RAPPORT UTDYPING AV INNSEILING TIL VÆRØYHAMN MILJØTEKNISK DOKUMENTASJON MED TILTAKSPLAN OPPDRAGSNUMMER: ASKVOLL KOMMUNE SWECO

Transkript

1 OPPDRAGSNUMMER: UTDYPING AV INNSEILING TIL VÆRØYHAMN MILJØTEKNISK DOKUMENTASJON MED TILTAKSPLAN SWECO ASKVOLL KOMMUNE ARNT OLAV HÅØYA PER JAN RYLAND Sweco

2 Sammendrag Askvoll kommune ønsker å utdype innseiling og viktige kaifronter ved Værøy fiskerihavn. Området er regulert til havn og næring. Utdypningen vil bidra til å sikre videre næringsvirksomhet i området. Arbeid omfatter mudring av sedimenter og dumping av disse. Tiltaket omfatter anslagsvis 2000 m 3 med in-situ sediment, stein og fjell. Det er utført en Trinn 1 risikovurdering og tilstandsklassifisering av sedimentene. De samme massene er risikovurdert for helsebaserte tilstandsklasser for jord (mhp. alternativ med gjenbruk på land). Sedimentene ansees i dag å være rene i den ytre delen av tiltaksområdet (stasjon VS3 og VS4), mens området inn mot indre havn viser tilstandsklasse 3-4 (stasjon VS1, VS2, VS5). Stasjon VS5 er plassert utenfor ytre kai med vanndyp 9 m, her er det en renne som skrår mot dypere vann. Risikovurdering (trinn 1) og tilstandsklassifisering ansees å være konservativ da innhold av organisk karbon (TOC) i sedimentene er anslagsvis fire ganger høyere enn innhold i anvendt klassifisering; videre er innhold av finstoff (silt og leirfraksjon) anslagsvis 10% av de sandige sedimentene. Vurdering av miljørisiko i anleggsfasen, opprettholdelse av eksisterende sjøbunn og erosjonsrisiko for deponert sediment tilsier at det er mest hensiktsmessig å dumpe sedimentene øst for ytre kai. Sedimentene bør legges ut med splittlekter. Dette alternativet vil opprettholde dagens seilingsdyp i øst for ytre kai og de mest forurensede sedimentene kan dekkes av rene(re) sedimenter. Steinmaterialet anbefales dumpet på moloens ytre steinfylling (vanndyp m) alternativt kan sediment og stein legges ut på vanndyp 9-12 m øst for ytre kai. Ny sjøbunn øst for ytre kai bør ha vanndyp på >9 m. Miljøteknisk vurdering åpner for et alternativ der masser fra utdypningen tas på land og mellomlagres eller anvendes på eksisterende industriområde. I tiltaksplanen er anbefalt gjennomføring vurdert og beskrevet i forhold til krav, anbefalte løsninger samt kontroll og dokumentasjon. Selve anleggsfasen vil generelt omfatte: 1. Tilrigging med tilhørende riggplass 2. Kontroll av eksisterende kaier og tilgrensende bygg (mhp. tilstand og mulige skader som følge av anleggsarbeidet) 3. Oppmåling av sjøbunn (før og etter mudring samt før og etter sprenging) 4. Miljømudring av sedimenter med dumping eller ilandføring og mellomlagring av disse. 5. Sprenging av fjell og opplasting av stein for dumping eller ilandføring 6. Ferdigstilling med oppmåling av sjøbunn og kontroll av kaier og tilgrensende bygg. Mudringsarbeidene vil omfatte oppmåling av sjøbunn før og etter mudring samt før og etter fjellsprenging under vann. Eksisternde kartgrunnlag er fra Sjøkartverketet fra 2009 og har koordinatsystem/datum UTM32/wgs84(euref89) med vert. ref. nivå: sjøkartnull(lat). Kartene er ikke godkjent for navigasjon. Kartgrunnlag på land har vertikalt referansenivå NN2000.Innholdsfortegnelse

3 1 Innledning Bakgrunn Miljømål og tilstand Om området og tiltaket 2 2 Målsetning 4 3 Prøvetaking og analyse 5 4 RESULTATER Prøvebeskrivelse Analyseresultater med klassifisering Overskridelse av grenseverdier for sedimenter (Trinn1 risikovurdering) Overskridelse av normverdier for jord Vurdert miljørisiko Før tiltak Under tiltaket Etter tiltaket Samlet vurdering 15 5 Tiltaksplan Formål og omfang Omsøkt tiltak med vurdering av alternativer Fremdriftsplan Kontroll og avbøtende tiltak Overvåkning Sluttverifisering 20 6 REFERANSER 21 7 VEDLEGG 22 Vedlegg 1-1 og 1-2. Kartgrunnlag. Vedlegg 2-1 til 2-3. Resultat fra risikovurdering og tilstandsklassifisering Vedlegg 3. Analyserapport fra Eurofins AS

4

5 1 Innledning Askvoll kommune ønsker å utdype innseiling og viktige kaifronter ved Værøy fiskerihavn (vedlegg 1-1). Arbeidet vil medføre mudring- og sprengningsarbeid og massene skal dumpes ved foten av eksisterende molo eller et annet egnet område. Sweco Norge AS bistår med tiltaksplan og mudringssøknad. Denne rapporten inneholder: Miljøteknisk sedimentundersøkelse med tilhørende trinn 1 risikovurdering og tilstandsklassifisering (sediment og jord) Tiltaksplan Oppdraget er organisert med Per Jan Ryland som oppdragsansvarlig hos Askvoll kommune. Sweco Norges prosjektleder er Karel Grootjans. Sedimentprøver er samlet av Aquadykk AS fra Førde ved Kjell Rune Flatejord. Kjemiske analyser er utført av Eurofins AS. I oppdraget er eksisterende kartgrunnlag fra Sjøkartverketet fra 2009 benyttet med koordinatsystem/datum UTM32/wgs84(euref89) og vertikalt referansenivå Sjøkartnull (LAT). Kartene er ikke godkjent for navigasjon. Kartgrunnlag på land har vertikalt referansenivå NN Bakgrunn Virksomhetene i Værøy Hamn har behov for en ny seilingsdyp på 6-7 meter ved kaiene. Utdypingen utgjør et areal på anslagsvis 1100 m 2. Det skal fjernes sandige sedimenter og fjell. Masseoverskudd fra tiltaket skal flyttes lenger ut i dypere vann ved innseilingen eller til sjøbunn på/ved eksisterende molo. Anslåtte in situ volum for disse massene er ca m Miljømål og tilstand Prosjektet har følgende miljømål: Utdypningen skal bidra til renere sjøbunn i tiltaksområdet. Under anleggsarbeidene skal tiltaket anvende metoder og rutiner som begrenser utslipp av miljøgifter og partikler fra mudring og sprengningsarbeider. Utslipp skal ikke ha vesentlig negativ virkning på vannkvalitet, naturmiljø eller helse. Støy fra virksomheten skal ikke ha negativ virkning på nærmiljøet. Dumping av sediment og stein skal gjøres i område(r) hvor marint miljø vil reetableres og hvor det ikke er risiko for spredning av forurensede sedimenter. I området er det ikke tidligere utført miljøtekniske undersøkelser. Det er ikke naturvernområder eller registrerte kulturminner i influensområdet. I forbindelse med utført prøvetaking foreligger det videodokumentasjon av sjøbunnen. Eksisterende molo består av steinfylling med fyllingsfot ned mot 25 meter. 1(33)

6 1.3 Om området og tiltaket Tiltaksområdet utgjør innseiling til Hamna med tilhørende kaier for større båter (figur 1). Tiltaket omfatter en utdyping til vanndyp på seks eller syv meter. I tiltaksområdet består sjøbunnen i de grunneste områdene av fjell og stein med noe løsmasser. I de dypere områdene består sjøbunnen av sandige sedimenter over fjell. Ved utdyping til seks til syv meter forventes mye av ny sjøbunn å bestå av fjell. Nordvest for tiltaksområdet har Værøyrenna en vanndyp mot 50 meter. Sydøst for tiltaksområdet har den indre delen av Hamna et vanndyp på tre til fire meter. Figur 1. Oversiktsbilde med stedsangivelse (kilde: Norgeskart). Angitt utdypingsområde (polygon) dekker anslagsvis 1100m 2. Dumpested øst for ytre kai og nord for molo er angitt med grå sirkel. Alternativ plassering av masser om deler aller all masse tas på land er angitt med grønn sirkel. 2(33) Arealer på land kan ved behov anvendes til å mellomlagre forurensede sedimenter. Arealene er regulert til industriformål og ligger henholdsvis syd for og nord for tiltaksområdet. Tilgrensende bebyggelse er knyttet til lokal industri og fiskerivirksomhet.

7 Ut fra dagens arealanvendelse ansees det som tilstrekkelig å vurdere økologisk risiko samt estimere miljørisiko knyttet til gjennomføring av tiltaket og avhending av massene. Båttrafikken i tiltaksområdet holder generelt en lav hastighet. Propellerosjon vil i dag medføre oppvirvling av sedimenter. Etter at tiltaket er gjennomført vil sjøbunnen i stor grad bestå av fjell eller rene sedimenter. Tiltakshaver ønsker å dumpe sandige sedimenter og sprengstein i sjøen nord for eksisterende molo (figur 1). Alternativt kan massene dumpes lenger ut i dypere vann (> 9 meter) ved innseilingen. I den grad massene ønskes anvendt på land, eller må deponeres på land, kan de mellomlagres/gjenbrukes på planerte områder nord eller syd for tiltaksområdet (figur 1). 3(33)

8 2 Målsetning Miljøundersøkelsen skal være grunnlag for en overordnet tiltaksplan og søknad om mudring/utdyping og avhending av masser. Undersøkelsen dokumenterer dagens miljøteknisk tilstand i sedimentene og visualiserer sjøbunn med videoopptak fra dykkerundersøkelse. Undersøkelsen er en miljøteknisk kartlegging med Trinn 1 risikovurdering og tilstandsklassifisering i henhold gjeldene veiledere fra Miljødirektoratet henholdsvis for sedimenter og jord (Klif 2011, Klif 2012). Tiltaksplanen beskriver gjennomføring av tiltak med tilhørende vurderte risikomomenter og anbefalte kontrollrutiner. 4(33)

9 3 Prøvetaking og analyse 3.1 Målsetning Sedimentene var forventet å bestå av sandige sedimenter. Prøvetaking utføres av dykker og representerer miljøtilstand i sediment dyp 0 til 10 cm i områder med sandige sedimenter. Området dokumenteres med videopptak. Representative prøver tas fra to stasjoner i det dypeste området (angitt av tiltakshaver) og tre stasjoner langs sidene av utdypingsområdet. Prøvene tas ved angitt prøvepunkt. Prøvene merkes entydig og sjøbunnen dokumenteres med gode observasjoner og foto/video. Vanndyp angis fra sjøkart (forutsetter at posisjonering er nøyaktig). 3.2 Prosedyre for hvert prøvetakingsstasjon Det tas fotodokumentasjon (eller video) av sjøbunn ved hvert prøvetakingspunkt. I tillegg blir følgende data samlet: Posisjon: Ved nøyaktig posisjonering angis dato, posisjon, vanndyp og vannstand. Prøvemerking: Angis på kart som VS1, VS2, osv. Der det tas ut flere glass/bokser/poser merk med VS1-2; dato angis. Prøvetaking: Primært tas det ut kjerner (vedlagt 40 mm rør) som samles i oversendte glass (alternativt anvendes spade ). Glassene må minimum være 50% fulle. På hver stasjon tas det primært prøver i 3-4 representative punkter. Om det tas ut kjerner på >10 cm, ta om mulig ut den nederste 5 cm i egen pose. Angi hvordan prøven er tatt og hvilke sediment dyp den representerer. Beskrivelse av sjøbunn ved stasjon: Type sediment, liv på bunnen, andel fjell og stein samt skrot beskrives. Dykker kan anvende videodokumentasjon. Leveranse: Prøvene sendes til Sweco. Skriv en kort generell beskrivelse av lokale forhold (foto av kaien samt hver stasjon) og en beskrivelse av hver stasjon med henvisning til foto samt en kort beskrivelse av utført jobb. Prøvene skal vurderes og beskrives av en erfaren miljøgeolog. Kjemiske og fysiske parametere skal analyseres av en akkreditert laboratorium. Det analyseres på de parametere som inngår i standard sediment analyser. 3.3 Utført prosedyre Dykkerteamet opererte fra land. Prøvene ble tatt nær avtalte posisjoner. Det var god sikt og videoopptak fra prøvetakingsområdet viser bunnforhold og deler av kaikonstruksjonene. Anvendt prøvetakingsmetode ble tilpasset lokale bunnforhold. Grove sedimenter medførte at det ble anvendt et kort 40 mm rør til innsamling og 1 liters prøveglass til å transportere prøvematerialet. Områder med grus og steinholdig materiale ble ikke prøvetatt. Prøvebeskrivelse og vurdering er utført av Sweco ved miljøgeolog Arnt Olav Håøya. 5(33)

10 3.4 Kjemisk analyse Sedimentene er i henhold til gjeldene retningslinjer (Klif 2011) og analysert for innhold av finstoff, organisk karbon, metaller, PAH, PCB7 og TBT. Resultatene er vurdert som en Trinn 1 risikovurdering (Klif 2011). Prøvene ble analysert ved et akkreditert laboratorium (Eurofins AS). 6(33)

11 4 RESULTATER 4.1 Prøvebeskrivelse Under prøvetakingen var det rolige bølgeforhold og god sikt i sjøen. Det ble ikke påvist skrot på sjøbunnen og det var ingen indikasjon på forurensning ut fra lukt eller visuell unormal misfarging i sedimentene. Sediment prøvene (VS1-5) er kort beskrevet i tabell 1 og vist i figur 2. Prøvestasjonene er plassert som angitt i kartframstilling i figur 3. Bildeutklipp fra video er angitt i figur 4 og vist i bilder i figur 5-11, det er her også referert til prøvetakingsstasjonene. Stasjonen VS5 (vanndyp 9 m) ligger utenfor tiltaksområdet og ved alternativt dumpeområde for sandig sediment. Alle prøver er sandige. Prøvene fra stasjonene som ligger nær indre havn (VS1 og VS2) og kai eller nær ytre kai (VS5), har mørk grå farge. Fargen indikerer sulfidreduserende forhold i sedimentet. Stasjonene som ligge lenger ut i tiltaksområdet og henholdsvis langs kai og sentralt i innseilingen (VS3 og VS4) har lys grå farge. Fargen indiker at det er oksygen til stede i sedimentet. Analysene har vist at organisk innhold er relativt likt i prøvene. De mørke prøvene utsettes trolig ikke for vesentlig omrøring som følge av erosjon fra propell, bølger eller tidevannsstrøm. Tabell 1. Beskrivelse av sedimentprøver. Foto av prøvene er vist i bilde 1. Stasjoner og koordinater er vist i figur 1. Stasjon, år VS1, 2016 VS2, 2016 VS3, 2016 VS4, 2016 VS5, 2016 Vanndyp / Prøvebeskrivelse Sedimentnivå 5,0m / 0-10 cm Mellomsand med noe grov sand. Mørk grå farge som følge av reduserende forhold. 5,5m / 0-10 cm Mellomsand med noe grov sand. Mørk grå farge som følge av reduserende forhold. 5,5m / 0-10 cm Grov sand med mellomsand og noe grus. Grå farge stedvis med noe brunskjær (oksiderende forhold) 6,0m / 0-10 cm Mellomsand med finsand med noe grov sand. Lys grå farge (oksiderende forhold) 9,0m / 0-10cm Mellomsand med finsand med noe grov sand. Mørk grå farge som følge av reduserende forhold. Stasjonen ligger utenfor tiltaksområdet og ved alternativt dumpeområde sandig sediment. 7(33)

12 Figur 2 Sedimentprøver fra stasjon VS1 til VS5. 8(33)

13 VS ' 57,073" N 1,5-3,5 m 4 43' 55,265" E VS ' 56,569" N 4-5 m 4 43' 56,131" E VS ' 55,867" N 1,5-3,5 m 4 43' 56,077" E VS1 VS ' 55,440" N 61 18' 55,328" N4 43' 53,886" E 4 43' 55,015" E Figur 3. Tiltaksområde med angitte koordinatfestede prøvetakingsstasjoner. Figur 4. Videodokumentasjon. Det foreligger tre videoer som dekker linje 1-2, 2-3 og 3-4. Prøvepunktene er angitt med VS1 til VS5 (figur 3). 9(33)

14 Figur 2. Sjøbunn og steinfylling nær VS1 (Sørvest side av innseiling). Figur 3. Peler til kai, nær VS1 (Sørvest side av innseiling). 10(33)

15 Figur 4. Sjøbunn ved punkt VS2 (Sørøst side av innseiling). Figur 5. Bilde mot kai nær VS2 (Sørøst side av innseiling). 11(33)

16 Figur 6 Skråning nær stasjon VS3 (Sørøst side av innseiling). Figur 7. Sjøbunn ved stasjon VS4. 12(33)

17 Figur 8. Sjøbunn ved stasjon VS Analyseresultater med klassifisering Analyseresultatene er vist i vedlegg 2. Det foreligger fem sedimentprøver fra nivå 0-10 cm. De analyserte prøvene hadde innhold av totalt tørrstoff (TS) mellom 56-74% total organisk karbon (TOC) mellom 3,9 og 5,4%, siltfraksjon og leir (<63mm) mellom 3,4-11% og leirfraksjon (<2mm) mellom 3,9 og 5,4%. Prøvematerialet består av sandig sediment med et TOC innhold som er ca. fire ganger høyere enn det som legges til grunn i en Trinn 1 risikovurdering i henhold til TA Grenseverdiene for trinn 1 risikovurdering tilsvarer tilstandsklasse 2/ Overskridelse av grenseverdier for sedimenter (Trinn1 risikovurdering) Vedlegg 2-1 viser resultatene fra en Trinn 1 risikovurdering. Sammenstillingen viser overskridelser av økotoksbaserte grenseverdier for sedimentene... PAH-komponenter viser inntil syv ganger overskridelse av trinn 1 grenseverdi for maks konsentrasjon og inntil tre ganger overskridelse for middel konsentrasjon. TBT konsentrasjonene viser to ganger og kobber konsentrasjonen viser fem ganger overskridelse for maksimumkonsentrasjon og ingen eller liten, overskridelse av middelkonsentrasjon. Sedimentenes tilstandsklasser er vist i vedlegg 2-2 og analyserapport fra Eurofins AS er vist i vedlegg Overskridelse av normverdier for jord I vedlegg 2-3 er sedimentenes innhold av miljøgifter klassifisert ihht. gjeldene helsebaserte tilstandsklasser for jord. Sedimentene kan klassifiseres innenfor tilstandsklasse 1-2 og kan få en anvendelse som anleggsjord/masse ved tilgrensende utsprengte arealer (industriområde). 13(33)

18 4.3 Vurdert miljørisiko Før tiltak Undersøkelsene viser at det kan påtreffes forurensede sedimenter innenfor tilstandsklasse 3-4. Det er hovedsakelig PAH komponenter som er innenfor tilstandsklasse 4: Prøven lengst ut (stasjon VS5) ved nordvestlig kai, viser et TBT innhold tilsvarende to ganger grenseverdien for tilstandsklasse 2/3 (akseptgrense for Trinn 1 risikovurdering); her er det også påvist noe innhold av PCB. Øvrige prøver i den ytre delen av tiltaksområdet (VS3 og VS4) er innenfor tilstandsklasse 2 med enkelte PAH komponenter innenfor tilstandsklasse 3. Stasjon VS1 og VS2 ligger lengst inn mot indre havn, henholdsvis langs nordvestlig og sydvestlig kai. Toppsediment ved VS2 er mest forurenset og inneholder i tillegg til PAH konsentrasjoner i tilstandsklasse 4 også kobber konsentrasjon i tilstandsklasse 5, samt blykonsentrasjon i tilstandsklasse 4. Toppsediment VS1 inneholder mindre forurensning og er med unntak av to PAH komponenter innenfor tilstandsklasse 3. En samlet vurdering av sedimentene i nivå 0-10 cm tilsier ut fra en Trinn 1 risikovurderingen at området ikke kan friskmeldes ettersom gjennomsnittskonsentrasjonen for flere miljøgifter overskrider grenseverdien. Ettersom prøve VS3 og VS4 er rene ansees det å ikke være betydelig spredning av forurensning fra indre havn og kaiene. Sedimentenes organiske innhold er fire ganger det innhold som anvendes ved trinn 1 risikovurdering og tilstandsklassifisering (vedlegg 2-1 og 2-2). Andelen finstoff i de sandige sedimentene utgjør i tillegg ca. 10%. Forurensning forventes hovedsakelig å være bundet til denne fraksjonen. Beregnet økologisk risiko ut fra en Trinn 1 vurdering må derfor måte ansees å være et konservativt anslag. Human helse inngår ikke i trinn 1 vurderingen. Området brukes ikke til fiske eller bading. Generelt kan det angis at det dokumenterte forurensningsnivået ikke medføre risiko for human helse Under tiltaket Det planlagte tiltaket medfører at deler av finfraksjonen spres til omkringliggende områder. Det er vist at sedimentene i den ytre delen av tiltaksområdet (stasjon VS3 og VS4) har tilstandsklasse 2 mens sediment langs kaiene (stasjon VS1, VS2 og VS5) er noe forurenset og har tilstandsklasse 3-4. Mudring: Tiltaket omfatter mudring av anslagsvis 1000 m 3 med sandig sediment hvor sedimentene hovedsakelig ansees å være innenfor tilstandsklasse 2-3. Da deler av sedimentene er derimot forurenset må mudring av disse sedimentene foretas med utstyr som gir reduserte utslipp av forurenset finstoff. Det anbefales å mudre med skuffe med lokk, grabb uten tenner eller tilsvarende utstyr som gir reduserte utslipp. Under mudring anvendes utstyr som begrenser utslipp. 14(33)

19 Spredningshindrene tiltak som siltgardin ansees ut fra strøm- og bølgeforhold å være mindre egnet i dette området. Bruk av turbiditetskontroll med alarm og stopp i mudringsarbeid kan anvendes. Mudringsomfanget er derimot begrenset og i så måte bør bruk av egnet mudringsutstyr vektlegges for å redusere spredning. Andel forurenset sediment er av et begrenset volum og det kan ansees å være forsvarlig å mudre og dumpe sedimentene uten å skille masser langs kaiene fra øvrig sediment. Om man i søknadsprosessen likevel anser at forurenset sediment skal holdes adskilt kan disse sedimentene tas på land og gjenbrukes på eksisterende industriarealer. Sedimentenes tilstandsklasse som jord tilsier at de kan anvendes på et industriområde (vedlegg 2-3). Massene må da lagres og anvendes slik at de ikke, ved stormhendelser, eroderes av bølger. Sprenging og dumping: I forbindelse med fjellsprenging under vann og dumping av stein vil det bli noe utvasking av steinmel og nitrogen. Omfanget er begrenset og vil i liten grad påvirke vannkvalitet i utdypings- og dumpeområdet. Dersom det er formålstjenlig kan steinmassene anvendes til å forsterke fundament til eksisterende kai-konstruksjoner eller anvendes på tilgrensende industriområde. Dersom alternativet med dumping (utlegging) av sand (vanndyp 9-12 m) vest for ytre kai (stasjon VS5) anvendes, vil de mest forurensede sedimentene (vanndyp 10-11m) kunne tildekkes av rene(re) sedimenter. Dersom sedimentene dumpes ved yttersiden av molo, vil dette medføre mer av finfraksjon spredning til vannmassene. Sedimentene legges da på meters vanndyp og dekkes med stein. Det vil likevel være risiko for spredning av sedimenter under stormhendelser. Stein kan dumpes på yttersiden av eksisterende molo og da primært på vanndyp meter. Om det er formålstjenlig kan stein dumpes i område øst for ytre kai (vanndyp m) og eventuelt over utlagt sand Etter tiltaket Ny sjøbunn, med vanndyp 6-7 m, vil bestå av ren sand, stein og fjell. Bunnvegetasjon vil reetablere seg og sjøbunnen må ansees å være ren. Ved dumping av sand vest for ytre kai er det sannsynlig at sediment kvaliteten i området fremstår som tilsvarende eller bedre enn dagens tilstandsklasse. Ved dumping av steinmasser på yttersiden av eksisterende molo, på fyllingen, vil sjøbunnen tilsvare dagens tilstand. Om sedimentene legges samme sted vil trolig tilføre forurensning til området. 4.4 Samlet vurdering Området er i sin helhet regulert til havn og næring. Utdypningen vil bidra til å sikre videre næringsvirksomhet i området. Arbeid omfatter mudring av sedimenter og dumping av disse i sjø eller mellomlagring av massene på land (regulert til industriområde) for senere bruk til fyllmasse. 15(33)

20 Det er utført en Trinn 1 risikovurdering og tilstandsklassifisering av sedimentene. De samme massene er risikovurdert for helsebaserte tilstandsklasser i jord (mhp. alternativ med gjenbruk på land). Sedimentene ansees i dag å være rene i den ytre delen av tiltaksområdet (stasjon VS3 og VS4) mens områdene langs kaiene klassifiserer innenfor tilstandsklasse 3-4 (stasjon VS1, VS2, VS5). Risikovurdering (trinn 1) og tilstandsklassifisering ansees å være konservativ da innhold av organisk karbon (TOC) i sedimentene er anslagsvis fire ganger høyere enn anvendt innhold i anvendt klassifisering. Videre er innhold av finstoff (silt og leirfraksjon) anslagsvis 10% av de sandige sedimentene. Tiltaket omfatter anslagsvis 2000 m 3 med in-situ sediment, stein og fjell. Deler av sedimentene er noe forurenset og det anbefales bruk av mudringsutstyr som reduserer spredning av finfraksjonen (anslagsvis 10% silt med noe leir) i de sandige sedimentene. Bruk av siltgardin som ytterligere spredningshindrene er ikke ansett å være formålstjenlig ut fra tidevannsstrømmer og bølger i området. Turbiditetskontroll med alarm til mudringsfartøy og stopp ved overskridelse av akseptgrense kan anvendes. Tiltaket har derimot begrenset omfang og nytten av slik overvåkning vil primært være å dokumentere at mudringen utføres på miljømessig riktig måte. I forbindelse med fjellsprenging under vann og dumping av stein vil det bli noe utvasking av steinmel og nitrogen fra sprengningsarbeideidet. Omfanget er begrenset og vil i liten grad påvirke vannkvalitet i utdypings- og dumpeområdet. Tiltaket kan gjennomføres uten i vesentlig grad å forverre miljøtilstanden i anleggsfasen. Etter at arbeidene er avsluttet vil bunnvegetasjon reetableres og sedimenter og stein forventes å fremstå som ren sjøbunn. Vurdering av miljørisiko i anleggsfasen og erosjonsrisiko for deponert sediment tilsier at det er mest hensiktsmessig å dumpe (legge ut med splittlekter) sedimentene øst for ytre kai. Dette alternativet vil opprettholde dagens seilingsdyp i området på >9 meter og de mest forurensede sedimentene kan dekkes av rene(re) sedimenter. Steinmaterialet kan dumpes på moloens ytre steinfylling (vanndyp meter) eller legges over sedimentene vest for ytre kai. Dersom sedimentene anvendes, mellomlagres eller gjenbrukes på industriområdet vil massene kunne klassifisere innenfor tilstandsklasse 1-2. Kun prøve (VS2) inneholder kobber og bly tilsvarende tilstandsklasse 3. Dersom det er formålstjenlig kan steinmassene anvendes til å forsterke fundament til eksisterende kai-konstruksjoner eller anvendes på tilgrensende industriområde. Ytterligere avgrensning av forurensningen eller ytterligere risikovurdering ansees ikke å være nødvendig. Ved utarbeiding av tiltaksplan og gjennomføring av tiltak må miljømål ivaretas. 16(33)

21 5 Tiltaksplan 5.1 Formål og omfang Formålet med det omsøkte tiltaket er å øke seilingsdypet ved innseilingen til Værøy hamn. Vanndypet i innseilingen vil økes til 6-7 meter. Området som skal utdypes, har et areal på anslagsvis 1200 m 2 og det skal fjernes anslagsvis 1000 m 3 med in-situ sedimenter og 1000 m 3 med fjell. Sjøbunnen består i dag av stein og steinfyllinger ned til vanndyp på anslagsvis 4-5 meter og øvrige arealer er dekket av sandig sediment. Stedvis er det fjell i dagen eller kontur av fjell som vises på sjøbunnen. Det er usikkerhet knyttet til mengden av sandig sediment. Det er også usikkerhet knyttet til stabiliteten til eksisterende steinfyllinger under kaiene. Byggherren stiller krav til omfang av oppmåling og kontroll av tilgrensende kai konstruksjoner og bygg. Det planlagte arbeidet må prosjekteres før arbeidene igangsettes. Her inngår bl.a. gjennomføring av eventuelt manglende utredninger, utarbeiding av kontrolldokumenter og gjennomføringsplan. Før oppstart må nødvendige tillatelser for mudring av avhending av sediment og stein være godkjent. Tiltaket krever tillatelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling og Askvoll kommune. Kontrolldokumentene må være tilpasset til enhver tid gjeldene krav. Selve anleggsfasen vil generelt omfatte: 1. Tilrigging med tilhørende riggplass 2. Kontroll av eksisterende kaier og tilgrensende bygg (mhp. tilstand og mulige skader som følge av anleggsarbeidet) 3. Oppmåling av sjøbunn (før og etter mudring samt før og etter sprenging) 4. Miljømudring av sedimenter med dumping eller ilandføring og mellomlagring av disse. 5. Sprenging av fjell og opplasting av stein for dumping eller ilandføring 6. Ferdigstilling med oppmåling av sjøbunn og kontroll av kaier og tilgrensende bygg. Denne tiltaksplanen omhandler hovedsakelig arbeidsprosesser (dette kapittelet) og avbøtende tiltak (avsnitt 5.4) som er relatert til mudring og dumping/ilandføring av masser fra sjøbunnen. Tiltakene vil være tilpasset gjeldene miljøkrav fra fylkesmannen, miljøkrav knyttet til ilandføring og lagring av masser samt øvrige krav ved gjennomføring av anleggsarbeid. 17(33)

22 5.2 Omsøkt tiltak med vurdering av alternativer Det omsøkte tiltaket omfatter utdypning av faren med miljømudring av sandig sediment, sprengningsarbeid og utgraving av sprengstein. Arbeidene er anbefalt gjennomført med mudringsmetode 1a og 1b og sedimentene er anbefalt plassert som angitt i 3a mens steinmaterialet er anbefalt plassert som angitt i 3b. 1. Følgende alternativ er vurdert for mudring: a. Mekanisk mudring med lukket grabb eller skuffe med hydraulisk lokk. Metoden fjerner sedimentene effektivt og miljøhensyn ansees å være ivaretatt. Dette er anbefalt metode ut fra kostnad og miljøhensyn. b. Mekanisk mudring grabb eller skuffe egnet for graving og fjerning av stein. Metoden fjerner sediment og stein effektivt og kan anvendes etter at sedimentene hovedsakelig er fjernet med lukket grabb eller skuffe. Dette er anbefalt metode ut fra kostnad. c. Hydraulisk sugemudring. Metoden er egnet for transport av sedimenter til egnet område på land. Metoden krever eget oppsett for avvanning og er i denne sammenheng ikke anbefalt ut fra kostnad. 2. Følgende alternativ er vurdert for gjennomføring av sprengningsarbeid: Etter at sedimentene er fjernet sprenges fjell og steinformasjoner som er grunnere enn 6-7 m. Alternativ gjennomføring er ikke videre vurdert. 3. Følgende alternativer er vurdert for avhending av massene: a. Utlegging av sedimenter vest for ytre kai (vanndyp 9-12 m) gir kort transportavstand og bunnforholdene tilsier at eksisterende sjøbunn fylles opp og forlenges ut mot dypere vann. Eksisterende sjøbunn er noe forurenset. De mest forurensede sedimentene dekkes av rene(re) sedimenter. Dumping av stein i samme området er hensiktsmessig ut fra transportavstand. Dumpingen vil gir hauger på sjøbunnen og endre bunnforhold. Dette er anbefalt alternativ for sedimenter. b. Dumping av sediment på steinfyllingen (vanndyp av meter) langs moloens ytterkant medfører økt spredning av finstoff, endret bunnforhold i området og trolig økt innhold av miljøgifter. Dumping av stein skaper ingen endring i bunnforhold. Dette er anbefalt alternativ for steinmasser. c. Gjenbruk av sediment og steinmasser på land. Dette alternativet krever at andre prosjekter i området har behov for massene. Per i dag er ikke et slikt behov til stede og kostnadene med å ilandføre og anvende massene ansees å være for store. 18(33)

23 5.3 Fremdriftsplan Prosjektets fremdriftsplan er ikke fastlagt men forutsatt finansiering kan oppstart være Selve arbeidene vil normalt være gjennomført i løpet av anleggsperiode på 1-2 måneder. Under arbeidene må det påberegnes tid til å sikre fundamentering av eksisterende kaier. 5.4 Kontroll og avbøtende tiltak I entreprenørens detaljprosjekteringen utarbeides kontrollplaner som ivaretar de kravene som stilles til mudring og dumping av sedimenter og stein. Avbøtende tiltak mot spredning av forurenset finstoff er primært bruk av egnet mudringsutstyr samt rutiner for utlegging (dumping) av sediment på sjøbunnen. Turbiditetsovervåkning med stopp i mudring ved overskridelse av utslippskrav (turbiditet) vil både dokumentere miljøkvalitet ved gjennomføring og redusere risiko for betydelige partikkelutslipp. Akseptgrensen bør kunne settes til 10 NTU. Bruk av siltgarding ansees som lite hensiktsmessig ut fra forurensningsnivå i sedimentene og tiltakets omfang. Entreprenøren skal ha tilgang på lenser og annet utstyr som kan begrense akutte utslipp fra anleggsmaskiner og liknende. Hensyn til marint miljø, utslipp av miljøgifter og støy er oppsummert med følgende: 1. Naturmiljø: Havneområdet hvor utdypingen gjennomføres inneholder ikke spesielt sårbart marint miljø. Område hvor det er anbefalt å legge ut sedimenter og dumpe av stein endres i liten grad som følge av tiltaket og marint liv vil retableres på ny sjøbunn. 2. Miljøgifter: Dette tema er omtalt i Støy: Støyforurensning (og rystelser) forventes å være knyttet til anleggsmaskiner og sprengningsarbeid. Arbeidene skal følge gjeldene retningslinjer i Miljødirektoratets veileder TA-2115/2012 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. Avbøtende tiltak er å informere nærmiljøet samt å stanse arbeidene dersom det oppstår konflikter. Dersom det er behov, vil støymålere kunne benyttes for å dokumentere at kravene imøtekommes. 19(33)

24 5.5 Overvåkning Det skal lages kontrollplaner som er tilpasset utslippstillatelse fra Fylkesmannen og entreprenørens detaljprosjektert utførelse. Følgende faser skal dekkes: 1. Forundersøkelser med innsamling av bakgrunnsverdier (ansees ivaretatt i denne rapport) 2. Kontroll under mudring 3. Kontroll under utlegging av sediment 4. Kontroll under sprenging og utgraving av stein 5. Kontroll under dumping av stein 6. Etterkontroll av tiltaket (i henhold til krav fra tiltakshaver) Miljøteknisk overvåkning i anleggsfasen kan (ihht. krav fra Fylkesmannen) omfatte turbiditetsovervåkning med automatisk stopp i arbeid og vil da omfatter en stasjon i østlig del av tiltaksområdet (maksimalt anslagsvis 50 meter fra mudringsenheten) og eventuelt en referansestasjon (plassert i et upåvirket område for eksempel sydøst for innseglingen). Dersom det er krav om bruk av siltgardin kan det være tilstrekkelig å anvende manuell måling. Avbøtende tiltak ved for høy spredning av partikler er primært å stanse arbeidene og justere gjennomføringen av mudring. Om siltgardin anvendes kan plasseringen/utstrekning av siltgardin justeres. Etter endt tiltak ansees ikke det å være nødvendig med ytterligere overvåkning av selve konstruksjonen. 5.6 Sluttverifisering Måloppnåelse i forhold til byggherrens krav inkludert miljømål og tillatelse fra Fylkesmannen må verifiseres med følgende: Kontroll av tiltaksområde i henhold til byggherrens krav (for eksempel kartlegging av vanndyp og dykker/video inspeksjon) Gjennomgang av utført kontroll i henhold til kontrollplanene Hendelseslogg fra mudringsarbeidene gjennomgås inkludert iverksatte avbøtende tiltak. Rapportering i henhold til Fylkesmannens krav. 20(33)

25 6 REFERANSER Klif (2011). Risikovurdering av forurenset sediment. Miljødirektoratet. TA2802. Klif (2012). Veileder for håndtering av sedimenter. Miljødirektoratet. TA for_handtering_av_sedimenter/ Lovdata (2005). Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). - KAPITTEL_1. Volume. SFT (2009). Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. SFT. Miljødirektoratet. TA (33)

26 7 VEDLEGG Vedlegg 1-1. Oversiktskart for Værlandet og Værøyhamn, Askvoll kommune. 22(33)

27 Vedlegg 1-2. Undersøkelsesområde VS ' 57,073" N 1,5-3,5 m 4 43' 55,265" E VS ' 56,569" N 4-5 m 4 43' 56,131" E VS ' 55,867" N 1,5-3,5 m 4 43' 56,077" E VS1 VS ' 55,440" N 61 18' 55,328" N4 43' 53,886" E 4 43' 55,015" E 23(33)

28 Vedlegg 2-1. Trinn 1 risikovurdering. Sammenlikning av målte sediment konsentrasjoner i beregningsverktøy til veileder TA2802 (ved standard betingelser). I prøvene er innholdet av totalt organisk karbon (TOC) 4-5 ganger høyere. Tab.1: Målt sedimentkonsentrasjon sammenlignet med trinn 1 grenseverdier Stoff Målt sedimentkonsentrasjon Antall prøver Målt sedimentkonsentrasjon i Trinn 1 grenseverdi forhold til trinn 1 grenseverdi (antall ganger): (mg/kg) C sed, max C sed, (mg/kg) Maks Middel middel Arsen ,4 52 0,33 0,14 Bly , ,33 0,39 Kadmium 5 0,42 0,148 2,6 0,16 0,06 Kobber , ,10 1,16 Krom totalt (III + VI) 5 7,8 4, ,01 0,01 Kvikksølv 5 0,249 0,0602 0,63 0,40 0,10 Nikkel 5 5,9 3, ,13 0,07 Sink ,24 0,12 Naftalen 1 0,013 0,013 0,29 0,04 0,04 Acenaftylen 1 0,014 0,014 0,033 0,42 0,42 Acenaften 2 0,064 0,0585 0,16 0,40 0,37 Fluoren 3 0,11 0,062 0,26 0,42 0,24 Fenantren 5 0,69 0,2606 0,50 1,38 0,52 Antracen 5 0,23 0,072 0,031 7,42 2,32 Fluoranten 5 0,74 0,3562 0,17 4,35 2,10 Pyren 5 0,56 0,2724 0,28 2,00 0,97 Benzo(a)antracen 5 0,31 0,1448 0,06 5,17 2,41 Krysen 5 0,31 0,1474 0,28 1,11 0,53 Benzo(b)fluoranten 5 0,34 0,1538 0,24 1,42 0,64 Benzo(k)fluoranten 5 0,13 0,057 0,21 0,62 0,27 Benzo(a)pyren 5 0,35 0,1582 0,42 0,83 0,38 Indeno(1,2,3-cd)pyren 5 0,16 0,0668 0,047 3,40 1,42 Dibenzo(a,h)antracen 2 0,042 0,035 0,59 0,07 0,06 Benzo(ghi)perylen 5 0,14 0,0612 0,021 6,67 2,91 PCB 28 0 mangler mangler PCB 52 0 mangler mangler PCB ,0024 0,0019 PCB ,0011 0,00089 PCB ,0079 ########## PCB ,0055 0,00306 PCB ,0074 0,00505 Sum PCB7 0 2,43E-02 1,50E-02 0,017 DDT 0 mangler mangler 0,02 Tributyltinn (TBT-ion) 5 0,071 0, ,035 2,03 0,58 Lindan 0 mangler mangler 0,0011 Heksaklorbenzen 0 mangler mangler 0,0169 Pentaklorbenzen 0 mangler mangler 0,4 Triklorbenzen 0 mangler mangler 0,056 Hexaklorbutadien 0 mangler mangler 0,049 Pentaklorfenol 0 mangler mangler 0,012 Oktylfenol 0 mangler mangler 0,0033 Nonylfenol 0 mangler mangler 0,018 Bisfenol A 0 mangler mangler 0,011 Tetrabrombisfenol A 0 mangler mangler 0,063 Pentabromdifenyleter 0 mangler mangler 0,062 Heksabromcyclododekan 0 mangler mangler 0,086 Perfluorert oktylsulfonat (PF 0 mangler mangler 0,22 Diuron 0 mangler mangler 7,10E-04 Irgarol 0 mangler mangler 8,00E-05 24(33)

29 Vedlegg 2-2. Analyseresultater med klassifisering i henhold til TA2229/2007 (rev. 2008). Trinn 1 grenseverdi for TBT er 35µg/kg TS (Klif 2011). Se også vedlegg 2-3 samt analyserapporter i vedlegg 3. SwecoNorge AS Prosj.: Utmudring Værøy hamn Prøvetakings dato: 25 mai TA2802/ 2011 rev.ta TA2802/ 2011 rev.ta TA2802 /2011 rev.ta Analyse (enhet) VH cm VH cm VH cm VH cm VH cm TRINN 1 God Kl.II/III TRINN 1 Moderat Kl.III/IV TRINN 1 Dårlig Kl.IV/V Total tørrstoff (%) 56,70 68,80 61,10 61,60 73, Totalt organisk karbon (TOC) (% TS) 5,20 3,90 4,10 4,00 5, Finstoff <2 µm (Leire) (% TS) 1,80 1,70 1,30 2, Finstoff <63 µm (% TS) 7,10 4,30 3,40 11, Tributyltinn (TBT) (µg/kg TS) 4,60 20,00 3,60 1,70 71, Acenaften (mg/kg TS) 0,05 0,06 < 0,010 < 0,010 < 0,010 0,16 0,36 3,6 Acenaftylen (mg/kg TS) 0,01 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 0,033 0,085 0,85 Antracen (mg/kg TS) 0,08 0,23 0,02 0,02 0,01 0,031 0,1 1 Benzo[a]antracen (mg/kg TS) 0,26 0,31 0,05 0,07 0,03 0,06 0,09 0,9 Benzo[a]pyren (mg/kg TS) 0,27 0,35 0,06 0,07 0,04 0,42 0,83 4,2 Benzo[b]fluoranten (mg/kg TS) 0,26 0,34 0,06 0,07 0,04 0,24 0,49 4,9 Benzo[ghi]perylen (mg/kg TS) 0,09 0,14 0,03 0,03 0,02 0,021 0,31 3,1 Benzo[k]fluoranten (mg/kg TS) 0,10 0,13 0,02 0,02 0,02 0,21 0,48 4,8 Dibenzo[a,h]antracen (mg/kg TS) 0,03 0,04 < 0,010 < 0,010 < 0,010 0,59 1,2 12 Fenantren (mg/kg TS) 0,34 0,69 0,06 0,15 0,06 0,5 1,2 2,3 Fluoranten (mg/kg TS) 0,58 0,74 0,14 0,23 0,09 0,17 1,3 2,6 Fluoren (mg/kg TS) 0,06 0,11 < 0,010 0,01 < 0,010 0,26 0,51 5,1 Indeno[1,2,3-cd]pyren (mg/kg TS) 0,10 0,16 0,03 0,03 0,02 0,047 0,07 0,7 Krysen/Trifenylen (mg/kg TS) 0,26 0,31 0,05 0,07 0,04 0,28 0,28 0,56 Naftalen (mg/kg TS) < 0,010 0,01 < 0,010 < 0,010 < 0,010 0, Pyren (mg/kg TS) 0,45 0,56 0,11 0,17 0,07 0,28 2,8 5,6 Sum PAH(16) EPA (mg/kg TS) 2,90 4,20 0,62 0,95 0, PCB 101 (mg/kg TS) < 0,00050 < 0,00050 < 0,00050 < 0,00050 < 0, PCB 118 (mg/kg TS) < 0,00050 < 0,00050 < 0,00050 < 0,00050 < 0, PCB 138 (mg/kg TS) < 0, ,00 < 0,00050 < 0, , PCB 153 (mg/kg TS) < 0, ,00 < 0,00050 < 0, , PCB 180 (mg/kg TS) 0,00 0,00 < 0,00050 < 0, , PCB 28 (mg/kg TS) 0,00 0,00 < 0,00050 < 0, , PCB 52 (mg/kg TS) < 0, ,00 < 0,00050 < 0, , Sum 7 PCB (mg/kg TS) 0,00 0,01 nd nd 0,0240 0,017 0,019 1,9 Kvikksølv (Hg) (mg/kg TS) 0,02 0,25 0,01 0,01 0,01 0,63 0,86 1,6 Kadmium (Cd) (mg/kg TS) 0,08 0,42 0,10 0,08 0,06 2, Kobber (Cu) (mg/kg TS) 5,90 260,00 4,70 5,60 19, Bly (Pb) (mg/kg TS) 5,30 110,00 13,00 4,60 30, Arsen (As) (mg/kg TS) 1,30 12,00 5,60 1,10 17, Krom (Cr) (mg/kg TS) 2,30 6,80 2,20 7,80 5, Nikkel (Ni) (mg/kg TS) 1,20 4,30 0,97 4,50 5, Sink (Zn) (mg/kg TS) 25,00 88,00 13,00 21,00 63, Tegnforklaring: nd= "not detected" nd= "not detected" na="not analysed" na="not analysed" 25(33)

30 Vedlegg 2-3. Til bruk ved lagring/gjenbruk på land. Analyseresultater med klassifisering i henhold til helsebaserte tilstandsklasser for jord TA2553/2009. Vedr. TBT: Normverdi for TBT er overskredet opp til fem ganger. Gjennomsnittsverdien er ca. 20 ug/kg. Det er ikke etablert tilstandsklasser for TBT. Farlig avfall er kons. >1 g TBT/kg TS. Sweco Norge AS Prosj.: Utmudring Værøy hamn Prøvetakings dato: 25 mai 2016 Analyse (enhet) VH cm VH cm VH cm VH cm VH cm Del1 Kap.2 vedl.2 Normverdier 1- Meget god TA2553 /2009 tabell 2 2-God TA2553 /2009 tabell 2 3- Moderat Total tørrstoff (%) 56,70 68,80 61,10 61,60 73, Totalt organisk karbon (TOC) (% TS) 5,20 3,90 4,10 4,00 5, Finstoff <2 µm (Leire) (% TS) na 1,80 1,70 1,30 2, Finstoff <63 µm (% TS) na 7,10 4,30 3,40 11, Tributyltinn (TBT) (µg/kg TS) 4,60 20,00 3,60 1,70 71, ###### Acenaften (mg/kg TS) 0,05 0,06 < 0,010 < 0,010 < 0, Acenaftylen (mg/kg TS) 0,01 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0, Antracen (mg/kg TS) 0,08 0,23 0,02 0,02 0, Benzo[a]antracen (mg/kg TS) 0,26 0,31 0,05 0,07 0, Benzo[a]pyren (mg/kg TS) 0,27 0,35 0,06 0,07 0,04 0,1 0, Benzo[b]fluoranten (mg/kg TS) 0,26 0,34 0,06 0,07 0, Benzo[ghi]perylen (mg/kg TS) 0,09 0,14 0,03 0,03 0, Benzo[k]fluoranten (mg/kg TS) 0,10 0,13 0,02 0,02 0, Dibenzo[a,h]antracen (mg/kg TS) 0,03 0,04 < 0,010 < 0,010 < 0, Fenantren (mg/kg TS) 0,34 0,69 0,06 0,15 0, Fluoranten (mg/kg TS) 0,58 0,74 0,14 0,23 0, Fluoren (mg/kg TS) 0,06 0,11 < 0,010 0,01 < 0,010 0, Indeno[1,2,3-cd]pyren (mg/kg TS) 0,10 0,16 0,03 0,03 0, Krysen/Trifenylen (mg/kg TS) 0,26 0,31 0,05 0,07 0, Naftalen (mg/kg TS) < 0,010 0,01 < 0,010 < 0,010 < 0,010 0, Pyren (mg/kg TS) 0,45 0,56 0,11 0,17 0, Sum PAH(16) EPA (mg/kgts) 2,90 4,20 0,62 0,95 0, PCB 101 (mg/kg TS) < 0,00050 < 0,00050 < 0,00050 < 0,00050 < 0, PCB 118 (mg/kg TS) < 0,00050 < 0,00050 < 0,00050 < 0,00050 < 0, PCB 138 (mg/kg TS) < 0, ,00 < 0,00050 < 0, , PCB 153 (mg/kg TS) < 0, ,00 < 0,00050 < 0, , PCB 180 (mg/kg TS) 0,00 0,00 < 0,00050 < 0, , PCB 28 (mg/kg TS) 0,00 0,00 < 0,00050 < 0, , PCB 52 (mg/kg TS) < 0, ,00 < 0,00050 < 0, , Sum 7 PCB (mg/kg TS) 0,00 0,01 nd nd 0,0240 0,01 0, Kvikksølv (Hg) (mg/kg TS) 0,02 0,25 0,01 0,01 0, Kadmium (Cd) (mg/kg TS) 0,08 0,42 0,10 0,08 0,06 1, Kobber (Cu) (mg/kg TS) 5,90 260,00 4,70 5,60 19, Bly (Pb) (mg/kg TS) 5,30 110,00 13,00 4,60 30, Arsen (As) (mg/kg TS) 1,30 12,00 5,60 1,10 17, Krom (Cr) (mg/kg TS) 2,30 6,80 2,20 7,80 5, Nikkel (Ni) (mg/kg TS) 1,20 4,30 0,97 4,50 5, Sink (Zn) (mg/kg TS) 25,00 88,00 13,00 21,00 63, TA2553 /2009 tabell 2 4-Dårlig TA2553 /2009 tabell 2 5-Svært dårlig 26(33)

31 Vedlegg 3. Analyserapport fra Eurofins (Risikovurdert og tilstandsklassifisert analyseresultat er vist i Vedlegg 2). 27(33)

32 28(33)

33 29(33)

34 30(33)

35 31(33)

36 32(33)

37 33(33)