Helhetlig oppfølging etter kriser og traumatiske hendelser. Lars Lien Professor

Transkript

1 Helhetlig oppfølging etter kriser og traumatiske hendelser Lars Lien Professor

2 Congolese refugees on the march photo by Ann Corcoran

3 Human Trafficking Across the Sahara Image Source: t-k-p.net

4 Veteraner

5 Prosjekt: Kompetansesenter for helhetlig oppfølging av mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser

6 Konklusjoner etter litteraturgjennomgang Noen trenger mer langvarig oppfølging enn det som gis i dag Ikke enighet om hva som er god hjelp etter kriser Lite evidensbasert kunnskap Få utdanningstilbud Lite fokus på mestringsorientert oppfølging Få tilbud om individuell oppfølging utenom helsevesenet

7 Hovedmål Etablere et tverrfaglig kompetansemiljø for forskning, formidling og undervisning innen helhetlig oppfølging av mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Etablere et nasjonalt kompetansesenter

8 Helhetlig krisehåndtering Før Under Etter

9 Helhetlig oppfølging Livstil; rus, mat, fysisk aktivitet Psykoedukasjon Mentalisering Arbeid, bolig og fritid Eksistensielle behov og mening i livet Nettverk, relasjon og familie

10 Effekten av fysisk aktivitet God behandling og forebygging av angst og depresjon. Liten grad tatt systematisk i bruk i kommuner eller spesialisthelsetjenesten. Daglig aktivitet i moderat tempo ser ut til å virke best. Anaerob så vel som aerob aktivitet har effekt og noe av effekten vil delvis være mediert via mestring og sosial støtte. Det er ulike hypoteser for effekten av fysisk aktivitet knyttet til hypertermi, økning av monoaminer og endorfin.

11 Effekten av å benytte natur og kultur Blir i bedre humør av å bevege oss i naturen og oppleve kultur. Bruk av natur og kultur henger sammen med positive fritidsaktiviteter og frivillighet, som har positive effekter på psykisk helse. Faktorer som styrker helsen kan bl.a. være turer i skog og mark, hagearbeid, kontakt med blomster, grønne planter, dyr og fugler. Og kulturelle og psykologiske behov som sang, musikk, billedkunst og kunsthåndverk.

12 Mindfullness og avspenning I grenselandet mellom behandling, egenomsorg og helsefremming. Mye av det som driver og vedlikeholder depresjon og angst er bekymringer og negative automatiske tanker. Innenfor mindfullness er det utviklet teknikker som bidrar til oppmerksomt nærvær som redusere bekymringer og negative tanker. Yoga har en sterk effekt på det sympatiske nervesystem og bidrar til redusert blodtrykk og puls og dermed til mindre spenninger i kroppen. Det er sannsynlig at effekter medieres via stresshormonet kortisol

13 Utdanning, bolig og arbeid Det er et stort frafall fra videregående skole, særlig blant gutter på yrkesfag knyttet både til psykiske plager. God opplæring er derfor i stor grad også en god form for forebygging av seinere psykiske problemer. Arbeid, bolig og trygg økonomi ble tidligere sett på som et gode som mennesker med psykiske lidelser kunne oppnå når de ble friske. «Housing first» og «Individual Placement and Support»- modellene viser at bolig og arbeid er god behandling og terapi.

14 Biologi, Kosthold og Somatikk Påkjenninger over tid og alvorlige traumer skaper endringer i basal hormonell fysiologi både i hjernens struktur og prosesser. Somatisk sykdom relatert til utmattelse, smerter og kløe påvirker humøret og angstnivået. Kriser og traumatiske opplevelser kan føre til endringer i kosthold og livsstil som kan medvirke til økt risiko for somatiske helseplager. Etter store katastrofer er det sett negative effekter i ettertid på matvaner og fysisk aktivitet. Usunn mat, røyking og alkohol fungerer ofte som selvmedisinering.

15 Kosthold og somatikk Det er sammenheng mellom overvekt og diabetes og psykiske lidelser via insulinets virkning på hjernens vekst. Sammenhengen mellom endringer i immunsystemet og psykisk sykdom peker mot en mulig tarm-hjerne sammenheng. Det er sterk sammenheng mellom hjerte-karlidelser og depresjon og angst. Pasienter med psykisk sykdom, særlig PTSD, endrer sitt kosthold til mer karbohydrater og som bidrar økt risiko for Type 2 diabetes. Mennesker med psykiske lidelser har mellom 15 og 20 års kortere levetid enn resten av befolkningen Ser ut til at viktige bidrag til den negative utviklingen er livsstilsfaktorer som røyking og andre rusmidler, lav fysisk aktivitet og dårlig ernæring, men også mangel på somatisk oppfølging.

16 Eksistensielle behov Har i liten grad vært ivaretatt ved sykdom. For mange skjer det store endringer knyttet til jobb, økonomi og relasjoner. Tidligere forståelse av eget liv og mening knyttet til det kan falle bort. Mennesker trenger både vertikale og horisontale kilder til mening, dvs. si at vi trenger en overbygning, verdigrunnlag for livet, noe å tro på som er større en enn oss selv, og så trenger vi noe som er meningsfullt knyttet gjerne til noe jeg kan gjøre for andre.

17 Familie og venner Ensomhet og sosial isolasjon er av de viktigste faktorer til økt sykelighet i vår del av verden. Nye studier av innvandrere har vist at mangelfullt sosialt nettverk i både egen gruppe og det nye landet var viktigste risikofaktor for PTSD og depresjonssymptomer. Oppløsning av kjernefamilien har også en rekke negative konsekvenser for de som er involvert. I Folkehelsemeldingen «Mestring og muligheter» er redusert ensomhet og sosial nettverksbygging av de viktigste tiltakene for å bedre den psykiske helsen.

18 Rusmidler Det er en sterk sammenheng mellom rusmidler og psykisk sykdom som går begge veier. Betyr at bruk av rusmidler gir en økt risiko for psykisk sykdom, særlig depresjon, og at rusmidler i stor grad benyttes for å dempe effekten av psykiske symptomer som depresjon, angst og tankekjør. Alkohol er det viktigste rusmiddelet i Norge og bruken er økende særlig i den voksne del av befolkningen. Psykisk sykdom og rus sjelden behandles samtidig, noe som gir en betydelig forverret prognose.

19 Gerry Larson, prof psykolog Forskergruppen Berit Bronken, 1 am, sykepleier Knut Hestad, prof psykolog Marianne Stensvehagen, stipendiat Jan Aaseth, prof lege Marit Arald Skaug, 1 am, biolog Lars Lien, prof lege og leder Liv Ødbehr, 1 am, sykepleier Runar Hedenstad, Espen Kristoffersen og Grethe Emilie Roer fra Friskstiftelsen

20 Studium