FORVALTNINGSDAGER 2018 DAG 1 ENKELTVEDTAK OG FORVALTNINGSLOV

Transkript

1 FORVALTNINGSDAGER 2018 DAG 1 ENKELTVEDTAK OG FORVALTNINGSLOV Johan Sverre Rivertz 14. september 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

2 Presentasjon og innledning 2

3 NÅR? HVA? ENKELTVEDTAK HVORDAN?

4 AVGJØRELSE RETTIGHETER OG PLIKTER OFFENTLIG MYNDIGHET ENKELTVEDTAK RETTET MOT BESTEMT(E) PERSON(ER) KLAGERETT KRAV TIL SAKSBEHANDLING OG INNHOLD

5 5 DAGENS KUNNSKAPSMÅL HVA er et enkeltvedtak NÅR skal vi gjøre enkeltvedtak HVORDAN lager vi enkeltvedtak Behandling av klager

6 6 God kjennskap til forvaltningsloven og alminnelig forvaltningsrett kan 1.Sikre rettssikkerhet og bedre måloppnåelse barna får de tjenestene de skal ha 2.Unngå merarbeid 3.Spare penger

7 Noen forvaltningsrettlige grunnkrav og grunnprinsipper 7

8 Forvaltningsrettslig grunnkrav Oppgave: - Sette politiske mål ut i livet - Ivareta rettssikkerheten - Fellesskapet og individet Styring Effektivitet måloppnåelse og ressursbruk

9 9 Forvaltningens grenser forvaltningsrettslige prinsipper Forholdet forvaltning borger Legalitet lovforankring Kontradiksjon og forsvarlighet Saklighet og nøytralitet Forholdsmessighet Prinsipper om innhold Velferdsmessig minstemål

10 10 Legalitetsprinsippet Grunnloven 113 Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov. Gjelder både vedtak og faktiske inngrep Eks bruk av fysisk makt Hensynet til forutberegnelighet Gjelder ikke interne instrukser Eierrådighet, arbeidsgivers styringsrett

11 11 Krav til lovhjemmel i eksempel fra praksis Selve opplæringsplikten: 2 1 hjemler plikt til opplæring Bortvisning Lovhjemmel: 2 10 Må i tillegg være hjemlet i ordensreglementet!

12 12 Kontradiksjon Bli hørt forsvare sine rettigheter og interesser Eksempler i regelverket? fvl 16 varslingsplikten Barnet selv skal høres: Fvl 17 Grunnloven 104 Barnekonvensjonen art 12 Opplæringsloven 9 A 4 Opplæringsloven 9 A 10

13 13 Forsvarlighet Styring og demokrati Forvaltningen ikke til for seg selv Avhengig av tillit og respekt Forvalte fellesinteresser Utslag: Forsvarlig utredning Rimelig saksbehandlingstid Motstrid mellom disse? Effektivitet og rettssikkerhet

14 14 Nøytralitet og saklighet Hindre at personlige eller kommunens interesser virker inn Hensyn til forutberegnelighet Premissene og vurderingene må bygge på lovlige hensyn Likhet for loven Forbud mot usaklig forskjellsbehandling Forbud mot grov urimelighet

15 15 Forholdsmessighet proporsjonalitet Inngrep i en persons rettigheter og interesser ikke lenger enn nødvendig Momenter: Er inngrepet forbudet/påbudet egnet til å nå lovens mål? Er inngrepet nødvendig i dette konkrete tilfellet? Kan man nå målet på annen måte? Veie ulemper mot fordeler

16 16 Kvalitativ minstestandard velferdsmessig minstemål Rettspolitisk krav til innholdet Velferdsstatens økende omsorg for borgernes velferd samfunnsansvar å sikre den enkeltes grunnleggende velferdsbehov Vage og skjønnsmessige bestemmelser som overlater til forvaltningen å fastsette rettighetens innhold. Fare: Ser bort fra faglige hensyn pga ressursmangel Høyesterett 1990 ( Fusa og Malvik ). Malvik: «Likeverdig opplæring» må fylle et visst minimums- og likhetskrav

17 Offentlig forvaltning og forvaltningsrett 17

18 FORVALTNINGSHIERARKIET STAT KOMMUNE SKOLE

19 19 FORHOLDET MELLOM ALMINNELIG OG SPESIELL FORVALTNINGSRETT ALMINNELIG FORVALTNINGSRETT LOVFESTET ULOVFESTET FORVALTNINGSLOVEN OFFENTLIGHETSLOVEN FORVALTNINGSRETTSLIGE PRINSIPPER

20 20 FORHOLDET MELLOM ALMINNELIG OG SPESIELL FORVALTNINGSRETT ENKELTVEDTAK OM OPPLÆRINGSLOVEN ALMINNELIG FORVALTNINGSRETT

21 21 Spesiell forvaltningsrett - særlovgivning Opplæringslovens særregler om saksbehandling går foran forvaltningsloven (lex specialis-prinsippet).

22 22

23 23 Rettskilder i forvaltningsretten Lov Grunnlov, forvaltningslov, kommunelov og opplæringslov Ulovfestede prinsipper av lov eller grunnlovs rang Menneskerettighetene EMK, FN-konvensjonene og Barnekonvensjonen Rettspraksis Forvaltningspraksis rundskriv, veiledere fra KD/Udir Uttalelser fra Sivilombudsmannen og Justisdepartementets lovavdeling Juridisk teori

24 24

25 25 Noen sondringer Forvaltningens styringsansikt og eieransikt Rettslige avgjørelser og faktiske handlinger Interne og eksterne avgjørelser Begrepene kompetanse og plikt Rettslig kompetanse bruk av rettslig kompetanse Skal -regler og kan -regler

26 Forvaltningsloven 26

27 Forvaltningslovens virkeområde (kap I) Alminnelige regler om saksbehandling (kap II og III) Enkeltvedtak (kap IV VI) Forskrift (kap (VII) Ulovfestede krav til saksbehandlingen Ulovfestede krav til saksbehandlingen

28 Enkeltvedtak i all enkelhet 28

29 29 Enkeltvedtak To-trinnsdefinisjon i forvaltningsloven 2: Vedtak «en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet» Enkeltvedtak «et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer» Fvl 3: «Bestemmelsene i kapitlene IV VI får bare anvendelse i saker som gjelder enkeltvedtak»

30 Enkeltvedtak forvaltningsloven 2 30

31 31 «avgjørelse» Avgrense mot Råd, veiledning, henstilling og forslag Faktiske handlinger

32 32 Fire typer avgjørelser Enkeltvedtak Andre individuelle avgjørelser Forskrifter Andre generelle avgjørelser

33 Hva slags beslutning er dette? Enkeltvedtak, forskrift eller noe annet? Trenger skolen hjemmel for å gi et slikt forbud? Har skolen hjemmel til å gi et slikt forbud?

34 34 «under utøving av offentlig myndighet» Kjerneområde: Avgjørelser som er truffet under utøvelse av forvaltningens såkalte "høyhetsrett" Når staten opptrer som stat, og ikke på grunnlag av sin avtalekompetanse eller eierrådighet Normering (forbud og påbud), kontroll og sanksjonering Innvilge ytelser på vegne av det offentlige Utenfor: rene privatrettslige disposisjoner Typiske eksempler: avtaler om kjøp eller leie

35 ENKELTVEDTAK OG ANDRE AVGJØRELSER Utøvelse av offentlig myndighet Forvaltningens styringsansikt og eieransikt Rettslige avgjørelser og faktiske handlinger Interne og eksterne avgjørelser

36 Forvaltningens styringsansikt og eieransikt Rettslige avgjørelser og faktiske handlinger Interne og eksterne avgjørelser Begrepene kompetanse og plikt Kompetanse bruk av kompetanse Skal -regler og kan -regler

37 37 «som gjelder rettigheter eller plikter» Forarbeider og juridisk teori: Skal tolkes vidt Forsiktig med begrepstolkning Gjelder ikke bare når loven gir borgerne rettskrav eller pålegger forvaltningen å treffe et bestemt vedtak Minst like viktig ved fri skjønnsutøvelse

38 38

39 39 Enkeltvedtak AVGJØRELSE UNDER UTØVING AV OFF. MYNDIGHET» + RETTIGHETER ELLER PLIKTER TIL EN ELLER FLERE BEST. PERSONER ENKELTVEDTAK UTREDNINGSPLIKT INNSYNSRETT GRUNNGIVING UNDERRETNING KLAGERETT OSV.

40 40 Vanskelig grense enkeltvedtak andre avgjørelser? Loven forbyr ikke mer-rettsikkerhet utover lovens minimum! Mulig å følge saksbehandlingsreglene i kap IV VI selv når det ikke er påkrevet. Neppe forbudt å varsle eller innrømme klagerett i tvilstilfeller.

41 Frida Frisk trives ikke særlig godt på Storevik skole. Hennes mor Frøydis tenker at Frida kunne hatt det mye bedre på Lillevik skole, der både storesøsteren og mange av hennes tidligere venner fra barnehagen går. Hun ringer rektor Reidun Rask og forteller at hun ønsker skolebytte for Frida. Rektor svarer: Det kan dere nok bare glemme. Lillevik skole er liten, og den er helt full. De siste som søkte fikk avslag både hos oss og hos Fylkesmannen.

42 Niels Henrik er fire år, og har en særdeles godt utviklet tallforståelse. Han kjeder seg i barnehagen, og foreldrene skriver i en e-post at de ønsker at han får begynne på skolen det året han fyller fem. Foreldrene får følgende svar: Hei! Niels Henrik fyller fem år 2. april. Han oppfyller dermed ikke vilkårene for framskutt skolestart. Hilsen Roger Ravn, rektor

43 Storevik kommune sender ut brev til alle 6-åringer i kommunen, der de opplyser om hvilken skole de skal gå på til høsten.

44 44 Enkeltvedtak i skolen - Når må vi gjøre enkeltvedtak? - Eller, når er en avgjørelse et enkeltvedtak? Noen praktiske eksempler

45 45 Enkeltvedtak i skolen eksempler Spesialundervisning kap 5 Bortvisning 9 A 11 Særskilt språkopplæring 2 8

46 46 Enkeltvedtak i opplæringslova ikke uttømmende! 2 1: Utsatt skolestart 2 1: Framskutt skolestart 2 1: Fritak for opplæringsplikt forskriftene: Vurdering i grunnskolen 2 3a: Nektet fritak for deler av undervisninga i KRLE 2 5: Målformer i grunnskolen 2 6: Teiknspråkopplæring 2 7: Finskopplæring for elevar 2 8: Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar

47 47 Enkeltvedtak i opplæringsloven forts. 2 11: Permisjon frå den pliktige opplæringa 2 14: Punktskriftopplæring m.m. 2 14: Rett til opplæring for å ta seg fram på skolen 2 15: Rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring 4A 1: Rett til grunnskoleopplæring for vaksne

48 48 Enkeltvedtak i opplæringslova forts. Kap 5: Rett til spesialundervisning 5 4: Rett til sakkunning vurdering e.l. enkeltvedtak ved avslag 5 4: Rett til å kjenna til innhaldet i den sakkunnige vurderinga (e-vedtak v. avslag) 6 2: Rett til opplæring i samisk i grunnskolealder 7 1: Rett til skyss og innlosjering i grunnskolen 7 3: Rett til skyss for funksjonshemma, skadde/sjuke 7 3: Rett til reisefølgje og tilsyn 7 6: Rett til skyss for barn under opplæringspliktig alder

49 49 Enkeltvedtak i opplæringslova forts. 8 1: Skoleplassering (rett til å gå på nærskolen) 8 1: Avslag på søknad om å få gå på annan skole 8 1: Flytting av elev til annen skole 8 2: Bytte av klasse/gruppe

50 50 Enkeltvedtak i opplæringslova forts. 9a 7: Tiltak vedr. Fysisk skolemiljø vedtak/mangel på vedtak 9 A 10: Brot på ordensreglane o.l. 9 A 11: Bortvising 9A 5: Rett til informasjon 9a 5: Rett til opplæring for skolemiljørepresentanter 9a 6: Råd og utval sin rett til å få framlagt dokumentasjon 14 2: Skoleplikt når vilkår for hjemmeundervisning ikke oppfylles

51 51 NOU 1995:18 pkt «ikke begrense seg til å se på om en beslutning språklig sett faller inn under definisjonen i fvl. 2. Det må også tas i betraktning om beslutningen er av en slik art at forvaltningslovens regler om enkeltvedtak bør komme til anvendelse.»

52 Kap III alminnelige regler om saksbehandlingen 52

53 53 Kap III alminnelige regler om saksbehandlingen 11 Veiledningsplikt 11a Saksbehandlingstid, foreløpig svar 13 ff. Taushetsplikt

54 54 Nærmere om veiledningsplikten Formål: «vareta sitt tarv [ ] på best mulig måte» Skal av eget tiltak vurdere partenes behov for veiledning. Ved forespørsel veilede om: Regelverk og vanlig praksis på området Regler om saksbehandling, rettigheter og plikter etter fvl Om nødvendig: Omstendigheter som kan få betydning for resultatet Uavhengig av om sak pågår aktuell interesse nok

55 Saksbehandling av enkeltvedtak Fvl kap IV og V 55

56 56 Særreglene om enkeltvedtak Regler om saksforberedelsen (kapittel IV) Regler om vedtaket (kapittel V) Regler om klage og omgjøring (kapittel VI)

57 57 Saksforberedelse ved enkeltvedtak Basis i prinsippet om kontradiksjon 16 Forhåndsvarsling 17 Forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt 18 ff. Partenes adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter

58 58 16 Forhåndsvarsling Part gis høve til å uttale seg «hva saken gjelder og [ ] det som anses påkrevd for på forsvarlig måte vareta sitt tarv» «i regelen [ ] skriftlig» Unntak fra skriftlighetskravet: «Særlig byrdefullt»

59 59 Noen unntak fra varslingsplikten: Part allerede uttalt seg i saken gjennom søknad eller på annen måte Varsling ikke praktisk mulig eller setter gjennomføring av vedtak i fare Ukjent adresse, og oppsporing uforholdsmessig krevende Varsel «må anses åpenbart unødvendig»

60 60 17 Utredningsplikten Forvaltningen ansvaret for å opplyse saken cf. domstolene Men parten må også bidra Utredningen må omfatte: faktiske forhold rettslige forhold vurderinger faglige, politiske, moralske Utredningen må være nøytral

61 61 Hvor langt rekker utredningsplikten? «så godt opplyst som mulig» Hva skal undersøkes Hva er relevant i forhold til det aktuelle rettslige spørsmålet Hvor grundig? Ordlyden kan ikke tas helt på ordet, men saken må være forsvarlig opplyst før vedtak treffes. Avhengig av sakens art og omfang: Sakens viktighet for parten og det offentlige? Haster saken? Enkel eller kompleks sak? Kan parten bidra selv? Kapasitet ressursbruk tid og penger Sikkerhetsventil: Kan omgjøre vedtaket

62 62 Særregler om utredning i opplæringsloven Oppll 2 8: «Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring» Oppll 5 3: «Før kommunen gjør vedtak om spesialundervisning etter 5 1, skal det liggje føre ei sakkunning vurdering av dei særlege behova til eleven»

63 63 Kap V krav til avgjørelsen 23 Formene for enkeltvedtak 24 Når enkeltvedtak skal grunngis 25 Begrunnelsens innhold 27 Underretning om vedtaket

64 64 23 formkrav - Enkeltvedtak skal være skriftlig - Unntak: «av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt»

65 65 Krav til enkeltvedtakets innhold, jf. kravet til god forvaltningsskikk Hva og hvorfor Krav til nødvendig presisjon må være klart og forståelig (god forvaltningsskikk) Skjønne at det er et vedtak, og ikke en uttalelse/henstilling Vite om vilkårene i loven er oppfylt Vite HVA man har fått rett til/plikt til/fritak fra Begrunnelsen skal gi: parten muligheter til å vurdere kontrollinstanser muligheter til å kontrollere

66 66 Krav til enkeltvedtakets innhold vedtak om særskilt språkopplæring Hva slags ytelse eleven har fått særskild norskopplæring, morsmålsopplæring og/eller tospråkleg fagopplæring Omfang Hvilken læreplan eleven skal følge Organisering (egen gruppe, klasse eller skole?)

67 67 Erfaringer fra tilsyn noen typiske feil Vedtakene inneholdt ikke opplysninger om omfanget av opplæringen hvilke for læreplaner eleven skal følge organiseringen av opplæringen

68 68 Erfaringer fra tilsyn noen typiske feil forts. Eks vedtak 2 8: «Opplæringa vil variera mellom timar i gruppe, einetimar og timar inne i klassen.» ikkje spesifisert korleis opplæringa skal organiserast for kvar enkelt elev «2-3 timar med lærar i veka» Ikkje presist nok «organiserast i klasse med to-lærar og i gruppe» ikkje presisert kva gruppe dette er, og om den skal organiserast etter lovkrava i opplæringslova 2 8 femte ledd «to timar i veka til anna tilpassa opplæring» går ikkje tydeleg fram av vedtaket kva dette inneberer for eleven

69 69 24 krav til samtidig begrunnelse Begrunnelse skal gis samtidig med at vedtak treffes. Unntak i andre ledd: «I andre saker enn klagesaker kan forvaltningsorganet la være å gi samtidig begrunnelse dersom det innvilger en søknad og det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med vedtaket. [ ]» Bruke dette unntaket v. vedtak om spesialundervisning og særskilt språkopplæring? eleven tas ut av deler av den ordinære opplæringen Bør begrunnes

70 70 25 krav til begrunnelsens innhold Minimumsregler bør alltid vurdere om begrunnelsen bør være mer utfyllende Avhengig av behovet i den konkrete sak grundigere jo mer inngripende Andre momenter: Tvilstilfelle Kontroversiell Loven legger opp til individuell vurdering Ikke nødvendig å imøtegå alle argumenter parten bringer til torgs

71 71 Standardbegrunnelser maler Ikke forbudt Bør være forsiktig når lovteksten har vilkår som «særlig grunn», «rimelig» e.l. Sivilombudsmannen 1992 s. 43: Fortrinnsrett til vgs pga særlig behov for tilrettelagt opplæring. Begrunnelsen var ikke tilstrekkelig individuelle og konkret til at søkerne kunne forstå hvorfor søknadene ble avslått

72 72 Krav til begrunnelsen fvl 25 Vise til rettslig grunnlag for vedtaket Presis hjemmel riktig rettslig utgangspunkt Nevne faktum vedtaket bygger på De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, bør nevnes = SKAL Hvor detaljert? Avhengig av vedtakets karakter: Kurant eller inngripende

73 73 «vise til de regler vedtaket bygger på» Rettslig begrunnelse Gjengi innholdet eller problemstilling dersom nødvendig for at parten skal forstå Forstå hvorfor og hvordan reglene er brukt Problemstilling mer opplysende enn sitat viser hvordan reglene er tolket i den aktuelle saken

74 74 «de faktiske forhold som vedtaket bygger på» Ikke fullstendig redegjørelse for alle sider av saksforholdet, eller hvordan faktum er bedømt. Bare vise resultatet av bevisvurderingen Fakta må presenteres så fullstendig at parten kan forstå at lovens vilkår for å treffe vedtak er oppfylt Unntak: Parten selv beskrevet faktiske forhold Eller i dokument gjort kjent for parten Vise til dokument kopi må vedlegges vedtaket!

75 75 «de faktiske forhold som vedtaket bygger på» Eks frå tilsyn: «Vedtaket opplyser ikkje om den språklege dugleiken i norsk er kartlagt. Det blir ikkje gjort greie for kva kartleggingsverktøy som eventuelt er brukt, eller kva som eventuelt var resultatet av kartlegginga som grunnlag opplæringstilbodet.»

76 76 de hovedhensyn som har vært avgjørende for skjønnsutøvelsen Plikter ikke å redegjøre for skjønnsutøvelsen bare hovedhensyn som har vært avgjørende Vanskelig å beskrive hvordan skjønn er foretatt eks «passende» eller «rimelig» «bør nevnes» les «skal»! Høyesterett i Rt s. 745 (Isene-dommen): Avgjørelsen etterlot tvil om alle relevante forhold hadde vært overveiet. Sivilombudsmannen: Vise til omstendigheter om anses utslagsgivende

77 77 Skjerpet krav til begrunnelse Høyesterett: Inngripende vedtak skjerpet krav til begrunnelse Rt s. 745 (Isene-dommen) Ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper for god saksbehandling Må synliggjøre at alle relevante forhold er vurdert på en betryggende måte

78 78 Fra tilsynspraksis eksempel på manglende begrunnelse Vedtak om særskild norskopplæring i gruppe og enetimer og to-språklig fagopplæring ikke forklart hvorfor

79 79 Krav til innhold fvl 27 tredje ledd Skal gi opplysning om - klageadgang, klagefrist, klageinstans - Fremgangsmåte ved klage Bl.a. hvor eventuell klage skal sendes - Retten til partsinnsyn etter 18 jf. 19 Glemmes i en del vedtak!

80 80 Utforming av enkeltvedtak Selve vedtaket: «Dette har vi bestemt!» Begrunnelse: «Hvorfor du har fått/ikke fått det du har søkt om» Opplysnings om klagerett osv «Hva kan du gjøre»

81 ENKELTVEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING FOR PEDER ÅS Vi viser til samtale 22. mai Lovgrunnlag Vedtaket er gitt etter opplæringsloven 5-1. Tildelingen er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2. Klageretten er omtalt i forvaltningsloven 28. Vurdering Rektor viser til sakkyndig utredning, som vurderer at Peder har behov for 250 timer med spesialundervisning for å videreutvikle ferdigheter i norsk og matematikk. Rektor viser til at skolen ikke har tilstrekkelige personalressurser til å følge denne tilrådningen. Timetallet settes derfor til 150 timer med lærer og assistent. Undervisningen gis i liten gruppe eller som eneundervisning. Vedtak Peder Ås, født , tildeles til sammen 150 timer spesialundervisning. Klagerett Avgjørelsen er et enkeltvedtak som kan påklages. Det vises til reglene om klage i forvaltningsloven. Med hilsen Roger Ravn, rektor

82 VEDTAK OM BORTVISNING AV LUNE SLETTEN, FØDT 1. JANUAR 2005 Vi viser til forhåndsvarsel av 31. august Skolen har ikke mottatt noe svar fra dere på denne. Vedtak: Lune Sletten bortvises for 1 en dag. Bortvisningen gjennomføres 15. september Bakgrunn: Fredag 31. august 2018 oppstod en episode i korridoren utenfor klasserom 301. Lune var på vei til time og passerte elev M og noen andre jenter. Det ble slengt noen meldinger, og M dyttet til L. L svarte med å slå M i ansiktet med flat hånd. Lærer Line Lind har forklart til rektor at hun hørte at det bygde opp til bråk, og da hun rundet hjørnet inn i gangen, så hun L slå M. Begge jentene ble kalt inn til rektor for å forklare seg. M forklarte rolig at det var L som begynte. L løp da ut fra rektors kontor i sinne. Etter å ha blitt konfrontert med vitneutsagn fra andre elever, innrømmet M at hun hadde kalt L en bitch, men at det var først etter at L hadde kalt henne for en ryktespreder. Hun innrømmet også å ha dyttet til L, men det var bare med en finger. Rettslig grunnlag: Opplæringsloven gir hjemmel for å fastsette ordensreglement, og for å fastsette at brudd på reglementet kan sanksjoneres med inntil tre dagers bortvisning. I skolens reglement for orden og oppførsel står det at det ikke er lov å slå, og skolen kan reagere med inntil tre dagers bortvisning ved alvorlig eller gjentatte brudd på reglementet. Vurdering: Ved å slå M har L brutt skolens ordensreglement. Rektor har vurdert om det foreligger formildende omstendigheter. Elever som var vitner til hendelsen har forklart at M og en annen jente kom med nedsettende bemerkninger som var egnet til å såre L. Skolen er også klar over at L har hatt det vanskelig i det siste. Skolen vurderer likevel det å slå en annen elev i ansiktet som et alvorlig brudd på reglementet som fortjener en alvorlig reaksjon. Skolen har vurdert andre sanksjonsmidler, men kommet til at det må reageres med bortvisning. Bortvisningen settes likevel bare til en dag. For det første har L ikke brutt reglementet tidligere. For det andre legger skolen vekt på at L ble provosert, både verbalt og ved at M dyttet henne. Klagerett: Denne avgjørelsen er et enkeltvedtak, og dere kan klage på dette vedtaket. Fristen for å klage er 3 uker. Klagen settes frem for skolen. Dersom skolen ikke vil endre eller oppheve vedtaket, vil klagen sendes videre til Fylkesmannen, som er klageinstans. Reglene om klage finnes i forvaltningsloven 28 ff. Vi minner også om at dere har rett til å be om utsatt iverksettelse av vedtaket, se forvaltningsloven Dere har også rett til å se dokumentene i saken. Reglene om dette finner dere i forvaltningsloven

83 83 Kan avtale erstatte enkeltvedtak? Får et gode, men eleven/foreldrene mister klageretten En avtale som erstatter et enkeltvedtak vil i realiteten være et enkeltvedtak, og bør da kalles et enkeltvedtak. Da må saksbehandlingsregler og formkrav følges.

84 84 Gjennomføring av vedtaket Skolen har gitt en rett påtatt seg en plikt bundet seg til å gjennomføre!