Studentrekruttering ved NTNU: Rapport 2017

Transkript

1 Faggruppe for studentrekruttering NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Avdeling for studenttjenester Rapport Studentrekruttering ved NTNU: Rapport 217 Oktober 217

2 Innhold: Del 1: 1. Sammendrag 2. Mål og føringer for studentrekruttering på NTNU 3. Studentrekruttering på NTNU 4. Oppsummering Del 2: 1. Søkertall 217: Trender og tendenser Del 1 gir en overordnet beskrivelse av hvordan NTNU jobber med studentrekruttering, hvem som er NTNUs målgrupper og eksempler på rekrutteringstiltak som er gjennomført i 217. Del 2 går gjennom utviklingen av NTNUs søkertall sett i forhold til de nasjonale trendene.

3 Sammendrag Søkertallene for 217 viser at NTNU er den utdanningsinstitusjonen med flest søkere i Norge. Nesten 17 % av alle søkere via Samordna opptak (SO) har valgt NTNU som første prioritet. I tillegg har NTNU flest søkere til og studenter som møter til studiestart ved 2-årig master i landet. Søkertallene via SO viser at NTNU hadde en svak nedgang i 217 sammenlignet med 216. De økte søkertallene vi så i 216 kan ha vært et resultat av fusjonen det året. NTNU følger i stor grad de nasjonale trendene med økte søkertall til data og informasjonsteknologi, helse og språk, samtidig fortsetter nedgangen i antall søkere til studieprogram relatert til oljebransjen. Søkertallene til 3-årige ingeniørutdanninger øker samtidig som 5-årig sivilingeniørutdanninger synker ved NTNU, noe som er motsatt av den nasjonale trenden. Det kan se ut som en økt andel av de yngste søkerne til NTNU velger 3-årig ingeniørutdanning fremfor 5-årig sivilingeniørutdanning, samtidig som flere universiteter tilbyr 5-årige integrerte sivilingeniørutdanninger. Det gjennomføres mye godt studentrekrutteringsarbeid ved NTNU. Likevel er det fortsatt store variasjoner mellom fakulteter og institutter i prioriteringen av studentrekruttering. En større, mer differensiert og sammensatt studieprogramportefølje byr også på nye utfordringer. Mål og føringer for studentrekruttering på NTNU Etter fusjonen er utdanningstilbudet styrket. NTNU er et breddeuniversitet med en teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil, med et tyngdepunkt innen profesjonsutdanning, og et tydelig tverrfaglig mandat. Dette gir nye føringer for studentrekrutteringen. I tillegg legger Studentrekrutteringspolitikken for føringer for studentrekrutteringsarbeidet ved NTNU 1. I tildelingsbrevet 2 for statsbudsjettet 217 til NTNU understrekes det også at det forventes en særskilt innsats for å rekruttere kvalifiserte søkere til lærerutdanningen. Stortingsmelding 16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning trekker frem at god informasjon om studieinnhold og karrieremuligheter ved studievalg er viktig for å rekruttere motiverte og kvalifiserte studenter med riktige forventninger. Dette kan bidra til et bedre utdanningstilbud og læringsmiljø med økt gjennomføring, noe som fremover vil få særlig oppmerksomhet i styring av sektoren. Meldingen understreker også at regjeringen forventer god dialog og tydelig forventningsavklaring mellom videregående opplæring, fagskoler, universiteter og høyskoler for å sikre gode utdanningsvalg og gode overganger mellom utdanningsnivåene.

4 Studentrekruttering på NTNU Sett spor studentrekrutteringsprofil Alt rekrutteringsarbeid ved NTNU tar i bruk slagord og virkemidler fra studentrekrutteringsprofilen Sett spor. Sett spor profilen ble tatt i bruk i 216. Sammen med profilen ble det utviklet en verktøykasse med retningslinjer og maler for bruk på forskjellige flater, slik at alle som jobber med studentrekruttering enkelt skal kunne lage egne annonser, plakater, brosjyrer og diverse andre grafiske produkter som passer til lokale rekrutteringstiltak. ntnu.no Helt sentralt for studentrekruttering står nettsidene til NTNU. Blant NTNUs viktigste mål med nettsidene er at potensielle studentene lett skal finne den informasjonen de leter etter. Det er først og fremst studieprogram potensielle studenter går inn på. Mange av de besøkende går rett inn på studieprogramsidene etter googlesøk. Dette betyr at det er viktig å søkemotoroptimalisere nettsidene. Det er de siste årene jobbet bevisst for å fremheve og forbedre studieprogrammene på nettsidene. I arbeidet med studieprogramsidene har det vært fokus på beskrivelsen av innholdet i studieprogrammet, opptaksinformasjon og jobbmuligheter. Disse prioriteringene er i samsvar med tilbakemeldingene fra målgruppeundersøkelsen 217. Sider som inneholder informasjon om studielivet og studentintervjuer er mye besøkt, men målgruppeundersøkelsen viser at målgruppen gjerne søker til sosiale medier for å lære om studenttilværelsen. Det er stor variasjon mellom fakulteter, institutter og studieprogram i hvor mye ressurser som er lagt inn i arbeidet med studieprogramsidene, særlig i forhold til å holde sidene oppdaterte, hvordan de er tilpasset søkemotorer og i hvor stor grad jobbmuligheter er presentert. Det er fortsatt mye potensiale som kan hentes ut i økt fokus på dette området. Ovenfor målgruppen kan NTNU dra nytte av gjenkjennelseseffekten til studentrekrutteringsprofilen Sett spor på nettsidene, samtidig som det hjelper søkerne å skille relevant studentrekrutterende informasjon fra all annen informasjon på nettsidene. Bruken av Sett spor på nettsidene bør gjennomgå en helhetlig vurdering for å oppnå ønsket effekt. Målgruppeundersøkelsen som ble gjennomført i 217 viser at 86 % er fornøyde med informasjonen de får fra NTNU, mens 11 prosent oppgir at de er litt fornøyd eller misfornøyd. Informasjonen på NTNU sine nettsider oppleves som svært troverdig og nyttig.

5 Målgrupper for NTNUs studentrekruttering NTNU rekrutterer studenter til et bredt spekter av utdanningsområder. Etter fusjonen har NTNU fått et bredere og mer sammensatt studietilbud som gjør det viktig for studentrekrutteringsarbeidet å ha oversikt over hvem som er målgruppen for de ulike studiene. Målgruppene for de ulike studiene avgjør innhold og form på rekrutteringstiltakene og hvilke kanaler man bruker. Vi kan kategorisere søkerne i fire hovedgrupper: 1. Søkere til grunnstudier (3-årig bachelorgrad, 5-årig integrert master, årsstudier, forkurs) 2. Søkere til master (2-årige masterprogram, nasjonale og internasjonale) 3. Søkere til etter- og videreutdanning 4. Internasjonale søkere til internasjonale studieprogram. Rekruttering til grunnstudier Felles for disse studiene er at de er hele grader (Årsstudium, Bachelor, 5-årig master og profesjonsutdanninger) som krever generell studiekompetanse, eller tilsvarende kompetanse, med evt. fordypninger i enkelte fagområder. Det søkes til grunnstudier via Samordna opptak (SO) (med unntak av forkurs). For 217 hadde NTNU førsteprioritetssøkere til 192 studieprogram utlyst via SO. Av søkerne til grunnstudier er det stor overvekt av studenter mellom år, noe som er særegent for NTNU sett i forhold til øvrige universiteter og høgskoler i Norge, som har en eldre søkermasse. Det er imidlertid stor variasjon mellom de forskjellige studieprogrammene og fagområdene. Overordnede rekrutteringstiltak NTNU, ved faggruppe studentrekruttering, gjennomfører flere sentrale tiltak mot elever i videregående skole gjennom universitetsturneen og deltakelse på store utdanningsmesser. Videre arrangeres det Åpne dager i alle studiebyene og mange fagmiljøer inviterer til egne campusbesøk. Det er særlig til disse tiltakene NTNUs studiekatalog distribueres. Studiekatalogen gir en komplett oversikt av alle grunnstudiene ved NTNU. Universitetsturneen Universitetsturneen er et samarbeid hvor NTNU sammen med de andre universitetene i Norge reiser rundt til nesten alle landets skoler som tilbyr studiespesialisering. Ved hver av disse skolene får en student fra NTNU mulighet til å presentere NTNU for avgangselevene i en kort presentasjon på 3 minutter. De elevene som ønsker å vite mer om NTNU kan få et lengre foredrag hvor studenten forteller mer om studietilbudet og om sine erfaringer som student ved NTNU. Utdanningsmesser Elever i ungdomsskole og videregående møter også NTNU ved de store nasjonale

6 utdanningsmessene, som arrangeres i de 12 største byene. NTNU er tungt tilstede med relativt stor stand og studentambassadører fra forskjellige fagområder og studiesteder. De besøkende får mulighet til å snakke med studenter og stille spørsmål om fag, studiehverdag og andre ting de lurer på. NTNU har en populær stand som er mye besøkt. I 217 deltok NTNU i tillegg på utdanningsmesse i Sverige. Åpne dager Elever i videregående skole blir også invitert til NTNU sine Åpne dager/uke i de tre studiebyene. For Åpen dag i Ålesund og Gjøvik har det i hovedsak vært lokale besøkende. For Åpen dag i Trondheim har majoriteten vært lokale besøkene, i tillegg til god del besøkende fra resten av landet. Åpen dag i Trondheim har de siste årene blitt arrangert to bygg på campus Gløshaugen med aktiviteter, stands og foredrag. Høsten 217 ble det satt sammen en større og mer omfattende prosjektgruppe som planlegger å arrangere Åpen dag tidligere på året i 218, før søknadsfrist, samt å spre Åpen dag utover de forskjellige campusene, der det er hensiktsmessig. Studiekatalogen NTNUs studiekatalog presenterer alle grunnstudiene ved NTNU, i tillegg til annen praktisk informasjon som er ønsket av søkerne. Denne blir delt ut på universitetsturneen, på messer samt på Åpne dager og enkelte andre arrangement som foregår på campus. Studiekatalogen brukes også flittig av NTNU sine studentambassadører for å orientere seg om studietilbudet ved NTNU og som et verktøy i samtale med potensielle studenter. Studiekatalogen hadde et opplag på 4 i 217. Sosiale medier NTNU kommuniserer med målgruppen gjennom sosiale medier som Facebook på siden NTNU neste stopp 3 og Instagram på siden NTNU student 4. Her poster studentambassadører tekster, bilder og videoer fra studiehverdagen som passer årshjulet til potensielle studenter, i tillegg til at søkerne kan stille spørsmål til studentene. Markedsføring Hovedvekten av markedsføring rettet mot målgruppen gjennomføres i sosiale medier som på Facebook, Instagram og Youtube. I 217 ble det testet ut å bruke Adwords på google (betalte søk i søkemotor), med gode resultater. Målgruppen for digital markedsføring er år, dvs at annonsene i all hovedsak kun vises for personer i denne aldersgruppen. Studentambassadører Både NTNU sentralt og ved enkelte fakulteter, institutter og studieprogram er det ansatt studenter for å jobbe med studentrekruttering. Ved å bruke studenter kommer NTNU nærmere målgruppen ettersom studentene ganske nylig har vært i en situasjon hvor de har tatt et studievalg. Det er studentene som har inngående kjennskap til hvordan det er å være student ved NTNU, og oppleves også som mer troverdig blant målgruppen. Faggruppe studentrekruttering har ansatt rundt 7 studenter som jobber med å reise på skolebesøk via universitetsturneen, dra på messer, hjelpe til på Åpen dag og generelt bidra ved enkelte andre aktiviteter som dukker opp i løpet av året. Studentambassadørene får grundig opplæring i studietilbudet til NTNU, kurs i presentasjonsteknikk, rollen som studentambassadør og i sosiale medier.

7 Rekrutteringstiltak for grunnstudier i regi av fakultet/institutt Det gjennomføres mange rekrutteringstiltak på fakultet og instituttnivå. Dette er tiltak som rekrutterer til bestemte studieprogram eller utdanningsområder. Ved flere av fakultetene er det ansatt egne studentambassadører som jobber med å gjennomføre rekrutteringsaktiviteter som campusbesøk, ringerunder til søkere eller klassebesøk. Enkelte har ordninger hvor de betaler hjemreise for studenter om de benytter anledningen til å besøke sine gamle skoler for å fortelle om sitt studium i en faglig relevant klassetime. Flere fakulteter tar imot mange campusbesøk. IE opplever at søkerne oppgir campusbesøk som en av de viktigste grunnene til at søkerne velger studieprogrammene IE tilbyr. Flere fakulteter har over tid utviklet ordninger for effektivt kunne organisere campusbesøk, f.eks. ved å ha ferdige løyper som på kort tid kan organiseres til et program med aktiviteter når elever/klasser ønsker å komme på besøk. Her har studentambassadører og fagpersoner med stort engasjement for formidling vært viktige som bidragsytere av innhold. Blant de større rekrutteringsarrangementene arrangerer IE «Teknologicamp for jenter», «Teknologidagen for jenter og gutter» samt at IE, IV og NV samarbeider om å arrangere «Jentedagen». Alle disse arrangementene har som formål å rekruttere til sivilingeniørstudiene og retter seg mot elever i videregående skole som har matte R2 og kan vise til karakteren 4 eller bedre i faget. Det har også blitt arrangert en årlig jentekonferanse for å rekruttere til de treårige ingeniørstudiene for jenter i 9. og 1. klasse, i tillegg har elever i videregående skole, vært invitert. For teknologifakultetene er det viktig å være tidlig ute for å påvirke elever til å velge realfagsfordypning på videregående. For 217 valgte NV-fakultetet å satse på studieprogrammet materialteknologi som over flere år opplevde fallende søkertall. Som en del av satsningen ble det leid inn en ekstern konsulent. Det ble skrevet nye beskrivelser av studieprogrammet og laget en filmpakke som la vekt på å formidle hva materialteknologi handler om. Dette, sammen med en del endringer i studieprogrammet kan ha vært årsaken til at studieprogrammet opplevde en dobling i antall søkere fra 33 førsteprioritetssøkere i 216 til 74 førsteprioritetssøkere i 217. I tråd med kravet om økt fokus på grunnskolelærerutdanningene har Institutt for lærerutdanning høsten 217 satt ned en prosjektgruppe for å se på tiltak for å øke rekruttering til grunnskolelærerutdanningen. Tilbakemeldingen fra fakultetene er at det er store variasjoner i ressurser de ulike studieprogrammene har til rådighet. F.eks. besitter studieprogrammet for industriell økonomi mange erfarne studenter, lange tradisjoner og gode rutiner for å jobbe med studentrekruttering, mens mange studieprogram ikke har noen tiltak utover de sentrale tiltakene. Dette gjelder både for studier som rekrutterer godt og studier som har utfordringer med rekrutteringen.

8 Det gjennomføres også lokale tiltak ved NTNU i Gjøvik og NTNU i Ålesund, som Åpen dag i Gjøvik, Student for en dag og Ocean Talent Camp. Det arrangeres også lokale rådgiverseminar i alle tre byene. Ålesund og Gjøvik rekrutterer mer lokalt, og det er viktig at NTNU fortsatt når ut til NTNUs kjerneområder rundt Gjøvik og Ålesund. Kjennetegn hos målgruppen Grunnstudiesøkerne til NTNU har høye ambisjoner 5 og nesten halvparten 6 av søkerne oppgir å ha bestemt seg mer enn ett år før søknadsfrist. For studentene som har søkt om opptak til NTNU er studietilbudet viktigst for valget, men også omdømme, mulighetene for jobb etter studiene og studieby har betydning for valget 7. For å finne informasjon om NTNU er nettsidene, samt familie, venner og bekjente viktige kanaler for søkerne. Dette indikerer at den sekundære målgruppen dvs. personer som kan påvirke valget til potensielle søkere, også er en viktig målgruppe for studentrekrutteringsarbeidet. Hos en stor gruppe har også messer, skolebesøk og studiekatalogen vært viktige kilder til informasjon. Målgruppen rapporterer at både arrangementer og informasjon fra NTNU har høy troverdighet. Få av NTNU sine søkere vurderer andre studiesteder, kun 7 % oppgir, like etter søknadsfrist, at de vurderer å bytte til et annet studiested. Av disse har nesten halvparten vurdert å søke UiO og UiB istedenfor.

9 Rekruttering til 2-årige masterprogram NTNU rekrutterer masterstudenter til mange ulike fagområder, samt til internasjonale masterprogram. De internasjonale programmene rekrutterer både norske og internasjonale studenter. I 217 var det 2241 studenter som møtte til studiestart ved de 2-årige masterprogram til NTNU. NTNU har dermed flest masterstudenter i landet. Både interne (søkere som allerede har studert på NTNU) og eksterne (søkere med bachelorgrad fra annen utdanningsinstitusjon) mastersøkere har høye ambisjoner, men det er interessant å merke seg at eksterne mastersøkerne ser ut til å ha noe høyere ambisjoner enn de interne 8. Status for masterrekruttering varierer mellom fakultetene og de enkelte studieprogrammene. Mange av mastergradsprogrammene bygger direkte på en bachelorgrad og er godt kjent blant studentene. Fakultetene oppgir at mastergradsprogrammene som er mer tverrfaglige, virker å være litt mer ukjente og kan dermed ha større utfordringer med å rekruttere, særlig utenfor vertsfakultetet. Det kan se ut som NTNU har et uutnyttet potensiale i å rekruttere egne bachelorstudenter til 2-årige masterprogram. Tiltak Studentrekruttering til 2-årige masterprogram foregår hovedsakelig lokalt på fakultet eller institutt, ettersom målgruppene i stor grad varierer fra studium til studium. Dette gir samtidig muligheter til å tilpasse tiltakene enda mer til de enkelte målgruppene. Det er viktig at de som jobber med rekruttering til mastergrader kjenner de ulike målgruppene sine, for å kunne planlegge relevante tiltak. Flere studieprogram produserer brosjyrer og annet materiell som distribueres gjennom arrangement eller sendes til utvalgte skoler, linjer og organisasjoner som er aktuelle for masterprogrammene de tilbyr. Det er flere studieretninger, eller fagområder, som arrangerer egne rekrutteringsmøter om master for bachelorstudenter. Ett eksempel er Institutt for kunst og medievitenskap som holder seminar for bachelorstudentene hvor masterstudenter presenterer sine prosjekt, fortrinnsvis for å motivere til videre masterstudier. NV har jobbet bevisst med rekruttering til master de siste årene, etter at de opplevde problemer med å fylle opp studieplassene på master. De har jobbet med studieprogramsidene og deltatt på forskjellige karrieredager for bachelorstudenter. De har også vært mer bevisste på å ivareta søkerne og være mer på offensiven når de gir tilbud. Dette har ført til en økning i antall søkere. Søkere til NTNU oppgir at jobbmuligheter er viktig informasjon i beslutningsprosessen. Hele 5 % oppgir at de søker etter informasjon om jobbmuligheter på ntnu.no. Det humanistiske fakultet har tatt tak i dette og laget en egen portal på sine nettsider 9, som viser frem aktuelle bransjer og yrker for sine studenter, i tillegg til yrkesintervjuer med tidligere studenter. Portalens målgruppe er søkere til grunnstudier og master, men også arbeidsgivere, for å bidra til økt kjennskap til kompetansen hos humanistiske kandidater. De fleste fakultetene rapporterer at det er et stort potensial for å jobbe enda mer med studentrekruttering til 2-årig master.

10 Rekruttering til etter- og videreutdanning NTNU tilbyr en rekke etter- og videreutdanninger og er landets viktigste tilbyder av videreutdanning innenfor teknologi, samt teknologi i kombinasjon med økonomi og ledelse. I tillegg har NTNU et stort tilbud for lærere og innenfor helse- og velferdsfag. Det er hovedsakelig NTNU Videre som har ansvaret for å rekruttere studenter til etter- og videreutdanningsstudiene. Målgruppen for NTNUs videreutdanningstilbud er arbeidstakere og deres ledere, for åpne kurs, mens bedrifter og virksomheter er målgruppen for bedriftstilpassede kurs. Lokal strategi og rekrutteringstiltak NTNU Videre har utviklet en lokal strategi for å rekruttere studenter. Strategien inneholder en plan for å ivareta studentenes forskjellige faser: SE, TENKE, HANDLE, LIKE. Det siste året har fokuset vært på SE-fasen med utvikling av en egen blogg, animasjonsfilmer og et magasin som skal være innstikk i aviser, som skal bidra til å skape kjennskap til NTNU Videre. Rekruttering av internasjonale søkere NTNU tilbyr en rekke internasjonale masterprogram som rekrutterer studenter fra hele verden. For NTNU er hovedmålgruppen for rekrutteringsarbeidet søkere fra EU og land som Japan og typiske BRICS-land som Kina, Brasil og Sør-Afrika. Det er også et mål å få flere kvalifiserte søkere fra land utenfor de nevnte landene. Ønsket om økt rekruttering fra EU henger til dels sammen med at selve administrasjonen rundt søknad og opptak er langt enklere. Mange av søkerne utenfor EU gir en mer krevende saksbehandling og en større andel av søkerne er ikke kvalifiserte. NTNU mottar årlig også en stor gruppe utvekslingsstudenter som studerer i et halvt til ett år. Utvekslingsstudentene blir hovedsakelig rekruttert gjennom nettverk og samarbeidsavtaler. For studieåret 216/217 er det lagt større vekt på å jobbe mot utvekslingsstudenter på bachelorgrad for å presentere NTNU som et attraktivt studiested for mastergradsstudier.

11 Oppsummering Det er stor variasjon mellom fakultetene når det kommer til å prioritere studentrekruttering. Noen fakulteter har mer ressurser tilgjengelig både når det gjelder personell og økonomi. I tillegg er det hos flere av fakultetene ikke tydelig hvem som har det dedikerte ansvaret. Flere fakultet har stort utbytte av lokale rekrutteringsteam for å samordne og koordinere lokale rekrutteringstiltak. For å få til dette må planer og tiltak for rekruttering ha god lederforankring. NTNU har også en jobb med å følge opp forventningene i St. Meld. 16 (217) med fokus på god informasjon om studieprogrammene og karrieremuligheter for at søkerne skal ta så gode og riktige valg som mulig. For å dra full nytte av gjenkjennelseseffekten til NTNUs studentrekrutteringsprofil Sett spor må det jobbes strategisk for å få integrert Sett spor helhetlig i relevante sider på ntnu.no id=2278&nodeid= 24647&title=Strategi+og+styrende+dokumenter&fileName=TIldelingsbrev%2217.pdf Målgruppeundersøkelsen 217: 51 % oppgir at de ønsker å få gode karakterer men ikke nødvendigvis bli blant de beste i sitt fagfelt, mens 4% oppgir at de ønsker å få toppkarakterer og bli blant de beste innen sitt fagfelt. 6. Målgruppeundersøkelsen 217: 44% bestemte seg mer enn ett år før søknadsfrist, 15% 7-12 måneder før, 14% 4-6 måneder før, 15 % 1-3 måneder før og 1 % i løpet av den siste måneden. 7. Målgruppeundersøkelsen 217: Halvparten oppgir at studietilbudet har vært viktig, mens 4 prosent oppgir NTNUs omdømme, en god del oppgir også det å få en jobb etterpå og studiebyen (Trondheim, Gjøvik eller Ålesund) har vært viktige for å velge NTNU. 8. Målgruppeundersøkelsen 217: 27 % blant de eksterne og 54 % blant de interne oppgir at de ønsker å få gode karakterer men ikke nødvendigvis bli blant de beste i sitt fagfelt, mens 72 % blant de eksterne og 32 % blant de interne oppgir at de ønsker å få toppkarakterer og bli blant de beste innen sitt fagfelt. 9.

12 Del 2 Søkertall 217: Trender og tendenser

13 Søkere til grunnstudier via SO Totalt antall førsteprioritetssøkere til NTNU via SO: Total M 214M 215M 216M 217M I april 217 hadde søkere NTNU som førstevalg via Samordna opptak (SO). Det er det høyeste søkertallet noensinne. Over finner man utviklingen av førsteprioritetssøkere til NTNU fra 213 til 217. Alle tall for NTNU før 216 i denne rapporten inkluderer alle fusjonspartnerne. Samtidig som søkertallet til NTNU har økt, har også søkertallet nasjonalt gjennom SO gått opp. For å gi et bilde av hvordan søkertall til NTNU har utviklet seg i forhold til resten av universitetene og høgskolene i Norge må vi se på andelen av den totale søkermassen som har søkt til NTNU. Grafen under viser proentandelen av søkere totalt gjennom SO som har hatt NTNU som førsteprioritet fra 213 til 217. Vi ser her et tydelig hopp i 216, det første året med felles opptak etter fusjonen, og en nedgang året etter. Kanskje ser vi her en fusjonseffekt som etterpå har normalisert deg. NTNUs andel av førsteprioritetssøkere via SO: 17,25% Total 16,92 % 16,96% 16,95% 16,83%

14 Endring i alder Ved å se på aldersfordelingen på søkere via SO ser vi at antallet søkere innenfor alle aldersgrupper øker. Men ved å se på prosentfordelingen av søkere hos både Samordna opptak og kun ved NTNU ser vi at andelen av de yngste søkerne blant den totale søkermassen synker mens andelen av eldre søkere øker over en 5-års periode. Disse grafene viser at NTNU, på tross av en betydelig yngre søkergruppe, følger de nasjonale trendene med en økning blant eldre søkere til grunnstudiene. Prosentfordeling søkere totalt gjennom SO,3 213M,25 215M 217M,2,15,1,5 Prosentfordeling søkere til NTNU,35,3,25,2,15,1,5 213M 215M 217M NTNU er svært populær blant de yngste søkerne. Mer enn 22 % av alle søkere via SO mellom 2-21 år NTNU som førsteprioritet, og drøyt 2 % av søkere under 19 år har NTNU som førsteprioritet. Dette ser vi også sammenlignet med de andre universitetene. NTNU har langt flere av de yngste søkerne enn f.eks. UiO, HiOA og UiB. Det er særlig de unge søkerne til sivilingeiør- og ingeniørstudiene som bidrar til dette. Andelen elever i videregående skole på studieforberedende holder seg stort sett jevnt. Med de elevene som velger å ta påbygning er det i underkant 5 elever som hvert år går siste år med studieforberedende. Fra 216 til 217 rapporterer Udir en liten nedgang i elever som velger fysikk og teoretisk matematikk. Grafen til høyre viser aldersfordelingen av alle søkere via SO som har NTNU som førsteprioritet. Aldersfordeling søkere til NTNU 217 Aldersfordeling søkere via SO til NTNU, UiO, HiOA og UiB i NTNU år 4-49 år 3-39 år år -19 år UIO HIOA UIB år år 2-21 år

15 Teknologi - sivilingeniør Nedgangen i søkertallet til sivilingeniørstudiene ved NTNU fortsetter i 217 men vi ser at det har stagnert noe. Samtidig ser vi at nedgangen i søkertallet nasjonalt via SO til sivilingeniørstudiene har stoppet opp og økt noe i 217. For sivilingeniørutdanningene ser vi ikke noen fusjonseffekt slik vi ser innenfor andre studieområder. Søkere til sivilingeniørstudier ved NTNU 44 Søkere til sivilingeniørstudier via SO totalt M 214M 215M 216M 217M M 214M 215M 216M 217M Det er NTNU og UIS som opplever nedgang i søkere til sivilingeniørutdanningene, og dette skyldes i stor grad fallet i søkere til studieprogram relatert til oljebransje (se figur neste side). Men også Marin teknikk, Produktutvikling og produksjon, Energi og miljø, samt Bygg- og miljøteknikk har mistet en del søkere de siste årene. Kybernetikk og robotikk, samt datateknologi har økt. Søkere til sivilingeniørstudier ve høgskoler/ universitet, unntatt NTNU (egen graf for NTNU pga av høyere antall søkere) NMBU UIS Det kan også være verdt å merke seg at UiB fra 217 har tilbud om tre nye 5-årige sivilingeiørprogram innenfor havteknologi, energi og medisinsk teknologi. 2 1 UIB AHO UIT UIA 213M 214M 215M 216M 217M Til høyre ser vi at det har vært et betydelig fall blant de yngste søkerne til sivilingeniørutdanningene til NTNU, etter fusjonen. Vi ser ikke den samme endringen i søkertall etter fusjon hos de andre aldersgruppene. Alder på søkere til sivilingeniørutdanningene ved NTNU M M M M M

16 Førsteprioritetssøkere til sivilingeniørutdanningen ved NTNU Industriell økonomi og teknologiledelse Kybernetikk og robotikk Datateknologi 4 Bygg- og miljøteknikk 3 Fysikk og matematikk 2 1 Nanoteknologi Energi og miljø Petroleumsfag 213M 214M 215M 216M 217M Produktutvikling og produksjon Industriell design Industriell kjemi og bioteknologi Elektronisk systemdesign og innovas Marinteknikk Materialteknologi Ingeniørvitenskao og IKT Kommunikasjonsteknologi Teknisk geofag Førsteprioritetssøkere, planlagte studieplasser og møtt-tall i Førsteprioritetssøkere Planlagte studieplasser Møtt Sum of Sum of Søknader førstevalg Sum of Planlagte studie plasser Sum of Total møtt

17 Teknologi - 3-årig Ingeniør Grafen under til høyre viser at NTNU hadde en stor økning i søkere til 3-årige ingeniørstudier i fusjonsåret 216. For 217 øker søkertallet såvidt. Samtidig ser vi at søkertallet til ingeniørutdanningene nasjonalt i SO har gått nedover i flere år fra 214 og denne trenden fortsetter i 217. Søkere til ingeniørstudier via SO totalt Søkere ingeniørstudier per høgskole/universitet inkl. NTNU NTNU HVL 12 HIOA 1 UIS 8 UIT 6 UIA 4 HSN 2 HIØ M 214M 215M 216M 217M 213M 214M 215M 216M 217M De 3-årige ingeniørutdanningene har mange søkere fra den yngste gruppen. Ser vi i tillegg på hvordan aldersfordelingen har utviklet seg over år ser vi at de 3-årige ingeniørutdanningene ved NTNU fikk en tydelig økning blant de yngste søkerne etter fusjonen. Det ser ut som økningen blant de yngste søkerne hovedsaklig er til studieprogrammene i Trondheim. Samtidig som vi ser en økning blant de yngste søkerne på ingeniør ser vi et enda større fall i denne aldergruppen blant søkerne til sivilingeniørstudiene. En mulig forklaring kan derfor være at en del av de yngste søkerne har valgt å søke 3-årig ingeniørstudier fremfor 5-årige sivilingeniørstudier. jon Aldersfordeling søkere 3-årig ingeniør per høgskole/universitet Aldersfordeling førsteprioritetssøkere til 3-årig ingeniør NTNU NTNU HVL HIOA UIA UIS HSN UIT HIØ Førsteprioritetssøkere, planlagte studieplasser og møtt-tall for 3-årig ingeniør ved NTNU SFørsteprioritetssøkere Planlagte studieplasser Møtt Sum of Sum of Søknader førstevalg Sum S of Planlagte studie plasser Sum S of Total møtt M 216M M 214M M TEKNO - INGENIØR

18 Grunnskolelærerutdanning GLU 1-7 og GLU 5-1 NTNU har fått en tydelig bestilling av KD om å øke rekrutteringen til GLU. Mangel på lærere er en stor utfordring som norsk skole står overfor i årene som kommer. (SSB-anslår en forventet lærermangel på ca årsverk i 22). Det må derfor etableres tiltak for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere. Behovet for økt rekruttering gjelder spesielt til grunnskolelærerutdanningen for 1.-7.trinn. Vi ser at NTNU har hatt en jevn søking til grunnskolelærerutdanningene i flere år, med en svak nedgang for GLU 5-1 fra 216 til 217. Nasjonalt ser vi at søkertallene til både GLU 1-7 og GLU 5-1 har gått ned Førsteprioritetssøkere til NTNU LÆRER - GRL1-7 LÆRER - GRL M 214M 215M 216M 217M Førsteprioritetssøkere til alle studiestedene i SO LÆRER - GRL1-7 LÆRER - GRL M 214M 215M 216M 217M Førsteprioritetssøkere, planlagte studieplasser og møtt-tall for Grunnskolelærerutdanningen ved NTNU SSum Førsteprioritetssøkere of Sum of Søknader førstevalg S Sum of Planlagte studie plasser Planlagte studieplasser Sum of Total møtt SMøtt Grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 Grunnskolelærerutdanning trinn 5-1, med norsk Grunnskolelærerutdanning trinn 5-1,med matematikk

19 Informasjonsteknologi, realfag og teknologifag Søkertallene til NTNU øker innenfor de fleste av disse områdene, med unntak av teknologiske maritime studier som har en svak nedgang i søkertall og arkitetkt som ikke opplever store endringer. Samtidig som søkertallet til fag innenfor studieområdet informasjonsteknologi øker på NTNU, ser vi den samme trenden hos andre universiteter. Særlig har søkertallet til informasjonsteknologi økt til UiO. Grunnen kan være at UiO i 217 opprettet studieprogrammet Informatikk: digital økonomi og ledelse. Søkere til utdanningsområder innen teknologi, 12 infotek, og realfag ved NTNU M 214M 215M 216M 217M 18 Søkere til infotek ved NTNU, UiO, UiB og HSN INFOTEKN REALFAG TEKNO - ANNET TEKNO - ARKITEKT TEKNO - MARITIM UIO NTNU UIB HSN M 214M 215M 216M 217M Førsteprioritetssøkere, planlagte studieplasser og møtt-tall 217 SFørsteprioritetssøkere SPlanlagte studieplasser SMøtt 4 2 INFOTEKN REALFAG TEKNO - ANNET TEKNO - ARKITEKT TEKNO - MARITIM

20 Helseutdanninger ved NTNU. Vi ser at trenden med økning i førsteprioritetssøkere til helseutdanninger nasjonalt fortsetter. Fra 213 til 217 har søkertallet til helseutdanninger via SO økt med nesten 11 søkere. Det er sykepleierutdanning som har opplevd størst økning. Vi ser den samme trenden hos NTNU med stor økning i førsteprioritetssøkere til sykepleieutdanningen og generelt stabile søkertall til de øvrige helseutdanningene. Søkere til helsefag totalt via SO NTNU har nest flest søkere til sykepleierutdanningene etter HiOA M 214M 215M 216M 217M Søkere til helsefag ved NTNU via SO HELSEFAG - SYKEPL HELSEFAG - MEDISIN HELSEFAG - FYSIO HELSEFAG - SOSIONOM HELSEFAG - BARNEVER HELSEFAG - RADIO HELSEFAG - BIOING HELSEFAG - VERNEPL HELSEFAG - ERGO HELSEFAG - AUDIO og ANNET 5 213M 214M 215M 216M 217M Førsteprioritetssøkere, planlagte studieplasser og møtt-tall HELSEFAG - AUDIO HELSEFAG - BARNEVER HELSEFAG - BIOING HELSEFAG - ERGO HELSEFAG - FYSIO HELSEFAG - MEDISIN HELSEFAG - RADIO HELSEFAG - SOSIONOM HELSEFAG - SYKEPL HELSEFAG - VERNEPL SFørsteprioritetssøkere SPlanlagte studieplasser SMøtt

21 Utvikling utvalgte utdanningsområder ved NTNU For de øvrige utdanningsområdene til NTNU ser vi at andelen førsteprioritetssøkere er stabile, med unntak av økonomiske og administrative fag og språkfag. For økonomiske og administrative fag ser vi en nedgang i søkere fra 216 til 217 etter et par år med økning. Nedgangen i økonomiske og administrative fag er i samsvar med en nasjonal trend, som viseren nedgang de siste to årene. For språkfag ser vi en økning de siste årene i førsteprioritetssøkere til NTNU, som stemmer overens med den nasjonale trenden. Søkere til NTNU via SO innenfor utvalgte utdanningsområder ØKADM 2 SAMFUNN SPRÅK 15 LÆRER - 5-ÅRIG INTEGRERT MEDIEFAG HISTORIE PEDFAG 5 ESTETISK IDRETT 213M 214M 215M 216M 217M LÆRER - FAGLÆRER Søkere til SO innenfor utvalgte utdanningsområder ØKADM SAMFUNN SPRÅK MEDIEFAG HISTORIE IDRETT ESTETISK PEDFAG LÆRER - 5-ÅRIG INTEGRERT LÆRER - FAGLÆRER 213M 214M 215M 216M 217M Førsteprioritetssøkere, planlagte studieplasser og møtt-tall Førsteprioritetssøkere Planlagte studieplasser Møtt 1 5

22 Søkertall til 2-årige masterprogram I 217 ble det registrert søknadsalternativer til 2-årig master ved NTNU. Tallene kan ikke sammenlignes og tolkes slik søkertallene via SO kan, ettersom en student kan registrere flere søknadsalternativer både innenfor NTNU, og hos andre universiteter og høgskoler samtidig. Det kan imidlertid gi oss et inntrykk av status. Søknadsalternativer til 2-årig master ved NTNU i 216 og Søknadsalternativer 16 Søknadsalternativer Tallene er inndelt i opptakstypekode, og gir oss et inntrykk av hvilket type program det er søkt til. Søkertallet har har økt noe innenfor de fleste ormådene i 217. En stor andel av de som søker master møter til studiestart. Det er størst frafall på internasjonal master. Antall tilbud og møtt-tall til 2-årig master ved NTNU i 216 og STilbud om opptak 16 SMøtt til studiestart 16 STilbud om opptak 17 SMøtt til studiestart

23 NTNU er univesitetet med flest studenter som møter til studiestart ved 2-årig master. Søknadsalternativer til 2-årig master ved utvalgte universiteter og høgskoler i 216 og Søknadsalternativer Søknadsalternativer HI OA HSN NHH NTNU UIB UiO UiS UiT Antall tilbud og møtt-tall til 2-årig master ved utvalgte universiteter og høgskoler i 216 og STilbud om opptak SMøtt til studiestart STilbud om opptak 17 3 SMøtt til studiestart HI OA HSN NHH NTNU UIB UiO UiS UiT Masjoriteten av søkerne til master er år, søkerne til internasjonal master fra utefor Norge og EU er noe eldre. Aldersfordeling på søkere til 2-årig master ved NTNU i % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % % 2 % 1 % % INTMANO/EU INTMASTER MASTER DMF MASTER HF MASTER IME MASTER ING MASTER SVT MASTER ØLA

24 Kilder: Søkertall for grunnstudier: Samordna opptak, ett uttak ved søknadsfrist 15. april og ett uttak etter frist for semesterregistrering 3. oktober. Søkertall for master: tall fra Database for statistikk om høgere utdanning,

25