Omkring det ferste mete i komiteen for Avdelingen for verdenmisjon og evangelisering i Kirkenes Verdensrdd (Paris, august 1962)

Transkript

1 FOR VERDENS LIV Omkring det ferste mete i komiteen for Avdelingen for verdenmisjon og evangelisering i Kirkenes Verdensrdd (Paris, august 1962) I" OLAV GUTTORM MYKLEBUST <<Halvdelen av denne verden sulter, og vi holder p% i lsere B dele v%rt bred ikke bare med v%re naboer, men tvers over verden. Det finnes en sult som ingen del av verden er fri for, og det gis intet annet bred som kan tilfredsstille denne sult enn Jesus Kristus. Vi mi ni laere - som Bn familie - hvordan vi skal dele det levende bred med alle mennesker som vil ta imot det., Skulle jeg forseke i f% ord B sammenfatte inntrykkene fra det mete - forevrig det ferste mete - den nye avdeling for verdensmisjon og evangelisering i IGrkenes Verdms~id nylig holdt, faller det naturlig i sitere nettopp disse ord - slutningsordene fra det gbudskaps metet vedtok og som i sin helhet er gjengitt nedenfor. Det var et mete hvor man ikke bare diskuterte og gjorde vedtak, men hvor spersmilene - bevisst og konsekvent - ble behandlet ut fra et sjelesergerisk sikte, - i full overensstemmelse med milet for arbeidet i denne <divisions (slik grunnreglene definerer det) : fremme forkynnelsen av evangeliet om Jesus Kristus for alle mennesker, si de kan komme ti1 tro pi ham og bli frelst2. Metestedet var Cite Universitaire, Paris - en institnsjon uten sidestykke i verden, skapt gjennom storstilt samarbeid mellom nasjoner. De forskjellige bygninger - det fin- nes ogsi et anorges bus, - er spredt over et stort omride, et veritabelt parltanlegg, - og hver eneste bygning har sin karakteri'stiske nasjon'ale stil. Langt skerkere enn denne variasjon i arkitektoniske uttrykksformer virker imidlertid den variasjon i rase- og folkeindividualiteter menneskene man 176

2 mntcr her, representerer. Det bor mellom og studcnter i denne xuniversitetsbya, tilhnrende mellom 80 og 90 forskjellige nasjonaliteter. En tredjedel av ainnbyggerncu er fra de nye stater i Afrika og Asia, og de ntenlandslte studenter i Paris - som i alt har studenter - kommer rcgelmessig hit for % treffe sine landsmenn. Cite Univeraitaire blir pi denne mite et enestiende mntested for de forskjclligste religioner, knlturer og politiske ideologier. Innen veggene ti1 disse bygninger, er det blitt sagt, firmer det sled aen utrolig intcrnasjonal dialog mellom studenter fra hele verdens. Som ncvnt var dette det fnrste mnte i komiteen for den nye misjonsavdeling. Som representant for det land hvis misjonsrid, som det eneste av de 38 medlemsrid i Det internasjonale misjonsrid, hadde funnet ikke % kunne godta planen om sammenslutning av dette rid med Kirkenes Verdensrid, ja ikke en gang i kunne st8 tilsluttet den nye misjonskommisjon innenfor det integrerte rid som konsultativt medlem, ba jeg allerede pi ipningsmntet om ordet for % klargjnre bakgrunnen for det norske standpunkt, - et standpunkt som jeg selv fornvrig iklte har kunnet slutte meg ti1 (jfr. NOTM 1959 s. I93ff, 1960 s. 49Ef, 1962 s. 102 ff). Slik Norsk MisjonsrHd ser det, sa jeg, vil sammenslutningen bety et indelig tap. Den ((basis* Kirkenes Verdensrid bygger pa, er alt for vid og alminnelig ti1 i knnne verne arbeidet mot innflytelse fra liberal teologi. Ridet representerer ogsi en makllionscntrasjon som Itan f% vidtrekkende konsekvenser. Denne norske reaksjon ma sees i historisk sikt, hevdet jeg. Misjonsvirknomheten i Norge er i stor utstrekning en frukt av veklrelsesbevegelser Og kristenlivet i det hele er preget av omsorg for adet fulltonende evangelinmr og et levende nnske om at dctte mi ha fritt lop. Nok en faktor som ma nevnes i denne sammenheag, sa jeg videre: er den spenning - en arv fra tidligere tider - som eksisterer i Norge mellom den institusjonelle kirke pi den une side og de kristne organisasjoner pi den annen side, ~01.~6 'rld-il~t.ift iot. xisj~ii. ~II. 177

3 en spenning som aksentueres ved at Den norske kirke er en stats'kirke. Bortsett fra de tallmessig smi, men meget aktive frikirker, blir arbeidet for misjonen fremmet ikke som en kirkesak (en sak for kirken som sidan), men som en selskapssak (en wak for frie organisasjoner). Jeg fant det ogsi riktig i takke for den positive innstilling det negative norske war pi fomlaget om sammenslutning var blitt mett med i New Delhi, - takknemligheten man der hadde gitt uttrykk for, for det verdifulle fellesskap man i mange ir hadde hatt med misjonsbevegelsen i Norge, og det inder- Iige enske om at det broderlige forhold ti1 vennene i Norsk Misjonrid mbtte bli bevart og utdypet (jfr. NOTM 1962 s. 102f). Det sjelesergeriske sikte, som preget motet i Paris sterkere enn noe annet mete av tilsvarende karakter - ekumenisk eller luthersk - jeg tidligere har deltatt i, skyldtes nok i ferste rekke lederen av den nye misjonsavdeling, den tidligere generalsekretaer i Det internasjonale misjonsrid, biskop Lesslie Newbigin, en kristen personlighet som i sjelden grad forener teologisk innsikt og administrativ dfitighet med levende omsorg for medmenneskers frelse. Den sterke betoning av bibelstudium og benn, som er et slikt karakteristisk trekk hos Newbigin, uslo gjennomn gang pi gang ogsi ved denne anledning, som f. eks. da v,i dreftet opplegget for det mete kommisjonen for verdensmisjon og evangelisering skal ha i Mexico City neste Br. Newbigin's forstielse av kirken som en xekspedisjon, mer enn en ~institusjon,, dvs. sorn ssendt, ti1 verden, en fortsettelse av Faderens sendelse av Senmen, - og videre hans troskap mot det bibelske budskap om Jesus Kristus sorn den eneste frelser for menneskene, og, som resultat av denne holdning, hans fremhevelse av sannhetssprsmilet sorn den avgjerende faktor sivel i misjonsbevegelsen som i den ekumeniske bevegelse (si langt det er mulig i skjelne mellom disse to), - lalt dette kom klart ti1 uttrykk ogsi under dette mete. Den ekumeniske bevegelse, hevder Newbigin, er ikke en bevegelse for hvilken som helst enhet, men for den enhet Gud

4 selv har skapt gjennom opphoyelscn av Jesus Kristus pi korset og gjennom den gjerning Den Hellige And stadig utfsrer blant oss. Gud - dette er nettopp evangeliet - har ikke latt oss bli i market, i trelldom under synden. Han har ipenbart seg i sin Ssnn og gjennom ham frelst oss fra ondskapen~ makt. Den ekumeni'ske bevegelse er pi den ene side ipen for alle som bekjenner Jesus Kri'stns som Gnd og Frelser, men den er pi den annen side ipen bare for dem som bekjenner Jesus Kristu's som Gud og Frelser. Vi mi derfor hverken underkjenne dem som anerkjenner ham eller anerkjenne dem som underkjenner ham! Newbigin stilte under matet i Park - nok en gang - sparsmilet om grnnnen ti1 at misjonsbevegelsen synes i ha mistet noe av den varme og kraft den hadde tidligere, med det resultat at den ikke n&r videre utover, vinner nytt land for evangeliet. Hans eget svar pi dette spsrsmm var - nok en gang - en understrekning av misjonen som et verk av Den Hellige And (jfr. NOTM 1961 s. 65ff). Hemmeligheten ved en fornyelse av misjon,sgleden og misjonskraften ligger i en ny og dypere forstielmse av den nytestamentlige tanke om misjonen som Andens gjerning. Si sant vi d vire misjonsbestrebelser er lydige mot Den Hellige Ands kall og direktiver, behaver vi ikke vzre engstelige nir vi ni, etter i to Lrhnndrer i ha arbeidet med strammen, mi gi mot strsmmen, mi gi ikke fra de rike og mektige pi jorden ti1 de fattige og uvitende, men nsyaktig den motsatte vei! Jeg har referert Newbigin si pass utfarlig, fordi hans synsmiter fortjener i bli kjent her i landet, og fordi det fsrst ut fra den teologi han stir for, er mulig i forsti og gi en rett vnrdering av hans arbeid som leder av den nye misjonsavdeling i Kirkenes VerdensrLd. Hva dette arbeid angir, er det altfor omfiattende og mangeartet ti1 at det kan gjsres rede for det i denne artikkel. Noen fi og spredte streif er alt jeg kan gi. Som cavdelingn innenfor Kirkenes Verdensrid representerer DWME (Division of World Mission and Evangeli'sm) ikke bare 179

5 en av flere xfunksjoners eller <<arbeidsformera. Det mandat den har fitt seg tildelt, er ikke noe mindre enn i gjare verdensridet som helhet ti1 et organ for verdmsmisjon og evangelisering. Nettopp som misjonsavdeling stir den her meget sterkt, nmt knyttet som den naturlig er - i og med det oppdrag den er betrodd - ti1 det arbeid som utfores gjennom de andre avdelinger: tro og kirkeordning, kirke og samfunn, stndievirk'somhet, mellomkirkelig hjelp, nngdomsarbeid, lekmannsarbeid osv. Men nettopp derfor er det ogsi viktig at misjonsavdelingens saerpreg og siktepunkt er helt kl!art, nemlig - i samsvar med det formil arbeidet i denne avdeling har (jfr. ovenfor) - konsentrasjonen om de tiltak som best kan hjelpe kirkene i deres bestrebelser for Pc konfrontere menneskene - i alle seks kontinenter - med den levende Kristus pd en slik mdte at de fores ti1 tro pi ham. Som man vil se, er dette et videre perspekbiv enn det Det internasjonale misjonsrid opererte med. Helt frem ti1 vire dager er jo verdensmi~jonen blitt forstitt og fremmet som en virksomhet av kirkene i vesten blant folkene i Afrika og Asia samt Latin-Amerika. Denne dobbelte begrensning lar seg ikke lenger opprettholde. I den nye situasjon mi misjonen forstis og fremmes i globalt sikt, og det bide hva misjon~subjekt og misjonsobjekt angir. Som xfeltetn for misjonen i dag er over alt, slik er ogsi xhjemmearbeidetx for misjonen i dag over alt! Av konkrete saker som ble behandlet, kan nevnes den teologiske utdannelse i de unge kirker, nye og asmidigere), former for prestetjenesten, den utfordring ti1 kirken i'slam i Afrika representerer, forholdet mellom verdensmisjonen og det storstilte hjelpearbeid Kirkenes Verdensrid driver, virt ansvar som kristne for misjon blant jadefolket, og sparsmilet om felles innsats for e~ange~iet i serskilte <<ssituasjoners (som f. eks. de nye industri- og bysamfunn i Afrika eller de intellektuelle i Inctia). Det kunne sies meget om behandlingen av disse saker, men det er ikke mulig i gi i enkeltheter. Om Israel f. eks. ble det klart sagt fra at oppdraget i vinne verden for Kristus ogsi

6 omfatter dette folk, og at det ikke bare er en usamtale,, det her dreier seg om, men virkelig misjon, dvs. forkynnelse av evangeliet rned sikte pi personlig omvendelse og tro pi Kristus. En fslge av sammenslutningen er at arbeidet for Israel Era i vaere et periferisk anliggende for kirkens verdensmisjon ni er brakt like inn i sentrum av denne. Kirkene har som kirker erkjent sitt ansvar for denne oppgave pb en ny og avgjsrende mite. Organimtorisk kommer dette ti1 uttrykk bl. a. i at det - som en integrerende del av virksomheten for verdensmisjon og evangelisering - er opprettet en saerskilt komit6 for &irken og jsdefolketu, og at denne sektor av virksomheten har sin egen heltidsansatte sekreter (med kontor i Gen6ve). Personlig beklager jeg at Den norske Israelsmisjon, som i en krrekke har samarbeidet rned den internasjonale komit6 for jsdemisjon tilsluttet Det internasjonale misjonsrid, ikke hlar funnet B kunne gi inn i det nye arbeidsfellesskap. Nir det gjelder forholdet mellom de to avdelinger henholdsvis for verdensmisjon og for mellomkirkelig hjelp samt hjelp ti1 flyktninger, katastroferammede osv., ble det sterkt betonet at det her dreier seg om en felles oppgave, - % skille dem Era hverandre ville vaere ensbetydende rned utroskap mot evangeliet. Pi den annen side er det nsdvendig av administrative hensyn i vaere klar over og bli enige om hvilke prinsipper som bsr fslges rned hensyn ti1 fordelingen av ansvar. Det er vir plikt i dele vkr,mlaterielle rikdom rned dem som lider n0d, men det mi skje pi en slik mite at arbeidet for i dele rned disse og rned alle mennesker den sanne rikdom - de indelige og evige verdier, evangeliet om Guds frelse i Jesus Kristus - ikke blir stillet i skyggen. Hjelpearbeidet pi det materielle plan xmi ikke bare bli svaret pi en nyeblikkelig impuls, men del av et permanent engasjement forankret og konkretisert i forbsnnu. Det synes i vere en tendens i dag ti1 B betrakte hjelpearbeidet som viktigere enn evangeliseringen. Man blir gjennom bessk f. eks. i India sjokkert over i se at si mange mennesker er uten m,at, men ikke tilsvarende sjokkert over at si mange mennesker er uten evangeliet. Det er

7 videre symptomatisk at straks en katastrofe inntreffer, er den felles hjelp fra kirkene gjennom verdensridet pi vei i lapet av fi timer, men noe tilsvarende sjer ikke hvor vi stir overfor en situasjon som er et inntrengende kall ti1 evangeliserende innsats! Det er bl. a. den kjemgjerning dette siste sikter til, som gjar det anskelig, ja nadvendig B ni frem ti1 starre enhet i selve innsatsen for misjonen (jfr. planen <Joint Action for Missions). K'irkene verden over mi se sin misjonsoppgave som en fell- oppgave, - hvilket imidlertid ikke vil ai at det straks skal dannes en <<forenet> kirke i de omrider hvor et sterkt behov eller en ny mulighet for evange1,isering melder seg, uten henayn ti1 konfesjonelle forskjeller. Men misjonene og kirkene mi d fellesskap undersake behov og mnligheter, og sake rid og hjelp hos hverandre og overlate utfarelsen av oppdraget ti1 den misjon eller kirke som sitter inne med de ressurser - personlige og pekuniaere - som er nadvendig for i lase oppgaven. Den uharte klavning av de kristne krefter i Asia og Afrika betyr en ytterst alvorlig svekkelse i evangeliseringsarbeidet, - hvilket alle som har hatt anledning ti1 i mate dette problem pi nzrt hold, kan bevitne. ~Felles innsats for misjons innebaerer at man anlegger et helhebperspektiv pi sitt arbeid, og at man er villig ti1 i ta opp ti1 revisjon det tradisjonelle manster for dette. Misjonsoppgaven er Bn, og den mi lases i fellesskap. Vi mi vise, sa Newbigin, at en sann Guds menighet er pi Bn og samme tid del av Guds milsjon ti1 de mennesker som bor i dens umiddelbare naerhet, og del av Gud6 misjon ti1 jordens ender. Underlig nok finnes det enni folk som blir forbauset nir man taler om det misjonsansvar afrikanske kristne har for uomvendte hedninger i Europa! Hva misjonsavdelingen an&, har denne selvsagt ingen myndighet ti1 i gjennomfare en <<joint action for missions. Alt den kan gjare, er i hjelpe de mi.sjoner og kirker det gjelder, ti1 ti treffe sin egen avgjarelse og i handle i samsvar med denne, - og i sarge for at de erfaringer man har gjort i ett omride, blir kjent i andre omrider.

8 Ti1 slutt nevner jeg at blant de lcirker som i sommer etter saknad ble tatt opp sorn medlemmer i Kirkenes Verdensrid - som kjent er dette en sak Centralkomiteen treffer avgjarelse i - er ogsh Den evangelisk-lutherske kirke blant zulufolket i Syd-Afrka, - en frnkt av bl. a. Det norske misjonsselskaps virksomhet. Norske aviser og blader har merkelig nok ikke meddelt noe om at denne kirke, sorn vir egen Schreuder la grunnen til, har ealit og fitt medlemskap i verdensridet. Forslaget om i sake medlemskap i Kirkenes Verdensrid oppnidde et solid flertall pi kirkematet i Syd-Afrika. Det var ingen diskusjon om saken, og det ble iltke fremmet noe annet forslag. Det er all grunn ti1 i mefke seg hvordan de unge kirker - ni ogsi en kirke med direkte tilknyt~ing ti1 nonsk misjonsvirksomhet - nzrer et sterkt onske om i bli rned i det kristne fellesskap Kirkenes Verdenerid er eksponent for. Nedenfor folger i sin helhet det abudskap~ komiteen vedtok & oversende de forskjellige nasjonale og regionale rid osv. som er medlemmer av Kommisjonen for verdensmisjon og evangelisering. Doknmentet er offentliggjort i Ecumenical Press Service 1962 nr. 30. Oversettelsen er ved cand. theol. Nils-Aksel Mjas. 1. Ved dette forste mate i komsiteen for DWME (Avdelingen for verdensmi,sjon og evangelisering) er vi blitt ledet ti1 viese felles overbevisninger som vi armker i dele med si mange som mulig og som vi derfor meddeler alle vire tilsluttede rid og Sentralkomiteen. 2. Vi tror at vi lever i en tid fylt med nye muligheter for kirkens verdensrnisjon. For det farste har sammemlutningen av de to verdensrid fort oss ti1 et sted hvor vi kan sammen lytte ti1 hva Gud bar & si kirkene, kan tale ti1 k,irkene om deres misjonskall og kanskje kan - om Gud vill - mobilisere kirkenes ressurser for deres oppgave p% en ny mite. Allerede pi dette farste mate har vi begynt H se tingene i

9 et perspektiv forskjellig fra det som de to tidligere rid hadde. For det annet er det i mange av vire land en dypere erkjennelse av menneskets behov for hva ingen tekni'sk assistanse kan avhjelpe, av menneskets flattigdom midt i overfloden, av menneskets hunger etter den ilevende Gud. Vi har hart mange eksempler pi at det - langt utenfor kirkegrensene - er en rerbadighet for Jesus Kristus og et anske om i ere og falge ham. Og for det tredje er vi overbevist om at Gud skaper nye muligheter i vir tid ti1 fremgang for misjonen. Der er meget bide av ipenlys og hemmelig nederlagsstemning i kirkene angiende misjonens arbeid og mye snakk om darer som lukkes. Vi tror at dette skyldes en feilbedammelse. Gud som styrer alle bing benytter det som mennesker kaller katastrofer, ti1 i ryste sitt folk ut av dets falske sikkerhet og ipne for det nye darer for evangeliseringen, for det ehip i aksjonu denne er. Der er mange ting i samtiden, sorn illustrerer det faktum at tilbakegang og katastrofer ved tmen kan bli en mulighet for seierrikt vitnesbyrd. Krigsherjingen av bamileke-landet har gitt muligheten for en ny evangeliserings-bevegelse. Kongo-tvisten har pi noen steder blitt en sjanse ti1 % styrke kirken. At kristne blir spredt under den hurtige nasjonale utviklingsprosess, hviaket visse steder er blitt Brsak ti1 starre arbeidspress for prestene, hilses andre steder velkommen fordi det skaper nye misjonsmuligheter. 3. Men vi er tydeligvis ikke forberedt pi disse anledninger. Misjonsbevegelsen viser for lite tegn pi bevegelse. brsakene ti1 ubevegeligheten er utvilsomt forskjellige og sammensatte. Blant dem er: a.det faktum,at vi har arvet en struktur som er basert pi den periode av menneskets historie vi nylig har gjennomlevet, hvor kristen,m,isjon utelukkende Me ledet av folk fra den evestligea verden. Denne periode er avsluttet, men atskillige av vire strukturer har forblitt uforandret. b.det faktum at vi enni ikke har lrert i se misjonsoppgaven som en felles oppgave for Gnds folk som helhet, slik at det hver

10 enkelt del trenger, angk alle. Folgelig har ikke ressursene hurtig nok blitt stilt ti1 disposisjon pi de punlrter hvor de trengtes. c. Det faktum at alt for mange kristne betrakter kirken mer som en kilde for egne privilegier enn som et sted som krever ansvarlighet for ens neste, i hvis tjeneste Kristus skal tjenes. Fwlgelig har kirkesamfunnene blitt selvsentrede og har ti1 og med gjort det klart at man ikke onsket nye medlemmer. 4. Gjennom vire diskusjoner har vi sett at vi har mye i lere av det mellomkirkelige arbeid (ICA). Vi onsker velkommen den hjelp - bide av finansiell og personlig art - som ni i stadig starre omfang ydes for i styrke og utfylle det arbeid som er utfort av misjonsorganisasjonene. Og vi innser at vi har meget i laere av det monster for ekumenisk utveksling av ressurser som er utviklet av <<Division of Inter-Church Aid, Refugee and World Service>. Vi tror at vi m& finne liknende mqter Q mobilisere kirkenes ressnrser pi - ti1 hurtig og effektiv reaksjon pi de nye dorer ti1 fremgang for misjon som Gud nq Qpner for oss. Det er sant at der finne!; grunnleggende forskjeller mellom f. eks, en felles hjelpeaksjon for dem som ble offer for jordskjelvet i Chile og en felles aksjon for $ mate de indelige behov blant Indias intellektnelle. Penger, mat og u'lltepper kan lagres, samles og oversendes si hurtig som radio og fly gjor mulig. Den annen art av behov kan fore med seg livslaug forpliktelse hos noen f i og helhjertede menn og kvinner. Denne utvilsomme forskjell gjor allikevel ikke likheten som foreligger, ti1 intet. ICA ville ikke ha kunnet arbeide hvis der ikke fantes folk som var beredt ti1 mod dyrebar personlig tjeneste i svare pi kallet. Og slike situasjoner som dem vi har hos Tndias intellektuelle, hos befolkningen i Afrikas byer som forst i det siste er kommet med i utviklingen, i de uevangeliserte omrider i Asia og Afrika, - for ikke i snakke om litteraturens, radioens og televisjonens vidstrakte verdener - kaller virkelig pi den art 185

11 av mobilisering av de totale ekumeniske ressurser som ICA har sekt i oppmuntre til. Det er ogsi sant at i enhver sidan diskusjon mi problemet med de konfesjonelle forskjeller sees i eynene. Det ville vare uaerlig i behandle dette problem overfladisk. Likevel mi man sperre: <<,Hvis Cud har brakt 08s ti1 det punkt hvor vi er villige ti1 H dele mate~ielle ressurser uteu hensyn ti1 konfesjonelle forskjeller, kan det fkke da tenkes at det er Han som ni bringer oss ti1 det punkt hvor vi mi erkjenne at vi i vke dager bare kan fullfere det kall ti1 misjon sorn han ga oss, s& fremt vi laerer i bringe vire forskjellige tradisjoner inn under lydighet mot det Guds Ord sorn skal forkynnes blant folkene, og felgelig i arbeide sammen i misjonen?, 5. I en slik samlet aksjon for misjonen mi der - som et vesentlig element - vaere en serlig og kritisk vurdering av hva vi aklerede utferer. Vi kommer ikke ti1 i finne veier ti1 i gjare de nye ting aom mi gjeres, dersom vi ikke allerede er forberedt pi i alutte uned det sorn fkke lenger er de vesentlige faktorer i arbeidet for i gjare Kristus kjeut for menneskene. Vi tror derfor at de konsultasjoner sorn ni pl'anlegges i samsvar med ajoint Action for Mission,-programmet, er det riktige startpunkt for enhver gjenreisning av mobilitet i misjonen. Vi har med interesse hert om de planer som er lagt av East Asia Christian Conference for usituasjonskonferanserr, i Asia, og om de spersmil sorn ni stilles kirkne sorn en del av forberedelsesarbeidet for disse. 6. Vi foreslir at staben for vir avdeling med programmet ajoint Action for Mission> sorn grunnlag, si langt omatendighetene tillater det, arbeider etter felgende liujer: a. A utvikle med om'hu et eller to prosjakter for ekumenisk hjelp ti1 misjowns fremrykning i sarlig lovende og betydningsfulle situasjoner. Programmet for Afrikas byer, <Islam i Afrikaw-programmet og den foreslitte undersekdse i Vest-Afrika, er eksempler pi hva vi tenker pi. Vi hiper at lrirkene i sin tid vil vare villig ti1 i finne ressurser - og fremfor alt oppofrende

12 menn og kvinner - ti1 i felge etter der hvor disse prosjekter viser veien. b. A oppmuntre ti1 en ny forstielse i kirkene for misjonens oppgave slik den foreligger idag, - med alle egnede midler. Dette er et enormt foretagende. En viktig begynnelse er gjort med i artikulere denne forstielse gjennom undersekelsen ~Guds ord og kirkens misjonsansvars og andre arbeider (<Department of Missionary Studies, tar seg av. Vi har foreslitt en del videre skritt i v L rapport om <Education for Mission and Evangelisms. Vi hiper at Kirlrenes VerdensrBd og sserlig dets informasjonsavdeling kan hjelpe ti1 med B gjare klart for kristne overalt, pi vbr tids sprik, sbvel arten som omfanget av kirkens misjonsoppdrag. c. A aktivisere alle kristne ti1 forbenn for verdens evangelisering. For dette forma foreslir vi at man mi finne frem ti1 de beste m&ter i gjare kjent - som benne-emner - de store oppgaver og mu'ligheter misjonen stbr overfor i dag i hvilken som helst del av verden. Her er et punkt hvor de nivserende konfesjonelle grenser kan og ber overvinnes. 7. Ett av de nye trekk ved vir situasjon etter sammenslutningen er at a,division of World Mission and Evangelismu har satt kirkens forpliktelse ti1 i vitne for det jediske folk i sentrum av sitt arbeid. Vi er takknemlige for dette, da vi tmr at de kristnes troskap nir det gjelder i forkynne Jesus Kristus for deres jediske venner og naboer i visse henseender er en preve pi ektheten i deres forstielse av misjonen. Men vi er ogsb tvunget ti1 i tilstb - med skam - at si lenge det jediske folk fremdeles lider som det gjer, under ipenlys nrett eller hrdekt diskriminering fra de kristnes side, er det vbr ferste forpliktelse i denne sak i kjempe en utholdende og modig kamp mot de mange former for antisemittisme, og i vsere beredt ti1 B identifisere oss selv med dem som lider under en sidan urett. 8. Vi har talt om de nye perspektiver som har ipnet seg for oss allerede pi dette ferste mete etter sammenslutningen av de to rid. For B fremme en sannere forstielse av vir oppgave tror vi det er meget vesentlig at vi tenker alvorlig over de ting 187

13 sammenslutningen medforer for forholdet mellom kirker og misjonsorganisasjoner i de forskjellige land. Vi hilser det faktum velkommen at fruktbar diskusjon om dette emne foregir i atskillige eumpeiske land, og vi anmoder staben om B holde kontakten med dem. 9. Vi hilser velkommen det okende samarbeid mellom denne avdeling og DICARWS. Vi erkjenner at den fremtidige samarbeid-struktur pi ingen mite er klar og at meget tankearbeid enni mi gjeres. Men vi vil oppmuntre staben ti1 si langt som mulig i utbygge en praksis med samtale og samarbeid om prosjekter. 10.Det alvorlige ved den tid vi lever i, over et sterkt inntrykk pi oss. Vi tror det er Gud som har brakt oss ti1 det punkt bvor gamle strukturer stir i fare og hvor vi er tvunget ti1 nye veier 'hvor kirkene samlet kan fullfore kirkens misjonsoppdrag. Gud gir oss tid ti1 i handle, men ingen uendelighet av tid. Virt mote her har fort oss ti1 en felles overbevisning om at Gud i dag kaller oss ti1 i handle i rnisjonen i fellesskap, forst lokalt, og deretter ved i mobilisere de kraftkilder den universelle kirke &r over, for denne verdensvide oppgave. Halvdelen av denne verden eulter, og vi holder pi i lgre A dele virt bred ikke bare med vire naboer, men tvers over verden. Det finnes en sult som ingen del av verden er fri for, og det gis intet snnet hrod som kan tilfredsstille denne sult enn Jesus Kristus. Vi mi ni lere - som Bn familie - hvordan vi'skal dele det levende bred med alle mennmker som vil ta i 'mot det.