- MATRS =R1 /(S1+S2) Brukes hovedsaklig for studieprogram innenfor informasjonsteknologi og informatikk.

Transkript

1 NOTAT Tema: Orienteringssak: Opptakskrav realfag Sak: 10/11 Til: Det nasjonale fakultetsmøte i realfag Fra: Utdanningsutvalget v/hanne Sølna, UiO Møtedato:8. november 2011 Bakgrunn NFmR ønsker å vurdere økte matematikkrav for opptak til realfagene. Pr i dag er det for realfagene krav om R1 (2. klasse matematikk programfag) for de fleste av studieprogrammene, mens det for enkelte utdanninger (ingeniør og siving/masterutdanninger innen teknologi) kreves R2 (3. klasse matematikk programfag) i tillegg. For enkelte studieprogram innen ingeniørfag og informasjonsteknologi, er det kun krav om generell studiekompetanse (HiG, UiA og UiB). Dette notatet inneholder en oversikt over opptakskrav for studieprogram ved MNT-fakultetene slik de fremstår i søkerhåndboka for Videre refereres det til diskusjoner på institusjonene rundt spørsmålet om skjerpede matematikkrav. Dette er basert på epostinnspill fra UiB, NTNU og UiO og er ikke ment å være dekkende, men mer en indikasjon på hva som tenkes og ønskes. Opptakskrav Utdanningsutvalget har valgt å sette opp studieprogram med opptakskrav for den enkelte NFmR institusjon i tabell for å få en oversikt og som et utgangspunkt for diskusjon. Det refereres til programfag i de ulike opptakskravene og matematikken opptrer som teoretisk R-matematikk eller samfunnsorientert S-matematikk. Programfagene tas i 2. klasse og 3. klasse og dette vises ved 1 og 2 etter programfagkoden (R1, R2, S1,S2, FYS1, FYS2 osv). Kravkodene som brukes er: - REALFA = R1/(S1+S2) og TEK(1+2) Brukes for de fleste disiplinære og tverrdisiplinære studieprogrammene innenfor matematikk og. - MATRS =R1 /(S1+S2) Brukes hovedsaklig for studieprogram innenfor informasjonsteknologi. - ING4R2 = (R1+R2) og FYS2 med karakteren 4 eller bedre i R2 Prøveordning ved NTNU for 5-årige mastergrader innen teknologi, ingeniørfag og arkitektur. - HING=(R1+R2) og FYS1 Brukes hovedsakelig for 3-årig ingeniørutdanning. - SIVING=(R1+R2)+FYS1 Brukes hovedsakelig for utdanning innen teknologi, ingeniørfag og arkitektur. 1

2 HING og SIVING har de samme faglige kravene, men er ulike når det gjelder krav til påbygning fra teknisk fagskole og/eller 1-årig forkurs for ingeniør høyskoleutdanning. HING og SIVING er brukt i tabellen for å synliggjøre at det er en forskjell, men denne vurderes ikke som viktig i forhold til vurdering av økte matematikkrav. Dette notatet går derfor ikke inn i disse ulikhetene. - LÆREAL= R1/(S1+S2) og TEK(1+2) samt karakteren 3 eller bedre i matematikk og norsk. Brukes for 5-årige master/lektorutdanninger. Bortsett fra karakterkravet for matematikk og realfag er dette opptakskravet identisk med REALFA. OVERSIKT OVER OPPTAKSKRAV FOR STUDIEPROGRAM VED MNT-FAKULTETENE 2011 Høgskolen i Gjøvik Drift av nettverk og datasystemer MATRS=R1 /(S1+S2) Informasjonssikkerhet R1 /(S1+S2) Ingeniør, data HING=(R1+R2) og FYS1 Medie- og informasjonsteknologi Årsstudium R1 /(S1+S2) Medieteknologi R1 /(S1+S2) Programvareutvikling R1 /(S1+S2) Spillprograming R1/(S1+S2) Teknologi, ingeniørfag og arkitektur Geografiske informasjonssystemer Årsstudium GSK= generell studiekompetanse Geomatikk GSK Ingeniør, bygg GSK Ingeniør, elektro GSK Ingeniør, maskin GSK Landmåling, Årsstudium GSK Teknologidesign og ledelse GSK Teknologidesign Årstudium GSK 2

3 Norges teknisk-naturvitenskapelige fakultet Informatikk MATRS=R1 /(S1+S2) Informatikk Årsstudium R1 /(S1+S2) Lærer- og lektorutdanning Lektorutdanning i realfag Integrert master R1/(S1+S2) og enten (R1+R2) eller FYS(1+2) eller KJE(1+2) eller BIO(1+2) eller TEK(1+2) + 3 i norsk Biologi = R1/(S1+S2) og FYS(1+2) eller KJE(1+2) eller BIO(1+2) eller TEK(1+2) Biologi og kjemi Årsstudium Bioteknologi Master Fysikk Geologi Kjemi statistikk Årsstudium Matematiske fag Teknologi, ingeniørfag og arkitektur Bygg- og miljøteknikk Master ING4R2 = (R1+R2) og FYS2 med karakteren 4 eller bedre i R2 Datateknikk Master ING4R2 Elektronikk Master ING4R2 3

4 Energi og miljø Master ING4R2 Fysikk og matematikk Master ING4R2 Industriell design Master ING4R2 Industriell kjemi og bioteknologi Industriell økonomi og teknologiledelse Master Master ING4R2 ING4R2 Ingeniørvitenskap og IKT Master ING4R2 Kommunikasjonsteknologi Master ING4R2 Marin teknikk Master ING4R2 Materialteknologi Master ING4R2 Nanoteknologi Master ING4R2 Petroleumsfag Master ING4R2 Produktutvikling og produksjon Master ING4R2 Teknisk kybernetikk Master ING4R2 Tekniske geofag Master ING4R2 Universitetet for miljø- og biovitenskap Lærer- og lektor utdanning Lektorutdanning i realfag Master R1/(S1+S2) og enten (R1+R2) eller FYS(1+2) eller KJE(1+2) eller BIO(1+2) eller TEK(1+2) + 3 i norsk Biologi = R1/(S1+S2) og 4

5 TEK(1+2) Bioteknologi Energi- og miljøfysikk Frie realfag Årsstudium Kjemi Matvitenskap Miljø og naturressurser Skogfag Økologi og naturforvaltning Teknologi, ingeniørfag og arkitektur Byggteknikk og arkitektur SIVING=(R1+R2)+FYS1 Geomatikk: kart, satelitter og 3D-mod Geomatikk: kart, satelitter og 3D-mod SIVING SIVING Industriell økonomi SIVING Kjemi og bioteknologi SIVING Maskin-, prosess og produktutvikling Miljøfysikk og fornybar energi SIVING SIVING Vann- og miljøteknikk SIVING Universitetet i Agder IT og informasjonssystemer og årsstudium GSK= generell studiekompetanse Multimedieteknologi og - design GSK 5

6 Lærer- og lektorutdanning Lektorutdanning i realfag R1/(S1+S2) og enten (R1+R2) eller FYS(1+2) eller KJE(1+2) eller BIO(1+2) eller TEK(1+2) + 3 i norsk Biologi og årsstudium = R1/(S1+S2) og TEK(1+2) Fysikk Årsstudium fysikk Matematikk Årsstudium Matematisk finans MATRS=R1 /(S1+S2) Teknologi, ingeniørfag og arkitektur Industriell økonomi og tekn. ledelse SIVING=(R1+R2)+FYS1 Informasjons- og kom.teknologi SIVING Ingeniør, byggdesign HING=(R1+R2) og FYS1 Ingeniør, data HING Ingeniør, elektronikk HING Ingeniør, flyteknikk HING Ingeniør, fornybar energi HING Ingeniør, maskin HING Universitetet i Bergen Datateknologi MATRS=R1 /(S1+S2) 6

7 Datavitenskap Informasjons- og kommunikasjonsteknologi MATRS=R1 /(S1+S2) Lærer- og lektorutdanning Adjunktutdanning i matematikk og Yrkesutdanning Lektorutdanning i naturvitenskap eller matematikk Læreal= realfa + 3 i norsk Biologi = R1/(S1+S2) og TEK(1+2) Fiskehelse Fysikk Geovitenskap, retning geofysikk Geovitenskap, retning geologi Havbruksbiologi Informatikk-matematikkøkonomi Kjemi Matematiske fag Meteorologi og oseanografi Miljø- og ressursfag Molekyllærbiologi Naturvitenskapelige fag årsstudium Teknologifag, ingeniørfag og Nanoteknologi 7

8 arkitektur Petroleums- og prosessteknologi Universitetet i Nordland Informasjonsbehandling Årsstudium GSK Biologi = R1/(S1+S2) og TEK(1+2) Biologi og kjemi Årsstudium Grunnstudium Årsstudium GSK Havbruk (3+2) Marin økologi (3+2) Naturfag Årsstudium GSK Universitetet i Oslo Informatikk: design, bruk og interaksjon GSK Informatikk: nanoelektronikk og robotikk MATRS=R1 /(S1+S2) Informatikk: programing og nettverk MATRS Informatikk: språk og kommunikasjon GSK Informatikk: tekniske og MATRS 8

9 naturvitenskapelige anvendelser Lærer- og lektorutdanning Lektorprogrammet, realfag Læreal= realfa + 3 i norsk Biologi = R1/(S1+S2) og TEK(1+2) Elektronikk og datateknologi Fysikk, astrofysikk og meteorologi Geofag: geologi, geofysikk og geografi Kjemi økonomi Matematikk, informatikk og teknologi Materialer, energi og nanoteknologi Molekylær biologi og biologisk kjemi g Årsstudium Universitetet i Stavanger Biologisk kjemi = R1/(S1+S2) og 9

10 TEK(1+2) fysikk Matematikk Årsstudium Teknologi, ingeniørfag og arkitektur Bygg HING=(R1+R2) og FYS1 Byutvikling og urban design Master SIVING=(R1+R2)+FYS1 Data HING Elektro HING Industriell økonomi Master SIVING Master SIVING Kjemi og miljø HING Konstruksjoner og materialer Master SIVING Maskin HING Offshoreteknologi Master SIVING Petroelumsgeologi HING Petroleumsteknologi HING Petroleumsteknologi Master SIVING Universitetet i Tromsø Lærer- og lektorutdanning Informatikk MATRS=R1 /(S1+S2) Lektorutdanning i realfag Læreal= + 3 i norsk Biologi, klima og miljø = R1/(S1+S2) og 10

11 TEK(1+2) Biomedisin Datasikkerhet MATRS=R1 /(S1+S2) Fiskehelse Fysikk Geologi Kjemi Matematikk Årsstudium statistikk Teknologi, ingeniørfag og arkitektur Bioteknologi Dataanalyse og sensorteknologi Master SIVING=(R1+R2)+FYS1 Energi og miljø i nord SIVING Industriell matematikk SIVING Informatikk SIVING Ingeniør SIVING Ingeniør, automatiseringsteknikk HING=(R1+R2) og FYS1 Ingeniør, Nautikk HING Ingeniør, Prosess/gassteknologi HING Ingeniør, Sikkerhet og miljø HING Romfysikk SIVING 11

12 Opptakskrav vs forkunnskaper Ved flere MN-fakulteter har det vært diskusjoner om opptakskrav sett i forhold til hva undervisningen faktisk bygger på av forkunnskaper. Slik opptakskravene er i dag, har de fleste bachelorprogrammene i matematisk orienterte fag krav om R1 samt ett av 3. klasse realfagene. Likevel er det slik at undervisningen i mange av matematikkemnene reelt bygger på R2. Disse diskusjonene har derfor hellet i retning av skjerpede opptakskrav og da først og fremst i matematikk. Dagens matematikkkrav ble i sin tid initiert i samarbeid med Norsk matematikkråd. UiB har tatt denne problemstillingen inn i sin strategi og NTNU har en prøveordning med krav om karakteren 4 på R2 for sine master/siving-program. Ved UiO ble skjerpede krav særlig i matematikk diskutert for noen år siden uten at det førte til noen endringsforslag. For å informere søkerne om hva som er faktiske forkunnskaper har fakultetene/instituttene ulike tiltak fra å bruke nettsidene til å sende ut brev til søkerne i opptaksprosessen. Denne informasjonen bruker uttrykk som sterkt anbefalt og bygger på når det gjelder å forklare hvilke programfag fra videregående skole undervisningen faktisk bygger på. Det er litt blandede erfaringer på institusjonene på hvordan dette oppfattes av søkerne. UiB antyder at søkerne oppfatter sterkt anbefalt og bygger på som trenger ikke. På UiO er en erfaring at nye studenter på fysikk og matematikk bachelorprogrammene i stor utstrekning har R2 selv om de da altså ikke formelt trenger det. For bachelorprogrammene innen matematikk og gis det som regel spesifikke anbefalinger på institusjonenes nettsider om hvilke programfag undervisningen bygger på. Ved NTNU er dette eksempelvis Biologi2 og Kjemi1 for bachelorprogrammet i biologi, mens for tilsvarende program ved UiO er det Biologi1 og Kjemi1. For kjemiprogrammet anbefaler NTNU Kjemi 1, mens UiO anbefaler Kjemi2. For bachelorprogrammene i fysikk anbefales R2 og Fysikk2 både ved NTNU og UiO. UiA gir informasjon om anbefalte forkunnskaper for alle studietilbudene unntatt 3-årig ingeniør og 5-årig master/siving. Basert på et par stikkprøver ser det ut til at selv om det er likheter mellom faglig beslektede bachelorprogram på de ulike institusjonene når det gjelder anbefalte forkunnskaper, er det også noen variasjoner. Skjerpet matematikkrav NTNU, UiB og UiO melder om diskusjoner om skjerpede matematikkrav. Mens UiB har 7 av 8 institutt som ønsker skjerpede matematikkrav, melder NTNU at biologene er skeptiske der. Videre sier NTNU at sprikende matematikkbakgrunn er en utfordring for flere av studieprogrammene. Ved UiO var det også de anvendte fagene som biofag, geofag og kjemi som var skeptiske til skjerpede matematikkrav. Men det var også argumenter for en slik skjerping, med den begrunnelse at fagene er i endring og at matematikken får økende betydning for den kvantitative delen av de anvendte fagene. Ved UiO er det to ulike begynneremner i matematikk; ett for de som skal gå videre innen de matematikkorienterte fagene og ett for de mer anvendte fagene. UMB har som UiO to innføringsemner i matematikk. Ett for de med R1 (brukerkurs) og ett for de med R2 (Kalkulus). En mulighet er at det kan bli ulike opptakskrav i matematikk for de matetisk orienterte bachelorprogrammene i forhold til de anvendte. 12

13 NTNU har fått tillatelse fra KD til en prøveordning med å kreve karakter 4 eller bedre for R2 for sivilingeniørstudiene (INGAR4R2). Denne tillatelsen ble gitt etter systematiske undersøkelser av sammenhenger mellom karakteren i avgangsemnet i matematikk fra videregående skole (ikke R2 den gangen) og karakteren i matematikk1 i sivilingeniørstudiet. Erfaringen er at dette har fungert godt ved at prosentandel som stryker i det innledende matematikkemnet (Matematikk1) er redusert. Informatikkprogrammer med større innslag av matematikk ved UiO, har søkt KD om innføring av reelt skjerpet matematikk-krav uten å vinne frem. Argumentene for avslag synes å være hensyn til søkerne og deres mulighet for å orientere seg samt at ens type studier bør ha ens krav. KD og endrede/nye opptakskrav Det er KD som gjennom opptaksforskriften godkjenner opptakskravene. De som har prøvd å søke om endrede opptakskrav opplever at KD ønsker å begrense mangfoldet av opptakskrav for ikke å gjøre dette uoversiktlig for søkere og rådgivere i skolen. Mange ulike og spesifiserte opptakskrav kan bidra til at elever i videregående skole lett kan oppleve å måtte ta avgjørende valg på et stadium der de ikke har bestemt seg for hva de vil søke av studier. Hvis et bachelorprogram i realfag ønsker å skjerpe krav til matematikk kan en variant være å søke om å få sette ett av de andre opptakskravene som HING, SIVING eller ING4R2, men da får man altså med skjerpet fysikkrav på kjøpet. Dette betyr imidlertid at mangfoldet av opptakskrav ikke øker noe som muligens vil gjøre det lettere å få innvilget andre opptakskrav hos KD. NB! Dette er en antagelse og ikke sjekket med KD! Det som må ligge som et beslutningsgrunnlag for endrede opptakskrav må være statistikker som kan vise en korrelasjon mellom R2 og bedre oppnådde resultater i matematikkemnene på utdanningsinstitusjonene, og derved også bedre gjennomstrømning. Som tidligere nevnt var dette strategien NTNU fulgte før de søkte om ING4R2. Konklusjon Det viser seg at de fleste institusjonene har hatt diskusjoner de siste årene om skjerping av matematikkravet for opptak til studieprogrammene i realfag. Det er ikke utarbeidet statistikker for betydningen av R2 i forhold til gjennomstrømning for de ulike studieprogrammene, men for mange program bygger undervisningen faktisk på R2 og ikke R1 som er det formelle kravet. De aller fleste studieprogrammene gir tydelig informasjon på nettsidene med hensyn til hvilke forkunnskaper undervisningen faktisk bygger på og som anbefales. Det er noen variasjoner institusjonene imellom på hvordan denne informasjonen formidles og hvilke begreper som brukes. Det er også litt ulike erfaringer i forhold til hvordan søkere oppfatter og om de følger disse anbefalingene. Dette kan også gjelde andre fag enn matematikk. Det er først og fremst de anvendte fagene som har hatt motforestillinger mot skjerpede matematikkrav. Utdanningsutvalget har ikke diskutert muligheten for å skjerpe matematikkravet for opptak til studieprogram som faktisk bygger på R2, men som kun har krav om R1, annet enn på epost. Utdanningsutvalget mener likevel at dette er en sak som bør diskuteres på nasjonal basis og foreslår at NFmR i samarbeid med de aktuelle nasjonale fagrådene gir noen retningslinjer og prinsipper for et videre utredningsarbeid. 13