- MATRS =R1 /(S1+S2) Brukes hovedsaklig for studieprogram innenfor informasjonsteknologi og informatikk.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "- MATRS =R1 /(S1+S2) Brukes hovedsaklig for studieprogram innenfor informasjonsteknologi og informatikk."

Transkript

1 NOTAT Tema: Orienteringssak: Opptakskrav realfag Sak: 10/11 Til: Det nasjonale fakultetsmøte i realfag Fra: Utdanningsutvalget v/hanne Sølna, UiO Møtedato:8. november 2011 Bakgrunn NFmR ønsker å vurdere økte matematikkrav for opptak til realfagene. Pr i dag er det for realfagene krav om R1 (2. klasse matematikk programfag) for de fleste av studieprogrammene, mens det for enkelte utdanninger (ingeniør og siving/masterutdanninger innen teknologi) kreves R2 (3. klasse matematikk programfag) i tillegg. For enkelte studieprogram innen ingeniørfag og informasjonsteknologi, er det kun krav om generell studiekompetanse (HiG, UiA og UiB). Dette notatet inneholder en oversikt over opptakskrav for studieprogram ved MNT-fakultetene slik de fremstår i søkerhåndboka for Videre refereres det til diskusjoner på institusjonene rundt spørsmålet om skjerpede matematikkrav. Dette er basert på epostinnspill fra UiB, NTNU og UiO og er ikke ment å være dekkende, men mer en indikasjon på hva som tenkes og ønskes. Opptakskrav Utdanningsutvalget har valgt å sette opp studieprogram med opptakskrav for den enkelte NFmR institusjon i tabell for å få en oversikt og som et utgangspunkt for diskusjon. Det refereres til programfag i de ulike opptakskravene og matematikken opptrer som teoretisk R-matematikk eller samfunnsorientert S-matematikk. Programfagene tas i 2. klasse og 3. klasse og dette vises ved 1 og 2 etter programfagkoden (R1, R2, S1,S2, FYS1, FYS2 osv). Kravkodene som brukes er: - REALFA = R1/(S1+S2) og TEK(1+2) Brukes for de fleste disiplinære og tverrdisiplinære studieprogrammene innenfor matematikk og. - MATRS =R1 /(S1+S2) Brukes hovedsaklig for studieprogram innenfor informasjonsteknologi. - ING4R2 = (R1+R2) og FYS2 med karakteren 4 eller bedre i R2 Prøveordning ved NTNU for 5-årige mastergrader innen teknologi, ingeniørfag og arkitektur. - HING=(R1+R2) og FYS1 Brukes hovedsakelig for 3-årig ingeniørutdanning. - SIVING=(R1+R2)+FYS1 Brukes hovedsakelig for utdanning innen teknologi, ingeniørfag og arkitektur. 1

2 HING og SIVING har de samme faglige kravene, men er ulike når det gjelder krav til påbygning fra teknisk fagskole og/eller 1-årig forkurs for ingeniør høyskoleutdanning. HING og SIVING er brukt i tabellen for å synliggjøre at det er en forskjell, men denne vurderes ikke som viktig i forhold til vurdering av økte matematikkrav. Dette notatet går derfor ikke inn i disse ulikhetene. - LÆREAL= R1/(S1+S2) og TEK(1+2) samt karakteren 3 eller bedre i matematikk og norsk. Brukes for 5-årige master/lektorutdanninger. Bortsett fra karakterkravet for matematikk og realfag er dette opptakskravet identisk med REALFA. OVERSIKT OVER OPPTAKSKRAV FOR STUDIEPROGRAM VED MNT-FAKULTETENE 2011 Høgskolen i Gjøvik Drift av nettverk og datasystemer MATRS=R1 /(S1+S2) Informasjonssikkerhet R1 /(S1+S2) Ingeniør, data HING=(R1+R2) og FYS1 Medie- og informasjonsteknologi Årsstudium R1 /(S1+S2) Medieteknologi R1 /(S1+S2) Programvareutvikling R1 /(S1+S2) Spillprograming R1/(S1+S2) Teknologi, ingeniørfag og arkitektur Geografiske informasjonssystemer Årsstudium GSK= generell studiekompetanse Geomatikk GSK Ingeniør, bygg GSK Ingeniør, elektro GSK Ingeniør, maskin GSK Landmåling, Årsstudium GSK Teknologidesign og ledelse GSK Teknologidesign Årstudium GSK 2

3 Norges teknisk-naturvitenskapelige fakultet Informatikk MATRS=R1 /(S1+S2) Informatikk Årsstudium R1 /(S1+S2) Lærer- og lektorutdanning Lektorutdanning i realfag Integrert master R1/(S1+S2) og enten (R1+R2) eller FYS(1+2) eller KJE(1+2) eller BIO(1+2) eller TEK(1+2) + 3 i norsk Biologi = R1/(S1+S2) og FYS(1+2) eller KJE(1+2) eller BIO(1+2) eller TEK(1+2) Biologi og kjemi Årsstudium Bioteknologi Master Fysikk Geologi Kjemi statistikk Årsstudium Matematiske fag Teknologi, ingeniørfag og arkitektur Bygg- og miljøteknikk Master ING4R2 = (R1+R2) og FYS2 med karakteren 4 eller bedre i R2 Datateknikk Master ING4R2 Elektronikk Master ING4R2 3

4 Energi og miljø Master ING4R2 Fysikk og matematikk Master ING4R2 Industriell design Master ING4R2 Industriell kjemi og bioteknologi Industriell økonomi og teknologiledelse Master Master ING4R2 ING4R2 Ingeniørvitenskap og IKT Master ING4R2 Kommunikasjonsteknologi Master ING4R2 Marin teknikk Master ING4R2 Materialteknologi Master ING4R2 Nanoteknologi Master ING4R2 Petroleumsfag Master ING4R2 Produktutvikling og produksjon Master ING4R2 Teknisk kybernetikk Master ING4R2 Tekniske geofag Master ING4R2 Universitetet for miljø- og biovitenskap Lærer- og lektor utdanning Lektorutdanning i realfag Master R1/(S1+S2) og enten (R1+R2) eller FYS(1+2) eller KJE(1+2) eller BIO(1+2) eller TEK(1+2) + 3 i norsk Biologi = R1/(S1+S2) og 4

5 TEK(1+2) Bioteknologi Energi- og miljøfysikk Frie realfag Årsstudium Kjemi Matvitenskap Miljø og naturressurser Skogfag Økologi og naturforvaltning Teknologi, ingeniørfag og arkitektur Byggteknikk og arkitektur SIVING=(R1+R2)+FYS1 Geomatikk: kart, satelitter og 3D-mod Geomatikk: kart, satelitter og 3D-mod SIVING SIVING Industriell økonomi SIVING Kjemi og bioteknologi SIVING Maskin-, prosess og produktutvikling Miljøfysikk og fornybar energi SIVING SIVING Vann- og miljøteknikk SIVING Universitetet i Agder IT og informasjonssystemer og årsstudium GSK= generell studiekompetanse Multimedieteknologi og - design GSK 5

6 Lærer- og lektorutdanning Lektorutdanning i realfag R1/(S1+S2) og enten (R1+R2) eller FYS(1+2) eller KJE(1+2) eller BIO(1+2) eller TEK(1+2) + 3 i norsk Biologi og årsstudium = R1/(S1+S2) og TEK(1+2) Fysikk Årsstudium fysikk Matematikk Årsstudium Matematisk finans MATRS=R1 /(S1+S2) Teknologi, ingeniørfag og arkitektur Industriell økonomi og tekn. ledelse SIVING=(R1+R2)+FYS1 Informasjons- og kom.teknologi SIVING Ingeniør, byggdesign HING=(R1+R2) og FYS1 Ingeniør, data HING Ingeniør, elektronikk HING Ingeniør, flyteknikk HING Ingeniør, fornybar energi HING Ingeniør, maskin HING Universitetet i Bergen Datateknologi MATRS=R1 /(S1+S2) 6

7 Datavitenskap Informasjons- og kommunikasjonsteknologi MATRS=R1 /(S1+S2) Lærer- og lektorutdanning Adjunktutdanning i matematikk og Yrkesutdanning Lektorutdanning i naturvitenskap eller matematikk Læreal= realfa + 3 i norsk Biologi = R1/(S1+S2) og TEK(1+2) Fiskehelse Fysikk Geovitenskap, retning geofysikk Geovitenskap, retning geologi Havbruksbiologi Informatikk-matematikkøkonomi Kjemi Matematiske fag Meteorologi og oseanografi Miljø- og ressursfag Molekyllærbiologi Naturvitenskapelige fag årsstudium Teknologifag, ingeniørfag og Nanoteknologi 7

8 arkitektur Petroleums- og prosessteknologi Universitetet i Nordland Informasjonsbehandling Årsstudium GSK Biologi = R1/(S1+S2) og TEK(1+2) Biologi og kjemi Årsstudium Grunnstudium Årsstudium GSK Havbruk (3+2) Marin økologi (3+2) Naturfag Årsstudium GSK Universitetet i Oslo Informatikk: design, bruk og interaksjon GSK Informatikk: nanoelektronikk og robotikk MATRS=R1 /(S1+S2) Informatikk: programing og nettverk MATRS Informatikk: språk og kommunikasjon GSK Informatikk: tekniske og MATRS 8

9 naturvitenskapelige anvendelser Lærer- og lektorutdanning Lektorprogrammet, realfag Læreal= realfa + 3 i norsk Biologi = R1/(S1+S2) og TEK(1+2) Elektronikk og datateknologi Fysikk, astrofysikk og meteorologi Geofag: geologi, geofysikk og geografi Kjemi økonomi Matematikk, informatikk og teknologi Materialer, energi og nanoteknologi Molekylær biologi og biologisk kjemi g Årsstudium Universitetet i Stavanger Biologisk kjemi = R1/(S1+S2) og 9

10 TEK(1+2) fysikk Matematikk Årsstudium Teknologi, ingeniørfag og arkitektur Bygg HING=(R1+R2) og FYS1 Byutvikling og urban design Master SIVING=(R1+R2)+FYS1 Data HING Elektro HING Industriell økonomi Master SIVING Master SIVING Kjemi og miljø HING Konstruksjoner og materialer Master SIVING Maskin HING Offshoreteknologi Master SIVING Petroelumsgeologi HING Petroleumsteknologi HING Petroleumsteknologi Master SIVING Universitetet i Tromsø Lærer- og lektorutdanning Informatikk MATRS=R1 /(S1+S2) Lektorutdanning i realfag Læreal= + 3 i norsk Biologi, klima og miljø = R1/(S1+S2) og 10

11 TEK(1+2) Biomedisin Datasikkerhet MATRS=R1 /(S1+S2) Fiskehelse Fysikk Geologi Kjemi Matematikk Årsstudium statistikk Teknologi, ingeniørfag og arkitektur Bioteknologi Dataanalyse og sensorteknologi Master SIVING=(R1+R2)+FYS1 Energi og miljø i nord SIVING Industriell matematikk SIVING Informatikk SIVING Ingeniør SIVING Ingeniør, automatiseringsteknikk HING=(R1+R2) og FYS1 Ingeniør, Nautikk HING Ingeniør, Prosess/gassteknologi HING Ingeniør, Sikkerhet og miljø HING Romfysikk SIVING 11

12 Opptakskrav vs forkunnskaper Ved flere MN-fakulteter har det vært diskusjoner om opptakskrav sett i forhold til hva undervisningen faktisk bygger på av forkunnskaper. Slik opptakskravene er i dag, har de fleste bachelorprogrammene i matematisk orienterte fag krav om R1 samt ett av 3. klasse realfagene. Likevel er det slik at undervisningen i mange av matematikkemnene reelt bygger på R2. Disse diskusjonene har derfor hellet i retning av skjerpede opptakskrav og da først og fremst i matematikk. Dagens matematikkkrav ble i sin tid initiert i samarbeid med Norsk matematikkråd. UiB har tatt denne problemstillingen inn i sin strategi og NTNU har en prøveordning med krav om karakteren 4 på R2 for sine master/siving-program. Ved UiO ble skjerpede krav særlig i matematikk diskutert for noen år siden uten at det førte til noen endringsforslag. For å informere søkerne om hva som er faktiske forkunnskaper har fakultetene/instituttene ulike tiltak fra å bruke nettsidene til å sende ut brev til søkerne i opptaksprosessen. Denne informasjonen bruker uttrykk som sterkt anbefalt og bygger på når det gjelder å forklare hvilke programfag fra videregående skole undervisningen faktisk bygger på. Det er litt blandede erfaringer på institusjonene på hvordan dette oppfattes av søkerne. UiB antyder at søkerne oppfatter sterkt anbefalt og bygger på som trenger ikke. På UiO er en erfaring at nye studenter på fysikk og matematikk bachelorprogrammene i stor utstrekning har R2 selv om de da altså ikke formelt trenger det. For bachelorprogrammene innen matematikk og gis det som regel spesifikke anbefalinger på institusjonenes nettsider om hvilke programfag undervisningen bygger på. Ved NTNU er dette eksempelvis Biologi2 og Kjemi1 for bachelorprogrammet i biologi, mens for tilsvarende program ved UiO er det Biologi1 og Kjemi1. For kjemiprogrammet anbefaler NTNU Kjemi 1, mens UiO anbefaler Kjemi2. For bachelorprogrammene i fysikk anbefales R2 og Fysikk2 både ved NTNU og UiO. UiA gir informasjon om anbefalte forkunnskaper for alle studietilbudene unntatt 3-årig ingeniør og 5-årig master/siving. Basert på et par stikkprøver ser det ut til at selv om det er likheter mellom faglig beslektede bachelorprogram på de ulike institusjonene når det gjelder anbefalte forkunnskaper, er det også noen variasjoner. Skjerpet matematikkrav NTNU, UiB og UiO melder om diskusjoner om skjerpede matematikkrav. Mens UiB har 7 av 8 institutt som ønsker skjerpede matematikkrav, melder NTNU at biologene er skeptiske der. Videre sier NTNU at sprikende matematikkbakgrunn er en utfordring for flere av studieprogrammene. Ved UiO var det også de anvendte fagene som biofag, geofag og kjemi som var skeptiske til skjerpede matematikkrav. Men det var også argumenter for en slik skjerping, med den begrunnelse at fagene er i endring og at matematikken får økende betydning for den kvantitative delen av de anvendte fagene. Ved UiO er det to ulike begynneremner i matematikk; ett for de som skal gå videre innen de matematikkorienterte fagene og ett for de mer anvendte fagene. UMB har som UiO to innføringsemner i matematikk. Ett for de med R1 (brukerkurs) og ett for de med R2 (Kalkulus). En mulighet er at det kan bli ulike opptakskrav i matematikk for de matetisk orienterte bachelorprogrammene i forhold til de anvendte. 12

13 NTNU har fått tillatelse fra KD til en prøveordning med å kreve karakter 4 eller bedre for R2 for sivilingeniørstudiene (INGAR4R2). Denne tillatelsen ble gitt etter systematiske undersøkelser av sammenhenger mellom karakteren i avgangsemnet i matematikk fra videregående skole (ikke R2 den gangen) og karakteren i matematikk1 i sivilingeniørstudiet. Erfaringen er at dette har fungert godt ved at prosentandel som stryker i det innledende matematikkemnet (Matematikk1) er redusert. Informatikkprogrammer med større innslag av matematikk ved UiO, har søkt KD om innføring av reelt skjerpet matematikk-krav uten å vinne frem. Argumentene for avslag synes å være hensyn til søkerne og deres mulighet for å orientere seg samt at ens type studier bør ha ens krav. KD og endrede/nye opptakskrav Det er KD som gjennom opptaksforskriften godkjenner opptakskravene. De som har prøvd å søke om endrede opptakskrav opplever at KD ønsker å begrense mangfoldet av opptakskrav for ikke å gjøre dette uoversiktlig for søkere og rådgivere i skolen. Mange ulike og spesifiserte opptakskrav kan bidra til at elever i videregående skole lett kan oppleve å måtte ta avgjørende valg på et stadium der de ikke har bestemt seg for hva de vil søke av studier. Hvis et bachelorprogram i realfag ønsker å skjerpe krav til matematikk kan en variant være å søke om å få sette ett av de andre opptakskravene som HING, SIVING eller ING4R2, men da får man altså med skjerpet fysikkrav på kjøpet. Dette betyr imidlertid at mangfoldet av opptakskrav ikke øker noe som muligens vil gjøre det lettere å få innvilget andre opptakskrav hos KD. NB! Dette er en antagelse og ikke sjekket med KD! Det som må ligge som et beslutningsgrunnlag for endrede opptakskrav må være statistikker som kan vise en korrelasjon mellom R2 og bedre oppnådde resultater i matematikkemnene på utdanningsinstitusjonene, og derved også bedre gjennomstrømning. Som tidligere nevnt var dette strategien NTNU fulgte før de søkte om ING4R2. Konklusjon Det viser seg at de fleste institusjonene har hatt diskusjoner de siste årene om skjerping av matematikkravet for opptak til studieprogrammene i realfag. Det er ikke utarbeidet statistikker for betydningen av R2 i forhold til gjennomstrømning for de ulike studieprogrammene, men for mange program bygger undervisningen faktisk på R2 og ikke R1 som er det formelle kravet. De aller fleste studieprogrammene gir tydelig informasjon på nettsidene med hensyn til hvilke forkunnskaper undervisningen faktisk bygger på og som anbefales. Det er noen variasjoner institusjonene imellom på hvordan denne informasjonen formidles og hvilke begreper som brukes. Det er også litt ulike erfaringer i forhold til hvordan søkere oppfatter og om de følger disse anbefalingene. Dette kan også gjelde andre fag enn matematikk. Det er først og fremst de anvendte fagene som har hatt motforestillinger mot skjerpede matematikkrav. Utdanningsutvalget har ikke diskutert muligheten for å skjerpe matematikkravet for opptak til studieprogram som faktisk bygger på R2, men som kun har krav om R1, annet enn på epost. Utdanningsutvalget mener likevel at dette er en sak som bør diskuteres på nasjonal basis og foreslår at NFmR i samarbeid med de aktuelle nasjonale fagrådene gir noen retningslinjer og prinsipper for et videre utredningsarbeid. 13

Vitnemål og kompetansebevis

Vitnemål og kompetansebevis Vitnemål og kompetansebevis Vitnemål får du etter tre år med VGS. Alle fag må være fullført og bestått. Kompetansebevis får du hvis du har IV eller karakteren 1 i ett eller flere fag, eller mangler fag.

Detaljer

Studienr Navn på studieprogram Fakultet Studiested Studium

Studienr Navn på studieprogram Fakultet Studiested Studium Studienr Navn på studieprogram Fakultet Studiested Studium 7141 Afrikastudier - bachelor SU Trondheim Bachelor 7123 Allmenn litteraturvitenskap - bachelor HF Trondheim Bachelor 7135 Antikkens kultur -

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

Søkertall april 2015 (se tabell siste side) Notat fra Rådgiver Harald Åge Sæthre

Søkertall april 2015 (se tabell siste side) Notat fra Rådgiver Harald Åge Sæthre Søkertall april 2015 (se tabell siste side) Notat fra Rådgiver Harald Åge Sæthre Generelt Fakultetet har i 2015 en liten reduksjon i søkertallet på 3 %. Fortsatt er imidlertid det samlede søkertall på

Detaljer

Studiumnavn 2012 2013 2014

Studiumnavn 2012 2013 2014 SAMORDNET OPPTAK (omfatter opptak til 3-årige bachelorprogrammer, årsenheter, femårige integrerte masterprogrammer og seksårige profesjonsstu OPPTAKSPOENG ("1-KARAKTERPOENG") NTNU Høgskolen i Gjøvik Arkitektur

Detaljer

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding:

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding: NTNU S-sak 5/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.03.2015 RE/AMS Arkiv: 2015/1542 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium Institutt for miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium Opptak 214 Ettårig grunnstudium Studiet er på 6 studiepoeng (sp) og går over to semestre. 3 sp må være realfag og 3 sp samfunnsfag/økonomifag.

Detaljer

Søkertall april 2009 (se tabell siste side) Notat fra Rådgiver Harald Åge Sæthre

Søkertall april 2009 (se tabell siste side) Notat fra Rådgiver Harald Åge Sæthre Søkertall april 2009 (se tabell siste side) Notat fra Rådgiver Harald Åge Sæthre Generelt... 1 Søkertallsutviklingen ved fakultetet... 1 De enkelte fagene... 2 Betydning for høsten 2009 og seinere oppfølging...

Detaljer

Master i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag

Master i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag i ingeniørfag - HiØ Maskin Industriell design UMB Maskin Prosess, Produktutvikling Energi Akvakultur i ingeniørfag

Detaljer

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK.

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Studie- og forskningsdirektør Gunn Rognstad 19.3.2015 2 INNHOLD 1) Høgskolen i Gjøvik: Studietilbud 2015. 2) Y-vei ved Høgskolen i Gjøvik 3) Andre Y-veitilbud

Detaljer

Høstseminar, Terminus Hvem er studentene våre? Hvodan finner vi dem, og hvordan beholder vi dem?

Høstseminar, Terminus Hvem er studentene våre? Hvodan finner vi dem, og hvordan beholder vi dem? Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Høstseminar, Terminus 2014 Hvem er studentene våre? Hvodan finner vi dem, og hvordan beholder vi dem? Prodekan Harald Walderhaug Studiesjef Eli Høye Grunnlagsmateriale:

Detaljer

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2011

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2011 UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium 211 K:/felles/_ipm/undervisning/studieplaner/211-12/GRUNN Ettårig grunnstudium Nedenfor finner du forslag på eksempelplaner

Detaljer

Master i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag

Master i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag i ingeniørfag - HiØ Maskin Industriell design UMB Maskin Prosess, Produktutvikling Energi Akvakultur i ingeniørfag

Detaljer

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium Institutt for miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium Opptak 217 Ettårig grunnstudium Studiets omfang og krav Studiet er på 6 studiepoeng (sp) og går over to semestre, med oppstart i høstsemesteret.

Detaljer

Utdanning ved NTNU www.ntnu.no/studier Alexandra Neyts

Utdanning ved NTNU www.ntnu.no/studier Alexandra Neyts 1 Utdanning ved NTNU www.ntnu.no/studier Alexandra Neyts 2 Utdanningsområder Estetiske fag, kunst- og musikkfag Historie, religion, kultur og idéfag Idrettsfag Informasjonsteknologi og informatikk Lærerutdanning

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Påmelding til undervisning for nye studenter høsten 2014 IGANG. Frist: 26.

UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Påmelding til undervisning for nye studenter høsten 2014 IGANG. Frist: 26. UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Påmelding til undervisning for nye studenter høsten 2014 IGANG Frist: 26. juli IGANG-påmeldingen gjelder for studenter som har fått tilbud

Detaljer

Sak 61/15 Opptaksrammer 2016

Sak 61/15 Opptaksrammer 2016 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: Sak 61/15 Opptaksrammer 2016 Vedtakssak Notat fra Studieadministrativ avdeling Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ

Detaljer

www.umb.no NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES

www.umb.no NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES 1 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Hva er trenden i utdanningsvalgene blant studiesøkende ungdom? Trine Hvoslef-Eide 2111 2005 TRENDER - STUDIESØKENDE UNGDOM Topp 10 studier i Norge: Medisin Fotojournalistikk

Detaljer

Referatsak 100b/2015 Det endelige opptaket til studieåret 2015/2016

Referatsak 100b/2015 Det endelige opptaket til studieåret 2015/2016 Referatsak 100b/2015 Det endelige opptaket til studieåret 2015/2016 I dette notatet orienteres styret om det endelige opptaket til NMBU for studieåret 2015/2016. Tabell 1. Total oversikt for opptaksrammer

Detaljer

Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013. Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26.

Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013. Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26. Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013 Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26.14 % Høgskolen i Nesna 661 555 615 960 1210 +26.04 % Høgskolen i

Detaljer

Orientering om samordna opptak ved NMBU

Orientering om samordna opptak ved NMBU US 44/2015 Orientering om samordna opptak ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektøren Saksbehandler(e): Ole-Jørgen Torp Arkiv nr: 15/01679 Vedlegg: 1. Pressemelding 2. Powerpoint-presentasjon

Detaljer

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium Institutt for miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium Opptak 21 Ettårig grunnstudium Studiets omfang og krav Studiet er på 6 studiepoeng (sp) og går over to semestre, med oppstart i høstsemesteret.

Detaljer

Saksnummer: 49/2013 Opptaksrammer studieåret 2013/2014

Saksnummer: 49/2013 Opptaksrammer studieåret 2013/2014 US-SAK NR: 49/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: UNIVERSITETSDIREKTØR SIRI-MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER(E): STUDIEDIREKTØR OLE- JØRGEN TORP OG OPPTAKSLEDER BENEDIKTE

Detaljer

Informatikk ved Universitetet for miljøog

Informatikk ved Universitetet for miljøog Institutt for matematiske realfa g og teknologi Informatikk ved Universitetet for miljøog biovitenskap v/ /Førsteaman. Jack kzeigler 1 Institutt for matematiske realfa g og teknologi UMBs historie 1859

Detaljer

3-4. Unntak fra kravet om generell studiekompetanse for opptak til enkelte arkitektur- og tekniske fag

3-4. Unntak fra kravet om generell studiekompetanse for opptak til enkelte arkitektur- og tekniske fag Vedlegg til høringsbrev av 08.09.15, ref 15/2016 Forslag om endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31. januar 2007 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr.15

Detaljer

Studietilbud med under 20 studieplasser

Studietilbud med under 20 studieplasser Studietilbud med under 20 studieplasser Tall hentet fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH) studieplasser i 2013 Høgskolen i Bergen 4 studietilbud under 20 studieplasser Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 22/14 Møtedato: 13.10.14 Notatdato: 29.09.14 Saksbehandler: A. L. S. Hansen

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2013

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2013 UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium 213 K:/felles/_ipm/undervisning/studieplaner/213-14/GRUNN Ettårig grunnstudium Nedenfor finner du forslag på eksempelplaner

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør Avdeling for Ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Bergen (HiB) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) Norges Handelshøyskole (NHH) Sivilingeniørutdanning i Bergen

Detaljer

Saksansvarlig: Studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv nr: 16/03073

Saksansvarlig: Studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv nr: 16/03073 US 64/2016 Opptaksrammer Universitetsledelsen Saksansvarlig: Studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv nr: 16/03073 Vedlegg: 1. Opptaksrammer 2016 tabeller

Detaljer

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/ studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv

Detaljer

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien Prossessoperatør Boreoperatør Sivilingeniør Automatiker FU-operatør Brønnoperatør Brønnoperatør Kjemiker Elektriker Geolog Sivilingeniør Fysiker Geofysiker Ingeniør Kran- og løfteoperatør Kjemiker Prosessoperatør

Detaljer

Universitetshistoriske samlinger ved NTNU

Universitetshistoriske samlinger ved NTNU Roland Wittje og Ola Nordal Universitetshistoriske samlinger ved NTNU Rapport fra kartleggingen av vitenskaps- og teknologihistoriske gjenstander og samlinger ved NTNU, og perspektiver for bevaring og

Detaljer

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2009/2010

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2009/2010 UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium 29/21 H:/studieplaner/29-1/GRUNN Ettårig grunnstudium Ettårig grunnstudium passer for deg som har generell studiekompetanse

Detaljer

Presentasjon av Avdeling for teknologi ved Høgskolen i Buskerud (ATEK)

Presentasjon av Avdeling for teknologi ved Høgskolen i Buskerud (ATEK) Presentasjon av Avdeling for teknologi ved Høgskolen i Buskerud (ATEK) 1. Utdanningstilbud og studenttall 2. Forskning og eksterne aktiviteter 3. Oversikt over ansatte 4. Strategisk fokus HiBu ATEK Utdanningstilbud

Detaljer

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2010/2011

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2010/2011 UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium 21/211 K:/felles/_ipm/undervisning/studieplaner/21-11/GRUNN Ettårig grunnstudium Ettårig grunnstudium passer for deg

Detaljer

Kapittel 4. Spesielle opptakskrav

Kapittel 4. Spesielle opptakskrav Kapittel 4. Spesielle opptakskrav 4-1.Spesielle opptakskrav i tillegg til generell studiekompetanse (1) I tillegg til kravet om generell studiekompetanse har departementet fastsatt spesielle opptakskrav

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.8 ÅRSSTUDIER Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 143 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

SMÅ STUDIEPLANENDRINGER HØST PLANER FOR, OG ØNSKER OM STØRRE ENDRINGER I STUDIEPROGRAM

SMÅ STUDIEPLANENDRINGER HØST PLANER FOR, OG ØNSKER OM STØRRE ENDRINGER I STUDIEPROGRAM Studiestyresak: 16/1 Saksnr.: 2015/9880 Møte: 17. mars 2016 SMÅ STUDIEPLANENDRINGER HØST 2016. PLANER FOR, OG ØNSKER OM STØRRE ENDRINGER I STUDIEPROGRAM Fakultetsadministrasjonen sendte ut brev 25. januar

Detaljer

Kapittel 4. Spesielle opptakskrav

Kapittel 4. Spesielle opptakskrav Kapittel 4. Spesielle opptakskrav 4-1.Spesielle opptakskrav i tillegg til generell studiekompetanse (1) I tillegg til kravet om generell studiekompetanse har departementet fastsatt spesielle opptakskrav

Detaljer

UiS er stedet! Campus Adamstuen - midt i byen Campus Ås - alt på et sted Veterinærmedisin / Dyrepleier / Økonomi og administrasjon / Samfunnsøkonomi / Landskapsarkitektur / Landskapsingeniør / Eiendom

Detaljer

Planer for og ønsker om større endringer i studieprogram, samt mindre studieplanendringer for høsten 2013

Planer for og ønsker om større endringer i studieprogram, samt mindre studieplanendringer for høsten 2013 Studiestyresak: 13/4 Saksnr.: 2012/10402 Møte: 10.4.2013 Planer for og ønsker om større endringer i studieprogram, samt mindre studieplanendringer for høsten 2013 Fakultetsadministrasjonen sendte ut brev

Detaljer

Saksnummer: 97/2011 Opptaksrammer 2011/2012. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: Søkerfordeling 2-årige masterprogram Forslag til vedtak:

Saksnummer: 97/2011 Opptaksrammer 2011/2012. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: Søkerfordeling 2-årige masterprogram Forslag til vedtak: 1302 1901 US-SAK NR: 97/2011 SAKSANSVARLIG: UNIVERSITETSDIREKTØR JAN OLAV AASBØ SAKSBEHANDLER(E): OPPTAKSLEDER CATHRINE STRØMØ ARKIVSAK NR: 11/914-1 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN

Detaljer

UiB hva er det? By-universitet. Seks fakultet Kantine, lesesaler, forelesningssaler, pc-saler, bibliotek. Internasjonalt universitet

UiB hva er det? By-universitet. Seks fakultet Kantine, lesesaler, forelesningssaler, pc-saler, bibliotek. Internasjonalt universitet UiB hva er det? By-universitet Universitetsområdet i Bergen sentrum Seks fakultet Kantine, lesesaler, forelesningssaler, pc-saler, bibliotek Internasjonalt universitet Studenter fra 70 land 400 samarbeidsuniversitet

Detaljer

Orientering om søkertall. - Oppdatert etter rektoratorientering

Orientering om søkertall. - Oppdatert etter rektoratorientering Orientering om søkertall - Oppdatert etter rektoratorientering Førsteprioritetssøkere 22 993 søkere NTNU som førstevalg (16,95 % av alle søkere nasjonalt). NTNUs andel av budsjetterte studieplasser nasjonalt

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:37 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

1. PROGRAMSENSORS OPPGAVER OG SENSORMAPPE FOR PROGRAMSENSOR

1. PROGRAMSENSORS OPPGAVER OG SENSORMAPPE FOR PROGRAMSENSOR 1. PROGRAMSENSORS OPPGAVER OG SENSORMAPPE FOR PROGRAMSENSOR Studiestyret vedtok enstemmig oppgavefordelingen mellom institutt/program og programsensor som beskrevet nedenfor: Mål med programsensur og programsensors

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE Norsk Kroppsøving Fremmedspråk 2 Matematikk 1P/1T Naturfag Engelsk Samfunnsfag Geografi Fellesfag Vg1 Vg2 Vg3 Norsk 4 t/u 4 t/u 6 t/u Kroppsøving 2 t/u 2 t/u 2 t/u Fremmedspr2

Detaljer

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Navn Bokmål: Biologi, klima og miljø - bachelor

Detaljer

Det juridiske fakultet Antall. Antall Navn. 2009/10 møtt 2007

Det juridiske fakultet Antall. Antall Navn. 2009/10 møtt 2007 Det juridiske fakultet Rettsvitenskap, integrert master 100 127 134 127 Master of Laws in Law of the Sea 10 5 10 Det kunstfaglige fakultet Faglærerutdanning i musikk, bachelor Ikke satt 11 9 8 Fagstudium

Detaljer

MØTEBOK. Møte i Studienemnda 29.05.2013. Til stede: Mari Sundli Tveit (MST) Prorektor for utdanning Kolbjørn Christoffersen (KC)

MØTEBOK. Møte i Studienemnda 29.05.2013. Til stede: Mari Sundli Tveit (MST) Prorektor for utdanning Kolbjørn Christoffersen (KC) STUDIENEMNDA MØTEBOK 1302 1901 UTKAST 29.05.2013 GODKJENNING. VARIGHET: 11.00-13.45 MØTEBOK Møte i Studienemnda 29.05.2013 Til stede: Mari Sundli Tveit (MST) Prorektor for utdanning Kolbjørn Christoffersen

Detaljer

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansen består av Universitetet for miljøog biovitenskap, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Østfold www.teknologi.no

Detaljer

Viktig å tenke på i prosessen:

Viktig å tenke på i prosessen: Valg av programfag Viktig å tenke på i prosessen: Hvem er du? Hva er du mest interessert i på skolen og i fritida? Hva er artig å holde på med? Hva er du god til på skolen? Hvilken yrkespersonlighet har

Detaljer

Forslag til vedtak: Forslag til vedtak er i denne saken plassert etter saksfremlegget.

Forslag til vedtak: Forslag til vedtak er i denne saken plassert etter saksfremlegget. US-SAK NR: 103/2009 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ADM.DIREKTØR SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SIRI MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER(E): IBEN N. ANDERSEN ARKIVSAK NR: 05/1335 Opptaksrammer 2009/2010

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato I følge vedlagte liste Deres ref Vår ref Dato 15/2016 08.09.2015 Høringsbrev - forslag om endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet fastsetter forskrift om opptak til

Detaljer

US 98/2016 Opptak til studieåret 2016/2017

US 98/2016 Opptak til studieåret 2016/2017 US 98/2016 Opptak til studieåret 2016/2017 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/ studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv

Detaljer

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Det femårige masterstudiet

Detaljer

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene 1 Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene Bjørn Torger Stokke Leder, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Dekan for sivilingeniørutdanningen, NTNU Kort

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø gjelder for kull 2011/2012

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø gjelder for kull 2011/2012 Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø gjelder for kull 2011/2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Navn Bokmål: Biologi, klima og miljø - bachelor

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Det femårige master i teknologi / sivilingeniørstudiet

Detaljer

Studiehåndbok. Bachelor- og masterprogram i realfag. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Studiehåndbok. Bachelor- og masterprogram i realfag. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Photo: NLH, Håkon Sparre Status per 22. august Totalt for UMB 2012 2011 Ramme fra universitetsstyret 1395 1380 Studenter som har svart ja 1756 1727 Studenter som

Detaljer

Samordna opptak, poengberegning og poenggrenser. Unni B. Rogvin Opptakskontoret, HiB

Samordna opptak, poengberegning og poenggrenser. Unni B. Rogvin Opptakskontoret, HiB Samordna opptak, poengberegning og poenggrenser Unni B. Rogvin Opptakskontoret, HiB Generell studiekompetanse (GSK) Opptak uten GSK Særskilt vurdering + Dispensasjon Nytt fra årets opptak Spesielle opptakskrav

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig ingeniørutdanning har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

INNHOLD. Innledning 3. Bruksanvisning 4. Kategorier 5. Studiesteder 6. Responsrater 8. Andre nøkkeltall 8. Realister 9. Generelle realister 9

INNHOLD. Innledning 3. Bruksanvisning 4. Kategorier 5. Studiesteder 6. Responsrater 8. Andre nøkkeltall 8. Realister 9. Generelle realister 9 UTVALG INNHOLD Innledning 3 Bruksanvisning 4 Kategorier 5 Studiesteder 6 Responsrater 8 Andre nøkkeltall 8 Realister 9 Generelle realister 9 Ingeniører 17 Sivilingeniører 25 Ikke-realister 31 Utenfor målgruppen

Detaljer

Vitnemål og kompetansebevis

Vitnemål og kompetansebevis Vitnemål og kompetansebevis Vitnemål får du etter tre år med VGS. Alle fag må være fullført og bestått. Kompetansebevis får du hvis du har IV eller karakteren 1 i ett eller flere fag, eller mangler fag.

Detaljer

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Studiehåndbok. Bachelor i matematiske realfag (B-MR) FYSIKK INFORMATIKK MATEMATIKK STATISTIKK

Studiehåndbok. Bachelor i matematiske realfag (B-MR) FYSIKK INFORMATIKK MATEMATIKK STATISTIKK Studiehåndbok Bachelor i matematiske realfag (B-MR) FYSIKK INFORMATIKK MATEMATIKK STATISTIKK 2007/2008 26.11.2007 Beskrivelse av bachelorgraden i matematiske realfag For å få bachelorgraden i matematiske

Detaljer

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år Studieprogram M-INFTE5, BOKMÅL, 2008 HØST, versjon 08.aug.2013 11:12:09 Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør

Detaljer

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Det overordnete mål med det treårige

Detaljer

Rådgiverdagen 8. mars 2016 Opptak til høyere utdanning gjennom Samordna opptak 2016/2017

Rådgiverdagen 8. mars 2016 Opptak til høyere utdanning gjennom Samordna opptak 2016/2017 Rådgiverdagen 8. mars 2016 Opptak til høyere utdanning gjennom Samordna opptak 2016/2017 Kjersti Rusten Seksjon for opptak og tilrettelegging, UiO Agenda Søknadsprosessen - frister og framgangsmåte - opplasting

Detaljer

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år Studieprogram M-INFTE5, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:37 Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN NT-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN NT-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Frafall bachelorprogram ved NT-fak 29-213... 6 Frafall 5-årige masterprogram ved NT-fak 29-213... 7 Masterprogrammet i energi,

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år Studieprogram M-INFTE5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys av:

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

ORIENTERINGSSAK. Opptakstallene høsten 2012 UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR UTDANNING. Til: Universitetsstyret Møtedato: 25.

ORIENTERINGSSAK. Opptakstallene høsten 2012 UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR UTDANNING. Til: Universitetsstyret Møtedato: 25. UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR UTDANNING ORIENTERINGSSAK Til: Universitetsstyret Møtedato: 25. oktober 2012 Fra: Avdeling for utdanning Arkivref.: 2012/2637 JJO010/508 Opptakstallene høsten 2012 Universitetsstyret

Detaljer

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-BYGG, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:37 Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid

Detaljer

1) Masteropptak høsten 2010

1) Masteropptak høsten 2010 Studiestyremøte 29.9.2010 SAK III ORIENTERINGER 1) Masteropptak høsten 2010 Tallene for masteropptaket høsten 2010 er hentet fra FS (Student samlebilde) den 10. september 2010 og omfatter alle studenter

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:53 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 137 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

Studiehåndbok. Bachelor- og masterprogram i realfag. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Studiehåndbok. Bachelor- og masterprogram i realfag. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Målet for

Detaljer

Studiestyresak: O-sak Saksnr.: 2014/11026 Møte: 28. oktober 2015 MASTEROPPTAK HØSTEN 2015

Studiestyresak: O-sak Saksnr.: 2014/11026 Møte: 28. oktober 2015 MASTEROPPTAK HØSTEN 2015 1 Studiestyresak: O-sak Saksnr.: 2014/11026 Møte: 28. oktober 2015 MASTEROPPTAK HØSTEN 2015 Masteropptak: Tallene for masteropptaket er hentet fra FS (Student samlebilde) oktober 2015 og omfatter alle

Detaljer

INFORMASJON OM FAGVALG TIL VG 2 STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM SKOLEÅRET 2017/2018

INFORMASJON OM FAGVALG TIL VG 2 STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM SKOLEÅRET 2017/2018 INFORMASJON OM FAGVALG TIL VG 2 STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM SKOLEÅRET 2017/2018 Fellesfag og programfag Fellesfag (ikke matematikk) Vg 1 Vg 2 Vg 3 25 timer 12 timer 15 timer Matematikk 5 timer

Detaljer

I gang! bygge sosiale nettverk

I gang! bygge sosiale nettverk U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det Matematisk-naturvitenskapelige fakultet I gang! bygge sosiale nettverk Stine Beate Balevik Thomas Kalvik Informasjonssenteret for realfagsstudentar Det Matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet,

Detaljer

FAGVALG VG2. Informasjon om fagvalg ved Sande vgs

FAGVALG VG2. Informasjon om fagvalg ved Sande vgs FAGVALG VG2 Informasjon om fagvalg ved Sande vgs Hvem er vi? Bente Saue Studierektor og fagansvarlig E-post: bente.saue@vfk.no Jan-Morten Hildrum Yrkes- og utdanningsrådgiver E-post: jan.morten.hildrum@vfk.no

Detaljer

Utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Rammer for etablering av studieprogramporteføljen

Utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Rammer for etablering av studieprogramporteføljen Utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Rammer for etablering av studieprogramporteføljen 10.09. 2015 Solveig Kristensen, Studiedekan MN 1 Bakgrunn Prosessen og grunnlaget for utvikling av fakultetets studieprogrammer

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer