01 RAPPORTER OG ORIENTERINGER

Transkript

1 01 RAPPORTER OG ORIENTERINGER Sak Side LM Rapport arbeidsutvalget 1 LM Rapporter komiteer 12 LM Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon

2

3 Landsmøtet Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer LM Gjelder Rapport arbeidsutvalget Vedlegg i saken: 1. Rapport arbeidsutvalget 3 RAPPORT ARBEIDSUTVALGET 4 5 FORMÅL Orientere landsmøtet om arbeidsutvalgets (AU) arbeid i løpet av perioden 2017/ SAKSPRESENTASJON Arbeidsutvalgets rapport skal orientere landsmøtet om arbeidet som er gjort i løpet av perioden, spesielt med tanke på hvilke oppgaver som ble gitt av landsmøtet gjennom handlingsplanen. Arbeidsutvalget legger frem rapport for den resterende perioden på siste sentralstyremøte, juni INNSTILLING Innstilling legges frem på møtet. LM Rapport arbeidsutvalget 1 sider

4 2 LM Rapport arbeidsutvalget vedlegg VEDLEGG 1: RAPPORT ARBEIDSUTVALGET Dette er arbeidsutvalgets (AU) rapport til Norsk studentorganisasjons (NSO) landsmøte 2018 (LM8). Rapporten tar for seg arbeidet i perioden AU troppet på 1. juli 2017 til rapporten er sendt ut. Rapporten omhandler overordnede temaer for perioden og er deretter lagt opp etter handlingsplanen som ble vedtatt på landsmøtet i 2017 (LM7). Det blir også en muntlig orientering i møtet. Vi vil oppfordre alle til stede på landsmøtet om å stille spørsmål og kommentere arbeidet som har blitt gjort. Arbeidsutvalget orienterer også til hvert sentralstyremøte, og disse rapportene vil supplere denne rapporten. Rapportene finnes tilgjengelig under de ulike sentralstyremøtene på Foto: NSO/ Skjalg Bøhmer Vold - Leder: Mats Johansen Beldo, Nestleder: Anne Helene Bakke, Fag- og forskningspolitisk ansvarlig: Kine Nossen, Fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig: Ida Austgulen, Internasjonalt ansvarlig: Jone Valen Trovåg og Velferds- og likestillingspolitisk ansvarlig: Jonas Strisland GENERELT 2017/2018 har så langt vært en spennende periode for studentbevegelsen. Ved valget denne høsten fikk regjeringen Solberg mandat til å styre videre, med Venstre i posisjon. Det resulterte i hva mange omtalte som et stramt budsjett i oktober. Studentene fikk 2200 nye studentboliger, mer enn mange tidligere år, men færre enn i Opptrappingen til 11 måneder studiestøtte fortsetter, og vi er nå halvveis i mål. Lovfestet rett til studentombud ble endelig vedtatt av et samlet storting torsdag 1. mars, etter at Arbeiderpartiet stilte et nytt representantforslag etter forslaget ble 10 sider

5 stemt ned i forrige periode. Et nytt flertall på Stortinget etter valget sikret oss seieren om studentombud, og regjeringen snudde også i saken slik at dette enstemmig gikk gjennom. På landsmøtet i fjor var det et mål for organisasjonen å kjempe inn studentsakene som et satsingsområde i den nye regjeringserklæringen. I Jeløya-plattformen er det flere ting som manifesterer seg, men kampen fortsetter, og med en ny statsråd for høyere utdanning og forskning venter vi på å se de store nye ambisjonene for sektoren. Sentralstyret vedtar og reviderer statsbudsjettkravet for organisasjonen. Kravet for 2019 er blitt revidert, og inkluderer nå krav til å videreføre dagens konverteringsordning, samt kostnadsramme og likestilt tilskudd for studentboliger. Studentkravet for perioden 2017/2018 var: Studiestøtten økes og knyttes til 1,5 G fordelt over 11 måneder. Bygging av 3000 studentboliger årlig, med nasjonal dekningsgrad på 20 prosent. 33 Studentkravet for statsbudsjett 2019 er: Studiestøtten skal økes og knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) og fordeles over 11 måneder, med dagens konverteringsordning, hvor studielånet omgjøres til stipend etter hvert som studenten avlegger studiepoeng. Kostnadsrammen skal heves og tilskuddet økes til 50 prosent av kostnadsrammen. Det skal gis tilskudd til bygging av 3000 studentboliger med mål om 20 prosent nasjonal dekningsgrad Det er et nytt politisk klima med nytt flertall på Stortinget og nye planer i regjeringsplattformen som vi må følge nøye opp: regjeringen har varslet at man skal bygge ut flere studentboliger og gjennomgå kostnadsrammer og tilskuddssatser og fortsette innfasing av 11 måneders studiestøtte. Dette er innarbeidet i innstilt forslag til ny handlingsplan. Venstre har nå Iselin Nybø som forsknings- og høyere utdanningsministeren, mens Høyre og Jan-Tore Sanners ansvarsområde er grunnskole og barnehage. Videre viser regjeringsplattformen til at man skal forbedre støtteordningene til studenter med barn og innføre prøveordning med kombinerte omsorgs- og studentboliger. Sistnevnte har sentralstyret i løpet av perioden tatt stilling til gjennom en resolusjon hvor man stilte seg positiv til lokale prøveprosjekter, men at dette ikke kan inngå som en del av samskipnadenes ansvarsområde. Denne perioden har vært preget av politisk valgkamp som i liten grad har dreid seg om utdanning, og mer om hvem som skal styre landet. Det har vært et politisk vakuum etter stortingsvalget, og den utvidede regjeringen var ikke på plass før i midten av januar HANDLINGSPLANEN: Lik rett til utdanning Kvalitet i utdanningen Internasjonalisering Solidaritet Valg 2017 Organisasjon Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 2

6 LIK RETT TIL UTDANNING Forsvare gratisprinsippet for alle studenter i Norge. Arbeide for nasjonal strategi for rekruttering og mangfold i høyere utdanning. Arbeide for at studenters økonomiske situasjon sikrer at alle har like muligheter til å delta aktivt i sine studier. Etablere studenthelse som en del av folkehelsa. Gratisprinsippet Gratisprinsippet i høyere utdanning er utfordret, men står fortsatt støtt. Både Høyre og FrP har skolepenger i sine partiprogram, men det fremkommer ingenting om denne saken i den nye regjeringsplattformen. I forrige regjeringsperiode ble skolepenger for internasjonale studenter foreslått hele to ganger, men ble skrotet av Stortinget etter massiv protest fra studentene og sektoren for øvrig Bilde: Mats Beldo, leder, i debatt med Mats Kirkebirkeland. For å oppnå reell lik mulighet for å kunne studere, må studiestøtten økes. I perioden har vi nådd to uker studiestøtte i juni, noe som er en milepæl og et viktig delmål mot 11 måneders studiestøtte. Likevel får vi ikke mer penger ellers i året til tross for at utviklingen i studiestøtte peker oppover, og at støtten justeres for prisvekst. Ved årets statsbudsjett ble vi skuffet over at Regjeringen lovte oss flere studentboliger, men tildelte støtte til 300 færre enn i fjor. Jonas skrev på bloggen det var et «magert budsjettforlik» og at statsbudsjettet «ikke var noe å rope hurra for». Likevel var hele statsbudsjettet stramt, og mange sektorer gikk på større nederlag enn høyere utdanning og studenter. Med nytt statsbudsjettkrav, vedtatt på sentralstyremøte 3 (SST3), vil studentbevegelsen også prioritere å jobbe for økt kostnadsramme og tilskudd. Det har kommet tydelige signaler fra studentsamskipnadene at det koster for mye å bygge studentboliger, og vi ser i dag at byggeprosjekter står stille blant annet fordi det vil koste mer per boenhet enn det kostnadsrammen Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 3

7 legger til rette for. Det er prosjekter som står fast i dag, og vi håper å få løst denne problematikken slik at alle tildelte studentboliger kan realiseres. Det er også lagt inn et punkt om at dagens konverteringsordning må bevares. I dag konverteres 40 prosent av studielånet til stipend etter hvert som man opparbeider seg studiepoeng, men i statsbudsjettet for 2018 varslet regjeringen at de kommer tilbake med et forslag om at du får stipend etter fullført grad. Statsbudsjettkravet vårt understreker nettopp hvor viktig det er for studentene at denne endringen ikke skjer. Studentene trenger pengene mens de faktisk studerer, ikke i etterkant Bilde: Anne Helene delte et dikt for finanskomiteen: «Studentbolig, studentbolig hadde vært utrolig. Vi søker studenthelt. Som vil gjøre kunnskap til satsingsfelt.» Vi opplever at det er stor interesse for den årlige studentboligundersøkelsen. I høst fikk vi mye medieoppmerksomhet for de studentene som stod i boligkø blant annet i NRK Dagsrevyen i august. Arbeide for nasjonal strategi for rekruttering og mangfold i høyere utdanning Arbeidet for en nasjonal strategi har blitt satt på litt på pause etter at det ble bestemt at mangfolds, inkluderings- og likestillingspolitisk plattform skulle opp til revidering. Det vil være vanskelig å halvveis inn i arbeidet om en strategi komme med nye meninger om hva som skal inngå i denne strategien. Vi legger plan for arbeidet videre, slik at vi raskt etter landsmøtet kan igangsette arbeidet med strategien, og legge til rette for at det nye arbeidsutvalget kan fortsette med dette arbeidet. Students helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) SHoT undersøkelsen er gjennomført, og vi venter spent på resultatet som vil legges frem i september. Forrige undersøkelse som kom i 2014, sa at 1 av 5 studenter rapporterer alvorlige psykiske symptomplager, og vi er redd for at resultatene ikke blir noe bedre i denne undersøkelsen. Vi har arbeidet for at Stortinget skal igangsette en stortingsmelding om Studenthelse, blant annet har vi tatt opp problemstillingen i møter med relevante aktører. I regjeringsplattformen står det eksplisitt at man i perioden skal styrke arbeidet med oppfølging av Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 4

8 studentenes psykiske helse, og dette blir det viktig å følge opp når resultatene kommer i september KVALITET I UTDANNINGEN Arbeide for at politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet legger frem en oversikt over vedlikeholdsetterslepet på bygg blant høyere utdannelsesinstitusjoner. Arbeide opp mot revideringen av langtidsplanen for høyere utdanning og forskning, med spesielt søkelys på at utdanning løftes og sees i sammenheng med forskning. I samarbeid med medlemslagene skape et nettverk for studentillitsvalgte i læringsmiljøutvalgene ved institusjoner tilhørende NSOs medlemslag. Jobbe for omfattende nasjonal lovgivning tilknyttet studentenes læringsmiljø. Perioden har vært karakterisert av oppfølgingen og gjennomføringen av kvalitetsmeldingen. Kine har deltatt i den nasjonale arenaen for kvalitet i utdanning, som nå ser for seg faktorer som bidrar til kvalitet. Regjeringsplattformen trekker frem at kvaliteten på utdanningene skal styrkes gjennom dette arbeidet. I perioden har det vært en ganske stor debatt om karakterer og hvor rettferdige de er. NSO har vært aktiv i debatten. 26. september ble det sendt ut en høring om lovfesting av sensorveiledning ved alle eksamener, i tillegg til at rettssikkerheten til studenter som klager på eksamen skal styrkes ved at man skal gjennomgå sensurvedtak hvor ordinær sensur og klagesensur har store gap. Dette kommer som et resultat av at man hvert år ser tilfeller av at studenter som klager på karakterer opplever store hopp i karakterer i klagesensuren. Studentenes rettsvern? Spørsmålstegnet står fordi det kan diskuteres hvor sterkt rettsvernet faktisk er. I VG, 6. juli 2017, uttalte Ståle Einarsen, jusprofessor ved UiB, at studenter mangler regelverk som beskytter mot seksuell trakassering. Dette skjedde ikke lenge etter NSOs egne utredning konkluderte med det samme. Saken om en professor som sendte trakasserende meldinger til studenter vakte stor oppmerksomhet, og vi utfordret statssekretæren og Kunnskapsdepartementet på området. I etterkant fulgte hundrevis av vonde historier fra hele samfunnet om mobbing og trakassering i kjølvannet av kampanjen #MeToo. Akademia har ikke vært uberørt. Vi tror kampanjen har hjulpet kampen vår stort, og at sektoren kan erkjenne at ukultur er et problem, men at det også må ting til i rammene man opererer etter. Vi har i perioden vært svært tydelig på de klare utfordringene med dagens lovverk, noe som viste seg at vi har fått gehør for under stortingsdebatten om representantforslaget om studentombud. For oss har det vært viktig å trekke frem behovet for et mer uttrykkelig vern i universitets- og høyskoleloven (UH-loven), samt gode varslingsmuligheter og ryddig oppfølging. Da studentombud ble vedtatt i Stortinget var det mye takket være Arbeiderpartiet og det nye flertallet på Stortinget. Det var likevel gledelig at regjeringen snudde i spørsmålet og støttet saken. Vi er ikke i mål enda, fordi lovverket fortsatt ikke er godt nok, men 1. mars 2018 var en stor seier for studenters rettsvern. I våres kom beskjeden om at UH-loven skal endevendes og revideres. Vi opplever at mange parter står på vår side her særlig Universitets- og høgskolerådet (UHR) sin arbeidsgruppe, som rektor Frank Reichert ved UiA leder og Ida er medlem i. Arbeidsgruppen har som en del av sitt mandat å Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 5

9 se på studenters læringsmiljø, og er en gruppe vi vet at statsråd Iselin Nybø følger nøye med på. Vi opplever at mange er interessert i å bedre læringsmiljøet til studentene Vedlikeholdsetterslep I statsbudsjettet kom det frem verbalforslag om at departementet skal legge frem en oversikt over ny-bygg i forbindelse med den nye langtidsplanen (LTP): «På oppmoding frå Stortinget vil regjeringa legge fram ein investeringsplan for bygg i samband med neste langtidsplan for forsking og høgre utdanning» (s. 166). Regjeringen innvilget i tillegg en del midler til store byggprosjekter i årets statsbudsjett verdt å nevne her er det nye Livsvitenskapsbygget ved UiO. Bygg- og vedlikeholdsetterslepet vokser hver eneste dag, og når denne oversikten legges frem, vil kampen stå om å prioritere midler til oppussing, og ikke bare nybygg. Langtidsplanen (LTP) Ledelse i Kunnskapsdepartementet (KD) har per dags dato ( ) ikke lagt frem nytt forslag til langtidsplan. Flere ganger har det derimot blitt nevnt at departementet anerkjenner at den forrige LTP fokuserte i for stor grad, og isolert sett, på forskning. I denne omgangen har studentene blitt lovet både oppfølging av kvalitetsmeldingen (Meld. St. 16 [ ] Kultur for kvalitet i høyere utdanning) og mer oppmerksomhet på koblingen mellom utdanning og forskning. NSO har svart på høringen, og det samme har mange studentdemokratier lokalt. Samtlige høringssvar kan leses på Nettverk for studentrepresentanter i læringsmiljøutvalgene Her har AU arbeidet tett med læringsmiljøpolitisk komité (LMPK) og Universell, den nasjonale pådriverenheten for læringsmiljø, universell utforming og læringsmiljøutvalg (LMU). Universell er positiv til å samarbeide om å etablere et kontaktnettverk for studentrepresentanter i LMU-ene rundtomkring. Nettverket kommer i første omgang primært til å være et digitalt nettverk for kompetanseheving og erfaringsutveksling blant studentrepresentanter i LMU-ene. På samarbeidsmøtet mellom Universell og NSO ble vi enig om følgende punkter: Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 6

10 Universell oppretter en e-postliste for studentledere i LMU-ene. Studentlederne har andre arbeidsoppgaver enn resten av studentrepresentantene i LMU-et, og e-postlisten er ment å være en kommunikasjonsplattform for erfaringsutveksling og spørsmål mellom studentlederne, og mellom studentlederne og Universell. E-postlisten vil også fungere til å formidle informasjon om konferanser og andre arrangementer i regi av Universell. NSO, ved AU og LMPK, arbeider videre med å etablere en nettbasert kompetansebank med videosnutter med informasjon om læringsmiljøarbeid, og oppretter et digitalt nettverk for alle studentrepresentanter i LMU-ene. NSO vil også arbeide for å bygge oppunder et samarbeid mellom studentledere i LMU-ene. For å kunne innarbeide rutiner på å hente inn informasjon om hvem som til enhver tid sitter som studentrepresentanter i LMU-ene vil NSO kartlegge valgperiodene til hvert enkelt LMU Det digitale nettverket er ment å bestå av alle som arbeider med læringsmiljø lokalt og nasjonalt, og vi er avhengig av et godt samarbeid med våre medlemmer for å få dette til. For mer informasjon om nettverket viser vi til rapporten fra LMPK. Generelt Etter Kvalitetsmeldingen og Humaniorameldingen som kom våren 2017, er det nå på flere områder satt i gang arbeid for å implementere tiltakene beskrevet i disse, noe som også er synliggjort i regjeringsplattformen. Av punkter som er direkte i tråd med NSOs ønsker, finner man disse: Gjennomføre Kvalitetsmeldingen for høyere utdanning og Humaniorameldingen. Styrke kvaliteten på utdanningene gjennom styrking av Nasjonal arena for utdanningskvalitet. Videreutvikle ordningen med sentre for fremragende undervisning (SFU). Legge til rette for at utdanningsinstitusjonene kan ta i bruk supplerende inntaksformer. Stimulere til utvikling av digitale læringsressurser og mer fleksible undervisningsopplegg, samt innføring av digital vurdering og eksamen i fag det er naturlig. Legge til rette for at studenter i større grad kan få relevant arbeidspraksis under studiene INTERNASJONALISERING OG SOLIDARITET Arbeide for at det finnes stipendordninger for mobilitet som ivaretar utdanning som et bistandspolitisk virkemiddel. Være pådriver for tiltak og ordninger som sikrer at flyktninger og asylsøkere kommer raskt inn i utdanning. Arbeide for at Students at Risk (StAR) utvides og gjøres til en permanent ordning. Sommeren begynte med at internasjonaliseringens rolle ble utfordret i Morgenbladet, hvor blant annet Senterpartiets Anne Tingelstad Wøien tok til orde for kvotering av norske forskere. Her er NSO svært prinsippfaste og svarte med et klart nei. Avgått rektor ved UiO var blant dem som tok internasjonaliseringen i forsvar: «Det er kvalifikasjoner som må være avgjørende i en ansettelsesprosess ved et norsk universitet ikke nasjonalitet». StAR-programmet videreføres for NSO jobber sammen med SAIH for å gjøre dette til en permanent ordning. Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 7

11 Regjeringen har økt kostnaden ved studentvisum til Norge med 65 prosent. NSO har reagert kraftig på dette sammen med International Students Union (ISU). NSO arbeider for å få en til en erstatning for kvoteprogrammet som ble nedlagt i Dette har vært et tema i Stortingets spørretime flere ganger. Vi avventer nå en evaluering fra Senter for Internasjonalisering av utdanning (SIU) som skal se på konsekvensene av avviklingen og foreslå mulige tiltak VALG 2017 Arbeide for økt valgdeltakelse blant studenter. Arbeide for at høyere utdannelse blir et tema i valgkampen. Arbeide for at NSOs viktigste saker er på dagsorden til en ny regjering. Valgdeltakelse I forbindelse med stortingsvalget, forsøkte vi, etter beste evne, å øke valgoppslutningen blant studenter. Dette gjorde vi gjennom: Sosiale medier og emneknaggen #bestem17. Facebook-arrangement i samarbeid med LNU om studentenes valgdag og forhåndsstemming, med cirka 1000 deltakere. Hjemmeside med informasjon om partienes politikk, politiske nyheter og informasjon fra valgdirektoratet. I studentmedia oppfordret vi unge til å stemme. Tour de Studentnach besøkte Stavanger (våren 2017), Tromsø, Arendal, Oslo, Bergen og Trondheim. Utfordret samtlige partiet på hva de la i studiekvalitet over Khrono (kun ett parti avstod fra å svare). Rekordmange forhåndsstemte i år noe som kan tyde på at flere studenter benyttet seg av muligheten til å stemme utenfor sitt folkeregistrerte fylke. Unge i alderen har også økt sin valgdeltakelse. Dette er spekulasjon, men det kan likevel tyde på at flere studenter og unge brukte sin stemmerett, noe som er gledelig utvikling. På brukdinstemme.no hadde vi en oversikt over campus med forhåndsstemming. Vi har også svart på høring om endringer i valgloven, og trukket frem studenter som velgergruppe, i håp om å fortsette satsingen rundt forhåndsstemming på campus og andre tiltak som henvender seg til yngre og studenter for å få dem til å benytte stemmeretten. Høyere utdanning og studentsaker på dagsorden Å få NSOs viktigste saker på dagsorden for ny regjering er en kontinuerlig og prioritert sak for oss, og her vil vi aldri være ferdige. I høst og vår har vi blant annet jobbet for å bygge nettverk blant stortingsrepresentantene (å bli kjent med dem) de er viktige allierte i politiske saker. Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 8

12 Bilde: Avsparkkonferansen i august ORGANISASJON Fortsette arbeidet med å styrke kommunikasjonen mellom organisasjonens ulike ledd. Følge opp arbeidet med inkludering og mangfold i organisasjonen. Identifisere og gjennomføre tiltak med mål om at organisasjonen kan drives på en mer miljøvennlig måte. Kommunikasjon I perioden har arbeidsutvalget valgt å gjennomgå NSO sin kommunikasjon, med sikte på å bli mer åpen og ha en bedre informasjonsflyt fra kontorene i Holbergs gate. Vi har altså gått for følgende tiltak, som vi har fått gode tilbakemeldinger på: Nyhetsbrev på video. Kortfattet rapport hver måned, sendt til medlemslagene, som kan legges ved studentparlamentspapirene. Podcasten Studentsnakk. har vært hyppig brukt. Andre sosiale medier som Twitter, Facebook osv. Inkludering og mangfold Vi har åpnet en varslingsside for Norsk studentorganisasjon: Trivsel i NSO 1. Her kan man anonymt, eller med navn, melde inn kritikkverdige hendelser som blir fulgt opp av sekretariatsleder og verneombud. På høstkonferansen og Avspark tok vi opp temaet mangfold, og inviterte foredragsholdere som reflekterte rundt temaet og utfordret organisasjonen. Gjester inkluderte: Wenche Fredriksen (Accenture) og Tony Burner (HSN). 1 Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 9

13 Miljøvennlighet NSO sitt utgangspunkt i dag er ikke sammenlignbart dårligere enn i andre organisasjoner, men vi kan nok bli bedre på mange punkter. Særlig reisevirksomhet utgjør en stor del av NSOs miljøregnskap. Til sentralstyremøte 3 (SST3) kom det frem, i debatt om spesifisert budsjett, at sentralstyret ikke ønsket en Miljøfyrtårn-sertifisering. Arbeidsutvalget har deretter lagt seg på linjen hvor vi ønsker å utarbeide et miljøreglement for organisasjonen, som vil bli vedtatt i sammenheng med økonomireglementsrevidering til sentralstyremøte 6. Disse reglementene kommer til å plikte alle tillitsvalgte til å velge rimelige og miljøvennlige alternativer. I tillegg har sentralstyret, i likhet med AU, innstilt på økte reisepotter til rammebudsjettet for 2019, slik at miljøvennlig transport kan prioriteres. I år, som i fjor, har vi gjennomført medlemsundersøkelsen hos våre 30 medlemmer. 26 svarte på denne. Svarene behandler vi og presenterer i Universitets- og høgskolerådets (UHR) representantskapsmøte i mai, for å rette søkelyset mot manglende finansiering og støtte hos studentdemokratiene i tråd med UH-lovens DIVERSE BILDER FRA PERIODEN: Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 10

14 Landsmøtet Sakspapir Møtedato Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM Gjelder Rapporter komiteer Vedlegg i saken: 1. Rapport kontrollkomiteen 2. Rapport valgkomiteen 3. Rapport fag- og forskningspolitisk komite 4. Rapport internasjonal komite 5. Rapport læringsmiljøpolitisk komite 6. Rapport velferds- og likestillingspolitisk komite 8 RAPPORTER KOMITEER 9 10 FORMÅL Orientere landsmøtet om arbeidet i komiteene i løpet av perioden 2017/ SAKSPRESENTASJON Følgende komiteer har levert rapport til landsmøtet: Kontrollkomiteen (KK) Valgkomiteen (VK) Fag- og forskningspolitisk komite (FFPK) Internasjonal komite (IK) Læringsmiljøpolitisk komite (LMPK) Velferds- og likestillingspolitisk komite (VLPK) De politiske komiteene leverer sine siste rapporter for inneværende periode til sentralstyremøte 6, juni INNSTILLING Innstilling legges frem på møtet. LM Rapporter komiteer 1 sider

15 13 LM Rapporter komiteer vedlegg VEDLEGG 1: RAPPORT KONTROLLKOMITEEN Kontrollkomiteen har i 2017 bestått av: Sindre Dueland (leder) (til og med ) Bjørn-Åge Nilsen (til og med ) Eivind Seljestad Bjørn Dinesen Madeleine Sjøbrend (leder) (fra og med ) Christine Alveberg (fra og med ) Kjære landsmøte, Høydepunktene for kontrollkomiteen i 2017 har vært forberedelser og gjennomføring av landsmøtet 2017, sentralstyremøter, svare på henvendelser, samt å forberede dette landsmøtet. Kontrollkomiteens oppgaver Kontrollkomiteen har ansvaret for å påse at organisasjonen følger opp landsmøtets vedtak, og bruker organisasjonens midler i samsvar med gjeldende retningslinjer. Kontrollkomiteen tolker også vedtektene dersom det oppstår tvil om bestemmelsenes funksjon og bistår organisasjonen i organisatoriske og økonomiske saker ved behov. I løpet av året har kontrollkomiteen oppfylt sin oppgave som kontrollerende organ ved å være tilstede på samtlige sentralstyremøter, og ved å gjennomgå sakspapirer og protokoller fra arbeidsutvalgets møter. Kontrollkomiteen har vært tilgjengelig for arbeidsutvalget, sekretariatet, komiteer og medlemmer, og har besvart henvendelser fra alle deler av organisasjonen. Komiteen har i noen tilfeller vurdert vedtektsbestemmelsene. Behandlingstiden for henvendelser har vært på cirka én uke, noe som komiteen er godt fornøyd med. Henvendelsene som har kommet det det siste året har dreiet seg om suppleringsvalg til politiske komiteer, medlemskap, valgbarhet, samt motstridende politikk. Vi har også mottatt henvendelser fra medlemmer som ønsker hjelp i eget lokalt studentdemokrati. Dette er ikke innenfor kontrollkomiteens mandat, og komiteen som helhet har derfor ikke svart på henvendelsene. Enkeltmedlemmer av komiteen har dog svart som privatpersoner. Komiteen har også bistått vedtektskomiteen i deres arbeid. Møtevirksomhet Komiteen deltok på Avspark 2017, sammen med de øvrige komiteene, sentralstyret og arbeidsutvalget. På grunn av utskiftningsfrekvensens og behovet for overlapp i komiteen fant vi det særdeles nyttig å gjennomføre egne bolker i den forbindelse. Samtidig møtte komiteen organisasjonens tillitsvalgte på en uformell arena. Vi tror og håper det har medført at terskelen for å ta kontakt med komiteen, dersom det skulle være behov for det, er blitt lav. Det har også blitt gjennomført et eget møte for å forberede landsmøtet Oslo, Madeleine Sjøbrend Bjørn Dinesen Eivind Seljestad Christine Alveberg 1 sider

16 14 LM Rapporter komiteer vedlegg VEDLEGG 2: RAPPORT VALGKOMITEEN Valgkomiteen (VK) for perioden 2017/2018 ble valgt på landsmøte 7 i mars 2017 og består av: Ine Sophie Atterås, Øyvind Dammerud, Andreas Olsbø, Trond Ødegård og Øystein Parelius. Rekruttering Valgkomiteen har gjennom informasjon på NSOs nettsider, publiserte blogginnlegg med informasjon om forestående valg og prosesser og innlegg i sosiale medier oppfordret organisasjonen til å fremme gode kandidater fra egne studiesteder til valg i NSO. Valgkomiteen deltar på NSOs arrangementer og har hatt et ønske om å gjennomføre samtale med samtlige, slik at vi blir bedre kjent med NSOs tillitsvalgte og for at de tillitsvalgte skal få et forhold til valgkomiteen. Selv om valgkomiteen får god kjennskap til NSOs tillitsvalgte og deltakere på NSOs arrangementer er det veldig mange dyktige studentpolitikere rundt om på studiesteder i det ganske land som NSOs valgkomite aldri møter. Det har derfor vært viktig for oss å be de tillitsvalgte om hjelp i rekrutteringsarbeidet til å fremme gode kandidater. I tråd med dette ønsket har vi videreført fjorårets nyvinning med «hotlinen» hvor organisasjonen kan tipse valgkomiteen om gode kandidater til valg. Valgskikk og valgkultur I mange år har det vært mye snakk om valgskikk og valgkultur tilknyttet valgene som gjøres på landsmøtet (LM). Valgkomiteen ønsker at alle skal ha en god opplevelse av valgkampen. Det er utfordrende og tøft å stille til valg, kandidatene skal utfordres både politisk og faglig, men man skal samtidig oppleve å bli behandlet med respekt av Norsk studentorganisasjons medlemmer gjennom valgkampen. Valgkomiteen har i den forbindelse brukt mye tid på å snakke om valgskikk og valgkultur, blant annet ved å ha egne bolker om temaet på vinterens ledersamling og på sentralstyremøte 4. Intervjuprosessen i forkant av landsmøtet De siste årene har det kommet positive tilbakemeldinger på intervjuprosessen kandidatene går igjennom i forkant av valgkomiteens innstilling. Det ble gjort flere endringer på intervjuprosessen av fjorårets valgkomite, hvor man innførte en sofaprat med de øvrige medlemmene av arbeidsutvalget (AU) og intervju av kandidater til sentralstyret (SST). Valgkomiteen har i år ønsket å videreføre disse endringene, for å se hvordan de virker over tid. Vårt inntrykk og våre tilbakemeldinger fra noen av fjorårets kandidater var at fjorårets prosess var meget omfattende og ga kandidatene flere muligheter til å skinne. Vi er sikker på at intervjuprosessen i forkant av årets LM gir valgkomiteen et godt bilde av kandidatene slik at vi kan levere en godt fundert innstilling. Oversikt over interne og eksterne møter for valgkomiteen Avspark Valgkomiteens første møte. Vi brukte helgen til å bli bedre kjent internt i komiteen og med de øvrige tillitsvalgte i Norsk studentorganisasjon. Vi hadde interne samtaler om vår rolleforståelse av det å sitte i valgkomiteen i NSO og begynte så vidt å planlegge året. Vi hadde også en prat med kontrollkomiteen (KK) om valg i NSO, da med særlig vekt på den nye valgordningen til AU som ble vedtatt i vedtektene på fjorårets LM. 2 sider

17 Sentralstyremøtene Valgkomiteen har vært til stede på samtlige av sentralstyrets møter. Valgkomiteen har brukt møtene til å snakke med sentralstyremedlemmer, observere møtet og intern møtetid rundt valgkomiteens virke og mandat. Høstkonferansen Under høstkonferansen var målet å gjennomføre samtaler med samtlige deltakere som vi ikke kom til å møte senere i perioden på SST eller ledersamlinger. Dette klarte vi. Vi fikk mye informasjon om hva deltakerne arbeider med i komiteene og lokalt, og hvordan de tenker rundt valg, valgprosess og valgkultur i NSO og om de kunne tenke seg å stille til valg selv i fremtiden. Formøtet Valgkomiteen skal delta på formøtet i Trondheim hvor vi skal lede lederdebatten på lørdagen, vi skal også gjennomføre intervju med sentralstyrekandidatene over Skype. Vi ser frem til å delta på formøtet og møte flere tillitsvalgte i NSO-systemet som kan være aktuelle til valg som skal gjøres på landsmøtet! Evaluering av året i valgkomiteen Året i valgkomiteen har vært spennende og utfordrende. Vi har fått møte mange interessante og engasjerte tillitsvalgte i organisasjonen. Vi har gjennom våre samtaler med deltakerne på NSOs arrangementer hatt et ønske om å synliggjøre og ufarliggjøre valgkomiteen, slik at man har et inntrykk av valgkomiteen før man eventuelt skal gjennom intervju med oss. Videre har vi ønsket å fokusere på valgkulturen i NSO da det de seneste årene har vært flere kandidater som har trukket seg fra valg, og gått ut i studentmediene og rettet fingeren på valgkulturen til NSO. I så måte har dere som deltakere på årets landsmøte en unik mulighet til å endre opplevelsen av valgkulturen på landsmøtet, da valgkulturen på hvert landsmøte settes av landsmøtets deltakere. Vi oppfordrer dere til å bli godt kjent med årets kandidater slik at dere gjør informerte valg, men at prosessen for å bli kjent med årets kandidater også skal være av en slik karakter at kandidatene føler at det er trygt og givende å stille sitt kandidatur tilgjengelig for NSO. Vedlegg 2 til sak LM : Rapport valgkomiteen side 2

18 16 LM Rapporter komiteer vedlegg VEDLEGG 3: RAPPORT FAG- OG FORSKNINGSPOLITISK KOMITE Fag- og forskningspolitisk (FFPK) komite har i studieåret 2017/2018 bestått av Helene Kongerud (leder), Vebjørn Andersson, Magnus Johannesen, Eigil Hole Lønning og Marte Sandslett Seland. Under NSO-avspark internkonstituerte vi Vebjørn som nestleder og Magnus som økonomiansvarlig. Generelt har komiteen arbeidet for å holde utgifter på et lavt nivå og derfor avholdt alle samlingene i Oslo da dette, grunnet vår geografiske spredning, har vært det rimeligste alternativet. Avspark: Komiteen brukte denne helgen til å bli bedre kjent med hverandre, mandatet og med arbeidsutvalget (AU) samt til å planlegge arbeidshelger gjennom året. Vi avklarte også hvordan vi ønsket å arbeide på og mellom samlinger, og internkonstituerte nestleder og økonomiansvarlig. Samling 1, Oslo: På denne samlingen begynte vi arbeidet med å bistå i revideringen av politisk dokument om studiekvalitet. Vi brukte mye tid på å definere hva vi oppfattet at lå i begrepet studiekvalitet/undervisningskvalitet og på å gå gjennom nåværende dokument for å sammenligne politikken med politiske plattformer og andre politiske dokument. Vi påpekte overfor AU at mye av det som manglet i dokumentet fantes i plattformer, men ble allikevel forsikret om at arbeidet med å revidere dokumentet var nødvendig. Samling 2, Oslo: Vi arbeidet videre med å komme med forslag til revidering av politisk dokument om studiekvalitet basert på diskusjoner fra samling 1 og utforskende arbeid (blant annet grundig gjennomgang av kvalitetsmeldingen) som alle i komiteen hadde bidratt med mellom første og andre samling. Høstkonferansen: Her deltok Helene Kongerud, Vebjørn Andersson og Magnus Johannesen. Komiteen hadde ingen formell rolle, men bidro med kunnskap i diskusjoner der det var relevant Samling 3, Oslo: På tredje samling arbeidet vi hardt for å ferdigstille vårt forslag til revidert dokument om studiekvalitet. Mellom samling to og tre diskuterte vi med AU for at forslaget vi leverte til AU skulle trenge minst mulig bearbeiding før det ble levert videre til sentralstyret (SST). Samling 4, Oslo: På samling 4 begynte vi med arbeidet med å utforme et forslag til politisk dokument om karriereløp i akademia, herunder også doktorgradspolitikk. Foreløpig ønsker vi å gjøre et utredningsarbeid som skal gi et bedre grunnlag for hva NSO bør mene om karriereveier i akademia for at denne politikken skal være best mulig. På samlingen fikk vi besøk av Arild Underdal. Han leder Underdal-utvalget som skal utrede dagens karriereveier og komme med en anbefaling til fremtidig karrierestruktur i akademia i Norge. Videre arbeid: FFPK vil ha en samling i forbindelse med landsmøtet (LM), fra torsdag til fredag, der vi vil forsøke å ferdigstille vårt arbeid i tilknytning til karriereløp i akademia. Før denne samlingen vil alle i komiteen ha skrive- og redigeringsoppgaver i forbindelse med dette arbeidet. Dersom det er nødvendig vil vi avholde en samling til i juni. Eksterne møter FFPK har deltatt på: FFPK har deltatt på alle SST møter, Helene og Vebjørn har deltatt på to møter hver Helene har også deltatt på en samling om skikkethet, og holdt innlegg om anonym tvilsmelding ved NTNU, sider

19 Annet arbeid utenom møtevirksomhet: gitt en vurdering i forbindelse med avviklingen av politisk dokument om studiekvalitet bistår AU med råd i forbindelse med mediesaker og videre kontakt og innspill til Underdalsutvalget i forbindelse med karrierepolitikk i akademia bistå AU med å svare på høringen om endringer i forskrift om ansettelse og opprykk Vi har, i henhold til mandatet, arbeidet med et forslag til revidering av politisk dokument om studiekvalitet og arbeider nå med å utrede dagens karriereveier for deretter å kunne gi en vurdering på hva slags utdypende politikk NSO vurdere å ha innen området. Hva gjelder finansieringssystemet har vi, som mandatet sier, vurdert dette punktet og valgt å fokusere vår tid og innsats på de to andre punktene. Dette er hovedsakelig av to grunner, nemlig at vi mener de to andre punktene i mandatet vårt er viktigere å prioritere da vi for eksempel har svært lite politikk på karriereveier i akademia og fordi vi mener at NSO allerede har mye politikk om finansieringssystemet. Derfor mener vi det er riktigere å fokusere på å utarbeide politikk på de områdene der NSO har mindre spesifikk politikk. Vedlegg 3 til sak LM : Rapport fag- og forskningspolitisk komite side 2

20 18 LM Rapporter komiteer vedlegg VEDLEGG 4: RAPPORT INTERNASJONAL KOMITE Internasjonal komité (IK) har i år bestått, og består, av Kristina Muñoz Ledo Klakegg (leder til og med ), Erlend Søbye Grønvold (medlem, deretter leder fra ), Johannes Sommerset Bjartnes, Pia Oline Lilleskare Lunde, Victoria Walberg og Eric Kimathi (fra 22. januar). Internasjonal komité har følgende mandat denne perioden: Samarbeide med SAIH og AU i en kampanje om kommersialisering av høyere utdanning. Utarbeide en «overlevelsesguide» for internasjonale studenter med praktisk informasjon om Norge og å studere her. Kartlegge og foreslå tiltak og ordninger som sikrer at flyktninger og asylsøkere kommer raskt i utdanning OVERSIKT OVER HVORDAN INTERNASJONAL KOMITÉ HAR JOBBET SÅ LANGT DENNE PERIODEN: Kort oppsummering av arbeidet med punktene i mandatet Da vi gikk gjennom mandatet, fant vi ut at det å kartlegge og foreslå tiltak og ordninger som sikrer at flyktninger og asylsøkere kommer raskt i utdanning (heretter omtalt som punkt 3), var det punktet som ville være mest tid- og ressurskrevende. Dette var fordi vi både måtte gjennomføre en omfattende kartlegging, og bruke tid på refleksjon for å komme fram til tiltak og ordninger som det er mulig for NSO å jobbe med, både nasjonalt og lokalt i medlemslagene. Vi fant ut at det var mest hensiktsmessig å lage en rapport om kartleggingsjobben vi har gjort, slik at andre også får nytte av det arbeidet. Samtidig blir det interessant å se om informasjonen vi har fått fra ulike kilder stemmer overens med oppfatningen av hvilke problemer og utfordringer som finnes, og hvordan disse bør løses lokalt på de forskjellige høyere utdanningsinstitusjonene og i kommunene. Rapporten og tiltakene ble ferdigstilt i januar, og sendt til SST for at de skulle diskutere rapporten og tiltakene på sitt møte i mars. Videre er planen å sende ut rapporten på høring hos alle NSO sine medlemslag og høyere utdanningsinstitusjoner i Norge for å få tilbakemeldinger på den etter påske. Det å utarbeide en «overlevelsesguide» for internasjonale studenter med praktisk informasjon om Norge og å studere her (heretter omtalt som punkt 2), vil også være ressurskrevende, men det vil likevel være en lettere oppgave en punkt 3. Med bakgrunn fra ulike studieløp og forskjellige høyere utdanningsinstitusjoner, samt varierende erfaring med utveksling og internasjonale studenter, tenker vi at vi i komiteen allerede sitter på mye kunnskap og erfaring selv. Samtidig har vi hatt flere intervjurunder med internasjonale studenter som er i Norge nå, og har fått mye inspirasjon fra en overlevelsesguide som er utviklet for internasjonale studenter i Danmark. Vi har allerede gjort en god del kartlegging, men vi ønsker oss enda flere innspill før vi begynner å ferdigstille overlevelsesguiden. Vi håper at medlemslagene, og sentrale deler av organisasjonen ønsker å være med på det. Vi ser for oss at overlevelsesguiden vil passe best som en nettside, som oppsummerer den informasjonen vi synes er relevant, og enkelt viser videre til andre relevante sider og ressurser som allerede finnes. Punkt 1 i mandatet, «samarbeide med SAIH og AU i en kampanje om kommersialisering av høyere utdanning», valgte vi å jobbe med gjennom jevnlig kontakt med Jone (internasjonalt ansvarlig i AU), og Julie Wood (politisk nestleder i SAIH). Kristina deltok på høstsamlingen i september 2017, og Erlend deltok på vintersamlingen i februar På den måten har minst én i komiteen fått med seg hva det siste nye om kampanjen er. Erlend har også bidratt med å søke 4 sider

21 midler til kampanjemateriell og midler til å trykke en rapport om kommersialisering av høyere utdanning ved å skrive søknad om støtte fra NSO sine fond på vegne av IK og SAIH, på henholdsvis og kroner. Videre har det vært en stor ressurs at Johannes har sittet i landsrådet til SAIH. Victoria tok med seg en venn på SAIH-kontoret og bidro til å pakke kampanjemateriell i uka før vintersamlingen i februar. Det neste som skjer er å være veldig aktive i kampanjeperioden mellom 12. og 23. mars, og dette håper vi at også medlemslagene har lyst til å være med på. Det eneste gjenstående ansvaret for IK etter kampanjen er å planlegge et imponerende kampanjerelatert stunt på Landsmøtet til NSO KOMITÉHELGER OG SAMLINGER I REGI AV NSO NSO Avspark, Jessheim Komiteen møttes for første gang på NSO Avspark i august. Der ble vi godt kjent med hverandre, og kom godt i gang med å planlegge arbeidet vårt. Vi valgte å internkonstituere oss med Pia som nestleder og Erlend som økonomiansvarlig. Videre diskuterte vi mandatet til komiteen, og planla komitéhelgene for høsten Vi fant ut at det var hensiktsmessig å ha en komitéhelg omtrent hver sjette uke. Komitéhelgene for våren 2018 ble bestemt på komitésamlingen i oktober. Komitéhelg 1, Trondheim Første komitéhelg ble avholdt september. På denne komitéhelgen jobbet vi både med overlevelsesguiden for internasjonale studenter og med punktet i mandatet om inkludering av asylsøkere og flyktninger i akademia. Vi intervjuet en gjeng internasjonale studenter til overlevelsesguiden, i tillegg til å sette oss inn i og kartlegge reisen asylsøkere og flyktninger med akademisk bakgrunn må gjennom for å ta en høyere utdannelse i Norge. Vi intervjuet også en flyktning med akademisk bakgrunn i forkant av samlingen. Komitéhelg 2, Oslo Andre komitéhelg ble avholdt oktober. Her jobbet vi mest med kartleggingsdelen av punkt 3 i mandatet, og vi hadde intervju med Hero. Vi hadde også planlagt å møte Kamzy, varaordfører i Oslo, men det møtet ble dessverre avlyst. En av utfordringene vi merket denne helgen var at det er enormt med ressurser om det punkt 3 handler om, men gjennom systematisk arbeid klarte vi å få oversikt i løpet av denne helgen. Høstkonferansen, Drammen Helgen etterpå, oktober, var vi på Høstkonferansen til NSO. Her var det blant annet besøk fra den britiske studentorganisasjonen, og vi lærte mye nyttig om mangfold og inkludering i høyere utdanning. Komitéhelg 3, Oslo Vår tredje komitéhelg ble avholdt desember. Pia, Johannes og Jone hadde akkurat kommet tilbake fra European Students Union sitt Board Meeting i Israel, så vi fikk en god innføring i hva de hadde vært gjennom. Videre jobbet vi med å ferdigstille kartleggingsdelen av punkt 3 i mandatet, og begynte å diskutere forslag til nye tiltak. Erlend var på besøk hos SAIH og fikk en oppdatering om hvor langt kampanjeforberedelsene var kommet. Komitéhelg 4, Bergen og Telavåg På nyåret valgte vi å legge første komitéhelg til Hordaland. Fredag jobbet vi i Bergen, og på ettermiddagen kjørte vi alle sammen i Pias bil til Telavåg der vi hadde leid en hytte. Der ble vi til søndag ettermiddag. Arbeidet denne helgen gikk i hovedsak ut på å få alt vi hadde lært fra kartlegginga i forbindelse med punkt 3 i mandatet ned i en helhetlig rapport, og å finne de beste og Vedlegg 4 til sak LM : Rapport internasjonal komite side 2

22 mest presise formuleringene på tiltakene vi ser for oss at NSO kan jobbe med. Dette var siste helgen Kristina var sammen med oss før hun satte nesen mot Washington D.C. Komitéhelg 5, Oslo Vår femte komitéhelg fant sted mars. Dette var samtidig med møtehelg for sentralstyremøte, og dette gjorde at vi tidvis deltok på sentralstyremøtet siden vi hadde interesse for en del av sakene som ble diskutert der. Først og fremst brukte vi denne helgen på å jobbe med overlevelsesguiden. Vi utformet et spørreskjema for internasjonale studenter som vi begynte å spre på Facebook da vi var fornøyde med spørsmålene. Vi lagde også diskusjonsspørsmål for medlemslag og organisasjoner som jobber mye med inkludering av internasjonale studenter. Rapporten som vi hadde sendt inn som sak ble behandlet på lørdagen, i tillegg til et par resolusjoner som var knyttet til internasjonale spørsmål, og da var medlemmer av komiteen til stede i SST-møtet. Økonomi Komiteen er geografisk spredt, og har hatt to medlemmer i Oslo, to i Bergen og ett i Trondheim. Dette har betydd betydelige reiseutgifter i forbindelse med komitehelgene, men vi har klart å holde oss til budsjettet vårt så langt, og satser på at vi klarer det også resten av perioden. Utover vanlige satser for reise, kost og losji har vi unnet oss en runde minigolf på Oslo Camping, noen runder med biljard på Oslo Bar & Bowling, og på samlingen før jul spiste vi pinnekjøtt og riskrem. Videre arbeid IK skal ha sin siste komitéhelg denne våren juni. Målet da er å ferdigstille overlevelsesguiden, og følge opp tilbakemeldingene som har kommet når det gjelder rapporten og tiltakene for å sikre at flyktninger og asylsøkere kommer raskt i utdanning EKSTERNE MØTER/KONFERANSER KOMITEEN HAR DELTATT PÅ Kristina har deltatt på SAIH sin høstsamling sammen med Jone. Høstsamlingen fant sted september i Oslo. Her ble det gitt en innføring i politisk kampanje om kommersialisering av høyere utdanning, noe som var veldig nyttig ettersom det ligger i komiteens mandat å samarbeide med SAIH om denne kampanjen. I tillegg var presentasjonene fra fredskorpsutvekslerne fra Zimbabwe og Sør-Afrika til SAIH interessante for å få et internasjonalt perspektiv på kommersialisering av utdanning. Victoria har deltatt på konferansen «Fra flukt til arbeid» som ble arrangert 26. september i Oslo av Hero, Stavanger kommune, Fagforbundet og NHO Service. Hero tilbyr tjenester innen ivaretakelse av flyktninger og asylsøkere. Til tross for at konferansen handlet om inkludering av flyktninger i arbeidslivet er det mye som overlapper med inkludering av flyktninger i akademia, i tillegg til at viktige aktører var til stede på konferansen som det er interessant for komiteen å ha kontakt med. Vi fikk innvilget midler fra NSO sitt fond for seminarer og konferanser. Kristina har hatt et møte med en NAV-medarbeider i Oslo og tidligere student som har skrevet masteroppgave om introduksjonsprogrammet for flyktninger om NAV sitt perspektiv på integrering av flyktninger og asylsøkere med akademisk bakgrunn. Johannes har vært i møte med Trondheim kommune om inkludering av flyktninger og asylsøkere i akademia. Funnen er at siden 2015 har initiativene vært løse siden det har skjedd på dugnad og i et hastig tempo. Kommunen og NTNU har en person som koordinerer tiltak på tvers av institusjonene. Godkjenning av flyktningers kvalifikasjoner Vedlegg 4 til sak LM : Rapport internasjonal komite side 3

23 må også gjennom institusjonen (i tillegg til NOKUT). Inkluderingsarbeidet til kommunen og HU-institusjoner må tilpasses det lavere nivået asylankomster i forhold til i Victoria og Kristina har deltatt på et seminar i regi av flyktninghjelpen om anmodningen fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) om å ta imot flere kvoteflyktninger i I panelet var representanter fra EU, UNHCR, Flyktninghjelpen og kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS). KS ytret i panelet at de ønsker å ta imot flere flyktninger, Flyktninghjelpen har anbefalt regjeringen det samme i forbindelse med statsbudsjettet. Til tross for disse signalene har regjeringen valgt i statsbudsjettet å ta imot færre flyktninger fordi de vil prioritere integreringen til de som allerede er her gjennom å se på bl.a introduksjonsprogrammet. Johannes og Kristina har deltatt på «Conference on the Revised Reykjavik Declaration, the Nordic Approach on Recognition», som fant sted 12. oktober. Dette var et seminar i regi av NOKUT og lærte at godkjenning av utenlandsk utdanning foregår på mange nivåer på HU-institusjoner samt hos NOKUT. Formålet med konferansen var å tilnærme seg en mer felles godkjenningsmetode landene i Norden seg imellom. Pia har på vegne av IK og sammen med Jone (internasjonalt ansvarlig i AU), Stein Olav (SST) og Wenche (sekretariatet) deltatt på European Students Convention arrangert av European Students Union (ESU). Konferansen ble holdt i Wales i oktober. Johannes har på vegne av IK og sammen med Jone og Wenche deltatt på nordisk formøte for ESU sitt Board Meeting (BM). Formøtet fant sted i Tallinn i november. Victoria og Kristina har deltatt på en konferanse arrangert av IOM (International Office of Migration, et FN-organ siden 2016) og Universitetet i Oslo om flyktningers kompetanse og inkludering i det norske samfunn. Representanter fra frivilligheten, kommunen, høyere utdanningsinstitusjoner, IOM nasjonalt og internasjonalt og flyktninger selv var til stede. Dette fikk vi stort utbytte av, blant annet et møte med kommunikasjonslederen for IOM Norge. Møtet var nyttig og gav oss mye informasjon til rapporten. Victoria og Kristina var til stede på et seminar knyttet til utdelingen av Raftoprisen. Johannes og Pia har på vegne av IK deltatt på ESU Board Meeting, sammen med Jone og Wenche. Møtet fant sted i Jerusalem og varte fra 26. november til 3. desember. Erlend har deltatt på Bærekraftskonferansen som ble arrangert av UiB 8. og 9. februar. Det var en god konferanse, og det er veldig bra at den blir en årlig begivenhet! Samtidig blir det viktig å følge med på utviklingen og sørge for at studentene blir mer involvert i neste års konferanse. Erlend har deltatt på SAIH sin vintersamling i Oslo, februar. Her ble det jobbet mye med kampanjen og forskjellige måter å gjennomføre kampanjen på. Det ble også gitt presentasjoner av SAIH sine mange partnerorganisasjoner over hele verden, og informert om ulike utfordringer de står overfor Vi gleder oss til å se dere på landsmøtet! På vegne av komiteen, Erlend Søbye Grønvold Leder, internasjonal komité Vedlegg 4 til sak LM : Rapport internasjonal komite side 4

24 22 LM Rapporter komiteer vedlegg VEDLEGG 5: RAPPORT LÆRINGSMILJØPOLITISK KOMITE Læringsmiljøpolitisk komite (LMPK) har i perioden 2017/2018 bestått av Ane Larsen Mjøen (leder), Rebekka Opsal, Lars Bjørnar Vist, Henriette Vågen Aase (t.o.m ) og Julie Iversen (t.o.m ). To av medlemmene i komiteen så seg dessverre nødt til å fratre sine verv i løpet av perioden. Ingen av de tre varaene hadde mulighet til å tiltre komiteen over årsskiftet. Komiteen tok av tidsmessige årsaker en avgjørelse om å fokusere på mandatet den siste perioden fremfor å arrangere nytt valg til plassene, ettersom mye av arbeidet var godt i gang. Oversikt over interne møter: 29. september-1. oktober oktober november november februar mars Oversikt over eksterne møter: august - NSO Avspark oktober - NSO Høstkonferanse oktober - Universells nasjonale konferanse - Inkluderende Læringsmiljø 3. januar - Møte om læringsmiljølovverk på UiA Samtlige SST-møter Kommende møter: 6. april - Komitemøte april - Formøte til landsmøte NSO april - Landsmøte NSO juni - Komitemøte og SST-møte Økonomi: Til tross for hyppig møtevirksomhet har komiteen hatt lave utgifter da medlemmene har vært svært samlokalisert, samt i noe grad brukt alternativ overnattingsmulighet til hotell. Arbeidet med mandatet: Komiteen har vært preget av frafall og sykdom, men anser selv at vi har produsert godt arbeid og vil klare å fullføre mandatet slik det først var tenkt. Utrede tiltak mot mobbing og trakassering i høyere utdanning. Komiteen har gjennomgått data, blant annet lovverk, undersøkelser, ulike høyere utdanningsinstitusjoners handlingsplaner og handlingsplaner fra kommuner, grunnskoler og videregående skoler. Fra dette ser vi at fraværet av fokus på mobbing og trakassering i høyere utdanning er slående, og dette preger nivået av mengden tiltak som finnes. Etter fokus på seksuell trakassering og kampanjer som #metoo har fokuset økt betraktelig og man ser tendenser til noe mer tiltak på dette området. 3 sider

25 Komiteen mener arbeidet mot mobbing og trakassering i høyere utdanning bør ha både nasjonalt og lokalt fokus. Derfor har LMPK utredet tiltak som kan benyttes av NSO opp mot for eksempel UHR og departement, samt forslag til tiltak for institusjoner som medlemslagene kan ta utgangspunkt i i arbeidet mot mobbing og trakassering. Disse tiltakene er fordelt i fire kategorier; 1) forebyggende tiltak, 2) avdekkende tiltak, 3) tiltak for rapportering og 4) tiltak for oppfølging og evaluering. Andelen forebyggende tiltak vil utgjøre storparten av tiltakene. Dette fordi denne type tiltak er mangelvare i mange av de allerede eksisterende handlingsplanene, og vil dessuten kunne være avgjørende i arbeidet mot mobbing og trakassering i høyere utdanning. Tiltakene legger seg på et generelt nivå, men det foreslås også opprettelse av en idebank for konkrete forslag, tips og suksesshistorie. Arbeidet har resultert i et dokument med nærmere 40tiltakspunkter som skal tas opp til SST. Bistå i arbeidet med å danne et nasjonalt nettverk for studentrepresentanter i læringsmiljøutvalg. Komiteen har gjennom perioden diskutert hvordan et slikt nettverk skulle se ut, og hvordan det skulle innrettes. I starten av perioden diskuterte AU og komiteen å gjennomføre en læringsmiljøkonferanse som en kick-start i etableringen av et digitalt nettverk. Likevel kom vi raskt frem til at å arrangere en nasjonal konferanse ville kreve mye av komiteen og at vi ville hatt liten tidsramme for gjennomføring, samt at det ville komme i konkurranse med eksisterende konferanser. Valget ble også tatt på bakgrunn av argumenter som at LMUene er under evaluering på bestilling av Kunnskapsdepartementet per dags dato, å arrangere en konferanse i løpet av våren faller unaturlig da flertallet av LMU-representanter innehar sine verv fra høst til høst, Universell har årlige samlinger og konferanser for representanter, og finansieringen av en nasjonal konferanse var ikke tatt høyde for i budsjettet for 2017/2018. Komiteen diskuterte deretter hvordan vi på andre måter kunne bistå i dannelse av et nasjonalt nettverk. Vi løftet også sak på SST-møte og ledermøte om innspill til dette. Komiteen ser behovet for et lavterskeltilbud og ser nettbasert nettverk som nyttig, selv om det har en egen nytteverdi å ha fysiske møtearenaer. AU tok dette videre i møter med Universell og Universell tar nå ansvar for å lage en årlig mailliste over studentledere i LMU-ene. Dette skal bidra til å kunne nå samtlige LMUer enklere, og fungere som et kontaktpunkt studentlederne seg imellom, samt mellom studentlederne og Universell. Ved nettbasert nettverk ser vi også nytten av å bistå i enklere opplæring av nye representanter. Dette kan bidra til at representanter kan bruke mer tid på å diskutere prinsipper og tiltak og mindre tid på opplæring ved skifte av representanter. Spesielt ved institusjoner der representantene må reise langt for å møtes. Dette ses sterk i sammenheng med neste mandatpunkt. Jobbe med kompetanseheving på læringsmiljøpolitikk i organisasjonen, i samarbeid med AU. Komiteen har jobbet med manus til- og filmer per dags dato opplæringsvideoer som både kan presenteres som en del av en kampanje eller fungere som rent opplærende/engasjerende ressurser for studentrepresentanter. Videoene er et lavterskeltilbud og gir en grunnleggende forståelsen i læringsmiljø, arbeid med læringsmiljø og arbeid i LMU. Den første delen kan brukes innad i NSO, studentdemokrati og LMU og den andre delen henvender seg primært til nye studentrepresentanter i LMU. Vedlegg 5 til sak LM : Rapport læringsmiljøpolitisk komite side 2

26 Utover opplæring er målet med tilbudet å bidra til refleksjon rundt tematikker som må diskuteres og at eksempelvis Facebook-gruppen forrige LMPK startet kan brukes til dette. Vi ser også at manuset til videoene kan brukes som en forenklet LMU-håndbok. Universell har egne ressurser til LMU-representanter og videoene henviser til både disse og instanser som er behjelpelige i læringsmiljøarbeid. Bistå AU i arbeidet med å styrke lovverket for studenters læringsmiljø. Dette arbeidet er sterkt knyttet til AUs prosesser og komiteen har fortløpende deltatt i strategiske og faglige diskusjoner med fag- og læringsmiljøansvarlig i AU. Arbeidet blir også sett i lys av at det snart vil komme resultater fra evaluering av LMU-ene og som naturlig vil ha påvirkning på lovverket om LMUs virke. Vi har deltatt på møte på UiA i januar om arbeid med lovendringer med ressurspersoner på området. Arbeid utover mandatet: LMPK har gitt innspill til revideringen av mangfold, inkludering og likestillingsplattformen. Vi oppfordrer alle som er interessert i læringsmiljøpolitikk til å snakke med oss og stille til valg til LMPK! Vi ser frem til å se dere på landsmøtet! Med vennlig hilsen Ane Larsen Mjøen, på vegne av LMPK. LMPK@student.no Vedlegg 5 til sak LM : Rapport læringsmiljøpolitisk komite side 3

27 25 LM Rapporter komiteer vedlegg VEDLEGG 6: RAPPORT VELFERDS- OG LIKESTILLINGSPOLITISK KOMITE Velferds og likestillingspolitisk komité 2017/2018 har bestått av følgende personer: Helene Vedal - leder, trakk seg i løpet av perioden Kristine-Petrine Olthuis - valgt til leder i løpet av perioden Jørgen Gunderengen Steffen Eriksen Haneboe Malin Helen Kleppe Alina Käthe Wessels Oversikt over interne møter: Avspark august Høstkonferansen november Arbeidsmøte 6. november Arbeidshelg februar Arbeid med mandatet: I tillegg til det som følger av mandatet har komiteen i perioden arbeidet med mangfolds-, inkluderings- og likestillingspolitisk plattform som skal behandles på landsmøtet. I den forbindelse hentet vi inn flere eksterne innledere og arrangerte en skoleringshelg med komiteen hvor vi dannet oss et solid kunnskapsgrunnlag. Etter dette utformet vi et notat med våre innspill til endringer, som ble oversendt til arbeidsutvalget og inngikk i deres utforming av konkrete endringsforslag. I tillegg har vi arbeidet med revidering av boligpolitisk dokument. Også denne gang møttes vi og hadde en dag med skolering før vi begynt arbeidet. Dette var veldig fruktbart. Da vi startet arbeidet med dokumentet ble det klart at organisasjonen i dag har store deler av sin boligpolitikk samlet i velferdspolitisk plattform. Komiteen vurderer det derfor dit hen at en revidert boligpolitisk plattform vil bli svært lite omfattende. Vi oversender denne informasjonen og ber sentralstyret (SST) ta stilling til boligpolitisk plattform. Den siste delen av perioden vår vil vi jobbe mer med å innhente informasjon om tiltak som kan sikre studenter med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) muligheten til å beholde tilbudet når de flytter for å studere. Vi kommer også til å forsøke å samle inn informasjon om finansieringen av studenthelsetilbudet gjennom studentsamskipnadene Vi ser frem til å se dere på landsmøtet Beste hilsen Kristine-Petrine, Steffen, Alina, Jørgen og Helene 1 sider

28 Landsmøtet Sakspapir 26 Møtedato Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM Gjelder Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon Vedlegg til saken: 1. Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon ÅRSRAPPORT FRA NORSK STUDENTORGANISASJON FORMÅL Godkjenne Norsk studentorganisasjons (NSO) årsrapport for SAKSPRESENTASJON Årsrapporten gjelder for kalenderåret Rapporten redegjør blant annet for hvilke studentdemokrati som er medlemmer av NSO, sammensetningen til interne utvalg, hvem som har vært ansatt og hvem som har representert NSO i eksterne utvalg. Rapporten inneholder også oversikt over dokumenter som har blitt vedtatt av sentralstyret og landsmøtet, samt arrangement NSO har deltatt på. Dersom det oppdages noe som må korrigeres (oppnevningsperioder, feilskrevne navn, eller lignende) kan en e-post sendes lm@student.no. Slike redaksjonelle endringer kan gjøres uten å levere endringsforslag før eller under landsmøtet INNSTILLING Årsrapporten fra Norsk studentorganisasjon 2017 godkjennes. LM Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon sider