Kommuneplanens arealdel Overordnede myndigheter 1 Fylkesmannen i Oppland

Transkript

1 Merknader til Planprogram og innspill til revisjon av Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner for Skreia, Kapp og Kolbu Merknader til planprogrammet behandles i forbindelse med vedtak av Planprogram den 11. mars. Så fremt de ikke er av betydning for planprogrammet vil de øvrige merknadene bearbeides videre og vurderes i forbindelse med førstegangs av planforslaget som er planlagt senhøstes Merknadene er Lena, 25. februar 2015 Kirsten Andersen arealplanlegger Kommuneplanens arealdel Overordnede myndigheter 1 Fylkesmannen i Oppland oppstart og uttalelser til planprogram Uttalelse til planprogram 1. Kommunen bør vurdere å ta inn kommunedelplan for Kapp, Skreia og Kolbu i kommuneplanens arealdel slik at kun Lena videreføres som eget planområde (dette må framgå av vedtatt planprogram) 2. Nasjonale forveningr til regional og kommunal planlegging (T- 1497) må inntas i plaprogrammets kap. 6, det samme gjelder Statlig planretningslinjer for samordnet bolig-. Areal og transportplanlegging, Meld. St. 9( ) Landbruks og matpolitikken og rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. 3. Fylkesmannen savner en synliggjøring av hvordan grupper som krever ekstra tilrettelegging skal involveres j.f. plan- og bygningslovens 5-1. oppstart 1. Vdr. nye byggeområder i Nordlia oppfordres kommunen til å vurdere fortetting framfor å legge ut et nytt område. Ved bruk av nye skogsområder kreves oppdatering av kunnskapsgrunnlaget mf. Naturmangfoldlovens Utfordrer kommunen til å vurdere flytting av Skreia renseanlegg. 3. Vdr. tomt for ny butikk på Kapp bes kommunen om å vurdere jordvern, areal- og transportprinsipper. Behovsvurdering og vurdering av alternativer må vektlegges. 4. Fylkesmannen tilrår at planbestemmelser bygges opp på nytt framfor å oversette eksisterende bestemmelser til ny lov. 5. Fylkesmannen forventer at kommunens egen klima- og energiplan følges opp i kommuneplanens arealdel, og at overgang til miljøvennlige energiløsninger må ses som en del av klimaarbeidet. Krav om tilrettelegging for vannbåren varme må vurderes. 6. Hensynet til barn og unge, folkehelse og universell utforming må ivaretas i planarbeidet. Kommunen skal utarbeie egne retningslinjer for barn og unge i planlegging, noe fylkesmannen anbefaler at kommunen innlemmer som generelle bestemmelser til planen. Rekkefølgekrav bør brukes aktivt for å sikre etablering av lekområder og grønnstruktur før nye byggeområder tas i bruk. 7. Fylkesmannen understreker at jordvern må stå sentralt i planleggingen. 8. Fylkesmannen forventer at der det kan bli omdisponering av dyrka eller dyrkbar mark skal det utredes alternativer som ikke 1. Det inntas et punkt i planprogrammet under Senrale problemstillinger: Det vurderes å innta kommunedelplanene for Kapp, Skreia og Kolbu inn i kommuneplanens areladel 2. Innspillet tas til etterretning og inntas i kap Nasjonale og regionale føringer for arealbruk. 3. Det legges opp til en mer aktiv bruk av SU i skoler og barnehager. 1. Kommunedelplane ne for Kapp, Skreia og Kolbu er tatt inn i Kommuneplanens arealdel. 2. Henvisning til nasjoale føringer er rettet i planprogram og planforslag. 1. Fortetting i Nordlia er vurdert 2. Skreia renseanlegg foreslås ikke flyttet 3. Kommunen har tatt fylkesmannens innspill til etteretning. 4. Kommunen har tatt fylkesmannens innspill til etteretning. 5. Hensynet er

2 2 Oppland fylkeskommune Regionalenheten Oppland fylkeskommune Kulturarvenheten medfører tap av dyrket eller dyrkbar mark. 9. Naturmangfoldslovens prinsipper skal innarbeides i planbeskrivelse og konsekvensutredes for nye byggeområder. 10. Fylkesmannen forventer at det nasjonalt verdifulle kulturlandskapet Balke-Lillo blir videreført i den nye arealdelen med de virkemidlene ny lov gir. 11. Fylkesmannen ber kommunen om se til at den interkommunale forvatningsplanen for Mjøsas strandsone innarbeides og videreføres i ny plan. Fylkesmannen ber kommunen om å gi bestemmelser om byggeforbud langs vassdrag. Fylkesmannen ber kommunen om aktivt å bruke arealformålet Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Fylkesmannen ber om at det gis bestemmelser om bevaring av kantvegetasjon langs vassdrag (pbl nr. 5) både av hensyn på vannkvalitet og verdien av kantvegetasjon i seg selv. For vassdrag vernet mot kraftutbygging (Hurdalsvassdraget) bør det utarbeides planbestemmelser og retningslijer som sikrer forvaltning i tråd med Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag. 12. Fylkesmannen forventer at Retningslinjer for av støy i arealplanlegging legges til grunn for planarbeidet og innarbeides i plankart og bestemmelser. Uttalelse til planprogram 1. er oversiktlig og dekker utredningsbehov 2. Kommunen bør vurdere å ta inn kommunedelplan for Kapp, Skreia og Kolbu i kommuneplanens arealdel slik at kun Lena videreføres som eget planområde (dette må framgå av vedtatt planprogram) 3. Vi ber kommunen merke seg følgende i planprogrammets kapittel 6: Det er nevnt fylkesplan for Oppland. Denne gjaldt for , og det er kun retningslinjer for areal- og ressursbruk som fortsatt er førende. Rikspolitisk retningslinje for S-ATP heter nå Statlig planretningslinje for samordna areal, bolig og transportplanlegging. Nasjonale forventninger bør nevnes. En revidert utgave av disse forventes å foreligge nå snart. 4. Viser til at planprogrammet ikke avklarer når undersøkelsesplikten etter kulturminneloven skal oppfylles, og viser til at denne senest skal oppfylles senest når reguleringsplan/områdeplan sendes til offentlig ettersyn, og anbefaler at nye byggeområder forelegges fylkeskommunen slik at befaring med hensyn på kulturminner blir gjennomført. Merknad til varsel om oppstart kommuneplanens arealdel 1. Vi ber om at følgende bestemmelser innarbeides under generelle bestemmelser i planen: Tiltak som ikke er avklart gjennom reguleringsplaner skal legges fram for regional kulturminnemyndighet til uttalelse, jf. lov om kulturminner 8 første ledd og 9, enten som byggesaker, dispensasjonssaker eller i forbindelse med konsesjons. Det samme gjelder søknader om riving eller vesentlig endring av byggverk eller anlegg oppført før 1850 jf. lov om kulturminne Pilegrimsleden Pilegrimsleden kan vises som hensynssone 11-8 c med tilhørende retningslinjer. Det kan ev. gis generelle bestemmelser, som gjelder uavhengig av arealformål, se spesielt 11-9 punkt 6 og punkt 7. Formålet vil naturligvis variere gjennom en hel kommune, men underformål kan for eksempel være 11-7 punkt 3 grønnstruktur/turdrag. Forslag til retningslinjer ivaretatt så langt det lar seg gjøre mht bestemmelsene i SAK og TEK 6. Hensynet er ivaretatt så langt det lar seg gjøre mht bestemmelsene i SAK og TEK 7. Tatt til etteretning. 8. Tatt til etteretning 9. Tatt til etteretning 10. Tatt til etteretning 11. Tatt til etteretning 12. Tatt til etteretning 2. Det inntas et punkt i planprogrammet under Senrale problemstillinger: Det vurderes å innta kommunedelplanene for Kapp, Skreia og Kolbu inn i kommuneplanens areladel 3. Innspillet tas til etterretning og inntas i kap Nasjonale og regionale føringer for arealbruk. 4. Innspillet tas til etterretning, det inntas et punkt direkte under kap 5. Alternativer og utredningsbehov. Merknader fra kulturarvenheten vurderes i forbindelse med. Regionalenheten 2. Kommunedelplanene for Kapp, Skreia og Kolbu er tatt inn i Kommuneplanens arealdel 3. Er rettet 4. Kun grovkartlegging av undersøkelsesplikten ivaretas på

3 - Hensynssone etter pbl 11-8 c skal videreføres der pilegrimsleden inngår i framtidig reguleringsplan - Pilegrimsleden skal holdes åpen for fri ferdsel - Kommunen skal utarbeide avtaler om skjøtsel og bruk med den enkelte grunneier - Justeringer av leden skal oversendes fylkeskommunen - Der leden følger historiske vegfar bør vegens karakter opprettholdes - Det er viktig å sikre opplevelseskvalitetene og viktige utsiktslinjer langs leden, for eksempel innsyn til kirker, vakre landskap, vann - Skilting og tilrettelegging følger standarder og maler for Pilegrimsleden 3. Kulturminner i plankartet Alle middelalderkirkesteder i kommunen skal avsettes i plankartet som hensynssoner etter pbl 18-8 bokstav d. Fylkeskommunen vil ha innsigelse til planarbeidet dersom dette ikke gjøres. Alle fredede bygninger å anlegg bør avsettes som hensynssone etter pbl 11-8 d. 4. Lokale kulturminneregistreringer/kommunedelplan for kulturminner Understreker viktigheten av at kommunen vurderer om det er viktige kulturminner eller kulturmiljøer som bør sikres i planen gjennom bruk av hensynssoner og bestemmelser. Dersom oversikten mangler vises det til muligheten for å søke midler gjennom prosjekt Kunnskapsløft for kulturminneforvaltninga gjennom en egen kommunedelplan for kulturminner. 5. Nasjonalt verdifulle kulturlandskap Balke-Lillo En mindre del av det nasjonalt verneverdige kulturlandskapet Balke/Lillom ble utelatt ved vedtak av kommuneplanens arealdel 2008, dette bør innarbeides i Kommuneplanens arealdel og Kommunedelplan for Lena. Fylkeskommunen anbefaler at kommunen tar i bruk veileder fra Direktoratet for naturforvaltning Metode for landskapsanalyse i kommunen Merknad til varsel om oppstart Kommunedelplan for Skreia 1. Ved en utvidelse av Skreia renseanlegg må det foretas kulturminnekartlegging da det kan være høyt potensiale for funn av steinalderboplass. 2. Det er flere fredede og verneverdige kulturminner i området disse bør vises i plankartet (se pkt. 3 under Kommuneplanens arealdel 3. De mange industriminnene og kulturminnene knyttet til den nedlagte Skreiabanen bør vurderes sikret gjennom bruk av hensynssone i plankartet. 4. Kulturlandskapet Balke/Lillo se punkt 5 under Kommuneplanens arealdel oppstart Kommunedelplan for Kolbu 1. Kommunen bør vurdere å sikre kulturminner fra industrivirksomhet gjennom bruk av henssynssone c) med tilhørende bestemmelser oppstart Kommunedelplan for Kapp 1. Billerud gård (vedtaksfredet) bør sikres med hensynssone og bestemmelser 2. Industriminner i planområdet bør sikres gjennom bruk av hensynssone c) med tilhørende bestemmelser. 3. Vdr. ny dagligvareforretning på kapp bør det legges stor vekt på jordvernhensyn (dersom det avsettes areal på dyrket mark bør det vurderes å tilbakeføre byggeområder til LNF-formål) kommuneplannivå Kulturarvenheten: 1. Er ivaretatt i forslag til bestemmelser 2. Pilegrimsleden er ikke avsatt med hensynssone med retninglinjer i planforslaget.. Pilegrimsleden gjennom Toten er basert på frivillige avtaler med grunneiere. 3. Middelalderkirkestede ne er avsatt som hensynnsone i plankartet. 4. Kommunen har vedtatt å utarbeide egen kulturminneplan. Avsetting av viktige kulturminner og kulturmiljøer i kommuneplanen utsettes til dette arbeidet er gjennomført. 5. Det nasjonalt verneverdige kulturlandskapet for Balke/Lillo avsettes som i planen fra 2008 i påvente av Fylkeskommunens sitt pågående arbeid (KULA) og kommunens kulturminneplan. Skreia: 1. Dette ivaretas gjennom byggesak. 2. Avsetting av hensynssoner for kulturminner og industriminner avventes til neste revisjon mht. kulturminneplan. Kolbu: 1. Avsetting av hensynssoner for kulturminner og industriminner avventes til neste revisjon mht. kulturminneplan. Kapp: 1. Avsetting av

4 hensynssoner for kulturminner og industriminner avventes til neste revisjon mht. kulturminneplan. 2. Som pkt Tatt til etteretning 3 States vegvesen Uttalelse til planprogram 1. Statens vegvesen stiller spørsmål ved om Kommunen bør vurdere å ta inn kommunedelplan for Kapp, Skreia og Kolbu i kommuneplanens arealdel og heller gjennomføre områderegulering av tettstedene der behovet er større for mer detaljerte bestemmelser. 2. Statens vegvesen forutsetter at det gjøres en konsekvensutredning av alle nye byggeområder og av planforslaget som helhet, og om endringer vil ha trafikale konsekvenser for fylkesvegnettet. Behov for trafikkanalyse må vurderes. oppstart generelt for alle områden 1. Ved vurdering av nye byggeområder forventes det at Statlige planretningslinjer for bolig-, areal- og transportplanlegging legges til grunn. Lokalisering av områder for handel og arealgrenser for kjøpesentre, må være i tråd med Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland, og anbefaler at det legges rammer for handel med ulike varetyper. 2. Fremtidig trase for ny fv33 fra Lena til Skreia må konsekvensutredes, enten gjennom kommuneplan eller reguleringsplan. 3. Ny trase for fv33 Opsahl Bondelia må videreføres i ny plan. 4. Tilrettelegging for gående og syklende bør vektlegges i planarbeidet. Det anbefales at eksisterende og framtidige tiraseer for gang- og sykkelveger ta inn i plankartet for å synliggjøre sammenhengen i gang- og sykkelvegnettet. 5. Ut i fra trafikksikkerhet anbefales det at det gis rekkefølgebestemmelser som sikrer etablering av trafikksikker atkomst til nye boligområder. 6. Retningslinjer for byggegrenser og avkjørsler langs fylkesveger bør sikres gjennom plankart og bestemmelser. 7. Vegvesenet anmoder om at Retningslinjer for av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) legges til grunn for planarbeidet og rød og gul støysone langs fylkesvegene innarbeides i plankartet, og at det gis bestemmelser som ivaretar hensynet til støy. Kommuneplanens arealdel 1. Skole- og barnehagestruktur i Nordlia Vegvesenet ber om at trafikksikkerhet og transportbehov vektlegges ved valg av lokalisering av barnehage og evt endring i skolestruktur 2. Helse- og omsorgsstruktur herunder bo- og servicesentre, helsestasjoner og legesentre. Vegvesenet understreker at prinsipper for samordnet areal- og transportplanlegging vektlegges ved lokalisering herunder sentral plassering med hensyn på kollektivtransport. 3. Fritidsarealer, bolig-/hyttebygging ved Mjøsa i Nordlia. Her understreker vegvesenet at Fv33 forbi Nordlia er en strekning med store trafikk, flere registrerte ulykker og streng holdning til nye avkjørsler. Hensynet til trafikksikkerhet og trafikale 1. Det inntas et punkt i planprogrammet under Senrale problemstillinger: Det skal vurderes om det er hensiktsmessig å innta kommunedelplanene for Kapp, Skreia og Kolbu inn i kommuneplanens areladel 2. Konsekvensutredning vil bli gjennomført. oppstart vurderes/legges til grunn for utarbeidelse av. Merknader generelt: 1. Hensyntatt i planforslaget 2. Utsatt til neste revisjon (evt. reg.plan) 3. Er videreført 4. Strukturer avventes til neste revisjon. 5. Siket i bestemmelser 6. Sikret i bestemmelser 7. Inntatt i planforslaget. Kommuneplanens arealdel: 1. Skolestruktur er ikke vurdert i planforslaget, vurderes etter Utsettes til neste revisjon. 3. Gitt rekkefølgekrav om at utbygging avventes til utbedring av Fv33 Opsahl Bondelia. Kommunedelplan for Skreia:

5 løsninger må vektlegges i en konsekvensutredning. Kommunedleplan for Skreia 1. Det frarådes å avsette næringsområdene ved Kvernum bruk til sentrumsformål. Området bør vurderes for fortetting med boliger. Det må stilles krav om reguleringsplan for området. Kommunedelplan for Kapp 1. Kapp bo- og servicesenter bør vurderes avsatt til boligformål. 2. For avsetting av areal til dagligvareforretning på Kapp bør hensynet til sentrumsutvikling og trafikkløsninger vektlegges. 1. Området videreføres som næringsomrde, storvarehandel tillates Kapp: 1. Området videreføres som i områdereguleringen (tjenesteyting/forretni ng/bolig) 2. Tatt til etteretning. 4 Norges vassdrags- og energidirektorat NVE har ingen spesielle til planprogrammet. Overordnet innspill innenfor NVEs ansvarsområder 1. Samfunnssikkerhet. NVE understreker betydningen av at det tas hensyn til faren som føler av prosessene flom, erosjon og skred, og viser til NVEs retningslinje nr. 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar. 2. Klima. For alle vassdragmindre enn 100 km2 må det regnes med 20% økt flomvannføreing i løpet av de neste år, noe det må tas høyde for. Det anbefales å holde bebyggelsen i god avstand fra vassdrag og det må vises særlig aktsomhet langs bratte vassdrag grunnet fare for flomskred. Det må settes større fokus på overvannshåndtering. 3. Vassdrag. NVE anbefaler å innføre et generelt byggeforbud i et bestemt meterbelte langs vassdrag av hensyn til allmenne interesser langs vassdragene. 4. Energi. Det må legges opp til miljøvennlige og kostandseffektive energiløsninger i nybygg og nyanlegg. Vedtatte klima- og energiplaner må følges opp i kommunale planer. 5. Ledningsnett. Overføringsnett, kraftlinjer i sentral- og regionalnettet skal vises på plankartet. Overordnede innspill vurderes/legges til grunn for Ivaretatt i forslag til bestemmelser og retningslinjer samt plankart. 2. Ivaretatt med de mulighetene som ligger inne i plan- og bygningsloven med forskrifter. 3. Inntatt i plankartet. 5 Forsvarsbygg Forsvarsbygg har ingen spesielle til planprogrammet. 1. Steinsjøen skytefelt skal etter ny plan- og bygningslov vises med eget arealformål 2. Gul og rød støysone for området er oversendt i SOSI-format oppstart legges til grunn for 6 Direktoratet for mineralforvaltni ng Direktoratet for mineralforvaltning har ingen spesielle til planprogrammet 1. Direktoratet registrer at tema råstoffutvinngng/masseuttal er omtalt i både bestemmelsr og planbeskrivelse til eksisternde kommuneplan og forventer at dette blir videreført ved revisjon. 2. Bestemmelsene til område for råstoffutvinning må oppdateres til ny lov. I henhold til 43 i mineralloven, er alle uttak over m3 og ethvert uttak av naturstein konsesjonspliktig. Søknad om driftskonsesjon skal inneholde driftsplan. Søknaden skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. planforslaget. oppstart legges til grunn for planforslaget. 7 Eidsvoll Eidsvoll kommune har ingen merkander til oppstart eller høring av

6 kommune Lag og 8 Naturvernforbu ndet i GLT planprogram. oppstart og uttalelser til planprogram Naturvernforbundet i GLT har ingen spesielle til planprogrammet. 9 FAU v/nordlia skole, Nordlia grendelag, FU Nordli barnehage og Ny Giv i Nordlia med kommunedelplaner 1. Naturvernforbundet forutsetter at det tas hensyn til Totenvika naturreservat i forbindelse med utvidelse av Skreia renseanlegg 2. Naturvernforbundet ber kommunen å ta hensyn til vern av dyrket mark og viser spesielt til forslaget om å legge ny dagligvareforretning på Kapp på fulldyrket mark. 3. Naturvernforbundet påpeker viktigheten av hensynet til framtidig klima og viser til at det bør søkes løsninger som minimerer bilbruken. De stiller seg kritiske til en sentralisering av kommunens tjenestetilbud til Lena da dette vil øke transportbehovvet. oppstart og uttalelser til planprogram Kommuneplanens arealdel - Nordlia Foreninger og organisasjoner i Nordlia har ingen spesielle til planprogrammet. 1. Det uttrykkes tilfredshet med at det er foreslått å se på muligheter for ytterligere boligutbygging i Nordlia. De viser til at det også bør ses på nye utbyggingsområder i tilknytning til skolen nær eksisterende boligområder. 2. Det understrekes at det er viktig for Nordlia å beholde skolen og finner det uheldig at det pågår en skolestrukturdebatt som kan påvirke potensielle tilflytter i negativ retning. 3. Barnehagen ønskes plassert ved Nordli skole, og at det også må avsettes plas til et aktivitetshus i tilknytning til dette (dagens gymsal kan gjøres om til klasserom og nytt aktivitetshus kan benyttes til gymtimer) 4. Betydningen av å få realisert bygging av gang-/sykkelveg langs Fv85 understrekes. oppstart legges til grunn/vurderes ved planforslaget. oppstart legges til grunn/vurderes ved planforslaget. Det er ikke vurdert nye utbyggingsområder nær skolen, dette pga at et urealsiert område ligger inne i gjeldende plan. 10 Richard Juell Annexstad gård Ingen merknader til planprogram Nordlia innspill til varsel om oppstart 1. Forslag til område for boliger/friluftsområde på skogteig på 83,7 daa gnr/bnr 125/1 nord for Fv33 (i tråd med kommunens forslag til planprogram). Området er for det meste dekket av hogstmoden skog. 2. Annextad gård er positive til å avsette areal for ny barnehage i Nordlia i området ved nåværende friluftsbarnehage (skog) Innspill vurderes/konsekvensutredes i forbindelse med 11 Trygve Gjerdalens Ingen merknader til planprogram

7 dødsbo Nordlia innspill til varsel om oppstart 1. Forslag til område for boliger/friluftsområde på skogteig på ca. 54 daa gnr/bnr 124/1,4 nord for Fv33 (i tråd med kommunens forslag til planprogram). 2. Gjerdalen ønsker at det avsettes areal for ny barnehage i Nordlia på deres eiendom i krysset Askegårdsvegen- Nordlivegen (delvis skog, delvis dyrket mark) Innspill vurderes/konsekvensutredes i forbindelse med 12 Norsk hestesenter 13 GA Gruppen og private grunneiere på Starum oppstart og uttalelser til planprogram Kommuneplanens arealdel - Starum Norsk hestesenter har ingen spesielle til planprogrammet. Norsk hestesenter understreker sitt behov for store øvingsområder hvor sikkerheten blir vel ivaretatt. Hestesenteret er avhengig av at trafikken på eksisterende veger innen Starum leir ikke øker. Nye boligområder med atkomstveg gjennom området vil svekke hestesenterets aktivitet. GA-gruppen viser til at det ikke er behov for snevre inn arealformål på Starum og mener det ligger godt til rette for bygging av bolig på de privateide områdene innenfor Sivilforsvarets og Norsk hestesenter sine eiendommer og viser til at planprogrammet gir en lite ballansert fremstilling Det må fremdeles åpnes for boligbygging i de privateide områdene innenfor Sivilforsvarets og Norsk hestesenter sine eiendommer. oppstart og uttalelser til planprogram Kommuneplanens arealdel - Totenvika planforslaget. 0-alternativet (åpning for bygging av boliger på de private områdene) ligger inne i planprogrammet og vil bli konsekvensutredet i forbindelse med Innspill er vurdert. Planforslaget åpner ikke for en videreføring av området til kombinertformål med mulighet for boligbygging. 14 Tom Svellet Tilrettelegging for nye boligområder på strekningen Skreia - Totenvika inntas i planprogrammet. Begrunnelsen for dette er at Skreia og Totenvika ligger geografisk godt til rette for at Østre Toten kommune skal kunne høste frukter av utbyggingen og utviklingen rundt Gardermoen. Utbedring av Fv33 ferdig i 2016 vil gi kortere pendleravstand i tid. Nytt VA-nett bygges for tiden i Totenvika noe som muliggjør utvikling av nye tomtearealer. Nytt høyhastighets bredbånd er under utvikling i regi av et eget nettselskap i Totenvika. Østre Toten kommune kartlegger aktuelle tomtearealer fra Skreia og utover Totenvika til Fjellhaug for mulig boligbygging i de neste år. Dette for at Østre Toten kommune skal bli en attraktiv bokommune Administrasjonen vurderer tilbudet om tomter i området Skreia- Totenvika som tilfredsstillende på kort sikt. Utbygging av vannforsyningen i Skreia vil gi byggeklare eneboligtomter ca Nytt tilbud om tomannsboliger/kjedede boliger ligger klar til realisering. Av hensyn til kommunens

8 for vekstområdene på og rundt Gardermoen. For framtida vil dette sannsynligvis være en viktig vekstfaktor for kommunen. strategi om å høste frukter av utbyggingen og utviklingen i områdene rundt Gardermoten inntas denne problemstillingen i planprogrammet under kap. 1.2, og kap 5.1. Av hensyn til framdrift og tilfang av byggeklare tomter på Skreia er vurdering av nye byggeområder for bolig utsatt til neste revisjon. 15 Per Håkon Hveem Det er sendt forespørsel om fradeling av tomter for bygging av fire eneboliger på eiendom 25/1 et beite beliggende rett sør for Steindalen 79, inntil boligeiendommene Halvorsrudvegen 5, 11, 13, 15, og 17. Begrunnelsen er at dette er et område som vanskelig lar seg utnytte i jordbrukssammenheng, at det ikke vil ha konsekvenser for videre drift av landbrukseiendommen og at det er offentlig vann og avløp i området. Området vurderes/konsekvensutre des ved Av hensyn til framdrift og tilfang av byggeklare tomter på Skreia er vurdering av nye byggeområder for bolig utsatt til neste revisjon. 16 Gjermund Hjell Gjermund Hjell foreslår at det blir lagt til rette for bygging av boliger i Totenvika på tidligere beite rett vest for Helgestadfeltet. Dette begrunnes med at det ligger nært infrastruktur, nært Skreia og er enkelt å komme til barneskole og ungdomskole og at det på sikr vil bli kort veg mot Gardermoen. Området vurderes/konsekvensutre des ved - avhengig av grunneiers interesse. Av hensyn til framdrift og tilfang av byggeklare tomter på Skreia er vurdering av nye byggeområder for bolig utsatt til neste revisjon. 17 Guro Berg v/advokatfirmae t Alver oppstart og uttalelser til planprogram Kommuneplanens arealdel Berg gård rett øst for Karidalen Det foreslås at det inntas følgende nytt punkt i planprogrammet: Eiendommen 145/14 er avsatt til industriformål, men oppfyller ikke lenger forutsetningene for denne formålsbruken og planfaglig vil området være best tjent med denne tilbakeføres til LNF formål. Kommuneplanrevisjonen skal vurdere om området skal tilbakeføres til Eiendom 145/14 Eid av Guro Berg, festet av Gudleik Berg foreslås endret fra byggeområde for næring til landbruks-, natur- og friluftsområde. Området er et eksisterende industribygg, vannforsyning v/privat brønn og avløp i form av privat anlegg. En forsvarlig bruk av området bør sikres gjennom bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Tilbakeføring til LNF-område er lite aktuelt grunnet

9 Dersom forslaget ikke inntas i planprogrammet foreslås det at arealstatusen på eiendommen likevel vurderes på bakgrunn av innspillet og tilbaeføres til LNF som en del av den generelle revisjonen av kommuneplanens arealdel Uavhengig av endring av arealstatus bes det om at det utarbeides retningslinjer og bestemmelser for industriområdet/lnf-området som begrenser skader på eiendommen og nærmiljøet og som ivaretar behovet for å begrense industriutvikling i store LNFområder eksisterende industribygg. Forslag til tillegg til planprogram avvises. Vurdering av hensiktsmessige planbestemmelser for området vurderes ved Det er inntatt bestemmelser for eksisterende næringsområder i planforslaget.. 18 Nordbohus (J.G. Solholm dødsbo - grunneier) oppstart og uttalelser til planprogram Kommuneplanens arealdel Sletta Eiendom 166/27 Larsstuen ble tilbakeført til LNF-område ved revisjon av kommuneplanens arealdel i 2008, eier var ikke varslet om dette. Grunneiers sønn har inngått intensjonsavtale med Norbohus og det ønskes nå å tilbakeføre område til byggeområde for bolig. oppstart og uttalelser til planprogram Kommunedelplan for Skreia Endring av arealformål i området ligger ikke innenfor det som skal vurderes ihht planprogrammet. Området ble vurdert og forkastet ved forrige revisjon. Området foreslås ikke inntatt. Området er ikke i tråd med vedtatt planprogram, og er ikke inntatt i planforslaget 19 HP Ulsrud Merknader til oppstart Kommunedelplan for Skreia Hei, mener det bør mykes opp i reguleringsbestemmelsene i Skreia sentrum. Det bør ikke være krav om næring i første etasje eller i underetasjen, det er vanskelig å fylle alle lokaler i Skreia, og det må være bedre med boliger en tomme lokaler. Det bør også gis muligheter for å bygge i høyden, og da mener jeg ti etasjer eller der omkring. Dette vil gi et prisgunstig alternativ i sentrum, både for yngre I etableringsfasen, og eldre som har lyst på et sentrumsnært alternativ. planforslaget. 20 Gjermund Hjell Merknader til oppstart Kommunedelplan for Skreia Det bør gjøres intensiver for å få bebygd de områdene som alt er regulert til boligformål. Brustuen og Kvernum bør fremdeles være regulert for industri, slik at det vil være mulig å utvikle det i Skreia også. planforslaget. Brustuen er

10 delvis tilbakeført til LNF. 21 Kjetil Bakke Merknader til oppstart Kommunedelplan for Skreia Det bør avsettes arealer til parkeringsformål for å løse parkeringssituasjonen for Kulturhuset. Innspill er ikke inntatt i planforslaget, da dette blir for detaljert. Dette bør sees i sammenheng med etterbruk av Balke bo- og servicesenter, herunder revisjon av gjeldende reguleringsplan for området. 22 Kontur AS Merknader til oppstart Kommunedelplan for Skreia KONTUR AS ber om at arealene for tidligere Kværnum Bruk og Takstolfabrikken, gnr./bnr. 55/1, 55/2, 55/12 og 56/6 avsettes til sentrumsformål i kommunedelplan for Skreia. Alternativt til boligformål og tjenesteyting. Begrunnelsen for dette er at Skreia har et betydelig vekstpotensial, med relativt kort pendleravstand til Gardermoen og Oslo, området har mjøsutsikt og god plassering i forhold til frilufsmuligheter, en utvikling vil være i tråd med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging med styrking og fortetting av sentrum. I tillegg vil avsetting av området til boligformål bidra til å avdempe presset på dyrket mark. Området er videreført som næringsområde, det er åpnet for storvarehandel i området. Årsaken til denne konklusjonen er at området ligger inntil en aktiv industribedrift, og at boligbygging kan komme i konflikt med støysone fra ny trasé for Fv Per Idar Vingebakken 24 Hjemmelshaver e i Nylinna 2-8 Merknader til oppstart Kommunedelplan for Skreia Deler av de øvre områdene av Brustuen tidligere avsatt til byggeområde fremtidig erverv (lett industri) ønskes omregulert til byggeområde for bolig. Begrunnelsen for dette er behovet for sentrumsnære boliger, ønsket av folket og handelsstanden. Størrelsen på arealet kan diskuteres. Ny informasjon: I etterkan har det kommet innspill om endring av arealet til en kombinasjon av boligformål og industriformål. oppstart og uttalelser til planprogram Kommunedelplan for Skreia dagligvareforretning Kapp I planprogrammet er det kun lagt inn tre alternative områder for ny dagligvareforretning på Kapp, der Kiwibutikken i dag er lokalisert, Med unntak av et mindre område beliggende inntil bedriften Landheim, er området tilbakeført til LNF. Begrunnelsen for dette er at beliggenheten mellom Landheim og aktivt brukte jordbruksarealer, og vanskelig atkomst gjør at området er lite hensiktsmessig til boligformål. Det inntas en ny setning under kap. 5.3 andre avsnitt:

11 ved Hauggården og på eiendommen Bakke sør for Hauggården. I planprogrammet bør det åpnes for å se på flere alternativer til plassering. Det understrekes at alle aktuelle alternativer må konsekvensutredes. Eventuell annen lokalisering av tomt for ny dagligvareforretning vurderes. Andre områder for forretning er vurdert. Det er ikke funnet andre aktuelle områder enn Haug, Bakke og Kapp- bo og servicesenter. Sistnevnte område er ikke realiserbart på kort sikt (før etter 2020) 25 Per Pehrson Merknad til Oppstart Kommunedelplan for Kapp dagligvareforretning Fv 91 Hauggårdens særpreg bør ivaretas. Krysset Mjøsvegen - Fabrikkvegen har korte siktlinjer og kan være utfordrende pga føre og årstider behovet for tomt for ny dagligvareforretning bør ikke redusere eksisterende handel som alt befinner seg i Hauggården. Bakkenga ved den oppgraderte bussholdeplasen egner seg godt til dagligvareforretning. Fv 91 bør legges om, med avkjøring i form av rundkjøring lengre vest, slik at ny veg vil bli liggende på nordsiden av ny dagligvareforretning. Dette for å avlaste krysset Nylinna - Mjøsvegen Innspill er vurdert i planforslaget. Det er ikke lagt opp til en endring av traséer for fylkesvegene i området. 26 Anne Merete Sveen Merknad til Oppstart Kommunedelplan for Kapp Fv 91 bør legges om, slik at ny veg vil bli liggende på nordsiden av ny dagligvareforretning. Etterlyser eventuell etterbruk av dagens tomt for dagligvareforretning samt etterbruk av Kapp bo- og servicesenter. Er lite tilfreds med at Smørvika ble lagt ut som byggeområder for bolig. Det er ikke lagt opp til en endring av traséer for fylkesvegene i området. 27 Ole M. Voldbakken Merknad til Oppstart Kommunedelplan for Kapp nytt byggeområde for bolig 5 daa på eiendommen 90/4 ønskes omdisponert fra LNF-formål til byggeområde for bolig med følgende begrunnelse: - Arealet ligger inneklemt mellom annen bebyggelse - God infrastruktur, vei, vann, avløp, strøm - Nærhet til skole, barnehage, offentlig kommunikasjon - Tett på friområder og kultur, gode muligheter for sport og friluftsliv. Endring av arealformål i området ligger ikke innenfor det som skal vurderes ihht planprogrammet. Kommunedelplan for Kapp ble vedtatt i 2012 og revisjon er igangsatt for å løse et akutt behov for ny tomt for dagligvareforretning på Kapp. Å ta inn nye byggeområder på dyrket mark kan føre til en vesentlig forsinkelse av planarbeidet. Sett på bakgrunn av dette, og at

12 det avsatt tilstrekkelig med areal til boligbygging på Kapp bør en vurdering av området utsettes til neste revisjon. Innspillet er ikke i tråd med vedtatt planprogram, og er ikke tatt inn i planforlaget. 28 Per Ola Kihle Merknad til Oppstart Kommunedelplan for Kapp nytt byggeområde for bolig Ønsker fortsatt å omdispinere deler av areal på Kile, eiendom 90/1 til boligformål. Arealet ligger fra Enge Store til Billerud skog og er på ca 38 daa. Avgang av dyrket mark kan kompenseres gjennom nydyrking etter avtale med nabo. Begrunnelsen for omdisponeringen er som følger: - Arealet vil falle naturlig inn i annen bebyggelse - Vannledningen til Enge Store går over arealet - Det er enkelt tilkobling til strøm og kommunalt kloakkledning - Eventuelle tomter vil få god utsikt - Det er kort avstant til skole, barnehage og Mjøsa 29 Thomas Haavi Merknad til Oppstart Kommunedelplan for Kapp nytt byggeområde for bolig Viser innledningsvis til at det i kommunestyremøtet den 8. mars 2012 b le enstemmig vedtatt at miljøprosjektet på Tangen (KA19) legges inn i kommunedelplan for Kapp ved neste revisjon. Det kan diskuteres et mindre areal enn de 21 daa som lå inne i tidligere forslag. Begrunnelse for innspillet er som følger: - Energi og miljøpolitikk ønsker å bygge et bærekraftig boligområde primært med nullutslippshus - Matproduksjon ønsker å satse på andelsgårdsbruk (har erfaring fra etablering av et andelslandbruk utenfor Trondheim med 120 andelseiere) - Ønsekr å produsere grønnsaker på eiendommen for salg til egen virksomhet med utvidelse av sine spisesteder Persilleriet ved utvidelse med spisesteder også på Østlandet og i Oslo (har to spisesteder i Trondheim) - Etableringen er i tråd med vedtatte arealpolitiske strategier i gjeldende kommuneplanens arealdel. 30 Else Marie Stenersen 31 Toten Trav AS Mats Halvorsrud Tove A. Kleppe og Ole Einar Fossen Forslag til nytt byggeområde i Lensbygda Eiendom 187/10 Et småbruk på 59 daa foreslås avsatt til boligformål Forslag til nytt byggeområde på Starum 11 daa av 87/1 delvis skog/steinrøys delvis fulldyrket mark foreslås avsatt til nytt byggeområde for bolig. Forslag til nytt byggeområde i Totenvika 25 daa hvorav 10 daa er dyrket og 15 daa skog Forslag til videreføreing av arealer på Starum med dagens formål (bolig, forretning og kontor) Se vurdering av innspill nr. 27 Innspillet er ikke i tråd med vedtatt planprogram, og er ikke tatt inn i planforlaget. Se vurdering av innspill nr. 27 Innspillet er ikke i tråd med vedtatt planprogram, og er ikke tatt inn i planforlaget. I Innspillet er ikke i tråd med vedtatt planprogram, og er ikke tatt inn i planforlaget. Innspillet er ikke i tråd med vedtatt planprogram, og er ikke tatt inn i planforlaget. Innspillet er delvis konsekvensutredet. Området er ikke inntatt i planforslaget., se til innspill nr.14 til 16 Innspillet er vurdert, og det er konkludert med at arealene på Starum endres til offentlig-/privat

13 34 35 Feste Kapp AS og Innlandet Eiendom og Utleie AS Foreningen for muskelsyke Forslag til nytt byggeområde i Totenvika 14 daa av eiendommene 29/11, 29/12 og 29/14, hvorav 4 daa fulldyrket mark. Forslag til areal for feriesenter tilrettelagt for funskjonsfriske og funksjonshemmede tjenesteyting og industri (lager) i tråd med dagens bruk. planforslaget: Innspillet er delvis konsekvensutredet. Området er ikke inntatt i planforslaget., se til innspill nr.14 til 16 Innspillet er ikke i tråd med vedtatt planprogram og avvises, positivt tiltak som bør vurderes inntatt ved neste revisjon.