Tillitens rolle i samfunnssikkerheten

Transkript

1 Tillitens rolle i samfunnssikkerheten Hva er sosial tillit og hvorfor er den en forutsetning for et trygt og sikkert samfunn? Kirsten Juhl 2018

2 SOSIAL TILLIT er en overordnet kritisk samfunnsfunksjon LAV SOSIAL TILLIT er en alvorlig trussel mot samfunnets funksjonsevne LAV SOSIAL TILLIT har katastrofepotensiale Direktoratet for sosial tillit og samfunnssikkerhet DESSVERRE TILLIT Kan ikke vedtas Kan ikke påbys Kan ikke påtvinges Kan ikke kreves MÅ FORTJENES MÅ VEDLIKEHOLDES

3 Hva godt gjør sosial tillit? Privat tillit = personlig kapital partikulær tillit = tillit til folk man kjenner personlig Sosial tillit = sosial kapital generalisert tillit intergruppe tillit institusjonell tillit = tillit til folk man ikke kjenner personlig tillit til folk flest = tillit mellom sosiale identitetsgrupper i samfunnet = tillit til at samfunnets organisasjoner, institusjoner og sosiale systemer fungerer Høye nivåer av sosial tillit korrelerer empirisk med høye nivåer av demokratisering vilje til samarbeid og kollektiv innsats offentlig deltakelse i politiske beslutningsprosesser lydhøre og velfungerende samfunnsinstitusjoner respekt for menneskerettighetene økonomiske investeringer og vekst individuell helse og personlig lykke vilje til fredelig konfliktløsing Og med lave nivåer av vold og kriminalitet Sosial tillit øker dessuten den sosiale intelligensen evnen til å oppdage og behandle tegn på risiko i sosial samhandling (Yamagishi 2001)

4 Generative mekanismer 1) Sivilsamfunnsforklaringen utbredelse av selvorganiserte sosiale nettverk (Putnam 1993, 2000) bridging sosial kapital åpner seg mot andre inkluderende fellesskaper (på tvers) brobyggere bonding sosial kapital lukker seg om seg selv ekskluderende felleskaper grøftegravere 2) Den institusjonelle forklaringen eksistensen av universelle politiske institusjoner (Rothstein 2005, Rothstein og Stolle 2007, 2008) representative politiske institusjoner eksekutive politiske institusjoner maktkontrollerende politiske institusjoner den profesjonelle politikken myndighetene media, sosiale nettverk 3) En mekanisme for reduksjon av sosial kompleksitet en funksjon kontroll ikke kan fylle i samfunn preget av stadig voksende kompleksitet (Luhmann 1968/1979) 4) En mekanisme for reduksjon av usikkerhet i sosial samhandling forventningen er ikke-voldelig samhandling skapt av statens økende monopolisering av den legitime volden i samfunnet (Reemtsma 2008/2012)

5 Tillit en risikobeslutning trusselspotensiale A s forventning er at B ikke vil skade A, selv om B er i stand til det A og B = parter: individer, grupper, organisasjoner, institusjoner, land, verdensdeler etc. Kjerneelementene i tillitsrelasjoner = kjerneelementene i samfunnssikkerhet: Sårbarhet hos den som gir tillit (A) Risiko ved å eksponere denne sårbarheten overfor den som mottar tillit (B) Usikkerhet om utfallet pga. at A ikke kan kontrollere B s respons Tillitsbeslutningen = basert på en risikovurdering av primært tre faktorer: 1) B s tillitverdighet: a. B s intensjoner b. B s midler c. B s kompetanse 2) Potensielt skadeomfang ved en feilbedømming av B 3) Ytre faktorer som kan influere på 1) og 2) normativ vurdering ønskelig uønskelig gode/rette dårlige/gale Beslutningsgrunnlag = all tilgjengelig informasjon (erfaring, regler, roller, atferd, omdømme, rykter, etc.) Utfallet (tillit, mistillit, agnostisk tillit) = uttrykk for A s risikooppfatning

6 Tillitsverdighet alfa og omega A s sikkerhet avhenger av B s tillitsverdighet A s risikovurdering sikter selvsagt mot å vurdere reell risiko, men kan være feil fordi: B s fremtidige atferd uforutsigbar (B har frihet til handle annerledes enn forventet) A s kognitive evner feilbarlige tilgjengelig informasjon kan være falsk, fordomsfull, ufullstendig, utilstrekkelig For etc. A er korrespondens essensielt For B er det å fremstå/bli oppfattet som tillitsverdighet essensielt, uansett realitet A vil reagerer og handle ut fra sin risikooppfatning men ikke nødvendigvis vise den Gjelder særlig når risikobeslutningen er en eller annen grad av mistillit atferden er tillit : Ett eksempel er Strategisk tillit: det å foregi en tillit man egentlig ikke har for å få motparten til å føle seg forpliktet på en tillitsverdighet de egentlig ikke har Kan være en nyttig strategi f.eks. i diplomatiet og i forhandlingssituasjoner

7 Hva er galt med mistillit? I prinsippet ingenting hvis den er berettiget likevel Tillit er default forventningen; mistillit en tillært forsvarsstrategi (Yamagishi 2001) Distrusters : unngår sosial samhandling tar ofte feil i sine vurderinger High trusters : mengdetrening i sosial samhandling utvikler sosial intelligens Asymmetri mellom tillit og mistillit i favør av mistillit (Slovic 1999) Tillit vanskelig å bygge, skjør og lett å miste mistillit lett å pådra seg og vanskelig å bli av med Mistillit er selvforsterkende i større grad enn tillit Tillits-ødeleggende hendelser er mer synlige enn tillits-byggende hendelser Tillits-ødeleggende hendelser tillegges mer vekt enn tillits-byggende hendelser Tillits-ødeleggende informasjon oppfattes som mer troverdig enn tillitsbyggende informasjon Tillits-ødeleggende hendelser øker mistillit mer enn tillits-byggende hendelser minsker mistillit Når balansen mellom tillit og mistillit blir svært skjev eller mistilliten urimelig begynner systemer å feil-fungere

8 sikkerhet som følelse mistillit tillit Tillit, tillitsverdighet og sikkerhet Sikkerhet A 1) følelsen å være trygg 2) tilstanden å være trygg naivitet A opplever B som tillitverdig B er reelt tillitsverdig uberettige t tillit berettiget tillit SAMFUNNS- SIKKERHET failed states berettiget mistillit uberettiget mistillit ikke tillitsverdig tillitsverdig sikkerhet som tilstand naivitet B

9 MYNDIGHETENES TILLITSVERDIGHET SPESIELT VIKTIG Blir allmenn oppfatning at: myndighetene misbruker sin myndighet til skade for samfunnets medlemmer 2017 institusjonell mistillit undergraver den institusjonelle funksjonsevne generalisert mistillit intergruppe mistillit

10 Hva gjør myndigheter tillitsverdige? Norsk tillitsundersøkelse gjennomført i 2016 av TNS Gallup for Trigger: Hvilke egenskaper er viktige for at du skal stole på offentlige personer? Universalitet: Upartiskhet og rettferd = conditio sine qua non Er ærlige Viser seg til å stole på Er tydelige Holder det de lover Tør stå for noe Er reflekterte Har meninger jeg deler Transparency = åpen for innsyn 20,3 Begrense hemmelighold til absolutt minimum Annen åpenhet = ærlighet, f.eks. om prioriteringer, strategier og operasjoner om begrensninger samt overfor å revurdere og reversere dårlige beslutninger Forutsigbarhet og konsistens handle som sagt, likt i like situasjoner Effektivitet og leveringsevne innfri målsetninger og tidsfrister som lovet Samarbeidsvilje inkludere allmennheten så langt som mulig Lydhørhet og mottakelighet overfor kritikk Ydmykhet erkjenne feil og ansvar for feil (umiddelbart) Moral unnskylde skadelige praksiser offentlig og følge opp med tiltak for å reparere skadene (umiddelbart) Handlekraft sørge for midler og metoder til feiloppretting og vise kompetanse til å gjennomføre (umiddelbart) Vilje til formell og sosial kontroll etablere tiltak mot tillits-ødeleggende egenatferd 51,6 48,9 56,2 62,2 61, ,5

11 Sosial tillit som forutsetning for samfunnssikkerheten Sosial tillit er en forutsetning for velfungerende samfunnsinstitusjoner Velfungerende samfunnsinstitusjoner er en forutsetning for sikkerheten til samfunnet og dets medlemmer Institusjonell tillitsverdighet er en forutsetning for en langtidsholdbar sosial tillit Ergo å ivareta den institusjonelle tillitsverdigheten er noe av det viktigste vi kan gjøre for å ivareta samfunnssikkerheten

12 Takk for oppmerksomheten!