DRAMMEN PARK MULIGHETSSTUDIE VEV STEDER

Transkript

1 DRAMMEN PARK MULIGHETSSTUDIE VEV STEDER

2

3 Forord Drammen kommune, byplan, har startet et prosjekt for oppgradering av Drammen Park. Parken skal utvikles slik at den spiller en mer vital rolle i byens nye grønnstruktur og nye byliv. Denne rapporten beskriver mulighetsstudie for Drammen Park. Mulighetsstudiet skal legges frem for politisk behandling, og deretter danne grunnlaget for et forprosjekt for parken. Mulighetsstudiet er utført høsten 2009 av på oppdrag for Drammen kommune, byplan. Underveis i arbeidet har prosjektet blitt presentert og diskutert i en intern prosjektgruppe med representanter fra Byprosjekter, Vei, Natur og Idrett, Kulturtjenesten og Byplan, med Bernt Greni som prosjektleder. I forbindelse med mulighetsstudiet er det også gjennomført en medvirkningsprosess, ledet av Drammen kommune. Medvirkningsprosessen har omfattet idédugnad i parken, stand på Elvefestivalen, stand på kulturmessen på Papirbredden, samt informasjon og debatt/ leserinnlegg i Drammens tidende. I er mulighetsstudiet i hovedsak utarbeidet av Oddrun Helen Hagen (oppdragsleder), Kristin Aarskog (fagansvarlig landskap og byplan) og Line M. Valle. I tillegg har billedkunstner og lysdesigner Helena Kive deltatt i utviklingen av konsepter og løsninger. Rapporten er tilrettelagt for tosidig utskrift. Lysaker,

4 Innhold 1 Innledning Bakgrunn... 5 Fase 1 Mulighetsstudier 5 Fase 2 Forprosjekt Drammen park... 5 Parkens historiske rolle 5 Parken i dag 5 Parkens nåværende rolle 6 2 Mulighetsstudier Medvirkningsprosess... 9 Innspill fra idédugnad 9 Innspill fra Elvefestivalen Målsetninger Attraksjon og aktivitet 10 Tilgjengelighet for alle 11 Sammenheng med omgivelser og byvev 11 Identitetsbærer for Drammen 11 Videreforedling og bruk av eksisterende 11 kvaliteter og ressurser 2.3 Forutsetninger Programmering Hovedgrep for parken Ferdselssammenheng 14 Visuell sammenheng 15 Grøntstruktur 15 Belysning Konsept A VEV Utforming - grep 16 Funksjoner (vital bypark) Konsept B STEDER Utforming grep 20 Funksjoner (vital bypark) 21 3 Oppsummering Konseptene Anbefaling til videre arbeid Referanser Vedlegg Vedlegg 1 Overordnete gangveier Vedlegg 2 Illustrasjoner av konsept A VEV Vedlegg 3 Illustrasjoner av konsept B STEDER 4

5 1 Innledning Drammen kommune ønsker å utvikle Drammen Park slik at den spiller en mer vital rolle i byens nye grønnstruktur og nye byliv. Oppgradering av parken vil være et viktig bidrag til å nå visjonen om en tett, mangfoldig og levende by. 1.1 Bakgrunn Prosjektet for Drammen Park utarbeides i to faser: Fase 1 Mulighetsstudier og Fase 2 Forprosjekt. I denne rapporten presenteres resultatet fra fase 1. Fase 1 Mulighetsstudier Fase 1 omfatter utarbeidelse av mulighetsstudier med bakgrunn i en medvirkningsprosess. Utgangspunktet for denne fasen er innspill fra idédugnaden som ble avholdt i parken 10. Juni 2009 og innspill fra brukermedvirkning under Elvefestivalen i august Som del av fase 1 innhentes grunnlagsdata og det gjøres et studium av parkens historiske, nåværende og fremtidige rolle i en overordnet målestokk. Ideer og konsept for utforming av parken videreutvikles i to nivåer: a. I forhold til overordnet grønnstruktur ved utvikling av gode forbindelser mellom bydelene og mellom elva og åsen, kulturringer og byaksen b. En utforming av selve parken som bidrar til vitalt byliv. Fase 2 Forprosjekt Fase 2, forprosjekt for Drammen Park, utarbeides med utgangspunkt i den politiske behandlingen av mulighetsstudier og konseptvalg. Fremdrift for fase 2 er ikke fastsatt, da dette avhenger av den politiske behandlingen. I fase 2 ses det videre på utformingen av parken, samt tekniske anlegg for parken med tilliggende gater og plasser. I forprosjektet skal følgende hovedelementer vektlegges: Funksjoner og fl erfunksjonalitet, design/formgivning, utsmykking og aktiviteter, materialvalg, teknisk oppgradering over og under bakken. 1.2 Drammen Park I fase 1 er det gjort en enkel vurdering av parkens historiske, nåværende og fremtidige rolle. Parkens historiske rolle er også beskrevet i Forprosjekt for Drammen Park, utarbeidet av Grindaker AS, august 2001 (revidert 2004). Parkens historiske rolle Den første opparbeidelsen av parken ble iverksatt etter bybrannen i Bybrannen startet i en gård som lå midt i dagens park, og området var bebygget. Parken ble opparbeidet i løpet av 1870-tallet, etter datidens romantiske mote, med spaserganger og plener. Inngangen til parken var fra Øvre Storgate. Etter hvert ble det bygd ridehus og restaurant i parken, samt scene og paviljong. I 1906 ble parken utvidet opp mot Hauges gate. Lilleparken ble innlemmet i 1939, slik at parken gikk helt ned mot elva. Den utstrekningen parken har i dag fi kk den omkring 1940, og parkens form ble gradvis endret fra mange plener og grusganger, til større sammenhengende plenfl ater. Foran restauranten var det et stort grusareal (Grindaker, 2001). Parken var en viktig arena for arrangementer og utstillinger og messer, og musikkpaviljongen var Parkmusikkens faste konsertarena. Parken var et møtested, med mulighet for underholdning og opplevelse, dans, mat og drikke. Parken i dag Drammen Park ligger sentralt i byen, og knytter seg både til grønnstrukturen langs elva og til de grønne forbindelsene mellom elva og åsen. Parken preges i dag av store, gamle løvtrær som både fyller og rammer inn parken. Både Øvre Storgate og Hauges gate er allégater, og det er store trær langs den ene siden av Øvre Strandgate. De fl este trærne ligger i den søndre delen av parken, mens den nordre delen mot Hauges gate fremstår som mer åpen. Trærne bidrar til at inn- og utsyn til parken og den visuelle kontakten mot elva begrenses. Trærne utgjør imidlertid svært 5

6 viktige kvaliteter i parken. Formen parken har i dag, skriver seg fra tallet. Ridehuset ble revet på 60-tallet, på 70-tallet ble restauranten revet og den gamle musikkpaviljongen og scenen ble erstattet av et nytt scenebygg. Dette var byens gave til seg selv ved 175 års jubileet i I 1993 ble det gjenreist en kopi av den gamle musikkpaviljongen i den sørøstre delen av parken. Scenebygget dominerer i dag den vestre delen av parken, og er avgrenset fra resten av parken gjennom bruk av gjerder, voller og beplantning. Scenebygget inneholder både garderober og toalett, men scenen er lite benyttet. Scenebygget er plassert slik at den visuelle aksen fra bykjernen til Dronninggata brytes. Fontenen bryter også til en viss grad denne aksen. Fontenen er sentralt plassert, og er synlig fra Bragernes torg og er et viktig fondmotiv. Fontenen kan også ses fra Ypsilon. Fontenen ble opparbeidet på 70-tallet, og var en gave fra Forsikringsselskapet Norge. Gangveien fra fontenen til Hauges gate ender i en undergang for kryssing av gata. Undergangen og voller ble opparbeidet mens Hauges gate var europavei og hovedforbindelse til Vestlandet. Undergangen er smal, mørk og deler den øvre delen av parken i to soner. Ut fra det bevegelsesmønsteret som i praksis benyttes gjennom parken i dag, ser man tydelig at mange krysser Hauges gate i plan. Med sykehuset og åsen som viktige målpunkt oppfattes undergangen som en omvei. Mot Hauges gate er det etablert voller, dette reduserer innsynet til parken fra gata. Det er trær på og langs vollen. Også mot barnehagen og ballplassen i parkens vestre side er det voller. Gangbrua Ypsilon, fra Grønland torg til byparken, har to landfester på Bragernessiden som har skapt nye gangtraseer gjennom parken. Parken fremstår som mørk, spesielt i høstmånedene før snøfall og på våren. Tre av ferdselsårene i parken er belyst etter mørkets frembrudd. Belysningen er funksjonell, og har som mål å belyse gangveiene gjennom parken. Det fi nnes tre ulike armaturer i parken. To på mast, samt en pullertvariant. Fra Øvre Strandgate gjennom parken til undergangen ved Hauges gate, samt rundt plassen ved fontenen, er det plassert pullertbelysning. Traseen som leder fra Øvre Strandgate, forbi musikkpaviljongen og til undergangen i Hauges gate, har armatur montert på mast. Armaturen mangler lysstyring, den er en rundtstråler og fører til synsnedsettende blending. Armaturen fungerer som et lysende objekt, og lite lys når ned på bakken. I traseen fra Øvre Torggate mot Dronninggata, har man for tiden montert et testanlegg som består av nye master med LED-armatur. Armaturen styrer lyset ned mot gangsonen. Ved bruk av denne lyskilden, sensorer og avansert styringsteknikk vil man undersøke fl ere aspekter, spesielt muligheten for energibesparelse. Anlegget skal gjennom en evaluering, og det vil foreligge en rapport på nyåret. Parkens nåværende rolle Til daglig er det lite aktivitet i parken. Det er få som oppholder seg der, og parken benyttes i hovedsak for gjennomgang fra et sted til et annet. Parken fremstår som avskjermet og lukket fra tilliggende omgivelser, dette gir begrenset sosial kontroll. Mange opplever derfor parken som utrygg. Det er tilrettelagt for opphold ved utplassering av benker rundt fontenen, samt i den nedre delen av parken (Lilleparken). Ut over dette er det i dag få attraksjoner som fører til bruk og aktivitet. Parkscena er lite benyttet, og det er ingen som arbeider aktivt for å skape arrangementer i tilknytning til scena. Musikkpaviljongen ble tidligere benyttet i forbindelse med 17. mai tale, i dag foregår dette på Bragernes torg. I forbindelse med Elvefestivalen, Friluftslivets dag og andre større arrangementer benyttes parken for stands og aktiviteter. Disse arrangementene gir stort folkeliv i parken. 6

7 Ca 1866, etter bybrannen 1870-tallet Parken sett fra Ypsilon. Foto: 1906 Parkens østre del med eksisterende musikkpaviljong. Foto: Ca 1940 Illustrasjonen viser parkens historiske utvikling. Kilde: Grindaker (2001) Ypsilon sett fra parken. Foto: 7

8 Aktiviteter i parken i forbindelse med Filuftslivets dag. Foto: Drammen kommune Kastanjetrærne danner et lysthus i parkens vestre del. Foto: Pariserhjul i parken i forbindelse med Elvefestivalen Foto: Etableringen av Ypsilon har skapt nye gangforbindelser gjennom parken. Foto: Sweco Norge AS Åpen gressplen som kan benyttes til ulike ikketilrettelagte aktiviteter. Foto: 8

9 2 Mulighetsstudier Mulighetsstudiet skal utvikles i to nivåer: a. i forhold til overordnet grønnstruktur ved utvikling av gode forbindelser mellom bydelene og mellom elva og åsen, kulturringer og byaksen b. en utforming av selve parken som bidrar til et vitalt byliv Mulige utviklinger av parken er presentert som konsepter. Konseptene er utviklet med utgangspunkt i medvirkningsprosessen, innspill fra den interne prosjektgruppa og konsulentens vurdering av parken og dens rolle i Drammen. 2.1 Medvirkningsprosess I forbindelse med prosjektet har Drammen kommune gjennomført en medvirkningsprosess. Det er gjennomført en idédugnad i parken, stand i parken på Elvefestivalen, samt stand på kulturmessen på Papirbredden. Innspillene fra medvirkningsprosessen har dannet grunnlaget for arbeidet med mulighetsstudiet. Innspill fra idédugnad På idédugnaden var ulike private og kommunale interessenter invitert til å si sin mening om parken. I forbindelse med idédugnaden ble det diskutert hvorvidt man skal fjerne eller beholde parkscenen, om det bør fjernes trær, hva man skal gjøre med vollene og lignende. Deltakerne arbeidet i grupper og laget egne forslag til hvordan parken skal utvikles. Innspill fra Elvefestivalen Drammen kommune hadde egen stand i parken i forbindelse med Elvefestivalen august 2009 (fredag, lørdag og søndag). Besøkende fi kk anledning til å komme med innspill til hvordan parken skal være. Fra medvirkningen kan følgende innspill trekkes frem: Mange opplever parken som utrygg, og at Øvre Strandgate oppleves som en barriere når Noen av innspillene som ble utarbeidet i forbindelse med idédugnaden er vist over. man kommer fra Ypsilon og ønsker å gå inn i parken. Noen ønsker at parken skal være et rolig fristed. Men de fl este ønsker aktiviteter som trekker fl ere mennesker til parken. Mange ønsker at parken tilrettelegges for barn, og henviser til lekeborgen i Frognerparken. Andre aktiviteter som er nevnt er skating, sykkelstier for de minste, skøytebane, ballbinge, minigolf, treningsapparater, marked, musikk og dans med mer. Mange ønsker servering (innendørs 9

10 og utendørs) og mulighet for dans. I denne forbindelse er det mange som minnes parken slik den var før, med restaurant, dansegulv og karusell. De fl este mener at parkscenen bør rives. Men noen mener at parken bør være som i dag. Flere har kommentert at vollene bør beholdes, slik at parken skjermes mot støy. Mange ønsker fl ere blomster, samt fl ere benker og bord. Mange ønsker bedre kontakt med elva og noen ønsker bedre kontakt med Gamle Kirkeplass. Flere mener at det historiske og det moderne kan kombineres, for eksempel i ulike soner. Innspill fra media Gjennom artikler og tilhørende kommentarer/ debatt i Drammens tidende kommer det også frem mange ønsker om å tilpasse parken for barna. Men det kommer også frem at parken har stor egenverdi for mange slik den er i dag. For mange er parkens egenverdi knyttet til det å ha et fredelig og rolig sted å slappe av, der man kan nyte stillheten og naturen, og kanskje lese en avis eller en bok i fred og ro. Noen frykter at en lekepark vil gi verbal og visuell støy i hele parken. I innleggene bemerkes det også at en park bør være et fristed for store og små. Barn har godt av fri lek der de kan bruke sin fantasi. Det er fl ere som antyder at parken er et av de få rolige stedene i byen, og at man må tenke langsiktig og ikke ødelegge parken med nye bygninger eller lekeapparater. 2.2 Målsetninger Som utgangspunkt for mulighetsstudiet har vi defi nert følgende målsetning for Drammen park: Skape en vital bypark som gir god sammenheng mellom overordnet grønnstruktur og gangforbindelser: Attraksjon og aktivitet Tilgjengelighet for alle Sammenheng med omgivelser og byvev Identitetsbærer for Drammen Videreforedling og bruk av eksisterende kvaliteter og ressurser Bilder fra standen på Elvefestivalen Foto: Drammen kommune og Attraksjon og aktivitet Parkens sentrale beliggenhet gir den et stort potensial for økt bruk. Dette potensialet er styrket ved at Ypsilon forbinder Kunnskapsparken (sør for elva) med Bragernes (nord for elva). Parken kan fungere både som rekreasjonsområde og som forbindelse mellom bydelene. For at parken 10

11 skal få en vital rolle i byens grønnstruktur og Drammens nye byliv må parken fremstå som attraktiv og trygg. Attraktivitet knytter seg til ulik type bruk. For mange vil aktiviteter være fristende, for andre vil det å oppholde seg i en rolig, grønn oase være det forlokkende. Tilgjengelighet for alle Parken må utvikles i henhold til kravene til universell utforming. Dette innebærer at den videre prosjekteringen vil være basert på tre forhold: Mennesket som barn, ung, voksen og eldre. Mennesket med redusert funksjonsevne med hensyn til bevegelse, orientering og overfølsomhet ovenfor materialer. Mennesket som bruker tekniske hjelpemidler som har konsekvenser for utformingen. Parkens topografi, med svak helling ned mot elva, gir et godt utgangspunkt for å tilrettelegge parken for alle. Men universell utforming handler ikke bare om stigningsforhold og trinnfrie atkomster. Det er viktig å fokusere på hvordan man fi nner fram i området, materialbruken, bruk av planter og vegetasjon etc. Sammenheng med omgivelser og byvev Parker i sentrumsområder bør fremstå som en integrert del av byens gatemiljø og byrom. Drammen Park fremstår i dag som avskjermet fra elva og den øvrige byveven, men sammenheng kan gjenopprettes med hjelp av enkle tiltak. Eksempel på tiltak vil være å sikre gode og rasjonelle gangforbindelser til og gjennom parken, samt sikre visuelle sammenhenger mellom parken og bystrukturen, og mellom parken og elva. Identitetsbærer for Drammen Parken har, historisk sett, vært et vitalt område med mye aktivitet og kreativitet i form av store utstillinger, danse- og musikktilstelninger. Gjennom årenes løp er mye av dette gått tapt, og det er ønskelig å gjenskape den atmosfæren og identitet parken hadde. Mye av dette kan oppnås ved å legge til rette for aktiviteter som gir folk en tilhørighet til parken igjen. Videreforedling og bruk av eksisterende kvaliteter og ressurser Drammen Park har mange kvaliteter som må videreutvikles. Grønne, sentrumsnære møteplasser skal sikre trivsel og naturopplevelser for folk som bor og oppholder seg i sentrum. Samtidig har bynaturen en viktig plass i økosystemet, og bevaring og styrking av parkens kvaliteter og ressurser er viktig for fugle-, dyre- og planteliv. Ved å gjenskape parken som en viktig lokal møteplass, både fysisk og sosialt, kan man bidra til å utvikle et bærekraftig samfunn. 2.3 Forutsetninger Det er i 2009 gjennomført et forprosjekt som ser på vitalisering av den vestre delen av parken. Forprosjektet Parkopplevekser er utført av Grindaker AS, og fokuserer på lek og opplevelser. Prosjektet er en gave til Drammen fra Sparebankstiftelsen DnB NOR i forbindelse med byens 200 års jubileum i Prosjektet legger formmessige føringer som resten av parken må forholde seg til. Det tidligere bibliotekbygget er under ombygging og skal bli lokaler for Skatteetaten. Området utenfor bygget blir istandsatt, med vannspeil og nye gangveier. 2.4 Programmering Med utgangspunkt i målsetningene og innspillene fra medvirkningen er det defi nert et program for parken som er presentert på de neste sidene. Programmet organiserer ulike funksjoner i parkens soner. I programmeringen er det tatt hensyn til at prosjektet Parkopplevelser realiseres i vestre del av parken. 11

12 Programmering ÅPEN Fri lek Piknikk Arrangementer 1 AKTIV Barn/ungdom Sykling, skating Ski, aking Hardere fl ater LEK OG OPPLEVELSE Et skulpturelt og aktivt møtested Allsidig og variert lek og opplevelse

13 4 5 INTIM Små rom Sanse: lukt, lyd, føle Nyte, ro, stillhet 6 7 INVITERENDE Blomsterpryd Åpenhet Tilgjengelig

14 2.5 Hovedgrep for parken Det er utviklet forslag til to konsepter for parken, VEV og STEDER. I konseptene ses det på form og sammenheng. Begge konseptene baserer seg på programmeringen som er beskrevet på side 12 og 13. Det er lagt opp til at konseptene kan gjennomføres gjennom en trinnvis utbygging. Ved å velge et konsept kan man dermed få en skrittvis tilnærming til en attraktiv park. Det er defi nert noen hovedgrep som er felles for begge konseptene. Ferdselssammenheng Hovedgrepene skal bidra til en utvikling av parken som forholder seg til den overordnete bystrukturen i form av gode forbindelser mellom viktige målpunkt. Det er gjort en vurdering av gangforbindelser til og gjennom parken. Vurderingen er gjengitt i skissen til nedenfor, samt beskrevet i den etterfølgende teksten. Gjennom skissen som viser dagens etablerte ferdselslinjer ser vi at det er viktig å etablere en tydelig ferdselssammenheng mellom parken og bystrukturen (Øvre Storgate og Øvre Strandgate). Videre må det etableres en tydelig ferdselssammenheng mellom elva, parken og åsen. For å forenkle kryssing av Hauges gate kan undergangen fjernes og gata krysses i plan. Ferdigstillelse av vegpakke Drammen med Øvre Sund bru, gjør at Hauges gate får en ytterligere redusert trafi kkbelastning, og dette muliggjør etablering av sikre krysningspunkt. Tilrettelegging for kryssing av Hauges gate anses som viktig for å styrke gangveiforbindelsene til åsen og til viktige målpunkt som sykehuset. Plassering av gangfelt i Hauges gate bør skje i nærheten av dagens holdeplass, da dette er stedet som krysses både for tilgang til kollektivtrafi kk og for gangforbindelse videre mot åsen og sykehuset. Fjerning av undergangen vil frigjøre mer areal til parken, og vil medføre en bedre utnyttelse av den øvre delen av parken. Illustrasjonen viser viktige ferdselssammenhenger som binder parken sammen med bystrukturen, elva og åsen. 14

15 Etableringen av Ypsilon har medført nye gangforbindelser gjennom parken. De logiske gangforbindelsene må styrkes ved etablering av fast dekke og belysning. Ved atkomst til parken fra Ypsilon må krysningspunktene over Øvre Strandgate tilrettelegges. Eksisterende gangforbindelser gjennom parken er i dårlig forfatning, med blant annet setningsskader etter tunge kjøretøyer (fra tivoli med mer) som har medført ujevnt dekke. Kvaliteten på gangforbindelsene heves. Visuell sammenheng Hovedgrepene skal bidra til å styrke den visuelle sammenhengen mellom parken og grønt- og bystrukturen. Visuelle akser som bør styrkes er forbindelsen fra Øvre Torggate til det sentrale punktet i parken og videre til Dronninggata. Videre bør den visuelle aksen mellom Ypsilon og fontenen styrkes, og gis en inviterende funksjon. Tettheten av trær bidrar til at den visuelle kontakten mellom elva og åsen brytes. Den visuelle forbindelsen mellom parken og elva bør også tydeliggjøres. Grøntstruktur De store trærne er en viktig og unik kvalitet i parken, men bidrar også til å lukke parken fra omgivelsene. Tettheten av trær må reduseres slik at parken blir mer åpen og trygghetsfølelsen økes. Aktuelle tiltak er oppstamming og fjerning av enkelte trær. Hvilke trær som skal fjernes må vurderes nærmere etter en tilstandsvurdering av trærne. Øvre Storgate skal beholde sin karakter som allégate, da dette er en viktig kvalitet som gjenspeiler noe av parkens historie. Parken kan med fordel suppleres med en ensidig allé i aksen mellom Bragernes torg og Dronninggata eller enkelttrær. Nye trær bør tilføre parken en ny kvalitet, gjerne i form av tidlig blomstring og fargeprakt. Dette vil kunne aktivisere parken tidlig på våren. 11 Blomstrende trær langs gangvei i Central Park, New York. Foto: Vollen mot Hauges gate åpnes opp og reduseres i omfang gjennom terrengbearbeiding. Dette utføres med hensyntagen til rotstruktur for de trærne som vokser på/langs vollen. I tillegg bør kvaliteten på plenene bedres. Belysning Belysning er en viktig faktor både for å skape en trygg park, for å gi parken identitet og for å skape estetiske opplevelser. Lys har en magisk side; vi ser det ikke før det treffer noe og refl ekteres fra omgivelsene. Vi tenker ikke over det i det daglige, men vi oppfatter omgivelsene våre på bakgrunn av hvordan lyset viser de. I dagslys visualiserer lyset parken som sted. Dagslyset bidrar til gjenkjennelse og orientering, og vi kan ferdes fritt i og gjennom den. Dagslyset bidrar til en følelse av kontroll og trygghet. Etter mørkets frembrudd er vi helt avhengig av den kunstige belysningen for å kunne orientere oss, fi nne frem og komme trygt dit vi skal. Belysningen skal bidra til forståelige og lesbare rom. Parkens identitet skal fremheves og bevisst plasserte lysrom skal fremheve parkens estetikk og gi positive opplevelser. Belysningen vil på den måten være med på å skape et tryggere miljø, der folk velger å ferdes. 15

16 2.6 Konsept A VEV Konseptet forholder seg til overordnet bystruktur og er sammenhengsdyrkende i form av gang- og siktakser. Konseptet legger vekt på bevegelse gjennom parken. Utforming - grep Aksene fra de langsgående gatene fra sentrum tar tak i parken og skaper gjennomgående gang- og siktakser. Gangveiene gis en stram linjeføring, der lineære rekker med belysning (eventuelt småskala, blomstrende trær) understreker sammenhengen til bystrukturen. De stramme gangtraseene gjennom parken belyses med armatur på mast langs den ene siden. Det benyttes varmt, hvitt lys med høy grad av fargegjengivelse. Lyset skal rettes ned mot gangsonen. Dette gir visuell føring gjennom parken, og bidrar til orientering og trygghet. Gangveien er den sentrale ferdselsåren gjennom parken, og dette bør understrekes ved utvidet bredde. Den visuelle aksen fra bystrukturen, via parken og videre til Dronninggata understrekes. Dette krever at parkscena fjernes. I krysset mellom bystrukturen og forbindelsen mot åsen skal det fremdeles være et fondmotiv fontene eller annen kunstnerisk utsmykking. I forhold til dagens fontene bør det visuelle omfanget av installasjonen reduseres. Egen belysning av installasjonen tilpasses i forhold til utforming og øvrig belysning i gangtraseen fra Øvre Torggate mot Dronninggata. Installasjonen bør ha en tosidighet - den bør kunne oppleves ulikt avhengig om man ser den fra Øvre Torggata eller fra Ypsilon. En mulig løsning med fjerning av scena og ny fontene er vist i illustrasjonsplanen. Aksen mellom Ypsilon og fontenen styrkes Konsept A VEV dyrker sammenhenger i forhold til gang- og siktakser. Konseptet legger vekt på å bevege seg gjennom parken. 16

17 visuelt gjennom bruk av belysning. For å understreke denne aksen bør det fjernes noen trær fra Lilleparken (parkens nedre del). Dette vil også tydeliggjøre sammenhengen mellom parken og åsen. Som gangakse gis denne forbindelsen redusert betydning i forhold til øvrige gangveier. Øvre Storgate reduseres til gang- og sykkelvei gjennom parken (eventuelt begrenset kjøring), men for å understreke sammenhengen til bystrukturen opprettholdes dagens bredde. Nye gangveier fra Ypsilon og diagonalt i retning Hauges gate og langs denne gis en organisk form som forholder seg til formspråket i Parkopplevelser og som binder sammen parken på tvers. De organiske forbindelseslinjene på tvers åpner både for et rasjonelt bevegelsesmønster og for opphold. De organiske forbindelseslinjene gis en belysning av en annen karakter enn gangveiene med stram linjeføring, med noe varmere lys og lengre avstand mellom lyspunktene. Vollene mot Hauges gate og Dronninggata reduseres i omfang, dette gir bedre innsyn og gjennom terrengbearbeiding kan man tilføre parken nye kvaliteter. Funksjoner (vital bypark) Den aktive og den intime sonen blir i dette konseptet to atskilte, selvstendige rom. Mellomrommet mellom den aktive og intime sonen danner en viktig siktakse mellom Ypsilon og parken. Området langs forbindelsen vil fremstå som en roligere midtre sone. Langs de organiske forbindelseslinjene etableres små rom/steder som gir aktivitet til parken. For eksempel vil musikkpaviljongen danne et slikt rom. Musikkpaviljongen bør imidlertid gis en mer sentral plassering i Illustrasjon av hvordan konsept A VEV kan løses med hensyn på utforming. 17

18 Illustrasjon av konsept A VEV sett fra Øvre Storgate. Illustrasjon av konsept A VEV sett fra Ypsilon. 18

19 forhold til gangveiene. Dette vil gjøre det enklere å aktivisere paviljongen, samtidig som den er en opplevelse i seg selv. Eksisterende rom suppleres med nye rom med sittemuligheter, blomster, vann og andre elementer. Sonen for sanser og intimitet vil ha utvalgte steder for belysning. Det kan for eksempel være aktuelt å belyse musikkpaviljongen innvendig for å tydeliggjøre denne. Som et naturens gjensvar på dette bygget, vil det være en idé å belyse kastanjetrærne (som danner en krone) innenfra. Langs de organiske gangveiene legges det opp til varierte plantinger og bruk av vann som skaper forskjellige sanseopplevelser på turen gjennom parken. Det kan være aktuelt å tenke en utvidet bruk av lysfarger i den intime delen med blomsterprakt, også som et gjensvar på den aktivitet og fargebruk som det er lagt opp til i Parkopplevelser. Parkens nedre sone (Lilleparken) skal virke inviterende. Terrenget i denne sonen løftes noe, slik at hellingen mot elva forsterkes. Sonen gis en prydfunksjon i form av blomster, men med en landskapmessig karakter. Elveparken ved Ypsilon bør også integreres i den inviterende sonen. Parkens øvre sone, mot Hauges gate, skal fortsatt være en åpen, aktiv sone med store gressfl ater. Området åpnes opp gjennom bearbeiding av vollene. Det åpne området vil nattestid domineres av mørket, og denne delen av parken vil stå i silhuett mot den opplyste, urbane strukturen som omkranser den. I den vestre delen av parken, mot Dronninggata, legges det opp til lek/aktivitet for større barn. Området gis en tilknytting til den øvre, åpne sonen, med et grønt preg, der man utnytter terrengformene knyttet til dagens sceneamfi. Utformingen bør ha en slik karakter at det oppfordrer til allsidig bruk. Det bør være plass til å sette opp en midlertidig scene, der det åpne parkområdet benyttes som publikumsarena. Små rom skaper intimitet. Teardrop Park, New York Spennende gangveier med varierte opplevelser. The Red Ribbon Tanghe River Park, Kina. 14 Lyssetting av paviljongen kan skape nye stemninger i parken. The Leibniz Temple, Georgengarten landscape park, Hanover. 19

20 2.7 Konsept B STEDER Konseptet videreforedler de stedlige kvalitetene i parken, og legger større vekt på opplevelser knyttet til å være i parken, enn å bevege seg gjennom den. Utforming grep Formspråket i Parkopplevelser videreføres i større grad enn i VEV, og speiles slik at hele parkens midtre sone (den aktive og den intime sonen) knyttes tettere sammen gjennom samme formspråk. Valg av belysning i den aktive og den intime sonen kan bidra til å knytte de to sonene ytterligere sammen. Den visuelle aksen fra bystrukturen, via parken og videre til Dronninggata understrekes som visuell akse. Dette krever at parkscena fjernes, og man bør redusere fontenens omfang. Aksen blir også en sentral gangakse gjennom parken. En mulig løsning på dette er vist på illustrasjonsplanen. Den visuelle aksen fra Ypsilon til det sentrale punktet i parken styrkes både som visuell akse og som gangakse. I dette konseptet skal aksen ende i Hauges gate, og være en sentral gangforbindelse. Det etableres vann i tilknytting til denne aksen, og aksen gis en tydelig belysning. Kombinasjonen lys og vann kan gi stedet en egen estetisk opplevelse, der målet er å invitere og lede inn til hjertet av parken. For å understreke denne aksen bør det fjernes noen trær fra Lilleparken. Dette vil også tydeliggjøre forbindelsen videre og sammenhengen mellom parken og åsen. Nye gangveier fra Ypsilon og diagonalt i retning Hauges gate, samt gangveier gjennom den midtre delen av parken, skaper nye forbindelser. I dette konseptet underordner de organiske gangveiene seg stedene de løper gjennom. Forbindelseslinjene skal være rasjonelle, men skal gi følelsen av at man Konsept B STEDER videreforedler de stedlige kvalitetene i parken, og legger vekt på opphold. 20

21 også ved bevegelse oppholder seg i parkens ulike rom. Øvre Storgate reduseres til gang- og sykkelvei (eventuelt med begrenset kjøring). I dette konseptet kan vegbredden reduseres. Utsikten mot elva dyrkes i de to kvadrantene nærmest elva og parken åpnes opp og gis en bedre visuell tilknytting mot Elveparken. I dette konseptet vil belysningen følge parkens hovedferdselsårer. Lyssettingen rettes mot gangsonene, og fører til visuell leding gjennom parken samtidig som den bidrar til trygghet. Det benyttes varm hvitt lys med høy grad av fargegjengivelse. Funksjoner (vital bypark) Med fokus på opplevelser knyttet til å oppholde seg i parken, etableres det ulike soner og rom i parken som tilrettelegges for ulike typer aktivitet og opphold. Det etableres små rom i den intime sonen som kan gi grunnlag for ulike typer sanselige opplevelser. Et eksempel på et slikt rom kan være planting av et enkelttre som blomstrer tidlig på våren, og som dermed kan fungere som en attraksjon i parken. Den intime sonen skal være en rolig sone som danner en kontrast til aktiviteten i Parkopplevelser. Ved bruk av belysning understrekes de ulike rommenes karakter. Musikkpaviljongen er beholdt i konseptet, men bør gis en sentral plassering i forhold til gangveiene. Paviljongen vil danne et eget sted i den intime sonen. Aktivitetssonen utvides til Dronninggata og danner en forbindelse i denne retningen. I denne sonen legges det opp til lek/aktivitet for større barn. Innholdet kan være røffere enn i Parkopplevelser, med hardere og mer fl eksible overfl ater (grå fl ater) som kan benyttes for skating, sykling, ballspill med mer. Utformingen bør ha en slik karakter at Illustrasjon av hvordan konsept B STEDER kan løses med hensyn på utforming. 21

22 Illustrasjon av konsept B STEDER sett fra Øvre Storgate. Illustrasjon av konsept B STEDER sett fra Ypsilon. 22

23 det oppfordrer til allsidig bruk. Det bør være plass til å sette opp en midlertidig scene, der det åpne parkområdet benyttes som publikumsarena. I konsept B STEDER bygger man opp under det å oppholde seg i soner i parken med ulikt innhold. Man kan i dette konseptet utvikle ballplassen og dagens sceneområde som to forskjellige soner med ulikt innhold. Konseptet er også gjennomførbart dersom man beholder scena. Dersom scena beholdes over en lengre periode (midlertidig eller permanent) er det viktig at man tilrettelegger før økt bruk og aktivitet. Vegetasjonen rundt scena bør i så fall reduseres, slik at området fremstår som mer åpent og trygt. Urbant parkområde med vann og harde fl ater. Nørresundby Urban Garden. 17 Parkens øvre sone, mot Hauges gate, skal fortsatt være en åpen, aktiv sone med store gressfl ater. Området åpnes opp gjennom bearbeiding av vollene. Paviljonger eller lignende kan etableres langs Hauges gate, og tilføre en ny kvalitet til dette området. Den nedre delen av parken (Lilleparken) skal virke inviterende. Terrenget i denne sonen løftes noe, slik at hellingen mot elva forsterkes. Parkmessig opparbeidelse med prydkarakter (blomsterbed). Elveparken ved Ypsilon bør også integreres i den inviterende sonen. Transparente paviljonger eller utstillingslokaler. The Millenar Park, Budapest Murer med moderne, organiske former. Sohlbergplassen, Nasjonale turistveger. 16 Sansemur med relieff. Illustrasjon:. Blomstrende tre. Central Park, New York

24 3 Oppsummering For å nå målet om å skape en vital bypark anbefales det at man velger et av konseptene som grunnlag for å utvikle parken videre. En styrking av parken er et viktig grep med tanke på bærekraftig utvikling, der lokale møteplasser har stor betydning for byen og dens innbyggere. 3.1 Konseptene Både konsept A VEV og konsept B STEDER legger vekt på tiltak som skal styrke parken i forhold til omgivelser og byvev. I tillegg er det sett på hvilke funksjoner parken skal inneholde. Hovedforskjellen i de to konseptene, er at i VEV vektlegges det å bevege seg gjennom parken, mens i STEDER er det større fokus på det å oppholde seg i parken. Begge konseptene forholder seg til forprosjektet Parkopplevelser, men i STEDER er prosjektene knyttet tettere sammen enn i VEV, ved at formspråket er speilet i en større del av parken. I begge konseptene vil det være mulig å gjennomføre en trinnvis utbygging. En mulig trinnvis utbygging er vist i illustrasjonen på neste side. I trinn 1 starter man med en opprusting av gangveiene, samt etablerer de nye viktige gangforbindelsene. Parkopplevelser gjennomføres, dette vil bidra til en revitalisering av parken. Scena og fontenen kan beholdes i første trinn. I trinn 2 fjernes undergangen i Hauges gate, og det etableres krysning i plan. Plenene i parkens øvre sone rehabiliteres. I tillegg opparbeides Lilleparken. I trinn 3 opparbeides parkens østre del i henhold til valgt konsept. I trinn 4 fjernes scenen, slik at den gjennomgående gang- og siktaksen mot Dronninggata kan etableres, samt understreke dette som en visuelt viktig akse. Området mot Dronninggata opparbeides som del av dette trinnet, eventuelt som et eget trinn. 3.2 Anbefaling til videre arbeid Når det er valgt et konsept ses det nærmere på utformingen (fase 2 Forprosjekt) og det utarbeides kostnadsoverslag. I forbindelse med fase 2 anbefales det at man har en tett dialog i forhold til gjennomføringen av Parkopplevelser, slik at prosjektene kan tilpasse seg hverandre. I fase 2 bør det ses nærmere på en utforming av parken som gir en bærekraftig park. Viktige stikkord her er attraktivitet, tilgjengelighet og biologisk mangfold. Andre tiltak i forhold til bærekraft er lokal overvannshåndtering, bruk av resirkulerte og robuste materialer. Trærne utgjør en unik kvalitet og karakter ved parken. Ved oppstart av fase 2 bør det derfor gjennomføres en tilstandsvurdering av trærne i parken. En slik vurdering vil danne grunnlaget for skjøtselstiltak, hvilke trær som bør fjernes, med mer. Endelig plassering av gangveier og steder for opplevelse tilpasses i forhold til trær som bør fjernes eller beskyttes. En tilstandsregistrering av vegetasjon kan også gi innspill til hva slags vegetasjon som mangler i parken. Bevisste valg i forhold til vegetasjon kan bidra til artsmangfold, og igjen bidra til den opplevelsen man får knyttet til å være i eller bevege seg gjennom parken. I fase 2 bør det utarbeides en overordnet lysplan for det valgte konseptet. Belysningen i parken skal tilpasses menneskelige behov, der synet er premissgiver. Belysningen skal bidra til å invitere folk inn i parken, og være visuelt ledende gjennom den. Det vil bli lagt vekt på å unngå blending både for gående og brukere av rullestol (som har et lavere siktepunkt), i tillegg skal belysningen bidra til orientering og følelse av trygghet. Lyssetting kan være stemningsskapende, og ved å fremheve utvalgte steder i parken skal den skape trivsel og velvære. Belysningen i parken skal ikke forhindre utsynet til elven og Ypsilon, da dette er en forbindelseslinje som også skal være 24

25 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Illustrasjon av mulig trinnvis utbygging. 25

26 tydelig etter mørkets frembrudd. Belysningen skal kunne endres gjennom året via lysstyring, den skal kunne dempes eller forsterkes. Den valgte belysningen skal ta hensyn til energi og økonomi. I fase 2 ses det også videre på tiltak i forhold til universell utforming. Parken skal være en sosial møteplass for alle, og gi mulighet for variert aktivitet. Det anbefales at det i den videre utformingen av parken fokuseres på sanselige opplevelses gjennom innhold (aktiviteter), materialvalg, plantevalg med mer. 4 Referanser Prosjektreferanser Grindaker AS (august 2001, revidert august 2004): Forprosjekt for Drammen park Parkopplevelser i Drammen park, Grindaker 2009 Bildereferanser Bilde 1: Skatepark i Björns Trädgärd, Stockholm. Foto: Sweco Architects. Bilde 2: Parkopplevelser i Drammen park, Grindaker 2009 Bilde 3: Byggestart, 2009: Haveanlæg få inspiration til nyt haveanlegg: [Hentet fra php?side=haveanlag] Bilde 4: Aktivitet i park. [Hentet fra Bilde 5: Friluftslivet dag i Drammen Park. Foto: Drammen kommune Bilde 6: A Tribute to Linnaeus - Chelsea Flower show. [Hentet fra www. architectsjournal.co.uk] Bilde 7: Dania Park, Malmø. Foto: Sweco Architects. Bilde 8: Topos 2009 nr 67: Pond in Hageveld Estate Heemstede, Nederland. S:26-28 Bilde 9: Botanisk hage, Oslo. Foto: Sweco Norge AS Bilde 10: Japansk hage. [Hentet fra: www. travelblog.org/photos/ html] Bilde 11: Central Park, New York. Foto: Sweco Norge AS Bilde 12: Topos 2009 nr 67: Teardrop Park, New York. S: Bilde 13: Topos 2008 nr 63: The Red Ribbon Tanghe River Park, Kina. S: Bilde 14: Topos 2006 nr 54: The Leibniz Temple, Georgengarten landscape park, Hanover. S: Bilde 15: Topos 2006 nr 57: Nasjonale turistveger, Sohlbergplassen. S: Bilde 16: Sansemur. Illustrasjon: Sweco Norge AS, basert på bilde 15. Bilde 17:Topos 2009 nr 67: Nørresundby Urban Garden. S: Bilde 18: Topos 2006 nr 55: The Millenar Park, Budapest. S: Bilde 19: Central Park, New York. Foto: Sweco Norge AS 26

27 VEDLEGG Vedlegg 1 Overordnete gangveier Vedlegg 2 Illustrasjoner av konsept A VEV Vedlegg 3 Illustrasjoner av konsept B STEDER Vedlegg SWECO

28 Vedlegg 1

29 Vedlegg 2

30

31

32 Vedlegg 3

33

34