SAKSPAPIRER TIL SENTRALSTYREMØTE /2018

Transkript

1 SAKSPAPIRER TIL SENTRALSTYREMØTE /2018 Saksnummer Tittel Side SST4 00 Konstituering 1 SST /18 Konstituering 1 SST4 01 Rapporter og orienteringer 5 SST /18 Rapporter 5 SST /18 Protokollsaker 19 SST4 02 Økonomi- og fullmaktsaker - Ingen saker - SST4 03 Eventuelt, resolusjoner og uttalelser 20 SST /18 Resolusjoner 20 SST4 04 Valg - Ingen saker - SST4 05 Styringsdokumenter 24 SST /18 Politisk dokument om studiekvalitet Avvikling av dokumentet 24 SST4 06 Innkomne saker 43 SST /18 Generaldebatt 43 SST /18 Saker til NSOs landsmøte SST /18 LM Godkjenning av forretningsorden 45 SST /18 LM Årsrapport for Norsk studentorganisasjon SST /18 LM Rammebudsjett for SST /18 LM Handlingsplan 2018/ SST /18 LM Revidering av mangfaldsinkluderings- og likestillingspolitiske plattform 90 SST /18 LM Generaldebatt 121 SST /18 Rapport Tiltak og ordninger som sikrer at flyktninger og asylsøkere kommer raskt ut i utdanning 122 SST /18 Organisasjonsform og tilknytningsmodeller i UH-sektoren Diskusjonssak 142 SST /18 Faglig mentorordning Diskusjonssak 147 Her finner du elektroniske sakspapirer og lenke til skjema for å levere endringsforslag: student.no/sst4-1718

2 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /18 Gjelder Konstituering Vedlegg til saken: 1. Forslag til saksliste. 2. Forslag til tidsplan. 4 KONSTITUERING 5 6 FORMÅL Vedta rammer for gjennomføringen av møtet SAKSPRESENTASJON SST /17 Godkjenning av innkalling Innkalling og foreløpig saksliste ble sendt og lagt ut på student.no 9. februar. Endelig innkalling og sakspapirer ble sendt ut og lagt ut på student.no innen fristen 23. februar. Møtet er kalt inn i henhold til NSOs vedtekter. SST /17 Godkjenning av møteledelse Arbeidsutvalget (AU) innstiller på at Torgeir Lebesbye, Vilde Coward, Anine Klepp, Jørgen R. Andersen og Tord Øverland godkjennes som møteledelse. SST /17 Godkjenning av saksliste Forslag til saksliste ligger som vedlegg 1. Frist for å melde saker til møtet var 14. februar. SST /17 Godkjenning av tidsplan Forslag til tidsplan ligger som vedlegg 2. SST /17 Godkjenning av tillitsperson Mats J. Beldo er tillitsperson fra arbeidsutvalget under møtet. Sondre J. Nygaard er tillitsperson fra sekretariatet. Arbeidsutvalget innstiller på at Fatema Al-Musawi godkjennes som tillitsperson fra møtets deltakere INNSTILLING Innkallingen godkjennes. Torgeir Lebesbye, Vilde Coward, Anine Klepp, Jørgen R. Andersen og Tord Øverland godkjennes som ordstyrere. Sakslisten godkjennes. Tidsplanen godkjennes. Fatema Al-Musawi godkjennes som tillitsperson blant møtets deltakere. SST /18 Konstituering 1 sider

3 2 SST /18 Konstituering vedlegg 1 VEDLEGG 1: FORSLAG TIL SAKSLISTE SST4 00 SST /18 SST4 01 SST /18 SST /18 SST /18 SST /18 SST /18 SST /18 SST /18 SST /18 SST /18 SST4 02 SST4 03 Konstituering Konstituering Godkjenning av innkalling Godkjenning av møteledelse Godkjenning av saksliste Godkjenning av tidsplan Valg av tillitsperson Rapporter og orienteringer Rapporter Rapport arbeidsutvalget Rapport politiske komiteer Protokollsaker SST /18 Protokoll sentralstyremøte 3 SST /18 SST /18 SST4 04 SST4 05 SST /18 SST4 06 SST /18 Arbeidsutvalgets protokoller Økonomi- og fullmaktsaker Ingen saker Eventuelt, resolusjoner og uttalelser Resolusjoner Valg Ingen saker Styringsdokumenter Politisk dokument om studiekvalitet avvikling av dokumentet Innkomne saker Generaldebatt SST /18 Saker til NSOs landsmøte 2018 SST /18 SST /18 LM Godkjenning av forretningsorden LM Årsrapport for Norsk studentorganisasjon 2017 SST /18 LM Rammebudsjett for 2019 SST /18 LM Handlingsplan for NSO 2018/2019 SST /18 SST /18 SST /18 SST /18 SST /18 LM Revidering av mangfalds-, inkluderingsog likestillingspolitiske plattform LM Generaldebatt Rapport Tiltak og ordninger som sikrer at flyktninger og asylsøkere kommer raskt ut i utdanning Organisasjonsform og tilknytningsmodeller i UH-sektoren - diskusjonssak Faglig mentorordning - diskusjonssak 1 sider

4 3 SST /18 Konstituering vedlegg 2 VEDLEGG 2: FORSLAG TIL TIDSPLAN FREDAG 13:00 14:00 Innledning - Ekstern 14:00 15:00 Valgkultur i NSO valgkomiteen 15:00 15:30 Lunsj Konstituering 15:30 16:00 Rapporter Protokollsaker 16:00 16:15 Valgkomiteen orienterer 16:15 16:45 Politisk dokument om studiekvalitet debatt og votering 16:45 17:00 Pause 17:00 17:10 Årsrapport 17:10 17:20 Generaldebatt (LM) 17:20 17:50 Godkjenning av forretningsorden 17:50 18:00 Pause 18:00 19:00 Handlingsplan 19:00 Slutt for dagen 19:30 Middag (på kontoret) LØRDAG 09:00 09:45 Lesetid til endringsforslag handlingsplan 09:45 10:15 Handlingsplan - votering 10:15 12:15 Mangfolds- inkluderings- og likestillingsplattform debatt 12:15 13:00 Lunsj 13:00 14:00 Resolusjoner 14:00 14:15 Pause 14:15 15:00 Organisasjonsform og tilknytningsmodeller i UHsektoren - diskusjonssak 15:00 15:45 Faglig mentorordning - diskusjonssak 15:45 16:00 Pause 16:00 16:45 Rapport - Tiltak og ordninger som sikrer at flyktninger og asylsøkere kommer raskt ut i utdanning 16:45 18:00 Generaldebatt 18:00 Slutt for dagen 19:30 Middag 2 sider

5 4 SØNDAG Lesetid endringsforslag mangfolds- inkluderings- og 09:00 10:00 likestillingspolitisk plattform Mangfolds- inkluderings- og likestillingspolitisk plattform 10:00 10:30 votering 10:30 11:30 Rammebudsjett debatt 11:30 12:00 Lunsj 12:00 12:30 Rammebudsjett votering 12:30 Møteslutt 13:00 15:30 Seminar for sentralstyrets medlemmer om forberedelser til formøtet og landsmøtet. Vedlegg 2 til sak SST /18: Forslag til tidsplan side 2

6 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /18 Gjelder Rapporter Vedlegg til saken: 1. Rapport fra arbeidsutvalget 2. Rapport fra fag- og forskningspolitisk komite 3. Rapport fra internasjonal komite 4. Rapport fra læringsmiljøpolitisk komite 5. Rapport fra velferds- og likestillingspolitisk komite 7 RAPPORTER 8 9 FORMÅL Orientere sentralstyret (SST) om arbeidet til arbeidsutvalget (AU) og de politiske komiteene SAKSPRESENTASJON Arbeidsutvalget og de politiske komiteene rapporterer til sentralstyret VURDERING Rapportene vurderes enkeltvis og skal gi sentralstyret et innblikk i arbeidet som er gjort siden forrige sentralstyremøte INNSTILLING Rapport fra arbeidsutvalget tas til orientering. Rapport fra fag- og forskningspolitisk komite tas til orientering. Rapport fra internasjonal komite tas til orientering. Rapport fra læringsmiljøpolitisk komite tas til orientering. Rapport fra velferds- og likestillingspolitisk komite tas til orientering. SST /18 Rapporter 1 sider

7 6 SST /18 Rapporter vedlegg VEDLEGG 1: RAPPORT FRA ARBEIDSUTVALGET Arbeidsutvalget (AU) rapporterer til hvert sentralstyremøte, og rapporten omhandler arbeidet i perioden fra forrige rapport. Rapporten beskriver store pågående politiske og organisatoriske prosesser og er tematisk inndelt. Sentralstyret (SST) oppfordres til å kommentere eller stille spørsmål til rapporten. 1. Lik rett til utdanning Vi har siden sist vedtatt nytt statsbudsjettkrav for 2019, og har begynt å gjøre dette kjent for partiene. I forbindelse med lanseringen av studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) har Mats deltatt i et frokostpanel, og vi har jobbet med Arbeiderpartiet for å få en levekårsundersøkelse på plass igjen. Dessverre har representantforslaget blitt forkastet av presidentskapet. Vi svarte statssekretær Rebekka Borsch i Universitetsavisa om saken: ece. Jonas sitter i Stoltenberg-utvalget et utvalg, ledet av Camilla Stoltenberg fra Folkehelseinstituttet, som ser på hvorfor jentene gjør det bedre enn guttene i skolen. Her kan dere lese mer om prosjektet: Vi deltok på beredskapskonferansen i Stavanger, i januar. Konferansen hadde fokus på utenforskap, mobbing og radikalisering. Det var spennende å få med seg denne dimensjonen, og hvordan akademia kan jobbe for å forhindre å forsterke utenforskap i dagens samfunn. Arbeidsutvalget har også sluttet seg til ESUs Mental Health Work Group. Gruppen er satt ned for å se på psykisk helse blant studenter i Europa. Vi vet at studenters helse og livssituasjon er unik, og at trenden vi ser fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) hvor 1 av 5 opplever psykiske plager, er generell for alle studenter. Hvordan kan ESU jobbe for dette, og hvilke tiltak fungerer? Dette er spørsmål gruppa skal se på. Prosjektet vil mest sannsynlig vare i flere arbeidsutvalg i NSO. I henhold til handlingsplanen har revideringen av MIL-plattformen også tatt noe tid. 2. Kvalitet i utdanningen Studiebarometeret: Studiebarometeret kom ut i februar, og nok en gang savner studenter oppfølging. Ved denne undersøkelsen var det i tillegg innarbeidet spørsmål om internasjonalisering (slik som i fjor) og digitalisering (nytt av året). Vi ønsker at alle studenter skal få en faglig mentor, og at vedtaket om å se på dette, i stortinget, blir fulgt opp. Mange av funnene i studiebarometeret kunne også oversettes til underviserundersøkelsen. Underviserundersøkelsen, pressemelding: Forskrift om ansettelse og opprykk: Kine svarer i disse dager på en høring hvor vi vektlegger at undervisning må likestilles med forskning ved ansettelse og opprykk. Dette kommer som følge av kvalitetsmeldingen. I forbindelse med denne høringen kommer vi til å invitere organisasjonen til å komme med innspill til oss. Vi 9 sider

8 oppfordrer så mange av studentdemokratiene til å være med å påvirke deres høringssvar. Dette er en viktig høring som blant annet påvirker hvilken kompetanse man må ha som foreleser. Høringen finnes her: Studenter i det akademiske felleskapet: Ida deltok i en panelsamtale og radiodebatt på Radio Nova (2.2.18) om studentsentrerte undervisningsformer i regi av NIFU, som i samarbeid med UiO, har utarbeidet en rapport om tema. Rapporten bestod blant annet av åtte case-baserte studier om studenter og underviseres oppfatning og prosess av læringsformen. Våre hovedfokusområder og rapporten oppsummert: studieprogramledelse, viktigheten at studentsentrerte læringsaktiviteter er planlagt etter faglige vurderinger og at man har kunnskap om metodene som brukes, samt at målet og læringsutbyttet med undervisningen blir tydelig formidlet til studentene. Studentsentrerte læringsaktiviteter og varierte undervisningsformer er også viktig for å treffe bredden i studentmassen: som student lærer man ulikt, og man har i tillegg nytte av å lære ulike typer arbeidsmetoder før man skal ut i arbeidslivet. Nasjonal arena Kine har før jul sittet i komiteen som utformer ny nasjonal arena for kvalitet. Arbeidet skal legges frem for KD den 1.mars. Den nasjonale arenaen skal samle alle midler som UH-sektoren kan søke på for å heve kvaliteten, dette innebærer blant annet Senter for fremragende (SFU). Innenfor denne arenaen kommer det en ny søkepott på 20 millioner. NSO har fokusert på at midlene som skal tildeles fra denne potten skal gå til å øke studentenes læringsutbytte. Undersøkelsen om læringsmiljøutvalgene utført av Oxford Research: Ida har vært i møter med Oxford om arbeidet deres. Rapporten vil bli publisert i løpet av våren. Opprette nettverk for læringsmiljøutvalgene: Universell er positiv til å samarbeide om å etablere et kontaktnettverk for studentrepresentanter i læringsmiljøutvalgene (LMU). Læringsmiljøpolitisk komité 2017/2018 skal bistå NSOs arbeidsutvalg i arbeidet med å danne et nasjonalt nettverk for studentrepresentanter i LMUene. Nettverket kommer i første omgang primært til å være et digitalt nettverk for kompetanseheving og erfaringsutveksling blant studentrepresentanter i LMUene. På samarbeidsmøtet mellom Universell og NSO ble vi enig om følgende punkter: Universell oppretter en e-postliste for studentledere i LMUene. Studentlederne har andre arbeidsoppgaver enn resten av studentrepresentantene i LMUet, og e- postlisten er ment å være en kommunikasjonsplattform for erfaringsutveksling og spørsmål mellom studentlederne, og mellom studentlederne og Universell. E-postlisten vil også fungere til å formidle informasjon om konferanser og andre arrangementer i regi av Universell. 1 Ida og leder for LMPK, Ane, på besøk på UiA ifm læringsmiljøkonferanse. Vedlegg 1 til sak SST /18: Rapport fra arbeidsutvalget side 2

9 NSO, ved AU og LMPK, arbeider videre med å etablere en nettbasert kompetansebank med videosnutter med informasjon om læringsmiljøarbeid, og oppretter et digitalt nettverk for alle studentrepresentanter i LMUene. NSO vil også arbeide for å bygge oppunder et samarbeid mellom studentledere i LMUene. For å kunne innarbeide rutiner på å hente inn informasjon om hvem som til en hver tid sitter som studentrepresentanter i LMU-ene vil NSO kartlegge valgperiodene til hvert enkelt LMU. STUDENTOMBUD TIL ALLE! Ettermiddagen klokken 31. januar 2018 kom årets hittil største gladnyhet: Regjeringen snur i spørsmålet om å lovfeste tilgang til studentombud! Vi ruller oss i gjørmen av glede, og takker alle som har lagt ned arbeid med å fronte denne saken. Saken kommer opp i Stortinget den 1. mars, og vil da bli vedtatt av et enstemmig storting. Derfor er vi nå i full gang med å jobbe for et sterkere lovverk. I artikkelen ( til regjeringspartiene om studentombud, ser vi at det hersker en misoppfatning om at studentene er godt ivaretatt av universitets- og høgskoleloven (UHL). I den forbindelse har styret i Universitets- og høgskolerådet (UHR) vedtatt mandat og sammensetning for gruppa som skal jobbe med seksuell trakassering og mobbing i akademia. Gruppa er ledet av rektor ved UiA, Frank Reichert, og skal utarbeide ledelseskurs, kartlegge, rapportere til styret og se på hva et godt læringsmiljø er. Referat kan leses på UHR.no. Revidering av UH-loven Før han gikk av, varslet Torbjørn Røe Isaksen, at han ville revidere hele loven. Her er det kjempeviktig for NSO å få frem våre saker: retten til et godt studentdemokrati, læringsmiljø og rettsvern blant annet. Forhandlingsutvalget/Kopinor: Mats sitter i Universitets- og høgskolerådets (UHR) forhandlingsutvalg. De møter nå Kopinor og andre forlagsaktører for å reforhandle avtale mellom UH-sektoren og utgiverne. 3. Internasjonalisering og solidaritet Bryte ned barrierer for internasjonalisering: Vedlegg 1 til sak SST /18: Rapport fra arbeidsutvalget side 3

10 Året startet med visumsøkning fra fjoråret på hele 66 %. Økningen er så brå og såpass stor at både NSO og ISU reagerer kraftig dersom man fortsatt ønsker et internasjonalisert akademia i Norge. Nina Sandberg (Ap) er enig med oss at dette er farlig nærme snikinnføring av skolepenger. Jone har frontet saken i Khrono og UniversityWorldNews. 2 Jone og studentdemokratiene på formøte til bærekraftskonferansen UiB Den globale studentstemmen: Vi er i dialog med UNE (Den brasilianske studentorganisasjonen), og OCLAE (den søramerikanske studentorganisasjonen) om gjennomføringen av neste GSV-møte. Generelt: Nikolai Astrup (H) har blitt ny bistands- og utviklingsminister, og sammen med SAIH øyner vi muligheter til å knytte høyere utdanning og bistand tettere sammen. Her er kvoteordningen, students at risk og akademisk frihet relevante tema å ta opp med den nye ministeren. #SDGBergen NSO har også deltatt på Universitetet i Bergen sin konferanse om bærekraftsmålene. For NSO er det viktig at bærekraftsmål fire, utdanning for alle, i større grad skal handler om høyere utdanning, ikke bare grunnskolen. For at et samfunn skal avansere seg, er kompetanse helt essensielt. Her kan Students at risk-programmet virkelig få et løft - da ordningen skal hindre hjerneflukt, og hjelpe bygge gode samfunn. Statsråden Astrup trakk frem tre momenter i talen sin: 1. Kunnskap er den nye globale valutaen. 2. God forskning kan hjelpe myndigheter å ta gode valg. Vedlegg 1 til sak SST /18: Rapport fra arbeidsutvalget side 4

11 Kommunikasjon er nøkkelen, og kunnskap må deles på Valg Økt valgdeltakelse blant studenter: Vi har svart på høring om endringer i valgloven, og trukket frem studenter som velgergruppe, i håp om å fortsette satsingen om b.la forhåndsstemming på campus og andre tiltak som gjør at yngre og studenter benytter seg av stemmeretten sin. Høringssvaret kan som vanlig leses på student.no/dokumenter. Jeløya-erklæringen: Vi har fått en ny/utvidet Regjering! Og Kunnskapsdepartementet er blitt splittet i to, med en kunnskaps- og integreringsminister, Jan Tore Sanner, og Iselin Nybø, minister for forskning og høyere utdanning. På bloggen har vi gått gjennom planene til den nye regjeringen: Vi har merket oss noen ting vi ønsker å se nærmere på. Dette inkluderer: kommersialisering av forskning og foretaksmodell for universiteter og høyskoler. 5. Organisasjon Siden sist har også landsmøtet, #LMNSO8, blitt kunngjort. Les mer og still til valg på student.no/lm8. Kursgruppa Helgen februar hadde vi samling for kursgruppen. SPISS, som er spesialister på å lage tilrettelagte undervisningsopplegg, var tilstede for å kurse oss i hvordan mennesker med Aspergers opplever ting annerledes, og hvordan vi bedre kan tilrettelegge for dette. Vi hadde også en bolk om StorySlam, øvde oss på LightningTalks og jobbet med kursporteføljen. Ledersamling Den januar samlet vi medlemslagslederne i Grimstad for å jobbe med påvirkning, samarbeid og aktuelle problemstillinger. Les mer om opplegget på bloggen vår: Podcast Vi har fått en egen podcast! Jonas og Anne Helene er blitt programledere. Målet er at Studentsnakk kan være en spennende podcast for alle som bryr seg om politikk eller høyere utdanning. Det skal være en uformell tone, og vi jobber videre med pilotprosjektet. Til neste sending prøver vi å forbedre lyden ved å investere i to nye mikrofoner. Vedlegg 1 til sak SST /18: Rapport fra arbeidsutvalget side 5

12 Lytt og abonner på Studentsnakk på itunes eller SoundCloud. Engasjer dere gjerne i debattene under #studentsnakk på sosiale medier. 3 Jonas og Anne Helene med gjestene i Studentsnakk: Ola og Anders Universitets- og høgskolerådet (UHR) UHR er ikke en del av vår organisasjon, men er en viktig søsterorganisasjon, som nå er blitt helt ny. Fra årsskiftet av har hele organisasjonen gått gjennom en stor endring, noe som vil medføre endringer for våre tillitsvalgte også. Vi har nå fått studentrepresentanter i samtlige utvalg og enheter, men fordi universitetene og høgskolenes (medlemmene deres) også har færre representanter, vil vi også få det. Generalsekretær i UHR har derimot forsikret oss om at vi har forholdsmessig lik representasjon, som før, etter at styremedlemmene våre har nevnt dette ved flere styremøter. 6. Fondstildelinger Siden sist har vi også utdelt restmidler fra frifondspotten, og begynt nytt budsjettår. Her er årets første utdelinger: Fondstildelinger siden forrige rapport (SST3 2017/2018) Frifond UiS Organisasjonseminar NMBU Avspark NMH Debatt HiNN Deltakelse på seminar TOTALT Fond for internasjonale erfaringsmidler Vedlegg 1 til sak SST /18: Rapport fra arbeidsutvalget side 6

13 12 UiB Restmidler studietur TOTALT Fond for seminarer og konferanser BI Overlapp NTNU Seminar TOTALT Fond for kampanjer og aksjoner IK Rapport IK Kampanje TOTALT Fond for utredninger UiB Spørreundersøkelse TOTALT Vedlegg 1 til sak SST /18: Rapport fra arbeidsutvalget side 7

14 NSO i media Siden 24. november 2017 til skrivende stund (14. februar 2018) har NSO hatt omtrent 387 ulike oppslag. Sammenliknet med tidligere år er dette på omtrent samme nivå, men noe lavere. Dette gir omtrent 4,6 oppslag om dagen. NSO oppslag 24. november februar 2018, sammenliknet med tidligere arbeidsutvalg: 24. november februar 2018: november februar 2017: november februar 2016: november februar 2015: 480 Vedlegg 1 til sak SST /18: Rapport fra arbeidsutvalget side 8

15 14 SENTIO: halvparten av norske studenter frykter arbeidsløshet. ^Studentombud Vedlegg 1 til sak SST /18: Rapport fra arbeidsutvalget side 9

16 15 SST /18 Rapporter vedlegg 2 1 VEDLEGG 2: RAPPORT FRA FFPK OVERSIKT OVER INTERNE MØTER: Siden SST 3 har vi hatt følgende møter: FFPK samling januar 2018 Arbeid med mandatet: På vår samling den januar begynte vi arbeidet med følgende punkt i mandatet «Utforme et forslag til politisk dokument om karriereløp i akademia, herunder også doktorgradspolitikk». Før denne samlingen har vi diskutert med AU hvordan arbeidet skal legges opp og vi kommer til å begynne arbeidet med å lage en slags rapport som gir en oversikt over politikken NSO har og en mer inngående beskrivelse av hvordan dagens karriereløp i akademia er. Deretter vil vi vurdere om vi vil komme med mulige forslag til hvordan ulike løsninger på ett karriereløp kan se ut. Vi begynte vårt arbeid med å få besøk av Steinar Olberg og Madeleine Sjøbrend som ga oss en innføring i hvordan karriereveiene vi har i dag er bygget opp og vi diskuterte også litt hva fordelene og ulempene med dagens karriereveier er. Frem til neste samling, som er februar vil vi i komiteen arbeide med å få enda mer detaljert kunnskap om dagens system slik at vi kan bruke lenger tid på å oppsummere politikk og system samt diskutere på neste samling. Andre aktuelle saker: Politisk dokument om studiekvalitet: Vi ønsker ikke å gå i detalj på hvordan denne prosessen har vært i sakspapiret, men vil utdype dette muntlig i møtet og kan eventuelt svare på spørsmål SST måtte ha. Vi har hatt mange samtaler med AU om prosessen og vi er trygge på at det videre arbeidet vårt med mandatet vil gå bra. 24 Hilsen FFPK 1 sider

17 16 SST /18 Rapporter vedlegg VEDLEGG 3: RAPPORT FRA IK Viktigste hendelser siden forrige rapport: Lederskifte i komiteen har blitt gjennomført. Kristina har kommet vel fram til Washington D.C. og trives i jobben. Erlend overtok som leder etter komitéhelgen januar. Eric Kimathi har blitt supplert inn som fast medlem. Komitéhelger: Vi hadde vår tredje komitéhelg samtidig med SST 3, desember. Der jobbet vi videre med kartleggingsarbeidet som var nødvendig for å kunne foreslå tiltak og ordninger som sikrer at flyktninger og asylsøkere kommer raskt i utdanning. Dette punktet av mandatet ble ferdigstilt i løpet av komitéhelgen vi hadde januar, på en hytte i Telavåg utenfor Bergen. o Her diskuterte vi mange tiltak og ordninger som kan få flyktninger og asylsøkere raskere i utdanning. Alle tiltakene er ikke like relevante for NSO å jobbe med, men vi tenker at det bør være opp til sentralstyret å vedta de tiltakene som de mener at NSO bør jobbe med og har derfor satt opp en prioritert liste, men beholdt alle tiltakene vi har kommet på. o Vi har laget en rapport i forbindelse med kartleggingen og utarbeidelsen av tiltakene og ordningene, og denne vedlegges sakspapirene til orientering. De neste komitéhelgene er planlagt mars og juni. Arbeidet med mandatet: Samarbeide med SAIH og AU i en kampanje om kommersialisering av høyere utdanning o IK har i samarbeid med SAIH sendt inn to søknader om støtte fra NSO sine fond. Én til kampanjemateriell og én til trykk av en rapport som omhandler samme tema som kampanjen. o Kampanjeperioden er mars. Vi gleder oss til å samarbeide med AU, SAIHlokallag og NSOs medlemslag om å gjennomføre en kjempegod kampanje. Utarbeide en «overlevelsesguide» for internasjonale studenter med praktisk informasjon om Norge og å studere her. o Vi begynte dette arbeidet høsten 2017, men vil for alvor jobbe med dette på neste komitéhelg. Kartlegge og foreslå tiltak og ordninger som sikrer at flyktninger og asylsøkere kommer raskt i utdanning o Den viktigste delen av dette punktet er vi ferdige med, men vi kommer gjerne med innspill til AU, SST og andre i oppfølgingen av tiltakene. Annet: Erlend har vært på Bærekraftskonferansen som ble arrangert på UiB 8. og 9. februar. Det var en god konferanse, og det kom fram mange forslag til hvordan vi kan jobbe med bærekraftsmålene i HU-sektoren. Dette inkluderer også studentbevegelsen. Til neste års konferanse bør studentene bli mer inkludert i selve konferansen, for eksempel i panelene Med solidarisk hilsen, Eric, Johannes, Pia, Victoria og Erlend 1 sider

18 17 SST /18 Rapporter vedlegg VEDLEGG 4: RAPPORT FRA LMPK Komiteen har hatt en møtehelg siden sist, satt tentativ møteplan for 2018, spilt inn sak til SST3 og ledermøte, samt vært representert på et møte om lovverk og læringsmiljøarbeid i Agder. Komiteen vil ha møtehelg februar. Komiteen har hatt frafall over nyttår. To medlemmer av komiteen - Julie og Henriette - har trukket seg av personlige grunner. De tre varamedlemmene hadde ikke lengre mulighet til å delta. Komiteen har vurdert at ettersom vi er godt ut i perioden vil det være mer hensiktsmessig å fokusere på mandatet fremfor å arrangere nytt valg og bruke tid på nødvendig innføring i arbeid og diskusjoner vi har hatt hittil. Vi kommer til å få noe støtte i arbeidet videre fra Ida/AU og vil kontakte ressurspersoner på feltet for å få flere innspill der vi ser det som hensiktsmessig. Vi vil samtidig vurdere målsetningen for hva vi skal få til den siste perioden. Komiteehelg november Jobbe med kompetanseheving på læringsmiljøpolitikk i organisasjonen, i samarbeid med AU. Bistå i arbeidet med å danne et nasjonalt nettverk for studentrepresentanter i læringsmiljøutvalg. Komiteen har jobbet videre med manus til opplæringsvideoer. Vi har vært i kontakt med OsloMet angående MOOC og lån av utstyr og lokaler til filming. Sak til SST3 og ledermøte Fra SST3 og ledermøte ble det kommentert viktigheten av et nettverk, fysiske arenaer og fokus på hvordan studenttillitsvalgte konkret kan jobbe med læringsmiljø da temaet ofte oppleves som så stort. Agder 3. januar Bistå AU i arbeidet med å styrke lovverket for studenters læringsmiljø. I forkant hadde komiteen diskusjon om blant annet betydningen av innspillene i LMU-evalueringen knyttet til lovverket. Komiteen representert ved Ane var med på et møte på UiA med Ida fra AU, professor Ingrid Lund og STAleder Kai Steffen. Her ble arbeid med lovendringer, NSOs utredning av lovverk på læringsmiljø, mobbing/trakassering, forståelse og holdninger i ledelse, samt referanser til arbeid med endringer i opplæringsloven diskutert Mvh. LMPK Ane Larsen Mjøen, Lars Bjørnar Vist, Rebekka Opsal. 1 sider

19 18 SST /18 Rapporter vedlegg VEDLEGG 5: RAPPORT FRA VLPK Oversikt over interne møter komitéen har hatt: Komiteen én samling februar. Oversikt over eksterne møter eller konferanser komitéen har deltatt på: På samlingen hadde vi besøk av Naomi Ichihara Røkkum. Vi gir møtet 10/10 Arbeid med mandatet: Etter en litt bumpy start er VLPK for alvor i gang og har stor tro på at vi kommer til å kunne fullføre mandatet vårt i løpet av perioden. Våre innspill til revideringen av Mangfold, inkludering og likestillingspolitisk plattform har blitt behandlet av AU og vi har diskutert endringsforslagene som vil bli presentert for SST med Velferd og likestillingsansvarlig. Vi kommer til å følge prosessen nøye og ser frem til gode debatter. Vi er i gang med å innhente informasjon om tiltak som kan sikre studenter med BPA-muligheten til å beholde tilbudet når de flytter for å studere. Vi samler også inn informasjon om finansieringen av studenthelsetilbudet gjennom studentsamskipnadene. Sentralstyret vil bli informert om funnene våre fortløpende. Hovedfokuset i denne perioden har vært oppstarten av arbeidet med revideringen av Boligpolitisk dokument. Dette var hovedtema for samlingen i februar hvor vi hadde veldig fruktbare møter og diskusjoner. Hvor vi bor spiller en stor og viktig rolle i studenthverdagen, og må blant annet ses i sammenheng med psykisk helse og trivsel. Med dette i tankene ser vi frem til å sette boligpolitikk på Sentralstyrets dagsorden denne våren. Gjeldende plattformen er fra 2011 og trenger virkelig en oppdatering. I møte med Samskipnadsrådet har vi identifisert en rekke utfordringer knyttet til studentboligbygging hvor vi tidligere ikke har hatt dekkende politikk. Vi ser også at den politiske situasjonen er en ganske annen i dag enn for sju år siden, noe vi håper det nye dokumentet vil gjenspeile. Vi jobber nå for å innhente ulike relevante perspektiver. Målet er å legge et godt faglig grunnlag slik at vi i løpet av våren kan skape en fremoverlent og dødsbra boligpolitikk sammen med dere i Sentralstyret. Beste hilsen Kristine-Petrine, Steffen, Alina, Jørgen og Helene 1 sider

20 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /18 Gjelder Protokollsaker Vedlegg til saken: 1. Protokoll sentralstyremøte /18 (kun elektronisk) 1 2. Protokoller arbeidsutvalget (kun elektronisk) 2 4 PROTOKOLLSAKER FORMÅL Godkjenne protokollen fra sentralstyremøte /18 og ta arbeidsutvalgets protokoller til orientering SAKSPRESENTASJON For å spare papir og porto er protokollene ikke utskrevet, men heller gjort tilgjengelig elektronisk på student.no/dokumenter INNSTILLING Protokollen fra sentralstyremøte /18 godkjennes. Protokollene fra arbeidsutvalgets møter, AU15-17/18 til AU20-17/18, tas til orientering. 1 Protokoll SST3-17/18: 2 Protokoller AU15-17/18 til AU20-17/18: SST /18 Protokollsaker 1 sider

21 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /18 Gjelder Resolusjoner Vedlegg til saken: 1. Utdanning er ikke en vare. 2. Institusjonene må ta ansvar for å nå bærekraftsmålene. 4 RESOLUSJONER 5 6 FORMÅL Behandle innkomne resolusjoner SAKSPRESENTASJON En resolusjon er en uttalelse som konkretiserer og supplerer Norsk studentorganisasjons (NSO) politikk på et bestemt område. Forslag til resolusjon sendes: nso@student.no. Fristen for å foreslå resolusjoner til behandling er 25. februar Vedlegg 1 Utdanning er ikke en vare NSO skal, i samarbeid med SAIH, gjennomføre en kampanje fra mars, og temaet for kampanjen er kommersialisering av høyere utdanning. I forbindelse med kampanjen er det sendt ut informasjon til våre medlemmer, med et forslag til resolusjon som kan behandles lokalt. Det er også ønskelig at NSO sentralt behandler denne resolusjonen. Resolusjonen er ment å underbygge kampanjens mål og budskap, og det er et mål at resolusjonen behandles i flere samarbeidsorganisasjoner. Vedlegg 2 Institusjonene må ta ansvar for å nå bærekraftsmålene Denne resolusjonen var opprinnelig fremmet til landsmøtet 2017, men ble da ikke behandlet. AU fremmer nå resolusjonen til sentralstyret siden det fra landsmøtet var forventet at den skulle bli behandlet i løpet av perioden INNSTILLING Følgende resolusjoner vedtas: Utdanning er ikke en vare. Institusjonene må ta ansvar for å nå bærekraftsmålene. SST /18 Resolusjoner 1 sider

22 21 SST /18 Resolusjoner vedlegg VEDLEGG 1: UTDANNING ER IKKE EN VARE Utdanning er ikke en vare - Norge må bidra i arbeidet for en styrket offentlig finansiering av høyere utdanning globalt I dag er den høyere utdanningssektoren globalt kraftig underfinansiert. Noen steder er konsekvensen av dette høye studentavgifter og dårlige lånetilbud for studenter, som fører til at tilgang i større grad er basert på økonomisk bakgrunn hos den enkelte student. En annen utfordring er at manglende offentlig finansiering kan være en trussel mot fri forskning. Dette fordi høy midlertidighet gjør at forskere driver selv-sensur, i redsel for å miste jobben. I tillegg kan manglende finansiering gjøre at en større grad av forskningen nyttes til å løse oppgaver for næringslivet, gjennom betalt forskning. I seg selv er ikke betalt forskning problematisk, men vi trenger også grunnforskning for å løse sentrale og mer langsiktige samfunnsmessige utfordringer. I dag er grunnskoleutdanning en av Norges hovedprioriteringer innen utviklingspolitikken, med et spesielt fokus på jenters tilgang til skolegang. Høyere utdanning er derimot tilegnet få ressurser og gitt lite oppmerksomhet. Samtidig vet vi at høyere utdanning og forskning har stor betydning for å sikre et lands evne til egen utvikling. Hvert eneste ett av de 17 bærekraftsmålene har også en indikator som er relatert til eller avhengig av utdanning eller forskning. Ikke minst trengs flere utdannede lærere for å oppnå målet om grunnskole for alle verdens barn. Vi i Norsk studentorganisasjon mener at norske myndigheter må se utdanningsløpet i et mer helhetlig perspektiv og satse i større grad på høyere utdanning i norsk utviklingspolitikk. Dette som et ledd i å fremme akademisk frihet og lik tilgang på høyere utdanning uavhengig av økonomisk bakgrunn globalt. Vi mener at: Utdanning ikke burde være en vare, men en rettighet Regjeringen skal gi økt fokus på høyere utdanning som utviklingspolitisk middel 15 % av norsk bistand skal øremerkes utdanning innen 2020 Satsningen på utviklingstiltak knyttet til høyere utdanning som Norge allerede er involvert burde økes. Dette gjelder tiltak som for eksempel NORHED, NORPART og NORGLOBAL II Norsk studentorganisasjon vil også oppfordre norske myndigheter og andre sektorrelevante aktører til å bidra i arbeidet for å øke fokus på høyere utdanning i norsk utviklingspolitikk. 1 sider

23 22 SST /18 Resolusjoner vedlegg VEDLEGG 2: UTDANNINGSINSTITUSJONENE MÅ TA ANSVAR FOR Å NÅ BÆREKRAFTSMÅLENE UTDANNINGSINSTITUSJONENE MÅ TA ANSVAR FOR BÆREKRAFTSMÅLENE I 2015 vedtok FNs medlemsland 17 mål for en bærekraftig utvikling de neste 15 årene. Bærekraftsmålene er en felles global agenda for å bekjempe fattigdom, ulikhet og klimaendringer innen Bærekraftsmålene og agenda 2030 gjelder alle verdens land og har som premiss at stater, sivilsamfunn, bedrifter og enkeltindivider har et delt ansvar, men på ulike nivåer, for at målene oppnås. Norge forplikter seg til å følge opp og utarbeide en egen strategi for hvordan norsk utviklingspolitikk skal bidra til å oppnå bærekraftsmålene. Våren 2017 kom det en stortingsmelding om utviklingspolitikk og bærekraftsmålene 1. Utdanning er en rettighet og et mål i seg selv (bærekraftsmål 4). Spesielt høyere utdanning spiller en essensiell rolle i å sikre oppnåelsen av samtlige bærekraftsmål. Derfor mener NSO at universitets- og høyskolesektoren har et særlig ansvar for å bidra til å nå bærekraftsmålene. Uavhengige og demokratiske institusjoner for høyere utdanning sikrer tilgang til god forskning og utdanning. NSO mener at høyere utdanningsinstitusjoner i Norge skal ta en aktiv rolle i å bidra til å oppnå bærekraftsmålene gjennom utdanning, formidling og forskning. Dette kan gjøres gjennom å spre bevissthet om bærekraftsmålene gjennom formidling, og satse på forskning og utdanning innen globale utfordringer som fred og konflikt, ekstremisme, klimaendringer og migrasjon. Dette krever samarbeid på tvers av fagmiljøer, og NSO mener at utdanningsinstitusjonene skal tilrettelegge for dette. Bærekraftsmål 4, delmål 4.3, slår fast at alle skal ha tilgang til god høyere utdanning til en overkommelig pris innen Økning i semesteravgift ved både private og offentlige utdanningsinstitusjoner, og innføring av skolepenger for internasjonale studenter, er store hindre for lik tilgang til høyere utdanning. Dette strider også med staters menneskerettighetsforpliktelser for en progressiv oppnåelse av gratis høyere utdanning. NSO mener at tilgang til høyere utdanning skal være basert på faglige kvalifikasjoner og ikke økonomisk situasjon. Bærekraftsmålene er bindende for alle verdens land og legger vekt på at alle skal inkluderes: «Leave no one behind». Flere steder i verden trues studenter til taushet og risikerer å bli utvist fra lærestedene sine. Høyere utdanningsinstitusjoner og akademia er sentrale aktører for å fremme kunnskapsbasert- og kritisk samfunnsdebatt. Global solidaritet med studenter og studentbevegelser er derfor svært viktig, herunder er arbeidet for å skape en global studentbevegelse essensielt for å sikre studenter medbestemmelse i globale prosesser. NSO mener at: Alle utdanningsprogrammer bør ha en global profil og bør bidra til å skape globalt bevisste samfunnsborgere. Bærekraftsmålene bør inkluderes i høyere utdanningsinstitusjoners strategier slik at det settes av ressurser for å jobbe aktivt med dem sider

24 Høyere utdanningsinstitusjoner og samskipnader bør sette fokus på bærekraftsmålene og bruke disse aktivt i kampanjer for blant annet resirkulering, bygging av studentboliger, redusering av strømforbruk og liknende. Å jobbe med bærekraftsmålene innebærer nye samarbeidskonstellasjoner og nytenkning. Høyere utdanningsinstitusjoner skal ta initiativ til å samarbeide med relevante aktører for å nå målene; blant andre staten, arbeidsliv, sivilsamfunn, og interesseorganisasjoner. Iht. til delmål 4 bør regjeringen og høyere utdanningsinstitusjoner styrke akademisk frihetog likestillingsperspektivet i eksisterende avtaler innenfor høyere utdanning. Dette vil sikre kvalitet i forskning og utdanning, styrke ytrings- og forsamlingsfrihet, samt bidra til å oppnå mål 5 om likestilling. Iht. mål 16 om fred og rettferdighet er det viktig at ungdom og studenter inkluderes i fredsbyggende arbeid og demokratiske prosesser. Høyere utdanningsinstitusjoner bør forske på unges deltakelse i beslutningsprosesser, og aktivt dele resultatene. Mål 4, delmål 4.3, Progressiv oppnåelse av gratis høyere utdanning, er viktig for å oppnå alle bærekraftsmålene. Vedlegg 2 til sak SST /18: Utdanningsinstitusjonene må ta ansvar for å nå bærekraftsmålene side 2

25 1 2 3 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /18 Gjelder 24 Politisk dokument om studiekvalitet - avvikling av dokumentet Vedlegg til saken: 1. Gjeldende politisk dokument om studiekvalitet 2. FFPK sitt forslag til politisk dokument om studiekvalitet 4 POLITISK DOKUMENT OM STUDIEKVALITET - AVVIKLING AV DOKUMENTET FORMÅL Avvikle Politisk dokument om studiekvalitet for å forhindre gjentagende og for detaljert politikk. Politiske dokumenter I henhold til NSOs vedtekter er formålet med politiske dokumenter å utdype og supplere eksisterende politikk. «Politiske dokumenter utdyper og supplerer NSOs prinsipprogram, politiske plattformer og øvrige politikk». Politiske dokumenter er underlagt NSOs prinsipprogram og politiske plattform som er vedtatt av NSOs landsmøte (LM) SAKSPRESENTASJON Prosessen med revidering av politisk dokument om studiekvalitet: Dette dokumentet revideres etter vedtak av mandat for politiske komiteer og fagrådet vedtatt av SST 2016/2017. I mandatet for fag- og forskningspolitisk komité (FFPK) står punktet: «Bistå i revidering av politisk dokument om studiekvalitet». FFPK har gjennom sitt første halvår jobbet med et forslag til revidert dokument (vedlegg 2). Tidlig i prosessen ble spørsmålet om dokumentets behov løftet fra FFPK sin side og arbeidsutvalget (AU) vurderte det dit hen at det var ønskelig. Etter hvert som det ble arbeidet med en revidert versjon av dokumentet har man sett at det ikke vil være hensiktsmessig å ha et dokument. AU presiserer at FFPK har gjort en veldig god innsats med arbeidet sitt. I henhold til tentativ årsplan for SST skulle dokumentet revideres på SST3. AU ønsket å ta en grundigere vurdering av dokumentet som ble innsendt av FFPK og saken ble derfor utsatt til SST4. Gjennom en grundigere gjennomgang av gjeldende dokument, forslag til nytt dokument og eksisterende politikk i andre dokument fant AU for mange gjentagelser og likheter i politikken til at vi opplever det som hensiktsmessig å ha et dokument som omhandler tematikken. Det ble derfor utsendt en epost til SST i slutten av desember og en påminnelse i januar, der AU ba om tilbakemeldinger på om dokumentet burde avvikles eller ikke. Hensikten med eposten var å avdekke eventuelt uenighet slik at AU kunne forberede en revidering av dokumentet. SST etterspurte etter dette å få tilsendt FFPK sitt forslag til revidert dokument, dette ligger derfor vedlagt (vedlegg 2). AU mottok totalt 3 innspill fra SST i saken. Innspillene har både har vært enige og uenige med AU sin vurdering. AU ønsker å takke disse representantene for å ha tatt seg tiden til å gjøre en vurdering og komme med konkrete tilbakemeldinger. AU har tolket mangelen på SST /18 Politisk dokument om studiekvalitet - avvikling av dokumentet 9 sider

26 tilbakemeldinger som at SST i alle fall ikke er uenig med AU i sterk nok grad til at vi skulle innstille på en revidering. Detaljert politikk Ettersom et politisk dokument har som mål å utdype andre dokumenter ønsker AU at SST særlig setter seg inn i eksisterende Utdanningspolitisk plattform (UUP). Det er AU sin tolkning at Politisk dokument om studiekvalitet (heretter: dokumentet) har som hovedmål å utfylle politikken i UPP knyttet til studiekvalitet. UPP er i dag et svært utfyllende og detaljert dokument som går ned på detaljnivå. AU vil i forbindelse med dette gjøre SST oppmerksomme på at svært detaljert politikk er lite hensiktsmessig for NSO. NSO er avhengig av å kunne være en organisasjon som kan klare å tilpasse seg ny politikk og nye forslag foreslått av storting og andre styresmakter. På de områdene hvor politikken vår blir veldig detaljert risikerer vi å låse oss til de løsningene og forslagene vi har vedtatt fremfor å kunne lene oss på våre vedtatte overordnede prinsipper. Vi må også være klar over at NSO sine dokumenter eksisterer over lengre tid og vi vet enda ikke om alle tankene, ideene og forslagene som vil komme fremover. Om vi gjør politikken vår for snever og detaljorientert risikerer vi at NSO må være imot gode forslag for å forbedre studiekvalitet fordi vi per dags dato ikke kan forutse hva som kommer fremover. Gjentagende politikk AU har i forbindelse med dokumentet fortatt en grundig gjennomgang av NSO sin eksisterende politikk på området og kommet frem til den konklusjon at ingen viktig politikk ikke er ivaretatt i andre dokumenter. AU har identifisert 11 dokumenter som til sammen ivaretar politikken i dagens dokument. NSOs prinsipprogram Utdanningspolitisk plattform (UPP) (2016) Forskningspolitisk plattform (FPP) (2015) Plattform om organisering av UH-sektoren (OUH) (2017) Mangfalds- inkluderings- og likestillingspolitisk plattform (MIL) (2014) Internasjonal plattform (IP) (2017) Politisk dokument for bedring av studenters læringsmiljø (2017) Politisk dokument om gratisprinsippet (2015) Politisk dokument om styring og ledelse i UH-sektoren (PDSL) (2015) Politisk dokument om samfunnsnytten av høyere utdanning (2014) Alle dokumentene finnes elektronisk på Studentenes kvalitetsmelding (2016) Finnes her: Å ha gjentagende politikk trenger ikke i seg selv å være uheldig, men det er unødvendig. Både at organisasjonen skal bruke tid på å vedta noe som allerede er vedtatt og at det med fordel kan være bra for tillitsvalgte og AU være bra om vi har ett mindre dokument å forholde oss til. Hva kunne blitt tatt inn i dokumentet? I gjennomgangen gjennomført av AU har man vurdert å utvikle mer politikk på blant annet pedagogisk merittering, kobling mellom utdanning og forskning, samfunnsnytten, men i alle disse tilfellene har vi funnet at vi allerede har god og utdypet politikk på området i andre dokumenter. SST /18 Politisk dokument om studiekvalitet - avvikling av dokumentet side 2

27 Det finnes områder som for eksempel, hvordan vi stiller oss til behov for økende behov for livslang læring og omstillingsbehov i samfunnet som blant annet handler om etter- og videreutdanningstilbud og hvordan NSO forholder seg til det. Dette vil derimot være helt nye områder i NSOs politikk, som derfor bør være omtalt i en politisk plattform og ikke kun i et politisk dokument, siden politiske dokumentet er til for å utdype politiske plattformer GJENOMGANG AV DOKUMENTET For å vise til noen av resultatene fra AU sin gjennomgang vil vi her gå i gjennom de ti ulike elementene i Politisk dokument om studiekvalitet (heretter: dokumentet) og punktene som er trukket frem under disse. Vi vil her vise til hvor og i hvilken grad de er i varetatt i andre dokumenter. Helhet i utdanningsløpet Trene studentene i aktiv fagkritikk og kritisk tenkning. Er ivaretatt i UPP som sier: «Fagkritisk arbeid skal være en naturlig del av en students studiehverdag og underviserne må legge opp til dette ved å invitere til refleksjon rundt innhold i faget, pensum, undervisnings- og vurderingsformer» At man i løpet av studiet opplever et økende faglig nivå og spesialisering i sitt fagområde. At Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) brukes aktivt når studieprogram skal utformes AU mener at disse to punktene kan ses i sammenheng. Plattform om organisering av UH-sektoren sier: «Dei ulike delane av det norske utdanningssystemet må utviklast og vert kontrollert slik at dei stemmer overeins med krava som Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) set til læringsutbytte i studium på dei ulike nivåa. Det er essensielt for ein fungerande heilskap at utdanningssystemet består av delar som er i tråd med dei nivåa i NKR dei er plassert til, ( )». Det er implisitt i NKR at man innenfor det enkelte nivået skal oppleve økt studiekvalitet og spesialisering. Dette kan man se gjennom de ulike progresjonskravene som stilles. NKR sier også at: «Dei ulike nivåa skal representere ein progresjon, sjølv om ikkje alle nivåa vil krevje at det førre nivået er nådd. Progresjonen skal skildre ein stigande grad av kompleksitet. Dette gjeld for sjølve kunnskapen, ferdigheita, situasjonen dei skal brukast i, og forventningar til sjølvstende, analyse, vurdering og nyskaping hos den som brukar kunnskapen og ferdigheitene». 1 Studieløpets faglige innhold Tilby praksisordninger/-emner som en del av studieløpet. UPP sier: «NSO mener praksis skal være en del av alle studieprogram». Videre inneholder UPP også mye mer detaljert politikk enn dagens dokument om hva vi mener om og med praksis. 108 Bruke gjesteforelesere fra arbeidslivet aktivt i det faglige opplegget Begrepet gjesteforeleser er i UPP byttet ut med gjesteunderviser, det spesifiseres at disse «( ) skal være en naturlig del av alle studier». 111 Sørge for at studiene som tilbys er forskningsbasert og faglig oppdatert. 1 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) - SST /18 Politisk dokument om studiekvalitet - avvikling av dokumentet side 3

28 Dette er et av NSO sine grunnprinsipper og spesifiseres blant annet i NSO sitt prinsipprogram, UPP og forskningspolitisk plattform (FPP). 114 Sørge for at alle studier har emner eller undervisning sammen med andre studieprogram I teksten, tilknyttet punktet i dokumentet trekkes dette punktet frem som en spesifisering av tverrfaglighet. NSO har mye politikk på tverrfaglighet og UPP sier det samme som dette punktet, men utdyper det også mer. «NSO mener det bør opprettes flere tverrfaglige grader på både bachelor- og mastergradsnivå. Alle studier bør også ha mulighet til å ta valgbare emner ved andre fagmiljø. I tillegg bør alle studier inneholde et tverrfaglig prosjekt hvor studenter møtes på tvers av fagmiljø for å løse aktuelle problemstillinger». Internasjonalisering og mobilitet Andelen ut- og innvekslende studenter. Punktet anses som ivaretatt gjennom Internasjonal plattform (IP) som sier: «NSO mener at man skal ha et nasjonalt mål om at minst 30 prosent av norske studenter skal reise på utveksling ( ). Det skal også tilrettelegges for at flere får ta lengre opphold eller hele grader i utlandet. Som et tiltak for økt internasjonal erfaring blant studentene, bør ingen studier akkrediteres uten minst én kvalifisert utvekslingsavtale». 128 Strategisk samarbeid og fellesgrader med utenlandske institusjoner og fagmiljø Dette punktet er også ivaretatt igjennom IP som for eksempel legger til grunn at «Høyskoler og universiteter skal arbeide strategisk for å fremme samarbeid og knytte sammen internasjonal forskning og utdanning». Videre sier IP også at: «NSO mener fellesgrader formaliserer samarbeid og gir en trygg og forutsigbar mulighet for studenter til å få internasjonal erfaring. Det bør opprettes flere fellesgrader, under forutsetning av at gratisprinsippet etterleves». IP inneholder også politikk som sier at studenter skal ha avtaler som gjør at man kan ta praksis i utlandet. 135 Emner tilbudt på andre språk enn norsk UPP sier at «Relevant og god pensumlitteratur på flere språk enn norsk er med på å sikre at alle studenter har mulighet til å lære seg internasjonalt fagspråk». IP er vider med på å utfylle denne argumentasjonen med å understreke at institusjoner burde tilby hele emner på engelsk og at fokuset på at for mange utdanninger tilbyr emner kun på norsk hemmer Norges mulighet til å bidra inn i Students at risk ordningen. IP understreker også at: «Norske utdanningsinstitusjoner skal selv står fritt til å velge egen språkpolitikk». Infrastruktur og læringsmiljø Læringsarealer tilpasset varierte undervisningsformer. AU anser denne politikken som implisitt ivaretatt gjennom NSO sitt gjennomgående fokus på varierte læring- og undervisningsformer. En forutsetning for å kunne ha dette vil være å også ha arealer som legger til rette for å kunne gjennomføre disse lærings- og vurderingsformene. 147 Universell utforming av all infrastruktur Dette punktet er ivaretatt i Mangfalds- inkluderings- og likestillingspolitisk plattform (MIL) «Prinsippet om universell utforming skal alltid ligge til grunn i alle tenester og infrastruktur i høgare utdanning». Universell utforming ligger videre ivaretatt i NSOs grunnprinsipper, da universell utforming er nødvendig for å skape lik tilgang til utdanning for de som har funksjonsnedsettelser. SST /18 Politisk dokument om studiekvalitet - avvikling av dokumentet side 4

29 Tilrettelegging for bruk av IKT-baserte tjenester Dokumentet sier følgende om dette punktet: «De IKTtjenestene institusjonene velger å bruke gjennom digitale læringsplattformer må tilpasses slik at faglige diskusjoner, deling av artikler og opptak av forelesninger er mulig». Disse aspektene anses som ivaretatt gjennom UPP sitt kapittel om digitalisering. Mer spesifikk politikk tilknyttet dette punktet er også trukket frem senere i dette sakspapiret. Undervisningskompetanse Gjennomføre fagfellevurderinger av undervisningen. God undervisning er et av kjerneprinsippene til NSO, slik AU ser det er fagfelle vurdering et nødvendig tiltak for å skulle kunne oppnå dette og NSO trenger ikke mer politikk enn det for å skulle mene at man skal ha ordninger for å gjennomføre fagfellevurdering av undervisning. Videre legger også NSO sitt prinsipprogram følgende til grunn: «For å oppnå en økt kvalitet i høyere utdanning må pedagogisk kompetanse vektes likt som faglig kompetanse ved vitenskapelige tilsetninger. Dette bør gjenspeiles i utformingen av nasjonal karrierepolitikk for vitenskapelig ansatte». Hvis man skal benytte seg av de samme metodene for å sikre kompetanse og høyt faglig nivå i undervisning og forskning er fagfellevurdering det tiltaket som er mest naturlig å bruke. Å bruke samme metoder for å drive kvalitetssikring er også med på å bygge et grunnlag for likestilling av undervisning og forskning. AU vil her også vise til studentenes kvalitetsmelding som eksplisitt trekker frem at man skal ha fagfellevurdering. «NSO forventer at hver enkelt institusjon har strategier, planer og mål for å styrke egen undervisning og utdanningskvalitet. ( ) Utdanningsinstitusjonene må ha klare strategier for hvordan en systematisk fagfellevurdering av alle vitenskapelige ansatte skal foregå. ( )» Holde ansatte kontinuerlig oppdatert innenfor universitet- og høyskolepedagogikk og fagdidaktikk AU vil understreke at NSO sin politikk gjennomgående har et fokus på at undervisere skal ha oppdatert kompetanse og punktet er sånn sett ivaretatt i flere av NSO sine dokumenter blant annet UPP. Det står blant annet eksplisitt i FPP «Institusjonene har ansvar for at alle undervisere får opplæring i universitets- og høyskolepedagogikk, og for at denne opplæringen regelmessig vedlikeholdes». 182 Trene studentene i formidling av faget Punktet i dagens dokument fokuserer på at «Studentene bør i løpet av studietiden få trening i å formidle eget faglig arbeid, slik at de står bedre rustet til arbeidsliv eller en videre akademisk karriere». På samme måte som økning av faglig vanskelighetsgrad og spesialisering er også formidling av eget fagområde en del av kravene som stilles til en bachelorstudent i henhold til NKR. Politisk dokument om styring og ledelse (PDSL) trekker også frem at det «skal sette gode rammer for at forskere og studenter skal formidle sin kunnskap til offentligheten». Da dette er med på å synliggjøre samfunnets nytte av å investere i høyre utdanning og forskning. 190 Gjennomføre vektleggende prøveforelesninger ved alle ansettelser og forfremmelser UPP tar i dag dette punktet noe videre og krever ikke bare prøveforelesninger, men også bruk av pedagogisk mappe. SST /18 Politisk dokument om studiekvalitet - avvikling av dokumentet side 5

30 Faglig oppfølging og veiledning Mentorordning for alle studenter UPP sier: «Ved oppstart av et studie skal alle studenter få tildelt om en faglig mentor som skal bistå studenten med faglig oppfølging og veiledning.» UPP utdyper også dette punktet mer enn dagens dokument og understreker hva en faglig mentor skal være Tilbakemelding på alt faglig arbeid. Dette skal gjennomføres personlig i de tilfellene det lar seg gjøre NSO mener i UPP at alt arbeid skal gis en automatisk begrunnelse, men det er AU sin vurdering at NSO nå mener at denne vurderingen skal gis digitalt. UPP sier: «Alle studenter skal få en kvalitativ, automatisk og digital begrunnelse og tilbakemelding når de blir vurdert for sine prestasjoner». 204 Bruk av studentassistenter i alle utdanninger Det er AU sin vurdering at NSO ikke lenger skal mene at bruk av studentassistenter skal forekomme i alle utdanninger, men kun som et supplement i de fag som krever mengdetrening. UPP sier: «Bruk av studentassistenter kan være et godt supplement til undervisning. Studentassistenter skal brukes til å gi mengdetrening og veiledning når det trengs». Varierte lærings- og undervisningsformer Undervisning som åpner for faglig dialog mellom studenter og faglige ansatte. Dette punktet anses som ivaretatt i UPP. «Lærings- og undervisningsformer skal ha høy grad av interaksjon mellom studenter og undervisere og basere seg på oppdatert og relevant pensum». 213 Nye og varierte undervisningsformer med vekt på bruk av digitale verktøy Punktet anses som ivaretatt gjennom UPP som sier: «Alle emner skal legge opp til variasjon i læringsmetoder, da vi vet at dette fremmer læring. For å oppnå et godt læringsutbytte er god og tilstrekkelig individuell veiledning og faglig oppfølging nødvendig. Undervisning i auditorium med et stort antall studenter er en undervisningsform som bryter med prinsippet om studenter som tenkende og deltakende individer. Bruken bør begrenses og skal aldri være eneste undervisningsform i et emne». UPP har videre et eget kapittel om digitalisering som understreker og utdyper viktigheten med å ta digitale verktøy i bruk. 221 La studentene påvirke hvilke undervisningsformer en bruker NSO er gjennomgående opptatt av studentmedvirkning og sånn sett også studentenes mulighet til å påvirke det som skjer på institusjonen og i undervisningen. Dette er fastsatt både i prinsipprogrammet og UPP. Prinsipprogrammet sier for eksempel: «Studenten skal anerkjennes som en ressurs i akademia, og studentmedvirkningen skal ivaretas i alle ledd». Vider kan man også her trekke frem at UPP har et sterkt fokus på «kvalitetssikring og studentmedvirkning» og det står blant annet att resultatene fra emneevalueringene skal inneholde forslag til forbedringer basert på det studentene svarer. Varierte og relevante vurderingsformer Slutteksamen skal aldri være tellende alene, med unntak av større avhandlinger. Varierte vurderingsformer, minst 4 ulike former i løpet av en grad. SST /18 Politisk dokument om studiekvalitet - avvikling av dokumentet side 6

31 AU ser på det som mest hensiktsmessig å se disse to punktene under ett, da de ses på som ivaretatt gjennom samme avsnitt i UPP spesifiserer at: «Alle emner skal ha minst to ulike karaktergivende vurderinger. NSO mener det skal være både individuelle og gruppebaserte vurderingsformer og at alle studenter skal utsettes for et mangfold av vurderingsformer gjennom studiet. Valgt vurderingsform skal begrunnes i læringsutbyttebeskrivelsen». 237 Oppgaver i samarbeid med arbeids- og næringsliv NSO er gjennomgående opptatt av at utdanninger på bachelor og masternivå skal inneha høy grad av samfunns- og arbeidslivsrelevans. Det er AU sin overordnede tolkning at muligheten til å skrive oppgaver i samarbeid med arbeids og næringsliv ligger til grunn for dette, men politikken er også ivaretatt i dagens UPP. NSO mener som tidligere nevnt i dette dokumentet det skal være praksis i alle utdanninger og UPP spesifiserer at «Et utvidet praksisbegrep kan også innebære løsning av caseoppgaver, samarbeid med bedrifter ved skriving av bachelor- og masteroppgave og studentaktivt FoU-arbeid». Videre understreker også UPP viktigheten av å samarbeide med arbeids- og næringsliv i forbindelse med innovasjon og entreprenørskap. Man kan også trekke frem en resolusjon om tematikken som er vedtatt av Landsmøtet. Den sier: «Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for en tettere kontakt mellom studentene og arbeidslivet, blant annet i form av gjesteforelesninger og samarbeid om oppgaveskriving» 2. Studentdeltakelse og medvirkning Vurdering av årsaker til manglende studentdeltakelse i undervisning. Dette står i dagens dokumentet med fokus på at «Studenter lærer best dersom de aktivt deltar i det faget de tar utdannelse i. Dette innebærer at studenter ikke kun er mottakere, men også deltagere». AU mener at dette punktet kan ses i sammenheng med det som er trukket tidligere i dokumentet om fokus på dialogbasert undervisning, noe som innebærer at studentene skal delta aktivt i undervisningen. For å trekke punktet opp vurdering av årsaker til at dette eventuelt mangler, mener AU at man har full rett til å mene det samme med base i UPP, kapittel 7.0 kvalitetssikring og studentmedvirkning. Her legges det stor vekt på viktigheten av å evaluere emner og sette inn tiltak til forbedring på bakgrunn av de tilbakemeldingene studentene gir. 259 Deltakelse i forskningsprosjekter Dette punktet er dekket i FPP, som har et eget kapittel om studentaktiv forskning og et om studentinitiert forskning. 262 Medvirkning i utforming av studiet AU mener at dette punktet er ivaretatt med base i samme utdrag av prinsipprogrammet som er trukket frem tidligere i sakspapiret: «Studenten skal anerkjennes som en ressurs i akademia, og studentmedvirkningen skal ivaretas i alle ledd». Videre kan man også se på dette som mer utdypet i UPP som spesifiseres at man gjennom rapporter fra kvalitetssikringsarbeid skal komme med forlag til endringer basert på det studentene sier: «Rapporten skal, i tillegg til resultatene fra evalueringene, inneholde forslag til eventuelle forbedringer basert på tilbakemeldingene fra studentene. Dette skal fagansvarlig og de studenttillitsvalgte på det aktuelle nivået utforme i samarbeid». 2 Resolusjon: En tettere kontakt mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet SST /18 Politisk dokument om studiekvalitet - avvikling av dokumentet side 7

32 Studiepoenggivende emner for sentrale tillitsverv og tilsvarende Det er en selvfølge at NSO skal mene at tillitsvalgte skal få noe igjen for den jobben man gjør. AU mener NSO har to punkter som bidrar til å bevare dette i eksisterende politikk. Det ene er at NSO har politikk i blant annet PDSD som sier: «Det er institusjonenes ansvar å sikre at alle studenter som har tillitsverv får tilstrekkelig opplæring, enten tillitsvervet er i institusjonens formelle organer eller i studentdemokratiet. Institusjonen skal legge til rette for studentorganene ved å bistå med organisering av kurs for tillitsvalgte i den grad og på den måten som det lokale studentdemokratiet mener det er behov for». Videre står det også eksplisitt i Studentenes kvalitetsmelding at man «(..) For å legge til rette for god opplæring, samt verdsette innsats fra frivillige, mener NSO institusjonene skal opprette studiepoenggivende emner for studenter med sentrale tillitsverv og tilsvarende». Tilpasset og fleksibel undervisning Alle institusjoner skal ha en egen strategi for bruk av digitale verktøy ved institusjonen. Det er AU sin tolkning at dette punktet er ivaretatt gjennom UPP der kapittelet om digitalisering sier: «NSO mener at digitalisering av den høyere utdanningssektoren må fremmes ved å jobbe systematisk med å identifisere muligheter og utfordringer for digitalisering av hele læringsløpet fra planlegging, administrering og gjennomføring av undervisning og eksamen, til tilbakemelding, klagebehandling og evaluering av fag og emner». Om man skal iverksette et systematisk arbeid som skal omfatte alle disse elementene internt ved institusjon er det hensiktsmessig at institusjonene å samle dette i en strategi. UPP understreker eventuelt også viktighetene av at institusjoner tenker strategisk og legger planer over tid for å skape kvalitet. «Dette innebærer stabil økonomi og autonomi til å kunne tenke strategisk og legge langsiktige planer». 293 PC skal være hovedverktøyet for hvordan skriftlig eksamen avlegges NSO anser dette punktet som ivaretatt i UPP. UPP sier: «NSO mener at alle innleveringer og eksamener skal innleveres og avlegges digitalt hvor dette er mulig. NSO mener at hele eksamensprosessen skal bli digital, men at det skal være mulighet for å søke om å få bruke tradisjonelle eksamensformer» Institusjonene skal aktivt ta i bruk MOOCs eller andre læringsplattformer som kan supplere studietilbudet NSO anser dette punktet som dekket og mer utfyllende i UPP. UPP sier: «Digital tilgjengeliggjøring av undervisning gir både større fleksibilitet for studentene og kan heve kvaliteten i undervisningen. NSO mener at all undervisning skal være åpent tilgjengelig for alle» videre sier UPP også at: «NSO mener det er positivt at åpne pedagogiske ressurser gjør at man kan ta utdanning uavhengig av geografisk plassering, samt åpner for å bruke undervisning fra andre utdanningsinstitusjoner. Utdanningsinstitusjonen skal anbefale studentene bruk av eksterne læringskilder, (...)» VURDERING AU mener det er hensiktsmessig å avvikle politisk dokument om studiekvalitet da politikken i dagens dokument er ivaretatt og forankret i andre dokumenteter. AU sin vurdering er at politisk dokument om studiekvalitet hovedsakelig var et utdypende og supplerende dokument til Utdanningspolitikks plattform før den ble revidert under LM 2016/2017. Etter LM 2016/2017 har UPP utviklet seg til å bli er svært detaljert dokument som ikke trenger mer utdypning. SST /18 Politisk dokument om studiekvalitet - avvikling av dokumentet side 8

33 Det finnes selvsagt nye momenter som kunne blitt trukket inn i et slikt dokument. AU sin vurdering er at momentene som kan eller bør utdypes med basis i politikk eksisterende i plattformer vil bli for spesifikk, eller så vil det være for få momenter til at det vil skape et helhetlig dokument om tematikken. De politiske momentene AU mener man kunne ha behov for å utvikle ny politikk på vil være for «ny» og bør forankres hos LM, i denne sammenhengen kan man også tenke seg at det kan være med hensiktsmessig og forankre slik politikk i andre eller nye dokumenter. Om SST hadde vurdert det annerledes er det fortsatt AU sin vurdering at det ikke vil være hensiktsmessig å revidere dokumentet, da det enten vil måtte bestå av mye gjentagelser av annen politikk eller være svært fragmenter i de temaene som løftes og sånn sett fremstå som lite sammenhengende. FFPK si vurdering Vyrde sentralstyre! Det følgjande er å sjå på som fagkomiteen si vurdering for kvifor ein ikkje treng ei handsaming av politisk dokument for studiekvalitet, trass at komiteen sjølv har utarbeidd eit utkast til nettopp dette. Annan eksisterande politikk som rører ved studiekvalitet og utdanning syner allereie eit jamt over akseptabelt fokus på detaljar. Dette er vel å merka noko varierande, avhengig av kva fagtema ein ser på. Om ein til dømes ser på kva politikk som eksisterer rundt undervisning eller forsking i utdanning vil ein finna eit høgt detaljnivå, medan ein må leita meir for mindre knytt til heilskaplege studieprogram. Dette er sjølvsagt naturleg, då inga sak er lik ei annan og meiningsomfanget til organisasjonen vil variera frå sak til sak. Dette gjer det likevel noko kunstig å arbeida fram ny politikk på premissen om at «me treng meir detaljar over heile linja». Eit politisk dokument bør ikkje gjenta politikk frå overordna dokument, og kan ikkje gå på kant med dei. Om ein fokuserer slik på å auka detaljnivået i all politikk, risikerer ein å avgrensa handlingsrommet til organisasjonen sitt utøvande organ kraftig. På den andre sida, om ein utviklar dokumentet på premissen om å fylla på med detaljpolitikk der det trengs, risikerer ein å få eit lappeteppe utan like, med store mengder politikk på nisje-tema som ikkje er dekka frå før, men unaturleg lite på større og meir omfattande tema (som undervisning). Trass alt dette, har komiteen arbeidd eit halvt år for å kunna presentera eit forslag som tek omsyn til begge problemstillingane over, ved å ikkje gå for mykje i detalj men likevel kunna virka noko meir utfyllande. Det er likevel framleis vår vurdering at dokumentet ikkje vil tena den hensikta som var tiltenkt og ønska i utgangspunktet ei vurdering me fånyttes løfta og problematiserte ovanfor arbeidsutvalet i starten av førre semester, etter å ha sett over gjeldande politikk INNSTILLING Politisk dokument om studiekvalitet avvikles. SST /18 Politisk dokument om studiekvalitet - avvikling av dokumentet side 9

34 33 SST /18 Politisk dokument om studiekvalitet - avvikling av dokumentet vedlegg 1 1 VEDLEGG 1: GJELDENDE POLITISK DOKUMENT OM STUDIEKVALITET 2 POLITISK DOKUMENT OM STUDIEKVALITET INNLEDNING NSO definerer studiekvalitet som i hvilken grad utdanningsinstitusjoner legger til rette for og arbeider med at alle aspekter ved studiet bidrar til å nå det læringsutbyttet og mål som er satt for studiet. Dette dokumentet utdyper og beskriver hva NSO legger i god studiekvalitet FORUTSETNINGER FOR GOD STUDIEKVALITET Vi legger tre forutsetninger til grunn for god studiekvalitet. Lik tilgang til og mangfold i høyere utdanning, holdninger og kultur og systematisk arbeid med å utvikle kvaliteten. Lik tilgang til høyere utdanning er nødvendig for å tiltrekke seg de beste hodene. Dette innebærer tilstrekkelige økonomiske rammer, et godt psykisk- og fysisk helsetilbud, samt andre velferdstilbud som setter studentene i stand til å oppnå de mål og krav som er satt for studiet. NSO mener at lik tilgang er med på å sikre at mangfoldet i samfunnet er tilsvarende representert ved utdanningsinstitusjonene. Mangfold blant studenter og ansatte i akademia bidrar til økt studiekvalitet gjennom at et heterogent miljø kan løfte flere perspektiver, problemstillinger og løsnigner enn et homogent miljø. Mangfold oppnås gjennom systematisk arbeid for å sikre lik mulighet til å ta høyere utdanning. For å oppnå god kvalitet er det sentralt at institusjonen har en holdning til og kultur for at utdanning er ansett like viktig som forskning. Ledelsen må ha et ønske om å stadig forbedre studiekvaliteten og prioritere dette arbeidet høyt. Dette innebærer at institusjonene må tørre å utfordre seg selv og tenke nytt. Nye undervisnings- og vurderingsformer, oppfølging og veiledning og digitalisering er viktige sider ved dette arbeidet. Det er nødvendig at utdanningsinstitusjonene og sektoren systematisk jobber sammen om å kartlegge og utvikle kvaliteten ved studiene. Dette innebærer aktiv bruk av evalueringer og spørreundersøkelser, som for eksempel Studiebarometeret, til forbedringsarbeid. Studenter er en del av kvalitetsarbeidet, og studentdemokratiene har en sentral rolle i kvalitetsutviklingen ved institusjonene, og det er selvfølgelig at studenter involveres lokalt, sentralt, nasjonalt, og internasjonalt i kvalitetsutviklingen av høyere utdanning ELEMENTER NSO mener det er ti elementer som ligger i studiekvalitet og som må oppfylles for at studiene skal være av høy kvalitet. Disse ti elementene omfavner både studentenes og samfunnets krav, ønsker og behov til høyere utdanning Helhet i utdanningsløpet Studieløpets faglige innhold Internasjonalisering og mobilitet Infrastruktur og læringsmiljø Undervisningskompetanse 5 sider

35 Faglig oppfølging og veiledning Varierte lærings- og undervisningsformer Varierte og relevante vurderingsformer Studentdeltakelse og medvirkning Tilpasset og fleksibel undervisning Helhet i utdanningsløpet For å skape god kvalitet på studieprogrammene er man avhengig av en god og helhetlig struktur. En helhetlig struktur innebærer en naturlig sammenheng mellom studiets ulike deler, der emnene bygger på hverandre. Studiets vanskelighetsgrad og faglige krav må økes gradvis gjennom studieløpet. I dag preges organiseringen av studier av at læringsutbyttet tilpasses studiestrukturen som allerede eksisterer, i stedet for at studiet struktureres rundt læringsutbyttebeskrivelsen. Kompetansen og perspektivene som tilegnes skal berike læringsutbyttet i studiets påfølgende emner og læringsaktiviteter. Studentenes læringsutbytte, involvering og kompetanse påvirkes av hvordan studiet er strukturert. Derfor mener NSO det er viktig at utdanningsinstitusjonene fokuserer særlig på: Trene studentene i aktiv fagkritikk og kritisk tenkning. At man i løpet av studiet opplever et økende faglig nivå og spesialisering i sitt fagområde. At NKR brukes aktivt når studieprogram skal utformes Studieløpets faglige innhold Høyere utdanning skal, uavhengig av fagretning, gi studenter perspektiver, kunnskap, ferdigheter og kompetanse som er relevante for utdanningen og arbeidslivet. Studiet kan være underlagt nasjonale kompetansekrav, men valg av studiets faglige innhold skal være fritt og foretas etter prinsippene om akademisk frihet. At studenter er ute i praksis gir en verdifull erfaring med å anvende kunnskapen man har lært i studiet og gir arbeidslivet kjennskap til hvilken kunnskap studentene besitter. Det bidrar til å knytte utdanningsinstitusjonene, studentene og arbeidslivet tettere sammen. Gjesteforelesere fra arbeids- og næringsliv kan virke inspirerende og gi studentene innsikt i hvordan arbeidslivet ser ut og hvilke utfordringer de står ovenfor. Tverrfaglighet skal være med å sikre et bredere perspektiv enn det studenten får ved å bare være lukket i sitt eget fagmiljø. NSO mener institusjonene må: Tilby praksisordninger/-emner som en del av studieløpet. Bruke gjesteforelesere fra arbeidslivet aktivt i det faglige opplegget. Sørge for at studiene som tilbys er forskningsbasert og faglig oppdatert. Sørge for at alle studier har emner eller undervisning sammen med andre studieprogram Internasjonalisering og mobilitet Mobilitet omfatter nasjonal og internasjonal utveksling av mennesker og ideer. Studiekvaliteten økes av at studenter, forskere og faglige ansatte tar del i fagmiljø utenfor egen institusjon. Dette bidrar til å gi perspektiver og innsikt som gir positive utslag for læring hos den enkelte og fagmiljøet de er en del av. For å oppnå høy grad av mobilitet er det viktig at både tilbudet og tilretteleggingen er omfattende og kvalitetssikret, og gjerne en integrert del av studiet. For å få maksimalt utbytte av å rekruttere internasjonale studenter må de integreres i det faglige og sosiale miljøet på utdanningsinstitusjonen. Mobilitet er ikke Vedlegg 1 til sak SST /18: Gjeldende politisk dokument om studiekvalitet side 2

36 et mål i seg selv, men skal bidra til perspektiver, kunnskap og kompetanse, og til et større akademisk fellesskap. NSO mener institusjonene særlig skal fokusere på: Andelen ut- og innvekslende studenter. Emner tilbudt på andre språk enn norsk. Strategisk samarbeid og fellesgrader med utenlandske institusjoner og fagmiljø Infrastruktur og læringsmiljø Studenters læring påvirkes av de ressurser og omgivelser som de møter ved eget studiested. Det er nødvendig med bygg og infrastruktur med god kapasitet og som gir godt miljø, inspirasjon, plass og motivasjon for læring og faglig utfoldelse. Samtidig er studenter avhengig av tilgang til akademiske artikler og ressurser, som innebærer blant annet gode bibliotekstjenester og en økt satsning på Open Access. Det fysiske læringsmiljøet og læringsarealet må tilrettelegges for studentinvolvering i læringsprosessen. De IKTtjenestene institusjonene velger å bruke gjennom digitale læringsplattformer må tilpasses slik at faglige diskusjoner, deling av artikler og opptak av forelesninger er mulig. Institusjonene skal særlig prioritere: Læringsarealer tilpasset varierte undervisningsformer. Universell utforming av all infrastruktur. Tilrettelegging for bruk av IKT-baserte tjenester Undervisningskompetanse Både faglig-, didaktisk- og pedagogisk kompetanse blant de som veileder og underviser studenter påvirker graden av læring og motivasjon for studiet. Derfor trengs det insentiver for å drive god utdanningsvirksomhet. Dette kan inkludere at det ved nyansettelse av vitenskapelig og faglig ansatte skal stilles et minimumskrav om basiskompetanse i universitets- og høyskolepedagogikk, samt at de faglige ansatte skal holde seg kontinuerlig oppdatert innenfor pedagogikk og fagdidaktikk. I tillegg skal det gjennomføres fagfellevurdering av undervisningen hvor også studenter skal involveres. Undervisnings- og formidlingskompetanse skal vektlegges ved ansettelser og forfremmelser på lik linje med forskningsaktivitet, og det skal gjennomføres prøveforelesninger. Studentene bør i løpet av studietiden få trening i å formidle eget faglig arbeid, slik at de står bedre rustet til arbeidsliv eller en videre akademisk karriere. Det må derfor fokuseres på å: Gjennomføre fagfellevurderinger av undervisningen. Holde ansatte kontinuerlig oppdatert innenfor universitet- og høyskolepedagogikk og fagdidaktikk. Trene studentene i formidling av faget. Gjennomføre vektleggende prøveforelesninger ved alle ansettelser og forfremmelser. Faglig oppfølging og veiledning Det bør gjennom hele studieløpet legges til rette for en faglig dialog mellom studenter og faglig ansatte. Alt av faglig arbeid studentene skal vurderes på skal også komme tilbake med begrunnelse. Ved oppstart av studieåret skal alle studenter bli tildelt en mentor. Hyppige arbeidskrav og andre type vurderinger kan være grunnlag for den oppfølgingen og veiledningen studentene får av sin mentor. Studiebarometeret skal være grunnlag for videre arbeid med dette. Institusjonene skal særlig fokusere på: Vedlegg 1 til sak SST /18: Gjeldende politisk dokument om studiekvalitet side 3

37 Mentorordning for alle studenter. Tilbakemelding på alt faglig arbeid. Dette skal gjennomføres personlig i de tilfellene det lar seg gjøre. Bruk av studentassistenter i alle utdanninger Varierte lærings- og undervisningsformer Alle emner skal legge opp til variasjon i læringsmetoder, da vi vet at dette fremmer læring. For å oppnå et godt læringsutbytte er god og tilstrekkelig individuell veiledning og faglig oppfølging nødvendig. Undervisning i auditorium med et stort antall studenter er en undervisningsform som bryter med prinsippet om studenter som tenkende og deltakende individer. Bruken bør begrenses og skal aldri være eneste undervisningsform i et emne. Institusjonene må også i større grad ta i bruk digitale verktøy i undervisningen. I arbeidet med varierte undervisningsformer skal institusjonene særlig fokusere på: Undervisning som åpner for faglig dialog mellom studenter og faglige ansatte. Nye og varierte undervisningsformer med vekt på bruk av digitale verktøy. La studentene påvirke hvilke undervisningsformer en bruker Varierte og relevante vurderingsformer Vurdering i høyere utdanning innebærer både læring og testing av kunnskap. Kompetanse og ferdigheter. Utdanningsinstitusjonenes vurdering av studenter skal ikke kun være en test av ervervet kunnskap, men også en integrert del av læringsprosessen. Det må derfor tas i bruk et bredt spekter av ulike vurderingsformer som fremmer studentenes kompetanse i ulike formidlings og fremstillingsformer. Det innebærer at studentene skal ha hyppige vurderinger slik at slutteksamen aldri skal være tellende alene. For å knytte utdanning og arbeidsliv tettere sammen skal institusjonene legge til rette for at studentene kan skrive oppgaver i samarbeid med arbeidslivet. For å sikre varierte og relevante vurderingsformer skal institusjonene særlig fokusere på: Slutteksamen skal aldri være tellende alene, med unntak av større avhandlinger. Varierte vurderingsformer, minst 4 ulike former i løpet av en grad. Oppgaver i samarbeid med arbeids- og næringsliv Studentdeltakelse og -medvirkning Studenter lærer best dersom de aktivt deltar i det faget de tar utdannelse i. Dette innebærer at studenter ikke kun er mottakere, men også deltagere. Studenters eventuelle manglende deltagelse i læringssituasjoner kan best sees på som et resultat av strukturelle forhold. For å realisere Forskingsmeldingens ambisjoner må institusjonene legge til rette for at alle studenter har muligheten til å delta i et forskningsprosjekt i løpet av gradsstudiet. Studentene skal kunne påvirke hvordan eget studie er lagt opp. Studenter som engasjerer seg i tillitsvalgarbeid skal ha muligheten til et studiepoenggivende kurs som skal gi bedre innsikt i studentpolitisk arbeid og ledelse. Institusjonene skal legge opp til: Vurdering av årsaker til manglende studentdeltakelse i undervisning. Deltakelse i forskningsprosjekter. Medvirkning i utforming av studiet. Studiepoenggivende emner for sentrale tillitsverv og tilsvarende. 167 Tilpasset og fleksibel undervisning Vedlegg 1 til sak SST /18: Gjeldende politisk dokument om studiekvalitet side 4

38 Læringsutbyttebeskrivelser og læringsmål setter krav til hva studentene skal kunne etter endt utdannelse. Digitalisering åpner for nye muligheter for en mer fleksibel utdanning. Undervisning og andre læringsformer må tilpasses studentene slik at de områdene studentene er svake på tillegges ekstra vekt i undervisningen. Dette innebærer ikke å senke faglige standarder. Digitalisering av høyere utdanning ligger etter, men digitale verktøy vil i all overskuelig fremtid være det studentene møter i arbeidslivet. Institusjonene skal fokusere på følgende: Alle institusjoner skal ha en egen strategi for bruk av digitale verktøy ved institusjonen. PC skal være hovedverktøyet for hvordan skriftlig eksamen avlegges. Institusjonene skal aktivt ta i bruk MOOCs eller andre læringsplattformer som kan supplere studietilbudet. Vedlegg 1 til sak SST /18: Gjeldende politisk dokument om studiekvalitet side 5

39 38 SST /18 Politisk dokument om studiekvalitet - avvikling av dokumentet vedlegg VEDLEGG 2: FFPK SITT FORSLAG TIL REVIDERT POLITISKDOKUMENT OM STUDIEKVALITET 3 POLITISK DOKUMENT OM STUDIEKVALITET INNLEDNING Dette dokumentet utdyper Norsk studentorganisasjons (NSO) politikk om studiekvalitet, og hvordan forbedring bør gjennomføres. Studiekvalitet skal øke oppnådd læringsutbytte for studentene og målene som er satt for studiet. Utdanning eksisterer for å videreutvikle samfunnet. NSO mener at studiekvalitet kan defineres innen tre områder, Høyere utdanning for samfunnsutvikling, Kunnskapspyramiden og Akademisk fellesskap. Disse tre hovedområdene vil ha gjensidig påvirkning på hverandre. Disse tre hovedområdene kan igjen deles inn slik: Høyere utdanning for samfunnsutvikling Kunnskapspyramiden: Helhetlige studieprogram og utdanningsledelse Læringsmiljø Læringsprosesser Utdanningsfaglig kompetanse Akademisk fellesskap: Faglig oppfølging og veiledning Tverrfaglighet og ressursutnyttelse Internasjonalisering Følgende forutsetninger må være til stede for å sikre god studiekvalitet; Finansiering av høyere utdanning: Stabil finansiering av utdanningsinstitusjonene som gir forutsigbare rammer for langsiktig utvikling og samarbeid innen høyere utdanning. Samarbeid mellom institusjoner: NSO mener samarbeid mellom fagmiljø på tvers av institusjoner er viktig for å sikre høy kvalitet i utdanningen. Samarbeid bør bestå i blant annet informasjonsdeling om effektivt og godt kvalitetsfremmende arbeid innenfor fagmiljøet, hvilke undervisnings- og vurderingsmetoder som gir et godt læringsutbytte hos studenten. Systematisk kvalitetsarbeid: Det systematiske kvalitetsarbeidet ved institusjonene legger grunnlaget for institusjonenes evne til å utvikle gode, relevante og samfunnsnyttige kandidater og studier. For at dette arbeidet skal gjøres på en god måte er det kritisk at studentene inkluderes. Samarbeid innad og mellom fagmiljøer: For å sikre gode og faglig sterke utdanningstilbud, må institusjonene samarbeide både om hvilke institusjoner som bør tilby de ulike utdanningene og utviklingen av innholdet. 5 sider

40 HØYERE UTDANNING FOR SAMFUNNSUTVIKLING Utdanningens hovedfunksjon er å skape verdi og bidra til samfunnsutvikling. Dette skjer gjennom å utvikle og optimalisere prosesser, systemer, rutiner og tenkemåter. For at høyere utdanning skal kunne oppfylle sitt samfunnsansvar må utdanningsinstitusjonene tilrettelegge og skape kultur for innovasjon. Utvikling av studier og samfunn krever blant annet teknologisk forståelse og utnyttelse av teknologiske muligheter. Ettersom samfunnet er i stadig endring, må utdanning gi våre kandidater de evner som trengs for å løse morgendagens utfordringer. Utdanning skal også bidra til å utvikle studenter til gode samfunnsborgere. I dette legger NSO at studentene skal utvikle generiske ferdigheter som å kritisk vurdere og utvikle kunnskap. Studentene skal med det aktivt delta i samfunnet for å bidra til en bærekraftig utvikling i det globale samfunn. Studenter har ansvar for å delta i samfunnet og engasjere seg i samfunnsdebatten. Studenter har også et ansvar for å delta aktivt i undervisning, stille spørsmål ved vedtatte sannheter og for å søke kunnskap som bidrar til samfunnsutvikling KUNNSKAPSPYRAMIDEN Forskning, utdanning og formidling er basis for alt som gjøres i høyere utdanning, og danner grunnflaten i kunnskapspyramiden. Dette gjøres med mål om å skape utvikling og innovasjon i samfunnet. Ved å legge til rette for god studiekvalitet vil evnen til å skape endring i samfunnet øke. Helhetlige studieprogram og utdanningsledelse Studieprogram skal bygges på en helhetstankegang for å sikre et godt faglig tilbud basert på høy kvalitet. Dette skal tydeliggjøres gjennom gode læringsutbyttebeskrivelser for programmet. Norsk kvalifikasjonsrammeverk (NKR) skal ligge til grunn ved utformingen av alle studieprogram. For å sikre et helhetlig studieprogram, må forskning inkorporeres tidlig i studieløpet. Ved å inkludere studenter i forskning utvikles forståelse for hvordan kunnskap oppstår og benyttes. God utdanningsledelse skal legge til rette for kontinuerlig utvikling av utdanning i samarbeid mellom faglige ansatte og studenter. På denne måten kan studieløpet få gradvis økende vanskelighetsgrad som utfordrer studenters faglige perspektiver. Derfor mener NSO at det skal fokuseres på: Studieprogram skal ha en helhetlig utforming basert på NKR for å gi økende faglig nivå på utdanningene, samt inkludere studenter i forskning. Studieprogrammene formes for å utvikle både faglige og generiske ferdigheter At alle studier skal ha tydelige læringsutbyttebeskrivelser på programnivå. God utdanningsledelse for kontinuerlig utvikling av studiet i samarbeid med studenter At studenter inkluderes tidlig i forskning Læringsmiljø Studenters læring påvirkes av hvilke ressurser og omgivelser de møter ved eget studiested. Læringsmiljøet legger grunnlag for studentenes trivsel og evne til å utvikle seg faglig og ta til seg det faglige innholdet i studiet. Et godt læringsmiljø skal sikre gode rammer for de fysiske, psykososiale, organisatoriske og pedagogiske forholdene som bidrar til læring og samhandling. Det er nødvendig med infrastruktur som bygger opp om et godt miljø, rom, motivasjon og inspirasjon for læring. Læringsmiljøet skal tilrettelegge for studentaktiv læring og undervisning, og være fleksibelt utformet til å ta imot morgendagens løsninger. Det er institusjonens ansvar å sørge Vedlegg 2 til sak SST /18: FFPK sitt forslag til revidert politiskdokument om studiekvalitet side 2

41 for at rammene for et godt læringsmiljø er på plass i samarbeid med relevante aktører. Studentene skal sørge for å utnytte de mulighetene som finnes og skape et godt læringsmiljø, samt påvirke utforming av rammene rundt sitt læringsmiljø. Derfor mener NSO at det skal fokuseres på: Utvikling av fleksible og innovative læringsarenaer tilpasset studentaktiv læring Tilrettelegging av møteplasser for faglig og sosial interaksjon mellom studenter og ansatte At læringsmiljø prioriteres som en grunnleggende del av kvalitetsarbeidet, der studenter involveres Læringsprosesser For å bidra til gode læringsprosesser må både undervisnings- og vurderingsformer være varierte, relevante og studentsentrerte. Dette vil gi økt oppnåelse av læringsutbyttet fordi det motiverer og aktiviserer studentene til å delta og i større grad utvikle kunnskap gjennom dybdelæring. Dette skal sees på i et studieprogram-perspektiv der enhver student møter en god helhet som fremmer læring. For å sikre maksimal utnyttelse av studenters potensial skal alle møte en studiehverdag tilpasset deres faglige nivå. Kunnskap oppstår i fellesskap, der student-student læring vil bidra til økt læring hos studenter på ulikt faglig nivå. Derfor er bruk av studentassistenter som formidlere et viktig supplement til vitenskapelige ansatte. Veiledet arbeidserfaring vil gi studentene viktige perspektiver og erfaring fra arbeidslivet, og øke deres utbytte fra utdanningen. Det vil også gi tilførsel av kunnskap og idéer til arbeidslivet. Derfor bør alle studenter oppleve veiledet arbeidslivserfaring i løpet av studiet. Dette krever blant annet kompetente veiledere som kan sørge for å øke studentens utbytte av erfaringen. Arbeidssted, institusjon og student har et felles ansvar for at dette holder høy kvalitet og blir vellykket. Læringsmetoder som benyttes skal være forskningsbaserte, og det skal forskes på effekten av undervisning- og vurderingsmetodene som brukes. Teknologi skaper nye muligheter til å utvikle læringsprosesser, men også ved å skape nye studie- og arbeidsmetoder. For at disse mulighetene skal kunne tas i bruk er det en forutsetning at vitenskapelige ansatte har digital kompetanse. NSO mener at digitale verktøy er et virkemiddel for å tilrettelegge for bedre oppnåelse av læringsutbytte, og ikke et mål i seg selv. Derfor mener NSO at det skal fokuseres på: At all undervisning og vurdering skal bygge på forskningsbaserte metoder, og man skal forske på effekten Teknologisk kompetanse til vitenskapelige ansatte for å utnytte muligheter i digitale løsninger All undervisningsaktivitet skal være studentsentret Utvikling av system for kvalitetsutvikling av det faglige utbyttet fra og veiledet arbeidserfaring, og kompetanseutvikling av veiledere Utdanningsfaglig kompetanse En kollegial vitenskapelig tilnærming til utdanning er grunnleggende for å utvikle utdanningsfaglig kompetanse hos vitenskapelig ansatte. Basiskompetanse følger nasjonale retningslinjer, og det er viktig at nivået på fremragende også er omforent i sektoren. Samtidig skal det være tydelig hvordan man kan utvikle kompetansen, og legge til rette for å bli en fremragende underviser. Deling av kunnskap som utvikles av gode undervisere vil gjøre det lettere å bli fremragende, men også heve det generelle utdanningsfaglige kompetansenivået. Utdanningsfaglig kompetanse skal Vedlegg 2 til sak SST /18: FFPK sitt forslag til revidert politiskdokument om studiekvalitet side 3

42 vektlegges på lik linje som forskningskompetanse ved ansettelse, opprykk og gi mulighet for å ta utdanningstermin for få forske på utdanning. Derfor mener NSO at det skal fokuseres på: Utvikling av utdanning gjennom muligheten til utdanningstermin Tydeliggjøre veien fra basiskompetanse til fremragende innenfor utdanning gjennom muligheter til å utvikle egen kompetanse Nasjonal samordning av utdanningsfaglige meritteringsordninger Deling av kompetanse for å heve nivået på utdanningsfaglig kompetanse i hele sektoren AKADEMISKE FELLESSKAP Alle studenter skal møte en studiehverdag der de blir inkludert i det akademiske fellesskapet. En hverdag der deling av kompetanse, erfaringer, tverrfaglighet og ressursutnyttelse står sterkt, både på tvers av institusjoner og land. Faglig oppfølging og veiledning For å sikre et inkluderende akademisk fellesskap bør det gjennom hele studieløpet legges til rette for faglig veiledning, dialog og samarbeid mellom studenter og faglig ansatte. Alle studenter skal få tildelt en faglig mentor som skal bistå studentene med oppfølging og veiledning. Hyppige og varierte vurderinger kan danne grunnlag for denne ordningen. Institusjonene skal også benytte studentassistenter for å sikre mengdetrening og veiledning på studentenes eget nivå. Disse tiltakene kan bidra til større oppnåelse av læringsutbytte. Derfor mener NSO at det skal fokuseres på: Alle studenter skal motta veiledning og være en del av det akademiske fellesskap Institusjonene skal tilby faglige mentorer og studentassistenter som et supplement til undervisning Institusjonene skal sørge for veiledningskompetanse hos vitenskapelige ansatte og studentassistenter Tverrfaglighet og ressursutnyttelse Samarbeid og deling av ressurser på tvers av fagmiljøer, både innad i og mellom institusjoner, er essensielt for å skape kvalitet. Dette skaper forståelse for et bredere spekter av perspektiver fra flere disipliner, og gir større muligheter for å utnytte ressursene fagmiljøene besitter. Det skal være tverrfaglige emner og muligheter for å skrive oppgaver på tvers av studieprogram og fagretninger. Studenter skal ta del i tverrfaglige samarbeid, og institusjonen skal skape rom for dette. Slik vil studentene forberedes bedre på samfunnet som møter dem, og finne bedre løsninger på utfordringene verden står ovenfor. Derfor mener NSO at det skal fokuseres på: At studenter får mulighet til å arbeide mer tverrfaglig Produksjon av læringsressurser som blir tilgjengelig for alle Internasjonalisering Internasjonalisering og erfaring omfatter nasjonal og internasjonal utveksling av mennesker, forskning og ideer. Kvaliteten på studiet økes av at studenter får tilgang til forskning produsert utenfor Norge og Europa, ved å gi innblikk i utfordringer og muligheter i det globale samfunnet. Studiekvaliteten økes også av at studenter, forskere og faglige ansatte tar del i fagmiljø utenfor egen institusjon. Det sørger for mangfold, faglig sammenligningsgrunnlag og deling av kunnskap. Vedlegg 2 til sak SST /18: FFPK sitt forslag til revidert politiskdokument om studiekvalitet side 4

43 Internasjonal erfaring er essensielt for å utdanne globale samfunnsborgere, som bruker sin faglige og sosiale kompetanse i utviklingen av et økende globalisert samfunn. Derfor mener NSO at det skal fokuseres på: At alle studenter skal ha internasjonal erfaring i løpet av sine studier Å utvikle studieprogram i et globalt perspektiv At studier skal inneholde pensumlitteratur som er produsert utenfor Norge og Europa Strategisk samarbeid og felles grader med utenlandske institusjoner og fagmiljøer Vedlegg 2 til sak SST /18: FFPK sitt forslag til revidert politiskdokument om studiekvalitet side 5

44 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /18 Gjelder Generaldebatt 43 1 GENERALDEBATT 2 3 FORMÅL Diskutere aktuelle saker og ha en konstruktiv debatt SAKSPRESENTASJON I generaldebatten kan det løftes tema som står utenfor møteplanen, men som sentralstyret likevel ønsker å diskutere. Generaldebatt er et fint sted å løfte nye politikkområder eller andre saker man interesserer seg for. De som melder inn tema til generaldebatten kan holde en kort muntlig innledning VURDERING Arbeidsutvalget (AU) ønsker at sentralstyret (SST) på forhånd melder tema som ønskes diskutert under generaldebatten. Arbeidsutvalget har gitt medlemmene samme oppfordring, for å ha en arena hvor de kan løfte tema som det er et ønske at sentralstyret diskuterer. Frist for å sende forslag til tema er 25. februar. Forslag sendes nso@student.no Generaldebatten skal være en arena for å løfte nye tema som ikke har vært diskutert ellers i møtet. Arbeidsutvalget foreslår å prioritere tema som er meldt inn på forhånd. Ordstyrerne leder debatten. Arbeidsutvalget håper at sentralstyret vil benytte muligheten til å forberede seg godt, og ser frem til gode diskusjoner INNSTILLING Det fattes ingen vedtak i diskusjonssaker. SST /18 Generaldebatt 1 sider

45 Sentralstyret Sakspapir 44 Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /18 Gjelder Saker til NSOs landsmøte SAKER TIL NSOS LANDSMØTE FORMÅL Innstille på saker til Norsk studentorganisasjons (NSO) landsmøte SAKSPRESENTASJON Følgende saker foreslås innstilt på sentralstyremøte 4: LM Godkjenning av forretningsorden LM Årsrapport for Norsk studentorganisasjon 2017 LM Rammebudsjett for 2019 LM Handlingsplan 2018/2019 LM Revidering av mangfalds- inkluderings- og likestillingspolitiske plattform LM Generaldebatt Øvrige saker til landsmøtet innstilles på sentralstyremøte 5, den 19. april Som innstillende organ bestemmer sentralstyret både utformingen av dokumentene òg sakspresentasjonene, slik de skal legges frem for landsmøtet. Innstillingene gjøres i de enkelte sakene INNSTILLING Se innstilling i hver enkelt sak. SST /18 Saker til NSOs landsmøte sider

46 Landsmøtet Sakspapir 45 Møtedato Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM Gjelder Godkjenning av forretningsorden 1 2 Vedlegg i saken: 1. Forslag til forretningsorden 3 GODKJENNING AV FORRETNINGSORDEN 4 5 FORMÅL Vedta en forretningsorden for Norsk studentorganisasjons (NSO) landsmøte SAKSPRESENTASJON Forretningsordenen regulerer gjennomføringen av landsmøtet. Denne kommer i tillegg til vedtektenes bestemmelser. Møteledelsen planlegger og leder møtet i henhold til forretningsordenen. Alle som deltar på landsmøtet har ansvar for å sette seg godt inn i forretningsordenen. Et demokratisk, ryddig og effektivt landsmøte forutsetter en felles forståelse av hvordan landsmøtet skal gjennomføres INNSTILLING Forretningsordenen for NSOs landsmøte 2018 vedtas. LM Godkjenning av forretningsorden 1 sider

47 46 LM Godkjenning av forretningsorden vedlegg VEDLEGG 1: FORSLAG TIL FORRETNINGSORDEN 1 Landsmøtet Landsmøtet er Norsk studentorganisasjons (NSO) øverste organ. Møtet reguleres av kapittel 4 i NSOs vedtekter, samt denne forretningsordenen. 1.1 Landsmøtets delegater Landsmøtets delegater velges av medlemmene etter i vedtektene. 1.2 Landsmøtets observatører Landsmøtets observatører er regulert etter i vedtektene. Følgende har møteplikt med tale- og forslagsrett: Delegater Sentralstyremedlemmer Arbeidsutvalget Kontrollkomiteen Valgkomiteen Komiteer som innstiller direkte til landsmøtet Politiske komiteer Følgende har observatørstatus med tale- og forslagsrett: Sekretariatet i Norsk studentorganisasjon Vara fra medlemmer i henhold til 4.3 Kandidater til arbeidsutvalget Én representant fra hver av de fagstrategiske enhetene i Universitets- og høgskolerådet (UHR) Én representant fra International Students Union of Norway (ISU) Én representant fra studentene i styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Én representant for Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) Én representant fra studentene i styret i Samordna opptak Én representant fra studentene i styret i Lånekassen Én representant fra European Students Union (ESU) Én representant fra ANSA Én representant fra Velferdstingene i Norge (ViN) 1.3 Rettigheter og plikter i møtet Godkjente delegater har talerett, forslagsrett og stemmerett. Delegatene godkjennes av landsmøtet etter innstilling fra sentralstyret. For å få godkjent sine delegater må medlemmet ha levert inn bekreftelse på valg av delegater og varadelegater som angitt i kunngjøringen av landsmøtet. Observatører i henhold til forretningsordenens punkt 1.2 har tale- og forslagsrett. Andre organisasjoner og personer som inviteres til landsmøtet får gjestestatus uten automatisk tale- og forslagsrett. 7 sider

48 Beslutningsdyktighet Landsmøtet er beslutningsdyktig når minst 60 prosent av de valgte delegatene er til stede, i henhold til vedtektenes Permisjoner og overdragelse av delegatstatus Dersom delegater eller observatører med møteplikt ønsker å forlate møtet underveis i forhandlingene må det søkes om permisjon. Søknad om permisjon føres på eget skjema og leveres til fullmaktskomiteen som anvist. Alle søknader om permisjon skal inneholde en begrunnelse som kan vurderes av fullmaktskomiteen. Fullmaktskomiteen behandler permisjonssøknader fortløpende. Søknader innvilges ved gyldig fravær. Med gyldig fravær menes: obligatorisk undervisning, representasjon på vegne av NSO, sykdom, omsorg for barn eller andre tungtveiende årsaker. Fullmaktskomiteens avgjørelse kan ankes i møtet. Delegater/observatører med møteplikt kan forlate salen dersom deres søknad innvilges. Delegater som forlater møtet skal overlevere stemmeskiltet sitt til fullmaktskomiteen. Dette gjelder også delegater som har vara. Det kreves godkjenning fra fullmaktskomiteen for å overdra delegatstatus fra en delegat til en vara. Ved overdragelse av delegatstatus til en vara skal det angis hvem delegatstatusen overdras til. Fullmaktskomiteen har ansvar for å oppdatere møteledelsen om hvem som er til stede med stemmerett i salen, samt informere møteledelsen dersom landsmøtet ikke er vedtaksdyktig. 1.6 Ikke godkjent fravær Dersom en delegat eller observatør med møteplikt forlater møtet uten godkjent permisjonssøknad, kan dette føre til tap av delegat- eller observatørstatus i møtet. Det blir gjennomført opptelling minimum to ganger hver dag. Delegater som ikke har godkjent permisjon, og er fraværende på to 2 opptellinger, mister delegatstatusen. Delegatstatus kan overdras til vara. Observatører med møteplikt som ikke har godkjent permisjon og er fraværende ved to 2 opptellinger, mister observatørstatusen. Fullmaktskomiteen fører liste over tilstedeværende ved opptelling og informerer salen dersom noen mister sin delegatstatus. Det er mulig å anke tap av delegat- eller observatørstatus i møtet. Dersom en delegasjon mister en delegat, blir det aktuelle medlemmet fakturert for delegatens reise og opphold i forbindelse med møtet. Ved tap av observatørstatus blir den aktuelle personen fakturert for reise og opphold i forbindelse med møtet. 1.7 Prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur Landsmøtets deltakere skal opptre i tråd med NSOs vedtatte prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur. 1 1 Prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur: Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til forretningsorden side 2

49 Midlertidige landsmøteverv 2.1 Fullmaktskomité Kontrollkomiteen fungerer som fullmaktskomité på landsmøtet. Dersom det er behov for flere medlemmer av fullmaktskomiteen skal disse godkjennes under konstitueringen, etter innstilling fra sentralstyret. 2.2 Redaksjonskomité Landsmøtet kan sette sammen redaksjonskomiteer for å behandle innkomne forslag. Hver komité skal bestå av fem 5 personer. Redaksjonskomiteene godkjennes under konstitueringen, etter innstilling fra sentralstyret. Det velges ingen leder for komiteene. Redaksjonskomiteene bestemmer selv hvem av komitemedlemmene som skal presentere komiteens innstilling i landsmøtet. Den enkelte komité bør være sammensatt ut fra geografiske kriterier. Det skal tilstrebes at komiteene har kjønnsbalanse. Kun delegater kan være i en redaksjonskomité. 2.3 Mandat for redaksjonskomité Redaksjonskomiteenes mandat er å redigere og samordne innkomne forslag til et helhetlig forslag til vedtak. Dette gjøres ved å innstille på de enkelte forslagene og sette opp forslag til en voteringsorden. Komiteens innstilling skal ta hensyn til debatten i møtet. Redaksjonskomiteen har anledning til å utarbeide redaksjonelle eller omforente forslag. Det er ikke anledning for komiteen å utarbeide forslag som har nytt meningsinnhold enn det som er fremmet i møtet. Det er mulig å levere delt innstilling ved uenighet i komiteen; det skal da fremgå i dokumentet hvem som står bak de ulike innstillingene. 2.4 Møteledelse Møteledelsen består av inntil seks 6 personer, med bistand fra sekretariatet i NSO. Møteledelsen godkjennes under konstituering, etter innstilling fra sentralstyret. Sekretariatet fører protokoll. 2.5 Tellekorps Kontrollkomiteen fungerer som kontrollorgan under valg. Tellekorpset skal bestå av minimum 10 personer som godkjennes under konstitueringen, etter innstilling fra sentralstyret. 2.6 Tillitspersoner I tråd med NSOs prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur (se punkt 1.7), skal landsmøtet godkjenne tre tillitspersoner bestående av minst én fra arbeidsutvalget, sekretariatet og landsmøtets deltakere. Tillitspersonene har hovedansvar, og kan kontaktes vedrørende brudd eller mulige brudd på ett eller flere prinsipper. 3 Saksbehandling under landsmøtet 3.1 Lukking av møtet Landsmøtets saksbehandling er normalt åpen for offentligheten, i henhold til vedtektenes 4.1. Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til forretningsorden side 3

50 Landsmøtet kan, med kvalifisert flertall, vedta å lukke møtet etter bestemmelsene i vedtektenes Ved forslag om lukking av møtet skal debatt om dette foretas med kun personer med rettigheter etter og til stede. 3.2 Innvilgning av talerett til gjester Landsmøtet kan, med kvalifisert flertall, innvilge gjester talerett i enkeltsaker. 3.3 Talestol Ordet tas fra anvist plass. 3.4 Taletid Taletiden på innlegg skal ikke vare lenger enn to 2 minutter. Det gis adgang til to 2 replikker til hvert innlegg, med anledning til svarreplikk. Replikker skal ikke vare lenger enn ett 1 minutt. Møteledelsen og andre med forslagsrett kan foreslå endringer i taletid og replikkveksling i enkeltsaker, eller for hele møtet. Møteledelsen kan foreslå å kutte replikker dersom inntegnet liste overskrider avsatt tid til debatten. 3.5 Inntegning til debatt Inntegning til debatt gjøres til møteledelsen med delegatskilt, eller elektronisk. Delegatskiltet har én side for innlegg og én side for replikk, markert med ulik farge. Møteledelsen kan foreslå skriftlig inntegning. Inntegning skjer da på angitt skjema som gjøres tilgjengelig på angitt sted i forkant av debatten. Møteledelsen skal gjøre møtet oppmerksom på hvilke frister som gjelder for inntegningen, og det blir fremdeles anledning for inntegning i løpet av debatten. Møteledelsen har anledning til å redigere talerlisten slik at forslagsstillere får presentert sine forslag tidlig i debatten. 3.6 Til orden Den som tegner seg til forretningsorden, voteringsordenen eller tidsplanen skal få ordet umiddelbart etter at pågående replikkveksling er avsluttet. Taletiden er da ett 1 minutt. Det gis ikke replikker til slike innlegg. Møteledelsen avgjør om det åpnes for debatt i slike tilfeller. Møtet kan overprøve møteledelsens avgjørelse. Eventuell votering i slike saker gjøres før debatten i den aktuelle saken fortsetter. 3.7 Sette strek Møteledelsen og andre med forslagsrett kan foreslå at strek settes. Det innebærer at inntegning til innlegg og levering av nye forslag avsluttes. Dette vedtas med alminnelig flertall. Når det er vedtatt at strek skal settes, gis det anledning til å tegne seg i løpet av neste talers innlegg, før talerlisten så leses opp og strek er satt. Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til forretningsorden side 4

51 Sette kontantstrek Møteledelsen og andre med forslagsrett kan foreslå at det settes kontantstrek. Da strykes resterende navn på talerlisten og debatten avsluttes umiddelbart. Dette vedtas med kvalifisert flertall. 3.9 Innlevering og presentasjon av forslag Forslag skal leveres elektronisk på angitt måte. Ved behov kan forslag leveres skriftlig på angitt sted og angitt forslagsark. Alle forslag skal presenteres for landsmøtet fra talestolen. Forslag som er levert på forhånd, innen gitt frist, ansees som fremmet og presentert. Alle forhåndsleverte forslag gjøres tilgjengelig før møtestart. Dersom forslag blir levert av personer uten forslagsrett i møtet, blir forslaget forkastet uten videre behandling Frister for innlevering av forslag Alle forslag skal leveres før strek er satt i debatten. Forslag til resolusjoner til må leveres innen gitt frist, før møtestart. Forslag til prinsipprogrammet må leveres senest fem virkedager før landsmøtet konstitueres, i henhold til vedtektenes Forslag til vedtektsendringer må være arbeidsutvalget i hende 9 uker før begynnelsen av landsmøtet, i henhold til vedtektenes For valg gjelder egne frister Behandling av resolusjoner Landsmøtet tar først stilling til hvilke resolusjoner som skal behandles, etter innstilling fra sentralstyret. Disse blir deretter behandlet på ordinær måte i landsmøtet Protokolltilførsler Protokolltilførsler kan leveres av alle med forslagsrett. Protokolltilførsler skal være knyttet til en sak eller saksbehandlingen, og meldes innen strek er satt i den aktuelle saken. Protokolltilførselen leveres skriftlig til møteledelsen på angitte ark, og referere til den aktuelle saken. Når debatten i saken er avsluttet skal protokolltilførselen presenteres fra talerstolen. Protokolltilførsler blir gjort tilgjengelig for tilslutning ut neste pause i møtet. En tilslutter seg en protokolltilførsel ved å påføre fullt navn og delegatnummer Stenging av landsmøtesalen Under voteringer og valg kan dørene til salen stenges. Mens dørene er stengt skal ingen forlate eller ankomme salen. Dette skal sikre at kontrollkomiteen/tellekorpset til enhver tid vet hvor mange stemmeberettigede som er til stede. Personer som ikke har stemmerett skal enten forlate salen før voteringen/valget eller oppholde seg på angitt sted i salen. Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til forretningsorden side 5

52 Statistikk Elektronisk registrert informasjon om innlegg fra talerstolen, per institusjon og kjønn, skal anonymiseres og gjøres tilgjengelig. 4 Voteringer 4.1 Definisjoner, i henhold til vedtektenes 14.1 a) Alminnelig flertall er oppnådd dersom det blant de avgitte stemmene er flere for enn mot forslaget og det ikke er flere blanke stemmer enn avgitte stemmer. b) Absolutt flertall er oppnådd når mer enn 50 % av de tilstedeværende stemmeberettigede på møtet stemmer for forslaget. c) Kvalifisert flertall er oppnådd når minst 2/3 av de tilstedeværende stemmeberettigede på møtet stemmer for forslaget. d) 3/4 kvalifisert flertall er oppnådd når minst 3/4 av de tilstedeværende stemmeberettigede på møtet stemmer for forslaget. 4.2 Avgjøring av votering Voteringer avgjøres, i henhold til vedtektenes 14.2, ved alminnelig flertall, dersom ikke annet er bestemt. Votering skjer ordinært ved håndsopprekning av stemmeskilt, eller elektronisk. 4.3 Prøvevotering Delegater, møteledelsen og medlemmer av møtets redaksjonskomiteer kan forslå prøvevotering. Dersom dette foreslås skal prøvevoteringen gjennomføres umiddelbart etter at pågående innlegg og replikkveksling er ferdig. 4.4 Votering over flere forslag under ett Dersom antallet forslag som skal voteres over overskrider hva som er mulig innenfor vedtatt behandlingstid i tidsplanen, kan møteledelsen foreslå å votere over flere forslag under ett (blokkvotering). Blokkvotering kan også foreslås for forslag som anses som redaksjonelle. Delegater kan kreve separat votering på enkeltforslag. Møteledelsen åpner for dette før hver voteringssekvens. Forslag om blokkvotering avgjøres med alminnelig flertall. 5 Valg Alle personvalg med mer enn én kandidat skal foregå elektronisk. Dersom dette ikke er mulig gjennomføres valget skriftlig. Ved personvalg benyttes preferansevalg, i henhold til vedtektenes 13.3 og retningslinjene for preferansevalg. Ved likt antall kandidater som plasser kan akklamasjon benyttes, med mindre en kandidat eller delegat krever ordinært valg. 5.1 Fremme kandidatur Kandidater må fremmes på eget skjema på student.no, innen gitte frister. 5.2 Trekke kandidatur Dersom en kandidat ønsker å trekke sitt kandidatur, må kandidaten formidle dette skriftlig til valg@student.no innen gitt frist. Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til forretningsorden side 6

53 Presentasjon av kandidater og valgkomiteens innstilling Alle kandidatpresentasjoner skal gjøres tilgjengelig for landsmøtet. Valgkomiteen presenterer sine innstillinger til valgene som fastsatt i tidsplanen. 5.4 Valgtale Kandidater til arbeidsutvalget, kontrollkomiteen, valgkomiteen og ledere av politiske komiteer og leder av prinsipprogramkomiteen gis anledning til korte valgtaler. Taletiden fastsettes av møteledelsen, men skal maksimalt være tre 3 minutter for AUkandidater og ett 1 minutt for de andre overnevnte vervene. Det gis ikke anledning til å holde støttetaler eller ytterligere presentasjoner av kandidatene. Dersom en kandidat, som har anledning til å holde valgtale, ikke selv er til stede, kan en annen person holde valgtalen på vegne av kandidaten. Kandidater til øvrige verv blir presentert gjennom sin kandidatpresentasjon, som skal gjøres tilgjengelig for landsmøtet. 5.5 Kunngjøring av valgresultat Ved kunngjøringen av valgresultatene oppgir kontrollkomiteen valgtall, stemmetall og i hvilke valgrunder kandidatene ble valgt. Stemmetallene for kandidater som ikke ble valgt offentliggjøres ikke, men den enkelte kandidat kan etterspørre sitt eget stemmetall. 6 Sluttbestemmelser 6.1 Spørsmål som ikke er regulert Dersom et spørsmål ikke er regulert i denne forretningsordenen, eller gjennom vedtektene, skal landsmøtet, med alminnelig flertall, avgjøre hvilken praksis som skal gjelde. 6.2 Fravik fra forretningsordenen Dersom et spørsmål ikke er regulert gjennom vedtektene, kan landsmøtet, med kvalifisert flertall, endre eller fravike forretningsordenen i løpet av møtet. Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til forretningsorden side 7

54 Landsmøtet Sakspapir 53 Møtedato Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM Gjelder Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon Vedlegg til saken: 1. Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon ÅRSRAPPORT FRA NORSK STUDENTORGANISASJON FORMÅL Godkjenne Norsk studentorganisasjons (NSO) årsrapport for SAKSPRESENTASJON Årsrapporten gjelder for kalenderåret Rapporten redegjør blant annet for hvilke studentdemokrati som er medlemmer av NSO, sammensetningen til interne utvalg, hvem som har vært ansatt og hvem som har representert NSO i eksterne utvalg. Rapporten inneholder også oversikt over dokumenter som har blitt vedtatt av sentralstyret og landsmøtet, samt arrangement NSO har deltatt på. Dersom det oppdages noe som må korrigeres (oppnevningsperioder, feilskrevne navn, eller lignende) kan en e-post sendes lm@student.no. Slike redaksjonelle endringer kan gjøres uten å levere endringsforslag før eller under landsmøtet INNSTILLING Årsrapporten fra Norsk studentorganisasjon 2017 godkjennes. LM Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon sider

55 54 LM Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2017 vedlegg 1 VEDLEGG 1: ÅRSRAPPORT FRA NORSK STUDENTORGANISASJON 2017 INNHOLD Om Norsk studentorganisasjon (NSO)... 2 Norsk studentorganisasjons medlemmer... 2 Norsk studentorganisasjons organer... 2 Landsmøtet... 2 Sentralstyret... 4 Arbeidsutvalget... 6 Politiske komiteer... 7 Faglige komiteer... 9 Fagrådet Valgkomiteen Kontrollkomiteen Vedtektskomiteen Prinsipprogramkomiteen Ansatte i Norsk studentorganisasjon Studentrepresentanter i eksterne utvalg Arrangement og deltakelse Arrangement i regi av NSO Kurs holdt for medlemmer Internasjonale arrangement hvor NSO har vært representert sider

56 55 OM NORSK STUDENTORGANISASJON (NSO) Norsk studentorganisasjon (NSO) er en nasjonal interesseorganisasjon for 30 ulike studentdemokrati ved norske universiteter og høyskoler. Studentdemokratiene representerer om lag studenter. NSO har til oppgave å ivareta og fremme studentenes interesser og rettigheter, fremme engasjement for nasjonale og internasjonale utdanningssaker blant studentene, samt å representere sine medlemmer. NSO er partipolitisk uavhengig. NSO ble stiftet 25. april 2010, og startet sitt virke 1. juli samme år. Organisasjonen ble stiftet gjennom sammenslåingen av Studentenes Landsforbund (StL) og Norsk Studentunion (NSU). NORSK STUDENTORGANISASJONS MEDLEMMER Studentorgan ved universiteter og høyskoler i Norge etter universitets- og høyskoleloven 4-1 (1) første setning kan søke medlemskap i Norsk studentorganisasjon. Øverste studentorgan ved følgende utdanningsinstitusjoner har vært medlemmer i 2017: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Bergen Arkitekthøgskole BI Oslo Det teologiske menighetsfakultet Dronning Mauds Minne Høgskole Fjellhaug Internasjonale Høgskole Høgskolen i Innlandet Høgskolen i Molde Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Østfold Høgskulen i Volda Høgskulen på Vestlandet Høyskolen Diakonova Høyskolen i Sørøst-Norge Kunsthøgskolen i Oslo Lovisenberg Diakonale Høgskole NLA Høgskolen Nord universitet Norges Dansehøyskole Norges Handelshøyskole Norges idrettshøgskole Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norges musikkhøgskole Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet UiT Norges arktiske universitet Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger VID Høgskolen Westerdals Oslo ACT NORSK STUDENTORGANISASJONS ORGANER Landsmøtet Landsmøtet (LM) er organisasjonens øverste organ. Alle medlemmene i NSO har representasjon i landsmøtet. Landsmøtet består av 181 delegater som vedtar organisasjonens viktigste styringsdokumenter og velger sentralstyret, arbeidsutvalget og politiske og organisatoriske komiteer. NSOs 7. landsmøte ble avholdt på Quality Hotel Tønsberg mars Vedlegg 1 til sak LM : Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2017 side 2

57 56 Landsmøtet 2017 hadde følgende delegatfordeling: Institusjon Delegater Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 1 Bergen Arkitekthøgskole 1 Det teologiske menighetsfakultet 2 Dronning Mauds Minne Høyskole 2 Fjellhaug Internasjonale Høgskole 1 Handelshøyskolen BI i Oslo 6 Høgskolen i Innlandet 10 Høgskolen i Molde 2 Høgskolen i Oslo og Akershus 13 Høgskolen i Østfold 5 Høgskulen i Volda 3 Høgskulen på Vestlandet 10 Høyskolen Diakonova 1 Høyskolen i Sør-Øst Norge 12 Kunsthøgskolen i Oslo 1 Lovisenberg Diakonale Høyskole 1 NLA Høgskolen 2 Nord Universitet 9 Norges Dansehøyskole 1 Norges Handelshøyskole 3 Norges idrettshøyskole 2 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4 Norges musikkhøyskole 1 Norges Teknisk-Naturvitenskaplige universitet 26 UiT Norges arktiske universitet 11 Universitetet i Agder 8 Universitetet i Bergen 11 Universitetet i Oslo 19 Universitetet i Stavanger 8 VID Høyskolen 3 Westerdals Oslo ACT Følgende dokumenter ble vedtatt på landsmøtet 2017: Handlingsplan 2017/ Rammebudsjett for Vedtekter for NSO 3 Internasjonal plattform 4 Plattform om organisering av universitets- og høgskolesektoren 5 1 Handlingsplan : 2 Rammebudsjett for NSO 2018: pdf 3 Vedtekter for NSO: 4 Internasjonal plattform: 5 Plattform om organisering av UH-sektoren: Vedlegg 1 til sak LM : Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2017 side 3

58 57 Resolusjon: Styrk rettighetene til studenter med behov for BPA 6 Resolusjon: Bedre tilrettelegging for studenter med psykiske helseplager 7 Protokollen fra landsmøtet 2017 finnes i sin helhet på student.no 8 Landsmøtet 2017 hadde følgende møteledelse: Madeleine Lorås, Torgeir Lebesbye, Vilde Coward, Martin Fredheim, og Daniel Rugaas. Sentralstyret Sentralstyret (SST) er NSOs øverste organ mellom landsmøtene. Sentralstyret innstiller på de fleste sakene til landsmøtet. Mellom landsmøtene kan sentralstyret vedta politikk som utdyper politikken som landsmøtet har vedtatt. Sentralstyret vedtar også mandatene til komiteene og spesifisert budsjett for NSO. Landsmøtet velger årlig 13 medlemmer til sentralstyret. Det velges også 13 prioriterte varaer i et separat valg. Vedtektenes krever at sentralstyret består av minst én person fra hver region og hver institusjonskategori. I 2017 har sentralstyret har hatt følgende sammensetning: Fra 1. juli 2016 til 30. juni 2017: Medlem Andreas Olsbø Medlem Anine Klepp Medlem Christine Alveberg Medlem Christoffer Storm Alsvik Medlem Heidi Bang Medlem Ine Sophie Atterås Medlem Jone Trovåg Medlem Julie Paus-Knudsen Medlem Kristian Sjøli Medlem Magnus Brekke Nygaard Medlem Mats Johansen Beldo Medlem Michael Melbye Medlem Ola Kristoffer Nestvold 1. vara Ane Larsen Mjøen 2. vara Helene Sommerseth Bakkland 3. vara Thomas Gruer Haakonsen 4. vara Linnea Reitan Jensen 5. vara Morten Grinna Nordmann 6. vara Ruben K. Haugland 7. vara Aleksander Martin Gjøsæter 6 Resolusjon: Styrk rettighetene til studenter med behov for BPA: pdf 7 Resolusjon: Bedre tilrettelegging for studenter med psykiske helseplager: 8 Protokoll landsmøte : Vedlegg 1 til sak LM : Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2017 side 4

59 58 8. vara Alina Käthe Wessels 9. vara William Giffen Sæbø Fra 1. juli 2017 til 30. juni 2018: Medlem Aleksander Martin Gjøsæter Medlem Aurora Skagen Medlem Emil Henningsmoen Medlem Even Opsal Medlem (fra ) Fam Karine Heer Aas Medlem Fatema Al-Musawi Medlem Heidi Bang Medlem Håkon Randgaard Mikalsen Medlem Kai Steffen Østensen Medlem Kristian Sjøli Medlem Marte Øien Medlem (til ) Petter Sætre Medlem Stein Olav Romslo Medlem Sunniva Braaten 1. vara (til ) Fam Karine Heer Aas 2. vara Mathias Lauritzen 3. vara Fredrik Bødtker 4. vara Stian Skarheim Magelssen 5. vara Helene Vedal 6. vara Nikolai Refshal Hansen 7. vara Maiken Vasset Størkersen 8. vara Aron Hagos 9. vara Michael Melbye Sentralstyret hadde følgende møter i 2017: SST4-16/ februar SST5-16/ mars SST6-16/ mai SST1-17/ september SST2-17/ november SST3-17/ desember Sentralstyret vedtok følgende dokumenter i 2017: Resolusjon: National union of students in Norway calls for immediate end of US travel ban of certain foreign nationals 9 Retningslinjer for frifond 10 Retningslinjer for fond i NSO 11 9 National union of students in Norway calls for immediate end of US travel ban of certain foreign nationals: pdf 10 Retningslinjer for frifond: 11 Retningslinjer for fond i NSO: Vedlegg 1 til sak LM : Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2017 side 5

60 59 Økonomireglement 12 Mandat for de politiske komiteene og fagrådet 2017/ Politisk dokument for bedring av studenters læringsmiljø 14 Politisk dokument om studenthelse 15 Forretningsorden for sentralstyret 2017/ Resolusjon: Modern attacks on academic freedom 17 Retningslinjer for rekruttering og oppnevninger 18 Resolusjon: Ja til gode boligløsninger 19 Spesifisert budsjett for NSO 2018 Resolusjon: Samarbeid for akademisk frihet i Israel og Palestina 20 Resolusjon: Reguler internships nå! 21 Merknad til politisk plattform om organisering av UH-sektoren 22 Protokollene fra sentralstyremøtene finnes i sin helhet på student.no 23 Sentralstyret hadde følgende møteledelse i 2017: Madeleine Lorås, Torgeir Lebesbye, Vilde Coward, Martin Fredheim, Daniel Rugaas og Jørgen Ringen Andersen. Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget (AU) har ansvar for den daglige driften og er den politiske ledelsen av organisasjonen. Arbeidsutvalget styrer arbeidet sitt blant annet ut fra handlingsplanen og øvrig politikk som vedtas av landsmøtet og sentralstyret. Hele arbeidsutvalget jobber fulltid fra NSOs kontorer i Oslo. Landsmøtet velger årlig seks medlemmer til arbeidsutvalget, med følgende roller: leder, nestleder, fag- og forskningspolitisk ansvarlig, fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig, velferds- og likestillingsansvarlig og internasjonalt ansvarlig. 12 Økonomireglement: 13 Mandat for politiske komiteer og fagrådet 2017/2018: 14 Politisk dokument for bedring av studenters læringsmiljø: 15 Politisk dokument om studenthelse: 16 Forretningsorden for sentralstyret 2017/2018: 17 Resolusjon: Modern attacks on academic freedom: pdf 18 Retningslinjer for rekruttering og oppnevninger: 19 Resolusjon: Ja til gode boligløsninger: 20 Samarbeid for akademisk frihet i Israel og Palestina: Palestina.pdf 21 Resolusjon: Reguler internships nå!: 22 Merknad til politisk plattform om organisering av UH-sektoren: 23 Protokoller fra sentralstyrets møter: Vedlegg 1 til sak LM : Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2017 side 6

61 60 I 2017 har arbeidsutvalget hatt følgende sammensetning: Fra 1. juli 2016 til 30. juni 2017 Leder Marianne Andenæs Nestleder Pål Adrian Ryen Internasjonalt ansvarlig Christine Adriane Svendsrud Velferds- og likestillingsansvarlig Øystein Parelius Fag- og forskningspolitisk ansvarlig Madeleine Sjøbrend Fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig Amund Thomassen Fra 1. juli 2017 til 30. juni 2018 Leder Mats Johansen Beldo Nestleder Anne Helene Bakke Internasjonalt ansvarlig Jone Trovåg Velferds- og likestillingsansvarlig Jonas Strisland Fag- og forskningspolitisk ansvarlig Kine Nossen Fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig Ida Austgulen Protokollene fra arbeidsutvalgets møter finnes i sin helhet på student.no 24 Politiske komiteer De politiske komiteene bistår resten av organisasjonen i utviklingen av NSOs politikk innenfor sine respektive områder. Komiteenes medlemmer møtes jevnlig for å jobbe med prioriteringene fra NSOs handlingsplan og mandatet fra sentralstyret. Landsmøtet velger årlig følgende fire politiske komiteer: fag- og forskningspolitisk komite (FFPK), internasjonal komite (IK), læringsmiljøpolitisk komite (LMPK) og velferds- og likestillingspolitisk komite (VLPK). Hver komite består av fem personer, inkludert en leder. Det velges også 3 varaer. I 2017 har de politiske komiteene hatt følgende sammensetning: Fag- og forskningspolitisk komite Leder Kaja Elisabeth de Ru Medlem Alexander John Smith-Hald Medlem Eivind A. Valestrand Medlem Magne Bartlett Medlem Stein Olav Romslo vara Kristian Bjelbøle Bakken vara Yngve Snarberg Medlem Kristian Bjelbøle Bakken vara Yngve Snarberg Leder Helene Kongerud Medlem Eigil Hole Lønning Medlem Magnus Johannesen Medlem Marte Sandslett Seland Medlem Vebjørn Andersson Protokollene fra arbeidsutvalgets møter: Vedlegg 1 til sak LM : Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2017 side 7

62 61 1. vara Ida Gahnstrøm Andersen vara William Giffen Sæbø vara Pål Jakobsen Internasjonal komite Leder Knut Frydenlund Medlem Camilla Hermansen Medlem Ingvild Marie Sørlie Medlem Johanne Vaagland Medlem Kristina Muñoz Ledo Klakegg vara Aurora Hårtveit vara Erlend Søbye Grønvold Leder Kristina Muñoz Ledo Klakegg Medlem Erlend Søbye Grønvold Medlem Johannes Bjartnes Medlem Pia Oline Lilleskare Lunde Medlem Victoria Walberg vara Eric Kimathi Læringsmiljøpolitisk komite Leder Marte Øien Medlem Ida Austgulen Medlem Ruben Doornebal Medlem Sunniva Marie Hustoft vara Einar Belck-Olsen Medlem Sverre Hartveit Leder Ane Larsen Mjøen Medlem Henriette Vågen Aase Medlem Julie Iversen Medlem Lars Bjørnar Vist Medlem Rebekka Opsal vara Maria Platou vara Ruben Doornebal vara Kevin Hovdahl Holmli Velferds- og likestillingspolitisk komite Leder Jonas Strisland Medlem Aleksander Martin Gjøsæter Medlem Kai Steffen Østensen Medlem Maiken Vasset Størkersen Medlem Steffen Eriksen Haneboe vara Simen Eriksen vara Fatema Al-Musawi vara Stine Dahl Leder Helene Vedal Medlem Jørgen Gunderengen Medlem Kristine-Petrine Olthuis Medlem Malin Helen Kleppe Vedlegg 1 til sak LM : Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2017 side 8

63 62 Medlem Steffen Eriksen Haneboe vara Alina Käthe Wessels Leder Kristine-Petrine Olthuis Medlem Alina Käthe Wessels Faglige komiteer De faglige komiteene var rådgivende organer overfor resten av organisasjonen i utviklingen av NSOs politikk innenfor sine respektive fagfelt. Komiteenes medlemmer møttes jevnlig for å jobbe med prioriteringene fra NSOs handlingsplan og mandatet fra sentralstyret. Hver komite besto av fire personer, inkludert en leder. De faglige komiteene ble erstattet av et felles fagråd fra og med 1. juli I 2017 hadde de faglige komiteene følgende sammensetning: Faglig komite for helse- og sosialfag Leder Jorun Hansebråten Medlem Ansar Qadeer Medlem Gina Kornelia Bruun Torvik Medlem Silje Reitan Faglig komite for humanistiske fag Medlem Håkon Reutz Faglig komite for juridiske fag Leder Ruben K. Haugland Medlem Aleksander Milde Medlem Amina Ibrahim Medlem Margrete Mork Müller Faglig komite for kunst- og designfag Leder Kine Nossen Medlem Arild Våge Berge Medlem Linnea Reitan Jensen Medlem Steinar Olberg Faglig komite for lærerutdanning og utdanningsvitenskap Leder Bjørn Iversen Medlem Ida Gahnstrøm Andersen Medlem Rebekka Opsal Medlem Pål Jakobsen Faglig komite for samfunnsvitenskapelige fag Leder Anne Helene Bakke Medlem Amna Drace Medlem Fatema Al-Musawi Medlem Nina Jeanette Tollehaug Vedlegg 1 til sak LM : Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2017 side 9

64 63 Faglig komite for teknologi og realfag Leder Henrik Andersen Sveinsson Medlem Linn Therese Østby Medlem Torbjørn Smith Medlem Yngve Snarberg Faglig komite for økonomisk-administrative fag Leder Helene Vedal Medlem Christian August Buchholdt Medlem Jonas Caesar Steen-Hansen Medlem Petter Stai Fagrådet Fra og med 1. juli 2017 ble de faglige komiteene i NSO erstattet av et felles fagråd. Fagrådet består av studentrepresentantene i de fagstrategiske enhetene Universitets- og høgskolerådet (UHR). Det er sentralstyret i NSO som velger disse studentrepresentantene og vedtar mandatet for fagrådet. Fagrådet er rådgivende overfor NSO i fagspesifikke spørsmål, og skal høres i saker som angår deres ansvarsområde. Du finner oversikt over studentrepresentantene i de fagstrategiske enhetene i rapportens oversikt over tillitsvalgte i eksterne utvalg. Valgkomiteen Valgkomiteen (VK) finner kandidater til tillitsverv i NSO. Komiteen innstiller også på kandidater til arbeidsutvalget, sentralstyret og ledere for de politiske komiteene. Landsmøtet velger fire medlemmer til valgkomiteen, inkludert en leder. I 2017 har valgkomiteen hatt følgende sammensetning: Leder Synne Grønvold Medlem André Almås Christiansen Medlem Anne Marte Holand Medlem Trond Ødegård Medlem Vegard Vikøren Leder Øystein Parelius Medlem Andreas Olsbø Medlem Ine Sophie Atterås Medlem Trond Ødegård Medlem Øyvind Dammerud Kontrollkomiteen Kontrollkomiteens (KK) hovedoppgave er å sikre at organisasjonen drives etter gjeldende styringsdokumenter, inkludert vedtekter og prinsipprogram. Komiteen har møteplikt på landsmøtet og er til stede på sentralstyrets møter. Vedlegg 1 til sak LM : Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2017 side 10

65 64 Kontrollkomiteen består av fire personer. For at det skal være overlapp mellom periodene, velger landsmøtet hvert år to medlemmer til komiteen. Kontrollkomiteens medlemmer sitter to perioder. Kontrollkomiteen kan selv konstituere en leder. I 2017 har kontrollkomiteen hatt følgende sammensetning: Medlem Bjørn-Åge Nilsen Leder Sindre Dueland Medlem Bjørn Dinesen Medlem Eivind Seljestad Leder Madeleine Sjøbrend Medlem Christine Alveberg Vedtektskomiteen Vedtektskomiteen (VTK) behandler innkomne endringsforslag til NSOs vedtekter, og innstiller til landsmøtet. Sentralstyret velger årlig tre personer til vedtektskomiteen. I 2017 har vedtektskomiteen hatt følgende sammensetning: Medlem Aurora Skagen Medlem Stein Olav Romslo Medlem Svein-Martin Stenseth Prinsipprogramkomiteen Prinsipprogramkomiteen (PPK) utarbeider forslag til revidert prinsipprogram for NSO. Landsmøtet velger ordinært en prinsipprogramkomite hvert tredje år. Komiteen utarbeider endringsforslag til gjeldende prinsipprogram, og innstiller direkte til landsmøtet. Prinsipprogramkomiteens medlemmer deltar på landsmøtet for å presentere innstillingen sin. NSO har ikke hatt prinsipprogramkomite i ANSATTE I NORSK STUDENTORGANISASJON Følgende har vært ansatt i 2017: Sekretariatsleder Helga Aalberg Skau Administrasjonsrådgiver Bjørn-Anders Hind Hind Informasjonsrådgiver Karsten Werner Nielsen Politisk rådgiver Wenche D. Åsheim IKT-konsulent Tord K. Kristensen Økonomikonsulent Marianne Wergeland Organisasjonsrådgiver Marie Gjerde Rolandsen Politisk rådgiver Janne Nyhus Politisk rådgiver Sondre Jahr Nygaard Kontormedarbeider, 30 % Habon Beegsi Politisk rådgiver, vikariat Nesteren Hasani Vedlegg 1 til sak LM : Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2017 side 11

66 65 STUDENTREPRESENTANTER I EKSTERNE UTVALG NSO nominerer og oppnevner studentrepresentanter til en rekke eksterne råd, styrer og utvalg. Dette inkluderer blant annet forberedende, rådgivende og beslutningstakende utvalg opprettet av Kunnskapsdepartementet (KD) og Universitets- og høgskolerådet (UHR). Det er anledning for alle studenter å stille til de eksterne utvalgene som NSO nominerer eller oppnevner til. Følgende studentrepresentanter har representert NSO i eksterne utvalg i 2017: Forsvarsdepartementet Landsrådet for Heimevernet Medlem Espen Bjordal Olsen Landsrådet for Heimevernet Vara Bård Husby International Student Festival in Trondheim Studentenes fredspris Medlem Sondre Stai IOP Norges Utdanningsfond Håvard Vederhus utdanningsfond Medlem Helge Schwitters Kunnskapsdepartementet Arbeidsgruppe for utredning av tilskuddsordning for private høgskoler Felles klagenemnd for studentsaker etter UoHloven 4-7 til 4-10 Felles klagenemnd for studentsaker etter UoHloven 4-7 til 4-10 Felles klagenemnd for studentsaker etter UoHloven 4-7 til 4-10 Felles klagenemnd for studentsaker etter UoHloven 4-7 til 4-10 Felles klagenemnd for studentsaker etter UoHloven 4-7 til 4-10 Felles klagenemnd for studentsaker etter UoHloven 4-7 til 4-10 Felles klagenemnd for studentsaker etter UoHloven 4-7 til 4-10 Felles klagenemnd for studentsaker etter UoHloven 4-7 til 4-10 Medlem Stein Olav Romslo Medlem Kine Nossen Medlem Magnus Brekke Nygaard Vara Mari Arnekleiv Bækkelund Vara Ruben K. Haugland Medlem Ruben K. Haugland Vara Aleksander Milde Medlem Mari Arnekleiv Bækkelund Vara Margrete Mork Müller GNIST arbeidsutvalget Medlem Marita Vassnes GNIST arbeidsutvalget Vara Ida Gahnstrøm Andersen GNIST arbeidsutvalget Medlem Alva Amalie Talsnes Eide GNIST arbeidsutvalget Vara Sondre J. C. Kvamme Vedlegg 1 til sak LM : Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2017 side 12

67 66 Programgruppe for nasjonale faglige retningslinjer for barnevernspedagogutdanningen Programgruppe for nasjonale faglige retningslinjer for bioingeniørutdanningen Programgruppe for nasjonale faglige retningslinjer for ergoterapeututdanningen Programgruppe for nasjonale faglige retningslinjer for fysioterapeututdanningen Programgruppe for nasjonale faglige retningslinjer for radiografutdanningen Programgruppe for nasjonale faglige retningslinjer for sosionomutdanningen Programgruppe for nasjonale faglige retningslinjer for sykepleierutdanningen Programgruppe for nasjonale faglige retningslinjer for vernepleierutdanningen Referansegruppen for Norges landrapport til OECD om ITP Styret for felles studieadministrativt tjenestesenter Styret for felles studieadministrativt tjenestesenter Medlem Malin Helen Kleppe Medlem Siri Hinteregger Medlem David Wefring Osen Medlem Andrea Brekke Røed Medlem Simen Pedersen Medlem Kristoffer Per Svendal Medlem Christian Strømnes Medlem Kjersti Hatlestad Medlem Madeléne Leidland Medlem Kristian Myhre Vara Håkon Ohren Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT - Sakkyndige Medlem Kristian Myhre NOKUT - sakkyndige Aleksander Medlem akkreditering Martin Gjøsæter NOKUT - sakkyndige akkreditering Medlem Amund Thomassen NOKUT - sakkyndige akkreditering Medlem Arlene Henneli NOKUT - sakkyndige akkreditering Medlem Bendik Deraas Vedlegg 1 til sak LM : Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2017 side 13

68 67 NOKUT - sakkyndige akkreditering Medlem Malin Helen Kleppe NOKUT - sakkyndige akkreditering Medlem Ruben K. Haugland NOKUT - sakkyndige akkreditering Medlem Sofie Carlsen Bergstrøm NOKUT-styret Medlem Susann Strømsvåg NOKUT-styret Vara Sondre Jahr Nygaard NOKUT-styret Vara Kim Allgot Pilotprosjekt for periodisk tilsyn i NOKUT Medlem Aurora Skagen Pilotprosjekt for periodisk tilsyn i NOKUT Medlem Christine Alveberg Pilotprosjekt for periodisk tilsyn i NOKUT Medlem Johanne Vaagland Pilotprosjekt for periodisk tilsyn i NOKUT Medlem Madeleine Sjøbrend Pilotprosjekt for periodisk tilsyn i NOKUT Medlem Synne Grønvold Pilotprosjekt for periodisk Yngve Medlem tilsyn i NOKUT Mannsåker Hereide Pilotprosjekt for periodisk Sondre Johan Medlem tilsyn i NOKUT Haugsdal Riisøen Referansegruppen for studiebarometeret Medlem Nina Jeanette Tollehaug Referansegruppen for studiebarometeret Vara Amna Drace Underveisevaluering av SFU Medlem Trine Oftedal Utdanningskvalitetspriskomiteen Medlem Amna Drace Utdanningskvalitetspriskomiteen Medlem Kim Allgot Nettverk for private høyskoler Nettverk for private høyskoler Medlem Amund Thomassen Nettverk for private høyskoler Vara Madeleine Sjøbrend Norgesuniversitetet Ekspertgruppe for arbeidsliv og digitale læringsformer Medlem Mari Arnekleiv Bækkelund Ekspertgruppe for digital vurdering Medlem Trond Ødegård Styret i Norgesuniversitetet Medlem Marte Øien Styret i Norgesuniversitetet Vara Ruben K. Haugland Samordna opptak Nasjonal klagenemnd for opptak (Samordna opptak) Nasjonal klagenemnd for opptak (Samordna opptak) Medlem Espen Bjordal Olsen Medlem Kari Ripel Eie Vedlegg 1 til sak LM : Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2017 side 14

69 68 Nasjonal klagenemnd for opptak (Samordna opptak) Nasjonal klagenemnd for opptak (Samordna opptak) Nasjonal klagenemnd for opptak (Samordna opptak) Nasjonal klagenemnd for opptak (Samordna opptak) Nasjonal klagenemnd for opptak (Samordna opptak) Vara Caroline Lomsdalen Bendixen Medlem Aleksander Milde Medlem Vara Caroline Lomsdalen Aurora Sundnes Bendixen Skaland Vara Ruben K. Haugland Senter for internasjonalisering av utdanning Partnerskapsprogrammet for Nord-Ameria Medlem Nora Krokan Partnerskapsprogrammet for Nord-Ameria Vara Ine Sophie Atterås Programstyret for Pedersen Eurasiaprogrammet og Medlem Joakim Berg Russlandsprogrammet Programstyret for Eurasiaprogrammet og Russlandsprogrammet Programstyret for NORPART Programstyret for NORPART Programstyret for NORPART Programstyret for UTFORSK Programstyret for UTFORSK Programutvalget for ordningen for norgeskunnskap i utlandet Programutvalget for ordningen for norgeskunnskap i utlandet Styret for Senter for internasjonalisering av utdanning Styret for Senter for internasjonalisering av utdanning Styret for Senter for internasjonalisering av utdanning Styret for Senter for internasjonalisering av utdanning Medlem Christine Adriane Svendsrud Medlem Mirela Cacan Vara Pål Adrian Ryen Medlem Mirela Cacan Medlem Mirela Cacan Medlem Johanne Vaagland Medlem Sunniva Marie Hustoft Vara Malene Lislien Medlem Christine Adriane Svendsrud Vara Øystein Parelius Medlem Jone Trovåg Vara Anne Helene Bakke Staten lånekasse for utdanning Klagenemnda for Statens Medlem Ruben K. Haugland lånekasse for utdanning Vedlegg 1 til sak LM : Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2017 side 15

70 69 Klagenemnda for Statens lånekasse for utdanning Styret i Statens lånekasse for utdanning Styret i Statens lånekasse for utdanning Styret i Statens lånekasse for utdanning Styret i Statens lånekasse for utdanning Vara Charlotte K. Gliddi Medlem Øystein Parelius Vara Pål Adrian Ryen Medlem Jonas Strisland Vara Kine Nossen Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond Styret i SAIH Medlem Christine Adriane Svendsrud Styret i SAIH Vara Sondre Stai Styret i SAIH Medlem Jone Trovåg Styret i SAIH Vara Sondre Stai Universitets- og høgskolerådet Analysegruppe for harmonisering av Medlem Stein Olav Romslo karakterskalaen Arbeidsgruppen for vurdering av de generelle Medlem Susann Strømsvåg karakterbeskrivelsene Det nasjonale fakultetsmøtet for Medlem Knut Figenschou humaniora Det nasjonale fakultetsmøtet for Medlem Vidar Tyldum Fillingsnes humaniora Det nasjonale fakultetsmøtet for Medlem Amund Thomassen humaniora Det nasjonale fakultetsmøtet for Medlem Knut Figenschou humaniora Det nasjonale fakultetsmøtet for 1. vara Bjørn-Åge Nilsen humaniora Det nasjonale fakultetsmøtet for 2. vara Håkon Ohren humaniora Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske Medlem Aleksander Milde fag Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske Medlem Ruben K. Haugland fag Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag Vara Sindre Bjørheim Vedlegg 1 til sak LM : Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2017 side 16

71 70 Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag Det nasjonale fakultetsmøtet for samfunnsvitenskapelige fag Det nasjonale fakultetsmøtet for samfunnsvitenskapelige fag Det nasjonale fakultetsmøtet for samfunnsvitenskapelige fag Det nasjonale fakultetsmøtet for samfunnsvitenskapelige fag Det nasjonale fakultetsmøtet for samfunnsvitenskapelige fag Medlem Arne Bendik Rekve Medlem Ruben K. Haugland Medlem Ruben K. Haugland Medlem Aleksander Martin Gjøsæter Medlem Anne Marte Holand Medlem Morten Ludvik Antonsen vara Aleksander Martin Gjøsæter Forskningsutvalget Medlem Madeleine Sjøbrend Forskningsutvalget Vara Amund Thomassen Forskningsutvalget Medlem Kine Nossen Forskningsutvalget Vara Ida Austgulen Komite for kjønnsbalanse i forskning Medlem Johanne Vaagland Komite for kjønnsbalanse i forskning Medlem Kai Steffen Østensen Komite for kjønnsbalanse i forskning Vara Ingvild Leren Stensrud Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og Medlem Eivind A. Valestrand sosialfag Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og Medlem Jorun Hansebråten sosialfag Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og Medlem Silje Reitan sosialfag Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og Medlem Torfinn Støve Madssen sosialfag Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og Medlem Inger Heimdal sosialfag Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og Medlem Ruben Doornebal sosialfag Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfag Medlem Sahana Sriskandaraj ah Vedlegg 1 til sak LM : Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2017 side 17

72 71 Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfag Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfag Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfag Nasjonal fagstrategisk enhet for MNT-feltet Nasjonal fagstrategisk enhet for MNT-feltet Nasjonal fagstrategisk enhet for MNT-feltet Nasjonal fagstrategisk enhet for MNT-feltet Nasjonal fagstrategisk enhet for MNT-feltet Nasjonal fagstrategisk enhet for MNT-feltet Nasjonal fagstrategisk enhet for MNT-feltet Nasjonal fagstrategisk enhet for MNT-feltet Nasjonal fagstrategisk enhet for samisk høyere utdanning og forskning Nasjonal fagstrategisk enhet for samisk høyere utdanning og forskning Medlem Stine Katinka Andersen vara Steinar Vikholt vara Karoline Kaldråstøyl Medlem Bendik Deraas Medlem Tina Årikstad Sørensen Vara Linn Therese Østby Vara Yngve Snarberg Medlem Bendik Deraas Medlem Christoffer Vikebø Nesse vara Kaja Garbom Sørbotten vara Anja Beate Andersen Medlem Medlem Andreas Normann Andreas Normann Persen Persen Nasjonalt fagråd for biofag Medlem Ida Cathrine Sandli Nasjonalt fagråd for biofag Medlem Ida Marie Munthe Sakseide Nasjonalt fagråd for biofag Medlem Nina Rosita Hansen Nasjonalt fagråd for historie Medlem Bjørn-Åge Nilsen Nasjonalt fagråd for historie Medlem Mari Arnekleiv Bækkelund Nasjonalt fagråd for historie Medlem Mari Arnekleiv Bækkelund Nasjonalt fagråd for historie Medlem Bjørn-Åge Nilsen Nasjonalt fagråd for idrett Medlem Anne Tjønndal Nasjonalt fagråd for idrett Medlem Maria Hagen Nasjonalt fagråd for idrett Medlem Anne Tjønndal Nasjonalt fagråd for informasjonsvitenskap Medlem Kaddy Marong Nasjonalt fagråd for Sverre Medlem informatikk Johann Bjørke Nasjonalt fagråd for kjemi Medlem Anja Maria Aardal Nasjonalt fagråd for kulturvitenskap og Medlem Brynhild Hanto kulturhistorie Nasjonalt fagråd for mediestudier Medlem Arnfinn Storsveen Vedlegg 1 til sak LM : Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2017 side 18

73 72 Nasjonalt fagråd for mediestudier Medlem Renate Engebråten Nasjonalt fagråd for statsvitenskap Medlem Ruben K. Haugland Nasjonalt fagråd for Tale Medlem statsvitenskap Krogsæter Aarre Nasjonalt fagråd for tegnspråk og tolkning Medlem Viktoria Aske Nasjonalt fagråd for tegnspråk og tolkning Medlem Viktoria Aske Nasjonalt fagråd for tysk Medlem Astrid Skogvang Nasjonalt fagråd for tysk Medlem Astrid Skogvang Nasjonalt fagråd for utdanningsvitenskap Medlem Maria Honerød Nasjonalt fagråd for utviklingsstudier Medlem Sunniva Marie Hustoft Nasjonalt profesjonsråd for arkitektur- og landskapsarkitekturutdanning Medlem David Valen Aadland Nasjonalt profesjonsråd for arkitektur- og landskaps- Medlem David Valen Aadland arkitekturutdanning Nasjonalt profesjonsråd for arkitektur- og landskapsarkitekturutdanning Nasjonalt profesjonsråd for barnevern Nasjonalt profesjonsråd for barnevern Nasjonalt profesjonsråd for barnevern Nasjonalt profesjonsråd for designutdanning Nasjonalt profesjonsråd for designutdanning Nasjonalt profesjonsråd for ergoterapi og ortopediingeniørfag Nasjonalt profesjonsråd for ergoterapi og ortopediingeniørfag Nasjonalt profesjonsråd for ergoterapi og ortopediingeniørfag Nasjonalt profesjonsråd for ergoterapi og ortopediingeniørfag Nasjonalt profesjonsråd for ergoterapi og ortopediingeniørfag Nasjonalt profesjonsråd for ernæring Medlem Tord Eirik Feldt Enger Medlem Annette Lindseth Medlem Geir Kristian Bendiksen Medlem Annette Lindseth Medlem Medlem Medlem Christina Evelyn Christine Adriane Bettina Nordbø Dang Svendsrud Tranøy Medlem Signe Rottem Dahl Medlem Siri Eidnes Medlem David Wefring Osen Medlem Katrine Wennerstee n Medlem Helene Kongerud Vedlegg 1 til sak LM : Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2017 side 19

74 73 Nasjonalt profesjonsråd for ernæring Nasjonalt profesjonsråd for ernæring Nasjonalt profesjonsråd for ernæring Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning Nasjonalt profesjonsråd for fysioterapi Nasjonalt profesjonsråd for fysioterapi Nasjonalt profesjonsråd for fysioterapi Nasjonalt profesjonsråd for fysioterapi Nasjonalt profesjonsråd for medisin Nasjonalt profesjonsråd for medisin Nasjonalt profesjonsråd for medisin Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning Nasjonalt profesjonsråd for radiografiutdanning Nasjonalt profesjonsråd for radiografiutdanning Nasjonalt profesjonsråd for radiografiutdanning Nasjonalt profesjonsråd for radiografiutdanning Nasjonalt profesjonsråd for sosialt arbeid og velferdsfag Nasjonalt profesjonsråd for sosialt arbeid og velferdsfag Nasjonalt profesjonsråd for sykepleie Nasjonalt profesjonsråd for sykepleie Nasjonalt profesjonsråd for sykepleie Nasjonalt profesjonsråd for sykepleie Medlem Siri Halland Nesse Medlem Helene Kongerud Medlem Siri Halland Nesse Medlem Andreas Thorbjørnsru d Medlem Torbjørn Jonassen Medlem Margrethe Kristiansen Medlem Sandra Trones Kumarasam y Medlem Daniel Solheim Medlem Jonas Hofmo Medlem Andrea Brekke Røed Medlem Jonas Hofmo Medlem Asad Ali Medlem Torfinn Støve Madssen Medlem Asad Ali Medlem Kristoffer Wilhelmsen Medlem Sebastian Gulbrandsen Medlem Marianne Strømodden Medlem Morten Borgen Medlem Emilie Brattås Medlem Jathusicka Jenny Kesavan Medlem Cornelia Rendum Medlem Hanna Joelsson Medlem Cathrine Villemo Tallaksen Svendsen Medlem Jorun Hansebråten Medlem Christian Strømnes Medlem Silje Reitan Vedlegg 1 til sak LM : Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2017 side 20

75 74 Nasjonalt profesjonsråd for utøvende musikkutdanning Nasjonalt profesjonsråd for vernepleie Nasjonalt profesjonsråd for vernepleie Nasjonalt profesjonsråd for vernepleie Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid Nasjonalt råd for lærerutdanning Nasjonalt råd for lærerutdanning Nasjonalt råd for lærerutdanning Nasjonalt råd for lærerutdanning Nasjonalt råd for lærerutdanning Nasjonalt råd for lærerutdanning Nasjonalt råd for lærerutdanning Nasjonalt råd for lærerutdanning Nasjonalt råd for lærerutdanning Nasjonalt råd for lærerutdanning Nasjonalt råd for lærerutdanning Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning Medlem Jens Rudi Solbakken Medlem Joakim Bunjaku Bakke Medlem Line Bekkelund Medlem Steinar Vikholt Medlem Steinar Olberg Medlem Christine Adriane Svendsrud vara Jens Rudi Solbakken Medlem Jens Rudi Solbakken Medlem Hedda Eia Vestad Medlem Ida Gahnstrøm Andersen Medlem Rebekka Opsal Medlem Silje Marie Bentzen Medlem Medlem Frank Aleksander Hanna Louise Bræin Price- Stephens Medlem Hedda Eia Vestad Medlem Rebekka Opsal vara Fam Karine Heer Aas vara Jonas Nilsen Medlem Medlem Fam Karine Heer Jonas Caesar Aas Steen- Hansen Medlem Simen Lindgaard Medlem Chris Alexander Stokvik Medlem Helene Vedal Medlem Chris Alexander Stokvik Vedlegg 1 til sak LM : Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2017 side 21

76 75 Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning Medlem Elisabeth Holien Medlem Henrik Tanum Medlem Viktor Emanuel Sanden Espedal Norsk matematikkråd Medlem Sigurd Nybø Vagstad Norsk matematikkråd Medlem Endre Sørmo Rundsveen Styret i Universitets- og høyskolerådet Medlem Marianne Andenæs Styret i Universitets- og høyskolerådet Medlem Pål Adrian Ryen Styret i Universitets- og høyskolerådet Vara Amund Thomassen Styret i Universitets- og høyskolerådet Vara Madeleine Sjøbrend Styret i Universitets- og høyskolerådet Medlem Anne Helene Bakke Styret i Universitets- og Mats Medlem høyskolerådet Johansen Beldo Styret i Universitets- og høyskolerådet Vara Ida Austgulen Styret i Universitets- og høyskolerådet Vara Kine Nossen Utdanningsutvalget Medlem Amund Thomassen Utdanningsutvalget Medlem Madeleine Sjøbrend Utdanningsutvalget Vara Marianne Andenæs Utdanningsutvalget Vara Pål Adrian Ryen Utdanningsutvalget Medlem Ida Austgulen Utdanningsutvalget Medlem Kine Nossen Utdanningsutvalget Vara Anne Helene Bakke Utdanningsutvalget Vara Mats Johansen Beldo ARRANGEMENT OG DELTAKELSE I tillegg til å arrangere sentralstyremøter og landsmøtet, har NSO blant annet arrangert konferanser, holdt kurs for medlemmer, og vært representert på internasjonale arrangement. Arrangement i regi av NSO Ledersamling februar Regionmøter (Trondheim, Bergen og Oslo) mars Avspark august Studentnach, Arendalsuka 15. august Studentnach, Bergen 23. august Studentnach, Tromsø 30. august Studentnach, Trondheim 31. august Studentnach, Oslo 7. september Vedlegg 1 til sak LM : Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2017 side 22

77 76 EU-seminar (sentralstyret) september Kursgruppesamling juni Sommerfest 7. juni Kursgruppesamling oktober Høstkonferanse oktober Fagrådssamling 6. november Ledersamling november Kurs holdt for medlemmer HiØ NTNU HiNN UiO UiB HSN UiT UiO UiA NTNU HVO NORD FIH UiT UiO VID HSN Internasjonale arrangement hvor NSO har vært representert International Cooperation Working Group februar European Students Convention mars Nordisk Ordförande Möte april Mobilitetskonferanse utenfor EU/EØS april Konferanse med NUS-UK april European Students Union Board Meeting mai European Learning & Teaching forum september European Students Convention oktober European Quality Assurance Forum november European Students Union Board Meeting november-3. desember Vedlegg 1 til sak LM : Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2017 side 23

78 Landsmøtet Sakspapir Møtedato Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM Gjelder Rammebudsjett for Vedlegg til saken: 1. Forslag til rammebudsjett for RAMMEBUDSJETT FOR FORMÅL Vedta et rammebudsjett for Norsk studentorganisasjon (NSO) SAKSPRESENTASJON I henhold til NSOs vedtekter, 15.2 Budsjett, skal landsmøtet vedta rammebudsjett for organisasjonen for kommende kalenderår. Sentralstyret innstiller på rammebudsjettet til landsmøtet. Et rammebudsjett setter de overordnede rammene for organisasjonens aktivitet det kommende kalenderåret. Rammebudsjettet er landsmøtets mulighet til å gi arbeidsutvalget og sentralstyret noen klare, men overordnede, føringer for hvordan organisasjonens midler skal disponeres. Ansvaret for å vedta et spesifisert budsjett ligger hos sentralstyret. Sentralstyret har vedtatt spesifisert budsjett for Spesifisert budsjett for 2019 vedtas høsten VURDERING Sentralstyret forslår å videreføre strukturen fra rammebudsjettet i Sentralstyrets vurdering er at denne organiseringen av budsjettpostene gir tilstrekkelig med fleksibilitet hva gjelder endelig budsjett (spesifisert budsjett), samtidig som landsmøtet fortsatt setter de overordnede prioriteringene for bruken av organisasjonens midler. Vi har også tatt med i vurderingen forslag i handlingsplanen 2018/2019 som kan få konsekvenser for budsjettet. I handlingsplanen for 2017/2018 står det bl.a. at NSO skal identifisere og gjennomføre tiltak med mål at organisasjonen kan drives på en mer miljøvennlig måte. Dette er videreført i forslag til handlingsplan for 2018/2019. Et tiltak er å gjennomføre færre flyreiser og at flere må reise med tog, selv om dette ikke er rimeligste reisealternativ. I første omgang foreslås det at AU og SST skal så langt det lar seg gjøre ta tog, og rammene for post 7 Reiser og representasjon og post 8 Sentralstyremøter er foreslått økt som følge av dette. Forklaringene som følger til postene i rammebudsjettet er ment å gi en bedre forståelse av hva postene går til, og hva som ligger til grunn for vurderingene i økning eller reduksjon av postene. LM Rammebudsjett for sider

79 Landsmøtet vedtar kun selve rammebudsjettet. Forklaringene til postene legger ikke føringer for hva sentralstyret vedtar innenfor rammene i spesifisert budsjett til høsten. Kommentarer til postene på rammebudsjett 2018: INNTEKTER 1. Driftsstøtte I 2017 ble inntekten på driftsstøtten høyere enn budsjettert. Årsaken til dette er en generell økning i studenttallene på institusjonene. I tillegg har vi fått to nye medlemslag etter at rammebudsjettet for 2017 ble vedtatt. Sentralstyret foreslår derfor en økning i denne inntektsposten for Statstilskudd Foreslår å budsjettere med en økning i 2019, til kr Andre inntekter Her har vi slått sammen øvrige inntekter som støtte fra Universitets- og høgskolerådet (UHR), for utgifter NSO har knyttet til representasjon i UHR, og fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) for frifondmidler. Foreslår å budsjettere med kr , som er ca. det vi hadde på andre inntekter i UTGIFTER 4. Informasjonskostnader Kostnadene i denne posten gjelder i hovedsak arbeid rettet mot eksterne aktører som Stortinget, regjering og andre organisasjoner, men noen av kostnadene er også knyttet til informasjonsarbeid rettet mot medlemslagene, valg (kommunestyre- og fylkestingsvalg i 2019), samt sponsing i sosiale medier. I dette inngår også tolketjenester, oversettelse og andre tjenester som påløper i forbindelse med tolk på landsmøte. 5. Personalkostnader Posten omfatter lønnskostnader, feriepenger og arbeidsgiveravgift til sekretariatet og arbeidsutvalget, samt avtalefestede kostnader. Det er beregnet en økning ca. 2 % i forventede kostnader vedrørende avtalefestede lønnsoppgjør og lønnsvekst både i 2018 og Kontordrift Denne posten omfatter kostnader knyttet til husleie, strøm og annet nødvendig utstyr på kontoret. Det kommer til å bli et noe redusert behov på innkjøp kontorutstyr og i tillegg kan det gjøres mindre kutt på enkelte poster, men husleie reguleres hvert år og kostnadene må økes noe her slik at budsjettet totalt på kontordrift foreslås med en økning på kr fra 2018 til totalt kr Reiser og representasjon Her føres reise- og oppholdskostnader i inn- og utland til diverse møter, konferanser etc. for arbeidsutvalget, sekretariatet, kursgruppen, tillitsvalgte med verv i Universitets- og høgskolerådet (UHR) eller andre som reiser på vegne av NSO. Her ligger også interne seminarer på kontoret for planlegging og koordinering, overlapping, medietreningskurs og studietur for arbeidsutvalget, samt midler for intern kursing/møter innenfor spesielle tema som er ønskelige for sekretariatet og arbeidsutvalget. NSO har i de siste årene vært en pådriver i arbeidet med å samle en global studentstemme for å fremme studenters utfordringer på tvers av landegrenser i relevante fora. LM Rammebudsjett for 2019 side 2

80 For å kunne fortsette å påvirke internasjonale og europeiske prosesser som angår norsk høyere utdanning vil det være viktig at vi også i fremtiden er tilstede på samlingsarenaer hvor dette diskuteres. Vi har en unik mulighet ved å være tilstede på møter og konferanser utenlands da vi ikke bare påvirker politikken, men også får innsikt i pågående og kommende prosesser innenfor høyere utdanning. Dette gjør oss bedre rustet til å utvikle egen politikk nasjonalt. Det er foreslått en økning her for å legge til rette for mer miljøvennlige reise i tråd med organisasjonens ønsker. Videre er det i forslaget tatt høyde for finansiering av en reise til Israel og Palestina, i samråd med handlingsplanen. Begrunnelse for Dissens 1: Kine Nossen og Mats J. Beldo Et mindretall bestående av Mats og Kine ønsker å flytte penger fra post 7. Reiser og representasjon til post 10. Komiteer og fagråd. I tråd med dissensen foreslått til handlingsplanen ønsker mindretallet og overføre pengene beregnet til en reise til Israel og Palestina over til komiteer. Det er flere punkter i handlingsplanen under temaet organisasjon som det kan være hensiktsmessig å opprette ad-hoc komiteer for å gjennomføre. Mindretallet ønsker derfor å øke potten for å sikre det arbeidet som er foreslått vil kunne gjennomføres på en god måte. En annen mulighet til være å bevilge mer penger til prinsipprogramkomiteen for å tillate dem å ha flere møter. Mer penger vil også gjøre det mulig for prinsipprogramkomiteen eller en ad-hoc komité å ha møter utenfor Oslo. Forslag: Flytte kr fra Post 7. Reiser og representasjon, over til post 10. Komiteer og fagråd. 79 Dissens 3: Kine Nossen og Mats J. Beldo Et mindretall bestående av Mats og Kine ønsker å stryke følgende setning fra sakspapiret. Mindretallet ønsker å stryke teksten i tråd med dissens 1 i handlingsplanen: Videre er det i forslaget tatt høyde for finansiering av en reise til Israel og Palestina, i samråd med handlingsplanen Sentralstyremøter Foreslår å øke posten med kr for generell prisstigning, samt for mer miljøvennlige reiser. 9. Landsmøtet Landsmøtet avholdes hvert år, innen utgangen av april. I 2019 skal et nytt prinsipprogram vedtas og vil derfor være en ekstra møtedag (fra torsdag til søndag). Foreslår å budsjettere med kr LM Rammebudsjett for 2019 side 3

81 Begrunnelse for Dissens 2: Jone Trovåg Mindretallet foreslår at landsmøtet i 2019 ikke får en ekstra møtedag. Det betyr at landsmøtet i 2019 kun blir på tre dager, som er normal landsmøtelengde. Det kuttes altså fra ramme 9 Landsmøtet. Man forplikter seg da til å ta opp maksimalt en plattform i tillegg til prinsipprogrammet. Det foreslås videre at innsparingen ( ) fordeles over følgende poster. 7 Reiser og representasjon > Sentralstyremøter > Komiteer > Konferanser > Strategiske midler > Komiteer Denne posten omfatter NSOs politiske komiteer, fagrådet, samt kontrollkomiteen (KK), valgkomiteen (VK), vedtektskomiteen (VTK) og prinsipprogramkomiteen (PPK). Det foreslås, i handlingsplanen, å sette ned en organisatorisk komité. Her er det lagt inn penger til dette. 11. Konferanser Denne posten omfatter seminarer, ledersamlinger, formøte, konferanser etc. Foreslår å budsjettere med kr Det blir opp til sentralstyret å prioritere innenfor rammene på en best mulig måte. 12. Frifond NSO er medlem i paraplyorganisasjonen Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) som er et samarbeid for slike organisasjoner i Norge. NSO søker midler fra LNU hvert år som NSOs medlemmer kan søke på. Målsetningen for bruk av midlene er å øke interessen for og engasjement innen studentpolitikk. Midlene fra LNU føres på post 3 Andre inntekter. 13. Diverse kostnader Denne posten er forbeholdt uforutsette kostnader. Det foreslås å budsjettere med samme beløp som i Strategiske midler Sentralstyret har opprettet en ny post i rammebudsjettet til strategiske midler i Denne er tenkt brukt til dagsaktuelle saker, politisk initiativ eller pilotprosjekter. Posten skal gjøre det mulig for sentralleddet å gjøre strategiske omprioriteringer dersom det skulle oppstå saker som det trengs eller ønskes ekstra ressurser til å gjennomføre. 15. Finansinntekter og finanskostnader Denne omfatter renteinntekter i banken samt bankomkostninger og provisjonskostnader på bankgaranti for reisekonto hos FCM Travel. LM Rammebudsjett for 2019 side 4

82 Resultat Forslaget til rammebudsjett gir et overskudd på kr i 2019, etter at finansinntekter og finanskostnader er tatt med i beregningen. Dette gir muligheten for å sette av midler til NSOs ulike fond INNSTILLING Rammebudsjett for 2019 vedtas. LM Rammebudsjett for 2019 side 5

83 82 LM Rammebudsjett for 2019 vedlegg 1 VEDLEGG 1: FORSLAG TIL RAMMEBUDSJETT FOR 2019 Rammebudsjett 2019 Budsjett 2019 Vedtatt budsjett 2018 Inntekter 1 Driftsstøtte Statstilskudd Andre inntekter Sum inntekter Utgifter 4 Informasjonskostnader Personalkostnader Kontordrift Reiser og representasjon Sentralstyremøter Landsmøte Komiteer og fagråd Konferanser Frifond Diverse kostnader Strategiske midler Sum utgifter Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Resultat før fond sider

84 83 Dissens 1: Et mindretall bestående av Kine Nossen og Mats J. Beldo ønsker følgende endring: Flytte kr fra Post 7. Reiser og representasjon, over til post 10. Komiteer og fagråd. Dissens 2: Et mindretall bestående av Jone Trovåg ønsker følgende endring: Ramme 9 Landsmøtet kuttes med Innsparingen ( ) fordeles over følgende poster. 7 Reiser og representasjon > Sentralstyremøter > Komiteer > Konferanser > Strategiske midler > Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til rammebudsjett for 2019 side 2

85 Landsmøtet Sakspapir Møtedato Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM Gjelder Handlingsplan 2018/ Vedlegg til saken: 1. Forslag til handlingsplan for NSO 2018/ HANDLINGSPLAN 2018/ FORMÅL Vedta en handlingsplan for Norsk studentorganisasjon (NSO) for perioden 2018/ SAKSPRESENTASJON Handlingsplanen er organisasjonens veiledning for prioritering av arbeidsområder i den kommende perioden og er et viktig verktøy for planleggingen av arbeidet i 2018/2019. Handlingsplanen er omtalt slik i vedtektene: Handlingsplan Handlingsplanen regulerer og prioriterer det politiske og organisatoriske arbeidet i organisasjonen og skal være i tråd med prinsipprogrammet, politiske plattformer vedtatt av landsmøtet og vedtektene. Handlingsplanen behandles hvert år. VURDERING Handlingsplanen er et dokument som vil ligge til grunn for de prioriteringene som gjøres når en skal planlegge arbeidet i kommende perioden. Den omfatter hele organisasjonen, men vil naturlig nok først og fremst være et verktøy for arbeidsutvalget (AU) og sentralstyret (SST) sitt arbeid. Handlingsplanen er ikke en liste over alt NSO skal arbeide med, men hva landsmøtet (LM) mener er viktigst akkurat i denne perioden og hva som skal ha hovedfokus. Oppsettet er basert på NSOs prinsipprogram. Sentralstyret har lagt til grunn at saker som løftes i handlingsplanen først og fremst er nasjonale saker, det vil si at det er nasjonale organ eller myndigheter som er ansvarlig for å gjennomføre de tiltak som ønskes iverksatt. ARBEIDSUTVALGETS ARBEID MED HANDLINGSPLANEN SST ønsker å presisere at handlingsplanene ikke er de eksplisitte sakene som AU skal jobbe med for perioden 2018/2019 men trekker frem spesielt viktige og nye momenter som AU er nødt til å ta fatt på i kommende periode. SST presiserer at pågående prosjekter nedfelt i politiske dokumenter, plattformer og prinsipprogram skal til enhver tid være på agendaen til sittende AU. Det er også viktig å presisere at handlingsplanen ikke er dekkende for hva hvert enkelt AU medlem skal jobbe med men at arbeidsfordelingen internt i AU nedfelt i strategi og prinsipprogram prioriteres på tvers av stillingsbeskrivelser og fagområder. LM Handlingsplan 2018/ sider

86 Den politiske situasjonen Sentralstyret har i dette forslaget ønsket å også si noe om hvorfor en har gjort de prioriteringer som handlingsplanen innebærer ved å løfte elementer ved den politiske situasjonen som er førende for valgene. Dette for å gi sakene en kontekst og slik også gi noen føringer for AU og SST når de skal arbeide med sakene videre. Dersom den politiske situasjonen skulle endre seg i perioden vil det også være nyttig for AU og SST å kunne følge vurderingene til landsmøtet og eventuelt gjøre nye. Prioriteringene i forslaget vil altså i stor grad utledes av aktuelle politiske prosesser og handlingsrom, samt inkludere noen områder NSO ønsker å løfte på bakgrunn av arbeid som allerede er i gang. Dette innebærer at det kan være saker som oppleves som viktige som allikevel ikke løftes her fordi den politiske situasjonen tilsier at saken blir mer aktuell på et senere tidspunkt. Det kan allikevel nevnes at mange av temaene som ikke eksplisitt løftes her vil få fokus gjennom NSOs arbeid med valg 1 og oppfølgingen av Jeløya-erklæringen. Innledningene til kapitlene vil gi politiske føringer for arbeidet, samtidig som kulepunktene konkretiserer de enkelte tiltakene og konkrete bestillingene fra landsmøtet. SST ser det som hensiktsmessig at en i innledningen gir en retning for hvordan NSO skal følge de pågående prosesser og debatter. For innsikt i arbeidet i inneværende periode anbefaler SST at delegatene setter seg inn i AUs rapport til LM og henviser også til tidligere rapporter under sentralstyrets sakspapirer på student.no. 2 Prioriteringer SST mener det er hensiktsmessig å ha realistiske prioriteringer i forhold til den kapasiteten vi har til å gjennomføre målene som skisseres i handlingsplanen. Det er derfor viktig å påpeke at eventuelle nye saker som ønskes løftet inn bør vurderes opp mot eksisterende forslag og ikke bare legges til. Dersom arbeidsmengden fører til at det blir behov for å prioritere innenfor handlingsplanens bestilling vil dette kunne svekke landsmøtets styring av arbeidet. Omstilling, endringer i studietilbud og markedskrefter Med bakgrunn i behov for oppdatert kompetanse og etterspørsel etter studietilbud for etter- og videreutdanning mener SST at det er viktig at NSO starter opp undersøkelser og diskusjoner for å vurdere hvordan mulige fremtidige trender i høyere utdanning vil påvirke vår sektor og kvaliteten i studietilbudet. Her mener SST at det vil bli sett nærmere på hvordan; EVU-tilbud skal bidra med til kunnskapssamfunnet, og hvordan EVU-tilbud skal supplere det mer ordinære studietilbudet som bachelor- og mastergrader, hvordan finansiering av EVU-tilbud bør gjennomføres for å ikke dra ressurser fra ordinært studietilbud, og hvordan man kan sikre at økt etterspørsel og behov for oppdatering av kunnskap og kompetanse ikke utfordrer gratisprinsippet. Velferd Statsbudsjettprioriteringene vedtatt av SST vil til enhver tid ligge fast i arbeidet med studentvelferd. SST ønsker å trekke frem at i kommende periode vil fokuset i stor grad ligge på å arbeide med en styrkning av studentøkonomien og arbeidet mot innfrielse av statsbudsjettkravene. SST ønsker også å legge vekt på arbeidet med studenthelse i sammenheng med at SHoT-undersøkelsen presenteres høsten Statsbudsjettet vil til enhver tid være en stor del av arbeidet med studentvelferd. SST ønsker å trekke frem at i den kommende perioden vil fokuset i stor grad være å arbeide med en styrkning av studentøkonomien, og å arbeide for innfrielse av statsbudsjettskravene. SST LM Handlingsplan 2018/2019 side 2

87 ønsker også å legge vekt på arbeidet med studenthelse i sammenheng med at SHoTundersøkelsen presenteres høsten Til grunn for dette vil til enhver tid vedtatte statsbudsjettkrav være gjeldende. For denne perioden vil det være krav til statsbudsjettet 2019 og krav til statsbudsjettet Statsbudsjettskravet for statsbudsjettet 2019 er: Studiestøtten skal økes og knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) og fordeles over 11 måneder, med dagens konverteringsordning, hvor studielånet omgjøres til stipend etter hvert som studenten avlegger studiepoeng. Kostnadsrammen skal heves og tilskuddet økes til 50 % av kostnadsrammen. Det skal gis tilskudd til bygging av 3000 studentboliger med mål om 20 % nasjonal dekningsgrad. Kvalitet i utdanningen SST mener at NSO må benytte anledningen til å fremme kvalitet i utdanningen også fremover. Med utgangspunkt i den vedtatte kvalitetsmeldingen, skal NSO være en aktiv pådriver for at økt kvalitet i høyere utdanning er et arbeid som prioriteres både nasjonalt fra politisk hold og lokalt på institusjonene. NSO skal også være en premissleverandør i debatten om hva og hvordan endringer skal skje for å oppnå best mulig kvalitet sett fra studentenes perspektiv. Regjeringen har varslet at de ønsker å gjennomgå universitets- og høgskoleloven i løpet av regjeringsperioden. Her er vår vurdering at dette gir et mulighetsrom for at NSO kan jobbe for et styrket læringsmiljølovverk, og fortsette arbeidet som er gjort i løpet av året. Til høsten legger regjeringen frem revidering av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Her skal det også legges frem en plan for hvordan regjeringen skal håndtere etterslep og investeringer i universitets- og høgskolesektoren. Her mener SST det er viktig at NSO setter fokus på bygg og vedlikeholdsetterslepet i sektoren. Regjeringen la frem i høst en digitaliseringsstrategi for universitets- og høgskolesektoren. Regjeringen har også ytret ved flere anledninger at de kommer til å vektlegge digitalisering mer i sitt arbeid. SST mener det er viktig at NSO bruker tid på å følge opp digitaliseringsstrategien og markere seg i debatten om digitalisering av høyere utdanning. Internasjonalisering SST ber AU fortsette arbeidet med å fremme studenters medbestemmelse internasjonalt, og å legge spesiell vekt på utdanning Prosjektet med den globale studentstemmen må ses som et virkemiddel i dette og skal prioriteres. FNs bærekraftsmål er satt på dagsorden som følge av blant annet stortingsmelding 24 Felles ansvar for felles fremtid 3 og Bærekraftskonferansen arrangert av Universitetet i Bergen. NSO må ta større ansvar for dette arbeidet og være med å bidra til at bærekraftsmålene får en større plass i høyere utdanning. Internasjonale studenter som kommer til Norge må møte gode ordninger som legger til rette for at det er mulig å studere i Norge. NSO skal arbeide for at det kommer på plass en god stipendordning spesielt rettet mot studenter fra det globale sør. For en annen type studenter ser vi fremdeles mange utfordringer med å få godkjent eller fullført utdanningen, NSO må fortsette arbeidet for å få flyktninger og asylsøkere inn i og ut av høyere utdanning. SST ønsker at organisasjonen skal fortsette arbeidet som vi har foreslått i resolusjonen Samarbeid for akademisk frihet i Israel og Palestina. SST ser på den største ressursbruken i denne sammenhengen, med en reise til Palestina og Israel for å opprette dialogen og sikre den 3 LM Handlingsplan 2018/2019 side 3

88 best mulige starten på et godt samarbeid med både den palestinske studentorganisasjonen PSCF, og den israelske studentorganisasjonen NUIS. Begrunnelse for Dissens 1: Kine Nossen og Mats J. Beldo Mindretallet ønsker å stryke punktet om samarbeid med PSCF og NUIS. Dette handler ikke om at arbeidet med dette ikke skal følges opp eller er viktig, men handlingsplanen handler om hvilke saker som skal prioriteres. Handlingsplanen er forbeholdt organisasjonens viktigste prioriteringer og brukes av AU som et verktøy for å prioritere i når tiden er knapp. Det er foreslått mange andre punkter som omhandler internasjonalisering og mindretallet mener at det er viktig at vi som organisasjon har mulighet til å prioritere tiden til å jobbe med nasjonale saker. Å vedta dette punktet forplikter NSO til minimum en spesifikk utenlandsreise fremfor synlighet ovenfor medlemslag eller oppfølging av den politiske situasjonen Organisasjon Organisasjonsutvikling er langsiktig arbeid som krever kontinuerlig fokus. NSO skal alltid jobbe for å skape en åpen, inkluderende og engasjerende organisasjon. Videre er det viktig for SST at NSO arbeider aktivt for med inkludering og mangfold i egen organisasjon som gjenspeiler sammensetningen av studentmassen vi representerer. Sentralstyret er nå inne i sin tredje periode. SST mener det er et behov for å evaluere ordningen med sentralstyret og ønsker at styringslinjen og medvirkning i beslutningsprosessene i NSO gjennomgås og vurderes. SST har i løpet av perioden etterlyst en klargjøring på NSOs politikk om private institusjoner. Derfor ønsker SST at NSO i løpet av den neste perioden utreder NSOs politikk om private institusjoner. Et tilbakevendende spørsmål i NSO er hvilket formål organisasjonen skal ha; skal det i hovedsak være en organisasjon for medlemslagsutvikling eller en lobbyorganisasjon. SST mener det er viktig at organisasjonen gir en klar bestilling på dette. SST har derfor innstilt på at det i neste periode skal sees nærmere på denne tematikken. På bakgrunn av tilbakemeldinger ønsker NSO å se nærmere på demokratiutviklingen hos sine medlemmer slik at NSO kan bistå medlemmene i deres organisasjonsutvikling, utvikle plattformer for samhandling og erfaringsutveksling og økt politisk slagkraft. Begrunnelse for Dissens 2: Jonas Strisland og Jone Trovåg: Mindretallet ser på det som særdeles viktig at organisasjonen viderefører punktet om miljø i handlingsplanen. Dette er en prosess som krever mye ressurser over flere år, og da burde også landsmøte få si ifra om de ønsker å fortsette å prioritere miljøet. Mindretallet ønsker også at de sentrale organene i organisasjonen skal begynne å prioritere miljøvennlig transport, her er det tenkt arbeidsutvalg, sentralstyret, komiteer og fagråd. Støtt mindretallet, støtt miljøet! INNSTILLING Handlingsplan for 2018/2019 vedtas. LM Handlingsplan 2018/2019 side 4

89 88 LM Handlingsplan 2018/2019 vedlegg 1 1 VEDLEGG 1: FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN HANDLINGSPLAN FOR NSO 2018/2019 NSOs handlingsplan er organisasjonens prioriteringer av saker for den kommende perioden basert på den politiske situasjonen nasjonalt og internasjonalt samt innenfor de områder som er aktuelle for å sikre studenters rettigheter og sikre en høyere utdanning av god kvalitet som er tilgjengelig for alle. Handlingsplanen skal også prioritere det interne arbeidet med utvikling av organisasjonen. I tillegg til handlingsplanen styres organisasjonens prioriteringer av budsjettet og de til enhver tid gjeldende statsbudsjettprioriteringer, fastsatt av sentralstyret. Temaene som ikke eksplisitt løftes her vil få fokus gjennom NSOs arbeid med kommune- og fylkestingsvalget og oppfølgingen av Jeløya-erklæringen i tråd med tilhørende vedtatte dokumenter VELFERD NSO skal arbeide for å bedre studenters økonomiske situasjon. NSO skal arbeide med å få på plass en stortingsmelding om studenthelse. NSO skal ha en kampanje om studiestøtten KVALITET I UTDANNINGEN NSO skal jobbe for å få et tydeligere lovverk knyttet til studentenes læringsmiljø. NSO skal i samarbeid med relevante aktører sette fokus på vedlikeholdsetterslep på bygg og behov for investering i infrastruktur i UH-sektoren. NSO skal undersøke og drøfte hvordan omstilling i samfunnet og endrede kompetansebehov samt etterspørsel og tilbud om etter- og videreutdanning (EVU) på sikt kan endre høyere utdanning og universitets- og høyskolesektoren. NSO skal følge opp og jobbe med regjeringens digitaliseringsstrategi for universitets- og høgskolesektoren INTERNASJONALISERING NSO skal arbeide for å fremme studenters medbestemmelse internasjonalt, med spesielt fokus på utdanning 2030, gjennom å bidra til å danne en global studentstemme (GSV). NSO skal arbeide for bedre ordninger for internasjonale studenter, spesielt fra utviklingsland. NSO skal fortsette arbeidet for å få flyktninger og asylsøkere inn i høyere utdanning. NSO skal fremme studentenes fredspris som deles ut i NSO skal arbeide for økt fokus på FNs bærekraftsmål inn i høyere utdanning. NSO skal innlede et samarbeid med den palestinske studentorganisasjonen PSCF. NSO skal videre i dialog med både NUIS og PSCF om situasjonen for palestinske og israelske akademikere og studenter i Israel og Palestina. 2 sider

90 89 Dissens 1: Et mindretall bestående av Kine Nossen og Mats J. Beldo ønsker å stryke følgende punkt under Internasjonalisering: NSO skal innlede et samarbeid med den palestinske studentorganisasjonen PSCF. NSO skal videre i dialog med både NUIS og PSCF om situasjonen for palestinske og israelske akademikere og studenter i Israel og Palestina ORGANISASJON Det skal utarbeides en rapport om styring og medvirkning i NSO. Rapporten skal inkludere en evaluering av ordningen med sentralstyret. NSO skal sette ned en komité som skal utrede NSOs politikk om private institusjoner. NSO skal vurdere formålene med organisasjonen, inkludert forholdet mellom medlemspleie og påvirkningsarbeid overfor nasjonale myndigheter. NSO skal bistå sine medlemmer i deres organisasjonsutvikling. Dissens 2: Et mindretall bestående av Jonas Strisland og Jone Trovåg ønsker i tillegg følgende punkt under Organisasjon: NSO skal øke innsatsen sin for å sikre en mer miljøvennlig drift og sentrale organer skal så langt det la seg gjøre ta miljøvennlig transport. 44 Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til handlingsplan side 2

91 1 2 3 Landsmøtet Sakspapir Møtedato Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM Gjelder 90 Revidering av mangfalds- inkluderings- og likestillingspolitisk plattform Vedlegg til saken: 1. Gjeldende mangfalds- inkluderings- og likestillingspolitiske plattform. 2. Foreslåtte endringer frå sentralstyret. 4 5 REVIDERING AV MANGFALDS- INKLUDERINGS- OG LIKESTILLINGSPOLITISK PLATTFORM FORMÅL Revidere Norsk studentorganisasjons (NSOs) mangfalds-, inkluderings- og likestillingspolitisk plattform SAKSPRESENTASJON Mangfalds-, inkluderings- og likestillingspolitisk plattform er en av NSOs seks politiske plattformer. De politiske plattformene legger grunnlaget for kva NSO meiner på de ulike fagområda, som velferd, likestilling, utdanning og internasjonalt arbeid. Mangfalds-, inkluderings- og likestillingspolitisk plattform beskriver overordnet frå NSO mener om mangfald, inkludering og likestilling før, under og etter høgare utdanning. Det er viktig å merke seg følgande: Levering av endringsforslag Det er dagens plattform som leggas til grunn ved behandlinga i landsmøtet. Det betyr at eventuelle endringsforslag må leverast til dagens plattform, og med henvisning til linjenumrene i denne. Det er altså ikkje mulig å levere endringsforslag til endringsforslagene som sentralstyret har innstilt på, men du kan likevel levere nye endringsforslag på de sama linjenumrene. Vedlegg til saken Vedlegg 1: Gjeldande plattform Dette er dagens Mangfalds-, inkluderings og likestillingspolitisk plattform. Denne ligger til grunn for behandlinga på landsmøtet. Endringsforslaga referer til linjenummer i dette dokumentet, slik at det skal være enkelt å sjå kor sentralstyret ønsker å gjere endringar. Vedlegg 2: Foreslåtte endringar frå sentralstyret I dette vedlegget ligger alle endringsforslaga som sentralstyret har innstilt på. Disse forslaga skal landsmøtet ta stilling til. Forslaga er sortert etter linjenummer, slik at de følger dagens plattform. Politiske plattformer og andre dokumenter i NSO Mangfalds-, inkluderings- og likestillingspolitisk plattform brukas aktivt av de tillitsvalte i organisasjonen. Plattforma er et verktøy for organisasjonen til å styre kva tillitsvalte oppnemnt i, eller på vegne av NSO, skal si når de møter og representerer på vegne av organisasjonen. LM Revidering av mangfalds- inkluderings- og likestillingspolitisk plattform 6 sider

92 NSO har også et prinsipprogram 1. Prinsipprogrammet er overordna all annan politikk i organisasjonen. Mangfalds-, inkluderings- og likestillingspolitisk plattform må derfor samsvare med politikken i prinsipprogrammet. Vidare har NSO fleire politiske dokumenter og resolusjonar. Disse tar i dag for seg 34 meir konkrete tema innanfor ulike områder. Et eksempel er NSOs resolusjon om turbostipend. Dokumenta utdøyder politikken som står i prinsipprogrammet og plattformene. Det er derfor ikkje nødvendig å gå i detalj på alle områdane i mangfalds-, inkluderings- og likestillingspolitisk plattform. Plattforma skal ta for seg overordna politikk, mens de politiske dokumenta og resolusjonane tar for seg meir spesifikke politikkområder. I vedtektene står følgande om de politiske plattformene: Politiske plattformer Politiske plattformer utdyper og definerer organisasjonens politikk på avgrensede saksfelt, og skal være i tråd med prinsipprogram. Øvrige politiske vedtak fattet av sentralstyret, arbeidsutvalget eller andre organ skal være i tråd med de politiske plattformene der disse finnes. De politiske plattformene skal opp til ny behandling innen tre år etter siste behandling på landsmøtet. Mangfalds-, inkluderings- og likestillingspolitisk plattform ble sist revidert i 2014 av det tidlegare landsstyret i NSO (nå erstattast av sentralstyret). Sama år bestemte landsmøtet at frå og med 2015 skulle de politiske plattformene behandlast av landsmøtet. I vedtektene står det følgande om dokumenta som landsmøtet skal vedta: 3.1 Styringsdokumenter som vedtas av landsmøtet Dokumenter som er vedtatt av landsmøtet er overordnet dokumenter vedtatt av alle andre organer i organisasjonen. Sentralstyret innstiller på alle saker til landsmøtet med unntak av de som har egne saksforberedende komiteer/grupper. Landsmøtet vedtar følgende dokumenter: Vedtekter Prinsipprogram Handlingsplan Rammebudsjett Politiske plattformer Prosessen frem mot landsmøtet Arbeidet med å revidere Mangfalds-, inkluderings- og likestillingspolitisk plattform har gått føre seg sidan hausten Velferds og likestillingspolitisk komité (VLPK) har hatt en kort gjennomgang av plattforma og gitt sine tilbakemeldingar til arbeidsutvalet. Etter dette har arbeidsutvalet hatt fleire rundar med drøftingar, før de innstilte på sine endringar til sentralstyret. Plattforma ble så løftet til behandling i sentralstyret, som innstiller til landsmøtet. Endringsforslaga som ligger vedlagt er de endringane som sentralstyret meiner at landsmøtet bør gjere i dagens plattform. 1 NSOs prinsipprogram: LM Revidering av mangfalds- inkluderings- og likestillingspolitisk plattform side 2

93 Behandling av Mangfalds-, inkluderings- og likestillingspolitisk plattform Vedtektene siar at den gjeldande plattforma skal ligge til grunn for behandlinga. Det betyr at eventuelle endringar må gjerest ved å levere endringsforslag til denne (vedlegg 1). Sentralstyrets innstilling består derfor av en samling endringsforslag til plattforma (vedlegg 2). Landsmøtet må ta stilling til kvert enkelt av disse forslaga, samt eventuelle andre endringsforslag som blir fremma. Med denne måten å behandle plattformer skal det være tydelig for landsmøtet kva for ein politiske endringar sentralstyret faktisk har innstilt på å gjere i gjeldande plattform. Oppfordringar når det gjeld saksbehandlinga i landsmøtet Hensikta med å behandle mangfalds-, inkluderings-, og likestillingspolitisk er å oppdatere utdatert politikk, samt fylle inn eventuell politikk som manglar. Sentralstyret ønsker å presisere at det ikkje er nødvendig å sende inn endringsforslag på skrivefeil, feil i formatering på overskrifter, eller feil i kapittelnummer som måtte finnes i dagens plattform. Slike ting blir endra redaksjonelt når de vedtatte endringane skal skrivas inn i plattforma i etterkant av landsmøtet. Sentralstyret ønsker også å oppfordre til at det, så langt det lar seg gjere, ikkje levers redaksjonelle endringsforslag som einast endrar setningsoppbygging, struktur på kapittel og legnande. Det er avgrensa med tid til behandling av plattforma på landsmøtet. Sentralstyret ser det som mest hensiktsmessig å bruke tida på å diskutere politikk VURDERING Under følger en gjennomgang av de viktigaste endringsforslaga til plattforma. Forslaga som ikkje nemnes her skal være tilstrekkelig redegjort for i begrunnelsen til det enkelte forslaget, i vedlegg 2. Sentralstyret foreslår å ikkje ta med namn på spesifikke organisasjonar i plattforma. Det er fordi sentralstyret ikkje ønsker en avgrensa liste i plattforma. Dette avgrenser på ingen måte vårt arbeid med allereie eksisterande samarbeidspartnarar. Sentralstyret foreslår å gjere politikken meir overordna og gjeldande for fleire grupper. I dag er plattforma bygget opp med fokus på enkelt tiltak for enkelte grupper. SST ønskjer at den reviderte plattforma skal fokusere på de overordna prinsippa om tilrettelegging for alle, og ikkje nemne enkelt tiltak, men presiserer at vi fortsatt vil arbeide for de tiltaka sjølv om dom ikkje er nemnt i plattforma. Politikken endrast ikkje, den gjerast bare gjeldande for enda fleire grupper. Innledning I dette kapittelet foreslår SST å endre litt på definisjonane, og også legge ved en egen definisjon for mangfald. Det gjørast også nokon overordna endringar, de endringanes resulterer i at plattforma seinare blir repeterande. Det gir organisasjonen større muligheit til å jobbe for tiltak til fleire grupper, plattforma blir meir fleksibel for eventuelle endringar i både samfunnet og sektoren. Rekruttering til høgare utdanning Det er ikkje foreslått nokon endringar under overskrifta «Rekruttering til høgare utdanning», men det følger endringar i de påfølgande underkapitla. Rådgjeving SST foreslår at kapitelet endre namn, og ved å ta inn informasjon i overskrifta gir det eit betre inntrykk om kva underkapitelet handlar om. LM Revidering av mangfalds- inkluderings- og likestillingspolitisk plattform side 3

94 SST har forslått endra at tiltaka som i dag står under blant anna «etnisitet» kapitelet. Dette er gode tiltak, som med den føreslåtte endringa også vil omfamna andre grupper som vil dra nytte av de tiltaka. Forventningsavklaring Det er ikkje foreslått nokon endringar av politikken i kapittelet «forventningsavklaring». Etnisitet Etnisitetkapitelet er foreslått fjernet, men vi presisere at politikken bare er flyttet og gjort meir overordna. Det var fleire tiltak som fint kunne brukast for å sikre at enda fleire grupper fekk moglegheit til å begynne, og fullføra høgare utdanning. SST ønskjer heller ikkje at det skal være stor grad av beskrivinga av dagens situasjon i plattforma, men heller snakke om kva vi ønskjer å oppnå. Vi spesifiserer blant anna i innleiinga viktigheten av at alle utdanningsløp er mangfaldig og har en viss gjenspeiling av samfunnet for øvrig, da meiner SST at det ikkje burde beskriva enkeltsituasjonar for de ulike gruppene som blant anna etnisitetkapitelet gjer. Verktøy for mangfald Det er ikkje foreslått nokon endringar av politikken i kapittelet «forventningsavklaring». Kjønnsbalanse Sentralstyret ønsker vidareføring av dagens kjønnsbalanse kapittel. Den endringa vi ønskjer er å endre på korleis vi teller balanse, moderat ubalanse og kritisk ubalanse. Med tanke på at det har våre en debatt om tredje juridisk kjønn ønskjer vi å heller ta utgangspunkt i det overrepresenterte kjønnet. SST ønskjer også å flytte kjønnsbalanse til å være under kapitelet «Studium i høgare utdanning». Vi ser på kjønnsbalanse som et arbeid som gjærast gjennom heile studieløpet. Studium i høgare utdanning Det er ikkje foreslått nokon endringar under overskrifta «studium i høgare utdanning», men det følger endringar i de påfølgande underkapitla. Universell utforming Kapittelet «universell utforming» er foreslått strøket, og at meiningsinnhaldet flyttas til avsnitt under overskrifta «inkluderande læringsmiljø». Inkluderande læringsmiljø SST ønskjer ikkje å nemne enkeltgrupper, og foreslår derfor å fjerne setningane om å leggja til rette for LHBT-personar. Det er det overordna perspektivet til heile plattforma, og burde ikkje ha slike vilkårlige spesifiseringer i løpet av plattforma for enkeltgrupper. SST ønskjer ikkje fokus på enkelttiltak, men ein meir overordna politikk som gir organisasjonen en kvar tid muligheit til å reagere og jobbe for betre tilrettelegging og eit meir inkluderande læringsmiljø. SST utvidar innhaldet i underkapitelet til å også snakke om tiltaka og politikken som står under «rettleiing og tilrettelegging», «religion og kultur» og «mobilitet». SST foreslår å ha et avsnitt om ytringsfridom under kapitelet. Vi ser situasjonar kor emnar fjernes og større og større reaksjonar på ytringar, og ønskjer derfor å vedta politikk om ytringsfridom. LM Revidering av mangfalds- inkluderings- og likestillingspolitisk plattform side 4

95 Rettleiing og tilrettelegging SST foreslår å stryke heile kapitelet «Rettleiing og tilrettelegging». Alt av meiningsinnhald er flyttet til «inkluderande læringsmiljø», sjå forslag 21 og 22. Religion og kultur SST foreslår å endre kapitelet «Religion og kultur» til «Studentdrevet velferd og sosiale tiltak». I et arbeid om å ikkje ha ein for spesifikk politikk på enkeltgrupper ønskjer vi å fjerne «religion og kultur» og heller vidareføre politikken i et meir overordna perspektiv som omhandlar fleire. I studentdrevet velferd er det tenkt studentorganisasjonen, studentsamskipnader, foreiningar og liknande. Sosial og økonomisk bakgrunn SST meiner at politikken allereie er ivaretatt i Velferdspolitisk plattform og foreslår å stryke den i denne plattforma. Ivaretaking av studentane sine rettar SST meiner at politikken allereie er ivaretatt i Utdanningspolitisk plattform og foreslår å stryke den i denne plattforma. Fråfall Dette er ikkje et politisk spørsmål som vi trenger å hemle i en plattform. Men en snarare en konsekvens av vedtatt politikk. Mobilitet Meiningsinnhaldet er ivaretatt i forslag 22. Vi har også utdypet innhaldet til å også gjelde ved val av studiested ikkje skal påverkast av det tilbodet du har behov for. Økonomisk føresetnader SST meiner at politikken allereie er ivaretatt i Velferdspolitisk plattform og foreslår å stryke den i denne plattforma. Arbeidslivet etter høgare utdanning Den einaste større endringa SST foreslår er at NSO også skal meine at «staten skal gjere det meir attraktivt å være fagorganisert. Å ha et godt organisert arbeidsliv er viktig for å motverke økt ulikhet i samfunnet. Organisasjonsgraden i Norge er synkende, og SST mener det er viktig at for å sikre et likestilt og mangfaldig arbeidsliv må det leggas til rette for, slik at fleire kan organisere seg. Situasjonen i arbeidslivet gjenspeilast ofte i studentmassen og et mangfaldig arbeidsliv vil føre til en meir mangfaldig studentmasse. 182 Begrunnelse for Dissens 1: Et mindretall bestående av Kine Nossen og Mats J. Beldo støtter ikke forslag 38: Eit Mindretal i AU beståande av Mats og Kine ynskjer ikkje å vedta dette forslaget. Vi meiner sjølvsagt at fagorganisering er viktig og at det finnas mange positive effektar ved at man organiserer seg, men vi ynsker ikkje at dette skal vera NSO sin kampsak. Mindretalet meiner at det er utanfor NSOs mandat å skulle meine noko om fagorganisering utanfor studietida. I tillegg ynsker vi å vise til tall frå Fafo som LM Revidering av mangfalds- inkluderings- og likestillingspolitisk plattform side 5

96 95 viser at andelen fagorganiserte ikkje har sundet mykje, men gått frå 50,5% til 49% i Norge frå ( At fleire skal fagorganisere seg kan heller ikkje vera statens ansvar aleine. Ansvaret for å gjera det attraktivt bør i hovudsak må leggas på arbeidslivets og fagforeiningane sjølv. Vidare vil NSO med ein slik politikk ta eit klart politisk standpunkt som kan gjære oss kontroversielle hos fleire samarbeidspartnar, dette er sjølvsagt ikkje eit argument i seg sjølv mot forslaget, men ein bør tek høye for at NSO burde prioriteire og veie viktigheite i slika sakar. I år har fokuset til NSO også vore å skaffe studentar dei sama rettigheitane arbeidstakarane og mindretalet meiner at studentars rettighetar i studietida skal prioriterast og ha fokuset, framfør dei som er ute i arbeidslivet INNSTILLING Mangfalds-, inkluderings- og likestillingspolitisk plattform revideres. LM Revidering av mangfalds- inkluderings- og likestillingspolitisk plattform side 6

97 96 LM Revidering av Mangfalds- inkluderings- og likestillingspolitisk plattform vedlegg VEDLEGG 1: GJELDENDE MANGFALDS- INKLUDERINGS- OG LIKESTILLINGSPOLITISKE PLATTFORM 3 4 MANGFALDS- INKLUDERINGS- OG LIKESTILLINGSPOLITISK PLATTFORM Vedteke på landsstyremøte 2, 2014/2015, INNLEIING Denne plattforma er Norsk studentorganisasjon (NSO) sin politikk om likestilling, inkludering og mangfald før, under og etter ein tar høgare utdanning. Føremålet er å sikre inkluderande rekruttering til høgare utdanning, eit breitt mangfald av studentar og definere korleis ein skal handsama utfordringar tilknytt mangfald i akademia. NSO meiner at for å sikre dette må ein i nokre tilfelle prioritere nokre grupper framføre andre. Dette skal gjerast for å dekkja samfunnets behov, auke læringsutbyttet og sikre brei rekruttering og inkludering av alle grupper i samfunnet i høgare utdanning. NSO krev at alle skal ha lik tilgang til høgare utdanning. Staten har det overordna ansvaret for å sikre dette. NSO definerer lik tilgang til høgare utdanning som at alle som er fagleg kvalifisert til det skal ha tilgang til norsk høgare utdanning, utan omsyn til etnisitet, språk, religiøsitet, livssyn, seksuell orientering, funksjonsnivå, sosial bakgrunn, kjønnidentitet og kjønnsuttrykk. For å oppnå dette meiner NSO ei rekke tiltak er naudsynt. Høgare utdanning er eit middel for aktiv demokratisk deltaking, og befolkninga med høgare utdanning burde difor spegle befolkninga som heilskap. NSO meiner ein at evner og eigenskaper er spreidd jamt utover befolkninga, og at både studiemiljø og arbeidsmiljø vert betre av at heile mangfaldet i samfunnet er tilsvarande representert ved utdanningsinstitusjonane. NSO meiner at Noreg skal liggja i verdstoppen på mangfald, inkludering og likestilling i akademia REKRUTTERING TIL HØGARE UTDANNING Ein legg grunnlaget for mangfald i høgare utdanning gjennom rekruttering. NSO meiner eit viktig grep for eit likestilt akademia er god og korrekt informasjon til potensielle studentar. Rekruttering til høgare utdanning startar allereie frå barnehage og grunnskule, og fortset opp til vidaregåande skule, og etter avslutta skulegang. Unge og elevar skal tidleg få erfaring med ulike typar aktivitetar og informasjon om framtidige utdannings- og karriereretningar for å kunne gjere eit opplyst val gjennom heile utdanningsløpet. Rådgjeving NSO meiner at god rådgjeving før studiane er ein av nøklane til å motarbeide sosioøkonomiske og kulturelle forskjellar i tilgangen til høgare utdanning. Det skal satsast på rådgjeving gjennom større løyvingar og kompetanseauke. Rådgjevarar både i grunnskulen, vidaregåande skule og i NAVsystemet har ei viktig rolle i å informere potensielle studentar om moglegheitene deira. Rådgjevarane må ha god kompetanse på ulike studium, kva som er opptakskrava, kva krav som stillast til studenten, samt tilretteleggings- og karrieremulegheiter. Rådgjevarane skal ha 7 sider

98 kompetanse på rådgjevingsmetodar, slik at dei kan hjelpe elevane til ei avgjerd om vidare utdanning og karriere. Både rådgjevarane og lærarar i grunn- og vidaregåande skule skal ha kompetanse om korleis utdanningssystemet fungerer, og kva vegar studentane kan velje. Det skal bli gitt informasjon om høgare utdanning som ein del av vaksenopplæringa. Forventningsavklaring Det er studiestadane sitt ansvar å formidle kva som krevjast i studiet, og kva kompetanse studentane får etter avslutta studium. Det må stillast krav til at marknadsføringa er tydeleg og gir eit realistisk bilete av innhald og dei forventningane som stillast. Utdanningsinstitusjonane må sikra at studentane har kjennskap til studie- og fagmiljø gjennom gode og universelt utforma nettstader, moglegheit for samtale med rådgjevar ved institusjonen og tilrettelagt studiekvardag, og gjennom å tilby institusjonsvitjingar. Etnisitet Det må arbeidast målretta for å sikre brei rekruttering frå studentar med etnisk minoritetsbakgrunn. Målretta informasjonsarbeid og rettleiing som rettast spesifikt mot etniske minoritetar trengs for å synleggjere tilbod og moglegheiter, og for å motivere til å søkje utdanning ved høgskular og universitet. Informasjon skal gjerast tilgjengeleg på de største minoritetsspråka, slik at det blir enklare å nytte for foreldre, elever og skule. Utvekslings- og kurssamarbeid mellom høgare utdanningsinstitusjonar og skular med etnisk mangfald må oppretthaldast og utvidast. Mentorordningar og faglege førebilete er viktige for å bryte ned førestillingar om utdanning som et gode øyremerkt majoritetsbefolkninga. Utveksling- og kurssamarbeidet bør ha eit særleg fokus på å auke rekrutteringa til humanistiske og samfunnsvitskaplege fag, i tillegg til kortare profesjonsutdanningar som lærarutdanningane og helse- og omsorgsprofesjonane. I dag er det ein større del minoritetsungdom som søkjer seg til profesjonsutdanningar med høg prestisje og lønn. Kandidatar med bakgrunn frå samfunnsvitskapelege og humanistiske fag er i større grad med på å sette dagsorden i det offentlege ordskiftet og utforminga av velferdstenester og andre offentlege tenester. I lærarutdanningane og i helse- og omsorgsprofesjonane er det viktig med mangfald for at ein skal ha gode rollemodellar som speglar befolkninga i samfunnet. I eit etnisk samansett Noreg skal eit mangfald av perspektiv vere representert for å spegle røynda i Noreg og demokratisere offentligheita. Mangel på nettverk og norskkunnskapar er til hinder for sosial kontakt og arbeid knytt til studiane. Institusjonane må legge til rette gjennom norskkurs og sosiale tiltak som språk- og kulturtandem, og tilpassa faderveker. Mange innvandrarar med utdanning tatt utanfor Noreg slit med å skaffe seg relevant arbeid. NSO meiner Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) skal ha enkle prosesser for å sende ut ettergodkjenning av kompetansen deira. Heile grader tatt i utlandet skal som hovudregel godkjennast, med mindre NOKUT eller institusjonane har tunge faglege innvendingar. Det må arbeidas for at etniske minoriteter frå Noreg kan få dei tilbod og moglegheiter, så godt det let seg gjere, slik at likskapsprinsippet i høgare utdanning ivaretakast. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende Mangfalds- inkluderings- og likestillingspolitiske plattform side 2

99 Verktøy for mangfald NSO meiner at ein kan nytta kvoteordningar og tilleggspoeng for å sikra breitt mangfald i høgare utdanning. Kvart tilfelle skal utgreiast særskild og ein skal hyppig evaluere kvar einskild ordning. Dette arbeidet skal vere ein del av tilsynsordninga til NOKUT. Kjønnsbalanse NSO meiner det er eit mål at alle studium har tilnærma kjønnsbalanse i studentmassen. Årsakene til at det på enkelte studium ikkje er balanse mellom kjønna er komplekse, og kan variere over tid og mellom ulike institusjonar, så vel som internt mellom ulike miljø på éin institusjon. NSO meiner at desse ulike føresetnadane krev ulike tiltak, og institusjonane skal nytte tiltak tilpassa problemstillinga. Alle tiltak for å betra kjønnsbalansen skal gjerast i organ der studentar er medverkande. Institusjonar som heilt eller delvis finansierast av staten skal rapportere om sitt arbeid med kjønnsbalanse, kva utgreiingar som er gjort og kva tiltak som nyttast i den årlege rapporteringa til Kunnskapsdepartementet. Der utgreiingane viser årsaker til kjønnsubalanse som ligg utanfor institusjonane, har departementet ansvar for utarbeide tiltak og følgje dei opp. For å oppnå målet om tilnærma kjønnsbalanse meiner NSO alle studium skal vere gjenstand for årleg evaluering av kjønnsbalansen. Kvart studium skal etter ei slik evaluering sortere inn under éin av tre kategoriar: 1. Balanse: Begge kjønn er representert med minimum 40 % av den opptatte studentmassen på studiet. 2. Moderat ubalanse: Eit kjønn er representert med under 40 %, men over 25 % av den opptatte studentmassen på studiet. 3. Kritisk ubalanse: Eit kjønn er representert med under 25 % av den opptatte studentmassen på studiet. Dersom eit studie er innanfor kategorien «balanse» er ikkje institusjonen pålagt å gjennomføre tiltak med omsyn til kjønn på det aktuelle studiet. Sorterer eit studium under kategorien «moderat ubalanse» eller lågare, skal moglege årsakar til ubalansen utgreiast i samarbeid med studentane, og institusjonen skal følgje opp med tiltak for å rette opp i kjønnsskeivskapen, basert på disse utgreiingane. Ligg eit studium på «moderat ubalanse» eller lågare i tre år, og havnar minst eitt år under «kritisk ubalanse», skal institusjonen lage ein tiltaksplan for å rekruttere breiare. Tiltaksplanen kan inkludere målretta rekrutteringskampanjar, kjønnspoeng og andre kvoteringstiltak, samt moglegheit for tilpassa studieløp og andre liknande tiltak. Dersom programmet kjem over kritisk ubalanse, og dette varer i over tre år, skal avvikling av tiltaka opp til vurdering. Kjønnsbalanse skal vere tema på etatstyringsmøta Kunnskapsdepartementet har med institusjonane. Dersom institusjonar over tre år ikkje oppfyller kravet om arbeid med kjønnsbalanse, skal departementet ha høve til å ikkje tildele nye studieplassar innanfor studieprogrammet med kritisk ubalanse, inntil institusjonen viser at dei oppfyller dei krava som er gitt. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende Mangfalds- inkluderings- og likestillingspolitiske plattform side 3

100 STUDIUM I HØGARE UTDANNING For å sikra at studentar trivst og får fullt utbytte av høgare utdanning, og for å hindra fråfall, er det viktig at det blir arbeid systematisk med likestillingstiltak knytt opp mot høgare utdanning. Universell utforming Prinsippet om universell utforming skal alltid ligge til grunn i alle tenester og infrastruktur i høgare utdanning. I institusjonane sine planleggings- og anbodsprosessar skal universell utforming vere eit tungtvegande kriterium. Universitets- og høgskulesektoren skal ligga i forkant og vera ein aktiv pådrivar i arbeidet med å gjera Noreg universelt utforma innan Inkluderande læringsmiljø Det er institusjonane sitt ansvar å sikra eit godt og inkluderande lærings- og arbeidsmiljø. Dette oppnår ein gjennom gode fysiske fasilitetar, tilrettelagt informasjon, inkluderande mottaks- og mentorordningar, og gjennom tilskot til studiemiljø og studentkultur. Blant gode fysiske fasilitetar bør reknast tilgang på kjønnsnøytrale toalett. For å ivareta et inkluderande lærings- og arbeidsmiljø er det essensielt at informasjon også er tilgjengelig på engelsk. Alle institusjonar skal ha eit avvikssystem for trakassering, diskriminering, mobbing og uønskt seksuell merksemd som alle studentar og tilsette kan nytte seg av for å varsle om kritikkverdige sakar. Oppfølging av innrapporterte avvik skal behandlas av ein nøytral tredjepart (ombodsperson), og avviksmeldingane skal vere unnateke offentlegheita. Institusjonane må leggja til rette for at lesbiske, homofile, bifile og transpersonar (LHBT-personar) ikkje opplever deira legning eller identitet som ei utfordring under studia. Alle institusjonar skal ha ein handlingsplan med tiltak for å forebygge trakassering, diskriminering, mobbing eller uønskt seksuell merksemd. Vidare skal dei fordele oppgåver og ansvar i ivaretakinga av personer utsette for dette, og i oppfølginga av desse sakane. Alle tilsette skal ha god kjennskap til ulike inkluderings- og tilretteleggingsverktøy på institusjonen. Rettleiing og tilrettelegging Det er institusjonen sitt ansvar å sikre tilgjenge og god tilrettelegging for studentane. Institusjonane skal gjera dette i samarbeid med studentsamskipnadane, kommunane og NAV. Studentar som ynskjer rettleiing må raskt få dette. Felles studieadministrativt tenestesenter (FSAT) skal registrere dei behov studentar som treng tilrettelegging på studiestaden har, og gjere denne informasjonen tilgjengeleg for institusjonane. For studentar med varig nedsett funksjonsevne (til dømes kronisk sjukdom) skal det ikkje vere naudsynt å dokumentere dette meir enn éin gong med legeattest eller tilsvarande. Dei som jobbar med rettleiing og tilrettelegging på institusjonane, skal ha eit tett samarbeid og sikra at studentar med behov for rettleiing eller tilrettelegging får dette. Desse tilsette må ha høg kompetanse for å sikra at studentar får den hjelpa dei har krav på. Tilrettelagt undervisning og materiale nytta i undervisning må bli tilbudd gjennom Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB) og på institusjonane. NLB må tilby tilrettelagt pensum til alle som treng dette. NSO meiner at institusjonane har eit særskilt ansvar for å identifisere og støtte studentar som har samansette behov for tilrettelegging eller oppfølging. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende Mangfalds- inkluderings- og likestillingspolitiske plattform side 4

101 Religion og kultur NSO meiner det må leggjast til rette for eit religiøst og kulturelt mangfald ved norske høgare utdanningsinstitusjonar. Studentar må føle seg trygge på at deira kulturelle identitet vert respektert og har ein naturleg plass i studiemiljøet. Arrangement i fadderveker og studentforeiningar skal legge til rette for at både studentar som drikk og ikkje drikk alkohol skal kunne delta, og unngå at religion eller kultur blir ei hindring for sosial deltaking i studiemiljøet. Press frå studentar eller tilsette om å drikke alkohol eller nytte andre rusmiddel skal handsamast som trakassering. Alle studentkafear skal ha tilbod om diettar tilpassa religiøse og medisinske behov. Det skal vere rom for utøving av religion og tru ved alle høgare utdanningsinstitusjonar. Desse skal vere opent utforma og opne for alle, uavhengig av religions- eller livssynsretning. Alle skal fritt kunne bære religiøse klesplagg og symbol, så lenge dei ikkje er til hinder for gjennomføring av undervisning og praksis. Dersom einskilde klesplagg eller symbol ikkje skal tillatast må det ligge ei sterk og konkret fagleg vurdering til grunn. Eit slik vedtak skal kunne verte overprøva av styret ved institusjonen. Dersom det er enkelte studieprogram der heildekkande plagg vil vere til hinder for undervisning eller praksis, skal det komme tydeleg fram i informasjon om studieprogrammet og emna. Sosial og økonomisk bakgrunn Sosial og økonomisk bakgrunn påverkar korleis og om studentar vel høgare utdanning, og det er eit viktig prinsipp for NSO at det jobbast for et akademia som ikkje fremmer reproduksjon og auking av sosiale skilnader. Formålet med den sosiale dimensjonen er slått fast i Lov om utdanningsstøtte. Utdanningsstøtta skal dekke studentane sine reelle utgifter for at alle skal ha eit reelt høve til å studere på heiltid. NSO legg to prinsipp til grunn for innretninga av utdanningsstønaden. 1. Studentar skal ikkje vere avhengige av stønad frå føresette eller andre. 2. Utdanningsstønaden skal vere ei universell tildeling som ikkje er økonomisk behovsprøva og skjer uavhengig av sosial bakgrunn. NSO forstår sosial bakgrunn som foreldra sin sosiale klasse eller sosiale og økonomiske stilling. I dag finst det ein klar samanheng mellom sosial bakgrunn og det å velje høgare utdanning. Samstundes har oppvekstmiljø ein effekt. NSO meiner institusjonar skal ha eit regionalt ansvar for å sørgje for brei rekruttering av alle sosiale lag i regionen. Ivaretaking av studentane sine rettar Studentar sine rettar må ivaretakast gjennom godt innarbeidde rutinar og kvalitetssikringsabeid. Studentane skal ha tilgang på eit uavhengig studentombod og vere omfatta av ein eigen læringsmiljølov. Fråfall KD skal finansiere og gjere tilgjengeleg oppdatert forsking på fråfallsårsaker i høgare utdanning. Forskinga skal danna grunnlaget for målretta tiltak mot fråfall på institusjonane. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende Mangfalds- inkluderings- og likestillingspolitiske plattform side 5

102 Mobilitet Staten og institusjonane må sikra studentar og tilsette sin moglegheit til mobilitet. Dette gjeld både i Noreg og utlandet. Alle studentar må kunna delta på studieopphald på andre institusjonar uavhengig av deira tilretteleggingsbehov. Økonomiske føresetnader NSO meiner at alle må ha økonomiske føresetnader til å studera på fulltid. Dette må realiserast gjennom auka studiestønad. Før fulltidsstudenten blir realisert må ein tilby tilleggsstipend til ekstra utsette grupper. Føremålet er å sikra studentar utan moglegheit til å ha ekstrajobb dei økonomisk føresetnadene som trengs for å ta høgare utdanning. Dei eksisterande ordningane som Lånekassen tilbyr må gjennomgåast med dette som eit mål ARBEIDSLIVET ETTER HØGARE UTDANNING For å dekke samfunnets behov for arbeidskraft er det viktig med eit heilskapleg syn på likestilling i høgare utdanning. Frå student til vitskapleg tilsett Det er viktig med mangfald blant dei vitskapleg tilsette på institusjonane. NSO meiner breidde i tilsetjingar skal sikre dette. Tilsetjingsprosessar må vera opne og ryddige. NSO meiner ein skal kunne nytta moderat kvotering for å sikre det same mangfaldet blant vitskapleg tilsette som blant studentar. Institusjonen skal nytte same system for gradering av kjønnsubalanse innanfor kvart enkelt institutt (eller avdeling, der institusjonen ikkje har institutt som eining) som blant studentmassen (skildra på side 3) for å greie ut og utføre tiltak i tilsetjingsprosessar. Forskings- og undervisningsstillingar må leggast til rette slik at det er enkelt for kvinner og menn å kombinere arbeid og omsorg for barn. Eit viktig tiltak som vil gjere akademia til ein tryggare og meir føreseieleg karriereveg, er å redusere mellombelse tilsetjingar og auke bruken av faste tilsetjingar. Kva som vert lagt vekt på i tilsetjing og opprykksprosessar er ikkje likegyldig i eit likestillingsperspektiv. Det svekkjer likestillinga at publiseringspoeng er den mest avgjerande meritterande aktiviteten i akademia. NSO meiner tilsetjingar ved høgskular og universitet skal leggje mest vekt på fagleg og pedagogisk kompetanse og utviklingspotensial, og i mindre grad vektleggje publiseringspoeng. Tilsetjingsutval skal vere representative, ha representantar frå begge kjønn og, så langt det lèt seg gjere, frå underrepresenterte grupper. Studentar skal vere representerte i tilsetjingsutvala ved institusjonane. Studentane skal også få tilbod om å vere representerte i intervjurundane, både lokalt og sentralt ved institusjonen. Løn og status For å sikra mangfald i samfunnet og rekruttering til yrker der det er store homogene miljø, må ein sjå på konkrete tiltak for å motverke dette. Vi har ein kjønnsdelt arbeidsmarknad kor lønnsgapet er vedvarande. Det er essensielt for likestillingsarbeidet i arbeidsmarknaden at arbeid som krev kompetanse på same nivå skal lønast Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende Mangfalds- inkluderings- og likestillingspolitiske plattform side 6

103 likt. Staten må bruke lønnspolitikken for å heve statusen til yrke der ein får dårleg uttelling for utdanninga si. Sjølv om norske kvinner har nesten like høg arbeidslivdeltaking som menn, jobbar kvinner i langt større grad deltid og styrast av tradisjonelle kjønnsroller i yrkesvala. NSO meiner det er eit mål å heve statusen til dei typiske kvinnedominerte yrka for å auke rekrutteringsgrunnlaget. Verdsettingsdiskriminering er når arbeid som hovudsakleg utførast av kvinner systematisk verdsettast lågare enn arbeid som utførast av menn. Dette meiner NSO at staten og arbeidsmarknaden aktivt må motarbeide for å sikre likeverd av arbeidsoppgåver. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende Mangfalds- inkluderings- og likestillingspolitiske plattform side 7

104 103 LM Revidering av Mangfalds- inkluderings- og likestillingspolitisk plattform vedlegg 2 VEDLEGG 2: ENDRINGSFORSLAG FRÅ SENTRALSTYRET ENDRINGSFORSLAG FRÅ SENTRALSTYRET Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Føremålet er å sikre inkluderande rekruttering til høgare utdanning, eit breitt mangfald av studentar og definere korleis ein skal handsama utfordringar tilknytt mangfald i akademia. NSO meiner at for å sikre dette må ein i nokre tilfelle prioritere nokre grupper framføre andre. Dette skal gjerast for å dekkja samfunnets behov, auke læringsutbyttet og sikre brei rekruttering og inkludering av alle grupper i samfunnet i høgare utdanning. Endring Meir presis ordbruk. Flytter «NSO meiner at for å sikre dette må ein i nokre tilfelle prioritere nokre grupper fremføre andre» til slutten av avsnittet. Eventuell ny tekst NSO ønskjer en inkluderenda rekruttering til høgare utdanning, eit breitt mangfald av studentar og vil i denne plattforma mene nokre om korleis ein handsamer utfordringane tilknytt mangfald i akademia. Dette skal gjerast for å dekkja samfunnets behov, auke læringsutbyttet og sikre brei rekruttering og inkludering av alle grupper i samfunnet i høgare utdanning. NSO meiner at for å sikre dette må ein i nokre tilfelle prioritere nokre grupper framføre andre. Begrunnelse Meir presis ordbruk gir en tydelegare introduksjon til plattforma. Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Sentralstyret SST Opprinnelig tekst NSO krev at alle skal ha lik tilgang til høgare utdanning. Endring Eventuell ny tekst NSO krev at alle skal ha lik tilgang, og like muligheiter til å fullføre høgare utdanning, og med mål om at alle skal få brukt sin kompetanse etter sluttført utdanning. Begrunnelse Det er enkeltgrupper som har mye større sannsynlege for å falle frå studiane sine. Derfor 18 sider

105 104 er det et minst like viktig moment at de både skal fullføre høgare utdanning, men også være klar for å bruke kompetansen i etterkant. Eksempelvis vet vi at de med minoritetsbakgrunn slitar med å skaffe seg jobb, sjølv om de har same utdanning som andre, eller at studentar med foreldre som har høgare utdanning, har en fordel i studieløpet. Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Sentralstyret SST Opprinnelig tekst NSO definerer lik tilgang til høgare utdanning som at alle som er fagleg kvalifisert til det skal ha tilgang til norsk høgare utdanning, utan omsyn til etnisitet, språk, religiøsitet, livssyn, seksuell orientering, funksjonsnivå, sosial bakgrunn, kjønnidentitet og kjønnsuttrykk. For å oppnå dette meiner NSO ei rekke tiltak er naudsynt. Endring Eventuell ny tekst NSO definerer lik tilgang til høgare utdanning som at alle som er fagleg kvalifisert til det skal ha tilgang til norsk høgare utdanning Begrunnelse SST ønskjer ikkje å ha en uttømmande liste, men heller ei definisjon som omfamnar alle. Ingen nevnt, ingen glemt. Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 4 18 Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Tillegg Definere mangfald Eventuell ny tekst Mangfald er definert som variert og samansett. Å sikre et mangfald betyr å skape rom for at alle kan delta og opplever å vere inkludert, også dei som på ein eller anna måte ikkje er, eller opplevast å være, omfatta av fleirtalet eller dominerande normer og forventningar. Begrunnelse Viktig for arbeidet til arbeidsutvalet og for plattforma som sin heilhet at det finnes ei Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag frå sentralstyret side 2

106 105 definisjon av mangfald, og kort om korleis ein sikrar mangfald. Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 5 22 Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Tillegg Eventuell ny tekst Mangfald i utdanning skaper mangfald i samfunnet. Begrunnelse En tydeliggjøring av et av dei viktige premissane i plattforma, at mangfald i utdanning skaper større mangfald i samfunnet. Derfor er det viktig med mangfald i alle utdanningar, og ikkje bare ein overordna mangfalds statistikk. Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 6 31 Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Rådgjeving Endring Legge til «og informasjon» Eventuell ny tekst Rådgjeving og informasjon Begrunnelse Underkapittelet handler om både rådgjevning og informasjon Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 7 34 Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Det skal satsast på rådgjeving gjennom større løyvingar og kompetanseauke Endring Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag frå sentralstyret side 3

107 106 Bytte ut kompetanseauke med kompetansekrav Eventuell ny tekst Det skal satsast på rådgjeving gjennom større løyvingar og kompetansekrav til rådgjevarane Begrunnelse SST ønskjer å spisse kravet om rådgjevingstenestene i Norge. At det skal være et kompetansekrav for rådgjevarane, og ikkje bare arbeid for kompetanseauke. Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 8 40 Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Tillegg Eventuell ny tekst Informasjon om de ulike utdanningsvalga elevene kan ta, skal gjerast tilgjengeleg på de største minoritetsspråka, for blinde og svaksynte, og alt videomateriale skal tekstast, slik at det blir enklare å nytte for foreldre, elever og skule. Begrunnelse Politikk som er foreslått flyttet frå etnisitet kapittelet. Med forslaget ønskjer vi tilrettelegging av informasjon til fleire grupper. Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 9 40 Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Tillegg Eventuell ny tekst Utvekslings- og kurssamarbeid mellom høgare utdanningsinstitusjonar og skular må oppretthaldast og utvidast. Disse samarbeidande bør ha et særlig fokus på å sikre at alle utdanningsløpa har ein mangfaldig studentmasse. Begrunnelse Politikk som er foreslått flyttet frå etnisitet kapittelet. Med forslaget ønskjer vi å auke fokus på at alle utdanningsløp har eit arbeid å gjere for å oppnå en mangfaldig Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag frå sentralstyret side 4

108 107 studentmasse. Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Det må arbeidast målretta for å sikre brei rekruttering frå studentar med etnisk minoritetsbakgrunn. Målretta informasjonsarbeid og rettleiing som rettast spesifikt mot etniske minoritetar trengs for å synleggjere tilbod og moglegheiter, og for å motivere til å søkje utdanning ved høgskular og universitet. Stryking Begrunnelse Vi meiner allereie at det skal arbeidast for at alle underrepresenterte grupper i de ulike studiane skal ønskje å begynne på de studiane. Dette er kvifor vi definerer både lik rett til utdanning, og korleis ein sikrar mangfald i høgare utdanning. SST ønskjer heller ikkje overfokus på ein enkeltgruppe Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Informasjon skal gjerast tilgjengeleg på de største minoritetsspråka, slik at det blir enklare å nytte for foreldre, elever og skule. Utvekslings- og kurssamarbeid mellom høgare utdanningsinstitusjonar og skular med etnisk mangfald må oppretthaldast og utvidast. Mentorordningar og faglege førebilete er viktige for å bryte ned førestillingar om utdanning som et gode øyremerkt majoritetsbefolkninga. Stryking Begrunnelse Dette er ulike tiltak som vi har flyttet til de riktige stedane i plattforma. På denne måten blir politikken gjeldene for fleire grupper. Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag frå sentralstyret side 5

109 108 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Utveksling- og kurssamarbeidet bør ha eit særleg fokus på å auke rekrutteringa til humanistiske og samfunnsvitskaplege fag, i tillegg til kortare profesjonsutdanningar som lærarutdanningane og helse- og omsorgsprofesjonane Stryking Begrunnelse Vi ønsker ikkje at plattforma skal være for spesifikk, og snakkar heller om mangfald av alle grupper, i alle utdanningar tidlegare i plattforma. Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Sentralstyret SST Opprinnelig tekst I dag er det ein større del minoritetsungdom som søkjer seg til profesjonsutdanningar med høg prestisje og lønn. Kandidatar med bakgrunn frå samfunnsvitskapelege og humanistiske fag er i større grad med på å sette dagsorden i det offentlege ordskiftet og utforminga av velferdstenester og andre offentlege tenester. I lærarutdanningane og i helse- og omsorgsprofesjonane er det viktig med mangfald for at ein skal ha gode rollemodellar som speglar befolkninga i samfunnet. Stryking Begrunnelse Vi ønsker ikkje snakke om dagens situasjon, men den ønskande situasjon. Og da er det ikkje snakk om bare etnisk mangfald, men alt mangfald. Det er heller ikkje slik at det er viktigare med rollemodeller i nokre utdanningar enn andre. Ved å beskrive dagens situasjon er det fare for at plattforma blir utdatert før den reviderast på ny. Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Sentralstyret SST Opprinnelig tekst I eit etnisk samansett Noreg skal eit mangfald av perspektiv vere representert for å spegle røynda i Noreg og demokratisere offentligheita. Stryning Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag frå sentralstyret side 6

110 109 Begrunnelse Dette er ivaretatt av innleiing kapittelet og spesifisert for alle grupper i forslag 5. Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Mangel på nettverk og norskkunnskapar er til hinder for sosial kontakt og arbeid knytt til studiane. Institusjonane må legge til rette gjennom norskkurs og sosiale tiltak som språkog kulturtandem, og tilpassa faderveker. Stryking Begrunnelse Meiningsinnhaldet flyttas til dei riktige stedane i plattforma Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Mange innvandrarar med utdanning tatt utanfor Noreg slit med å skaffe seg relevant arbeid. NSO meiner Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) skal ha enkle prosesser for å sende ut ettergodkjenning av kompetansen deira. Heile grader tatt i utlandet skal som hovudregel godkjennast, med mindre NOKUT eller institusjonane har tunge faglege innvendingar. Stryking Begrunnelse Er ivaretatt i internasjonal plattform Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Det må arbeidas for at etniske minoriteter frå Noreg kan få dei tilbod og moglegheiter, så godt det let seg gjere, slik at likskapsprinsippet i høgare utdanning ivaretakast. Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag frå sentralstyret side 7

111 110 Stryking Begrunnelse Er det overordna poenget til hele plattforma, for alle grupper. Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Endring Flytter det til Studium i Høgare Utdanning Eventuell ny tekst Begrunnelse Høyrer heme i under utdanning, og ikkje under rekruttering. Vårt krav om kjønnsbalanse handlar om situasjonen underveis i studiet, og derfor må den også være under denne hovudoverskrifta. Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Sentralstyret SST Opprinnelig tekst 1. Balanse: Begge kjønn er representert med minimum 40 % av den opptatte studentmassen på studiet. 2. Moderat ubalanse: Eit kjønn er representert med under 40 %, men over 25 % av den opptatte studentmassen på studiet. 3. Kritisk ubalanse: Eit kjønn er representert med under 25 % av den opptatte studentmassen på studiet. Endring Eventuell ny tekst 1. Balanse: Eit kjønn utgjer ikkje meir enn 60 % av den opptatte studentmassen på studiet. 2. Moderat ubalanse: Eit kjønn utgjer ikkje meir enn 75 % av den opptatte studentmassen på studiet. 3. Kritisk ubalanse: Eit kjønn utgjer meir enn 75 % av den opptatte studentmassen Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag frå sentralstyret side 8

112 111 på studiet. Begrunnelse Meir kjønnsnøytralt. Forslaget vil med et fokus på det overrepresenterte kjønn også fungere om det blir juridisk lovlig med et tredje kjønn. Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Universell utforming Prinsippet om universell utforming skal alltid ligge til grunn i alle tenester og infrastruktur i høgare utdanning. I institusjonane sine planleggings- og anbodsprosessar skal universell utforming vere eit tungtvegande kriterium. Universitets- og høgskulesektoren skal ligga i forkant og vera ein aktiv pådrivar i arbeidet med å gjera Noreg universelt utforma innan Stryking Eventuell ny tekst Begrunnelse Universell utforming er ivaretatt av forslag 21. SST ønskjer heller ikkje å tidfeste et mål, men å kontinuerleg vurdere kva som vil gje gjennomslag. Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Blant gode fysiske fasilitetar bør reknast tilgang på kjønnsnøytrale toalett. For å ivareta et inkluderande lærings- og arbeidsmiljø er det essensielt at informasjon også er tilgjengelig på engelsk. Endring Eventuell ny tekst NSO meiner at alle studentar har krav på tilrettelegging ut frå eigen føresetnad. Samstundes er det også viktig at institusjonane er bevisst på kva studentane ikkje skal være naud om å aktivt be om. Det skal være sjølvsagt at bygningar er universelt utforma og at ein ikkje opplever diskriminering frå ansatte, medstudentar, eller andre personer de Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag frå sentralstyret side 9

113 112 kommer i kontakt gjennom utdanninga. Dette krev at institusjonane driv eit aktivt, oppdatert og kunnskapsbasert mangfaldsarbeid. Vi skiller altså mellom det ein student må be om sjølv og det ein kan forvente at institusjonen uansett tek høgde for. Begrunnelse SST ønskjer å stadfeste enkelt tiltak, for enkeltgrupper, men legger til grunn at et generelt krav til institusjonen, også vil gjelde kjønnsnøytrale toalett, all den tid alternative opplevast som diskrimerende. Forslaget må sjåast i samanheng med forslag 22 Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Tilegg Eventuell ny tekst Institusjonen har ansvar for at studenten enkelt kan finne informasjon om korleis en ber om tilrettelegging om en har behov for det. Varige behov skal det ikkje være naudsynt å dokumentera meir enn ein gong. Det skal være et godt samarbeid mellom institusjonen, kommunane, NAV og andre relevante aktørar. Studentar skal ha krav om same tilrettelegging sjølv de om studerer i en annan kommune, eller eit anne land enn der de er folkeregistrert. Studentane skal ikkje oppleve det som ei belastning å skulle gi beskjed om sine behov. Institusjonen skal kunne legge til rette for fleire ulike behov. Begrunnelse SST ønskjer å presisere at tilretteleggingsansvaret tilhøyrar fleire. Vi ønskjer også at politikken om mobilitet for studentar med tilretteleggingsbehov skal flytast hit, og at den utvidast til å også gjelde for studentar som søker seg inn på høgare utdanning. Forslaget må sjåast i samanheng med forslag 21 Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag frå sentralstyret side 10

114 113 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Institusjonane må leggja til rette for at lesbiske, homofile, bifile og transpersonar (LHBTpersonar) ikkje opplever deira legning eller identitet som ei utfordring under studia. Stryking Begrunnelse Dette er det overordna fokuset til hele plattforma, for alle grupper. Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Alle tilsette skal ha god kjennskap til ulike inkluderings- og tilretteleggingsverktøy på institusjonen. Endring Eventuell ny tekst Alle tilsette skal ha god kjennskap til mangfold og inkludering og behande alle studenter med respekt uavhengig av deira bakgrunn, identitet, funksjonsevne og helse. Dette inneber også kunnskap om kva for normar, språk og anna oppførsel som kan oppleves ekskluderande eller fremmedgjerande. Begrunnelse SST ønskjer eit meir tydelig ansvar på alle tilsette. Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Tilegg Eventuell ny tekst Høgare utdanning skal legge til rette for en bred samfunnsmessig debatt. Dette inneber også å akseptere at menneskje kan ha synspunkter som kan opplevast kontroversielle og støtande for enkeltpersoner eller for grupper. Så lenge ein forheld seg til dei lovar og Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag frå sentralstyret side 11

115 114 reglar som eksisterar skal det være rom for alle typar ytringar ved høgere utdanningsinstitusjonar. Nettopp fordi akademia skal være ein plass kor meiningar og tankar brytast, med mål om auka innsikt og kunnskap, er det særleg viktig at ein har et bredt mangfald slik at ulike erfaringar og perspektiv kan møtast. Begrunnelse SST meiner det er viktig å slå fast at akademisk fridom også inneberer ytringsfridom og at hensyn til marginaliserte grupper ikkje nødvendigvis innebærer at en kan bli skjerma for ytringer eller meninger en opplever som vanskeleg. Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Rettleiing og tilrettelegging Det er institusjonen sitt ansvar å sikre tilgjenge og god tilrettelegging for studentane. Institusjonane skal gjera dette i samarbeid med studentsamskipnadane, kommunane og NAV. Studentar som ynskjer rettleiing må raskt få dette. Felles studieadministrativt tenestesenter (FSAT) skal registrere dei behov studentar som treng tilrettelegging på studiestaden har, og gjere denne informasjonen tilgjengeleg for institusjonane. For studentar med varig nedsett funksjonsevne (til dømes kronisk sjukdom) skal det ikkje vere naudsynt å dokumentere dette meir enn éin gong med legeattest eller tilsvarande. Strykning Begrunnelse FSAT eksisterer ikkje lenger, og meiningsinnhaldet er ivaretatt av forslag 22. Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Dei som jobbar med rettleiing og tilrettelegging på institusjonane, skal ha eit tett samarbeid og sikra at studentar med behov for rettleiing eller tilrettelegging får dette. Desse tilsette må ha høg kompetanse for å sikra at studentar får den hjelpa dei har krav på. Stryking Begrunnelse Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag frå sentralstyret side 12

116 115 Ivaretatt av forslag 21 og 22. Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Tilrettelagt undervisning og materiale nytta i undervisning må bli tilbudd gjennom Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB) og på institusjonane. NLB må tilby tilrettelagt pensum til alle som treng dette. Stryking Begrunnelse Ivarett av forslag 21 og 22 Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Sentralstyret SST Opprinnelig tekst NSO meiner at institusjonane har eit særskilt ansvar for å identifisere og støtte studentar som har samansette behov for tilrettelegging eller oppfølging. Stryking Begrunnelse Ivaretatt av forslag 21 og 22. Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag frå sentralstyret side 13

117 116 Religion og kultur NSO meiner det må leggjast til rette for eit religiøst og kulturelt mangfald ved norske høgare utdanningsinstitusjonar. Studentar må føle seg trygge på at deira kulturelle identitet vert respektert og har ein naturleg plass i studiemiljøet. Arrangement i fadderveker og studentforeiningar skal legge til rette for at både studentar som drikk og ikkje drikk alkohol skal kunne delta, og unngå at religion eller kultur blir ei hindring for sosial deltaking i studiemiljøet. Press frå studentar eller tilsette om å drikke alkohol eller nytte andre rusmiddel skal handsamast som trakassering. Alle studentkafear skal ha tilbod om diettar tilpassa religiøse og medisinske behov. Det skal vere rom for utøving av religion og tru ved alle høgare utdanningsinstitusjonar. Desse skal vere opent utforma og opne for alle, uavhengig av religions- eller livssynsretning. Alle skal fritt kunne bære religiøse klesplagg og symbol, så lenge dei ikkje er til hinder for gjennomføring av undervisning og praksis. Dersom einskilde klesplagg eller symbol ikkje skal tillatast må det ligge ei sterk og konkret fagleg vurdering til grunn. Eit slik vedtak skal kunne verte overprøva av styret ved institusjonen. Dersom det er enkelte studieprogram der heildekkande plagg vil vere til hinder for undervisning eller praksis, skal det komme tydeleg fram i informasjon om studieprogrammet og emna. Endring Eventuell ny tekst Studentdrevet velferd og sosiale tiltak Studentdreven aktivitet ved institusjonane skal være inkluderande for alle og ta høgde for at studentmassen er mangfaldig. Dette inkluderer også studentsamskipnadens tilbod. Dette inneber både korleis tilbodet er utforma og kva slags tilbod som finst. Studentsamskipnaden og det øvste studentdemokratiet har ein særleg ansvar for dette. Arrangement i fadderveker og andre sosiale arrangement ved studiestart skal ha et særskilt fokus på et mangfaldig tilbod som ikkje ekskluderer enkelte grupper. Begrunnelse Målet med endringa er å være meir generell. Ved å ikkje nemne enkelttiltak vil en heller ikkje utelate nokre. Alle tiltak som står i plattforma i dag vil være omfatta av teksten sjølv om dette ikkje seies spesifikt. SST presisere igjen at det ikkje er nokre endring av politikk, men forstår at delegater kan reagere på at kapitelet forandrast i så stor grad. Vi vil fortsatt ha same syn at alle skal kunne bære religiøse klesplagg og symbola, og ønskjer fortsatt at utdanningssituasjonane skal tilrettelegging ved rom for utøving av religion og tru. Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag frå sentralstyret side 14

118 117 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Sosial og økonomisk bakgrunn Sosial og økonomisk bakgrunn påverkar korleis og om studentar vel høgare utdanning, og det er eit viktig prinsipp for NSO at det jobbast for et akademia som ikkje fremmer reproduksjon og auking av sosiale skilnader. Formålet med den sosiale dimensjonen er slått fast i Lov om utdanningsstøtte. Utdanningsstøtta skal dekke studentane sine reelle utgifter for at alle skal ha eit reelt høve til å studere på heiltid. NSO legg to prinsipp til grunn for innretninga av utdanningsstønaden. 1. Studentar skal ikkje vere avhengige av stønad frå føresette eller andre. 2. Utdanningsstønaden skal vere ei universell tildeling som ikkje er økonomisk behovsprøva og skjer uavhengig av sosial bakgrunn. NSO forstår sosial bakgrunn som foreldra sin sosiale klasse eller sosiale og økonomiske stilling. I dag finst det ein klar samanheng mellom sosial bakgrunn og det å velje høgare utdanning. Samstundes har oppvekstmiljø ein effekt. NSO meiner institusjonar skal ha eit regionalt ansvar for å sørgje for brei rekruttering av alle sosiale lag i regionen. Strykning Begrunnelse Dette er ivaretatt i Velferdspolitisk plattform. Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Ivaretaking av studentane sine rettar Studentar sine rettar må ivaretakast gjennom godt innarbeidde rutinar og kvalitetssikringsabeid. Studentane skal ha tilgang på eit uavhengig studentombod og vere omfatta av ein eigen læringsmiljølov. Strykning Begrunnelse Ivaretatt i anen vedtatt politikk. Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag frå sentralstyret side 15

119 118 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Fråfall KD skal finansiere og gjere tilgjengeleg oppdatert forsking på fråfallsårsaker i høgare utdanning. Forskinga skal danna grunnlaget for målretta tiltak mot fråfall på institusjonane. Stryking Begrunnelse Dette er ikkje et politisk spørsmål som vi trenger å hemle i en plattform. Men en snarare en konsekvens av vedtatt politikk. Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Mobilitet Staten og institusjonane må sikra studentar og tilsette sin moglegheit til mobilitet. Dette gjeld både i Noreg og utlandet. Alle studentar må kunna delta på studieopphald på andre institusjonar uavhengig av deira tilretteleggingsbehov. Stryking Begrunnelse Meiningsinnhaldet er ivaretatt i forslag 22 Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Økonomiske føresetnader NSO meiner at alle må ha økonomiske føresetnader til å studera på fulltid. Dette må realiserast gjennom auka studiestønad. Før fulltidsstudenten blir realisert må ein tilby tilleggsstipend til ekstra utsette grupper. Føremålet er å sikra studentar utan moglegheit til å ha ekstrajobb dei økonomisk føresetnadene som trengs for å ta høgare utdanning. Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag frå sentralstyret side 16

120 119 Dei eksisterande ordningane som Lånekassen tilbyr må gjennomgåast med dette som eit mål. Stryking Begrunnelse Ivaretatt i Velferdspolitisk plattform. Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Sentralstyret SST Opprinnelig tekst For å dekke samfunnets behov for arbeidskraft er det viktig med eit heilskapleg syn på likestilling i høgare utdanning. Endring Endrer «likstilling» til «mangfald» Eventuell ny tekst For å dekke samfunnets behov for arbeidskraft er det viktig med eit heilskapleg syn på mangfald i høgare utdanning. Begrunnelse Plattforma har mangfald som sitt overordna fokus, og da burde vi også snakke om det i arbeidslivet etter høgare utdanning. Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Tilegg Tillegg etter setningsslutt med «(..) utdanninga si.» Staten må gjere det meir attraktivt å være fagorganisert. Eventuell ny tekst Staten må gjere det meir attraktivt å være fagorganisert. Begrunnelse Å ha et godt organisert arbeidsliv er viktig for å motverke økt ulikhet i samfunnet. Organisasjonsgraden i Norge er synkende, og SST mener det er viktig at for å sikre et likestilt og mangfaldig arbeidsliv må det leggas til rette for, slik at fleire kan organisere seg. Situasjonen i arbeidslivet gjenspeilast ofte i studentmassen og et mangfaldig arbeidsliv vil føre til en meir mangfaldig studentmasse. Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag frå sentralstyret side 17

121 120 Dissens 1: Et mindretall beståande av Mats J. Beldo og Kine Nossen støtter ikkje forslaget. Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Sjølv om norske kvinner har nesten like høg arbeidslivdeltaking som menn, jobbar kvinner i langt større grad deltid og styrast av tradisjonelle kjønnsroller i yrkesvala. NSO meiner det er eit mål å heve statusen til dei typiske kvinnedominerte yrka for å auke rekrutteringsgrunnlaget. Stryking Begrunnelse Dette høyrer heme i «Rekruttering til høgare utdanning» kapittelet, kor det også står i dag. Den første setninga blir også bare en framstilling av dagens situasjon, og da heller ikkje noko politisk og kan derfor fjernes. Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag frå sentralstyret side 18

122 Landsmøtet Sakspapir Møtedato Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM Gjelder Generaldebatt GENERALDEBATT FORMÅL Legge til rette for en åpen debattarena i organisasjonen. Her kan man fremme saker som ikke har passet inn ellers i dagsorden SAKSPRESENTASJON En generaldebatt er organisasjonens frie debatt. Her kan delegater og observatører ta opp temaer som man vil løfte for landsmøtet. Generaldebatten er ikke tiltenkt som en arena for møteevaluering eller et sted man kan ta omkamper, men en generell politisk eller organisatorisk debattarena. Alle tema kan luftes her. Fristen for sende inn forslag til temaer for generaldebatten blir ved møteslutt fredag. Forslag som forhåndsinnsendes innen denne fristen blir prioritert. Send forslag til lm@student.no VURDERING Tenk på hvilke saker du ønsker å løfte. Det anbefales at innlegg forberedes i forkant av landsmøtet. Denne debatten er ment som en arena for nye saker, spørsmål, meninger eller tema du vil presentere for landsmøtet. Her har du muligheten til å tenke langsiktig og stort. Ordstyrerne leder debatten. Under hele møtet foregår inntegning via en talerliste. Sentralstyret håper landsmøtet vil benytte muligheten til å diskutere fritt, og at det blir en nyttig og inkluderende generaldebatt. God debatt! INNSTILLING Det fattes ikke vedtak i diskusjonssaker. LM Generaldebatt 1 sider

123 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST / Gjelder Rapport - Tiltak og ordninger som sikrer at flyktninger og asylsøkere kommer raskt ut i utdanning Vedlegg til saken: 1. Rapport om tiltak og ordninger som sikrer at flyktninger og asylsøkere kommer raskt ut i utdanning 2. Forslag til tiltak for flyktninger og asylsøkere 5 6 RAPPORT - TILTAK OG ORDNINGER SOM SIKRER AT FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE KOMMER RASKT UT I UTDANNING FORMÅL Vedta tiltak og ordninger som sikrer at flyktninger og asylsøkere kommer raskt i utdanning, slik at AU har formell støtte i organisasjonen når de jobber med å innføre og videreutvikle de vedtatte tiltakene og ordningene på vegne av NSO SAKSPRESENTASJON Gjennom høsten 2017 har Internasjonal komité jobbet med det tredje punktet i mandatet for komiteen, som ble vedtatt av NSOs sentralstyre 20. mai Dette punktet lyder: "Kartlegge og foreslå tiltak og ordninger som sikrer at flyktninger og asylsøkere kommer raskt i utdanning". Komiteen har lagt mye tid og ressurser i kartleggingsarbeidet, og for at andre i organisasjonen, og kanskje også utenfor, skal få glede av dette arbeidet, har komiteen utarbeidet en rapport. Videre har medlemmene i komiteen foreslått flere ordninger og tiltak som vi mener kan gjøre at flyktninger og asylsøkere kommer raskere inn i høyere utdanning. Noen av tiltakene har vi kommet fram til selv, mens andre er laget med utgangspunkt i tiltak som allerede har blitt foreslått av andre, men som ikke i tilstrekkelig grad har blitt gjennomført. Disse finner dere i tiltaksdokumentet. Ettersom listen med tiltak og ordninger har blitt ganske lang, innser vi at det er urealistisk at alle tiltakene og ordningene kan jobbes med umiddelbart. Vi tenker derfor at det er naturlig at SST får avgjøre hvilke tiltak og ordninger de mener bør jobbes med først. Samtidig vil et vedtak i SST vise at tiltakene formelt er forankret i organisasjonen, og dermed gi AU sterkere kort når de jobber for å gjennomføre tiltakene VURDERING Denne rapporten er et arbeid utført av internasjonal komité med bakgrunn i følgende punkt i mandatet: Kartlegge og foreslå tiltak og ordninger som sikrer at flyktninger og asylsøkere kommer raskt i utdanning. SST /18 Rapport - Tiltak og ordninger som sikrer at flyktninger og asylsøkere kommer raskt ut i utdanning 2 sider

124 Arbeidsutvalget ber SST ta stilling til om tiltakene som foreslås er riktige og om dette bør innarbeides i NSOs politikk i fremtiden INNSTILLING Sentralstyret tar rapporten til orientering. SST /18 Rapport - Tiltak og ordninger som sikrer at flyktninger og asylsøkere kommer raskt ut i utdanning side 2

125 124 SST /18 Rapport - Tiltak og ordninger som sikrer at flyktninger og asylsøkere kommer raskt ut i utdanning vedlegg VEDLEGG 1: RAPPORT OM TILTAK OG ORDNINGER SOM SIKRER AT FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE KOMMER RASKT UT I UTDANNING Rapport om tiltak og ordninger som sikrer at flyktninger og asylsøkere kommer raskt i utdanning Internasjonal komité i Norsk Studentorganisasjon Johannes Sommerset Bjartnes, Erlend Søbye Grønvold, Kristina Klakegg, Pia Lilleskare Lunde, Victoria Walberg sider

126 Innholdsfortegnelse Innledning side 2 Reisen som innvandret side 3 Mottak side 4 Bosettingsprosessen side 6 Introduksjonsprogrammet side 8 Norskopplæring side 10 Kartlegging av kompetanse side 11 Godkjenning av utdanning side 12 Høyere utdanningsinstitusjoner side 12 Medvirkning side 13 Kilder side 14 Innledning Situasjonen for migrasjon i verden de siste årene gjør at man trenger å utvikle metoder for å inkludere flere i arbeidslivet og høyere utdanning. God integrering krever at man gjør alle innvandrede i stand til å ta del i det norske arbeidslivet og sivile samfunn. Avgjørende for dette er å sette systemet i stand til å ta imot personer med en annen akademisk bakgrunn enn det som er vanligst i Norge og Europa. Derfor er det viktig for NSO å være med å påvirke hvordan denne prosessen skal være, i tillegg til å legge press på at man raskt iverksetter tiltak for inkludering i høyere utdanning. Oppmerksomheten rundt innvandring og integrering i det politiske Norge gjør at det er åpnet et politisk vindu for tiltak og endringer i asyl- og integreringsprosessen. I tillegg har integrering blitt flyttet fra å ligge under justisdepartementet til å nå ligge under kunnskapsminister Jan Tore Sanner. Det betyr at integrering i større grad enn tidligere skal ses i sammenheng med utdanning, noe som øker viktigheten av NSOs deltakelse og medvirkning I nasjonal kompetansepolitisk strategi slåes det fast at «I det høyproduktive arbeidslivet i Norge er det høye krav til kompetanse for å komme inn i og forbli i arbeidslivet.» Derfor er det avgjørende med god utdanning i integreringen av innvandrede til Norge. Likevel er det viktig å ikke ha et for ensidig fokus på integreringen. Sosiolog Marco Valenta ved NTNU hevder at den nordiske integreringspolitikken er mangelfull grunnet det ensidige fokuset på å utvide kunnskapene til flyktningene gjennom ordninger som introduksjonsprogrammet. ERCI (European commission against racist and intolerence) har anbefalt Norge å implementere mer proaktive tiltak for å øke integreringen blant flyktninger og innvandrere. Regjeringene i Norden har som følge begynt å anerkjenne at slike human-kapital enhancing tiltak som IP ikke er nok hvis de implementeres alene. Dermed har de satset på mer moderate former for proaktive eller positive tiltak, slik det er tradisjon for i Canada og USA. Eksempelvis utførte norske myndigheter i 2009 et Vedlegg 1 til sak SST /18: Rapport om tiltak og ordninger som sikrer at flyktninger og asylsøkere kommer raskt ut i utdanning side 2

127 pilotprosjekt i 12 statlige underorganer hvor kandidater med innvandrerbakgrunn ble ansatt framfor kandidater fra majoritetsbefolkningen dersom de hadde samme kvalifikasjoner (Valenta 2010). Reisen som innvandret Personer som ankommer som flyktning eller som asylsøker gjør det hovedsakelig gjennom FNs kvoteprogram for flyktninger, eller som migrant/asylsøker ved at personene tar seg til Norge på egenhånd. Under den såkalte flyktningkrisen i 2015 var det personer i den siste kategorien som ankom Norge via Russland og Sverige som utgjorde den største andelen. Dette var i stor grad syrere, irakere og afghanere, men også personer fra Somalia og Eritrea. Det er en menneskerett å søke om asyl i et hvilket som helst land. Det vil si at alle personer i verden kan komme til Norge eller andre land og søke om å få opphold i Norge. Det skjer vanligvis gjennom at en person får asyl på politisk eller humanitært grunnlag. FNs flyktningkonvensjon regulerer hvem som har rett til å bli ansett som flyktning, og dette gjenspeiles i den norske utlendingsloven. En person vil få oppholdstillatelse som flyktning i Norge hvis han eller hun: har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning (dette kalles å være en konvensjonsflyktning), eller står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff hvis de må reise tilbake til hjemlandet var et ekstraordinært år for innvandring til Norge søkte om asyl, mens det i 2016 kun var 3460 personer. Når en person ankommer Norge og leverer sin asylsøknad venter en ganske lang prosess før personen kan begynne i høyere utdanning I det personen ankommer Norge blir vedkommende plassert på et ankomstmottak, der personen får samtaler med Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) og orienteres om prosessen videre og hvilke rettigheter man har. Deretter plasseres man på et transittmottak, i påvente av å få plass på et ordinært asylmottak. Det ordinære mottaket er asylsøkerens bosted fram til man blir returnert til hjemlandet, eller bosatt i en kommune. Når søknaden om asyl er levert er ventetiden før man får intervju hos Utlendingsdirektoratet (UDI) på mellom 3-9 måneder. Denne ventetiden varierer blant annet ut i fra hvilket land man kommer fra og hvor stor asylstrømmen inn til Norge er Mens asylsøkeren venter på svar fra UDI, kan hen etter intervjuet søke om arbeidstillatelse. I tillegg har man krav på et gitt antall timer med undervisning i norsk. Innvilgelse eller avslag på søknaden kan ta opptil atten måneder. I det søknaden blir innvilget begynner Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) sitt arbeid med bosetting i en kommune. Tiden det tar fra innvilgelse til bosetting i kommune varierer mye, men er som regel på mellom fire til ti måneder. Det er ingen garanti for at man blir bosatt i samme kommune/område som der man har bodd på mottak. Det er en viss praksis for å ta hensyn til dette, men sannsynligvis tas det ikke hensyn til i stor nok grad. Det medfører utfordringer gjennom tap av forbindelser man har opparbeidet seg på mottaket. Derfor mener vi det er viktig at den enkeltes ønsker tas med i betraktningen når bosettingskommune bestemmes. Innvandrede med akademisk bakgrunn bør, dersom de ønsker det, bli bosatt i en kommune med HU-institusjon, eller et godt kunnskapsmiljø Vedlegg 1 til sak SST /18: Rapport om tiltak og ordninger som sikrer at flyktninger og asylsøkere kommer raskt ut i utdanning side 3

128 Det er først når man har blitt bosatt i en kommune at introduksjonsprogrammet begynner. Dette er et fulltidsprogram med inntil 2 års varighet. Målet med introduksjonsprogrammet er å gjøre asylsøkeren i stand til å ta vare på seg selv i det norske samfunnet. Dette målet skal oppnås ved hjelp av god individuell tilpasning i fagenes vanskelighetsgrad, personlig oppfølging og god språkpraksis i bedrifter. Dette oppnås likevel ikke alltid, og det er i introduksjonsprogrammet vi finner utfordringer spesielt knyttet til innvandrere med akademisk bakgrunn Ventetiden i et ordinært mottak kan også oppfattes som demotiverende og dermed en utfordring for alle grupper av innvandrere, inkludert de med akademisk bakgrunn. Inaktivitet, lite språkopplæring og liten kontakt med det øvrige samfunnet er utfordringer knyttet til tiden på mottaket. Tiltak for denne perioden av prosessen er beskrevet lenger bak i denne rapporten Introduksjonsprogrammet har som nevnt sine utfordringer. Kartleggingen som gjøres av både personlig rådgiver, NOKUT og utdanningsinstitusjonene er særdeles viktig for at opplæringen som gis er av riktig kvalitet. Ressursene som individuell tilpasning krever er imidlertid store, noe som naturligvis er en utfordring. Som på asylmottaket er det viktig i denne perioden å tilrettelegge for kontakt med samfunnet for øvrig. For gruppen av innvandrere som har akademisk bakgrunn kan det være viktig å bli eksponert for og til dels bli en del av et akademisk miljø, eller et profesjonelt miljø innenfor riktig fagfelt. Derfor må kommunen, næringsliv og akademia være oppmerksom på dette behovet Introduksjonsprogrammet varer maksimalt i to år, altså 24 måneder. Det gjør at ventetiden fra en asylsøker eller flyktning ankommer Norge, til hen er klar for høyere utdanning er flere år Mottak For å kunne drifte et mottak i Norge, må kravene fra Utlendingsdirektoratets bestilling innfris. UDIs bestillingskrav er satt av regelverket for å drifte et mottak 2. UDI har konkrete krav til hvilken informasjon og hvilke tilbud som skal være tilgjengelig i mottakstjenesten, i tillegg til standarder og hvordan den skal driftes. Regelverket for den informasjonen som mottaket er pålagt å gi til asylsøkere, linket til ovenfor, er inndelt i 12 moduler. I modul 3 får asylsøkeren informasjon om asylprosessen og hva som vil være realistisk å forvente i løpet av prosessen. Dette er noe av det første asylsøkeren blir introdusert til som ny i Norge. Modulen består av forskjellige punkter, men verken studier eller høyere utdanning er nevnt som ett av disse. Arbeidstillatelse er derimot et punkt. Først i modul 11, oppholdstillatelse, er informasjon om muligheter innenfor utdanning et punkt. I denne modulen kartlegges opptak, innvilget eller avslått, og deretter mer grundig informasjon for videre løp, avhengig av utfallet for den individuelle asylsøkeren Kravene til UDI er grunnleggende for mottakene og praksisen for utførelse varierer fra mottak til mottak. Det utføres rutinesjekk fra UDI for kontroll på at regelverket overholdes. I praksis er det imidlertid vanskelig å fastslå om kravene til UDI oppfylles eller er utvidet i form av mer informasjon. I et intervju med HERO mottak, gis det inntrykk av at det blir gjennomført grundige 2 Vedlegg 1 til sak SST /18: Rapport om tiltak og ordninger som sikrer at flyktninger og asylsøkere kommer raskt ut i utdanning side 4

129 intervjuer med asylsøkeren for å kartlegge hvilken informasjon som vil være relevant for den enkelte Det finnes to typer mottak, av rapportens interesse, hvor et av dem er asylmottak og det andre er et integreringsmottak, som i utgangspunktet er et pilotprosjekt. På integreringsmottaket er det kun de med høy sannsynlighet for å få, eller som allerede har fått, oppholdstillatelse som kan søke plass. Den vesentlige forskjellen på disse mottaks-typene er at i et integreringsmottak kreves det mer av asylsøkeren for å få bo der. Det er i hovedsak mer aktivitet på et integreringsmottak sammenlignet med et asylmottak. Integreringsmottaket har obligatorisk oppmøte hver dag med program for asylsøkeren. Aktivitetene består av opplæring i norsk språk, kultur- og samfunnskunnskap, karriereveiledninger, aktiviteter til forberedelse for arbeidslivet, skole- og utdanningsrelaterte aktiviteter, og andre daglige gjøremål Utfordringer i mottak og prosessen videre Relevante aktiviteter for asylsøkere som ønsker å studere er en utfordring. Det finnes ingen konkrete aktiviteter eller rutiner for tilrettelegging av informasjon eller tilbud til den enkelte. Stor variasjon med tanke på når og hvem som blir plassert på mottaket er en annen utfordring. Nedleggelse og opprettelse av mottak skjer i linje med flyktningantallet, og kan føre til dårlig kontinuitet i arbeidet hos mottakstjenestene. Forholdene og plasseringa til mottaket påvirker aktivitetstilbudet med lokalsamfunnet, og dette vil derfor variere fra mottak til mottak. Ulik praksis og oppfølging av den individuelle asylsøkeren foregår siden dette er relatert til engasjement i kommunen det respektive mottaket er plassert, samt antall asylsøkere En annen utfordring er at de ansatte på mottakene i liten grad er inkludert i prosessen til asylsøkeren når oppholdet er over, selv om de ansatte er de som best kjenner til den enkeltes kompetanse, bakgrunn og andre egenskaper Vedlegg 1 til sak SST /18: Rapport om tiltak og ordninger som sikrer at flyktninger og asylsøkere kommer raskt ut i utdanning side 5

130 Innvandreres utdanningsnivå i Norge per Kilde: SSB 3 «Det har lenge vært erkjent at statistikken over flyktningers medbrakte utdanning har vært mangelfull» (SSB 2016) Bosettingsprosessen IMDi har hovedansvar for bosetting av asylsøkerne sammen med kommunene. Når asylsøkeren har fått tillatelse for beskyttelse er det dannet grunnlag for bosetting. Bosetting er frivillig for kommunene, men IMDi anmoder hver kommune om et antall, og så fatter kommunen beslutningen i et politisk vedtak. Asylsøkeren får da tilbud om offentlig bistand, eller de kan bosette seg selv etter avtale med kommunen. Det finnes ingen klageadgang på det første alternativet. Kommunespeilet og IMDi satt som mål i 2017 at bosettingsprosessen skulle effektiviseres. «Raskere bosetting og kvalifisering til arbeid for nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn skal ha hovedprioritet for IMDi i 2017» kom som et resultat av budsjettvedtak i Kartlegging/bosettingssamtale i mottak Familierelasjoner Språkkunnskaper (skriftlig og muntlig) Utdanning Arbeidserfaring Annen kompetanse Aktiviteter i mottak Bofellesskap Særlige hensyn (helse) Bosettingsprosessen forts. o IMDi sammenfatter presentasjon av personen(e) o IMDi ber en kommune bosette personen(e) o Kommunen svarer ja/nei til bosetting av personen(e) o IMDi fatter vedtak om bosettingskommune for hver person o Kommunen forbereder bolig, introprogram, skole osv. Kommunen avtaler bosettingsdato med mottak/personen o Personen flytter til kommunen Bosettingsønsker Som hovedregel tar IMDi ikke hensyn til ønsker om bosetting i en spesiell kommune/område. Helt spesielle forhold kan vurderes: Nær familie (ektefelle, søsken, barn, foreldre) Tilbud om arbeid Dokumentert helse Tildelingsbrev til IMDi 2017: imdi.pdf Vedlegg 1 til sak SST /18: Rapport om tiltak og ordninger som sikrer at flyktninger og asylsøkere kommer raskt ut i utdanning side 6

131 Milepeler fra oppholdstillatelse er gitt og fram til bosetting. Kilde: Kompetansenorge/IMDi Utfordringer I prosessen hvor asylsøkeren har fått innvilget oppholdstillatelse og blir videreført til IMDi** forsvinner informasjon, særlig om det mottaket allerede vet om asylsøkeren. Derfor gjentas intervjurundene og kartlegging av den individuelles behov i kommunen hvor bosettelsen finner sted Tiltaksmuligheter Vi savner konkrete krav fra UDI om informasjon om studietillatelse og høyere utdanning. Vi mener at denne burde komme så tidlig som mulig, og bør være på lik linje med arbeidstillatelse. I karriereveiledningen og -informasjonen tilrettelagt for den enkelte, bør muligheter om relevans og bosettelse samkjøres, slik at en eventuell student ikke blir plassert et sted hvor nærmeste universitet eller høyskole er for langt unna. Tilbud som aktiviserer og forbereder høyere utdanning på mottakene bør utvikles Noe annet som bør jobbes med er standardisering av tilbudet på de ulike mottakene, evt. inndele tilbudet og muligheter i nærmiljøet med hensyn på interesse/fremtidsmuligheter for asylsøkeren Storli, Tone (2017) Bosettingsprosessen. IMDi Øst: tone-storli---imdi-.pdf Vedlegg 1 til sak SST /18: Rapport om tiltak og ordninger som sikrer at flyktninger og asylsøkere kommer raskt ut i utdanning side 7