Drammen kommune - Uttalelse til offentlig ettersyn av detaljreguleringsplan for InterCity Drammen - Gulskogen - Kobbervikdalen

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 2017/1248 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Geir Sørmoen Drammen kommune Engene Drammen Innvalgstelefon: Drammen kommune - Uttalelse til offentlig ettersyn av detaljreguleringsplan for InterCity Drammen - Gulskogen - Kobbervikdalen Drammen kommune har lagt ut forslag til detaljregulering av Intercity Drammen Kobbervikdalen til offentlig ettersyn. Fylkesmannen påpeker at plankartet mangler arealformål og er således ikke utarbeidet i tråd med pbl Videre må kommunen sikre ivaretagelsen av støy i tråd med støyretningslinjen T-1442/2016. Avslutningsvis bemerker vi at ROS-analysen og vurderingene rundt samfunnssikkerhet og overvann er generelle og bør revideres i tråd med anbefalingene nedenfor. Bakgrunn Fylkesmannen viser til brev av 13. desember 2017 med forslag til reguleringsplan for InterCity Drammen Kobbervikdalen. Planforslaget innebærer utbedring av jernbanen på strekningene Drammen-Gulskogen og ny trasé Drammen-Kobbervikdalen, inklusive ombygging av Drammen stasjon og Gulskogen stasjon. Fylkesmannen bemerker at ikke alle relevante fagrapporter var tilgjengelig ved offentlig ettersyn. Enkelte fagrapporter ble oversendt få dager før høringsfristen. Dette er svært uheldig siden flere at temaene er generelt gjengitt i planbeskrivelsen. Fylkesmannen har derfor ikke lagt rapportene til grunn for uttalelsen. Fylkesmannens kommentarer Planutforming I utarbeidelsen av reguleringsplankartet er det valgt å ikke innarbeide arealformål for de områdene hvor det er foreslått midlertidige anlegg- og riggområder. Fylkesmannen viser til en tidligere praksis, blant annet på kommunedelplan for dette området, hvor midlertidige tiltak har vært avsatt med skravur og ikke arealformål. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i vedtak av kommunedelplan dobbeltspor Sørli Brumunddal av 02. juni 2017 påpekt at denne praksisen ikke er i tråd med plan- og bygningsloven. Det fremgår tydelig av ordlyden i pbl at det skal være arealformål for alle arealene innenfor planavgrensningen. I Kommentarutgave til plan- og bygningsloven, Frode A. Innjord, 2010 står det følgende: Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: Fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 6 Første punktum fastslår at arealformål skal angis for «hele planområdet». Avgrensningen av planområdet skal fremgå av plankartet, og loven krever altså at det som et minimum angis ett eller flere hovedformål for alle arealer innenfor dette området. Andre punktum fastslår at hovedformålene «kan» deles inn i underformål og at arealformålene kan kombineres innbyrdes og med hensynssoner etter Med dette klargjør loven to ting: For det første at bruk av underformål ikke er obligatorisk, men at dette vil være opp til kommunen å vurdere ut fra de behov som foreligger. For det andre at det i reguleringsplaner anledning til å kombinere ikke bare underformål, slik som i kommuneplanens arealdel, men også hovedformål. Fylkesmannen kan derfor ikke se at 2. ledd åpner opp for en tolkning der det kan unnlates å innarbeide arealformål for arealer innenfor planavgrensningen. Fylkesmannen forutsetter at det utarbeides arealformål for hele planområdet i tråd med plan- og bygningsloven før endelig vedtak av reguleringsplanen. Et eventuelt vedtak før dette er gjennomført vil være i strid med kravet i Plan- og bygningsloven. Tverrslag/rømningstunneler Forslag til tverrslag og rømningstunnel ved Danserud vil, jf. Planbeskrivelsen, beslaglegge 1750 m 2 av det statlig sikra friluftsområdet ved Søndre nedre Fjell. I konsekvensutredningen og fagrapporten om friluftsliv er det i litt generelle trekk vist til at området som blir permanent og midlertidig beslaglagt ikke er ofte i bruk. Fylkesmannen har ikke kjennskap til bruken av området og forutsetter at dette er diskutert med relevante fagpersoner i kommunen. Videre minner vi om at midlertidig omregulering av statlig sikra friluftsområde krever tillatelse fra Fylkesmannen. Permanent omregulering skal søkes til Miljødirektoratet slik det fremgår i plandokumentene. Som det fremgår av plandokumentene er dette en sti som er flittig brukt. Fylkesmannen forutsetter at det tilstrebes å holde stien forbi anleggsområdet åpen under anleggsfasen. Dette vil bli vektlagt i en fremtidig behandling av søknad. Regjeringen har i Meld. St. 18 ( ) Friluftsliv Natur som kilde til helse og livskvalitet påpekt at friluftsliv i nærmiljøet skal prioriteres i det offentlige friluftsarbeidet. Meldingen understreker viktigheten av å ivareta og videreutvikle grønnstrukturer i byer og tettsteder og det oppfordres til at alle kommuner utarbeider grønnstrukturplaner for sine byer og tettsteder. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging står det også at kommunene skal legge til rette for fysisk aktivitet for hele befolkningen, blant annet ved å sikre grønne områder som er lett tilgjengelige og tilrettelagt for fritidsaktiviteter, idrett, lek og avkobling. Videre vil alternativet med tverrslag ved Danserud medføre at ravinedalen og flere rødlista arter kan gå tapt. Norge har gjennom ratifisering av internasjonale konvensjoner forpliktet seg til å stoppe tapet av biologisk mangfold innen Fylkesmannen anser det som uheldig at det ikke er sett på alternative tverrslag som i mindre grad går på bekostning av naturmangfold eller landbruksarealer. Etter en samlet vurdering av tiltakets konsekvens etter endt anleggsfase og områdets beliggenhet, vil vi ikke motsette oss den foreslåtte plasseringen. Landbruk Plandokumentene er tydelig og viser konkret hvilke områder med dyrka mark som blir permanent og midlertidig omdisponert. Stortinget vedtok en nasjonal jordvernstrategi i desember 2015 som sier at årlig nasjonal omdisponering av dyrka mark ikke skal overstige 4000 dekar innen Det er en innstramming av tidligere nasjonal målsetting om at

3 omdisponeringen ikke skulle overstige 6000 dekar, jf. Meld. St. nr. 9 ( ) «Velkommen til bords». Dette er føringer som i større grad burde vært redegjort for i plandokumentene. Side 3 av 6 I vår vurdering av landbruksinteressene vektlegges det at InterCity er et nasjonalt prosjekt for å bedre kollektivtilbudet på bane. Fylkesmannen vil derfor ikke motsette seg omdisponeringen som foreslått. Vi vil påpeke viktigheten av at den dyrka marka som blir midlertidig omdisponert blir sikret og ivaretatt slik at arealene blir egnet for videre drift etter prosjektet. Videre må jordsmonnet fra de områdene som blir permanent omdisponert tas ut og benyttes til å forbedre landbruksdriften andre steder. Dette kan være forbedring av arrondering og lignende. Støy I utarbeidelsen av reguleringsplanen er det gjennomført støyanalyse for utbyggingen. Utredningen tar for seg både drift og anleggsfasen. Fylkesmannen har ikke merknader til utredningene eller vurderingene rundt støyproblematikken. Vi viser til oppsummeringen på side 4 i støyrapporten hvor det står følgende: I forbindelse med byggeplan vil lokale støytiltak vurderes for alle boliger som er støyutsatt etter at langsgående skjermingstiltak er gjennomført. Tiltakene kan vøre i form av skjerming av uteplass og/eller lydisolering av fasade. Dette viser at prosjektet har som intensjon om å sikre alle som blir berørt av prosjektet mot støyen fra jernbanen. Vi registrerer at det er innarbeidet støyskjermer i plankartet, noe som er svært positivt. Vi vil bemerke at planbestemmelsene som er utarbeidet angående støy ikke følger opp disse intensjonene. Vi viser til kapittel 3.2 i Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M-128, som omhandler reguleringsplanbestemmelser. Vi forutsetter at kommunen innarbeider rekkefølgebestemmelser som sikrer at støyskjermene som er innregulert blir opparbeidet før prosjektet kan tas i bruk. Videre må bestemmelsene konkretiseres i tråd med anbefalingene i veilederen. Barn og unge Fylkesmannen påpekte i høringsuttalelsen til kommunedelplan at barn og unges interesser måtte innarbeides og medvirkning i reguleringsplanen måtte gjennomføres. Vi er derfor fornøyd med at det er lagt opp til større medvirkning i reguleringsplanen og ikke minst at relevante instanser skal involveres i anleggsgjennomføringen. Vi registrerer at 1 barnehage, 3 skoler og 2 institusjoner/omsorgsboliger blir liggende i gul støysone. Det fremgår ikke i fagrapportene om støy eller friluftsliv om disse har blitt involvert i utarbeidelsen med reguleringsplanen. Fylkesmannen forutsetter at disse gruppene involveres når avbøtende tiltak skal vurderes. Overvann I vår uttalelse til kommunedelplanen påpekte vi manglende utredning av overvann i området. Fylkesmannen registrerer at oversvømmelse fra sidebekker fortsatt er betegnet med stor usikkerhet. Det fremgår av plandokumentene at dette tema ikke er i tilstrekkelig grad utredet. I planbestemmelsen 2.12 fremgår det at omlagt VA-anlegg skal oppfylle Drammen kommunes VA-norm. Det burde i detaljreguleringen vært gjennomført en detaljert kartlegging av overvannsproblematikken og vist til hvorvidt en har fulgt opp de anbefalinger som ble gjort i fagrapporten i kommunedelplan. Her fremgikk det for eksempel at befaringer bør foretas for å

4 Side 4 av 6 kartlegge flere bekkeinntak og stikkrenner etter valg av trasékorridor samt at avrenningsmodelleringen som lå til grunn da ikke tok høyde for nye prosjekter i planområdet. Innledende kartlegging i kommunedelplan peker videre på at overvannet kan ta nye flomveier og det bør fremgå eksplisitt i dagens reguleringsplan hvorvidt en har også tatt høyde for omkringliggende områder og hvilke nye flomveier som kan oppstå som følge av tiltaket og som følge av allerede begrensede kapasiteter i overvannsledningene. Det ble i tidligere planfase påpekt at det forutsettes at flom/stormflo i Drammenselven ikke vil sammenfalle med flom i sidevassdragene. Det minnes her om at fremtidens flomregime som vi kjenner det vil kunne endres med hyppigere og mer intense nedbørsperioder som gjør at naturfenomener som vi kjenner dem ikke vil nødvendigvis kunne opptre likt. Ekstremnedbør i sidevassdrag i kombinasjon med oversvømte veier og eventuell flom/stormflo fra Drammenselven vil dermed kunne føre til større vannmengder enn om en ser på dem isolert sett. Potensielle følgekonsekvenser er også et vesentlig aspekt ved ROS-analyser fordi de samlede konsekvensene kan bli større når risiko- og sårbarheter påvirker hverandre. For eksempel er det tenkelig at overvannsproblematikk i bykjernen vil videre igjen kunne føre til vanskeligere forhold for uttrykning blant nødetater. Videre er det på et svært tynt grunnlag gått videre med en generell henvisning til kommunens VA-norm hvor dette skal vurderes og sikres. Fylkesmannen viser til Drammen kommunes VA-norm hvor det legges til grunn en klimafaktor på 1,5. Fylkesmannen anbefaler at Drammen kommune innarbeider en mer konkret bestemmelse hvor års-nedbør og klimafaktor legges til grunn. Videre forutsetter vi at Drammen kommune sikrer at prosjektet ikke medfører at overvannet kan ta nye flomveier. Vi anbefaler at kommunen vurderer overvannshåndteringen i ett bredere perspektiv for å redegjøre for uklarheter i kommunedelplan. Stormflo Det fremgår av planbeskrivelsen at bybroen skal reduseres med 90 cm. 40 cm av dette skal gå til å heve sporene av hensyn til stormflo, og 50 cm skal benyttes til å bedre driftsforholdene for kontaktledningsanlegget. Fylkesmannen savner her en mer inngående redegjørelse for fordelingen av gevinsten ved å bygge om bybroen. Etter vår vurdering velger Bane NOR å bygge for en sikrere drift fremfor å forebygge fremtidig stormflo. Fylkesmannen har forståelse for at stigningsforholdet på bybrua er et viktig moment vedrørende flom og drift under broen. Vi mener likevel dette er ett tema som i større grad burde vært belyst og redegjort for, spesielt nå som Drammen kommune skal utrede bygging av en helt ny bybro. Vi ser at det er referert til hvor tallene som er lagt til grunn for utredningene av stormflo, er hentet fra. Det bør i større grad vises til hva som legges til grunn for tallene som benyttes. Skred Skred og grunnforhold er tema som fremkommer på side 19 i ROS-analysen og som skal vurderes videre. Vi kan ikke se at dette er utredet eller at det er vist til dokumentasjon på at dette ikke er en utfordring også i driftsfasen. Videre vil vi bemerke at konklusjonene rundt sprøbruddmaterialet i Kobbervikdalen er svært tynt begrunnet. Vi kan heller ikke se at rapporten det vises til følger vedlagt ved offentlig ettersyn. I ROS-analysen som er utarbeidet fremgår det i kapittel 4 at tverrslagene Austadveien og Danserud ligger innenfor aktsomhetssområdet for jord- og flomskred. Dette er utredet i en rapport som ikke er vedlagt offentlig ettersyn. Vi kan heller ikke se at sammendraget fra rapporten er gjengitt. Det gjør det vanskelig å ta stilling til den reelle faren ved områdene.

5 Side 5 av 6 Fylkesmannen påpeker at kommunen etter plan- og bygningsloven 28-1 ikke kan tillate tiltak uten at det er tilstrekkelig sikret mot skade. Vi forutsetter derfor at dette er utredet av fagpersoner og at eventuelle tiltak er innarbeidet. ROS-analysen Fylkesmannen viser til ROS-analysen og de vurderingene som er gjort i vedlagte fagrapporter. Det er i innledningen på ROS-analysen valgt å ikke se på flere uavhengige, sammenfallende hendelser. Dette er uheldig siden prosjektet planlegges gjennom sentrum av Drammen og det er sannsynlig at slike hendelser kan inntreffe. For eksempel som nevnt under overvann ovenfor. Risiko- og sårbarheter kan påvirke hverandre og føre til følgekonsekvenser i andre deler av og utenfor planområdet. Videre vises det til at analysen skal være en overordnet analyse. Hva Bane NOR legger i dette er uvisst, men for reguleringsplanen kan dette være uheldig. Reguleringsplanen er siste plannivået før byggesak. ROS-analysen skal da best mulig beskrivelse reell risiko, sårbarhet, usikkerhet bak sistnevnte vurderinger og konkrete tiltak for å ta høyde for dette. Vi viser til DSBs veileder «Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging Metode for risiko- og sårbarhetsanalyse i planleggingen (2017). Fylkesmannen anbefaler Drammen kommune å revidere/oppgradere ROSanalysen i tråd med overnevnte forslag til forbedringer før endelig vedtak. Universell utforming Det fremgår at undergangen mellom Strømsø og Papirbredden vil bli stengt i en anleggsperiode på 4-6 mnd. Det vil i denne perioden kun være adkomst via elvepromenaden og via heisene på bybrua som vil være universelt utformet adkomst. Alternativet dersom heisene er ute av funksjon er å benytte andre siden av elven. Vi ber om at det blir vurdert hvorvidt en universell utforming av den midler tidige overgangen vil være mulig å gjennomføre. Vi ser det som positivt at det skal tilrettelegges for å trille sykkelen over, men vil påpeke at det er flere som kan ha behov til tilrettelegging. Vi viser til Lov om likestilling og forbud mot diskriminering, trådte i kraft 1. januar 2018 og Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Med hilsen Eli Kristin Nordsiden avdelingsdirektør Geir Sørmoen Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Kopi til: Norges vassdrags- og energidirektorat Region Sør Mattilsynet Postboks Tønsberg Felles postmottak - postboks BRUMUNDDAL

6 Tunsberg Bispedømmeråd Postboks 10 Kaldnes 3119 TØNSBERG Buskerud fylkeskommune Postboks Drammen Bane Nor Postboks HAMAR Statens vegvesen region sør Serviceboks Arendal Side 6 av 6