Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel Nord-Trøndelag fylkeskommune

Transkript

1 Falstadskogen Plan for forvaltning og skjøtsel Nord-Trøndelag fylkeskommune

2 Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Formål med planen Avgrensing for planen Prosess Kart Kontaktmøter og gjennomføringen av planen Kort historisk bakgrunn Dagens bruk av Falstadskogen Fredning etter kulturminneloven Fredningens omfang Presisering av kulturminneverdiene Søknad om dispensasjon fra fredningen Roller og ansvar i planperioden Grunneier Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK) Levanger kommune (LK) Falstadsenteret Krigsgravtjenesten, Kulturdepartementet Riksantikvaren (RA) Statens naturoppsyn (SNO) Interesseforeninger Universell utforming Vedlikehold av område med parkeringsplass Beskrivelse og tilstand Mål for området Tiltak og gjennomføring Vedlikehold av Monumentplassen, gravminner/pyramider og benker Beskrivelse og tilstand Mål for vedlikehold Tiltak og gjennomføring Skilting Beskrivelse og tilstand Mål for skilting Tiltak og gjennomføring Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

4 10 Vedlikehold av stier, traktorveger, grøfter Beskrivelse og tilstand Mål Tiltak og gjennomføring Skjøtsel av skog Status skogbilde Takstdata Utfordring neste periode Mål for skjøtsel av skogen Generelt om driftsforhold og valg av utstyr Generelt om vindfall og rotvelter Bestandene: beskrivelse, mål for skjøtsel, tiltak og gjennomføring Kilder Vedlegg Bevaring av Falstadskogen Fredningsvedtak Avtale om klausulering Festekontrakt fra Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

5 Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

6 1 INNLEDNING 1.1 FORMÅL MED PLANEN Formålet med planen er å gi en oversikt over de formelle rammene for forvaltningen av Falstadskogen og avklare skjøtsels- og vedlikeholdstiltak i Falstadskogen fra 2015 til Tidligere er det kun laget planer for skjøtsel av skogen. I denne revisjonen integreres skjøtsel og vedlikehold av monumentplassen, de ulike minnesmerkene, skilting, og stier, traktorveger, og grøfter. Området som er parkeringsplass for besøkende i Falstadskogen er også tatt med. Dette ligger på andre siden av fylkesvegen vis a vis monumentplassen. Planen beskriver tiltak som er planlagt i perioden, hvordan tiltakene skal gjennomføres, når og av hvem. Skjøtselen skal føre til at formålet med fredningen opprettholdes. Derfor starter planen med fredningsvedtaket og en oversikt over roller og ansvar. 1.2 AVGRENSING FOR PLANEN Planen omfatter området som er freda med hjemmel i kulturminneloven, og området med parkeringsplassen på andre siden av fylkesvegen. Se kart og vedlegg. 1.3 PROSESS Prosessen som førte fram til denne revideringen startet i Skjøtselsplanen fra 2010 hadde føringer som det var behov for å vurdere nærmere, og det manglet viktige avklaringer med hensyn til forholdet mellom skjøtsel og erstatning. Grunneier, Levanger kommune ved enhet for kommunalteknikk, og Falstadsenteret har gitt innspill under arbeidet på møter og under befaringer. Planen ble utarbeidet samtidig med at ny avtale med grunneier ble utarbeidet, og grunneier ga skriftlige innspill i den forbindelse. Avtalen ble underskrevet juli Tekst og bildedelen i planen var ferdig sommer Fylkeskommunen ønsket å legge med riktige kart i planen. Vi forstår at vi ikke kan nå helt i mål med dette nå, men velger å ferdigstille planen med noe bedre og riktigere kart enn forrige plan. Planen sendes på høring til partene. Planen skal forelegges Riksantikvaren og vedtas av fylkesrådet. 1.4 KART Nord-Trøndelag fylkeskommune har målt inn alle elementer i skogen (benker, skilt, pyramider, stier med mer). Under prosessen ble det avklart at de fredningsgrensene som ble oppgitt i databasen for freda kulturminner, Askeladden, ikke stemte med fredningsvedtaket. Etter avtale med Riksantikvaren engasjerte vi Innherred samkommune til å digitalisere fredningsrensene slik de går på papirkartet i fredningsvedtaket. Under dette arbeidet så vi at kartgrunnlaget for bekkene i området ikke stemmer overens med slik bekkene går i terrenget. Det er Statens kartverk som har ansvar dette kartgrunnlaget, og pr i dag har vi ikke mulighet til å få tilgang å riktig kartgrunnlag for bekken. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

7 Kartet over fredningsområdet er derfor riktig med unntak av den delen av grensa i øst som går i bekken. Dette har liten praktisk konsekvens for skjøtselen i området. I kartet på side fem ser vi planområde. Dette inkluderer parkeringsplassen vest for vegen. Det freda området er området øst for vegen. Grensene for det freda området er altså riktig med unntak av grensa som går i bekk i øst, dvs. de delene av grensa som går i buer og ikke rette linjer. Papirkartet fra fredningsvedtaket ligger med som vedlegg. Vi vil få et nytt kartgrunnlag vinteren 2016/2017 ved hjelp av LIDARdata. Dette vil hjelpe oss til å lage riktige kart. 1.5 KONTAKTMØTER OG GJENNOMFØRINGEN AV PLANEN Nord-Trøndelag fylkeskommune tar initiativ til kontaktmøter med eier og kommunen for å gå igjennom status for oppfølging av planen hvert år innen 15. september. Møtene skal sikre god dialog og at planen lar seg gjennomføre. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

8 2 KORT HISTORISK BAKGRUNN 1 Høsten 1941 ble SS Strafgefangenlager Falstad etablert på Ekne. Fram til mai 1945 satt mer enn 4200 personer fengslet der i kortere eller lengre tid. I ble et stort antall menn henrettet i Falstadskogen, skogs- og myrområdet sør for leiren. De fleste av de kjente gravene ble gravd av den serbiske fangen Ljuban Vuković, ofte sammen med tre sovjetiske fanger, Mikhail Moskin, Aleksandr Makejev og Aleksej Pasnov. Henrettelsene fant sted fra tidlig i 1942 til desember Det er uklart hvor mange som ble drept der, men man antar at det totale antallet døde er over 200. På monumentet som ble reist i 1947 er det innhogd «43 nordmenn, 101 russere, 63 serbere», i alt 207. I alt er det påvist over 40 graver i Falstadskogen noen få enkeltgraver, de fleste massegraver. Gravene lå i to felt i skogen. Det største gravfeltet ligger i området bak monumentplassen, mens det minste ligger lenger sør langs vegen mot Frosta. I begynnelsen av mai 1945 var det klart at kapitulasjonen nærmet seg. Disse dagene skjedde det også alvorlige forbrytelser i Falstadskogen spor etter ugjerningene i 1942 og 1943 ble slettet. Om kvelden 4. mai kom flere lastebiler med tyske soldater fra Trondheim til Falstad. Etter ordre fra Gestapo-sjef Gerhard Flesch i Trondheim iverksatte leirkommandant Karl Denk oppgravinger i Falstadskogen. Et ukjent antall ofre ble gravd opp og ført til en båt som i lengre tid hadde til reparasjon ved kaia på Ekne. Natt til 6. mai ble båten slept ut på fjorden, 1 Gravåpning. Foto: ukjent/falstadsenteret I løpet av mai ble det iverksatt undersøkelser av krigsgraver på mange steder i Norge. I slutten av mai oppnevnte ordføreren i Trondheim en komité som skulle identifisere nordmenn «myrdet av tyskerne og Nasjonal Samling i Trondheim og Trøndelag». Ljuban Vuković påviste over 40 1 Tekst skrevet av Arne Langås, Falstadsenteret. For mer informasjon se Gravene i Falstadskogen, nr. 11 i Falstadsenterets skriftserie, Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

9 gravsteder i Falstadskogen, men kunne samtidig konstatere at mange av gravene var åpnet før frigjøringen. Organisert gravåpning i Falstadskogen begynte i midten av juli Hovedprioritet var å finne de norske ofrene. Letearbeidet etter fredsslutningen var konsentrert om å finne de norske savnede. Arbeidet i Falstadskogen pågikk i perioder fra 1945 til 1953, og resulterte i funn av 88 ofre. Av disse ble 28 identifisert som norske, mens 60 ble antatt å være sovjetiske eller jugoslaviske. Organisert oppgraving av utenlandske ofre ble ikke gjennomført før i Ingen av de utenlandske ble individuelt identifisert, og de er i dag gravlagt som ukjente på krigskirkegårdene på Lademoen og Moholt i Trondheim. En del norske ofre er gravlagt på æreskirkegården på Domkirkegården i Trondheim, andre på lokale kirkegårder på sine hjemsteder. Man antar at det fortsatt er uregistrerte graver i skogen. I mai 1945 ble det reist trekors på hver grav i Falstadskogen. I oktober 1947 avduket H.K.H. Kronprins Olav hovedmonumentet, laget av billedhuggeren Odd Hilt. Trekorsene ble i 1963 erstattet av 27 steinpyramider. Hver pyramide markerer ett eller flere gravsteder. Pyramidene og en minnestein med kart og navneliste er laget av billedhuggeren Gunnar Jansson. I 1998 ble en bauta avduket på motsatt side av vegen for hovedmonumentet. Bautaen er utformet av billedkunstner Nils Aas. Det nyeste monumentet er en minnestein fra 2006, hvor navnene til 74 jugoslaviske ofre er hugget inn. Identifiseringen er gjort med hjelp fra veteranforeningen i Beograd. Steinen er utformet av arkitekt Atle Aas. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

10 3 DAGENS BRUK AV FALSTADSKOGEN Falstadskogen har flere bruksmåter. Skogen i seg selv er del av næringsvirksomheten på en landbrukseiendom. Det er et minnested av både personlig og offentlig karakter. Skogen har betydning for fangenes etterlevende. Det legges ned blomster og stedet fungerer som en minnelund noe likt kirkegårder. Stedet brukes også til minnemarkeringer av ulike slag, slik som markering av den internasjonale Holocaustdagen og markeringer av årsdager for avslutningen av den andre verdenskrig. Den årlige kransnedleggelsen 17. mai må også ses i lys av Falstadskogens offentlige betydning som minnested. Falstadskogen brukes også aktivt i historieformidling. Falstadsenteret har for eksempel daglig besøk av elever fra skoler både i Sør- og Nord-Trøndelag. Besøket avsluttes med en omvisning i skogen. Pilegrimsleden går igjennom skogen, og stiene brukes også som del av et turområde. 2 Første besøk i Falstadskogen. Foto HTY/NTFK Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

11 4 FREDNING ETTER KULTURMINNELOVEN Miljøverndepartementet vedtok fredning brev av , se vedlegg. Vedtakets punkter om omfang og begrunnelse for fredningen er bestemmende for hvordan Falstadskogen skal skjøttes og hvilke tiltak det kan dispenseres for. 4.1 FREDNINGENS OMFANG Falstadskogen ble fredet med hjemmel i 5 og 21 i lov om Kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50: «Fredningen i medhold av 5 omfatter: 1. Alle spor etter graver. 2. Eventuelle uåpenete graver som fremdeles ligger i grunnen. 3. Senere oppsatte markeringer av graver (pyramidene). 4. Minnesmerket utført av Odd Hilt og reist i Minneplaten over de henrettede. For å bevare gravplassens særegne karakter fredes også et skogsområde rundt gravene på ca. 66 da i medhold av 21. Området er avmerket på oppmålingskart av juni 1948 og gitt Riksantikvarens datering av 28. juni 1989 og departements påtegning av i dag.» 5 og 21 i kulturminneloven ble endret til 15 og 19 i Graver markert med trekors på myr i Falstadskogen. Innslag av lauvskog. Foto: ukjent/falstadsenteret. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

12 4.2 PRESISERING AV KULTURMINNEVERDIENE På bakgrunn av fredningsvedtaket og forarbeidene kan kulturminneverdien oppsummeres som følger: Formålet med å frede Falstadskogen er å ta vare på et rettersted, krigsgravplass og minnesmerke av nasjonal og internasjonal interesse. Kulturminneverdiene i Falstadskogen er knyttet til de dramatiske hendelsene som fant sted her under andre verdenskrig, og deres historiske, symbolske og identitetsskapende betydning. Falstadskogen er et kulturminne over den rettsløsheten som hersket i en av landets verste fangeleirer, over den anonyme og alminnelige motstandsbevegelsen, om solidaritet, men også mangel på sådan. Den mørke granskogen som ramme gir Falstadskogen spesielt høy opplevelsesverdi. Dette skogbildet styrker funksjonen som en særegen minnelund der hendelsene faktisk har funnet sted. Skogbildets særegne karakter ivaretas gjennom en varsom skjøtsel og foryngelse. Fredningen skal verne ukjente graver, og sørge for en varsom tilrettelegging som en verdig krigsgravplass i respekt for de som ble henrettet her. 4 Krigsgrav etter at den henrettede er gravd opp. Bilde gir et inntrykk av skogen den gangen. Foto: ukjent/falstadsenteret 4.3 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA FREDNINGEN For det fredete området i Falstadskogen gjelder at 2 : Skjøtsel som ikke er beskrevet i denne planen må avklares med Nord-Trøndelag fylkeskommunene. Enkelte tiltak kan kreve dispensasjon fra 15 og/eller 19 i kulturminneloven. Søknaden sendes til Nord-Trøndelag fylkeskommune og skal godkjennes 2 Dette gjelder ikke for gnr 157 bnr 93, dvs. området med parkeringsplassen. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

13 før tiltaket iverksettes. Fylkeskommunen skal behandle søknaden uten ugrunnet opphold, jf. Rundskriv for enklere og raskere saksbehandling fra Riksantikvaren Nord-Trøndelag fylkeskommune som regional kulturminnemyndighet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra fredning og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet og som ikke er i strid med formålet med vernet, jf. 15a. Elementer Aktivitet som kan gjennomføres Søknadspliktige tiltak Ikke tillatt aktivitet Gjelder generelt Skjøtsel og vedlikehold avklart i skjøtselsplanen Tiltak som i følge skjøtselsplanen krever godkjenning og tiltak som ikke er beskrevet i planen Alle tiltak og inngrep som forringer de kulturhistoriske verdiene, jf. intensjonen med fredningen/vernet Struktur/ proporsjon Stier bevares med dagens proporsjoner og materialbruk. Forsterking av stien og traktortrase. Nydyrking. Etablering av nye veger Overflater/ Terrengform Raking av stier. Jevne ut små ujevnheter i området rundt monument og nordre gravfelt. Legge på ny subus/grus på stier, forsterke traktortrase. Nye grøfter. Asfaltering av grusganger Nye grøfter i sentrale områder. Vegetasjon Pleie av skogen som beskrevet i planen Blinking av skog i enkelte områder. Opprensking av eksiterende grøfter, etablering av nye grøfter. Flatehogst i sentrale områder Andre elementer Rengjøring av monument, gravminner etc. Utforming og plassering av nye skilt. Legge strøm til monumentplassen. Fjerne monument og minnesmerker, spor etter graver og eventuelle uåpna graver. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

14 5 Avduking av billedhuggeren Odd Hilts monument i Hilt var fange på Falstad.Foto: Falstadsenteret Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

15 5 ROLLER OG ANSVAR I PLANPERIODEN 5.1 GRUNNEIER Johan Arnt Dahlen er nåværende grunneier i Falstadskogen. Grunneieren skal gjennomføre skjøtselstiltak som beskrevet i kapitlet om skjøtsel i denne planen. Tiltak som ikke er beskrevet i planen og som går ut over det som beskrives som vanlig vedlikehold i planen, må det søkes dispensasjon for i henhold til kulturminnelovens 15 og NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE (NTFK) Nord-Trøndelag fylkeskommune er regional kulturminnemyndighet. Fylkeskommunene oppgave er å fatte dispensasjoner for tiltak som krever dispensasjon fra fredningsvedtaket og kulturminnelovens 15 og 19 utarbeide skjøtselsplaner gi råd og veiledning om forvaltning av kulturminner I denne skjøtselsplanen foreslår vi at fylkeskommunen skal blinke trær i utvalgte områder gjennomføre hogst på vegne av eier og fester i utvalgte områder holde årlige kontaktmøter med eier, Levanger kommune og Falstadsenteret 5.3 LEVANGER KOMMUNE (LK) Levanger kommune eier området med parkeringsplassen gnr 157 bnr 95. Enhet for kommunalteknikk i Levanger kommune gjennomfører vedlikehold og tilrettelegging av parkeringsplassen og anlegget. 3 Falstadkomitéen festet fire områder for en periode på 99 år i Disse områdene er rundt monumentet, de kjente gravstedene og pyramider, og er på til sammen m2. Levanger kommune har trolig videreført ansvaret for de fire områdene, jf. Levanger kommunes vedtak i formannskapet i sak 53/87. I følge festeavtalen er det festeren skal avgjøre om det skal hogges, mens eier har rett til hogsten. Torbjørn Brenne har i en årrekke drevet ettersyn av anlegget i Falstadskogen for kommunen, gjennomført skjøtsel av stiene og holdt vegetasjonen rundt dem nede. Ytre led av pilegrimsleden går igjennom Falstadskogen. Kommunen er ansvarlig for skilting og vedlikehold, jf. Merkehåndboka. I denne skjøtselsplanen foreslås det at kommunen viderefører arbeidet. I skogen skal kommunen vedlikeholde stier og skjøtte vegetasjon tett inntil stiene 3 Levanger kommune tok på seg ansvaret for vedlikehold av anlegget i Dette tolkes som monumentet/minneplata/pyramidene og tilretteleggingen i Falstadskogen. (jf. Falstadkomitéen: brev av ). Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

16 skjøtte vegetasjon inntil pyramidene skilte og vedlikeholde skilt vedlikeholde og ta ansvar for tiltak på monumentplassen På området eid av kommunen på vestre side av Frostavegen, har kommunen ansvar for ettersyn og vedlikehold av gjerder, bauta og sti brøyting og strøing renovasjon sanitære forhold Levanger kommune ønsker at Nord-Trøndelag fylkeskommune gjennomfører skjøtselen av skogen på vegne av kommunen i området ved parkeringsplassen og de festede områdene. 5.4 FALSTADSENTERET Falstadsenteret er et nasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter for krigens fangehistorie og menneskerettigheter. De har daglig omvisning med skoleelever i skogen. Falstadsenteret er den institusjonen med best kompetanse på Falstad og krigens historie. For det den offentlige forvaltningen er Falstadsenteret en samarbeidspart både på grunn av kompetanse og brukerinteresse. Senteret og Levanger kommune har inngått en avtale med grunneieren i Falstadskogen om stien som er etablert fra Falstadsenteret og inn i Falstadskogen. Levanger kommune/falstadsenteret etablerte stien og har ansvar for vedlikehold og renovasjon. Avtalen gir grunneieren fortrinnsrett på å gjennomføre vedlikeholdet. Det er avtalt en årlig kompensasjon som rettighetshaverne skal betale til grunneieren. Avtalen gjelder fra 2009 og i 25 år. Avtalen inneholder andre tiltak enn vedlikehold. Senteret/kommunen må søke den regionale kulturminnemyndigheten i Nord-Trøndelag fylkeskommune for godkjenning av tiltak ut over vanlig vedlikehold, som for eksempel skilting og oppsetting av benker. 5.5 KRIGSGRAVTJENESTEN, KULTURDEPARTEMENTET Kulturdepartementets Krigsgravtjeneste har ansvar for vedlikehold av alle utenlandske krigsgraver i Norge, og har også gitt tilskudd til utvalgte krigsminnesmerker. Departementet har ved flere anledninger gitt tilskudd til oppgradering og særskilte tiltak i Falstadskogen, slik som til minnesmerkene og monumentplassen. Departementet dekker ikke ordinært og løpende vedlikehold i Falstadskogen, men kun til steder med krigsgraver der de døde ligger. Falstadskogen kan ha flere krigsgraver, men hvor er pr i dag ukjent. 5.6 RIKSANTIKVAREN (RA) Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og faglig rådgiver for Klima- og miljødepartementet i utviklingen av den statlige kulturminnepolitikken. Riksantikvaren har også ansvar for at den statlige kulturminnepolitikken blir gjennomført, og har et overordnet faglig ansvar for fylkeskommunenes og Sametingets arbeid med kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Riksantikvaren behandler klager på vedtak fattet med hjemmel i kulturminneloven av Nord- Trøndelag fylkeskommune. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

17 5.7 STATENS NATUROPPSYN (SNO) Statens naturoppsyn (SNO) er miljøforvaltningens operative feltorgan. SNO fører tilsyn med naturtilstanden og at bestemmelsene i naturmangfolds- og kulturminneloven blir overholdt. I tillegg utfører SNO registrering og skjøtsel på oppdrag fra forvaltningsmyndighetene. SNO Steinkjer har anledning til å ta skjøtselsoppdrag i Falstadskogen. Dette avklares med SNO i den årlige bestillingsdialogen. 5.8 INTERESSEFORENINGER Det er to foreninger knyttet til Falstad: Falstadsenterets Venneforening Falstadfangenes Forening. Foreningene har interesser i bevaring og forvaltning av Falstadskogen, og deltar for eksempel som arrangør av markeringer. Foreningene har ingen formelle roller, men brukerinteressene tilsier at de høres når nye planer utarbeides. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

18 6 UNIVERSELL UTFORMING Falstadskogen er et besøksmål for mange, både unge og eldre. Et offentlig anlegg skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av alder og funksjonsevne. Samtidig er Falstadskogen, som navnet sier, en skog. Full universell utforming vil ikke være oppnåelig i Falstadskogen uten terrenginngrep som går på bekostning av opplevelsen av skogen som et rettersted og krigsgravplass. Falstadskogen skal framstå som en lukket og mørk skog. Samtidig legger de naturgitte forholdene til rette for at sentrale deler av det nordre området, med enkle tiltak og en bevisst holdning, kan være tilgjengelig og brukbart for de aller fleste i sommerhalvåret. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

19 7 VEDLIKEHOLD AV OMRÅDE MED PARKERINGSPLASS 7.1 BESKRIVELSE OG TILSTAND Parkeringsplassen er sentralt plassert. Den ligger vis a vis monumentplassen og ble etablert i Området eies av Levanger kommune, og er ikke en del av det freda kulturminneområdet. Området består av en grusa parkeringsplass rundt et lite skogkledd areal. Et lavt gjerde i trematerialer markerer overgangen mellom skog og parkeringsplass. I skogen er det stier og en bauta, «Falstadminnet», laget av Nils Aas. I området er det plassert et mobilt toalett. Skogen har høy alder og hogst må vurderes. 6 Bautaen Falstadminnet i skogen ved parkeringsplassen. Foto: HTY/NTFK 7.2 MÅL FOR OMRÅDET Området skal på en enkel måte legges til rette for at alle besøkende får et godt opphold i Falstadskogen. Skogen skal ha samme karakter som ved monumentet, bestand 3. Parkeringsplassen er sentralt plassert. 1-2 plasser nærmest fylkesvegen kan gjerne skiltes som reservert for bevegelseshemmede. Toalettet på parkeringsplassen bør være tilgjengelig for alle. 7 Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

20 7.3 TILTAK OG GJENNOMFØRING I området gjennomføres følgende drifts og vedlikeholdsoppgaver: Tiltak i perioden Ansvar Når LK supplerer Jevnlig ettersyn av området Kommunalteknikk LK Rake stier og rydde etter vinteren Kommunalteknikk LK Vår, før 8. mai. Sette ut toalett Kommunalteknikk LK Settes ut april - sept Tømme toalett Kommunalteknikk LK Etter behov Rengjøring monument Kommunalteknikk LK 2015 Tømme avfallsdunk Kommunalteknikk LK Etter tømmeplan Brøyting av snø og grusing Kommunalteknikk LK Ved behov Skjøtsel av skogen Kommunalteknikk LK Vurdere skjøtsel samtidig med bestand 3. Skilte to parkeringsplasser som reservert for bevegelseshemmede Kommunalteknikk LK Plassere et toalett tilpasset bevegelseshemmede på parkeringsplassen. Kommunalteknikk LK I løpet av planperioden. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

21 8 VEDLIKEHOLD AV MONUMENTPLASSEN, GRAVMINNER/PYRAMIDER OG BENKER 8 Odd Hilts monument. Foto: ukjent/ntfk 8.1 BESKRIVELSE OG TILSTAND Monumentplassen Monumentplassen består av Odd Hilts monument fra 1947, en mur med to porter anlagt i en halvmåne rundt monumentet, og fem flaggstenger. Plassen er belagt med heller, brostein og subus. Plassen ble opprustet med heller i forkant av 50-års markeringen i Utenfor muren mot sør er det plassert fire benker av stein med tresete for et par år siden. Ved stien ned mot nordre gravfelt er to minnesmerker plassert; ett laget av billedhuggeren Gunnar Janson i 1963 med alle kjente ofre og kart over anlegget, og en plate i stein med navn på 74 jugoslaver henrettet i laget av Atle Aas i Tilstanden er god på alle elementene, men vekst av lav, mose og alger krever noe vedlikehold. Flaggstengene har behov for rengjøring, og det må vurderes om noen har behov for bedre fundamentering slik at alle står loddrett. Nordre gravfelt I dette gravfeltet står 19 av i alt 27 gravmarkører utformet som pyramider merket med romertall. Pyramidene ble laget av Gunnar Jansson i 1963, samtidig med minneplaten. Pr vår 2015 har de fleste pyramidene lav og mose på seg, i varierende grad. Flere av pyramidene er forskjøvet eller falt av fundamentet. Dette gjelder VIII, XI, XII, XIII, XV, XIV, og muligens VII. Pyramide II og X har fått en skade, spissene er borte. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

22 9 Pyramider. Foto: HTY/NTFK Det er plassert ut to benker i området: en ved gravene mot nord og en nede mot øst ved pyramidene XII XVII. Pyramide XVI ligger i et område med oppslag av høg vegetasjon som følge av at skogen er hogd Majavatngravene Her står pyramide XX. Pyramiden har noe vekst av lav. En benk er plassert her. Det er behov for en benk i dette området, men denne er plassert skeivt og for tett inntil pyramiden. 10 Pyramide ved Majavassgrava. Foto: HTY/NTFK Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

23 8.1.3 Søndre gravfelt I dette feltet står pyramidene XXI XXVII. Ingen benker eller skilt er plassert her. Her kan vi se flere av de åpna gravene tydelig som en nedsenkning i terrenget. Området er svært stemningsskapende og oppleves som lite tilrettelagt og mindre endret siden krigens dager. De fleste pyramidene har lav og mose på seg, i varierende omfang. Det bør ses nærmere på fundament til XXI og XXV. 8.2 MÅL FOR VEDLIKEHOLD Områdene med pyramidene og monumentplassen skal framstå som en verdig seremoniplass og minnelund i en skog. 8.3 TILTAK OG GJENNOMFØRING Lav og mose Vekst av lav og mose gjør ingen skade på pyramidene eller minnesmerkene. En bør likevel vurdere å fjerne lav og mose for at gravminnene skal se stelte ut, og for at vi skal kunne se teksten på minnesmerkene. På muren bør mosen fjernes, spesielt i fugene. Mosen holder på vannet og kan føre til frostsprengninger. Riksantikvarens informasjonsblad nr. 3.3 om fjerning av lav og mose på stein gir en veiledning på framgangsmåte: 1. Fukt opp området med vann, gjerne tilsatt oppvaskmiddel og lignende. Vent et par timer. 2. Foreta en mekanisk fjerning av belegget med en stiv børste, eventuelt forsiktig bruk av sparkel/stålbørste eller lignende. 3. Vask det bearbeidede område med et desinfiserende middel og skyll godt etterpå. Les mer i Riksantikvarens informasjonsblad om fjerning av lav og mose på stein Andre metoder kan brukes såframt ikke metoden eller kjemikaliene skader steinen. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

24 11 Pyramide XXVIII i Søndre gravfelt. Senkning i terrenget viser den åpna grava. Foto: HTY/NTFK Fundament Flere av pyramidene er forskjøvet eller falt av fundamentet av jernrør. Noen steder er jernrørene presset opp eller jordsmonnet har sunket/vokst. Reparasjon/istandsetting av fundamentet på pyramidene i Nordre gravfelt bør prioriteres først. Her er det flest besøkende. For at pyramidene skal ligge stabilt, kan vi vurdere å ta vekk jernrørene og la pyramidene ligge flytende på bakken. Et alternativ kan være at pyramidene settes på en gruspute. Lages grusputa større enn selve pyramiden legges vegetasjonen tilbake inntil pyramiden. Velges en løsning der fundamenteringen endres, må tiltaket godkjennes av Nord-Trøndelag fylkeskommune som regional kulturminnemyndighet Bunndekke Pyramidene ligger litt utenfor gangstiene. Noen av pyramidene står i lyng, andre ligger i mose og noen har gress rundt seg. Vegetasjonen bør ikke vokse over sokkelen på pyramidene. Det er behov for å holde vegetasjonene nede i et litt større område rundt pyramidene i løpet av sommeren. Dette slås. I område der XVI står bør vegetasjonen holdes nede i et større område. Her er det kraftig oppslag av bringebær og annen vegetasjon som følge av at skogen er hogd. Vegetasjonen bør slås en til to ganger i året uten å fjerne de små granplantene som blir framtidstrærne i området. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

25 12 Detalj av Odd Hilts monument. Foto: HTY/NTFK Odd Hilts monument Monumentet har vekst av lav og mose, og er misfarget. Kommunen bør finne ut hvilken steintype monumentet er laget av og hvilket firma som har levert steinen. Dette kan forklare årsaken til rødfargen og få råd om hvordan steinen skal vedlikeholdes. Et alternativ er å ta kontakt med teknisk konservator på Sverresborg folkemuseum. Sist gang monumentet ble vasket var før markeringen i Flaggstenger De fem flaggstengene bør vaskes. Noen av flaggstengene står litt skeivt. Det bør vurderes om fundamenteringen bør forbedres. Hvis fundamenteringen forbedres, må dekket legges tilbake slik det er i dag Monumentplassen Plassen skal framstå som ren og ryddig. Plassen ryddes for lauv og barnåler om våren og i løpet av sommeren. Dette må gjøres med jevne mellomrom. Lavet fra steinhellene vaskes vekk en gang i perioden Benker Benker er viktig med tanke på funksjonen som minnelund og universell utforming. Falstadsenteret er i ferd med å avslutte prosjektet «Minnelandskap Falstad» som handler om tilrettelegging av uteområder. Falstadskogen er en del av minnelandskapet, og benker og skilt i minnelandskapet bør ha samme design og utforming i hele minnelandskapet. Benkene byttes derfor ut når nye er ferdig planlagt og produsert. Tiltaket må godkjennes av fylkeskommunen, jf. kulturminnelovens 19. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

26 8.3.8 Avfallshåndtering Utenfor monumentplassen står en stor søppelkasse på hjul. Avfallsdunken bør få en annen plassering. For at ikke den store søppelkassa skal brukes unødig av forbipasserende, kan to mindre plasseres på parkeringsplassen for eksempel ved gjerdene eller toalettet. Søppel må jevnlig plukkes langs veikantene og langs stiene Oppsummering tiltak og gjennomføring Tiltak i perioden Ansvar Når Supplere av LK Søknad X Jevnlig ettersyn av området Kommunalteknikk LK Hvor ofte? Rake singel og steinheller Kommunalteknikk LK Hvor ofte? Vaske og fjerne lav og mose på pyramidene Kommunalteknikk LK Vår 2015, deretter om ca. 5 år. Skyve pyramidene tilbake på fundamentene Kommunalteknikk LK 2015 Endre fundamentering på pyramidene Kommunalteknikk LK X Fjerne vegetasjon rundt pyramidene Kommunalteknikk LK Hvor ofte? Vaske og fjerne mose på mur monumentplassen og Odd Hilts monument Kommunalteknikk LK Vår 2015, neste gang om ca. 5 år Vaske flaggstenger Kommunalteknikk LK Vår 2015 Ny fundamentering flaggstang, dekke legges tilbake. Evt. ny glassfiberflaggstang. Kommunalteknikk LK I planperioden Plukke søppel Kommunalteknikk LK Hvor ofte? Flytte søppeldunk til parkeringsplassen Kommunalteknikk LK Vår 2015 Skifte ut benker Kommunalteknikk LK I løpet av planperioden X Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

27 9 SKILTING 13 Skilt med kart og informasjon om gravene. Foto: HTY/NTFK 9.1 BESKRIVELSE OG TILSTAND Like nedenfor Odd Hilts monumentet står informasjonstavla. Tavla er i bra stand. Noen meter ned langs stien står et skilt som viser gravfeltet med nummerering av gravene. Skiltet er i grei stand. I nordre gravfelt helt mot øst står en gammel skilt med henvisning til «Rettersted». Det er i grei stand. Pilegrimsleden er lagt delvis innom Falstadskogen. Den kommer inn i skogen med stien fra Falstadsenteret og går opp og ut ved monumentet. Det er plassert ut to små henvisningskilt på lave stolper som viser leden, et ved Frostavegen og et nede i skogen. Ved utløpet av stien fra Majavatngrava og ut på fylkesveien står et henvisningskilt i tre med «Tursti». Det står også et henvisningskilt i tre ved veien inn til Søndre gravfelt, men her mangler teksten. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

28 14 Skilt i Falstadskogen. Til venstre skiltene som møter oss like nedenfor monumentplassen. Nedenfor minneplatene hang Pilegrimsledens skilt i trærne i det mest sentrale området av minnelunden. Disse er tatt bort, mens to henvisningskilt står godt plassert. Foto: Hilde Tokle Yri/NTFK 9.2 MÅL FOR SKILTING Skiltingen skal være begrenset, diskret og utformet med tanke på universell utforming. Skiltingen skal ikke ta oppmerksomheten bort fra opplevelsen av skogen som et rettersted og krigsminne. Skiltene skal ikke lede oppmerksomheten til andre hendelser eller aktiviteter som for eksempel pilegrimsvandring. 15 Skilt med informasjon om Falstadskogens historie. Foto: HTY/NTFK Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

29 9.3 TILTAK OG GJENNOMFØRING Årlig ettersyn av skiltene. Rengjøre de to skiltene ved stien nedenfor monumentplassen årlig. Henvisningsskiltene i tre ved fylkesveien bør etterses. Teksten på skiltet «Tursti» bør endres til «Falstadskogen» eller «Majavatngrava». Skiltet som mangler tekst bør enten tas vekk eller få teksten «Søndre gravfelt». I løpet av planperioden bør det lages nye informasjonsskilt og henvisningsskilt for Falstadskogen. Dette bør gjøres i samarbeid med Falstadsenteret slik at minnelandskapet Falstad får ens layout og utforming av skiltene. Falstadsenteret er i gang med et slikt arbeid i samarbeid med landskapsarkitekter. I utforming av skiltene bør det tas hensyn til universell utforming. Viktige stikkord for universell utforming er kontrast mellom bakgrunn og skrift, font, størrelse på skrift og gode illustrasjoner. Taktile detaljer kan også være aktuelt. Matte overflater er bedre enn reflekterende, både med tanke på god lesbarhet og med hensyn til omgivelsene. Fargebruken bør være dempet. Det gamle skiltet med som viser vei til «Rettersted» må få stå Oppsummering: tiltak og gjennomføring Tiltak i perioden Ansvar Når Søknad x Årlig ettersyn Kommunalteknikk LK Vår Rengjøre informasjonsskiltene Kommunalteknikk LK Vår Sette på navn på henvisningskilt ved til Søndre gravfelt Kommunalteknikk LK 2015 Bytte ut skiltet med tursti til Majavassgrava Kommunalteknikk 2015 Lage og plassere nye informasjonstavler om Falstadskogen Kommunalteknikk LK. Samarbeid med Falstadsenteret I løpet av planperioden x Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

30 10 VEDLIKEHOLD AV STIER, TRAKTORVEGER, GRØFTER 16 Traktorvei fra Frostavegen gjennom det freda området og over på dyrkamarka. Foto: HTY/NTFK 10.1 BESKRIVELSE OG TILSTAND De tilrettelagte stiene går fra monumentet inn i Nordre gravfelt, videre til Majavatngrava og ut på fylkesveien. Det er ingen forbindelse mellom disse to feltene og Søndre gravfelt. Til Søndre gravfelt går det en sti inn fra fylkesvegen. Disse stiene fikk den standarden de har i dag i I tillegg er det etablert en sti fra Falstadsenteret langs bekken oppover til Falstadskogen. Denne stien kobler seg på den gamle stien til Majavatngravene fra Nordre gravfelt nede ved bekken. Stiene fra monumentet, ned til minneplatene og rundt Nordre gravfelt er i god stand. Det kan være behov for subus noen få steder for å jevne ut. Stiene fra minneplatene, forbi Majavatngrava og ut på Frostaveien har samme standard og er i god stand. Stien fra Frostavegen og inn i det Søndre gravfeltet ble antakelig etablert samtidig med stien i Nordre gravfelt. I dag brer et mosedekke seg over stien, og området framstår som urørt. Det er anlagt to traseer for traktorkjøring i området. Mest brukt i dag er vegen fra Frostavegen helt i sør av bestand 11 og over på dyrkamarka i øst. I 2014 (sak 14/01080) ble det gitt dispensasjon fra 19 for å forbedre denne traktorveien. Det er gjort et arbeid med grøfting i skogen, bl.a. i de områdene som var myr under krigen. Det er ikke registrert spesielt behov for vedlikehold av grøftene eller nye behov for drift av skogen MÅL Tilretteleggingen for opplevelser og drift av skogen skal være diskret. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

31 Stiene eller traktortraseene skal ikke bli for dominerende slik at de besøkende kan konsentrere seg om gravminnene og skogen som et rettersted. Stiene får derfor tre nivå med tilrettelegging: Stiene fra monumentet, ned til minneplatene, og rundt Nordre gravfelt holdes i en slik stand at den kan kjøres med elektrisk rullestol. Viktige stikkord for utforming er helning, tverrfall, bredde og dekke og eventuelt kontrast. Stien fra minneplatene, forbi Majavatngravene og ut på Frostavegen, opprettholder dagens standard. For det Søndre gravfeltet opprettholdes dagens mosedekke og stien forbedres ikke. Traktorvegen i søndre del av bestand 11 som forbinder dyrkamarka i øst med Frostavegen opprettholdes. Eksisterende grøfter skal sørge for gode nok vekstforhold for skogen TILTAK OG GJENNOMFØRING Tiltak i perioden Ansvar Når Søknad (X) Rydding av stier Kommunalteknikk LK Vår Rydding av sti fra Falstadsenteret Falstadsenteret/LK Vår Fjerne oppslag av lauvtrær og annen høy vegetasjon langs stiene Kommunalteknikk LK Falstadsenteret/LK En gang om sommeren Forsiktig utjevning av dumper i stien i langs Nordre gravfelt med subus. Kommunalteknikk LK 2015 Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

32 11 SKJØTSEL AV SKOG 17 På vei inn til Søndre gravfelt. Foto: Hilde Tokle Yri/NTFK 11.1 STATUS SKOGBILDE Det er tatt ut en god del tømmer i skogen, i bestand 2,5,6,7,8, 10, og 11. Deler av skogen gir fortsatt, nå 25 år etter at den første planen ble iverksatt, et bilde av kontinuitet av store og gamle trær i deler av området. Samtidig ser vi at ny gjenvekst etablerer seg i de bestandene der det er foretatt uttak av enkelte trær eller hogst av små og litt større flater. På grunn av fredningens formål er det nødvendig å gå gjennom en fase der det en periode blir noe mindre gammel skog, men med mål om å holde vedlike karakteren av mørk og dunkel fleraldra skog på det meste av området TAKSTDATA Det er utarbeidet skogbruksplan som inneholder takstdata. Takstdata bør oppdateres før evt. ny avtale med grunneier inngås UTFORDRING NESTE PERIODE Utfordringen framover blir å skape den stemningen som den aldrende skogen med høye mørke trær har, fordi mange av disse trærne er svekket av alder og noen trær av råte. Det er umulig å forutse hvor lenge trærne kan leve, det vil i stor grad være tilfeldigheter som avgjør. Denne usikkerheten og risikoen for vindfelling er til stede, og tiltakene som vi foreslår har dette med i vurderingen, uten å løse denne utfordringen. En kraftig storm kan føre til så mye vindfall at planen må justeres. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

33 Når skogen hogges endres plantesamfunnet. Utfordringen er å gjennomføre en foryngelse uten at vi får kraftig oppslag av bringebær og lauv. Dette er ikke ønskelig i områdene der besøkende ferdes. Foryngelse under skjerm av store trær kan være gunstig for å utvikle trær med lang levetid. Åpne hogster, med påfølgende mye lys til foryngelsen, gir rask ungdomsvekst. Ungskog som vokser opp tett vil utvikle et svakere rotsystem som kan føre til at trærne ikke når høy alder. I årenes løp er skogen rundt det freda området dyrka opp på nordsida og østsida. Det vil si at inntrykket av en mørk skog blir vanskeligere å opprettholde, fordi vi ser lysningen fra dyrkamarka rundt. Når enkelte områder inne i det freda området hogges kommer denne lysningen enda tydeligere fram. Med mer åpne arealer rundt, vil vinden få bedre tak, med økt fare for vindfelling. Tiltakene i skogen i den kommende perioden bør fokusere mer på stell og pleie av den nye gjenveksten i områdene som allerede er hogd, enn på sluttavvirkning/flatehogst av den gamle skogen som står igjen. I den gamle skogen blir utfordringen å ta ut enkelttrær for å skape nok lys til å få til god nok gjenvekst. Skogsdriften i perioden vil bære mer preg av parkdrift og bledningsskogbruk, enn kommersiell skogsdrift. 18 Utfordringer i bestand 3. Gamle trær som er blitt år gamle. Noen er tatt ut. Foto: Hilde Tokle Yri/NTFK 11.4 MÅL FOR SKJØTSEL AV SKOGEN De hogstene som er gjort så langt i fredningsområdet er foretatt i de minst sensitive delene. Den skogen som står igjen er i eller nært de mest sentrale delene av fredningsområdet. Dette medfører at inngrep og skjøtsel i de gjenstående områdene vil måtte ta større hensyn til Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

34 verneformålet. De åpne hogstene som er gjennomført fører til at det må vises større forsiktighet i den resterende gammelskogen, for å klare å bevare et skogbilde over tid. Dette medfører mer krevende og kostbare hogster. Overordna mål for skogen er å gi en verdig og estetisk god ramme omkring monumentet, rettersted/gravsted og områder der folk ferdes beskytte eventuelt ukjente graver bevare arealet skogkledd bevare skogen som mørk skog Skjøtselsarbeidet i skogen skal dyrke fram fleraldret skog, der enkelttrær blir stående til de når biologisk maksimumsalder på det meste av arealet satse på naturlig gjenvekst beholde en romfølelse i skogbildet, uten store åpne områder beholde/skape stabile kantsoner mot dyrkamark og vei holde områdene ved monumentet, gravminner og langs stier ryddig I områdene hvor besøkende ferdes, skjøttes området som en minnelund i en granskog. Det er viktig at de besøkende opplever omgivelsene som en verdig ramme rundt krigsminnene. Dette betyr at disse områdene ser ryddig og stelt ut. I disse områdene tas enkelttrær forsiktig ut, kvist ryddes og fjernes nært stiene, oppslag av lauvtrær, bringebær og lignende holdes nede. Framtidstrærne selekteres ut. Lenger unna de sentrale områdene er behovet mindre for at det ser ryddig og velstelt ut GENERELT OM DRIFTSFORHOLD OG VALG AV UTSTYR Valg av utstyr til avvirkning er ikke så viktig som driftsforholdene på det tidspunktet tiltaket gjennomføres. Det er relativt god bæreevne i store deler av området, men også partier med høy grunnvannsstand og dårlig bæreevne. Hogst skal primært gjennomføres på frossen mark for å unngå skader på terrenget. Snødekt mark er en fordel med tanke på å unngå markskader, men ved større snømengder er det utfordrende med tanke på å ha kontroll på gravmarkeringen og unngå skade på dem. I deler av området kan tørre barmarksforhold være brukbart. Barmarksdrift kan gi egnede forhold for naturlig foryngelse, fordi humusen rotes litt opp, noe som gir gode spireleier. Med gode driftsforhold vil hogstmaskin og lassbærende utstyr kunne være en fordel i mange av bestandene; for å kunne styre fellingen, samle kvisten en del under kvisting og unngå slepeskader på gjenstående trær når virkes tas ut. Store deler av de bestandene som har hogstmoden skog står i sårbare områder, slik som rundt monumentene og gravminnene. Volumet som skal hogges og tas ut er ikke stort. I disse områdene bør vi unngå at skogbunnen får sporskader. Det skal ikke etableres rette gater inn i skogen, slik at driftsvegen danner lange siktlinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

35 11.6 GENERELT OM VINDFALL OG ROTVELTER Den som tar ansvar for driften av skogen i de ulike bestandene er ansvarlig for uttak av vindfall og andre stormskadde trær. Dette inkluderer også å legge tilbake rotvelt, slik at de ikke utgjør noen fare for besøkende. 19 Rotvelt. Foto: Hilde Tokle Yri/NTFK Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

36 Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

37 11.7 BESTANDENE: BESKRIVELSE, MÅL FOR SKJØTSEL, TILTAK OG GJENNOMFØRING Bestand 1 20 Ensaldret yngre skog i bestand 1. Foto Ove Mogård. Beskrivelse av skogen og tilstand Bestandet ligger i utkanten av fredningsområdet. Skogen er jevn i alder. Det er lite gjenvekst. Skogen er utsatt for vindpress fra dyrkamarka. Bunndekke er i hovedsak lyng. Gravminner og ferdsel i området Det er ingen minnesmerker, tilrettelagte stier eller traktorfar i området, og det er lite ferdsel her. Mål for området Skogen skal beholde et lukket skogbilde mot dyrkamarka og veien i nord og verne om eventuelt ukjente graver. Skjøtsel Ingen skjøtsel i perioden. Ved behov kan vindfall tas ut på en mest mulig skånsom måte. Stor forsiktighet må vises i kanten mot dyrkamarka fordi trærne her er viktige som vindskjerm. Avfall Kvist dras litt inn i skogen, slik at den ikke blir liggende i veikanten. Ansvarlig for gjennomføring Eier. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

38 Bestand 2 21 Naturlig gjenvekst i kanten av feltet. Foto: Ove Mogård. Beskrivelse av skogen og tilstand Bestandet ligger inntil bestand 3 ved monumentet, veien og stien i Nordre gravfelt. Det er godt sikret med gjenvekst etter småflatehogst for ca. 20 år siden. Gjenveksten er tett. Det står igjen noe gammelskog inn mot monumentområdet. Beskrivelse av gravminner og ferdsel Det er ingen minnesmerker eller stier i bestandet, men skogen er synlig fra veien ved parkeringsplassen, bort til monumentet og fra stien i Nordre gravfelt. Skogen gir en ramme rundt den viktigste delen av området og er med på å stabilisere skogen bak. Mål for området Bevare et lukket skogbilde mot veien og sikten for de som ferdes i bestand 3. Danne et skogbilde av store trær så raskt som mulig. Dyrke fram stabile trær, med tanke på lang levetid. Sørge for god rotutvikling og djup krone ved å avstandsregulere godt. Verne om eventuelt ukjent graver. Skjøtsel Ungskogpleie eksempelvis hvert år, med tanke på å selektere ut de granene som skal dyrkes fram som framtidstrær og danne et skogbilde av store trær så raskt som mulig. Avstandsregulering over flere omganger til lavere tretetthet enn i normal produksjonsskog for å fremme god rotutvikling. Kunstig kvisting kan vurderes, men dette øker faren for råteinngang i kvistsår. Det beste er å vente med dette til kvistene begynner å dø ut på nedre del av stammen, ettersom råtefaren er svært lav ved kvisting av tørre kvister. Hogst av de gamle trærne i bestanden vurderes samtidig med bestand 3 se bestand 3. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

39 Avfall Kvist dras litt inn i skogen slik at den ikke blir liggende i veikanten eller er godt synlig fra Nordre gravfelt. Ansvarlig for gjennomføring Eier. Eier skal ta kontakt med Nord-Trøndelag fylkeskommune ved regional kulturminnemyndighet for blinking før hogst. 22 Bestand 2. Foto: HTY/NTFK Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

40 Bestand 3 23 Bestand 3 nedenfor monumentplassen. Foto: Hilde Tokle Yri/NTFK Beskrivelse av skogen Bestand 3 omfatter det sentrale området nærmest monumentet. Bestandet består av store, svært gamle grantrær, der flere har dårlig helsetilstand. Bestandet er ikke spesielt stormsterkt. Det er en risiko for vindfall og dette kan rive om grunnen. Faren vil øke med økende styrke på inngrep og skogens alder. Uttak av enkelttrær, delvis som uttak av vindfall, har allerede dannet noe ny gjenvekst, men denne er fortsatt relativt lav og vokser forholdvis sakte på grunn av lite lystilgang. Spor etter utkjøring av tømmer vises i terrenget. Beskrivelse av gravminner og ferdsel Dette feltet er den delen av skogen med mest ferdsel. Hovedinnfalls porten til skogen er her, med Odd Hilts monument, informasjonstavler, minnesteiner og stiene inn i Nordre gravfelt og videre. Behandlingen av dette bestandet er derfor aller mest følsomt og viktig for ivaretakelse av verneverdiene. Mål for området Skogen skal bidra til å gi området en verdig ramme om monumentene og gravminnene. Skogen skal framstå som godt stelt og ryddig. Uttak av tømmer skal ikke skade bunndekke, gjenstående trær eller etablere åpne gater/siktlinjer i skogen. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

41 Det er et mål å bevare overstandere av store trær så lenge som mulig, og samtidig skape forhold for foryngelse. 24 Minneplate over jugoslaver som ble henrettet i skogen. Flere av trærne har råte i bestand 3. Kvae er et tegn på at treet ikke er friskt. Foto: HTY/NTFK Skjøtsel Svekka trær med råte tas ut først. Andre trær tas ut for å gi lys til framtidstrærne og naturlig foryngelse. Oppslag av lauvtrær og annen høy vegetasjon holdes nede med ryddesag eller ryddekniv. Hogstavfall Kvist tas ut av området eller legges i de delene av området som ikke er godt synlig fra stiene og plassen med monumentet. Ansvarlig for gjennomføring Nord-Trøndelag fylkeskommune som regional kulturminnemyndighet tar ansvar for gjennomføring av for hogst og arbeid knytta til dette på vegne av eier. Kostnader med foryngelse, stell av ungskog og hogst, og inntekter fra salg av tømmer tilfaller Nord-Trøndelag fylkeskommune. I bestand 3 er en del av området festet og har festeavtale. Her samarbeider Nord-Trøndelag fylkeskommune om skjøtselen med Levanger kommune. Fylkeskommunen blinker og gjennomfører hogst som for øvrige deler av bestand 3. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

42 Bestand 4A og B 25 Bestand 4 A Foto: HTY/NTFK Beskrivelse av skogen Bestandet utgjør en kantsone mot dyrkamarka i nord, og deler av sonen har godt innsyn fra Nordre gravfelt. Arealet er stedvis preget av høy grunnvannstand og er tidligere avmerket som myr på kart. Bestandet er nå delt i to deler fordi det har forskjellig tilstand. I del A er skogen i dårlig helsetilstand, med gamle og delvis råtne trær. Del B har et noe annet skogbilde med en del veksterlige trær, mange understandere og svakere trær. Det er tatt ut noe virke fra bestand 4B i Beskrivelse av gravminner og ferdsel Det er ikke sti eller gravminner i området. Fra nordre del av Nordre gravfelt er det godt innsyn i området og ut på dyrkamarka. Dette fører til at området likevel er relativt sensitivt. Mål for området Rask foryngelse i 4A skal skape et sammenhengende skogbilde og skjerme mot dyrkamark. Etablere en flersjiktet skog (trekroner i flere høyder) i del 4B. Tilstrebe å etablere en skjerm av vegetasjon mot Nordre gravfelt i 4B. Verne om eventuelt ukjente graver. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

43 26 Pyramide III i Nordre gravfelt. Innsyn i bestand 4 og lysningen ut på dyrkamarka i nord. Foto: HTY/NTFK Skjøtsel Del 4A og 4B gjennomhogges i planperioden. Ta ut understendere og døde trær, mens trær med framtidsutsikt får stå. Balansere uttaket slik at det ikke blir oppslag av bringebær. Det satses på trær av forskjellige treslag og alder. Etter at hogsten er utført er det et mål at man fortsatt har igjen trær med forskjellig høyde og alder i området. Kombinasjon av planting og naturlig foryngelse. bjørnar Hogstavfall Hogstavfall samles i nordre del slik at det ikke er godt synlig fra Nordre gravfelt eller tas ut av området. Ansvarlig for gjennomføring Eier tar kontakt med Nord-Trøndelag fylkeskommune ved regional kulturminnemyndighet som gjennomfører blinking. Gjennomhogsten foretas av eier. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

44 Bestand 5 Beskrivelse av skogen Bestandet består av to adskilte områder. Et som grenser mot dyrkamarka i nord og bekken i øst. Terrenget faller ned mot bekken. Det andre grenser i øst langs bekken litt lenger sør. Mellom de to bestandene ligger bestand 6 og en del av bestand 3. Bestandet ble flathogd og tilplantet rundt Det er god gjenvekst. Noe tynning er gjennomført vinteren Beskrivelse av gravminner og ferdsel I nordøst kommer stien fra Falstadsenteret inn i bestandet. Terrenget faller ned mot bekken og mesteparten av bestandet er ikke synlig fra stien. I den sørlige delen av bestand 5 går stien til Majavatngrava. Ingen kjente gravminner. 27 Sti gjennom bestand 5 på tur til Majavatngrava. Foto: HTY/NTFK 2014 Mål for området Bygge opp en stabil flersjiktet skog. Verne om eventuelt ukjente graver. Skjøtsel Avstandsregulering, gjerne litt kraftigere avstandsregulering enn i ordinært skogbruk for å sikre trær med godt rotsystem og djup krone. Skal gjennomføres mot slutten av planperioden. Hogstavfall Det skal ikke ligge nedfelte trær og kvist inntil stien. Fjernes slik at det ikke er godt synlig fra stien, for eksempel ca m avstand. Ansvarlig for gjennomføring Eier. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

45 Bestand 6 28 Småflatehogst i tråd med tidligere skjøtselsplan, gjenplantet med gran i Foto: Ove Mogård. Beskrivelse av skogen Bestand 6 utgjør en av de nyeste småflatehogstene i henhold til forrige plan. Foryngelsen her bør følges opp. Det ble plantet gran i 2014, og den er markert med pinner. Det er et betydelig oppslag av særlig bringebær. Granplantene bør få noe hjelp til å overleve og komme i god vekst. Denne hogsten har gitt bedrede lysforhold i nabobestand, noe som har fremmet foryngelsen der. Beskrivelse av gravminner og ferdsel Det går sti igjennom bestandet. Det finnes en pyramide i nordre del; XVI. Sidestien inn til denne skal holdes ryddet. Mål for området Få fart i veksten på etablert foryngelse, slik at den utkonkurrerer bringebær og annen tett og halvhøy vegetasjon. På lang sikt er det et mål å sikre vindstabile trær og etter hvert et fleraldret/sjiktet skogbilde. Skjøtsel Oppslag nedenfor pyramide XVI slås et par ganger om sommeren. Det slås rundt granplantene til de er så store at de undertrykker feltsjiktet. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

46 29 Pyramide XVI med stort oppslag av lauv og bringebær. Foto: HTY/NTFK Avfall Fjerne avfall etter rydding av oppslag. Ansvarlig for gjennomføring Nord-Trøndelag fylkeskommune ved regional kulturminnemyndighet er ansvarlig for at skjøtselen blir gjennomført på vegne av skogeier. Fylkeskommunen tar kostanden med rydding av oppslaget. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

47 Bestand 7 30 Del av bestand 7 ble oppkvistet for et par år siden. Inger Marie Kimo måler inn enkelt elementer.. Foto: HTY/NTFK Beskrivelse av skogen Bestandet er ei lita hogstflate med gjenvekst, som ligger ut mot Frostavegen og tett inntil monumentet. Avstandsregulering og kunstig kvisting er gjennomført i Lauvtrær kan få danne et naturlig innslag i bestandet, ettersom det er med på å bedre stabiliteten og hindre rotråtespredning. Beskrivelse av gravminner og ferdsel Ingen gravminner i bestandet, men det ligger i den mest sentrale delen av området, og bør derfor stelles varsomt. Mål for området Lukke skogbildet mot veien og monumentplassen. Danne et skogbilde av store trær så raskt som mulig. Dyrke fram stabile trær med tanke på lang levetid. Sørge for god rotutvikling og djup krone. Verne om eventuelt ukjente graver. Fortsette den gode utviklingen av trærne. Skjøtsel Ytterligere avstandsregulering kan være nødvendig om noen år. Hogstavfall Hogstavfall fra avstandsregulering trekkes unna de områdene som er godt synlig fra stiene og veien. Ansvarlig for gjennomføring Nord-Trøndelag fylkeskommune ved regional kulturminnemyndighet tar ansvar for at skjøtselen blir gjennomført på vegne av eier. Nord-Trøndelag fylkeskommune tar kostandene med eventuell avstandsregulering. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

48 Bestand 8 «Kolmildalen» Beskrivelse av skogen Tradisjonell tilplantet hogstflate i Kolmildalen, som nå har en god gjenvekst, ispedd noe lauv. Følg opp med avstandsregulering til et noe lavere treantall enn i ordinært skogbruk. Det er ønskelig å skape en god balanse av gran- og lauvtrær, noe som vil sikre stabilitet og kan bidra til å hindre rotråtespredning. Beskrivelse av gravminner og ferdsel Grenser inn mot sti. Mål for området Lukke skogbilde fra veg og sti. På lang sikt er det et mål å sikre vindstabile trær og etter hvert et fleraldret/sjiktet skogbilde. Verne om eventuelt ukjente graver. Skjøtsel Avstandsregulering i løpet av planperioden. Hogstavfall Fjernes slik at det ikke er godt synlig fra stien som ligger inntil bestand 8. Ansvarlig for gjennomføring Eier. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

49 Bestand 9 Beskrivelse av skogen Bestand 9 er et relativt stort areal, som grenser mot veien og til bestand 5. Bestanden er svært ensaldret, og det er derfor vanskelig å få til kontinuitet av store trær. Marka her er litt tørrere, og har litt lavere produksjonsevne enn resten av området. Det taler til fordel for stabiliteten, med tanke på stormfellinger. Det er noen lommer med litt naturlig foryngelse. Beskrivelse av gravminner og ferdsel Bestandets nordlige del omfatter Majavatngrava XX, og det er etablert en sti inn i og gjennom bestandet fra nordøst og ut til veien. Etter nydyrkingen i øst er skogen blitt lysere og vi ser over på dyrkamarka i øst fra stien. Mål for området Beholde et skogpreg og unngå så mye lys at det vokser opp kratt. Beholde et lukket skogbilde mot veg og sti. Verne om eventuelt ukjente graver. 31 Majavatngrava i bestand 9. Lysning fra det nydyrka feltet. Gammel skog med litt foryngelse. FOTO: HTY/NTFK: Skjøtsel Nest etter bestand 3, er bestand 9 det som er vanskeligst å skjøtte på en måte som både ivaretar fredningsformålet og utelukker faren for vindfall. Det gjennomføres en forsiktig skjermstillingshogst så snart det er gunstige driftsforhold. Hvor mange trær som står igjen i skjermen er avgjørende for suksessen. Jo færre som står igjen, jo større blir faren for vindfall og oppbrudd. Samtidig må det åpnes så mye at det slipper Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

50 inn nok lys til at foryngelsen kan etablere seg og skyte fart. Slippes for mye lys inn vil bunndekket endre seg og man får oppslag av for eksempel bringebær og lauv. Det er ikke registrert antall trær pr daa i dag, og det blir derfor vanskelig å si eksakt hvor mange som bør stå igjen etter hogst. Antydningsvis trær pr daa bør stå i skjermen. Skjermen kan avvirkes i et par omganger når foryngelsen er godt etablert, men det er snakk om mange år fram i tid. Det er noe naturlig foryngelse i dag. Denne må man forsøke å bevare best mulig ved hogst. Erfaringsmessig skades ikke etablert foryngelse så mye som man tror ved skånsom hogst, både når skjermen skal etableres og seinere når den skal avvirkes. Som skjermtrær velges de yngste, sunneste og mest stabile trærne. Hogstavfall Hogstavfallet skal ikke være godt synlig fra Majavatngrava og stien. Det kan samles i hauger mot sør i bestand 9. Ansvarlig for gjennomføring Nord-Trøndelag fylkeskommune ved regional kulturminnemyndighet gjennomfører hogsten på vegne av eier. Utgifter og inntekter ved hogsten tilfaller Nord-Trøndelag fylkeskommune. I bestand 9 er en liten del av området festet og har festeavtale. Her samarbeider Nord- Trøndelag fylkeskommune om skjøtselen med Levanger kommune. Fylkeskommunen blinker og gjennomfører hogst som for øvrige deler av bestand 3. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

51 Bestand meter høy gjenvekst med behov for avstandsregulering i bestand 10 (bakre del av bildet). Foto Ove Mogård. Beskrivelse av skogen Bestandet utgjør en kantsone mot Frostavegen og traktorveg som går igjennom området, langs bestand 12. Bestandet er etablert etter flatehogst omkring Det er god gjenvekst, som kan avstandsreguleres på tradisjonell måte. Noe større treavstand enn i ordinært skogbruk er ønskelig for å sikre god rotutvikling og stabile trær. Beskrivelse av gravminner og ferdsel Ingen gravminner og ikke spesielt mye ferdsel i området. Mål for området Lukke skogbildet mot veg. Fortsette den gode utviklingen som er på gang. På lang sikt er det et mål å sikre vindstabile trær og etter hvert et fleraldret/sjiktet skogbilde. Verne om eventuelt ukjente graver. Skjøtsel Ingen spesiell skjøtsel i planperioden. Hogstavfall Uaktuelt i planperioden. Ansvarlig for gjennomføring Eier. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

52 Bestand 11 Beskrivelse av skogen Bestandet ligger bak bestand 10, og danner en kantsone mot traktorvegen igjennom området, bekken og dyrkamarka i øst. Større bestandsflate avvirket i 2008/09, og tilplantet med gran. Beskrivelse av gravminner og ferdsel Ingen kjente gravminner og ikke spesielt mye ferdsel i området. Mål for området Sikre god vekst av grantrær. Gi de etablerte plantene starthjelp ved å holde ugras borte i deres umiddelbare nærhet. På lang sikt er det et mål å sikre vindstabile trær og etter hvert et fleraldret/sjiktet skogbilde. Verne om eventuelt ukjente graver. Skjøtsel Ingen spesiell i planperioden. Hogstavfall Uaktuelt i planperioden. Ansvarlig for gjennomføring Eier. 33 Ny flatehogst fra 2008/2009 i tråd med tidligere skjøtselsplan i bestand 11. Foto Ove Mogård. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

53 Bestand 12 A og B 34 Enkelttreuttak i bestand 12 har gitt gode resultater med tanke på ny gjenvekst. Foto Ove Mogård. Beskrivelse av skogen Lukket skogbilde mot traktorvei som går igjennom området og langs Frostavegen. Bestandet består av gammel granskog. Det deles i denne planen opp i to deler; A og B, ut fra hvor følsomt inngrep er for verneformålet. Det er allerede påstartet uttak av enketltrær med tanke på foryngelse og naturlig gjenvekst. Bestandet illustrerer på en god måte at denne strategien kan virke. Her er gjenveksten godt etablert i de åpne partiene der lys slipper til. Beskrivelse av gravminner og ferdsel Sørøstlige del av bestand 12, kalt 12B, omfatter det sørlige området med gravminner. Det går en sti inn til disse fra veien. I 12A er det lite ferdsel. Mål for området Bevare et bilde av en helhetlig skog. I 12A er det viktig å bevare en kantsone mot veg og traktorvei. I 12B bevares de friskeste av de gamle trærne, samtidig som det planlegges foryngelse. Verne om eventuelt ukjente graver. Skjøtsel Del 12A. Den nordligste delen av bestandet er lite besøkt. Det legges opp til en hogst av små flater innen bestanden og naturlig foryngelse. Utkjøringstrasè etableres på en slik måte at den ikke er godt synlig fra veien. Del 12B. Det vil være vesentlig at uttak av enkelttrær fortsetter etter hvert som gjenveksten når en viss høyde (3-5 meter). Plukke ut hvilke trær som skal bli framtidstrær. Det første uttaket bør gjøres så snart det er gode driftsforhold. Lauvtrær langs vegen kan fjernes. Hogstavfall Hogstavfall fjernes fra gravminneområdet og i nærheten av stien. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

54 Ansvarlig for gjennomføring Eier. Nord-Trøndelag fylkeskommune ved regional kulturminnemyndighet varsles ved oppstart av hogsten i del B for blinking og øvrig avklaringen av gjennomføringen. I bestand 3 er en del av området festet og har festeavtale. Her samarbeider Nord-Trøndelag fylkeskommune om skjøtselen med Levanger kommune. Fylkeskommunen blinker og gjennomfører hogst som for øvrige deler av bestand Forsiktig og vellykket enkelttreuttak i bestand 12. Foto: Ove Mogård Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

55 Oppsummering tiltak i perioden Bestand nr./mål Skjøtsel Ansvar Når Søknad x 1 Beholde et lukket skogbilde mot nord og veg. Verne mot ukjente graver. 4 Ingen skjøtsel i perioden Vindfall kan tas ut på mest mulig skånsom måte. Eier Beholde et lukket skogbilde mot vei, monumentet og Nordre gravfelt. Dyrke fram stabile trær. Ungskogpleie hvert 7-10 år. Eier En gang i slutten av perioden. 3 Stelt og ryddig Minnelund i skog med høye mørke trær. Bevare de gamle så lenge som mulig, mens det etableres mer foryngelse Gjennomhogst. Ta ut de mest svekka trærne. Hogstavfall fjernes eller samles i områder som ikke er synlig fra stien og plassen med monumentet. NTFK på vegne av eier. Avklare i forhold til festekontrakt. Neste gang med frost og snø. 4A Rask foryngelse skal skape et sammenhengende skogbilde og skjerme mot dyrkamark og Nordre gravfelt. Gjennomhogst. Understendere og døde trær tas ut. Naturlig foryngelse. Hogstavfall samles mot nord eller tas ut. Eier I perioden. Eier tar kontakt med NTFK for blinking 4B Etablere en sjiktet skog og etablere en god skjerm av trær mot Nordre gravfelt Gjennomhogst. Mindreverdige trær tas ut, trær med framtidsutsikt får stå. Naturlig foryngelse. Avfall fjernes eller dras så langt inn i skogen at det ikke er synlig fra stien i Nordre gravfelt. Eier I perioden. Noe er gjennomført i Eier tar kontakt med NTFK for blinking. 4 Gjelder for alle bestandene. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

56 5 Bygge opp en stabil og fleraldret skog. Avstandsregulering. Noe kraftigere avstandsregulering enn i ordinært skogbruk for å sikre trær med godt rotsystem og djup krone. Kvist fjernes i ca m avstand fra sti. Eier Kan gjennomføres mot slutten av perioden. Noe er gjennomført i perioden. 6 Få fart på etablert foryngelse. Sikre vindstabile trær med godt rotsystem og djup krone. Fleraldret skogbilde. Oppslag på flata nedenfor pyramide 16 slås. Fjerne avfall. Ellers ingen skjøtsel. NTFK på vegne av eier En til to ganger om sommeren. 7 Lukke skogbilde mot vegen og monumentplassen. Danne et skogbilde av store trær raskt, dyrke fram stabile trær med god rotutvikling og djup krone. Ytterligere avstandsregulering kan være nødvendig om noen år. Avfall trekkes unna områdene som er synlig fra veg og sti. NTFK på vegne av eier. En gang i perioden. 8 Et lukket skogbilde fra vei og sti. På sikt sikre vindstabile trær og et fleraldret skogbilde. Avstandsregulering. Avfall som er synlig fra stien fjernes eller dras lenger inn i skogen. Eier I løpet av perioden. 9 Beholde et skogbilde med høye trær, etter hvert et fleraldret område. Lukke skogbilde mot veien. Beholde de friskeste trærne så lenge som mulig. Skjermstillingshogst. NTFK på vegne av eier. Så snart det er gode driftsforhold 10 Lukke skogbilde mot veg og traktorveger. På sikt sikre vindstabile trær med godt rotsystem og djup krone. Fleraldret skogbilde. Ingen skjøtsel i perioden. Eier Ingen skjøtsel i perioden. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

57 11 På sikt sikre vindstabile trær med godt rotsystem og djup krone. Fleraldret skogbilde. Ingen skjøtsel i perioden i utgangspunktet, men vurdere om det er behov for å bedre vekstforholda til granplanene underveis. Eier Ingen skjøtsel i perioden. 12A Lukke skogbilde mot veien og traktorveg. Åpen hogstform innom. Traktorgata ut av feltet legges slik at den ikke er godt synlig fra veien. Naturlig foryngelse. Eier 12B Bevare skogbilde og sørge for foryngelse. Uttak av enkelttrær. Avfall fjernes fra gravminneområdet og i nærheten av stien. Eier. Avklare i forhold til festekontrakt. Eier tar kontakt med NTFK for blinking og avklaring av detaljer i hogst. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

58 12 KILDER Sentrale dokumenter: Miljøverndepartementet : Fredning av Falstadskogen gnr 153, bnr 1 og 2, Ekne, Levanger kommune Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen fredning. Økonomisk ansvarsfordeling, fylkesutvalget FU 165/89A møte Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen, hovedutvalg for kultur HK sak 30/87A møte Nord-Trøndelag fylkeskommune 1987: Falstadskogen, Ekne Levanger Fredningsforslag Nord-Trøndelag fylkeskommune : Falstadskogen krigsgravplass. Vedtak om midlertidig fredning gnr. 153 bnr 1, 2 Ove Mogård: Falstadskogen skjøtselsplan Solum og Laugen: Skjøtselsplan for klausulert område i Dalen skog (Falstadskogen) 1985 Festebrev fra 1948 Avtale mellom Johan Arnt Dahlen og Nord-Trøndelag fylkeskommune 1986 Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

59 13 VEDLEGG 13.1 BEVARING AV FALSTADSKOGEN Arbeidet med bevaring av Falstadskogen startet etter krigen. Her følger en kort redegjørelse som har betydning for de ulike rollene, ansvar og framtidig skjøtsel og vedlikehold. Redegjørelsen begrenses også til det arkivmateriale som finnes hos Nord-Trøndelag fylkeskommune Odd Hilts monument starten på tilrettelegging som minnelund Etableringen av Falstadskogen som minnelund startet for alvor i 1947 da Odd Hilts monument ble satt opp som minnesmerke. Odd Hilt var selv fange på Falstad. Hilt utarbeidet en plan for hvordan monumentplassen skulle se ut. Senere er skogen tilrettelagt med de øvrige monumentene, utbedring/etablering av stier og skilting Festeavtale Falstadkomiteen eller «den som nærværende kontrakt blir transportert til» festet tre områder med graver i skogen og et areal rundt Odd Hilts minnesmerke i festekontrakt av , se vedlegg De tre områdene utgjør m2, og er avmerket i terrenget. Grunneieren fester bort området i 99 år mot en engangssum på kr Punkt 5 i kontrakten sier noe om skjøtsel av skogen i områdene. Festeren har rett til å bestemme når og hvilke tre som skal hogges, men ikke til selve hogsten. Grunneieren «har rett til hogsten», dvs. å gjennomføre arbeidet og få fortjenesten av den. Ønsker ikke grunneieren å benytte seg av retten til å hogge, kan festeren sette bort hogsten eller selv å foreta den. Falstadkomiteen har opphørt. Festeavtalen er ikke slettet i matrikkelen. Falstadkomiteen tok ansvaret for vedlikehold og videreutviklinga av monumentene, og det antas at komiteen ble videreført som en kommunal nemd; Tilsynsnemnda for Falstadskogen. (jf.hk-sak 30-87A i møte og HK-sak i møte ) Den holdt Levanger kommune kartforetning over festet, og grensene ble markert i terrenget Tilsynsnemnd for Falstadskogen Tilsynsnemnda besto av medlemmer som ble oppnevnt av formannskapet i Levanger kommune. Arbeidet ble gjennomført på fritida. Det er ukjent når nemnda ble opprettet. Antakelig ble den nedlagt en gang utover 1990-åra Midlertidig fredning fredet Nord-Trøndelag fylkeskommune Falstadskogen midlertidig med hjemmel i kulturminneloven. Den umiddelbare foranledningen til vedtaket var at Tilsynsnemnda varslet planlagt hogst i skogen vinteren Arbeidet med fredning hadde imidlertid startet opp våren 1984 etter bl.a. innspill fra Tilsynsnemnda i Falstadskogen. Minnesmerkene og skogområdet ble fredet. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

60 Den første skjøtselsplanen 1985 En arbeidsgruppe bestående av utmarkskonsulent Kåre Laugen fra Inntrøndelag skogeierforening, herredskogmester Arne Solum og fylkeskonservator Kolbein Dahle utarbeidet en skjøtselsplan. Planen ble vedtatt i Hovedutvalg for kultur i sak HK 139/85A. Planen omfatter kun skjøtsel av skog og omfatter også områdene som Falstadkomitéen i sin tid festet. I vedtaket ble det slått fast at skjøtselsplanen skulle legges til grunn for en avtale med grunneieren om «framtidig pleie av en minnepark i Falstadskogen» Avtale Etter forhandlinger ble et utkast til avtale mellom Dahlen og Nord-Trøndelag fylkeskommune underskrevet Hovedutvalg for kultur vedtok i møte sak HK 30/87A at staten skulle tre inn i avtaleforholdet i stedet for Nord-Trøndelag fylkeskommune. I samme møte ble det vedtatt at Falstadskogen skulle fredes permanent etter kulturminneloven, og at fylkeskommunen skulle oversende et fredningsforslag Falstadskogen fredes permanent i 1989 Nord-Trøndelag fylkeskommune oversender et forslag til fredning til Riksantikvaren i Fredningsforslaget bygde videre på skjøtselsplanen fra 1985 og avtalen fra I HK-sak 30/87A ble det foreslått noen endringer i plan og avtale, og disse ble innarbeidet før oversendelse av fredningsforslaget til Riksantikvaren. Dette var bl.a. at det skulle gjøres unntak for områdene som var festet bort til Falstadkomitéen og et tillegg om tvist. Da saken kom til Riksantikvaren ble den i første omgang stilt i bero fordi Krigsgravtjenesten i Kirke- og undervisningsdepartementet behandlet et spørsmål om makeskifte med annen statseiendom i området. I 1989 ble det klart at Dahlen ikke ønsket makeskifte. Miljøverndepartementet vedtok fredning i , se vedlegg Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

61 13.2 FREDNINGSVEDTAK 1989 Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

62 Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

63 Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

64 Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

65 13.3 AVTALE OM KLAUSULERING Vedlagt følger kopi av avtaleformuleringen fra fredningsforslaget oversendt Riksantikvaren i Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

66 Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel

67 13.4 FESTEKONTRAKT FRA 1948 Nord-Trøndelag fylkeskommune: Falstadskogen. Plan for forvaltning og skjøtsel