Samfunnsutvikling administrasjon

Transkript

1 Samfunnsutvikling administrasjon Notat Saksbehandler: Samfunnsutvikling administrasjon/bjørn Evensen Vår referanse: 17/12-51 / FE-141, HIST-ESA-16/3456, 16/1511, 15/1462, 15/1458 Dato: Emne: Sammenstilling av høringsuttalelser til forslag til revidert samfunnsdel i kommuneplanen - Langtidsplan 2018 OVERSIKT Følgende instanser og samfunnsutviklingsinteresser har avgott formell høringsuttalelse ved høringen av forslag til revidert samfunnsdel i kommuneplanen Langtidsplan 2018: Statlige og regionale myndigheter og institusjoner: s. 02 Fylkesmannen i Oppland s. 04 Oppland fylkeskommune s. 07 Statens vegvesen region Øst s. 08 Bane NOR s. 09 NTNU s. 10 Fagskolen Innlandet s. 10 Mattilsynet Gjøvikregionen: s. 11 Gjøvikregionen Utvikling s. 12 Gjøvikregionen Helse- og miljøtilsyn IKS Gjøvik kommune: s. 13 Utvalg for Samfunnsutvikling s. 13 Utvalg for Kultur og teknisk s..13 Utvalg for Oppvekst s. 13 Ungdomsrådet s. 14 Eldrerådet s. 14 Rådet for funksjonshemmede Nabokommuner: s. 14 Hamar kommune Lokale bedrifter, orgasniasjoner og foreninger: s. 15 Byen Vår Gjøvik s. 15 Gjøvik gårdeierforening s. 16 Gjøvik og omegn boligbyggelag s. 17 Areal+ AS s. 17 Tranberg Panorama AS Politiske partier: s. 17 Biri Arbeiderlag

2 UTTALELSENE STATLIGE OG REGIONALE MYNDIGHETER OG INSTITUSJONER: Fylkesmannen i Oppland Vi viser til oversendelse 23. november 2017 med høring av forslag til revidert samfunnsdel i kommuneplanen for Gjøvik. I tillegg viser vi til vår uttalelse av 9. september 2016 ved oppstart av revisjonsarbeidet. Fylkesmannens generelle vurderinger Fylkesmannen ser at kommunen har gjort et solid planfaglig arbeid med samfunnsdelen. Vi har inntrykk av at det er lagt til rette for bred medvirkning og god politisk forankring av prioriterte satsingsområder. Høringsforslaget er delt inn i hoveddelene planperspektiver, visjon, plangrep, innsatsområder mål og strategier samt langsiktige arealstrategier. Fylkesmannen mener inndelingen fungerer greit. I forbindelse med oppstart av planarbeidet, uttalte vi oss i forhold til gjeldende samfunnsdel, at det samlet sett er fare for at det blir for mange strategier for utvikling og kommunal oppfølging med samfunnsdelens 11 plantema. Vi sa også at det var mange strategier/oppfølgingspunkt som til dels var generelle og lite målbare. Høringsforslaget er som tidligere nevnt forsøkt spisset, ved at prioriterte innsatsområder er redusert fra 11 til 7. Vi ser at antall strategier er redusert vesentlig i forhold til gjeldende plans strategier og oppfølgingspunkt. Generelt sett mener vi at dette er et godt grep som gjør samfunnsdelen mer presis og poengtert. I det følgende gir vi innspill til ulike hoveddeler i høringsforslaget: Visjon Når det gjelder visjonen «Universitetsbyen Gjøvik ledende i bærekraftig vekst og utvikling!», er vi enig med kommunen i å fokusere på de fortrinn kunnskapsmiljøet på Campus Gjøvik gir. Vi mener også vektleggingen av «bærekraft» i den overordna visjonen er positivt. En utvikling i retning av visjonen skal kjennetegnes ved fem langsiktige utviklingsmål. Disse utviklingsmålene er økende årlig befolkningsvekst, vekst i antall studieplasser, flere bedrifter og arbeidsplasser, reduksjon av klimagassutslipp samt stadig mer positiv vurdering av kommunale tjenester og tilbud av brukere og innbyggere. Klima var ikke framhevet i planprogrammet. Ved oppstart av planarbeidet, uttalte vi derfor at Gjøvik kommune har et bevisst forhold til klimaarbeid og klimaplanlegging, og vi oppfordret til videre satsing på dette. Vi ser det derfor som positivt at høringsforslaget har et langsiktig utviklingsmål om at omfanget av klimagassutslipp skal reduseres med sikte på klimanøytralitet og at det pekes på at en slik utvikling nødvendiggjør klare prioriteringer. Plangrep Da planprogrammet ved oppstart ikke nevnte «Innlandsbyen» spesielt, ba Fylkesmannen kommunen vurdere å fokusere på «Innlandsbyen». I forbindelse med overordna plangrep «Gjøvik skal bli mer BY et urbant og attraktivt regionsenter ved Mjøsa», blir det pekt på at kommunens og byens beliggenhet ved Mjøsa skal benyttes. Det blir sagt at gjennom tilknytningen til Mjøsa skal Gjøvik sin identitet også knyttes til utvikling av byen som del av Mjøsbyen som felles bo- og arbeidsregion i Innlandet. Videre blir det sagt at byutviklingen skal følge samordnet areal- og transportplanlegging som vil bli utviklet for Mjøsbyen. Fylkesmannen mener de plangrep høringsforslaget har for «Mjøsbyen» er gode. I forbindelse med at «Gjøvik skal bli mer BY», blir det også pekt på at utvikling av bomiljøene framover bør skje med økt tilrettelegging av fellesskapsløsninger, med møteplasser i lokalmiljøet der generasjonene kan bo om hverandre og ha mulighet for kontakt og frivillig hjelpe hverandre. Fylkesmannen ser positivt på at kommunen slik følger opp «Regional strategi for utvikling av framtidas bomiljø og lokalsamfunn» (Connected Living). Høringsforslagets plangrep i tilknytning til Gjøvik som attraktiv universitetsby og offensiv næringsutvikling der kommunen bl.a. skal aktivt bidra til god samhandling med utdanningsinstitusjonene på Campus Gjøvik, 2

3 Raufossindustrien og annet lokalt næringsliv, er i tråd med Fylkesmannens innspill ved oppstart av planarbeidet. Som nevnt under hoveddel om visjon, ser Fylkesmannen positivt på høringsforslagets fokus på reduksjon av klimagasser. Vi synes det er framtidsrettet at kommunen tar plangrep med satsing på klima-, energi- og miljøtiltak for å bidra til at Gjøvik blir en av landets ledende kommuner på dette området, samt bli foregangskommune for «det grønne skiftet». Innsatsområder mål og strategier Høringsforslaget legger opp til at prioriterte innsatsområder med mål og strategier - følger opp planens visjon og plangrep. Fylkesmannens kommentarer til enkelte innsatsområder med mål og strategier følger nedenfor: Utvikling av Gjøvik som by og regionsenter Fylkesmannen ser særlig positivt på strategi om å fortette, transformere og urbanisere sentrum. Dette er i tråd med Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Vi minner om at hensynet til gode uteområder, lysforhold og miljøkvaliteter samtidig bør tillegges vekt, og ber kommunen vurdere om dette kunne blitt enda tydeligere under strategi 4. Klima-, energi- og miljøtiltak Ut fra mål om at Gjøvik skal være et samfunn som prioriterer miljø-, energi- og klimatiltak, savner Fylkesmannen konkret fokus på bruk av større andel tre/fornybare ressurser ved valg av materiale i bygg og konstruksjoner og oppvarming. Vi ser at en av planforslagets arealstrategier er å være en foregangskommune i miljøvennlig og bærekraftig utbygging, deriblant følge opp tresatsingen til Norwegian Wood Cluster samt utnytte rollen som byggherre til å bygge i massivtre eller andre trebaserte og/eller fornybare produkter som erstatning for stål og betong. Vi ber kommunen vurdere om en slik konkretisering også burde inngå under strategi 4. Samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesmannen anbefaler at kommunen viser til helhetlig ROS som grunnlag for hvilke strategier og prioriteringer kommunen har for området samfunnssikkerhet og beredskap. Langsiktige arealstrategier Høringsforslaget har i forhold til gjeldende samfunnsdel, endret oppbygging av hoveddel om langsiktige arealstrategier. I høringsforslaget er arealstrategiene ment å bygge opp under samfunnsutviklingen i planens visjon, med de plangrep og prioriteringer som er gjort i planens innsatsområder. Høringsforslagets arealstrategier følger opp planens fem overordnede plangrep. Fylkesmannen mener dette er en logisk oppbygging. Det blir også sagt at målet er å følge opp «Strategi for ny byutvikling Samordnet areal- og transportstrategi for Gjøvik Visjon Gjøvik 2030» (ATP Gjøvik). Ved varsel om oppstart, ba Fylkesmannen kommunen vurdere om arealstrategien i tilknytning til tettstedsutvikling, bosettingsmønster og bygdeutvikling også burde inneholde satsing på høg arealutnyttelse. Vi ser derfor positivt på at hovedmålet for plangrepet «Gjøvik skal bli mer by et urbant og attraktivt regionsenter ved Mjøsa» bl.a. sier at arealer for boliger, arbeidsplasser, handel og serviceinstitusjoner bør (understreket her) bli bygd ut med differensiert, men høy tetthet. Vi ber likevel kommunen vurdere om ordlyden «bør» skal endres til «skal». I strategi «2. Fortette sentrum og bydelssenter med kvalitet» er ett av underpunktene å kreve høy arealutnyttelse. Dette er bra. Vi savner imidlertid strategi for arealutnyttelse for lokalsentre utenom Gjøvik by. Ifølge plangrep om at Gjøvik skal bli mer by, skal det skje en videreutvikling av tettstedskvalitetene i Hunndalen og sentrumsområdene i Snertingdal og Biri. Vi mener det er viktig å fokusere på arealutnyttelse også i lokalsentrene. Med bakgrunn i forsterket jordvernstrategi, mente Fylkesmannen ved oppstart at jordvernstrategien i samfunnsdelens langsiktige arealstrategier også burde forsterkes. I høringsforslaget er ikke jordvernstrategien nevnt spesielt. Kompakt utbygging og høy arealutnyttelse i bysentrum og bydelssentre er imidlertid i hovedmål og strategi. I tilknytning til at Gjøvik skal være en ledende miljø- og klimakommune, er en av delstrategiene å ha 3

4 en byvekstgrense som bl.a. hindrer nedbygging av dyrka mark. Når det gjelder «offensiv næringsutvikling for bedriftsetableringer og arbeidsplassvekst», er fortetting nevnt i arealstrategi for eksisterende næringsområder. Arealutnyttelse er ikke nevnt i strategi for omdisponering til nye næringsarealer. Gjøvik skal ha velferd, trygghet og livskvalitet, og delstrategi i tilknytning til dette er å satse på videre utvikling av eksisterende tettsteder og bydelssentre. Ett av delpunktene sier at en skal stimulere til å fortette eksisterende boområder og/eller legge til rette og bygge ut nye felt inntil tettstedsbebyggelse. Det blir ikke sagt at en vil unngå nedbygging av dyrka/dyrkbar mark eller kreve høg arealutnyttelse. Ut fra forsterket jordvernstrategi og høringsforslagets visjon om å være ledende i bærekraftig vekst og utvikling mener Fylkesmannen at et overordnet mål for arealstrategiene bør være å unngå nedbygging av dyrka/dyrkbart areal. Vi ber kommunen vurdere dette på nytt. Dersom jordvernmål ikke inngår i den overordna arealstrategien, forventer vi at samfunnsdelens arealstrategi har delmål/delstrategier om å unngå nedbygging av dyrka/dyrkbart areal ved omdisponering til utbyggingsformål (næringsareal, boligareal, areal for tjenesteyting). Vi forventer også at høg arealutnyttelse er en strategi ved byggetiltak på omdisponerte arealer. Oppland fylkeskommune Fylkesutvalget fattet slikt enstemmig vedtak sak 5/ : 1. Fylkesutvalget mener at Gjøvik kommune har gjennomført et omfattende og godt arbeid med ny samfunnsdel. Kravet til medvirkning er oppfylt gjennom en grundig planprosess hvor relevante parter har vært involvert på ulike nivå. Plandokumentet inneholder konkrete strategier for planperioden, og vil være et godt styringsdokument for kommunens arbeid. 1. Fylkesutvalget mener at Gjøvik kommune har fulgt opp sine ambisjoner i vedtatt planstrategi og planprogram, og utformet et plandokument som på en god måte beskriver kommunens utfordringer, langsiktige målsettinger og strategier i planperioden. 2. Fylkesutvalget ser svært positivt på Gjøviks ambisjoner om å være en ledende miljø- og klimakommune, med tydelige bærekraftige prioriteringer, og med sikte på å bli et klimanøytralt samfunn. En slik ambisjon er med på å støtte Oppland fylkeskommunes mål om å nå et klimanøytralt Oppland innen 2025 med bærekraftig verdiskaping og velferd. 3. Fylkesutvalget anbefaler at kommunen synliggjør utfordringer knyttet til gjennomføringsgrad i videregående utdanning bedre i plandokumentet, og innarbeider konkrete strategier knyttet til dette temaet. Fylkesutvalget anbefaler videre at oppfølging innenfor innsatsområde kommunale tjenester og tilbud omtales nærmere. 2. De langsiktige arealstrategiene vil være et godt styringsverktøy i kommunens arealplanlegging. Fylkesutvalget mener at arealstrategiene følger opp Samordnet areal- og transportstrategi for Gjøvik på en god måte, med en klar prioritering av gange, sykkel og kollektivtransport. Saksframstilling: Generelt om plan- og bygningslovens krav til kommuneplanens samfunnsdel: Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel jfr planog bygningsloven Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Kommuneplanens samfunnsdel skal behandle langsiktige utfordringer, herunder miljømessige utfordringer og utfordringer knyttet til universell utforming. Videre skal samfunnsdelen ha mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon, for sektorene og for utvalgte målgrupper. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for samfunnsutvikling, sektorenes virksomhet og langsiktige arealbehov, og ta stilling til hvilke strategier kommunen vil legge til grunn. Hovedformålet med samfunnsdelen er ikke at kommunen skal utarbeide samfunnsdelen som et altomfattende oppslagsverk hvor alle aspekter ved kommunesamfunnet og kommuneorganisasjonen drøftes inngående. Skal samfunnsdelen få en politisk relevans og være et nyttig styringsverktøy for å synliggjøre strategiske plangrep 4

5 må politiske prioriteringer komme tydelig fram i dokumentet. En god samfunnsdel defineres derfor ikke nødvendigvis av sitt omfang, men i hvilken grad det er et fokusert og handlingsrettet dokument som peker ut noen prioriterte satsingsområder. Merknader til planforslaget: Utfordringer og muligheter: Forslag til ny samfunnsdel tar utgangspunkt i det utfordringsbildet som er beskrevet i kommunens planstrategi. Fylkesrådmannen mener at kommunen har pekt på svært mange relevante forhold, og viser i den sammenheng til den årlige fylkesstatistikken som utarbeides av Oppland fylkeskommune. Av fylkesstatistikken for 2015 går det fram at andelen arbeidsledige i Gjøvik kommune har økt i perioden , og at Gjøvik har en høyere andel arbeidsledige enn Opplandssamfunnet samlet. Dette er en utfordring som er hensyntatt i planen, og det er innarbeidet strategier for målrettet arbeid med næringsutvikling og kompetansebygging. Gjøvik kommune ligger så vidt over fylkesgjennomsnittet når det gjelder gjennomføringsgrad i videregående skole. Det er pekt på at frafallet i videregående utdanning er for stort, og at dette er en viktig utfordring knyttet til arbeidsliv og rekruttering av kompetansearbeidskraft. Under hovedprioriteringer/plangrep er den komplette kunnskapsbyen definert til å omfatte også grunnskole og videregående skole, i tillegg til høyere utdanning. Fylkesrådmannen kan ikke se at denne viktige utfordringen er konkretisert gjennom innsatsområder eller strategier. Vi anbefaler at kommunen vurderer om relevante strategier knyttet gjennomføringsgrad innen videregående utdanning kan innarbeides i f.eks. innsatsområde Næringsutvikling og kompetanse. Visjon: Fylkesrådmannen mener at den visjonen som er formulert gir et godt ønsket fremtidsbilde for Gjøvik. Visjonen er realistisk og knyttet til Gjøviks nye status som universitetsby. Samtidig er den ambisiøs, og gir et attraktivt fremtidsbilde å strekke seg etter både for kommune, næringsliv og andre parter. Plangrep og hovedprioriteringer: Fylkesrådmannen mener at de overordna hovedprioriteringene er godt formulert og konkretisert. Dette gir en klar retning for prioritering av kommunens arbeid, og gjør samfunnsdelen til et godt styringsdokument for kommunen. Det er pekt på relevante områder med tanke på interkommunalt og regionalt samarbeid. Konkrete problemstillinger og dagsaktuelle tema som eks sykehuslokalisering og samferdselsutfordringer er omtalt. Fylkesrådmannen ser positivt på at de overordna hovedprioriteringene inneholder ambisiøse mål, men ser samtidig at gjennomføring/måloppnåelse må sees i et langsiktig perspektiv, ut over planperioden. Kommunen har imidlertid klart å trekke ut elementer fra hovedutfordringene og innarbeidet i konkrete innsatsområder, på et mer realistisk nivå med tanke på gjennomføring i planperioden. Prioriterte innsatsområder: Fylkesrådmannen mener at kommunen har klart å konkretisere innsatsområder og strategier for gjennomføring på en god måte. Viktige tema som byutvikling, næringsutvikling, klima- og miljøtiltak folkehelse og inkludering er tatt inn. Som fylkesrådmannen også har påpekt tidligere anbefaler vi at gjennomføringsgrad i videregående utdanning prioriteres, og at konkrete strategier knyttet til denne viktige utfordringen innarbeides i plandokumentet. Fylkesrådmannen mener at strategier for innsatsområde kommunale tjenester og tilbud er lite utfyllende. Her har kommunen vist til at de enkelte kommunale sektorer ikke er løftet fram i samfunnsdelen, men ivaretas gjennom egne sektor-, tema- eller fagplaner. Rådmannen anbefaler at dette omtales nærmere og synliggjøres i samfunnsdelen. Dette er også et innsatsområde hvor interkommunalt samarbeid og regionale samarbeidsløsninger bør vurderes. Folkehelse og inkludering er ett av de prioriterte innsatsområdene. Fylkesrådmannen vil minne om at skjøtselog tilrettelegging av kulturminner gjerne i tilknytning til etablering av natur- og kulturminnestier kan bidra positivt både til fysisk utfoldelse i et folkehelseperspektiv samt være identitetsskapende for felles tilhørighet i 5

6 et lokalsamfunn. Fylkesrådmannen vil derfor oppfordre Gjøvik kommune til å ha et høyt fokus på denne type tilretteleggingsprosjekt i det videre planarbeidet. Fylkeskommunen har mottatt søknad om tilskudd til lokale registreringer av kulturminner og utarbeidelse av kulturminneplan fra Gjøvik kommune. Vi ser dette som særdeles positivt og ønsker initiativet velkommen. Arbeidet med kulturminneplan kan med fordel løftes opp og nevnes i kommuneplanens samfunnsdel. De temaene som trekkes fram av kommunen i framtidig arbeid med kulturminneplan har et stort potensial for tilrettelegging, formidling og etablering av natur- og kulturminnestier. Langsiktige arealstrategier: Fylkesrådmannen mener det er svært positivt at kommunen allerede i samfunnsdelen gir konkrete føringer for framtidig arealbruk. De langsiktige arealstrategiene gir føringer for arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel, og klare styringssignaler til administrasjon og politikere i arealplanlegging generelt. Enkelte av arealstrategiene er knyttet til allerede igangsatte prosjekt. Fylkesrådmannen mener at arealstrategiene på en god måte følger opp de føringer som ligger i Gjøviks bystrategi, og i den fornyede samarbeidsavtalen for Samordnet areal- og transportstrategi for Gjøvik. Strategiene er også i tråd med Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland vedtatt i Under langsiktige arealstrategier er et av hovedmålene å skape et kompakt, attraktivt og levende bysentrum. For å oppnå dette skal det legges til rette for fortetting med kvalitet i bysentrum. Stortingsmelding Framtid med fotfeste (Meld. St. 35, ) peker på at kulturminner og kulturmiljøer, herunder verneverdige bygningsmiljøer, gir steder særpreg og egenart, og de er således viktige ressurser i en bærekraftig utvikling. De har betydning for folks identitet og trivsel, samtidig som de danner grunnlag for en lokalsamfunnsutvikling med ulike former for verdiskaping. Vi ser det derfor som positivt at en vektlegging av kvalitetene ved den verneverdige bebyggelsen i Gjøvik er oppført som et eget kulepunkt under delmål 2, Fortette sentrum og bydelssentre med kvalitet. Det nevnes videre at verneplanen for Gjøvik sentrum skal revideres og innarbeides i ny plan for Gjøvik sentrum. Fylkeskommunen forventer å bli koblet på dette arbeidet så tidlig som mulig i planprosessen. Gjøvik kommune har et uttalt mål å legge til rette for tomtealternativ for et nytt storsykehus ved Mjøsbrua. Flere relevante alternativer har vært nevnt ved ulike anledninger. Vi merker oss fra lokalpressen at Gjøvik kommune blant annet har gått til innkjøp av Nedre Stokke gård med tanke på en mulig sykehustomt. Vi er innforstått med at det er langt fram til en endelig avgjørelse av plassering for nytt storsykehus, men vil gjerne understreke allerede nå at Nedre Stokke ligger i et godt bevart kulturlandskapsområde, innehar et bygningsmiljø på tunet med høy verdi samt har et gravfelt fra jernalder ned mot Mjøsa på sin eiendom. Området ved utløpet av Redalen er i gjeldende kommuneplan avsatt med hensynssone for landskapshensyn. Dersom Nedre Stokke er et alternativ det skal jobbes videre med i forhold til nytt storsykehus, anbefaler vi at den regionale kulturminneforvaltningen kobles på så snart som mulig. For å legge til rette for en offensiv næringsutvikling med økt bedriftsetablering og arbeidsplassvekst ønsker kommunen blant annet å styrke aksen Raufoss Gjøvik med etablering av nye næringsområder. Det ligger mye gammel industrihistorie langs Hunnselva, og den tidlige industrien langs elva danner grunnlaget for bydannelsen på Gjøvik. Oppland fylkeskommune har etter initiativ fra Riksantikvaren de to siste årene jobbet med kartlegging av kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA) i Oppland. Industrilandskapet langs Hunnselva mellom Gjøvik og Raufoss er et av landskapene som er spilt inn i denne prosessen. Oppland fylkeskommune vil i løpet av 2018 ferdigstille dette arbeidet. KULA er et nasjonalt prosjekt som ledes av Riksantikvaren på oppdrag av Klima- og miljødepartementet. Innen utgangen av 2020 skal alle fylkene i Norge ha valgt ut, avgrenset og beskrevet landskap med nasjonalt viktige kulturhistoriske verdier. Oppland har ei bruttoliste på 16 slike landskap i dag. Det er kommunene som skal forvalte landskapene gjennom plan- og bygningsloven. Kulturminner knyttet til industrihistorie langs Hunnselva trekkes fram av kommunen som et av temaene de ønsker å se nærmere på i arbeidet med en kulturminneplan. Industrihistorien langs Hunnselva har høy verdi, og eventuelle nye industrietableringer i dette området bør ta hensyn til disse kulturminneverdiene og landskapskvalitetene. Det videre arbeidet med KULA og kulturminneplan bør ha som et mål å fastsette en avgrensning som tar hensyn til både utvikling og vern. Som delmål under næringsutvikling ønsker Gjøvik kommune å legge til rette for utbygging av veg- og baneforbindelser. Det er i den forbindelse foreslått en rekke infrastrukturtiltak, blant annet som følge av KVU- 6

7 arbeidet Rv 4/Gjøvikbanen, som vil kunne beslaglegge betydelige arealer som ikke tidligere har vært systematisk registrert i forhold til kulturminner. Kulturarvenheten forventer å bli koblet på i forbindelse med planarbeidet på et så tidlig stadium som mulig i planarbeidet for å få avklart forholdet til kulturminner. En viktig arealstrategi for å bli en ledende miljø- og klimakommune med bærekraftige prioriteringer er, ifølge kommunen, å bevare viktig grønnstruktur, friluftsområder og landskapstrekk i kommunen. Fylkesrådmannen er kjent med at kommunen har iverksatt en landskapsanalyse for kommunen som helhet. Vi kjenner ikke detaljene i arbeidet, men har forstått at det er Rambøll som forestår arbeidet med analysen. Vi ser dette som positivt og synes det er bra at kommunen har et bevisst forhold til de landskapsverdiene som ligger i kommunen. Arbeidet kunne med fordel ha vært løftet frem og vært nevnt i det forelagte høringsdokumentet. Øverbymarka er et av Gjøvik bys viktigste nærfriluftsområder. Fylkeskommunen har i løpet av 2017, i samarbeid med Gjøvik kommune og Mjøsmuseet startet et skjøtsel- og tilretteleggingsprosjekt gjennom Riksantikvarens BARK-ordning. Vi ser på dette samarbeidet som positivt og ser at kommunen har et bevisst forhold til områdets kvaliteter både som friluftsområde og som fornminnefelt. Det er viktig at kommunen i det framtidige planarbeidet har en tydelig og langsiktig strategi for utviklingen i området. Det vil være viktig å se området som helhet slik at man får et klart bilde på hvilke områder som tåler videre utbygging, og hvilke områder som bør sikres som friluftsområde og fornminnefelt. Fylkesrådmannens vurdering: Fylkesrådmannen mener at Gjøvik kommune har gjort et svært godt arbeid med forslag til ny samfunnsdel. Planforslaget er godt gjennomarbeidet, og det er lagt til rette for god medvirkning og deltagelse i planprosessen. Plandokumentet inneholder konkrete strategier for planperioden, og vil være et godt styringsdokument for kommunens videre utviklingsarbeid. Fylkesrådmannen mener at plandokumentet beskriver kommunens utfordringer, langsiktige målsettinger og strategier i planperioden på en god måte. Kommunen har store ambisjoner for framtidig utvikling av kommunen og av universitetsbyen Gjøvik. Det er lagt stor vekt på byutvikling, næringsutvikling og kompetansebygging. Fylkesrådmannen mener at utfordringer knyttet til gjennomføringsgrad i videregående utdanning burde vært synliggjort bedre i plandokumentet, og at det burde vært innarbeidet konkrete strategier knyttet til dette temaet. Strategier knyttet til utvikling av kommunale tjenester og tilbud kunne også med fordel vært nærmere omtalt i plandokumentet. De langsiktige arealstrategiene vil være et godt styringsverktøy i kommunens arealplanlegging. Fylkesrådmannen mener at arealstrategiene følger opp den vedtatte bystrategien for Gjøvik på en god måte, med en klar prioritering av gange, sykkel og kollektivtransport. Plandokumentet har en hensiktsmessig oppbygging, det er god sammenheng mellom visjon, overordna målformuleringer, innsatsområder, og strategier for planperioden er konkretisert. Dette gjør forslaget til ny samfunnsdel til et godt styringsdokument for administrasjon og politikere i Gjøvik kommune. Statens vegvesen region Øst Vegvesenet har mottatt kommuneplanens samfunnsdel til høring. Vårt ansvar i planarbeid er i første rekke knyttet til arealbruken langs riks- og fylkesveger. Vi har også ansvar for å påse at føringer i nasjonal transportplan (NTP) og statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, vegnormalene og andre nasjonale og regionale arealpolitiske føringer blir ivaretatt i planleggingen. Vi uttaler oss som statlig fagmyndighet med sektoransvar på transportområdet i tillegg til at vi er part i byutviklingssamarbeidet i Gjøvik,inkludert Sykkelbyen. Planen er etter vårt skjønn konsis og tydelig til tross for å være overordnet. Når det gjelder tunge investeringer i vegnettet, og da særlig rv.4, er prosessen med valg av framtidig konsept for riksvegen og jernbanen, som kjent, fortsatt ikke kommet lenger enn til KS1 (ekstern kvalitetssikring). Det er positivt at kommunens samfunnsplan legger føring for kommende arealplanrullering mht. å følge opp og sikre gjennomføringsmulighet for det konseptet som etter hvert blir valgt. 7

8 Viktige tema som berører vårt ansvarsområde for øvrig, er omhandlet i tråd med våre retningslinjer og omforent bystrategi m.v. Trafikksikkerhet er viktig og temaet ønskes tatt inn i planen. Vi mener trafikksikkerhet bør poengteres i samfunnsplanen. For at arbeidet med å redusere antall drepte og hardt skadde skal komme videre mot nullvisjonen, må alle nivåer hos alle aktører delta målrettet. I det utsendte dokumentet er det flere kapitler og avsnitt som kan være relevante alternativer å flette dette viktige temaet inn i. Arbeidsplassintensiv virksomhet i sentrum anbefales. I kapitelet «Innsatsområder mål og strategier» avsnittet «Utvikling av Gjøvik som by- og regionsenter» er det listet seks punkter med strategier for målrettet tiltaksoppfølging. Det fjerde punktet handler om å fortette, transformere og urbanisere sentrum. Strategien er etablering av spesifiserte botilbud. Statens vegvesen arbeider med byutvikling i region øst og landet for øvrig. Erfaringen er at det i tillegg til fortetting med boliger, også må fortettes med arbeidsplasser for å oppnå de urbane kvalitetene som byen(e) ønsker seg, inkludert grunnlag for en god del sentrumshandel og endring av daglig transportbehov. Dette poenget er tydeliggjort godt i høringsdokumentets kapittel «Langsiktige arealstrategier», men kan etter vårt syn også være gjenstand for målrettet tiltaksoppfølging. Bane NOR Vi viser til deres brev med vedlegg datert , samt våre tidligere innspill til varslet revisjonsarbeid sendt per epost datert Det er positivt at kommunen ønsker å ha et offensivt ambisjonsnivå for utbygging av baneforbindelser. Imidlertid er det viktig med politisk tilslutning /forankring på flere nivå enn det lokale, og således vil rette kanal for kommunens (og regionens) prioriteringer være gjennom arbeidet med rullering/revisjon av Nasjonal Transportplan. Vi ber derfor om at kommunens mål for samfunnsdelen (og senere arealdel) gjenspeiler NTP prosessen og de prioriteringer gitt for bane i gjeldende utgave av NTP for perio den (St. Meld. 33). Herunder kan nevnes tiltak for økt (transport) kapasitet på banen mellom Oslo Gjøvik, i tillegg til arealer for økt hensetting av togmateriell. I 2016 fikk vi tilsendt fra Gjøvik kommune et styringsdokum ent som ledd i dette revisjons arbeidet. I utgaven tilsendt oss da var det en klar og tydelig kobling mellom NTP og kommunens strategi/mål for bane i kommunen. Vi finner ikke lenger at NTP er benevnt i kommunens høringsforslag til ny samfunnsdel, og således er denne koblingen mindre åpenbar. Vi mener kommunens forslag til samfunnsdel bør ha en sterk kobling til baneprioriteringer besluttet gjennom NTP for perioden (St. Meld. 33). Uten slik kobling i samfunnsdelen nå, er det vanskelig for Bane NOR å gi sin tilslutning til angjeldende revidert samfunnsdel, og ev. senere arealdel er som ikke bygger opp om de prioriteringer som er nedfelt i gjeldende NTP. Som ledd i ovennevnte viser vi til høringsforslagets innsatsområde for «Næringsutvikling og kompetansebygging», der kommunens delmål «gå i bresjen for utbygging av veg og baneforbindelser» er videre konkretisert med følgende underpunkt på s. 17: Følge opp og sikre gjennomføringsmuligheten for løsningene i konseptvalgutredningen for rv 4 og Gjøvikban en i arealplanleggingen Ovennevnte punkt vedr. Gjøvikbanen er ikke forankret i gjeldende NTP for perioden Aktuell konseptvalgutredningen må først gjennom gå ekstern kvalitetssikring (KS1). Det er Regjeringen, som basert på KVU - rapporten, høring suttalelser og KS1 - rapporten, tar beslutning om valg av hvilket konsept som skal legges til grunn for videre planlegging etter plan og bygningsloven. Det sier seg selv at det kan dermed være uheldig for kommunen å binde opp arealbruk i senere rulleringer/revisjoner av arealdelen før ovennevnte er blitt gjort. Det vil være i forbindelse med kommuneplanens arealdel Bane NOR tar stilling til konkrete arealforslag i forhold til nasjonale/viktige regionale jernbaneinteresser. Vi er ellers enige i at det må vektlegges mål som sikrer at samordnet areal og transportplanlegging ivaretas. I så 8

9 måte bør Gjøvik skysstasjon være sentral utgangspunkt for nye utbyggingsområder (bolig, kontor, skole, sykehus, o.l.) slik at flest mulig kan gå og sykle (ev. ta buss) til/fra stasjonen til viktige målpunkt. For ordens skyld er våre krav til planlegging i nærhet av jernbane også å finne i vår veileder for nasjonale interesser i arealplanlegging NTNU Generelt oppfatter NTNU forslaget som meget positivt i forhold til kommunens framtidige ambisjoner for samspill med NTNU. Forslaget legger generelt også opp til en kommunal utvikling som understøtter NTNUs drift og utvikling på Campus Gjøvik. NTNU velger i tillegg å legge inn følgende momenter i sin uttalelse til forslaget (momentene er gruppert etter planforslagets inndeling. Momentene er også lagt inn der de først opptrer i dokumentet): Under «sentrale utviklingstrekk og muligheter», «Gjøvik er blitt en universitetsby»(s.3): NTNU gir en unik mulighet for samfunns- og næringsutvikling for Gjøvik, så vel som for den store Mjøsbyregionen. For å optimalisere denne muligheten bør Gjøvik kommune være særlig proaktiv. NTNUs invitasjon til kommunen om å kunne bli universitetskommune (en avtale om tett, forpliktende samarbeid om bidrag til gjensidig utvikling på prioriterte kommunale tjenesteområder), kan være et nyttig virkemiddel her. Under «samferdsel og transport», s4: NTNU har sterkt behov for forbedring av kommunikasjonsmulighetene mot Oslo/Gardermoen og mot Trondheim. Vi har derfor sterkt ønske om forbedrede offentlige transportløsninger mot Gardermoen og i forhold til nord- og sørgående tog på Moelv stasjon. Dette for å fange opp best mulige pendlingsmuligheter for ansatte og studenter. Vi vil ha en sterk fordel av å få en togstasjon på Kallerud, både på kort sikt i forhold til nåværende Gjøvikbane, men også på lang sikt i forhold til nye høyhastighetstog. NTNU vil også ha stor fordel av en utvikling av kommunikasjonene vei, bane, båt mellom byene i den store Mjøsbyen i det nye Innlandsfylket. Det gjelder også i forhold til en mulig framtidig vei- og baneløsning på aksen Elverum-Hamar-Gjøvik-Raufoss. Denne strekningen bør også på sikt få en 4-felts veiløsning, inklusive bru/tunnel over Mjøsa, sammen med en pendelbaneløsning Gjøvik-Hamar. Kommuneplanen bør inneholde slike framoverlente løsninger, bl.a. for å knytte Gjøvik tettere til de sterkt bedrede vei- og togløsningene som nå kommer på østsiden av Mjøsa. Under «visjon» og «Universitetsbyen Gjøvik», s. 5: Her kan også status som universitetskommune være et viktig virkemiddel. Gjøvik kan ikke selv vedta vekst for NTNU Gjøvik, men god tilrettelegging vil likevel være et viktig bidrag. Særlig viktig vil det være å arbeide for at Gjøvik skal bli blant Nordens beste studentbyer, sammen med Trondheim og Ålesund noe NTNU har som mål. For å få til det vil det være meget viktig at kommunen har god dialog og godt samarbeid med studentene og deres organisasjoner på Campus Gjøvik. Studentenes trivsel vil være avgjørende for å lykkes. Og høy studenttrivsel vil gjøre det mulig å beholde flere ferdige kandidater som arbeidstakere og bedriftsetablerere i Gjøvik og i Mjøsbyen. Under «plangrep», «Gjøvik skal ha velferd, trygghet osv», s.9: Der tiltak for innvandrere og flyktninger nevnes, bør det tas med at kommunen bør ha et eget løp for å ta være på arbeidsinnvandrere med høy kompetanse. NTNU Gjøvik har vokst til mer enn 440 ansatte fra over 40 land, av disse er ca 100 av utenlandsk opprinnelse. Vår utvikling er også avhengig av at disse trives i lokalsamfunnet. (Det samme gjelder også tilflyttere fra andre deler av. Norge). Under «langsiktige arealstrategier», Gjøvik skal drive offensiv næringsutvikling», «1 Prioritere og styrke næringsetableringer», s. 17: 9

10 NTNU vil gjerne samarbeide tett for å utvikle Skjerven næringspark til en bio- og bærekraftorientert næringspark. Her ser vi klare muligheter til samspill med bl.a. Norwegian Wood Cluster. Fagskolen Innlandet Kommuneplanens samfunnsdel framstår som en ryddig og strukturert gjennomgang av de viktigste områdene for utvikling av kommunen. Vi merker oss at Fagskolen Innlandet, sammen med NTNU og resten av Campus Gjøvik, er tiltenkt en sentral plass, både når det gjelder kompetanse og næringsutvikling. Dette ser vi selvfølgelig positivt på, og vi mener å kunne gi verdifulle bidrag både til bedriftsutvikling, innovasjon og rekruttering av kompetansearbeidskraft. Selv om mye er nevnt, kunne det også vært tatt med at Fagskolen Innlandet, med blant annet flere ulike utdanningstilbud innen helse og oppvekst, kan bidra til "at ansatte som skal yte tjenester og tilbud har den kompetanse som er nødvendig for å gi brukerne tjenester og tilbud med tråd med vedtatt omfang, standard og kvalitet" (Kommunale tjenester og tilbud, strategier, pkt. 2, side 11). Skolen ser positivt på at utviklingen som studentby får konsekvenser både for kollektivtrafikk, boligbygging og utvikling av kultur- og fritidstilbud. Det er også viktig at kommunen bidrar til utvikling og opprydding på Campus med hensyn til adkomst, parkering og uteområder. Mattilsynet Mattilsynet er sektormyndighet på blant annet drikkevannsområdet, og uttaler seg i denne forbindelse ut fra drikkevannshensyn. Regjeringen har vedtatt nasjonale mål for vann i Norge. Disse målene er et resultat av WHOs Protokoll for vann og helse. Protokollen forplikter nasjonale myndigheter til å utarbeide nasjonale mål, og påse at de fastsatte målene oppfylles. Målene vil ha betydning både for vannverkene og for offentlig forvaltning som skal følge dem opp. Dette er de første internasjonale målene i sitt slag. De er vedtatt for å oppnå en tilstrekkelig forsyning av rent drikkevann og tilfredsstillende sanitære forhold for alle. I tillegg skal det være en effektiv beskyttelse av vannkilder som brukes til drikkevann. De nasjonale målene er: 1. Bedre standarden på ledningsnettet 2. Redusere utbrudd og tilfeller av vannbåren sykdom 3. Knytte utilfredsstillende separate og små fellesanlegg til felles vannforsyning der kvaliteten lettere kan kontrolleres 4. Velge inntakspunkt der forurensningsfaren er minst 5. Bedre beskyttelsen av vannkilder 6. Bedre informasjon til publikum om kvaliteten på drikkevannet 7. Bedre kvalitet på drikkevannet 8. Øke funksjonssikkerheten til vannforsyningen Mer om dette kan leses her: Mattilsynet ønsker i denne forbindelse å fremheve punkt 1 og 3 i de nasjonale målene som sier at standarden på ledningsnettet må forbedres, og at flere utilfredsstillende separate og små vannanlegg må knyttes til større fellesanlegg for drikkevann, der kvaliteten lettere kan kontrolleres. Mattilsynet ønsker derfor å utfordre dere på å lage en oversikt på hvor mange innbyggere som ikke er knyttet til fellesanlegg (vannverk som driftes og prøvetas regelmessig), og at dere setter dere mål på hvor mange dere vil knytte til fellesanlegg for perioden planen gjelder. Videre at dere tenker på å tilknytte abonnenter i områder der dere har planer om renovasjon/nybygging av ledningsnett, og bevisst legger nytt ledningsnett til områder som en ønsker tilkoblet. 10

11 GJØVIKREGIONEN: Gjøvikregionen Utvikling Vi har drøftet høringsforslaget internt administrasjonen og våre innspill er ment for å skape debatt, samt å være refleksjoner på områder som vi mener angår vår virksomhet og våre innsatsområder spesielt. Høringsforslaget er oversiktlig og omfattende inndelingen virker fornuftig, men det fører til en del gjentakelser. Ellers er det listet opp en rekke konkrete tiltak som krever oppfølging og økt ressursbruk. Muligens burde man gjøre vurderinger på viktighet/prioriteringer? Samlet sett er dette en plan som gir et godt grunnlag for å utvikle Gjøviksamfunnet og som forplikter ift målrettet tilrettelegging og oppfølging av eksisterende næringsliv og nyetablerere. Visjon: Støtter bruken av Universitetsbyen som begrep, synes begrepet «ledende i bærekraftig vekst og utvikling» kan framstå som litt svulstig og kanskje «litt lite folkelig» (vi byråkrater i mellom forstår det ) Langsiktige utviklingsmål: Pkt 2.Vi stiller oss spørsmålet om Gjøvik kommune skal ta på seg ansvaret for pkt 2; «Antall ansatte og studenter ved NTNU skal øke med vekst i antall studieplasser». Antar at ledelsen ved NTNU mener dette er å blande seg for mye inn i deres strategi muligens burde det stått mer som å legge til rette for at antall??? Evt Legge til rette foraat studentene og ansatte skal trives slik at antallet som bor her økes? Pkt 3.Antall bedrifter og arbeidsplasser i GK skal øke- hvert år?? Uansett hva slags arbeidsplasser? Uansett lønnsomhet? Flere offentlige arbeidsplasser/private? Plangrep: Plangrep pkt 2 hva menes her, teknologikompetanse hvor og hos hvem? Er det studentene som skal ha denne kompetansen/ forbedre denne kompetansen eller er det denne de skal bli fristet av? S 7 Gjøvik som attraktiv studentby: «samarbeide med NTNU for å styrke universitetet» bør kanskje nyansere hva en mener her (er vel NTNUs ansvar) jfr satsingsområder savner kanskje at Gjøvik utnytter det store helseomsorgsfaktultetet og tilsvarende utdanning på fagskolen for å sikre rekruttering av personell innen helse- og omsorgsfeltet ser det står velfersteknologi, men. S 8 samferdsel: kanskje nevne Stor-Oslo Nord (Nittedal og Hadeland som samarbeidspartnere) Innsatsområder mål og strategier: S 10 pkt 4 vurdere om det bør stå tiltrekke seg både private og offentlige arbeidsplasser Pkt 7 innen landbruket evt næring avledet av landbruket eks tilleggsnæringer, utnytte nedlagtebruk (+bruk) Pkt 8 Burde en ta med opparbeidelse av industriareal r/rundt Biri jfr sykehus/fylkesfusjon/vegutbedringer mm Pkt 9 Se på alternative transportformer og være i framkant av å ta i bruk ny teknologi,. Eks autonome ferjer, roboter, førerløse busser? S 16 og flere steder benyttes «gå i bresjen for» - bevisst valg av uttrykk? Hva innebærer dette? 11

12 Videre må en henvise til eller komme i dialog med NTNU i den prosessen som nå foregår mtp helhetlig utvikling av Campus (etter modell av Tr.heim og Ålseund erfaringer) tøffere parkeringsrestriksjoner hvorfor ikke ta utgangspunkt i et mer miljøvennlig/miljøfokusert Campus her haster det S 16 Offensiv JA kommune- burde vel her sett i gang et arbeid med å konkretisere hva dette innebærer og hvordan det kan måles om man lykkes i å bli det i alle ledd 1. Arealstrategier viser til tidligere sp mål ift om Biri er aktuell å satse på her? Det savnes en strategi for å legge til rette for boligbygging for unge- og nyetablerere før spilte boligbyggerlagene en viktig rolle nå er inne i prosjektet for mer bemidlede. Gjøvikregionen Helse- og miljøtilsyn IKS I følge Lov om folkehelsearbeid og Forskrift om miljørettet helsevern av 25. april 2003, 4 skal kommunen arbeide for å fremme folkehelse og bidra til å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen, blant annet ved å ivareta hensynet til helse og trivsel i planleggingen etter plan- og bygningsloven og godkjenning av virksomhet etter annet lovverk. Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn IKS har følgende kommentarer til samfunnsplanen: 1. Planperspektiver (side 3): Midt på side 3 er overskriften Sentrale utviklingstrekk og muligheter. I linjen under, er muligheter byttet ut med utfordringer. Det bør velges ett uttrykk og dette bør brukes konsekvent. 2. Plangrep (side 6): Som et punkt 6 under hovedprioriteringer bør det være et punkt som for eksempel lyder slik: Gjøvik skal jobbe aktivt for å redusere sosiale ulikheter. Dette kan presiseres i avsnittet nederst på siden, f. eks. slik: Det skal fortettes med kvalitet, med bygging av flere boenheter med nok boliger av riktig type, til riktig pris og på riktig sted i forhold til det lokale og regionale boligmarkedet. Gjennom bevisst planlegging av nye boliger, kan man på denne måten bidra til at sosiale ulikheter reduseres. Grønne kvaliteter.. Sosiale ulikheter/sosial ulikhet i helse er nevnt flere plasser i planen. Som den utfordringen det er å redusere sosiale ulikheter, bør bevisstheten rundt dette økes nettopp ved å gjenta dette gjennom hele planen. 3. Folkehelse og inkludering (side 12): Innledningsvis under mål står det at kunnskapen om sosiale helseforskjeller skal økes. Her bør det også med at målet må være å redusere disse ulikhetene i tillegg. Punkt 6 bør deles opp i to punkt: Utvikle møteplasser for å fremme samhandling på tvers av kulturer. Utvikle fora for å fremme samhandling på tvers av sektorer. I tillegg bør det å redusere sosiale helseforskjeller også inn som et eget punkt her under strategier. 4. Idrett, kultur og frivillighet (side 13): Her bør det inn et punkt som omfatter møteplasser og hverdagsaktivitet. For eksempel: Utvikle sosiale møteplasser som stimulerer til fysisk aktivitet med attraktive leker/apparater. 12

13 Erfaring fra nyetablerte møteplasser i nærliggende kommuner, viser at dette er populære og gode tiltak. Målet bør være å utvikle slike sosiale møteplasser på flere plasser i kommunen, slik at disse oppleves som en del av nærområdet. 5. Langsiktige arealstrategier (side 15): Under punkt 2 «Fortette sentrum og bydelssentre med kvalitet ved å», er det to kulepunkt der det ene omfatter utbyggeres mulighet til å ikke etablere leke- og uteoppholdsarealer på egen tomt. Det andre kulepunktet omfatter å ikke etablere parkeringsmuligheter på egen tomt. Kommunen bør være premissleverandør i utbyggingsprosesser ved å stille krav til utbyggere. Det bør ikke legges til rette gjennom samfunnsplanen at utbyggere kan avvike fra ønsket målsetting slik det nå står i planen. Det anbefales at disse to punktene fjernes fra planen. For å sikre ivaretakelsen av barn og unges behov, samt eldre, bør fokus på hvordan leke- og friluftsområder plasseres få økt fokus, slik at disse interessene ikke kan salderes av utbyggere. Områder bør legges til rette for kontakt mellom mennesker, mellom ulike generasjoner og sosiale grupper, jf. connected living. Det bør tilbys boliger som kan hjelpe folk inn på boligmarkedet; mindre boliger med felles bruk av visse areal som oppfordrer til sosial kontakt, som nevnt tidligere i planen. Dette vil være i tråd med kommunens overordnede mål om å utjevne sosial ulikhet i helse. Med tanke på parkeringsplasser, bør dette legges opp til at disse skal være under bakkenivå. GJØVIK KOMMUNE Utvalg for Samfunnsutvikling sak 104/ : Det gis tilslutning til utsendt høringsforslag til revidert samfunnsdel i kommuneplanen, datert Under visjon punkt 4 endres ordlyden til følgende: Omfanget av klimagassutslipp skal reduseres, med sikte på nullutslipp innen Utvalg for Kultur og teknisk sak 92/ : Det gis tilslutning til utsendt høringsforslag til revidert samfunnsdel i kommuneplanen, datert Utvalg for Oppvekst sak 03/ : Utvalg for Oppvekst ber om at barn og unges oppvekstvilkår vektlegges sterkere i kommuneplanens samfunnsdel enn i det utsendte høringsnotatet. Ungdomsrådet endringsforslag fra Ungdomsrådet: ( forslag til endret tekst i kursiv) Under sentrale utviklingstrekk og muligheter står følgende: flyktninger. Ankomst av flyktninger gir utfordringer i kommunen rundt mottak, bosetting, tjenester, kvalifisering og i forhold til integrering i lokalsamfunnet. Krav og forventninger til kommunal tilrettelegging av tjenester og muligheter må håndteres. Samtidig som flere flytninger og innvandrere gir kommunene et mer kulturelt mangfold, kan denne utviklilngen skape grobunn for rasisme, radikalisering og voldelig ekstremisme. Setningen endres til: Innvandring fører til et økt kulturelt mangfold. Samtidig krever innvandring økt fokus på forebygging av tilfeller av rasisme og radikalisering. Under PLANGREP, Gjøvik skal ha velferd, trygghet og livskvalitet med gode kommunale tjenester og tilbud står det følgende: 13

14 Innenfor oppvekstsektoren skal Gjøvik ha robuste og glade barn og unge - som mestrer, utvikler seg og lykkes i livene sine. Dette krever tilrettelegging av tjenester og tilbud. Samhandling mellom barn, ungdom, foreldre og kommunen er også svært viktig. Tidlig innsats er viktig for å lykkes. Følgende setning legges til: Innenfor oppvekstsektoren skal Gjøvik ha robuste og glade barn og unge - som mestrer, utvikler seg og lykkes i livene sine. Dette krever tilrettelegging av tjenester og tilbud, slik som ungdomsavdelingen, som derfor må styrkes. Samhandling mellom barn, ungdom, foreldre og kommunen er også svært viktig. Tidlig innsats er viktig for å lykkes. Under INNSATSATSOMRÅDER MÅL OG STRATEGIER, kommunale tjenester og tilbud: Legge til nytt punkt (punkt 4): 4. Fokusere på kvalitetsutvikling av ulike tjenester og tilbud for unge, b.la ungdomsavdelingen og helsestasjon for unge. Eldrerådet sak 03/ : Det gis tilslutning til utsendt høringsforslag til revidert samfunnsdel i kommuneplanen, datert , med følgende merknad: Planens samfunnsdel tar for lite hensyn til behov i kommunens utkanter. Et virkemiddel kan derfor være å styrke kollektivtransporten til utkantene. Eldrerådet er opptatt av å sikre velferd, trygghet og livskvalitet i hele kommunen. Rådet for funksjonshemmede sak 03/ : Det gis tilslutning til utsendt høringsforslag til revidert samfunnsdel i kommuneplanen, datert , men følgende merknad: Rådet ber om at målsettingen om universell utforming blir klarere beskrevet. NABOKOMMUNER: Hamar kommune Vi har med interesse lest og drøftet Gjøvik kommunes høringsutkast til Kommuneplanens samfunnsdel Gjøviks forslag til plan inneholder interessante momenter for oss som også står midt i arbeidet med ny kommuneplan. Mange elementer er like og gjenkjennbare, vi nevner de langsiktige utviklingsmålene med befolkningsvekst, økning i bedrifter og arbeidsplasser og å redusere klimagassutslipp. Gjøvik opererer med «5 plangrep», her er formuleringene annerledes, men innholdet er gjenkjennbart. Vi merker oss at Gjøvik kommune aktivt vil bruke det kommunale handlingsrommet innen arealstrategien for å skape en ønsket utvikling. Videre merker vi oss at Gjøvik vil være en konstruktiv og løsningsorientert samarbeidspartner, som tar initiativ for å utnytte muligheter og fortrinn. Gjøvik understreker at det trengs samarbeid mellom kommunene rundt Mjøsa om felles prioritering, oppfølging og utbygging av samferdselstiltak. Hamar vil gjerne samarbeide med Gjøvik angående oppfølging av arealstrategier / samordnet areal- og transportstrategi for Mjøsbyen. Vi deler ønsket om at dette skal utløse statlige bymiljømidler. Jeg la Gjøvik kommunes høringsutkast fram for formannskapet i møte den 17. januar 2018, og formannskapet gjorde slik vedtak: Hamar formannskap slutter seg til rådmannens forslag til uttalelse. Hamar anser Gjøvik å være en komplementær by til Hamar og samarbeidet bør kunne videreutvikles. Vi ønsker Gjøvik kommune lykke til i det videre arbeidet med planen. 14

15 LOKALE BEDRIFTER, ORGASNIASJONER OG FORENINGER: Byen Vår Gjøvik Viser til GGF sin høringsuttalelse til ny samfunnsdel i kommuneplanen. Vi er enige og støtter alle innspillene her og ber om at de tas til følge. I tillegg presiserer Byen vår Gjøvik (BVG) at kommunen tar hensyn til næringsdrivende når det gjelder planer for energi og klimatiltak i sentrum, og sammen med BVG finne gode løsninger som kompenserer for eventuelle konsekvenser butikker/restauranter måtte få i samband med vedtatte miljøtiltak. Vi maner også til et tettere samarbeid mellom regionale- og lokale politikere, akademia og næringsliv. Særlig gjelder dette enighet innenfor viktige nasjonale og storregionale spørsmål som er avgjørende for vår region. Innen videreutvikling av idrett, kulturliv og frivillig engasjement er det vesentlig med samarbeid på tvers mellom aktører som GOA, BVG, Gjøvik kultursenter og arrangementutvikler (Marianne Ashaug). Vi ser det også som nyttig å kunne utvikle en kulturstrategi for Gjøvik som vil kunne fungere som en god ledetråd for aktuelle aktører. Gjøvik gårdeierforening - GGF Langtidsplanen for 2018 baserer seg i stor grad på den foregående langtidsplanen som ble utarbeidet i 2013 og er en videreføring av denne. Vi mener det er naturlig ved utarbeidelse av ny plan, at det foretas en evaluering av status og måloppnåelse for eksisterende plan fra 2013, slik at nødvendige korreksjoner og kursendring kan foretas og at langtidsplanen for den kommende perioden bygger på disse erfaringene. Høringsutkastet som foreligger, er slik vi opplever den, en fyldig plan som tar for seg viktige aspekter for Gjøvik Kommunes utvikling de kommende 5-10 årene. Vi mener den med fordel kan spisses ved at det fokuseres på færre overordnede innsatsområder. Det bør defineres 4-5 konkrete hovedmål for langtidsplanen og disse målene bør være kvantifiserbare slik at måloppnåelsen kan måles både underveis i perioden og til slutt. For å kunne si noe mer konkret om hvor vi skal, mener vi det er fornuftig om planen innledningsvis også beskriver status i dag og lister opp utviklingstrekkene og farten på arbeidet de foregående fem årene hva har vi fått til, hva må forbedres de neste fem årene og hvordan skal dette gjøres? Med planen, slik den fremstår nå, kan vi jo alle slå oss på brystet om fem år og si vi har lyktes i alle fall med å oppnå planen, da denne lett kan tolkes som en beskrivelse av nåsituasjonen. Den ikke sier noe om vi skal være fornøyde med 50 nye innbyggere eller Antallet studenter til NTNU skal øke og vi skal bygge nye boliger også til disse, men alle skjønner at vi må tenke fundamentalt annerledes om vi evner å få nye innbyggere enn om tallet 50. I en plan som denne, vi våge å sette ambisiøse, konkrete mål og lage en tydelig strategi for å oppnå dem. Vi må også tørre å sette oss ned i etterkant å evaluere planen, strategien og måloppnåelsen. Hvordan har utviklingstrekkene vært ved andre byer som har blitt universitetsbyer? Hvordan vil urbaniseringstrendene påvirke kommunen og byutviklingen? Hva er NTNU sine egne måltall for antall studenter i Gjøvik de kommende fem årene? Hvilken målsetning har vi i forhold til å skape nye arbeidsplasser, slik at flest mulig av studentene i byen anser Gjøvik som en attraktiv bostedskommune og arbeidsplass også etter endt studietid? Om innbyggertallet vokser med de neste fem årene, må det i langt større grad konkretiseres i planen hvordan vi løser følgende; o Har vi byggeklare tomter/areal som kan konverteres til bolig som møter denne etterspørselen? o Hvor skal de nye arbeidsplassene lokaliseres? o Hvordan vil det påvirke belastningen på kommunale tjenester? o Hvordan vil det påvirke dagens infrastruktur? o Hvordan vil det påvirke dagens kollektivtilbud? Når vi sier innledningsvis at det bør defineres 4-5 konkrete hovedmål for langtidsplanen, bør utviklingen i innbyggertallet helt klart være en av disse målene og kanskje det viktigste. Klarer vi å øke innbyggertallet med 15