STYRKING AV TILBUDET TIL HØREAPPARATBRUKERE I NORDLAND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STYRKING AV TILBUDET TIL HØREAPPARATBRUKERE I NORDLAND"

Transkript

1 PROSJEKT NR STYRKING AV TILBUDET TIL HØREAPPARATBRUKERE I NORDLAND Jan Erik Israelsen Bodø 1999 Nordland fylkeskommune Nordland sentralsykehus Hørselssentralen

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG INNLEDNING OMFANG OG ANSVAR Hvor mange trenger og får høreapparater Lover, forskrifter og ansvar for høreapparatformidlingen LITT HISTORIE Brukerkurs Lokale høreapparatforhandlere Kontaktpersoner i kommunene Hjelpemiddelsentralen i Nordland PROSJEKTDELTAKELSE PROSJEKTBESKRIVELSE DEPARTEMENTETS PREMISSER PROSJEKTSØKNAD BUDSJETTFORSLAG MÅLSETTING SAMARBEID MÅLGRUPPEN SAMARBEID MED HJELPEMIDDELSENTRALEN SAMARBEID MED KOMMUNENE SAMARBEID MED FYLKESAUDIOPEDAGOGTJENESTEN SAMARBEID MED BRUKERORGANISASJONENE SAMARBEID MED ANDRE SOM TILPASSER HØREAPPARATER GJENNOMFØRINGEN AV PROSJEKTET PROSJEKTLEDELSE FORBEREDENDE ARBEID ANSETTELSE AV AUDIOGRAF HØRSELSKONTAKTEN Arbeidsområder for kommunale hørselskontakter INTRODUKSJONSBREV TIL KOMMUNENE MØTE MED KOMMUNENE. SAMARBEIDSAVTALE KURS TIL KOMMUNEANSATTE Grunnkurs Videregående kurs Deltakelse fra fylkesaudiopedagogtjenesten OPPFØLGING AV HØRSELSKONTAKTENE PROSJEKT-AUDIOGRAFENES ARBEID VED HØRSELSSENTRALEN HØRSELSHEMMEDE I INSTITUSJON Rutiner i institusjonen Oppfølging av institusjonene ØKONOMI AVSLUTNING FØR TIDEN AVSLUTNING - SAMARBEIDSMØTE...22 Styrking av tilbudet til høreapparatbrukere i Nordland Side 1

3 6. PROBLEMER MED GJENNOMFØRINGEN AV PROSJEKTET PLANLEGGINGEN GJENNOMFØRINGEN Ansvar Kontor «Ting tar tid» Vanskelig å innføre nye rutiner Samarbeid med Hørselshemmedes Landsforbund Lite interesserte institusjoner? Bråstopp RESULTATER ØKT OPPMERKSOMHET OM HØRSELSHEMNING RUTINER FOR SAMARBEID MED KOMMUNENE Omfang Øre-nese-halsklinikker i fylket og hørselssentraler utenfor fylket BEDRING FOR DE HØRSELSHEMMEDE ERFARINGER MED «DESENTRALISERT MODELL» TILLEGGSEFFEKTER AV PROSJEKTET Kurs Informasjonsbrosjyrer Informasjonsblad OPPFØLGING ETTER PROSJEKTPERIODEN KRITISKE FAKTORER RESSURSER TIL OPPFØLGING FORSLAG TIL VIDEREFØRING AV PROSJEKTARBEIDET LITTERATUR VEDLEGG...33 Styrking av tilbudet til høreapparatbrukere i Nordland Side 2

4 1. Sammendrag Som et ledd i Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede , ble det bevilget 2,1 millioner kroner til styrking av hørselssentralene for å bedre opplæringen av høreapparatbrukere. Fylkeskommunene ble i 1994 invitert til å søke om prosjektmidler til dette formål. Hørselssentralen utformet, i samarbeid med Hjelpemiddelsentralens hørselsseksjonen og på vegne av Helse- og sosialavdelingen i fylkeskommunen, søknad om midler til et prosjekt for opparbeidelse av et nettverk av kommunalt ansatte kontaktpersoner - «hørselskontakter». Hjelpemiddelsentralen hadde allerede en rekke kommunale hørselskontakter, så prosjektets målsetting var å få hørselskontakter i alle kommunene, å få ordningen formalisert gjennom samarbeidsavtaler mellom kommunene, Hjelpemiddelsentralen og Nordland sentralsykehus, og å tilby et opplærings- og oppfølgingsprogram som skulle sikre noe kompetanse om hørselshemning, hjelpemidler og høreapparatservice hos hørselskontaktene. For å få arbeidet gjort, ønsket en å styrke bemanningen med to audiografer, som skulle få ansvar for hver sin halvpart av fylket. En ønsket å prøve ut en desentralisert modell, hvor audiografene skulle ha base i Rana og i Vesterålen. Prosjektet hadde store problemer med å få tilsatt to audiografer, og oppstarten ble derfor sterkt forsinket. Det ble avholdt 50 dagskurs ute i kommunene, fordelt på 34 «grunnkurs» som var åpne for alle interesserte i kommunenes helse- og omsorgstjeneste, og 16 kurs i høreapparatservice spesielt for hørselskontaktene. I tillegg ble det gjennomført en rekke oppfølgingsmøter med hørselskontaktene i Lofoten og Vesterålen. Prosjektet var planlagt avsluttet Det praktiske arbeidet rettet mot kommunene ble avsluttet tidligere i Den ene audiografen sluttet 1. mars 1997, den andre i begynnelsen av juli Arbeidet i prosjektet lå nede resten av året. For å få en logisk avslutning på arbeidet, ble det planlagt et kurs/samarbeidsmøte mellom Hjelpemiddelsentralen, Hørselssentralen og hørselskontaktene i alle kommunene. Dette ble holdt 13. og 14. mai 1997, og markerte den formelle avslutningen på prosjektet. Prosjektet har ført til økt bevissthet om hørselshemning og hørselsrehabilitering i kommunene. En har hørselskontakter i 43 av fylkets 45 kommuner. Prosjektet har ført til at hørselskontaktene i tillegg til et ansvar i hjelpemiddelformidlingen, også skal ha et oppfølgende ansvar i forbindelsen med høreapparattilpasninger og oppfølging av høreapparatbrukere. Kompetansen om hørselshemning er svært varierende blant hørselskontaktene, fordi alle ikke har fått opplæring. Hørselssentralen utgir nyhetsbladet HØRSELSKONTAKTEN, som skal formidle beskjeder, nyheter og tips. Det er planlagt oppfølgende møter mellom Hjelpemiddelsentralen, Hørselssentralen og hørselskontaktene ved bruk av telemedisinstudioene i fylket. Dette er ikke satt ut i livet. Det er fra fylkeskommunen ikke bevilget midler i form av reisebudsjett eller stillingshjemmel for oppfølging av prosjektet. Styrking av tilbudet til høreapparatbrukere i Nordland Side 3

5 2. Innledning 2.1 Omfang og ansvar Hvor mange trenger og får høreapparater I 1988 regnet en at 8 % av landets befolkning var hørselshemmet, og at 4 % av befolkningen både ville ha behov for og ønske å få høreapparater. Dette ble bygget på teoretiske beregninger av Gordon Flottorp, basert på kjønns- og aldersfordelingen i befolkningen (Flottorp, 1988). To tredjedeler av de hørselshemmede hadde nedsatt hørsel på grunn av alder. Den såkalte H-70-undersøkelsen fra Göteborg, (Rosenhall, 1988) som startet på begynnelsen av 70-tallet, beregnet også teoretisk behov for høreapparater. H-70-undersøkelsen baserte seg på høreterskel for tale for det beste øret. Ved 70 års alder behøvde 7 % av kvinnene høreapparater, ved 75 års alder ca 20 % og ved 79 og 81 års alder ca 30 %. Tilsvarende tall for mennene var 12 %, 30 % og 50 %. Når hørselsproblemer ved samtale med én person i stille omgivelser, som kanskje er et mer relevant mål på behov for høreapparater, ble lagt til grunn, behøvde 6 % kvinnene ved 70 års alder høreapparater, ved 75 års alder 16 % og ved 79 års alder 26 %. Tilsvarende tall for mennene var 12 %, 20 % og 32 % (Rosenhall, Pedersen & Møller, 1987). Flottorps anslag av at bare halvparten av de hørselshemmede ville ønske å bruke høreapparater, holder neppe i dag. Bruk av høreapparater er har fått større aksept enn tidligere. Høreapparatene har blitt bedre, slik at de kan avhjelpe hørselsproblemene til flere enn tidligere. Samtidig viser tilgjengelig statistikk at i Nordland har bare omkring 2 % av befolkningen har fått tildelt høreapparater (Israelsen, 1997). Selv med konservative beregninger av behov for høreapparater, ligger Nordland langt fra en behovsdekning på dette området. Langt flere hørselshemmede har behov for andre hørselstekniske hjelpemidler enn de som behøver høreapparater Lover, forskrifter og ansvar for høreapparatformidlingen Lov om helsetjeneste i kommunene 1-3 kapittel 1 punkt 3 gir kommuneneansvar for medisinsk rehabilitering. Dette omfatter også formidling og oppfølging av hjelpemidler. Fra 1. mai 1997 gis stønad til høreapparater etter folketrygdlovens 10-7, bokstav b. Høreapparatene er dermed etter folketrygdloven å betrakte på linje med andre hørselstekniske hjelpemidler. Loven gir dermed kommunehelsetjenesten ansvar for formidling og oppfølging også av høreapparater. Forskriften til 10-7 bokstav b slår imidlertid fast at fylkeskommunen har ansvaret for høreapparatformidlingen. Av dette må en kunne slutte at fylkeskommunen har det overordnede ansvaret for høreapparatformidlingen, at kommunehelsetjenesten har ansvaret for oppfølgingen av høreapparatbrukerne, og at fylkeskommunen antakelig har det koordinerende ansvaret for denne oppfølgingen. Styrking av tilbudet til høreapparatbrukere i Nordland Side 4

6 Krav til kvalifikasjoner hos den som tilpasser høreapparater, regler for undersøkelse, krav til utstyr, lokaler og faglig medvirkning er gitt av Helsedirektøren i vedlegg nr. 3 til forskriften. Overordnet og koordinerende ansvar for hjelpemiddelformidlingen er tillagt hjelpemiddelsentralene gjennom forskrift om hjelpemiddelsentralens virksomhet og ansvar i lov om folketrygd annet ledd (11/94). Hjelpemiddelsentralene er organisert under Rikstrygdeverket som en del av Trygdeetaten. Tilsvarende krav og regler som for høreapparatformidlingen er ikke gitt for hjelpemiddelformidlingen. 2.2 Litt historie Brukerkurs Etter januar 1990 hadde nye høreapparatbrukere blitt tilbudt oppfølgende kontroll i form av et brukerkurs, hvor brukerne i små grupper fikk gjennomgått begynnerproblemer og fikk informasjon om hvordan de skulle få best mulig utbytte av høreapparatene sine. Likevel var det bare et fåtall av brukerne som hadde fått tilbud om slik oppfølging, fordi Hørselssentralens audiopedagogstilling i perioder har stått vakant Lokale høreapparatforhandlere Brukerkursene hadde satt mange hørselshemmede i bedre stand til å bruke høreapparatene enn tidligere. Hovedproblemet var likevel at det i svært liten grad fantes noen på hjemstedet som kunne gi informasjon, veiledning og praktisk hjelp når det oppsto problemer. Før høreapparatene i 1986 ble gratis for brukerne, fantes det i Nordland ni høreapparatforhandlere. En stor del av høreapparatbrukerne hadde dermed personer med høy kompetanse på høreapparatservice i sin region. Da lokalt salg av høreapparater forsvant, forsvant også etter hvert forhandlerne, og samtidig det meste av kompetansen Kontaktpersoner i kommunene Hørselssentralens brukere henvises i hovedsak fra kommuneleger og bedriftsleger. Etter endt høreapparattilpasning, sender Hørselssentralen epikrise tilbake til henvisende lege. Det synes ikke å være noe opplegg for systematisk oppfølging av høreapparatbrukerne i kommunene, ut over å registrere at høreapparattilpasning har skjedd. I 1990 planla Hørselssentralen å etablere kontaktpersoner i kommunene. Planen var få utpekt en «hørselsansvarlig» i hver kommune, som skulle rapportere tilbake til Hørselssentralen om brukere som trengte oppfølging. Hver ny høreapparatbruker skulle kontaktes en tid etter avsluttet behandling, og det skulle rapporteres tilbake til Hørselssentralen om hvordan brukeren fungerte med apparatene. Fordi Hørselssentralen ikke hadde ressurser til å drive noen omfattende opplæring av kontaktpersonene, måtte ordningen baseres på en ren rapportering basert på brukerens beskrivelse. Eventuelle problemer måtte løses ved at brukerne kom tilbake til kontroll på Hørselssentralen. I planen lå det at kontaktpersonene skulle tilbys opplæring ved sentralsykehuset. Audiopedagogen som skulle stå for den praktiske gjennomføringen, sluttet, og prosjektet ble lagt bort. Styrking av tilbudet til høreapparatbrukere i Nordland Side 5

7 2.2.4 Hjelpemiddelsentralen i Nordland Etter opprettelsen av Hjelpemiddelsentralen i Nordland, ble det gjennom et omfattende kursprogram bygget opp en del kompetanse ute i kommunene om hørselshemming og høreapparatbrukere. Nordland sentralsykehus og Hjelpemiddelsentralen fikk i juli 1991 en formalisert samarbeidsavtale (Samarbeidsavtale mellom Hjelpemiddelsentralen i Nordland og Nordland sentralsykehus - vedlegg # 1). Bl a. sier avtalen: 6. Hjelpemiddelsentralen og Nordland sentralsykehus samarbeider om opplæring i kommunene/regionene når dette er hensiktsmessig. 7. Hjelpemiddelsentralen og Nordland sentralsykehus søker å opprette felles kontaktnett i kommuner/regioner. Enkelte punkter har nok fra sentralsykehusets side hatt mer preg av intensjoner enn av tilrettelegging for praktisk samarbeid. Dette gjelder spesielt samarbeid om utadrettet virksomhet. Fordi Hørselssentralen ikke har hatt reisebudsjett eller utadrettet virksomhet som en del av sin arbeidsmetode, har Hørselssentralens bidrag stort sett vært kompetanse om høreapparater og høreapparatbruk. Kurs rettet mot kommunene har Hjelpemiddelsentralen stått for alene. Når Hjelpemiddelsentralen fikk kontaktpersoner i kommunene innenfor hørselsområdet, var disse bare Hjelpemiddelsentralens kontakter. Kontaktpersonene var knyttet til hjelpemiddelformidlingen, og hadde i liten grad noe med oppfølging av høreapparatbrukere å gjøre. Derfor har det for kommunene vært naturlig å kontakte Hjelpemiddelsentralen også ved spørsmål knyttet til høreapparater og høreapparatbruk, selv om høreapparatene var tilpasset ved en hørselssentral eller en øre-nese-halsklinikk. Hjelpemiddelsentralens mulighet til å vedlikeholde kunnskapen i kommunene, har vært for dårlig. Med den kapasiteten Hjelpemiddelsentralen har hatt, har det gått flere år mellom hver gang det har vært anledning til å arrangere kurs i den enkelte kommune. 2.3 Prosjektdeltakelse Invitasjonen til fylkeskommunene om å søke om midler til opplæring av brukere og personell i førstelinjetjenesten, framsto som den store muligheten til å få realisert planen om å få kontaktpersoner ute i kommunene for å yte service til høreapparatbrukerne og til å få rutiner for en systematisk oppfølging av høreapparatbrukerne lokalt. Hørselssentralen så dette som en mulighet til å bygge opp et permanent samarbeid med kommunene. Styrking av tilbudet til høreapparatbrukere i Nordland Side 6

8 3. Prosjektbeskrivelse 3.1 Departementets premisser Utgangspunktet for prosjektinnbydelsen var Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede I kapittel 7 het det: Hørselssentralen styrkes for å bidra til bedre opplæring i bruk av høreapparater. Sosial- og helsedepartementet sendte den 10 mars 1994 brev til landets fylkeskommuner (brev - vedlegg # 2). Departementet ønsket en oversikt over situasjonen ved hørselssentralen. Denne skulle så være utgangspunkt ved tildeling av prosjektmidler til fylkeskommunene. Departementet skrev: Et av tiltakene i Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede, som nå er videreført for perioden , er styrking av hørselssentralen for å bedre tilbudet til høreapparatbrukere. Opplæring av både brukere og personell i førstelinjetjenesten synes å være sentralt for at denne tjenesten skal fungere hensiktsmessig. Det er vist at mange høreapparatbrukere har problemer med tilpasningen og opplæring i bruk av høreapparatet. En del av høreapparatbrukerne synes å bruke høreapparatet lite. Høreapparatbrukerne må få nødvendig oppfølging i kommunene. Hørselssentralen vil imidlertid måtte være sentrale når det gjelder opplæring og veiledning av personell i kommunene, formidling av høreapparatet og hørselstekniske hjelpemidler og opplæring av den enkelte bruker i forbindelse med formidling, eller når det oppstår problemer som personellet i kommunen ikke kan løse. Det er i årets budsjett satt av 2,1 mill. kroner til styrking av virksomheten ved hørselssentralen. Formålet er å bedre mulighetene til opplæring av brukerne og ansatte i kommunene som kan stå for oppfølgingen på hjemstedet. Fylkeskommunen inviteres til å søke om midler som kan brukes til slik styrking. De budsjetterte midlene skulle brukes til styrking av hørselssentralene, og det var tilbudet rettet mot høreapparatbrukerne som spesielt skulle styrkes. De fleste høreapparatbrukerne har også behov for andre hørselstekniske hjelpemidler. Det var derfor naturlig å se Hørselssentralens ønske om kommunale kontaktpersoner i sammenheng med Hjelpemiddelsentralens allerede delvis eksisterende nettverk av kontaktpersoner. Prosjektinnbydelsen ble oppfattet som en mulighet for realisering av intensjonen om samarbeid mellom Hjelpemiddelsentralen og Hørselssentralen om kompetanseoppbygging og oppfølging av brukerne i kommunene. Ønsket om et mest mulig enhetlig system for rehabilitering av hørselshemmede, forutsetter at det er samme kontaktperson som arbeider med tekniske hjelpemidler og med høreapparater. Seksjonsleder ved Hjelpemiddelsentralens hørselsseksjon var enig i dette. Det var bare å sette i gang å utforme prosjektbeskrivelse, budsjett og søknad om penger. Styrking av tilbudet til høreapparatbrukere i Nordland Side 7

9 3.2 Prosjektsøknad Hørselssentralen ga departementet den oversikt over bemanning og virksomhet ved Hørselssentralen som det var bedt om (bemanning og virksomhet - vedlegg # 3). Hørselssentralen formulerte sitt prosjekt slik i søknaden til departementet (søknad om prosjektstøtte - vedlegg # 4): Hørselssentralen ønsker i samarbeid med Hjelpemiddelsentralen å bygge opp et nett av kontaktpersoner i kommunene i Nordland. Kontaktpersonene bør arbeide i forhold til både høreapparater og øvrige hørselstekniske hjelpemidler, og bør spesielt ha et ansvar for geriatrisk audiologi. Kontaktpersonene bør ha basiskunnskaper om hørselshemming, kjennskap til bruk og stell av høreapparater, og oversikt over hovedtyper av hørselstekniske hjelpemidler. Kontaktpersonen bør bl.a. være i stand til å følge opp brukere av høreapparater og tekniske hjelpemidler på en slik måte at vedkommende kan melde tilbake til tilpasseren om hvordan høreapparat/hjelpemiddel fungerer, oppdage ting som ikke fungerer og melde fra til tilpasser, og være i stand til å avdekke behov. Med den bemanningen som finnes på Hørselssentralen og på Hjelpemiddelsentralen, sammenholdt med de geografiske forholdene i Nordland, vil en aldri bli i stand til å holde en så tett kontakt med kommunene og kontaktpersonene at systemet kan fungere etter hensikten. Hørselssentralen ønsker å opprette to audiografstillinger, faglig og administrativt tilknyttet Hørselssentralen. Arbeidsoppgavene skal primært være å opprette og holde kontakten med de kommunale kontaktpersonene. Geografisk skal audiografene plasseres en i sørfylket og en i nordfylket. Deles fylket geografisk ved Saltenfjorden, vil de to få 22 og 23 kommuner hver å følge opp. Det vil kunne medføre ca. to besøk i året til hver kommune. De nye audiografene skal sammen med det øvrige personellet ved Hørselssentralen og Hjelpemiddelsentralen sørge for opplæring av kontaktpersonene og øvrig kommunalt tilsatte, og for å følge dette opp over tid. I den utstrekning det vil være kapasitet til det, vil det være naturlig å bygge opp et tilsvarende kontaktnett i forhold til alders- og sykehjem. Det vil også være aktuelt å se på hvordan fylkesaudiopedagogene kan brukes i en generell kompetanseoppbygging i kommunene. Det er ikke meningen at audiografene skal drive desentralisert høreapparattilpasning eller annen form for behandling, men der hvor dette passer inn i de øvrige arbeidsoppgavene kan det drives enkel høreapparatservice og tas avtrykk til ørepropper. Ved at audiografene organisatorisk er tilknyttet Hørselssentralen, vil de være en del av et fagmiljø. De vil få del i de vanlige opplæringsprogrammene ved Hørselssentralen. For å få klinisk erfaring er det viktig at audiografene har jevnlige opphold ved Hørselssentralen. Det kan være aktuelt at de deltar i den vanlige polikliniske virksomheten f.eks. tre dager hver måned. Dermed får de del i nye rutiner og kjennskap til nye høreapparater osv. Styrking av tilbudet til høreapparatbrukere i Nordland Side 8

10 Audiografene bør trolig ha kontor ved et av lokalsykehusene. P.g.a. stor reisevirksomhet må de ha hver sin bærbare datamaskin. 3.3 Budsjettforslag 2 stk audiograf (lønn + sosiale utgifter) kr stk bærbar datamaskin (for Windows-baserte programmer) kr Faglitteratur, div. utstyr kr Reisebudsjett kr Sum kr Budsjettet var basert på et års forbruk. I det oppsatte budsjettet var det forutsatt at audiografene skulle ha kontor i fylkeskommunale bygninger, fortrinnsvis i to av lokalsykehusene. Utgifter til kontorhold var derfor ikke medregnet. Reisebudsjettet var basert på erfaringer fra Hjelpemiddelsentralen (kr pr person pr år), og skulle dekke reise for to audiografer, samt hørselssentralen audiopedagog (og evt annet personale). 3.4 Målsetting Det ble laget følgende målsetting for prosjektet: 1. Gi hørselshemmede, gjennom kommunale kontaktpersoner som bindeledd mellom kommunehelsetjenesten, Hørselssentralen og Hjelpemiddelsentralens hørselsseksjon, en obligatorisk etterkontroll, basert på hjemmebesøk, etter endt høreapparattilpasning eller hjelpemiddeltildeling. Brukerne skal sikres at noen kontrollerer at de får løst sine problemer som skyldes hørselshemningen, og at problemer som hindrer full utnyttelse av tildelte høreapparater eller hjelpemidler, kan bli løst enten på stedet eller ved oppfølgende kontroll. 2. Hørselshemmede skal kjenne minst én person i kommunehelsetjenesten som skal ha spesiell kompetanse på området hørselshemning; en person hørselshemmede skal kunne bruke for å få råd og hjelp, enkel service, hjelp til trening, og motivering. 3. Gi hørselshemmede som bor i institusjon bedre livskvalitet gjennom å bygge opp gode rutiner for å ivareta hørselshemmedes behov. 4. Gi hørselshemmede bedrede tjenester fra kommunen gjennom økte kunnskaper om hørsels-hemmede og konsekvenser av hørselshemning, ved at fysiske forhold legges til rette, ved at flere hørselshemmede henvises for utredning og ved at hørselshemmede i større grad inkluderes i kommunenes rehabiliteringsplaner. Styrking av tilbudet til høreapparatbrukere i Nordland Side 9

11 4. Samarbeid 4.1 Målgruppen Slik Hørselssentralen definerte problemstillingen, skulle prosjektet føre til kompetanseheving i kommunenes helse- og omsorgssektor. Departementets intensjon ble oppfattet å være en styrking av Hørselssentralen. Resultatet av denne styrkingen skulle være en bedret situasjon for høreapparatbrukerne. Målgruppen ble definert som alle brukere av høreapparater eller hørselstekniske hjelpemidler. Arbeidet skulle rettes mot å fullføre og komplettere et arbeid som alt var startet av Hjelpemiddelsentralen. 4.2 Samarbeid med Hjelpemiddelsentralen For å ivareta sammenhengen mellom høreapparatbruk og hørselstekniske hjelpemidler, ønsket Hørselssentralen å samarbeide med Hjelpemiddelsentralens hørselsseksjon. Hørselssentralen og Hjelpemiddelsentralen skulle starte en offensiv mot kommunenes helse- og sosialadministrasjon for å rette søkelyset mot de hørselshemmedes situasjon i kommunene, og samarbeide om et kursopplegg rettet mot aktuelle yrkesgrupper i kommunene. Det må nevnes at på det tidspunkt det praktiske prosjektarbeidet startet, hadde seksjonsleder/ audiopedagog ved Hjelpemiddelsentralen søkt et års permisjon fra sin stilling for å arbeide i et vikariat som audiopedagog ved Hørselssentralen. Dette forenklet samarbeidet vesentlig. 4.3 Samarbeid med kommunene For å sikre endringer som skulle fungere ut over prosjektperioden, var det nødvendig å basere arbeidet på en forpliktende samarbeidsavtale. Avtalen måtte inngås mellom kommunens helse- og omsorgstjeneste, Hjelpemiddelsentralen og Hørselssentralen, og skulle inneholde elementer om opplæring, om oppfølging, om kommunens ansvar til å peke ut kontaktpersoner, en konkretisering av kontaktpersonenes arbeidsoppgaver og sikring av at de fikk avsatt tid til å utføre disse arbeidsoppgavene. 4.4 Samarbeid med fylkesaudiopedagogtjenesten I prosjektet ligger det omfattende opplæringsoppgaver. En del av de personene som var forutsatt å være deltakere i opplæringsprogrammet, skulle også skjøtte sine øvrige arbeidsoppgaver i prosjekttiden. Det var derfor naturlig å se etter flere medvirkende. Det var aktuelt å se hvordan fylkesaudiopedagogtjenesten kunne delta i kompetanseoppbygging i kommunene. 4.5 Samarbeid med brukerorganisasjonene Verken Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) eller Norges Døveforbund var planlagt som sentrale samarbeidspartnere ved utformingen av prosjektet. De arbeidsoppgavene Hørselssentralen og Hjelpemiddelsentralen ønsket gjort, var definert. Deler av kursopplegget var i tillegg testet ut i flere kommuner. Styrking av tilbudet til høreapparatbrukere i Nordland Side 10

12 Hørselssentralen hadde den oppfatning at formålet med prosjektet var å få kommunene til å erkjenne ansvar for oppfølging/rehabilitering av hørselshemmede, og å sette kommunene i stand til å utføre noe av det praktiske arbeidet som ligger i dette ansvaret. Enkelte lokallag av HLF har utdannet, i samarbeid med Hørselssentralen og Hjelpemiddelsentralen, «hørselshjelpere» som på frivillig basis driver enkel høreapparatservice overfor høreapparatbrukere i sitt område. I Mosjøen, på Mo og i Narvik har HLFs hørselshjelpere over lang tid hatt servicekontor med faste åpningstider. Det var derfor et mål å bidra til å etablere kontakt og å legge grunnlaget for et samarbeid mellom kommunen og HLF i de kommunene der HLF har lokallag. En anså det som viktig at kommunene kunne utnytte det frivillige hjelpetilbudet og den kompetansen på høreapparatservice som alt fantes lokalt. Prosjektet skulle ikke gå inn og styre et slikt samarbeid. 4.6 Samarbeid med andre som tilpasser høreapparater Arbeidet skulle komme alle brukere av høreapparater til gode, uansett hvem som hadde tilpasset høreapparatene. På det tidspunktet prosjektet startet, var situasjonen at bare 43,7 % av brukerne fikk nye høreapparater utlevert gjennom Hørselssentralen. 44,7 % av brukerne fikk høreapparatene utlevert gjennom øre-nese-halslege utenfor sentralsykehuset og 11,6 % fikk høreapparatene tilpasset ved hørselssentralen ved Namdal sykehus eller Harstad sykehus. Heller ikke disse instansene deltok i planleggingen, men de ble orientert om arbeidet. De var planlagt knyttet til nettverket av kommunale kontaktpersoner etter hvert som dette ble naturlig. Styrking av tilbudet til høreapparatbrukere i Nordland Side 11

13 5. Gjennomføringen av prosjektet 5.1 Prosjektledelse Helse- og sosialavdelingen i fylkeskommunen søkte om prosjektmidler og fikk tildelt prosjektmidlene. Hørselssentralen utformet prosjektbeskrivelsen og skrev søknaden om midler etter oppfordring fra Helse- og sosialavdelingen, og det lå i kortene at dette var Hørselssentralens prosjekt. Seksjonsleder ved Hørselssentralen hadde prosjektidéen, skrev søknaden, og satt etter hvert som prosjektansvarlig. Gjennomføringen skulle skje i samarbeid med Hjelpemiddelsentralen, og seksjonslederen for Hjelpemiddelsentralens hørselsseksjon ble en naturlig medspiller i planlegging og gjennomføring av de praktiske arbeidet. Det ble aldri diskutert å etablere en referansegruppe for prosjektet. 5.2 Forberedende arbeid Hørselssentralen mottok den Sosial- og helsedepartementets melding om at Nordland fylkeskommune var tildelt prosjektmidler (brev fra departementet, samt fylkeskommunens følgeskriv - vedlegg # 5). Det var bevilget kr ,- for Konkret betydde dette kr ,- til ansettelse av en audiograf og kr ,- til reisebudsjett til prosjektets start i halve fylket. Midler til anskaffelse av datautstyr, faglitteratur og utstyr ble ikke bevilget. Det ble forutsatt fra departementet at fylkeskommunen stilte kontorplass, inventar, skriveutstyr og andre kontorrekvisita vederlagsfritt til disposisjon for prosjektet. Prosjektansvarlig ved Hørselssentralen hadde den 22. oktober 1994 møte med seksjonsleder ved Hjelpemiddelsentralens hørselsseksjon. Tema for møtet var samarbeid, i hvilken del av fylket prosjektet skulle starte, arbeidsoppgaver og framdrift. Erfaringen med det lokale tilbudet til hørselshemmede gjorde det klart at prosjektet måtte starte i sørfylket. Ut fra en geografisk vurdering, ville en base i Sandnessjøen være å foretrekke på grunn av nærheten til øykommunene på Helgeland. Mo i Rana ble likevel valgt som base for audiografen, ut fra ønsket om nærhet til flest mulig brukere. Eiendomsseksjonen ble kontaktet med forespørsel om ledig kontor. Den 8. november 1994 ble prosjektet tildelt kontor ved Mjølan videregående skole, avd. Selfors. Kontoret var beliggende ca. fem minutters gange fra Rana sykehus, et stykke utenfor Mo sentrum. Rana sykehus disponerte ikke ledige kontorlokaler på grunn av ombygging. Det ble fremmet søknad om prosjektmidler for 1995 (søknad - vedlegg # 6). Etter hvert ble det også inngått avtale med Stokmarknes sykehus om disponering av kontor, telefon og datamaskin med tanke på ansettelse av audiograf for nordfylket. Styrking av tilbudet til høreapparatbrukere i Nordland Side 12

14 5.3 Ansettelse av audiograf Nordland sentralsykehus krevde at det var inngått avtale med fylkeskommunen om disponering av kontor før audiografstillingen ble utlyst. Prosjektet disponerte kontor i Rana først i siste halvdel av november. Sammen med Personalavdelingen ble det bestemt å vente med å lyse ut audiografstillingen til januar Sykehuset visste at det ikke fantes arbeidsledige audiografer, og at det kunne bli vanskelig å få besatt stillingen før nytt kull audiografer ble uteksaminert fra Audiografutdanningen sommeren Stilling for audiograf ble utlyst, med søknadsfrist 6. februar Hørselssentralen fikk én søker til stillingen. Søkeren trakk søknaden samme dag vedkommende ble tilsatt. I mellomtiden hadde fylkeskommunen fått tildelt prosjektmidler for 1995, med mulighet for å starte opp prosjektet i hele fylket. Det var gitt midler til lønn og reisebudsjett for to stillinger. En ønsket å plassere audiografene i Mo og i Stokmarknes. Kontor med alt av nødvendig kontorutstyr inkludert datamaskin ble stilt til rådighet ved Stokmarknes sykehus. To audiografstillinger ble lyst ut i juni, med søknadsfrist 1. juli Hørselssentralen fikk én søker. Søkeren var bosatt i Øksnes, og fant det umulig av familiære årsaker å bo i Øksnes og ha kontor på Stokmarknes. Søkeren satte som betingelse for å ta stillingen at det ble skaffet kontor i Øksnes eller Sortland. Fylkeskommunen disponerte ingen ledige kontorer i Øksnes eller Sortland. Like før Nordland sentralsykehus valgte å avslutte prosjektet og returnere de bevilgede midlene, fikk Hørselssentralen muntlig tilsagn om leie av et kontor i Øksnes. Helse- og sosialavdelingen i fylkeskommunen ga muntlig bekreftelse på at Hørselssentralen kunne tilsette audiografen, og at det skulle inngås formell leieavtale for kontorlokalet med Øksnes kommune. Dermed kunne sentralsykehuset tilsette audiograf, som tiltrådte stillingen 28. august Prosjektarbeidet kunne ta til. Først høsten 1996 fikk en tilsatt audiograf for gjennomføring av prosjektet i sørfylket, med base i Mo. 5.4 Hørselskontakten De kommunale kontaktpersonene vil i det følgende bli betegnet «hørselskontakt». Hørselskontakten skal utgjøre et viktig bindeledd mellom kommunen, Hjelpemiddelsentralens hørselsseksjon og Hørselssentralen eller øre-nese-halsklinikker i fylket. Hjelpemiddelsentralen og Hørselssentralen la nok, på grunn av ulike arbeidsmåter, et litt ulikt innhold i begrepet «hørselskontakt». Opprettelsen av kontaktpersoner i kommunene har vært en sentral del av Hjelpemiddelsentralens arbeidsmetode. Avhengig av kommunestørrelsen har kontaktpersonene enten dekket alle Hjelpemiddelsentralens seksjoner, eller det har blitt utpekt kontaktpersoner for hver seksjon. «Hørselskontakten» kan derfor også være kontaktperson for både synsseksjonen og bevegelsesseksjonen. For Hørselssentralen er situasjonen en annen. Hørselssentralen er en seksjon under Øre-nesehalsavdelingen, som ledes av avdelingsoverlege og oversykepleier. Nordland sentralsykehus Styrking av tilbudet til høreapparatbrukere i Nordland Side 13

15 har ikke hatt tradisjon for å drive utadrettet virksomhet. Det har ikke vært mulig å få eget reisebudsjett. I denne sammenhengen har Hørselssentralen derfor sett to behov som spesielt viktige. Når høreapparattilpasningen er avsluttet, må det finnes noen i kommunen som kan kontrollere at brukeren virkelig har fått hjelp for sine problemer og er i stand til å nyttiggjøre seg høreapparatene. Det andre er behovet for noen som lokalt kan yte enkel høreapparatservice og oppdage behov for hjelp. Før en inviterte kommunene til å delta i prosjektarbeidet, var det derfor nødvendig å formulere en felles forståelse av hva hørselskontakten skulle være i dette samarbeidet Arbeidsområder for kommunale hørselskontakter I. Hørselskontakten skal besøke for oppfølgende kontroll alle som får høreapparat og/eller hørselstekniske hjelpemidler (henvisningsskjema, vedlegg # 7). A. Tilbakemelding gis til aktuell faginstans i 2. linjetjenesten på bakgrunn av evalueringsskjema (evalueringsskjema vedlegg # 8). B. Evalueringen skal gå på brukerens totalsituasjon (med utgangspunkt i hørselsfunksjonen). Fungerer brukeren optimalt i forhold til muligheter og/eller forventninger? C. Tilbakemelding gis til aktuell faginstans om situasjonen: Alt er i orden. Hørselskontakten løser evt. problemer selv. Brukeren henvises for videre oppfølging av 2. linjetjenesten. II. III. IV. Hørselskontakten skal tilby lokal service i forhold til høreapparater og hørselstekniske hjelpemidler. Servicen kan gis ved hjemmebesøk. A. Feilsøking og istandsetting. B. Sende til reparasjon/melde fra om feil. C. Instruksjon. Hørselskontakten skal legge igjen «visittkortet» sitt hos brukerne (Tilgjengelighet). Hørselskontakten skal følge formidler fra HMS ved hjemmebesøk i forbindelse med behovsutredning. V. Hørselskontakten skal informere om sin virksomhet og gjøre seg kjent for innbyggerne i kommunen. VI. Hørselskontakten skal bidra til å oppdage behov for hørselsrehabilitering 5.5 Introduksjonsbrev til kommunene Det var viktig at arbeidet ble rettet mot administrasjonen i helse- og sosialavdelingen i kommunene. Først ble det sendt et introduksjonsbrev. Brevet ble stilet til helse- og sosialsjefen (el. tilsvarende) i hver kommune, og var underskrevet av sentralsykehusets direktør (introduksjons- Styrking av tilbudet til høreapparatbrukere i Nordland Side 14

16 brev til kommunene - vedlegg # 9). Ved at prosjektet ble introdusert av sykehusdirektøren ville en synliggjøre at dette sto sykehuset bak. 5.6 Møte med kommunene. Samarbeidsavtale En tid etter at brevet som introduserte prosjektet overfor kommunene, var sendt, avtalte Hørselssentralen et møte med helse- og sosialsjefen. På møtene deltok fra kommunen helseog sosialsjefen, eventuelle hørselskontakter og andre som kommunen ønsket som deltakere. Fra prosjektet møtte audiopedagog og audiograf eller prosjektleder. I kommuner med lokallag av Hørselshemmedes Landsforbund var lokallagsleder og eventuelle hørselshjelpere invitert til å delta. For å understreke kommunens ansvar, ble helse- og sosialsjefen bedt om å invitere representanter fra Hørselshemmedes Landsforbund. Det ble orientert om situasjonen for hørselshemmede i kommunen sett fra Hjelpemiddelsentralens og Hørselssentralens ståsted. HLFs representanter fikk fortelle hvordan dette ble opplevd av brukerne. Modellen med en felles hørselskontakt for Hjelpemiddelsentralen og Hørselssentralen ble beskrevet, hvilket omfang en forventet på hørselskontaktens arbeid, og hvilke ressurser dette krevde fra kommunens side i forhold til opplæring og materiell. Som bakgrunn for diskusjonen hadde kommunen på forhånd fått tilsendt et forslag til samarbeidsavtale (prosjektbeskrivelse og samarbeidsavtale - vedlegg # 10). Samarbeidsavtalen beskriver Hjelpemiddelsentralens og Hørselssentralens ansvar for opplæring av hørselskontaktene: Hørselssentralen og Hjelpemiddelsentralen forplikter seg til å lære opp en hørselskontakt i kommunen. Dette vil vi gjøre gjennom hyppige møter og kurs i regi av en eller begge instanser. I en innledningsfase vil vi også tilstrebe at hørselskontakten en dag i måneden skal få følge av audiograf på hjemmebesøkene. Forutsatt at det fortsatt bevilges midler til prosjektet, vil hørselskontaktene følges opp i form av oppfølgingskurs etter at grunnopplæringen er gitt. På samme måte blir kommunens ansvar for å få ordningen til å fungere, beskrevet: Kommunen har ansvar for å peke ut en hørselskontakt ut fra følgende kriterier: Personen må ha interesse for å arbeide med hørselshemmede. Personen må få frigjort tid for slikt arbeid. Personen må være flink til å kommunisere med brukere. Personen må ha tilgang på kontorarbeidsplass med telefon (adresse og telefon hvor hørselskontakten kan nåes) og må disponere bil. Videre må følgende kriterier oppfylles: Det må i opplæringsåret settes av en halv til en dag i måneden til teoretisk og praktisk opplæring. Det bør settes av midler til noe faglitteratur og enkelt serviceutstyr. Det bør budsjetteres med midler til reise for hørselskontakten, både i forbindelse med kurs og til hjemmebesøk. Styrking av tilbudet til høreapparatbrukere i Nordland Side 15

17 Det må settes av en til to dager i måneden til hjemmebesøk, avhengig av kommunens størrelse. Etter at grunnopplæringen er over, må hørselskontakten innvilges tid til å delta i oppfølgende opplæringstilbud. Kommunen har ansvar for å sørge for kontinuitet av tjenesten, og har ansvar for å utnevne ny hørselskontakt ved behov. Hørselskontakten plikter å gjøre sin virksomhet kjent i kommunen. Ingen kommuner ba om endringer i avtaleforslaget. En del kommuner så straks at dersom den hørselskontakten en alt hadde, også skulle få ansvar for oppfølging av høreapparatbrukere, kunne de ikke i tillegg være kontaktperson i forhold til andre funksjonshemninger. Dette førte til at det ble opprettet en del nye kontaktpersoner også i kommuner som fra før hadde hørselskontakt. Alle kommunene trengte betenkningstid før de gikk inn i dette samarbeidet. Flere kommuner fikk også samarbeidet behandlet i kommunestyret. Til sammen ble 30 kommuner besøkt. 7 kommuner ble orientert gjennom telefonsamtale med helse- og sosialsjefene, og ved at forslag til samarbeidsavtale og annen informasjon ble sendt til orientering. Tre av de besøkte kommunene ønsket ikke å delta i prosjektet. Den ene hadde ingen som ønsket å påta seg arbeidet som hørselskontakt, og ledelsen ønsket ikke å kommandere noen til å påta seg funksjonen. Den andre oppga manglende ressurser. Den tredje oppga ingen årsak. Innen prosjektarbeidet var avsluttet, hadde begge disse kommunene likevel hver sin hørselskontakt. De kommunene som ikke ble kontaktet, var i hovedsak Salten-kommunene nærmest Bodø. Tanken var at om en ikke rakk over hele fylket i løpet av prosjektperioden, så burde det likevel være mulig å arbeide mot disse kommunene etter prosjektets avslutning. 5.7 Kurs til kommuneansatte Straks kommunen hadde utpekt hørselskontakt og skrevet under på samarbeidsavtalen, ble det sendt ut invitasjon til kommunen angående kurs om hørselshemning. Opplæringen ble lagt opp i form av to endagers kurs, og deretter individuell oppfølging av den enkelte hørselskontakt. Som kursmateriell ble heftene «Problemer med hørselen?» brukt. Dette er en opplæringspakke bestående av fem temahefter med lydkassett. Heftene omhandler temaer som hørselshemning, høreapparat, hørselstekniske hjelpemidler, støy, lydmiljø og hjelpeapparatet. I tillegg ble det delt ut egenprodusert informasjonsmateriell Grunnkurs Kurset var åpent for alle kommunalt tilsatte (kursinnbydelse, orientering til hørselskontakten - vedlegg # 11). I kursinnbydelsen ba en om at den som var utpekt som hørselskontakt måtte delta. I tillegg ble en del yrkesgrupper som en mente det var spesielt viktig å nå med informasjon, invitert. Styrking av tilbudet til høreapparatbrukere i Nordland Side 16

18 Målgruppene for kurset var: personalet ved alders- og sykehjem hjemmesykepleien, hjemmetjenesten kommunal vaktmester kommunelegens kontor, helsesøster trygdekontoret (saksbehandler av søknad om tekn. hjelpemidler) representanter for hørselshemmedes organisasjoner Kommunens hørselskontakt fikk ansvar for å finne egnet kurslokale og for å distribuere program (kursprogram - vedlegg # 12) og informasjon om kurset til de aktuelle målgruppene. Der dette var hensiktsmessig, ble det arrangert felles kurs for flere kommuner i en region. Nordland har mange relativt små kommuner, og det ble i de fleste tilfellene arrangert kurs for flere enn én kommune. Siktemålet med grunnkurset var å legge et grunnlag for holdningsendringer i forhold til behandlingen av hørselshemmede på bakgrunn av økt innsikt om hørselshemning og hørselshemmedes problemer. Grunnkurset ble tilbudt 34 kommuner. To av kommunen meldte ikke på deltakere. En kommune måtte melde avbud på grunn av uvær og stengte veier. To av de kommunene som ikke ønsket å gå inn på en avtale om hørselskontakter med ansvar også for høreapparater, deltok likevel med flere deltakere på grunnkurset Videregående kurs Etter gjennomføringen av grunnkurset, ble det arrangert et oppfølgingskurs spesielt rettet mot hørselskontaktene. Hørselskontaktene ble oppfordret til å ta med seg to personer hver fra sitt helsedistrikt eller kommune, helst en person fra hjemmebaserte tjenester og en fra alderseller sykehjem. Kursene ble arrangert regionvis. På det videregående kurset ble det lagt stor vekt på å gi deltakerne grunnleggende kunnskaper spesielt om høreapparatet, både gjennom teori og praktiske øvelser i feilsøking. Det ble også lagt vekt på henvisningsrutiner og ansvarsforhold, slik at hørselskontaktene skal vite hvor de skal henvende seg i forhold til ulike problemstillinger (kursprogram, vedlegg # 13). 16 kommuner deltok på det videregående kurset Deltakelse fra fylkesaudiopedagogtjenesten Under planleggingen ble det tatt kontakt med Spesialpedagogisk senter i Nordland/fylkesaudiopedagogtjenesten, for å undersøke hvordan fylkesaudiopedagogene kunne brukes som ressurs i kursvirksomheten. Fylkesaudiopedagogtjenesten er fundamentert på opplæringslovene. Opplæring av kommunalt ansatte i høreapparatservice defineres ikke inn under lov om voksenopplæring, og opplæring i regi av prosjektet kunne derfor ikke prioriteres i et ellers stramt arbeidsprogram. Styrking av tilbudet til høreapparatbrukere i Nordland Side 17

19 5.8 Oppfølging av hørselskontaktene En sentral del av audiografenes arbeid skulle være å følge opp hørselskontaktene gjennom å følge dem på en del institusjons- og hjemmebesøk en periode etter at det andre kurset var avsluttet, slik at hørselskontaktene fikk veiledning gjennom praktisk arbeid. Slik prosjektet utviklet seg, ble det bare mulig å gjennomføre dette i deler av nordfylket. Med utgangspunkt i Øksnes kommune, er det naturlig at det er kommunene i Lofoten og Vesterålen som har fått flest slike oppfølgende besøk. Det var i disse to regionene opplæringsprogrammet startet, så det var her en hadde alle de «nye» hørselskontaktene i prosjektets første fase. Ved oppfølgingen ble det også gitt en del mer direkte opplæring i form av praktiske øvelser i høreapparatservice, og ved at teori ble repetert og utdypet med utgangspunkt i kursheftene. Audiografen med ansvar for sørfylket sluttet i stillingen etter bare få måneder, og det ble aldri aktuelt å starte denne oppfølgingen. Det ble arrangert noen få totimers kurs i bruk og stell av høreapparater for ansatte i alders- og sykehjem både i nord- og sørfylket. 5.9 Prosjekt-audiografenes arbeid ved Hørselssentralen I søknaden om tilskudd til prosjektet, formulerte en de prosjektansatte audiografenes tilknytning til Hørselssentralen på følgende måte: Ved at audiografene organisatorisk er tilknyttet Hørselssentralen, vil de være en del av et fagmiljø. De vil få del i de vanlige opplæringsprogrammene ved Hørselssentralen. For å få klinisk erfaring er det viktig at audiografene har jevnlige opphold ved Hørselssentralen. Det kan være aktuelt at de deltar i den vanlige polikliniske virksomheten f.eks. tre dager hver måned. Dermed får de del i nye rutiner og kjennskap til nye høreapparater osv. Dette viste seg å være vanskelig. Audiografene besøkte Hørselssentralen en til to dager pr. måned. Denne tiden var nødvendig for å gjennomgå arbeid og rutiner, planlegge den videre utviklingen av prosjektet m.m. Den audiografen som var tilsatt lengst, deltok på noen høreapparatinformasjoner arrangert av høreapparatimportører og på to etterutdanningskurs for audiografer. Audiografen med base i Rana drev en liten poliklinisk virksomhet fra sitt kontor. Det ble foretatt en del kontroller av høreapparattilpasninger og ikke tatt øreavtrykk for å få laget nye ørepropper til høreapparater. Noen av disse konsultasjonene ble gitt i form av hjemmebesøk. Henvisningene kom i hovedsak fra Hørselssentralen, men også fra sykehjem i regionen og fra Hørselshemmedes Landsforbunds hørselshjelpere. I nordfylket var avstanden kort til nærmeste øre-nese-halsklinikk som tilpasset høreapparater, og det var derfor bare i sjeldne tilfeller at audiografen tok avtrykk til ørepropper. Styrking av tilbudet til høreapparatbrukere i Nordland Side 18

20 5.10 Hørselshemmede i institusjon En av delmålsettingene for prosjektet var (se vedlegg # 4): Gi hørselshemmede som bor i institusjon bedre livskvalitet gjennom å bygge opp gode rutiner for å ivareta hørselshemmedes behov Rutiner i institusjonen På forhånd hadde en lite systematisert kunnskap om forholdene for hørselshemmede som bodde i institusjon. En utarbeidet derfor et spørreformular (spørreformular - vedlegg # 14) som ble distribuert til alders- og sykehjem i fylket. Spørsmålene tok sikte på å avdekke institusjonenes rutiner for oppfølging av hørselshemmede og bruk av høreapparater og hørselstekniske hjelpemidler. I kommunene sør for Bodø fikk 39 alders- og sykehjem tilsendt spørreformular. Institusjonene var alle de alders- og sykehjem som sto oppført i telefonkatalogen. Til sammen 30 alders- og sykehjem med samlet 960 beboere, har svart (spørreformular med svar, vedlegg # 15). 279 beboere (29 %) er oppgitt å være hørselshemmede. Én institusjon har ikke svart på spørsmålet om hørselshemmede beboere. 83 beboere (8,7 %) bruker høreapparat. Én institusjon har ikke svart på spørsmålet om høreapparatbruk. Ved 15 institusjoner hadde én eller flere av personalet fått opplæring i bruk og stell av høreapparater. Ved 7 institusjoner finnes det rutiner for renhold og vedlikehold av propper, slanger og apparater. 13 institusjoner har lager av høreapparatbatterier for beboerne. Ytterligere 5 hadde også høreapparatslanger. 2 institusjoner hadde batteritester for kontroll av at batteriene virker. 9 institusjoner har rutiner for at beboerne får regelmessig øreundersøkelse (otoscopi) av lege. Bare 1 institusjon har rutine for hørselsvurdering av beboerne. 6 av institusjonene oppgir at sikkerheten for hørselshemmede beboere er ivaretatt ved brannvarsling. 10 institusjoner har installert teleslynge i fellesrom. Men bare ved 3 institusjoner har personalet opplæring i bruk og ettersyn av teleslyngene. Ingen institusjoner har telefonapparat med «teleslynge» eller ekstra forsterkning til bruk for beboerne. 36 beboere har egne hørselshjelpemidler. En institusjon oppgir at den har beboer(-e) med egne hjelpemidler, men oppgir ikke hvor mange. 12 institusjoner har ikke beboere med egne hjelpemidler Oppfølging av institusjonene Vi fant at i halvparten av alders- og sykehjemmene hadde én eller flere av personalet fått opplæring om eller hadde erfaring i stell av høreapparater. En del institusjoner hadde rutiner for Styrking av tilbudet til høreapparatbrukere i Nordland Side 19

En reise Av Jorid Løkken Selvstendig næringsdrivende audiograf tilknyttet avtalespesialist

En reise Av Jorid Løkken Selvstendig næringsdrivende audiograf tilknyttet avtalespesialist En reise Av Jorid Løkken Selvstendig næringsdrivende audiograf tilknyttet avtalespesialist Innhold Presentasjon Bakgrunn Nåtidens hørselsomsorg Rehabiliteringstilbud Betaling og refusjonstakster Framtidens

Detaljer

Fremtidens hørselsomsorg i Norge

Fremtidens hørselsomsorg i Norge Fremtidens hørselsomsorg i Norge Norsk Audiog mener det må gjennomføres flere endringer i nåværende hørselsomsorgstilbud både på spesialist- og primærhelsetjenestenivå, slik at mennesker med et hørselstap

Detaljer

HABILITERING OG REHABILITERING AV HØRSELSHEMMEDE

HABILITERING OG REHABILITERING AV HØRSELSHEMMEDE Jan Erik Israelsen HABILITERING OG REHABILITERING AV HØRSELSHEMMEDE En gjennomgang av dagens tilbud til hørselshemmede i helseregion Nord, med forslag til tiltak for forbedringer Hørselssentralen Nordland

Detaljer

Høreapparatformidlingen et historisk tilbakeblikk. NAF NAF NTAFs etterutdanningskurs 2007

Høreapparatformidlingen et historisk tilbakeblikk. NAF NAF NTAFs etterutdanningskurs 2007 Høreapparatformidlingen et historisk tilbakeblikk NAF NAF NTAFs etterutdanningskurs 2007 Stønadsregler I en fjern fortid ble gratis høreapparat bare tildelt følgende grupper: Hørselshemmede under 20 år

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009.

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. Hva er hjemmebasert omsorg? Hjemmetjenesten er en samlebetegnelse for hjemmesykepleie og

Detaljer

Slyngepatruljen. tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning

Slyngepatruljen. tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning Slyngepatruljen tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning Om HLFU HLFU (Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom) er en organisasjon for ungdom med nedsatt hørsel, tinnitus og Menieres sykdom.

Detaljer

HØR HER! Håndbok om høreapparat og hørselstekniske hjelpemidler. Denne boken tilhører:

HØR HER! Håndbok om høreapparat og hørselstekniske hjelpemidler. Denne boken tilhører: HØR HER! Håndbok om høreapparat og hørselstekniske hjelpemidler Denne boken tilhører: 2 Unngå bakgrunnsstøy. INNHOLDSFORTEGNELSE HØREAPPARAT Høreapparatmodell Batteri, propper, slange/receiver Kontaktperson

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir NAV Hjelpemiddelsentral Troms Tromsø 13.11.2013 Brynja Gunnarsdóttir Oppdrag: Fysioterapeuters rolle og oppgaver i samarbeid mellom NAV hjelpemiddelsentral og kommunene NAV, 13.11.2013 Side 2 Kommunens

Detaljer

Hørselshjelp til høreapparatbrukere og andre relevante i nær relasjon

Hørselshjelp til høreapparatbrukere og andre relevante i nær relasjon Hørselshjelp til høreapparatbrukere og andre relevante i nær relasjon Sissel Pellerud Cand. Mag, i Audiologi og Audiograf Høresentralen, Akershus Universitetssykehus Bakgrunn: Som audiograf på høresentralen

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Lyttetrening etter CI

Lyttetrening etter CI Lyttetrening etter CI Opplæring av pedagoger som skal drive lyttetrening for brukere med hørselshjelpemidler Prosjektnummer Extrastiftelsen: 2010/3/0091 Sluttrapport februar 2012 Prosjektleder: Marion

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Organisering av Nevro- og ortopediklinikkens ansatte i Harstad

Utviklingsprosjekt: Organisering av Nevro- og ortopediklinikkens ansatte i Harstad Utviklingsprosjekt: Organisering av Nevro- og ortopediklinikkens ansatte i Harstad Nasjonalt topplederprogram Elin Myrvoll UNN Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Nevro- og ortopediklinikken

Detaljer

Ut 03.11.10: ( Sendt til styret HLF Bergen)

Ut 03.11.10: ( Sendt til styret HLF Bergen) Lett redigerte e-poster i saken NAV Hørselskontakter / Kommunale hørselshjelper rådgivere. Ut 03.11.10: ( Sendt til styret HLF Bergen) Etter del rykter så er det bekreftet at Sven Orderud har sluttet på

Detaljer

Årsmelding 2011 oppsøkende virksomhet 80 +

Årsmelding 2011 oppsøkende virksomhet 80 + Årsmelding 2011 oppsøkende virksomhet 80 + 1. Eierskap, organisering Oppsøkende virksomhet er organisert under fagavdeling Rehabilitering og Omsorg (RO). Organisatorisk ligger stillingen under eldresenter

Detaljer

ÅRSMELDING TERMIK RANA 2010

ÅRSMELDING TERMIK RANA 2010 ÅRSMELDING TERMIK RANA 2010 Innhold Fram til årsmøtet 2010 har styret bestått av:...2 Styrets sammensetning etter valget på årsmøte 03.03.10:...3 Ansatte:... 3 Aktiviteter:... 3 Kurs:... 3 Helseparken:...

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG 1 Innledning Sandefjord kommune har mottatt statlige prosjektmidler til styrking og utvikling av tjenester tilknyttet

Detaljer

Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341

Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341 Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341 Prosjektnummer 2013/3/0341 Sammendrag Bakgrunn Prosjektet er gjennomført på HLF

Detaljer

Lillehammer kommune. Sluttrapport ELIN-K SAMSPILLPROSJEKTET

Lillehammer kommune. Sluttrapport ELIN-K SAMSPILLPROSJEKTET Lillehammer kommune Sluttrapport ELIN-K SAMSPILLPROSJEKTET 05082008 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering... 4 5.

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010. Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell

Detaljer

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Satsingen Løft for bedre ernæring, delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler 1. Kort om hensikt

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

Lyttetrening etter CI

Lyttetrening etter CI Lyttetrening etter CI Opplæring av pedagoger som skal drive lyttetrening for brukere med hørselshjelpemidler 1) Bakgrunn for prosjektet Audiopedagoger og logopeder over hele landet får i dag henvist voksne

Detaljer

Omsorg på tvers. Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner. Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund

Omsorg på tvers. Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner. Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund Omsorg på tvers Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund Prosjektleder: Organisasjonssjef Roar Råken 1 Bakgrunn I 2010-2012 jobbet

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Møller Ryen A/S Bakgrunn Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 Rådmannens

Detaljer

Sluttrapport. Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen

Sluttrapport. Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen Oslo kommune Bydel Ullern Sluttrapport Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen Kommune/ bydel: Bydel Ullern Navn

Detaljer

CI hva du hører. Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) 1) Bakgrunn for prosjektet. 2) Prosjektets målsetting

CI hva du hører. Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) 1) Bakgrunn for prosjektet. 2) Prosjektets målsetting CI hva du hører Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) Olle Eriksen, Møller kompetansesenter 1) Bakgrunn for prosjektet Mange døve og sterkt tunghørte har liten eller ingen nytte av vanlige

Detaljer

AUDIOGRAF I INTERKOMMUNAL REHABILITERING

AUDIOGRAF I INTERKOMMUNAL REHABILITERING AUDIOGRAF I INTERKOMMUNAL REHABILITERING En evaluering av prosjekt FORORD Rapporten oppsummerer prosjektet «Audiograf i interkommunal rehabilitering» som ble gjennomført i perioden fra september 2011 til

Detaljer

Søknad om midler. Referansenummer: FKZUKX Registrert dato: 2008-06-13 09:53:11. Innledning. 2009 Prosjektets varighet Antall år:

Søknad om midler. Referansenummer: FKZUKX Registrert dato: 2008-06-13 09:53:11. Innledning. 2009 Prosjektets varighet Antall år: Søknad om midler Referansenummer: FKZUKX Registrert dato: 2008-06-13 09:53:11 Vedlegg: Prosjektbes krivelse : Annet : 2008 05 28 Søknaden.doc 20080516 fra Charles Berlin.pdf Vedlegg 2 AN-AD brochure.pdf

Detaljer

HØRINGSUTKAST - REGIONAL PLAN FOR ØRE-NESE-HALS I HELSE NORD 2014 2025.

HØRINGSUTKAST - REGIONAL PLAN FOR ØRE-NESE-HALS I HELSE NORD 2014 2025. Et fylkeslag i Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel vår sak Bodø 06.10.2014. Helse Nord RHF v/siv Skår HØRINGSUTKAST - REGIONAL PLAN FOR ØRE-NESE-HALS I HELSE NORD 2014 2025. har gjennomgått utkast

Detaljer

Kravspesifikasjoner for APS og AB Opprettet 21.10.2010 15:32:00

Kravspesifikasjoner for APS og AB Opprettet 21.10.2010 15:32:00 Dette er NAV sine Kravspesifikasjon for tiltak i skjermede virksomheter hvor vi har tatt med det som spesielt gjelder for KIM-senterets tiltak Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) Arbeid med bistand

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden 2012-2014. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.09.2012

Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden 2012-2014. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.09.2012 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-A49, TI-&40 12/174 12/6196 Anne-Margrethe Simonsen 10.09.2012 Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Sluttrapport MARBORG TTV

Sluttrapport MARBORG TTV Sluttrapport MARBORG TTV Denne rapporten inneholder oppsummering for prosjektet MARBORG TTV for perioden juli - desember 2008, samt et kort tilbakeblikk på prosjektperioden 2005-2008 Innhold Oppsummering...

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009 Partnerskapsmøte P 1824 fredag 11. september 2009 P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen av 2007,

Detaljer

BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET

BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET Sluttrapport 2011 Prosjektnr. 2009/30385 Prosjektleder Siri Skollerud BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET Sluttrapport 2011 Bakgrunn Briskeby skole og kompetansesenter

Detaljer

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter Retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale i Tromsø kommune Formål Formålet med retningslinjene er å: Sikre

Detaljer

KUNNGJØRING AV MIDLER TIL PSYKIATRISK FORSKNING

KUNNGJØRING AV MIDLER TIL PSYKIATRISK FORSKNING 1 KUNNGJØRING AV MIDLER TIL PSYKIATRISK FORSKNING Nordlandssykehuset HF har et eget forskningsfond for å stimulere og styrke forskningsaktiviteten ved de psykiatriske avdelingene i Bodø, Lofoten og Vesterålen.

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

Retningslinje 1. for. Ambulerende sykepleieteam. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet

Retningslinje 1. for. Ambulerende sykepleieteam. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet Retningslinje 1 for Ambulerende sykepleieteam mellom Akershus universitetssykehus HF og kommunene og bydelene i opptaksområdet Godkjent av Dato Merknad Somatikkforum Ahus og bydeler 28.8.2014 SU Ahus og

Detaljer

HAMMERFEST KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR KOMMUNAL STØTTE (KULTURMIDLER) TIL FRIVILLIGE ORGANISASJONER

HAMMERFEST KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR KOMMUNAL STØTTE (KULTURMIDLER) TIL FRIVILLIGE ORGANISASJONER HAMMERFEST KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR KOMMUNAL STØTTE (KULTURMIDLER) TIL FRIVILLIGE ORGANISASJONER 1 Generelt DE FRIVILLIGE ORGANISASJONER ER EN AV HAMMERFEST KOMMUNES VIKTIGSTE RESSURS FOR Å NÅ KULTURPOLITISKE

Detaljer

Samhandling. Hvordan gjør vi det i Nordland? Helse Nords Diabetesstrategi. Tor Claudi overlege Nordlandssykehuse

Samhandling. Hvordan gjør vi det i Nordland? Helse Nords Diabetesstrategi. Tor Claudi overlege Nordlandssykehuse Samhandling. Hvordan gjør vi det i Nordland? Helse Nords Diabetesstrategi Tor Claudi overlege Nordlandssykehuse Utviklingstrekk diabetes Økningen av forekomsten av type 2-diabetes er dramatisk Behandlingen

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel:

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 11/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN Hjemmel: Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner og stiller seg bak søknad sendt av

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier

Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier Bakgrunn Av brev fra Kunnskapsdepartementet av 22.12.05,12.09.06 og 12.10.07 og Helse- og omsorgsdepartementet av 15.09.06

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.11.2012 67869/2012 2012/8127 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Komitè for levekår 12/194 Bystyret 13.12.2012

Detaljer

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012.

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Aust-Agder Årsrapport 2011 Pilotfylket Aust-Agder 1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Som pilotfylke skal

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Bridge for livet: Sosial tilhørighet gjennom tankeidrett

Bridge for livet: Sosial tilhørighet gjennom tankeidrett Bridge for livet: Sosial tilhørighet gjennom tankeidrett Brukerstyrt tankeidrett for å øke hørselshemmede ungdommers sosiale tilhørighet. HLF Briskeby Skole og Kompetansesenter AS Prosjektleder: Øystein

Detaljer

Delrapport 4. Hjelpemiddelhåndtering

Delrapport 4. Hjelpemiddelhåndtering Delrapport 4. Hjelpemiddelhåndtering Innledning Denne delrapport omfatter en plan for organisering av kommunens framtidige hjelpemiddelhåndtering. Planen er starten av alt arbeid som må til for å ha et

Detaljer

#13751 God lyd i barnehagen

#13751 God lyd i barnehagen #13751 God lyd i barnehagen SØKNADSINFORMASJON Søknadsid 13751 Utlysning Forebygging (2015) PROSJEKTETS VARIGHET Prosjektlengde (antall år) Forventet startdato (dd.mm.åååå) Forventet sluttdato (dd.mm.åååå)

Detaljer

SLIK FUNGERER ET HØREAPPARAT

SLIK FUNGERER ET HØREAPPARAT SLIK FUNGERER ET HØREAPPARAT Skal du prøve høreapparater for første gang? Høreapparatene hjelper deg å høre de fleste lyder bedre, og tale blir enklere å forstå. En liten bedring i hørselen kan bety mye.

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i. Teknisk audiologi (deltid) 20studiepoeng

Studieplan for videreutdanning i. Teknisk audiologi (deltid) 20studiepoeng Studieplan for videreutdanning i Teknisk audiologi (deltid) 20studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2006 Godkjent avdelingsstyret AHS 29.september 2006 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering Forord Sammendrag Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet Kap. 2: Prosjektgjennomføring Kap. 3: Resultatvurdering Kap. 4: Oppsummering og videre planer 2 Forord Denne rapporten er en beskrivelse

Detaljer

VURDERING AV BUDSJETT 2009

VURDERING AV BUDSJETT 2009 Styresak nr: 05/09 Behandles: 22. januar 2009 Saksbehandler: Helge K. Pettersen Henvisning til tidligere saker: 39/08 VURDERING AV BUDSJETT 2009 Vurdering av budsjett 2009 i forhold til regnskap 2008 Budsjettet

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Forprosjekt januar 2012 Munn- og Tannhelse Helsefremmende og forebyggende tiltak i hjemmetjenesten Forord Dette er et forprosjekt til Tannhelse Helsefremmende

Detaljer

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1 Hjelpemidler i arbeidslivet NAV, 06.02.2013 Side 1 NAV Hjelpemiddelsentral Nordlands bidrag i samhandlingsprosessen med øvrige samarbeidsparter NAV Hjelpemiddelsentral Nordland ønsker å fremstå som en

Detaljer

AVGJØRELSE I NASJONAL TVISTELØSNINGSNEMND FOR HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN. Sak nr. 6/2013, Hdir sak 13/3165 Dato 9. august 2013

AVGJØRELSE I NASJONAL TVISTELØSNINGSNEMND FOR HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN. Sak nr. 6/2013, Hdir sak 13/3165 Dato 9. august 2013 AVGJØRELSE I NASJONAL TVISTELØSNINGSNEMND FOR HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN Sak nr. 6/2013, Hdir sak 13/3165 Dato 9. august 2013 Tvisteløsningsnemnda for helse- og omsorgssektoren: Hanne Harlem (leder), Henning

Detaljer

Prosjektansvarlig: Einar Bjørn, Avdelingsdirektør, NAV Hjelpemiddelsentral Troms

Prosjektansvarlig: Einar Bjørn, Avdelingsdirektør, NAV Hjelpemiddelsentral Troms PROSJEKTDIREKTIV Mobil videokonferanse Grønn samhandling Prosjektansvarlig: Einar Bjørn, Avdelingsdirektør, NAV Hjelpemiddelsentral Troms Prosjektleder/ kontaktperson: Sissel Hansen, Førstekonsulent, NAV

Detaljer

Styresak 33/2009: Investeringsbehov Sandnessjøen

Styresak 33/2009: Investeringsbehov Sandnessjøen Styresak 33/2009: Investeringsbehov Sandnessjøen Møtedato: 14.04.09 Møtested: Mosjøen Innledning Det vises til styresak 4/2009 Budsjettdokument 2009 oppfølgingssaker der det bl.a. ble redegjort for at

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

HøreGuiden - søknad om prosjektstøtte

HøreGuiden - søknad om prosjektstøtte HøreGuiden - søknad om prosjektstøtte Prosjekttittel: HøreGuiden Søkested: Extrastiftelsen, forebygging Prosjektpartnere: 1) Hørselshemmedes landsforbund, 2) Audioplus AS, 3) SINTEF Prosjektleder: Jorid

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Vest-Agder. NAV, 04.11.2011 Side 1

NAV Hjelpemiddelsentral Vest-Agder. NAV, 04.11.2011 Side 1 NAV Hjelpemiddelsentral Vest-Agder NAV, 04.11.2011 Side 1 Arbeids- og velferdsetaten Arbeids- og velferds direktoratet NAV Drift og utvikling NAV Fylke NAV Spesialenheter NAV-kontor i partnerskap med kommunen

Detaljer

Helhetlig rehabilitering for tunghørte

Helhetlig rehabilitering for tunghørte Helhetlig rehabilitering for tunghørte Sluttrapport for et modellforsøk i tre kommuner på Helgeland. Finansiert av Sosial- og helsedirektoratet Alf Reiar Berge Øivind Lorentsen April 2007 Helhetlig rehabilitering

Detaljer

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen.

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen. 1 1. Innledning Helse Vest RHF (Helse Vest) har i henhold til spesialisthelsetjenesteloven 2-1a ansvar for å yte spesialisthelsetjenester til befolkningen i Helseregionen Vest. Dette ansvaret ivaretas

Detaljer

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Karina Kolflaath 77 64 20 50 19.03.2014 2014/1793-1

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Karina Kolflaath 77 64 20 50 19.03.2014 2014/1793-1 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Karina Kolflaath 77 64 20 50 19.03.2014 2014/1793-1 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/rådmannen Øvrige mottakere jf adresseliste UTLYSNING AV MIDLER

Detaljer

Endelig rapport fra tilsyn med Bergen kommune ved Nav Ytrebygda 2014

Endelig rapport fra tilsyn med Bergen kommune ved Nav Ytrebygda 2014 Endelig rapport fra tilsyn med Bergen kommune ved Nav Ytrebygda 2014 Adressen til virksomheten: Postboks 24 Sandsli 5861 Bergen Tidspunkt for tilsynet: 06. november 2014 Kontaktperson i virksomheten: Hilde

Detaljer

Den nyansatte skal gjennom informasjonsopplegget få innføring i de rammebetingelsene som vedkommende skal arbeide innenfor.

Den nyansatte skal gjennom informasjonsopplegget få innføring i de rammebetingelsene som vedkommende skal arbeide innenfor. Informasjonsprogram for nyansatte Målsetting Nyansatte skal føle seg velkommen på arbeidsplassen og få nødvendig informasjon og opplæring slik at de finner seg raskt til rette med arbeidet og i arbeidsmiljøet.

Detaljer

1. EIERFORHOLD Vedtektene gjelder for barnehager som eies og drives av Dønna kommune.

1. EIERFORHOLD Vedtektene gjelder for barnehager som eies og drives av Dønna kommune. Vedtekter for kommunale barnehager VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I DØNNA KOMMUNE. Vedtatt i Dønna kommunestyre sak 026/97 den 30.04.97 med revidering i sak 041/97 den 02.07.97, og sak 002/02 den 21.02.02 DEFINISJON:

Detaljer

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd.

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd. Helsenettverk Lister Møtedato: 15.4.2010 Saksfremlegg Saksnr: 2/10 Stillinger innen rusomsorg i Lister Om tiltaket: 26. januar 2010 deltok ledere for rusomsorg i kommunene i Lister sammen med en representant

Detaljer

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen Samhandlingsreformen Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen Hvorfor samhandlingsreform? Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre en bærekraftig, helhetlig og sammenhengende

Detaljer

St.prp. nr. 44 (2002 2003) Styrket innsats mot arbeidsledighet og endringer på statsbudsjettet for 2003

St.prp. nr. 44 (2002 2003) Styrket innsats mot arbeidsledighet og endringer på statsbudsjettet for 2003 St.prp. nr. 44 (2002 2003) Styrket innsats mot arbeidsledighet og endringer på statsbudsjettet for 2003 Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 7. februar 2003, godkjent i statsråd samme

Detaljer

Kompetanseløftet 2015

Kompetanseløftet 2015 Kompetanseløftet 2015 Søknadsprosess og vilkår for tilskudd Beate Helland,rådgiver Helse og sosialavdelinga FM i Hordaland Bergen 23.januar 2013 1 Kompetanseløftet 2015 Rammen for tilskuddet til det enkelte

Detaljer

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Avtalestrukturen ift. dette er tredelt: I. En rammeavtale- samarbeidsavtale mellom virksomhet og Høgskolen i Lillehammer II. En praksis/særavtale for praksisplasser

Detaljer

Avtalen er inngått mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SIV HF)

Avtalen er inngått mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SIV HF) xx kommune Delavtale c) mellom xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE VARDØ KOMMUNE

MØTEINNKALLING SAKSLISTE VARDØ KOMMUNE VARDØ KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: PLEIE OG OMSORG/HELSE OG SOSIAL Møtested: Stort møterom 2 etg helsesenteret Møtedato: 01.10.2015 Tid: 14:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 94 33 00 Varamedlemmer

Detaljer

En veileder for deg som trenger hjelpemidler

En veileder for deg som trenger hjelpemidler En veileder for deg som trenger hjelpemidler Å få et hjelpemiddel kan i mange tilfelle være en komplisert prosess. Denne veilederen har derfor som hensikt å gi deg generell kunnskap og innsikt i denne

Detaljer

Æ vil bli stor i Tjeldsund

Æ vil bli stor i Tjeldsund Prosjektbeskrivelse Barne- og ungdomsprosjekt i Tjeldsund kommune Æ vil bli stor i Tjeldsund August 2007 1 INNHOLD Innhold 2 MÅL OG RAMMER. 3 Bakgrunn.. 3 Prosjektmål.. 3 Rammer 3 OMFANG OG AVGRENSING

Detaljer

#4306 Informasjon til eldre tunghørte

#4306 Informasjon til eldre tunghørte #4306 Informasjon til eldre tunghørte SØKNADSINFORMASJON Søknadsid 4306 Utlysning Rehabilitering (2015) PROSJEKTETS VARIGHET Prosjektlengde (antall år) Forventet startdato (dd.mm.åååå) Forventet sluttdato

Detaljer