HABILITERING OG REHABILITERING AV HØRSELSHEMMEDE

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HABILITERING OG REHABILITERING AV HØRSELSHEMMEDE"

Transkript

1 Jan Erik Israelsen HABILITERING OG REHABILITERING AV HØRSELSHEMMEDE En gjennomgang av dagens tilbud til hørselshemmede i helseregion Nord, med forslag til tiltak for forbedringer Hørselssentralen Nordland sentralsykehus 8017 Bodø

2 HABILITERING OG REHABILITERING AV HØRSELSHEMMEDE SAMMENDRAG En stor andel av de pasientene som oppsøker øre-nese-halsspesialist, kommer ikke for å få en medisinsk behandling. De har et varig hørselstap, og trenger en diagnose som utløser rettigheter fra det offentlige. Disse pasientene oppsøker oftest legen fordi hørselshemmingen har ført til praktiske problemer som gjør det vanskelig å fungere enten i skole, arbeid eller privatliv. Legens diagnose gir dem tilgang til høreapparater, hørselstekniske hjelpemidler, tilrettelagt undervisning, opplæring, trening, tilpasning av arbeidsplass og yrkesrettet attføring. Det pasientene etterspør, er en rehabilitering basert på helhetstenkning, hvor en lang rekke faggrupper og instanser må samarbeide. I helseregion Nord, som i landet forøvrig, er tilbudet til de hørselshemmede rettet inn mot å tildele høreapparater og hørselstekniske hjelpemidler. Tilbud og kapasitet er i stor grad bestemt av økonomiske og historiske forhold og er i liten grad basert på behovsanalyser, helhetstenkning og faglig kvalitet. Kapasiteten ligger langt under behovsdekning for høreapparattilpasning og hjelpemiddeltildeling. Lover og forskrifter som regulerer rehabiliteringen av hørselshem-mede, ser i liten grad brukernes totale livssituasjon. Samarbeid mellom etatene er på enkelte områder ikkeeksisterende, og vanskeliggjøres av et segmentert hjelpeapparat, mangel på fagfolk og ressurser. Oppsplittingen på ulike etater gjør det vanskelig å utnytte ressursene effektivt. De tre fylkene i regionen har valgt ulike måter å organisere tilbudet til hørselshemmede på, og fylkene har vektlagt ulike områder. Personer som får psykiske problemer etter å ha mistet hørselen, får liten hjelp. Hovedutfordringen for de nærmeste årene er å få en bedre plan for og samordning av rehabiliteringsnettverket, med beskrivelse av mål og kvalitet. Dette er en oppgave for de lovgivende og administrative myndigheter. Deretter må det bevilges midler til å nå de mål som settes. Personellmangelen må løses. Samtidig må det skapes gode og formaliserte samarbeidsrutiner mellom første- og andrelinjetjenesten. Best utnyttelse av personellressursene, samtidig som brukerne får et enklere apparat å forholde seg til, får en gjennom å samle alle som arbeider med habilitering og rehabilitering av hørselshemmede i en organisasjon - et rehabiliteringssenter for hørselshemmede. Et slikt senter er beskrevet i kapittel 4.1. Tanken om et rehabiliteringssenter for hørselshemmede bryter sterkt med dagens organisering av tilbudet. I kapittel 4.2 er det derfor sett på en del faktorer som det er viktig å gjøre noe med dersom dagens organisering opprettholdes.

3 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Side Sammendrag 1 1. Innledning Forskrifter. Rundskriv (rutiner). Ansvar Struktur Bemanningsnorm Hvor mange har behov for hjelp Datainnsamling og datakvalitet 4 2. Situasjonen i dag (1994) Personell som arbeider med hørselshabilitering/-rehabilitering Aktører i habiliterings-/rehabiliteringsarbeidet Bemanning Utførte tjenester Høreapparater Hørselstekniske hjelpemidler Audiopedagogiske tjenester etter skolelovgivningen Arbeidsmarkedsetaten Pasientflyt mellom fylkene i regionen og ut av regionen Spesielle sykdommer/prosedyrer Utfordringer for framtiden Noen viktige problemstillinger Plan for utvikling av tilbud med sikte på organisering av hørselsrehabilitering - «helhetlig hørselsrehabilitering» Audiologisk rehabiliteringssenter Sykehusenes øre-nese-halsavdelinger Hjelpemiddelsentralens hørselsseksjon Arbeidsmarkedsetaten Skoleverket Kommunehelsetjenesten Statens arbeidstilsyn Det audiologiske rehabiliteringssenteret 4.2. En videreføring av dagens organisering 14

4 3 1. INNLEDNING Dette arbeidet er et biprodukt av helseplanarbeid for øre-nese-halsfaget i helseregion Nord, et arbeid som ble igangsatt av Det regionale helse- og sosialutvalg i Hørselshabilitering og -rehabilitering omfatter, slik det er behandlet her, høreapparattilpasning, formidling av hørselstekniske hjelpemidler, audiopedagogisk behandling og oppfølging, audiopedagogisk og audioteknisk service knyttet til skolelovgivningen, attføring og arbeidsplasstilrettelegging. Sentrale aktører er hørselssentralene, de private øre-nese-halslegene, hjelpemiddelsentralen, fylkesaudiopedagogene og arbeidskontorene. 1.1 Forskrifter. Rundskriv (rutiner). Ansvar. Kommunene har etter lov om helsetjeneste i kommunene 1-3 kapittel 1 punkt 3 ansvar for medisinsk rehabilitering, herunder formidling og oppfølging i bruk av hjelpemidler. Etter samme kapittel er kommunen gitt ansvar for miljørettet helsevern. Kapittel 4a definerer miljørettet helsevern som «de faktorer som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen», dvs også støy. Fylkeskommunen har ansvar for formidling av høreapparater (rundskriv til lov om folketrygd 2-5 nr. 3 bokstav b). Forskriftene om stønad til høreapparater er gitt i lov om folketrygd 2-5 nr. 3 bokstav b. Krav til kvalifikasjoner hos den som tilpasser høreapparater, regler for undersøkelse, krav til utstyr, lokaler og faglig medvirkning er gitt av Helsedirektøren i vedlegg nr. 4 til forskriften. Overordnet og koordinerende ansvare for hjelpemiddelformidlingen er tillagt hjelpemiddelsentralene gjennom forskrift om hjelpemiddelsentralens virksomhet og ansvar i lov om folketrygd annet ledd (11/94). Hjelpemiddelsentralene er organisert under Rikstrygdeverket som en del av Trygdeetaten. Tilsvarende krav og regler som for høreapparatformidlingen er ikke gitt for hjelpemiddelformidlingen. Hørselshemmede kan få audiopedagogisk undersøkelse og behandling dekket av folketrygden etter forskrifter og takster gitt i lov om folketrygd 2-5 nr. 1 bokstav d, dersom dette gis som ledd i behandling eller etterbehandling av sykdom, skade eller funksjonshemming. I forbindelse med tildeling av høreapparater skal «... pedagogisk veiledning og behandling med sikte på å gi den hørselshemmede optimal evne til kommunikasjon» være tilgjengelig (lov om folketrygd 2-5 nr. 3 bokstav b, vedlegg 4). I tillegg er ansvaret for audiopedagogiske tjenester som defineres inn under skolelovgivningen, lagt til fylkesaudiopedagogene og de statlige ressurssentrene. Hørselssentralene skal «i samarbeid med skoler med hørselshemmede elever sørge for optimale akustiske forhold i aktuelle klasserom og føre tilsyn med at teknisk-audiologiske tiltak fungerer etter hensikten» (lov om folketrygd 2-5 nr. 3 bokstav b, vedlegg 4). Når trygdeetaten har godkjent det medisinske grunnlaget for attføring, overføres saken til arbeidskontoret som yrkesmessig attføring. Innenfor arbeidsmarkedsetaten er arbeidsrådgivningskontorene (ARK) arbeidsmarkedsetatens andrelinjetjeneste. Personer med syns- og hørselshemning, samt personer med hode-/nakkeskade, skal på landsbasis betjenes av fire arbeidsrådgivningskontor, hvor ARK i Tromsø skal dekke Nordland, Troms og Finnmark.

5 4 Lydforhold i bygninger er regulert i kapittel 52 i Byggeforskrift Nytt forslag til Norsk Standard (NBR F 32/96 Lydforhold i bygninger. Lydklasser for ulike bygningsklasser) fra Norges Byggstandardiseringsråd har vært ute til høring, med høringsfrist Struktur Tilbudet til hørselshemmede i Norge karakteriseres av en eksisterende andrelinjetjeneste, mens første- og tredjelinjetjenestene er mer eller mindre fraværende. På kommunenivå mangler kompetanse på sansetap. Hørselshemmede har, med få unntak, falt utenfor i arbeidet med kommunale helse- og rehabiliteringsplaner. Bare de store bykommunene har noe kompetanse på støy, og støy (utenom støy på arbeidsplassen) blir derfor ikke vektlagt som helseproblem. På andrelinjenivå finner vi øre-nesehalslege/hørselssentral, hjelpemiddelsentral, fylkesaudiopedagog og Arbeidsrådgivningskontoret i Troms (ARK). Det finnes ingen spesialisttjeneste hvor andrelinjetjenesten kan henvises vanskelige kasus, og heller ikke et fagmiljø hvor det drives forskning og «systemtenkning». 1.3 Bemanningsnorm Det finnes ingen norm for hva som ut fra norske forhold er nødvendig bemanning innenfor de ulike yrkesgruppene som arbeider med hørselshabilitering/-rehabilitering. Hørselssentraler skal i forbindelse med høreapparatformidlingen ha fast tilknyttet audioingeniør/audiofysiker, audiopedagog og «det nødvendige antall» audiografer og kontorpersonale. Hjelpemiddelsentralenes hørselsseksjoner skal ha minst en audiopedagog og en audioingeniør. Hvert fylke skal ha en fylkesaudiopedagog. Nordland har fått to stillinger ut fra befolkningstall og reiseavstander. Normtall for antall øre-nese-halsspesialister i en befolkning er for lave, da ingen av utredningene som fører fram til normtallene har tatt hensyn til hørselsrehabilitering. 1.4 Hvor mange har behov for hjelp Teoretiske beregninger (basert på kjønns- og aldersfordelingen i befolkningen i 1988) viser at 8% av befolkningen er hørselshemmet. 4% av befolkningen vil ha behov for og ønske å bruke høreapparat. En betydelig større andel vil ha behov for hørselstekniske hjelpemidler. 1.5 Datainnsamling og datakvalitet For å få sammenlignbare data fra alle aktørene, er dagens situasjon vurdert ut fra følgende parametre: Totalt antall utleverte høreapparater, antall brukere, hvor mange som har fått dobbeltsidig tilpasning, hvor mange brukere som har fått tildelt hørselstekniske hjelpemidler, og hvor mange hjemmebesøk som er gjort. Det er også sett på antall fagpersoner innenfor de ulike yrkeskategoriene som er involvert i dette arbeidet. Andre parametre ble det sett bort fra, fordi enkelte aktører ikke kunne skaffe data, fordi registreringene ikke skjer på samme måte, og fordi takster brukes ulikt. Statistikk for fylkesaudio-pedagogtjenesten er likevel tatt med, fordi tilgjengelig statistikk gir et bilde av situasjonen selv om registreringsmåte og -periode kan variere noe mellom fylkene. Hvor annet ikke er oppgitt, gjelder de oppgitte data for SITUASJONEN I DAG (1994)

6 5 2.1 Personell som arbeider med hørselshabilitering/-rehabilitering Følgende faggrupper arbeider med hørselshabilitering/-rehabilitering: øre-nese-halsspesialist, audiograf, audiopedagog, audioingeniør/audiofysiker. Psykolog- og sosionomtjeneste rettet mot hørselshemmede som en gruppe med spesielle behov, finnes ikke i regionen. Spesielt er mangelen på psykologer med kunnskap om hørselshemmede, et problem. 2.2 Aktører i habiliterings-/rehabiliteringsarbeidet Hjelpemiddelsentralenes hørselsseksjoner er like i oppbyggingen, og hvert fylke har sin hjelpemiddelsentral. Høreapparatformidlingen i helseregion Nord er organisert svært ulikt i de tre fylkene. Finnmark har ingen fylkeskommunal hørselssentral, men blir betjent av hørselssentralen ved Regionsykehuset i Tromsø (RiTø), dels gjennom ambulerende virksomhet. I tillegg har Finnmark en privat øre-nese-halsklinikk (fylkeskommunal fra 1996). Kirkenes betjenes både av RiTø og Spesialistlegesenteret i Karasjok, noe som kan skape vansker. I Troms skjer all tilpasning gjennom to fylkeskommunale hørselssentraler. I Nordland er situasjonen mer komplisert. Fylkeskommunen har satset på en kombinasjon av fylkeskommunal og privat høreapparatformidling. I tillegg bruker Nordland hørselssentralene ved Namdal sykehus og Harstad sykehus. Audiopedagogisk service etter skolelovgivningen gis i Nordland gjennom Spesialpedagogisk senter i Nordland (SSN). Faglig er fylkesaudiopedagogtjenesten plassert ved SSN. Troms og Finnmark har sin fylkesaudiopedagogtjeneste. Hørselssentralene har ikke mulighet til å ta ansvar for akustiske forhold eller føre tilsyn med teknisk-audiologiske tiltak i klasserom, slik helsedirektøren krever. I Nordland har skoleverket hatt tilsatt egen audioingeniør siden 1982, mens Troms og Finnmark nå får sine tjenester på dette området fra hjelpemiddelsentralene. Det finnes ikke audiopedagoger i noen av fylkene som gir audiopedagogisk behandling i h.h.t. reglene i lov om folketrygd 2-5 nr. 1 bokstav d. Nordland har en konsulentstilling som «tilrettelegger for døve og sterkt tunghørte». Konsulenten skal sikre brukergruppen samme tilgang til tjenester fra det offentlige som normalthørende får, og arbeidsoppgavene er rettet mot fylkeskommunen og kommunene for å øke tilgjengeligheten for hørselshemmede. Stillingen ligger under fylkeshelsesjefen. Arbeidskontorene forutsettes ikke å ha kompetanse om hørselshemmede, og skal henvise hørselshemmede til ARK i Tromsø. Døve ungdommer som får sin undervisning ved døveskolene, får sin yrkesveiledning og arbeidsplasstilpasning gjennom de statlige spesialskolene. 2.3 Bemanning Nordland har 7 stillinger for audiograf, dvs. 2,9 stillinger pr innbyggere. 4 av stillingene er ved hørselssentralen ved Nordland sentralsykehus (NSS). 3 audiografer arbeider for privatpraktiserende øre-nese-halsspesialister. 2 av disse er fylkeskommunalt tilsatt. Troms har 6 stillinger som audiograf, 4 ved RiTø og 2 ved Harstad sykehus. Finnmark har 1 audiograf-stilling, plassert og lønnet av Spesialistlegesenteret i Karasjok. Troms og Finnmark må sees under ett, og har 3,6 audiografstillinger pr innbyggere. Det er vanskelig å

7 6 NORDLAND Audiograf Audioped. Audioing./ fysiker Nordland sentralsykehus-nss Ønh-spes. Roy Langseth Narvik ønh-klinikk Vesterålen ønh-klinikk Lofoten ønh-klinikk Rana Hjelpemiddelsentralen i Nordland Spesialped.senter i Nordl./hørsel Sum TROMS 4 Total bemanning Audiograf Audioped. Audioing./ fysiker Regionsykehuset i Tromsø Harstad sykehus Hjelpemiddelsentralen i Troms Fylkesaudiopedagogen Sum FINNMARK Total bemanning Audiograf Audioped. Audioing./ fysiker Total bemanning Karasjok ønh-klinikk Hjelpemiddelsentralen i Finnmark Fylkesaudiopedagogen Sum Tabell 1: Stillingshjemler i audiologi 6 1 Klinikken har ikke tilsatt audiograf. Høreapparatene ble tilpasset av sykepleier. 2 To av ønh-spesialistene, til daglig tilsatt ved NSS, har poliklinikk på Mo 1 dag/mnd. hver. De tilpasser høreapparater gjennom et privat audiograffirma fra Trondheim, Bybroen Hørselshjelp A/S, som besøker Mo ca. 5 ganger pr. år. 3 Audiopedagogene ved Hernesveien skole (nå Spesialpedagogisk senter i Nordland) fungerer som audiopedagoger for NSS m.h.t. diagnostisering og pedagogisk oppfølging av personer under opplæring. 4 Konsulent ved Arbeidsrådgivningskontoret i Troms er ikke tatt med her. 5 Ingeniørstillingen ved hørselssentralen ved Harstad sykehus er organisert slik at halve stillingen skal dekke hørselssentralens behov og den andre halve stillingen går til montering av hørselstekniske hjelpemidler for hjelpemiddelsentralen. 6 Øre-nese-halslegene er ikke tatt med her.

8 7 vurdere behovet for audiografer ut fra den pasientbehandlingen som utføres. Audiografene utfører ofte arbeidsoppgaver som naturlig ligger under andre yrkesgrupper. I Nordland har SSN (tidligere Hernesveien skole) siden 1981 hatt ansvaret for oppfølgingen av hørselshemmede med krav på audiopedagogisk og -teknisk tilrettelegging. SSN er en fylkeskommunal institusjon. Fylkesaudiopedagogtjenesten (statlig) er organisatorisk og faglig lagt inn under SSN. Tjenesten har registreringsplikt og - ansvar i forhold til hørselshemmede barn og ungdommer. SSN har tilsammen stillinger for 6 audiopedagoger og 1 audioingeniør. Før fylkespedagogtjenesten ble opprettet, hadde Troms og Finnmark ikke audiopedagogisk tjeneste knyttet til skoleverket. I enkelttilfeller har audiopedagogene ved hjelpemiddelsentralen og hørselssentralen ved Regionsykehuset gått inn i enkeltsaker i Troms. Finnmark hadde en periode audio-pedagog tilsatt i en reiselærerstilling. Konsulenter fra ulike institusjoner i Sørog Midt-Norge har gitt noe service. I 1994 fikk Troms og Finnmark en audiopedagogstilling hver. Tjenestene har ingen fast tilnkyttet audioingeniør, men får tjenester fra hjelpemiddelsentralens audioingeniør. Ved ARK i Tromsø arbeider en konsulent med hørselshemmede, synshemmede og personer med nevrologiske skader (hjerneskader). Kontoret gir tilbud til dem som har vansker med å finne, få eller beholde arbeid (yrkesmessig attføring). Tilbudet til hørselshemmede utgjør ca. en halv stilling. 2.4 Utførte tjenester Høreapparater Nordland: Det ble utlevert høreapparater til brukere bosatt i Nordland. Troms: Det ble utlevert høreapparater til 857 brukere bosatt i Troms. Finnmark: Det ble utlevert 456 høreapparater til 337 brukere bosatt i Finnmark.. I Nordland fikk i ,9 av innbyggerne tilpasset høreapparater, i Troms 5,8 og i Finnmark 4,5. Se tabell 1. Mens alle i Troms som fikk høreapparater fikk tilpasningen utført ved en offentlig hørselssentral i fylket, fikk i Nordland bare 43,7 % av brukerne apparatene tilpasset ved en hørselssentral i fylket. 11,6% fikk apparatene ved en hørselssentral utenfor fylket og 44,7 % fikk apparatene gjennom en privatpraktiserende øre-nese-halslege. I Finnmark fikk 42,3 % av brukerne høreapparatene tilpasset ved hørselssentralen, RiTø og 57,4 % ved Spesialistlegesenteret i Karasjok. Det er vanskelig å beregne hvor mange høreapparatbrukere som finnes i regionen, fordi data for gjennomsnittlig brukstid for høreapparater ikke finnes. Antas en gjennomsnittlig brukstid på 5 år, medfører det at 2 % av befolkningen i Nordland bruker høreapparat. Tilsvarende tall for Troms er trolig ca. 2,9 % og for Finnmark trolig ca. 1,5%. Trolig er brukstiden for høreapparater kortere enn 5 år, og det gir tilsvarende lavere dekningsgrad.

9 Høreapparatformidlingen i 1994 Harstad sykehus NORDLAND TROMS FINNMARK Spesialistlegesenteret i Karasjok RiTø Tromsø RiTø Tromsø Harstad sykehus Harstad sykehus Andre utenfor helseregion 5 RiTø Tromsø Bybroen Hørselshjelp A/S Ønh-spesialist Langseth, Sandnessjøen Narvik ønh- klinikk Lofoten ønh- klinikk Vesterålen ønh-klinikk Namdal sykehus NSS Bodø Kirkenes Karasjok Utlev. høreapp Brukere % bilat. tilpasn. 53,5 41,0 67,3 35,8 26,5 51,0 53,1 33,3 25,0 18,2 33,0 47,4 33,3 0 Tabell 2: Statistikk over høreapparatformidlingen til innbyggere i helseregion Nord i Til innbyggere i Nordland ble det utlevert høreapparater til brukere, til innbyggere i Troms høreapparater til 857 brukere og til innbyggere i Finnmark 456 høreapparater til 337 brukere. I Nordland fikk 5,9 av innbyggerne tilpasset høreapparater, i Troms 5,8 og i Finnmark 4,5. Mens alle som fikk høreapparater itroms fikk tilpasningen ved en offentlig hørselssentral i fylket, fikk i Nordland bare 43,7 % av brukerne apparatene tilpasset ved en offentlig hørselssentral i fylket. 11,6 % fikk apparatene ved en hørselssentral utenfor fylket og 44,7 % fikk apparatene gjennom en privat øre-nese-halslege. I Finnmark fikk 42,3 % av brukerne høreapparatene tilpasset ved hørselssentralen i Tromsøog de øvrige 57,4 % ved Spesialistlegesenteret i Karasjok.

10 Hørselstekniske hjelpemidler NORDLAND TROMS 7 FINNMARK 8 Totalt antall brukere (nålevende) Data mangler 973 Tot. ant. brukere i % av befolkn. 1,44 Data mangler 1,28 Brukere i Data mangler 147 Brukere i 1994 i % av befolkn. 0,611 Data mangler 0,19 Antall hjemmebesøk i Data mangler 18 Tabell 3 Mens trolig nærmere 8% av befolkningen burde hatt hørselstekniske hjelpemidler, får i dag mindre enn 1,5% slike hjelpemidler (se tabell 3) Audiopedagogiske tjenester etter skolelovgivningen Nordland: Det ble gitt 339 audiopedagogiske og 96 audiotekniske tjenester. En «tjeneste» er et registrert arbeid utført av en eller flere fagpersoner. En bruker kan i løpet av et år ha fått flere tjenester. Det var ved utg. av 1994 registrert ca. 150 hørselshemmede under 20 år med høreapparat. Av disse er 15 døve. Ved utg. av 1995 var det registrert 379 hørselshemmede i aldersgruppen 0-19 år. SSN samarbeider nært med øre-nese-halsavdelingen ved NSS, har kontor ved hørselssentralen og er aktivt med i diagnostiseringen av hørselshemmede barn. SSN fungerer dermed som hørselssentralens audiopedagog i forhold til barn og unge. Troms: Det ble gitt konsultasjon/veiledning til mellom 90 og 100 elever. 22 akustikkmålinger ble utført for skoleverket av ingeniør ved hjelpemiddelsentralen. Finnmark: Det ble gitt konsultasjon/veiledning til 20 elever (i tidsrommet ). 37 oppdrag ble utført av HMS i forbindelse med akustikkmåling og hørselstekniske hjelpemidler i barnehage og skole. Det var pr registrert 42 hørselshemmede fra videregående skole og ned til førskolealder. Av disse er 5 døve. 11 av de registrerte har samisk som førstespråk, og av disse er 3 døve Arbeidsmarkedsetaten ARK i Tromsø betjente i person fra Nordland, 14 personer fra Troms og 3 personer fra Finnmark. For 1995 er tallene 3 personer fra Nordland, 22 personer fra Troms og 2 personer fra Finnmark. ARK synes å være innrettet mot å hjelpe de med de største hørselstapene, som har størst problemer på arbeidsmarkedet. ARK har mange «gjengangere», noe som illustrerer de sterkt hørselshemmedes problemer med å komme inn i arbeidsmarkedet. Dersom alle hørselshemmede som har problemer enten med å fungere i arbeid eller med å få arbeid skulle søke bistand fra ARK, ville tjenesten bryte sammen. 2.5 Pasientflyt mellom fylkene i regionen og ut av regionen Tjenester kjøpes ikke utenfor regionen, unntatt ved cochleaimplantatbehandling. Høreapparattilpasning er poliklinisk virksomhet. Nordland har pasientlekkasje til Namdal sykehus i sør og til Harstad sykehus i nord. 59 brukere fikk tilpasset høreapparatene ved Namdal sykehus, og 122 fikk høreapparatene utlevert i Harstad. Finnmark har ikke egen hørselssentral, men betjenes av hørselssentralen ved RiTø. Dette skjer både ved at brukerne oppsøker sykehuset, og 7 Hjelpemiddelsentralen har ikke mulighet for å ta ut statistikk som fordeler brukerne på de ulike seksjonene. 8 Hjelpemiddelsentr. i Finnmark har oppgitt tall for I 1994 var hørselsseksjonen uten full bemanning.

11 10 Finnmark Personer bosatt i fylket som har fått tilpasset høreapparater Høreapparater utlevert til personer bosatt i fylket Høreapparater utlevert fra lege i 264 fylket... Brukere betjent av Hjelpemiddelsentralen Totalt antall brukere (nålevende) av hørselstekniske hjelpemidler Antall elever betjent av fylkesaudiopedagogtjenesten Oppdrag utført av HMS - akustikkmåling og hørselstekn. hjelpemidler Antall registrerte hørselshemmede elever Antall av de registrerte elever som er døve... 5 Antall hørselshemmede personer betjent av ARK i Tromsø... 3 Troms Personer bosatt i fylket som har fått tilpasset høreapparater Høreapparater utlevert til personer bosatt i fylket Høreapparater utlevert fra lege i fylket... Brukere betjent av Hjelpemiddelsentralen...? Totalt antall brukere (nålevende) av hørselstekniske hjelpemidler...? Antall elever betjent av fylkesaudiopedagogtjenesten Oppdrag utført av HMS - akustikkmåling og hørselstekn. hjelpemidler Antall registrerte hørselshemmede elever Antall av de registrerte elever som er døve...? Antall hørselshemmede personer betjent av ARK i Tromsø Nordland Personer bosatt i fylket som har fått tilpasset høreapparater Høreapparater utlevert til personer bosatt i fylket Høreapparater utlevert fra lege i fylket... Brukere betjent av Hjelpemiddelsentralen Totalt antall brukere (nålevende) av hørselstekniske hjelpemidler Antall elever betjent av fylkesaudiopedagogtjenesten/ssn Tjenester utført av audioing., SSN - akustikkmåling og hørselstekn. hjelpemidler Antall registrerte hørselshemmede elever Antall av de registrerte elever som er døve Antall hørselshemmede personer betjent av ARK i Tromsø... 1 Tabell 4: Aktivitetstall for høreapparatformidlingen, hjelpemiddelsentralene, fylkesaudiopedagogtjenesten og Arbeidsrådgivningskontoret i Troms. Alle tall er for 1994 dersom annet ikke er angitt. 9 Tallet gjelder I 1994 var hørselsseksjonen uten full bemanning. 10 Gjelder perioden Registreringen begynte i 1994, og tallene er derfor omtrentlige. 12 En tjeneste er registrert arbeid utført av en eller flere fagpersoner. En bruker kan ha fått flere tjenester.

12 11 ved at personale fra hørselssentralen har poliklinikk i Finnmark. 142 finnmarkinger fikk høreapparater tilpasset av personale ved RiTø. En meget liten del av innbyggerne i helseregion Nord får tilpasset høreapparater ved private klinikker ved opphold utenfor landsdelen. For Nordlands del utgjorde dette 4 personer, mens det for Troms og Finnmark ikke er oppgitt tall. Benforankrede høreapparater, som festes til skallebeinet ved hjelp av en innoperert titanskrue, tilpasses bare ved RiTø. Innoperering av cochleaimplantat på døve utføres i dag bare ved Rikshospitalet. Hjelpemiddelsentralene og fylkesaudiopedagogtjenesten betjener bare brukere i eget fylke. Fylkesaudiopedagogtjenesten bruker de statlige kompetansesentrene, spesielt Møller kompetansesenter. 2.6 Spesielle sykdommer/prosedyrer Pasienter med tinnitus får i dag liten eller ingen behandling. Et lite antall får utlevert såkalte tinnitusmaskerere. Mer psykologisk/pedagogiske behandlingsmodeller, som har vist stor effekt på denne pasientgruppen bl.a. i Sverige, har i liten grad vært brukt i Norge. 3 UTFORDRINGER FOR FRAMTIDEN 3.1 Noen viktige problemstillinger Kommunehelsetjenesten må inkludere hørselshemmede i sine planer for rehabilitering. Tjenesten er splittet mellom ulike organisatoriske nivåer. Høreapparatformidlingen er fylkeskommunens ansvar, men delt i en offentlig og en privat sektor, mens hjelpemiddelsentralen er statlig. Fylkesaudiopedagogene er statlig tilsatt. Spesialpedagogisk senter i Nordland er fylkeskommunal. Arbeidsmarkedsetaten er statlig. Hvordan kan tjenesten organiseres for å utnytte felles kompetanse og kapasitet? Dagens regelverk for høreapparatformidlingen er gammelt og utilstrekkelig, og det etterleves ikke. Det synes ikke å finnes en bevisst styring av virksomheten, og heller ingen kontroll av hvordan den fungerer. Er det mulig å få til en «helhetlig hørselsrehabilitering» så lenge hørselssentralen er en poliklinikk under øre-nese-halsavdelingen? Bør hørselssentralene ha en autonom stilling i forhold til øre-nese-halsavdelingene? Det synes ikke naturlig at en rehabiliteringstjeneste utføres av private, slik dette skjer ved privat høreapparatformidling. Hvilke krav må stilles for at brukerne skal få samme tilbud, uavhengig av om de oppsøker en privat klinikk eller en hørselssentral, når privat høreapparatformidling likevel finnes? Å bli hørselshemmet medfører store endringer i den enkeltes liv. Mange får psykiske problemer i forhold til det å finne sin rolle som hørselshemmet i en «hørende verden». Hvordan må tjenesten organiseres for å gi hjelp i forhold til denne typen problemer? Mange voksne hørselshemmede har behov for audiopedagogisk opplæring og behandling. Spesiellt gjelder dette døvblitte og sterkt tunghørtblitte. Tegnspråkopplæring kan spesielt nevnes. Opplæringen og behandlingen må gis over lang tid. Hvordan dekke behovet i en landsdel med spredt bosetting, lange avstander og for få audiopedagoger? Fylkesaudiopedagogene har ansvar for alle hørselshemmede med et opplæringsbehov i h.h.t. skolelovgivningen, uansett alder. I tillegg skal tjenesten arbeide med planarbeid m.m. For Nordland betyr dette at ressurser som fram til i dag har vært rettet mot barn og unge, nå også skal brukes til voksne og til plan- og utviklingsarbeid.

13 12 Hvordan kan kapasiteten generelt økes, slik at befolkningens behov blir dekket? Hvordan sørge for likt tilbud uavhengig av bosted, når fylkene satser så ulikt på de hørselshemmede? Hvordan skal regionen stille seg til kravet om hørselssentral i Finnmark lagt til Karasjok, sett ut fra geografisk beliggenhet, befolkningsgrunnlag og behovet til den samiskspråklige i forhold til den norskspråklige del av befolkningen? Hvordan kan regionen få flere audiopedagoger, når det utdannes for få på landsbasis? Planlagt desentralisert utdanning i Nordland ble i 1995 stanset av utdanningsdepartementet. Hvordan kan fylkeskommunene støtte forsøket på å få opprettet videreutdanning med tanke på kvalifisering til arbeidet som audioingeniør. Hvordan kan nye yrkesgrupper knyttes til tjenesten: Psykolog, fysioterapeut (eks. tinnitusbehandling), sosionom (underforbruk av trygdeytelser i regionen). Hva må til for at arbeidskontorene i Nordland og Finnmark skal trekke inn ARK i Tromsø ved betjening av hørselshemmede arbeidstakere? Er dagens organisering tjenlig for brukerne? Eldre og gamle vil utgjøre en økende andel av befolkningen. I Nordland alene vil det fram til år 2015 bli en økning i antall eldre på 860 personer. Av disse vil de fleste være over 90 år. 80 % av disse vil trenge høreapparat. Mange eldre vil være friskere enn tidligere generasjoners eldre, og de vil stille store krav til livskvalitet og deltakelse. Økt lydbelastning vil gjøre at flere vil være hørselshemmet og ha tinnitus. Flere eldre vil også medføre flere døvblitte og sterkt tunghørtblitte. Konsekvensene er økt behov for høreapparatbehandling. Ny høreapparatteknologi gir bedre muligheter for hørselsrehabilitering av flere enn i dag. Antakelsen om at bare halvparten av de hørselshemmede vil ønske høreapparater, vil ikke holde. Det må arbeides for at byggeforskriftenes krav til lydforhold i bygninger etterleves slik at høreapparatbrukere sikres mulighet for kommunikasjon i offentlige bygninger. Spesiellt må det arbeides for at lydforholdene i oppholdsrom og korridorer i alders- og sykehjem gir mulighet for kommunikasjon ved bruk av høreapparater. 4 PLAN FOR UTVIKLING AV TILBUD MED SIKTE PÅ ORGANISERING AV HØRSELSREHABILITERING - «HELHETLIG HØRSELSREHABILITERING» Med bakgrunn i beskrivelsen foran av et behandlings- og rehabiliteringstilbud for personer med varig hørselshemming, hvor tilbudet er spredd mellom flere ulike instanser og nivåer, og hvor kontakt mellom og kunnskap om de ulike delene i nettverket er dårlig, foreslås en ny organisasjonsmodell. Denne modellen bryter med det som har vært utviklingen gjennom de siste årene, hvor vi har sett en tiltakende oppsplitting i arbeidsområder og ansvar. Den delen av hørsels-rehabiliteringen skilles ut som ikke egner seg i et system som er stykkprisfinansiert gjennom takster, hvor effektivitet er eneste kriterium på god behandling. Stikkordet for modellen er helhetstenkning - «helhetlig hørselsrehabilitering». Det som finnes av kompetanse innenfor et habiliterings-/rehabiliteringssystem, samles på et sted. Tyngden legges på teknisk-pedagogisk kompetanse. Resultatet forutsettes å gi bedre kvalitet og en effektiv bruk av de tilgjengelige personellgrupper og ressurser. Modellen kan realiseres med ulik grad av behovsdekning. Dvs. at modellen kan realiseres uten opprettelse av nye stillinger, og at den kan bygges ut mot full behovsdekning dersom det

14 13 finnes politisk vilje til det. I tillegg kan modellen tjene som diskusjonsgrunnlag når framtidas tilbud skal planlegges. 4.1 Audiologisk rehabiliteringssenter Et «audiologisk rehabiliteringssenter» samler kompetansen gjennom å være en «paraply» for de ulike faggruppene. Rehabiliteringssenteret kan omfatte følgende: Behovsutredning/-kartlegging. Individuell rehabiliteringsplan. Høreapparattilpasning/-formidling Hjelpemiddelformidling Fylkesaudiopedagogtjenesten Yrkesrettet attføring / arbeidsplasstilpasning Audiopedagogisk oppfølging og behandling Psykologtjeneste Tolkesentral Tinnitusbehandling / -kurs Kontroll av offentlige bygg - byggeforskriftenes krav til lydforhold Miljørettet helsevern - støy. Utviklingsarbeid Når den hørselshemmede møter på rehabiliteringssenteret, gjøres en behovsutredning. Denne skal ha til hensikt å kartlegge den hørselshemmedes hørselssituasjon, og finne hvilke tiltak som er nødvendige for å oppnå optimal funksjon. Den som utfører kartleggingen, skal være den kontaktpersonen som skal legge opp rehabiliteringen, koordinere tjenestene og følge den hørselshemmede gjennom systemet fram til avslutning. Jeg ser for meg at kontaktpersonen kan være audiograf. Det bør bygges opp et senter i Nordland, beliggende i Bodø, et i Troms, beliggende i Tromsø og et i Finnmark. Et alternativ kan være at rehabiliteringssenteret i Troms dekker både Troms og Finnmark. Senteret må ha kompetanse i samisk språk og kultur. Nedenfor er konsekvensene for ulike etater/institusjoner beskrevet: Sykehusenes øre-nese-halsavdelinger Poliklinikkene utfører audiologisk diagnostikk og prøver som krever deltakelse fra andre sykehusfunksjoner som f.eks. anestesi. Hørselsprøvene utføres av personale tilknyttet det audiologiske rehabiliteringssenteret, hvor ansvaret for audiometrien i sykehuset går på omgang mellom audiografene. Hørselssentralenes øvrige oppgaver overføres til rehabiliteringssenteret Hjelpemiddelsentralens hørselsseksjon Hjelpemiddelsentralen har ansvaret for innkjøp, lagerhold, montering, reparasjoner og resirkulering av hørselstekniske hjelpemidler. Det audiologiske rehabiliteringssenteret kan ha lokalt lager av hjelpemidler for utprøving. En mulig organisering kan være at hjelpemiddelsentralens hørselsseksjon skilles ut fra hjelpemiddelsentralen og helt innlemmes i det audiologiske rehabiliteringssenteret, inkludert formidling, lager, montering Arbeidsmarkedsetaten

15 14 Det audiologiske rehabiliteringssenteret tar ansvaret for arbeidet med yrkesmessig attføring og arbeidsplasstilpasning for hørselshemmede, i et nært samarbeid med arbeidskontorene. I stedet for at ARK i hvert fylke bygger opp hørselskompetanse, kan ARK i hvert fylke bruke rehabiliteringssenteret Skoleverket Fylkesaudiopedagogtjenesten knyttes til rehabiliteringssenteret. PP-tjenesten får en instans å forholde seg til i alle saker som omhandler hørsel Kommunehelsetjenesten Det audiologiske rehabiliteringssenteret vil ha ansvar for opplæring av kommunetjenesten i spørsmål vedrørende hørsel, for å bygge opp samarbeidsrutiner med den kommunale rehabiliteringstjenesten for hørselshemmede, og for å delta ved utarbeidelse av individuelle rehabiliteringsplaner. Senteret vil gi opplæring til kommunale hørselskontakter, dvs. personer som skal være bindeledd mellom første- og andrelinjetjenesten, gi oppfølging til personer som får hørselsrehabilitering ved senteret, gi lokal service og være lokal kontaktperson for brukerne. Senteret vil ha akustikkfaglig kompetanse til å bistå kommunehelsetjenesten i spørsmål vedrørende miljørettet helsevern/støy Statens arbeidstilsyn Det er mulig å se for seg at all offentlig romakustisk og støyfaglig kompetanse samles i audiologiske rehabiliteringssenteret, slik at arbeidstilsynet kan bruke senterets fagfolk til støykartlegging på arbeidsplassene. På denne måten kan senteret også bli et kraftig instrument i forebyggende arbeid Det audiologiske rehabiliteringssenteret Sammenholdes de ulike elementene i et audiologisk rehabiliteringssenter, har vi en instans med ulike «seksjoner». Organiseringen kan være som dette: Seksjon for hjelpemiddeltilpasning. Behov for høreapparater og andre hørselstekniske hjelpemidler, inkludert skolehjelpemidler, sees under ett. Audiopedagogisk seksjon. Har kompetanse om yrkesmessig rehabilitering og arbeidsplasstilrettelegging. Utredning og opplæring i forhold til brukerne er sentral. Mye av innsatsen rettes mot opplæring i kommuner, på arbeidsplassen, i skoler og barnehager o.l. Seksjonen har ansvar for (ikke-medisinsk) tinnitusbehandling. Teknisk seksjon. Audioteknisk personell med ansvar for høreapparater og hjelpemidler (inkl. reparasjoner og resirkulering), for bygningsakustiske tiltak i offentlige bygg, og for tiltak knyttet til miljørettet helsevern/støy. Seksjonen kan ha ansvar for støykartlegging på arbeidsplasser. Kontorseksjon. Senteret har tilknyttet sosionomtjeneste. Det er nært samarbeid med psykolog og psykiater med hørselskompetanse. Ser en på antall stillingshjemler i Nordland, vil en i dag få et rehabiliteringssenter bestående av seks audiografer, åtte audiopedagoger, tre ingeniører og minst tre kontormedarbeidere dersom dagens tilbud samles. 4.2 En videreføring av dagens organisering Jeg innser at den organiseringen som er skissert ovenfor kan være vanskelig å realisere fordi den forutsetter at en rekke lover endres, at personell flyttes og får nye stillingsinstrukser som

16 15 bl.a. medfører utstrakt reisevirksomhet, at nye lokaler må skaffes m.m. Derfor ser jeg i det følgende på hvordan dagens modell kan videreføres for å gi et funksjonelt habiliterings- og rehabiliteringsnettverk. Følgende faktorer er viktige: 1. Strukturen må endres ved at lover og forskrifter endres. Ansvar må konkretiseres og plasseres. Spesielt innenfor høreapparatformidling, hjelpemiddelformidling og yrkesmessig attføring/arbeidsplasstilpasning, må det startes utviklingsarbeid for å framskaffe kunnskap og verktøy til bruk for yrkesgruppene. Rehabiliteringsaspektet må inn i større grad enn i dag. De hørselshemmedes psykiske helse må ivaretas. De forhold som er nevnt ovenfor vil være en oppgave for de sentrale myndigheter. 2. Hørselssentralene gjøres autonome i forhold til øre-nese-halsavdelingene, og gis et koordinerende ansvar med hovedvekt på helhetlig rehabiliteing. 3. Skillet mellom hørselssentralene og hjelpemiddelsentralenes hørselsseksjoner er kunstig og fører til unødig ressursbruk og spredning av kompetanse. Det må være et mål å skape et tettere samarbeid gjennom samarbeidsavtaler, selv om hjelpemiddelsentralene nylig er overført til Trygdeetaten. Hjelpemiddelformidlingen kan effektiviseres ved at den første behovsutredningen gjøres på hørselssentralen samtidig med høreapparattilpasningen, og at oppfølging og justering gjøres av de kommunale hørselskontaktene. 4. Antall stillingshjemler må øke vesentlig, spesiellt innenfor høreapparatformidling, hjelpemiddelformidling og yrkesmessig attføring/arbeidsplasstilpasning. Også fylkesaudiopedagog-tjenesten, spesielt i Troms og Finnmark, må styrkes. Behovet for audiopedagogiske tjenester hos voksne, og spesielt hos døvblitte og sterkt tunghørtblitte, må dekkes. 5. Kompetansen på området hørsel må styrkes på alle plan innenfor kommunehelsetjenesten, både for å få henvist alle med behov for hjelp og for å sikre at denne brukergruppen inkluderes i kommunenes rehabiliteringsplaner. En hørselskontaktordning med minst en hørselskontakt i hver kommune må etableres. En ordning med kommunalt tilsatt audiograf kan være et alternativ (flere små kommuner kan gå sammen om en stilling). Høreapparatformidling og oppfølging er så ressurskrevende at vi ikke kan se at dagens system gir lønnsomhet til privat høreapparatformidling dersom det skal stilles samme krav til kvalitet som til det offentlige helsevesenet. Vi ser også at der legen bare har en audiograf tilsatt, gjør mangelen på et fagmiljø det vanskelig å bygge opp og vedlikeholde kompetanse. Ut fra dagens organisering kan dette løses på ulike måter: Privatpraktiserende øre-nese-halsleger fratas retten til å rekvirere høreapparater. Takstsystemet endres slik at det ved privat høreapparatformidling honoreres for å drive oppfølgende virksomhet og rehabilitering. Alle audiografene tilsettes ved hørselssentralen. Det organiseres så ulike former for desentralisert høreapparatformidling, basert på lokale forhold. De privatpraktiserende øre-nese-halslegene kan f.eks. leie høreapparatkompetanse fra fylkeskommunen.

17 16 Hørselssentralens audiopedagoger gir oppfølgende behandling til de private klinikkenes brukere. 6. Finnmark skiller seg ut ved at fylket ikke har egen hørselssentral. Det har vært arbeidet med opprettelse av hørselssentral tilknyttet Spesialistlegesenteret i Karasjok (som i 1996 ble overtatt av Finnmark fylkeskommune), som kan tilby samisktalende audiograf og audiopedagog. Opprettelse av hørselssentral i Finnmark skaper mange spørsmål. Hvor skal en hørselssentral plasseres for å gi størst nærhet til brukerne, både de samisk- og de norsktalende? Hvor mange brukere vil likevel, ut fra geografiske forhold, dra til RiTø for å få høreapparater? Er det befolkningsgrunnlag i Finnmark til en hørselssentral, når det tas hensyn til geografiske forhold? Hvor stor bemanningsøkning er nødvendig ved RiTø for å bringe omfanget av høreapparattilpasningen på nivå med den i Troms og Nordland? Hvor stor reisevirksomhet er det mulig å pålegge fagfolkene ved RiTø? Dette ligger i dag hos fylkeshelsesjefen, som skal lage en innstilling om saken. 7. Finansieringen av hørselssentralene må endres, slik at sykehusene honoreres for å tilby kvalitet i stedet for kvantitet. Dette kan enten gjøres ved at det gis takster for alt arbeidet som gjøres, eller ved at det gis en rammefinansiering som dekker virksomheten fullt ut (dvs. at takstene for hørselsrehabilitering fjernes).

Fremtidens hørselsomsorg i Norge

Fremtidens hørselsomsorg i Norge Fremtidens hørselsomsorg i Norge Norsk Audiog mener det må gjennomføres flere endringer i nåværende hørselsomsorgstilbud både på spesialist- og primærhelsetjenestenivå, slik at mennesker med et hørselstap

Detaljer

En reise Av Jorid Løkken Selvstendig næringsdrivende audiograf tilknyttet avtalespesialist

En reise Av Jorid Løkken Selvstendig næringsdrivende audiograf tilknyttet avtalespesialist En reise Av Jorid Løkken Selvstendig næringsdrivende audiograf tilknyttet avtalespesialist Innhold Presentasjon Bakgrunn Nåtidens hørselsomsorg Rehabiliteringstilbud Betaling og refusjonstakster Framtidens

Detaljer

HELHETLIG REHABILITERINGSTILBUD TIL HØRSELSHEMMEDE (Norsk Teknisk Audiologisk Forening - januar 2001 v/arne Vik, Jan Erik Israelsen og Gerog Træland)

HELHETLIG REHABILITERINGSTILBUD TIL HØRSELSHEMMEDE (Norsk Teknisk Audiologisk Forening - januar 2001 v/arne Vik, Jan Erik Israelsen og Gerog Træland) HELHETLIG REHABILITERINGSTILBUD TIL HØRSELSHEMMEDE (Norsk Teknisk Audiologisk Forening - januar 2001 v/arne Vik, Jan Erik Israelsen og Gerog Træland) OM HØRSELSOMSORGEN - OVERORDNEDE PROBLEMSTILLINGER

Detaljer

STYRKING AV TILBUDET TIL HØREAPPARATBRUKERE I NORDLAND

STYRKING AV TILBUDET TIL HØREAPPARATBRUKERE I NORDLAND PROSJEKT NR. 10967 STYRKING AV TILBUDET TIL HØREAPPARATBRUKERE I NORDLAND 1994-1998 Jan Erik Israelsen Bodø 1999 Nordland fylkeskommune Nordland sentralsykehus Hørselssentralen INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG...3

Detaljer

NORDLAND FYLKESKOMMUNE DELPLAN FOR FYLKESKOMMUNAL REHABILITERING AV HØRSELSHEMMEDE

NORDLAND FYLKESKOMMUNE DELPLAN FOR FYLKESKOMMUNAL REHABILITERING AV HØRSELSHEMMEDE NORDLAND FYLKESKOMMUNE DELPLAN FOR FYLKESKOMMUNAL REHABILITERING AV HØRSELSHEMMEDE Juni 2000 1 FORORD...3 2 SAMMENDRAG...6 3 REHABILITERING FOR HØRSELSHEMMEDE...7 3.1 DEFINISJONER...7 3.1.1 Rehabilitering...7

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir NAV Hjelpemiddelsentral Troms Tromsø 13.11.2013 Brynja Gunnarsdóttir Oppdrag: Fysioterapeuters rolle og oppgaver i samarbeid mellom NAV hjelpemiddelsentral og kommunene NAV, 13.11.2013 Side 2 Kommunens

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

Sluttrapport Prosjektleder: Jorid Løkken Prosjektnr: 2015/RB4249

Sluttrapport Prosjektleder: Jorid Løkken Prosjektnr: 2015/RB4249 Høreguiden Sluttrapport -2016 Prosjektleder: Jorid Løkken Prosjektnr: 2015/RB4249 Utørt av: Støttet av: I samarbeid med: 1 Innholdsfortegnelse 1) Forord 3 2) Sammendrag 3 3) Målsetting 3 4) Prosjektgjennomføring

Detaljer

Rammeavtale om samarbeidet mellom NAV Iljelpemiddelsentral Nord-Trøndelag og Meråker kommunen

Rammeavtale om samarbeidet mellom NAV Iljelpemiddelsentral Nord-Trøndelag og Meråker kommunen Rammeavtale om samarbeidet mellom NAV Iljelpemiddelsentral Nord-Trøndelag og Meråker kommunen Målet for habilitering/rehabilitering er å fremme selvstendighet og deltaking, og å medvirke til et verdig

Detaljer

Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin. Evaluering av Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPA) i Karasjok

Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin. Evaluering av Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPA) i Karasjok Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin Sak nr: 67/2011 Navn på sak: Evaluering

Detaljer

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 20. og 21. Oktober Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 20. og 21. Oktober Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN Turnusseminar Drammen 20. og 21. Oktober 2016. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten.

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

Slagenhetsbehandling i Helse Nord. Marita Lysstad Bjerke, slagsykepleier, NLSH Bodø 1

Slagenhetsbehandling i Helse Nord. Marita Lysstad Bjerke, slagsykepleier, NLSH Bodø 1 Slagenhetsbehandling i En statusbeskrivelse slagsykepleier, NLSH Bodø 1 Nasjonale, faglige retningslinjer i behandling og rehabilitering ved hjerneslag: Behandling i slagenhet Reduserer død, alvorlig funksjonshemming

Detaljer

KOMPETANSETEAM FOR ALTERNATIV OG SUPPLERENDE KOMMUNAIKASJON ASK

KOMPETANSETEAM FOR ALTERNATIV OG SUPPLERENDE KOMMUNAIKASJON ASK KOMPETANSETEAM FOR ALTERNATIV OG SUPPLERENDE KOMMUNAIKASJON ASK - et tilbud til barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelse, som har store utfordringer i å kommunisere med sine omgivelser. Når fagpersoner

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner Norsk Logopedlag Kortbølgen 10 9017 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14 Svar på spørsmål om logopedtjenester Vi viser til deres brev av henholdsvis 18. juni, 12. september og

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering 1 Tilsynet ble gjennomført av et felles team fra FM i Midt- Norge Fylkesmannen

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

PPTs rolle i skolen. KUO plan

PPTs rolle i skolen. KUO plan PPTs rolle i skolen KUO plan Om PPT Ansatte pr 11.01.17: 3 ped. Psyk. Rådgivere Konsulent 40 % vikar frem til juni 2017. 1 konstituert fagleder 2 støttepedagoger som jobber ut i barnehagene. Lovverk Opplæringsloven

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Høreapparatformidlingen et historisk tilbakeblikk. NAF NAF NTAFs etterutdanningskurs 2007

Høreapparatformidlingen et historisk tilbakeblikk. NAF NAF NTAFs etterutdanningskurs 2007 Høreapparatformidlingen et historisk tilbakeblikk NAF NAF NTAFs etterutdanningskurs 2007 Stønadsregler I en fjern fortid ble gratis høreapparat bare tildelt følgende grupper: Hørselshemmede under 20 år

Detaljer

Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten. Fysioterapeuter fikk sin naturlige plass i helsetjenesten i kommunen med kommunehelsereformen

Detaljer

Lyttetrening etter CI

Lyttetrening etter CI Lyttetrening etter CI Opplæring av pedagoger som skal drive lyttetrening for brukere med hørselshjelpemidler 1) Bakgrunn for prosjektet Audiopedagoger og logopeder over hele landet får i dag henvist voksne

Detaljer

Hos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke?

Hos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke? Primærhelsetjenesten 1986 2005 Historisk helsestatistikk Bjørn Gabrielsen Hos legen Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke? Statistisk sentralbyrå startet innhenting

Detaljer

Rådmannens innstilling: Lunner kommune gir følgende høringssvar om fremtidsrettet hjelpemiddelformidling:

Rådmannens innstilling: Lunner kommune gir følgende høringssvar om fremtidsrettet hjelpemiddelformidling: Arkivsaksnr.: 17/359 Lnr.: 7768/17 Ark.: F12 Saksbehandler: virksomhetsleder Elin H Teslow Høring om fremtidsrettet hjelpemiddelformidling Lovhjemmel: Lov om folketrygd LOV-1997-02-28-19 Rådmannens innstilling:

Detaljer

CI hva du hører. Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) 1) Bakgrunn for prosjektet. 2) Prosjektets målsetting

CI hva du hører. Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) 1) Bakgrunn for prosjektet. 2) Prosjektets målsetting CI hva du hører Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) Olle Eriksen, Møller kompetansesenter 1) Bakgrunn for prosjektet Mange døve og sterkt tunghørte har liten eller ingen nytte av vanlige

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

RAMMEAVTALE 2011-2013. RAMMEAVTALE for området hjelpemidler og tilrettelegging. mellom. NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag og Trondheim Kommune

RAMMEAVTALE 2011-2013. RAMMEAVTALE for området hjelpemidler og tilrettelegging. mellom. NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag og Trondheim Kommune RAMMEAVTALE 2011-2013 RAMMEAVTALE for området hjelpemidler og tilrettelegging mellom NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag og Trondheim Kommune Side 1 1. SAMARBEIDSPARTENE Denne rammeavtalen er inngått

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Hørselshjelp til høreapparatbrukere og andre relevante i nær relasjon

Hørselshjelp til høreapparatbrukere og andre relevante i nær relasjon Hørselshjelp til høreapparatbrukere og andre relevante i nær relasjon Sissel Pellerud Cand. Mag, i Audiologi og Audiograf Høresentralen, Akershus Universitetssykehus Bakgrunn: Som audiograf på høresentralen

Detaljer

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten.

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Samhandlingsreformen og kompetansebehov. Rådgiver Arnfinn Andersen, Helsefak Møte med VIN-nettverket Uvett 15. september, 2011

Samhandlingsreformen og kompetansebehov. Rådgiver Arnfinn Andersen, Helsefak Møte med VIN-nettverket Uvett 15. september, 2011 Samhandlingsreformen og kompetansebehov Rådgiver Arnfinn Andersen, Helsefak Møte med VIN-nettverket Uvett 15. september, 2011 Det helsevitenskapelige fakultet Helsefak Stort, ressurssterkt og komplekst

Detaljer

Forslag til endringer i opplæringsloven Opplæring i helseinstitusjoner og barneverninstitusjoner

Forslag til endringer i opplæringsloven Opplæring i helseinstitusjoner og barneverninstitusjoner Frambu, senter for sjeldne funksonshemninger Sandbakkveien 18 1404 Siggerud Frambu 4.1. 2006 HØRINGSUTTALELSE Forslag til endringer i opplæringsloven Opplæring i helseinstitusjoner og barneverninstitusjoner

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Ut 03.11.10: ( Sendt til styret HLF Bergen)

Ut 03.11.10: ( Sendt til styret HLF Bergen) Lett redigerte e-poster i saken NAV Hørselskontakter / Kommunale hørselshjelper rådgivere. Ut 03.11.10: ( Sendt til styret HLF Bergen) Etter del rykter så er det bekreftet at Sven Orderud har sluttet på

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS Saksfremlegg Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi?

Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Finn F. Sommer. Barnehabiliteringen, Akershus universitetssykehus. Oslo 14.02.03. Hva er habilitering? Med medisinsk habilitering

Detaljer

Høring - NOU 2010:5 - Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering - Et helhetlig hjelpemiddeltilbud

Høring - NOU 2010:5 - Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering - Et helhetlig hjelpemiddeltilbud Arbeidsdepartement Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: KRR Vår ref.: 10/4455 Dato: 19.10.2010 Høring - NOU 2010:5 - Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering - Et helhetlig hjelpemiddeltilbud

Detaljer

Avtale om Syns- og Audiopedagogisk Teneste i Hordaland (SAPT) Revidert oktober 2016

Avtale om Syns- og Audiopedagogisk Teneste i Hordaland (SAPT) Revidert oktober 2016 Avtale om Syns- og Audiopedagogisk Teneste i Hordaland (SAPT) Revidert oktober 2016 0 Om tjenesten Syns- og Audiopedagogisk Teneste i Hordaland (SAPT) skal gi råd, veiledning og tjenester knyttet til syns-

Detaljer

Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss

Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss NAV Hjelpemiddelsentral Vi har 18 fylkesvise hjelpemiddelsentraler Hjelpemiddelsentralene

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Høreapparater 01.10.2015-30.09.2017

Høreapparater 01.10.2015-30.09.2017 Produktinformasjon Dette kapitlet omfatter generell informasjon om høreapparater, ørepropper, batterier og annet tilbehør, samt tinnitusmaskerere. Høreapparat Et høreapparat gir forsterkning av lyd. Forsterkningen

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Livsløpsutvalget 22/ Averøy formannskap 153/ Averøy kommunestyre 95/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Livsløpsutvalget 22/ Averøy formannskap 153/ Averøy kommunestyre 95/ Averøy kommune Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2011/238-5 Saksbehandler: Knut Mostad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Livsløpsutvalget 22/2013 11.11.2013 Averøy formannskap 153/2013 26.11.2013 Averøy kommunestyre

Detaljer

B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST

B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST ***************************************************************** * N E W S L E T T E R Supplement til nr 69 okt.2006 * * HELHETLIG REHABILITERINGSTILBUD

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Rehabilitering først. Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Rehabilitering først. Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Rehabilitering må prioriteres først ved utvikling og ressurstildeling innen helsetjenesten

Detaljer

VALG OG TILPASNING AV HJELPEMIDLER VED BRUK AV VIDEOKONFERANSE

VALG OG TILPASNING AV HJELPEMIDLER VED BRUK AV VIDEOKONFERANSE VALG OG TILPASNING AV HJELPEMIDLER VED BRUK AV VIDEOKONFERANSE Unn Svarverud, ergoterapeut Sunnaas Bodil Bach - Prosjektleder, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Monica In Farnø, ergoterapeut

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

Etablering av rehabiliteringsenhet SØ

Etablering av rehabiliteringsenhet SØ Etablering av rehabiliteringsenhet SØ Rehabiliteringskonferansen 3.Februar 2016 Jon Jæger Gåsvatn Prosjektleder / Spesialrådgiver Samhandlingsavdelingen Bakgrunn 2005 Virksomhetsoverdragelse av rehabiliteringsenheten

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Anne-Grete Strøm-Erichsen KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 201102674 Dato: 16.12.11 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Detaljer

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen.

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen. 1 1. Innledning Helse Vest RHF (Helse Vest) har i henhold til spesialisthelsetjenesteloven 2-1a ansvar for å yte spesialisthelsetjenester til befolkningen i Helseregionen Vest. Dette ansvaret ivaretas

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

De viktigste resultatene for tilbud til barn og unge

De viktigste resultatene for tilbud til barn og unge De viktigste resultatene for tilbud til barn og unge Forsker Sonja Heyerdahl Medlem, Styringsgruppen for evaluering av Opptrappingsplanen 17.06.09 1 Tjenestene til barn og unge var sterkt fokusert i Opptrappingsplanen

Detaljer

De pedagogiske tilbudene

De pedagogiske tilbudene De pedagogiske tilbudene Når det skal utarbeides et tilbud for hørselshemmede barn, må dette skje i nært samarbeid med barnets foreldre. Det betyr at det må legges stor vekt på hvilket tilbud foreldrene

Detaljer

Logopedisenteret. i Ringsaker kommune

Logopedisenteret. i Ringsaker kommune Logopedisenteret i Ringsaker kommune Oppdatert 22. april 2016 Innhold 1. Logopedisenteret.... 3 1.1 Hva er Logopedisenteret?... 3 1.2 Hvem kan få hjelp?... 3 1.3 Tjenesteområder.... 3 1.4 Hva slags hjelp

Detaljer

problemer med hørselen

problemer med hørselen Rikstrygdeverket Drammensveien 60 0241 Oslo Telefon: 22 92 70 00 Faks: 22 92 72 75 E-post: hjelpktr@online.no Praktisk informasjon til deg som har problemer med hørselen Til deg som har problemer med hørselen

Detaljer

Delrapport 4. Hjelpemiddelhåndtering

Delrapport 4. Hjelpemiddelhåndtering Delrapport 4. Hjelpemiddelhåndtering Innledning Denne delrapport omfatter en plan for organisering av kommunens framtidige hjelpemiddelhåndtering. Planen er starten av alt arbeid som må til for å ha et

Detaljer

Samhandlingsreformern i kortversjon

Samhandlingsreformern i kortversjon Samhandlingsreformern i kortversjon http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/kam panjer/samhandling/omsamhandlingsreformen/samhandlingsref ormen-i-kortversjon.html?id=650137 Bakgrunn Helse- og omsorgsminister

Detaljer

Henvisningskriterier NBHP

Henvisningskriterier NBHP Henvisningskriterier NBHP Det ble i 2009 utarbeidet en rapport som vedlegges i sin helhet og som brukes som henvisningskriterier. Her var det representasjon fra regionale tjenester og fra referansegruppen

Detaljer

PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten

PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN 22.11.16 1 Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten Rehabiliteringstjenesten Holder til på Stekke Kontorer og møterom Behandlingsrom Treningssal 2

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde

Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde Om døvblindhet Cirka 500 personer med døvblindhet er brukere av Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde. Døvblindhet er en spesifikk funksjonshemming. Døvblindhet

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

SYKEFRAVÆR. STATISTIKK OG OPPFØLGING

SYKEFRAVÆR. STATISTIKK OG OPPFØLGING Styresaknr. 34/07 REF: 2007/000294 SYKEFRAVÆR. STATISTIKK OG OPPFØLGING Saksbehandler: Kerstin Thoresen Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: AMU-sak: Sykefravær. Statistikk og oppfølging Saksbehandlers kommentar:

Detaljer

Lyttetrening etter CI

Lyttetrening etter CI Lyttetrening etter CI Opplæring av pedagoger som skal drive lyttetrening for brukere med hørselshjelpemidler Prosjektnummer Extrastiftelsen: 2010/3/0091 Sluttrapport februar 2012 Prosjektleder: Marion

Detaljer

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status og utfordringer i Helse Nord Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status Stadig utvikling av behandlingstilbudet store behov for investeringer i teknologi og kompetanse Investeringsprosjekter planlegges

Detaljer

TRS Et kompetansesenter for sjeldne diagnoser

TRS Et kompetansesenter for sjeldne diagnoser Beskrivelse av kompetansesenterfunksjon for dysmeli Bakgrunn og hensikt - kompetansesenter ved Sunnaas sykehus HF og Rikshospitalet- Radiumhospitalet HF (RR) ble ifølge Heløe-komiteens innstilling fra

Detaljer

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

ALS pasienten - en utfordrende pasient? ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper, livsfaser, interesser, nettverk og ressurser

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst, utdanning og sosial Fra : Rådmannen Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING Bakgrunn:

Detaljer

Styresak Regional plan for øre-nese-hals

Styresak Regional plan for øre-nese-hals Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 13-2015 Regional plan for øre-nese-hals 2015-2025 Formål Regional plan for øre-nese-hals 2015-2025

Detaljer

Møteinnkalling. Til medlemmer av Helse og omsorgskomiteen. Med dette innkalles til møte på

Møteinnkalling. Til medlemmer av Helse og omsorgskomiteen. Med dette innkalles til møte på Til medlemmer av Helse og omsorgskomiteen Møteinnkalling Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Tirsdag 25.04.2017 kl. 18:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan

Detaljer

Adri Vermeer. Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93. Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1

Adri Vermeer. Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93. Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1 Adri Vermeer Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93 Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1 Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 2 + Akutt, Spesial. + Syke hus - Med. Etterbehandling

Detaljer

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Den nye arbeids- og velferdsetaten - organisatorisk virkemiddel for inkluderende arbeidsliv Direktør Tor Saglie, NAV-interim Formålet med reformen Få flere

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Barn med funksjonshemming i barnehage og skole. Barn med nedsatt hørsel

Barn med funksjonshemming i barnehage og skole. Barn med nedsatt hørsel Barn med funksjonshemming i barnehage og skole Barn med nedsatt hørsel ELEVER MED FUNKSJONSHEMMING Hørsel 4-1 SINTEF/NLS- 1997 Hva vil det si å være hørselshemmet? Hørselshemming 1 av 10 har nedsatt hørsel

Detaljer

Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland

Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional nettverkskonferanse 5.-6. november 2015 Historikk Forrige plan 2008-2013 Fagrådet har fulgt opp planen Mange

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Fysioterapi Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Generelt Alternativt navn Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

TEMA: Kombinerte syns- og hørselstap og døvblindhet

TEMA: Kombinerte syns- og hørselstap og døvblindhet TEMA: Kombinerte syns- og hørselstap og døvblindhet De vanligste årsakene er: Usher syndrom Fødselsrelaterte tilstander CHARGE syndrom Rubella syndrom Andre sjeldne syndrom Aldersrelaterte kombinerte syns-

Detaljer

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Fysioterapi Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Generelt Alternativt navn Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med

Detaljer

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes Kvæfjord kommune Notat Helse- omsorgssjefen Deres dato: Deres ref: Vår dato: Vår ref: 04.09.2015 2010/390-0 / G20 Marit Blekastad 77023336 Om helsetilbudet i Gullesfjordområdet Bakgrunn for notatet er

Detaljer

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Høringssvar «Plan for psykisk helse » Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud

Detaljer

RAMMEAVTALE 2014 - RAMMEAVTALE for området hjelpemidler og tilrettelegging. mellom. nn kommune og NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag

RAMMEAVTALE 2014 - RAMMEAVTALE for området hjelpemidler og tilrettelegging. mellom. nn kommune og NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag RAMMEAVTALE 2014 - RAMMEAVTALE for området hjelpemidler og tilrettelegging mellom nn kommune og NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag Rammeavtale mellom nn kommune og NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag

Detaljer

Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl

Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl 16.01.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING

Detaljer

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Ann Merete Brevik Samhandlingsreformen og rehabilitering Lite om habilitering og rehabilitering Mye fokus på forebygging og eldrehelse

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv.

Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv. Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv. IKT, funksjonshemming og arbeidsliv 25.06.10 1 Teknologioptimisme økt sysselsetting

Detaljer