K O M M U N A L T E K N I S K V E I N O R M F O R N O R D J Æ R E N STAVANGER SOLA SANDNES RANDABERG J A N U A R

Transkript

1 K O M M U N A L T E K N I S K V E I N O R M F O R N O R D J Æ R E N STAVANGER SOLA SANDNES RANDABERG J A N U A R

2 INNLEDNING INNLEDNING I utarbeidelsen av kommunalteknisk veinorm - Nordjæren har det vært nedsatt en arbeidsgruppe med representanter for kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Arbeidsgruppen har rapportert til en styringsgruppe, også bestående av representanter fra de ulike kommunene. Kommunalteknisk veinorm er bygget opp av datablader, inndelt i forskjellige kapitler. Det gjennomføres årlige revisjoner etter møte mellom kommunene. Revidert norm gjelder fra Kommunalteknisk norm for veibygging skal i hovedsak følge Statens vegvesen normal 017 Veg og gateutforming og håndbok 018 Vegbygging. Normen angir således kommunenes spesiell krav til kommunale veier. Normen er redigert etter kapitler i 017/018. Normen angir avvik/supplement til disse. Det skal søkes om avvik dersom prosjektering/utførelse avviker fra det som er oppgitt i normen. Avviksskjema (datablad 11-8) skal benyttes. Sjekklister og kontrollplaner skal utfylles og følge med søknad om godkjenning av anlegget. Sjekklister og kontrollplaner gitt i kapittel 11 skal benyttes. Tegninger skal merkes og vedlegges i henhold til tegningsstandard, datablad Avvik fra tegningsstandard føres inn i avviksskjema. Overtakelse av anlegg gjøres i henhold til den enkelte kommunes standard. Kommunenes postadresser, samt web-adresser for nedlasting av Kommunalteknisk veinorm Nordjæren er angitt nedenfor: Stavanger kommune Haakon VIIs gt.11 Postboks Stavanger under servicetorget/gater og uterom/kommunalteknisk veinorm - Nordjæren Sandnes kommune Rådhuset, Jærveien 33 Postboks Sandnes under tjenester/kommunalteknikk/veier/kommunalteknisk veinorm - Nordjæren Sola kommune Postboks Sola Randaberg kommune Randabergveien 370 Postboks Randaberg REVISJON DATO

3 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE KAP INNHOLD DATABLAD 1 DEFINISJONER Tverrprofil Overbygning DIMENSJONERING Dimensjonering av overbygning NORMALPROFILER Hovedvei, Standardklasse H2-H Samlevei, Standardklasse S2-S Adkomstvei, Standardklasse A2-A Vei utenfor tettbebyggelse, standardklasse A1-S Fortau G/S-vei Sykkelfelt Fjellskjæring Minimum veihøyde over havet TRAFIKKSIKRING Fartshumper Innsnevringer Bussputer Busslommer Bussluse opphøyd Bussluse nedsenket Opphøyd gangfelt SNUPLASS Snuplass Vendhammer UTFORMING AV PRIVATE AVKJØRSLER Personbil Liten lastebil Lengdeprofil avkjørsel SIKT Generelt Kryss I byer og tettsteder Avkjørsel til samlevei Avkjørsel til boligvei Avkjørsel fra boligveg til samlevei Avkjørsel ved kryssing av G/S-vei DRENERING OG OVERFLATEAVRENNING Dimensjonering Utvendig drensgrøft i jord Utvendig drensgrøft i fjell Drensgrøft ved rabatt og G/S-vei Sandfang REVISJON DATO SIDE

4 INNHOLDSFORTEGNELSE Hjelpesluk Sidesluk Grøftetverrsnitt Tilkopling til kommunalt ledningsnett VEIKANTER Fylling Skjæring Veirekkverk Skråning mot vei eller G/S-vei i skjæring Gjerder Støyskjermer m.m Trær DETALJER Rabatt med kantstein Rabatt uten kantstein Støttemurer i naturstein Betongkanstein Monteringsdetalj Stående betongkanstein Granittstein Monteringsdetalj - Granittstein Kantstein ved kryss Kanstein ved avkjørsler Trafikkøy ved gangfelt Trafikkøy med beplantning GATEMØBLERING Stavanger kommune Sandnes kommune Sola kommune Randaberg kommune KVALITETSSIKRING Kontrollplan Sjekkliste Datagrunnlag Sjekkliste Oppstart Sjekkliste Grunnundersøkelser m.m Sjekkliste Veier Sjekkliste Ledningsanlegg Sjekkliste Eksterne relasjoner Avvikssøknad TEGNINGER Tegningsstandard Tittelfelt Sandnes kommune Tittelfelt Stavanger kommune Tittelfelt Randaberg kommune Tittelfelt Sola kommune REVISJON DATO SIDE

5 DEFINISJONER TVERRPRPROFIL 1 1 Figur 1.1 viser en generell definisjon av tverrprofil vei. Plassering av rør og kabler er vist i eget tverrsnitt side 8-8. LC Kjørebane Skulder Rekkverkrom A Vegbredde Dekkebredde B C F E D G H I J K Rekkverk (Kantsein, belysning, gjerder, støytiltak, vegetasjon) L M N O A B C D E F H G Skråning i fjell Skjæring i fjell Avdekking fjelloverflate Traubunn Fanggrøft Dypsprengning Utkiling Sprengningsnivå I J K L M N O Skjæring i jord Grunnforsterkning Traubunn Rensking Fylling (jord, stein m.m) Fyllingssåle Skråning i jord Figur 1.1: Tverrprofil - Generell Skråninger Skråninger for fylling og jordskjæring skal normalt ikke være brattere enn 1:2. Helning 1:1.5 kan benyttes etter avtale

6 DEFINISJONER OVERBYGNING 1-2 Slitelag Bindelag Øvre Bærelag Nedre Profillinje Vegdekke Forsterkningslag Vegfundament Overbygning Evt. filterlag Evt. fiberduk Traubunn Underbygning Figur 1.2: Overbygning vei

7 DIMENSJONERING DIMENSJONERING AV OVERBYGNING 2-1 Nedenforstående tabell skal benyttes ved dimensjonering av overbygning for veier med min. ÅDT = 100 for adkomstveier og min ÅDT = 800 for samleveier. MIN ÅDT: Adkomstveier: ÅDT = 100 Forsterkningslag*** Masse i undergrunn Samleveier: ÅDT = 800 T1 T2 T2-T3 T4 Fjell og Steinfylling Grus, sand Silt og Veitype Slitelag** Bindelag Øvre steinfylling. Bæreevnegr.3 Bæreevne- Bære- og morene. leire. bærelag Bæreevnegr.1 + grus, sand, gr.4/5 evnegr.6 morene Bæreevnegr.2 G/S-vei 4 cm - 20 cm 0 cm 0 cm 20 cm 35 cm Fortau Agb 8* Fk Adkomstvei 4 cm - 20 cm 0 cm 10 cm 25 cm 40 cm Samlevei Agb 11* 4 cm Ab 11 Industrigate 4 cm Ab 16 3 cm Agb (11-16) 3 cm Agb (11- Fk 20 cm Fk 6 cm Ag 10 cm Fk 0 cm 10 cm 35 cm 50 cm 0 cm 10 cm 35 cm 50 cm 16) Tabell 2.1: Dimensjonering av overbygning. * Steinstørrelse kan variere etter avtale med kommunen. ** Asfalttyper kan variere. *** Ved bæreevnegruppe dårligere enn 6 må overbygning beregnes etter 018 vegbygging. Behov for duk vurderes ved bæreevnegruppe 6 eller dårligere. Forsterkningslag dimensjoneres etter masse i undergrunnen etter tabell i Statens vegvesen normal 018 Vegbygging. Fyllitt regnes normalt som telefarlighetsklasse T3 eventuelt T2. Gjenbruksasfalt (25-30% asfalt i blandingen) kan benyttes til bærelag (0-16 knust asfalt Fk)

8 NORMALPROFILER HOVEDVEI STANDARDKLASSE H2 - H3 3 1 Figur 3-1: Hovedvei, standardklasse H2-H

9 NORMALPROFILER SAMLEVEI STANDARDKLASSE S2 S3 3 2 Figur 3.2: Standardklasse S2 S

10 NORMALPROFILER ADKOMSTVEI STANDARDKLASSE A2 A3 3 3 Figur 3.3: Standardklasse A2 A3, samt samlevei med liten trafikk. Adkomstvei i utbygd område m.v: Bredden for disse veiene kan reduseres til 4 m i følgende tilfeller: I utbygd område der utvidelse gir konflikt med steingjerde eller annet kulturminne, tre eller hage. I utbygd område der utvidelse gir behov for vesentlig inngrep i form av skjæring eller fylling. Ved kortere veistrekninger i boligfelt Ved adkomstveier med liten trafikk (Gårdsveier, etc.) Regulering av byggegrense og manøvreringsareal langs vei Regulerings- og bebyggelsesplaner skal angi byggegrense langs vei og veikryss. Garasje, uthus o.l legges minimum 1,0 m fra veikant. Nærmeste bygningsdel fra disse legges minimum 0,5 m fra veikant. for et 0,5 m bredt område langs begge sider av vei med bredde 4,0 m eller mindre, skal det i planen gis bestemmelser som sikrer sikt og manøvreringsrom for større kjøretøy. Begrensning i bruken må fastsettes i reguleringsbestemmelsene

11 NORMALPROFILER VEI UTENFOR TETTBEBYGGELSE STANDARDKLASSE A1 S1 3 4 Figur 3.4: Vei utenfor tettbebyggelse Adkomstvei i utbygd område m.v: Bredden for disse veiene kan reduseres til 4 m i følgende tilfeller: I utbygd område der utvidelse gir konflikt med steingjerde eller annet kulturminne, tre eller hage. I utbygd område der utvidelse gir behov for vesentlig inngrep i form av skjæring eller fylling. Ved kortere veistrekninger i boligfelt Ved adkomstveier med liten trafikk (Gårdsveier, etc.) Regulering av byggegrense og manøvreringsareal langs vei Regulerings- og bebyggelsesplaner skal angi byggegrense langs vei og veikryss. Garasje, uthus o.l legges minimum 1,0 m fra veikant. Nærmeste bygningsdel fra disse legges minimum 0,5 m fra veikant. for et 0,5 m bredt område langs begge sider av vei med bredde 4,0 m eller mindre, skal det i planen gis bestemmelser som sikrer sikt og manøvreringsrom for større kjøretøy. Begrensning i bruken må fastsettes i reguleringsbestemmelsene

12 NORMALPROFILER FORTAU 3-5 Figur 3.5: Fortau

13 NORMALPROFILER G/S-VEI 3-6 Figur 3.6: G/S- vei

14 NORMALPROFILER SYKKELFELT 3 7 Figur 3.7: Sykkelfelt Henvisning: Fysiske løsninger for sykkeltrafikk Høringsutgave

15 KOMMUNALTEKNISK NORM NORDJÆREN NORMALPROFILER FJELLSKJÆRING 3 8 Figur 3.8: Fjellskjæring

16 KOMMUNALTEKNISK NORM NORDJÆREN NORMALPROFILER MINIMUM VEIHØYDE OVER HAVET 3 9 Veinivå Minimum 2 m Vannivå Figur 3.9: Minimum veihøyde over havet Minste tillatte veihøyde (moh) er 2,0 m

17 TRAFIKKSIKRING FARTSHUMPER 4 1 Humper er som regel et effektivt, rimelig og pent tiltak. Vanligvis ligger fartsreduksjonen mellom 15 og 20 km/t. En annen fordel er at svært få kjører fortere enn fartsgrensen. De tre aktuelle utforminger i vist i figur Figur 4.1.1: Fartshump ved fartsgrense 30 km/t på vei uten busstrafikk Figur 4.1.2: Fartshump ved fartsgrense 40 km/t og 30 km/t på vei med busstrafikk Figur 4.1.3: Fartshump ved fartsgrense 40 km/t på vei med busstrafikk Fartshumper brukes ikke på veier med fartsgrense 50 km/t eller høyere. For å hindre retardasjon og akselerasjon mellom hver hump, bør avstanden mellom humpene ikke overstige m. Ved fotgjengerkryssinger kan gangfelt males på standard hump (opphøyd gangfelt). Dette tiltaket kan også benyttes på veger med fartsgrense 50 km/t dersom det anvendes busshump og farten skiltes ned til 40 km/t i tilknytning til humpen. Bussputer kan eventuelt benyttes

18 KOMMUNALTEKNISK NORM NORDJÆREN TRAFIKKSIKRING INNSNEVRINGER 4 2 Innsnevringer brukt alene har vanligvis lite eller ingen fartsdempende effekt. En del trafikkanter vil til og med øke hastigheten for å komme gjennom innsnevringen før bil i motgående retning. Kombinert med andre tiltak kan den fartsdempende effekt bli god. Det vil være særlig aktuelt å kombinere innsnevring med hump eller opphøyet gangfelt. Innsnevringen vil da også bidra til å gjøre fotgjenger som skal krysse mer synlige for bilistene. Slike kombinasjonsløsninger vil f. eks egne seg godt ved bussholdeplasser. Kjørebanebredden gjennom innsnevringen bør være 3 3,5 m

19 TRAFIKKSIKRING BUSSPUTER 4-3 Figur 4.3: Bussputer Bussputer skal ikke settes i kurvatur, i forkant eller etterkant av busslomme. Maksimum 2 bussputer i veibredden. Ved innsnevring kan det settes 1 busspute sentrisk i kjørefelt

20 TRAFIKKSIKRING BUSSLOMMER 4 4 R= R= R1 R2 R2 R1 Figur 4.4.1: Busslomme på fri vei/gatestrekning R= R= R1 R2 R2 R1 Figur 4.4.2: Busslomme ved kryss med f. eks samlevei Fartsgrense Innkjøringslengde [m] a Lengde bussplass Utkjøringslengde [m] b R1 [m] 60 km/t og lavere 20 n* x 15/20** km/t og høyere 25 n* x 15/20** Tabell 4.4: Dimensjonering av busslommer. * antall busser som forventes å stoppe samtidig. ** gjelder leddbuss. Busskur Type busskur skal godkjennes av veiholder. Minimum dimensjon 2x3 m. Ved fartsgrense over 70 km/t og ÅDT > benyttes øy i busslommen. Se Statens vegvesen normal 017, figur R2 [m]

21 TRAFIKKSIKRING BUSSLUSE OPPHØYD 4 5 Figur 4.5.1: Bussluse snitt Figur 4.5.2: Bussluse plan

22 TRAFIKKSIKRING BUSSLUSE NEDSENKET 4 6 Figur 4.6: Bussluse Nedsenket

23 TRAFIKKSIKRING OPPHØYD GANGFELT 4 7 Figur 4.7.1: Opphøyd gangfelt Figur 4.7.2: Opphøyd gangfelt - Adkomstveier Figur 4.7.3: Opphøyd gangfelt - Samleveier

24 SNUPLASS SNUPLASS (ev. 4) m R=7m R=2m R=7m 45 R=7m 5 (ev. 4) m R=7m R=2m R=7m Figur 5.1: Snuplass Figurene angir minimumsmål for offentlig snuplass. Dimensjonert for typekjøretøy LL. Snuplass for buss, se Statens vegvesen normal 017, figur Snuplass for kjøretøyer større enn LL bestemmes ved bruk av sporingskurver (kjøretøysjablonger)

25 SNUPLASS VENDHAMMER m 5 (ev. 4) m R=7 m R=7 m 14 m 9 m 5 (ev. 4) m R=7 m R=7 m 15 m 5 (ev. 4) m Figur 5.2: Vendhammer R=7 m R=7 m 10 m 10 m Vendhammer kan benyttes i adkomstveier Figurene angir minimumsmål for offentlig snuplass. Dimensjonert for typekjøretøy LL. Snuplass for buss, se Statens vegvesen normal 017, figur Snuplass for kjøretøyer større enn LL bestemmes ved bruk av sporingskurver (kjøretøysjablonger)

26 PRIVATE AVKJØRSLER PERSONBIL 6-1 Figur 6.1: Privat avkjørsel Type P (personbil). Alle mål er i meter. Når φ ligger mellom 90 og 110 skal stiplet utforming benyttes. Avkjørsel til 1-3 boliger, hytter, samt driftavkjørsel til jord-/skogbruk utformes normalt som type P. Hovedavkjørsel til gårdsbruk, mindre boligområder (< 7 boliger) og hytteområder utformes normalt som type LL. Avkjørsel til boligområder, industriområder, og service-anlegg langs offentlig vei utformes som kryss (jfr. veinormalene). Det skal asfalteres ca. 3 m inn i avkjørselen målt fra skulderkant hovedvei. Vann fra private avkjørsler skal ledes bort på egen eiendom før kommunal vei

27 PRIVATE AVKJØRSLER LITEN LASTEBIL 6 2 Figur 6.2: Privat avkjørsel Type LL (Liten Lastebil). Alle mål er i meter. Ved å benytte deler av motgående kjørefelt og skulderen, kan større kjøretøy enn angitt bruke avkjørselen. Avkjørsel til 1-3 boliger, hytter, samt driftavkjørsel til jord-/skogbruk utformes normalt som type P. Hovedavkjørsel til gårdsbruk, mindre boligområder (< 7 boliger) og hytteområder utformes normalt som type LL. Avkjørsel til boligområder, industriområder, og service-anlegg langs offentlig vei utformes som kryss (jfr. veinormalene). Det skal asfalteres ca. 3 m inn i avkjørselen målt fra skulderkant hovedvei. Vann fra private avkjørsler skal ledes bort på egen eiendom før kommunal vei

28 PRIVATE AVKJØRSLER LENGDEPROFIL AVKJØRSEL 6 3 De første 2 m fra ytre skulderkant skal alltid ha et fall på 2,5 % Lengdeprofilet bør ligge innenfor dette området, s = ± 1 : 8 Figur 6.3: Lengdeprofil avkjørsel. Avkjørsel til 1-3 boliger, hytter, samt driftavkjørsel til jord-/skogbruk utformes normalt som type P. Hovedavkjørsel til gårdsbruk, mindre boligområder (< 7 boliger) og hytteområder utformes normalt som type LL. Avkjørsel til boligområder, industriområder, og service-anlegg langs offentlig vei utformes som kryss (jfr. veinormalene). Det skal asfalteres ca. 3 m inn i avkjørselen målt fra skulderkant hovedvei. Vann fra private avkjørsler skal ledes bort på egen eiendom før kommunal vei

29 SIKT GENERELT 7 1 Siktsoner i veikryss skal være vist på reguleringsplanen. Alt som hindrer oversikten innen siktsonen fjernes. Terrenget skal om nødvendig avplaneres slik at dette ingen steder ligger høyere enn 0,5 m over kjørebanen. Planter som blir høyere enn 0,5 m tillates heller ikke plantet i siktsonen. Siktområder i samlevei mot hovedvei må beregnes og fastsettes særskilt. Se Statens vegvesen norm

30 SIKT KRYSS I BYER OG TETTSTEDER 7 2 Figur 7.2: Siktelinjer for kryss i byer og tettsteder I byer og tettbygde strøk der veier møtes i kryss som har lik forkjørsrett (høyrereglen), kan sikten settes til 15 m, da farten i slike kryss sjelden overstiger 20 km/t. Se figur

31 SIKT AVKJØRSEL TIL SAMLEVEI Figur 7.3: Avkjørsel til samlevei

32 SIKT AVKJØRSEL TIL BOLIGVEI Figur 7.4: Avkjørsel til boligvei Det må være fri sikt 2 meter inn på avkjørsel. I boligvei med fartsgrense 30 km/t må det være 5 meter fri sikt

33 SIKT AVKJØRSEL FRA BOLIGVEI TIL SAMLEVEI Figur 7.5: Avkjørsel fra boligvei til samlevei Det må være fri sikt 3 meter inn på avkjørsel. Mot G/S-vei må det være meter, avhengig av stigningsforhold

34 SIKT AVKJØRSEL VED KRYSSING AV G/S-VEI 7 6 Figur 7.6: Avkjørsel ved kryssing av G/S-vei Høyde på hekk og gjerde må ikke overstige 50 cm over gateplan. Hekk og gjerde kan også flyttes utenfor frisiktsonen, merket med stiplet strek. Det må være fri sikt 10 meter i boligvei. I samlevei må det være fri sikt 30, 60 eller 75 meter, avhengig av fartsgrensen

35 KOMMUNALTEKNISK NORM NORDJÆREN DRENERING OG OVERFLATEAVRENNING DIMENSJONERING 8 1 Dimensjonering og utførelse av overvannsledninger skal utføres i henhold til Kommunaltekniske normer for Stavanger og Sandnes, kapittel 4.0.0, Vann og avløp. Maks veiareal pr. sluk: 400 m 2 Maks avstand mellom sluk: 50 m Vann fra private avkjørsler skal ledes bort på egen eiendom før kommunal vei. Stikkrenner dimensjoneres i henhold til Statens vegvesen norm 018. Krav til min. dimensjon kan reduseres

36 DRENERING OG OVERFLATEAVRENNING UTVENDIG DRENSGRØFT I JORD 8 2 Figur 8.2: Utvendig drensgrøft i jord

37 DRENERING OG OVERFLATEAVRENNING UTVENDIG DRENSGRØFT I FJELL 8 3 0,5 m ved G/S 1,0 m ved vei Bærelag Forsterkningslag Dypsprengning min 0,2 m 0,15 m min 0,75 m 0,5 m Figur 8.3: Utvendig drensgrøft i fjell

38 DRENERING OG OVERFLATEAVRENNING DRENSGRØFT VED RABATT OG G/S-VEI 8 4 G/S Matjord min. 0,15 m Åpen grøft må evt. vurderes Forsterkningslag Ev. fiberduk klasse 3 min. 0,2 m 0,5 m min 0,15 m min. 0,2 m 0,5 m Drenerende masse 4-16 mm singel min. 0,15 m Figur 8.4: Drensgrøft ved rabatt og G/S-vei

39 DRENERING OG OVERFLATEAVRENNING SANDFANG 8-5 Figur 8.5: Standard sandfangkum (Ø1000 SKI sandfangkum). *Gjelder alle kummer som monteres i kommunal vei Dykker skal tangere lysåpning i mannhull. Rist skal settes inntil kantstein. Det skal brukes kjegle på alle kummer. Flatt lokk godkjennes i hvert enkelt tilfelle

40 DRENERING OG OVERFLATEAVRENNING HJELPESLUK mm BTG rør 160 mm bend 90 - PP/PVC Skal føres via sandfang Figur 8.6: Hjelpesluk uten sandfang

41 DRENERING OG OVERFLATEAVRENNING SIDESLUK 8 7 Figur 8.7: Sidesluk

42 DRENERING OG OVERFLATEAVRENNING GRØFTETVERRSNITT 8 8 FIGUR KOMMER!! Figur 8.8: Generelt grøftetverrsnitt

43 DRENERING OG OVERFLATEAVRENNING TILKOPLING TIL KOMMUNALT LEDNINGSNETT 8 9 min 20 m min 20 m Ø1000 mm Kum 160 mm PP Ø1000 mm Overvannsledning Kum 160 mm PP Figur 8.9: Tilkopling til kommunalt ledningsnett Sandfang skal tilkoples direkte til overvannskum der avstanden fra sandfang til kum er mindre enn 20 m. Ved større avstander tillates kopling med grenrør. Det skal benyttes sort PVC/PP-ledning fra sandfang til overvannskum/ledning

44 VEIKANTER FYLLING 9 1 Figur 9.1: Veikant Fylling

45 VEIKANTER SKJÆRING 9 2 Figur 9.2: Veikant Skjæring

46 VEIKANTER VEIREKKVERK 9 3 Figur 9.3: Veikant Skjæring

47 VEIKANTER SKRÅNING MOT VEI ELLER G/S-VEI I SKJÆRING 9 4 Figur 9.4: Veikant Skråning mot vei eller G/S-vei i skjæring

48 VEIKANTER GJERDER 9 5 Figur 9.5: Veikant Gjerder Plassering av støyskjermer, stolper o.l må ta hensyn til sporingskurver/overheng for aktuelle kjøretøy. Anbefalt gjerdeavstand: Hovedvei: 0,5 m Andre veier: 0,25 m

49 VEIKANTER STØYSKJERMER M.M 9 6 Figur 9.6: Veikanter Støyskjermer, skilt m.m Plassering av støyskjermer, stolper o.l må ta hensyn til sporingskurver/overheng for aktuelle kjøretøy. Støyskjermer, stolper, skiltstolpe, master og skapavstander: Alle veier: 0,5 m Minimum avstand kantstein til støyskjerm/mur ved beplantning mellom vei og skjerm er 1,0 m (0,5 m kan tillates ved klatreplanter)

50 VEIKANTER TRÆR 9 7 Figur 9.7: Veikanter Trær Plassering av trær må ta hensyn til sporingskurver/overheng for aktuelle kjøretøy. Minimum avstand fra kantstein kjørevei til trær er 0,75 m

51 DETALJER RABATT MED KANTSTEIN 10 1 Figur : Rabatt med kantstein mot kjørevei og G/S-vei (G/S og kjørevei på samme nivå) Figur : Rabatt med kantstein mot kjørevei og G/S-vei (G/S og kjørevei på forskjellig nivå) Figur : Rabatt med kantstein ved grøntareal utenfor vei Bredde [m] Type belegg 1 Belegningstein 1 2,5 Gress/busker > 2,5 Trær Tabell 10.1: Belegg i rabatter

52 DETALJER RABATT UTEN KANTSTEIN 10 2 Figur 10.2: Rabatt uten kantstein

53 DETALJER STØTTEMURER I NATURSTEIN 10 3 Figur 10.3: Støttemurer i naturstein. Andre murtyper kan godkjennes Det øvre laget skal sikres i forband og jordfuktig betong C25. Det skal benyttes egnet murestein. Steinmaterialet skal ha farger som harmonerer sammen. Tykkelsen av stein bør være minimum 20 cm, maksimum 60 cm. All stein skal være frostbestandig. Stein med rektangulær form foretrekkes. Fugeåpning 10 % av steinstørrelsen, maksimum 5 cm for 80 % av fugene. Bakfyll av T1 masser og eventuell duk mot terreng. Byggemelding iht bygningsloven

54 DETALJER BETONGKANTSTEIN 10 4 Figur 10.4: Betongkantstein (kun kompakt skal benyttes) Krav til fuger: 1. Maksimum mm fugebredde 2. Det skal benyttes egen masse, betongkvalitet C35 3. Fugene skal komprimeres og glattstrykes med fugeskje 4. Fugene skal være jevn med front og jevnet i bakkant Monteringsdatablad kommer senere

55 DETALJER MONTERINGSDETALJ STÅENDE BETONGKANTSTEIN 10 5 Figur 10.5: Monteringsdetalj for stående betongkantstein. Maksimum mm fuge. Fuges rundt hele steinen. Fugen skal være jevnet i bakkant

56 DETALJER GRANITTSTEIN 10 6 Figur 10.6: Granittstein (leveres med fas 25 x 25 mm) Det skal benyttes granittstein på hovedveier, samleveier, industriområder og i sentrumsområder (definert som sentrumsområde). Krav til fuger: 1. Fugebredde mm 2. Det skal benyttes egen masse, betongkvalitet C35 (sekk) 3. Fugene skal komprimeres og glattstrykes med fugeskje 4. Fugene skal være jevn med front og jevnet i bakkant Monteringsdatablad kommer senere

57 DETALJER MONTERINGSDETALJ - GRANITTSTEIN 10 7 Figur 10.7: Monteringsdetalj granittstein Maksimum mm fuge. Fuges rundt hele steinen. Fugen skal være jevnet i bakkant

58 DETALJER KANTSTEIN VED KRYSS 10 8 Figur 10.8: Utførelse av kantstein i kryssområder Der det er fortau skal offentlige sideveier ha kantstein ført inn i sideveien som vist på figur

59 DETALJER KANTSTEIN VED AVKJØRSLER 10 9 Figur 10.9: Kantstein ved avkjørsler Der det er fortau skal alle sideveier/avkjørsler som ikke er offentlige, utføres med nedsenket kantstein langs den offentlige vei for å skille mellom privat og offentlig vei. Lengde nedsenket kantstein: Innkjørsel til garasje, maksimum 4 m til en boenhet, og 6 m felles innkjørsel til 2 boenheter

60 DETALJER TRAFIKKØY VED GANGFELT Fortau Trafikkøy Fortau Figur 10.10: Trafikkøy ved gangfelt I trafikkøy skal det ikke benyttes nedsenket kantstein. Fotgjengerfelt føres uavbrutt gjennom

61 DETALJER TRAFIKKØY MED BEPLANTNING Figur 10.11: Trafikkøy med beplantning Det skal steinsettes (belegningsstein) i 2 rader mellom kantstein og beplantning i øyer og mellomliggende trafikkarealer for enklere vedlikehold. I enkelte tilfeller kan kravet fravikes etter avtale med veiholder

62 GATEMØBLERING STAVANGER KOMMUNE 11 1 Det henvises til Stavanger kommune sitt gatemøbleringsreglement

63 GATEMØBLERING SANDNES KOMMUNE 11 2 Det henvises til Sandnes kommune sitt gatemøbleringsreglement

64 GATEMØBLERING SOLA KOMMUNE 11 3 Det henvises til Sola kommune sitt gatemøbleringsreglement

65 GATEMØBLERING RANDABERG KOMMUNE 11 4 Det henvises til Randaberg kommune sitt gatemøbleringsreglement

66 Kontrollplan FIRMA: Kontrollplan for prosjektering veg, vann og avløp og terrengarbeider Oppdrag : Dato Utført: Godkjent: Kontroll Egenkontr. KPR Prosjektering tidsrom Dato: Kontroll ansvarlig prosjekterende Dato: Sign Godkjenning kommune Dato: Sign Kontrollbekreftelse ansvarlig prosjekterende Dato : Sign Kravområde Kravreferanse Grunnlag for prosjektering 710 Veg og Parkering Veinormaler Norsk Standard Kommunalteknisk veinorm - Nordjæren Reguleringsplan Dokumentasjon løsning/resultat Tegninger Beregninger Beskrivelse Omfang (Hva skal kontrolleres) Krav fra normer Utførelse tegninger Beskrivelse Dataflyt Metode/grad (Hvordan) Gjennomgang tegninger med signatur på tegninger Kontroll Utføres av KPR 710 Dokumentasjon Sign. Kontrollkopi Sjekkliste 840 VAR anlegg 940 Terrenginngrep Veinormaler Norsk Standard Kommunal - tekniske normer Norsk standard Veinormaler Geotekniske krav Reguleringsplan Reguleringsplan Arkitekttegninger Tegninger Beregning Beskrivelse Materiell Tegninger Beregninger Beskrivelse. Krav fra normer Utførelse tegninger Beregninger Dataflyt Krav fra Standard Beregninger Gjennomgang tegninger med signatur på tegninger. Gjennomgang tegninger med signatur på tegninger. KPR 840 Kontrollkopi Sjekkliste KPR 940. Kontrollkopi Sjekkliste Side 12-1.doc Side 1 av 1

67 KVALITETSSIKRING SJEKKLISTE - DATAGRUNNLAG 12 2 Firma : KARTGRUNNLAG, KOORDINATNETT, HØYDEGRUNNLAG 1 Finnes allerede utarbeidet digitalt kartverk? JA NEI MERKNAD SIGN. 2 Finnes flyfoto som grunnlag for utarbeidelse av digitalt kart? 3 Skal innmåling benyttes som grunnlag for oppbygging av terrengmodell? 4 Kartdatum NGO/EUREF? 5 Er terrengmodellens nøyaktighet/avvik kontrollert? 6 Er høydegrunnlag kontrollert? NGO? 7 Er det kontrollert at det er benyttet samme nullpunkt for alle grunnlagsdata? DATO: DATO: UNDERSKRIFT UNDERSKRIFT ANSV. KONTROLL SIDEMANNSKONTROLL

68 KVALITETSSIKRING SJEKKLISTE - OPPSTART 12 3 Firma : GENERELLE FORUTSETNINGER FOR OPPSTART AV ANLEGG 1 Foreligger stadfestet reguleringsplan, som er yngre enn 10 år? 2 Foreligger nødvendig grunnlagsmateriell fra andre faggrupper i prosjektet? Eks. VA ledning. 3 Foreligger godkjent utslippstillatelse? JA NEI MERKNAD SIGN. 4 Er støyskjerming av bebyggelse vurdert? 5 Er eiendomsforhold avklart, herunder kryssing med prosjekterte ledninger? 6 Er grunneiere informert grunneiermøte avholdt? 7 Foreligger bevilgning/finansieringsavtale? 8 Er det fornminner eller andre kulturminnesmerker i området? DATO: DATO: UNDERSKRIFT UNDERSKRIFT ANSV. KONTROLL SIDEMANNSKONTROLL

69 KVALITETSSIKRING SJEKKLISTE - GRUNNUNDERSØKELSER M.M 12 4 Firma : GRUNNUNDERSØKELSER OG ANDRE FORUNDERSØKELSER 1 Er det foretatt grunnundersøkelser? JA NEI MERKNAD SIGN. 2 Er det foretatt fjellboringer? 3 Er matjordtykkelser/ myrjordtykkelser avklart? 4 Er det ustabile masser i området? 5 Er det fare for jordras/steinsprang etc? 6 Er flomfare vurdert? Dimensjonering av overbygning. 7 Er det problemer med høy grunnvannstand? 8 Er det fare for forurensing/uttapping av drikkevannskilder? 9 Er det fredet eller verneverdig vegetasjon i området? 10 Er det fredede el. vernede bygninger eller konstruksjoner i området? 11 Er sikring av d.o. vurdert i anleggsperioden? 12 Er trafikkavvikling i anleggsperioden vurdert? 13 Er det turløyper i området som det skal tas hensyn til? 14 Er det private veier/ avkjørsler som skal opprettholdes? 15 Er eksisterende offentlige, interkommunale og kommunale vann og avløpsledninger registrert? 16 Er eksisterende private vann- og avløpsledninger registrert? DATO: DATO: UNDERSKRIFT UNDERSKRIFT ANSV. KONTROLL SIDEMANNSKONTROLL

70 KVALITETSSIKRING SJEKKLISTE - VEIER 12 5 Firma : VEIER 1 AV 2 1 Er standardklasse avklart? JA NEI MERKNAD SIGN. 2 Er trafikkgrunnlag avklart? (ÅDT) 3 Er type dimensjonerende kjøretøy avklart? 4 Foreligger stikningskoordinater? 5 Er åpne grøfter eller lukket drenering vurdert? 6 Er maks. stigning avklart? 7 Er min. stigning avklart? 8 Er resulterende tverrfall kontrollert? 9 Behov for trapper, akseptabelt med trapper? 10 Behov for veirekkverk? 11 Behov for midlertidig og/ eller permanent gjerde? 12 Er behov for støttemurer og type mur vurdert? 13 Skal det benyttes kantstein, evt. hvilken type? 14 Er sikring av fjellskjæring lagt inn? 15 Er dybde på dypsprengning og dypsprengningsprofil vurdert? 16 Er presplitt beskrevet etter normalene? 17 Er det behov for erosjonssikring av grøfter? 18 Er det behov for erosjonssikring av skråninger? 19 Er behovet for avskjærende grøfter vurdert?

71 KVALITETSSIKRING VEIER 2 AV 2 20 Er behovet for dypdrenering eller andre spesielle dreneringsløsninger vurdert? 21 Er drenering bak murer medtatt? JA NEI MERKNAD SIGN. 22 Er alle avkjørsler inntegnet? 23 Er alle nødvendige busslommer/leskur inntegnet? 24 Er alle nødvendige sandfang inntegnet? 25 Er alle stikkrenner inntegnet, med dimensjon? 26 Er skiltplan utarbeidet? 27 Er det utarbeidet belysningsplan? 28 Er alle tilknytingspunkt til eksisterende veier og konstruksjoner innmålt? 29 Er plassering av spesielle element (tunnelpåhugg, brufundament, murer, større ledningsanlegg etc.) innmålt/ kontrollert? 30 Er det utarbeidet beplantningsplan? 31 Er nødvendig forkiling mellom jord og fjell vurdert? 32 Er det gjort spesielle unntak i forhold til normaler og retningslinjer? 33 Har det vært kontakt med bussselskap/drosjenæring? Hvilke:? 34 Har det vært kontakt med Trafikkavdelingen? 35 Er geometri, siktforhold, rekkverk og andre faste installasjoner kontrollert opp mot gjeldende normaler og retningslinjer? DATO: DATO: UNDERSKRIFT UNDERSKRIFT ANSV. KONTROLL SIDEMANNSKONTROLL

72 KVALITETSSIKRING SJEKKLISTE - LEDNINGSANLEGG 12 6 Firma : LEDNINGSANLEGG 1 AV 2 1 Er det behov for omlegging/nyetablering av offentlige eller private ledninger? 2 Er flere traseer vurdert? JA NEI MERKNAD SIGN. 3 Er det eksisterende ledninger som må skiftes ut? 4 Er TV-inspeksjon av eksisterende rørnett utført? 5 Er maks vannføring i bekker/ kanaler målt/ beregnet, kapasitet? Lokalkjente bør kontaktes. 6 Er kjellergulvhøyder vurdert i forhold til ledningsnettet? 7 Er laveste tillatte kjellergulvhøyde for ny bebyggelse anmerket på tegninger? 8 Er konsekvensene ved flom vurdert? 9 Er nedslagsfelt og dimensjonerende overvannsmengder beregnet? 10 Er utslippspunkt for overvannsledningen godkjent? 11 Er ledningstyper/materiell valgt? 12 Er ledningsmateriell i avkjøringer godkjent? 13 Er minimumsdimensjoner for hovedledning og stikkledninger avklart? 14 Er kumtyper avklart? 15 Er inn- og utløpskonstruksjoner vurdert? 16 Er høyder i tilknytningspunkt til eksisterende ledning innmålt? 17 Er det nødvendig med frostisolering? 18 Er krav til maks overdekning overholdt? 19 Er krav til min. overdekning overholdt? 20 Er krav til fundament og omfyllingsmasser overholdt og beskrevet?

73 KVALITETSSIKRING LEDNINGSANLEGG 2 AV 2 21 Er behovet for grunnforsterkning vurdert? JA NEI MERKNAD SIGN. 22 Er krav til kumavstander avklart? 23 Er alle kryssingspunkter mellom ledninger kollisjonskontrollert? Gamle og nye. 24 Er alle nye og eksisterende bygg tilknyttet? Avklares med kommunen. 25 Er alle høyder, kumavstander og fall kontrollert mot hverandre? 26 Er det gjort spesielle unntak i forhold til normaler og regler? DATO: DATO: UNDERSKRIFT UNDERSKRIFT ANSV. KONTROLL SIDEMANNSKONTROLL

74 KVALITETSSIKRING SJEKKLISTE - EKSTERNE RELASJONER 12 7 Firma : ORIENTERING TIL ANDRE ETATER/FIRMA/PERSONER 1 AV 1 1 Er informasjonsopplegg for prosjektet utarbeidet og budsjettert? 2 Er nødvendig informasjon godkjent av trafikkdistrikt? JA NEI MERKNAD SIGN. 3 Oversendelse til Statens Vegvesen? 4 Oversendelse til det aktuelle Trafikkdistrikt? 5 Oversendelse til Telenor/ Netcom? 6 Oversendelse til E-verket? 7 Oversendelse til kraftselskap? Lyse kraft. 8 Oversendelse til kabel-tv selskap? 9 Oversendelse til havnevesenet? 10 Oversendelse til gassleverandør? 11 Oversendelse til Landbruksmyndigheter? 12 Oversendelse til Forsvaret? 13 Oversendelse til IVAR? 14 Oversendelse til Fylkesmannen i Rogaland? 15 Oversendelse til Rogaland Fylkeskommune? 16 Oversendelse til andre deltakere/ konsulenter for prosjektet? 17 Oversendelse til andre private eller offentlige berørte personer/instanser? DATO: DATO: UNDERSKRIFT UNDERSKRIFT ANSV. KONTROLL SIDEMANNSKONTROLL

75 KVALITETSSIKRING SØKNAD OM AVVIK 12 8 Avvikskjemaet skal fylles ut av ansvarlig prosjekterende eller ansvarlig utførende. Avvikskjemaet sendes/leveres byggherre jf adresser nevnt i innledningen. Prosjektnavn og sted: Hvilke datablad i normen refererer avviket til? Hvilke arbeidstegninger refererer avviket til? Hva er årsak til avviket? Eventuelle vedlegg, kart etc.: Firma:... Tlf.nr.:... Dato:... Ansvarshavende underskrift:... BYGGHERRENS GODKJENNELSE Merknader: Dato:... Byggherrens underskrift:

76 TEGNINGER TEGNINGSSTANDARD 13 1 Tegningstype Forklaring A Forside, innholdsfortegnelse, tegningsliste, tegnforklaring Målestokk B Oversiktskart 1:5000 C Veiplan, plan og profil 1:500 / 1:100 E F Ved behov: Veikryss, avkjørsler, serviceanlegg, rasteplasser, parkeringsanlegg, busslommer, møteplasser m.m Normalprofiler Normalt 1:200 Tverrsnitt 1:50 Overbygning1:10 G VA-plan og detaljer. Slukplan med drensledning Som veiplan H I J K L N O Offentlige og private ledninger: Eksisterende ledninger, omlegginger og nyanlegg Kabler og linjer (E-verk, televerk m.m): Eksisterende kabler og linjer, omlegginger og nyanlegg. Byggetekniske detaljer, for eksempel kantstein, rekkverk, støyskjermer, bruer, underganger, tunnel, støttemurer m.m Konstruksjoner, f.eks underganger Skilt og oppmerkingsplaner. Signalanlegg. Godkjenning nødvendig. Belysningsplaner Beplantningsplaner og møblering Som veiplan U Tverrprofiler 1:100 W Spesielle tegninger vedrørende grunnerhverv X Tabell 13.1: Tegningsstandard Spesielle temategninger

77 TEGNINGER TITTELFELT SANDNES KOMMUNE 13 2 Figur 13.2: Tittelfelt for Sandnes kommune

78 TEGNINGER TITTELFELT STAVANGER KOMMUNE 13 3 Figur 13.3: Tittelfelt for Stavanger kommune

79 TEGNINGER TITTELFELT RANDABERG KOMMUNE 13 4 FIGUR KOMMER Figur 13.4: Tittelfelt for Randaberg kommune

80 TEGNINGER TITTELFELT SOLA KOMMUNE 13 5 FIGUR KOMMER Figur 13.5: Tittelfelt for Sola kommune