Møteinnkalling. Dovrefjell nasjonalparkstyre

Transkript

1 Møteinnkalling Dovrefjell nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Frichs, Dombås Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Det serveres lunsj fra klokken 12. I tilfelle styggvær på fjellet eller om du av andre grunner vil ta tog, finner du togtidene her: Tog Oslo - Trondheim Nordgående Sørgående Oslo S 08:02 14:02 16:02 15:03 20:04 22:04 Hamar 09:21 15:22 17:22 13:34 18:41 20:42 Lillehammer 10:10 16:10 18:12 12:48 17:51 19:58 Dombås 12:00 18:05 20:11 10:54 15:57 18:02 Hjerkinn 12:26 18:30 20:36 10:30 15:33 17:38 Oppdal 12:58 19:02 21:07 09:55 14:58 17:03 Trondheim 14:31 20:45 22:49 08:18 13:20 15:30 i.lør. Molde 07:55 17:15 21:10 Åndalsnes 09:35 15:35 19:30 Dombås 10:56 14:07 18:10 i.lør. Side1

2 Side2

3 Saksliste Merk: I og med dette egentlig skulle vært siste møte i 2016, er møtenummerserien fra Utvalgssaksnr Innhold Arkivsaksnr ST 33/2016 Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av et medlem til å godkjenne protokollen 2003/4333 ST 34/2016 Referatsaker 2003/4333 RS 17/2016 RS 18/2016 RS 19/2016 Svar på høring - Motorferdsel i utmark - Revidering av retningslinjer for saksbehandling i enkeltsaker Registrering av dispensasjoner fra verneforskrifter i Miljøvedtaksregisteret Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Langtidsplan for Kristiansund og Nordmøre turistforening - Hytter og ruter 2016/ / /5740 ST 35/2016 Delegerte vedtak 2003/ /2016 Delegert vedtak - Tiillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport av materialer med snøskuter til uthus i Merrabotn i Knut Krokrud 137/2016 Dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - Snødekt mark - Transport med snøskuter til Trøasetra 278/2 i Orkeldalen - Mari Sæther 138/2016 Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Åmotan- Grøvudalen LVO - Snødekt mark - Transport av båt til Blekbuvatnet - Solveig Pape Hansen 139/2016 Delegert vedtak - Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport med snøskuter til hytte i Ylsbotn i Hans Riise 140/2016 Delegert vedtak - Dispensasjon - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Transport med snøskuter til hytte ved Stordalsvatnet - Erik Bredesen / Vanja Vedal 141/2016 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av fly for leting og ettersanking av sau i Kristen Kaarbø, Heimfjellet beitelag og Sørhella beitelag i Lesja 142/2016 Delegert vedtak - Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Transport med snøskuter til bu i Veslsvartdalen Erik Ulateig 2016/ / / / / / /6159 Side3

4 Saker til behandling ST 36/2016 ST 37/2016 ST 38/2016 ST 39/2016 Søknad fra Eirik Sæther, Lesjaskog, om transport med snøskuter til hytte i Svanningsbotn i Dalsida landskapsvernområde i 2016 Søknad fra Kirsten Elverhøi Støen, Kvikneskogen, om transport med snøskuter og ATV til Støsetra i Knutshø landskapsvernområde Søknad fra Odd Arne Rønning, Nytrøa, om å kjøre opp skiløype med snøskuter til Finnhaugan i Knutshø landskapsvernområde Søknad fra Savalens Venner om transport med ATV i Knutshø landskapsvernområde i forbindelse med merking og vedlikehold av sykkelstier i ST 40/2016 Sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Øvelse på Snøheim turisthytte - Innlandet politidistrikt ST 41/2016 Sak - Klage - Knutshø LVO - Flåman NR - Bruk av snøskuter for transport til egen seter Tanglægret - Ola Forbregd ST 42/2016 Sak - Klage - Knutshø LVO - Flåman NR - Transport med snøskuter til seter gnr. 230/1/144 i Døllia - Geir Olav Slåen ST 43/2016 ST 44/2016 ST 45/2016 Søknad fra Berit og Olav Tøndevold, Oslo, om å sette opp gjerde foran hytte i Skamsdalen i Jora landskapsvernområde Søknad fra Ola John Brækken og Eva Marit Nordlie, Lesja, om å rive gammelt naust og sette opp nytt ved Indre Kjelsungvatnet i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark Anmodning fra Heidi Åsen og Egil Rune Slåen, Folldal, om endring av vilkår i dispensasjon til å rive nåværende hytte og uthus ved Råtåsjøen i Knutshø landskapsvernområde og sette opp ny hytte med uthusdel på ny tomt i nærheten ST 46/2016 Høringsuttalelse - Folldal - Sti og løypeplan / / / / / / / / / / /8444 Side4

5 ST 47/2016 ST 48/2016 ST 49/2016 Planer og tiltak i bestillingen mellom Dovrefjell nasjonalparkstyre og Statens naturoppsyn 2016 rapport om gjennomføring av tiltak og utbetaling av midler Forespørsel om deltakelse i og finansiering av forprosjekt Kongevegen over Dovre fra Dovre kirke til Oppdal Kirke Dovrefjell nasjonalparkstyre - Reoppnevning av rådgivende utvalg Anmodning fra Forum for natur og friluftsliv om omgjøring av vedtak ST 50/2016 Sak - Dovrefjell nasjonalparkstyre - Delegeringsreglement - tillegg for ny delegering fra Miljødirektoratet, enkle byggesaker til arbeidsutvalget ST 51/2016 Forslag til budsjett for Dovrefjell nasjonalparkstyre / / / / /7401 ST 52/2016 Forslag til møteplan for resten av /2261 ST 53/2016 Orienteringer - Eventuelt - Dovrefjell nasjonalparkstyre /4199 Side5

6 ST34/2017Referatsaker Svarpåhçring-Motorferdseliutmark-Revideringavretningslinjerfor saksbehandlingienkeltsaker2016/6364 RegistreringavdispensasjonerfraverneforskrifteriMiljçvedtaksregisteret 2016/8253 Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-LangtidsplanforKristiansundog Nordmçreturistforening-Hytterogruter2016/5740 Side6

7 ST35/2017Delegertevedtak Side7

8 Referatdelegertsak 136/2017Delegertvedtak-Tiillatelse-Dalsidalandskapsvernområde-Transportav materialermedsnçskutertiluthusimerrabotni2017-knutkrokrud2016/ /2017Dispensasjon-Knutshçlandskapsvernområde-Snçdektmark- TransportmedsnçskutertilTrçasetra278/2iOrkeldalen-MariSæther 2016/ /2017Dispensasjon-Dovrefjell-SunndalsfjellaNP-Åmotan-Grçvudalen LVO-Snçdektmark-TransportavbåttilBlekbuvatnet-SolveigPape Hansen2016/ /2017Delegertvedtak-Tillatelse-Dalsidalandskapsvernområde- TransportmedsnçskutertilhytteiYlsbotni HansRiise 2016/ /2017Delegertvedtak-Dispensasjon-Eikesdalsvatnet landskapsvernområde-transportmedsnçskutertilhyttevedstordalsvatnet- ErikBredesen/VanjaVedal2016/ /2017Tillatelse-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Brukavflyfor letingogettersankingavsaui kristenkaarbç,heimfjellet beitelagogsçrhellabeitelagilesja2016/ /2017Delegertvedtak-Tillatelse-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark- TransportmedsnçskutertilbuiVeslsvartdalen-2017-ErikUlateig2016/6159 Side8

9 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 36/ Søknad fra Eirik Sæther, Lesjaskog, om transport med snøskuter til hytte i Svanningsbotn i Dalsida landskapsvernområde i 2017 Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Eirik Sæther, Lesjaskog, tillatelse til transport av materialer og redskaper mm. med snøskuter (egen snøskuter og leiekjører) til hytte i Svanningsbotn i Dalsida landskapsvernområde i Det gis tillatelse til inntil 10 turer (tur-retur) fram til Kjørerute er: Fjellvegen Svanningsbotn. Eirik Sæter kan bruke egen snøskuter, men skal ha med seg en leiekjører når mesteparten av materialene og redskapene skal transporteres inn til hytta i Svanningsbotn, og når mesteparten av materialrestene og redskapene skal transporteres tilbake til Fjellvegen. I mellomtiden når arbeidene skal utføres kan han kjøre mellom Fjellvegen og Svanningsbotn med egen snøskuter, men skal planlegge snøskuterturene slik at han tar med noe av materialene som skal innover og noe av materialrestene tilbake på disse turene. Målet er at det skal bli så få turer med snøskuter som mulig. Vilkår: - Det skal benyttes leiekjører som er godkjent av Lesja kommune på de turene det skal være med leiekjører. - Kjøringen skal foregå på en hensynsfull måte. Det skal tas hensyn til villrein og annet dyreliv. Vegetasjonen skal ikke påføres unødige skader. - Eventuell veiledning som forvaltningsmyndigheten, SNO eller fjelloppsynet gir for å ivareta verneformålet, skal følges. - Kjøretillatelse skal være med under transportene, og kjørebok skal føres. Vedtaket er fattet med hjemmel i verneforskriften for Dalsida landskapsvernområde, 3 pkt. 5.3 c, og med grunnlag i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Side9

10 Dokumenter : Søknad fra Eirik Sæther, Lesjaskog, om transport med snøskuter til hytte i Svanningsbotn i Dalsida landskapsvernområde i : E-post fra Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre oversending av søknad for behandling. Opplysninger om søknaden Eirik Sæther, Øverbygdsvegen 346, 2668 Lesjaskog, søker om tillatelse til transport av materialer og redskap mm. med egen snøskuter til hytte i Svanningsbotn i Dalsida landskapsvernområde i Kart 1; Svanningsbotn ligger mellom Storhøi og Gråhøi på kartet. Kjørerute er Fjellvegen - Svanningsbotn, og det søkes om inntil 10 turer (tur-retur). I søknaden skriver Eirik Sæther bl.a: Eg oppdaga i haust at taket på hytta vår i Svanningsbotten lek på taket. Utbetring av dette må difor skje snarast råd. Vi vil difor legge nytt tre-tak. Transport må skje på dagar med høveleg vær og scooterføre, og kan derfor ikkje spikrast med dato, men seinvinteren 2017 er aktuell. Tre-tak, bensinaggregat, kompressor og sag er tungt, og det må derfor kjørast fleire turar for å få med oss alt. Rivingavfallet frå gamletaket må fraktast ned att. I tillegg er omfanget av restaureringa ikkje klargjort enda, og mengden bygningsmaterial og rivingsavfall er noko uavklart. Eg søkjer difor om løyve for opp til 10 turar, for å sikre meg for at eg får gjort alt. Side10

11 Bilde 1: Hytta i Svanningsbotn. Bildet er tatt i Bilde 2: Vannskade på innsiden av taket i hytta. Foto: Eirik Sæther Lesja kommune oversendte søknaden til nasjonalparkstyret i e-post Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Verneforskrift for Dalsida landskapsvernområde av 3. mai Naturmangfoldloven av 19. juni Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Dalsida landskapsvernområde er bl.a. å ta vare på et sammenhengende leveområde for villreinen i Snøhetta-området, jf. verneforskriften 2. Side11

12 I Dalsida landskapsvernområde er vedlikehold av eksisterende bygninger tillatt. Alt vedlikeholdsarbeid skal ta utgangspunkt i tradisjonell byggeskikk, og arbeidet skal ikke medføre endringer av størrelsen eller eksteriøret på bygninger. Jf. 3 pkt. 1.2 b. I Dalsida landskapsvernområde er motorferdsel med snøskuter vanligvis ikke tillatt, jf. verneforskriften 3 pkt. 5.1, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bl.a. transport av brensel, materialer, utstyr og proviant med snøskuter til setrer, buer, hytter mm, jf. 3 pkt. 5.3 c. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell er verneområdene delt inn i soner. Hytta i Svanningsbotn ligger i «sone uten tilrettelegging og inngrep». I forvaltningsplanen (s. 83) går det fram at i denne sonen kan det gis tillatelse / dispensasjon for inntil 2 turer (i året) med snøskuter for transport til private hytter og buer som brukes i forbindelse med jakt og fiske. Ved spesielle behov kan det søkes om ekstra turer. Kjøring med snøskuter skal utføres med leiekjører, og ikke med egen snøskuter. For behov som er årvisse, kan det gis tillatelse for 4 år. I forvaltningsplanen (s. 85) går det også fram at sluttdato for vintersesongen er 20. april eller 3. påskedag hvis den kommer senere. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse og - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurdering Dovrefjell nasjonalparkstyre har hjemmel i verneforskriften for Dalsida landskapsvernområde, til å gi Eirik Sæther tillatelse til transport av materialer og redskaper mm. med snøskuter til hytta i Svanningsbotn. Siden hytta i Svanningsbotn ligger i «sone uten tilrettelegging og inngrep», skal transportene med snøskuter i utgangspunktet utføres med leiekjører, og ikke med egen snøskuter, jf. forvaltningsplanen. Når det er mye materialer og tunge redskaper som skal transporteres, er det en fordel å kjøre to eller flere snøskutere samtidig. De som kjører snøskuterene kan da hjelpe hverandre, og det blir færre «snøskuter-avganger» til fjells. En leiekjører må vanligvis kjøre med tom kjelke på noen av turene eller returene, og det vil derfor bli noe mindre kjøring med snøskuter hvis Eirik Sæther utfører noen av transportene med egen snøskuter. Saksbehandler foreslår derfor at Eirik Sæter har med seg en leiekjører når mesteparten av materialene og redskapene skal transporteres inn til hytta i Svanningsbotn, og når mesteparten av materialrestene og redskapene skal transporteres tilbake til Fjellvegen. I mellomtiden når arbeidene skal utføres kan han kjøre mellom Fjellvegen og Svanningsbotn med egen snøskuter, men bør planlegge snøskuterturene slik at han tar Side12

13 med noe av materialene som skal innover og noe av materialrestene tilbake på disse turene. Målet er at det skal bli så få turer med snøskuter som mulig. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Dersom det tas hensyn til villrein og annet dyreliv, vil transportene med snøskuter til hytta i Svanningsbotn berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Transportene med snøskuter, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. I denne saken er det ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljø-forringelse, jf. 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. 12. Det er derfor mulig å gi tillatelse til transport av materialer og redskaper m.m med snøskuter til hytta i Svanningsbotn, med hjemmel i verneforskriften for Dalsida landskapsvernområde. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Kopi til: - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Lesjaskog heimrast - Lesja fjellstyre - Eirik Sæther, Lesjaskog Side13

14 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 37/ Søknad fra Kirsten Elverhøi Støen, Kvikneskogen, om transport med snøskuter og ATV til Støsetra i Knutshø landskapsvernområde Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir i Kirsten Elverhøi Støen tillatelse til: - Transport av materialer, ved, proviant og utstyr med snøskuter på vinterføre, 4 turer (tur-retur) pr. år, fra grensa for Knutshø landskapsvernområde, langs veien til Nedre Dølvad og videre til Støsetra, og tilbake. - Transport av proviant og utstyr med beltekjøretøy på barmark, 2 turer (tur-retur) pr. år, fra Nedre Dølvad langs kjøresporene til Støsetra, og tilbake. Vilkår: - Beltekjøretøy som kan brukes på barmark er ATV med beltesett, jernhest og / eller elgtrekk. - Kjøringen skal foregå på en hensynsfull måte. Det skal tas hensyn til villrein og annet dyreliv. Vegetasjonen skal ikke påføres unødige skader. - Eventuell veiledning som forvaltningsmyndigheten, SNO eller fjelloppsynet gir for å ivareta verneformålet, skal følges. - Kjøretillatelse skal være med under transportene, og kjørebok skal føres. - Sluttdato for vintersesongen er 20. april eller 3. påskedag hvis den kommer senere. Vedtaket er fattet med hjemmel i verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde, 3 pkt. 5.3 c og e, og med grunnlag i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Dokumenter : E-post fra Kvikne fjellstyre til Miljødirektoratet Rapport om kjøreskader i Knutshø landskapsvernområde. (Arkivsak nr. 2014/755) Side14

15 : E-post fra Kvikne Utmarksråd til Dovrefjell nasjonalparkstyre Bilder av kjøreskader på kjørespor langs Støsetervegen : Søknad fra Kirsten Elverhøi Støen, Kvikneskogen, om transport med snøskuter og ATV til Støsetra i Knutshø landskapsvernområde : E-post fra Tynset kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversending av søknad for behandling. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Kirsten Elverhøi Støen, Kvikneskogen, 2512 Kvikne, søker om transport med snøskuter og ATV til Støsetra (Støsætran) i Knutshø landskapsvernområde. I søknaden skriver Kirsten Elverhøi Støen bl.a.: Setra trenger fortsatt kontinuerlig restaurering, og jeg trenger å få frakta materialer og utstyr med ATV og snøscooter dit for å ta vare på husene. Jeg leier også ut setra til jegere, og trenger kjøring for å frakte både ved og proviant og nødvendig utstyr inn for dem. Kjøreruta går fra Orkelbogen og følger Støseterveien helt fram til setra. Jeg søker om 4 turer med ATV på barmark og 2 turer med snøscooter på snødekt mark, som er det samme som jeg har i dag. Kjørerute er Orkelbogen Nedre Dølvad Støseterveien Støsetra. Tynset kommune oversendte søknaden til Dovrefjell nasjonalparkstyre i e-post , for behandling. Kirsten Elverhøi Støen hadde i årene tillatelse til transport av materialer, ved, proviant og nødvendig utstyr med snøscooter på vinterføre og ATV på barmark til Støsetra. Kjøringen skulle foregå innenfor følgende rammer: - 2 turer med snøscooter pr. år på snødekt mark fra grensa for Knutshø landskapsvernområde, langs veien til Nedre Dølvad, og videre langs snødekt kjørespor til Støsetra, og tilbake. - 4 turer pr. år med ATV på barmark fra Nedre Dølvad på godkjent kjørespor til Støsetra, og tilbake. Kirsten Elverhøi Støen hadde også i tillatelse til bruk av ATV i forbindelse med tillatt hogst ved Støsetra. Hogst i sommerhalvåret måtte kombineres med de 4 turene med ATV som hun hadde tillatelse til. Det ble likevel anbefalt å drive med hogst om vinteren, og kombineres det med de 2 turene med snøscooter som det var gitt tillatelse til. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde av 3. mai Side15

16 - Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Knutshø landskapsvernområde er å ta vare på et sammenhengende høgfjellsområde med leveområdene til villreinen i Knutshø (villreinområde), og et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, landskapsformer og kulturmiljø, jf. 2 i verneforskriften. Motorisert ferdsel er vanligvis ikke tillatt i Knutshø landskapsvernområde, jf. 3 pkt. 5.1 i verneforskriften, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: - Transport av brensel, materialer, utstyr og proviant med snøskuter til setrer, buer og hytter, jf. pkt. 5.3 c). - Motorferdsel i forbindelse med nødvendig transport til setrer på traktorveier / kjørespor som er angitt i forvaltningsplanen, jf. pkt. 5.3 e). I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell er verneområdene delt inn i soner. Støsetra ligger i «sone uten tilrettelegging og inngrep». Forvaltningsplanen har retningslinjer for motorferdsel på barmark og vinterføre (s ). I felles retningslinjer for motorferdsel på barmark og vinterføre (s. 83) går det bl.a. fram: Der det er kjørespor skal saksutredningen gjøre en avveining mellom transport på barmark eller snø. Er det nevneverdig forskjell i skade på verneverdiene mellom årstidene, skal transport henvises til den mest gunstige transportform og sesong. Forvaltningsmyndigheten kan ut fra hensynet til verneverdiene henvise transport til vinterføre der transport på barmark kan påregnes å gi terrengskader. Kjøring til setrer som benyttes i næring, kan utføres av eieren av setra, når setra ligger i sone uten tilrettelegging og inngrep. For behov som er årvisse, gis tillatelser og dispensasjoner normalt for 4 år. I retningslinjene for motorferdsel på vinterføre går det (s. 85) fram at sluttdato for vintersesongen i alle verneområder er 20. april eller 3. påskedag hvis den kommer senere. I retningslinjene for motorferdsel på barmark (s ) går det fram at det legges opp til en svært restriktiv praksis. Kjøring utenom eksisterende kjørespor tillates ikke. I retningslinjene for motorferdsel på barmark i Knutshø landskapsvernområde (s ) går det bl.a. fram: Pkt. 5.3 e: Det kan gis tillatelse til nødvendig transport til setre etter traktorveger / kjørespor som er angitt i forvaltningsplanen. Det legges til grunn at punktet hjemler transport ut over det som går fram av pkt. 5.2 d. For setre som drives i landbruksnæring (jf. næringsoppgave), kan det gis tillatelse til transport i forbindelse med utleie til for eksempel jakt og fiske. Det forutsettes at eier selv besørger transporten. For setre som ikke drives som en del av jordbruksvirksomhet gis ikke tillatelse til transport i forbindelse med utleie. Det Side16

17 kan imidlertid gis dispensasjon til nødvendig transport av ved, og i forbindelse med vedlikehold av bygningene. Det gis ikke dispensasjon for andre formål. I forvaltningsplanen er det et godkjent kjørespor mellom Nedre Dølvad og Støsetra (se kart 1). Kart 1: Utsnitt fra kartvedlegg 2 i Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Rapporter om kjøreskader på kjøresporene langs Støseterveien mellom Nedre Dølvad og Støsetra i 2013 og 2016 Kvikne fjellstyre sendte i e-post til Miljødirektoratet og Dovrefjell nasjonalparkstyre rapport om kjøreskader på kjøresporene mellom Nedre Dølvad og Støsetra i På befaring ble det observert kjøreskader etter ATV, spesielt i de bløte delene på kjøresporene. Disse kjøreskadene hadde oppstått i forbindelse med transport av materialer, ved, proviant og nødvendig utstyr til Støsetra, og hogst ved Støsetra. Side17

18 Bilde 1: Kjøreskader på kjøresporene mellom Nedre Dølvad og Støsetra i Foto: Kvikne fjellstyre. Kvikne Utmarksråd sendte i e-post bilder til Dovrefjell nasjonalparkstyre og Statens naturoppsyn Dovrefjell som viser nye kjøreskader på kjøresporene mellom Nedre Dølvad og Støsetra i I e-posten skriver Kvikne Utmarksråd at det fortsatt er ganske oppkjørt langs disse kjøresporene, og at det er mange bløte myrpartier som er preget av kjøreskader. Bildene fra Kvikne Utmarksråd viste forholdsvis store kjøreskader, og en av forvalterne i Dovrefjell nasjonalparkstyre valgte derfor å dra på befaring for å se på kjøreskadene. Befaringen viste at det er forholdsvis omfattende kjøreskader på flere myrer som kjøresporene går over. Det er tatt mange bilder av kjøreskadene i 2016 av både Kvikne Utmarksråd og Dovrefjell nasjonalparkstyre. Her er det tatt med tre bilder: Side18

19 Side19

20 Bilde 2-4: Kjøreskader på kjøresporet mellom Nedre Dølvad og Støsetra i Foto: Dovrefjell nasjonalparkstyre. Vurderinger Dovrefjell nasjonalparkstyre har hjemmel i verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde til å gi Kirsten Elverhøi Støen tillatelse til: - Transport av materialer, ved, proviant og utstyr med snøscooter fra grensa for Knutshø landskapsvernområde, langs veien til Nedre Dølvad og videre til Støsetra, og tilbake, jf. 3 pkt. 5.3 c. - Transport av materialer, ved, proviant og utstyr med ATV / beltekjøretøy fra Nedre Dølvad langs kjøresporene til Støsetra, og tilbake, jf. 3 pkt. 5.3 e. Mellom Nedre Dølvad og Støsetra er det endel kjøreskader på flere myrer som kjøresporene går over, pga. transport med ATV som det er gitt tillatelse til tidligere. Det er viktig at disse kjøreskadene ikke blir mer omfattende. Derfor bør transport til Støsetra først og fremst foregå med snøskuter om vinteren, og all transport på barmark bør foregå med beltekjøretøy (ATV med beltesett, jernhest eller elgtrekk). Transport av tunge ting som materialer, trevirke og ved bør foregå med snøskuter på vinterføre. Det foreslås derfor å gi tillatelse til 4 turer (tur-retur) med snøskuter på vinterføre, og 2 turer (tur-retur) med beltekjøretøy på barmark til Støsetra pr. år i På barmark bør det kjøres slik at kantene og «ryggene» på tidligere og nye kjøreskader blir klemt ned, slik at kjøreskadene kan gro igjen og bli borte etter hvert. Side20

21 Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Dersom det tas hensyn til villrein og annet dyreliv, vil transport med snøskuter på vinterføre til Støsetra berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Dersom nåværende og nye kjøreskader blir jevnet ut og får gro igjen og bli borte, vil transport med beltekjøretøy på kjøresporene til Støsetra, også berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Beltekjøretøy lager mindre spor og kjøreskader enn ATV uten beltesett, jf. 12. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Transport med snøskuter på vinterføre og beltekjøretøy på barmark, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner, som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-varprinsippet, jf. 9. Dersom nåværende og nye kjøreskader på kjøresporene til Støsetra ikke gror igjen og blir borte, kan de som har fått / har tillatelse til transport på barmark til Støsetra, bli pålagt å utbedre kjøreskadene, jf. 11. Det er mulig for Dovrefjell nasjonalparkstyre å gi Kirsten Elverhøi Støen tillatelse til: - Transport av materialer, ved, proviant og utstyr med snøskuter på vinterføre, 4 turer (tur-retur) pr. år, fra grensa for Knutshø landskapsvernområde, langs veien til Nedre Dølvad og videre til Støsetra, og tilbake, jf. 3 pkt. 5.3 c. - Transport av proviant og utstyr med beltekjøretøy på barmark, 2 turer (tur-retur) pr. år, fra Nedre Dølvad langs kjøresporene til Støsetra, og tilbake, jf. 3 pkt. 5.3 e. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Side21

22 Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Hedmark - Tynset kommune - Alvdal kommune v/ Tale Nedberg - Kvikne Utmarksråd - Kirsten Elverhøi Støen, kirstenstoen@gmail.com - Ragnvald Verdich, ragnvald@verdich.com Side22

23 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 38/ Søknad fra Odd Arne Rønning, Nytrøa, om å kjøre opp skiløype med snøskuter til Finnhaugan i Knutshø landskapsvernområde Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Odd Arne Rønning, Nytrøa, 2500 Tynset, dispensasjon til å kjøre opp skiløype med snøskuter i Gløtdalen, delvis langs elva Gløta og/eller langs veien til Finnhaugan i Knutshø landskapsvernområde, 3 turer i vinterferien og 3 turer i påska i Dispensasjonen gjelder den delen av kjøringen med snøskuter som foregår i Knutshø landskapsvernområde, og begrunnes med at oppkjøring av skiløype med snøskuter til Finnhaugan, 3 turer i vinterferien og 3 turer i påska i , ikke vil være i strid med verneformålene og vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil ikke legge grunnlag for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene, dersom det tas hensyn til villrein og annet dyreliv. Vilkår: - Kjøring i landskapsvernområdet skal begrenses til det som er nødvendig. - Kjøringen skal foregå på en hensynsfull måte. Det skal tas hensyn til villrein og annet dyreliv. Vegetasjonen skal ikke påføres unødige skader. - Eventuell veiledning som forvaltningsmyndigheten, SNO eller fjelloppsynet gir for å ivareta verneformålet, skal følges. - Kjøretillatelse skal være med under transportene, og kjørebok skal føres. - Sluttdato for vintersesongen er 20. april eller 3. påskedag hvis den kommer senere. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven ledd, og med grunnlag i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Side23

24 Dokumenter : Søknad fra Odd Arne Rønning, Nytrøa, til Dovrefjell nasjonalparkstyre om å kjøre opp skiløype med snøskuter til Finnhaugan i Knutshø landskapsvernområde : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Tynset kommune oversending av søknaden for behandling i Tynset kommune. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Odd Arne Rønning, Nytrøa, 2500 Tynset, søker om tillatelse til å kjøre opp skiløype med snøskuter til Finnhaugan i Gløtdalen i Knutshø landskapsvernområde i vinterferien og påska i Oppkjøringen av skiløypa skal skje ut i fra Nytrøa på Kvikneskogen. Kart 1: Utsnitt av kartvedlegg 2 i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Finnhaugan ligger sør for Store Børsjøhø. Grensa for Knutshø landskapsvernområde krysser Gløtdalen mellom Finnhaugan og Gløtlisætra, og det er bare den vestlige delen av Gløtdalen og Børsjøveien som ligger i landskapsvernområdet. Finnhaugan ligger ca. 3 km øst for grensa til Knutshø landskapsvernområde, og det søkes om å kjøre opp skiløype i Gløtdalen, delvis langs elva Gløta og/eller langs veien til Finnhaugan (som går videre til Stor-Børsjøen). Det søkes om å kjøre 3 turer i vinterferien og 3 turer i påska dersom det er nok snø. Side24

25 FoU-prosjektet: Villrein og ferdsel i Knutshø villreinområde FoU-prosjektet: Villrein og ferdsel i Knutshø villreinområde (se kart under) og andre observasjoner fra fjelloppsyn m.fl., viser at villreinen ikke bruker vinterbeitene i den østlige delen av villreinområdet for tiden. Villreinens bruk av villreinområdet kan endre seg over tid, og villreinen kan komme til å bruke områdene ved Stor-Børsjøen om vinteren en gang i framtida. Kart 2: Posisjoner i januar april til de simlene som var merket med GPS-sendere i i FoU-prosjektet: Villrein og ferdsel i Knutshø villreinområde. Kilde: NINA Rapport 1019 Villreinens arealbruk i Knutshø. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde av 3. mai Naturmangfoldloven av 19. juni Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av DN i 2011, revidert i februar Formålet med Knutshø landskapsvernområde er å ta vare på et sammenhengende høgfjellsområde med leveområdene til villreinen i Knutshø, og et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, landskapsformer og kulturmiljø, jf. verneforskriften 2. Side25

26 I verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde går det fram at all ferdsel skal skje hensynsfullt og varsomt slik at det ikke skjer skade på landskap, kulturminner eller naturmiljø. Dyrelivet må ikke forstyrres. Jf. 3, pkt I verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde går det fram at forvaltningsmyndigheten ikke har hjemmel til å tillatelse til bl.a. motorferdsel i forbindelse med opparbeiding, merking og preparering av skiløyper. Søknaden fra Odd Arne Rønning om å kjøre opp skiløype med snøskuter til Finnhaugan i Knutshø landskapsvernområde, må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det i retningslinjene for stier og løyper (s. 76) bl.a. fram at hovedstrukturen i løypenettet framkommer av kartvedlegg 3 Friluftsliv, merkede stier og løyper. Dersom det dukker opp behov for nye løyper, kan det søkes forvaltnings-myndigheten om dette. Nye løyper må i så fall også behandles i henhold til 48 i naturmangfoldloven. Siden skiløypa som Odd Arne Rønning søker om å kjøre opp til Finnhaugan i Knutshø landskapsvernområde, ikke er tegnet inn på kartvedlegg 3 som skiløype, må denne delen av søknaden av den grunn også behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I forvaltningsplanen går det (s 83) fram at for behov som er årvisse, gis tillatelse / dispensasjon normalt for 4 år, og (s. 85) at sluttdato for vintersesongen i alle verneområder er 20. april eller 3. påskedag hvis den kommer senere. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Opplysninger fra FoU-prosjektet: Villrein og ferdsel i Knutshø villreinområde, og observasjoner fra fjelloppsyn og løypekjørere i området, viser at villreinen ikke bruker vinterbeitene i den østlige delen av villreinområdet for tiden. Men villreinens vekslende bruk av vinterbeitene over lang tid (20-40 år), gjør at villreinen kan komme til å bruke denne delen av villreinområdet om vinteren en gang i framtida. Side26

27 Så lenge villreinen ikke bruker de østlige områdene i Knutshø villreinområde om vinteren, kan den delen av skiløypa som ligger i Knutshø landskapsvernområde kjøres opp og prepareres i vinterferien og påska. Det kan gis dispensasjon for flere år om gangen, f.eks. fram til og med 2019 slik det søkes om. Vurdering i forhold til de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Dersom det tas hensyn til eventuell villrein i området og annet dyreliv, vil oppkjøring av skiløype med snøskuter til Finnhaugan 3 turer i vinterferien og 3 turer i påska, berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Oppkjøringen av skiløype med snøskuter til Finnhaugan, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. Hvis villreinen begynner å bruke vinterbeitene i den østlige delen av villreinområdet om noen år, vil en ny søknad om løypekjøring til Finnhaugan bli vurdert i forhold til villreinens bruk av området på den tiden. I denne saken er det ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljøforringelse, jf. 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. 12. En dispensasjon for Odd Arne Rønning til å kjøre opp skiløype med snøskuter til Finnhaugen i Knutshø landskapsvernområde, 3 turer i vinterferien og 3 turer i påska i , er ikke i strid med verneformålet og vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil ikke legge grunnlag for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene dersom det tas hensyn til villrein og annet dyreliv. Det er derfor mulig å gi dispensasjon med hjemmel i naturmangfoldloven 48 Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Side27

28 Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Hedmark - Tynset kommune - Kvikne Utmarksråd - Odd Arne Rønning, Nytrøa, 2500 Tynset Side28

29 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 39/ Søknad fra Savalens Venner om transport med ATV i Knutshø landskapsvernområde i forbindelse med merking og vedlikehold av sykkelstier i Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir ikke tillatelse til å etablere og merke en ny sykkelløype langs Børsjøveien i Gløtdalen og på stier mellom Finnhaugan og Gløtlisætra i Knutshø landskapsvernområde. Avslaget begrunnes med at det er viktig å ta hensyn til villreinen og ikke legge til rette for økt ferdsel og aktivitet i denne delen av Knutshø villreinområde. Det gis derfor heller ikke dispensasjon til transport med ATV på eller langs stier i forbindelse med merking og vedlikehold av sykkelløypa. Vedtaket er fattet med hjemmel i 3 pkt. 1.3 h i verneforskriften for Knutshø og naturmangfoldloven 48, 1. ledd landskapsvernområde. Dokumenter : Søknad fra Savalens Venner om transport med ATV i Knutshø landskapsvernområde i forbindelse med merking og vedlikehold av sykkelstier i : E-post fra Alvdal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre - Oversending av søknad for behandling : Brev fra Tynset kommune til Savalens Venner Melding om politisk vedtak: Motorferdsel Søknad om dispensasjon Savalens Venner Sak 111/16 i Formannskapet : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Knutshø Villreinutvalg Oversending av søknad til uttalelse : E-post fra Kvikne Utmarksråd til Dovrefjell nasjonalparkstyre vedlagt uttalelse fra Knutshø Villreinutvalg datert Side29

30 Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Savalens Venner v/ Tom Henriksen søker om transport med ATV på Børsjøveien i Gløtdalen og på stier mellom Finnhaugan og Gløtlisætra, i forbindelse med merking og vedlikehold av sykkelstier i Kart 1: Utsnitt av kartvedlegg 2 i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Finnhaugan ligger sør for Store Børsjøhø. Grensa for Knutshø landskapsvernområde krysser Gløtdalen mellom Finnhaugan og Gløtlisætra, og det er bare den vestlige delen av Børsjøveien og stiene mellom Finnhaugan og Gløtlisætra som ligger i landskapsvernområdet. Det er behov for transport av staur skilt, verktøy og redskaper til merking og rydding av stier, og det er behov for 2 turer pr. år. I søknaden går det bl.a. fram: Savalens Venner er med på det nasjonale stiskilt-prosjektet, og har kjøpt inn ca. 200 nye skilt for merking av 300 km sykkelstier og 100 km turstier med utgangspunkt fra Savalen. Det søkes om bruk av ATV med ATV-henger for 2 turer pr. år for montering og vedlikehold av stinettet. Det meste er på opparbeidet grusvei, men noen stier også i terreng / utmark. Sammen med søknaden er det lagt ved bl.a. et kart over sykkelruter i områdene rundt Savalen. Se neste side. Side30

31 Søknaden gjelder transport med ATV langs den delen av Rødalsrunden (rute 8) som går i Knutshø landskapsvernområde. I Knutshø landskapsvernområde går Rødalsrunden på Børsjøveien og på stier mellom Finnhaugan og Gløtlisætra. I en brosjyre om sykkelrutene i områdene rundt Savalen, er stiene som sykkelruta følger mellom Finnhaugan og Gløtlisætra beskrevet slik: Ved Finnhaugan går det av en sti oppover, ca. 1 km. Denne er vanskelig å sykle. Her passerer man tidligere Hamndalsgruva som var en del av Børsjøhøgruvene, Side31

32 og som ligger på ca moh. Gruvene ble drevet av Røstvangen gruver i perioden Etter ca. 1 km opp tar man til høyre på en sti delvis kjerrevei i ca. 7 km. Denne går meste av tiden på høyfjellet før siste del går ned mot Gløtlisetra. Bilde 1: Børsjøveien i Gløtdalen der grensa for Knutshø landskapsvernområde krysser veien. Fjellet i bakgrunnen er Store Børsjøhø sett fra sør-øst. Finnhaugan ligger sør for Store Børsjøhø, til venstre i bildet. Gløtlisætra ligger til høyre et godt stykke utenfor bildet. Stiene som sykkelruta følger mellom Finnhaugan og Gløtlisætra, går på sørsiden av Store Børsjøhø. Alvdal kommune oversendte søknaden til Dovrefjell nasjonalparkstyre i e-post , for behandling. Saksbehandler i Tynset kommune har opplyst til Savalens Venner v/ Tom Henriksen at Dovrefjell nasjonalparkstyre også skal behandle den delen av søknaden som berører Knutshø landskapsvernområde. Dovrefjell nasjonalparkstyre oversendte søknaden til Knutshø Villreinutvalg i e-post , til uttalelse. Knutshø Villreinutvalg uttaler i brev : Knutshø villreinutvalg har behandlet oversendte søknad om merking og etablering av ei ny sykkelløype. Savalens venner ønsker å etablere ei merka sykkelløype som skal være en rundtur med utgangspunkt i Savalen. Den skal blant annet følge vegen innover Rødalen og Gløtdalen, krysse Gløta og videre følge stier via Hamndalsgruva og ned mot Gløtlisætra. Sykkelløypa vil dermed gå innen Knutshø villreinområde. Området Savalens venner ønsker å etablere sykkelløypa i, er et av de mer sikre områdene innen TOR- feltet jaktmessig. Under jakta felles det årlig flere reinsdyr i området Rødalen/Grønhøa/Medhøa/Børsjøhøa. Det er villreinens bruk av området i jakttida vi har best oversikt over, da både oppsyn og jegere er mye ute og leter aktivt etter rein. Observasjon av rein i dette området gjøres allikevel også til andre tider av året. Både større og mindre flokker samt enkeltdyr observeres jevnlig i området. Rødalen er i NINA- rapport 1019 om villreinens arealbruk i Knutshø 1, satt opp som et fokusområde som forvaltninga bør ha fokus på i den framtidige Side32

33 forvaltning av villreinområdet. Rapporten peker på at dokumenterte fangstanlegg viser at dette har vært et potensielt viktig trekkområde mellom sentralområdet og Savalen-området. Det er videre sagt i rapporten at det i dag er en del trafikk av biler og turgåere etter vegen i Rødalen og Gløtdalen. I rapportens kapittel om anbefalinger og prioriteringer i forvaltningen av villreinområdet, skriver NINA at det er avgjørende at trafikken holdes på dagens nivå eller reduseres. I skogsområdene rundt Savalen holder det også til villrein. De er en utbredt oppfatning at denne vandrer inn fra Sølenkletten-området, men Savalenområdet regnes som en del av Knutshø villreinområde og det tildeles årlig fellingskvote for villrein her. De første observasjonene av rein i Savalen-området ble gjort på tallet, og fra 80- tallet har man også observert kalving her 2. Observasjonsdata samlet inn i forbindelse med overvåkingsprosjektet viser at det jevnlig har vært observert rein over hele Savalen-terrenget de siste tiårene 1. Hvor stor bruken av ei slik løype vil bli er umulig å forutse. Man må imidlertid bare gå ut ifra at bruken vil bli stor. Når løypa først er merket og etablert vil det bli vanskelig å fjerne den. NINA- rapport 1019 påpeker at villreinen i Knutshøområdet allerede i dag er sterkt presset av menneskelig aktivitet 1. Det er ikke ønskelig fra et villreinfaglig ståsted å legge mer press på den. Knutshø villreinutvalg ønsker derfor ikke at det gis tillatelse til å etablere denne sykkelløypa. 1. Strand, O. m-fl. (2015). Villreinens arealbruk i Knutshø. Resultater fra GPS- undersøkelsene. NINA rapport s. 2. Scheie, J.O Villreinen i Knutshø. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, Miljøvernavdelingen. Rapport nr s. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde av 3. mai Naturmangfoldloven av 19. juni Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Knutshø landskapsvernområde er å ta vare på et sammenhengende høgfjellsområde med leveområdene til villreinen i Knutshø, og et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, landskapsformer og kulturmiljø, jf. verneforskriften 2. Knutshø landskapsvernområde er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, bl.a. merking av stier, jf. 3 pkt. 1.1 i verneforskriften, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til opparbeiding av og merking av nye turstier og løyper, jf. 3 pkt. 1.3 h. All ferdsel skal skje hensynsfullt og varsomt slik at det ikke skjer skade på landskap eller kultur og naturmiljø. Dyrelivet må ikke forstyrres. Jf. 3 pkt.4.1. Side33

34 I Knutshø landskapsvernområde er også motorferdsel vanligvis ikke tillatt, jf. 3 pkt. 5, men motorferdsel på traséer som i forvaltningsplanen er avmerket som bilvei, er tillatt, jf. pkt. 5.2 b. Forvaltningsmyndigheten har ikke hjemmel i verneforskriften til å gi tillatelse til transport med ATV på eller langs stier i forbindelse med merking og vedlikehold av sykkelstier. Denne delen av søknaden må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Børsjøveien er en bilvei med restriksjoner, og skal ha låst bom ved eller utenfor grensa til landskapsvernområdet. Veien kan bl.a. brukes i landbruksnæring, og brukere av hytter kan kjøre inn og ut. Bruk av veien krever tillatelse fra veieier Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Dovrefjell nasjonalparkstyre bør ta hensyn til uttalelsen fra Knutshø Villreinutvalg i denne saken. Det er viktig at det ikke legges til rette for økt ferdsel og aktivitet i denne delen av Knutshø villreinområde. Knutshø Villreinutvalg er en sammenslutning av grunneiere og rettighetshavere i villreinområdet, og uttalelsen fra villreinutvalget kan også oppfattes slik at det ikke foreligger tillatelse fra grunneiere og rettighetshavere til å etablere en ny sykkelrute det aktuelle området. Det er også viktig å merke seg at bruk av veien i Gløtdalen også krever tillatelse fra veieier. Slik tillatelse foreligger heller ikke. Vurdering i forhold til de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Det er viktig å ta hensyn til villreinen og ikke legge til rette for økt ferdsel og aktivitet i denne delen av Knutshø villreinområde, jf. 8. Side34

35 Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Etablering av ny sykkelløype langs Børsjøveien i Gløtdalen og på stier mellom Finnhaugan og Gløtlisætra, kan føre til at villreinen unngår å bruke dette området i framtida. Det er derfor behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. Det er derfor ikke grunnlag for å gi tillatelse til etablering og merking av den nye sykkelløypa, jf. 3 pkt. 1.3 h i verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde, og det bør derfor heller ikke gis dispensasjon til transport med ATV på eller langs stier i forbindelse med merking og vedlikehold av sykkelløypa, jf. naturmangfoldloven 48. I denne saken er det dermed heller ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljøforringelse, jf. 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. 12. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Hedmark - Tynset kommune - Kvikne Utmarksråd - Knutshø Villreinutvalg - Savalens Venner v/ Tom Henriksen Side35

36 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 40/ Søknad om kjøring med 4 snøskutere til og fra Snøheim i februar 2017 for øvelse - Innlandet politidistrikt Vedlegg: 1 Søknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Øvelse på Snøheim turisthytte - Innlandet politidistrikt Andre dokumenter i saken 1. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten Satellittregistreringer villrein Hjerkinn-Snøheim januar, februar, mars Rundskriv 13/120 - Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøscooter i utmark og i verneområder (Miljøvern- og Justisdept) Vern av skytefeltet - Sa Forslag til vedtak - innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknad fra Innlandet politidistrikt om snøskutertransport til Snøheim i perioden februar. Begrunnelsen er at en slik virksomhet vil kunne skade verneformålet, og at den kan gjennomføres på annet tidspunkt uten slik skade. Når det gjelder den del av øvelsen som gjelder generell vintertrening, finnes mange alternativer i området med samme utfordringer der den kan gjennomføres med mindre potensiale for skade på miljøet. Side36

37 2. Vedtaket er gjort etter forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Nasjonalparkstyret gir forvalteren fullmakt til å innvilge transport på Snøheimvegen i juni måned for en tilsvarende øvelse, da den kan gjennomføres med liten fare for skade på verneverdiene. ksopplysninger Innlandet politidistrikt søker om tillatelse til å kjøre med inntil fire snøskutere fra Hjerkinn inn til og ut fra Snøheim i perioden Dette i samband med at Utrykningsenheten avd. Gudbrandsdal har en øvelse i området (utenfor verneområder, så vidt jeg vet er dette en årlig øvelse). Politiet vil rekognosere og trene i forhold til en eventuell skarp situasjon på turisthytta. I tillegg til generell trening på vintertjeneste. Politidistriktet har tidligere henvendt seg til forvalter for Rondane om tilsvarende øvelse på Rondvassbu. Etter å ha fått svar fra forvalter i Rondane om at det var lite ønskelig med vinterøvelse der pga. villrein, har de så søkt for øvelse på Snøheim. Snøheim har kun tillatelse til å holde åpent i sommersesongen i perioden uke 25 (St. Hans-helga) til og med uke 40 (begynnelsen av oktober). Snøheim ligger i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, ca. 400 m innenfor grensen (ca. 1 km langs veien). Området mellom Hjerkinn og nasjonalparken (gamle Hjerkinn skytefelt) skal etter Stortingets vedtak vernes etter naturmangfoldloven, et verneforslag er snart klart til høring. Fylkesmannen i Oppland er ansvarlig for dette. Det er lite motorisert ferdsel i området om vinteren. DNT har tillatelse til inntil 6 inspeksjonsturer til Snøheim og samme til Reinheim i løpet av vinteren. I stor grad koordineres disse. Turene skjer i hovedsak seinere på vinteren, men gjerne en tur i februar. Det er stor villreinaktivtet på indre deler av Hjerkinnplatået midtvinters (se dokument 6), utover våren og forsommeren avtar denne, for så å ta seg opp igjen utover ettersommer og høst. I tiden da hytta åpner og ukene før (juni), er det normalt lite rein i området. Forvalter har etterlyst opplysninger om det søkes en eller flere turer hver vei og om en ser for seg dagstur eller overnatting. Videre om øvelsen på Snøheim er en del av øvelsesplanen til politidistriktet og en behovsvurdering i forhold til andre tilsvarende objekter og om alternative lokaliteter er vurdert. Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinens leveområder er et hovedformål med vernet, i tillegg til naturtyper, landskapsformer og geologiske forekomster, samt kulturminner. Allmenheten skal ha adgang til naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Motorisert ferdsel i nasjonalparken er etter 3, 6.1 forbudt, 3, 6.2.a) tillater operativ virksomhet for beredskapsetatene. Øvelser er ikke operativ virksomhet, forvaltnings- Side37

38 myndigheten kan etter samme, 6.3.a) tillate øvelseskjøring for virksomhet nevnt i 6.2.a). Presedens Vi har ikke behandlet tilsvarende saker tidligere. Jeg har ikke funnet tilsvarende saker behandlet i andre verneområder i miljøvedtaksregisteret. Forvaltningsplan Denne sier ikke noe om problemstillingen, utover at den viser til retningslinjene i (forrige versjon av) rundskriv 13/120 (dokument 7). Delegering Saken er prinsipiell da det ikke har vært behandlet slike saker tidligere. Den skal da behandles av nasjonalparkstyret. Naturmangfoldloven Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 jf. 7. I utgangspunktet er slik vurdering kun nødvendig om en ønsker å gi dispensasjon. Vurdering Utenfor verneområder hjemler lov om motorferdsel i utmark 4 politiets bruk av motorkjøretøy under øvelser i den grad dette er nødvendig og de generelle aktsomhetskrav i lovens 8 følges. I verneområder er vanligvis slik øvingsvirksomhet forbudt, med en unntaksbestemmelse som gir forvaltningsmyndigheten mulighet til å gi unntak, om det er forsvarlig i forhold til verneformål og verneverdier. Nasjonale retningslinjer, nedfelt i forskriftene når det gjelder motorferdsel, tilsier at politiets, forsvarets og annen øvingsvirksomhet for beredskapsetatene skal legges utenfor verneområder og spesielt nasjonalparker. Unntaket er den kjentmannsvirksomhet for redningstjeneste i fjellet som ikke kan gjennomføres andre steder. Denne skal i tilfelle være behovsvurdert gjennom politidistriktenes øvelsesplaner for redningstjenesten. Det er ikke tilsvarende rundskriv for den omsøkte type oppdrag, men det er naturlig å se øvelser knyttet til konkrete objekter i verneområdene på samme vis, altså at det kan gis tillatelse om øvelsen er knyttet direkte til verneområdet eller objekter inne i dette. Det er uansett en forutsetning at virksomheten ikke skader eller har potensiale for å skade verneverdiene vesentlig. Motorferdselen det søkes om, er sekundært å se på som øvelseskjøring, det ligger i følge søknaden et øvelsesmoment for vintertjeneste i turen inn og ut. Primærformålet er å bli kjent med objektet inklusive nærterrenget for å være best mulig forberedt på en mulig skarp situasjon på Snøheim. Øvelsen bør ut fra sin karakter foregå når det ikke er gjester på hytta. Det framgår ikke av søknaden om den konkrete øvelsen på Snøheim er en del av politidistriktets øvingsplan, der det i tilfelle vil være naturlig å øve på samme vis på andre tilsvarende objekter. Utover muntlig informasjon om at man tidligere har vurdert Rondvassbu, men skrinlagt denne etter at forvalter for Rondane opplyste at en slik vinterøvelse var lite ønskelig av hensyn til verneformålet der, foreligger ikke opplysninger om Side38

39 og eventuelt hvordan alternativer er vurdert. Villreinhensyn er jo minst like framtredende for Snøheim som for Rondvassbu i aktuell periode. Vurdert ut fra overstående og ut fra tilsvarende kriterier som kjentmannsturer etter 13/120, finner forvalter det ikke godgjort at øvelsen nødvendigvis må gjennomføres på Snøheim på det oppgitte tidspunkt. Det er en betydelig risiko for negativ effekt på verneformålet villrein, sekundært også i forhold til verneformålet urørthet. Fylkesmannen, som er ansvarlig for den pågående verneplanprosessen for tidligere Hjerkinn skytefelt, er konsultert muntlig. Fylkesmannen peker på at det er en nasjonal målsetting å begrense motorferdsel i verneområder til det som er absolutt nødvendig, og derfor også nasjonale retningslinjer om at alle militær-, rednings- og polititjenester primært skal holdes utenfor verneområder. Fylkesmannen mener at søker må redegjøre for de alternativene som er vurdert for øvelsen, eventuelt framlegge en plan for kjentmannsøvelser, før en søknad kan ferdigbehandles. I forhold til naturmangfoldloven 8-12 har vi et svært godt kunnskapsgrunnlag, som tilsier tilbakeholdenhet med aktivitet i området på omsøkt tidspunkt. Det vil være mer miljøforsvarlig å gjennomføre en slik øvelse på et annet sted der en ikke kommer i befatning med nasjonalparken og villreinens leveområde. Er det maktpåliggende å gjennomføre en slik øvelse knyttet konkret til objektet Snøheim, må det skje på en tid på året da konflikten med verneinteressene er minst mulig. At den på omsøkt tidspunkt kan koordineres inn som del av en større øvelse, kan ikke tillegges avgjørende vekt. Forvalters tilrådning er derfor at søknaden avslås. Snøheim har kun tillatelse til å holde åpent om sommeren, av hensyn til villreinen. Ut fra villreinens bruk, vil det være små konflikter knyttet til å gjennomføre omsøkt tiltak i hele juni måned, før hytta åpner til St. Hans. Etter sesongen er derimot konfliktpotensialet i forhold til villrein igjen stort. En skarp situasjon på Snøheim vinters tid er altså uaktuell, i og med at hytta da er stengt. Forvalter vil være forsiktig med å gjøre polititaktiske vurderinger, men vil likevel påpeke at gjennomføring på bar mark vil gi mer realistiske forhold for å øve på en eventuell skarp situasjon på Snøheim som konkret objekt, enn en vinterøvelse. Kort dag med svakt lys store deler av døgnet, snø og snøfonner i februar vil gi helt andre forhold rundt hytta enn om sommeren når hytta er åpen. Muligheten for å nærme seg hytta i skjul av terrenget vil kunne være helt annerledes, det samme gjelder tilkomsten fra Hjerkinn til hytta. Jeg råder derfor styret til å gi forvalter fullmakt til å gi tillatelse til en øvelse i juni, om det er aktuelt, ut fra de vurderinger og forhold som det er redegjort for foran, ut fra redegjørelsen foran vil dette da kunne skje med beskjedne effekter for verneverdier og biologisk mangfold. Side39

40 Søknad Fra Politiførstebetjent Magnus Gutsveen Dato Til Dovrefjell Nasjonalparkstyre Søknad om å avholde øvelse på Snøheim turisthytte. I forbindelse med at politiet ønsker å avholde en øvelse på DNT's turisthytte Snøheim, søkes det herved om dispensasjon til å benytte snøscootere til denne øvelsen. Det søkes konkret om tillatelse til å fravike forskrift om Verneplan for Dovrefjell nasjonalpark, 3, vernebestemmelser, pkt. 6.1 motorferdsel. Det vises da her til pkt. 6.3 a, om forvaltningsmyndighetens mulighet for tillatelse til slik motorferdsel, jfr pkt. 6.2 a. I tidsrommet februar, 2017, skal Innlandet politidistrikt avholde en øvelse for Utrykningsenheten avd. Gudbrandsdal. I den forbindelse er det en av dagene planlagt å avholde en øvelse som inneholder flere momenter. Snøheim turisthytte er et objekt politiet anser som et mulig sted for et skarpt scenario. Dette være seg en el flere gjerningspersoner som ønsker å øve skade på 3.person. For at politiet skal være best mulig forberedt til å håndtere slike scenarioer, er vi avhengig av å kunne øve realistisk, jfr. Politiets beredskapssystem. En øvelse på Snøheim turisthytte vil kunne dekke flere av politiets behov for å kunne være forberedt. Det mest grunnleggende er å bli kjent med objektet og området rundt (mulige observasjonsposter, fremrykningsakser, sambandsmuligheter osv ). Snøheim ligger også i et område der vi får i stor grad trent på vintertjeneste og de utfordringer politiet har i å operere i et slikt område/klima. Det søkes om å benytte inntil 4 stk snøscootere for transport inn til området rundt Snøheim turisthytte, med start på Hjerkinn, for så å kjøre rett ut igjen. Det er her snakk om hovedsakelig å følge vegen inn til Snøheim. Vi har vært i kontakt med DNT og driver av Snøheim, Kjell Hjellødegård, som stilte seg positive til politiets planer om å ha øvelse på stedet. Med vennlig hilsen Politiførstebetjent Magnus Gutsveen. Side40

41 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Dato: Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 41/ Klage på trase for bruk av snøskuter til egen seter Tanglægret - Ola Forbregd Vedlegg: 1 Tillatelse til bruk av snøskuter for transport til egen seter, Tanglægret - Ola Forbregd delegert sak 27/ Klage - Knutshø LVO - Flåman NR - Bruk av snøskuter for transport til egen seter Tanglægret - Ola Forbregd 3 Ber villreinnemnda om vurdering av villreininteresser forut for klagebehandling 4 Uttalelse fra villreinnemnda til klage - Knutshø LVO - Flåman NR - Bruk av snøskuter for transport til egen seter Tanglægret - Ola Forbregd Andre dokumenter i saken 5. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Knutshø LVO: 7. Forskrift for Flåman NR Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Villreinens arealbruk i Knutshø Villreinens vinterbruk av Knutshø Sa Tidligere tillatelse (arkivsak 11/274) Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre viser til mulige effekter for villreinen og til at forvaltningsplanens retningslinjer for brukssoner ikke er ment å åpne for kjøring gjennom sone uten tilrettelegging og tiltak til brukssone innenfor. Nasjonalparkstyret opprettholder delegert vedtak 27/2016 ved at kjøring henvises til de traseer som er angitt i dette vedtaket, med følgende tillegg: Om transport til Tanglægret kjøres samtidig med utkjøring av saltstein hos aktuelt beitelag, kan det i mars-april kjøres trase 12 Veslvonskardet Karilægret Tanglægret. Side41

42 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i forskrift for Knutshø landskapsvernområde 3 og naturmangfoldloven 48. ksopplysninger Klager fikk i delegert sak 27/2016 (vedlegg 1) tillatelse til to turer fra Ålmdalen via Unndalen og Karilægret til sin seter Tanglægret, eventuelt fra Dalholen gjennom Knutshø LVO og Flåman NR for vintersesongene Søker søkte i utgangspunktet om tillatelse etter trase 12 i Oppdal (Trengen-Veslvonin) og videre til setra ved søndre del av Fundin etter ikke angitt trase. Alternativene er enten over Indre Veslvonskardet og nedover østlia av Store Elgsjøtangen eller ned til og langs(på) Fundin, eller (søkers primære ønske oppgitt seinere) forbi Elgsjøen rundt Store Elgsjøtangen. Formålet er transport av brensel, materialer til vedlikehold m.m. til Tanglægret der Forbregd 79/1 har seterfeste. Søknaden gjaldt tre turer per vintersesong. Tanglægret ligger i brukssone (27 Tanglægret-Bekkelægret) og har veiadkomst om sommeren via Unndalsvegen fra Dalholen. Mellom Ytre Veslvonskardet øverst i Vinstadalen og brukssone 27 (ca. 13 km) er det sone uten tilrettelegging og inngrep. GPS-data og erfaringskunnskap viser at begge Elgsjøtangene og dalgangen mellom er svært viktige for villrein i månedene januar-april, se vedlegg 7 og 8. I villreinrapporten for Knutshø (dok.11) er Elgsjøen-Veslvonin angitt som fokusområde der en må være spesielt oppmerksom i forhold til reinen. Søker har tidligere hatt tillatelse til to turer med egen skuter per sesong etter omsøkt trase. Begrunnelse (saken utredet av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i 2011) har vært at setra ligger i brukssone jf. forvaltningsplan og forhold til villrein ved kjøring fra Vetlvonin til brukssonen ved Fundin ble ikke vurdert. Søker bor på Forbregd i Oppdal og har skuteren stående ved Trengen pga. saltsteinkjøring deler av vinteren. Kart under viser setra med rød sirkel, søkers bosted med rød trekant, hans primære ønske om kjørerute stiplet og alternativet fra Ålmdalen med rød dottet linje. Alternativ rute fra villreinnemnda (se under) med rød strek prikk. Bilruter fra heim til start med skurer grå dottet linje. Se også dokument 11 og 12. Klagen Side42

43 Klagen (vedlegg 2) gjelder trase, der søker ønsker å benytte tase via Veslvonin. Begrunnelsen er praktiske forhold hos klager, at han har kjørt omsøkt rute i 20 år og at han sjelden har støtt på villrein i løpet av disse årene. Han mener traseen fra Ålmdalen er vanskeligere i indre del av Unndalen og over Fundin. Han viser til at han mener det er utrygt å kjøre isen på et regulert vann (tillatelsen gjelder langs stranda eller på isen). Å kjøre fra Dalholen betyr en time ekstra bilkjøring først. Andre uttalelser Da klagen kom inn, ble saken sendt villreinnemnda og villreinutvalget til uttalelse (vedlegg 3). Kun førstnevnte har svart (vedlegg 4). Nemnda og utvalget ble bedt om ut fra et villreinfaglig ståsted å vurdere om det å etterkomme søkers primærønske vil gi vesentlige mer negative konsekvenser for reinen enn å henvise til kjøring enten fra Ålmdalen eller Dalholen. Nemda er ut fra et føre-var-prinsipp «kritisk til å tillate kjøring med snøskuter gjennom disse viktige funksjonsområdene med kjente trekk og beiting vinterstid, særlig ved Veslvon og Elgsjøtangene, delruten over mot Karilægret fra Veslvonin og Unndalen kan være bedre for å unngå forstyrrelse av villrein.» «kjøretrase Ålmdalen Orkelsjøen -Unndalen Karilægret Trehusvollen - Tanglægret ser ut til å være minst forstyrrende for villrein dersom snøskutertransport tillates. Kan samkjøring oppnås da med Driva 1b sankelag Til Trehusvollen(De har saltsteinlager der), kan dette gjøres tryggere og enklere, og kanskje føre til mindre forstyrrelse for villreinen, selv med en deltur til Ryin over Veslvonskardet dersom Driva 1c har saltsein der.» Forvalter har også konferert med personer med kjøretillatelser til området. Med rett trasevalg er greit å kjøre inn Unndalen til Karilægret, men man kan måtte kjøre over Grønøya for å passere Tronget i stedet for å følge veien. Videre til Tanglægret er det uproblematisk å kjøre både i reguleringssonen (magasinet er grunt og normalt nedtappet fra februar) og ovenfor høyeste regulerte vannstand der det er slakt terreng. Samtidig sies at traseen over Veslvonskardet til Karilægret og videre langs vannet trolig er likeverdige med hensyn på risikoen å forstyre rein. Dette er et noe annet bilde en satellittdataene gir, der framstår Veslvonskardet som et klart dårligere alternativ unntatt i april. Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med vern av Knutshø LVO er bevaring av høyfjellsområdet med villreinstammen i Knutshø, natur- og kulturlandskap med dyre- og planteliv, landskapsformer og kulturmiljø. Flåman NR har et rent kvartærgeologisk formål. Etter 3 pkt. 5.3.c) i forskriften for Knutshø LVO kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til «Luft- og snøscootertransport av brensel, materialer, utstyr og proviant til setrer, buer og hytter.» Forskrift for Flåman NR inneholder ikke bestemmelser om motorferdsel, eller noe formål relevant i denne sammenhengen. Her må søknaden vurderes etter naturmangfoldloven 48. Forvaltningsplan Det gis normalt inntil to turer per sesong (egen skuter eller leiekjører) i brukssone for ordinær transport til hytter og fritidsbruk / tilsyn av setre der det er mulig med barmarkstransport, jf. kapittel i forvaltningsplan. Kurante tillatelser av denne typen gis normalt for fire år (fem i Oppdal). Side43

44 Presedens Søker har hatt tillatelse til å kjøre omsøkt trase både før og etter vernet. Det er flere setre på Tanglægret, men de øvrige har ikke søkt om skutertransport så langt det kan spores i arkivet Naturmangfoldloven Alle saker må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 jf. 7. Forvaltningsloven kapittel VI klage Klageinstansen er Miljødirektoratet. Nasjonalparkstyret skal vurdere klagen og kan omgjøre vedtaket, eller opprettholde det. I siste tilfelle oversendes klagen klageinstansen. Om vilkårene for å behandle klagen ikke er oppfylt, skal den avvises. Vedtaksmyndighet Ut fra delegeringsreglementet til nasjonalparkstyret skal klagen behandles av styret, evt. arbeidsutvalget. Det er mest hensiktsmessig å ta den i styremøtet, som er først. Vurdering Klagen er kommet i rett tid og klager er som søker klageberettiget, krav for å behandle klagen vurderes som oppfylt. Det sentrale i denne saken er effekten for villreinen. Klagen bringer ikke fram nye momenter, utover opplysning om at søker har brukt omsøkt trase i 20 år og sjelden støtt på rein. Vedtaket om ny trase ble gjort ut fra ny kunnskap som ikke var tilgjengelig tidligere, det er nødvendig for en kunnskapsbasert, adaptiv forvaltning at forvaltningspraksis kan endres når ny kunnskap tilsier dette. Ut fra villreinnemndas uttalelse bør ikke klagen imøtekommes når det gjelder å kjøre over eller øst for Elgsjøen, men det bør vises til primært traseen inn Unndalen. Villreinnemnda viser til å kjøre over Veslvonskardet om det kan samkjøres med saltsteinkjøring siste del av vinteren (mars-april). Det bør kunne åpnes for dette. Side44

45 Besøksadresse Norsk villreinsenter nord Hjerkinnhusvegen Hjerkinn Postadresse Postboks Lillehammer Kontakt Sentralbord Direkte Oppdal kommune og Foldal kommune Inge Krokanns veg 2 Gruvvegen OPPDAL 2580 Folldal Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Vår ref: 2015/ (432.2) Deres ref: Dato Delegert vedtak Dovrefjell - delegerte saker - nr. 27/2016 Knutshø LVO, Flåman NR - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter for transport til egen seter Tanglægret - Ola Forbregd Tillatelse til bruk av snøskuter for transport til egen seter, Tanglægret - Ola Forbregd Kjøring med egen snøskuter krever også kommunal tillatelse etter lov om motorisert ferdsel i utmark, og saken oversendes derfor Oppdal kommune for behandling der, som etterspurt i kommunens oversending. Da en trase går gjennom Folldal kommune, sendes saken også dit. Vedtak: Søknad fra Ola Forbregd om transport med snøskuter til Tanglægret imøtekommes delvis, ved at det gis dispensasjon for inntil to turer per sesong med egen skuter. Det gis ikke tillatelse til å kjøre omsøkt rute via Veslvonin, men det kan kjøres enten fra Dalholen eller via trase 12 i Oppdal via Ålmdalen og videre Unndalen. Tillatelsen gis for sesongene på de vilkår som framgår av vedlagte kjørebevis, for nødvendig transport av brensel, materialer til vedlikehold m.m. og retur av avfall. For vedtakshjemmel vises til underoverskrift «Hjemmelsgrunnlag». Om det er nødvendig for å ivareta verdiene regelverket skal ivareta eller ved mislighold av vilkår i kjørebeviset kan nasjonalparkstyret gjøre om (evt. trekke inn) tillatelsen av eget tiltak etter naturmangfoldloven 67, jf. forvaltningsloven 35. Dokumenter i saken 1. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Knutshø LVO: 3. Forskrift for Flåman NR Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Delegeringsreglement for Dovrefjell nasjonalparkstyre Rundskriv om forvaltning av verneområder Villreinens arealbruk i Knutshø - Dovrefjell nasjonalparkstyre forvalter følgende verneområder Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Naturreservatene Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Landskapsvernomådene Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora, og Fokstugu Biotopvernområdene Torbudalen og Sandgrovbotn-Mardalsbotn Side45

46 8. Villreinens vinterbruk av Knutshø Tidligere tillatelse (arkivsak 11/274) Saksopplysninger: egen Søknaden gjelder transport med snøskuter etter trase 12 i Oppdal (Trengen-Veslvonin) og videre til setra ved søndre del av Fundin etter ikke angitt trase. Alternativene er enten over Indre Veslvonskardet og nedover østlia av Store Elgsjøtangen eller ned til og langs(på) Fundin, eller forbi Elgsjøen rundt Store Elgsjøtangen. Formålet er transport av brensel, materialer til vedlikehold m.m. til Tanglægret der Forbregd 79/1 har seterfeste. Søknaden gjelder 3 turer per vintersesong. Tanglægret ligger i brukssone (27 Tanglægret-Bekkelægret) og har veiadkomst via Unndalsvegen fra Dalholen. Mellom Ytre Veslvonskardet øverst i Vinstadalen og brukssone 27 (ca. 13 km) er det sone uten tilrettelegging og inngrep. GPS-data og erfaringskunnskap viser at begge Elgsjøtangene og dalgangen mellom er svært viktige for villrein i månedene januar-april, se vedlegg 7 og 8. I villreinrapporten for Knutshø (dok 7) er Elgsjøen-Veslvonin angitt som fokusområde der en må være spesielt oppmerksom i forhold til reinen. Søker har tidligere hatt tillatelse til to turer med egen skuter per sesong etter omsøkt trase. Begrunnelse (saken utredet av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i 2011) har vært at setra ligger i brukssone. Oppdal kommune gir sine løyver for kurante motorferdselsaker for 5 sesonger, med hovedrullering i 2016, altså til og med Senere år gis tillatelser fram til neste hovedrullering. Hjemmelsgrunnlag Forskrift Etter 3 pkt. 5.3.c) i forskriften for Knutshø LVO kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til «Luft- og snøscootertransport av brensel, materialer, utstyr og proviant til setrer, buer og hytter.» Forskrift for Flåman NR inneholder ikke bestemmelser om motorferdsel. Her må søknaden vurderes etter naturmangfoldloven 48. Forvaltningsplan Det gis normalt inntil to turer per sesong (egen skuter eller leiekjører) i brukssone for ordinær transport til hytter og fritidsbruk / tilsyn av setre der det er mulig med barmarkstransport, jf. kapittel i forvaltningsplan. Kurante tillatelser av denne typen gis normalt for fire år. Naturmangfoldloven Alle saker må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 jf. 7. Vedtaksmyndighet Ut fra delegeringsreglementet til nasjonalparkstyret kan denne saken avgjøres av nasjonalparkforvalter. Sentralbord Side 2 av 4 Side46

47 Vurderinger Etter forskriftens 3 kan det gis tillatelse for den omsøkte type transport. Ut fra forvaltningsplanens kapittel 6.6. kan det for det omsøkte formål normalt gis to turer med egen skuter eller leiekjører i løpet av vintersesongen dersom kjøringen foregår i brukssone. Søker har ikke påvist spesielle behov som tilsier annen vurdering. Det vises til retningslinjene i forvaltningsplanen Når det gjelder trase, har det skjedd en feil ved forrige behandling, i det saksbehandler enten ikke har vært klar over av en stor del av traseen ikke går i brukssone, eller ikke forstått at forvaltningsplanen når det gjelder kjøring til setre/hytter i brukssone forutsetter at kjøringen skjer i brukssonen for at retningslinjene skal gjelde. Både ut fra retningslinjene i forvaltningsplanen, og ut fra hensynet til villreinens bruk av området, er det ikke ønskelig at omsøkt trase benyttes. Normal trase inn til brukssone 27 er fra Dalholen etter samme trase som sommerveien, denne er kurant å benytte. I og med søkers bosted, er det lang kjøring til startpunktet for denne ruten (ca. 1 time) og ruten inn til Tanglægret fra Dalholen og via Vinstradalen er omtrent like lange (ca. 25 km). Jeg vurderer derfor at det også kan kjøres etter trase 8 i Oppdal Ålmdalen-Orkelsjøen og videre ned Unndalen etter vanlig trase (veien) til Fundin, og derfra enten på isen (ikke verneområde, trenger ikke tillatelse herfra) eller langs vannet ned til setra. Her vil potensiell konflikt med villrein være mye mindre enn etter omsøkt trase. Søker må uansett frakte skuter til utgangspunktet på bilhenger, det er ca. 10 min lenger kjøring til utgangspunkt for trase 8 enn 12 og ruten fra trase 8 er totalt ca. 29 km. Dette er en beskjeden merbelastning som ikke oppveies av økt ulempe for verneformålet ved omsøkt rute. Fra Dalholen går ruten gjennom Flåman NR som er vernet med formål kvartærgeologi. Vi har solid presedens på at skutertrafikk gjennom dette reservatet, i hovedsak på veien, kan tillates etter NML 48 ut fra at det ikke vil skade de kvartærgeologiske forekomstene og derfor ikke har vesentlig virkning for verneverdiene her, og ikke vil legge grunnlag for en utvikling som kan skade verneinteressene. Det er vurderingene i forhold til Knutshø LVO på begge sider av reservatet som er vesentlige for vinterferdsel. Vurderingene i forvaltningsplanen for denne type saker tilfredsstiller vurdering etter naturmangfoldloven 8-12 og tilsier at effektene for naturmangfold er akseptable. I tillegg kommer vurderinger ut fa kunnskap om villreinens bruk som tilsier at omsøkt trase ikke bør brukes, men at de to alternative er akseptable. Det bør også være et prinsipp at transport til setre og hytter skal skje inn fra ytterkantene av verneområdet, ikke tvers gjennom verneområdene. Dette tilsier at søker kan få tillatelse innenfor rammen av det forvaltningsplanen legger opp til, men etter andre alternative traseer enn omsøkt. Det gis derfor tillatelse til to turer per sesong, enten fra Dalholen etter veitraseene inn til setra, eller trase 8 Ålmdalen-Orkelsjøen videre etter Unndalsvegen til Fundin og derfra langs stranda eller på isen til Tanglægret. Tillatelsen gis til og med 2020, slik at vi og kommunen er i takt. To turer kan enten kjøres som to turer med en skuter per tur, eller en tur med to skutere som kjører i følge. Forholdet til annet lovverk, forhold til grunneier I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Grunneier kan nekte motorisert ferdsel i utmark på sin eiendom, og du må derfor sjekke om aktuelle grunneiere aksepterer transporten. Sentralbord Side 3 av 4 Side47

48 Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Vedtaket vil være offentlig tilgjengelig i miljøvedtaksegisteret Klageadgang Du kan klage på vedtaket til Miljødirektoratet og be om at det endres. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til deg. Det er tilstrekkelig at du har postlagt klagen innen denne fristen. Klagen skal sendes skriftlig til nasjonalparkstyret. Angi vedtaket du klager over, den eller de endringer du ønsker, og de grunner du har for at vedtaket bør endres. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bør du oppgi når du mottok dette brevet. Vi gjør oppmerksom på at også andre enn søker kan ha rettslig klageadgang Med vennlig hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter Kopi til: Ola Forbregd Forbregd 7340 OPPDAL Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Oppdal lensmannskontor Boks OPPDAL Oppdal bygdeallmenning Inge Krokanns vei OPPDAL Statens naturoppsyn, Sunndal 6659 RINDAL Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus 7012 Trondheim Eli Grete Nisja Statens naturoppsyn, Hjerkinn Norsk villreinsenter nord 2661 HJERKINN Fylkesmannen i Oppland Postboks LILLEHAMMER Vedlegg: 1 Kjørebevis /-bok, snøskuter til Tanglægret - Ola Forbregd Sentralbord Side 4 av 4 Side48

49 Side49 file://fmopephpdf1/pdf/ephorte/632040_fix.html Side 1 av Fra: Ola Forbregd[Ola.Forbregd@tronderenergi.no] Dato: :44:19 Til: Fylkesmannen i Oppland - postmottaket Kopi: Bjurstedt, Carl Severin; Oppdal kommune; Eli Grete Nisja; 'arne.johannes.mortensen@miljodir.no'; Børve, Lars Tittel: Ønsker ny vurdering på løyve 2015/ Hei Til Dovrefjell nasjonalparkstyre Deres Ref. 2015/ (432.2) Gjelder klage på tillatelsen til bruk av snøskuter til seter ved Tanglægret. Har tidligere, i ca.20 år, kjørt fra vårt sankeanlegg i Vinstradalen og merket løype til Vetlevonen, for så å kjøre Vetlevonskaret og Storelgsjøtangen til Tanglægret. På disse 20 årene er det bare to-tre ganger at jeg har sett reinsflokker på disse to turene for året (har da tatt en omvei rundt flokken for å forstyrre minst mulig). Så jeg mener selv at reinen ikke har blitt forstyrret/skremt av at jeg har fått kjørt denne ruten. Har fått godkjent søknad, men via Dalholen eller Orkelsjøen. Via Dalholen medfører opplasting av skuter og en biltur på en time til Furusjøen, før skuterturen kan starte. Via Orkelsjøen medfører en vanskeligere og lengre kjørerute. Det medfører både lengre bilkjøring (vi bør 10 km sør for Oppdal) og lengre skutertur. I tillegg er traseen inn Unndalen ekkel, pga fare for åpen elv og at det er dypt og bratt der, må man kjøre rundt og holde høyden. I tillegg foreslås det i løyve at vi skal kjøre Unndalsvatnet mot Tanglægret, men det er ikke like trivelig bestandig å kjøre på ett regulert vann. Kan være åpne råk og overvann. Mitt ønske er da at jeg som tidligere kan kjøre våre årlige to turer langs merket løype til Vetlevonen, over Vetlevonskaret og langs Storelgsjøtangen til Tanglægret. Alternativt kan vi kjøre merket løype til Vetlevonen, så følge den gamle seterveien til Elgsjøen, rundt Skortan/Sjåvidt ned til nåværende Tanglægerveien og så følge den nordover til Tanglægret. Dette er også to tryggere ruter, da jeg er meget godt kjent i dette terrenget/området, det er merket løype halvveis og vi har ofte kjørt samtidig som noen som skal til Vetlevonen (tryggere med følge i tilfelle trøbbel med skutere). Er også med i sankelag Driva 1c, slik at skuteren ofte står parkert ved sankegardene i Vinstradalen pga saltsteinkjøring. Med de to alternativene ovenfor, slipper jeg dermed ny opplasting av skuter og en lengre unødvendig biltur før skuterturen kan starte. Håper denne saken kan løses på en fornuftig og grei måte. Mvh Ola Forbregd Båggåstrondvegen Oppdal of@tronderenergi.no

50 Brevmal html - Dovrefjell nasjonalparkstyre Side50 file://fmopephpdf1/pdf/ephorte/656676_fix.htm Side 1 av Er du eller FMST rett adressat for nemnda? Virker den fylkesmannsadressen? MVH Carl S. Bj / Fra: Bjurstedt, Carl Severin Sendt: 7. september :45 Til: FMST Postmottak; 'Knutshø villreinutvalg'; 'Oppdal bygdeallmenning' Kopi: 'Ola Forbregd'; Oppdal kommune Emne: Ber om vurdering av villreininteresser forut for klagebehandling ilder/logodovrefjelln ps72.jpg Nasjonalpark: Naturreservater: Landskapsvernområder: Biotopvernområder: Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Nordre Snøfjelltjønn, Mardalen Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora, og Fokstugu Torbudalen og Sandgrovbotn-Mardalsbotn Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Knutshø villreinutvalg Oppdal bygdeallmenning Deres referanse: Brevdato: Vår referanse: 2015/ CSB Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt, tlf Ber om vurdering av villreininteresser forut for klagebehandling Jeg viser til vedleggene. Saken gjelder snøskutertransport til Tanglægeret ved Unndalsvatnet i Knutshø landskapsvernområde. Nasjonalparkstyret har i delegert vedtak ved forvalter gitt tillatelse til to turer per vintersesong, enten etter godkjent skuterløype trase 8 Ålmdalen-Unndalen i Oppdal eller fra Dalholen etter veitraseene (det er bilvei til setra om sommeren). Søker ønsker av praktiske årsaker å kjøre trase 12 Trengen-Vetlvonin og videre enten over indre Veslvonskardet via østlia av Store Elgsjøtangen til hytta, eller forbi Elgsjøen på østsiden og rundt sørenden av Store Elgsjøtangen. I Horisont Snøhetta er dette et fokusområde og GPS-data viser at reinen bruker området mye om vinteren. Søker fikk tillatelse til 2 turer/sesong i omsøkte trase fra Oppdal kommune som forvaltningsmyndighet for Knutshø LVO for sesongene Det vises til forvaltningsplan og at det kan gis inntil 2 turer i og med det er bilvei om sommeren. Det er ikke nevnt i saken, men det aktuelle punktet i forvaltningsplanen gjelder brukssonene. Setra ligger i brukssone, det er også brukssone inn til Veslvonin, området mellom er imidlertid sone uten tilrettelegging og inngrep. At traseen gikk gjennom sone uten tilrettelegging og inngrep ble ikke problematisert. Ønske om flere turer pga. vedlikehold (10/sesong) ble avslått, dette må legges til sommeren for å unngå unødig mye motorferdsel i utmark. Tillatelsen ble seinere forlenget ut Arbeidsutvalget ga i 2011 tillatelse til 2 turer/ses for sesongene etter tilrådning fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (forvaltere var ikke tilsatt ennå) etter samme trase. I vurderingen sies: «Det vises til forvaltningsplanen. Setra ligger i brukssone og benyttes i næring. Det er dermed åpent for at eier selv kan stå for transport. Dette gjelder også de deler av omsøkt trasé som ikke befinner seg i brukssone da kjøring med snøscooter til setre som benyttes i næring kan utføres av eieren selv. Det er mulighet for transport til setra på barmark. Til private hytter/setre som har mulighet for å kjøre bil/traktor på sommerstid kan det innvilges inntil 2 turer per år med snøscooter.» Fylkesmannen her misforstått konseptet med brukssoner. Retningslinjene i forvaltningsplanen gjelder innenfor brukssonene, det er (selvsagt!) ikke meningen at de skal åpne for motorferdsel i utmark gjennom områdene med strengere sonering mellom brukssonene. Det samme har trolig Oppdal kommune gjort i 2005, selv om det ikke er sagt eksplisitt. Hverken kommunen eller Fylkesmannen/nasjonalparkstyret gikk inn på å vurdere traseen i forhold til villreinens bruk. Dokumentene over er ikke vedlagt, kan sendes på forespørsel. Nyere dokumenter er vedlagt. Ved ny behandling i 2016 (vedlagt) ble vist til at områdene søker ønsker å kjøre gjennom er viktige for reinen om vinteren og til den feilslutning som var gjort i tidligere behandlinger med hensyn på vurdering ut fra brukssoner. Søker fikk derfor ikke anledning til å kjøre omsøkt trase, men etter traseer som angitt innledningsvis. Han har nå klaget og ønsker å få kjøre der han har søkt om. Jeg ber om vurdering av søkers ønskede traseer opp mot de to andre det er gitt tillatelse til å bruke ut fra et villreinfaglig ståsted og ut fra den kunnskap dere har om området, bruk av det og effekter av bruk. Jeg ber om tilbakemelding om dere ikke kan svare innen 20. september (p.g.a. styremøte 3. oktober), da klagesaken i så fall må vente til neste møte i nasjonalparkstyret Hovedspørsmålet er om det å etterkomme søkers primærønske vil gi vesentlige negative konsekvenser for reinen eller ei. Med vennlig hilsen Carl S. Bjurstedt Nasjonalparkforvalter, Dovrefjell nasjonalparkstyre Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Telefon / mobil-: / Epostmottak: fmoppost@fylkesmannen.no Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer Besøksadresse: Norsk villreinsenter nord, Hjerkinnhusvegen 33, 2661 Hjerkinn (kart ikke Chrome!) Alle vedlegg scannes for virus Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten

51 Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Sendes kun som e-post Til Dovrefjell nasjonalparkstyre VILLREINNEMND FOR SNØHETTA OG KNUTSHØ Møtedato: Saksbehandler: Tore Rødseth Ulvund Arkivsak: 2016/xx Saksnr. nemnda.: 11/2016 Motorferdsel til Tanglægeret i forbindelse med frakting av saltstein m.m. i Oppdal kommune Klagesak fra Dovrefjell nasjonalparkstyre. DOKUMENTER : Oversending på epost av klage med seks vedlegg i saken Fra Dovrefjell nasjonalparkstyre v/sekretariat. 2. NINA rapport 1019: Villreinens arealbruk i Knutshø SAKSOPPLYSNINGER Henviser til klagesak om motorferdsel med snøskuter oversendt fra Dovrefjell Nasjonalparkstyre den Saken omhandler en klage fra Ola Forbregd om trase en fikk tillatelse til å benytte. Disse var skuterløype skuterløype 8 Orkelsjøen, eller fra Dalholen etter veitraseene frem til setra Tanglægeret. (Det er t.o. bilvei til setra sommerstid). Skuterløype 12 Trengen - Veslvonin fikk søker ikke tillatelse til å benytte denne 4- årsperioden, derfor klagesak. Søker Forbregd, som er med i Driva sankelag 1c, ønsker å kjøre fra sankeanlegget i Vinstradalen der snøskuteren ofte står i forbindelse med utkjøring av saltstein, altså via skuterløype 12 Trengen - Veslvonin i Oppdal kommune. Kan sees her som prosjekt laget av Carl Bjurstedt i naturbase, her: t=3e0df5c9-46d1-4fe3-adbd-65b4250b7291 Saksbehandler i Dovrefjell nasjonalparkstyre opplyser at søker av praktiske årsaker ønsker å kjøre trase 12 Trengen-Vetlvonin(På kart Veslvon) og videre enten over indre Veslvonskardet Side51

52 via østlia av Store Elgsjøtangen, eller forbi Elgsjøen på østsiden og rundt sørenden av Store Elgsjøtangen. Saksbehandler opplyser at dette området var fokusområde i NINA rapport Horisont Snøhetta.(Kan hende det her menes NINA rapport 1019, Villreinens arealbruk i Knutshø). Dovrefjell nasjonalparkstyre ønsker en vurdering av søkers ønskede traseer opp mot de to andre det er gitt tillatelse til å bruke ut fra et villreinfaglig ståsted og ut fra den kunnskap nemnda har om området, bruk av området og effekter av bruk(snøskuterkjøring). Det bes om tilbakemelding innen 20. september (p.g.a. styremøte 3. oktober), da klagesaken i fall lenger uttaletid, må vente til møte i nasjonalparkstyret Villreinnemnda fikk utvidet frist til slutten av midten av november etter forespørsel fra sekretær i villreinnemnda. Hovedspørsmålet ifølge Dovrefjell nasjonalparkstyre v/forvalter er om det å etterkomme søkers primærønske vil gi vesentlige negative konsekvenser for reinen eller ei. VURDERINGER Et føre- var prinsipp skal legges til grunn i saken, og dette vil være førende for villreinnemnda sin vurdering som følger under. Norge er Europas eneste levested for den ville fjellreinen. Det er Norges ansvar å sikre fjellreinen og dens leveområder slik at den kan leve videre som funksjonell art og fortsette å spille en viktig rolle i fjelløkosystemet. Villreinnemnda skal arbeide for at villreinens leveområder ikke blir ytterligere redusert som følge av irreversible arealinngrep, og for at de negative effektene av menneskelige forstyrrelser i forhold til villreinens leveområder begrenses. Mennesket har jaktet på villrein gjennom tusener av år og reinen har som en følge av dette utviklet en stor grad av skyhet for mennesket. Den klarer ikke å skille mellom en turgåer eller jeger, og er like redd begge. På fjellet er det få steder å gjemme seg og flukt blir den vanligste reaksjonen. Reinen i Snøhetta ansees å være svært sky, og et menneske som kommer nærmere enn en halv kilometer fra reinen, kan utløse flukt hos reinen. Gjentatte forstyrrelser i samme områder kan medføre at reinen i mindre grad bruker slike områder, og i ytterste konsekvens kan forstyrrelser føre til lavere produksjon og økt dødelighet hos rein. Tamreindrift har hatt begrenset omfang i Snøhettaområdet gjennom tidene, sammenliknet med andre fjellområder i Sør-Norge. Snøhetta- og Rondanereinen utgjør i dag den viktigste genetiske ressursen med tanke på representasjon av den opprinnelige, ville fjellreinen i Skandinavia og Europa. NINA rapport 1019 «Villreinens arealbruk i Knutshø - Resultater fra GPS-undersøkelsene» er et viktig verktøy for forvaltningen som er den siste store vitenskapelige publikasjonen om ferdsel og aktivitet i villreinområdet. Resultater og data fra merket villrein i både Snøhetta og Knutshø ligger på I NINA rapport 1019 Villreinens arealbruk i Knutshø er Veslvon- Elgsjøen et fokusområde med viktighetsgradering C. Dette betyr det er lokalt viktig funksjonsområde for å opprettholde trekkveier og annen bruk gjennom året. Side52

53 Andre verktøy som kan benyttes er databasen sett- Reinbase, her: og artsobservasjoner, her: Kommende klimaendringer antas å forverre beiteforholdene for reinen, og den vil trolig få behov for enda større områder for å finne mat. Dette vil stille større krav til arealer og trekkorridorer som er uten inngrep. Under vises data fra de kartene som er brukt i saken, det siste er fra merkeprosjektet i Knutshø, det såkalte FoU prosjektet, der alle data er hentet fra, og finnes på nevnte nettside Trasevalgene i saken Figur 1: Viser merket villrein i januar 2013, relativt mye aktivitet akkurat der det søkes om å få kjøre snøskuter, ikke bare i fjellsidene. MERK at reinen oppholdt seg der i denne begrensede perioden ved veien inn til Veslvon og sørover på begge sider av Elgsjøtangen, Vesle og Store. En del mindre aktivitet av merket villrein ved merket løype på vestsiden av Unndalen og Unndalsvatnet. Side53

54 Figur 2: Viser merket villrein i februar MERK samme tendens ved Veslvon, og at mer av merket villrein befinner seg på østsiden av Unndalsvatnet, og fortsatt en del aktivitet ved Elgsjøtangen. I mars 2013 viser kartet at villreinen er mer spredd, men fortsatt mye aktivitet i fjellkantene ovafor Veslvon, Vesle Elgsjøtangen og Elgsjøtangen på østsiden, tendensene er likevel mindre klare i mars, men merket villrein oppholdt seg da også sør for Elgsjøtangen rundt Sjåvidthytta der søker vil krysse nordøstover til Tanglægeret. Veldig få av alle individene var merket i 2013, så en ser klare tendenser i januar og februar dette året. Erfaringsmessig kunnskap fra f.eks. Oppdal bygdeallmenning og Knutshø villreinutvalg, tilsier at det oppholder seg villrein ved Veslvon og Elgsjøtangene vinterstid. Side54

55 Figur 3: I publiserte kart fra naturbase sees også de klare trekkene farget med grønne fete linjer ovafor Elgsjøtangene, Veslvonskardet og forbi ved Tanglægeret for å nevne noen trekkveier. En annen trekkvei en bør merke seg går sørover fra Elgjsøtangen og forbi Sjåvidthytta der søker ønsker å kjøre forbi og krysse nordøstover mot Tanglægeret. Trase12 Orkelsjøen i Oppdal: Ved dette trasevalget unngås fokusområdet «Elgsjøen-Veslvon» med lokal viktighet (c) som nevnt i NINA rapport 1019 side 121, her står det at dagens situasjon for området om villrein at «Trekket er i bruk og arealet utgjør viktig funksjonsområde. «Alle kart viser også relativt mye aktivitet langsmed kjent trekkvei ved Veslvon. Side55

56 Trase Trengen Veslvonin: Her går videre trase som nevnt ønsket i klagesak videre sørover og på østsiden av Elgsjøen Skortan Sjåvidthytta Tanglægeret. Ikke kurant å benytte denne ruten, bør unngås. I fall bør en kjøre over Veslvonskardet, ned mot Karilægret og så sørover. Likevel kommer en her borti fokusområdet i NINA rapport her. Trase Dalholen via veitraseene E6 og Folldal sommerstid er den beste løsningen for å unngå forstyrrer av villreinen i den viktigste tiden på året, om vinteren. Da er villreinen mer sårbar for forstyrrelse, og har mindre å gå på av ressurser dersom den blir forstyrret. Villreinnemnda ved sekretær påpeker at forsøk på samkjøring er viktig dersom det gis tillatelse til å benytte snøskuter, f.eks. med Driva 1 b som har saltsteinlager ved Trehusvollen. Det bør også godtgjøres bedre reelt behov fra søkers side på hvorfor han ikke kun kan kjøre en tur, eller få turer med bil sommerstid. Sekretær påpeker at dersom motorferdsel med snøskuter likevel tillates, og at det kan godtgjøres et reelt behov for innfrakt vinterstid med snøskuter, bør en helst kjøre Ålmdalen Unndalen, sørover noe ovafor Karilægret så langt nede ved Unndalsvatnet som mulig. Søker kan pålegges eller iallfall oppfordres til å kontakte Oppdal bygdeallmenning og/eller Knutshø villreinutvalg for å potensielt finne utav hvor villreinen kan stå i tidsperioden motorferdselen gjennomføres. Knutshø villreinutvalg ved formann påpekte at det for villreinen er best å kjøre over Veslvonskardet dersom ruten Trengen Veslvon tillates, og sørover fra litt før Karilægret og ned til Tanglægret. MERK: Sekretær spurte dessverre ikke leder i utvalget om delruten Ålmdalen Unndalen(Karilægret). Samlet belastning i området er relativt lav med noen få skutertillatelser i vinterperioden ifølge verneområdeforvalter Carl S. Bjurstedt. En minkende andel kalv per 100 Simle/ungdyr er påvist over flere tiår, og nemnda er veldig bekymret over denne utviklingen. Presedensen ved å tillate motorferdsel gjennom kjente villreintrekk vinterstid er heller ikke ønskelig selv om samlet belastning akkurat her vinterstid ser ut til å være relativt lav. Et langsiktig perspektiv for forvaltningen er viktig, og redusert motorferdsel vinterstid kan bidra positivt for overlevelsen i den mest kritiske tidsperioden på året, vinteren. Samkjøring kan forsøkes, få beitelagene til å gjøre unna transport samme dag, helg e.l. VEDTAK: Villreinnemnda for Snøhetta- og Knutshø uttaler at et føre- var prinsipp bør vektlegges og at nemnda er kritisk til å tillate kjøring med snøskuter gjennom disse viktige funksjonsområdene med kjente trekk og beiting vinterstid, særlig ved Veslvon og Elgsjøtangene, delruten over mot Karilægret fra Veslvonin og Unndalen kan være bedre for å unngå forstyrrelse av villrein og kanskje mer oversiktlig. Villreinemnda for Snøhetta- og Knutshø uttaler at kjøretrase Ålmdalen Orkelsjøen - Unndalen Karilægret Trehusvollen - Tanglægret ser ut til å være minst forstyrrende for villrein dersom snøskutertransport tillates. Kan samkjøring oppnås da med Driva 1b sankelag Til Trehusvollen(De har saltsteinlager der), kan dette gjøres tryggere og enklere, og kanskje føre til mindre forstyrrelse for villreinen, selv med en deltur til Ryin over Veslvonskardet dersom Driva 1c har saltsein der. Side56

57 Utskrift til: Dovrefjell nasjonalparkstyre Kopi til: Oppdal kommune Folldal Fjellstyre Oppdal bygdeallmenning Norsk villreinsenter Nord Knutshø villreinutvalg Statens naturoppsyn Side57

58 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Dato: Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 42/ Klage på tidsbegrensing i tillatelse til bruk av snøskuter gjennom Knutshø landskapsvernområde til seter i Døllia - Geir Olav Slåen Vedlegg: 1 Tillatelse til transport med snøskuter til seter gnr. 230/1/144 i Døllia - Geir Olav Slåen 2 Klage på vedtak - Knutshø LVO - Flåman NR - Transport med snøskuter til seter gnr. 230/1/144 i Døllia - Geir Olav Slåen 3 Ber om vurdering av villreininteresser forut for klagebehandling 4 Uttalelse fra Snøhetta og Knutshø villreinnemd - Klage - Knutshø LVO - Flåman NR - Transport med snøskuter til seter gnr. 230/1/144 i Døllia - Geir Olav Slåen Andre dokumenter i saken 5. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Knutshø LVO: 7. Forskrift for Flåman NR Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Villreinens arealbruk i Knutshø Villreinens vinterbruk av Knutshø Sak AU 131/ annen søker til Døllia (2913/3675) Sa Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyret gjør om delegert vedtak 102/2016 tillatelse ved at det gir Geir Olav Slåen tillatelse til å benytte omsøkt trase gjennom hele vintersesongen. Klagen er dermed tatt til følge. 2. Nasjonalparkstyret oppfordrer de som har tillatelse til å kjøre skuter fra Dalholen til Fundinområdet om å organisere seg slik at de kjører sammen over fjellet. Side58

59 ksopplysninger Klager fikk i delegert sak 102/2016 (vedlegg 1) tillatelse til to turer fra Dalholen gjennom Knutshø LVO og Flåman NR til sin seter i Døllia for vintersesongene Tillatelsen var ut fra villreinens bruk (satellittregistreringer, se dokument 12) begrenset til perioden mars og april (altså til sesongslutt 20.4.). Satellittdataene viser at traseen fra Dalholen til Fundin går i et område som er mest brukt av reinen tidlig på vinteren. Klagen gjelder dette vilkåret. Døllia har bilvei fra Dalholen og Moskardet om sommeren og kan nås fra Moskardet med snøskuter gjennom Einunndalen uten å kjøre i verneområder. Einunndalen er også brukt av villrein, men særlig av bukker, som det ikke er satellittdata for). Søker bor i Dalholen og ønsker derfor å kunne kjøre hjemmefra hele vinteren. Det er om lag 23 km fra Dalholen til Døllia, fra Moskardet er det ca. 26 km, da må i tillegg skuteren fraktes ca. 28 km etter RV29 på biltilhenger først (alt målt på digitalt kart). Kart under viser setra med rød sirkel, søkers bosted med rød trekant, hans primære ønske om kjørerute stiplet og alternativet fra Moskardet med rød dottet linje. Bilrute langs RV29 grå dottet linje. Se også dokument 11 og 12. Side59

60 Klagen Klagen (vedlegg 2) gjelder tidsbegrensingen i tillatelsen - altså at klager først kan kjøre over fjellet fra Dalholen etter 1.3. Søker ønsker å ha mulighet åpen til å kjøre hele vinteren. Han viser til likebehandling i forhold til AU-sak 131/2013 (dokument 13) der seternabo fikk tillatelse til å kjøre den aktuelle ruten uten begrensing tidlig på vinteren. Klager argumenterer for at alternativene er likeverdige for villreinen, eller snarere at hans foretrukne alternativ er mest gunstig. Han mener at det forvaltningsplanen sier om hytter ved Marsjøen ikke er relevant for hans sak, og savner hjemmel i regel- og planverk for å sette tidsbegrensning. Andre uttalelser Da klagen kom inn, ble saken sendt villreinnemnda og villreinutvalget til uttalelse (vedlegg 3). Kun førstnevnte har svart (vedlegg 4). Nemnda og utvalget ble bedt om ut fra et villreinfaglig ståsted å vurdere om det å etterkomme søkers primærønske vil gi vesentlige mer negative konsekvenser for reinen enn å henvise til å kjøre fra Moskardet og om det i tilfelle bør få konsekvenser også for nye / fornyete tillatelser for annen skuterkjøring i området. Nemda vil ut fra et føre-var-prinsipp at nasjonalparkstyret pålegger samkjøring for de som skal kjøre skuter fra Dalholen til Einunndalen / Døllia. «Villreinnemnda finner ikke nok tungtveiende grunner for å anbefale kjøring fra Moskardet i forhold til fra Dalholen med bakgrunn i forstyrrelse på villrein samlet sett, derfor kan kjøring fra Dalholen skje så lenge en forsøker å organisere samkjøring.» Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med vern av Knutshø LVO er bevaring av høyfjellsområdet med villreinstammen i Knutshø, natur- og kulturlandskap med dyre- og planteliv, landskapsformer og kulturmiljø. Flåman NR har et rent kvartærgeologisk formål. Etter 3 pkt. 5.3.c) i forskriften for Knutshø LVO kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til «Luft- og snøscootertransport av brensel, materialer, utstyr og proviant til setrer, buer og hytter.» Forskrift for Flåman NR inneholder ikke bestemmelser om motorferdsel, eller noe formål relevant i denne sammenhengen. Her må søknaden vurderes etter naturmangfoldloven 48. Forvaltningsplan Det gis normalt inntil to turer per sesong (egen skuter eller leiekjører) i brukssone for ordinær transport til hytter og fritidsbruk / tilsyn av setre der det er mulig med barmarkstransport, jf. kapittel i forvaltningsplan. Kurante tillatelser av denne typen gis normalt for fire år. Forvaltningsplanen sier ikke noe konkret om transport gjennom verneområdene til mål utenfor VO, der det er mulig å kjøre uten å være inne i VO Forvaltningsplanen sier ikke noe om skutertransport til Døllia. Imidlertid sies (kapittel s 86) i forhold til (store) Marsjøen noe lenger nordøst der det ligger noen hytter (ringet inn med rødt på kart forrige side) at det bør legges vekt på hvilken av de to traseer som gir minst konflikt for villreinen. Derfor bør en kjøre fra Moskardet. Dersom det ikke gir problemer for villreinen, kan traseen fra Dalholen nyttes. Side60

61 Presedens I sak AU-131/2013 fikk en annen setereier tillatelse til 2 turer/sesong ut fra det som står i forvaltningsplanen om seter i brukssone med bilvei. Her ble det ikke drøftet muligheten for alternativ rute utenfor verneområdene. Det har ikke vært søknader om å kjøre fra Dalholen til hyttene ved Marsjøen. Forvaltningsplanen åpner for transport gjennom LVO til hytter utafor LVO i et tilfelle der dette er hensiktsmessig av hensyn til verneformålet villrein, gjennom å fastsette trase for skuterløypa til Orkelsjøen i Oppdal innenfor Knutshø LVO en strekning på noen km. Naturmangfoldloven Alle saker må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 jf. 7. Forvaltningsloven kapittel VI klage Klageinstansen er Miljødirektoratet. Nasjonalparkstyret skal vurdere klagen og kan omgjøre vedtaket, eller opprettholde det. I siste tilfelle oversendes klagen klageinstansen. Om vilkårene for å behandle klagen ikke er oppfylt, skal den avvises. Vedtaksmyndighet Ut fra delegeringsreglementet til nasjonalparkstyret skal klagen behandles av styret, evt. arbeidsutvalget. Det er mest hensiktsmessig å ta den i styremøtet, som er først. Vurdering Klagen er kommet i rett tid og klager er som søker klageberettiget, krav for å behandle klagen vurderes som oppfylt. Det sentrale i denne saken er effekten for villreinen. I og med villreinnemndas uttalelse ser jeg det som forsvarlig å imøtekomme klagen. Jeg vil like vel kort kommentere noen av klagers anførsler. I forhold til likebehandling, har det kommet ny kunnskap siden saken det henvises til. Forvaltningsmyndigheten kan da ikke være bundet til gammel praksis, om ny kunnskap viser at denne er uheldig. Det er dette som ligger i begrepet adaptiv forvaltning. En endret praksis i denne saken ville i tilfelle ha bli lagt til grunn ved behandling av nye / fornying av gamle tillatelser. Når det gjelder hyttene ved Marsjøen og det som står om foretrukket trase dit i forvaltningsplanen er dette relevant for denne søknaden (det ble også drøftet i AU-131/2013) ettersom det gjelder valg mellom to rutealternativer til samme område. Det følger videre av sedvane i forvaltningsretten at en myndighet kan gi vilkår i tillatelser for å ivareta de interesser regelverket man gir tillatelse etter skal beskytte. I dette tilfelle villrein, etter en føre-var-vurdering ut fra foreliggende data framsto det å ikke kjøre aktuell strekning tidlig på vinteren som et fornuftig vilkår. Jeg konstaterer at villreinnemnda gjør en annen vurdering og tar som sagt denne til følge. Jeg ser det som vanskelig å skulle pålegge de to personene som har tillatelse til å kjøre til Døllia samkjøring (en tredje har tillatelse inn til Flåman), effekten vil også være nokså marginal når det er snakk om to-tre tillatelser. Styret kan oppfordre til dette. Side61

62 Postadresse Postboks Lillehammer Besøksadresse Norsk villreinsenter nord Hjerkinnhusvegen Hjerkinn Kontakt Sentralbord Direkte Geir Olav Slåen Holhaugen DALHOLEN Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Vår ref: 2016/ (432.2) Deres ref: Dato Delegert vedtak Dovrefjell - delegerte saker - nr. 102/2016 Knutshø LVO - Flåman NR - Dispensasjon - Motorferdsel Transport med snøskuter til seter gnr. 230/1/144 i Døllia - Geir Olav Slåen Tillatelse til transport med snøskuter til seter gnr. 230/1/144 i Døllia - Geir Olav Slåen Saken må også behandles etter lov om motorisert ferdsel i utmark av Folldal kommune. Den oversendes derfor dit for videre behandling og utsending til søker sammen med resultatet av behandling i kommunen. Vedtak: Søknad fra Geir Olav Slåen om transport med snøskuter etter veitraseen Dalholen Fundin - Døllia imøtekommes, ved at det gis dispensasjon for inntil 2 turer per sesong i mars og april (fram til 20.4.). Tillatelsen gis på de vilkår som framgår av vedlagte kjørebok for sesongene , for nødvendig transport av brensel, materialer til vedlikehold m.m. og retur av avfall. Vedtaket er gjort etter det regelverk som er beskrevet under overskriften «Hjemmelsgrunnlag» nedenfor. Om det er nødvendig for å ivareta verdiene regelverket skal ivareta eller ved mislighold av vilkår i kjørebeviset kan nasjonalparkstyret gjøre om (evt. trekke inn) tillatelsen av eget tiltak etter naturmangfoldloven 67, jf. forvaltningsloven 35. Dokumenter i saken 1. Søknad, oversendt fra Folldal kommune , til denne saksbehandler Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Knutshø LVO: 4. Forskrift for Flåman NR Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Delegeringsreglement for Dovrefjell nasjonalparkstyre Rundskriv om forvaltning av verneområder Villreinens arealbruk i Knutshø - Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen) Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora, og Fokstugu Torbudalen og Sandgrovbotn-Mardalsbotn Side62

63 9. Villreinens vinterbruk av Knutshø Sak annen søker til Døllia (2913/3675) Saksopplysninger: Søknaden gjelder transport med snøskuter etter veitraseen Dalholen Fundin Døllia der søker har Døllia seter 230/1/144. Setervangen drives av søker med grovfôrproduksjon for salg. Formålet er transport av brensel, materialer til vedlikehold m.m. og tilsyn. Søknaden gjelder 2 turer per vintersesong. Setra ligger utafor verneområde. Man kan kjøre veitraseen fra Moskardet uten å være innom verneområder, uten tillatelse herfra. Den har bilvei om sommeren. I alt er det fire setre og et femte separat landbruksfeste i Døllia. Det er gitt en tillatelse med skuter fra Dalholen hit tidligere. De øvrige har ikke søkt om kjøring den aktuelle ruten. Søker bor på Dalholen og mener sjansen for å skremme rein er større i det noe mer uoversiktlige terrenget fra Moskardet, enn over fjellet fra Dalholen. Data fra GPS-merka rein viser at det tidlig på vinteren til og med mars er størst bruk av områdene rundt veien fra Dalholen, i april mest nede i Einunndalen. Døllia er et viktig trekkområde og flere trekkveier krysser veien Dalholen-Fundin, en krysser Einunndalen, jf. dok 8. Imidlertid legger arealbruksrapporten liten vekt på vinterforhold når veiene er stengt for biltrafikk. Fjelloppsynet i Folldal mener det er nokså likeverdig hvilken vei som velges. Hjemmelsgrunnlag Forskrift Etter 3 pkt. 5.3.c) i forskriften for Knutshø LVO kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til «Luft- og snøscootertransport av brensel, materialer, utstyr og proviant til setrer, buer og hytter.» Forskrift for Flåman NR inneholder ikke bestemmelser om motorferdsel. Her må søknaden vurderes etter naturmangfoldloven 48. Forvaltningsplan Det gis normalt inntil to turer per sesong (egen skuter eller leiekjører) i brukssone for ordinær transport til hytter og fritidsbruk / tilsyn av setre der det er mulig med barmarkstransport, jf. kapittel i forvaltningsplan. Kurante tillatelser av denne typen gis normalt for fire år. Forvaltningsplanen sier ikke noe om transport gjennom verneområdene til mål utenfor VO, der det er mulig å kjøre uten å være inne i VO. Forvaltningsplanen sier ikke noe om skutertransport til Døllia. Imidlertid sies (kapittel s 86) i forhold til (store) Marsjøen noe lenger nordøst at det bør legges vekt på hvilken av de to traseer som gir minst konflikt for villreinen. Derfor bør en kjøre fra Moskardet. Dersom det ikke gir problemer for villreinen, kan traseen fra Dalholen nyttes. Presedens I sak AU-131/2013 fikk en annen setereier tillatelse til 2 turer/sesong ut fra det som står i forvaltningsplanen om seter i brukssone med bilvei. Her ble det ikke drøftet muligheten for alternativ rute utenfor verneområdene. Naturmangfoldloven Alle saker må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 jf Sentralbord Side 2 av 4 Side63

64 Vedtaksmyndighet Ut fra delegeringsreglementet til nasjonalparkstyret kan denne saken avgjøres av nasjonalparkforvalter. Vurderinger Etter forskriftens 3 kan det gis tillatelse for den omsøkte type transport i Knutshø, selv om det formelt er noe problematisk at setra ligger utafor verneområde og det er mulig å kjøre inn utenfor verneområde. Vurderer man dette likt med seter i brukssone kan det ut fra forvaltningsplanens kapittel 6.6. for det omsøkte formål normalt gis 2 turer i løpet av vintersesongen., som omsøkt Det vises til retningslinjene i forvaltningsplanen Fra Dalholen går ruten gjennom Flåman NR som er vernet med formål kvartærgeologi. Vi har solid presedens på at skutertrafikk gjennom dette reservatet, i hovedsak på veien, kan tillates etter NML 48 ut fra at det ikke vil skade de kvartærgeologiske forekomstene og derfor ikke har vesentlig virkning for verneverdiene her, og ikke vil legge grunnlag for en utvikling som kan skade verneinteressene. Det er vurderingene i forhold til Knutshø LVO på begge sider av reservatet som er vesentlige for vinterferdsel. Vurderingene i forvaltningsplanen for denne type saker tilfredsstiller vurdering etter naturmangfoldloven I forhold til biologisk mangfold (villrein) ser det, i alle fall utpå vinteren, ut til at effektene er nokså likeverdige. Tidlig på vinteren bør veien fra Dalholen unngås, man kan i tilfelle kjøre fra Moskardet i denne perioden. Dette tilsier at søker kan få tillatelse innenfor rammen av det forvaltningsplanen legger opp til, men begrenset til perioden mars-april. Det gis derfor tillatelse til 2 turer per sesong. Jeg viser til at forskriften sier «nødvendig transport», dette er å forstå slik at det som skal transporteres er mer enn det man med rimelighet får med i ryggsekken. Når tillatelsen gjelder flere turer, kan de kjøres som enkeltturer med en skuter, eller med flere skutere i samlet følge, hver skuter teller i så fall som en tur. Tillatelsen gis for 4 år. Hytter med flere eiere Antall turer gis per hytte. Er det flere eiere, må de koordinere transporten seg i mellom innenfor den gitte ramme Forholdet til annet lovverk, forhold til grunneier I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Grunneier kan nekte motorisert ferdsel i utmark på sin eiendom, og du må derfor selv sjekke om grunneier aksepterer transporten.. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Vedtaket vil være offentlig tilgjengelig i miljøvedtaksegisteret Klageadgang Du kan klage på vedtaket til Miljødirektoratet og be om at det endres. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til deg. Det er tilstrekkelig at du har postlagt klagen innen denne fristen. Sentralbord Side 3 av 4 Side64

65 Klagen skal sendes skriftlig til nasjonalparkstyret. Angi vedtaket du klager over, den eller de endringer du ønsker, og de grunner du har for at vedtaket bør endres. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bør du oppgi når du mottok dette brevet. Vi gjør oppmerksom på at også andre enn søker kan ha rettslig klageadgang Med vennlig hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter Kopi til: Alvdal og Folldal lensmannskontor c/o Tynset lensmannskontor 2500 TYNSET Fylkesmannen i Oppland Postboks LILLEHAMMER Folldal fjellstyre 2584 DALHOLEN Statens naturoppsyn, Hjerkinn Norsk villreinsenter nord 2661 HJERKINN Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Fylkesmannen i Hedmark Postboks Hamar Folldal kommune Statens naturoppsyn, Sunndal 6659 RINDAL Vedlegg: 1 Kjørebevis /-bok, seter i Døllia - Geir Olav Slåen Sentralbord Side 4 av 4 Side65

66 Miljødirektoratet TRONDHEIM Dovrefjell Nasjonalparkstyre Postboks LILLEHAMMER Klage på delegert vedtak sak 102/2016 Dovrefjell Nasjonalparkstyre, innskrenkende virkning vedr. dispensasjon av motorferdsel til Døllia seter. Vi viser til vår søknad av , der det søkes om dispensasjon for motorferdsel med snøscooter fra Dalholen til Døllia 230/1/144 for årene Brev fra Dovrefjell nasjonalparkstyre vedr. tilleggsopplysninger. Den vises også til behandling og svar fra Dovrefjell Nasjonalparkstyre datert e-post og Folldal kommune sitt svar på søknaden datert (brev mottatt 23.3.) Bakgrunn: Søknad om dispensasjon er beskrevet i brevet av , men en finner det likevel nødvendig å presisere følgende: Søker er eier av setra Døllia 230/1/144. Setra drives i landbruksnæring, og søker ønsker gjennom sin søknad om dispensasjon av motorferdsel i utmark å nytte snøscooter til proviant og utstyr, samt vinterettersyn av seterhus. Sistnevnte ble ikke spesifikk grunngitt i søknaden, da dette er basalt for turene og en høyst naturlig og viktig del for ivaretakelse av setra. Det er tidligere gitt dispensasjon til søker etter samme trase, da uten innskrenkende virkning for tidsperiode. Saksbehandling og avgjørelse i Dovrefjell Nasjonalparkstyre synes å fravike tidligere praksis, prinsipper, dokumentasjon og likebehandling for dispensasjoner av samme karakter. Faktagrunnlag: Det er riktig som beskrevet i saksopplysningene fra Dovrefjell Nasjonalparkstyre, at setra Døllia ligger utenfor verneområdet. Ved bruk av vegtraseen fra Moskaret unngår en verneområder, og dertil tillatelse fra verneområdets forvaltningsmyndighet. Ser en kun på bekvemmelighetsgrunner i søknadsprosess, forstår en saksbehandler sin vurdering. Videre anføres at i e-post til Folldal Kommune av med kopi til søker, hevdes det fra saksbehandler at strekningen Moskaret til Døllia er 15 km. Dette er feil, da denne strekningen utgjør en distanse på 32 kilometer. Til orientering er strekningen Dalholen (parkeringsplass ved Furutjønna) til Døllia 21 kilometer. I saksopplysningene fremgår at det eksisterer fire setrer og et femte separat landbruksfeste i Døllia. Det femte landbruksfeste som brukes i argumentasjonen, er feste på en dyrkningsparsell uten hus tilliggende en av setrene. Den har beliggenhet like innenfor grensen til Knutshø landskapsvernområde. (En kan ikke se at parsellen i seg sjøl gir rett til søknad om dispensasjon i henhold til lov om motorferdsel.) For en av de nevnte setrene så har denne senest i sak AU-131/2013 fått innvilget en fireårig dispensasjon. Ytterligere er en av hjemmelshaverne bosatt i nabokommune, og en antar at det er mest hensiktsmessig for denne å nytte traseen fra Moskaret. Side66

67 Hjemmelshaver for den siste av de nevnte setrene er fjelloppsyn, og det er vel nærliggende å anta at ettersyn av disse seterhusene kan utføres i «embetets medfør». Slik er det naturlig at kun to setereiere er søkere for dispensasjon innenfor landskapsvernområdet. Det som heller ikke er vektlagt i saksutredningen, er andre setrer i aktiv bruk som nytter traseen fra Dalholen, og som er innvilget dispensasjon uten innskrenkinger. Ut fra forannevnte påpekes også mangel på likebehandling. Endelig vises det til forvaltningsplanen (kap s 86) forhold som angår Marsjøen. Marsjøen er dam i forbindelse med vassdragsregulering, samt at området har en rekke hytter, men ingen setrer. Marsjøen ligger flere kilometer fra Døllia, og mer midt i dalføret. En mener derfor at reelt sammenligningsgrunnlag bortfaller. Hensyn til villreinen Verneforskriftene og forvaltningsplanen har som hovedformål å verne om villrein, som Norge har tatt på seg ansvaret for i internasjonal sammenheng. Klager har stor forståelse og genuin interesse for villreinen og dens leveområder sin betydning. Det bør være uten snev av tvil at klager ikke har til hensikt å stille til side hverken verneformål eller forvaltning. Det har alltid vært en kultur gjennom alle årstider å ivareta villreinens ve og vel for oss som er brukere av fjellet og setrene. Slik har det også vært ved bruk av snøscooterdispensasjoner på nevnte strekning Dalholen-Døllia. Det hersker heller ingen tvil om at villrein kan befinne seg i eller ved traseen i forbindelse med ferdsel på denne strekningen. Det er derfor en streng sjølpålagt kultur ved å vise ekstra varsomhet, spesielt ved Flåman. Her kan reinen gå på setervangene og beite, evt. være i umiddelbar nærhet. Det blir alltid stoppet før Flåman for å se etter villrein når en ferdes her. I saksutredningen vektlegges GPS data fra villrein som ble merket i 2010, og som har gitt pålitelige og nyttige data for forvaltningen. Det som i tillegg er verdt å merke seg, er at det er kun simler som har GPS halsbånd. Simleflokken(e) oppholder seg vesentlig nord/vest for Sætervegen, og er i stor grad samlet i en flokk vinterstid. Bukker går mer spredt i området øst for Sætervegen. Ut fra nevnte fakta, stiller en seg noe undrende til bruken av statistikk, og mangel på dokumentasjon for påstandene til innskrenket kjøreperiode. Det fremgår heller ikke klart av verneplanene, forvaltningsplaner og lovverk hvilke begrensninger som kan påkreves i forbindelse med innvilget dispensasjon. At det i begrunnelsen skilles på bruk av områdene med grunnlag i GPS data, finner en noe tilfeldig. Kart for verneområdene og forvaltningsplaner viser at det på strekningen Moskaret Døllia er flere trekkveier og særdeles viktige beiteområder for reinen i forhold til strekningen Dalholen Døllia. Dette forholdet er også godt dokumentert gjennom mangeårige tellinger gjort av forvaltningsorgan. Det oppfattes derfor som meget tilfeldig og uriktig når saksfremstillingen fastslår at: «Data fra GPS-merka rein viser at det tidlig på vinteren til og med mars er størst bruk av områdene rundt veien fra Dalholen, i april mest nede i Einunndalen.» At påstand om data fra GPS viser forskjeller i bruken av arealene må oppfattes som meget misvisende, da det kun er simler som gir GPS data og disse har som nevnt i en lang tidsperiode brukt andre deler av leveområdene. Klager er klar over at villreinens arealbruk varierer både med vær og føreforhold, også over perioder på flere år. Det igjen tilsier at bruken av området ikke er statisk. Beregninger fra GPS data viser at det statistisk frekventerer villrein over Sætervegen på strekningen Dalholen Døllia ca. hver 38 dag. Vinteren 2013 var det ingen krysning på strekningen, og så langt i 2016 har det heller ikke vært krysning av simleflokk med GPS sporing. Det en også må ta med i vurderingene, er at det i korte perioder kan være mange krysninger, da som følge av at reinen går og beiter ved Flåman. Dette gir naturlig mange plott som krysninger, og er sjølsagt veldig reelt og viktig for reinen i forhold til menneskelig ferdsel. Det skal sjølsagt tas på alvor og vektlegges i saksbehandling. At reinen i korte perioder gir mange plott på strekningen, tilsier også Side67

68 at frekvensen på krysningene går ned. Tallene indikerer sjølsagt ikke at en skal være mindre varsom med ferdsel, men at sjansen for å møte villrein på strekningen er noe mindre, men til gjengjeld kan periodene ha lengre varighet enn en «enkelt» krysning. I Einunndalen renner elva Einunna, som på grunn av vassdragsreguleringen går åpen uten is. Elva er beskrevet og dokumentert som en kunstig og krevende barriere for villreinen. Da snakker en ut fra erfaring og dokumentasjon, i hovedsak om bukkeflokker som vinterstid har tilhold i og langs dalføret og elva. Einunndalen er en typisk u-dal hvor terrenget er åpent, og hvor det eksisterer mange setervanger langs hele kjøretraseen. Praktisk kan det igjen resultere i fare for at villreinen som beiter på setervanger med gjerder, og som sliter med elva som kunstig barriere, kan bli forstyrret. Dalens vide topografi gjør at reinens fluktavstand praktisk er større enn i brattere terrengformasjoner hvor skjul og beite er lettere tilgjengelig. Terrenget fra Dalhole til Døllia er i vesentlig grad av brattere terreng. Det hevdes i saksutredning mangel på alternative ruter for sak AU-131/2013 som presedens. En kan i denne sammenheng tilføye at ved tidligere dispensasjoner for denne strekningen har temaet alternative ruter vært drøftet. Endelig presiseres at det vil være fornuftig å disponere sesongen etter snøforholdene, da de har svært store nedbærsvariasjoner. Langs kjøretraseen i Einunndalen kan det til tider være svært mye løssnø, som også er en utfordring for villreinen. Med innskrenking av dispensasjonen til å gjelde kun mars og frem til 20. april, vil det i enkelte år være umulig å nytte begge traseene, grunnet mangel på snø. Det har vært tilfellet i de tre siste sesongene, da med barmarksproblemer allerede 10. mars for inneværende sesong. Kort oppsummert vil kjøring fra Moskaret gi en mer negativ miljøeffekt enn fra Dalholen til Døllia. Momenter i saksutredningen synes å ha faktafeil om geografi og subsidiært mangelfull og feiltolket dokumentasjon for vedtaket. Sedvane innenfor identisk sakskompleks, lov- og planverk er ikke fulgt. Prinsippet om likebehandling for ensartede saker og andre setereiere med samme interesser er heller ivaretatt overfor klager. Klager vil avslutningsvis anmode om at vedtaket blir omgjort, da uten innskrenkinger i tidsperioden. Med hilsen Geir Olav Slåen Holhaugen DALHOLEN Side68

69 Brevmal html - Dovrefjell nasjonalparkstyre Side69 file://fmopephpdf1/pdf/ephorte/664027_fix.htm Side 1 av Nasjonalpark: Naturreservater: Landskapsvernområder: Biotopvernområder: Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Nordre Snøfjelltjønn, Mardalen Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora, og Fokstugu Torbudalen og Sandgrovbotn-Mardalsbotn Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø, Knutshø villreinutvalg Deres referanse: Brevdato: Vår referanse: 2016/ CSB Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt, tlf Ber om vurdering av villreininteresser forut for klagebehandling Jeg viser til vedleggene. Saken gjelder snøskutertransport til seter i Døllia øst for Fundindammen. Setra ligger utenfor verneområde og man kan kjøre snøskuter dit fra Moskardet uten å kjøre i verneområde. Det er bilvei fra Dalholen og Moskardet om sommeren. Søker bor på Dalholen og ønsker av praktiske grunner å kjøre derfra. Nasjonalparkstyret har i delegert vedtak ved forvalter gitt tillatelse til to turer per vintersesong, fra Dalholen etter veitraseene gjennom Flåman naturreservat. Ut fra opplysningene om villreinens bruk fra GPS-merkeprosjektet, er tillatelsen begrenset til mars og april. Tidligere på vinteren henvises eventuelt til å kjøre fra Moskardet, der det ikke trengs tillatelse herfra, kun fra kommunen. Søker ønsker av praktiske årsaker å kunne Kjøre fra Dalholen hele vinteren, og mener dette er minst i konflikt med villreinen. Han har hatt tillatelse til kjøring til setra i vinterperioden uten begrensinger og da med begrunnelse filmproduksjon ved opphold på setra. (Søker er fast frilanser for NRK og produserer bl.a. en film om Horisont Snøhetta-prosjektet). Setra drives i landbruksnæring. Uten at jeg har fullstendig oversikt nå, er det flere andre tillatelser fra Dalholen til setre og hytter der det ikke er gitt noen tidsbegrensing for skuterkjøring i vintersesongen. Alle disse er gitt før villreinrapporten for Knutshø kom. Når ny kunnskap kommer kan dette selvsagt føre til endret praksis. I villreinrapporten for Knutshø er Dalholen-Inndalen-Fundin sør og Fundin dam-døllisetra fokusområder men med vekt på sommeraktiviteten, GPS-data viser imidlertid at reinen bruker området om vinteren: Dalholen Einunndalen Fundin sør Denne aksen utgjør et hovedtrekkområde for reinen mellom Knutshøene og Folldalsfjella, og reinen krysser denne på en rekke steder. GPS-dataene viser begrenset arealunnvikelse langs vegen. Dataene viser at trekket er i bruk over aksen, men situasjonen kan endre med økt trafikk mm. Det er stor trafikk inn i Einunndalen fra Dalholen, med omlag 3600 biler/turer sommerstid, og også noe motorisert trafikk og hundekjøring langs vegtraseen vinterstid. Opprettholdelse av stoppforbud i Folldal (Me-Depla Depltjønnan, Naustvika-Bekkelægret, Bekkelægervegen-Elgsjøelva) under jakta, synes å være et fornuftig tiltak. Videre utvikling følges opp av oppsynet Fundin dam Døllisetra Trekk-korridor på begge sider av Døllisetra er et smalt kritisk område for reinens trekk i både nord-sørretning og trekk videre til de østlige deler av Knutshøområdet. Området ved Fundin dam og vegen over der har mye trafikk av biler sommerstid, og det er noe bruk av Døllisetra. Vannet fra turbinen renner åpent hele vinteren nedenfor dammen, og dette vil vanskeligjøre trekket. Døllisetra er eneste bebyggelse i trekk-korridoren. Trekk-korridoren er i bruk, men GPSdataene viser tydelig at dette er en viktig flaskehals i Knutshøområdet. Skulle trekket her opphøre vil reinen være avskåret fra store arealer og ressurser, og også trekket videre østover mot Kvikneskogen vil vanskeliggjøres. Tiltak i denne trekk-korridoren vil være å redusere trafikk og menneskelig aktivitet i trekk-korridoren til et minimum. Forvaltningen har her i prinsippet to virkemidler: styre/lede trafikken og ferdselen til nærliggende områder som ikke kommer i konflikt med reinens trekk, og å innføre restriksjoner mot stopp/opphold i vegstrekningen forbi trekk-korridoren. Det er mange bilturister i området, som etterspør tilrettelegging og attraksjoner, og godt merka rundturer, korte spaserturer og toppturer. Likeledes vil det være viktig å løfte frem kultur- og naturhistorien i området gjennom god informasjon, natur- og kulturstier og seterdriften. Denne type tilrettelegging er det lite av i Knutshøområdet, og etablering av slik «hotspots» vil virke attraktivt for de besøkende. Dette er en form for proaktiv tilrettelegging, der målrettet tilrettelegging samler/konsentrerer trafikken til planlagte lokaliteter, i stedet for at ferdsel og bruk av ter-rengene er tilfeldig, spredt og utvikler seg selv. Dette kan bli en vinn-vinn situasjon i forhold til hva de besøkende etterspør og i forhold til reinens bruk av trekk-korridoren. Det må utredes mer detaljerte planer for hvordan en slik helhetlig plan kan tenkes gjennomført, og dette må skje i nær dialog med rettighetsinnehavere, berørte parter og interessegrupper. Lokalkunnskap vil være det viktigste bidraget til å få lagd en slik plan. Stoppforbud i trekk-korridoren under villreinjakta kan med fordel innføres. Vi anbefaler at det monteres en ferdselsteller på Døllibrua, og det kan være aktuelt å montere en teller på stien opp mot Døllihøa og eventuelt en teller fra Borkhussetra mot Digerkampen. Jeg ber om vurdering av søkers ønske om å kunne kjøre fra Dalholen hele vintersesongen ut fra et villreinfaglig ståsted og ut fra den kunnskap dere har om området, bruk av det og effekter av bruk. Dette opp mot å kjøre fra Moskaret. Søker mener «at det i forhold til eventuell villreinproblematikk er vesentlig mer oversiktlig og kortere strekning for å ha visuell kontakt med eventuell villrein i området Dalholen - Døllia. En har også erfart at det kan være langt vanskeligere snøforhold nederst i Einunndalen, sett i forhold til traseen etter Sætervegen - Setalsjølia. (Dalholen - Døllia).» Jeg ber dere også vurdere trafikkbildet i området som helhet ut fra et villreinfaglig ståsted og gi anbefalinger om hva som er beste trafikkordning til hytter og setre i områdene ut fra aktuelle innfallsporter og traseer i Oppdal og Folldal, jf. forrige oversendelse. Tungtveiende villreinhensyn kan gjøre det aktuelt å endre praksis, herunder endring av vilkår både for eksisterende og nye tillatelser. Når det gjelder svarfrist så må vi ha svar i løpet av første to uker av november slik at vi har god tid til behandling før desembermøtet i styret. Spørsmålet til nemnda er om det å etterkomme søkers primærønske vil gi vesentlige mer negative konsekvenser for reinen enn å henvise til å kjøre fra Moskaret og om det i tilfelle før få konsekvenser også for nye / fornyete tillatelser for annen skuterkjøring i området. Med vennlig hilsen Carl S. Bjurstedt Nasjonalparkforvalter, Dovrefjell nasjonalparkstyre Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Telefon / mobil-: /

70 Brevmal html - Dovrefjell nasjonalparkstyre Side70 file://fmopephpdf1/pdf/ephorte/664027_fix.htm Side 2 av Epostmottak: Postadresse: Besøksadresse: fmoppost@fylkesmannen.no Postboks 987, 2626 Lillehammer Norsk villreinsenter nord, Hjerkinnhusvegen 33, 2661 Hjerkinn (kart ikke Chrome!) Alle vedlegg scannes for virus Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten

71 Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Sendes kun som e-post Til Dovrefjell nasjonalparkstyre VILLREINNEMND FOR SNØHETTA OG KNUTSHØ Møtedato: Saksbehandler: Tore Rødseth Ulvund Arkivsak: 2016/xx Saksnr. nemnda.: 15/2016 Søknad om transport med snøskuter hele vintersesongen til egen seter ved Døllia i Folldal kommune Klagesak fra Dovrefjell nasjonalparkstyre, med vedlegg. DOKUMENTER 1. Oversendingsepost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre - Søknad om transport med snøskuter hele vintersesongen til egen seter ved Døllia med vedleggene: - Tillatelse fra Dovrefjell NP-styre. Del. Vedtak Kjørebevis m/kjørebok - Klage på vedtak fra søker Geir Olav Slåen - m.m. 2. NINA rapport 1019 Villreinens arealbruk i Knutshø. SAKSOPPLYSNINGER Henviser til oversendingsepost av fra Dovrefjell nasjonalparkstyre ved sekretariat, de ønsker faglig uttale knyttet til ev. forstyrrelse på villrein i forbindelse med motorferdselen. Søker har klaget å ønsker å kunne gjennomføre turene hele vintersesongen. Søker er Geir Olav Slåen og omhandler ifølge søker transport med snøskuter langsmed vintertrase fra Sætervegen Setalsjølia (Dalholen Døllia) i Folldal kommune. Setervangen drives av søker med grovfôrproduksjon for salg. Formålet er transport av brensel, materialer til vedlikehold m.m. og tilsyn. Søknaden gjelder 2 turer per vintersesong. Søker har tillatelse til kjøring til egen seter gnr. 230, bnr. 1, f.nr. 144 ved Døllia i tidsperioden mars og april. Dette av hensyn til villrein, jf. tillatelse fra Dovrefjell nasjonalparkstyre Delegert sak 102/2016. Søker bor på Dalholen og mener sjansen for å skremme rein er større i det noe mer Side71

72 uoversiktlige terrenget fra Moskardet, enn over fjellet fra Dalholen. Data fra GPS-merka rein viser at det tidlig på vinteren til og med mars er størst bruk av områdene rundt veien fra Dalholen, i april mest nede i Einunndalen. Døllia er et viktig trekkområde og flere trekkveier krysser veien Dalholen-Fundin, en krysser Einunndalen, jf. dok 8. Imidlertid legger arealbruksrapporten liten vekt på vinterforhold når veiene er stengt for biltrafikk. Fjelloppsynet i Folldal mener det er nokså likeverdig hvilken vei som velges. Dovrefjell nasjonalparkstyre ber villreinnemnda om å vurdere følgende i oversendingsepost: - Vurdering av søkers ønske om å kunne kjøre fra Dalholen hele vintersesongen ut fra et villreinfaglig ståsted og ut fra den kunnskap dere har om området, bruk av det og effekter av bruk. Dette opp mot å kjøre fra Moskaret. - Vurdere trafikkbildet i området som helhet ut fra et villreinfaglig ståsted og gi anbefalinger om hva som er beste trafikkordning til hytter og setre i områdene ut fra aktuelle innfallsporter og traseer i Oppdal og Folldal, jf. forrige oversendelse. Spørsmålet til nemnda er om det å etterkomme søkers primærønske vil gi vesentlige mer negative konsekvenser for reinen enn å henvise til å kjøre fra Moskaret og om det i tilfelle før få konsekvenser også for nye / fornyete tillatelser for annen skuterkjøring i området. NINA rapport 1019 Villreinens arealbruk i Knutshø. Rapporten inneholder viktig ny kunnskap om villreinens bruk av området det søkes om, og legges derfor til grunn ved siden av annen kjent erfarings- og vitenskapelig basert kunnskap. VURDERINGER Et føre- var prinsipp skal legges til grunn i saken, og dette vil være førende for villreinnemnda sin vurdering som følger under. Norge er Europas eneste levested for den ville fjellreinen. Det er Norges ansvar å sikre fjellreinen og dens leveområder slik at den kan leve videre som funksjonell art og fortsette å spille en viktig rolle i fjelløkosystemet. Villreinnemnda skal arbeide for at villreinens leveområder ikke blir ytterligere redusert som følge av irreversible arealinngrep, og for at de negative effektene av menneskelige forstyrrelser i forhold til villreinens leveområder begrenses. Mennesket har jaktet på villrein gjennom tusener av år og reinen har som en følge av dette utviklet en stor grad av skyhet for mennesket. Den klarer ikke å skille mellom en turgåer eller jeger, og er like redd begge. På fjellet er det få steder å gjemme seg og flukt blir den vanligste reaksjonen. Reinen i Snøhetta ansees å være svært sky, og et menneske som kommer nærmere enn en halv kilometer fra reinen, kan utløse flukt hos reinen. Gjentatte forstyrrelser i samme områder kan medføre at reinen i mindre grad bruker slike områder, og i ytterste konsekvens kan forstyrrelser føre til lavere produksjon og økt dødelighet hos rein. Villrein unngår ofte menneskelig infrastruktur. Studier har vist at tettheten av rein er % lavere enn forventet innenfor en 5 km avstand fra infrastrukturer, selv om det er stor variasjon avhengig av ulike miljøfaktorer, for eksempel type infrastruktur, landskap og individ. Simler med kalv er mest følsomme. Side72

73 Kommende klimaendringer antas å forverre beiteforholdene for reinen, og den vil trolig få behov for enda større områder for å finne mat. Dette vil stille større krav til arealer og trekkorridorer som er uten inngrep. Randsonene rundt dagens villreinområder vil dermed generelt kunne bli viktigere i årene som kommer. NINA rapport Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet (Strand mfl. 2012) viser at det er urovekkende store utfordringer med menneskelig aktivitet og forstyrrelse av villrein flere steder i Snøhetta og Knutshø villreinområde. Villreinnemnda merker seg også anbefaling fra «Horisont Snøhetta» om å «Hindre økt bruk og ferdsel i viktige funksjonsområder i de kritiske sesongene». NINA rapport 1019 «Villreinens arealbruk i Knutshø - Resultater fra GPS-undersøkelsene» er et viktig verktøy for forvaltningen som ble publisert nylig, høsten Her merker villreinnemnda seg spesielt at det er en nedadgående trend i kalvetilveksten, målt som antall kalver per 100 simler og ungdyr i juli. Videre tiltak her vil blant annet være nye drektighetsundersøkelser, og nye undersøkelser av parasitter. En må avdekke hvilke faktorer som kan påvirke fruktbarhet og drektighet i Knutshø villreinområde. I NINA rapport 1019 står følgende «generelt» om trekk ved Døllia: «Fra Knutshøene er det et hovedtrekkområde som går sørvestover mot Sletthø og Storhø (figur 27). To trekk krysser over Kakelldalen, et like sør for Skardbekksetran og et sørøst for Grøtli-sætre. Lengre sør går det et trekk mellom Grønhøe og Håneskletten. Fra Slettfjellet, helt øst i dette fjellområdet, går det et trekk vestover som krysser Storlangbekken. Mot Einunndalen er det et trekkområde fra Østerdalsskaret som går nordvestover fjellbremmen og ender opp sør og sørvest for Fundin. Fra her går trekket enten over Fundin ved Klemma eller de trekker over Einunna mellom Døllia og Meløysetra..» I NINA rapport 1019 står følgende mer spesifikt om villreinens bruk av aktuelle områder: « Dalholen Einunndalen Fundin sør: Denne aksen utgjør et hovedtrekkområde for reinen mellom Knutshøene og Folldalsfjella, og reinen krysser denne på en rekke steder. GPS-dataene viser begrenset arealunnvikelse langs vegen. Dataene viser at trekket er i bruk over aksen, men situasjonen kan endre med økt trafikk mm. Det er stor trafikk inn i Einunndalen fra Dalholen, med omlag 3600 biler/turer sommerstid, og også noe motorisert trafikk og hundekjøring langs vegtraseen vinterstid. Opprettholdelse av stoppforbud i Folldal (Me-Depla Depltjønnan, Naustvika-Bekkelægret, Bekkelægervegen-Elgsjøelva) under jakta, synes å være et fornuftig tiltak. Videre utvikling følges opp av oppsynet Fundin dam Døllisetra Trekk-korridor på begge sider av Døllisetra er et smalt kritisk område for reinens trekk i både nord-sørretning og trekk videre til de østlige deler av Knutshøområdet. Området ved Fundin dam og vegen over der har mye trafikk av biler sommerstid, og det er noe bruk av Døllisetra. Side73

74 Vannet fra turbinen renner åpent hele vinteren nedenfor dammen, og dette vil vanskeligjøre trekket. Døllisetra er eneste bebyggelse i trekk-korridoren. Trekk-korridoren er i bruk, men GPS-dataene viser tydelig at dette er en viktig flaskehals i Knutshøområdet. Skulle trekket her opphøre vil reinen være avskåret fra store arealer og ressurser, og også trekket videre østover mot Kvikneskogen vil vanskeliggjøres. Tiltak i denne trekk-korridoren vil være å redusere trafikk og menneskelig aktivitet i trekk-korridoren til et minimum. Forvaltningen har her i prinsippet to virkemidler: styre/lede trafikken og ferdselen til nærliggende områder som ikke kommer i konflikt med reinens trekk, og å innføre restriksjoner mot stopp/opphold i vegstrekningen forbi trekk-korridoren. Det er mange bilturister i området, som etterspør tilrettelegging og attraksjoner, og godt merka rundturer, korte spaserturer og toppturer. Likeledes vil det være viktig å løfte frem kultur- og naturhistorien i området gjennom god informasjon, natur- og kulturstier og seterdriften. Denne type tilrettelegging er det lite av i Knutshøområdet, og etablering av slik «hot-spots» vil virke attraktivt for de besøkende. Dette er en form for proaktiv tilrettelegging, der målrettet tilrettelegging samler/konsentrerer trafikken til planlagte lokaliteter, i stedet for at ferdsel og bruk av ter-rengene er tilfeldig, spredt og utvikler seg selv. Dette kan bli en vinn-vinn situasjon i forhold til hva de besøkende etterspør og i forhold til reinens bruk av trekk-korridoren. Det må utredes mer detaljerte planer for hvordan en slik helhetlig plan kan tenkes gjennomført, og dette må skje i nær dialog med rettighetsinnehavere, berørte parter og interessegrupper. Lokalkunnskap vil være det viktigste bidraget til å få lagd en slik plan. Stoppforbud i trekk-korridoren under villreinjakta kan med fordel innføres. Vi anbefaler at det monteres en ferdselsteller på Døllibrua, og det kan være aktuelt å montere en teller på stien opp mot Døllihøa og eventuelt en teller fra Borkhussetra mot Digerkampen.» Figur 1: Kart fra (Naturbase) viser funksjonsområder for villrein, da kalvingsområder og trekkveier: Side74

75 Figur 2: Kart med merket villrein januar og februar i årene 2011, 2012 og Side75

76 Figur 3: Kart med merket villrein mars og april i årene 2011, 2012 og I denne perioden har søker tillatelse. Sekretær anser valget om å begrense motorferdselen til månedene januar og februar som riktige, særlig med bakgrunn i tendenser en ser om reinens bruk av områdene, og spesifikt at bruken avtar noe utover vinteren, jf. figurene over. I NINA rapport 1019 under oppsummering og anbefalinger nevnes fokusområde «Fundin Dam Døllisætran»: «Vi foreslår at hovedinnsatsen rettes mot noen få helt sentrale fokusområder, der det faktisk er mulig å få gjort noen endringer og som sannsynligvis kan ha gode effekter. Spesielt gjelder dette helt sentrale knutepunkt og trekk-korridorer for villreinens funksjonelle bruk av hele Knutshøom-rådet: Fundin dam Døllisætran og Orkelsjøen Unndalen Hånåbekksetra. Her bør en utrede helhetlige planer som tar for seg konkrete tiltak for å regulere ferdsel og bruk av områdene. Vi har kun beskrevet hovedprinsippene for hvordan vi ser for oss løsninger i disse fokusområdene. Denne type planer vil være avhengig av god dialog og stor legitimitet fra berørte parter. Likeledes foreslår vi at forvaltningen fortsetter med å samle dokumentasjon på bruk/ferdsel Side76

77 av noen sentrale områder som er spesielt sårbare for reinen. Vi foreslår at forvaltningen utvider overvåkingen og skaffer data ved bruk av ferdselstellere i noen sentrale områder: Fundin dam Døllisetra (2-3 stk.), Elgsjøen Veslvon (3-4 stk.) og muligens også Kakelldalen (1 stk.).» Her må et føre-var prinsipp være førende og gjeldende for hva villreinnemnda anbefaler. Villreinnemnda påpeker at særlig tilsynsturer bør av sikkerhetsmessige årsaker også, samkjøres med andre oppdrag. Motorferdselen kan påvirke villreinen unødig i tid å rom dersom oppdragene går separat. Å kunne spisse transporten til de to først månedene av vinteren, og ved å «pålegge» forsøk om samkjøring slik det ble gjort i f.eks. arbeidsutvalgssak 74/2014 i Dovrefjell nasjonalparkstyre, mener sekretær at motorferdselen oppnår en akseptabelt lav samlet belastning i denne tidsperioden om vinteren, og at kjøreruten fra Dalholen kan beholdes. Fra ser en også tendenser som tilsier at motorferdsel fra Dalholen i mars og april fremfor januar og februar er å foretrekke, men disse tendensene er alene svake. Samlet belastning: Belastningen i denne vinterperioden ellers er relativt lav. Det sannsynligvis cirka 5 tillatelser med snøskuter til disse områdene ifølge arb. utv. Sak 74/2014 i Dovrefjell nasjonalparkstyre. Ellers bedrives noe oppsynsvirksomhet av fjellstyre i Folldal, SNO(Statens naturoppsyn), samt noe hundekjøring samt enkelt friluftsliv til fots og på ski. Avsnittet fra nevnte sak 74/2014 er veldig bra synes sekretær fordi det oppfordres til samkjøring, noe som Dovrefjell nasjonalparkstyre bør forsøke å få til som øverste forvaltningsinstans for motorferdselen i dette området. «Det er til sammen gitt flere dispensasjoner og tillatelser til transport eller kjøring med snøskuter til Råtåsjøen, Flåman, Dølia, Furuhovdsetra og Sjåvidthytta. På grunn av hensynet til villreinen, er det en fordel hvis de som har dispensasjon og tillatelser kan samordne turene sine slik at flere snøskutere kjører sammen.» Anbefalinger om kjørerute og samkjøring Søkers ønske om å kunne kjøre fra Dalholen hele vintersesongen kan etterkommes dersom det kan oppnås samkjøring med andre tillatelser, f.eks. med GLB som gjør snømålinger i områdene. Einuna er kunstig åpen vinterstid, og har væt og har viktige trekkområde for villreinen selv om den naturlig nok ikke burkes like mye enn før. Derav dokumenteres ei heller bruk i NINA rapport 1019 i en slik grad det ville derso vassdraget inkl. Fundin hadde vært et naturlig vassdrag. Området ved Døllisetra er en klar og kjent flaskehals for villreinen, og her kan forvaltningen nå med enda sterkere GPS resultater og tolkninger av disse i NINA rapport 1019 pålegge samkjøring dersom søker ønsker å ferdes i de minst gunstige vintermånedene slik det ser ut for sekretær. Også GLB må kunne samarbeide i enda større grad og pålegges strengere regime for sin aktivitet. Dette utfra nevnte rapport, og de begrensede tendenser en ser av villreinens bruk fra som ser ut til å være større i de første vintermånedene Påpeker tilslutt søkers gode utredning i brev «klage på vedtak» angående hvordan motorferdselen gjennomføres fra Dalholen, følgende: Side77

78 «Det har alltid vært en kultur gjennom alle årstider å ivareta villreinens ve og vel for oss som er brukere av fjellet og setrene. Slik har det også vært ved bruk av snøscooterdispensasjoner på nevnte strekning Dalholen-Døllia. Det hersker heller ingen tvil om at villrein kan befinne seg i eller ved traseen i forbindelse med ferdsel på denne strekningen. Det er derfor en streng sjølpålagt kultur ved å vise ekstra varsomhet, spesielt ved Flåman. Her kan reinen gå på setervangene og beite, evt. være i umiddelbar nærhet. Det blir alltid stoppet før Flåman for å se etter villrein når en ferdes her.» Villreinnemnda påpekte i møtet at de ikke samlet sett så nok argumenter for at søker ikke kunne få kjøre hele vintersesongen, selv om kartene viser en viss tendens til at januar februar kunne vært mest gunstig utfra begrensede data på merkede dyr. Dette fordi en ikke finner nok ny kunnskap til å pålegge begrenset kjøresesong, selv om en ser visse tendenser på de merkede dyrene. Samkjøring bør være et mål siden det finnes også andre tillatelser fra Dalholen. VEDTAK: Villreinnemnda for Snøhetta- og Knutshø uttaler at et føre- var prinsipp bør vektlegges og at nemnda med bakgrunn i vurderingene over ønsker at nasjonalparkstyret pålegger forsøk på samkjøring på hele eller delstrekninger i disse områdene vinterstid for å hindre unødig forstyrrelse på villrein. Villreinnemnda finner ikke nok tungtveiende grunner for å anbefale kjøring fra Moskardet i forhold til fra Dalholen med bakgrunn i forstyrrelse på villrein samlet sett, derfor kan kjøring fra Dalholen skje så lenge en forsøker å organisere samkjøring. Villreinnemnda for Snøhetta- og Knutshø uttaler tilslutt at en samlet strategi for å sette ut i livet de anbefalinger som gis i NINA rapport 1019 blir viktig. For denne saken er fokusområdet Fundin Dam - Døllisetra viktig, rangert 3 høyest med B-verdi i nevnte rapport. Ferdselsteller på Døllibrua, sti mot Døllihøi og fra Borkhussetra mot Digerkampen nevnes i NINA rapport Villreinnemnda kontakter nasjonalparkstyret om dette senhøst Utskrift til: Dovrefjell nasjonalparkstyre Kopi til: Knutshø villreinutvalg Folldal fjellstyre Folldal kommune Statens naturoppsyn Folldal kommune Side78

79 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 43/ Søknad fra Berit og Olav Tøndevold, Oslo, om å sette opp gjerde foran hytte i Skamsdalen i Jora landskapsvernområde Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Berit og Olav Tøndevold, Oslo, tillatelse til å sette opp 27,5 m gjerde foran hytte og uthus i Skamsdalen i Jora landskapsvernområde. Vilkår: - Gjerdet skal ha en eller to grinder som skal stå åpne når det ikke er husdyr på beite, f.eks. fra 1. november til 1. juni - Det skal ryddes opp i materialrester etter at gjerdet er satt opp. Vanlig treverk kan kappes opp til ved som kan brukes på stedet. Impregnerte materialrester skal fraktes ut av landskapsvernområdet, og tas hånd om på forsvarlig måte. Vedtaket er fattet med hjemmel i verneforskriften Jora landskapsvernområde, jf. 3 pkt. 1.3 j, og vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Dokumenter : Søknad fra Berit og Olav Tøndevold, Oslo, til Lesja fjellstyre om å sette opp gjerde foran hytte i Skamsdalen i Dalsida statsallmenning i Lesja : Delegert behandling i Lesja fjellstyre Uttalelse til søknad om å sette opp gjerde foran hytte i Skamsdalen i Dalsida statsallmenning : E-post fra Lesja fjellstyre til Statskog Oversending av uttalelse : E-post fra Statskog til Olav Tøndevold Grunneiers tillatelse til å sette opp gjerde foran hytte i Skamsdalen i Dalsida statsallmenning : E-post fra Olav Tøndevold til Dovrefjell nasjonalparkstyre Søknad om å sette opp gjerd foran hytte i Skamsdalen i Jora landskapsvernområde. Side79

80 Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Berit og Olav Tøndevold, Måltrostveien 18, 0786 Oslo, søkte i e-post til Lesja fjellstyre om å sette opp 27,5 m gjerde foran hytte i Skamsdalen i Jora landskapsvernområde. Hytta har festenr. 205 i Dalsida statsallmenning. Bilde 1: Bilde av hytta Skamsdalen og en del av uthuset. Bildet er tatt i Berit og Olav Tøndevold opplyste i søknaden at de ønsker å sette opp et gjerde fordi det er mye sau på veien nedenfor Skamsdalsbrua, og at de gjerne vil ha et lite uteområde (ca. 97 m2) foran hytta som er fritt for saumøkk. Sammen med søknaden var det lagt ved en tegning som viser gjerdet som de ønsker å sette opp foran hytta i Skamsdalen: Side80

81 Tegning 1: Tegning som viser gjerdet som det søkes om å sette opp foran hytta i Skamsdalen Lesja fjellstyre behandlet søknaden delegert (sak DS 2/2016), og vedtok følgende uttalelse: Statskog anbefales å godkjenne gjerdet som det fremgår av vedlagte kartskisse. Krav til maks høyde på 100 cm, lysåpning på 7 cm og bruk av treverk, slik at det blir i henhold til gjeldende regler for inngjerding av fritidsfester på statsallmenningene i Lesja. Siden fritidseiendommen ligger innenfor landskapsvernområdet, må tillatelse også innhentes fra verneområdestyre. Lesja fjellstyre oversendte saken til Statskog i e-post Side81

82 Statskog skrev i e-post til Olav Tøndevold , bl.a.: Statskog gir grunneiers tillatelse til oppsetting av gjerde slik det er skissert i søknaden, og på de vilkår som går fram av fjellstyrets uttalelse. Det forutsettes at nødvendig tillatelse fra vernemyndigheten for Jora LVO innhentes av søker før tiltaket iverksettes. Olav Tøndevold søker i e-post til Dovrefjell nasjonalparkstyre om å sette opp gjerde foran hytta i Skamsdalen som ligger i Jora landskapsvernområde. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Jora landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Jora landskapsvernområde er: - å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der verdifullt setermiljø, vegetasjon, kulturminner og trekkområder for villreinen utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. - å ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften 2. Jora landskapsvernområde er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. 3, pkt Det er bl.a. vanligvis ikke tillatt å gjerde inn utmarksarealer, jf. pkt. 1.1, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bl.a. gjerding i utmark og bygging av sankekveer, jf. 3 pkt. 1.3 j. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell er det ikke retningslinjene for oppsetting av gjerder i forbindelse med hytter (så langt saksbehandler kan se). Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Det søkes om å gjerde inn et forholdsvis lite areal (ca. 97 m2) foran hytta og uthuset. Hytta ligger i bjørkeskog, og gjerdet antas å ikke «endre eller virke vesentlig inn på landskapets art eller karakter». Side82

83 Det kan være storvilt i Skamsdalen, bl.a. tidlig på våren kan det være både villrein og elg i dalen. Det er derfor viktig at gjerdet har en eller to grinder som står åpne når det ikke er husdyr på beite, f.eks. fra 1. november til 1. juni. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Oppsetting av gjerde foran hytta i Skamsdalen i Jora landskapsvernområde, vil berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Oppsetting av gjerde foran hytta i Skamsdalen, vil sammen med andre tillatelser eller dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, ikke påføre økosystemet for stor samlet påvirkning og belastning, jf. 10. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. Hvis gjerdet har en eller to grinder som står åpen når det ikke er husdyr på beite, f.eks. fra 1. november til 1. juni, er det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, jf. naturmangfoldloven 11. Saksbehandler går ut fra at det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. 12. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Side83

84 Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Lesja fjellstyre - Statskog - Berit og Olav Tøndevold, Oslo Side84

85 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 44/ Søknad fra Ola John Brækken og Eva Marit Nordlie, Lesja, om å rive gammelt naust og sette opp nytt ved Indre Kjelsungvatnet i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Ola John Brækken og Eva Marit Nordlie, Lesja, dispensasjon til å rive gammelt naust og sette opp nytt naust på 5 x 2,5 m (12,5 m2), på samme tomt ved Indre Kjelsungvatnet i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. En dispensasjon til å rive det gamle naustet og sette opp nytt naust ved Indre Kjelsungvatnet, vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil sannsynligvis ikke legge grunnlaget for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene. Ola John Brækken og Eva Marit Nordlie må sende egen søknad om transport av materialer til nytt naust og transport av materialrester, der det tas hensyn til villreinens bruk av områdene i Kjelungdalen og Grøndalen. Vilkår: - Det gamle naustet skal ikke rives og det nye naustet skal ikke settes opp i villreinjakta, pga. hensyn til villreinen og jakta. - Det nye naustat skal bygges i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og i samsvar med målene på det nye naustet i søknaden. Det skal brukes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. - Treverk kan kappes opp til bålved som kan brukes på stedet eller som ved et annet sted. Andre materialrester skal fraktes ut av verneområdene og tas hånd om på forsvarlig måte. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven 48, og vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Side85

86 Dokumenter?? : Søknad fra Ola John Brækken og Eva Marit Nordlie, Lesja, om å rive gammelt naust og sette opp nytt ved Indre Kjelsungvatnet i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark : E-post fra Lesja kommune til Lesja fjellstyre, Statskog og Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversending av søknad for behandling : E-post fra Statskog til Lesja kommune, Lesja fjellstyre og Dovrefjell nasjonalparkstyre Uttalelse. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Ola John Brækken og Eva Marit Nordlie, Kjøremsgrende, 2665 Lesja, søker i udatert søknad i september 2016 til Lesja kommune om å rive et gammelt naust og sette opp et nytt naust ved Indre Kjelsungvatnet i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Naustet har festenr. 224 i Dalsida statsallmenning. Lesja kommune oversendte søknaden til Lesja fjellstyre, Statskog og Dovrefjell nasjonalparkstyre i e-post , for uttalelse og behandling. I e-posten fra Lesja kommune går det fram at det gamle naustet er 1,95 x 5,25 m (10,2 m2), og er preget av alder og råte. Ola John Brækken opplyser til Lesja kommune at det gamle naustet er noe for smalt for et naust, og gjør det upraktisk å dra båten inn og ut av naustet. Ola John Brækken ønsker derfor å øke bredden og minske lengden på det nye naustet til standardmål for naust på 2,5 x 5,0 m (12,5 m2), og med samme høyde som det gamle naustet (1,64 m veggkledning oppunder tro og 2,3 m fra bunnramme til mønespiss under tro). Takutstikk skal være 18 cm fra kledning. Side86

87 Bilde 1 og 2: Det gamle naustet ved Indre Kjelsungvatnet. Bildene er tatt i Lesja kommune skriver i e-post bl.a.: Kommunen ser ikke at tiltaket vil gi noe endret forhold eller bruk, og har ingen motsetninger til byggesøknaden. Det vil bli satt krav om at bygget skal ha matte og naturlige farger, og at en må ha nødvendig tillatelse til motorferdsel for transport av byggematerialene og at avfall som ikke er rent treverk skal fjernes fra området. Statskog uttaler i e-post : Eksisterende naust står på festet tomt med avgift, og ut fra opplysninger i vårt festearkiv ser de oppgitte mål ut til å stemme, dvs. bebygd areal på 10,24 m2. Nytt naust vil få bebygd areal på 12,5 m2. Slik søker opplyser, vil en økning i bredden bli mer praktisk ved inn og uttak av båt. Med bakgrunn i dette vil Statskog akseptere at et ev. nytt naust kan oppføres med lengde 5 m, bredde 2,5 m, rafthøyde 1,6 m, høyde fra bunnsvill til mønespiss 2,3 m og takutstikk på 18 cm. Vi forutsetter at fjellstyret ikke har vesentlige innvendinger jfr. fjelloven 12, videre at Lesja kommune og vernemyndigheten for nasjonalparken godkjenner tiltaket. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Verneforskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark av 3. mai Naturmangfoldloven av 19. juni Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, gitt av Miljødirektoratet i Side87

88 Formålet med Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er bl.a. å: - ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, - ta vare på et høyfjellsøkosystem med det naturlige biologiske mangfoldet, - ta vare på en viktig del av leveområdet til villreinstammen i bl.a. Snøhetta. Allmennheten skal også ha adgang til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Jf. verneforskriften 2. I Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er landskapet vernet mot inngrep av enhver art, bl.a. oppføring av nye bygninger, jf. 3, pkt Denne bestemmelsen er ikke til hinder for vedlikehold av nåværende bygninger, jf. pkt. 1.2 a. Forvaltningsmyndigheten har ikke hjemmel i verneforskriften til å gi tillatelse til riving av nåværende naust og oppsetting av nytt naust i nasjonalparken. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell, går det i retningslinjene for bygninger i nasjonalparken (s. 90) også fram at det ikke er åpnet for nybygg i nasjonalparken. Søknaden fra Ola John Brækken må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven. I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I rundskriv om forvaltning av verneforskrifter fra Miljødirektoratet, går det i pkt. 7.2 bl.a. fram (s. 11): Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter 48 første alternativ. Ved søknad om dispensasjon må det først vurderes om vilkårene er oppfylt. Vilkårene er kumulative, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt. Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kanbestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som det søkes dispensasjon for, ha betydning. Også de hensyn som positivt taler for det omsøkte tiltak, og om det vil stride mot verneverdiene om tilsvarende dispensasjonssøknader blir innvilget i fremtiden, inngår i vurderingen. Dispensasjon etter 48 første alternativ omfatter tiltak som er forenlig med verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Dette vil i noen grad avhenge av verneform. Generelt vil det ikke være adgang til å dispensere for tiltak og bruk som forutsetter større tekniske inngrep, for eksempel ny kraftutbygging, eller oppføring av private fritidshytter. Side88

89 I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Indre Kjelsungvatnet ligger i en såkalt «sone uten tilrettelegging og inngrep». I retningslinjene for denne sonen står det (s. 46): Irreversible inngrep (som bygninger og andre anlegg, veier og kjørespor, permanent merkede stier), kan kun tillates innenfor rammen av vernebestemmelsene om det er godtgjort at tiltaket ikke vil ha negative konsekvenser for verneformålet. I forvaltningsplanen går det i felles retningslinjer for bygninger i verneområdene (s. 90) bl.a. fram at: - Ordinære vedlikeholdsarbeider på eksisterende bygninger kan gjennomføres uten at planene forelegges forvaltningsmyndigheten. - Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Kjelsungdalen er et område som brukes av villreinen i store deler av året. Området er også et bra jaktområde i villreinjakta. I et område som er mye brukt av villreinen, kan / vil tilrettelegging for økt ferdsel inn i området «påvirke verneverdiene nevneverdig». Det er noe ferdsel i dette området fra før, men riving av det gamle naustet ved Indre Kjelsungvatnet, oppsetting av nytt naust og bruken av naustet, vil ikke føre til at ferdselen øker så mye at det fører til merkbare endringer i villreinens arealbruk. Materialer til det nye naustet bør fraktes inn på en tid av året, og på en slik måte at det tas hensyn til villreinens bruk av områdene i bl.a. Kjelungdalen og Grøndalen. Det gamle naustet bør ikke rives og det nye naustet bør ikke settes opp i villreinjakta fordi arbeidene kan forstyrrer villreinen og jakta da (jakt er friluftsliv, jf. også formålet med nasjonalparken). Saksbehandler går ut i fra at det nye naustet skal settes opp på samme tomta som det gamle naustet som skal rives. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Side89

90 Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Riving av det gamle naustet ved Indre Kjelsungvatnet, oppsetting av nytt naust på samme tomt, og bruken av det nye naustet, vil berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Riving av det gamle naustet ved Indre Kjelsungvatnet, oppsetting av nytt naust på samme tomt, og bruken av det nye naustet, vil sammen med andre tillatelser eller dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, ikke påføre økosystemet for stor samlet påvirkning og belastning, jf. 10. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. Hvis det blir ryddet opp etter riving av det gamle naustet og oppsetting av nytt naust, er det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, jf. naturmangfoldloven 11. Saksbehandler forutsetter at det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, f.eks. helikopter eller snøskuter, når materialer til nytt naust skal fraktes inn, og materialrester fra det gamle naustet skal fraktes ned fra fjellet, jf. 12. Ola John Brækken og Eva Marit Nordlie må sende egen søknad om transport av materialer til nytt naust og transport av materialrester, der det tas hensyn til villreinens bruk av områdene i bl.a. Kjelsungdalen og Grøndalen. En dispensasjon til å rive det gamle naustet og sette opp nytt naust ved Indre Kjelsungvatnet, vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil sannsynligvis ikke legge grunnlaget for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene. Det er derfor mulig å gi dispensasjon med hjemmel i naturmangfoldloven 48. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Side90

91 Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Lesja kommune - Lesja fjellstyre - Statskog - Ola John Brækken og Eva Marit Nordlie, Lesja Side91

92 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 45/ Anmodning fra Heidi Åsen og Egil Rune Slåen, Folldal, om endring av vilkår i dispensasjon til å rive nåværende hytte og uthus ved Råtåsjøen i Knutshø landskapsvernområde og sette opp ny hytte med uthusdel på ny tomt i nærheten Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre endrer det første vilkåret i dispensasjonen som ble gitt i sak nr Dette vilkåret endres til: Tomta under den nye hytta kan markisoleres, og den nye hytta kan settes på støpt såle. Det skal fjernes minst mulig opprinnelig masse fra tomta under hytta. Noe overskuddsmasse kan brukes til å gjenskape naturlig terreng rundt den støpte sålen. Resten av overskuddsmassen kan legges / deponeres ved den gamle hytta og uthuset, og planeres ut til parkeringsplass når den gamle hytta og uthuset har blitt revet. Det skal tilføres minst mulig fremmede masser med andre egenskaper enn de opprinnelige massene på stedet. Vedtaket er fattet med hjemmel i forvaltningsloven ledd. Dokumenter : Møtebok for sak i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Søknad fra Heidi Åsen og Egil Rune Slåen, Folldal, om å rive nåværende hytte og uthus ved Råtåsjøen i Knutshø landskapsvernområde og sette opp ny hytte med uthusdel på ny tomt i nærheten : E-post fra Heidi Åsen og Egil Rune Slåen til Dovrefjell nasjonalparkstyre vedr. hytte på Råtåsjøen sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Heidi Åsen og Egil Rune Slåen vedr. hytte på Råtåsjøen sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre. Side92

93 : Brev fra Folldal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Melding om vedtak Søknad om dispensasjon for riving av fritidsbebyggelse og oppføring av ny hytte på GID 230/1/52 Opplysninger om anmodningen / saksopplysninger Dovrefjell nasjonalparkstyre behandlet i sak nr søknad fra Heidi Åsen og Egil Rune Slåen, Sollivegen 5, 2580 Folldal, om å rive nåværende hytte og uthus ved Råtåsjøen i Knutshø landskapsvernområde og sette opp ny hytte med uthusdel på ny tomt i nærheten, og fattet følgende vedtak: Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Heidi Åsen og Egil Rune Slåen, Folldal, dispensasjon til å rive nåværende hytte og uthus (på tilsammen 38,1 m2 bebygd areal) ved Råtåsjøen i Knutshø landskapsvernområde, og sette opp ny hytte med uthusdel (på tilsammen 48,1 m2 bebygd areal) på ny tomt, ca. 20 meter sør-øst for det nåværende uthuset Dispensasjonen begrunnes med at riving av den nåværende hytta og uthuset, og oppsetting av ny hytte med uthusdel på ny tomt i nærheten, vil medføre en forholdsvis liten endring i forhold til nåværende arealbruk i landskapsvernområdet. Denne endringen er sannsynligvis ikke i strid med verneformålet for Knutshø landskapsvernområde, og vil påvirke verneverdiene forholdsvis lite. Vilkår: - Den nye tomta skal ikke planeres eller tilføres masser for å gjøre tomta mer egnet for bygging, f.eks. på støpt såle. Hytta skal settes på punkt, pilarer eller grunnmur / ringmur på den nye tomta, slik at det opprinnelige, naturlige terrenget bevares mest mulig. Punktene, pilarene eller grunnmuren skal ikke være høyere enn nødvendig. - Ny hytte med uthusdel skal bygges i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og i samsvar med opplysningene i søknaden og tegninger vedlagt søknaden. Det skal brukes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. - Den nåværende hytta og uthuset skal ikke brennes, men rives. - Treverk kan kappes opp til ved som kan brukes på stedet. Andre materialrester skal fraktes ut av verneområdet og tas hånd om på forsvarlig måte. - Den nye tomta har slitesvak vegetasjon, og tomta til den nåværende hytta og uthuset kan brukes som parkeringsplass når denne hytta og uthuset er revet og denne tomta har blitt ryddet. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven ledd, og vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Side93

94 Nåværende hytte og uthus har festenr. 52 i Folldal statsallmenning (gnr. 230, bnr.1), og ligger like øst for sørenden på Råtåsjøen. Se kart 1 og bilde 1-3. Kart 1. Kart over bl.a. Råtåsjøen og Flåmsetrene. Side94

95 Bilde 1: Råtåsjøen sett fra sør. Nåværende hytte og uthus sees til høyre i bildet. Bilde 2: Nåværende hytte og uthus ved Råtåsjøen. Side95

96 Bilde 3: Bildet viser en liten «måsårande» / forhøyning sør-øst (til venstre) for det nåværende uthuset hvor den nye hytta med uthusdel skal settes opp. Tegning 1: Grunnriss for ny hytte med uthusdel. Side96

97 Tegning 2: Fasade kortvegg stue-/kjøkkendel på ny hytte. Heidi Åsen og Egil Rune Slåen skriver i e-post bl.a.: Vedrørende behandling av vår søknad om bygging av hytte ved Råtåsjøen, har vi noen spørsmål angående grunnmuren og isolering: Spørsmål 1: Våre snekkere, Folldal Bygg, mener det beste er at tomta blir markisolert. Dette for å hindre at den vil bevege seg pga. frost. Vi ser for oss å kunne flytte eksisterende masse på en skånsom måte, for så å isolere, deretter legger vi på plass igjen den forflyttede massen. Spørsmål 2: I vedtaket står det at hytta skal settes på punkt, pilarer eller grunnmur / ringmur. Våre snekkere anbefaler også her at hytta blir satt på støpt såle, da den vil bli mere stabil. Den vil også da bli minst 10 cm. lavere i terrenget. Denne type grunnmur vil bevare terrenget på lik linje med de andre alternativene. Vi sender ikke dette som en klagesak, da vi ønsker å høre om spørsmålene våre ligger innenfor vilkårene i dispensasjonen. Håper vi kan få støtte i disse punktene, da vi ønsker en stabil hytte til alle årstider. Vi har ingen planer om store inngrep eller sette unødvendige spor i terrenget. Formannskapet i Folldal kommune behandlet søknaden fra Heidi Åsen og Egil Rune Slåen om å rive nåværende hytte og uthus ved Råtåsjøen og sette opp ny hytte med uthusdel på ny tomt i nærheten, på møte (sak nr. 116/16) og fattet følgende vedtak: Side97

98 I henhold til plan- og bygningslovens 19-2 innvilger formannskapet dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse om forbud mot tiltak på bestående fritidsbygninger i LNRF-områder, og tillater at Heidi Åsen og Egil Rune Slåen kan rive eksisterende bebyggelse og oppføre en ny hytte med bruksareal 43 m2 (bebygd areal 48,1 m2) på justert fritidseiendom med GID 230/1/52, som omsøkt. Dispensasjonen er gitt med flere vilkår, og et av vilkårene er at nasjonalparkstyrets vilkår må følges. Saksbehandleren i Folldal kommune skriver i sin vurdering av saken bl.a.: Nasjonalparkstyret har gitt noen vilkår for parkering, terrengjustering, fundamentering, material- og fargevalg. Administrasjonen støtter disse vilkårene. Den må også følge lokal byggeskikk, noe søknaden viser at den gjør. Hytta planlegges med mønehøyde 4,7 meter over terreng. Endelig plassering og nødvendig høyde av fundamentering vil påvirke hvordan hytta vil framstå i terrenget. Administrasjonen påpeker at det må bestrebes at dette blir vurdert grundig når hytta skal plasseres på ny tomt. Rom i bolig skal minimum ha høyde på 2,4 meter, mens romhøyden i fritidsboliger (med boenhet) må minimum være 2,2 meter. Deler av rommene, dersom de har skrå himlinger, kan være under dette. Det framkommer ikke av tegningene hvilken romhøyde det planlegges med her, men det bør bestrebes at bygget framstår så lavt som mulig i terrenget. Nasjonalparkstyret har også presisert dette. Fundamenter som ringmur eller søyler, slik sistnevnte krever, framfor markisolert betongplate, kan kanskje bety at hytta blir unødvendig høy? En eventuell fravikelse av dette vilkåret må tas direkte mellom søker og nasjonalparkstyret. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går fram av møtebok for sak nr som ble behandlet av Dovrefjell nasjonalparkstyre I tillegg kommer forvaltningsloven 35 om omgjøring av vedtak uten klage, der det går fram at et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget dersom bl.a. endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser, jf ledd. Vurderinger Bakgrunnen for det første vilkåret i dispensasjonen som ble gitt i sak nr , var den delen av formålet med Knutshø landskapsvernområde som går ut på å ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap med bl.a. tilhørende landskapsformer, jf. verneforskriften 2. Side98

99 Oppsetting av den nye hytta på punkt, pilarer eller ringmur, medfører forholdsvis små inngrep i terrenget, men byggeteknisk er det best at tomta under den nye hytta blir markisolert og at hytta settes på støpt såle. I dette tilfellet er det mulig å markisolere tomta under den nye hytta og lage en støpt såle som hytta settes på, uten å ta bort mye av den opprinnelige massen på tomta. Det vil bli noe overskuddsmasse pga. isolasjonen og den støpte sålen. Noe overskuddsmasse kan brukes til å gjenskape naturlig terreng rundt den støpte sålen. Resten av overskuddsmassen kan legges / deponeres ved den gamle hytta og uthuset, og planeres ut til parkeringsplass når den gamle hytta og uthuset har blitt revet. Det er en fordel at det blir tilført minst mulig fremmede masser med andre egenskaper enn de opprinnelige massene på stedet. For at det skal bli formelt i orden å markisolere tomta under den nye hytta og sette den på støpt såle, er det nødvendig å endre det første vilkåret i dispensasjonen som ble gitt i sak nr Det foreslås at dette vilkåret endres til: Tomta under den nye hytta kan markisoleres, og den nye hytta kan settes på støpt såle. Det skal fjernes minst mulig opprinnelig masse fra tomta under hytta. Noe overskuddsmasse kan brukes til å gjenskape naturlig terreng rundt den støpte sålen. Resten av overskuddsmassen kan legges / deponeres ved den gamle hytta og uthuset, og planeres ut til parkeringsplass når den gamle hytta og uthuset har blitt revet. Det skal tilføres minst mulig fremmede masser med andre egenskaper enn de opprinnelige massene på stedet. Endringen av vilkåret er i samsvar med det som Heidi Åsen og Egil Rune Slåen har foreslått, og det er hjemmel i forvaltningsloven ledd til å endre dette vilkåret. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Side99

100 Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Hedmark - Folldal kommune - Folldal fjellstyre - Statskog - Heidi Åsen og Egil Rune Slåen, Folldal Side100

101 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 46/ Høringsuttalelse - Folldal - Sti og løypeplan Vedlegg: 1 Høring - Folldal - Sti og løypeplan Sti og løypeplan Folldal (vedlegg til kommuneplanen) Andre dokumenter i saken 1. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Knutshø LVO: 3. Forskrift for Flåman NR Forskrift for Bjørndalen NR - Sa Forslag til vedtak - innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre har følgende merknader til sti og løypeplan for Folldal: a. Det er viktig at formuleringene i utkastet om formelle krav til anlegg og merking av stier i verneområdene (det vil si søknadsplikt hit) blir med i planen når den vedtas. b. Planen bør ta inn i retningslinjene at all motorisert ferdsel for oppkjøring og annet vedlikehold av stier og løyper i verneområdene krever dispensasjon. c. Generelt ivaretar retningslinjene i planen vernehensyn og andre miljøhensyn på en god måte. 2. Løyper som berører verneområdene tas inn i kartbasen ved rullering av forvaltningsplan. Side101

102 ksopplysninger Folldal har sendt utkast til ny sti- og løypeplan (vedlegg til kommuneplanen ) på høring med frist i perioden Nasjonalparkstyret sto ikke på adresselisten og mottok den på anmodning etter at forvalterne i Rondane varslet om høringen. Fullstendige høringsdokumenter finnes på kommunens hjemmeside, se lenke i vedlegg 1. Planen (vedlegg 2) viser til reglene i verneområder «I verneområder krever nye stier og merking av eksisterende stier tillatelse fra vernemyndigheten.» (innledning til kapittel 2.1). Vider at nye stier ikke skal komme i konflikt med naturmangfold, for hundeløyper peker planen spesielt på hensyn til villrein. Det er fire stier / løyper som berører verneområdet der nasjonalparkstyret er forvaltningsmyndighet: ID Løypenavn Beskrivelse Merknad Type sti 53 Sletten - Døllisætran Delvis merket rute fra Sletten Dovrekvitdalen Flåmsætri Døllisætran. Forbindelse til fotrute 54 og 11. Deler av ruta i Dovre kommune. FLÅM NR: 8 km Kvitdalen - Fykfældalen-Flåmsetrin, 3,6 km videre i hovedsak etter gml Einunndalsvegen til grense for... KH LVO med 1,1 km videre ettter gammelvegen i LVO Fotruter 301 Eide bru - Grimsbu Rute sør for Folldalsvegen. Traséen følger delvis Folla. 404 Folldalsvegen v/hovdagrende - Fatfjellsætra Ikke merket rute fra Folldalsvegen ved Hovdagrende Egne Hjem Gortjønne Kakelldalsvegen Nilsgardssætra Fatfjellsætran. Forbindelse til løype 303, 309 og 311. KH LVO (sving m/ 800 m løype, ca 400 m inn i LVO oppe i Lonadalen) Henger sammen med rute 400, 405 og 406. KH LVO: ca 1,6 km av ruta gjennom Brennknatt-skardet i LVO, inntil ca 400 m innafor grense LVO Hundeløyper Rideruter 406 Fatfjellsætra - Einunndalsvegen Ikke merket rute fra Fatfjellsætra Einunndalsvegen. Kart på neste side viser hvor de aktuelle traseene går. Henger sammen med rute 404 og 405. KH LVO: Ca 1,3 km gjennom LVO innafor Bjørndalen, inntil ca 600 m innafor grense LVO BD NR: Ca 1,7 km innafor NR langs nordgrensa, m innafor grense NR. Rideruter Side102

103 Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med vern av Knutshø LVO er bevaring av høyfjellsområdet med villreinstammen i Knutshø, natur- og kulturlandskap med dyre- og planteliv, landskapsformer og kulturmiljø. De to naturreservatene er rene kvartærgeologiske reservater. I Knutshø er det ikke anledning til å anlegge eller merke nye stier og løyper, eksisterende (på vernetidspunktet, 2002) kan vedlikeholdes. Nasjonalparkstyret kan gi tillatelse til «Opparbeiding og merking av nye turstier og løyper.» Det er ikke krav til at disse skal være angitt i forvaltningsplan, slik det er i de fleste andre verneområdene. I Flåman og Bjørndalen naturreservater er det ikke tilsvarende bestemmelser. Tiltak som kan skade naturgitte forhold er forbudt. Motorferdsel er forbudt, uten unntaksbestemmelser, utover at motorisert ferdsel er tillatt på veien gjennom Flåman Forvaltningsplan Inneholder ikke retningslinjer av betydning her ut over at sti- og løypenettet bør framgå av forvaltningsplanen. Videre retningslinjer for merking tilsvarende de i planen som er på høring. Delegering Delegeringsreglementet nevner ikke høringssaker, men disse sakene er normalt ikke kurante, om ikke svaret direkte framgår av verneforskriftene. Side103

104 Vurdering Det er få løyper som berører styrets ansvarsområder. Ingen av den er angitt i forvaltningsplan. Det er ikke kjent når de er etablert. Nymerking av disse stiene (nr. 53 oppgis som delvis merket, de tre andre som umerkete), vil kreve tillatelse herfra. Det framgår av retningslinjer i planen. Det framgår også at nye stier i verneområdene skal ha tillatelse fra vernemyndigheten. I alle områdene krever motorisert ferdsel i terrenget for preparering av skispor og eventuell transport av utstyr, tillatelse herfra. Dette burde framgått av retningslinjene i planen. Utover dette ivaretar planens retningslinjer vernehensyn og andre miljøhensyn på en god måte. Side104

105 FOLLDAL KOMMUNE Service og kultur «f1» «f3» «f4» «f5» «f6» Vår ref. Løpenr. Arkivkode Saksbehandler Deres ref. Dato: 10 / / C Eva Tørhaug _ HØRING RULLERING AV STI - OG LØYPEPLAN Formannskapet i Folldal har vedtatt følgende: Sti - og løypeplan (del B) legges ut til offentlig høring i perioden plan - og bygningsloven 5-2). (jamfør Vi ønsker høringsuttalelser fra enkeltpersoner, lag, foreninger eller organisasjoner. Innspill sendes postmottak@folldal.kommune.no eller til Folldal kommune, Gruvvegen 7, 2580 Folldal innen høringsfristen. Høringsdokumenter finner du her: - Sti - og - loypeplan - del - B.html Med hilsen Eva Tørhaug Enhetsleder service og kultur Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur. Postadress e Besøksadresse Telefon Org.nr: NO FOLLDAL Bankgiro: E - post: postmottak@folldal.kommune.no Side105

106 Folldal kommune STI- OG LØYPEPLAN Vedlegg til kommunedelplan: «Kulturbygg, idrett og fysisk aktivitet » Side106

107 INNHOLD 1. Rammer for planen side 3 - Turkart - Kartlegging og verdsetting av friluftsområder 2. Merking og skilting side 4 - Turstier - Vinterruter o Skilting og merking 3. Sti- og løypenett side 6 - Sommerruter o Turstier o Sykkelveier o Rideruter - Vinterruter side 7 o Hundekjørerløyper o Skiløyper o Snøskuterløyper o Andre vinterløyper 4. Oppdatering side 8 5. Beskrivelse av stier og løyper, med henvisning til kartløsningen side 9 6. Friluftslivsanlegg langs løypenettet side 9 2 Side107

108 1. RAMMER FOR PLANEN Sti- og løypeplanen er utarbeidet som et vedlegg til kommunedelplan for Kulturbygg, idrett og fysisk aktivitet. Planen skal gi en oversikt over eksisterende stier og løyper i kommunen og gi retningslinjer for etablering av nye stier og løyper samt vedlikehold av eksisterende stier og løyper, blant annet merking og skilting, og retningslinjer for motorferdsel. 1.1 TURKART Det siste turløypekartet med sommer- og vinterløyper ble gitt ut i Folldal omkring år 2000 til alle husstander. Flere nye stier og løyper har kommet inn etter den gang, og innspill har blitt lagt inn i kartbasen. Dette kartet er brukt som grunnlag for planen. 1.2 KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSLIVSOMRÅDER Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er forankret i Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv ( ), Nasjonal handlingsplan for statlige sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder og Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Målet er at alle kommuner skal ha kartlagt og verdsatt sine viktigste friluftslivsområder innen 2018, da denne kartlegginga blir en forutsetning for å kunne søke om statlige midler til friluftslivsområder. Videre er det en forutsetning at kommunene har gjort dette arbeidet hvis de ønsker å etablere skuterløyper for rekreasjonskjøring. Folldal har få innbyggere og relativt oversiktlige arealer som brukes til friluftsliv. Vi ønsker derfor å gjennomføre en enkel kartlegging og verdsetting i regi av en liten arbeidsgruppe som innhenter bistand fra andre ressurspersoner m.v. etter behov. Kartleggingen i Folldal skal være klar i løpet av første halvår 2016, og dataene oversendes 2 MERKING OG SKILTING 3 Side108

109 2. MERKING OG SKILTING 2.1 TURSTIER Alle typer tilrettelegging av turstier, som fjerning av vegetasjon og steiner, bygging av klopper og gjerdeklyvere, merking og skilting krever grunneiers tillatelse og skal samordnes gjennom kommunen. I verneområder krever nye stier og merking av eksisterende stier tillatelse fra vernemyndigheten. Kommunen vil gjøre en vurdering av hvordan tilrettelegging eventuelt vil påvirke viktig naturmangfold og kulturminner og kan fraråde etablering av stien eller anbefale at den legges om for å minske negativ påvirkning. Kommunen vil også bistå med å skaffe oversikt over grunneiere i området. Samordning gjennom kommunen sikrer også at nye stier tas inn i kartgrunnlaget og innarbeides i kartlegging av friluftslivsområder. Andre aktuelle samarbeidspartnere kan være: - Gjensidigstiftelsen - Fylkeskommunen - Folldal Turlag/DNT - Velforeninger - Vernemyndighet i verneområder Større tilretteleggingstiltak, som bygging av bruer, større naturinngrep og lignende kan kreve byggetillatelse. Merkingen foretas av lag/foreninger/frivillige og det er for tiden mulig å søke om midler til skilting hos Hedmark Fylkeskommune/Gjensidigestiftelsen. Det ble i 2015 arrangert et felles merkekurs i Nord-Østerdalen i regi av Hedmark Fylkeskommune. Disse kursene vil bli arrangert i Hedmark ved flere anledninger, og er å anbefale for de som skal utføre skilting. 2.2 VINTERRUTER Etter forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 3 e) kan motorkjøretøy på vinterføre nyttes til opparbeiding og preparering av skiløyper og skibakker for allmennheten og for konkurranser, når det foretas av kommuner, hjelpekorps, idrettslag, turlag eller turistbedrifter. Før hver vintersesong skal Folldal Turlag og Folldal trekkhundklubb levere en oversikt til Folldal kommune på hvem som kjører opp løypene. Fortrinnsvis skal innehavere av leiekjøringsløyver benyttes til oppkjøring av vinterløyper. 2.3 SKILTING OG MERKING - retningslinjer Ved merking og skilting av stier og løyper oppfordres alle til å benytte «Merkehåndboka» til DNT som veileder og mal for å sikre enhetlig merking og skilting. Denne har integrert nasjonal mal for skilting, gradering og symboler. I skogen skal turstier merkes med blått, mens stier i fjellet skal merkes med varder og rødt. Ta aldri stein fra fornminner (gravrøyser, bogesteller, ledegjerder, dyregraver og liknende). Dette også dersom en er i tvil, da ikke alle fornminner er registrert. Skader 4 Side109

110 på fornminner er miljøkriminalitet, og straffbart. Ta heller ikke stein fra gamle murer, steingjerder, steinbruer, grensesteiner, grensemerker, osv. Det skal som hovedregel ikke merkes på fjell eller stor stein. Dette fordi merkingen lett skal kunne fjernes dersom ruten blir lagt om eller ned. Det må ikke males på gamle murer, steinbruer, andres grensevarder og lignende. Enkelte plasser kan det være aktuelt å merke på el-stolper og lignende. Det er viktig å få tillatelse på forhånd! Der sommerruta følger merket skiløype, bør det merkes på de samme trærne/stakene som denne. Avtal dette på forhånd. Stien skal kunne følges i begge retninger. Det merkes i begge gangretninger. Ut fra stikryss, hytter og fra der hvor stier krysser veg, bør det merkes noe tettere. Det bør merkes så tett at en kan se fra ett merke til et annet. Dette er ikke nødvendig der stien er tydelig og ingen andre stier krysser. Unngå overmerking! Der det merkes på trær, må en uten å skade barken, fjerne flassbark og mose før det males. Der det merkes på steiner, må mose og lav fjernes. Bruk stålbørste med skrape. Unngå å male i regnvær. Unngå merking på trær der det kan ventes hogst. Merkene bør kunne ses på god avstand. På skogstier merkes fortrinnsvis i ytterkant av sving. Merkene settes i øyehøyde, ca. 1,8 m over stien. Der det merkes på trær, og treet ikke passer for merking i begge retninger, tilpasses dette ved å bruke et annet tre. 5 Side110

111 3. STI OG LØYPENETT 3 STI- OG LØYPENETT I dette kapitlet beskrives status for ulike typer stier og løyper og behov for nye stier/løyper, merking, skilting og hvor det ønskes og ikke ønskes nye stier/løyper. 3.1 SOMMERRUTER TURSTIER Det er et omfattende nettverk av turstier i kommunen og en stor andel er merkede stier. Turlaget gjør en imponerende jobb med å merke stier og holde dem ved like. En del av stiene gjennom Folldal er også merket og vedlikeholdt av DNT. Mange stier i både skog og fjell er gamle seterveier, både fra bygda og opp til setrene og mellom setrene. Noen av disse gror igjen, men mange brukes fortsatt av hytte- og setereiere samt tilreisende. Stitilbudet nede i bygda er mer begrenset og til dels lite kjent. Hverdagsaktivitet er viktig for å forebygge livsstilssykdommer og øker livskvaliteten. Det er derfor viktig å opprettholde eksisterende bygdenære stier og gjøre disse mer kjent. Slike stier bør ha høy prioritet i forhold til merking og skilting. Det er ønskelig med - Vedlikehold av merking for merkede stier. - Skilting av merkede stier. - Nye stier i tilknytning til befolkningen, helst i form av rundløyper. - Universelt utformet tursti i bygdenære områder. Det er ikke ønskelig med - Nye merkede stier som kan komme i konflikt med viktige naturtyper eller sårbare eller truede arter SYKKELVEIER/RUTER Det er få merkede sykkelruter i kommunen per i dag, men mange veier og stier egner seg for sykling. Noen ruter står beskrevet i bøker og fagblader, og området i Folldal får veldig gode anbefalinger som sykkeldestinasjon. Rondanevegen SA har gjennomført et prosjekt for å utrede og tilrettelegge for konseptet «syklist velkommen» i Folldal. Rondanevegen Sa og næringsapparatet vil i løpet av 2016 følge opp dette i en søknad til Innovasjon Norge. 6 Side111

112 Det er ønskelig med Merking av veier som egner seg for sykling, spesielt lite trafikkerte veier og stier som også byr på naturopplevelser. Det er ikke ønskelig med Nye sykkelveier der sykling kan skade terrenget, spesielt i fjellet der det tar lang tid for vegetasjonen å gro tilbake RIDERUTER Folldal har et aktivt hestemiljø, med både hest som næring og hobby. Kjøre- og rideklubben ønsker at det blir registrert rideleder gjennom kommunen, som knyttes sammen med nabokommunene. Utenom registrerte rideruter benyttes skogsbilveier, traktorveier og stier til riding og kjøring med hest. Det er ønskelig med - Merking av veier/stier som egner seg for riding. 3.2 VINTERRUTER HUNDEKJØRERLØYPER Det er et stort og aktivt miljø for hundekjøring i Folldal nå. Etablerte hundeløyper har i hovedsak fulgt dalbunnen og elva når det har vært mulig. Den økende interessen for hundekjøring gjør også at det er ønske om flere godkjente hundekjørerløyper. En trekkhundklubb defineres som idrettslag og etter forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 3 e) kan motorkjøretøy på vinterføre nyttes til opparbeiding og preparering av løyper for hundespann. Oppkjøring av hundeløyper med motorkjøretøy skal kun gjøres etter store snøfall. Det kan benyttes 2 snøskutere til oppkjøring av hundeløyper, fortrinnsvis skal innehaver av leiekjøringsløyve i Folldal kommune benyttes. Folldal kommune skal før vintersesongen starter ha beskjed om hvilke to personer som kjører opp løypenettet for Folldal trekkhundklubb. Det er ønskelig med - Godkjente hundeløyper som holdes nede i dalbunnen - Separate hundeløyper som unngår konflikt med skiløyper Det er ikke ønskelig med - Etablering av hundekjøringsløyper i vinterbeite- og kalvings områder til villrein. 7 Side112

113 3.2.2 SKILØYPER Kommunen har et stort utvalg av skiløyper som prepareres med løypemaskin eller snøskuter, totalt 120 kilometer med preparerte løyper. Løypene går i hovedsak i disse områdene: - Grimsbu-Dalholen - Grimsbu-Fatfjellsætran - Dalholen-Nygruva - Stormoegga-Reinslia-Alvdal - Borkhus-Kvitdalen- Flåman - Sveen/Fallet-Nygruva-Sletten - Gamle Atndalsveien Det er ønskelig å - Opprettholde de løypene- og standarden vi har i dag Det er ikke ønskelig med - Løyper som går inn i vinterbeite- og kalvingsområde til villrein eller som berører/ forstyrrer andre sårbare arter/natur SNØSKUTERLØYPER Snøskuterløyper kan fastsettes i egen arealplan gjennom en planprosess, der blant annet stiog løypeplanen vil være et viktig grunnlagsdokument ANDRE VINTERLØYPER I januar/februar prepareres en løype for Femundløpet. Traseen varierer noe fra år til år, etter snøforholdene. Løypa skal kun trakkes til dette løpet, og merker/stikker der den ikke følger godkjent hundeløype, skal fjernes kort tid etter at løpet er avviklet. FLUFTSLIVSOMRÅDERPPDATERING 4. OPPDATERING Kartbasen skal være et levende dokument som kan endres digitalt. Nye tiltak må meldes inn og godkjennes før de iverksettes. Dette for at kommunen skal kunne gjøre vurderinger og hensynta øvrige løyper og interesser (grunneiere, vernemyndigheter etc) Tiltakshaver sender inn GPX fil fra oppgått sti/løype med GPS som administrasjonen kan legge inn i temakartet når den er godkjent. 8 Side113

114 5. BESKRIVELSE STIER OG LØYPER MED AKTIVE LENKER TIL KARTDELEN I vedlagt regneark er stier og løyper beskrevet. De er delt opp i følgende rute- og løypetyper: Fotruter Sykkelruter Skiløyper Hundeløyper Rideruter Rutene/løypene har en unik ID og er gitt et navn ut i fra start og stopp sted. Under beskrivelse finnes mer informasjon om ruta/løypa slik som merking, preparering og steder den er innom. I merknads feltet finnes bl.a. informasjon om tilknytning til øvrig rute/løypenett og om ruta/løypa er en felles rute for ulike typer aktiviteter. Flere av rutene/løypene er tilknyttet rute- og løypenettet i nabokommunene. Det skal bemerkes at det er bare traseen innenfor for Folldal kommune som omfattes av denne planen. Link til kartløsningen: I det vedlagte regnearket er det til hver rute/løype en kartlink: «Vis Sti». Linken fører til startstedet for ruta/løypa i vår kartløsning. Det er bare den aktuelle rute/løypetypen som da vises i kartløsning. For å følge den aktuelle rute/løype traseen benyttes funksjonene for panorering, forminskning og forstørring. Informasjon om rutene/løypene finner du ved å markere den aktuelle ruta/løypa, velge mer informasjon og deretter fotrute, sykkelrute, skiløyper, hundeløype eller rideruter. 6. FRILUFTSLIVSANLEGG LANGS LØYPENETTET Dette er diverse installasjoner tilknyttet løypenettet. Gapahuker etc. er ikke fullstendig kartlagt. Plassering Beskrivelse Oppført/restaurert Standard Einunndalen HC-toalett, bord og 1993 God benker, fiskeplasser, camping. Nygruvhytta Enkel hytte til bruk Rundt 1. verdenskrig, God for servering og noe utleie. nylig opprustet Nygruvbua Åpen, selvbetjent God «kvilebu». Grønhøbua Åpen, selvbetjent God «kvilebu». Nysetervegen Gapahuk. God Kroktjønna Badeplass, grillbu, sandvolleyballbane. God 9 Side114

115 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 47/ Planer og tiltak i bestillingen mellom Dovrefjell nasjonalparkstyre og Statens naturoppsyn 2016 rapport om gjennomføring av tiltak og utbetaling av midler Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre er orientert om gjennomføring av tiltak og utbetaling av midler til tiltak i bestillingen mellom nasjonalparkstyret og Miljødirektoratet Dokumenter : Møtebok for sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Planer og tiltak i bestillingen mellom Dovrefjell nasjonalparkstyre og Miljødirektoratet : E-post fra Nesset fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre om informasjonspunkt Aursjøhytta : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Nesset fjellstyre: Tilbakemelding Informasjon frå Nesset fjellstyre om informasjonspunkt ved Aursjøhytta : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Nesset fjellstyre: Tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell i 2016 tilsagn om midler til tiltak : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Folldal kommune: Tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell i 2016 tilsagn om midler til tiltak : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Lesja kommune: Tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell i 2016 tilsagn om midler til tiltak : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Oppdal kommune: Tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell i 2016 tilsagn om midler til tiltak : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Sunndal kommune: Tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell i 2016 tilsagn om midler til tiltak : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Oppland fylkeskommune: Tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell i 2016 tilsagn om midler til tiltak. Side115

116 : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Folldal fjellstyre: Tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell i 2016 tilsagn om midler til tiltak : E-post fra Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Status på biologisk kartlegging på Dalsida i Lesja : E-post fra Folldal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre vedr. tilsagn om midler til tiltak : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Folldal kommune vedr. tilsagn om midler til tiltak : E-post fra Folldal kommune til bl.a. Dovrefjell nasjonalparkstyre Invitasjon til møte med befaring i Brattbakken vedrørende info / utsiktspunkt Brattbakken : E-post fra Folldal kommune til bl.a. Dovrefjell nasjonalparkstyre Oppsummering fra møte i Folldal : E-post fra Folldal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Plan for infopunkt Brattbakken : E-post fra Folldal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Forespørsel om bruk av kart på infopunkt Brattbakken : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Folldal kommune vedr. info / utsiktspunkt Brattbakken og tilpasning til mal for verneområdeinformasjon : Brev fra Folldal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Svar på forespørsel om møte vedrørende blant annet planer som kan falle utenfor rammen av tildelingen : E-post fra Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Statusrapport og anmodning om utbetaling av midler til tiltak : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Folldal kommune Oppsummering av møte om infopunkt Brattbakken : E-post fra Folldal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Framdriftsrapport for infopunkt Brattbakken : E-post fra Sunndal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Statusrapport, regnskap og anmodning om utbetaling av midler til tiltak : E-post fra Oppdal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Statusrapport og anmodning om utbetaling av midler til tiltak : E-post fra Oppland fylkeskommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Statusrapport og anmodning om utbetaling av midler til tiltak : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Miljødirektoratet: Bruk av profilmalen før vi har besøksstrategien på plass : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Nesset fjellstyre og Folldal kommune: Videresending av e-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Miljødirektoratet til orientering : E-post fra Nesset fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre: Rapport om gjennomføring av tiltak og anmodning om utbetaling av midler i : E-post fra Miljødirektoratet til Dovrefjell nasjonalparkstyre: Angående bruk av profilmalen før besøksstrategien er på plass : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Miljødirektoratet: Angående bruk av profilmalen før besøksstrategien er på plass : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Nesset fjellstyre og Folldal kommune: Videresending av e-poster mellom Miljødirektoratet og Dovrefjell nasjonalparkstyre angående bruk av profilmalen før besøksstrategien er på plass, til orientering : E-post fra Folldal fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre Statusrapport og anmodning om utbetaling av midler til tiltak Side116

117 : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Nesset fjellstyre: Utbetaling av midler til tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Folldal kommune vedr. utbetaling av midler til infopunkt Brattbakken : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Folldal kommune: Utbetaling av midler til tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Lesja kommune: Utbetaling av midler til tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Oppdal kommune: Utbetaling av midler til tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Sunndal kommune: Utbetaling av midler til tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Oppland fylkeskommune: Utbetaling av midler til tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Folldal fjellstyre: Utbetaling av midler til tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell Saksopplysninger Viser til møtebok for sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Planer og tiltak i bestillingen mellom Dovrefjell nasjonalparkstyre og Statens naturoppsyn 2016 (arkivsak nr. 2015/7151). Nasjonalparkstyret fattet følgende vedtak i saken: Dovrefjell nasjonalparkstyre har fått tildelt kr fra Miljødirektoratet til tiltak i Nasjonalparkstyret tildeler disse midlene videre til følgende tiltak: (Tiltak som det er bevilget midler til direkte til SNO lokalt fra Miljødirektoratet, er ikke tatt med.) Nesset fjellstyre Nesset fjellstyre Folldal kommune Behov for midler u/mva. Forslag til tildeling Forslag til vedtak Søker / forslag fra Tiltak Totalkostnad INFORMASJONS- TILTAK Felles infotavle med kart ved Aursjøhytta Informasjonstavle for nasjonalparkstyret ved Aursjøhytta Informasjonspunkt i Brattbakken i Folldal ved Nasj. turistveg Rondane Lesja kommune Oppdal kommune Folldal fjellstyre REGISTRERINGS- OG SKJØTSELSTILTAK Kartlegging og planlegging ifbm. skjøtselsplan for setergrendene Dalsida Skjøtselsplan for kulturlandskapet Ryphusan i Vinstradalen Registrering fangstgroper i Knutshø lvo Side117

118 Sunndal kommune Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen Folldal fjellstyre Folldal fjellstyre TILRETTELEGGINGS- TILTAK Brosjyre/nettside, rydding stier og hvileplasser i Åmotan Utbedring av Kongevegen mellom Hjerkinn og Porten (Grønbakken) ANDRE TILTAK Opprydding el-gjerde ved Søndre Knutshø Registrering og fjerning rester etter telefonlinja Fundin - Dalholen SUM Her følger en kort rapport om gjennomføring av tiltak og utbetaling av midler: INFORMASJONSTILTAK Ny informasjonstavle / informasjonspunkt ved Aursjødammen / Aursjøhytta i Torbudalen landskapsvernområde Nesset fjellstyre fikk tildelt kr. til felles informasjonstavle med kart for Nesset fjellstyre, Statskog, Nesset kommune, Statkraft, Aursjøveien m.fl. ved Aursjøhytta, og kr. til informasjonstavle for nasjonalparkstyret på samme sted, til sammen kr (eks. mva.). Tildelingen av midler ble begrunnet med at det ikke er noen tavle med informasjon om verneområdene ved Aursjøhytta nå, og at det er fire verneområder i nærheten av Aursjøhytta: Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, Dalsida landskapsvernområde, Eikesdalen landskapsvernområde og Torbudalen biotopvernområde. Side118

119 Bilde 1: Aursjøhytta er en betjent turisthytte (KNT) ved Aursjødammen, langs Aursjøvegen. Dette er en mye brukt turistvei i tida veien er åpen (1.6.- ca , hytta stenger tidligere). Foto: KNT / Peter Ocskay Dovrefjell nasjonalparkstyre opplyste i e-post til Nesset fjellstyre at nasjonalparkstyret må bruke Miljødirektoratets merkevareprofil og profilmanual på nasjonalparkstyrets informasjonstavle ved Aursjøhytta, og må følge Miljødirektoratets standard for visning av verneområder på kart. På grunn av merkevareprofilen må nasjonalparkstyret ha en egen tavleflate, og nasjonalparkstyret må også følge profilmanualen når det gjelder utforming av plakaten, I e-posten ble det også opplyst at nasjonalparkstyret ville utforme plakaten på nasjonalparkstyrets tavleflate selv, både når det gjelder innhold, tekst, bilder og kart. Planen er å lage en plakat som dekker alle verneområdene, og som kan settes opp på flere informasjonstavler i eller ved verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella. Ved Aursjøhytta er det er planlagt tre skiltflater og oppsettet ser slik ut, brettet ut, (flaten i midten er / var tiltenkt nasjonalparkstyret, her med eksempelplakat fra malen): Side119

120 Illustrasjon 1: Planlagt informasjonspunkt ved Aursjøhytta. Merk at montasjen viser fire stolper, men skiltet har bare tre stolper siden det monteres i en trekant. Trekantoppsettet er valgt med tanke på at det er ekstreme vindforhold på stedet. Neste bilde viser et tilsvarende oppsett annet sted. Bildet viser et skilt i glass, men ved Aursjøhytta skal det være plater i lakkert aluminium (grå). Plakatmål er bredde 748 mm x høyde 1166 mm + 5 mm bleed på alle sider. Der noenlunde nær nasjonalparkstyrets (Dovrefjellrådets) store plakater på 700x1000. Arkeoplan i Molde som lager plakatstativet og to av plakatene, opplyser at de har hatt den nye designmalen for verneområdene i tankene da de utformet de to andre plakatene på stativet. Bilde 2: Eksempel på informasjonstavler satt opp i trekant. Nesset fjellstyre skriver i brev til Dovrefjell nasjonalparkstyre om informasjonspunktet ved Aursjøen bl.a.: Som kjent har Nesset Fjellstyre sidan hausten 2015 arbeidd med å etablere eit informasjonspunkt ved Aursjøen. Vi hadde som målsetting at dette arbeidet skulle vere ferdig til juni 2016, men av årsaker som vi ikkje hadde kontroll over tok dette lenger tid enn vi hadde rekna med. No ser vi slutten på arbeidet. Side120

121 Tavlene med sokkel er produsert og tavlene vil vere på plass i byrjinga av juni Til våren vil området kring tavlene bli pynta m.a. sitjebenkar, blomster o.a. På tavlene vil våre gjestar finne informasjon frå fylgjande aktørar: Statskog SF, Statkraft Energi Eikesdal, Eikesdal sameige, Sunndal fjellstyre, Snøhetta og Knutshø Villreinnemd, Dovrefjell Nasjonalparkstyre, Kristiansund og Nordmøre Turistforening, Molde og Romsdal Turistforening, Nesset fjellstyre. Vi har tidligare fått positive tilbakemeldingar frå dykk om at de ville vere med på dette prosjektet, og vi sender vedlagd ein faktura på det beløpet de har gjeve tilsagn om. Sjølve plastfolien som skal limast på tavlene vil bli trykt når alle detaljer frå alle aktørane er komplett. Det er enno høve til å kome med endringar dersom det er ynskjeleg, både på eigen info og på kartet. På grunn av nye signaler fra Miljødirektoratet om utarbeiding av plan for besøksforvaltning / besøksstrategi, sendte Dovrefjell nasjonalparkstyre e-post til Miljødirektoratet om bruk av profilmanualen før besøksstrategi er utarbeidet. I e-posten opplyste nasjonalparkstyret at det er to tiltak i bestillingsdialogen i 2016 som bl.a. går ut på å sette opp informasjonstavler med plakater om verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella. Det gjelder ny informasjonstavle ved Aursjøhytta og nytt informasjonspunkt ved Brattbakken i Folldal (se under). Disse tiltakene ble tildelt midler før det var klargjort at ny informasjon om verneområdene forutsetter både bruk av ny profilmal og utarbeiding av besøksstrateg. I e-posten til Miljødirektoratet spør derfor nasjonalparkstyret om styret kan ta i bruk profilmalen på disse tiltakene. Miljødirektoratet svarer i e-post (på e-posten fra nasjonalparkstyret ) bl.a.: Miljødirektoratet mener at det i utgangspunktet er problematisk at det settes i gang relativt store prosesser for oppsetting av informasjon på flere steder, uten at dette på noen måte er forankret i en besøksstrategi. Vi har forståelse for at man ønsker å rulle ut merkevaren i flere områder, men ber om at man avventer å gjøre større endringer før man har en besøksstrategi på plass. Når det gjelder den nye informasjonstavla ved Aursjøhytta skriver Miljødirektoratet i e- posten bl.a.: Merkevaren Norges nasjonalparker skal ikke stå sammen med informasjon fra andre aktører. Dette er blant annet for å tydeliggjøre vårt budskap og holde kontroll på det som gjøres og formidles. I det forslaget som er sendt om info på Aursjøen, så er det foreslått at merkevaren skal stå på en infotavle i lag med informasjon fra bl.a. kommune og Statskog. Som nevnt ovenfor er det en klar føring for merkevaren at den skal stå alene, og det vil derfor ikke være aktuelt å bruke merkevaren slik det er foreslått i prosjektet. Om styret ønsker å prioritere Aursjøen for informasjon i sin vedtatte besøksstrategi, så må det gjøres en vurdering på hvor og hvordan det eventuelt skal informeres om nasjonalparken på dette stedet. Side121

122 Videre vil vi understreke at Nesset kommune ikke kan bruke logoen for Norges nasjonalparker på sin plakat. For at Nesset fjellstyre ikke skulle komme i en vanskelig situasjon på grunn av nye signaler fra Miljødirektoratet, ble det i samråd med styreleder utbetalt kr til Neset fjellstyre Det er foreløpig ikke avklart hvordan den ledige tavleflata etter nasjonalparkstyret skal brukes, men det er aktuelt at Snøhetta Villreinutvalg overtar denne til informasjon om villrein. Informasjonspunkt i Brattbakken med parkeringsplass ved Nasjonal turistveg Rondane i Folldal kommune Folldal kommune fikk tildelt kr. (eks. mva.) til et nytt informasjonspunkt i Brattbakken ved Nasjonal turistveg Rondane sør for Folldal sentrum. Tildelingen av midler ble begrunnet med at Brattbakken også kan fungere som informasjonspunkt for Knutshø landskapsvernområde og Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark for de som kommer sørfra langs den nasjonale turistvegen gjennom Atndalen. Planen er bl.a. å informere om verneområdene og andre tiltak og tilbud i regionen. Bilde 3: Utsyn fra Brattbakken i Folldal mot Snøhetta. I forbindelse med prosjektet informasjonspunkt Brattbakken ble det sendt en del e- poster mellom Dovrefjell nasjonalparkstyre og Folldal kommune sommeren og høsten Det var også et møte og en befaring med Statens vegvesen , og et møte mellom Folldal kommune og Dovrefjell nasjonalparkstyre Dovrefjell nasjonalparkstyre oppsummerte dette møtet slik i e-post til Folldal kommune : Side122

123 - Det er søkt om og tildelt midler ( kr) til et informasjonspunkt ved Brattbakken i Folldal kommune. - Planen er å formidle informasjon om verneområdene, Besøkssenter Villrein og andre tiltak og tilbud i regionen til de som ferdes langs Nasjonal Turistveg Rondane. - Tiltaket vil naturlig gå inn i en besøksstrategi for verneområdene på Dovrefjell, og kan gå inn i besøksstrategien for Rondane. Tilleggskostnad for Rondane er en informasjonsplakat (tavle / plate for montasje dekkes i dette prosjektet). Et utkikkstårn (utkikkscontaineren) kan være en del av informasjonspunktet, i tillegg til tavler, plakater og kart. - Miljødirektoratets designmanual for informasjon om nasjonalparker skal følges Informasjonstavler om verneområdene skal være plassert adskilt fra annen informasjon. - Kart bør være «orientert mot nord». Dvs. de som ser på kartet bør stå med ryggen mot sør. - Prosjektet er satt i gang og vil gå over to år, Kommunen har inngått avtaler om anskaffelser og gjennomføring av fysiske tiltak som blir gjennomført med det første. - Det har påløpt kostnader, og vil påløpe kostnader senere. - Kommunen har også konkrete planer om fullføring av tiltaket i Tildelte midler kan derfor overføres til Folldal kommune i november-desember Kommunen utarbeider en kort framdriftsrapport om hva som er utført pr og et budsjett for det som skal utføres i Sammen med utbetalingsanmodningen legges ved et foreløpig regnskap og (ev.) kopi av regnskapsbilag så langt. - Dovrefjell nasjonalparkstyre overfører da tildelte midler til Folldal kommune, forutsatt at overstående kan godkjennes. - Kommunen setter av avtalt / budsjettert gjenstående beløp på prosjektkonto til fullføring av prosjektet i Midlene i 2017 skal bl.a. brukes til 2 informasjonstavler (store) og 1 portal (med gravering), og fundamentering av disse. - Dovrefjell nasjonalparkstyre finansierer informasjonsplakat om verneområdene på Dovrefjell. Monteres nord for utkikkscontainer, slik at man ser mot Snøhetta over / bak tavle og gjennom portalen. - Rondane nasjonalparkstyre oppfordres til å bidra med informasjonsplakat om Rondane. Informasjonstavla finansieres over dette prosjektet, og settes opp sør for containeren, slik at man ser i retning Rondane over / bak tavla. Folldal kommune sendte e-post til Dovrefjell nasjonalparkstyre med en kort framdriftsrapport og økonomioversikt for 2016 og I økonomioversikten var det satt av kr. i 2017 til en informasjonstavle og portal for Dovrefjell nasjonalparkstyre og en informasjonstavle for Rondane nasjonalparkstyre. På grunn av nye signaler fra Miljødirektoratet om utarbeiding av plan for besøksforvaltning / besøksstrategi, sendte Dovrefjell nasjonalparkstyre e-post til Miljødirektoratet om bruk av profilmanualen før besøksstrategi er utarbeidet. Side123

124 I e-posten opplyste nasjonalparkstyret at det er to tiltak i bestillingsdialogen i 2016 som bl.a. går ut på å sette opp informasjonstavler med plakater om verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella. Det gjelder ny informasjonstavle ved Aursjøhytta (se over) og nytt informasjonspunkt ved Brattbakken i Folldal. Disse tiltakene ble tildelt midler før det var klargjort at ny informasjon om verneområdene forutsetter både bruk av ny profilmal og utarbeiding av besøksstrateg. I e-posten til Miljødirektoratet spør derfor nasjonalparkstyret om styret kan ta i bruk profilmalen på disse tiltakene. I e-posten til Miljødirektoratet beskriver Dovrefjell nasjonalparkstyre prosjekt informasjonspunkt Brattbakken slik: Infopunkt Brattbakken, nasjonal turistveg Rondanevegen ved nordlig endepunkt i Folldal, med utsikt mot Snøhetta Initiativ fra Folldal kommune. De er i ferd med å etablere et infopunkt på Brattbakken. Sluttpunkt på nasjonal turistvei Rondanevegen (Sohlbergplassen, Straumbu). Et av funnene til en inkognitoreisende skotsk «nasjonalparkspion» (utsendt av FMOP) i fjor var at det er null info om vår nasjonalpark og om Viewpoint Snøhetta / Besøkssenter villrein når man kommer sørfra på Rondanevegen. Kommunen har tenkt ganske spenstig, bl.a. med en spesiell utstillingscontainer med kikkert på taket. Som sagt har man utsikt mot Snøhetta fra stedet. Planen er å formidle informasjon om verneområdene, Besøkssenter Villrein og andre tiltak og tilbud i regionen til de som ferdes langs Nasjonal Turistveg Rondane. Tiltaket vil naturlig gå inn i en besøksstrategi for verneområdene på Dovrefjell, og kan gå inn i besøksstrategien for Rondane. Tilleggskostnad for Rondane er en informasjonsplakat (tavle / plate for montasje dekkes i dette prosjektet). Et utkikkstårn (utkikkscontaineren) kan være en del av informasjonspunktet, i tillegg til tavler, plakater og kart. Midlene i 2017 skal bl.a. brukes til 2 informasjonstavler (store) og 1 portal (med gravering), og fundamentering av disse. Dovrefjell nasjonalparkstyre finansierer (over 2017-midlene bestillingsdialog) informasjonsplakat om verneområdene på Dovrefjell. Monteres nord for utkikkscontainer, slik at man ser mot Snøhetta over / bak tavle(a) og gjennom portalen(b). Informasjonstavla for Rondane (C) finansieres over dette prosjektet (BD-17), og settes opp sør for containeren, slik at man ser i retning Rondane over / bak tavla. Rondane nasjonalparkstyre oppfordres til å bidra med informasjonsplakat om Rondane. Side124

125 C B A Illustrasjon 2: Illustrasjonen viser punktet. Det skal felles skog mot Snøhettautsikten. Øvrig info primært inne i containeren. Denne har dør mot veien og høyt vindu mot Snøhetta. Containeren har kulturkonsulenten i Folldal kjøpt brukt. Vært utstillingscontainer i Tromsø tidligere. Miljødirektoratet svarer i e-post (på e-posten fra nasjonalparkstyret ) bl.a.: Miljødirektoratet mener at det i utgangspunktet er problematisk at det settes i gang relativt store prosesser for oppsetting av informasjon på flere steder, uten at dette på noen måte er forankret i en besøksstrategi. Vi har forståelse for at man ønsker å rulle ut merkevaren i flere områder, men ber om at man avventer å gjøre større endringer før man har en besøksstrategi på plass. Når det gjelder informasjonspunkt Brattbakken skriver Miljødirektoratet i e-posten bl.a.: I e-posten (fra nasjonalparkstyret) beskrives et initiativ for et infopunkt i Folldal kommune, ved det nordligste punktet for Nasjonal turistveg Rondane. Miljødirektoratet er enig i at dette punktet kan være svært interessant med tanke på å informere om Dovrefjell-Sunndalsfjella, Dovre og Rondane, og at dette vil være naturlig å vurdere i besøksstrategien. Det fremkommer ikke av e-posten hva det ønskes å informere om eller på hvilken måte. Videre er det også gjort noen vurderinger med tanke på bruk av merkevaren i form av en portal. ( ) Vi mener at prosjektet, slik det nå fremstår i dag, ikke er i henhold til de føringer som ligger i bruk av merkevaren, og derfor heller ikke bør prioriteres for midler i Det foreslås også å informere om Rondane og Dovre på samme sted. Vi vil i den forbindelse poengtere at det er forvalter og styret for Rondane-Dovre som i sin besøksstrategi beskriver hvor og hvordan de ønsker å informere. Vi ber derfor om at forvalter i Rondane-Dovre kontaktes og inkluderes i dette prosjektet. Dovrefjell nasjonalparkstyre skriver deretter i e-post til Folldal kommune bl.a.: Side125

126 I e-posten fra Miljødirektoratet går det fram at profilmalen for merkevaren «Norges nasjonalparker» ikke kan brukes før det har blitt utarbeidet en besøksstrategi. Dovrefjell nasjonalparkstyre må ta hensyn til dette signalet fra Miljødirektoratet, og må vente med å sette opp infotavler og infoportal ved Brattbakken. Beløpet ( kr.) som er tiltenkt infotavler må derfor trekkes fra det tildelte beløpet ( kr.) til tiltaket i Resten av midlene ( kr.) utbetales til Folldal kommune i løpet av november-desember For at Folldal kommune ikke skulle komme i en vanskelig situasjon på grunn av nye signaler fra Miljødirektoratet, ble det i samråd med styreleder utbetalt kr til Folldal kommune REGISTRERINGSTILTAK Biologisk kartlegging og planlegging i forbindelse med skjøtselsplan for setergrendene på Dalsida Lesja kommune fikk tildelt kr (eks. mva.) til biologisk kartlegging og planlegging i forbindelse med skjøtselsplan for setergrendene på Dalsida i I 2015 ble det gjennomført kartlegging i setergrendene på Reindøl og Svartdalsetrene. I 2016 planla Lesja kommune å kartlegge i setergrendene på Filling, Nysetra og i Skamsdalen, og innhentet tilbud på kartlegging i disse tre setergrendene. Kart 1: Kart over setergrendene på Dalsida. Røde sirkler viser setergrendene. Sort firkant viser setergrender som ble kartlagt i Røde firkanter viser setergrendene som ble planlagt kartlagt i Verneområdene er skravert. Lesja kommune kom til at kr. var for lite til å kartlegge de tre setergrendene som var planlagt i 2016, og reduserte planene til å kartlegge setergrendene på Filling og i Skamsdalen og et lite område ved Sletthella. Side126

127 Dette kom på eks. mva., og for å finansiere overforbruket valgte Lesja kommune å omdisponere midler på fond i kommunen som i sin tid var tildelt fra Dovrefjellrådet til informasjon ved Verkenstugu og på Sørhella. Dette er tiltak som ikke lenger var aktuelle. Omdisponeringen av midlene som var satt av på fond ble diskutert saksbehandler på forhånd. Kartleggingen på Filling, i Skamsdalen og ved Sørhella ble utført i juli 2016 av NINA ved Anders Often og Per Jordhøy, og det har blitt utarbeidet en foreløpig rapport. Det ble utbetalt kr. til Lesja kommune i november Bilde 4: Kartlegging på Filling i Foto: NINA v/ Per Jordhøy. Kartlegging og utarbeiding av skjøtselsplan for seterområdet Ryphusan i Vinstradalen i Knutshø landskapsvernområde Oppdal kommune fikk tildelt kr (eks. mva.) til kartlegging og utarbeiding av skjøtselsplan for seterområdet Ryphusan i Vinstradalen i Knutshø landskapsvernområde i Oppdal kommune inngikk kontrakt med biolog John Bjarne Jordal om oppdraget. Han utførte feltarbeidet i august 2016, og har utarbeidet en rapport om kartlegging og skjøtsel av biologisk mangfold innenfor verneområdene i Vinstradalen. Det ble utbetalt kr. til Oppdal kommune i november Side127

128 SKJØTSELS- OG TILRETTELEGGINGSTILTAK Brosjyre/nettside, rydding stier og hvileplasser i Åmotan i Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde Sunndal kommune og Gjøra bygdeutvikling rev og satte opp to nye bruer i Åmotan, satt opp nye skilt og ryddet noe langs stien mellom Jenstad og Svøu i Kart 2 og 3: Kart over Åmotan. I 2016 søkte Sunndal kommune om midler til videreføring av prosjektet som startet i 2015, og fikk tildelt kr (eks. mva.) til brosjyre / nettside, rydding stier og hvileplasser (bord og benker) i Åmotan i Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde. Side128

129 I 2016 har det bl.a. blitt satt opp tre nye bord og benker, en ny hvilebenk og en ny trapp, to stier har blitt rydda, en sti har bitt delvis omlagt, og en sti har blitt bedre sikra med mere kjetting. I tillegg har det blitt trykt nye brosjyrer på norsk og engelsk. Det ble utbetalt kr. til Sunndal kommune i november Bilde 5: Nytt bord og benker i Svøu med fantastisk utsikt (og en luftig utedo). Utbedring av Kongevegen mellom Hjerkinn og Porten (Grønbakken) Oppland fylkeskommune, Kulturarvenheten, fikk sammen med Statens vegvesen, Region øst, tildelt kr. (eks. mva.) til utbedring av Kongevegen mellom Hjerkinn og Porten (Grønbakken) i Bilde 6: En del av Kongevegen med vannskader. Side129

130 Arbeidene med utbedring av Kongevegen fra Hjerkinn fjellstue til Porten på Hjerkinnshøe ble ferdig i I tillegg ble arbeidene med å utbedre Kongevegen mellom Porten og Grønbakken påbegynt (se bilde 7). Bilde 7: Gamle Kongeveg mellom Porten og Grønbakken etter utbedring i Det er utført grøfterens, en del stikkrenner er utbedret, partier med flomskader er utbedret og det er påfylt naturgrus der det var behov for det. Totalkostnadene ( kr.) ble større enn kostnadsoverslaget ( kr.), og Statens vegvesen dekker det overskytende beløpet. Det ble utbetalt kr. til Oppland fylkeskommune, Kulturarvenheten, i november ANDRE TILTAK Opprydding av elektrisk gjerde mellom Søndre Knutshø og Heimtjønnshøa i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark Folldal fjellstyre fikk tildelt kr til opprydding av det som var igjen av et gammelt elektrisk gjerde mellom Søndre Knutshø og Heimtjønnshøa i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark i Restene av det gamle gjerdet ble ryddet og samlet sammen sommeren 2016, slik at det kan kjøres ned fra fjellet med snøskuter vinteren Det ble utbetalt kr. til Folldal fjellstyre i november Side130

131 Bilde 8: Rester av det gamle elektriske gjerdet mellom Søndre Knutshø og Heimtjønnshøa i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Bilde 9: Stolper, gammel ståltråd mm. har blitt samlet sammen på 8 ulike steder slik at de kan kjøres ned fra fjellet med snøskuter vinteren 2017., Registrering og fjerning av rester etter telefonlinja mellom Fundin og Dalholen Folldal fjellstyre fikk tildelt kr til registrering og fjerning av rester etter den gamle telefonlinja mellom Fundin og Dalholen. På grunn av prioritering av andre oppgaver, satte Folldal fjellstyre ikke i gang arbeidet med å registrere og fjerne restene etter telefonlinja i Side131

132 Oppsummering / oversikt Dovrefjell nasjonalparkstyre fikk tildelt kr. fra Miljødirektoratet til tiltak i Midlene er brukt slik: Nesset fjellstyre Nesset fjellstyre Folldal kommune Behov for midler u/mva. Vedtak om tildeling Midler som er utbetalt Søker / forslag fra Tiltak Totalkostnad INFORMASJONS- TILTAK Felles infotavle med kart ved Aursjøhytta Informasjonstavle for nasjonalparkstyret ved Aursjøhytta Informasjonspunkt i Brattbakken i Folldal ved Nasj. turistveg Rondane Lesja kommune Oppdal kommune Folldal fjellstyre Sunndal kommune Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen Folldal fjellstyre Folldal fjellstyre REGISTRERINGS- OG SKJØTSELSTILTAK Kartlegging og planlegging ifbm. skjøtselsplan for setergrendene Dalsida Skjøtselsplan for kulturlandskapet Ryphusan i Vinstradalen Registrering fangstgroper i Knutshø lvo TILRETTELEGGINGS- TILTAK Brosjyre/nettside, rydding stier og hvileplasser i Åmotan Utbedring av Kongevegen mellom Hjerkinn og Porten (Grønbakken) ANDRE TILTAK Opprydding el-gjerde ved Søndre Knutshø Registrering og fjerning rester etter telefonlinja Fundin - Dalholen SUM Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Side132

133 Kopi til Miljødirektoratet Statens naturoppsyn Dovrefjell Fylkesmannen i Oppland Nesset fjellstyre Folldal kommune Lesja kommune Oppdal kommune Sunndal kommune Oppland fylkeskommune Statens vegvesen Folldal fjellstyre Side133

134 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 48/ Forespørsel om deltakelse i og finansiering av forprosjekt Kongevegen over Dovre fra Dovre kirke til Oppdal Kirke Vedlegg: 1 Søknad - nasjonalparkstyrene på Dovrefjell - Kongevegen over Dovrefjell - Pilegrimssenter Dovrefjell 2 Samarbeidsavtale kongevegen over Dovrefjell - Pilegrimssenter Dovrefjell 3 Forprosjektplan kongevegen over Dovrefjell - Pilegrimssenter Dovrefjell Forslag til vedtak - innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir sin tilslutning til den forelagte samarbeidsavtalen angående forprosjekt Kongevegen over Dovrefjell, og ønsker samtidig å delta i styringsgruppen for prosjektet. Deltakelse på møter i styringsgruppen vil veksle med representant fra Rondane- Dovre nasjonalparkstyre, slik at minimum et av nasjonalparkstyrene er representert. 2. Nasjonalparkstyret vil søke å finansiere sin andel av prosjektfinansieringen, kr , gjennom midler fra bestillingsdialogen, forutsatt at det er naturlig å prioritere dette. Saksopplysninger Bakgrunn Nasjonalparkstyret har mottatt følgende invitasjon inn i prosjektet (fra Pilegrimssenter Dovrefjell v/ Hans Jakob Dahl): «Som dere er kjent med arbeides det med et prosjekt for å kartlegge og se på mulighetene for istandsetting av den gamle Kongevegen over Dovrefjell. Arbeidet har vært igjennom en Side134

135 innledende fase hvor enkelte deler av veien er istandsatt. Gjennom dette arbeidet har vi sett at hele strekningen for Kongevegen over Dovrefjell bør sees i sammenheng og utgjøre et større prosjekt med en rekke samarbeidspartnere. Når vi nå ser veien i sammenheng vil Rondane- Dovre nasjonalparkstyre få en rolle i arbeidet som forvaltningsmyndighet på en viktig del av Kongevegen. Vi håper derfor at dere kan stille med en representant på neste møte - torsdag 3. november på Dombås. Dere burde vært med dette arbeidet noe tidligere, siden det i fellesskap er utarbeidet en Samarbeidsavtale og en Forprosjektplan for det videre arbeidet. Jeg håper allikevel at dere kan slutte dere til det arbeidet som er gjort så langt, og fra nå bli en del av prosjektet. Det er viktig å understreke at neste fase i arbeidet er kun å gi et grunnlag for en senere beslutning om å gå inn i dette prosjektet, vi snakker her om et forprosjekt. I denne forbindelse så har det gått ut en søknad til alle samarbeidspartene om midler til gjennomføring av forprosjektet i Vedlagt finner dere Søknaden sammen ned Samarbeidsavtalen og Forprosjektplanen.» I samband med restaurering av Gamle Kongeveg over Hjerkinnhø har Dovrefjell nasjonalparkstyre v/ forvalterne deltatt i prosjektgruppa for dette, og Dovrefjell NPS har gjennom bestillingsdialogen gitt bidrag til gjennomføring av dette tiltaket. Erfaringene fra dette prosjektet har gitt støtet til oppstart av prosjektet det nå er spørsmål om å delta i. Nasjonalparkforvalter deltok sammen med kollega fra Rondane-Dovre nasjonalparkstyre på møte i styringsgruppa for prosjektet 3. november I vedlagte dokumenter og i dette møtet, ble nasjonalparkstyret invitert med i forprosjektets styringsgruppe. Rondane-Dovre nasjonalparkstyre og Dovrefjell nasjonalparkstyre søkes samtidig om å bidra med finansiering på kr ,- til sammen, dvs kr ,- fra hvert av styrene. I forprosjektplanen kan en lese følgende: «Kongevegen over Dovrefjell, mellom Dovre og Oppdal, er et viktig kulturminne og med en rik historie. Enkelte strekninger av kongevegen har forsvunnet under nyere veier, men store deler er fortsatt bevart. Mange av disse strekningene er i dårlig stand. Skal de sikres for fremtiden som et viktig nasjonalt kulturminne og tas i bruk for rekreasjon, opplevelse og verdiskaping må istandsetting til. Partene går nå sammen om et forprosjekt for å kartlegge veiens trase og status, samt utrede muligheter og utfordringer knyttet til istandsetting, vern, bruk og næringsutvikling. Mål og rammer i forprosjektplanens kap 2 forteller hva forprosjektet skal bestå i: «2. Mål og rammer 2.1 Mandat Forprosjektet skal kartlegge Kongevegens tilstand og hva istandsetting og tilrettelegging av veien fra Dovre kirke til Oppdal kirke vil bety av muligheter, utfordringer og kostnader. 2.2 Visjon Kongevegen mellom Dovre og Oppdal tas i bruk som en sammenhengende vandringsveg. Autentiske strekninger som bl.a. inngår i Nasjonal verneplan for Statens Vegvesen skal istandsettes etter antikvariske prinsipper. Tilretteleggingen skal fremme fysisk aktivitet og næringsutvikling og inngå i reiselivssatsingen på begge sider av fjellet. 2.3 Hovedmål Lage et beslutningsunderlag for å avgjøre om det er interesse, vilje og økonomi til gjennomføre et hovedprosjekt. Side135

136 2.4 Resultatmål RM 1 RM 2 RM 3 RM 4 RM 5 RM 6 RM 7 Kartlegge hele vegstrekningen og prioritere hvilke strekninger det er behov for å gjøre noe med og hvordan dette kan gjøres. Lage en overordnet beskrivelse av natur-og kulturminner. Kartlegge muligheter for fremtidig bruk av veien, og drøfte mulige begrensninger. Lage en liste over grunneiere og avklare deres holdning til å gjennomføre et eventuelt hovedprosjekt. Sette opp budsjett inkludert finansierings-og fremdriftsplan for de ulike tiltakene. Modell for framtidig drift og vedlikehold. Lage en plan for gjennomføring, ansvarsfordeling og organisering av et hovedprosjekt.» Dette er altså et forprosjekt som i utgangspunktet skal munne ut i en prosjektbeskrivelse for et hovedprosjekt. Dette prosjektet vil være å restaurere og legge til rette hele den Gamle Kongevegen fra Dovre kirke til Oppdal kirke på lignende vis som Kongevegen over Fillefjell ( Den gamle kongeveien over Dovrefjell går delvis gjennom Dovre nasjonalpark og Vesle Hjerkinn landskapsvernområde hvor Rondane-Dovre nasjonalparkstyre er forvaltningsmyndighet. Den går videre gjennom Fokstugu, Hjerkinn/Kongsvoll/Drivdalen og Knutshø landskapsvernområder og Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark hvor Dovrefjell nasjonalparkstyre er forvaltningsmyndighet. Styringsgruppa har nå annonsert etter prosjektleder for forprosjektet, se Forprosjektet er planlagt gjennomført i perioden 1. april november Vurdering Nasjonalparkforvalterne for begge nasjonalparkstyrene mener at begge nasjonalparkstyrene bør være representert i styringsgruppa, da traseen går gjennom flere av våre verneområder. Selv om dette kun er et forprosjekt, som skal kartlegge hele traseen og eventuelle muligheter langs kongevegen, dvs. ikke gjennomføre konkrete tiltak, mener nasjonalparkforvalter at det er fornuftig at forvaltningsmyndigheten er godt orientert og også kan være med å styre prosjektet i forhold til verneverdiene inne i de ulike verneområdene. For Dovrefjell sitt vedkommende har prosjektet et viktig kanaliseringsaspekt, da et mulig utfall av prosjektet er at Kongevegen / Pilegrimsleden føres i dalen fra Nestavollan til Driva. Dette vil redusere trafikkbelastningen på dagens Pilegrimsveg over fjellet fra Vårstigen til Vinstradalen. Denne krysser viktige villreintrekk i nasjonalparken, og spesielt med mulig økende trafikk langs Pilegrimsleden er det ønskelig i forhold til verneformålet at denne økningen kommer nede i dalen, ikke over fjellet. Alternativet er å ikke delta i styringsgruppa, men heller si at forvaltningsmyndigheten først blir involvert når konkrete tiltak eventuelt skal omsøkes. Nasjonalparkforvalterne mener at dette ikke er en god løsning, da det er bedre å kunne være med å styre forprosjektet underveis. Det bør også tillegges vekt at nåværende styringsgruppe har et sterkt ønske om at forvaltningsmyndigheten også er representert i arbeidet, uansett økonomisk bidrag. Side136

137 Den skisserte traseen involverer flere og lengre strekninger hvor Dovrefjell nasjonalparkstyre er forvaltningsmyndighet, mens strekningene hvor Rondane-Dovre nasjonalparkstyre er forvaltningsmyndighet er kortere, kanaliseringsaspektet er heller ikke like framtredende for Rondane. Det er tilstrekkelig at minst et av nasjonalparkstyrene er representert i de ulike møtene i styringsgruppa, og at dette da bør veksle mellom nasjonalparkstyrene. Deltagende part vil da ha et ansvar for å oppdatere det andre styret (forvalter) til en hver tid, noe kontorfellesskapet i knutepunktet legger godt til rette for. I og med at prosjektet skal munne ut i et hovedprosjekt, om det ikke viser at et hovedprosjekt vanskelig / ikke kan gjennomføres, vil det være naturlig å følge opp deltakelse i forprosjektet nå med videre deltakelse i hovedprosjektet seinere. Når det gjelder midler til finansiering, rår nasjonalparkstyrene kun over midler i bestillingsdialogen som har følgende føringer: «Det ligger følgende føringer for statlige tiltaksmidler for verneområdene post Budsjettpost Tiltak i verneområder (Prop. 1 S ( ): Midlane går til tiltak som er naudsynte for å ta vare på verneverdiane, inkludert utgifter til informasjon, skjøtsels- og tilretteleggingstiltak. Tilretteleggingstiltaka omfattar opparbeiding av stigar,klopping og merking for å betre tilgjenget i verneområda og samstundes styre ferdsla i og rundt sårbar natur i verneområda. Midlande kan i tillegg omfatte tiltak i samband med merkevare- og besøksstrategi for nasjonalparkane. Nasjonalpark-/ verneområdestyra prioriterer bruken av dei tildelte midlane. Alle tiltak skal vere i tråd med godkjent forvaltnings- /skjøtselsplan for verneområda og andre relevante styringsdokument.» Det vises også til vedlagte strategi for bruk av tiltaksmidler. Miljødirektoratet er forespurt om tiltaket er innenfor postformålet for bruk av tiltakspengene over bestillingsdialogen. Svaret derfra er at dette forprosjektet ikke er innenfor postformålet, når det gjelder Rondane. For Dovrefjell er imidlertid svaret at det på grunn av kanaliseringsaspektet er innenfor postformålet, og det vil kunne finansieres med midler fra bestillingsdialogen om det er midler tilgjengelig og styret prioriterer det. Innstillingen legger opp til at endelig avgjørelse om tilskudd sees i lys av tilgjengelige midler og prioriteringer. Forutsatt at prosjektet blir forankret i besøksstrategiene for de to nasjonalparkstyrene, vil det seinere være mulig å bidra med finansiering i et fremtidig hovedprosjekt hvor det skal gjennomføres konkrete tiltak, hvis dette er positivt for verneverdiene. Rondane-Dovrefjell nasjonalparkstyre gjorde tilsvarende vedtak som vårt punkt 1 i sitt møte I og med signalene fra direktoratet fant de ikke å kunne imøtekomme ønsket om støttet. Side137

138 Kongevegen over Dovrefjell Dovre Oppdal Til Rondane-Dovrefjell nasjonalparkstyre og Dovrefjell nasjonalparkstyre SØKNAD: Forprosjekt 2017 På et møte i Oppdal 5. april 2016 med deltakelse fra Statens vegvesen, Sør-Trøndelag- og Oppland fylkeskommuner, Oppdal og Dovre kommuner, Dovrefjell nasjonalparkstyre og Pilegrimssenter Dovrefjell var det enighet om å ta initiativ til et større arbeid med å registrere og tilrettelegge Kongevegen over Dovrefjell. Så langt er det gjort arbeider på noen utvalgte strekninger, mens på andre strekninger med store behov er nødvendige tiltak ikke planlagt eller gjennomført. Møtet mente det nå er tid for å se hele Kongevegen i sammenheng. Første skritt er å kartlegge hele Kongevegen over Dovrefjell fra bygd til bygd, fra Dovre kirke til Oppdal kirke. Pilegrimssenter Dovrefjell fikk i oppdrag å undersøke om de ulike partene har et ønske om og vilje til å gå inn i et slikt prosjekt gjennom etablering av et felles forprosjekt i Det er gjennomført møter med kommuner og fylkeskommuner om saken, det er etablert en arbeidsgruppe hvor alle parter er representert. I prosessen har Norsk vegmuseum blitt med i arbeidet. Gjennom to møter har arbeidsgruppa sett på hele strekningen og arbeidet fram en samarbeidsavtale og en forprosjektplan. På bakgrunn av beregnede kostnader og finansieringsplan som fremkommer i vedlagte dokumenter søkes det de ulike aktørene om ,- hver. Øvrige nødvendige saksopplysninger framkommer i Samarbeidsavtale og Forprosjektplan. På vegne av arbeidsgruppa søker vi Rondane-Dovrefjell nasjonalparkstyre og Dovrefjell nasjonalparkstyre om en bevilgning på til sammen kroner ,- for Dersom Rondane-Dovrefjell nasjonalparkstyre og Dovrefjell nasjonalparkstyre går inn i prosjektet vil vi be om at det oppnevnes en eller to representanter til forprosjektets styringsgruppe. Hjerkinn, 18. novmber 2016 Hans-Jacob Dahl for arbeidsgruppa Kongevegen over Dovrefjell 2 vedlegg: 1. Samarbeidsavtale 2. Forprosjektplan Side138

139 Kongevegen over Dovrefjell Dovre Oppdal SAMARBEIDSAVTALE Forprosjekt 2017 Samarbeidsavtale mellom: - Statens Vegvesen region midt og øst (SVV), - Oppland fylkeskommune (OFK), - Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK), - Dovre kommune, - Oppdal kommune og - Pilegrimssenter Dovrefjell. I tillegg er Nasjonalparkstyrene på Dovrefjell forespurt om deltakelse og Gudbrandsdalsmusea har selv ønsket deltakelse. Disse har pr. 15. november 2016 avtalen til behandling. Avtalen gjelder: - gjennomføring av forprosjekt for Kongevegen Dovre Oppdal. 1. Bakgrunn Kongevegen over Dovrefjell, mellom Dovre og Oppdal, er et viktig kulturminne og med en rik historie. Enkelte strekninger av kongevegen har forsvunnet under nyere veier, men store deler er fortsatt bevart. Mange av disse strekningene er i dårlig stand. Skal de sikres for fremtiden som et viktig nasjonalt kulturminne og tas i bruk for rekreasjon, opplevelse og verdiskaping må istandsetting til. Partene går nå sammen om et forprosjekt for å kartlegge veiens trase og status, samt utrede muligheter og utfordringer knyttet til istandsetting, vern, bruk og næringsutvikling. 1 Side139

140 Ferdselen over Dovrefjell I tusen år gamle fortellinger leser vi at nordmennene har sitt opphav på Dovrefjell. Her slo de mytiske skikkelsene Nor og Goe seg ned, og fra dem stammer nordmennene. Her ble kongssønner testet og innviet. Her inngikk Harald Hårfagre ekteskap med samekvinnen Snøfrid. Dovrefjell står sentralt i vår nasjonale fortelling, kanskje best kjent gjennom eidsvollsmennenes forpliktelse: "Enig og tro til Dovre faller". Ferdselsvegen mellom Dovre og Oppdal, har vært en av de viktigste og mest brukte fjellovergangene i landet. Fjellplatået skiller det Søndenfjeldske og Nordenfjeldske. De fysiske sporene etter ferdselsrutene kan spores tilbake til sagatiden og er over 1000 år gamle. Dovrefjell var ikke bare et farlig område som skulle passeres av pilegrimer og andre reisende, men også et område med store ressurser og muligheter. Villreinen ble fanget i omfattende fangstsystemer og vegetasjonen gav grunnlag for utmarksbeite og setrer. På 16 - og 1700 tallet ble det behov for mer effektiv samferdsel. Det kom kongelige forordninger om bygging av bedre veger mellom landsdelene. Tunge bører ble lagt på bøndene med vedlikeholds- og skyssplikt. Det er i dette bildet at Kongevegene i Norge trer frem. Kongevegen over Dovrefjell ble antakelig landets største og viktigste. Etablering og reetablering av de fire fjellstuene på tallet forteller oss om et betydelig volum. Og fortsatt hadde Dovrefjell en stor symbolsk betydning gjennom kongenes reiser over Dovrefjell for å bli kronet. En reise hvor de også på symbolsk vis måtte oppsøke og utfordre Dovrefjell, nordmennenes opphavsområde, der Nor og Goe slo seg ned og der konger og helter oppigjennom historien var utfordret og testet. De siste årene er det gjennomført registreringer og kartlegging av ferdselsrutene over Dovrefjell. Her finner vi ulike generasjoner ferdselsveier, den tydeligste og mest synlige traseen er kongevegen. Den ble bygget etter datidens krav med oppbygget veglegeme, planbestemt kurvatur og stigning, varder og stikkrenner. Partiene over Hjerkinnhø og Vårstigen er med i Statens vegvesens nasjonale verneplan. Sommeren 2014 og 2015 har Statens vegvesen arbeidet med istandsetting av kongevegen over Hjerkinnhø. Dette arbeidet videreføres i 2016 og det vil også bli gjort utbedringer på Vårstigen høsten I grunnlagsdokumentet til Nasjonal transportplan for er kongevegene på Filefjell og Dovrefjell spesielt nevnt som ryggrader i reiselivsprosjekt. Det er et overordnet mål at kulturarven skal bevares som bruksressurs og kilde til kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Veien er ikke kartlagt i sin helhet og med enkelte unntak har en ikke oversikt over hvilken tilstand den er i. Derfor er det nå et stor behov for å se kongevegen mellom Dovre og Oppdal under ett. 2 Side140

141 Veien er av stor kulturhistorisk verdi og bør så langt det er mulig sikres for fremtiden. Samtidig er det åpenbart at en istandsatt kongeveg vil kunne bli en stor attraksjon og i større grad enn i dag brukt. I området er det stort fokus på verdiskaping med utgangspunkt i natur- og kulturarven. En istandsetting av kongevegen må sees i sammenheng med pilegrimsleden, kanalisering av ferdsel og generell tilrettelegging i området. 2. Samarbeidsavtalens formål og varighet Formålet med samarbeidsavtalen er å legge grunnlaget for å gjennomføre forprosjektet slik det er beskrevet i forprosjektplanen. Partene har ulike roller og ansvarsområder. Uenighet om forståelse av oppdraget og større avvik fra planene forelegges styringsgruppa ved behov. Avtalen gjelder til forprosjektet er ferdigstilt, senest Mål og rammer 3.1 Mandat Forprosjektet skal kartlegge Kongevegens tilstand og hva istandsetting og tilrettelegging av veien fra Dovre kirke til Oppdal kirke vil bety av muligheter, utfordringer og kostnader. 3.2 Visjon Kongevegen mellom Dovre og Oppdal tas i bruk som en sammenhengende vandrerveg. Autentiske strekninger som bl.a. inngår i Nasjonal verneplan skal istandsettes etter antikvariske prinsipper. Tilretteleggingen skal fremme fysisk aktivitet og næringsutvikling og inngå i reiselivssatsingen på begge sider av fjellet. 3.3 Hovedmål Lage et beslutningsunderlag for å avgjøre om det er interesse, vilje og økonomi til å gjennomføre et hovedprosjekt. 3.4 Resultatmål RM 1 RM 2 RM 3 RM 4 Kartlegge hele vegstrekningen og prioritere hvilke strekninger det er behov for å gjøre noe med og hvordan dette kan gjøres. Lage en overordnet beskrivelse av natur-og kulturminner. Kartlegge muligheter for fremtidig bruk av veien, og drøfte mulige begrensninger. Lage en liste over grunneiere og avklare deres holdning til å gjennomføre et eventuelt hovedprosjekt. 3 Side141

142 RM 5 RM 6 RM 7 Sette opp budsjett inkludert finansierings- og fremdriftsplan for de ulike tiltakene. Modell for framtidig drift og vedlikehold. Lage en plan for gjennomføring, ansvarsfordeling og organisering av et hovedprosjekt. 4. Organisering 4.1 Prosjekteier De som har skrevet under samarbeidsavtalen. Disse stiller med en representant hver som sammen utgjør forprosjektets styringsgruppe. Dovrefjell nasjonalparkstyre og Rondane-Dovre nasjonalparkstyre er også forespurt om deltakelse i prosjektet. Gudbrandsdalsmusea har selv ønsket deltakelse. Disse har pr. 15. november 2016 avtalen til behandling. 4.2 Prosjektansvarlig Pilegrimssenter Dovrefjell er spurt av styringsgruppa om å stå som prosjektansvarlig. Styret for Pilegrimssenter Dovrefjell går inn for at senteret tar prosjektansvaret. 4.3 Prosjektleder Styringsgruppa vil lyse ut og tilsette prosjektleder så snart avtalen er godkjent og økonomien er sikret. 4.4 Styringsgruppe Prosjekteierne (pkt. 4.1) stiller med inntil to representanter hver som sammen utgjør forprosjektets styringsgruppe. Hver prosjekteier har en stemme i styringsgruppa. 4 Side142

143 5. Økonomi Styringsgruppa har overordnet ansvar for økonomien i forprosjektet jf. postene i prosjektplanen. Prosjektleder har overordnet rapporteringsansvar på all økonomien i prosjektet. All finansiering skal brukes inn mot avtalte oppgaver, slik de er beskrevet i forprosjektplanen. Eventuelle større endringer eller forslag til omdisponeringer skal legges frem for styringsgruppa. Forprosjektets budsjett utgjør kr Se finansieringsplan i forprosjektplanen pkt Utgifter Prosjektledelse 6mnd inkl. sosiale utgifter Reiseutgifter prosjektleder Prosjektansvar Pilegrimssenter Dovrefjell Møteutgifter Filming og foto Feltarbeid og tilstandsregistrering Trykking av rapport Uforutsett Totalt Finansiering Oppland fylkeskommune Sør.Trøndelag fylkeskommune SVV region midt SVV region øst Dovre kommune Oppdal kommune Pilegrimssenter Dovrefjell Nasjonalparkstyrene/Gudbrandsdalmusea * Norsk Vegmuseum Sum * Dovrefjell nasjonalparkstyre og Rondane-Dovre nasjonalparkstyre er også forespurt om deltakelse i prosjektet, det inkluderer medfinansiering. Det samme gjelder Gudbrandsdalsmusea. Endelig svar kan ikke påregnes før i desember Side143

144 6. Samarbeidspartnere: (= De som har skrevet under samarbeidsavtalen, jfr. punkt 4.1). dato Oppland fylkeskommune. dato. Sør-Trøndelag fylkeskommune. dato Dovre kommune. dato. Oppdal kommune dato Statens vegvesen region øst. dato. Statens vegvesen region midt dato. Pilegrimssenter Dovrefjell dato. Norsk Vegmuseum dato Dovrefjell nasjonalparkstyre. dato. Rondane Dovrefjell nasjonalparkstyre dato. Gudbrandsdalsmusea Samarbeidsavtalen er gjennomgått, bearbeidet og godkjent av styringsgruppa 13. september 2016, revidert 3. november Merknad: Endelig utgave av avtalen med budsjettjusteringer vil foreligge når alle partene har behandlet saken. 6 Side144

145 Kongevegen over Dovrefjell Dovre Oppdal FORPROSJEKTPLAN Prosjekteiere: - Statens Vegvesen region midt og øst (SVV), - Oppland fylkeskommune (OFK), - Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK), - Dovre kommune, - Oppdal kommune og - Pilegrimssenter Dovrefjell. I tillegg er Nasjonalparkstyrene på Dovrefjell forespurt om deltakelse og Gudbrandsdalsmusea har selv ønsket deltakelse. Disse har pr. 15. november 2016 avtalen til behandling. Prosjektansvarlig: - Pilegrimssenter Dovrefjell Prosjektleder: 1. Bakgrunn Kongevegen over Dovrefjell, mellom Dovre og Oppdal, er et viktig kulturminne og med en rik historie. Enkelte strekninger av kongevegen har forsvunnet under nyere veier, men store deler er fortsatt bevart. Mange av disse strekningene er i dårlig stand. Skal de sikres for fremtiden som et viktig nasjonalt kulturminne og tas i bruk for rekreasjon, opplevelse og verdiskaping må istandsetting til. Partene går nå sammen om et forprosjekt for å kartlegge veiens trase og status, samt utrede muligheter og utfordringer knyttet til istandsetting, vern, bruk og næringsutvikling. 1 Side145

146 Ferdselen over Dovrefjell I tusen år gamle fortellinger leser vi at nordmennene har sitt opphav på Dovrefjell. Her slo de mytiske skikkelsene Nor og Goe seg ned, og fra dem stammer nordmennene. Her ble kongssønner testet og innviet. Her inngikk Harald Hårfagre ekteskap med samekvinnen Snøfrid. Dovrefjell står sentralt i vår nasjonale fortelling, kanskje best kjent gjennom eidsvollsmennenes forpliktelse: "Enig og tro til Dovre faller". Ferdselsvegen mellom Dovre og Oppdal, har vært en av de viktigste og mest brukte fjellovergangene i landet. Fjellplatået skiller det Søndenfjeldske og Nordenfjeldske. De fysiske sporene etter ferdselsrutene kan spores tilbake til sagatiden og er over 1000 år gamle. Dovrefjell var ikke bare et farlig område som skulle passeres av pilegrimer og andre reisende, men også et område med store ressurser og muligheter. Villreinen ble fanget i omfattende fangstsystemer og vegetasjonen gav grunnlag for utmarksbeite og setrer. På 16 - og 1700 tallet ble det behov for mer effektiv samferdsel. Det kom kongelige forordninger om bygging av bedre veger mellom landsdelene. Tunge bører ble lagt på bøndene med vedlikeholds- og skyssplikt. Det er i dette bildet at Kongevegene i Norge trer frem. Kongevegen over Dovrefjell ble antakelig landets største og viktigste. Etablering og reetablering av de fire fjellstuene på tallet forteller oss om et betydelig volum. Og fortsatt hadde Dovrefjell en stor symbolsk betydning gjennom kongenes reiser over Dovrefjell for å bli kronet. En reise hvor de også på symbolsk vis måtte oppsøke og utfordre Dovrefjell, nordmennenes opphavsområde, der Nor og Goe slo seg ned og der konger og helter oppigjennom historien var utfordret og testet. De siste årene er det gjennomført registreringer og kartlegging av ferdselsrutene over Dovrefjell. Her finner vi ulike generasjoner ferdselsveier, den tydeligste og mest synlige traseen er kongevegen. Den ble bygget etter datidens krav med oppbygget veglegeme, planbestemt kurvatur og stigning, varder og stikkrenner. Partiene over Hjerkinnhø og Vårstigen er med i Statens vegvesens nasjonale verneplan. Sommeren 2014 og 2015 har Statens vegvesen arbeidet med istandsetting av kongevegen over Hjerkinnhø. Dette arbeidet videreføres i 2016 og det vil også bli gjort utbedringer på Vårstigen høsten I grunnlagsdokumentet til Nasjonal transportplan for er kongevegene på Filefjell og Dovrefjell spesielt nevnt som ryggrader i reiselivsprosjekt. Det er et overordnet mål at kulturarven skal bevares som bruksressurs og kilde til kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Veien er ikke kartlagt i sin helhet og med enkelte unntak har en ikke oversikt over hvilken tilstand den er i. Derfor er det nå et stor behov for å se kongevegen mellom Dovre og Oppdal under ett. 2 Side146

147 Veien er av stor kulturhistorisk verdi og bør så langt det er mulig sikres for fremtiden. Samtidig er det åpenbart at en istandsatt kongeveg vil kunne bli en stor attraksjon og i større grad enn i dag brukt. I området er det stort fokus på verdiskaping med utgangspunkt i natur- og kulturarven. En istandsetting av kongevegen må sees i sammenheng med pilegrimsleden, kanalisering av ferdsel og generell tilrettelegging i området. 2. Mål og rammer 2.1 Mandat Forprosjektet skal kartlegge Kongevegens tilstand og hva istandsetting og tilrettelegging av veien fra Dovre kirke til Oppdal kirke vil bety av muligheter, utfordringer og kostnader. 2.2 Visjon Kongevegen mellom Dovre og Oppdal tas i bruk som en sammenhengende vandringsveg. Autentiske strekninger som bl.a. inngår i Nasjonal verneplan for Statens Vegvesen skal istandsettes etter antikvariske prinsipper. Tilretteleggingen skal fremme fysisk aktivitet og næringsutvikling og inngå i reiselivssatsingen på begge sider av fjellet. 2.3 Hovedmål Lage et beslutningsunderlag for å avgjøre om det er interesse, vilje og økonomi til gjennomføre et hovedprosjekt. 2.4 Resultatmål RM 1 RM 2 RM 3 RM 4 RM 5 RM 6 RM 7 Kartlegge hele vegstrekningen og prioritere hvilke strekninger det er behov for å gjøre noe med og hvordan dette kan gjøres. Lage en overordnet beskrivelse av natur-og kulturminner. Kartlegge muligheter for fremtidig bruk av veien, og drøfte mulige begrensninger. Lage en liste over grunneiere og avklare deres holdning til å gjennomføre et eventuelt hovedprosjekt. Sette opp budsjett inkludert finansierings-og fremdriftsplan for de ulike tiltakene. Modell for framtidig drift og vedlikehold. Lage en plan for gjennomføring, ansvarsfordeling og organisering av et hovedprosjekt. 3 Side147

148 2.5 Rammer Tidsramme Kostnader Ressurser personer/kroner ½ årsverk 3. Organisering* 3.1 Prosjektledelse Prosjekteier Statens vegvesen ved region øst og midt, Oppland fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Dovre kommune, Oppdal kommune, Pilegrimssenter Dovrefjell. Prosjektansvarlig Pilegrimssenter Dovrefjell Prosjektleder Tilsettes januar Styringsgruppe Statens vegvesen Region øst Statens vegvesen Region midt Oppland fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Dovre kommune Oppdal kommune Pilegrimssenter Dovrefjell * Dovrefjell nasjonalparkstyre og Rondane-Dovre nasjonalparkstyre er forespurt om deltakelse i prosjektet. Det samme gjelder Gudbrandsdalsmusea. Endelig svar kan ikke påregnes før i desember Milepæler Milepæl Dato Ansvar MP1 Vedtak og signering av samarbeidsavtale og forprosjektplan MP2 Finansiering MP3 Tilsette prosjektleder med oppstart 1. april MP4 Mal for registrering Ann Kristin, Kjersti og Kristin 4 Side148

149 MP5 Oppstart forprosjekt MP6 Økonomisk grovskisse MP7 Godkjenning av sluttrapport forprosjekt Økonomi 5.1 Utgifter Prosjektledelse 6mnd inkl. sosiale utgifter Reiseutgifter prosjektleder Prosjektansvar Pilegrimssenter Dovrefjell Møteutgifter Filming og foto Feltarbeid og tilstandsregistrering Trykking av rapport Uforutsett Totalt Finansiering Oppland fylkeskommune Sør.Trøndelag fylkeskommune SVV region midt SVV region øst Dovre kommune Oppdal kommune Pilegrimssenter Dovrefjell Nasjonalparkstyrene/Gudbrandsdalsmusea * Norsk Vegmuseum Sum * Dovrefjell nasjonalparkstyre og Rondane-Dovre nasjonalparkstyre er også forespurt om deltakelse i prosjektet, det inkluderer medfinansiering. Det samme gjelder Gudbrandsdalsmusea. Endelig svar kan ikke påregnes før i desember Forprosjektplanen er gjennomgått, bearbeidet og godkjent av styringsgruppa 13. september 2016, revidert 3. november Merknad: Endelig utgave av planen med budsjettjusteringer vil foreligge når alle partene har behandlet saken. 5 Side149

150 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 49/ Dovrefjell nasjonalparkstyre - Reoppnevning av rådgivende utvalg Anmodning fra Forum for natur og friluftsliv om omgjøring av vedtak Forslag til vedtak innstilling Saken legges fram uten forslag til vedtak. Dokumenter : Møtebok for sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Dovrefjell nasjonalparkstyre - Reoppnevning av rådgivende utvalg : E-post fra Forum for natur og friluftsliv Møre og Romsdal Dovrefjell nasjonalparkstyre Rådgivende utvalg Saksopplysninger Dovrefjell nasjonalparkstyre behandlet sak nr om reoppnevning av rådgivende utvalg, og fattet følgende vedtak: Dovrefjell nasjonalparkstyre reoppnevner med dette rådgivende utvalg. Følgende organisasjoner / organer tilbys plass i det rådgivende utvalget framover: 1. Forum for natur og friluftsliv (FNF) i Oppland og Hedmark deler 1 plass (1 medlem), og Forum for natur og friluftsliv Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal deler 1 plass (1 medlem). 2. Turistforeningene: DNT Oslo og Omegn, Kristiansund og Nordmøre Turistforening, Molde og Romsdal Turistforening deler 2 plasser (2 medlemmer). 3. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø én representant (1 medlem). Side150

151 4. Villreinutvalget for Snøhetta hele styret 6 medlemmer. 5. Villreinutvalget for Knutshø styret, unntatt medlemmene fra Alvdal og Rennebu 3 medlemmer. 6. Statskog SF én representant (1 medlem). 7. Lesja beitesamlag, og lokallagene til Sau og Geit i Oppdal, Folldal, og Dovre 4 medlemmer 8. Reiselivet: Nasjonalparkriket reiseliv as (Oppland) og Destinasjon Nordmøre og Romsdal én representant fra hver (2 medlemmer). 9. Statkraft og Glommen og Laagens Brukseierforening to plasser (2 medlemmer). 10. Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening og Torbudalen hytteeierforening én representant fra hver (2 medlemmer). Nasjonalparkstyret ber hver av disse oppnevne sine representanter jf. antall plasser (25) spesifisert i listen over. Vedtaket (etter diskusjon i nasjonalparkstyret) medførte at Forum for natur og friluftsliv (FNF) fikk 2 plasser i utvalget istedenfor 4 slik de hadde hatt tidligere. FNF i Hedmark, Oppland, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag skriver i e-post til Dovrefjell nasjonalparkstyre følgende: Forum for natur og friluftsliv (FNF) i Hedmark, Oppland, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal har registrert vedtaket om reoppnevning av rådgivende utvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre. Vi har registrert at vi er redusert fra 4 representanter til 2 representanter. Vi finn det rett å komme med en uttale knytt til dette. Vi leser i vedtektene for rådgivende utvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre revidert av Miljødirektoratet (?) jfr. pkt. 9; Styret skal oppnevne et rådgivende utvalg. Utvalget skal bestå av representanter for de ulike interessene i området, som bl.a. grunneiere, andre særlig berørte offentlige organer som for eksempel friluftsråd, næringsliv, frivillige organisasjoner, bl.a. natur- og miljøorganisasjoner og lignende. Nasjonalparkstyret bør ha minst et årlig dialogmøte med rådgivende utvalg. Slik vi forstår mandatet og vedtektene skal utvalget være vektet i sin sammensetning og gi både faglige og politiske råd. Og møteformen skal være i dialogform. Dette står jo i strid med det som nå skjer ved at natur- og miljøorganisasjonene går fra 6 medlemmer (24 %) til 4 medlemmer (16 %) som i vedtektene fra Vernemyndighetene for Dovrefjell nasjonalpark må sikretilfredsstillende representasjon og tilstrekkelige muligheter for reell medbestemmelse for å Side151

152 ivareta både friluftsinteresser, biologisk mangfold og bevaringsbiologiske aspekter i forvaltning av verneområdet. FNF i hvert fylke må i det minste ha hver sin representant som fram til i dag. Årsaken til dette er at vi mener at utvalgets sammensetning i for alt for stor grad domineres av næringspolitiske- og lokale aktører, mens verneinteressene representert av natur- og friluftslivsorganisasjonene har fått en svært begrenset representasjon sammenlignet med de førstnevntes antall. Vi mener at det antallsmessig må være mest mulig lik balanse mellom de forskjellige aktørene i et slikt utvalg for å sikre mest mulig likt grunnlag for innflytelse i vernearbeidet. En god verneforvaltning er viktig for mange flere enn kun de som har bosted nær verneområdet. FNF representerer i fylkene en betydelig medlemsmasse i en lang rekke organisasjoner. Forvaltning av våre nasjonale verneområder er et viktig tema som krever en tilstrekkelig representasjon i rådgivende utvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre. Vi har vært involvert i arbeidet knytt til forskninga fra Norges Arktiske Universitet (UIT) ved Sigrid Engen våren 2016 knytt til rollen til rådgivende utvalg i forvaltninga. Etter kontakt med forskeren Sigrid Engen i høst har vi forstått at resultata fra dette arbeidet ikke er ferdig ennå. Vi vil derfor råde til at en venter å endre sammensetninga i rådgivende utvalg før resultata fra den rapporten kommer. Om verneområdestyret holder på å endre sammensetningen av det rådgivende utvalget, så forventer vi en grunngivning som sier noe om bruk og vern i Dovrefjell. Vi forventer en forklaring på bakgrunnen for de endringer som tenkes gjort og at dette blir sett i sammenheng med at området er verna som nasjonalpark. Forum for natur og friluftsliv (FNF) i Hedmark, Oppland, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag mener at det nye rådgivende utvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre ikke er vektet slik at bruks- og næringsinteressene er overrepresentert i forhold til natur- og miljøverninteressene. Vi vil med dette anmode om omgjøring av vedtak om reoppnevning av rådgivende utvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre. Vurdering Saken legges fram til orientering, diskusjon og evt. vedtak. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Side152

153 Kopi til: Forum for natur og friluftsliv Oppland Forum for natur og friluftsliv Hedmark Forum for natur og friluftsliv Sør-Trøndelag Forum for natur og friluftsliv Møre og Romsdal DNT Oslo og Omegn v/ Jan Erik Reiten Kristiansund og Nordmøre Turistforening Molde og Romsdal Turistforening Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Snøhetta villreinutvalg Knutshø villreinutvalg Lesja beitesamlag Oppdal Sau og Geit Folldal Sau og Geit Dovre Sau og Geit Nasjonalparkriket reiseliv AS Destinasjon Nordmøre og Romsdal Glommen og Laagens Brukseierforening Statkraft Region Midt-Norge Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening Torbudalen hytteeierforening Miljødirektoratet Statens naturoppsyn Dovrefjell Fylkesmannen i Oppland Side153

154 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 50/ Delegeringsreglement - tillegg for ny delegering (tvangsinngrep) fra Miljødirektoratet, enkle byggesaker til arbeidsutvalget Vedlegg: 1 Delegering av myndighet til nasjonalpark- og verneområdestyrer - brev fra Miljødirektoratet Forslag til revidert delegeringsreglement datert t 3 Særutskrift - Dovrefjell nasjonalparkstyre 74/ Delegeringsreglement Andre dokumenter 4. Veiledning om oppfølging av ulovlige forhold i verneområder Delegeringsbrev, vedtekter og andre relevante dokumenter, se 6. Naturmangfoldloven NML (kap. IX håndheving og sanksjoner) - Sa Forslag til vedtak - innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre endrer sitt delegeringsreglement som foreslått i forslag til revisjon Dette utgjør også den rullering i valgperioden som delegeringsreglementet forutsetter. Side154

155 ksopplysninger Miljøverndirektoratet har i vedlegg 1 delegert følgende bestemmelser om håndheving og sanksjoner i naturmangfoldlovens kapittel IX til nasjonalparkstyret, i tillegg til eksisterende delegering av verneforskriftene og NML 48 gjennom vedtektene.: 69. (retting og avbøtende tiltak) første ledd, som lyder: Myndigheten etter loven kan pålegge den ansvarlige å rette eller stanse forhold som er i strid med loven eller vedtak med hjemmel i loven. 70. (uforutsette miljøkonsekvenser av lovlig virksomhet) andre ledd, som lyder: Myndigheten etter loven kan pålegge den ansvarlige innen en fastsatt frist å utføre tiltak som nevnt i første ledd. Når det kan skje uten særlig ulempe for den ansvarlige, kan myndigheten gi pålegg om gjenoppretting av den tidligere tilstand for mangfoldet. (1. ledd:) Dersom det viser seg at tiltak i samsvar med loven eller vedtak i medhold av loven medfører vesentlige uforutsette konsekvenser for naturmangfoldet, skal den ansvarlige treffe rimelige tiltak for å avverge eller begrense skader og ulemper.] 71. (direkte gjennomføring) første ledd, som lyder: Blir et pålegg som inneholder krav som nevnt i 69 første ledd eller 70 annet ledd ikke etterkommet av den ansvarlige, kan myndigheten etter loven sørge for iverksetting av tiltakene. Myndigheten etter loven kan også sørge for iverksetting av tiltakene dersom disse haster av hensyn til naturmangfoldet, eller det ikke kan påvises en ansvarlig. 73. (tvangsmulkt) første ledd, som lyder: For å sikre at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven blir gjennomført, kan myndigheten etter loven fatte vedtak om tvangsmulkt. Myndigheten etter 72 a (administrativt beslag) og b (administrativ inndragning) og 74 (miljøerstatning) er ikke delegert (tilligger direktoratet). Styret vedtok for et års tid siden se vedlegg 3 (særutskrift) og hjemmesiden (dokument 5) delegeringsreglement. Ny delegering fra direktoratet tilsier at delegeringsreglementet revideres for å tilpasse det til utvidet delegering. I tillegg har forvalterne drøftet og kommet fram til at det vil være hensiktsmessig at arbeidsutvalget kan behandle mindre, kurante byggesaker. I den prinsipielle delen av reglementet er lagt til et avsnitt om hastesaker. Dette blir mer aktuelt i og med utvidet delegering. Hovedkapittelet om delegering v myndighet har fått tillegg med hvilke bestemmelser som styret forvalter og hvilke verneområder som omfattes. I vedlegg 1 er delegeringsreglementet revidert i forhold til dette. Forslagene til endringer er markert med rød farge. Nasjonalparkstyret har i sine vedtekter nedfelt plikt til å anmelde brudd på vernebestemmelsene, og i delegering av bestemmelsene om tvangsinngrep ligger en forventning om at disse virkemidlene skal brukes når nødvendig for å ivareta verneverdiene. Nærmere om dette i dokument 4 (lenke). Jeg anbefaler styremedlemmene å sette seg inn i dette. Side155

156 Delegeringsreglementet forutsetter at det rulleres en gang per valgperiode, ca. 1 år ute i det nye styrets funksjonstid. Vurdering Avgjørelse etter de bestemmelsene som nå er delegert vil være tunge saker som det er naturlig at styret i utgangspunktet tar avgjørelse i, på linje med politianmeldelse. I saker som gjelder anmeldelse, kan det ofte være nødvendig med rask bevissikring. Saker som anmeldes av nasjonalparkstyret, vil typisk være saker som forvalter oppdager i felt. Saker som oppdages av SNO, tar de selv videre gjennom sitt system. I motsetning til SNOs personell har ikke vi kompetanse på bevissikring og forvalter bør derfor varsle politiet om ulovlige forhold og om at anmeldelse er mulig / sannsynlig, slik at bevis kan sikres tilfredsstillende snarest mulig. Saker om brudd på naturmangfoldloven vil jo også ofte være underlagt offentlig påtale. I saker om stans eller retting kan også pålegg måtte gir raskt for å unngå skade på verneverdiene. Jeg foreslår derfor at slikt pålegg kan gis av leder, om styrebehandling ikke kan skje raskt nok. Slike saker skal snarest mulig legges fram for styret til avgjørelse. Når det gjelder pålegg om stans, kan dette være nødvendig å gi øyeblikkelig, det foreslås derfor at forvalter kan gi slikt pålegg midlertidig, inntil det kan avklares nærmere med leder. Det skal legges til at vi vanligvis også tidligere har gitt vilkår i dispensasjonene som gir forvalter en slik mulighet ved uforutsette effekter av tiltak som har tillatelse, eller brudd på vilkår. Vi har imidlertid ikke hatt denne muligheten der vi ikke først har gitt en tillatelse. Av hensyn til søker bør arbeidsutvalget kunne behandle små, kurante byggesaker der forvaltningsplan eller presedens tilsier at det kan gis tillatelse. Forslag til endring som åpner for dette er tatt inn. Denne behandlingen av reglementet utgjør også den rullering i løpet av valgperioden som delegeringsreglementet forutsetter. Utover det som følger av utvidet delegering og den foreslåtte endingen for enkle byggesaker, ser ikke sekretariatet ytterligere behov for endringer. Side156

157 Nasjonalpark- og verneområdestyrer Fylkesmannen Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1342 Saksbehandler: Hege Langeland Delegering av myndighet etter naturmangfoldloven 69, 70, 71 og 73 til nasjonalpark- og verneområdestyrer Miljødirektoratet delegerer myndighet til nasjonalpark- og verneområdestyrer etter naturmangfoldloven 69, 70, 71 og 73. Myndighet etter naturmangfoldloven ble i brev 22. september 2009 og gjennom forskrift FOR delegert fra Klima- og Miljødepartementet til Miljødirektoratet. Fylkesmannen har fått delegert myndighet etter disse bestemmelsene fra Miljødirektoratet i brev 13. desember Miljødirektoratet mener det er hensiktsmessig at myndighet til å følge opp overtredelser i verneområder også delegeres til nasjonalpark- og verneområdestyrer som er forvaltningsmyndighet for verneområder. Miljødirektoratet delegerer med dette myndigheten etter naturmangfoldloven 69 første ledd, 70 annet ledd, 71 første ledd og 73 første ledd til nasjonalpark- og verneområdestyrer. Delegering til styrene ikke er til hinder for at myndigheten også utøves av Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet og Fylkesmannen. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent Berit Lein Direktør Naturavdelingen Olav Nord-Varhaug Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se 1 Side157