HØRINGSSVAR NOU 2017:17 PÅ EIN SØNDAG

Transkript

1 Høringssvar fra HK HØRINGSSVAR NOU 2017:17 PÅ EIN SØNDAG Innledning HK avgir med dette et eget høringssvar. Utover vårt eget svar, støtter vi høringssvaret fra Landsorganisasjonen i Norge. HKs syn er velkjent, og partenes syn fremkommer klart av kapittel 9.5 i NOUen. Vi har derfor valgt i høringssvaret å i mindre grad repetere kjente argumenter. HK har valgt å ta en konstruktiv tilnærming og forsøke å trekke veksler på det arbeidet som har vært nedlagt i NOU 2017:17. Vi vil starte med å trekke fram de lovendringsforslagene i NOUen som utvalget er samstemte om, uansett valg av modell i kapittel 8. Dette er sammenfallende endringsforslag i de fire modellene. De representerer innstramninger og opprydninger, sammenlignet med dagens lovverk. Deretter tar vi for oss de viktigste sakene det ser ut til at utvalget er samstemte om at skal ligge til grunn for videre debatt og eventuelt arbeid i søndagssaken. Til slutt tar vi for oss HKs synspunkter. HK vil innledningsvis gi uttrykk for tilfredshet over at vi med dette har fått en grundig, analytisk og helhetlig gjennomgang av sakskomplekset knyttet til åpningstider. Debatten om åpningstider har dessverre tidligere vært preget av mange påstander og lite fakta. Utvalget påpeker selv, at «[M]ed tanke pa kor mange som arbeider i varehandelen, og dermed kor viktig denne næringa er for tilsette, familiar, lokalsamfunn og verdiskaping, har utvalet i arbeidet vore overraska over kor lite offentleg statistikk som finst om varehandelen, og kor lite forsking som finst. Utvalet oppmodar Nærings- og fiskeridepartementet til a sja pa behovet for statistikk og forsking om varehandelen i den varsla stortingsmeldinga om varehandelen.» 1 Tilsvarende anmodninger overfor Nærings- og fiskeridepartementet kommer klart til uttrykk flere steder i NOU 2017:17. Blant annet hva angår e-handel 2, spørsmålet om arbeidstid 3 og den offentlig tilgjengelige statistikken som sådan. 4 Disse synspunktene om et videre arbeid om næringen inn i stortingsmeldingen slutter HK seg til. Vi forutsetter at departementet følger opp anmodningene fra utvalget og slik bidrar til at det i framtiden blir mulig å føre en saklig, faktabasert og dermed nyansert debatt om handelen, også når andre viktige spørsmål knyttet til næringen dukker opp i samfunnsdebatten , side , side , side Kap 9, side

2 HK konstaterer videre at en slik etterlysning av fakta- og tallgrunnlag i dette utvalgsarbeidet mer enn underbygger den kjensgjerning at På ein søndag? har vært et nybrottsarbeid for handelsnæringen. HK mener dermed også at dette arbeidet bør innvarsle en ny tilnærming fra myndighetenes side når omfattende problemstillinger for handelsnæringen skal belyses i framtida. Når nytt regelverk skal utformes for Norges største sysselsetter i privat sektor, får det nødvendigvis store ringvirkninger. Dette er nå slått fast. En kunnskapsbasert tilnærming til handelsnæringen, slik man har det til alle andre næringer, vil derfor være viktig. Fire modeller men noen sammenfallende lovendringsforslag Utvalget skisserer i kapittel 8 fire ulike modeller for en eventuell justering og/eller ny regulering av åpningstidene. Uansett valg av modell, er det noen få men viktige sammenfallende lovendringsforslag. Disse er i det følgende markert i kursiv: 1) «Utvalet meiner at unntaket for utsalsstader pa flyplassar bør avgrensast til a gjelde innanfor sikkerheitskontrollen, slik at det er eit tilbod til dei reisande og ikkje til allmenta. Unntaket vil omfatte alle flyplassar med ordinære rutefly, ikkje berre flyplassar med internasjonale ruter. Forslag til ny lovtekst for 5 andre ledd nr. 11: (Dette gjelder ikke for) utsalgssteder innenfor sikkerhetskontrollen pa lufthavner for rutefly.» 5 2) «Utvalet foreslår at heilagdagslova 5 femte ledd skal lyde: «Utsalgssteder som nevnt i annet ledd nr. 1 og 2, og som ikke a penbart oppfyller kravet om salgsflate, skal ved takst eller pa annen tilfredsstillende ma te kunne dokumentere salgsflatens størrelse. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig og synlig ved utsalgsstedet. Mangelfull dokumentasjon medfører at et utsalgssted ikke anses unntatt fra bestemmelsen i første ledd første punktum. Kommunen skal pa oppfordring foreta oppma ling av salgsarealet.» 6 3) «Eit nytt nest siste ledd i heilagdagslova 5 kan formulerast slik: Utsalgssteder kan ikke bindes til a holde a pent pa helligdager og 1. og 17. mai.» 7 Samtlige tre punkter over gjenspeiles som nevnt i alle de fire modellene i kapittel 8. Utvalget er altså samstemte om at dokumentasjon om salgsflate skal være synlig og tilgjengelig på salgsstedet og at kommunene på oppfordring skal foreta oppmåling av salgsarealet. Videre er utvalget samstemte om at unntaket for utsalgssteder ved flyplasser skal gjelde innenfor sikkerhetskontrollen , side 71 (samt gjennomgående i alle 4 modeller kap 8, side 158ff) , side 77 (samt gjennomgående i alle 4 modeller kap 8, side 158ff) , side 81 (samt gjennomgående i alle 4 modeller kap 8, side 158ff). 2

3 Utvalget uttrykker også sterk skepsis til at utsalgssteder gjennom kjøpesenter/franchise og andre kontraktsformer kan bindes til ufrivillig å holde åpent på helligdager og 1. og 17. mai, og foreslår et konkret lovendringsforslag om dette. HK konstaterer at denne samstemtheten har kommet i skyggen av debatten mellom de fire modellene. Men utvalget er altså samstemte om forslag til ny lovtekst slik som listet opp over, uansett modell. HK mener derfor dette er punkter departementet kan starte arbeidet med å følge opp, uavhengig av hvilken modell man eventuelt velger, eller ikke velger, å gå videre med. Andre punkter utvalget klargjør Utvalget har gjort et grundig arbeid, noe HK altså vil uttrykke stor tilfredshet med. Tross at det er delte innstillinger på en rekke punkter, konstaterer vi at disse delte innstillingene i hovedsak gjelder hvor stor liberalisering man skal gå inn for. Utvalget konstaterer likevel på tvers av ulike synspunkter om graden av liberalisering, prinsipielt sammenfallende synspunkter i hvordan man skal nærme seg debatten. Dette legger viktige føringer for en videre diskusjon, men det gir også grunnlag for å si noe om hvor det er opplagte uklarheter i regelverket som departementet snarest bør starte et arbeid med å følge opp. Vi vil i det følgende se nærmere på dette, og spesielt fremheve: Opprydning i reglene om turiststeder Det synes å være bred enighet i utvalget om at det er behov for en opprydning i, og mer likeartet praktisering i regelverket for, unntaket for turiststeder. Det kan nevnes følgende sitater: «[Fylkesmanns]embeta meiner det vil vere ein fordel å få ei klargjering av reglane og retningslinjene gjennom rettleiing eller rundskriv om kva moment som er avgjerande. Det kan sikre likebehandling av søknadene.» 8 «[V]ilkåra [legg] opp til eit skjønn som blir utøvd ulikt av fylkesmennene[.]» 9 Utvalet vil [...] ta utgangspunkt i at eventuelle unntaksreglar for turiststader ikkje lenger skal omfatte langfredag, første påskedag, 1. mai, 17. mai og første juledag, dvs. at butikkane også på turiststadene må halde stengt desse dagane. 10 Vi merker oss også at flertallet i sin vurdering av modell 2 i kapittel 9 går inn for en opprydning i unntaket for turiststeder: «Fleirtalet går inn for ei opprydding i unntaket for turiststader, slik at det får ei tydelegare distriktspolitisk grunngiving, og slik at butikkar som konkurrerer i same område, ikkje får ulike opningstider. Forskriftene som gir frie opningstider på turiststadene i sentrale strøk, bør opphevast. Elles fungerer turistunntaket stort sett godt og gir føreseielege og , side , side , side 65. 3

4 framtidsretta rammevilkår for ei viktig og konkurranseutsett reiselivsnæring med vekstambisjonar. 11 I HK er vi selvsagt klar over at flere av utvalgets medlemmer mener en slik opprydning kan ivaretas gjennom en liberalisering. Det må imidlertid legges til grunn i oppfølgingen av NOU 2017:17 at det ikke er politisk flertall for en slik liberalisering. HK mener det likevel påligger myndighetene et ansvar for å rydde opp i en ordning som utvalget påpeker at åpenbart ikke fungerer hensiktsmessig, og ikke minst praktiseres ulikt embetene imellom. HK vil i sitt høringssvar påpeke at departementet bør ta initiativ til å starte en slik oppryddingsjobb, uansett valg, eller ikke valg, av modeller. Planter og andre hageartikler HK deler utvalgets konklusjon om at unntaket for blomster, planter og andre hageartikler bør oppheves: «Utvalet meiner at unntaket for blomar, planter og andre hageartiklar bør opphevast.» 12 Også her er vi klar over at flere av utvalgsmedlemmene mener at opprydningen kan skje gjennom en liberalisering. På samme måte som ved turistunntaket må det legges til grunn i oppfølgingen av NOU 2017:17 at det ikke er politisk flertall for en omfattende liberalisering. Vi mener at det også her påligger myndighetene å rydde opp i et regelverk som utvalget påpeker ikke fungerer tilfredsstillende, og etter HKs oppfatning utvanner øvrig regelverk. I likhet med turistunntaket vil HK i sitt høringssvar påpeke at departementet bør ta initiativ til å starte en slik oppryddingsjobb. Punktet gir altså grunnlag for videre arbeid, for slik å sikre en sunn og fungerende næring, bransjene imellom. Arealbegrensning er minst konkurransevridende HK er tilfredse med at et flertall i utvalget slår fast at arealbegrensning er minst konkurransevridende: «Utvalet meiner at lovgivaren ikkje bør regulere opningstidene ut frå bransjar. Dersom det skal trekkjast ei rettsleg grense mellom varetypar, må ein tenkje seg grundig om. Det bør i så fall trekkjast snevrare grenser for kor mykje anna utsalsstadene kan selje enn det som følgjer av gjeldande rett og vilkåret «i det vesentlige», sjølv om dette kan gjere handhevinga utfordrande». 13 En holdning om arealbegrensning som beste, minst byråkratiske og enkleste reguleringsmekanisme har tidligere vært til dels idioterklært. Det er imidlertid her tverrfaglig enighet, og også enighet mellom partene i arbeidslivet, om at dersom man skal ha en begrensning og verne om søndagen som en annerledes dag, bør den i fremtiden også bestå av en arealbegrensning , side , side , side 49. Se også , side

5 HK slutter seg til dette. Nasjonale regler HK deler utvalgets konklusjon om at åpningstidene bør være nasjonale. 14 Andre saker I det følgende vil vi ta for oss andre synspunkter HK vil vektlegge i sitt høringssvar: Håndheving av regler Utvalget behandler spørsmålet om håndhevingen av reglene. Fylkesmennene påpeker blant annet at: «Det er liten risiko ved å bryte reglane: I og med at det ikkje blir ført kontroll, er det ikkje stor risiko knytt til å halde opent på søn- og høgtidsdagar.» 15 Det henvises eksempelvis til et sitat fra Ot.prp. nr. 75 ( ) fra Oslo politikammers ledelse i forkant av lovendringen 1. januar 1999 om at «Loven vil ikke bli gjenstand for nevneverdig ressursbruk fra politikammerets side». 16 HK kan konstatere at betraktningen har verdi den dag i dag. Vi har selv erfart at anmeldelser for brudd på helligdagsloven henlegges mer eller mindre rutinemessig av politiet. Dette ble også signalisert åpent i media fra politiet ved de åpenbare lovbruddene fra Rema 1000 i forkant av 17. mai 2016, hvilket gjorde at HK ikke en gang så noen grunn til å anmelde lovbrudd. 17 Vi valgte, som departementet kjenner til, heller å forfølge saken politisk og gjennom partssamarbeidet i arbeidslivet. I HK har vi stor forståelse for at politiet selv oppfatter at de har viktigere saker å ta hånd om enn kvadratmetergrenser. Men, som utvalget selv også påpeker: «I tillegg til å setje rammer for kva vi kan kjøpe til ulike tider, fordeler heilagdagslova 5 mange millionar kroner i omsetning mellom aktørane i varehandelen.» 18 Utvalget har skissert en løsning til lovendring som nevnt over: At dokumentasjonen på salgsarealet skal være synlig i salgslokalet hvilket vil bevisstgjøre kundene samt at kommunene på oppfordring skal måle salgsarealet. 14 «Utvalet ga r ikkje inn for dette fordi opningstidsreguleringa for det første bør vere nasjonal ( )» , side 65, se også 7.2.4, side , side Side Se for eksempel Aftenposten 14/5-16: «Oslo-politiet om ulovlige søndagsåpne butikker: Vi har langt viktigere oppgaver» (Lest 21/3-18.) , side 25. 5

6 Vi ønsker å stresse dette punktet i vårt høringssvar. Og vi vil be om at departementet følger opp dette spesielt. Vi oppfatter at dette handler om statusen til næringen. At butikker holder ulovlig åpent oppleves som lite viktig av mange, men for de det gjelder er det viktig. Dette handler om ulovlige konkurransefortrinn og ulovlig omsetning som næringslivsaktører tilrøver seg på bekostning av lovlydige aktører. Våre medlemmer må heller ikke havne i en situasjon der de føler seg presset til å delta i slike ulovligheter, uten at det betraktes som «viktig nok» av myndighetene. At kommunene får en sterkere rolle og medvirkning, kan innby til en i første omgang ganske ubyråkratisk og oppdragende tilnærming til denne viktige problemstillingen. Hvis endring av regler Et flertall av utvalget foreslår som oppfølging av en eventuell innføring av modell 2 at: «Lovendringar bør evaluerast etter nokre år. Meir omfattande statistikk om varehandelen kan gi eit betre grunnlag for å følgje utviklinga. SSBs tidsbruksundersøkingar har vore ein ressurs for utvalet. Undersøkingane bør førast vidare for at ein skal kunne seie om tidsbruken på søndag, i helga og veka har endra seg etter ei eventuell lovendring. Ut frå debatten i 2015 og drøftinga i utvalet av søndagen som annleisdag kan det vere grunn til å forske på korleis ein skaper og kan skape soner for stille, kvile og refleksjon heime og i lokalsamfunnet.» 19 HK mener dette bør følge enhver omfattende lovendring i næringen. Sideblikk om næringen NOU 2017:17 har et sideblikk på næringen i 5.11, hvor de fremhever et spørsmål i strekpunkt som HK slutter seg helt og holdent til: «Ein kan spørje om plasseringa av opningstidsreguleringa i heilagdagslova er eigna for næringsregulering, og om reglar som har så stor innverknad på lønnsemd og konkurranse, bør forvaltast av eit departement som har meir erfaring med næringsregulering.» 20 Vår erfaring er som tidligere skrevet at næringen ikke har fått den nødvendige næringspolitiske oppmerksomhet. HK mener dermed både dette og de øvrige strekpunktene med fordel kan videresendes inn i arbeidet med en stortingsmelding for handelsnæringen. Avslutning Vi konstaterer at NOU2017:17 på en utmerket måte slår fast at: Store deler av norsk varehandel ikke ser seg mer tjent med en vesentlig liberalisering av åpningstidene på søn- og høytidsdager med utvidede åpningstider på søn- og høytidsdager kan arbeidstakerne i varehandelen måtte arbeide opp mot halvparten av søndagene i året , side , side 81. 6

7 Det er ikke dekkende å se matematisk på timetallet, da de sosiale ulempene ved søndagsarbeid kommer i tillegg til ulempene ved arbeid på lørdager og kvelder. Søndagsåpne butikker vil føre til mer deltidsarbeid. Det er liten grunn til å vente at liberaliserte åpningstider vil gi flere årsverk eller økonomisk vekst HK er glade for en slik tydeliggjøring i debatten. HK slutter seg ellers til særmerknaden fra partene i arbeidslivet i 9.5. I tillegg slutter vi oss til særmerknaden fra utvalgsmedlem Trine Lise Sundnes. 21 Vi mener at modell 1 i kapittel 8 subsidiært kan sørge for ytterligere opprydning og likebehandling. Blant annet ved å fjerne dagens unntak for hagesentre og snevre inn unntaket for typiske turiststeder. Trolig bør alle turistunntakene vurderes på nytt, med tanke på likebehandling. Dette kan gjøres ved at forvaltningen av unntak flyttes fra fylkesmenn til departementet. En passende anledning for en slik overføring av forvaltningen av unntak, og samtidig nyvurdering av dagens unntak, kan etter vår oppfatning være i forbindelse med kommuneog regionreformen. Dette kan her gjøres ved at kommunene søker på nytt parallelt med de forskjellige sammenslåingsprosessene, og hvor nytt regelverk iverksettes samtidig med ny kommune. Kommentar til metode Vi setter spørsmålstegn ved metodikken som kvantifiserer høringsinnspillene. Vi forventer at høringssvarene ikke teller 1 1. Vi i HK svarer på vegne av over medlemmer , side