STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen :00. Sak 55/17 ØKONOMI- OG AKTIVITETSRAPPORT FOR 2.

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen :00 Det innkalles med dette til møte i Kommunestyret. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 54/17 REFERATSAKER KOMMUNESTYRET Sak 55/17 ØKONOMI- OG AKTIVITETSRAPPORT FOR 2. TERTIAL 2017 Sak 56/17 Sak 57/17 Sak 58/17 RAPPORTERING I HENHOLD TIL FINANSREGLEMENTET PER STATUSRAPPORT OM DEN INTERKOMMUNALE FRISKLIVSSENTRALEN SAMMENSLÅING AV NORD GUDBRANDSDAL KOMMUNEREVISJON OG INNLANDET REVISJON IKS Sak 59/17 KVALITETSMELDING GRUNNSKOLE Sak 60/17 Sak 61/17 NYE 110-REGIONER - SAMLOKALISERING AV NØDMELDINGSTJENESTEN REGIONAL PLAN FOR GUDBRANDSDALSLÅGEN MED SIDEVASSDRAG - HØRINGSUTTALE Habilitet og interessekonflikter: Medlemmer og varamedlemmer til politiske utvalg kan være inhabile i enkeltsaker til politisk behandling. Se derfor nøye gjennom saklisten. For at det skal være mulig å innkalle varamedlem i slike tilfeller, må medlem eller innkalt varamedlem i god tid før møtet ta opp spørsmål om egen habilitet med utvalgets leder. Ved behov kontaktes rådmannen for vurdering av habiliteten. Kommer man til at det kan foreligge inhabilitet, må melding gis til servicetorget så raskt som mulig for innkalling av varamedlem til den aktuelle saken. Det er organet selv som formelt avgjør habilitetsspørsmålet ved votering.

2 Eventuelle forfall meldes til servicetorget på e-post: evt. på tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 17/1646 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 54/17 Kommunestyret Saksbehandler: Oddny Rakstad REFERATSAKER KOMMUNESTYRET Referat fra dialogseminar Notat til kommunestyret vedr. eiendomsskatt. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Referatsakene tas til etterretning. vedtak: Side 3 av 28

4 Gausdal kommune 4 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 17/1514 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 47/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb ØKONOMI- OG AKTIVITETSRAPPORT FOR 2. TERTIAL 2017 Vedlegg: Økonomi- og aktivitetsrapport per Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det foreslås at økonomi- og aktivitetsrapporten for 2. tertial tas til etterretning. Det foreslås videre å budsjettere med 1,2 mill. kr til anskaffelse av leasingbiler til hjemmetjenesten. Dette foreslås finansiert med opptak av lån. SAKSOPPLYSNINGER: Tertialrapporten inneholder status på de mål og fokusområder som er satt i strategiplanen for inneværende år. Det framgår av rapporten at det er økonomiske utfordringer knyttet til drift av tjenestene på enkelte planområder, dette anslås å være i størrelsesorden 2 mill. kr, og det er også per nå anslått et negativt avvik på generelle utgifter og inntekter med netto 0,7 mill. kr. Ytterligere informasjon om dette framgår av tertialrapporten. I budsjettet for 2017 var det ikke tatt høyde for at hjemmetjenesten må fornye leasingavtaler på 6 biler til hjemmetjenesten. Det er anslått en utgift i investeringsregnskapet i størrelsesorden 1,2 mill. kr knyttet til denne anskaffelsen. Det foreslås at dette finansieres med bruk av lån. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Økonomi- og aktivitetsrapporten for 2. tertial tas til etterretning. 2. Det legges inn investeringsutgifter til anskaffelse av leasingbiler til hjemmetjenesten med 1,2 mill. kr. Dette finansieres med økt låneopptak tilsvarende. Det gjøres følgende budsjettendring: pr D pr K Side 4 av 28

5 Formannskapet behandlet saken, saksnr. 47/17 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Økonomi- og aktivitetsrapporten for 2. tertial tas til etterretning. 2. Det legges inn investeringsutgifter til anskaffelse av leasingbiler til hjemmetjenesten med 1,2 mill. kr. Dette finansieres med økt låneopptak tilsvarende. Det gjøres følgende budsjettendring: pr D pr K Side 5 av 28

6 Gausdal kommune 6 Ark.: 200 Arkivsaksnr.: 17/808 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 48/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb RAPPORTERING I HENHOLD TIL FINANSREGLEMENTET PER Vedlegg: Rapportering i forhold til reglement for finans- og gjeldsforvaltning per Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen. SAMMENDRAG: Det foreslås at rapporteringen i henhold til finans- og gjeldsforvaltningen per tas til etterretning. SAKSOPPLYSNINGER: Dette er en av tre årlige rapporteringer til formannskap og kommunestyre knyttet til status på gjelds- og finansforvaltningen. Stortinget har vedtatt ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners gjelds- og finansforvaltning med virkning fra og med Kommunestyret vedtok i sitt møte i august revidert reglement for kommunens finans- og gjeldsforvaltning. Kommunestyret har gjennom det reviderte reglementet blant annet tatt stilling til hvor stor refinansieringsrisiko som aksepteres knyttet til lån som forfaller innen ett år og som skal refinansieres. Rapporteringen nå per inneholder også status på de elementene som ble vedtatt endret i reglementet. For øvrig informasjon, vises det til vedlagt rapport. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Det foreslås at rapportering i henhold til finans- og gjeldsforvaltningen per tas til etterretning. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 48/17 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Side 6 av 28

7 Innstilling: Det foreslås at rapportering i henhold til finans- og gjeldsforvaltningen per tas til etterretning. Side 7 av 28

8 Gausdal kommune 8 Ark.: 026 G10 Arkivsaksnr.: 13/1320 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 49/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Saksbehandler: Harald Landheim STATUSRAPPORT OM DEN INTERKOMMUNALE FRISKLIVSSENTRALEN Vedlegg: Statusrapport om den interkommunale frisklivssentralen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Administrasjonen foreslår at statusrapporten fra den interkommunale frisklivssentralen på Jorekstad tas til etterretning. Administrasjonen vil komme tilbake til opptrappingen av stillingsressursen ved frisklivssentralen i budsjettforslaget for 2018 og økonomiplanen for SAKSOPPLYSNINGER: Den interkommunale frisklivssentralen i Helseregion Sør-Gudbrandsdal på Jorekstad ble vedtatt opprettet i kommunestyrene i Lillehammer, Øyer og Gausdal i november/desember 2013 og mars Kommunestyrene i Øyer og Gausdal stilte i forbindelse med sine vedtak i november 2015 krav om evaluering innen august 2017 før en videreføring av kommunenes andel utover økonomiplanperioden (jfr. K-sak 93/15 i Øyer og KST-sak 94/15 i Gausdal). Kommunestyret i Lillehammer stilte ikke noe krav til en slik evaluering (jfr. KSTsak 99/15). Den interkommunale frisklivssentralen på Jorekstad kom i gang i mars 2014 med èn person i 75% stilling. Dette ble økt til 100% fra januar 2015, da Gausdal kommune tok over som vertskommune. Frisklivssentralen rapporterer til Styret for Helseregion Sør-Gudbrandsdal, der kommunalsjefene med ansvar for helse og omsorg i de tre deltakerkommunene møter. Aktivitetsnivået ved frisklivssentralen har vært sterkt økende, og i forbindelse med budsjettet for 2016 (jfr. deltakerkommunenes kommunestyresaker referert foran) ble bemanningen økt fra 1 til 2 faste stillinger. I tillegg har frisklivssentralen p.t. en 50 % prosjektstilling finansiert av eksterne midler ut juni Gjeldende finansieringsmodell for FLS er: Fastledd: 10% av de regnskapsførte kostnadene. Forbruk: Sum regnskapsførte kostnader fratrukket fastleddet, multiplisert med deltakerkommunenes andel av totalt antall henvendelser i det aktuelle året. I beregningen av andel driftsutgifter og overheadkostnader belastes kun kostnader knyttet til den direkte driften av tilbudet. I tabellen nedenfor vises utviklingen i antall henvendelser til FLS for årene Side 8 av 28

9 Tabell 1: Antall henvendelser til FLS i perioden Kommune (pr ) Antall Andel Antall Andel Antall Andel Gausdal % % % Øyer % % % Lillehammer % % % SUM % % % Det vises for øvrig til rapporten for en nærmere oversikt over innhold og status i frisklivssentralens tilbud. VURDERING: Den interkommunale frisklivssentralen på Jorekstad er en suksesshistorie. Som det framgår av status-/evalueringsrapporten er tilbudet sterkt etterspurt, og anses som et sentralt element i kommunens arbeid med tidlig innsats og forebygging, jfr. blant annet uttalelsen fra kommuneoverlegene som er gjengitt i rapporten. Nåværende stillingsressurser ved frisklivssentralen anses å være for små i forhold til etterspørsel og aktivitetsnivå, og rådmannen foreslår derfor at stillingsressursen ved sentralen økes med ett årsverk. Dette forslås innarbeidet i budsjettforslaget for 2018 økonomiplanen for Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Statusrapporten fra den interkommunale frisklivssentralen tas til etterretning. 2. Opptrappingen av stillingsressursen innarbeides i budsjettforslaget for 2018 økonomiplanen for Formannskapet behandlet saken, saksnr. 49/17 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Statusrapporten fra den interkommunale frisklivssentralen tas til etterretning. 2. Opptrappingen av stillingsressursen innarbeides i budsjettforslaget for 2018 økonomiplanen for Side 9 av 28

10 Gausdal kommune 10 Ark.: 255 Arkivsaksnr.: 17/1228 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 50/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren SAMMENSLÅING AV NORD GUDBRANDSDAL KOMMUNEREVISJON OG INNLANDET REVISJON IKS Vedlegg: Brev fra daglig leder i Innlandet Revisjon IKS datert med to vedlegg: 1. Representantskapets vedtak i sak 06/2017 Sammenslåing med Nord-Gudbrandsdal kommunerevisjon og endringer i selskapsavtalen 2. Forslag til selskapsavtale fra Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen Sammendrag: Kommunestyret skal ta stilling til om kommunen skal slutte seg til vedtaket i representantskapet i Innlandet Revisjon IKS om sammenslåing av Nord-Gudbrandsdal kommunerevisjon og Innlandet Revisjon IKS fra Selskapsavtalen vil også endres på flere punkt. Saksutredning: Representantskapet i Innlandet Revisjon IKS gjorde i sak 06/2017 i møte enstemmig vedtak om sammenslåing av Nord-Gudbrandsdal kommunerevisjon og Innlandet Revisjon IKS med virkning fra Nødvendige endringer i selskapsavtalen ble tatt inn. Representantskapet ba om at det ved oversending av saken til eierkommunene ble informert spesielt om endringene av selskapsavtalens 4 Deltakernes ansvars- og eierandel og 18 Pensjonsforpliktelser for pensjonister og oppsittere, det vil si tidligere ansatte. Gausdal kommunes eierandel reduseres fra 3,62 % til 3,24 %. Innskuddskapitalen endres ikke, men eier- og ansvarsandeler reduseres forholdsmessig etter økningen i eierkapital fra de inntredende kommunene. Det foretas oppgjør pr sammenslåingstidspunktet for selskapenes pensjonsforpliktelser for pensjonister og oppsittere. Rådmannen viser for øvrig til vedlagte oversendelsesbrev fra daglig leder. Vurdering: Rådmannen viser til vedlagte dokumentasjon og har ingen kommentarer til sammenslåingen. Side 10 av 28

11 Sammenslåingen og de foreslåtte endringene i selskapsavtalen er vedtatt i de fleste kommunene som er involvert. Noen har ikke behandlet saken ennå. Enkelte kommuner vedtar endringer. Dette må håndteres i henhold til bestemmelsene i 16. Der framgår hvilke endringer som må godkjennes av deltakerkommunene. Det ser ikke ut som at det er behov for ny behandling i kommunene per nå. Representantskapet må ta den videre behandlingen med utgangspunkt i det som må tolkes som forslag fra en av deltaker-kommunene. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret slutter seg til vedtaket i representantskapet i Innlandet Revisjon IKS om sammenslåing av Nord-Gudbrandsdal kommunerevisjon og Innlandet Revisjon IKS fra Kommunestyret godkjenner endringene i selskapsavtalen 1, 4, 6, ny 18 og endringen i 19. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 50/17 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Kommunestyret slutter seg til vedtaket i representantskapet i Innlandet Revisjon IKS om sammenslåing av Nord-Gudbrandsdal kommunerevisjon og Innlandet Revisjon IKS fra Kommunestyret godkjenner endringene i selskapsavtalen 1, 4, 6, ny 18 og endringen i 19. Side 11 av 28

12 Gausdal kommune 12 Ark.: A20 Arkivsaksnr.: 17/1437 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 51/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Hjelstuen KVALITETSMELDING GRUNNSKOLE Vedlegg: Kvalitetsmelding for gausdalsskolen 2016/2017. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: I denne saken presenteres årlig tilstandsrapport for grunnskolen, her kalt kvalitetsmelding. Kvalitetsmeldingen kommer i tillegg til andre styringsdokumenter i Gausdal kommune, og skal være et viktig styringsverktøy for skoleeier ved at den danner grunnlag for refleksjon knyttet til kvalitets- og skoleutvikling. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunen er satt til å være skolemyndighet, og formelt er det kommunestyret som er skoleeier. Kommunestyret har ut fra dette et overordnet ansvar for at skolene gir et kvalitativt godt og tilpasset tilbud til barn og unge. Opplæringslova pålegger Gausdal kommune som skoleeier å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i lover og forskrifter overholdes. I tillegg skal det sikre oppfølging av resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene. Overordnet mål for det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen og økt læringsutbytte for den enkelte elev. Det stilles krav om at det skal utarbeides en årlig rapport (kvalitetsmelding) om tilstanden i grunnskoleopplæringen. Denne kommer i tillegg til de andre styringsdokumentene i Gausdal kommune. Meldingen er ment som et utgangspunkt for drøfting og skal være et bidrag for videre arbeid med kvalitetsutvikling. Den presenterer resultater, og tiltak er formulert med bakgrunn i disse og i henhold til skoleutviklingsplanen for denne perioden. Kvalitetsmeldingen skal være et viktig styringsverktøy for skoleeier ved at den danner grunnlag for refleksjon, basert på fakta, over forhold knyttet til kvalitets- og skoleutvikling. Faktagrunnlaget og den relevante styringsinformasjonen skal kunne sette folkevalgte, rådmannen og enhetsledere i stand til å evaluere tilstanden i grunnskolen, og på det grunnlaget fatte beslutninger knyttet til utvikling av tjenesten. Kvalitetsmeldingen har til hensikt å gi bedre informasjon om læringsresultater og hva det jobbes med i gausdalsskolen. Det er særlig resultatene fra de nasjonale undersøkelsene, prøvene og eksamener som er sentrale. I kvalitetsmeldingen sammenstilles resultatene for gausdalsskolen med gjennomsnittsresultatene for Oppland fylke og landet. Side 12 av 28

13 Kvalitetsmeldingen for skoleåret 2016/2017 presenteres med dette for kommunestyret. I år som i fjor har rapporten et mer styrkebasert fokus. Det betyr at framgangen på de ulike områdene er spesielt vurdert og beskrevet. Årets rapport gir, som tidligere år, en kort beskrivelse av de mest sentrale elementer som har betydning for elevenes læringsutbytte, en oversikt over resultater fra den nasjonale elevundersøkelsen og de nasjonale prøvene i engelsk, regning og lesing, samt oversikt over eksamensresultater og grunnskolepoeng for 10. trinn. Gjennomføring av videregående skole for elever fra Gausdal er også beskrevet. VURDERING: Kvalitetsmelding for gausdalsskolen for skoleåret 2016/2017 legges frem for politisk behandling. Årets kvalitetsmelding er bygget opp over samme lest som fjoråret. Årlige resultatmål for planområde skole blir fastsatt i strategiplanen. Administrasjonen rapporterer på disse målene i tertialrapporter for 1. og 2. tertial og i årsrapporten. Vedlagte rapport anses således å gi et utfyllende bilde på kvaliteten i gausdalsskolen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Kommunestyret tar Kvalitetsmelding for gausdalsskolen for skoleåret 2016/2017 til etterretning. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 51/17 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: Kommunestyret tar Kvalitetsmelding for gausdalsskolen for skoleåret 2016/2017 til etterretning. Side 13 av 28

14 Gausdal kommune 14 Ark.: H06 Arkivsaksnr.: 17/1628 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 52/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren NYE 110-REGIONER - SAMLOKALISERING AV NØDMELDINGSTJENESTEN Vedlegg: Samarbeidsavtale om felles 110-nødalarmsentral mellom Hamar kommune (vertskommune) og samarbeidskommunene. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): 1. Hamar kommunes notat om organisering av 110-sentral for Innlandet 2. Utredning fra BDO, 110-sentralen for Innlandet 3. Hamar kommune, notat økonomi vedr. 110-sentralen 4. Hamar kommune, budsjettforslag 2108 for 110-sentralen Innlandet 5. Brev fra Direktoratet for nødkommunikasjon; overgangsavtale for 3.linje support for kontrollrom levert i nødnettprosjektet. SAMMENDRAG: I denne saken skal kommunestyret behandle felles samarbeidsavtale for 110- nødalarmssentralen for Innlandet, med Hamar kommune som vertskommune. Saksframlegget er utarbeidet av Hamar kommune, og er felles for alle 46 kommunene som er tilsluttet sentralen. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn og fakta: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fattet i brev av vedtak om nye 110-regioner og samlokalisering av nødmeldingstjenesten. Endringen er en følge av Stortingets beslutning om at brann- og redningsvesenets nødmeldingstjeneste skal tilpasses de geografiske grensene til de nye politidistriktene, men samtidig slik at en 110-sentral kan dekke mer enn ett politidistrikt. For kommunene i innlandet har DSB fattet følgende vedtak: «Med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven 37 (1) jf. 16 (1) fastsetter DSB en felles 110-region for kommunene Alvdal, Dovre, Eidskog, Elverum, Engerdal, Etnedal, Folldal, Gausdal, Gjøvik, Gran, Grue, Hamar, Kongsvinger, Lesja, Lillehammer, Lom, Lunner, Løten, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nord-Odal, Nordre Land, Rendalen, Ringebu, Ringsaker, Sel, Sjåk, Stange, Stor-Elvdal, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Vang, Vestre Slidre, Vestre Toten, Vågå, Våler (Hedmark), Østre Toten, Øyer, Øystre Slidre, Åmot og Åsnes. Side 14 av 28

15 DSB pålegger Hamar kommune å etablere en 110-sentral for den nye 110-regionen. De kommuner som omfattes av den fastsatte regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringssentralen og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. I tråd med Innst. 306 S ( ) og Prop. 61 LS ( ) (nærpolitireformen) skal 110-sentralen samlokaliseres med politiets operasjonssentral i Hamar kommune.» Nevnte kommuner har etter pålegg fra DSB også i dag felles 110-sentral. Denne er organisert som et administrativt vertskommunesamarbeid med hjemmel i kommuneloven 28-1b med Elverum kommune som vertskommune. Hamar kommune er pålagt å etablere en ny 110-sentral som skal være samlokalisert med politiets operasjonssentral i Hamar. DSB har ikke lagt noen føringer for hvordan samarbeidet skal organiseres. Dagens vertskommuneavtale er sagt opp og løper ut Ny organisering skal gjelde fra 1. januar VURDERING: 110-sentralens oppgaver 110-sentralen er en lovpålagt kommunal oppgave etter brann- og eksplosjonsvernloven. 110-sentralen skal etter brann- og eksplosjonsvernloven 16 sørge for mottak og registering av nødmeldinger, alarmering av mannskapet og kommunikasjon med innsatsstyrkene og den som melder ulykken. Etablering og drift skal samordnes med øvrige nødalarmeringssentraler for helse og politi». Det er de lovfestede nødmeldingsoppgavene over DSB har pålagt kommunene å samarbeide om gjennom 110-sentralen for Innlandet. Brannvesenet kan også tillegges andre oppgaver enn de som følger av brann- og eksplosjonsvernloven, så fremt slike oppgaver ikke reduserer brannvesenets muligheter for å utføre sine lovpålagte oppgaver, jfr. brann og eksplosjonsvernloven 11 andre ledd og 2-6 i forskrift om organisering av dimensjonering av brannvesen. Dette må også gjelde for 110- sentralen. 110-sentralen utfører i dag en lang rekke tjenester som ikke er lovpålagte. Dette omfatter blant annet krisevarling for kommunene, automatiske brannalarmer, heisalarmer, trygghetsalarmer, innbruddsalarmer og andre alarmer til kommuner i samarbeidet og private. 110-sentralen vil dersom den kun skal utføre lovpålagte tjenester ha en betydelig restkapasitet. Denne restkapasitet bør fortsatt utnyttes, også fordi inntektene fra denne delen av virksomheten er med å generere inntekter til den lovpålagte virksomheten. 110-sentralen bør likevel ikke tilby tjenester der det er velfungerende tjenester i det private markedet og der det ikke foreligger særlige brannvernfaglige hensyn som gjør at 100-sentralen bør yte slike tjenester. Det er også viktig at 110-sentralen har god kompetanse og er oppdatert på utviklingen innenfor de områder de tilbyr tjenester. Tjenestene som tilbys bør derfor også knyttes opp mot 110-sentralens kjernevirksomhet. Side 15 av 28

16 Det er derfor lagt opp til at 110-sentralen i tillegg til de lovpålagte oppgavene, viderefører følgende tjenester: Krisevarsling til kommunene ABA-alarmer til deltakerkommunene og til private næringsbygg ABA-alarmer i særskilte brannobjekter hvor det er gitt pålegg som særlig sikringstiltak og beredskap, jfr. brann- og eksplosjonsvernloven 13 og 14. Heisalarmer til deltakerkommunene og til private næringsbygg Sikringsalarmer i skogbruket Varsling av industrivern Mottak og varsling kameraovervåkning av stavkirker Røykvarsler for trygghetsalarm Det innebærer at følgende tjenester ikke videreføres: Mottak og formidling av vakttelefoner for deltakerkommunene Andre tekniske alarmer (f eks vifter el i forretningsbygg) Trygghetsalarmer ABA-alarmer til privatboliger Innbruddsalarmer ol Det legges opp til en overgangsordning, slik at tjenester som ikke videreføres må være avviklet innen 1. juli Tilleggstjenester - forholdet til anskaffelsesregelverket og forbudet mot kryssubsidiering Anbefalingen innebærer at 110-sentralen i tillegg til de lovpålagte oppgavene også vil selge tjenester i det private markedet og drive næring. Det er et vilkår i anskaffelsesloven at denne del av tjenestene utgjør mindre enn 20 % av aktivitetene som samarbeidet omfatter, jf kapittel 3 i anskaffelsesforskriften. Utfordringen er at salg av tjenester til andre enn kommunen er betydelig i dagens 110-sentral. Ut i fra 2016 regnskapet utgjør salg av tjenester til andre enn deltakerkommunene mer enn halvparten av en total inntekt på kr 29 mill kr. I tillegg er det slik at EØS-avtalen art 61 forbyr statsstøtte som fordreier, eller truer med å fordreie konkurransen, ved å begunstige enkelte foretak eller produsenter av enkelte varer, dersom støtten påvirker samhandelen mellom landene. Det stilles klare krav til at tjenesten som leveres til markedet utføres på markedsmessige vilkår og at det ikke foreligger kryssubsidiering, som innebærer at de lovpålagte oppgavene bidrar til å finansiere næringsvirksomheten. Virksomhetens regnskap må innrettes slik at det kan dokumenteres at det ikke foreligger slik kryssubsidiering. Støtte fra kommuner omfattes av statsstøttebegrepet, og omfatter videre alle tiltak som gir netto overføring av midler fra det offentlige. Dette kan gjelde fordelaktige rentebetingelser, lånegarantier, privilegier i form av offentlige bestillinger, gunstig husleie mv. Kommunen kan heller ikke skyte inn kapital eller gi annen økonomisk støtte utover det som forventes av en privat eier. Side 16 av 28

17 Hamar kommune har som en følge av dette innhentet en utredning fra BDO for å beregne aktivitet i 110-sentralen, fastsette en pris/metode for prising av tjenester som leveres i markedet, samt se om bemanningssituasjon i sentralen og om denne påvirkes av de endringer som gjøres i tjenestetilbudet. I rapporten konkluderes det med at det det antakelig ikke vil være mulig å dokumentere en andel under 20 % knyttet til tjenester som leveres i et markedet eller som underleverandør der kommunene leverer tjenestene i et marked, dersom man viderefører dagens tjenestetilbud og praksis med hensyn til hvordan tjenesten er organisert. BDO har i utredningen kommet med følgende anbefaling: «Det gjøres gjeldende en kompensasjon til 110-sentralen for mottak av ABA-alarmer tilsvarende en markedspris per avtale. Markedsprisen erstatter dagens inntekt på 20 % av ABA-omsetningen i de kommunene som sentralen har avtale med om drift og forretningsførsel av alarmportefølje, og prisen må gjøres gjeldende for samtlige deltakerkommuner. Dersom det tilbys administrative tjenester knyttet til fakturering og oppfølging av kommunenes ABA-avtaler, må disse prises separat. Her anbefaler vi i så fall at det benyttes en kostnadsbasert prismodell med en påslagsprosent som reflekterer risiko for svingninger i aktivitetsnivå, likviditetseffekter og andre momenter som påvirker kostnadene i 110-sentralen knyttet til denne typen administrative tjenester.» Det fremgår av rapporten at salg av ABA-alarmer og heisalarmer vil utgjøre i størrelsesorden 14 % av omsetningen dersom man går over til en modell hvor kommunene selv står ansvarlig for tjenesten. Det er på denne bakgrunn lagt opp til en ordning hvor 110-sentralen skal motta automatiske brannalarmer og andre alarmer/varslinger. 110-sentralen administrerer tilleggstjenestene. Det lokale brannvesenet er selv avtalepart, signerer avtalen og fakturerer abonnenten. Tilleggstjenesten vil da ha et omfang som gjør at virksomheten ikke kommer i strid med anskaffelsesforskriften. Organisering 110-sentralen leverer lovpålagte tjenester til kommunene med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven. 110-sentralen utøver svært samfunnskritiske tjenester på vegne av deltakerkommunene. Tjenestene er tett knyttet opp mot brannvesenets øvrige oppgaver. Selv om 110-sentralen også leverer alarmtjenester i markedet er ikke dette kjernevirksomhet, men tjenester som leveres for å utnytte restkapasitet. Behovet for forretningsmessig frihet kan derfor ikke være førende ved valg av organisasjonsform. Det anbefales som en følge av dette at virksomheten ikke organiseres i et eget rettssubjekt. 110-sentralen har gjennom flere år vært organisert som et administrativt vertkommunesamarbeid. Det foreslås at denne samarbeidsmodellen videreføres. I et administrativt vertskommunesamarbeid inngår tjenesten som en del av Vertskommunens ordinære linjeorganisasjon og er underlagt rådmannen, i henhold til myndighet delegert fra rådmannen i samarbeidskommunen og innenfor de rammer som er fastsatt i Side 17 av 28

18 samarbeidsavtalen. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke anledning til å instruere eller overprøve vedtak som er fattet i medhold av myndighet som er delegert fra en samarbeidskommune. Vertskommunen har myndighet til å fatte beslutning om drift og organisering av tjenesten. Vertskommunen kan ikke fatte avgjørelser i saker av prinsipiell karakter. Ulempen ved denne samarbeidsformen er at det ikke er etablert et formelt eierorgan hvor alle deltakerne deltar med beslutningsmyndighet. Det er likevel slik at i et samarbeid som omfatter hele 46 kommuner vil den enkelte deltaker, uavhengig av organisasjonsform, uansett ha begrenset mulighet til å påvirke de beslutninger som fattes. Dette er også mindre betenkelig når det gjelder den type tjenester som 110-sentralen leverer, hvor det er sterke statlige og faglige føringer på innholdet i tjenesten, slik at den enkelte kommune uansett vil ha noe begrenset mulighet til å påvirket innholdet i tjenesten. 110-sentralen vil inngå som en avdeling i Hamar kommunes handlings- og økonomiplan. For å sikre nær faglig tilknytning til brannvesenet vil rådmannen i Hamar videredelegere sin myndighet til å fatte beslutninger om virksomhetens drift og organisering til brannsjefen i Hedmarken brannvesen, innenfor de rammer som følger av rådmannens delegeringsreglement. Brannsjefen vil være direkte underlagt rådmannen i saker som omhandler 110-sentralen. Samhandling For å sikre gode arenaer for styring og samarbeid foreslås det at dagens brukermøte videreføres. Brukermøtet skal avholdes minst en gang pr år og behandle: Forslag til budsjett- og økonomiplan, herunder grunnlaget for fastsettelsen av de årlige drifts- og investeringsbudsjettene. Store brann- og ulykkeshendelser og statistikk fra 110-sentralens virksomhet. Større avvik i nødalarmeringstjenesten. Vesentlige endringer av rutiner knyttet til nødalarmeringstjenesten. Prosedyrer knyttet til håndtering av alarmtjenesten. Nye tilleggstjenester/kundegrupper. Brukermøtet skal etter krav fra vertskommunen eller et flertall av samarbeidskommunene også behandle andre saker av vesentlig betydning for innholdet i og utvikling av tjenesten. Brukermøtet består av rådmannen i vertskommunen og samarbeidskommunen, eller den han/hun delegerer sin myndighet til. Brukermøtet har ikke beslutningsmyndighet, men vedtak i brukermøtet skal tillegges vesentlig vekt når vertskommunen fatter beslutninger om drift og organisering av tjenesten. Den enkelte deltakers stemme vektes forholdsmessig på bakgrunn av folketall. Brukermøtet kan også velge et arbeidsutvalg for utredning av saker av betydning for samarbeidet, før saken skal behandles i brukermøtet. Arbeidsutvalget skal bestå brannsjefer fra et representativt utvalg av kommuner, basert på størrelse og geografi. Forholdet til de ansatte Det fremgår av rapporten fra BDO at: Vi anbefaler at det gjøres en risiko- og sårbarhetsanalyse for regionen og settes mål for regionens totale responstid ved hendelseshåndtering, fra alarmmottak til hendelseshåndtering. Dimensjoneringen av bemanningen i 110-sentralen bør testes og evalueres opp mot denne målsettingen. Vår vurdering av bemanningen ved sentralen gir ikke grunnlag for å forvente at det vil være mulig å redusere bemanningen og dermed kostnadene Side 18 av 28

19 vesentlig, selv om et antall tilleggstjenester ikke videreføres. Bemanningen synes allerede å være på et minimum av det som er nødvendig for å sikre en fungerende 110-sentral. Det legges etter dette til grunn at det ikke er grunnlag for å redusere bemanningen som følge av bortfall av tjenester som anbefalt over. Rådmannen i Hamar tar sikte på at det i løpet av første halvår 2018 gjennomføres en ros-analyse som grunnlag for vurdering av dimensjonering av bemanning i samsvar med anbefalingen fra BDO. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse (kap 16) kommer til anvendelse ved overdragelse av en virksomhet eller del av virksomhet til en annen arbeidsgiver, noe som innebærer at de ansatte blir overført til Hamar kommune som arbeidsgiver med virkning fra Øvrige rettsvirkninger for de ansatte er nærmere beskrevet pkt 6.3 i vedlagte rapport. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER: 110-sentralen finansieres ved deltakeravgift fra samarbeidskommunene og vertskommunen. Inntekter fra tilleggstjenestene tilfaller samarbeidskommunen v/deltakerkommunenes brannvesen. Dette gjelder likevel ikke når samarbeidskommunen ikke er en del av leveransen av tjenesten. Brannvesenet betaler en årlig avgift til 110-sentralen pr kontrakt basert på markedspris. Avgiften fastsettes pr til kr 150 pr kontrakt. Overskudd fra salg av tilleggstjenester skal bidra til å dekke øvrige kostnader i 110-sentralen. De lovpålagte tjenestene leveres til selvkost, i samsvar med departementets til en hver tid gjeldende føringer for beregning av selvkost. Deltakeravgift for de lovpålagte tjenestene beregnes forholdsmessig på bakgrunn av folketallet i deltakerkommunene pr samme år (SSB`s statistikk). Deltakeravgiften er beregnet til kr 46,12 pr innbygger pr Økningen på 3,12 kr fra 2017 er i hovedsak begrunnet i kostnadsøkning på kr knyttet til nødnettet. Budsjettforslaget bygger på dagens pensjonskostnader. Det gjøres oppmerksom på at det er knyttet usikkerhet til fremtidige pensjonskostnader og Hamar kommune er i samarbeid med KS-konsulent i ferd med å vurdere dette. I tillegg vil det påløpe engangskostnader knyttet til omorganiseringen og endring av vertskommune. For nærmere redegjørelse vises det til notat av 5. september 2017, budsjettforslag og brev av fra Direktoratet for nødkommunikasjon. Se utrykte vedlegg. Avgiftsøkninger utover det som er fastsatt for det enkelte år i budsjettet, skal begrunnes og legges frem skriftlig for samarbeidskommunene og behandles i brukerrådet i god tid før endringen trer i kraft. Vertskommunen skal ikke ha noen finansiell risiko knyttet til samarbeidet, og kan blant annet kreve dekket økte kostnader som følge av endrede krav til tjenesten, endringer i pensjonskostnader mv. Regnskapet skal innrettes slik at det kan dokumenteres at det ikke foreligger kryssubsidiering mellom lovpålagte tjenester og tjenester levert i markedet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Side 19 av 28

20 1. Gausdal kommunestyre vedtar samarbeidsavtale om felles 110-nødalarmeringssentral, slik den fremgår av vedlegg til saksfremlegget. 2. Kommunestyret delegerer kommunens myndighet og plikter i henhold til 16 i brannog eksplosjonsvernloven, av 14. juni 2002 nr. 20 om nødalarmeringssentral med tilhørende forskrift, til rådmannen. Rådmannen pålegges å videredelegere denne myndigheten til rådmannen i Hamar kommune. Myndigheten omfatter ikke saker av prinsipiell betydning. Rådmannen i Hamar sin myndighet og oppgaver etter avtalen kan videredelegeres. 3. Kommunestyret gir med hjemmel i 4-6 i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 26. juni 2002 nr. 729 vertskommunen fullmakt til å kunne fravike ordinær varslingsplan når operatøren i 110-sentralen mener det er nødvendig for rask og tilstrekkelig bistand, uavhengig av hvor hendelsen er. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 52/17 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Gausdal kommunestyre vedtar samarbeidsavtale om felles 110-nødalarmeringssentral, slik den fremgår av vedlegg til saksfremlegget. 2. Kommunestyret delegerer kommunens myndighet og plikter i henhold til 16 i brannog eksplosjonsvernloven, av 14. juni 2002 nr. 20 om nødalarmeringssentral med tilhørende forskrift, til rådmannen. Rådmannen pålegges å videredelegere denne myndigheten til rådmannen i Hamar kommune. Myndigheten omfatter ikke saker av prinsipiell betydning. Rådmannen i Hamar sin myndighet og oppgaver etter avtalen kan videredelegeres. 3. Kommunestyret gir med hjemmel i 4-6 i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 26. juni 2002 nr. 729 vertskommunen fullmakt til å kunne fravike ordinær varslingsplan når operatøren i 110-sentralen mener det er nødvendig for rask og tilstrekkelig bistand, uavhengig av hvor hendelsen er. Side 20 av 28

21 Ark.: 122 X53 Arkivsaksnr.: 14/44 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 55/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte REGIONAL PLAN FOR GUDBRANDSDALSLÅGEN MED SIDEVASSDRAG - HØRINGSUTTALE Vedlegg: 1. Sammendrag i plandokumentet 2. Handlingsplanen 3. Planen i sin helhet finnes under Andre saksdokumenter (ikke utsendt): 1. Planprogram SAMMENDRAG: Fylkeskommunen har sendt regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag på høring. Det er foreslått tiltak innen mange forskjellige områder. Det som berører Gausdal mest direkte er forslag om massefangdammer og faste uttaksområder for masse i Dørja, Jøra, Augga og Gausa, og at det etableres faste profiler av elvebotnen og målestasjoner for vassføring på noen av disse områdene. Kommunen slutter seg i hovedsak til planen, og peker på betydningen av at fylkeskommunen tar ansvar for å koordinere oppfølging, og at alle kommuner og etater stiller med nødvendige ressurser for gjennomføring og vedlikehold av tiltak. Rådmannen foreslår at tiltaket med flomvegstunnel ved utløpet av Losna gis prioritet 1, og at det foreslås overfor statlige myndigheter at det etableres et system med ansvar for vassdrag på lignende måte som veger er inndelt på. SAKSOPPLYSNINGER: Fylkestinget har vedtatt å sende regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag på høring. Høringsfristen er Plandokumentene ligger på Planforslaget er utarbeida av Oppland fylkeskommune i fellesskap med fylkesmannen, NVE, kommunene i Gudbrandsdalen, Bane Nor, Statens vegvesen og Kartverket. En regional plan er ikke juridisk bindende, men har følgende virkning: Planen skal legge til rette for den kommunale planleggingen, for regionale og statlige myndigheters planlegging og virksomhet i planområdet. Berørte myndigheter kan fremme innsigelse til nye kommunale planer som ikke er i tråd med den regionale planen. Det er lagt ned et omfattende arbeid fra alle aktørene i planarbeidet over ei lang periode for å sikre grundig kunnskapsgrunnlag og godt gjennomarbeida plan. Planmaterialet er omfattende, Side 21 av 28

22 så i denne saksutredninga blir det gitt noe lesevegledning til dokumentene på fylkeskommunens nettside (sjå adresse over). Det er ingen automatikk i at tiltakene i planen blir gjennomført, men planen bør være retningsgivende for de ulike etaters prioritering av tiltak og samhandling. Foreslåtte tiltak vil kreve søknad og tillatelse fra de ulike etater. Planen består av fire dokumenter: Planen Handlingsprogrammet Kunnskapsgrunnlaget Veiledning og råd for planlegging og gjennomføring av tiltak for å redusere flom- og skredskader. Plandokumentet beskriver alle tiltak som foreslås gjennomført, samt retningsliner for planlegging etter plan- og bygningslova og faglige råd for jordbruk, skogbruk og vegforvaltning. Handlingsprogrammet inneholder oversikt over alle ulike tiltak og oversikt over hvem som er ansvarlig for initiering av tiltakene og medansvarlig for tiltak. Tiltakene er prioritert i tre grupper. Kunnskapsgrunnlaget har en samla oversikt over alle undersøkelser og utredninger som er brukt som bakgrunn for planen. Veiledningsdokumentet gir råd for planlegging og gjennomføring av tiltak for å redusere flom- og skredskader. Her beskrives roller og ansvar, arealplanlegging, drift og vedlikehold av sikringstiltak, råd for jord- og skogbrukstiltak, organisatoriske tiltak, tilsyn, varsling og beredskap. Fylkeskommunen ber særlig om innspill på: Hvem bør stå som ansvarlig for det enkelte tiltak, og hvem er interessenter/medansvarlig Prioriteringsrekkefølge av tiltak og periode for tiltaksgjennomføring Er det tiltak som bør ut av planen og evt. nye tiltak som bør inn Mandat og sammensetning av gruppe med ansvar for oppfølging av planen. I utredninga nedenfor er det fokusert på det som antas å ha størst interesse for Gausdal. Plandokumentet Sammendrag ligger som trykt vedlegg, og omtales ikke her. Bakgrunn for planarbeidet (side 11): Mange alvorlige hendelser de siste årene som viser at elvene har betydelig flom- og skredrisiko. Derfor vedtatt å utarbeide en helhetlig plan for Gudbrandsdalslågen med sideelver. Arbeidet starta høsten Hovedmål: Bidra til økt sikkerhet mot flom- og skredskader samtidig som vann, natur- og friluftsverdiene ivaretas. Side 22 av 28

23 En forventer følgende effekter av planen: Helhetlig planlegging Økt kompetanse og bevisstgjøring Enklere og bedre saksbehandling for vassdragssaker Bedre samarbeid mellom ulike aktører på tvers av sektorer og kommunegrenser Færre skader som følge av flom og skred. Kunnskapsgrunnlaget (side 259) Hydraulisk modell for deler av Lågen (Nord-Sel Mjøsa) er laga for å kunne beregne effekter av flom og en rekke aktuelle tiltaks virkning på vann-nivået i elva. Svært omfattende arbeid som danner viktig grunnlag for vurdering av tiltak i hovedvassdraget. Egen rapport. Sedimentkilder og massetransport: Kartlegging og analyse av erosjon og sedimenttilførsel fra de viktigste kildene/sideelvene i nedbørfeltet. Spesiell fokus på Dørja i Vestre Gausdal. Egen rapport fra NVE. Tiltak i sidevassdrag: På bakgrunn av sedimentkilderapporten har en vurdert en rekke tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalen, Otta, samt i Gausa. Jøra, Dørja, Augga og Gausa er vurdert i Gausdal. Konsekvensvurdering: Alle tiltak er konsekvensvurdert, ut fra temaene flomsikkerhet, næringsliv, landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, naturmangfold, kulturmiljø og naturressurser. Fisk: Kartlegging av viktige funksjonsområder for fisk i Gudbrandsdalen. Skaderegistreringer: Naturskadesaker etter flommene i 2011 og 2013 er delvis registrert i Gausdal og midtdalskommunene. Ikke fullstendig for hele området. Pilotprosjekter: Prosjektering og planlegging av masseavlagringsbasseng i Frya Helhetlig overvannsplan for Follebu. Masseuttak i vassdrag som flomsikring (side 27) Ved bruk av den hydrauliske modellen har en kommet til at masseuttak og senking av elveløpet vil ha liten effekt på vannivået der det er breie og stilleflytende områder med lite fall. Masseuttak i tilløpselver/sidebekker kan ha bedre effekt. Det anbefales faste uttaksområder, og at det lages reguleringsplaner som styrer uttaket. Tiltak som er vurdert som aktuelle å gå videre med i Gausdal: Dørja. Svært masseførende elv og stor vassføring. Store flomskader i 2011 og Viktig å stoppe massetransporten videre ut i Jøra og Gausa. Mulighet for sperredam til fjell ved bruk av betong, såkalt bunnlastsperre som nylig er bygd i Veikledalen. Sikrer bolighus og bedrifter og anbefales å jobbe videre med. Jøra. Mange plasser er vurdert, og det er foreslått å gå videre med tre masseavlagringsplasser. Side 23 av 28

24 o En plass i Øvre Svatsum o Nedenfor Helleberg Sag i Olstadgrenda o Nedenfor Aulstad kirke Augga o Ved utløpet av Finsrudbekken til Augga, samt nedover Augga herfra. o Nederst i Djupåa og videre nedover i Augga Gausa o Oppstrøms Fyksebrua o Ved Myrebrua o Ved Follebu Bruk Felles for disse plassene er at en bør etablere profil tvers over elva og lage uttaksplaner som bestemmer hvor mye som skal fylles opp før neste uttak. Her kreves det da ikke omfattende saksbehandling, og en mener med dette at en ikke trenger uttak mange forskjellige plasser. Flomvoller (side 50): Her er vurdert større tiltak i Gudbrandsdalen og gjelder ikke Gausdal. Det foreslås å vurdere en lengre flomvoll i nedre deler av Gausa i Lillehammer kommune. Denne skal sikre bolighus, Jorekstad Idrettsanlegg og dyrka mark. Det foreslås ikke uttak av elvemasser i nedre del av Gausa. Tiltak for å redusere flomvannstanden på Losna (side 55) Tre aktuelle tiltak er vurdert, men det tiltaket som anses som mest aktuelt er å etablere en flomvegstunell fra utløpet av Losna. Ved stor flom kan en da tappe ekstra vatn gjennom tunnelen, noe som kan påvirke flomvannstanden helt opp til Frya. Kompetansetiltak og samarbeid (side 63) Det er gjennomført noe kompetansetiltak i planperioda, bl.a. om hva en må ivareta ved vegbygging for å sikre seg mot flomskader. Det foreslås kurs innen arealplanlegging, bruk av flomvegskart, saksbehandling og bygging av veger, tiltak i vassdrag m.m. Overvåking og varsling (side 68) Det foreslås ny sedimentmålestasjon med vannføring/vannstand like ovenfor den planlagte fangdammen i Dørja. Tverrprofiler som viser endringer i elveløpenes bunntopografi foreslås i Jøra (tre plasser) og ett sted i Gausa. Endringer i nasjonale rammebetingelser (side 71) Endring i naturskadefondsordningen: Bør i større grad gi mulighet ti å bekoste oppgradering av skadeobjektet for å tåle en 200 års hendelse Flom- og skredsikring av dyrka mark: Dyrka mark er lågest prioritert av flomsikringstiltak, og med tilgjengelige rammer så brukes alt på andre formål som er prioritert høgere. Jordvern og matsikkerhet står høyt, og det er en kjensgjerning at hvert år ødelegges store avlinger av oversvømmelse og erosjon Differensiert skadeserstatning langs vassdrag: Tradisjonelt har flomvoller blitt bygd langs elvekanten. Hensyn til miljøet og plass til vatnet i en flomsituasjon tilsier at det kan være aktuelt å bygge flomvollen lengre vekk fra elva. Jordbruksareal på utsida av vollen bør da få restriksjoner på hva arealet brukes til for å unngå jorderosjon, dvs. Side 24 av 28

25 korn og poteter er lite aktuelt. Til gjengjeld får de her kompensasjon gjennom et økt årlig tilskudd eller lettere tilgang til erstatning ved flomskade Avklaring av planbestemmelser bør utformes ift. sikring mot flom og skred, f.eks. der naturskade kan oppstå utenom et utbyggingsområde Endring av Norsk PFEC Skogstandard for bedre å ivareta hensyn til erosjons- og rasfare Økt bruk av vernskog som vern mot naturskader Endra forskrift for verneområder der det er behov for skjøtsel av kantvegetasjon for å redusere flom- og skredskade Regionale retningsliner for planlegging, bruk og sikring av flom- og skredutsatte arealer (side 76) Disse retningslinene er førende for kommunal planlegging etter plan- og bygningslova, og er derfor det som er mest forpliktende for kommunene. Retningslinene gjelder for arealplanlegging (kunnskapsbasert, klimapåslag, helhetlig nedbørfelt, lokal fordrøying, åpne vassdragsløsninger, naturfare i plankart, vedlikehold av sikringsanlegg), og masseuttaksområder og masseavlagringsbassenger (når på året uttak skal skje, profilering og regler for når bassenget skal tømmes, mellomlagring av masse). Regionale faglige råd for bruk og sikring av flom- og skredutsatte arealer (side 78): Gjelder jordbruk, skogbruk, veger og helhetlig vannhåndtering. Handlingsprogram Handlingsprogrammet er tatt inn i sin helhet som vedlegg 2. I handlingsprogrammet er enkel beskrivelse av tiltaket, prioritering, hvem som har ansvar for å initiere gjennomføring av tiltak, medansvar og interessenter, og år. Programmet skal rulleres årlig, med en mer omfattende rullering hvert fjerde år. Det er brukt slik prioriteringsrekkefølge: 1. Liv og helse boliger, institusjoner 2. Annen eksisterende bebyggelse og infrastruktur 3. Dyrka mark Første prioritet bør gjennomføres først, og det bør jobbes med offentlig kostnadsdekning av disse. Prioritert 3 er det ikke sikkert det blir gitt offentlige midler til, men at de står på lista kan gjøre at det er enklere å få godkjent planer for gjennomføring av tiltaket. Tiltak som mest direkte gjelder Gausdal: Tiltak Sikrer Prio Ansvar for initiering Faste masseuttaksområder og/eller masseavlagringsdammer Dørja Bolig, 1 Gausdal Masseavlagringsdam næring, veg kommune Gausa Dyrka mark, 2 Gausdal Masseuttaksområder og naturverdier kommune masseavlagringsdammer Jøra Etablere 3 faste Dyrka mark (boliger) 3 Gausdal kommune Medansvar/ medinteressent År NVE NVE NVE 2021 Side 25 av 28

26 masseuttaksområder Augga Masseuttaksområde og masseavlagringsdammer Målestasjoner og oppmålinger Sedimentmålestasjon i Dørja Etablering av faste profiler for oppmåling (bl.a. Jøra og Gausa) Dyrka mark 3 Gausdal kommune Gausdal kommune/nve NVE Grunneiere 2021 NVE Fylkesmann, SVV, 20 kommunene Dokumentene Kunnskapsgrunnlag og Veiledning og råd for planlegging og gjennomføring av tiltak for å redusere flom- og skredskader omtales ikke nærmere. Disse er tilgjengelige på fylkeskommunens nettside for spesielt interesserte. VURDERING: Generelt Det er et veldig stort og omfattende arbeide som her er gjennomført. Det har tatt lang tid, men det synes som det er gjort solid grunnlagsarbeid som kommer til nytte videre. Planen hviler derfor på et solid faglig grunnlag. Planen er ikke endelig og uttømmende, men er laga slik at den skal være enkel å rullere ut fra ny kunnskap og nye behov som oppstår. Gausdal kommune har vært godt involvert i heile prosessen. Ordfører har representert regionrådet i styringsgruppa, og rådmannen har vært representert i prosjektgruppe og arbeidsgruppe. Masseuttaksområder og masseavlagringsdammer Behovene Gausdal har peikt på gjennom arbeidet synes å være bra oppdekka gjennom planarbeid og handlingsprogram. Behovet for bruk av masseavlagringsbassenger har blitt anerkjent gjennom prosessen, og kommunen har fått bra uttelling for dette ved at det er åpna for relativt mange slike anlegg i våre hovedvassdrag. Spesielt tiltaket i Dørja er veldig stort og kostbart, og det er gitt topp prioritet i planen. Samtidig må kommunen erkjenne at det også hviler et stort ansvar på oss lokalt for å følge opp. Kommunen har fått ansvaret for å initiere tiltak, i hovedsak sammen med NVE, og sjølsagt grunneiere. Det er i år innført et nytt system hos NVE med søknad om midler til slike tiltak en gang i året, og som grunnlag her må det foreligge relativt omfattende dokumentasjon. Rådmannen vil peike på at dette er det få kommuner som har god kompetanse til, så her er det nødvendig at NVE deltar i et samarbeide tidlig i prosessen for å framskaffe grunnlag for gode søknader. For samfunnet vil dette være kostnadssparende. Det er også forespeila at kommunen vil få hovedansvaret for vedlikehold av slike masseavlagringsdammer, for de må tømmes med visse mellomrom. Denne kostnaden vil da trolig falle på kommunen, om det ikke er kvalitetsmasse som grunneier/entreprenør er interessert i. Kommunen har også en viktig jobb å gjøre med å lage uttaksplaner/reguleringsplaner for disse områdene, som fastsetter regler for vedlikehold av anleggene. Flomvoller Side 26 av 28

27 Disse berører ikke Gausdal direkte, men vi ser positivt på at det er foreslått første prioritet på en relativt lang flomvoll som sikrer Jorekstadområdet (idrettsanlegg, boliger, dyrka mark) mot oversvømmelse. Kommunen mener at en ved bygging av vollen bør kombinere dette med uttak av masse i nedre del av Gausa, særlig nedenfor Blåbrua, for å gjenopprette til situasjonen før de siste flommene da det ble lagt att store mengder masse her. Målestasjoner og oppmålinger Dette er planlagt i Dørja, Jøra og Gausa i tilknytning til masselagringsbassengene og uttaksområdene. For kommunen er det vesentlig at disse blir oppretta så fort som råd, da de vil danne viktig grunnlag for å fastsette regler for vedlikehold av disse anleggene. Derfor må disse på plass før eller samtidig med reguleringsarbeidet. Kommunen forutsetter at NVE må ta et hovedansvar for å koordinere dette som faginstans, men kommunen kan bistå med oppmåling der det blir bestemt. Etablere gruppe for oppfølging av planen Dette er et veldig viktig tiltakspunkt. Gjennomføringa dreier seg om veldig store økonomiske midler, det er mange etater/instanser involvert, og det skal skje jevnlig rullering. Dette krever nitidig oppfølging, koordinering og pådriverfunksjon for at de viktige tiltakene i planen skal bli gjennomført. Det er positivt at dette er stadfesta i planen, og at fylkeskommunen er tillagt dette ansvaret. Rådmannen mener at dette er riktig plassering for oppfølging av en regional plan, og forventer at fylkeskommunen stiller med nødvendige ressurser til dette arbeidet. Andre forhold Flere forskjellige tiltak er vurdert for å senke flomvannstanden i Losna, samt tiltak i Ringebu/Fåvang for å redusere oversvømmelsene. Ut fra de vurderingene som foreligger synes det som at en flomvegstunnell kan gi absolutt størst effekt, og med mindre miljømessige konsekvenser enn for flere av de andre aktuelle tiltakene. Ettersom dette også kan ha effekt for hele strekningen opp til Frya, så vil Gausdal støtte at dette tiltaket vurderes videre. Ut fra den store potensielle effekten mener rådmannen at dette tiltaket bør få første prioritet i stedet for prioritet 2. Tiltaket gjelder for et svært stort område, og det er naturlig at NVE tar ansvaret for dette. Rådmannen mener at det er mange gode tiltak lagt inn under kapitlene kompetansehevingstiltak og forpliktende samarbeid. Dette er viktige områder for forebyggende arbeid, og vi vil igjen peke på nødvendigheten av oppfølging av dette fra fylkeskommunen, fylkesmannen og de andre som har fått ansvar, da dette er en type tiltak som har lett for å bli glemt å følge opp. Det er også positivt at planen tar opp forslag til endra rammebetingelser, og rådmannen peker på viktigheten av at disse punktene følges opp overfor statlige myndigheter. Vi nevner spesielt inkonsekvensen i at det ikke stilles midler til rådighet for å sikre matjord og god dyrka mark mot flom, når samtidig jordvern og matvaresikkerhet er tillagt så stor betydning fra regjeringa. Vi støtter at midler til flom- og skredsikring av dyrka mark bør inn i statsbudsjettet (pkt. 13.2). I handlingsprogrammet side 2 står det at dette bør inn i jordbruksforhandlingene, men vi mener at det også her bør stå statsbudsjettet. Ett punkt som har vært diskutert i prosessen vil vi peke på mangler i forhold til innspill til endra rammebetingelser. NVE peker til stadighet på at det er grunneier som har ansvar for vatn/bekker/elver på sin eiendom, og at NVE kun har en rolle som rådgiver og kan bistå med Side 27 av 28