Hattfjelldal kommune. Møteprotokoll for. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 12:00-15:00.

Transkript

1 Side 1 av 60 Hattfjelldal kommune Møteprotokoll for Utvalg: Kommunestyret Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 12:00-15:00 Medlemmer: AP - Asgeir Almås (ordfører) AP - Helene Kroken Slettbakk (representant) AP - Sølvi Andersen (representant) AP - Finn Ove Hofstad (representant) AP - Ann-Elen Sæterstad Olsen (representant) AP - Frode Andre Johansen (representant) SP - Harald Lie (representant) SP - Kjetil Sjåvik (representant) SP - Mathias Sjåvik (representant) SP - Terje Daleng (representant) SP Tone Waaler (representant) SP - Stine Reinfjord Engdal (representant) SP - Tomas Børgefjell (representant) SV - Bjørnar Hansen (varaordfører) SV - Ingjerd Hagen (representant) Forfall: AP Vera A. Bråten (representant) SP - Mirjam Holta (representant) Vara: AP Stian Bråten (vararepresentant) SP Bjørg-Heidi Johansen (vararepresentant) Fra administrasjonen møtte: Rådmann Stian Skjærvik Formannskapssekretær Mona Vik Larsen Av 17 medlemmer møtte 15 Totalt frammøtte: 17

2 Side 2 av 60 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 001/14 Referatsaker 002/14 Forsøksordning med etablering av snøscooterløyper- vedtak forskrift 003/14 Kommunal planstrategi /14 Fastsetting av navn på oppvesktsenter 005/14 Skatteregnskap /14 Sluttrapport - Bygging av bredbåndsforbindelse Joesjø - Hattfjelldal, Krutfjällslänkan. 007/14 Endring av finansreglement /14 Sluttrapport for prosjekt Utbygging av aksessnett fiber i Hattfjelldal 009/14 Regionalplan for Vefsna, høringsuttale 010/14 Konsesjon for leie av tilleggsjord - parsell av gnr. 28 bnr. 1 i Hattfjelldal 011/14 Ny pensjonsordning for folkevalgte 012/14 Fremdriftsplan - revisjonsordning for Hattfjelldal kommune 013/14 Sletting av dokument i arkivsak 09/667 - Åkervik skole/grendehus. Underskrifter:

3 Side 3 av 60 Orienteringssaker Kommunestyre Are Halse fra Helgeland museum var i møte og orienterte om Vefsna Regionalpark. Tatt opp som parkkandidat til Norske parker, forprosjektet er i gang. Verdiskapningsprogram er utlyst med søknadsfrist 14. mars Styringsgruppen trenger klare signaler fra kommunene om et slikt prosjekt skal prioriteres. Rådmannens orientering til kommunestyret den Avtale samarbeid om brannsjef Hemnes kommune. Kommunen mangler operativ brannsjef. Denne funksjonen er lagt til en ingeniørstilling ved NTK-avdelingen. Ingeniøren mangler nødvendig brannfaglig kompetanse, men kommunen har så langt ikke lykkes å få plass på brannskolen. Langt sykefravær har også gjort det vanskelig å få utført noe som helst av oppgavene som tilligger stillingsfunksjonen. Rådmannen har derfor, som en midlertidig ordning, inngått avtale med Hemnes kommune om kjøp av disse tjenestene. Foreløpig for Asylmottak. UDI har den meddelt oppsigelse av opsjonsplassene som bøle utløst medio september Årsaken er at UDI ikke lenger har behov disse plassene. Økonomisk konsekvens av oppsigelsene er en mindreinntekt på totalt ca.1,9 mill.kr. Rådmannen vil gjennom budsjettregulering nr.1-14 fremlegge forslag til inndekning. Det bor pr.dato ca. 110 beboere i mottaket. 6 skolebarn og 6 under skolealder. Det jobbes med å få på plass bemanning med kompetanse innen Barne- og ungdomsarbeid ettersom dette mangler pr i dag. Tilbud om stilling er sendt til søker. Det er pr. dato ansatt 6,7 årsverk i mottaket. Arbeidet med montering av ny brakkerigg er fortsatt forsinket pga. av været. Antatt dato for ferdigstilling er medio mars. 3. Budsjett 2014 lovlighetskontroll. Fylkesmannen har i brev datert meddelt Hattfjelldal kommune at det er foretatt lovlighetskontroll av kommunestyrets budsjettvedtak for 2014, jfr.k.sak 076/13. Budsjettvedtaket er funnet lovlig og oppheves derfor ikke. Fylkesmannen anfører i sin vurdering at budsjettvedtakets punkt vedr. skjønnsmidler på 8 mill.kr. ansees å være svært usikker. Videre pekes det på at budsjettet innehar avsetninger på ca. 5,7 mill.kr. til disposisjonsfond og at balansen viser at kommunen totalt har ca 11,5 mill.kr på disposisjonsfond. Normalt mener fylkesmannen at skjønnstilskuddet på 8 mill.kr. skulle tilsi at budsjettet ikke skulle godkjennes, men ettersom fondsbeholdningen er såpass stor, og budsjettert avsetningen på 5,7 mill.kr. i tilfelle kan dekke manglende bevilgning på skjønnstilskudd, så godkjennes likevel budsjettvedtaket. Rådmannen har orientert fylkesmannen om status disposisjonsfond og hva planlagt avsetning faktisk er. 4. Andre fordeling av skjønnsmidler for Hattfjelldal kommune har etter søknad fått bevilget skjønnsmidler til prosjekter, på totalt kr ,-. Dette er fordelt på prosjekt Bedre skolemiljø med kr ,- og prosjekt Utredning søknad om opptak i samisk språkforvaltningsområde med kr ,-.

4 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 4 av 60 DATO- 14/200 14/959 Mona V. Larsen Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /14 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering Kommunestyret Møtebehandling: Referater/meldinger tas til orientering. KS-001/14 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal Mona Vik Larsen Formannskapssekretær Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 13/8692 S Delegasjon hjertestarter brann 2 13/8675 I Det kongelige kommunal- og regionaldepartementet. 3 13/8714 I Fylkesmannen i Nordland 4 14/210 I Det Kongelige Nærings og fiskeridepartement Orientering om endringer i lov av 15. juni 2001 nr. 70 om fastsejing og endring i kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) 2. fordeling skjønnsmidler 2014 Etablering av Nærings- og fiskeridepartementet

5 Side 5 av /80 X Årsmelding /680 I Fylkesmannen i Nordland Budsjett lovlighetskontroll fra Fylkesmannen. 7 14/732 I Andreassen, Kent Samarbeidsavtale Hattfjelldal kommune underskrevet

6 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 6 av 60 FA-K01 13/737 14/59 Jan Inge Helmersen Forsøksordning med etablering av snøscooterløyper- vedtak forskrift Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for plansaker /14 Kommunestyret /14 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre vedtar Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper, med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning 3 og 5, jf. kgl. res. 11. desember 1992 nr Forskriften trer i kraft fra dato for stadfesting av departementet Utvalg for plansaker Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. PLU-003/14 Innstilling: Hattfjelldal kommunestyre vedtar Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper, med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning 3 og 5, jf. kgl. res. 11. desember 1992 nr Forskriften trer i kraft fra dato for stadfesting av departementet Kommunestyret Møtebehandling: Planutvalgets innstilling enstemmig vedtatt. KS-002/14 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre vedtar Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper, med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning 3 og 5, jf. kgl. res. 11. desember 1992 nr Forskriften trer i kraft fra dato for stadfesting av departementet. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen Formannskapssekretær

7 Side 7 av 60 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Det kongelige miljøverndepartement Høring av forslag til endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag samt invitasjon til å søke om å delta i forsøksordning med etablering av 3 U Det kongelige miljøverndepartement snøscooterløyper Høring av forslag til endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag samt invitasjon til å søke om å delta i forsøksordning med etablering av snøscooterløyper 8 I Det kongelige miljødepartement Forsøksordning med etablering av snøscooterløyper 9 I Solveig Sørland Fylkesmannens rolle i forsøksordningen med snøscooterløyper Oppsummering av saken: Se nedenfor. Saksopplysninger: Hattfjelldal kommune vedtok i KS 046/13 at kommunen skulle være med i en ny forsøksordning med snøscooterløyper. I samme sak ble en standard forskrift for forsøket vedtatt. Etter den tid har vi hatt et regjeringsskifte, og samtlige kommuner som søkte har nå fått tilbud om å være med i forsøket. Det er også laget en ny, eller en noe endret standardforskrift for forsøket. Kommunen mottok i den anledning et brev av fra Miljøverndepartementet. Vedlagt brevet er den standardiserte forskriften som gir nærmere bestemmelser om forsøket, herunder om planprosessen som kommunen må gjennomføre og hvilke begrensninger og hensyn som gjelder for anlegging av løypene. For at kommunene skal kunne være en del av forsøket må de vedta forskriften som siden blir stadfestet av departementene. Frist for å sende forskriften inn til stadfesting er 1.april Vurdering: Etter som Kommunestyret i sak 046/13 har sagt at en ønsket å være med i et nytt forsøk er den avveiningen gjort. Det at det etter regjeringsskiftet er laget en noe revidert forskrift i forhold til den kommunestyret vedtok i sak 046/13 gjør at en nå må vedta den reviderte forskriften hvis en skal være med på forsøket. Forskjellen mellom den forskrift som ble vedtatt i juni 2013 og den som nå foreligger er ikke stor. Det kan ligne mer på at den har blitt mer presis, eksempelvis er formålsparagrafen endret fra:

8 Side 8 av 60 1 Formål Forskriften skal gi grunnlag for å undersøke virkningene av at kommunene gis myndighet til å etablere snøscooterløyper i snødekt utmark og på islagte vassdrag a) for naturmangfold, friluftsliv og folkehelse b) på kommunens dispensasjonspraksis og på lokal næringsvirksomhet, herunder leiekjøring. Forskriften skal sikre en helhetlig vurdering av berørte interesser ved etablering av slike løyper. Til: 1 Formål Forskriften skal gi grunnlag for å undersøke virkningene av at kommunene gis myndighet til å etablere snøscooterløyper i snødekt utmark og på islagte vassdrag for a) naturmangfold, friluftsliv og folkehelse b) kommunens praktisering av tillatelses- og dispensasjonsbestemmelsene i lov 10.juni 1977 nr.82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter c) lokal næringsvirksomhet, herunder leiekjøring Forskriften skal sikre en helhetlig vurdering av berørte interesser når slike løyper etableres. Hele forskriften er slik: Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper Fastsatt av xxxx kommunestyre (dato) med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning 3 og 5, jf. kgl. res. 11. desember 1992 nr Stadfestet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (dato) 1 Formål Forskriften skal gi grunnlag for å undersøke virkningene av at kommunene gis myndighet til å etablere snøscooterløyper i snødekt utmark og på islagte vassdrag for a) naturmangfold, friluftsliv og folkehelse b) kommunens praktisering av tillatelses- og dispensasjonsbestemmelsene i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter c) lokal næringsvirksomhet, herunder leiekjøring. Forskriften skal sikre en helhetlig vurdering av berørte interesser når slike løyper etableres. 2 Forholdet til andre lover Lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter gjelder med de unntak og særregler som følger av forskriften her. For behandlingen av planer etter forskriften gjelder plan- og bygningsloven 3-1 til 5-6 og 10-1 til 13-4 med de unntak og særregler som følger av forskriften her.

9 Side 9 av 60 3 Kommunens adgang til å etablere snøscooterløyper Kommunen kan etablere løyper for å kjøre snøscooter i snødekt utmark og på islagte vassdrag. Løypene skal angis i arealplan eller i reguleringsplan som trasé for snøscooterløype. Traséen skal vises i planen som linjesymbol med sosikode 1164, der senterlinjen angir traséen. Til planen skal kommunen også gi utfyllende bestemmelser for bruken av løypene. Bestemmelsene skal minst inneholde regler om kjørefart samt tidspunkt og tidsrom for kjøring. I planarbeidet skal kommunen ta hensyn til a) støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø b) sikkerheten for de som kjører og andre. Planforslaget skal a) utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområdet b) kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype før private og offentlige grunneiere har samtykket i snøscooterkjøring over deres eiendom. For statsallmenningene gis samtykke av fjellstyret. 4 Begrensninger i adgangen til å etablere snøscooterløyper En snøscooterløype skal ikke a) stride mot arealformålet og bestemmelsene i arealplan, jf. plan- og bygningsloven 11-6 og 12-4 b) legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder c) være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften d) kreve terrenginngrep e) legges i skredutsatte områder eller bratt terreng 5 Bruk av snøscooterløypene Uten hinder av forbudet i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 3 og 4a, er det tillatt å kjøre med snøscooter på snødekt mark i løyper opprettet etter 2 i forskriften her, innenfor de rammer som følger av bestemmelser gitt i medhold av 3. 6 Klage og innsigelse

10 Side 10 av 60 Kommunens vedtak etter forskriften kan påklages etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven 1-9, men slik at Fylkesmannen er klageinstans. Plan- og bygningsloven tredje ledd gjelder ikke for kommunestyrets vedtak om trasé for snøscooterløype i kommuneplan. For myndighet til å fremme innsigelse gjelder reglene i plan- og bygningsloven 5-4. Støy eller andre negative virkninger for lokalt friluftsliv gir grunnlag for innsigelse etter plan- og bygningsloven 5-4 første ledd. Ved behandling av innsigelsessaker kan departementet prøve alle sider av saken. 7 Plikt til å medvirke til evaluering av forsøket Kommuner som deltar i forsøket, plikter å medvirke til evalueringen av forsøket ved å opplyse om forvaltningspraksis eller annen informasjon som etterspørres, og gjøre plandokumenter og annet materiale tilgjengelig. Kommuner plikter å føre register over ulykker med snøscooter og over brudd på forskriften her og på lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter som kommunen blir kjent med. 8 Ikrafttredelse og varighet Forskriften trer i kraft og oppheves (senest 31. desember 2018). Administrative og økonomiske konsekvenser: Å delta i forsøk vil kreve både økonomiske og administrative ressurser. Selv om kommunen nettopp har sluttført en planprosess, vil det med et nytt forsøk være behov for en revisjon av kommunens plan for motorferdsel. 3 og 7 i forskriften synliggjør de plikter kommunen påtar seg ved å gå inn i forsøksprosjektet. Kontering: Konklusjon/anbefaling: Ønsker kommunen å være med på forsøket må forskriften vedtas. Jan Inge Helmersen skogbrukssjef

11 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 11 av 60 FE / /95 Steinar Lund Kommunal planstrategi Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for plansaker /14 Kommunestyret /14 Rådmannens innstilling Fremlagt kommunal planstrategi for Hattfjelldal Kommune vedtas Utvalg for plansaker Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. PLU-001/14 Innstilling: Fremlagt kommunal planstrategi for Hattfjelldal Kommune vedtas Kommunestyret Møtebehandling: Planutvalgets innstilling enstemmig vedtatt. KS-003/14 Vedtak: Fremlagt kommunal planstrategi for Hattfjelldal Kommune vedtas. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen Formannskapssekretær

12 Side 12 av 60 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Planstrategi.doc Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 3 I Nordland fylkeskommune Uttalelse - forslag til planstrategi Oppsummering av saken: Saksopplysninger: Plandelen i ny plan- og bygningslov trådte i kraft Denne inneholder en del nye krav, blant annet krav om kommunal planstrategi. I henhold til plan- og bygningslovens 10-1 skal kommunestyret minst en gang i hver valgperiode, og senest innen 1 år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien skal være kommunens styringsverktøy, og formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre, for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Planstrategien erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som lå i gammel plan- og bygningslov av Den kommunale planstrategien er ikke en plan, og derfor ikke en arena for å vedta mål og strategier. Den skal derimot drøfte utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon, som grunnlag for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Planstrategien er kun retningsgivende for kommunens planlegging, og har ingen direkte rettsvirkning for kommunens innbyggere. Kommunen skal i arbeidet med planstrategien innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Den skal ikke sendes på vanlig høring, jf. Plan- og bygningslovens krav i plansaker, men forslaget til kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Det er ikke klageadgang eller anledning til å fremme innsigelse mot planstrategien. Kommunal planstrategi for Hattfjelldal Kommune ble sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Det har kommet inn en høringsuttalelse til kommunal planstrategi. Nordland fylkeskommune mottatt : Det er svært positivt at Hattfjelldal Kommune nå har forslag til planstrategi ferdig. Nordland fylkeskommune gir ikke utfyllende uttalelse til forslaget da den kommunale planstrategien formelt skulle vært ferdigstilt i Det er likevel viktig å gi tilbakemelding om at planstrategien og planprioriteringen for Hattfjelldal er mottatt. Forslaget tas til orientering.

13 Side 13 av 60 Vurdering: Forslaget til kommunal planstrategi tar for seg status, utfordringer og mulighetsområder for Hattfjelldal Kommune de to neste årene. Som siste del av planen er det en oversikt over planene til Hattfjelldal Kommune, og om de skal revideres eller rulleres de neste to årene. Det er også lagt inn helt nye planer. Dessverre er ikke planstrategi utarbeidet tidligere i kommunestyreperioden som loven krever, derfor er forslaget utarbeidet til 2015 da ny kommunestyreperiode starter. Nordland fylkeskommunes innspill tas til etterretning. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen Kontering: Ingen Konklusjon/anbefaling: Det anbefales at fremlagt kommunal planstrategi for Hattfjelldal Kommune vedtas. Steinar Lund plan- og prosjektkonsulent

14 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 14 av 60 FA-L32 11/ /6867 Hilde Dalen Fastsetting av navn på oppvekstsenter Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur /14 Kommunestyret /14 Rådmannens innstiling Hattfjelldal kommunestyre vedtar følgende navneendringer: Varntresk skole og barnehagen endrer navnet til Varntresk oppvekstsenter Susendal skole og barnehage endrer navnet til Susendal oppvekstsenter Hattfjelldal skole og Hattfjelldal barnehage får et felles navn: Hattfjelldal oppvekstsenter Hovedutvalg for oppvekst og kultur Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. HOK-002/14 innstilling: Hattfjelldal kommunestyre vedtar følgende navneendringer: Varntresk skole og barnehagen endrer navnet til Varntresk oppvekstsenter Susendal skole og barnehage endrer navnet til Susendal oppvekstsenter Hattfjelldal skole og Hattfjelldal barnehage får et felles navn: Hattfjelldal oppvekstsenter Kommunestyret Møtebehandling: Hovedutvalget for oppvekst og kultur sin innstilling enstemmig vedtatt. KS-004/14 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre vedtar følgende navneendringer: Varntresk skole og barnehagen endrer navnet til Varntresk oppvekstsenter Susendal skole og barnehage endrer navnet til Susendal oppvekstsenter Hattfjelldal skole og Hattfjelldal barnehage får et felles navn: Hattfjelldal oppvekstsenter Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen Formannskapssekretær

15 Side 15 av 60 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 47 U Språkrådet Fastsetting av navn på oppvekstsetrene i Hattfjelldal Oppsummering av saken: Når det gjelder navn på veger og kommunale eiendommer skal kommunestyret vedta disse. I navnesakene i 2011, -12 og -13 fra Statens kartverk, kommer det fram at kommunen skal vedta navn på Krutådalsveien, Varntreskvegen og Varntresk skole. I tillegg har Susendal skole- og barnehage, Hattfjelldal skole og Hattfjelldal barnehage skiftet navn og bør få et navnevedtak. Kommunen har satt i gang et adresseringsprosjekt som vil omfatte alle veier i kommunen, men dette kommer i en annen sak. Saksopplysninger: Det har versert et stort antall navnesaker i kommunen de siste årene. Beklageligvis har saksbehandler oversett at det er noen navn kommunen selv skal gjøre vedtak på. Dette gjelder Varntreskvegen, Krutådalsvegen og Varntresk skole. I tillegg har Susendal skole forandret navn til Susendal oppvekstsenter, Hattfjelldal skole og Hattfjelldal barnehage endret navn til Hattfjelldal oppvekstsenter så sent som i 2007 I Elgposten for oktober og på hjemmesida til kommunen er det gitt muligheter for folk flest til å uttale seg om navnene før de kommer opp i HOK og videre i kommunestyret. I interregprosjektet Krutfjellvegen svensk-norsk ferdselsveg i Sameland er Krutfjellvegen definert fra krysset ved Blåvegen til Hattfjelldal sentrum. Følgende innspill er kommet inn: Styret i Varntresk grendelag drøftet navnesak i styremøte den og kom fram til følgende: - Varntreskvegen er fylkesveg 292 som starter i Oslia og går til Bakketun. - Varntresk skole har siden tidlig på 1990 tallet benyttet navnet Varntresk oppvekstsenter. Dette navnet står også på bygningen og er i allment bruk. Jostein Krutådal har i samtale opplyst at vegen alltid har blitt kalt Krutfjellvegen. Vegen har hatt navnet fra grensen og til Hattfjelldal sentrum. Ragnvald Grubben, mangeårig brøytesjåfør på denne strekningen, mener også at det er Krutfjellvegen som er riktig navn på strekningen grensen, Hattfjelldal sentrum. Han kjenner imidlertid til gammelt folk som mente at vegen hette Krutådalsvegen. Etter at denne høringen var sluttført, ble det oppstart av adresseringsprosjekt i kommunen. Dermed skal alle vegnavn vurderes på nytt og det blir egen sak om navn på stedsnavn Vurdering: Hattfjelldal kommune er i følge Lov om stadnavn vedtaksinstans for navn som det offentlige eier veier og skoler. Vi kan dermed navnsette følgende navn som Kartverket har bedt oss om:

16 Varntreskvegen, Krutådalsvegen og Varntresk skole. I tillegg har Susendal skole og barnehage skiftet navn til Susendal oppvekstsenter og Hattfjelldal skole og Hattfjelldal barnehage skiftet navn til Hattfjelldal oppvekstsenter. I denne saken tas det kun stilling til navnene på skoler/oppvekstsenter. Administrative og økonomiske konsekvenser: Saksbehandlertid Kontering: Ingen Side 16 av 60 Konklusjon/anbefaling: Hattfjelldal kommunestyre vedtar at Varntresk skole og barnehagen endrer navnet til Varntresk oppvekstsenter Susendal skole og barnehage endrer navnet til Susendal oppvekstsenter Hattfjelldal skole og Hattfjelldal barnehage får et felles navn: Hattfjelldal oppvekstsenter Alle vegnavn i kommunen vil bli gjennomgått i et større adresseringsprosjekt som skal starte opp i Det blir egen sak på dette. Hilde Dalen konsulent

17 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 17 av 60 FE /43 14/298 Lise Bråten Skatteregnskap 2013 Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /14 Rådmannens innstilling Kommunestyret tar skatteoppkreverens avlagte skatteregnskap for regnskapsåret 2013 til orientering. Kommunestyret tar skatteoppkreverens avlagte årsrapport for regnskapsåret 2013 til orientering Kommunestyret Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. KS-005/14 Vedtak: Kommunestyret tar skatteoppkreverens avlagte skatteregnskap for regnskapsåret 2013 til orientering. Kommunestyret tar skatteoppkreverens avlagte årsrapport for regnskapsåret 2013 til orientering. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen Formannskapssekretær

18 Side 18 av 60 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Årsregnskap 2013.pdf Årsrapport 2013.pdf Saksopplysninger: Skatteoppkreveren i Hattfjelldal kommune skal rapportere skatteregnskapet til kontrollenheten i Skatt Nord, og orientere kommunestyret om årsregnskapet. Det er ikke mottatt pålegg om regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelsen av skatteregnskapet fra regional kontrollenhet. Konklusjon/anbefaling: Det anbefales at kommunestyret tar skatteoppkreverens avlagte skatteregnskap for regnskapsåret 2013 til orientering. Det anbefales at kommunestyret tar skatteoppkreverens avlagte årsrapport for regnskapsåret 2013 til orientering. Lise Bråten økonomikonsulent

19 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 19 av 60 FE /934 14/215 Lars Wiik Sluttrapport - Bygging av bredbåndsforbindelse Joesjø - Hattfjelldal, Krutfjällslänkan. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre tar sluttrapporten for prosjekt «Bygging av bredbåndsforbindelse Joesjø Hattfjelldal, Krufjällslänkan», til orientering Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-003/14 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre tar sluttrapporten for prosjekt «Bygging av bredbåndsforbindelse Joesjø Hattfjelldal, Krufjällslänkan», til orientering Kommunestyret Møtebehandling: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-006/14 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre tar sluttrapporten for prosjekt «Bygging av bredbåndsforbindelse Joesjø Hattfjelldal, Krufjällslänkan», til orientering. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen Formannskapssekretær

20 Side 20 av 60 Habilitet i forvaltningen: Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Krutfjellenken rev rapport.pdf Krutfjellenken rev regnskap.pdf Slutrapport Bottnia.doc Saksopplysninger: Det vises til kommunestyresak 036/11. Prosjektet har bygd en fiberbasert bredbåndsforbindelse mellom Hattfjelldal og Joesjø i Storuman kommune, og gjennom denne skapt alternative trafikkveier (redundans) samt bedre leveringssikkerhet i området. Det har vært lagt til grunn at et økt grenseoverskridende nettbasert samarbeide med konkurranseutsatte bredbåndstjenester, skal gi positiv utvikling i begge regionene. Prosjektmål. Målet for prosjektet har vært: Det skal finnes en fiberbasert forbindelse mellom Joesjø i Sverige og Hattfjelldal i Norge. Denne forbindelsen skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne takle dagens og fremtidig trafikk i området. Fiberforbindelsen skal gjøre det mulig å skape redundans, dvs alternative trafikkveier som kan benyttes ved f.eks en avgraving av en fiberkabel. Målsettingene med prosjektet er oppnådd i henhold til prosjektsøknad. Vi har fått en fiberoptisk forbindelse mellom Hattfjelldal og Storuman kommune (Joesjø). Dette har muliggjort en videre utbygging i Hattfjelldal som har resultert i utbygging av aksessnett med tilbud om fiber til næringsliv, kommunale institusjoner og private. Det er planlagt videreføring av denne fiberoptiske forbindelsen til Trofors (Grane kommune) og også til Hemnes kommune med videreføring til Nesna. Når dette kan aktualiseres er litt usikkert, men det jobbes med ett samarbeidsprosjekt for og få en forbindelse fra Hattfjelldal over Oslia og Varntresk til Hemnes kommune (Korgen). Denne regner vi med å realisere i løpet av 2014, og skal etter hvert kobles mot E6 fiberen som er under legging gjennom hele Nordland fylke. Ved overtakelse av leveransen ble det reklamert på en del områder som entreprenør skulle utbedre. Det er med bakgrunn i reklamasjonene holdt tilbake ca kr ,- av kontraktssum for å kunne finansiere utbedringene. Dette er utbedringer som må løses etter hvert. Det er således viktig at disse midlene, som er allerede er ført som utgift og gjeld til entreprenør, ført i balansen blir tilgodesett for ferdigstillelse av prosjektet. Om denne summen holder, er noe uvisst, da det ennå ikke er bestemt hvilke metoder som velges for å løse disse problemene. Prosjektet har gitt oss som har jobbet med det, en god erfaring med å jobbe med slike prosjekter. All kommunikasjon med så vel statlige som fylkeskommunale organisasjoner, har

21 Side 21 av 60 forløpt utmerket. Spørsmål som er blitt stilt til saksbehandlere er raskt og effektivt besvart til stor nytte for oss i prosjektet. Vår konklusjon etter å ha avsluttet dette prosjektet, er at vi har fått en utmerket fiberforbindelse mellom Hattfjelldal og Joesjø. Fiberforbindelsen er aktiv i bruk i dag, og den fungerer fullt ut etter forventningene vi hadde til den. Vi ser derfor ingen betenkeligheter med å gå på ett lignende prosjekt igjen. Økonomi. Total budsjettramme for prosjektet var i utgangspunktet på kr. ca. 6,8 mill.kr. eks.mva. Det ble søkt Sametinget om medfinansiering på 1 mill.kr. med bakgrunn i Sameskolens eksistens og behov for stor fiberkapasitet. Sametinget gav avslag. Partnerskap Indre Helgeland støttet prosjektet med kr ,-. Budsjettet har blitt noe justert som følge av overnevnte og samlet kostnadsramme viser en total prosjektkostnad på ca. 8,9 mill.kr. inkl.mva. Ser man bort at kommunen selv måtte dekke manglende finansiering fra Sametinget, så er prosjektet gjennomført i hht. opprinnelige planer. Kommunens andel av netto prosjektkostnad (eks.mva) er på kr ,- som er i underkant av 50%. Fylkeskommunens andel er på kr ,-. Lars Wiik Prosjektkoordinator.

22 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 22 av 60 FE / /8115 Lise Bråten Endring av finansreglement Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Rådmannens innstilling Finansreglement datert godkjennes Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-002/14 Vedtak: Finansreglement datert godkjennes Kommunestyret Møtebehandling: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-007/14 Vedtak: Finansreglement datert godkjennes. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen Formannskapssekretær

23 Side 23 av 60 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet i saken. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Revidering Reglement for finansforvaltning.doc Oppsummering av saken: Revidering av kommunens finansreglement. Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sak KS 046/12 et revidert finansreglement. Vurdering: I siste vedtatte finansreglement ligger følgende begrensninger for plasseringene: Kredittrisiko Risikoklasse 1 Risikoklasse 2 Risikoklasse 3 Risikoklasse 4 Risikoklasse 5 Total porteføljefordeling Inntil 10 % av total forvaltningskapital Maksimalt 30 % av total forvaltningskapital Maksimalt 40 % av total forvaltningskapital Maksimalt 10 % av total forvaltningskapital Maksimalt 10 % av total forvaltningskapital Risikoklasse 1 ble endret fra Minimum 10 % til Inntil 10 % av forvaltningskapitalen. Hver risikoklasse har en maksimal-prosent. Hvis en summerer disse maksimal-prosentene, kommer en til 100 %. Det vil si at handlingsrommet er blitt borte. Det må plasseres nøyaktig den prosenten som står på hver risikoklasse. Dette er tilnærmet umulig å håndtere i praksis. Saksbehandler foreslår derfor at man øker en av risikoklassene med 10 %. Når man da summerer alle risikoklassene, kommer man opp på en maksgrense på 110 %. Det vil i praksis si at plasseringen på hver gruppe har litt slingringsmonn. Det foreslås å endre begrensningene slik: Kredittrisiko Risikoklasse 1 Risikoklasse 2 Total porteføljefordeling Inntil 10 % av total forvaltningskapital Maksimalt 30 % av total forvaltningskapital

24 Side 24 av 60 Risikoklasse 3 Risikoklasse 4 Risikoklasse 5 Maksimalt 50 % av total forvaltningskapital Maksimalt 10 % av total forvaltningskapital Maksimalt 10 % av total forvaltningskapital Ellers er finansreglementet uendret. Ifølge finansreglementets pkt 9.3. skal det innhentes uttalelse fra ekstern kompetanse ved endringer i finansreglementet. Forslaget til revidert finansreglement er sendt til Finøk as til vurdering. Deres uttalelse er: Det er vår oppfatning at Finansreglement for Hattfjelldal kommune legger rammer for en finansforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og rammer og retningslinjer i Finansforskriften. Endelig vurdering av Reglementets samlete risikorammer må imidlertid kommunestyret gjøre selv og vurdere disse opp mot kommunens økonomiske evne til å bære risiko. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen Kontering: Ingen Konklusjon/anbefaling: Se rådmannens innstilling. Lise Bråten økonomikonsulent

25 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 25 av 60 FE / /214 Lars Wiik Sluttrapport for prosjekt Utbygging av aksessnett fiber i Hattfjelldal Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Rådmannens innstiling Hattfjelldal kommunestyre tar sluttregnskapet for prosjekt «Utbygging av aksessnett» med samlet sum på kr ,- til orientering Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-004/14 Vedtak Hattfjelldal kommunestyre tar sluttregnskapet for prosjekt «Utbygging av aksessnett» med samlet sum på kr ,- til orientering Kommunestyret Møtebehandling: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-008/14 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre tar sluttregnskapet for prosjekt «Utbygging av aksessnett» med samlet sum på kr ,- til orientering. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen Formannskapssekretær

26 Side 26 av 60 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Aksessnettet rev rapport.pdf Aksessnettet rev regnskap.pdf Saksopplysninger: Prosjektet har bygd en fiberbasert bredbåndsforbindelse som dekker hele Hattfjelldal sentrum samt oppsittere langs Rv 73 fra Kruttfjellet ned til Sæteren og videre ned Oladalen til Hattfjelldal. Prosjektet er andre del av fiberprosjektet for utbygging av høyhastighets bredbånd i Hattfjelldal. Prosjektmål. Prosjektets hovedmål var å bygge ut fiber for å få et kvalitativt godt nok bredbåndstilbud til å bedrifter, offentlige institusjoner i Hattfjelldal, samt til private kunder. Denne forbindelsen skulle ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne takle dagens og fremtidig kapasitetskrav. Fiberforbindelsen skal skape redundans, dvs alternative trafikkveier og leveringssikkerhet som kan benyttes ved brudd i en fiberkabel. Målsettingene med prosjektet er oppnådd i henhold til prosjektsøknad. Prosjektets omfang. Prosjektet med utbygging av aksessnettet er altså fase 2 av utbyggingen av fiber til Hattfjelldal. Stamfiberprosjektet - "Kruttfjellenken", er ferdigstilt og aksessnettet er nå bygget ut for å sikre framføringen av bredbåndsignalene til kundene. For å få frem bredbåndssignalet har man bygget et aksessnett (spredenett) for at alle kunder skal kunne tilkoble seg nettet. Pr. i dag er det ca. 70 abonnenter som er koblet mot vår innholdsleverandør T3 i Sverige. Potensielle kunder i Hattfjelldal sentrum er ca 300, så her bør en kunne øke denne andelen noe framover. For tiden arbeides det med prosjektet Utbygging av fiber mellom Hattfjelldal og Hemnes. Dette er et prosjekt som skal binde sammen Hattfjelldal og Hemnes kommune med fiberkommunikasjon, og vil i praksis si at vi legger stamfiber fra Oslia (Krutåga) over Varntresk og ned til Korgen sentrum. En tar da også sikte på å gi fibertilgang til oppsitterne langs traseen. Viktigheten av å bygge fiber i dag gjenspeiles av de signaler som Telenor kommer med, hvor de ser for seg at all kobber (DSL-linjer) vil bli satt ut av drift i løpet av De vil da satse på mobilt bredbånd til de som da ikke har tilgang på andre fiber- eller radiosamband. Økonomi: Prosjektkostnaden var på kr ,-. Inkl.mva. Prosjektregnskapet viser en kostnad på kr ,-. Kommunal egenandel ble budsjettert til kr ,-, mens regnskapet viser kr ,-. Avvik kr ,-. I dette prosjektet er det holdt igjen ca ,- kroner for ferdigstillelse av reklamasjon på siste del mot sørvollen. Kostnadene er utgiftsført allerede, men er ført som kortsiktig gjeld. Lars Wiik Prosjektkoordinator.

27 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 27 av 60 FA-L10, TI-&13 14/31 14/533 Jan Inge Helmersen Regionalplan for Vefsna, høringsuttale Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /14 Formannskapet /14 Kommunestyret /14

28 Side 28 av 60 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre vedtar følgende kommentarer og merknader som uttalelse til forslag til Regional plan for Vefsna: Jf. Plan- og bygningslovens 8-4 har kommunen vesentlige innvendinger mot at regional plan for Vefsna blir vedtatt før det er gjort betydelige opprettinger knyttet til følgende forhold: 1. Fastsettingen av forvaltningsklasser innehar flere påviselige feil og er fastsatt på sviktende grunnlag. Fastsettingen må skje i forhold til reell og historisk bruk av området. 2. Avgrensing av utredningsområdet i henhold til reell kantsone av Vefsna med sidevassdrag. 3. Lakseførende strekning, denne er trukket mye lengre enn det som er historisk kjent har vært mulig å få laks. 4. Begrensningen på 10 MW på små vannkraftverk som foreslås i planen må fjernes slik at planbestemmelsen blir i samsvar med Stortingets vedtak. Det norske Storting har i sitt vedtak følgende formulering: Stor tinget samtykker i at det i regionalt planprosjekt innan samla vassforvaltning for Vefsna, vert opna for små vasskraftverk utan nærare avgrensingar i storleiken på installert ef fekt dersom disse ikkje på nokon måte er i strid med verneverdiane. Generell uttale/virkninger av planen: Samlet sett har Hattfjelldal kommune ikke tillit til at foreliggende plankart speiler de faktiske forhold i terrenget på en tilstrekkelig god måte for å ivareta og forvalte de interesser og motsetninger som er knyttet til næringsliv, bosetning og vassdragsvern. Hattfjelldal kommune kan ikke godta at regional plan for Vefsna setter strenge retningslinjer etter en klassifisering og avgrensing som er gjort på et faglig for tynt grunnlag. Regional plan må derfor bli mer fleksibel på disse punktene. Etter kommunens vurdering må følgende endringer gjøres: I regional plan må retningslinjene oppmykes slik at det blir større fleksibilitet innenfor hver klasse, samt at den geografiske fastsetting av forvaltningsklassene og utredningsområdet gjennomgås. En slik gjennomgang kan overlates kommunene gjennom kommunal planlegging, herunder kommuneplanens arealdel eller ved reguleringsplaner som berører vassdraget. Samlet sett vil virkningene av planforslaget være at det lokale handlingsrommet er redusert mer enn det som ville vært hvis NFK holdt seg til nasjonale retningslinjer. NFK har snevret dette handlingsrommet ytterligere inn ved å lage strengere retningslinjer enn de nasjonale. Gjennom møter med Nordland fylkeskommune har det fremkommet at de forskjellige forvaltningsklassene i stor grad er fastsatt med bakgrunn i ortofoto og perifer kunnskap. Det er eksempler både i Vefsn, Grane og Hattfjelldal som viser at områder som har eksempelvis blitt gitt forvaltningsklasse 3, lite berørt, har det i realiteten vært skogsdrift så sent som opp til dags dato. I noen områder er det også regulert fritidsbebyggelse. Dette vil tilsi at klassefastsettingen opplagt har vært gjort på et sviktende grunnlag. Eksempler på dette følger uttalen. Konsekvensvurdering etter tema, -angående Landbruk (jord- og skogbruk) side 51, Samlet sett vurderes konsekvensene av planen som positive for landbruk(jord- og skogbruk Kommunen kan ikke se at planen innebærer noen positiv konsekvens for disse

29 næringene. Det mer riktige hadde vært å bruke en av de andre alternativene: liten/ingen konsekvens eller negativ konsekvens. Handlingsprogrammet: Når det gjelder kommunens deltakelse betinger det at kommunen blir tilført eksterne midler for disse tiltakene. Side 29 av 60 Bestemmelser og retningslinjer må utformes slik at de blir gjeldende hvis elva blir friskmeldt. De må da lages slik at det differensieres for den betydning laksen har i de ulike deler av elva. Det er en kjensgjerning at mengde laks avtar til lenger opp i vassdraget en kommer og den vil slik sett ha marginal betydning i de øvre deler. Det forutsettes at Nordland fylkeskommune tar initiativ til dialog med kommunene for å komme frem til omforente løsninger på de forannevnte momenter. Hvis dette ikke skjer bes det om at planforslaget bringes inn for departementet. Videre begrunnelse følger av den generelle uttalelsen Formannskapet Møtebehandling: Bjørnar Hansen foreslår å utsette saken til onsdag Bjørnar Hansen sitt forslag om å utsette saken enstemmig vedtatt. FS-006/14 Vedtak: Saken utsettes til onsdag Formannskapet Møtebehandling: Bjørnar Hansen foreslår følgende endringer i rådmannens innstilling: Hattfjelldal kommunestyre vedtar følgende kommentarer og merknader som høringsuttalelse til forslag til Regional plan for Vefsna: Kommunestyret slutter seg i utgangspunktet til felles uttalelse fra kommunene i planomerådet. Jf. Plan- og bygningslovens 8-4 har kommunen vesentlige innvendinger mot at regional plan for Vefsna blir vedtatt før det er gjort betydelige opprettinger knyttet til følgende forhold: 1. Fastsettingen av forvaltningsklasser innehar flere påviselige feil og er fastsatt på sviktende grunnlag. Fastsettingen må skje på grunnlag av reelle forhold og historisk bruk av området. Kulepunkt 3 og 4 fjernes. Det forutsettes at Nordland fylkeskommune tar initiativ til dialog med kommunene for å komme frem til omforente løsninger på de forannevnte momenter. Når det gjelder kommunens deltagelse i handlingsprogrammet betinger det at kommunen blir tilført eksterne midler til disse tiltakene. Rådmannens innstilling med de foreslåtte endringer enstemmig vedtatt. FS-010/14 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre vedtar følgende kommentarer og merknader som høringsuttalelse til forslag til Regional plan for Vefsna: Kommunestyret slutter seg i utgangspunktet til felles uttalelse fra kommunene i planomerådet. Jf. Plan- og bygningslovens 8-4 har kommunen vesentlige innvendinger mot at regional plan for Vefsna blir vedtatt før det er gjort betydelige opprettinger knyttet til følgende forhold: 1. Fastsettingen av forvaltningsklasser innehar flere påviselige feil og er fastsatt på sviktende grunnlag. Fastsettingen må skje på grunnlag av reelle forhold og historisk bruk av området.

30 Side 30 av Avgrensing av utredningsområdet i henhold til reell kantsone av Vefsna med sidevassdrag. 3. Lakseførende strekning, denne er trukket mye lengre enn det som er historisk kjent har vært mulig å få laks. 4. Begrensningen på 10 MW på små vannkraftverk som foreslås i planen må fjernes slik at planbestemmelsen blir i samsvar med Stortingets vedtak. Det norske Storting har i sitt vedtak følgende formulering: Stortinget samtykker i at det i regionalt planprosjekt innan samla vassforvaltning for Vefsna, vert opna for små vasskraftverk utan nærare avgrensingar i storleiken på installert ef fekt dersom disse ikkje på nokon måte er i strid med verneverdiane. Generell uttale/virkninger av planen: Samlet sett har Hattfjelldal kommune ikke tillit til at foreliggende plankart speiler de faktiske forhold i terrenget på en tilstrekkelig god måte for å ivareta og forvalte de interesser og motsetninger som er knyttet til næringsliv, bosetning og vassdragsvern. Hattfjelldal kommune kan ikke godta at regional plan for Vefsna setter strenge retningslinjer etter en klassifisering og avgrensing som er gjort på et faglig for tynt grunnlag. Regional plan må derfor bli mer fleksibel på disse punktene. Etter kommunens vurdering må følgende endringer gjøres: I regional plan må retningslinjene oppmykes slik at det blir større fleksibilitet innenfor hver klasse, samt at den geografiske fastsetting av forvaltningsklassene og utredningsområdet gjennomgås. En slik gjennomgang kan overlates kommunene gjennom kommunal planlegging, herunder kommuneplanens arealdel eller ved reguleringsplaner som berører vassdraget. Samlet sett vil virkningene av planforslaget være at det lokale handlingsrommet er redusert mer enn det som ville vært hvis NFK holdt seg til nasjonale retningslinjer. NFK har snevret dette handlingsrommet ytterligere inn ved å lage strengere retningslinjer enn de nasjonale. Gjennom møter med Nordland fylkeskommune har det fremkommet at de forskjellige forvaltningsklassene i stor grad er fastsatt med bakgrunn i ortofoto og perifer kunnskap. Det er eksempler både i Vefsn, Grane og Hattfjelldal som viser at områder som har eksempelvis blitt gitt forvaltningsklasse 3, lite berørt, har det i realiteten vært skogsdrift så sent som opp til dags dato. I noen områder er det også regulert fritidsbebyggelse. Dette vil tilsi at klassefastsettingen opplagt har vært gjort på et sviktende grunnlag. Eksempler på dette følger uttalen. Det forutsettes at Nordland fylkeskommune tar initiativ til dialog med kommunene for å komme frem til omforente løsninger på de forannevnte momenter. Når det gjelder kommunens deltagelse i handlingsprogrammet betinger det at kommunen blir tilført eksterne midler til disse tiltakene Kommunestyret Møtebehandling: Finn Ove Hofstad foreslør følgende endring i innstillingen: Andre setning strykes, og ny setning med følgende ordlyd tilføres høringsuttalen: 1. Fellesuttalen fra Grane, Vefsn og Hattfjelldal støttes. Kommunens videre uttale nummereres med bokstaver. Formannskapets innstilling med foreslåtte endringer enstemmig vedtatt. KS-009/14 Vedtak: 1. Fellesuttalen fra Grane, Vefsn og Hattfjelldal støttes. 2. Kommunens øvrige uttale:

31 Jf. Plan- og bygningslovens 8-4 har kommunen vesentlige innvendinger mot at regional plan for Vefsna blir vedtatt før det er gjort betydelige opprettinger knyttet til følgende forhold: a) Fastsettingen av forvaltningsklasser innehar flere påviselige feil og er fastsatt på sviktende grunnlag. Fastsettingen må skje på grunnlag av reelle forhold og historisk bruk av området. Side 31 av 60 b) Avgrensing av utredningsområdet i henhold til reell kantsone av Vefsna med sidevassdrag. c) Lakseførende strekning, denne er trukket mye lengre enn det som er historisk kjent har vært mulig å få laks. d) Begrensningen på 10 MW på små vannkraftverk som foreslås i planen må fjernes slik at planbestemmelsen blir i samsvar med Stortingets vedtak. Det norske Storting har i sitt vedtak følgende formulering: Stortinget samtykker i at det i regionalt planprosjekt innan samla vassforvaltning for Vefsna, vert opna for små vasskraftverk utan nærare avgrensingar i storleiken på installert ef fekt dersom disse ikkje på nokon måte er i strid med verneverdiane. Generell uttale/virkninger av planen: Samlet sett har Hattfjelldal kommune ikke tillit til at foreliggende plankart speiler de faktiske forhold i terrenget på en tilstrekkelig god måte for å ivareta og forvalte de interesser og motsetninger som er knyttet til næringsliv, bosetning og vassdragsvern. Hattfjelldal kommune kan ikke godta at regional plan for Vefsna setter strenge retningslinjer etter en klassifisering og avgrensing som er gjort på et faglig for tynt grunnlag. Regional plan må derfor bli mer fleksibel på disse punktene. Etter kommunens vurdering må følgende endringer gjøres: I regional plan må retningslinjene oppmykes slik at det blir større fleksibilitet innenfor hver klasse, samt at den geografiske fastsetting av forvaltningsklassene og utredningsområdet gjennomgås. En slik gjennomgang kan overlates kommunene gjennom kommunal planlegging, herunder kommuneplanens arealdel eller ved reguleringsplaner som berører vassdraget. Samlet sett vil virkningene av planforslaget være at det lokale handlingsrommet er redusert mer enn det som ville vært hvis NFK holdt seg til nasjonale retningslinjer. NFK har snevret dette handlingsrommet ytterligere inn ved å lage strengere retningslinjer enn de nasjonale. Gjennom møter med Nordland fylkeskommune har det fremkommet at de forskjellige forvaltningsklassene i stor grad er fastsatt med bakgrunn i ortofoto og perifer kunnskap. Det er eksempler både i Vefsn, Grane og Hattfjelldal som viser at områder som har eksempelvis blitt gitt forvaltningsklasse 3, lite berørt, har det i realiteten vært skogsdrift så sent som opp til dags dato. I noen områder er det også regulert fritidsbebyggelse. Dette vil tilsi at klassefastsettingen opplagt har vært gjort på et sviktende grunnlag. Eksempler på dette følger uttalen. Det forutsettes at Nordland fylkeskommune tar initiativ til dialog med kommunene for å komme frem til omforente løsninger på de forannevnte momenter. Når det gjelder kommunens deltagelse i handlingsprogrammet betinger det at kommunen blir tilført eksterne midler til disse tiltakene. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen Formannskapssekretær

32 Side 32 av 60 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Høringsuttalelse.docx Regional plan - del III.docx Saksopplysninger: Vefsna ble gjennom St. prp. 53( ) vernet. I vernevedtaket heter det: I Stor tinget vedtek at følgjande vassdrag vert tatt inn i Verneplan for vassdrag i det omfang som er fram stilt i proposisjonen: Objekt Fylke Vassdrag 020/3 Aust-Agder/ Vest-Agder Tovdalsvassdraget nedanfor Heresfossfjorden 151/2 Nordland Vefsna, utan Gluggvasselva, Fiskelauselva og Elsvasselva II Stor tinget samtykker i at det i regionalt planprosjekt innan samla vassfor valtning for Vefsna, ver t opna for små vasskraftverk utan nærare avgrensingar i storleiken på installer t ef fekt dersom disse ikkje på nokon måte er i strid med verneverdiane. III

33 Side 33 av 60 Stor tinget samtykker i konsesjonshandsaming av kombiner t skredsikrings- og vasskraftutbyggings prosjekt i Aurland kommune. Saka ver t lagt fram for Stor tinget for avgjerd. Mandatet, eller bestillingen for den regionale planen som nå er på høring ligger i vedtakets romertall II. Med bakgrunn i dette ble det meldt oppstart av planarbeid i Nordland fylkeskommune. Saken ble behandlet i FT sak011/10 Melding om oppstart - Regional plan for Vefsna, den i saken ble følgende vedtak fattet: 1. Under forutsetning av tilskudd fra Olje- og energidepartementet vedtar fylkestinget oppstart av arbeidet med Regional plan for Vefsna, og ber Fylkesrådet utarbeide forslag til planen i henhold til plan- og bygningsloven kap Fylkestinget ønsker at planen skal danne et godt grunnlag for differensiert, lokal forvaltning av vassdraget med tilhørende nedbørsfelt. Fylkestinget ønsker at arbeidet med den regionale planen om mulig koordineres med utarbeidelse av lokale arealplaner (for eksempel kommuneplanens arealdel). Planprogram ble fastsatt av fylkesrådet 8.mai Det en i denne saken skal ta stilling til er om den regionale planen som nå er til høring er i forhold til det mandat fylkeskommunen fikk gjennom Stortingets vedtak (st.prp. 53), likeså om den er i henhold til det vedtak Fylkestinget gjorde i sak 011/10. Videre om den er i tråd med de forventninger Stortinget hadde da de bestilte en regional plan for Vefsna. Og det skal vurderes om kommunens interesser er tilstrekkelig ivaretatt. Planforslaget med kartportal finnes digitalt på følgende adresse: Vurdering: Førsteinntrykket av planen tilsier at det ikke er blitt brukt kjent kunnskap om blant annet bruken av elva og arealene rundt. Innenfor kommunen mener vi å ha kunnskap til en del ting som vedrører elva og den bruk som har vært knyttet til vassdraget og tilgrensende areal. Det er da også en betydelig del av vassdraget. Ca. 45 % av kommunens areal er i Vefsnas nedbørsfelt.

34 Side 34 av 60 Har planen blitt slik intensjonen var fra da Stortinget fattet vedtak om at det, som et prøveprosjekt, skal utarbeides en regional plan? Hvis vi leser vedtaket er det grunn til å undre seg. II Stor tinget samtykker i at det i regionalt planprosjekt innan samla vassfor valtning for Vefsna, ver t opna for små vasskraftverk utan nærare avgrensingar i storleiken på installer t ef fekt dersom disse ikkje på nokon måte er i strid med verneverdiane. Her står vitterlig utan nærare avgrensingar, mens i planen har dette blitt tolket til at dette betyr inntil 10 MW i Vefsna. (side 40) Som et bakteppe for det vi nå holder på med er det greit å ha med seg den nære historien forut for vernevedtaket når det gjelder Vefsna vassdraget. Forut for vernevedtaket var det stor lokal politisk motstand mot vern av Vefsna. Etter at regjeringen hadde utarbeidet St. prp. Nr. 53( ) hadde energi- og miljøkomiteen saken til behandling, Inst. S. nr. 289 ( ). Innstillingens merknader følger nedenfor, uthevelser gjort av saksbehandler: Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til at Olje- og energidepartementet i proposisjonen legger frem forslag til avsluttende supplering av Verneplan for vassdrag. Med den foreslåtte suppleringen vil det være vernet vassdrag tilsvarende et utbyggingspotensial på om lag 45 TWh. Komiteen har merket seg at departementet i proposisjonen skriver at: "På denne bakgrunn finn departementet at ein må vere varsam med å redusere potensialet for fornybar energi gjennom ytterligare vern, men at ei utviding av verneplan likevel er aktuell dersom det blir påvist særskilte kvaliteter som manglar i planen. Dette må samstundes vurderast i lys av dagens klimautfordringar og trongen på fornybar energi." Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens vurdering. Komiteens medlemmer fra Høyre deler departementets advarsel om at en må være forsiktig med ytterligere vassdragsvern, dersom vi skal kunne utnytte vårt potensial for fornybar energiproduksjon for å møte klimautfordringen. Vefsna Komiteen viser til at det i proposisjonen er foreslått å innlemme Vefsnavassdraget i Verneplan for vassdrag. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens vurdering av at Vefsna har svært store vernekvaliteter. Flertallet er svært positiv til Regjeringens forslag om å etablere et næringsfond for de berørte kommunene på 150 mill. kroner. Flertallet viser til at Regjeringen foreslår å etablere et prøveprosjekt for samla vassdragsforvaltning i Vefsna. Flertallet viser til at det er et behov for differensiert forvaltning av verneområdet på grunn av at verneverdiene er ujevnt fordelt i verneområdet. Flertallet er på denne bakgrunn opptatt av at prosjektet må gi gode erfaringer med hensyn til å ivareta verneverdiene, samtidig som det må legges til rette for å utnytte et tilgjengelig vannkraftpotensial.

35 Side 35 av 60 Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at en eventuell konsesjonsbehandling kan fristilles fra tidligere forutsetninger om 1 MW som maksimal utbygging i verna vassdrag, fordi en forutsetning er at det nye regimet skal gi tilsvarende sikkerhet for verneverdiene. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Vefsna har et teoretisk kraftproduksjonspotensial på om lag 1,8 TWh pr. år. Disse medlemmer er videre kjent med prosjektet "Muligheter Helgeland", der Statkraft og Helgelandskraft i fellesskap planlegger nødvendig rehabilitering av eksisterende kraftanlegg og eventuelle nyanlegg i Helgelandsområdet der dette kan kombineres med viktige miljø- og naturhensyn. Disse medlemmer viser til at dette prosjektet kan gi en årlig kraftproduksjon på 1,5 TWh fornybar kraft. Disse medlemmer peker på at lokale og regionale myndigheter har anmodet meget sterkt om at dette prosjektet må bli angitt en nærmere vurdering og eventuell konsesjonsbehandling før det fattes et vernevedtak. Disse medlemmer har i den forbindelse merket seg uttalelse fra en av de berørte kommunene i området, Grane kommune, 24. september 2008, der kommunestyret motsetter seg på det sterkeste et vernevedtak for vern av Vefsnavassdraget uten at det gjennomføres grundige konsekvensutredninger. Grane kommunestyre viser til at Vefsnavassdraget er vurdert vernet i alle verneplanprosessene i Norge, deler av vassdraget er verna, resten har Stortinget sagt kan vurderes konsesjonsbehandlet for kraftutbygging når kraftbehovet tilsier det. Grane kommunestyre viser videre til at: " prosjektet Muligheter Helgeland er krevd konsekvensutredet i mange år av hele Helgeland og Nordland, det er også stilt krav om konsekvensutredning av eventuelt vern og at Stortinget har selv vedtatt et utredningsdirektiv for å sikre at det blir gjennomført grundige konsekvensutredninger i forkant av vern. Dette er kraftig forsterka i den nye planloven der vern uansett skal konsekvensutredes." Grane kommunestyre sier videre at: " vi bør forvente av en regjering som har satt miljø som et prioritert saksfelt at det gjennomføres en saksutredning som ivaretar alle sider i en så kompleks sak som Vefsna saken." Kommunestyret peker videre på at: " i en tid der klimaforandringene krever at en er i stand til å få frem ny forurensingsfri kraft er det meningsløst å svare på utfordringa med å verne et av de aller største potensialene i Norge for miljøvennlig kraft, det er alt dokumentert at miljøkonsekvensene med realisering ville være svært små, det må konsekvensutredes grundig." Kommunestyret konkluderer med at: "Muligheter Helgeland passer inn i det som står skrevet i Soria Moria vedrørende energi og miljø. Hva har regjeringen å tape på å utrede dette på en forsvarlig måte? Vi mener vår klode er mer verdt enn politisk spill." Disse medlemmer har videre merket seg at de andre kommunene i området, Hemnes, Vefsn og Hattfjelldal, også er imot vern av Vefsna. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har forsøkt å møte den lokale motstanden mot vern av Vefsnavassdraget gjennom å opprette næringsfond i den berørte regionen, men at dette ikke endrer de grunnleggende forhold bak lokale innvendingene mot vern. Komiteens medlemmer fra Høyre deler de samme innvendinger mot vern som blant annet Grane kommunestyre presenterer. Særlig gjelder dette klimautfordringen og behovet for økt andel fornybar energi. Disse medlemmer peker på at i dagens europeiske energimarked står kullkraft for marginalproduksjonen. Disse medlemmer har merket seg at dersom prosjektet "Muligheter Helgeland" realiseres, vil det kunne erstatte 1,5 TWh med kullkraft i det europeiske kraftmarkedet, og dermed redusere klimagassutslippene i våre europeiske naboland med 1,1 1,4 million tonn CO2 pr. år. Sett i forhold til de alvorlige klimautfordringer verden står overfor blir det etter disse medlemmers mening galt dersom man tar klimatrusselen på alvor å ekskludere Vefsnavassdraget for utbygging av utslippsfri vannkraft. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det er viktig å ta vare på viktige miljøverdier også i og rundt vassdrag. Disse medlemmer peker imidlertid på at moderne vannkraftutbygging innebærer små naturinngrep, og at det aktuelle prosjektet i Vefsna "Muligheter Helgeland" innebærer svært skånsom utbygging der det er tatt viktige miljø- og naturhensyn. Disse medlemmer peker på at all kraftproduksjon har miljøulemper, men sett i forhold til alternativ produksjon av den samme energimengde som "Muligheter Helgeland", fremstår dette prosjektet som svært miljøvennlig. Disse medlemmer peker på at skulle den samme energimengde blitt produsert med fornybar vindkraft, ville det ha medført bygging av vindturbiner. Disse medlemmer peker på at dette ville vært et klart mer skjemmende naturinngrep i vår kystnatur. I tillegg ville vindkraft utløst økt behov for regulerbar vannkraft, mens "Muligheter Helgeland" ville ha gitt et positivt bidrag når det gjelder regulerbar kraft. Disse medlemmer har videre merket seg at mens NVE anbefaler vern av Øystese, der Regjeringen ikke går inn for vern, så anbefaler NVE at Vefsna ikke vernes. Disse medlemmer har merket seg NVE sin høringsuttalelse til St.prp. nr. 75 ( ) Supplering av verneplan av vassdrag, der de blant annet skriver at: "NVE kan ikke se bort fra at de nye utbyggingsplanene for Vefsna innebærer en betydelig energiproduksjon. Miljøkonsekvenser av en utbygging må forventes å være redusert i forhold til tidligere planer. NVE kan heller ikke se bort fra samstemte høringsuttalelser fra lokale og regionale politiske myndigheter som ønsker en konsekvensutredning av en utbygging i vassdraget. NVE anbefaler ut fra dette at vassdraget ikke vernes, men at en konsekvensutredning kan gjennomføres som grunnlag for en eventuell senere konsesjonsbehandling. En konsekvensutredning bør i den forbindelse redegjøre for konsekvensene for vassdragets samlede verneverdi."

36 Side 36 av 60 På bakgrunn av behovet for å sette klimautfordringen øverst på den politiske dagsorden gjennom økt produksjon av fornybar energi, små lokale miljøkonsekvenser av utbyggingsprosjektet "Muligheter Helgeland", lokal motstand mot vern og NVE sin anbefaling, går komiteens medlemmer fra Høyre imot å innlemme Vefsna i Verneplan for vassdrag. Sekundært mener disse medlemmer at strekningen Trofors Mosjøen innlemmes i verneplanen, slik at Vefsnavassdraget ovenfor Trofors kan konsekvensutredes for kraftutbygging. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg den sterke lokale motstanden mot vern av Vefsna. Disse medlemmer viser til at berørte kommuner og en rekke høringsinstanser lokalt og regionalt har uttrykt stor skuffelse over manglende prosess i saken, og mener at lokaldemokratiet er blitt totalt tilsidesatt. Ifølge høringsuttalelser fra de fire berørte kommunene Hatfjelldal, Grane, Vefsn og Hemnes, uttaler de at beslutningen i saken er tuftet på en politisk hestehandel i Soria Moria. Disse 4 kommunene mener således at en slik sviktende lokal forankring i vernesaken vil bære galt av sted over tid. Disse medlemmer har stor forståelse for kommunenes innsigelser, frustrasjon og oppgitthet i denne saken, og er like forundret som disse kommunene over at Regjeringen sier nei til en konsekvensutredning. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot vern av Vefsna, og krever en konsekvensutredning med en påfølgende folkeavstemning før eventuelt vern av Vefsna kan gjennomføres. Disse medlemmer ønsker en grundig konsekvensanalyse, som skal vise så vel de negative som de positive virkningene av vern kontra kraftutbygging. På denne bakgrunn mener disse medlemmer det er feil å verne Vefsna permanent før det er gjennomført en grundig konsekvensutredning, som synliggjør både fordelene og ulempene med fullt vern i forhold til en miljøskånsom utbygging i tråd med det "Muligheter Helgeland" viser til. Disse medlemmer viser til at hele 391 vassdrag i Norge allerede er vernet mot vannkraftutbygging gjennom 4 verneplaner i perioden , samt supplerende verneplan i Disse medlemmer vil påpeke at det er få andre land som har vernet et så stort antall vassdrag som Norge. De vernede vassdragene representerer et kraftpotensial på 45 TWh. Til sammenlikning er det i dag utbygget ca. 122 TWh vannkraft, mens det gjenstående vannkraftpotensialet er beregnet til 38 TWh (NVE) Disse medlemmer viser til at en miljøskånsom utbygging av Vefsna ville kunne gitt rundt 1,8 TWh ny miljøvennlig vannkraft. Dette er en svært betydelig kraftmengde, som representerer store økonomiske verdier for lokalsamfunnet og som sikrer storsamfunnets behov for mer kraftforsyning. Disse medlemmer vil på bakgrunn av det store omfanget av vassdragsvern ikke redusere utbyggingspotensialet for fornybar energi gjennom en ytterligere opptrapping av vassdragsvernet. Disse medlemmer går av disse grunner imot å inkludere Vefsna i Verneplan for vassdrag. Disse medlemmer stiller seg sterkt kritiske til den udemokratiske måten Regjeringen har gått frem på for å verne Vefsna. Disse medlemmer ser med bekymring på statlig tvangsvern av vassdrag der det fremkommer stor lokal motstand. Disse medlemmer mener en slik sterk sentralstyring er ringeforakt for det lokale selvstyret, samt dårlig distriktspolitikk. Disse medlemmer stiller seg skeptiske til at sentrale myndigheter totalt overkjører kommunene i saker om lokal utnyttelse av eget naturressursgrunnlag. Disse medlemmer mener en slik politikk bidrar til å avfolke norske distriktskommuner. Disse medlemmer viser til at de fire kommunene som rammes hardest av vern av Vefsna, ser på kraftutbygging som et viktig bidrag til å skape nye arbeidsplasser, styrke kommuneøkonomien og sikre bosettingen i kommunene. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: "Vefsna tas ikke inn i Vernerplan for vassdrag. Spørsmålet om vern av Vefsna avgjøres først etter at det er forelagt en konsekvensutredning av virkningene av både vern og en skånsom utbygging som "Muligheter Helgeland" skisserer. Det gjennomføres en folkeavstemning om vern i de fire berørte kommunene Vefsn, Grane, Hattfjelldal og Hemnes etter at konsekvensutredningen foreligger."komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er positivt at Regjeringen nå foreslår å verne Vefsnavassdraget. Forslaget burde imidlertid vært fremmet langt tidligere. Disse medlemmer vil peke på at verneforslaget er i samsvar med det Stortinget sluttet seg til i forbindelse med behandlingen av suppleringen av Verneplan for vassdrag, hvor regjeringen Bondevik II varslet en sak om vern av Vefsna. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen i forslaget åpner for å oppheve grensen for utbygging i vernede vassdrag på 1 MW i Vefsna. Disse medlemmer vil påpeke at det er viktig at det ikke tillates utbygginger i vassdraget med sideelver som bidrar til å uthule vernet. Sitat slutt! Dette viser at for Stortingets folk var dette ingen enkel sak. At de til slutt endte opp med et kompromiss gjennom både næringsfond og et prøveprosjekt med regional plan viser med all tydelighet det. Det er derfor grunn til å ta seg den tid som er nødvendig slik at planen som nå er til behandling blir så god som mulig, og innenfor de forventninger Statsråden hadde. Hva ble sagt under Stortingsdebatten 9.juni-09 om verneplan for vassdrag - avsluttende supplering?

37 Side 37 av 60 Jeg tror framtiden vil vise oss at det er et meget spennende prøveprosjekt for en samlet vassdragsforvaltning som settes i gang i Vefsna. Utgangspunktet for det er at verneverdiene i området er ujevnt fordelt, og at det derfor er behov for differensiert forvaltning. Der sier flertallet veldig tydelig at en kan vurdere å igangsette småkraftutbygging der hvor en har nullstilt begrensingen på 1 MW. Forutsetningen er at en ikke skal ødelegge de verneverdiene som er i området. Jeg tror at den tilnærmingen til Vefsna i ettertid kan vise seg å ha mye for seg. Det er en viktig prøvestein. Jeg håper og tror at de kan lykkes. Terje Aasland medlem Energi og miljøkomiteen. Ansvarlig Statsråd Terje Riis Johansen uttalte følgende: Det legges opp til et helhetlig planprosjekt i tilknytning til vernet. Planlegginga skal skje i tett dialog med de berørte kommunene. Det legges til rette for mindre, skånsomme kraftutbygginger i sidevassdrag der dette ikke er i strid med verneverdiene. Her gir både ansvarlig Statsråd og medlemmet fra energi- og miljøkomiteen uttrykk for de forventninger de hadde. Spørsmålet er om planlegginga har skjedd i tett dialog med de berørte kommunene, og har man lykkes? Når det gjelder kartportalen til planen er det en side av planarbeidet hvor det ikke har vært fulltreff. Utredningsområdet er her inndelt i forskjellige forvaltningsklasser. Forvaltningsklasse 3 ihht RPRVV( rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag) har i planen følgende ordlyd: Områder uten inngrep og vesentlige spor av menneskelig aktivitet. I vår kommune er det flere eksempler på at områder i plankartet har blitt definert som forvaltningsklasse 3 uten at det medfører riktighet. Det nevnes som eksempel på dette: Mørnhustjørna(Storvassbekken) hvor et hyttefelt og skogsareal som er drevet er innlemmet markert som forv. Klasse 3 Gryteselv Stormlia, samme sak her, intensivt drevet skogområde Sandskarlia, samme sak her Skardvatnet, regulert hytteområde i kommuneplanens arealdel. Kvalpskarelva, samme sak her, intensivt drevet skogområde Det har tydeligvis gått litt fort i svingene da man ikke har tatt seg tid til å sammenholde skogbruksplankart og innhente lokal kunnskap om arealenes bruk. Det er også å merke seg at utredningsområdet har blitt betraktelig større enn det som rikspolitiske retningslinjer legger opp til. Da er det snakk om hundremetersbeltet. Eksempelvis i Sandskarlia har dette blitt til et belte på meter eller 300 meter på begge sider av vannstrengen. Vefsnas betydning som laksevassdrag i Hattfjelldal. Det er grunn til å undre seg over hvilken vektlegging nasjonalt laksevassdrag har fått i denne planen. Riktignok sier St. prp. 53 at dette er en av føringene for planarbeidet. Lakseførende strekning er dratt mye lenger enn det som er kjent at laksen har kommet seg. I planarbeidet burde en allikevel ha dvelt litt ved den kjensgjerning at dette er et Nasjonalt laksevassdrag, Uten laks!, - og slik har det vært i over 3 tiår. Noen nærmere parallell til eventyret om keiserens nye klær er det vanskelig å finne. Laksetrappa i Laksforsen ble stengt i Etter det har det ikke vært noe laksefiske ovenfor Laksforsen. Som en illustrasjon på hva laksefisket kan bety i Hattfjelldal, hvis laksen kommer tilbake kan en få ved se tilbake på hvilke fangster og hva dette utgjorde i kroner for den største rettighetshaveren i Hattfjelldal. Siden er sakset fra arealplan for Statens eiendommer i Hattfjelldal kommune, august 1980.

38 Side 38 av 60 Her fremgår det at oppfisket laks i Hattfjelldal i 1977 var ca. 700 kilo. Samme år ble det solgt fiskekort for kr Hvis en legger konsumprisindeksen til grunn vil det i 2012 kroner utgjort kr Dette var i de gode 70-årene når det gjelder laksefisket( før gyroen), - i den del av elvestrekningen som ligger i Hattfjelldal. Laksefisket kan selvfølgelig generere andre inntekter enn de som er knyttet til rettighetshaverne. I Hattfjelldal vil en med den korte sesongen dette fisket pågår, måtte være forsiktig med å forvente de helt store inntekter. Sesongen vil være fra tidligst midten av juli til utgangen av august, eller ca. 1 og en halv måned. Potensialet kan være større, men slik er det alltid. Det er ikke bestandig en får ut det teoretiske potensiale. Nedenfor er sakset en tabell over oppfisket kvantum for hele vassdraget. (Nina oppdragsmelding 510, Trondheim,desember 1997)

39 Side 39 av 60 Figur 2. Artig oppfisket kvantum av laks og sjøaure i Vefsna i perioden (Norges Offisielle Statistikk). Sammenholder en disse to tabellene ser det ut til at Hattfjelldals andel av oppfisket mengde fisk historisk ligger på ca. 10 %. Det vil si at 90 % av potensielt oppfanget kvantum også i framtiden vil ligge utenfor Hattfjelldals grenser. Når det gjelder planen, legger den etter saksbehandlers syn meget stor vekt på at laksen skal komme tilbake. Bestemmelser og retningslinjer er utformet slik at det er ingen fleksibilitet i framtidig forvaltning. Det er lov å være optimistisk, men det må være greit å ha noe realisme inn i dette med planer som skal legge føringer for så mange ting innen forvaltning. Vi håper alle at Gyrobehandlingen skal være vellykket, men historien har vist at det ikke er noen naturlov. Når det gjelder laks vil de største mulighetene naturligvis ligge i de nedre deler. Laksens betydning i forvaltningen i de øvre deler av vassdraget er kanskje ikke den samme. Skal en ha differensiert forvaltning bør en kanskje skjele til at laksen ikke er like viktig i hele vassdraget. Lakseførende strekning, her er det i foreliggende kart gjort en del antagelser som ikke har rot i virkeligheten. Har eksempelvis laksen gått til Valliforsen? Historisk, eller den tid det var laks i elva, fisket en ovenfor Mikkeljordforsen uten lakskort. Dette av den enkle grunn at ovenfor der var det ikke laks! Slik planen nå foreligger differensierer den ikke på det som er gode og mindre gode forhold for laksefiske. Det er en kjensgjerning at til lengre opp i vassdraget en kommer, dess mindre fisk. Handlingsprogrammet: Hattfjelldal kommune registrerer at i handlingsprogrammet er kommunene tillagt ansvar for gjennomføring av en rekke tiltak. Det fordres derfor at ved å samtykke i handlingsprogrammet vil kommunen også samtykke i at disse oppgavene blir tillagt kommunen. Hattfjelldal kommune er i dag i en slik økonomisk situasjon at kommunen ikke er i stand til å påta seg ekstra oppgaver med mindre finansieringen til dette arbeidet kommer