Oppmannsrapport Engelsk ENG0012 Tema: Belonging Hordaland- Oppmann: Bodil Boie Brekkan. Fotograf Jannecke Jill Moursund

Transkript

1 Oppmannsrapport 2018 Engelsk ENG0012 Tema: Belonging Hordaland- Oppmann: Bodil Boie Brekkan Fotograf Jannecke Jill Moursund 1

2 Innhaldsliste Innleiing PAS/PGSD Eksamensmateriell Eksamensrettleiinga Førebuingsdag Førebuingsmateriell... 4 Tema... 4 Mengde... 4 Samansetjing... 5 Tekstutval... 5 Vanskegrad Oppgåvene Innspel Førehandssensur Regional skulering Fellessensur Generell tilbakemelding til Udir... Feil! Bokmerke er ikke definert. Innleiing Fylkesmannen i Hordaland hadde i år ansvaret for organisering og gjennomføring av sentralt gitt skriftleg eksamen i engelsk, ENG0012 i eksamensregionen Hordaland. Følgjande personar vart oppnemnde til å sitte i oppmannsgruppa: Bodil Boie Brekkan, oppmann Morten Olsen Schulstad, varaoppmann Liv Brekken, assisterande oppmann Marianne Eikner, assisterande oppmann Fylkesmannen v/ Kjetil Stavø Høvig og medarbeidarar leia gjennomføringa på en god måte, og alt det organisatoriske gjekk heilt etter planen for oss oppmenn. Oppmannsrapporten er skriven på grunnlag av innspel, kommentarar og samtalar på: Førehandssensuren i Oslo 29.og Sensorskuleringsdagen Oppmannssensuren Fellessensuren Utdanningsdirektoratet

3 1.PAS/PGSD Det var utfordringar med å få lasta opp eksamenssvara 14:00 den Det vart opplyst frå UDIR at det var problem, slik at det var i grunn berre å vente. Elles gjekk alt etter planen. 3.Eksamensmateriell Eksamensmateriellet ble godt mottatt. Belonging er eit tema som alle har referansar til. 3.1 Eksamensrettleiinga Innhald og struktur på sjølve rettleiinga: Eksamensrettleiinga har ei gjennomtenkt utforming, og gjev stort sett rettleiing på dei fleste spørsmål knytte til gjennomføringa av eksamen. Strukturen på eksamen er uendra frå Elevane skal skrive to kortare tekstar, eitt av kortsvara tek utgangspunkt i ein ukjend tekst, i tillegg til eitt langsvar på eksamensdagen. Det er viktig at eleven viser kompetanse i å skilje mellom kva som er kjenneteikn på ein lang og ein kort tekst. Bruk av kjelder Etter revideringa av læreplanen i engelsk i 2013 vart kjeldetilvisingar eit kompetansemål som skal vurderast saman med andre kjenneteikn på måloppnåing. Eksamenssvara viser at elevane har ulik erfaring og forståing for bruk av kjelder. Mange skular har arbeidd systematisk med det, mens eksamenssvar frå nokre skular viser ei meir overflatisk forståing. I forbindelse med eksamen vart det i nokon grad problematisert kor mykje vekt ein skal leggje på kjeldetilvisingar i vurdering av tekstar. Det er viktig å tenke at arbeidet med å kvalitetssikre kjeldetilvisingar tar tid, og at det kan bli urimeleg for vurderinga viss vi legg for stor vekt på kjeldetilvisingar. Det må vere ein god balanse mot andre kjenneteikn. Det viktigaste er at dei kjeldetilvisingane som er brukte er relevante og etterprøvbare. Matrisa: innhald, inndeling, framlegg til nye punkt: Det er veldig positivt at matrisa i år har fått ein rad som heiter fyrsteinntrykk. Det er viktig for å understreke at det er inntrykket av heile eksamenssvaret som skal vurderast. For å få til ein heilskapleg vurdering av eksamenssvaret, er det viktig at sensorane er på et makronivå ved første gangs gjennomlesing for å danne seg eit inntrykk av i kva måloppnåing eksamenssvaret totalt sett viser. Det er viktig å merke seg at matrisa også er endra ved at kategorien språk skil mellom språkferdigheiter og formelle ferdigheiter. Denne endringa vart positivt mottatt blant sensorane, og den førte til viktige og konstruktive diskusjonar om krav til språklege ferdigheiter på 10.trinn sett i høve til kompetansemåla i læreplanen. Siste strekpunkt i kategorien Tekststruktur- i matrisa har ikkje en klar progresjon frå låg til høg måloppnåing. Det ble gitt informasjon på førehandssensuren om at matrisa er under arbeid. Vurdering For å kunne gi elevane ei fagleg vurdering er det avgjerande at sensorane har tilstrekkeleg læreplanforståing. Dette vart også understreka av fagleg ansvarleg i Utdanningsdirektoratet på Utdanningsdirektoratet

4 førehandssensuren. Eksamensoppgåvene vert utforma med utgangspunkt i læreplanen i engelsk, og prøver eleven sin samla kompetanse frå hovudområda: Språklæring, Skriftlig kommunikasjon og Kultur, samfunn og litteratur. Eleven skal svare på i alt tre oppgåver, to korte svar og eitt langsvar. Alle oppgåvene har ein spesifikk oppgåveinstruksjon. Målet med oppgåveinstruksjonen er å hjelpe eleven til å velje type tekst og utforme innhaldet i eksamenssvaret. Vidare er sjølve oppgåveinstruksjonen ei beskriving av kva sensor skal legge vekt på i si vurdering. Det er viktig å presisere at ikkje alle delane av oppgåveinstruksjonen nødvendigvis skal bety like mykje, når ein vurderer eleven si utforming av eksamenssvaret. Sensor skal vurdere innhald, struktur og språk likeverdig, slik den kjem til uttrykk som vist kompetanse. Det betyr at alle tre tekstane skal vurderast saman som ei eining, ikkje splittast opp i einskilddelar. Det er eleven sin samla kompetanse som skal vurderast. «Digitale formkrav er definerte i læreplanen i teksten om «Digitale ferdigheter» Det inneber at effekter, bilde, tabeller, overskrifter som er satt sammen for å understreke og formidle et budskap.» Å utforme tekstar i tråd med digitale formkrav er også ein del av den kompetansen elevane viser til eksamen.» (Eksamensrettleiinga 2018, s4). Det er ikkje mange eksamenssvar totalt sett som har element utover skriftleg tekst, overskrifter og deloverskrifter. Elevane har truleg for lite erfaring med å utvikle tekstar i tråd med dei moglegheitene for tekstskaping som ligg innanfor digitale formkrav i læreplanen. Dette vil sikkert endre seg over tid. Samla sett er det ei oppfatning av at eksamensoppgåvene har gjort det mogleg for elevane å vise sin kompetanse på alle nivå. Samanheng mellom tema, førebuing og oppgåver, og LK06: Elevane gir stort sett tilbakemelding på at det er god samanheng mellom førebuingsmateriellet og oppgåvene. 3.2 Førebuingsdag Det er eit godt grep å la faglærar få tilgang til førebuingsdelen samtidig som elevane. Likevel ser det ut for at enkelte skular ikkje overheld denne sperrefristen. Det er viktig for validiteten på eksamen at skulane har lik praksis for sperrefristar. Førebuingsdagen har fungert godt. 3.2 Førebuingsmateriell Tema Årets tema, Belonging, ser ut for å ha treft godt blant både elevar og lærarar. Alle har referansar til temaet å høre til. Tekstane om idrett, spesielt fotball, vart godt tekne imot av mange, særleg av gutane. Elevar og lærarar var fornøgde med at temaet i eksamensmateriellet tok utgangspunkt i Storbritannia. Årets tema er aktuelt for den målgruppa eksamen er laga for. Temaet kan vinklast på mange måtar, ikkje minst sett frå ein tverrfagleg ståstad. Elevane kan definere og ta utgangspunkt i sine eigne erfaringar og refleksjonar, når dei skal utforme ulike type tekstar. Mengde Det verkar som om tekstmengda no er på et nivå som er overkommeleg for mange av elevene. Utdanningsdirektoratet

5 Samansetjing I år som tidlegare har materiellet ei framside som presenterer det totale innhaldet. Det gir elevane eit godt oversyn.tekstutvalet består av bilete, saktekstar og skjønnlitterære tekstar med ulik vanskegrad. Elevane vert inviterte til å hente inspirasjon frå tekstane i materiellet og søke meir og annan relevant informasjon. Førebuingsmateriellet er knytt opp mot tema med ulike innfallsvinklar, og består av ulike typar tekstar som også fungerer som modellar for eigen produksjon med ulik lengde og vanskegrad. Tekstane skal vere til inspirasjon og til bruk som kjelder på eksamensdagen. Tekstutval Oversyn over tekstutvalet: Introduksjon Hovudtanken bak utforminga av materiellet er at alle tekstane skal kunne nyttast til noko. To belong or not to belong Ein tekst med sitat som kan nyttast som kjelde i alle eksamensoppgåvene unntatt 1b. Viser elevane korleis dei kan setje inn i sitat i tekstar. The beautiful game Ein tekst med referansar til idrett. Elevane kan bruke teksten som modelltekst for god tekstbinding. Teksten inneheld sitat som mange har nytta seg av. Britain's most diverse high street revealed and it's home to shopkeepers from 23 different countries Teksten gir eit perspektiv på eit multikulturelt samfunn som kan nyttast til å setje temaet for eksamen inn i ein større samanheng. Island life on Outer Hebrides in words and pictures Inneheld to bilete og to tekstar som gir uttrykk for ulike syn på same stad. The Jungle Ein skjønnlitterær tekst som har referanse til ein leir for flyktningar. Paperboy / The post-troubles generation - what has life really been like? How have the troubles affected their sense of belonging? Ein skjønnlitterær tekst med intervju av ungdommar. Handlar om å leve i konflikt og ulike typar murar mellom menneske. Language and belonging Ein tekst med statistikk vedkomande bruk av minoritetsspråk. Belong (We belong here) Ein tekst skriven på vers. Miss Peregrine s home for peculiar children Ein skjønnlitterær tekst som kan inspirere til fantasytekstar. Utdanningsdirektoratet

6 Vanskegrad Det verkar som om tekstane har vore overkommelege å lese for dei fleste av elevane. Tilrettelegging Tekst-til-tale-funksjonen får negativ tilbakemelding både frå elevar og lærarar når det gjeld sjølve lytteopplevinga. Den syntetiske talen vert i enkelte tekstar opplevd nesten som eit hinder for at ein kan oppfatte innhaldet. 3.3 Oppgåvene Oversyn over oppgåvene gitt til eksamen i ENG0012 våren 2018 Part 1 Short answers Task 1a In the preparation material you have read about what gives people a sense of belonging. Choose two examples from the preparation material and explain why or why not they are relevant to you and your sense of belonging Task 1B Read appendix 1 Multiculturalism has won the day. Let s move on, p. 7, and explain what the main message is. Then briefly explain one of the most important reasons why the UK has become a multicultural society. Denne oppgåva legg til rette for at alle elevane skal kunne svare på sitt kompetansenivå. Elevane vert bedne om å nytte eigen kunnskap, eigne erfaringar med referanse til førebuingsmateriellet, Ukjend tekst for elevane Eksamenssvara på denne oppgåva viser tydeleg spennet i kompetanse blant norske elevar frå lågaste til høgaste nivå. Elevar med breiddekompetanse kan verkeleg få vist kva dei kan. Oppgåva gir rikt høve til å vise grad av refleksjon. Part 2-long answer Task 2A The preparation material describes how knowing a particular language can be important for people s sense of identity and belonging. Create a text about your own sense of belonging when using English compared to your mother tongue/tongues. Include one or more examples from the preparation material. Give your text a suitable title. Task 2B All the quotes below touch on belonging in different ways. Create a text about a sense of belonging in which you use one of these quotes. Make sure the quote fits the content of your text. Denne oppgåva gir rom for eksamenssvar på alle nivå. Elevane har levert eksamenssvar på alle nivå, Eksamenssvara viser kor viktig det er at ein arbeider med modelltekstar, slik at elevane får trening i å integrere sitat i ulike typar tekstar på ein mest mogleg saumlaus Utdanningsdirektoratet

7 I m proud to tell people this is where I m from. I live here, I work here. My life, my past, present and future, is here. (Britain s most diverse high street revealed) måte. I am English. But they tell me you have no papers. You have no papers, you cannot stay. So they send me back. (The Jungle) Something had to be done, so people like myself created places where young peculiars could live apart from common folks. (Miss Peregrine s home for peculiar children) Give your text a suitable title. Task 2C In the preparation material you have seen examples of how football is important in many people s lives. Create a text in which you explain why sports can help people gain a sense of identity and belonging. Include examples from the preparation material. Give your text a suitable title. Task 2D Choose two persons from the preparation material who have different experiences of belonging. They could be real persons and/or fictional characters. Create a text about belonging using these two persons. Give your text a suitable title. Denne oppgåva har svært mange vald, og ho gjev rom for eksamenssvar på ulike nivå. Denne oppgåva gir rom for eksamenssvar på alle nivå. 3.4 Innspel Det var totalt sett få skjønnlitterære tekstar å finne blant eksamenssvara i år. Svært mange tekstar handla om fotball. Eksamenssvara viser at ein del elevar har brukt tekstane som har referansar til fotball frå førebuingsmateriellet både i svar 1a og 2c. Dette ville kanskje vore annleis dersom ordet fotball ikkje hadde stått eksplisitt i innleiinga til oppgåve 2c. 4.Førehandssensur Det var fleire endringar av sjølve organiseringa av førehandssensuren i år som var svært positive, spesielt gjennomføringa av vurderingsdelen. Oppmennene vart plasserte i grupper på tvers av fylka allereie frå start. Det gav oss eit større høve enn tidlegare år til å utveksle tankar og erfaringar om eksamen i engelsk på tvers av landsdelar, svært interessant og nyttig. Vi sat i dei same gruppene då vi skulle vurdere utvalde eksamenssvar. Tidlegare år har vi lese alle dei utvalde eksamenssvara i eitt. I år las vi to om gangen som vi vurderte individuelt, i Utdanningsdirektoratet

8 gruppe og i plenum. Det som var særleg viktig ved gjennomgangen i plenum, var at vi starta med å vurdere kva nivå eksamenssvara vart vurderte på. Då fekk vi fokus på ein heilskapleg vurdering av kva nivå eksamenssvara kommuniserer. Det er eit viktige grep for å poengtere vegen frå makro til mikronivå i vurdering av eksamenssvar. Det var dei eksamenssvara med høgast måloppnåing som vart mest diskuterte. Det er viktig å legge inn ei forståing av dynamikken at ein sensor ikkje gjev karakteren 6, det er eleven som oppnår karakteren 6. Det var svært positivt at det var tre elevstemmer representerte på samlinga med ulike opplevingar av eksamen. Det var både inspirerande og lærerikt. 5. Regional skulering Sensorskuleringa i Hordaland Sensorskuleringa var på Scandic Hotel Ørnen i Bergen 7.juni frå 10:00-15:30. Det var 33 deltakarar inklusive oppmannskorpset. Oppmannen hadde først ei innleiing om formalia, tilbakemeldingar vedkomande årets eksamen, og ein presentasjon lik den som vart gitt på førehandssensuren. Sensorane var aktive med synspunkt og innspel undervegs. Det var spørsmål om tekstlengde og vurdering som understreka at det er oppgåvebestillinga og kompetansemåla i læreplanen som avgjer korleis eksamenssvara skal vurderast. Talet på nettsider som elevane har tilgang til under eksamen varierer noko frå kommune til kommune i Hordaland. Det er viktig at dette i prinsippet er likt for alle. Vidare presenterte Hilde-Merethe Ivarhus, medlem av nasjonal nemnd i UDIR, tankane bak val av tema og tekstutval i førebuingsmateriellet, og utforming og kva kompetansemål som er lagde til grunn for eksamensoppgåvene Under leiing av varaoppmann vart vurderinga av eksamenssvar gjennomført på same måte som på førehandssensuren. Sensorane var nøgde med denne måten å organisere både lesing og vurdering av tekstar på. Det er eit sterkt ønskje, sjølv om det skal utarbeidast eit nytt sett utvalde og vurderte eksamenssvar i regi av UDIR, at dei eksamenssvara som vert nytta i samband med sensorskoleringa vert frigjevne. Det er frustrasjon over at ein ikkje kan nytte dei konkrete eksamenssvara ein har vurdert på sensorskuleringa i vidare arbeid med vurdering på eigen skule. Ein tenker då at det er UDIR som lagar avtale med elevane dette gjeld direkte.som på førehandssensuren vart det ein del diskusjon om dei høgste karakterane. Oppmannssensuren, fredag 7. juni. Oppmannssensurmøtet i Hordaland starta med ei fellessamling for alle eksamensfaga for å diskutere erfaringar frå førehandssensuren samt førebu fellessensuren. Dette er eit svært viktig fagleg møte der ein får informasjon om eksamensavviklinga i alle eksamensfaga, samstundes som det er høve til å diskutere faglege tendensar og erfaringar med vurdering. Det er eit sterkt ønske om at faga får tilgang til dei tekstane som vart nytta på sensorskuleringane i kvart fag. Utdanningsdirektoratet

9 6.Fellessensur Fellessensur 18.juni Fellessensuren vart halden på Storetveit skole i Bergen. Fylkesmannen orienterte sensorkorpset om dagsorden. Deretter var det fagvise samlingar i regi av oppmann for å få tilbakemeldingar eller drøfte spørsmål i samband med sensuren. Administratorar og sensorar er fornøgde med det nye eksamensadministrasjonssystemet PAS-Det har låg brukarterskel og gir raskt oversyn. Oppmannskorpset hadde 66 elevsvar inne til vurdering. Karakternivå Prosentvis fordeling på nivå ,6% ,7% ,6% ,6% ,5% Samarbeidet i oppmannskorpset har fungert svært bra. Det har vore opne og konstruktive faglege diskusjonar. Oppmannsrapporten har vore lagt fram for dei andre medlemmane i oppmannskorpset for å sikre at innhaldet refererer til dei faktiske inntrykka av prosessen som oppmannskorpset samla har. Oppmannskorpset har bestått av underteikna, varaoppmann Morten Olsen Schulstad, assisterande oppmann Liv Brekken og assisterande oppmann Marianne Eikner. Bodil Boie Brekkan, oppmann i Hordaland Xx Utdanningsdirektoratet

10 Oppmannsrapporten er viktig for videreutvikling av eksamen! Send den til - epost til oppmannens fylkesmann - post@udir.no - e-post til fagansvarlig i udir 10 Telefon

11 Utdanningsdirektoratet