inkl. betongfester. Med en post for uforutsett vil det være snakk om kr 500,000, som begge nasjonalparkområder bør kunne dele med kr ,- hver. Plassering 4 stk. i Grimsdalen mellom Rv 27 og Dovre 1 stk. på Dovre med utsikt over en stor del av Norddalen 4 stk. på Dovrefjellplatået langs løypa(en på Dombås) 3 stk. på strekningen Hjerkinn Folldal Side 77 av 121

78 Produksjon Produksjon av disse produkter vil måtte skje i løpet av 2017, med utplassering av de ferdige tavlene våren Reiselivsrelatert, kommersiell utvikling Når det gjelder denne delen av utviklingen vil Folldal Kommune i samarbeid med Rondanevegen SA allerede ha møte med Innovasjon Norge for å avklare omfang og betingelser av støtte til prosjektet. Første møte avholdes den 7. desember. Mye av det som skal utvikles og produseres vil måtte skje våren 2017 dvs. før selve sykkelløypa faktisk står klart. Dette for å sikre at dette kan markedsføres i forkant. Vedlikehold av natur- og kultursti ved Vikseterplassen i Torbudalen Sunndal fjellstyre søker i e-post om kr. til vedlikehold av natur- og kultursti ved Vikseterplassen i Torbudalen. Sunndal fjellstyre skriver i e-post : Sunndal fjellstyre har laget en rundløype som går innom en dyregrav og en buestilling. 2 klopper ble laget. Disse er nå modne for utskifting / reparasjon. Merking av løypa er delvis borte og må fornyes. Informasjonsskilt ved dyregrav og buestilling er knust og fjernet. Vi søker derfor om midler til å reparere klopper, remerking av løypa, samt nye skilt. Løypa starter ved Vikseterplassen som er et gapahukanlegg og som kan leies for en billig penge. Her har fjellstyret satt opp et stort informasjonsskilt om løypa. Sunndal fjellstyre skriver i e-post : Side 78 av 121

79 Skal plakatene som ble knust lages i opprinnelig stand, koster det kr. pr. stk. Og to stykk. Skal vi sette opp tresnitt kommer de på ca kr. I tillegg materialer ++. Totalt på rimeligste måte kr. REGISTRERINGS- OG SKJØTSELSTILTAK Biologisk kartlegging og planlegging i forbindelse med skjøtselsplan for setergrendene på Dalsida Lesja kommune søker i brev av om kr. til biologisk kartlegging og planlegging i forbindelse med skjøtselsplan for setergrendene på Dalsida. I brevet skriver Lesja kommune bl.a.: Lesja kommune ønsker å utarbeide en skjøtselsplan for setergrendene i Dalsida (figur 1). Setergrendene i Skamsdalen, Nysetra, Reindøl og Svartdalen ligger innenfor Jora landskapsvernområde. Setergrendene ved Grøven, Sørhella, Kvita, Sjong, Tandsetra og Filling ligger utenfor verneområdene. Vi har i løpet av 2015 og 2016 fått gjennomført biologisk kartlegging av seterområdene Filling, Reindøl, Svartdalen og Skamsdalen, samt ett beiteområde ved Sletthella, som er en forutsetning for dette arbeidet. Formålet med å utarbeide en skjøtselsplan er å fastsette bevaringsmål og skjøtselstiltak for å ta vare på viktige kulturlandskap i tilknytning til setergrendene, samt å ta vare på viktige biologiske områder i Dalsida. Den største trusselen mot verneverdiene i jordbrukets kulturlandskap er gjengroing. En forutsetning for å kunne holde i hevd jordbruket sitt kulturlandskap er at det finns et aktivt jordbruk i området. Utarbeiding av skjøtselsplan og gjennomføring av skjøtselstiltak skal gjøres i samarbeid med, og etter avtale med, grunneier og bruksrettshavere på den aktuelle lokaliteten. Skjøtselen skal basere seg på samordning av økonomiske tilskuddsordninger. Skjøtselsplanen vil foreslå tiltak som rydding, beiting, slått og gjerding for å ta vare på biologisk verdier i de aktuelle områdene. Side 79 av 121

80 Figur 1. Kart over setergrendene på dalsida. Røde sirkler viser setergrendene. Røde firkanter viser setergrendene som er kartlagt i 2016 (men ikke den som står over Nysetra merket med blå sirkel). Sort firkant viser seterområder som er kartlagt i Verneområdene er skravert. I 2008 ble det utført en kartlegging av viktige naturtyper i seterområdene. Ny kartlegging vil kvalitetssikre tidligere resultater, samt foreta kartlegging på artsnivå dersom naturtypekartleggingen går raskt. Resultatene må være av en slik kvalitet at de kan benyttes som grunnlag for tilråding og planlegging av ulike skjøtselstiltak på hver lokalitet. I 2015 ble det gjennomført 4 dager med kartlegging i setergrendene ved Reindøl og Svartdalsetrin, i tillegg til etterarbeid og skriving av rapport. NINA v/ Per Jordhøy og Anders Often utførte kartleggingen og etterarbeidet på oppdrag fra Lesja kommune. I 2016 er det kartlagt seterområdene Filling og Skamsdalen, samt beiteområde ved Sletthella. Lesja kommune ønsker å kartlegge resterende seterområder på Dalsida. For sesongen 2017 er det ønske om å kartlegge seterområdene Nysetra, Tandsetra, Sjong, Kvita, Sørhella og Grøven. Det vil kreve mest kartlegging av Nyseter-området, da dette er et stort seterområde med mange kveer og mange beitedyr. Det er også stisystem og beiteområder rundt kveene som ønskes Side 80 av 121