SKJØTSELSPLAN FOR FALSTADSKOGEN. Drift-, stell og vedlikehold av skogen i kulturminnereservatet for perioden

Transkript

1 SKJØTSELSPLAN FOR FALSTADSKOGEN Drift-, stell og vedlikehold av skogen i kulturminnereservatet for perioden

2 Forord Etter en lang prosess, inkludert 5 år med midlertidig fredning, ble Falstadskogen den fredet etter medhold av kulturminnelovens, på det tidspunkt, 5 og 21 (nåværende 19). Fredningen ble gjennomført for å ivareta området rundt de markerte gravene som er funnet, området i tilknytning til det etablerte monumentet, samt å sikre eventuelle graver som ennå ikke er oppdaget. Ved opprettelsen av kulturminnereservatet ble det forutsatt at det skulle utarbeides en plan for skjøtsel av skogen på området. Planen skulle revideres hvert 10-ende år, for å kunne følge skogens utvikling (jf. Gjeldende kulml. 21). Oppdragsgiver for arbeidet med denne planen har vært Nord-Trøndelag fylkeskommune, kulturavdelinga. For å følge planprosessen ble det i oppstartsmøte den , invitert til deltakelse i en uformell referansegruppe, og følgende har bidratt i denne: Skogeier Johan Arnt Dalen, Levanger kommune v/skogbrukssjef Arne Ramdal og kultursekretær Odd Håpnes, Falstadsenteret v/tone Jørstad og Arne Langås, samt Nord Trøndelag Fylkeskommune v/gunn Hege Lande som oppdragsgiver. Takk til Johan Arnt Dalen for meddelte erfaringer rundt driften av skogen i den perioden fredningen har fungert så langt. Takk også til Arne Ramdal, for faglig bistand i forbindelse med skogregistreringer samt forslag til organisering og tiltak. Jeg takker med dette for et hyggelig samarbeid under planprosessen. Trondheim, mai 2010 Ove Mogård Rådgiver, skog-, landskap og miljø Skjøtselsplan Falstadskogen Side 2

3 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innledning... 5 Litt historikk... 5 Generell områdebeskrivelse... 6 Formålet med skjøtselsplanen... 6 Planens status... 7 Eiendomsstatus... 7 Skogbeskrivelse... 8 Nøkkeltall for skogen i området... 8 Bestand Bestand Bestand Bestand Bestand Bestand Bestand Bestand Bestand Bestand Bestand Bestand Diskusjon Konklusjon Tiltak som bør gjennomføres i perioden Organisering av gjennomføringen, og ansvar for oppfølging av planen Økonomi Kart Litteratur / Kildehenvisninger Skjøtselsplan Falstadskogen Side 3

4 Illustrasjoner Ill. 1 Ensaldret yngre produksjonsskog med behov for tynning i bestand Ill. 2 For å sikre framtidig stabilitet bør man her forsøke å åpne for større lystilgang ved forsiktig tynning... 9 Ill. 3 Naturlig gjenvekst i kanten av flatehogsten som danner bestand Ill. 4 Bestand 2 inneholder noen innslag av lauvtrær, først og fremst rogn (sorbus aucuparia) og selje (salix caprea) Ill. 5 I Bestand 3 ser man effekten av enkelttreuttak. Dette kan med fordel fortsatt foretas i bestandet Ill. 6 Dersom ikke det åpnes for lystilgang, vil ikke ny gjenvekst etablere seg tidsnok Ill. 7 Småflatehogst i tråd med tidligere skjøtselsplan, gjenplantet med gran i Ill. 8 Bestand 9 er preget av ensaldret monokultur Ill meter høy gjenvekst med behov for avstandsregulering i bestand Ill. 10 Ny flatehogst i tråd med tidligere skjøtselsplan i bestand Ill. 11 I kanten mellom best 11 og 12 krysser en traktorvei for adkomst til bakenforliggende skog utenfor reservatet Ill. 12 Enkelttreuttak i bestand 12 har gitt gode resultater med tanke på ny gjenvekst Ill. 13 Forsiktig enkelttreuttak i bestand Ill. 14 Grunnlaget for kontinuitet av skogkledt mark er godt etablert i bestand Skjøtselsplan Falstadskogen Side 4

5 Innledning Litt historikk Falstadskogen ble i tidsrommet brukt som rettersted og gravplass av den tyske okkupasjonsmakten. Minst 200 mennesker ble henrettet her. Ved siden av nordmenn var det jugoslaver og russere, brakt til Norge som krigsfanger. Etter krigen ble de kjente gravene åpnet, men det hevdes at det fremdeles kan være ukjente graver i området. Allerede i oktober 1947 ble det reist et minnesmerke ved området, og den daværende Falstadkomitéen, etablerte i 1948 en festeavtale med grunneier på grunnparseller til sammen ca. 6 dekar for å bevare sentrale deler av gravområdet. I årene som fulgte ble det satt opp minneplate med navn, og det ble reist små pyramider som markering ved de kjente gravplassene. 1 Ljuban Vukovic peker ut gravsteder i Falstadskogen for oppgravingskomiteen sommeren Foto: Oskar Johansen/ Falstadsenteret. Området ble midlertidig fredet av fylkeskultursjefen i Nord-Trøndelag 20. desember 1984 (NTFK Sak 2109/84). Foranledningen for den midlertidige fredningen var den gangen at det forelå planer om hogst i området som ikke var forenlig med kulturminnemyndighetenes oppfatning av hvordan området burde framstå. Fylkeskultursjefen ville sikre at det ikke ble gjennomført tekniske inngrep i området som ikke ville være reversible. Den midlertidige fredningen resulterte i oppstart av arbeidet med varig vern, noe 2 Oppgraving i Falstadskogen, sommeren Foto: Oskar Johansen/ Falstadsenteret. som ble endelig stadfestet i melding om vedtak fra miljøverndepartementet den (MD, Jnr 89/7436-2). Skjøtselsplan Falstadskogen Side 5

6 Fra dette fredningsvedtaket er følgende sakset: I medhold av Lov om kulturminner av 9.juni 1978 nr 50 5 og 21 freder Miljøverndepartementet med dette retterstedet og krigsgravplassen Falstadskogen. Fredningen i medhold av 5 omfatter: 1. Alle spor etter graver. 2. Eventuelle uåpnete graver som fremdeles ligger i grunnen. 3. Senere oppsatte markeringer av graver (pyramidene) 4. Minnesmerket utført av Odd Hilt og reist Minneplaten over de henrettede. For å bevare gravplassens særegne karakter fredes også et skogsområde rundt gravene på ca. 66 da. i medhold av 21. Generell områdebeskrivelse Det fredede området er avgrenset av fylkesvei mot vest, dyrka mark mot nord, og naturlig avgrensning i bekkedal på østsida. et omfatter ca. 66 dekar høyproduktiv skogsmark. Fra fredningsvedtaket kan vi bl.a. se følgende begrunnelse når det gjelder området som kulturminne: I dag står Falstadskogen som et minnesmerke over dem som mistet livet her. Stedets stemning med bratte åssider, mørke grantrær, spor etter graver og pyramidemarkeringene gjør Falstadskogen til et usedvanlig virkningsfullt og sterkt minnesmerke over de dystre begivenhetene som fant sted her. Ingen kan gå urørt gjennom området. Falstadskogen sier oss noe om behovet for nasjonal og internasjonal solidaritet. En forsvarlig pleie av Falstadskogen som minnelund er et uttrykk for respekt for de utlendinger og nordmenn som på en så meningsløs måte ble henrettet her. Formålet med skjøtselsplanen Fredningsvedtaket ble gjennomført uten negative høringsuttalelser. Etter at den midlertidige fredningen kom i 1984 ble det utarbeidet en skjøtselsplan for skogen, og det ble også utarbeidet forslag til avtale med grunneieren. Disse dokumentene ble lagt til grunn for det endelige fredningsvedtaket, og riksantikvaren har her garantert eieren kompensasjon i tråd med disse dokumentene også etter det endelige fredningsvedtaket. Formålet med denne skjøtselsplanen er, i tråd med den opprinnelige intensjonen bak fredningen, å sikre en skogbehandling som på både kort og lang sikt kan gi en verdig og estetisk god ramme omkring monumentet og rettersted/gravsteder i Falstadskogen. Skjøtselsplan Falstadskogen Side 6

7 Planens status Denne planen må ses på som uavhengig av offentlige arealplaner hjemlet i plan- og bygningslov. Områdets juridiske status som fredet i medhold av kulturminneloven, frigjør også skogbehandlingen fra kravene i jordlov, skoglov og naturmangfoldlov. Skjøtselsplanen må derfor bli å oppfattes som uavhengig dokumentasjon på hvordan forvaltningen av skogen som kulturminneareal, i tråd med fredningsvedtaket, skal gjennomføres den kommende 10 års perioden. Eiendomsstatus Planområdet omfatter deler av gårds- og bruksnummer 153/1,2 i Levanger kommune. Etter at området ble fredet med hjemmel i kulturminneloven, er det gjennomført flere tiltak i området med tanke på å tilrettelegge adkomst og attraktivitet for besøkende. Grunneiendommen tilhører fortsatt hovedbruket som pr. dato eies av Johan Arnt Hoel Dahlen. Skjøtselsplan Falstadskogen Side 7

8 Skogbeskrivelse For å lette gjenbruk av opplysninger er bestandsinndelingen av skogen i størst mulig grad beholdt slik den er i den sist reviderte skogbruksplanen på eiendommen (Allskog BA, 2008). Inndelingen her er hensiktsmessig med tanke på forskjellige typer tiltak til forskjellige tidspunkt innen planperioden. Nummereringen av det enkelte skogbestand avviker fra skogbruksplanen, siden den omfatter et større areal enn det vernede området. Nøkkeltall for skogen i området Takstdata fra skogbruksplanen viser at området har et produksjonspotensial på 58 kubikkmeter pr. år. Stående kubikkmasse pr er beregnet til ca. 900 m³. Av dette er det aller meste å betrakte som hogstmoden skog. I realiteten er størstedelen av dette volumet overmodent, og ville under andre omstendigheter vært avvirket for flere år siden for å bli satt i ny produksjon. Dagens løpende tilvekst på 16 m³ pr. år er vesentlig lavere enn produksjonspotensialet. Den lave tilveksten i dag må i første rekke tilskrives de begrensninger som ligger i driften av skogteigen. Bestand 1 Bestandsnr. i skogbruksplan: 31 Bestandsdel: Bonitet: G 20 Gran: 39 m 3 Høyde bar: 0 meter Hogstklasse: 4A Furu: m 3 Høyde lauv: 0 meter Alder: 45 Bjørk: m 3 Treantall: 0 trær/daa gruppe: Åpen hogst SUM: 39 m 3 Totalt: 2,3 dekar Volum pr. daa: 17 m 3 Bør tynnes! Produktivt: 2,3 dekar Tilvekst pr. daa: 0.96 m 3 Ill. 1 Ensaldret yngre produksjonsskog med behov for tynning i bestand 1. Bestandet ligger i utkanten av verneområdet, og er egentlig ikke et område som er aktuelt for ferdsel i forbindelse med kulturminnene. Bestandet har allikevel en viktig funksjon i og med at det lukker skogbildet mot nord, inn mot sentrale deler av gravområdene. Bestandet er utsatt for vindpress, i kanten mot dyrkamarka. Det bør være aktuelt å tynne dette bestandet slik det vanligvis anbefales å gjøre i Skjøtselsplan Falstadskogen Side 8

9 kommersiell skogbrukssammenheng. Forsiktighet i tynningen bør utvises når det gjelder bestandskanten mot dyrkajorda. Dersom tynning skal foretas vil det være vesentlig at dette gjøres tidlig i inneværende planperiode, da høyden på trærne allerede er nådd ca. 20 meter. Ill. 2 For å sikre framtidig stabilitet bør man her forsøke å åpne for større lystilgang ved forsiktig tynning Bestand 2 Bestandsnr. i skogbruksplan: 29 Bestandsdel: Bonitet: G 20 Gran: 10 m 3 Høyde bar: 2-8 meter Hogstklasse: 2B Furu: m 3 Høyde lauv: 1-9 meter Alder: 10 Bjørk: m 3 Treantall: 200 trær/daa gruppe: Åpen hogst SUM: 10 m Totalt: 2,4 dekar Volum pr. daa: 4,2 m 3 Produktivt: 2,4 dekar Tilvekst pr. daa: m 3 Skjøtselsplan Falstadskogen Side 9

10 Ill. 3 Naturlig gjenvekst i kanten av flatehogsten som danner bestand 2 Bestand 2 er slik det står i dag, godt sikret med gjenvekst etter småflatehogst for ca. 20 år siden. Gjenveksten er tett, og det vil være å anbefale at det her gjennomføres intensiv ungskogpleie med tanke på å selektere ut de trær som skal pleies som framtidstrær, for å danne et skogbilde av store trær så raskt som mulig. Avstandsregulering (dvs. uttak av trær som ikke skal være med å danne framtidsskogen), kombinert med kunstig oppkvisting av granstammene etter hvert som de begynner og nå en høyde på 8-10 meter. Ill. 4 Bestand 2 inneholder noen innslag av lauvtrær, først og fremst rogn (sorbus aucuparia) og selje (salix caprea) Skjøtselsplan Falstadskogen Side 10

11 Bestand 3 Bestandsnr. i skogbruksplan: 26 Bestandsdel: Bonitet: G 20 Gran: 314 m 3 Høyde bar: 1-5 meter Hogstklasse: 5A Furu: m 3 Høyde lauv: 0 meter Alder: 150 Bjørk: m 3 Treantall: 0 trær/daa gruppe: Åpen hogst SUM: 314 m Totalt: 11,9 dekar Volum pr. daa: 28 m 3 Produktivt: 11,2 dekar Tilvekst pr. daa: 0.44 m 3 Ill. 5 I Bestand 3 ser man effekten av enkelttreuttak. Dette kan med fordel fortsatt foretas i bestandet Bestand 3 omfatter det sentrale området nærmest monumentet, og vil utgjøre det arealet med størst trafikk fra besøkende. Bestandet består av store, svært gamle grantrær, som etter hvert har en dårlig helsetilstand. Bestandet er ikke særlig solid med tanke på en eventuell storm. Uttak av enkelttrær har allerede dannet noe ny gjenvekst. Dette må fortsette, slik at det kanskje hvert 5. år, tas ut trær som kan gi ny lystilgang til foryngelse. Samtidig er det viktig at foryngelsen her pleies ekstra nøye med avstandsregulering og oppkvisting, slik at skogbildet gir mest mulig inntrykk av store, gamle trær. Det bør her vurderes om man skal plante gjenvekst, i tillegg til den som etablerer seg naturlig. Dette for at prosessen kan fremskyndes noe. Skjøtselsplan Falstadskogen Side 11

12 Ill. 6 Dersom ikke det åpnes for lystilgang, vil ikke ny gjenvekst etablere seg tidsnok Bestand 4 Bestandsnr. i skogbruksplan: 30 Bestandsdel: Bonitet: G 17 Gran: 68 m 3 Høyde bar: 0 meter Hogstklasse: 5A Furu: m 3 Høyde lauv: 0 meter Alder: 110 Bjørk: m 3 Treantall: 0 trær/daa gruppe: Åpen hogst SUM: 68 m 3 Totalt: 3,6 dekar Volum pr. daa: 18,9 m 3 Produktivt: 3,6 dekar Tilvekst pr. daa: 0.42 m 3 Bestandet utgjør kantsone mot dyrkamarka i nord. et er noe preget av høy grunnvannstand. Med unntak av kantsonen (10-15 meter) bør det i dette bestandet også foretas uttak av enkelttrær for å etablere ny gjenvekst. Skjøtselsplan Falstadskogen Side 12

13 Bestand 5 Bestandsnr. i skogbruksplan: 22 Bestandsdel: Bonitet: G 17 Gran: m 3 Høyde bar: 2-5 meter Hogstklasse: 2A Furu: m 3 Høyde lauv: 1-6 meter Alder: 15 Bjørk: m 3 Treantall: 250 trær/daa gruppe: Åpen hogst SUM: m Totalt: 6,6 dekar Volum pr. daa: m 3 Produktivt: 6,6 dekar Tilvekst pr. daa: m 3 Tradisjonell bestandsflate, snauhogd og tilplantet for ca år siden. God gjenvekst. Kan for så vidt avstandsreguleres mot slutten av planperioden, men behøver ikke parkmessig pleie, med tanke på beliggenhet. Bestand 6 Bestandsnr. i skogbruksplan: 22 Bestandsdel: Bonitet: G 17 Gran: m 3 Høyde bar: 0 meter Hogstklasse: 2A Furu: m 3 Høyde lauv: 0 meter Alder: 2 Bjørk: m 3 Treantall: 0 trær/daa gruppe: Åpen hogst SUM: m Totalt: 1,1 dekar Volum pr. daa: m 3 Produktivt: 1,1 dekar Tilvekst pr. daa: m 3 Ill. 7 Småflatehogst i tråd med tidligere skjøtselsplan, gjenplantet med gran i 2009 Bestand 6 utgjør en av de nyeste småflatehogstene foreslått i forrige plangenerasjon. Foryngelsen her bør følges opp, samt at man kan sette ekstra fokus på bestandskanten, der den allerede etablerte foryngelsen i nabobestandet nå plutselig får mye lystilgang. Bestandskantene må reguleres og kvistes, slik at de ikke blir ugjennomtrengelige, og slik at de danner et bilde av store trær. Skjøtselsplan Falstadskogen Side 13

14 Bestand 7 Bestandsnr. i skogbruksplan: 27 Bestandsdel: Bonitet: G 17 Gran: 10 m 3 Høyde bar: 6 meter Hogstklasse: 2B Furu: m 3 Høyde lauv: 6 meter Alder: 10 Bjørk: m 3 Treantall: 180 trær/daa gruppe: Åpen hogst SUM: 10 m Totalt: 1,2 dekar Volum pr. daa: 8,3 m 3 Produktivt: 1,2 dekar Tilvekst pr. daa: m 3 Lita flate med gjenvekst på ca. 10 år, som ligger tett inntil monumentet. Avstandsregulering o kunstig kvisting aktuelt. Her bør det sørges for at også lauvtrær danner et naturlig innslag i bestandet. Bestand 8 Bestandsnr. i skogbruksplan: 24 Bestandsdel: Bonitet: G 17 Gran: 10 m 3 Høyde bar: 3-6 meter Hogstklasse: 2B Furu: m 3 Høyde lauv: 2-7 meter Alder: 10 Bjørk: m 3 Treantall: 250 trær/daa gruppe: Åpen hogst SUM: 10 m Totalt: 6,8 dekar Volum pr. daa: 1,5 m 3 Produktivt: 6,8 dekar Tilvekst pr. daa: m 3 Tradisjonell tilplantet hogstflate i Kolmildalen, som nå har en god gjenvekst, ispedd mye lauv. Følg opp denne med avstandsregulering med fokus på å skape en god balanse av gran- og lauvtrær. Det vil ikke være nødvendig å benytte kunstig kvisting i dette bestandet. Bestand 9 Bestandsnr. i skogbruksplan: 14 Bestandsdel: Bonitet: G 17 Gran: 245 m 3 Høyde bar: 0 meter Hogstklasse: 5A Furu: m 3 Høyde lauv: 0 meter Alder: 150 Bjørk: m 3 Treantall: 0 trær/daa gruppe: Åpen hogst SUM: 245 m 3 Totalt: 9,8 dekar Volum pr. daa: 25 m 3 Innslag av fremmede treslag, Produktivt: 9,8 dekar Tilvekst pr. daa: 0.41 m 3 muligens amerikansk douglas-fir (Pseudotsuga menziesii) Skjøtselsplan Falstadskogen Side 14

15 Ill. 8 Bestand 9 er preget av ensaldret monokultur Bestand 9 er svært ensaldret, og har derfor et vanskelig utgangspunkt for å skape fleraldret skog med kontinuitet i store trær. Marka her er litt tørrere, og har litt lavere produksjonsevne enn resten av området, og det taler til fordel for stabiliteten med tanke på vind- og stormfellinger. Bestandets nordlige del omfatter gravminner, og det er etablert en sti inn i bestandet fra nordøst. Dersom det skal startes noe hogstaktivitet her, bør det vurderes gruppehogster på max 5-10 trær, med minst 15 meters avstand mellom hver gruppe. Åpningene bør tilplantes. Bestand 10 Bestandsnr. i skogbruksplan: 18 Bestandsdel: Bonitet: G 17 Gran: m 3 Høyde bar: 3-6 meter Hogstklasse: 2A Furu: m 3 Høyde lauv: 2-5 meter Alder: 20 Bjørk: m 3 Treantall: 240 trær/daa gruppe: Åpen hogst SUM: m Totalt: 3,6 dekar Volum pr. daa: m 3 Produktivt: 3,6 dekar Tilvekst pr. daa: m 3 Skjøtselsplan Falstadskogen Side 15

16 Ill meter høy gjenvekst med behov for avstandsregulering i bestand 10 Bestandet er etablert etter flatehogst for ca. 25 år siden. God gjenvekst, som kan avstandsreguleres på tradisjonell måte, uten bruk av kunstig kvisting. Bestand 11 Bestandsnr. i skogbruksplan: 14 Bestandsdel: Bonitet: G 17 Gran: 0 m 3 Høyde bar: 0 meter Hogstklasse: 2A Furu: m 3 Høyde lauv: 0 meter Alder: 2 Bjørk: m 3 Treantall: 0 trær/daa gruppe: Åpen hogst SUM: 0 m Totalt: 10,5 dekar Volum pr. daa: 0 m 3 Produktivt: 9,5 dekar Tilvekst pr. daa: 0.00 m 3 Større bestandsflate, avvirket i 2008/09, og tilplantet med gran. Ingen behov for oppfølging i kommende periode, med unntak av foryngelseskontroll. Skjøtselsplan Falstadskogen Side 16

17 Ill. 10 Ny flatehogst i tråd med tidligere skjøtselsplan i bestand 11 Ill. 11 I kanten mellom best 11 og 12 krysser en traktorvei for adkomst til bakenforliggende skog utenfor reservatet Skjøtselsplan Falstadskogen Side 17

18 Bestand 12 Bestandsnr. i skogbruksplan: 8,11, 14 Bonitet: G 17 Gran: 207 m 3 Høyde bar: 2-6 meter Hogstklasse: 5A Furu: m 3 Høyde lauv: 1-3 meter Alder: 150 Bjørk: m 3 Treantall: trær/daa gruppe: Åpen hogst SUM: 207 m Totalt: 8,3 dekar Volum pr. daa: 25 m 3 Produktivt: 8,3 dekar Tilvekst pr. daa: 0.41 m 3 Ill. 12 Enkelttreuttak i bestand 12 har gitt gode resultater med tanke på ny gjenvekst Bestand 12 omfatter det sørlige området med gravminner. Bestandet består av gammel, grov granskog. Her er det allerede påstartet uttak av enkeltrær, med tanke på foryngelse og naturlig gjenvekst. Bestandet illustrerer på en god måte at denne strategien virker. Her er gjenveksten godt etablert i de lysåpne partiene. Det vil være vesentlig at uttak av trær fortsetter etter hvert som gjenveksten når en viss høyde (3-5 meter), og at de kommende trærne pleies med kunstig kvisting for å gi et bilde av lukket skog. Skjøtselsplan Falstadskogen Side 18

19 Ill. 13 Forsiktig enkelttreuttak i bestand 12 Ill. 14 Grunnlaget for kontinuitet av skogkledt mark er godt etablert i bestand 12 Skjøtselsplan Falstadskogen Side 19

20 Diskusjon De to foregående planene (1985 og 1998) har hatt fokus på uttak av skog i den hensikt å skape gjenvekst, naturlig og plantet, som kan bidra til at skogbestandene får større aldersvariasjon, og dermed blir mer stabile og kontinuerlige i tid. Bakgrunnen for denne strategien har ligget i ønsket om å bevare et skogbilde bestående av store, mørke grantrær. Begge disse planene har operert med en soneinndeling i forhold til viktigheten som kulturminne. Forslagene i disse planene har generelt sett gått ut på å foreta plukkhogster/småflatehogster i de mer sentrale kulturminnesonene, og mer tradisjonelle flatehogster i de delene av området som ikke inneholder markerte graver. Denne strategien må så langt sies å ha vært vellykket. Skogen gir fortsatt, nå 25 år etter at den første planen ble iverksatt, et bilde av kontinuitet i store og gamle trær. Samtidig så ser vi at ny gjenvekst etablerer seg i de bestandene der det er foretatt uttak av enkelte trær eller hogst av småflater, slik at lystilgangen til bakken økes. Dette er blitt gjennomført på en måte som har sikret en noenlunde næringsmessig bærekraftig skogsdrift, subsidiert med årlig erstatning for tap av optimal avkastning. For den kommende planperioden kan det se ut som at det vil bli stadig vanskeligere å forsvare en bærekraftig økonomi i skogsdrift av området (Gundersen, V. 2009). Volumet som kan høstes vil i større grad være i form av enkelt trær, og det vil være nødvendig med langt sterkere fokus på stell og pleie av gjenveksten, enn det som har vært tilfelle i de foregående periodene. Dette vil i så fall kreve investeringer som går utover inntektene fra hogsten, og også selve hogsten vil neppe være kommersielt regningsvarende med teknisk vanskelige uttak av enkelttrær. Forvaltningsstrategi med basis i målsettingen med fredningen, er et tema som bør tas opp til vurdering i denne planperioden. En klar omforent strategi på hva som skal oppnås vil gjøre det enklere å foreslå konkrete, praktiske tiltak for skogen framover. Dette er kommentert nærmere under kapittelet om Organisering av gjennomføringen, og ansvar for oppfølging av planen. Konklusjon Tiltakene i skogen den kommende perioden bør fokuseres mer på stell og pleie av den nye gjenveksten, enn på avvirkning av den gamle skogen. Det vil allikevel være vesentlig at det tas ut enkelttrær for å skape rom for ny gjenvekst. Skogsdriften i perioden vil bære mer preg av parkdrift, enn kommersiell skogsdrift. Skjøtselsplan Falstadskogen Side 20

21 Tiltak som bør gjennomføres i perioden Tiltakene er veiledende, og ses over hele 10-årsperioden. Det foreslås at forvaltningsmyndigheter, kulturminneinteresser og skogfaglig kompetanse i samråd med skogeier, befarer området årlig, gjerne på vårparten, der konkret årsplan for praktisk gjennomføring av tiltak, fastlegges. Tynning i eldre produksjonsskog (Bestand 1). Begrepet tynning brukes når man tar ut en gitt andel av trærne i et noenlunde ensaldret bestand, hvor høyden på trærne er mellom 10 og 20 meter, og de trærne som hogges er av en dimensjon som er salgbart som massevirke eller skurtømmer. Uttaket kan variere fra 30 til 60 % av treantallet. Uttak av enkelte trær for å skape ny lystilgang og flytende generasjonsskifte (Bestand 3, 4 og 12). For å skape lystilgang nok nede på bakken i en gammel skog, kan det være aktuelt å ta ut enkelte grove og høye trær. Dette vil være en nødvendighet dersom man ønsker å etablere ny skog som kan vokse til en viss høyde samtidig som den eksisterende generasjon trær fortsatt lever. Uttak av enkelt-trær kan gjennomføres flere ganger etter hvert som kronetaket fortettes, og ny foryngelse gradvis etablerer en viss høyde. Avstandsregulering av naturlig gjenvekst (Bestand 2, 3, 5, 7, 8, 10 og 12). Ved naturlig gjenvekst kan denne bli svært tett der forholdene ligger godt til rette for det. Ved 1-2 meters høyde bør man ta vekk de trærne som ikke er nødvendige for å skape ny skog av tilfredsstillende tetthet. Kunstig oppkvisting av de unge trærne som har nådd en viss høyde (Bestand 2, 3, 7 og 12). Kunstig kvisting av ung skog (4-8 meters høyde) kan gjennomføres for å gi øke inntrykket av moden skog. Kunstig kvisting i kombinasjon med avstandsregulering er et effektivt virkemiddel for å fremskynde inntrykket av skog i foryngelsesfasen til å visuelt virke mer modent. Gruppehogst / planting med gran (Bestand 9). Gruppehogst med påfølgende planting brukes i også i kommersielt skogbruk som foryngelsesmetode i tilfeller der flatehogst eller småflatehogst ikke er ønskelig. Ved gruppehogst tas klynger av trær ut i flater på 0,2 0,5 da. Dette er en mer effektiv metode driftsmessig enn enkelttreuttak, og kan anbefales der man ikke er fult så restriktiv på den estetiske virkningen. Foryngelseskontroll /oppfølging (Bestand 11). Kontroller etter ca. 5 år at tilplantingen har gitt tilfredsstillende dekning. Dersom mange planter har gått ut, vurderes behovet for å supplere med flere planter. Skjøtselsplan Falstadskogen Side 21

22 Organisering av gjennomføringen, og ansvar for oppfølging av planen Med det reduserte næringsmessige utbyttet forslagene for kommende planperiode gir, vil det ikke lengre være naturlig at grunneier har alt ansvaret for å gjennomføre tiltakene alene. Trekker man sammenligninger til forvaltninga av naturreservater som i dag blir fredet i henhold til Naturmangfoldloven, praktiseres ofte følgende modell for disse: Det utarbeides og fastsettes verneforskrifter for objektet. Fylkesmannen forvalter verneforskriftene, og har budsjettet for kostnadene. SNO (Statens naturoppsyn), eller andre, har ansvaret for utførelsen av de praktiske tiltakene i naturreservatene, på oppdrag fra Fylkesmannen. Ved tillempning av en slik modell i tilfellet Falstadskogen, vil det være naturlig å tenke seg at vernemyndighetene utarbeider forslag til verneforskrift for området, i samråd med grunneier og kommunen. Forskriften, som bl.a. bør hjemle rullering av operativ skjøtselsplan vil da kunne danne grunnlag for å kontrahere entreprenør/institusjon som kan stå ansvarlig for å gjennomføre tiltakene i praksis. Økonomi Kapittelet må ses på som veiledende beslutningsstøtte i gjennomføringen av planen. Tallene i regneeksemplene er hentet fra erfaringstall for ulike typer skogsdrift i området (Kilde: Allskog BA), skjønnsmessig justert for den spesielle type skogskjøtsel vi tenker oss i denne sammenhengen. Inntekter og kostnader er beregnet i 2010 kroner for hele den kommende planperioden. Driftsinntekter Stipulert bruttoverdi av nyttbart skogsvirke tatt ut med de hogstforslag som er skissert i tiltakene: Tynning i bestand 1: 15 m³ x 275,- = 4.125,- Enkelttreuttak, bestand 3, 4 og 12: 150 m³ x 350,- = ,- Gruppehogst i bestand 9: 45 m³ x 350,- = ,- Samlet stipulert bruttoverdi av skogsvirke i 10årsperioden: = ,- Driftsutgifter Tynning: ,- Enkelttreuttak: Maskintimer 70 x 1.500,- = ,- Manuell bistand 70 x 450,- = ,- Gruppehogst: Maskintimer 15 x 1.500,- = ,- Ungskogpleie: Manuell timer 250 x 450,- = ,- Samlet stipulert driftskostnad/ungskogpleie i 10-årsperioden = ,- Skjøtselsplan Falstadskogen Side 22

23 Kompensasjon Kompensasjon har til nå vært beregnet ut fra redusert avvirkning i skogen sammenlignet med drift av området uten begrensninger i form av vern. Med en skjøtsel i kommende periode som ikke legger opp til tradisjonell skogsdrift, må dette vurderes etter andre prinsipper. Verdien av skogsvirket vil ikke kunne betale for driftskostnadene med den parkmessige driften som foreslås i denne omgang. Den påregnelige utnyttelsen av skogsområdet som i dag er vernet ville dessuten mest sannsynlig være som dyrket mark i dag. Dette med bakgrunn i driften av gården slik den er i dag, eksemplifisert i tilliggende arealer som nå er oppdyrket. Med utgangspunkt i at verdien av påstående trevolum benyttet til å betale kostnadene ved oppdyrkning av arealet, kan vi med utgangspunkt i markedsprisen for leie av dyrket jord i området gjøre følgende beregning av årlig avkastning: 66 dekar x 1.030,- = ,- årlig tapt avkastning av det vernede arealet. (Markedspriser, kilde: Kart Kart basert på eksisterende skogbruksplan for eiendommen, vedlagt som Adobe-pdf fil. 1. Bestandskart m/ortofoto 2. Temakart: tiltak 3. Temakart: skogtilstand Litteratur / Kildehenvisninger Falstadsenteret: Allskog BA: Bedre Gardsdrift: Nord Trøndelag fylkeskommune: Haveraaen O Skogskjøtsel - alternative driftsformer. Biologiske, tekniske og økonomiske aspekter Gundersen, V Livet mellom trærne. En beskrivelse av forholdet mellom menneske og skog. Forskning fra Skog og landskap 08/09 Nygaard, P.H. & Fløistad, I.S. (red.) Foryngelse for et bærekraftig skogbruk. Forskning fra Skog og landskap 3/07 Skjøtselsplan Falstadskogen Side 23