Sentralstyret Sakspapir

Transkript

1 1 2 3 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /18 Gjelder Politisk dokument om studiekvalitet - avvikling av dokumentet Vedlegg til saken: 1. Gjeldende politisk dokument om studiekvalitet 2. FFPK sitt forslag til politisk dokument om studiekvalitet 4 POLITISK DOKUMENT OM STUDIEKVALITET - AVVIKLING AV DOKUMENTET FORMÅL Avvikle Politisk dokument om studiekvalitet for å forhindre gjentagende og for detaljert politikk. Politiske dokumenter I henhold til NSOs vedtekter er formålet med politiske dokumenter å utdype og supplere eksisterende politikk. «Politiske dokumenter utdyper og supplerer NSOs prinsipprogram, politiske plattformer og øvrige politikk». Politiske dokumenter er underlagt NSOs prinsipprogram og politiske plattform som er vedtatt av NSOs landsmøte (LM) SAKSPRESENTASJON Prosessen med revidering av politisk dokument om studiekvalitet: Dette dokumentet revideres etter vedtak av mandat for politiske komiteer og fagrådet vedtatt av SST 2016/2017. I mandatet for fag- og forskningspolitisk komité (FFPK) står punktet: «Bistå i revidering av politisk dokument om studiekvalitet». FFPK har gjennom sitt første halvår jobbet med et forslag til revidert dokument (vedlegg 2). Tidlig i prosessen ble spørsmålet om dokumentets behov løftet fra FFPK sin side og arbeidsutvalget (AU) vurderte det dit hen at det var ønskelig. Etter hvert som det ble arbeidet med en revidert versjon av dokumentet har man sett at det ikke vil være hensiktsmessig å ha et dokument. AU presiserer at FFPK har gjort en veldig god innsats med arbeidet sitt. I henhold til tentativ årsplan for SST skulle dokumentet revideres på SST3. AU ønsket å ta en grundigere vurdering av dokumentet som ble innsendt av FFPK og saken ble derfor utsatt til SST4. Gjennom en grundigere gjennomgang av gjeldende dokument, forslag til nytt dokument og eksisterende politikk i andre dokument fant AU for mange gjentagelser og likheter i politikken til at vi opplever det som hensiktsmessig å ha et dokument som omhandler tematikken. Det ble derfor utsendt en epost til SST i slutten av desember og en påminnelse i januar, der AU ba om tilbakemeldinger på om dokumentet burde avvikles eller ikke. Hensikten med eposten var å avdekke eventuelt uenighet slik at AU kunne forberede en revidering av dokumentet. SST etterspurte etter dette å få tilsendt FFPK sitt forslag til revidert dokument, dette ligger derfor vedlagt (vedlegg 2). AU mottok totalt 3 innspill fra SST i saken. Innspillene har både har vært enige og uenige med AU sin vurdering. AU ønsker å takke disse representantene for å ha tatt seg tiden til å gjøre en vurdering og komme med konkrete tilbakemeldinger. AU har tolket mangelen på SST /18 Politisk dokument om studiekvalitet - avvikling av dokumentet 9 sider

2 tilbakemeldinger som at SST i alle fall ikke er uenig med AU i sterk nok grad til at vi skulle innstille på en revidering. Detaljert politikk Ettersom et politisk dokument har som mål å utdype andre dokumenter ønsker AU at SST særlig setter seg inn i eksisterende Utdanningspolitisk plattform (UUP). Det er AU sin tolkning at Politisk dokument om studiekvalitet (heretter: dokumentet) har som hovedmål å utfylle politikken i UPP knyttet til studiekvalitet. UPP er i dag et svært utfyllende og detaljert dokument som går ned på detaljnivå. AU vil i forbindelse med dette gjøre SST oppmerksomme på at svært detaljert politikk er lite hensiktsmessig for NSO. NSO er avhengig av å kunne være en organisasjon som kan klare å tilpasse seg ny politikk og nye forslag foreslått av storting og andre styresmakter. På de områdene hvor politikken vår blir veldig detaljert risikerer vi å låse oss til de løsningene og forslagene vi har vedtatt fremfor å kunne lene oss på våre vedtatte overordnede prinsipper. Vi må også være klar over at NSO sine dokumenter eksisterer over lengre tid og vi vet enda ikke om alle tankene, ideene og forslagene som vil komme fremover. Om vi gjør politikken vår for snever og detaljorientert risikerer vi at NSO må være imot gode forslag for å forbedre studiekvalitet fordi vi per dags dato ikke kan forutse hva som kommer fremover. Gjentagende politikk AU har i forbindelse med dokumentet fortatt en grundig gjennomgang av NSO sin eksisterende politikk på området og kommet frem til den konklusjon at ingen viktig politikk ikke er ivaretatt i andre dokumenter. AU har identifisert 11 dokumenter som til sammen ivaretar politikken i dagens dokument. NSOs prinsipprogram Utdanningspolitisk plattform (UPP) (2016) Forskningspolitisk plattform (FPP) (2015) Plattform om organisering av UH-sektoren (OUH) (2017) Mangfalds- inkluderings- og likestillingspolitisk plattform (MIL) (2014) Internasjonal plattform (IP) (2017) Politisk dokument for bedring av studenters læringsmiljø (2017) Politisk dokument om gratisprinsippet (2015) Politisk dokument om styring og ledelse i UH-sektoren (PDSL) (2015) Politisk dokument om samfunnsnytten av høyere utdanning (2014) Alle dokumentene finnes elektronisk på Studentenes kvalitetsmelding (2016) Finnes her: Å ha gjentagende politikk trenger ikke i seg selv å være uheldig, men det er unødvendig. Både at organisasjonen skal bruke tid på å vedta noe som allerede er vedtatt og at det med fordel kan være bra for tillitsvalgte og AU være bra om vi har ett mindre dokument å forholde oss til. Hva kunne blitt tatt inn i dokumentet? I gjennomgangen gjennomført av AU har man vurdert å utvikle mer politikk på blant annet pedagogisk merittering, kobling mellom utdanning og forskning, samfunnsnytten, men i alle disse tilfellene har vi funnet at vi allerede har god og utdypet politikk på området i andre dokumenter. SST /18 Politisk dokument om studiekvalitet - avvikling av dokumentet side 2

3 Det finnes områder som for eksempel, hvordan vi stiller oss til behov for økende behov for livslang læring og omstillingsbehov i samfunnet som blant annet handler om etter- og videreutdanningstilbud og hvordan NSO forholder seg til det. Dette vil derimot være helt nye områder i NSOs politikk, som derfor bør være omtalt i en politisk plattform og ikke kun i et politisk dokument, siden politiske dokumentet er til for å utdype politiske plattformer GJENOMGANG AV DOKUMENTET For å vise til noen av resultatene fra AU sin gjennomgang vil vi her gå i gjennom de ti ulike elementene i Politisk dokument om studiekvalitet (heretter: dokumentet) og punktene som er trukket frem under disse. Vi vil her vise til hvor og i hvilken grad de er i varetatt i andre dokumenter. Helhet i utdanningsløpet Trene studentene i aktiv fagkritikk og kritisk tenkning. Er ivaretatt i UPP som sier: «Fagkritisk arbeid skal være en naturlig del av en students studiehverdag og underviserne må legge opp til dette ved å invitere til refleksjon rundt innhold i faget, pensum, undervisnings- og vurderingsformer» At man i løpet av studiet opplever et økende faglig nivå og spesialisering i sitt fagområde. At Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) brukes aktivt når studieprogram skal utformes AU mener at disse to punktene kan ses i sammenheng. Plattform om organisering av UH-sektoren sier: «Dei ulike delane av det norske utdanningssystemet må utviklast og vert kontrollert slik at dei stemmer overeins med krava som Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) set til læringsutbytte i studium på dei ulike nivåa. Det er essensielt for ein fungerande heilskap at utdanningssystemet består av delar som er i tråd med dei nivåa i NKR dei er plassert til, ( )». Det er implisitt i NKR at man innenfor det enkelte nivået skal oppleve økt studiekvalitet og spesialisering. Dette kan man se gjennom de ulike progresjonskravene som stilles. NKR sier også at: «Dei ulike nivåa skal representere ein progresjon, sjølv om ikkje alle nivåa vil krevje at det førre nivået er nådd. Progresjonen skal skildre ein stigande grad av kompleksitet. Dette gjeld for sjølve kunnskapen, ferdigheita, situasjonen dei skal brukast i, og forventningar til sjølvstende, analyse, vurdering og nyskaping hos den som brukar kunnskapen og ferdigheitene». 1 Studieløpets faglige innhold Tilby praksisordninger/-emner som en del av studieløpet. UPP sier: «NSO mener praksis skal være en del av alle studieprogram». Videre inneholder UPP også mye mer detaljert politikk enn dagens dokument om hva vi mener om og med praksis. 108 Bruke gjesteforelesere fra arbeidslivet aktivt i det faglige opplegget Begrepet gjesteforeleser er i UPP byttet ut med gjesteunderviser, det spesifiseres at disse «( ) skal være en naturlig del av alle studier». 111 Sørge for at studiene som tilbys er forskningsbasert og faglig oppdatert. 1 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) - SST /18 Politisk dokument om studiekvalitet - avvikling av dokumentet side 3

4 Dette er et av NSO sine grunnprinsipper og spesifiseres blant annet i NSO sitt prinsipprogram, UPP og forskningspolitisk plattform (FPP). 114 Sørge for at alle studier har emner eller undervisning sammen med andre studieprogram I teksten, tilknyttet punktet i dokumentet trekkes dette punktet frem som en spesifisering av tverrfaglighet. NSO har mye politikk på tverrfaglighet og UPP sier det samme som dette punktet, men utdyper det også mer. «NSO mener det bør opprettes flere tverrfaglige grader på både bachelor- og mastergradsnivå. Alle studier bør også ha mulighet til å ta valgbare emner ved andre fagmiljø. I tillegg bør alle studier inneholde et tverrfaglig prosjekt hvor studenter møtes på tvers av fagmiljø for å løse aktuelle problemstillinger». Internasjonalisering og mobilitet Andelen ut- og innvekslende studenter. Punktet anses som ivaretatt gjennom Internasjonal plattform (IP) som sier: «NSO mener at man skal ha et nasjonalt mål om at minst 30 prosent av norske studenter skal reise på utveksling ( ). Det skal også tilrettelegges for at flere får ta lengre opphold eller hele grader i utlandet. Som et tiltak for økt internasjonal erfaring blant studentene, bør ingen studier akkrediteres uten minst én kvalifisert utvekslingsavtale». 128 Strategisk samarbeid og fellesgrader med utenlandske institusjoner og fagmiljø Dette punktet er også ivaretatt igjennom IP som for eksempel legger til grunn at «Høyskoler og universiteter skal arbeide strategisk for å fremme samarbeid og knytte sammen internasjonal forskning og utdanning». Videre sier IP også at: «NSO mener fellesgrader formaliserer samarbeid og gir en trygg og forutsigbar mulighet for studenter til å få internasjonal erfaring. Det bør opprettes flere fellesgrader, under forutsetning av at gratisprinsippet etterleves». IP inneholder også politikk som sier at studenter skal ha avtaler som gjør at man kan ta praksis i utlandet. 135 Emner tilbudt på andre språk enn norsk UPP sier at «Relevant og god pensumlitteratur på flere språk enn norsk er med på å sikre at alle studenter har mulighet til å lære seg internasjonalt fagspråk». IP er vider med på å utfylle denne argumentasjonen med å understreke at institusjoner burde tilby hele emner på engelsk og at fokuset på at for mange utdanninger tilbyr emner kun på norsk hemmer Norges mulighet til å bidra inn i Students at risk ordningen. IP understreker også at: «Norske utdanningsinstitusjoner skal selv står fritt til å velge egen språkpolitikk». Infrastruktur og læringsmiljø Læringsarealer tilpasset varierte undervisningsformer. AU anser denne politikken som implisitt ivaretatt gjennom NSO sitt gjennomgående fokus på varierte læring- og undervisningsformer. En forutsetning for å kunne ha dette vil være å også ha arealer som legger til rette for å kunne gjennomføre disse lærings- og vurderingsformene. 147 Universell utforming av all infrastruktur Dette punktet er ivaretatt i Mangfalds- inkluderings- og likestillingspolitisk plattform (MIL) «Prinsippet om universell utforming skal alltid ligge til grunn i alle tenester og infrastruktur i høgare utdanning». Universell utforming ligger videre ivaretatt i NSOs grunnprinsipper, da universell utforming er nødvendig for å skape lik tilgang til utdanning for de som har funksjonsnedsettelser. SST /18 Politisk dokument om studiekvalitet - avvikling av dokumentet side 4

5 152 Tilrettelegging for bruk av IKT-baserte tjenester Dokumentet sier følgende om dette punktet: «De IKTtjenestene institusjonene velger å bruke gjennom digitale læringsplattformer må tilpasses slik at faglige diskusjoner, deling av artikler og opptak av forelesninger er mulig». Disse aspektene anses som ivaretatt gjennom UPP sitt kapittel om digitalisering. Mer spesifikk politikk tilknyttet dette punktet er også trukket frem senere i dette sakspapiret. Undervisningskompetanse Gjennomføre fagfellevurderinger av undervisningen. God undervisning er et av kjerneprinsippene til NSO, slik AU ser det er fagfelle vurdering et nødvendig tiltak for å skulle kunne oppnå dette og NSO trenger ikke mer politikk enn det for å skulle mene at man skal ha ordninger for å gjennomføre fagfellevurdering av undervisning. Videre legger også NSO sitt prinsipprogram følgende til grunn: «For å oppnå en økt kvalitet i høyere utdanning må pedagogisk kompetanse vektes likt som faglig kompetanse ved vitenskapelige tilsetninger. Dette bør gjenspeiles i utformingen av nasjonal karrierepolitikk for vitenskapelig ansatte». Hvis man skal benytte seg av de samme metodene for å sikre kompetanse og høyt faglig nivå i undervisning og forskning er fagfellevurdering det tiltaket som er mest naturlig å bruke. Å bruke samme metoder for å drive kvalitetssikring er også med på å bygge et grunnlag for likestilling av undervisning og forskning. AU vil her også vise til studentenes kvalitetsmelding som eksplisitt trekker frem at man skal ha fagfellevurdering. «NSO forventer at hver enkelt institusjon har strategier, planer og mål for å styrke egen undervisning og utdanningskvalitet. ( ) Utdanningsinstitusjonene må ha klare strategier for hvordan en systematisk fagfellevurdering av alle vitenskapelige ansatte skal foregå. ( )» Holde ansatte kontinuerlig oppdatert innenfor universitet- og høyskolepedagogikk og fagdidaktikk AU vil understreke at NSO sin politikk gjennomgående har et fokus på at undervisere skal ha oppdatert kompetanse og punktet er sånn sett ivaretatt i flere av NSO sine dokumenter blant annet UPP. Det står blant annet eksplisitt i FPP «Institusjonene har ansvar for at alle undervisere får opplæring i universitets- og høyskolepedagogikk, og for at denne opplæringen regelmessig vedlikeholdes». 182 Trene studentene i formidling av faget Punktet i dagens dokument fokuserer på at «Studentene bør i løpet av studietiden få trening i å formidle eget faglig arbeid, slik at de står bedre rustet til arbeidsliv eller en videre akademisk karriere». På samme måte som økning av faglig vanskelighetsgrad og spesialisering er også formidling av eget fagområde en del av kravene som stilles til en bachelorstudent i henhold til NKR. Politisk dokument om styring og ledelse (PDSL) trekker også frem at det «skal sette gode rammer for at forskere og studenter skal formidle sin kunnskap til offentligheten». Da dette er med på å synliggjøre samfunnets nytte av å investere i høyre utdanning og forskning. 190 Gjennomføre vektleggende prøveforelesninger ved alle ansettelser og forfremmelser UPP tar i dag dette punktet noe videre og krever ikke bare prøveforelesninger, men også bruk av pedagogisk mappe. SST /18 Politisk dokument om studiekvalitet - avvikling av dokumentet side 5

6 Faglig oppfølging og veiledning Mentorordning for alle studenter. UPP sier: «Ved oppstart av et studie skal alle studenter få tildelt om en faglig mentor som skal bistå studenten med faglig oppfølging og veiledning.» UPP utdyper også dette punktet mer enn dagens dokument og understreker hva en faglig mentor skal være Tilbakemelding på alt faglig arbeid. Dette skal gjennomføres personlig i de tilfellene det lar seg gjøre NSO mener i UPP at alt arbeid skal gis en automatisk begrunnelse, men det er AU sin vurdering at NSO nå mener at denne vurderingen skal gis digitalt. UPP sier: «Alle studenter skal få en kvalitativ, automatisk og digital begrunnelse og tilbakemelding når de blir vurdert for sine prestasjoner». 204 Bruk av studentassistenter i alle utdanninger Det er AU sin vurdering at NSO ikke lenger skal mene at bruk av studentassistenter skal forekomme i alle utdanninger, men kun som et supplement i de fag som krever mengdetrening. UPP sier: «Bruk av studentassistenter kan være et godt supplement til undervisning. Studentassistenter skal brukes til å gi mengdetrening og veiledning når det trengs». Varierte lærings- og undervisningsformer Undervisning som åpner for faglig dialog mellom studenter og faglige ansatte. Dette punktet anses som ivaretatt i UPP. «Lærings- og undervisningsformer skal ha høy grad av interaksjon mellom studenter og undervisere og basere seg på oppdatert og relevant pensum». 213 Nye og varierte undervisningsformer med vekt på bruk av digitale verktøy Punktet anses som ivaretatt gjennom UPP som sier: «Alle emner skal legge opp til variasjon i læringsmetoder, da vi vet at dette fremmer læring. For å oppnå et godt læringsutbytte er god og tilstrekkelig individuell veiledning og faglig oppfølging nødvendig. Undervisning i auditorium med et stort antall studenter er en undervisningsform som bryter med prinsippet om studenter som tenkende og deltakende individer. Bruken bør begrenses og skal aldri være eneste undervisningsform i et emne». UPP har videre et eget kapittel om digitalisering som understreker og utdyper viktigheten med å ta digitale verktøy i bruk. 221 La studentene påvirke hvilke undervisningsformer en bruker NSO er gjennomgående opptatt av studentmedvirkning og sånn sett også studentenes mulighet til å påvirke det som skjer på institusjonen og i undervisningen. Dette er fastsatt både i prinsipprogrammet og UPP. Prinsipprogrammet sier for eksempel: «Studenten skal anerkjennes som en ressurs i akademia, og studentmedvirkningen skal ivaretas i alle ledd». Vider kan man også her trekke frem at UPP har et sterkt fokus på «kvalitetssikring og studentmedvirkning» og det står blant annet att resultatene fra emneevalueringene skal inneholde forslag til forbedringer basert på det studentene svarer. Varierte og relevante vurderingsformer Slutteksamen skal aldri være tellende alene, med unntak av større avhandlinger. Varierte vurderingsformer, minst 4 ulike former i løpet av en grad. SST /18 Politisk dokument om studiekvalitet - avvikling av dokumentet side 6

7 AU ser på det som mest hensiktsmessig å se disse to punktene under ett, da de ses på som ivaretatt gjennom samme avsnitt i UPP spesifiserer at: «Alle emner skal ha minst to ulike karaktergivende vurderinger. NSO mener det skal være både individuelle og gruppebaserte vurderingsformer og at alle studenter skal utsettes for et mangfold av vurderingsformer gjennom studiet. Valgt vurderingsform skal begrunnes i læringsutbyttebeskrivelsen». 237 Oppgaver i samarbeid med arbeids- og næringsliv NSO er gjennomgående opptatt av at utdanninger på bachelor og masternivå skal inneha høy grad av samfunns- og arbeidslivsrelevans. Det er AU sin overordnede tolkning at muligheten til å skrive oppgaver i samarbeid med arbeids og næringsliv ligger til grunn for dette, men politikken er også ivaretatt i dagens UPP. NSO mener som tidligere nevnt i dette dokumentet det skal være praksis i alle utdanninger og UPP spesifiserer at «Et utvidet praksisbegrep kan også innebære løsning av caseoppgaver, samarbeid med bedrifter ved skriving av bachelor- og masteroppgave og studentaktivt FoU-arbeid». Videre understreker også UPP viktigheten av å samarbeide med arbeids- og næringsliv i forbindelse med innovasjon og entreprenørskap. Man kan også trekke frem en resolusjon om tematikken som er vedtatt av Landsmøtet. Den sier: «Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for en tettere kontakt mellom studentene og arbeidslivet, blant annet i form av gjesteforelesninger og samarbeid om oppgaveskriving» 2. Studentdeltakelse og medvirkning Vurdering av årsaker til manglende studentdeltakelse i undervisning. Dette står i dagens dokumentet med fokus på at «Studenter lærer best dersom de aktivt deltar i det faget de tar utdannelse i. Dette innebærer at studenter ikke kun er mottakere, men også deltagere». AU mener at dette punktet kan ses i sammenheng med det som er trukket tidligere i dokumentet om fokus på dialogbasert undervisning, noe som innebærer at studentene skal delta aktivt i undervisningen. For å trekke punktet opp vurdering av årsaker til at dette eventuelt mangler, mener AU at man har full rett til å mene det samme med base i UPP, kapittel 7.0 kvalitetssikring og studentmedvirkning. Her legges det stor vekt på viktigheten av å evaluere emner og sette inn tiltak til forbedring på bakgrunn av de tilbakemeldingene studentene gir. 259 Deltakelse i forskningsprosjekter Dette punktet er dekket i FPP, som har et eget kapittel om studentaktiv forskning og et om studentinitiert forskning. 262 Medvirkning i utforming av studiet AU mener at dette punktet er ivaretatt med base i samme utdrag av prinsipprogrammet som er trukket frem tidligere i sakspapiret: «Studenten skal anerkjennes som en ressurs i akademia, og studentmedvirkningen skal ivaretas i alle ledd». Videre kan man også se på dette som mer utdypet i UPP som spesifiseres at man gjennom rapporter fra kvalitetssikringsarbeid skal komme med forlag til endringer basert på det studentene sier: «Rapporten skal, i tillegg til resultatene fra evalueringene, inneholde forslag til eventuelle forbedringer basert på tilbakemeldingene fra studentene. Dette skal fagansvarlig og de studenttillitsvalgte på det aktuelle nivået utforme i samarbeid». 2 Resolusjon: En tettere kontakt mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet SST /18 Politisk dokument om studiekvalitet - avvikling av dokumentet side 7

8 271 Studiepoenggivende emner for sentrale tillitsverv og tilsvarende Det er en selvfølge at NSO skal mene at tillitsvalgte skal få noe igjen for den jobben man gjør. AU mener NSO har to punkter som bidrar til å bevare dette i eksisterende politikk. Det ene er at NSO har politikk i blant annet PDSD som sier: «Det er institusjonenes ansvar å sikre at alle studenter som har tillitsverv får tilstrekkelig opplæring, enten tillitsvervet er i institusjonens formelle organer eller i studentdemokratiet. Institusjonen skal legge til rette for studentorganene ved å bistå med organisering av kurs for tillitsvalgte i den grad og på den måten som det lokale studentdemokratiet mener det er behov for». Videre står det også eksplisitt i Studentenes kvalitetsmelding at man «(..) For å legge til rette for god opplæring, samt verdsette innsats fra frivillige, mener NSO institusjonene skal opprette studiepoenggivende emner for studenter med sentrale tillitsverv og tilsvarende». Tilpasset og fleksibel undervisning Alle institusjoner skal ha en egen strategi for bruk av digitale verktøy ved institusjonen. Det er AU sin tolkning at dette punktet er ivaretatt gjennom UPP der kapittelet om digitalisering sier: «NSO mener at digitalisering av den høyere utdanningssektoren må fremmes ved å jobbe systematisk med å identifisere muligheter og utfordringer for digitalisering av hele læringsløpet fra planlegging, administrering og gjennomføring av undervisning og eksamen, til tilbakemelding, klagebehandling og evaluering av fag og emner». Om man skal iverksette et systematisk arbeid som skal omfatte alle disse elementene internt ved institusjon er det hensiktsmessig at institusjonene å samle dette i en strategi. UPP understreker eventuelt også viktighetene av at institusjoner tenker strategisk og legger planer over tid for å skape kvalitet. «Dette innebærer stabil økonomi og autonomi til å kunne tenke strategisk og legge langsiktige planer». 293 PC skal være hovedverktøyet for hvordan skriftlig eksamen avlegges NSO anser dette punktet som ivaretatt i UPP. UPP sier: «NSO mener at alle innleveringer og eksamener skal innleveres og avlegges digitalt hvor dette er mulig. NSO mener at hele eksamensprosessen skal bli digital, men at det skal være mulighet for å søke om å få bruke tradisjonelle eksamensformer» Institusjonene skal aktivt ta i bruk MOOCs eller andre læringsplattformer som kan supplere studietilbudet NSO anser dette punktet som dekket og mer utfyllende i UPP. UPP sier: «Digital tilgjengeliggjøring av undervisning gir både større fleksibilitet for studentene og kan heve kvaliteten i undervisningen. NSO mener at all undervisning skal være åpent tilgjengelig for alle» videre sier UPP også at: «NSO mener det er positivt at åpne pedagogiske ressurser gjør at man kan ta utdanning uavhengig av geografisk plassering, samt åpner for å bruke undervisning fra andre utdanningsinstitusjoner. Utdanningsinstitusjonen skal anbefale studentene bruk av eksterne læringskilder, (...)» VURDERING AU mener det er hensiktsmessig å avvikle politisk dokument om studiekvalitet da politikken i dagens dokument er ivaretatt og forankret i andre dokumenteter. AU sin vurdering er at politisk dokument om studiekvalitet hovedsakelig var et utdypende og supplerende dokument til Utdanningspolitikks plattform før den ble revidert under LM 2016/2017. Etter LM 2016/2017 har UPP utviklet seg til å bli er svært detaljert dokument som ikke trenger mer utdypning. SST /18 Politisk dokument om studiekvalitet - avvikling av dokumentet side 8

9 Det finnes selvsagt nye momenter som kunne blitt trukket inn i et slikt dokument. AU sin vurdering er at momentene som kan eller bør utdypes med basis i politikk eksisterende i plattformer vil bli for spesifikk, eller så vil det være for få momenter til at det vil skape et helhetlig dokument om tematikken. De politiske momentene AU mener man kunne ha behov for å utvikle ny politikk på vil være for «ny» og bør forankres hos LM, i denne sammenhengen kan man også tenke seg at det kan være med hensiktsmessig og forankre slik politikk i andre eller nye dokumenter. Om SST hadde vurdert det annerledes er det fortsatt AU sin vurdering at det ikke vil være hensiktsmessig å revidere dokumentet, da det enten vil måtte bestå av mye gjentagelser av annen politikk eller være svært fragmenter i de temaene som løftes og sånn sett fremstå som lite sammenhengende. FFPK si vurdering Vyrde sentralstyre! Det følgjande er å sjå på som fagkomiteen si vurdering for kvifor ein ikkje treng ei handsaming av politisk dokument for studiekvalitet, trass at komiteen sjølv har utarbeidd eit utkast til nettopp dette. Annan eksisterande politikk som rører ved studiekvalitet og utdanning syner allereie eit jamt over akseptabelt fokus på detaljar. Dette er vel å merka noko varierande, avhengig av kva fagtema ein ser på. Om ein til dømes ser på kva politikk som eksisterer rundt undervisning eller forsking i utdanning vil ein finna eit høgt detaljnivå, medan ein må leita meir for mindre knytt til heilskaplege studieprogram. Dette er sjølvsagt naturleg, då inga sak er lik ei annan og meiningsomfanget til organisasjonen vil variera frå sak til sak. Dette gjer det likevel noko kunstig å arbeida fram ny politikk på premissen om at «me treng meir detaljar over heile linja». Eit politisk dokument bør ikkje gjenta politikk frå overordna dokument, og kan ikkje gå på kant med dei. Om ein fokuserer slik på å auka detaljnivået i all politikk, risikerer ein å avgrensa handlingsrommet til organisasjonen sitt utøvande organ kraftig. På den andre sida, om ein utviklar dokumentet på premissen om å fylla på med detaljpolitikk der det trengs, risikerer ein å få eit lappeteppe utan like, med store mengder politikk på nisje-tema som ikkje er dekka frå før, men unaturleg lite på større og meir omfattande tema (som undervisning). Trass alt dette, har komiteen arbeidd eit halvt år for å kunna presentera eit forslag som tek omsyn til begge problemstillingane over, ved å ikkje gå for mykje i detalj men likevel kunna virka noko meir utfyllande. Det er likevel framleis vår vurdering at dokumentet ikkje vil tena den hensikta som var tiltenkt og ønska i utgangspunktet ei vurdering me fånyttes løfta og problematiserte ovanfor arbeidsutvalet i starten av førre semester, etter å ha sett over gjeldande politikk INNSTILLING Politisk dokument om studiekvalitet avvikles. SST /18 Politisk dokument om studiekvalitet - avvikling av dokumentet side 9

10 SST /18 Politisk dokument om studiekvalitet - avvikling av dokumentet vedlegg 1 1 VEDLEGG 1: GJELDENDE POLITISK DOKUMENT OM STUDIEKVALITET 2 POLITISK DOKUMENT OM STUDIEKVALITET INNLEDNING NSO definerer studiekvalitet som i hvilken grad utdanningsinstitusjoner legger til rette for og arbeider med at alle aspekter ved studiet bidrar til å nå det læringsutbyttet og mål som er satt for studiet. Dette dokumentet utdyper og beskriver hva NSO legger i god studiekvalitet FORUTSETNINGER FOR GOD STUDIEKVALITET Vi legger tre forutsetninger til grunn for god studiekvalitet. Lik tilgang til og mangfold i høyere utdanning, holdninger og kultur og systematisk arbeid med å utvikle kvaliteten. Lik tilgang til høyere utdanning er nødvendig for å tiltrekke seg de beste hodene. Dette innebærer tilstrekkelige økonomiske rammer, et godt psykisk- og fysisk helsetilbud, samt andre velferdstilbud som setter studentene i stand til å oppnå de mål og krav som er satt for studiet. NSO mener at lik tilgang er med på å sikre at mangfoldet i samfunnet er tilsvarende representert ved utdanningsinstitusjonene. Mangfold blant studenter og ansatte i akademia bidrar til økt studiekvalitet gjennom at et heterogent miljø kan løfte flere perspektiver, problemstillinger og løsnigner enn et homogent miljø. Mangfold oppnås gjennom systematisk arbeid for å sikre lik mulighet til å ta høyere utdanning. For å oppnå god kvalitet er det sentralt at institusjonen har en holdning til og kultur for at utdanning er ansett like viktig som forskning. Ledelsen må ha et ønske om å stadig forbedre studiekvaliteten og prioritere dette arbeidet høyt. Dette innebærer at institusjonene må tørre å utfordre seg selv og tenke nytt. Nye undervisnings- og vurderingsformer, oppfølging og veiledning og digitalisering er viktige sider ved dette arbeidet. Det er nødvendig at utdanningsinstitusjonene og sektoren systematisk jobber sammen om å kartlegge og utvikle kvaliteten ved studiene. Dette innebærer aktiv bruk av evalueringer og spørreundersøkelser, som for eksempel Studiebarometeret, til forbedringsarbeid. Studenter er en del av kvalitetsarbeidet, og studentdemokratiene har en sentral rolle i kvalitetsutviklingen ved institusjonene, og det er selvfølgelig at studenter involveres lokalt, sentralt, nasjonalt, og internasjonalt i kvalitetsutviklingen av høyere utdanning ELEMENTER NSO mener det er ti elementer som ligger i studiekvalitet og som må oppfylles for at studiene skal være av høy kvalitet. Disse ti elementene omfavner både studentenes og samfunnets krav, ønsker og behov til høyere utdanning Helhet i utdanningsløpet Studieløpets faglige innhold Internasjonalisering og mobilitet Infrastruktur og læringsmiljø Undervisningskompetanse 5 sider

11 Faglig oppfølging og veiledning Varierte lærings- og undervisningsformer Varierte og relevante vurderingsformer Studentdeltakelse og medvirkning Tilpasset og fleksibel undervisning Helhet i utdanningsløpet For å skape god kvalitet på studieprogrammene er man avhengig av en god og helhetlig struktur. En helhetlig struktur innebærer en naturlig sammenheng mellom studiets ulike deler, der emnene bygger på hverandre. Studiets vanskelighetsgrad og faglige krav må økes gradvis gjennom studieløpet. I dag preges organiseringen av studier av at læringsutbyttet tilpasses studiestrukturen som allerede eksisterer, i stedet for at studiet struktureres rundt læringsutbyttebeskrivelsen. Kompetansen og perspektivene som tilegnes skal berike læringsutbyttet i studiets påfølgende emner og læringsaktiviteter. Studentenes læringsutbytte, involvering og kompetanse påvirkes av hvordan studiet er strukturert. Derfor mener NSO det er viktig at utdanningsinstitusjonene fokuserer særlig på: Trene studentene i aktiv fagkritikk og kritisk tenkning. At man i løpet av studiet opplever et økende faglig nivå og spesialisering i sitt fagområde. At NKR brukes aktivt når studieprogram skal utformes Studieløpets faglige innhold Høyere utdanning skal, uavhengig av fagretning, gi studenter perspektiver, kunnskap, ferdigheter og kompetanse som er relevante for utdanningen og arbeidslivet. Studiet kan være underlagt nasjonale kompetansekrav, men valg av studiets faglige innhold skal være fritt og foretas etter prinsippene om akademisk frihet. At studenter er ute i praksis gir en verdifull erfaring med å anvende kunnskapen man har lært i studiet og gir arbeidslivet kjennskap til hvilken kunnskap studentene besitter. Det bidrar til å knytte utdanningsinstitusjonene, studentene og arbeidslivet tettere sammen. Gjesteforelesere fra arbeids- og næringsliv kan virke inspirerende og gi studentene innsikt i hvordan arbeidslivet ser ut og hvilke utfordringer de står ovenfor. Tverrfaglighet skal være med å sikre et bredere perspektiv enn det studenten får ved å bare være lukket i sitt eget fagmiljø. NSO mener institusjonene må: Tilby praksisordninger/-emner som en del av studieløpet. Bruke gjesteforelesere fra arbeidslivet aktivt i det faglige opplegget. Sørge for at studiene som tilbys er forskningsbasert og faglig oppdatert. Sørge for at alle studier har emner eller undervisning sammen med andre studieprogram Internasjonalisering og mobilitet Mobilitet omfatter nasjonal og internasjonal utveksling av mennesker og ideer. Studiekvaliteten økes av at studenter, forskere og faglige ansatte tar del i fagmiljø utenfor egen institusjon. Dette bidrar til å gi perspektiver og innsikt som gir positive utslag for læring hos den enkelte og fagmiljøet de er en del av. For å oppnå høy grad av mobilitet er det viktig at både tilbudet og tilretteleggingen er omfattende og kvalitetssikret, og gjerne en integrert del av studiet. For å få maksimalt utbytte av å rekruttere internasjonale studenter må de integreres i det faglige og sosiale miljøet på utdanningsinstitusjonen. Mobilitet er ikke Vedlegg 1 til sak SST /18: Gjeldende politisk dokument om studiekvalitet side 2

12 82 83 et mål i seg selv, men skal bidra til perspektiver, kunnskap og kompetanse, og til et større akademisk fellesskap. NSO mener institusjonene særlig skal fokusere på: Andelen ut- og innvekslende studenter. Emner tilbudt på andre språk enn norsk. Strategisk samarbeid og fellesgrader med utenlandske institusjoner og fagmiljø Infrastruktur og læringsmiljø Studenters læring påvirkes av de ressurser og omgivelser som de møter ved eget studiested. Det er nødvendig med bygg og infrastruktur med god kapasitet og som gir godt miljø, inspirasjon, plass og motivasjon for læring og faglig utfoldelse. Samtidig er studenter avhengig av tilgang til akademiske artikler og ressurser, som innebærer blant annet gode bibliotekstjenester og en økt satsning på Open Access. Det fysiske læringsmiljøet og læringsarealet må tilrettelegges for studentinvolvering i læringsprosessen. De IKTtjenestene institusjonene velger å bruke gjennom digitale læringsplattformer må tilpasses slik at faglige diskusjoner, deling av artikler og opptak av forelesninger er mulig. Institusjonene skal særlig prioritere: Læringsarealer tilpasset varierte undervisningsformer. Universell utforming av all infrastruktur. Tilrettelegging for bruk av IKT-baserte tjenester Undervisningskompetanse Både faglig-, didaktisk- og pedagogisk kompetanse blant de som veileder og underviser studenter påvirker graden av læring og motivasjon for studiet. Derfor trengs det insentiver for å drive god utdanningsvirksomhet. Dette kan inkludere at det ved nyansettelse av vitenskapelig og faglig ansatte skal stilles et minimumskrav om basiskompetanse i universitets- og høyskolepedagogikk, samt at de faglige ansatte skal holde seg kontinuerlig oppdatert innenfor pedagogikk og fagdidaktikk. I tillegg skal det gjennomføres fagfellevurdering av undervisningen hvor også studenter skal involveres. Undervisnings- og formidlingskompetanse skal vektlegges ved ansettelser og forfremmelser på lik linje med forskningsaktivitet, og det skal gjennomføres prøveforelesninger. Studentene bør i løpet av studietiden få trening i å formidle eget faglig arbeid, slik at de står bedre rustet til arbeidsliv eller en videre akademisk karriere. Det må derfor fokuseres på å: Gjennomføre fagfellevurderinger av undervisningen. Holde ansatte kontinuerlig oppdatert innenfor universitet- og høyskolepedagogikk og fagdidaktikk. Trene studentene i formidling av faget. Gjennomføre vektleggende prøveforelesninger ved alle ansettelser og forfremmelser. Faglig oppfølging og veiledning Det bør gjennom hele studieløpet legges til rette for en faglig dialog mellom studenter og faglig ansatte. Alt av faglig arbeid studentene skal vurderes på skal også komme tilbake med begrunnelse. Ved oppstart av studieåret skal alle studenter bli tildelt en mentor. Hyppige arbeidskrav og andre type vurderinger kan være grunnlag for den oppfølgingen og veiledningen studentene får av sin mentor. Studiebarometeret skal være grunnlag for videre arbeid med dette. Institusjonene skal særlig fokusere på: Vedlegg 1 til sak SST /18: Gjeldende politisk dokument om studiekvalitet side 3

13 Mentorordning for alle studenter. Tilbakemelding på alt faglig arbeid. Dette skal gjennomføres personlig i de tilfellene det lar seg gjøre. Bruk av studentassistenter i alle utdanninger Varierte lærings- og undervisningsformer Alle emner skal legge opp til variasjon i læringsmetoder, da vi vet at dette fremmer læring. For å oppnå et godt læringsutbytte er god og tilstrekkelig individuell veiledning og faglig oppfølging nødvendig. Undervisning i auditorium med et stort antall studenter er en undervisningsform som bryter med prinsippet om studenter som tenkende og deltakende individer. Bruken bør begrenses og skal aldri være eneste undervisningsform i et emne. Institusjonene må også i større grad ta i bruk digitale verktøy i undervisningen. I arbeidet med varierte undervisningsformer skal institusjonene særlig fokusere på: Undervisning som åpner for faglig dialog mellom studenter og faglige ansatte. Nye og varierte undervisningsformer med vekt på bruk av digitale verktøy. La studentene påvirke hvilke undervisningsformer en bruker Varierte og relevante vurderingsformer Vurdering i høyere utdanning innebærer både læring og testing av kunnskap. Kompetanse og ferdigheter. Utdanningsinstitusjonenes vurdering av studenter skal ikke kun være en test av ervervet kunnskap, men også en integrert del av læringsprosessen. Det må derfor tas i bruk et bredt spekter av ulike vurderingsformer som fremmer studentenes kompetanse i ulike formidlings og fremstillingsformer. Det innebærer at studentene skal ha hyppige vurderinger slik at slutteksamen aldri skal være tellende alene. For å knytte utdanning og arbeidsliv tettere sammen skal institusjonene legge til rette for at studentene kan skrive oppgaver i samarbeid med arbeidslivet. For å sikre varierte og relevante vurderingsformer skal institusjonene særlig fokusere på: Slutteksamen skal aldri være tellende alene, med unntak av større avhandlinger. Varierte vurderingsformer, minst 4 ulike former i løpet av en grad. Oppgaver i samarbeid med arbeids- og næringsliv Studentdeltakelse og -medvirkning Studenter lærer best dersom de aktivt deltar i det faget de tar utdannelse i. Dette innebærer at studenter ikke kun er mottakere, men også deltagere. Studenters eventuelle manglende deltagelse i læringssituasjoner kan best sees på som et resultat av strukturelle forhold. For å realisere Forskingsmeldingens ambisjoner må institusjonene legge til rette for at alle studenter har muligheten til å delta i et forskningsprosjekt i løpet av gradsstudiet. Studentene skal kunne påvirke hvordan eget studie er lagt opp. Studenter som engasjerer seg i tillitsvalgarbeid skal ha muligheten til et studiepoenggivende kurs som skal gi bedre innsikt i studentpolitisk arbeid og ledelse. Institusjonene skal legge opp til: Vurdering av årsaker til manglende studentdeltakelse i undervisning. Deltakelse i forskningsprosjekter. Medvirkning i utforming av studiet. Studiepoenggivende emner for sentrale tillitsverv og tilsvarende. 167 Tilpasset og fleksibel undervisning Vedlegg 1 til sak SST /18: Gjeldende politisk dokument om studiekvalitet side 4

14 Læringsutbyttebeskrivelser og læringsmål setter krav til hva studentene skal kunne etter endt utdannelse. Digitalisering åpner for nye muligheter for en mer fleksibel utdanning. Undervisning og andre læringsformer må tilpasses studentene slik at de områdene studentene er svake på tillegges ekstra vekt i undervisningen. Dette innebærer ikke å senke faglige standarder. Digitalisering av høyere utdanning ligger etter, men digitale verktøy vil i all overskuelig fremtid være det studentene møter i arbeidslivet. Institusjonene skal fokusere på følgende: Alle institusjoner skal ha en egen strategi for bruk av digitale verktøy ved institusjonen. PC skal være hovedverktøyet for hvordan skriftlig eksamen avlegges. Institusjonene skal aktivt ta i bruk MOOCs eller andre læringsplattformer som kan supplere studietilbudet. Vedlegg 1 til sak SST /18: Gjeldende politisk dokument om studiekvalitet side 5

15 SST /18 Politisk dokument om studiekvalitet - avvikling av dokumentet vedlegg VEDLEGG 2: FFPK SITT FORSLAG TIL REVIDERT POLITISKDOKUMENT OM STUDIEKVALITET 3 POLITISK DOKUMENT OM STUDIEKVALITET INNLEDNING Dette dokumentet utdyper Norsk studentorganisasjons (NSO) politikk om studiekvalitet, og hvordan forbedring bør gjennomføres. Studiekvalitet skal øke oppnådd læringsutbytte for studentene og målene som er satt for studiet. Utdanning eksisterer for å videreutvikle samfunnet. NSO mener at studiekvalitet kan defineres innen tre områder, Høyere utdanning for samfunnsutvikling, Kunnskapspyramiden og Akademisk fellesskap. Disse tre hovedområdene vil ha gjensidig påvirkning på hverandre. Disse tre hovedområdene kan igjen deles inn slik: Høyere utdanning for samfunnsutvikling Kunnskapspyramiden: Helhetlige studieprogram og utdanningsledelse Læringsmiljø Læringsprosesser Utdanningsfaglig kompetanse Akademisk fellesskap: Faglig oppfølging og veiledning Tverrfaglighet og ressursutnyttelse Internasjonalisering Følgende forutsetninger må være til stede for å sikre god studiekvalitet; Finansiering av høyere utdanning: Stabil finansiering av utdanningsinstitusjonene som gir forutsigbare rammer for langsiktig utvikling og samarbeid innen høyere utdanning. Samarbeid mellom institusjoner: NSO mener samarbeid mellom fagmiljø på tvers av institusjoner er viktig for å sikre høy kvalitet i utdanningen. Samarbeid bør bestå i blant annet informasjonsdeling om effektivt og godt kvalitetsfremmende arbeid innenfor fagmiljøet, hvilke undervisnings- og vurderingsmetoder som gir et godt læringsutbytte hos studenten. Systematisk kvalitetsarbeid: Det systematiske kvalitetsarbeidet ved institusjonene legger grunnlaget for institusjonenes evne til å utvikle gode, relevante og samfunnsnyttige kandidater og studier. For at dette arbeidet skal gjøres på en god måte er det kritisk at studentene inkluderes. Samarbeid innad og mellom fagmiljøer: For å sikre gode og faglig sterke utdanningstilbud, må institusjonene samarbeide både om hvilke institusjoner som bør tilby de ulike utdanningene og utviklingen av innholdet. 5 sider

16 HØYERE UTDANNING FOR SAMFUNNSUTVIKLING Utdanningens hovedfunksjon er å skape verdi og bidra til samfunnsutvikling. Dette skjer gjennom å utvikle og optimalisere prosesser, systemer, rutiner og tenkemåter. For at høyere utdanning skal kunne oppfylle sitt samfunnsansvar må utdanningsinstitusjonene tilrettelegge og skape kultur for innovasjon. Utvikling av studier og samfunn krever blant annet teknologisk forståelse og utnyttelse av teknologiske muligheter. Ettersom samfunnet er i stadig endring, må utdanning gi våre kandidater de evner som trengs for å løse morgendagens utfordringer. Utdanning skal også bidra til å utvikle studenter til gode samfunnsborgere. I dette legger NSO at studentene skal utvikle generiske ferdigheter som å kritisk vurdere og utvikle kunnskap. Studentene skal med det aktivt delta i samfunnet for å bidra til en bærekraftig utvikling i det globale samfunn. Studenter har ansvar for å delta i samfunnet og engasjere seg i samfunnsdebatten. Studenter har også et ansvar for å delta aktivt i undervisning, stille spørsmål ved vedtatte sannheter og for å søke kunnskap som bidrar til samfunnsutvikling KUNNSKAPSPYRAMIDEN Forskning, utdanning og formidling er basis for alt som gjøres i høyere utdanning, og danner grunnflaten i kunnskapspyramiden. Dette gjøres med mål om å skape utvikling og innovasjon i samfunnet. Ved å legge til rette for god studiekvalitet vil evnen til å skape endring i samfunnet øke. Helhetlige studieprogram og utdanningsledelse Studieprogram skal bygges på en helhetstankegang for å sikre et godt faglig tilbud basert på høy kvalitet. Dette skal tydeliggjøres gjennom gode læringsutbyttebeskrivelser for programmet. Norsk kvalifikasjonsrammeverk (NKR) skal ligge til grunn ved utformingen av alle studieprogram. For å sikre et helhetlig studieprogram, må forskning inkorporeres tidlig i studieløpet. Ved å inkludere studenter i forskning utvikles forståelse for hvordan kunnskap oppstår og benyttes. God utdanningsledelse skal legge til rette for kontinuerlig utvikling av utdanning i samarbeid mellom faglige ansatte og studenter. På denne måten kan studieløpet få gradvis økende vanskelighetsgrad som utfordrer studenters faglige perspektiver. Derfor mener NSO at det skal fokuseres på: Studieprogram skal ha en helhetlig utforming basert på NKR for å gi økende faglig nivå på utdanningene, samt inkludere studenter i forskning. Studieprogrammene formes for å utvikle både faglige og generiske ferdigheter At alle studier skal ha tydelige læringsutbyttebeskrivelser på programnivå. God utdanningsledelse for kontinuerlig utvikling av studiet i samarbeid med studenter At studenter inkluderes tidlig i forskning Læringsmiljø Studenters læring påvirkes av hvilke ressurser og omgivelser de møter ved eget studiested. Læringsmiljøet legger grunnlag for studentenes trivsel og evne til å utvikle seg faglig og ta til seg det faglige innholdet i studiet. Et godt læringsmiljø skal sikre gode rammer for de fysiske, psykososiale, organisatoriske og pedagogiske forholdene som bidrar til læring og samhandling. Det er nødvendig med infrastruktur som bygger opp om et godt miljø, rom, motivasjon og inspirasjon for læring. Læringsmiljøet skal tilrettelegge for studentaktiv læring og undervisning, og være fleksibelt utformet til å ta imot morgendagens løsninger. Det er institusjonens ansvar å sørge Vedlegg 2 til sak SST /18: FFPK sitt forslag til revidert politiskdokument om studiekvalitet side 2

17 for at rammene for et godt læringsmiljø er på plass i samarbeid med relevante aktører. Studentene skal sørge for å utnytte de mulighetene som finnes og skape et godt læringsmiljø, samt påvirke utforming av rammene rundt sitt læringsmiljø. Derfor mener NSO at det skal fokuseres på: Utvikling av fleksible og innovative læringsarenaer tilpasset studentaktiv læring Tilrettelegging av møteplasser for faglig og sosial interaksjon mellom studenter og ansatte At læringsmiljø prioriteres som en grunnleggende del av kvalitetsarbeidet, der studenter involveres Læringsprosesser For å bidra til gode læringsprosesser må både undervisnings- og vurderingsformer være varierte, relevante og studentsentrerte. Dette vil gi økt oppnåelse av læringsutbyttet fordi det motiverer og aktiviserer studentene til å delta og i større grad utvikle kunnskap gjennom dybdelæring. Dette skal sees på i et studieprogram-perspektiv der enhver student møter en god helhet som fremmer læring. For å sikre maksimal utnyttelse av studenters potensial skal alle møte en studiehverdag tilpasset deres faglige nivå. Kunnskap oppstår i fellesskap, der student-student læring vil bidra til økt læring hos studenter på ulikt faglig nivå. Derfor er bruk av studentassistenter som formidlere et viktig supplement til vitenskapelige ansatte. Veiledet arbeidserfaring vil gi studentene viktige perspektiver og erfaring fra arbeidslivet, og øke deres utbytte fra utdanningen. Det vil også gi tilførsel av kunnskap og idéer til arbeidslivet. Derfor bør alle studenter oppleve veiledet arbeidslivserfaring i løpet av studiet. Dette krever blant annet kompetente veiledere som kan sørge for å øke studentens utbytte av erfaringen. Arbeidssted, institusjon og student har et felles ansvar for at dette holder høy kvalitet og blir vellykket. Læringsmetoder som benyttes skal være forskningsbaserte, og det skal forskes på effekten av undervisning- og vurderingsmetodene som brukes. Teknologi skaper nye muligheter til å utvikle læringsprosesser, men også ved å skape nye studie- og arbeidsmetoder. For at disse mulighetene skal kunne tas i bruk er det en forutsetning at vitenskapelige ansatte har digital kompetanse. NSO mener at digitale verktøy er et virkemiddel for å tilrettelegge for bedre oppnåelse av læringsutbytte, og ikke et mål i seg selv. Derfor mener NSO at det skal fokuseres på: At all undervisning og vurdering skal bygge på forskningsbaserte metoder, og man skal forske på effekten Teknologisk kompetanse til vitenskapelige ansatte for å utnytte muligheter i digitale løsninger All undervisningsaktivitet skal være studentsentret Utvikling av system for kvalitetsutvikling av det faglige utbyttet fra og veiledet arbeidserfaring, og kompetanseutvikling av veiledere Utdanningsfaglig kompetanse En kollegial vitenskapelig tilnærming til utdanning er grunnleggende for å utvikle utdanningsfaglig kompetanse hos vitenskapelig ansatte. Basiskompetanse følger nasjonale retningslinjer, og det er viktig at nivået på fremragende også er omforent i sektoren. Samtidig skal det være tydelig hvordan man kan utvikle kompetansen, og legge til rette for å bli en fremragende underviser. Deling av kunnskap som utvikles av gode undervisere vil gjøre det lettere å bli fremragende, men også heve det generelle utdanningsfaglige kompetansenivået. Utdanningsfaglig kompetanse skal Vedlegg 2 til sak SST /18: FFPK sitt forslag til revidert politiskdokument om studiekvalitet side 3