MOSVIK FISKERIBIOLOGI SKE UNDERSØKELSER OG LEKSVIK KOMMUNER I 1978 OG 1979 (MELTINGVATNET M. FL. ) I VASSDRAG I

Transkript

1

2

3 K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Ser FISKERIBIOLOGI SKE UNDERSØKELSER MOSVIK I VASSDRAG I OG LEKSVIK KOMMUNER I 1978 OG 1979 (MELTINGVATNET M. FL. ) Arnfinn Langeland Universitetet i Trondheim Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet Laboratoriet for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (rapport nr. 44) Trondheim, januar 1980

4 ISBN ISSN

5 Langeland, Arnfinn Fiskeribiologiske undersakelser i vassdrag i Mosvik og mksvik komer i 1978 og 1979 (Meltinyvatnet m. fl.). K. norske Vidensk. Selek. Elus. Rapport Ser :l-47. I periodene I: , 11: , 111: , IV: og V: ble det utfort fiskeribiologiske undera0kelser i f0lgcnde vatn og elver: Meltingvatnet, Litle Meltingen, Store GrlnsjBcn, Litle Gr0nsj0en, Sagtj@rna, Elwatnet, Alvatnet, Innerelva, mlddalselva og Mossa. Det ble provefisket med b h buruigarn og flytagarn, ekkoregfatreringer av fisk ble utfort i periode 111. Fiskematerialet ble analysert øed hensyn pd utbytte, alder, vekst, kondisjon, kj0nn. kjbhrismoaning og e-ing. I tillegg ble det tatt prmr av planktonkreps og vannpr0ver i alle vatn, samt bunndyr i Meltingvatnet, Store Gr0nsj@en, Innerelva, Kalddalselva og Mossa. De undersgkte vatn har bestander av mye, orret, stingsild og bl. I tillegg finnes laks i Mossa og Litle Meltingen. Utbyttet av prmefisket omfars garn som var dbrlig, tildels meget dklig, sd fisk, lav kondisjonsfaktor, sterke parasittangrep, dsrlig vekst, men relativt heyt utbytte p& &skate garn og flytegarn, viser at vatna har for tette bestander av fisk i forhold ti1 dagens næringsgrunnlag. Undersokelsene av plankton og bunndyr som tyder p& sterkt nedbeitete bestander av noen viktige næringsdyr bekrefter dette. Alders-nsetning og fiskens vekst tyder pi generelt liten beskatning i alle vatn. Det nw bedre fisket i Grginsjoene og Elwatnet har sannsynligvis sammenheng med noe rterkare beskatning og reduserte gytemuliqhetir for arreten i det rene orretvatn Elwatnet. Vannkvalitcten er typisk for niadmg i Trmglag og gir tilstsekkelig og gode livsvilksr for fisken og denu nerin~. BrukerundersØkclsen viste at fisket i området hovedsaklig blir utnyttet ved bruk av bunngarn og oter. Ingen personer driver nsringsfiske i vassdragene. Fiskekort aelgee i bieltingvatnet og Alvatnet. I den senere tid er det blitt en viss næringsmessig interassa i ålfiske i Meltingvassdraget. I det underwkte omrd.det er det planlagt vaasdragsreguleringer i to trinn. Under dissa forutsetninger er det foretatt en vurdering av reguleringenes virkninger for innlandsfisket og fiskene næringsdyr. Fisket i & 1aksefCrende deler er undereakt og blir vurclert av Dixektorltat for vilt og ferskvannsfisk. Arnfinn Langetand, Universitetet i TronclhBijn, Det Kgt. No~sks Videnskabers Setskab, Museet, Zwtogisk avdsling, N-7000 RwidhsWn.

6

7 REFERAT INNLEDNING... 7 EETODIKK l,,,,,,,,l,.,,.,,,,...,,,i,,e,i~,,,,~ 8 OMRADEBESKRIVELSE 9 PLANLAGTE REGULERINGER,,.,,..,,,,,,,,,,,,,,,, 11 VANNKVALITET,,,I,,I.,,II,,III,lI,,,,,,l,,,,,, 11 PLANKTONKREPSDYR,,,,,,,,,,,,,,,,,e,l,,,,,,,,, 14 BUNNDYR,,',,I,I,,I,I,m,,,,,,IIII,,,,I,II,I,,I, 15 UTBYTTE AV PRØVEFISKE,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 16 FISKESTØRRELSE,,,,,,,,,,,,m,,,,,,,,,,,,,l,m 19 FISKEBESTANDENES ALDERSFORDELING,,,,,,,,,,,, 22 FISKENS VEKST KOND I SJONSFAKTOR OG KJØTTFARGE,,,,,,,,,,,,,,, 23 GYTEFISK,,,e.,,,,...,,,,,,I,,,,,,,,,,, 30 FISKEPARASITTER FISKENS NÆRINGSVALG a,,.,,,,,,,,,,,,,,, e e I, I e, 32 EKKOREGISTRERINGER AV FISK I MELTINGVATNET,,, 35 BRUKERUNDERSØKELSE,,,,,,,,, 1 ~ 1,,,, 1,,,,, 1 1 1, 1 39 PL LIR DER ING AV FISKERIBIOLOGISK TILSTAND,,,,,, 39 REGULERINGENES VIRKNINGER FOR INNLANDSFISKET,, 43 LITTERATUR VEDLEGG I-VI11

8

9 UndersØkelsen er utført etter oppdrag fra Nord-TrØndelag Elektrisitetsverk som har planer om vassdragsreguleringer i det undersøkte området. Undersakelsene gjelder innlandsfisket i vassdrag i Mosvik og Leksvik kommuner. Fiskeribiologiske undersøkelser i lakse- Ørende del av vassdragene, bl. a. Mossa, er gjennomført av Direktoratat for vilt og ferskvannsfisk (DVF). På grunnlag av spørreskjema (vedlegg VIII) er det gjennomfart en brukerundersøkelse. Markarbeidet for brukerundersøkelsen er utfart av Nord-TrØndelag Elektrisitetsverk. Fiskeribiologiske undersøkelser er utfart i følgende perioder: Det ble samlet inn prøver av fisk og næringsdyr (plankton og bunndyr) og tatt vannprøver. Feltarbeidet er utført av Johan Nydal, Yngve Svarte, Bystein Ålbu, Hans Berger, Steinar SandØy og undertegnete. Nord-TrØndelag Elektrisitetsverk bidro med en feltassistent under feltarbeidet i periode IV. John W. Jensen og Terje NØst samlet inn prover av bunndyr i Innerelva og Kalddalselva Toril Berg og Johan Nydal har vært med i bearbeidelsen av materialet og utarbeidelsen av denne rapport Utfyllende resultater og kommentarer av de ferskvannsbiologiske undersøkelser vil bli presentert i egen rapport fra DKNVS, Museet.

10 PrØvefisket ble utført med garnserier 14 (45), 16 (39), 18 (35), 22 (29), 24 (26) og 30 (21) omfar (mm), bunngarn og flytegarn 6 m 25 m av maskestørrelsene 20, 22, 24, 28 og 32 omfar. Bunngarna ble satt enkeltvis fra land tilfeldig, uten hensyn til maskevidde. ~r~vefiskeområder er vist i Fig. 1. Fiskematerialet er analysert med hensyn på alder, vekst, ernæring, kjøttfarge, kjønn, utviklingsstadium av rogn og melke og parasitter. Fiskens lengde er målt fra snute til enden av sammenklemt halefinne (maksimal lengde). Fiskens kondisjonsfaktor - k - er beregnet som vekten (w) 100 dividert på lengden (L) i tredje potens: For sammenlikning av kondisjonsfaktor hvor et annet lengdemål er benyttet (til halefinnens kløft eller enden av halefinnen "naturlig" utstrakt) henvises til Langeland (1977, s. 11). For fisk mellom cm kan våre beregninger av kondisjonsfaktoren sammenliknes med andre beregninger hvor lengden er målt til enden på halefinnen når denne er "naturlig" utstrakt, ved å trekke fra henholdsvis 0,06 enheter for Ørret og 0,08 enheter for røye. De enkelte næringsdyrgruppers mengde- messige betydning i mageprøver fra fisk er vurdert volummessig (%) i forhold til hverandre, hvor hele mageprøven er satt til 100%. BunndyrprØver i vatna ble samlet inn med 5 Van-Veen grabbprøver 2 slått sammen som tilsammen dekket et areal på 0,l m på dypene 1, 3, 5, 7, 10 og 15 m i områdene vist i Fig. 1. PrØvene ble silt igjennom siler med maskevidde 0,5 mm. BunndyrprØver i elvene ble samlet inn med stanghåv med maskevidde 0,5 mm i en innsamlingstid på 5 min. PlanktonprØver ble tatt med 2 parallelle håvtrekk med håv diameter 30 cm og maskevidde 95 pm. åling er av temperatur, ph, ledningsevne, siktedyp og vurdering av vannfarge ble utført i felten. I tillegg er det foretatt analyser av kalsium, magnesium og næringssalter (fosfor og nitrogen) fra elvene i vassdraget.

11 En oversikt over de undersøktevatn (Meltingvatnet, Litle Meltingen, Store GrØnsjØen, Litle GrØnsjØen, SagtjØrna, Elvvatnet, Ålvatnet) og elver (Innerelva, Mossa, Kalddalselva) med provetakings- stasjoner er vist i Fig. 1. HØyde over havet og overflateareal av vatna framgår av følgende oversikt:... Lokalitet HØyde over havet (m) Overflateareal (ha)... Meltingvatnet Litle Meltingen Store GrØns jøen Litle GrØnsjØen Sagt j Ørna E lvvatnet Ålvatnet StØrste dyp i Meltingvatnet 95 m sørøst for StorØya. registrert med ekkolodd var De undersokte vatn og elver ligger i Mosvik og Leksvik kommuner i Nord- og SØr-Trandelag fylker. felt (Fig. 1): 111-Kalddalselva med Ålvatnet. Vatna dreneres fra 3 adskilte nedslags- I-Meltingvassdraget, 11-Innerelva med Elwatnet, Leksvik og Mossa ved tettstedet Mosvik. draget er det bosatt 66 personer. Innerelva renner ut ved tettstedet Rur1d.i; innsjøene i Meltingvass- En registrering av vann- og avløpsforhold i Meltingvassdraget er utført av Nord-Trandelag L Elektrisitetsverk Mossa har et nedbørfelt på ca. 131 km, L nedbørfeltet ved utløp Meltingvatnet er på 75 km. Gjennomsnittlig 3 vannforing ved Oppgrande vannmerke i Mossa er ca. 5 m /sek. Vatna ligger i områder med gran- og furuskog, hvor skoggrensa ligger på m 0.h. området ligger på sterkt omvandlete kambro-siluriske sedimentbergarter. Store GrØnsjØen. Innslag av kalkstein finnes ved Meltingvatnet og

12

13 PLANLAGTE REGULERINGER IfØlge Nord-Trendelag Elektrisitetsverk er det planer om regulering i vassdraget i 2 trinn: Trinn 1: Regulering av Meltingvatnet ved senkning ned til kote +l95 (LRV), HRV antas å vil ligge på kote +216 med flomstigning opp til kote +217 (HFV). Normalvannstand er ca. lik HRV (kote +216). Dette gir da en regulering på 21,O m. Kalddalselva overføres til tunnel for Mosvik Kraftverk (Fig. 1) ved bekkeinntak ca. 1 km syd for utløpet av Ålvatnet. Kalddalselva avskjæres med en dam ca. 600 m nedstrøms Ålvatnet. Oppdemningen av området mellom denne dam, bekkeinntaktet og Ålvatnet, som består av myr og svært lite fall, vil ikke forårsake oppdemning av Ålvatnet. Trinn 2: Overfaring av Innerelvas tilløp ved magasin i Elvvatnet til Litle GrØnsjØen ved videreoverføring av overfart vatn gjennom GrØnsjØene til Meltingvatnet. UtlØp av Litle og Store GrØnsjØen korrigeres slik at overført vannmengde ikke forhoyer vannstand på GrØnsjØene. Inntaksmagasinet fra dam 1 km nedstrøms ElvtjØrna, vil bestå av myrområdet nedstrøms ElvtjØrna, ElvtjØrna og Elvvatnet. Vatnet overføres i tunnel fra Elwatnet til MiddagstjØrna og videre i bekk til Litle GrØnsjØen. I MossasutlØp fra Meltingvatnet er det fra gammelt av oppført to dammer, en søndre dam som eies av Vinje Bruk og en nordre dam som eies av Mosvik kommune. De nåværende dammer er oppført omkring århundreskiftet og fra gammelt av benyttet i forbindelse med tømmerfløting. Dammene brukes i dag hovedsaklig til å slippe "lokkevatn" for laksen. Dammene har gitt inntil 1,5-2 m regulering av Meltingvatnet. Observasjoner av temperatur, ph, ledningsevne og siktedyp under prøvefisket framgår av tabell 1, mens en del observasjoner fra en befaring i Mossa og Innerelva den er presentert i tabell 2. Analysene av næringssalter er utført ved Institutt for marin biokjemi, Universitetet i Trondheim.

14 'D, 2 d:? m d.-l d

15 rl I d tri x tri E d I ri rd u tri E a ri c, o tri H 2 O i N ø m d ' m

16 Resultatene viser at vannet må karakteriseres som kalkfattig og næringsfattig. Det brune vannet og lite siktedyp i enkelte vatn, eks. Elvvatnet, tyder på relativt høyt innhold av humusstoffer. Imidlertid har ikke dette påvirket surhetsgraden nevneverdig som ligger omkring nøytralpunktet eller noe over på den sure siden. Det som er verdt å merke seg er den identiske vannkvalitet ved utløpstoregrønsjøen og ved utløp Meltingvatnet. Morfologisk er også Store GrØnsjØen og Meltingvatnet svært like. I begge etableres en tydelig temperatursjiktning om sommeren. Forutsetningene for produksjon av planteplankton og planktonkrepsdyr skulle således være like i disse to innsjøene. Vannkvaliteten må karakteriseres som typisk for vassdrag i Trandelag og gir tilstrekkelig og gode livsvilkår for fisken og dens næringsdyr. Resultatene fra undersøkelsene av planktonkrepsdyr framgår av vedlegg I. Den totale biomasse som gram tørrvekt pr. m2 er beregnet til Store GrØnsjØen Litle GrØns jøen Meltingvatnet Litle Meltingen Ålvatnet Elwatnet 0,41 g, standardfeil 0,01, antall prøver 3 0,28 g, antall prøver 1 0,22 g, standardfeil 0,04, antall prøver 4 0,09 g, antall prøver 1 0,26 g, antall praver 1 0,45 g, standardfeil 0,17, antall prøver 3 I de vatn hvor det ble tatt flere enn en prøve, var det klart større biomasce i Store GrØnsjØen og Elvvatnet enn i Meltingvatnet. Dette skyldes betydelig større biomasse av vannlopper i disse to vatn, spesielt av Daphnia og Holopedium. Dersom en sammenlikner mengden av de mest attraktive næringsdyr for fisk, jfr. avsnittet om fiskens næringsvalg, i de forskjellige vatn blir forskjellene større enn nevnt ovenfor. StØrst mengde av de mest attraktive næringsdyr ble registrert i det rene Ørretvatn Elvvatnet, dernest Store og Litle GrØnsjØen: I Meltingvatnet var mengden av slike næringsdyr meget små. I en under-

17 sokelse i 10 r~ye-/~rretvatn er det vist at det er en sterk sammenheng mellom slike attraktive planktonkrepsdyr, spesielt Daphnia og røyas størrelse (Langeland 1978). Hoppekreps hadde ubetydelig betydning som fiskeføde selv om de fantes i rikelige mengder i planktonet, mens Daphnia hadde vesentlig betydning i vatn hvor røya hadde en gjennomsnittsvekt på over 200 g. Små mengder og små dyr av de mest attraktive vannlopper tolkes som et tegn på nedbeitede bestander grunnet for tette fiskepopu- lasjoner. Som nevnt under avsnittet om vannkvalitet, skulle forutsetningene for planktonproduksjon være like i GrØnsjØene og Meltingvatnet. Den mest sannsynlige forklaring på de små mengder vannlopper i Meltingvatnet er beiteeffekt fra fisk, først og fremst røye. Resultatene fra bunndyrundersøkelsene framgår av vedleggene I1 og 111. Den gjennomsnittlige mengde bunndyr i de to innsjøer hvor det ble tatt kvantitative prøver er beregnet til: Meltingvatne t Store GrØns j Øen m dyp 0,74 g våtvekt m 0,55 g våtvekt m m dyp 0,14 g våtvekt m 0,17 g våtvekt m Bunndyrmengder av denne størrelsesorden og sammensetning av dyregruppene er vanlig for større innsjøer i TrØndelag når resultater fra kvantitative undersokelser med grabb saminenliknes (Langeland 1976). Et positivt trekk var funnene av det viktige næringsdyret marflo (Gamarus) på 1 og 3 m dyp i Store GrØnsjØen. Men da dette nzringsdyret ikke ble funnet i mageprøver hos fisken, tyder dette på små nedbeitete bestander uten særlig betydning som næringsgrunnlag for fisk. Dominerende dyregruppe i grabbprøvene i begge vatn var insektlarver av gruppen fjærmygg. Bunndyrpraver innsamlet fra elvene Innerelva, Kalddalselva og Mossa, ga et mer variert bilde av bunndyrsamfunnene enn i innsjøene (vedlegg 111). Totalt var flere dyregrupper representert, hvorav larver av vårfluer, døgnfluer og steinfluer var de dominerende grupper i alle elver. Karakteristisk for Innerelva var et betydelig større antall knottlarver i forhold til de andre elvene. Mossa skiller seg

18 ut ved det større antall muslinger og snegl. Spesielt var dette iøynefallendeved stasjon 2 som ligger nedenfor stilleflytende elvepartier. på denne stasjonen i Mossa ble det også funnet 2 eksemplarer av elveperlemusling i juni. Disse siste forhold indikerer rik tilgang på organisk materiale nedstrøms de stilleflytende loner hvor organisk materiale har større muligheter for å bli akkumulert. Elveperleniilslingen som krever rent, men kalkfattig vann, har en spredt forekomst i Trandelag. Det totale antall dyr pr. prøve var ikke vesenforskjellig i de 3 undersøkte elvene. Beregninger av midlere antall dyr pr. prøve ga følgende resultat: Innerelva 192 dyr pr. prove, standardfeil 30, antall prgiver 6 Kalddalselva 223 dyr pr. prøve, standardfeil 35, antall prøver 9 Mos sa 300 dyr pr. prøve, standardfeil 71, antall prøver 6 Antall dyr pr. prøve var av samme størrelsesorden som funnet i Nea i 1977 på regulerte strekninger med stor variasjon i vannføring, men betydelig lavere enn funnet på strekninger i Nea med redusert vann- Øring, men med naturlig årsvariasjon (Reinertsen & Langeland 1978). Det totale antall dyr pr. prøve var imidlertid betydelig større enn i de fleste elver i ~ altf jell-/svartisområdet (Koksvik 1979). UTBYTTE AV PRØVEF I SKE Utbytte av fisk i de forskjellige perioder framgår av vedlegg IV. I tabellene 3 og 4 presenteres et sammendrag for hele materialet for hver enkelt innsjø. Tabell 3 gjelder utbytte på bunngarn og tabell 4 utbytte på flytegarn. Resultatene viser at utbyttet på garn omfar generelt for alle vatn må betraktes som dårlig, det totale utbyttet på bunngarn for disse garnstørrelser varierte fra 91 til 240 grarfl pr. garnnatt for alle vatn sett under ett. Ørret var dominerende fiskeart på bunngarn med et utbytte varierende fra 91 til 190 gram pr. garnnatt. 0rret og røye finnes i alle vatn unntatt Elwatn og Ålvatn som er rene Ørretvatn. I tillegg finnes stingsild, å1 og laks i vassdraget. Laksen finnes i Mossa fra sjøen til Liafossen.

19 Utbyttet på de fineste maskestørrelser av bunngarn var derimot høyt i alle vatn unntatt Elvvatn og Meltingvatnet. Utbyttet på 30 omfars garn var høyest i Litle og Store GrØnsjØen og Ålvatnet hvor utbyttet varierte fra 1100 til 1319 gram pr. garnnatt samlet for røye og Ørret. RØya dominerte fangstene i Meltingvatnet og Litle Meltingen, og i Litle GrØnsjØen. Antall Ørret pr. garnnatt var lavt unntatt i Ålvatnet og Store GrØnsjØen hvor utbyttet av små~rret var middels godt med henholdsvis 13,8 og 11,3 Ørret. Spesi-elt er det grunn til å legge merke til det dårlige utbytte av små~rret i Elwatn og Meltingvatnet på henholdsvis 1,5 og 1,82 Ørret pr. garnnatt, som tyder på en meget liten bestand av Ørret i disse vatna. GrØnsjØen. Flytegarn ble kun benyttet i Meltingvatnet og Store og Litle Utbyttet på de grovere maskestørrelser omfar var klart bedre i Store og Litle GrØnsjØen med gram pr. garnnatt mot.bare 71 gram i Meltingvatnet. Utbyttet på 32 omfars flytegarn var også størst i Store og Litle GrØnsjØen mens utbyttet på de fineste maske- starrelser benyttet (40 omfar) var klart størst i Meltingvatnet med 33,s røye pr. garnnatt (tabell 4). Det ble ikke fanget Øryret på flytegarn i Meltingvatnet. Utbyttet på 32 omfars flytegarn i Store GrØnsjØen må karakteriseres som meget godt med 3,638 kg eller 46 fisk pr. garnnatt. Her er det grunn til å merke seg det store utbyttet av Ørret på flytegarn i Store og Litle GrØnsjØen med henholdsvis 25 og 10 Ørret pr. garnnatt på 32 omfars garn. P; grunnlag av pravefiske i e t stort antall vatn har Jensen (1979) foretatt en inndeling og vurdering av fisket etter falgende kategorier: gram pr. garnnatt - dårlig fiske, gram pr. garnnatt - alminnelig fiske, gram pr. garnnatt - godt fiske, grampr. garnnatt - meget godt fiske og større enn 2000 gram pr. garnnatt - helt spesielt godt fiske. IfØlge denne sammenliknende undersøkelse hvor våre undersøkelser pr er medtatt i dette materialet, må fisket i de ovennevnte vatn betraktes som dårlig, tildels meget dårlig i enkelte vatn, f. eks. Meltingvatnet. Ovennevnte undersakelse gjelder buringarn med maskevidde større enn 22,5 mm eller 24 omfar og større maskevidde (tabell 3 1.

20 Tabell 3. Sammendrag utbytte på bunngarn i 1978 og Utbytte som gram og antall pr. garnnatt Ant. gange r Utbytte omfar Utbytte 30 omfar Antall Lokalitet fisket g Ørret g røye Sum g røye g Ørret Sum Ørret Meltingvatnet 4 Litle Meltingen 1 Store GrØnsjØen 2 Litle GrØns jøen 2 Sagt j Ørna 1 Elwatnet 3 Ålvatnet 1 Tabell 4. Sammendrag utbytte på flytegarn i 1978 og Utbyttet som gram og antall pr. garnnatt Ant. ganger Utbytte omfar Utbytte 32 omfar Ant. Ant. Lokalitet fisket g Ørret g røye Sum g Ørret g røye Sum Ørret røye Meltingvatnet 4 Store GrØnsjØen 2 Litle GrØnsjØen 2 Utbytte 40 omfar Meltingvatnet 1 O O 33,5 Store GrØnsjØen ,O 8,O Litle GrØnsjØen 1 O O O O O

21 på grunnlag av hele materialet er røyas og Ørretens gjennomsnittsvekt regnet ut for bunngarn og flytegarn hver for seg og totalt for hele materialet (tabell 5). Den høyeste gjennomsnittsvekt hos røye ble funnet i Store og Litle GrØnsjØen med henholdsvis 88 og 83 g. Den lave gjennomsnittsvekt hos røye i Meltingvatnet (62 g) skyldes det høye utbytte på 40 omfars flytegarn som drar gjennomsnittsvekten sterkt ned. Det høye utbyttet på 40 omfars flytegarn i Meltingvatnet med gjennomsnittsvekt 48 gram, tyder på en tett bestand av meget små røye. Ørretens gjennomsnittsvekt var klart størst i Elvvatnet og Meltingvatnet med henholdsvis 160 og 135 g (tabell 5). Dette er i overensstemmelse med det nevnt foran om tynne bestander av Ørret i disse vatn. Ørretens gjennomsnittsvekt i de andre vatna var av samme størrelsesorden og varierte fra 81 til 94 gram omtrent som hos røye. Lengdefordeling av fiskematerialet for de enkelte fiskeperioder framgår av vedlegg V. I Fig. 2 erfiskens lengdefordeling for hele materialet framstilt grafisk. Dette viser tydelig som nevnt foran om lave gjennomsnittsvekter at fangstene stort sett besto av små fisk mindre enn 25 cm i lengde både når det gjelder Ørret og røye. StØrste andelen av røye over 25 cm ble fanget i Store GrØnsjØen med 11%. StØrste andelen av Ørret større enn 25 cm ble registrert i Elwatn med 41%, i Meltingvatnet var tilsvarende andel 31%. P; grunnlag av hele materialet er det foretatt en opptelling av fisk større enn 200 gram. s år det gjelder røye ble det kun i Store GrØnsjØen fanget røye over 200 g, dvs. 4 røye med vekt varierende fra 202 til 284 gram. I Meltingvatnet ble det fanget 16 Ørret over 200 g, disse varierte i vekt fra 202 til 363 gram. Tilsvarende fangster av Ørret over 200 gram var: Elvvatn, 5 Ørret mellom 223 og 265 g og Store GrØnsjØen, 1 Ørret på 213 g. I de Øvrige vatn ble det ikke fanget Ørret over 200 g. I tillegg kan det nevnes at det i Litle Meltingen ble fanget 5 smålaks mellom 941 og 1435 gram.

22 Tabell 5. Fiskens gjennomsnittsvekt (x) for hele fangsten 1978 og N = antall fisk Bunngarf! N X R0YE Flytegarn N X Total - X ØRRET Bunngarf! Flytegarn - N X N X Meltingvatnet Litle Meltingen Store GrØnsjØen Litle GrØns j Øen Sagt jern Elwatnet Ålvatnet Total - X

23 Ørret Røye 4) 4 Figur 2. Lengdefordeling av fisk i de forskjellige vatn for hele materialet 1978 og N NR = totalt antall fisk av henholdsvis Ørret og Ø ' røye.

24 FISKEBESTANDEMES ALDERSFORDELING på grunnlag av analyser av Øresteiner og skjell er en prosentvis fordeling av fiskens alder beregnet (tabell 6). Dette viser at røyebestandene gjennomgående består av flere eldre fisk sammenliknet med Ørretbestandene. Dette er i overensstemmelse med den generelle erfaring for røye- og Ørretbestander. RØyas aldersfordeling i Meltingvatnet var tydelig forskjøvet over mot eldre fisk sammenliknet med de andre vatna. I Meltingvatnet var 13-20% 8 ar og eldre mens 10-21% var 4 år og yngre. De tilsvarende tall for Store GrØnsjØen var henholdsvis 6-9% og 34-52%. Dette tyder på at beskatningen i GrØnsjØene er sterkere enn i Meltingvatnet. Imidlertid har rdyebestanden også i GrØnsjØene for mange eldre fisk. For en optimal utnyttelse av produksjonen vil det være Ønskelig med en yngre alderssammensetning. Ørretbestanden synes å ha en passende alderssammensetning med dominerende innslag av 4- og 5-åringer. Imidlertid synes Ørretbestanden i Elvvatnet å bestå av yngre fisk. Her ble det ikke registrert Ørret eldre enn 5 år. Tabell 6. Aldersfordeling hos Ørret og røye i de forskjellige vatn i 1978 og Prosentvis fordeling Alder i år Ant. fisk Lokalitet År undersøkt RØYE Meltingvatnet Meltingvatnet Litle Meltingen Store GrØns jøen Store GrØnsjØen Litle GrØnsjØen Litle GrØns jøen Sagt j Ørna ØRRET Meltingvatnet Meltingvatnet Litle Meltingen Store GrØns j Øen Store GrØns jøen Litle GrØns jøen Litle GrØns jøen Sagt jørna Elwatnet Elvvatnet Ålvatnet

25 FISKENS VEKST Fiskens vekst i de enkelte vatn er franstilt grafisk i figurene 3-8. I Store og Litle GrØnsjØen vokser røye bedre enq Ørreten de første leveår inntil veksten stagnerer ved inntrådt kjønnsmodniny. Tilveksten etter det famte leveåret har det ikke vært mulig i Lcster?~..- ved hjelp av fiskens skjell, sammenlign her fiskens alder bestenit ved gresteinavlesninger. Imidlertid er veksten disse år av besl.rjeden omfang anslagsvis fra 1-3 cm i tilvekst. For sammenlikning mellom de forsk3ellige vatn er det tegnet inn en linje med lineær vekst 5 cm pr. år. Dette er en vanlig vekstutvikling funnet i røye- og Ørretvatn med tette bestander og fisk av dårlig kvalitet. En vekst på 5 cm pr. år må betyaktes som middels til dårlig. I Meltingvatnet er det registrert noe bedre vekst hos ~ji-reten enn hos røya. RØyas vekst de 3 første leveår i Store og Litle Gi-(JnsjØen var ca. 6 cm pr. år sammenliknet med ca. 5,3 cm i Meltingvatnet. Ørretens vekst er svært lik i alle vatn med en midlere tilvekst på ca. 5 cm pr. år, unntatt i Elvvatnet og Meltingvatnet hvor den var noe bedre med ca. 5,5 cm pr. år. KONDISJONSFAKTOR OG KJØTTFARGE Fiskens kondisjonefaktor for de enkelte lengdegrupper frarrmgar av vedlegg V, mens tabell 7 angir den totale beregnete kondisjonsfaktor for hele materialet. faktor noe høyere enn h ~ rwe. e I reye-/ørretvatna var generelt Brretens kondisjons- Tabell 7. I Fiskens kondisjonsfaktor og fis!'; med rodfarget kj~tt (%) i de enkelte vatn beregnet på grclnnlag av hele materialet Lokalitet RØdf arget Kond. RØdf arget Kond. kjøtt (a) fakt.. kjøtt (%) fakt. Meltingvatnet Litle Meltingen Store GrØnsjØen Litle GrØnsjØen Sagt j Ørna Elvvatnet Ålvatnet 31 0, , ,91 6 0,81 60 C, ,82 28 O,86 72 O, , ,75 59 o, ,88 - -

26 w w w w m > > - w m m m m w

27

28 W W W W mty>> rr ty m m m m w

29 w w w w crcr>> crcrmm mmcrcr

30 3 4 Alder i år Figur 7. Vekst hos Ørret og røye i Sagtjorna i 1978.

31

32 RØyas kondisjon var best i Litle og Store GrØnsjØen, men generelt under middels i alle vatn. Spesielt var røyas kondisjon i Meltingvatnet dårlig (k = 0,75). Tilsvarende k-faktor ble registrert for røye i SagtjØrna, men på grunn av lite materiale (6 røye) bør det ikke legges for stor vekt på dette tallet. Ørretens kondisjon var høyest og må betraktes som tilfredsstillende i Elvvatnet og Meltingvatnet. I de Øvrige vatn var Ørretens!.ondis jon under midde 1s. Fiskens kondisjonsfaktor er beregnet på grunnlag av lengdemålinger fra snute til enden på sammenlagt halefinne (det største lengdemål). Dersom ovennevnte kondisjonsfaktor skal sammenliknes med fisk hvor et annet lengdemål er benyttet, fra snute til forbindelseslinjen for halefinne naturlig utstrakt, må ovennevnte kondisjonsfaktor legges til 0,06 og 0,08 enheter henholdsvis for Ørret og røye (Langeland 1977). Dette betyr at kondisjonsfaktor for røye og Ørret ikke er direkte sammenliknbare på grunn av halefinnens utforming og gir delvis en forklaring på det nevnt om generelt lavere k-faktor hos røye i forhold til Ørret. Andelen av fisk med rødfarget kjøtt (lyserødt og rødt) varierte mye mellom de enkelte vatn (vedlegg V, tabell 7). StØrste andel med rødfarget kjøtt hos røye ble registrert i Store og Litle GrØnsjØen. De høyeste andeler med rødfarget kjøtt hos Ørret ble registrert i SagtjØrna, Store GrØnsjØen og Elvvatnet. Fisk fra Litle Meltingen hadde minst andel med farget kjøtt både for Ørret og røye. Andelen av gytefisk hos røyebestanden var høy i alle vatn og varierte fra 72 til 83% (vedlegg V, tabell 8). Det generelle fenomen at andelen av gytere hos Ørretbestanden er lavere enn hos røye ble også registrert i alle vatn i denne undersøkelsen. Imidlertid var gyteprosenten hos Ørret høyere enn vanlig i andre vatn i TrØndelag. Andelen gytere hos Ørret varierte fra 29 til 53% unntatt i SagtjØrna hvor andelen var 11%. Spesielt er det grunn til å legge merke til at av 74 små røye mindre enn 20 cm, i hovedsak tatt på 40 omfars flytegarn i juli 1979 i Meltingvatnet, var 61 fisk, eller 82%, gytefisk (vedlegg V).

33 Tabell 8. Andelen av qytefisk i hele materialet i 1978 og 1979 i de enkelte vatn Ørret (%) Meltingvatnet Litle Meltingen Store GrØnsjØen Litle GrØnsjØen Sagt j Ørna Elvvatnet Ålvatnet Generelt for alle arret-/r~yevatna var tildels meget sterkt angrep av fiskeparasitter rundt innvollene. Dette ga fisken et lite attraktivt utseende. Andelen av bendelormsystemer i hver fisk ble vurdert etter en skala som følger: O - ingen syster 2 - sterkt angrepet 1 - lite angrepet 3 - meget sterkt angrepet De fleste fisk i arret-/r~yevatna ble registrert å være angrepet (koding 1 eller større). Andelen av fisk karakterisert som sterkt og meget sterkt angrepet (2+3) framgår av tabell 9. Generelt var Ørreten sterkere angrepet enn røya i alle ~rret-/r~yevatn. Både hos røye og Ørret synes de sterkeste angrep å være i Meltingvatnet og Litle Meltingen. Forekomsten av parasitter i Elvvatnet og Ålvatnet var lav og tilfredsstillende.

34 Tabell 9. Mengden av bendelormsyster (sterkt og meget sterkt angrepet koding 2+3 i %l i fisk fra de enkelte vatn, vurdert etter en skala fra O til 3 (O - ingen syster, l - lite angrepet, 2 - sterkt angrepet, 3 - meget sterkt angrepet) Lokalitet Ørret ( %) Meltingvatne t Litle Meltingen Store GrØnsjØen Litle GrØnsjØen Sagt j Ørna Elwatnet Ålvatnet FISKENS NÆRINGSVALG Forekomsten av de ulike næringsdyrgrupper i mageprøver for de enkelte perioder i juli og august framgår av vedlegg VI. På grunnlag av dette er det foretatt en totalvurdering av fiskens næringsvalg i juli/ august for de 3 viktigste næringsdyrgrupper i prioritert rekkefdlge: Prioritert rekkefølge Meltingvatnet Ørret Flytegarn Bunngarn Flytegarn Bunngarn Plankton Luftinsekter Luftinsekter Luftinsekter Litle Meltingen Luftinsekter Plankton Vårfluelarver vårfluelarver F j ærmygg Fjærmygg og damsnegl Plankton Damsnegl RØye Ørret RØye Ørret Bunngarn Bunngarn Flytegarn Bunngarn Flytegarn Bunngarn Plankton Ertemuslinger Fjærmygg vår flue larver F j ærmygg Ertemuslinger Store GrØnsjØen Plankton Fjærmygg Luftinsekter F j ærmygg Ertemuslinger Luftinsekter Plankton vår fluelarver F j ærmygg Plankton Luftinsekter Luftinsekter

35 Prioritert rekkefølge Litle Gransiden RØye Flytegarn Plankton Luftinsekter Bunngarn Plankton Luftinsekter Ørret Flytegarn Plankton Fjærmygg Luf tinsekter Bunngarn Plankton vårfluelarver Luftinsekter RØye Ørret Bunngarn Bunngarn Sagt jørna Plankton - - Stinasild vårfluelarver Plankton Elwatnet Ørret Bunngarn Stingsild Luftinsekter Ørret Bunngarn Ålvatnet Plankton Luftinsekter Stingsild Ved en vurdering av betydningen totalt sett for bestanden må det tas hensyn til om de største fangster er gjort på flytegarn eller bunngarn, og den relative mengdefordeling av de ulike næringsdyrmengder i vatnet. Plankton og luftinsekter finnes over hele vatnet mens bunndyr finnes i et mot dypet avgrenset område langs land. Dominerende flytegarnfangster tyder på stor utbredelse over hele vatnet unntatt langs land og dominerende bunngarnfangster det motsatte med avgrenset utbredelse langs land, dominans understreket i ovennevrite matrise. I Meltingvatnet, Store og Lille GrØnsjØen var fangstene av røye størst på flytegarn. Dette betyr at planktonkreps var klart viktigste næringsgrunnlag for røya i juli/august i de nevnte vatn, samt i Litle Meltingen og SagtjØrna, dvs. alle undersøkte røyevatn. Planktonkreps antas også å være viktigste næringsdyrgruppe for Ørreten i juli/august i Store og Litle GrØnsjØen og Ålvatnet. Dominerende fangster av Ørret ble tatt på flytegarn i de to forstnevnte vatn. Ørreten i Meltingvatnet synes å ha en avgrenset utbredelse langs land, hvor luftinsekter var viktigste næringsdyrgruppe midtsommers. Stingsild var dominerende næringsdyr for Ørret i Elvvatnet og SagtjØrna. Alle identifiserbare rester av fisk i mageprøvene er blitt bestemt til stingsild. Stingsild er funnet i magepraver fra

36 fisk fra alle vatn unntatt Litle Meltingen. stingsild i dette vatn også. hos fisk fanget på flytegarn. stingsild langs land. Men sannsynligvis finnes Stingsild er ikke funnet i magepraver Dette tyder på avgrenset utbredelse hos Stingsild må antas å være en betydelig nærings- konkurrent for Ørret og røye i de undersøkte vatn. Det viktige næringsdyret marflo (Gammarus) ble ikke funnet i mageprøver hos fisk i noen av vatna. mageprøver fra 2 Ørret i Ålvatn. Det generelt viktige planktonnæringsdyr Heller ikke linsekreps, unntatt i Daphnia var viktigste næringsdyr hos røye i Store og Litle GrØnsjØen og SagtjØrna (vedlegg VII). I vatna er to arter av denne slekt funnet (se avsnittet om planktonunder- søkelse). Disse er ikke skilt i mageprøvene. Disse arter er kjent for å være sårbar mot sterk fiskebeiting (Langeland 1978), tilstedeværelsen og betydningen i fiskens diett må tolkes som et positivt tegn for vatna. I Meltingvatnet var imidlertid det mye mindre planktonkrepsdyret Bosmina Zongispina av størst betydning for røye. Dette tyder på sterkere nedbeiting av næringsqrunnlaget i dette vatn sett i forhold til GrØnsjØene Bosmina Zongispina "ar også viktigste planktonkreps for røye i Litle Meltingen. For Ørreten som krever større næringsobjekter enn røya, var også Daphnia spp. viktigste næringsdyr i Store og Litle GrØnsjØen og SagtjØrna (vedlegg VII). Det største av alle planktonkreps funnet i vatna, Bytotrephes Zongimanus; hadde også vesentlig betydning for både Ørret og røye i disse tre vatn. Dette understøtter også det som er nevnt foran om klart bedre tilstand for næringsdyrbestandene i GrØnsjØene sammenliknet med Meltingvatnet og Litle Meltingen. I Ålvatnet hvor også plankton var viktigste næringsdyrgruppe, var de tre største planktonkreps av noenlunde lik betydning (vedlegg VII).

37 EKKOREG ISTRERINGER AV FISK I MELTINGVATNET Den fra kl til kl ble det gjennomført ekkoregistreringer av fisk i Meltingvatnet over i a lt 17 profiler fordelt rundt hele vatnet bh& g4 nordsicia og sørclda av StorØya. Til undersøkelsen ble det benyttet et nyntviklet tranaportabelt ekkolodd produsert av SIMRAD, type BY-M. Ekkoloddet registrerer enkeltfisk og kan brukes til å gi tilnarmte tall for antall fiak pr. volunranhet. Figurene 9-14 gir registreringene for 7 av de nevnte profiler, hvor enkeltfiskene i de frie vannmasser tydelig kan registreres. fleste registreringer i de frie vannmast~er ble gjort i dybdeområdene fra 10 til 20 m. Tettheten av fiak i de frie varrnaiassencl for profilene i figurene 9, 10, 11, 13 er beregnet til fiak pr. b. Stort sett er det små og svake signaler fra de registrerte fisk. Dette tyder på at det er små fisk m m er registrert, mmnerynligvis minbe enn 20 cm. Sammenliknet med erfetsinger som finnes aw tetthet av røye og Ørret i våre innsjøer, må disse tettheter betraktea som lave. PS grunn av kvitlinjeaffekten vil bunnen bli registrert som en tynn fin linje vist 1 Fig. 14. Betydelige evarte felter ble imidlertid registrert på de fleste profiler, for ekeempel Fig. 10, 11, 12 og 13. Mye av dette er sannsynligvis registreringer av fiskestimer like over bunnen. Dette er vist med piler p; da nevnte figurer. Da dette ikke ble kontrollert mcb garofiake, kan &t dette er fiak. De ikke med sikkerhet slås fast at Imidlertid er det mindra sannsynlig at registreringene stammer fra kvist 0.1. nær bunnen. nær bunnen stannner fra fitsk, bst~ &t i Meltingvatnet. Dersom de nevnte registreringer at det finnes stare mengder fisk Pr@vefisket bekreftet at røya på dette tidspunkt gikk inn til land langs htn~n, da nar hele fangsten denne perioden ble tatt pb finmaska bunngarn gd en natte fiske. Kun 2 røye ble tatt pb flytegarn i juni Dette samn med de A registreringer av fisk i de fri vannmagser behefter at fisken oppholder seg nær bunnen på dette tidspunkt, og at fisken harenujevn fordeling i vatnet.

38 k.(d 4 LI] (I].A I ro. tri ai h Li 8 O Li A o X u W (I] Li 3 tri -4 h

39 * e.. - *< - ;;-

40 a- m::'

41 P P P - maultstet fra brukerumier~elmn ve&#rendq utnyttelsen av fiskereasrrcaene i tbt aktnelle oirirht, it preamtert i vedkgg VIII. Skjemaene dekker aga&detlmhov fisk k reva av en foru;nd.reøkube, DIzakbratet fmr vilt og farskvanns- icplge utarbeliete retningslinjer. Meltingvatnet l O kr Garnfiske, oter Litle Mltingem 1 O - Bare f irke etter laks Store Grbnsj9an Gamfi-, oter Litle GrQlnsjwn Q D 5 Gai-nfieke, oter Sagt j Ørna 5 O 4 Garnfiske, oter Elvvatnet 6 O 3 Utbyth kg/& Innerelva ca. 40 O - Bare tilfeldig fiske Ålvatnet 1 kr i Fiskekartsalgat dekker et etarre onnad@ Kalddal selva 2 - -, C m for Alvatnet b----y ~ &-*---l Husholdning= em delvis dukker bsbvot for farrak Pi& er q~pgitt til 6 for Store Gr@naj@en, 1 for Litle Grmujmli og 1 fbr.sagtj@rna tikke oppgitt for Mnltingvetnet). Ds viktigstta finkezmddcapar Fbr alle vatna er bunngarn og omr. ZRgern pcrrwrrrr driver nsrrhqmfirke i vassdraget. I den senere tid ex det hlitt an viler nrrirtgwip interease i blfiske i vassdragene blant rv~wt i Hbltingvatnet og Gz#nsjhns. uklart hvilke muligheter aom ligger i rt s likt Zbke. Det er enda VURDERING AV FISKERIBIOLOGISK TILSTAND I a~*nittuie faran er resultatsr vedrmende fiskebe standenes egemkaper m m veket r nl&rsfof&ling o. l. og pr Øvefiskeumte preeentsrt q diskutert Mr for seg. Utbytte av yrlbvuflske pa bunngarn mm varierte fra g pr. parmatt far ~alte~t~rrelser mfar, d karakterisetab; eoin drligr tildels naqet dklig for

42 akaempel i Meltingvatnet. RØyas gjennomsnittsvekt i vårt materiale varierte fra 71 til 88 gram med den høyeste vekt i Store GrØnsjØen. Ørretens gjennomsnittsvekt varierte fra 81 til 160 gram. snittsvekt ble registrert i Elvvatnet og Meltingvatnet. StØrst gjennom- RØyas yngre aldersfordeling i Store GrØnsjØen tyder på noe sterkere beskatnhg i dette vatn i forhold til Meltingvatnet. Fiskens vekst var gjennmg&ende darlig i alle vatn. RØya vokste best i GrØnsjØene, mens Ørreten v~k6te best i Elvvatnet og Meltingvatnet. RØyas kondisjon var også best i GrØnsjØene, og spesielt dårlig i Meltingvatnet. Generelt for alle vatn var at fisken varsterktbefengt med parasitter. Verst synes dette vaere i Meltingvatnet. Planktonkreps var gjennomgående viktigste næringedyr- gruppe for både røye og Grret i juli/august. Stingsild var dominerende nmingsdyrgruppe for Ørret i Elvvatnet og SagtjØrna. Ekkoregistreringer av fisk i Meltingvatnet tydet på et relativt lite antall fisk,l. ha i de'frie vannmasser på dette tidspunkt, dersom imidlertid de betydelige ekkoregistreringer nær bunnen var fisk, så er tettheten av fisk stor i dette vatn. UndersØkelsene av næringsdyrbestandene (plankton og bunndyr) tyder på at betydelige beiteeffekter gjør seg gjeldende, sterkest i Meltingvatnet. Konklusjonen blir at alle vatn for tstte bestander av fisk, både røye og ørret, som er i ubalanse msd nm-4ngzcjrunnzaget. Dette gir små fisk av dårlig kvalitet. Fiekst i MeZtingvatnet idag må betraktes om verdiløst på grunn av og meget cm& r@ye av dårlig kvalitet. EZvmtnet antas å ha en passende tetthet av orret. Forholdene i Grønsjoene er noe b~che. Opplysninger fra lokalbefolkningen viser at fisket i Meltingvatnet har gjennomgått en stor negativ forandring de siste Ara. Det viktigste fisket etter røye foregikk om hosten med garn pa r4yas gyteplasser på grunt vann. Beskatningen var størst på nordsida av vatnet, men et visst fiske foregikk også på sørsida av StorØya. Vanligste maskestørrelse på garn benyttet har vært 22 omfar. Det antas m ogsa at rdya hadde gyteplasser på dypere vatn. Et begrenset garnfiske foregikk også om sommeren da mest etter Ørret. Det er aldri brukt not til fiske i vatnet. Fra midten av 1960-tallet ( ) skjedde det en radikal forandring i røyebestanden med sterk nedgang i fangstene p6 22 omfars garn. Allerede flere år tidligere var det registrert redusert kvalitet og starrelse på røya. Den sterke nedgang i antall fisk p& garn -22 omfar i , ble oppfattet som at bestanden hadde minket i antall.

43 Dette antas d ha sammbrng med redusert Pt@r~else &v reya, fininaska garn i slutten av 1960-&e fangster av am& r@ye p& dens gyteplaseer am h0sten. Fi~ke =d ville mumpynuqvis ha gitt store 1 arene var fangstene av r@ye pi& 22 dare garn btyfhllgs g& gyteplassene am heistan. Det kunne da bli tatt opp til 100 relye pa ett garn. Fangstene ble registrert å ga sterkt tilbake p& ett hr. 0rretflsket vlsfe en tilsvarende tilbakegang, begynte for rpyas tflbalegenq. I Fig. 15 er &t laget m mdsll s m bankrivmr de fersk jellige faeer ~qcp en fiskapoplnsjon kan qjennwrga ag -pen med nminga- dyrrnengb. Forukeebinger som gfelckir fox w&hllen ar god m k~taring og at ingen nlljdkmtastrufe htraffer, bz okoarppal su- vann eller en omfattende vaafdragirogulerfng med en ~ s t ~ a s j p& o mer n enn 5 m. Regulerende faktorer om virker p& fhkepppulasjoneni er riaringstilbud, h m mye mm flskea og beakatxiirylenr form, okt. maskeetøsreluer på garn, virussykdomer og perasittlsme. Alle diuae frtktwer pgvirker fiahbe- standenes tetthet, dgcieiigbet og siders-nastning. Aile vatn ilar en bmzekapasitet gitt d deta næringegrumrilag m bastomer fiskhe-ndens tetthet og aptimale avkastning. I ~ ig, i5 ez dette illuarrez-t ved likevektsfasen hvor det ekeisterer en 1ikeveM mellom fiskemingde og nærlngs- dyrproduksjon, eka. Selbusj#en i (Laripeland 1976). OLlerbefoZkings- fasen er kjent fra eange vatn i TrmUmlw, spesielt for overbefalka r-atn eks. SØvatn p& HirmnekjtBlen q Holvatn Kriqsvzrkn pa Fosen (Langeland 1979). Ilredgangsfasen inntrer hvor aelvregulei-enda frkttxer som meringsaangal og parasittisme og gkt beskatning forkiskar gkt BØbeiighet. Her kan den situasjon inntre at det er relati* mye til å hindre aptimai prcxiukejan av riaring*+. Lite fiak i vatnet, laen likevel for En antar Wltingvatnet fra c4ibten av 1960-dra har ymt inne i overbefolkingsfa~cn med for tett bestand av i&. Dett synes som om GrØnsjØene og Litle Meltingvatriet d ur Fnne i nerb;jangefasen, men fort- satt er det for we flak i forhold tii agens nsringiiqrunnlag. lang tid det vil ta fm &t Bvar igjen er etablert en likevekt m11m nmringn- grunnlag og fiskebestand er selvsagt vanskelig A forutsi. Ilen eneste måten å forkorte d em fasen p& er & fntenrivere beskatningen p& d fisk. Årsaken til tilbaiegangen i arzetf liket i Stare Helt ingan akyldes sann- synligvis den 0kte konkurraneen fra rcaya #om akte sterkt i antall. Det vil derfor vare nyttel@st å forsske d bfidze brretfisket i Maltingvatnet med utsetting av drtet uten at an eriintidlg riduserar røymb&standen mmlig.

44

45 REGULERINGENES VIRKNINGER FOR INNLANDSFISKET I de aktuelle vassdrag vil de planlagte reguleringer hovedsaklig ha betydning for innlandsfisket i de innsjøer som blir berørt. Imidlertid kan enkelte bergrte elvestrekninger ha betydning som rekrutterings- og oppvekstområder for Ørret selv om fisket på slike strekninger er ubetydelige. Generelle og spesielle beskrivelser av vassdragsreguleringers virkninger på biologiske forhold i magasiner finnes i Kraft og MiljØ nr. 1 (Elgmork 1970) og i foredrag og diskusjoner ved fiskeribiologisk symposium mai 1978 (Gunner~d& Mellquist 1979). Trinn m- Denne regulering innbefatter en senkningsregulering av Meltingvatnet med 21 m. Overfaringen av KalddalaeLvavil demme ned et myrområde ca. 1 km langt fra bekkeinntak til fdvatnet. Dette vil føre til redusert vanngjennomstrømning i Koltjarna og Kjerkgardsvatna i Kalddalselva, men Ålvatnet vil ikke bli berart. Generelt er det kjent at en senkningsregulering av størrelsesorden 21 m vil forårsake omfattende negative virkninger for bunndyrsamfunnet, men sannsynligvis ubetydelige virkninger for dyreplanktonet. Omlagringen av sedimenter i reguleringssonen vil forårsake kraftige forstyrrelser i overgangssonen bunn/vann hvor organismene oppholder seg. Også tarrleggingen og froctskadene medvirker til å slå ut spesielle Ømtålige organismer. IfØlge Grimås (1970) antas en regulering av størrelsesorden som planlagt i Meltingvatnet, å forårsake et tap i bunndyrproduksjon på Tapet av bunndyr forventes også å strekke seg noe utover reguleringssonen. Langtidsundersc5kelser av planktonproduksjonen i de fri vannmasser mangler. Egne undersøkelser i regulerte innsjøer viser imidlertid mengder av planktonkreps ikke vesensforskjellig fra uregulerte innsjøer når det tas hensyn til beiteeffekter av tette fiskebestander. På grunnlag av planktonkreps og en restfauna av bunndyr (viktigst.fjærmygglarver) samt overflateinsekter som ikke endres ved reguleringen, kan en regulert innsjø og& gi en rimelig fiskeproduksjon. Eksempler på slike innsjøer er Vækteren og Namsvatn i Nord-TrØndelag, SelbusjØen i SSr-TrØndelag og Totak i Telemark, hvor det kan h@stes 2-5 kg fisk/ha hovedsaklig røye på g. If@lge Per Aass (pers. medd.) ligger avkastningen av røye i de regulerte innsjøer Tunhovdfjord

46 og ~ålsbufjord på henholdsvis ca. 3 kg og 1,5-2 kg pr. ha. Produksjonen av Ørret som er en littoral form knyttet il bunnområdene, går imidlertid sterkt tilbake ved en regulering. Næringsmangel og Økt konkurranse blant fiskene om maten gjør seg gjeldende i den regulerte innsjøen. Fisken søker til nye plasser, går mot dypet, overflaten eller de frie vannmasser i større grad enn før. Alt dette for å kompensere tapet av næring i grunnområdene. Den art som er best tilpasset det nye næringstilbudet vil klare seg best. år det gjelder Ørret og røye som finnes i Meltingvatnet er det forventet at røya vil klare seg best i den regulerte innsjøen på grunn av dens bedre tilpasning til mindre næringsobjekter som planktonkreps. UndersØkelsene av plankton og bunndyr i Meltingvatnet ga som middelverdier biomasser på henholdsvis 2,2 g og 0,45 g våtvekt pr. m-2. Ekkoregistreringene av bunnforholdene i Meltingvatnet viser at littoralsonen regnet ned til 15 m dyp hvor den største bunndyrproduksjonen foregår, kan utgjøre opp mot 40% av innsjøens totale areal. P; grunnlag av disse forutsetninger og en omregning fra biomasse til produksjon er produksjonen av dyreplankton anslått til ca. 150 tonn våtvekt og bunndyrproduksjonen til ca. 5 tonn våtvekt. Planktonkreps utgjør derfor en mye større del av næringsgrunnlaget i Meltingvatnet enn bunndyrene. UndersØkelsene av fiskens næring referert foran, bekrefter dette. Rekrutteringsmulighetene for fisken må forventes å bli sterkt forringet ved den planlagte regulering. Spesielt gjelder dette for røya som har sine viktigste gyteplasser i reguleringssonen. Fra regulerte innsjøer er det kjent at røya kan finne seg nye gyteplasser etter reguleringen. Den viktigste årsak til det dårlige fisket i Meltingvatnet idag er for tett bestand av røye på grunn av gode gyteforhold og for liten beskatning. Reguleringen må derfor forventes å virke desimerende på bestanden av røye noe som vil virke gunstig i nåværende situasjon. Erfaringer fra regulerte innsjøer viser at selv en redusert rekruttering etter regulering vil være tilstrekkelig til å opprettholde en bestand av røye som kan utnytte det reduserte næringsgrunnlag etter reguleringen. Det beror på en tilfeldighet at fisket i Meltingvatnet i dag er så dårlig. Dette skyldes hovedsaklig at beskatningen ikke har hindret en sterk Økning i antall fisk. Som nevnt tidligere var fisket for ca. 15 år siden meget godt. Det vil derfor ikke være riktig bare å vurdere virkninger av reguleringen ut i fra dagens situasjon. Mulighetene for å føre innsjøen tilbake til å bli et godt fiskevatn vil bli sterkt redusert. Ørretbestanden vil sannsynligvis aldri mer kunne ta seg opp til å bli en

47 nyttbar ressurs. Under forutsetning av at planktonproduksjonen opprettholdes som nevnt ovenfor og at royebestandens tetthet kontrolleres ved redusert gytemuligheter og hardt fiske, kan Meltingvatnet etter en regulering på 21 m forventes å gi en fiskeavkastning av betydning for brukerne, ifølge eksemplene gitt ovenfor av størrelsesorden 2-5 kg/ha. Produksjonsgrunnlaget for fisk i Ålvatnet vil ikke bli berørt av overføringen av vann fra Kalddalselva. Imidlertid vil Ørretens gytemukigheter bli redusert ved oppdemningen av myrområdet nedenfor vatnet. På grunn av gode gytemuligheter er tettheten av bestanden idag i Ålvatnet høyere enn Ønskelig. Selv med reduserte gytemuligheter antas det at rekrutteringen inkludert tilførsel av fisk fra overforliggende bekker og vatn vil være tilstrekkelig til å opprettholde en passende tett bestand i Ålvatnet. Det eneste fisket av betydning forøvrig i Kalddalsvassdraget er i tjønnene nedenfor bekkeinntaket (KoltjØrna og Kjerkegardsvatna), hvor fiskens størrelse, mindre enn 100 g (vedlegg VIII), og tetthet antas å være som i Ålvatnet. Den reduserte vanngjennomstrømning i disse tjønner antas å få ubetydelig skadevirkning for fisket. Elveperlemuslingen som har en sjelden utbredelse, ble funnet i Mossa, ca. 1 km nedstrøms utløpet fra Meltingvatnet. Den sterkt reduserte vannfaring på strekningen nedenfor Meltingvatnet må forventes å redusere sterkt bestanden av elveperl.emusling. Hvorvidt den vil forsvinne helt avhenger b1.a. av utbredelsen nedover i Mossa som ikke er kartlagt. Trinn Denne regulering innbefatter overføring av Innerelvas tilløp til Litle GrØnsjØen. Dette nye inntaksmagasin som vil bestå av Elwatnet, ElvtjØrna og et myrområde nedstrøms ElvtjØrna, vil få et større fiskbart areal enn det som er i dag. Hele arealet vil være produktivt for Ørret, men gytemulighetene for Ørret vil bli redusert i forhold til i dag. Ørreten i dag i Elwatnet er av god kvalitet og middels stor og et resultat av passende tett bestand. Dette skyldes en eksisterende dam ved utløpet av ElvtjØrna som demmer ned en del gytebekker (vedlegg VIII). Etter regulering vil sannsynligvis gytemulighetene bli ytterligere redusert slik at det kan bli vanskelig å dekke behovet for rekrutteringsfisk for en passende bestand i det nye magasinet.

48 UtlØpet av Litle og Store GrØnsjØen korrigeres slik at reguleringen med overføring av vann fra Innerelva ikke vil endre vannstanden i GrØnsjØene. OverfØringen av vann vil føre til Økt gjennomstrømning i GrØnsjØene. Dette vil ha både positive og negative effekter på produksjonsforholdene i innsjøene. 0kt tilfarsel vil føre med seg dødt plantemateriale, som er en del av næringsgrunnlaget for fiskenæringsdyr, og tilføre nye næringsdyr fra Innerelvas nedbørfelt. Økt gjennomstrømning vil Øke utvaskingen av næringsstoffer, både næringssalter og dødt plantemateriale, og redusere produksjonsmulighetene i innsjøene. Økt gjennomstrømning, men konstant vannstand i den regulerte innsjø GammelvollsjØ i Tydal, har ikke ført til påvisbar nedgang i fisket (Jensen 1979). Det antas ikke at overfaringen vil føre til endringer av de fiskeribiologiske forhold i GrØnsjØene som er av bekydning for utbyttet av fisk og utøvelsen av fisket. Rekrutteringsmulighetene for fisk er meget gode i dag og antas ikke å endres vesentlig slik at de blir utilstrekkelige etter overføringen.

49 Elgmork, K. (red.) Liv i regulerte vassdrag. Kraft og Miljo rimå ås, U Generelle betrakt~inger om innsjøreguleringer. I: K. Elgmork (red.): Liv i regulerte vassdrag. Ibid. 1, pp GunnerØd, T. B. & P. Mellquist (red.) VassdragsreguZeringers biologiske virkninger i magasiner og Zakseeluer. NVE, Direktoratet for vilt- og ferskvannsfisk. 294 pp. Jensen, J. W Utbytte av prøvefiske med standardserier av bunngarn i norske Ørret- og røyevatn. Gunneria 31: Koksvik, J. I Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersøkelser i Saltfjell-/svartisområdet. Del VI. Oppsummering og vurderinger. K. norske Vidensk. SeZsk. Mus. Rapport Ser : 1-79, 4 vedl. Langeland, A Fiskeribiologiske undersøkelser i SelbusjØen Ibid : 1-74, 8 vedl. Langeland, A Fiskeribiologiske undersøkelser i StuesjØen, GrØnsjØen, MosjØen og Tya sommeren Ibid : 1-30, 5 vedl. Langeland, A Effect of fish (SaZveZinus azpinus, arctic char) predation on the zooplankton in ten Norwegian lakes. Verh. Internat. Verein. Limnol. 20: Langeland, A Fiskeribiologiske undersøkelser i Holvatn, RØds jø- vatn, Kringsvatn, Østre og Vsstre Osavatn sommeren K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Ser : 1-26, 5 vedl. Reinertsen, H. & A. Langeland Vurdering av kjemiske og biolo- giske forhold i Neavassdraget. Ibid : 1-55, 5 vedl.

50

51

52

53 Vedlegg I. Planktonkreps i Meltin vatnet, Litle Meltingen, Store GrØncjOen, Litle GrØnsjØen, Elwatnet og Ålvatnet i 1978 og Antall individer pr. m', i 1978 middel av to håvpr~ver i hvert vatn Meltingvatnet Litle Meltingen Store GrØnsj0en Litle Gr0ns jøen Yannlo~~er-Llabocera) Bosmina longispina Holopedium gibberum Daphnia galeata e Daphnia longispina Diaphanosoma O 7 O O 56 O O O O O Bytotrephes longimanus O O O O O O Polphemus pediculus 14 O O O O O O Sida crystallina... O O O O 14 O O O O Elwmtnet i9 17-!7_.78_--_2--%78--2!~07~79-~~ Aivatnet Bosmina longispina Holopedlum gibberum I ~ B O 2310 Daphnia galeata DaphnSa longispina % 15% 56 Diaphanoeomui O O O O motrephes longimanus O 7 28 O Polyphemus pediculus O O O O Sida crystalli~ O... O O O aoppsbeps (-ea) &eltingvatnet Litle Meltingen Store GrØnsjØen Litle Gr0ns jøen Cyclops scutifer 1225': naupliar copepodittar atiulte Heteracope appendiculata nauplisr mpepoaitter adulte Diaptcmus laticeps nauplier copepoditter adulte Cyclopoidae nauplier copepodf tter --m

54 Vedlegg I forts. Elwatnet Aivatne t "oeeeeep,'copeeol1. Cyclope scutifer nauplier copepditter adul te Hetarocope appendiculata nauplier O 14 copegoditter adulte Diaptomus hticepa nauplier O O O O copepoditter O O O O adulte O O O O Cyclopoidae niuplier O O O O copepoditter O O O O... Meltingvatnet Litle Meltingen Store GrØnsjØen Litle GrØns jøen Hjuldyr (Rotatoria) Concchilua unicornis Pr. koloni (antall) Asplanchna priodonta O O O O Elwatnet Ålvatnet Conochilus unicornis Pr. koloni (antall) Asplanchna priodonta O O 14 O * i.~?ltingvatnet Litle Feltingen Store GrØnsjØen Litle Grms jøen Sum Rotatoria Sum Copepoda (unntattnaup.) Sum Cladocera Elwatnet Ålvatnet Sum Rotatoria Sum Copepoda (unntatt naup.) Sum Cladocera

55 Vedlegg I forts. Meltingvatmt Litie Meltingen Store GrØns j den Litle GrQsj0en Tot.biomassegt0rxv%ktm 0,29 0,29 O, 12 0,17 O,O9 O,41 0,42 0,39 0,28 O biamasse- Ratatoria i 5 7,5 1 <l O biomasse Copepoda , , ,5 k biomasse Cladocera 2 O , TO~. bi-= g tarrvekt ml 0,49 0,13 0,73 % bicaasse Rotatorla l 1,5 2 % biomaeae GopepOaa 19 25,s 8,s I bimusse Cladoeera W 73 89,s Elwatnet Alvatnet

56 2 Vedlegg SI. Bunndyr 1. Maltingvat.net og Store all c)yr og gram viitvakt pr. m. Bver pr-e best& av 5 grahbpr0ver (1000cm2). PrmtaMngscmrd.Bena er irlst i Fig. I Bleltinqoatnet, st. A Meltingvatnet, st. B Meltingvatnet, st, C 1 m 3 m S m 7 m 10m 15m 1 m 3 m 5 m 7 m lom 15m 1 m 3 m 5 m?m 1Qm 15m F&h+Wstemark Vbrfluelarver F j ermygglarver Ertemuslinger Skivesnegl Larvas ubesteinrt SvFknatt Vannmldd SLim Vekt Store GransjØen, st. A Store GrØnsjØen, st. B 1 m 3 m 5 m 7 m lom 15m 1 m 3 m 5 m 7 m lom 15m ~åb~rstemark Gaamrarus Mi7ELarve-r DØgnfluelarver vårfluelarver F j zrmygglarver F jærmyggpuppeil- Krusknct~larver Ertemuslinger Damsnegl (Lymnaea) Vannmidd Sum Vekt

57 Vedlegg 111. Relative bunndyrmengder i Innerelva, Kalddalselva, Mossa, Litle Meltingen, Litle GrØns3-n og Elwatnet i Bver prpve bestlr av 5 min. innsamling med stanghav (rotepridve 5 min.] ; antall dyr pr. prme. PrBvetakingsstasjoner er vist i Fig. 1 ok al it et Innere lva Stasjon Ar t Dato Juni 1979 Juli 1979 Okt Kalddalaelva Juni 1979 Juli 1979 Okt Vårf luelarver l lue larver Stekif luelarver F3vw-r rwwmewper Etrteanualingckt' Stankelheinl- F&lNratenark -gl VfimmidB xmuhottlarwkr Vanukaivlarmr Igler Vannkalvbiliur -ssficrunss1 RwlBDItai Biller M. w- Svilmottl~arver Blwperlewrs~i.ng 'IroviagelaMer Sum Lokalitet Litle Meltingen Litle GrØnsjØen Elwatnet Stasjon Art Dato Juli 1979 Juli 1979 Juli 1979 V&rfloslasoer 34 O 3 WgnflueLarvar SteiniluelaMar 24 O O S o 5 1 o o Ertgnuslinpar 5 O O Stank5hitilarwr 2 O 2 P&ioirsteaulrk 7 2 O o o o vannmi& 1 o o 7 Krusknottlmar 3 u o VaMkal~larow o o o Igler O O O Vannkalvbiiler O Sting~il$yagel o O Wia- o o o Biller in8et. O O O Puppe indet. SviRaottlarver o o o O o Elv~r&am8ling O O O Twinqa~ar~~r O O O _-_----_ Sum

58 I N P W r- - - m - rn ir- rnmrno N??? w rn morn N,??N N rnmrno N'=?.? I (00-N m rnom N r'?'? I O I I mmew w w o w w O m ~ m N d N w 00-i.imw P o o o o m u, w m O u o o o o o m m oooorn U, N N w O O N N N T- m N N m m 0 m o N N m e 4 I N-30 gc;in Ei v*<d<uwmmm 4 mn o m m --ciwn4 2

59 Vedlegg IV forta, Antall Total fangst garn- Antall fisk Vekt (g) Antall fisk/qarnnatt Antall grdgarnnatt mfar netter Ørret RØye Laks Totalt Ørret R#ye Laks Totalt Ørret RØye Laks Totalt Ørret RWe Laks Totalt Meit_in3en~-lu_ii-i919 sum Sum Lille... Meltingen, juli l,o l,o ,s ,5 - Or , ,O ,5 0,5-2,o , ,3 11,6 BUNNGARN BU- Elwatn, juli 1979 Sum Ålvatn, august 1978

60 I I mwmo m N m N -mm I I I I I I I I I I I w I N O 3 N O U I ~ O ~ 9 -mm.--n.-"or- --+m N-wmN9 3 3 N I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I 3 9 O i mmmm 3 I C I I I I I l U I ei l.n! U I bil m t m11 I la a N N., I.rl l 41 I I mm-m momw.n4 ' 3rnom.-w ry O N mwm m o - m mnn -4 l 4 l 91 N I v o m n m m P w NNP I N a I -n1 m I C I a I I I I I I U l w! ai i ril I I w w.4 d' l m m 4 l ~ g. ~ m m m m 3 mr-.,.- o o o w w

61 I r-m I m m m P. N id U Ci Cai 1 4 u 2a I mmw.-mm N w l Lnw l m 0 d 4 m m +I 99? " r4 +I Q O 1 4 ~ 1 ~ 0 I O N W d +I Ei c C w U Y m m ma l l s s n l I \ I m g I l I l -3 m w h a "12 99 ria l - ~ ~ m I o m I m- I 4 N mi -1 I m m 0-9 I o - m m I P I m I I rim l.+.+i.-i l 5 21 o m i \o v rli i rnmm r- i r-m i m 1 nr- m 91 N ~ N O mm m +I "I ri N m O 'n1 m- P mr- U) I ul u, m m -1 ai.n.n1 rn mi1 l I rn1ii I I - Y C1 c l mm w ai -4 >.il l4 I Ul w I +I in WI al I.Y@ rliioøor- 41 l l I NN I V mm N mm m 5.8.d1 2&," z dl a 41 A 1 -" N w N "2 N rl C, c, +I O.+ H m O.+NOQ).+ o-ern O Orni00 rn +I.+ w r- m d i %(r m ici 4 rl rl m al 6 $ d U r l l W 0000 O 0000 O o r i ~ o m w oo-m q om-o m m m N N Ci Oooom o-mn w o-mo 8 m m ri 3 r3 irig4.l -dci+.-! m I k* SP2 in Y d Q 0NdU)N!3 2Nd0 Ei NmNO Li NNNN~ (Il INN^ o 3 VI l ~ m vi v u e O 4 N H m 3 al4 ref E J E 3 m h I 54 E c

62 Vedlegg V- Lengdefordeling, kondisjonsfaktor, antall gytefisk (qytende hanner i parentes) og antall med lyserad og r0d kj0ttfarge (radfarget i parentes) hos fisk i Meltingen, Lille Meltingen, Elwatn, Ålvatn, Sagtjern, Store og Lille Gransjo Lengde i cm <20,1 20,l-25,O 25,l-30,O ,O 35,J-40,O >40,0 Sum ANTALL KONDISJON GYTEFISK KJeTTFARGE Bunngarn Flytegarn Bunngarn Flytegarn Bunngarn Flytegarn Bunngarn Flytegarn 0rret røye Ørret r0ye Ørret r0ye 0rret r0ye Ørret r0ye arret r0ye 0rret r0ye Ørret r0ye ANTALL KONDISJON GYTEFISK KJØTPFARGE Bunngarn Flytegarn Bunngarn Flytegarn Bunngarn Flytegarn Bunngarn Flytegarn arret r0ye brret r0ye Ørret r0ye 0rret r0ye 0rret r0ye 0rret r0ye arret r0ye arret r0ye ANTALL KONDISJON GYTEF ISK KJØTrFARGE Bunngarn Flytegarn Bunngarn Flytegarn Bunngarn Flytegarn Bunngarn Flytegarn Ørret r0ye 0rret r0ye 0rret r0ye 0rret r0ye Ørret r0ye 0rret r0ye ~rret r0ye arret r0ye ANTALL KONDISJON KJpVrrFARGE Bunngarn Flytegarn Bunngarn Flytegarn Bunngarn Flytegarn Bunngarn Flytegarn Ørret r0ye 0rret røye arret r0ye 0rret r0ye 0rret r0ye arret r0ye 0rret r0ye arret r0ye

63 Vedlegg V forts. Lengde i c m >40,0 Sum Bunngarn Ørret røye laks KONDISJON Bunngarn Ørret røye laks GYTEFISK Bunngarn Ørret r0ye laks KJ-FARGE Bunngarn Ørret r0ye laks WLL Bunngarn Ørret KONDISJON Bunngarn Orret GYTEFISK Bunngarn Ørret KJWFARGE Bunngarn Ørret ANTALL Bunngarn Ørret t KONDISJON Bunngarn Ørret - GYTEFISK Bunngarn Ørret - KJWFARGE Bunngarn arret - ANTALL Bunngarn Ørret KONDISJON Bunngarn Ørret GYTZFISK Bunngarn Ørret KJ0lTFARGE Bunngarn Ørret ANTALL Bunngarn Ørret KONDIMVN Bunngarn Ørret G'YT&FIS: Bunngarn Ørret KJ@TlTAR@E Bunngarn Ørret ANTALL Bunngarn Ørret røye KONDISJON Bunngarn Ørret røye GYTEFI % Bunngarn Ørret røye KJØTPFARGE Bunngarn Ørret rbye ANTALL KONDISJON GYTEFISK KJØTPFRRGE Bunngarn Flytegarn Bunngarn Flytegarn Bunngarn Flytegarn Bunngarn Flytegarn Ørret røye Ørret røye 0rret r0ye Ørret r0ye Ørret røye Ørret r Øye Ørret r0ye Ørret r~ye

64 Vedlegg V forts. Lengde i cm 20,l-25,0 25,l-30,O 30,l-35,0 35,l-40,O >40,0 Sum Store GrØnsjØen, juli d ANPALL KONDISJON KJØTTFARGE Bunngarn Flytegarn Bunngarn Flytegarn Bunngarn Flytegarn Bunngarn Flytegarn Ørret røye Ørret røye Ørre t røye Ørret røye Ørret røye Ørret mye Ørret røye Ørret røye 23 4 O O O 3 1 o o o 1 o l 17 2 O O O l O O,87 O, ,83 O,86 0,E9 - O,86 O,85 0,70-10 (7) 3 (2) l(1) 8(3) 2(1) (6) 3(1) O - 19iO) 3 (O) (0) 13 (O) l(0) (O) 4 (0) l(0) - ANTALL KONDISJON GYTEFISK KJ@iWARGE Bunngarn Flytegarn Bunngarn Flytegarn Bunngarn Flytegarn Bunngarn Flytegarn Ørret røye Ørret røye Ørret røye Ørre t r0ye Ørret røye Ørret røye Ørret røye Ørret røye ANTALL KONDISJON GYTEFISK KJ0lTFARGE Bunngarn Flytegarn Bunngarn Flytegarn Bunngarn Flytegarn Bunngarn Flytegarn Ørret røye Ørret røye Ørret røye Ørret røye Ørret røye Ørret røye Ørret røye Ørret røye Lille GrØnsl@en, juli O 1 o 22 o O,87 0,91 O,85 - O,86 - O,86-14 (6) 2(2) 19 (9) - 5(2) - 19i3) - 13(0) 3 (0) 20 (0) - 4 (O) 17(0) - 17(8) 27 (17) - 9(3) - 24 (8) - - i7 (O) (0) (0) (0)

65 Vedlegg VI. Forekomst av ulike næringsdyrgruppet (voluq>rosent) i mageprøver hos Ørret og røye i 1978 og 1979 i de undersøkte vatn Flytegarn Bunngarn Flytegarn Bunnqlrn Flytegarn Buringarn Flyteqaxn Bunngarn 0 R 0 R 0 R 0 i 0 R 0 R 0 R Meltingen, juli Meltingen, august 1978 Eleltingen, juli Plankton Linsekreps D@nfluelarverr Vkfluelarver Fjærmygglarver Pj-yggPupper Ertemuslinger Damsne gl Skivesnegl Luftinsekter Stingsild Vannkalvlarver sviknott Larve uident. Puppe uldent. Plankton Linsekreps iwqnfluelarver Vhfluelarver Fjærmygglarver Pj=myggpup~er Ertemuslinger Damsnegl Skivesnogl Luf tinsekter Stingsild Vannkalvlarver Sviknott Larve uident. Puppe uldent. Plankton Linsekreps DØgnfluelanrer V& luelarver Fjænnygglarver F j -Y ggpuppe r Ertemuslinger Damsnegl Skivesnegl Luftinsekter Stingsild Vannkalvlarver Sviknott Larve uldent. Puppe uldent O 0 O 0 O 0 O 0 33 O O O 0 o O O 0 O O 1 O 0 O 0 O 0 O 0 Lille Meltingen juli e O o o - - o o O o o - o o - - o o o - - o o - - o o - - o o &vatn, august o o o o - - o o o o o - Lille GrØnsj0, --J 'uli 1978 Elwatnet, juli w Sagtjern, juli o o - - o o o o O O - o o O - 27 O - - o o - - o o - - o o - - o o Lille Grensjo, juli Elzat R$tr-E!+9?~1I_sL o o o o o o o o o - Store GrmsjØ, juli O O 0 O 0 O 0 O 0 O o o o -7 o O O 8 O O O o 3 o O o 0 O O 0 O 0 O O 0-53 O 23 - o o o - o 1 o - o O o - o O 17 O O 0 - o 7 o - o 1 o O O 0 O O 0 - o 1 o 0 O 0 0 O 0 Elwatnet,... juli o O o - - o o o o o o - Store GrØns j Ø juli O 0 O 0 O 8 0 O O O O O90 O o 9 o O O 0 - o O o - o 1 o o O 0 O O 0 Plankton Linsekreps DQgnfluelarver VArfluelarver F j ærmygglarver F j ærmyggpupper Ertemuslinger Damsnegl Skivesnegl Liiftinsekter Stingsild Vannkalvlarver Sviknott Larve uident. Puppe uident.

66 m m o e'

67 Vedlegg VIII. BrukerundersØkelse vedrørende utnyttelsen av fiskeressursene i Meltingvatnet (Store Meltingen), Litle Meltingen, Store GrØnsjØen, Litle GrØnsjØen, SagtjØrna, Elvvatnet, Innerelva, Ålvatnet og Kalddalselva.

68

69 BRUK EKSTRA ARK OM NØDVENDIG ANTALL FISKEBERETi'IGETE HVEM EIER FISKERETTIGHETENE..6 M~&A~/MG.~...~&~.~&M.C..%.d&&.. d~bpgngd.. W c.y G ANTALL HUSHOLDNINGER SOM HELT ELLER DELVIS DEKKER BEHOVET FOR FERSK FISK: Helt...e. Delvis... ANTALL PERSONER SOM DRIVER HELT ELLER DELVIS NÆRINGSFISKE: O RNTALL HYTTER BELIGGENDE I OMEIPSET -49. Helt.... Delvis ANTALL BATER I VATNET mu*c;wlaqc-l ) SALG AV FISKEKORT: (A 19- Antall w+*. Sum kr. h Antall 940. Sum kr. *.- 19 Antall... Sum kr.... i9 Antall... Sum kr Antall... Sum kr Antall... Sum kr.... HVEM FISKER (innenbygdsboende,utenbygdsboende; alders- og yrkesfordeling) : 9. &&dv+6.&~d&...w.&..&%&??'bi. ~ee6.&~~&08.~fldk.... BRUKTE REDSKAPER (f. eks. flytegarn, bunngarn, maskestarrelse, oter, dorgefiske, stang). U-~C.,/. &G<. :.a &&9~#.2'? VIKTIGSTE FISKEPERIODER (sommerfiske,. isfiske)....#&$a r&&e.... GODE FISKEPLASSER (dyp, plasser, tegnes inn på kart som vedlegges):..>e:.. $!W.r) kacd.,...

70 FANGSTUTBYTTE : (Dersom spesifisert statistikk fcreligger for flere år, legg ved eget ark.) ANTALL KG PR. ÅH MED GARN... ANTALL KG PR. ÅR MED SPORTSFISKEREDSKAP... FISKENS GJENNOMSNITTSSTØRRELSE (gram): Ørret.20n 9.. Røye... FISKENS REKRUTTERINGSFORHOLD (gode/middels/d~rlige): ~rret...~g'r//4 G.... RØye...&&C:.... VIKTIGSTE GYTEELVER FOR ØRRET h&&& #:%$A~/~&?..?I:&ZW&&GII... Som far Bedre &P& HVILKE MULIGHETER FORELIGGER FOR n LEGGE FORHOLDENE BEDRE TIL RETTE FOR FRITIDSFISKE.f&&.~h?? HVILKE MULIGHETER FORELIGGER FOR Å LEGGE FORHOLDENE BEDRE TIL RETTE FOR FISKET SOM NÆRINGSVEG ANDRE OPPLYSNINGER (fisket organisert i grunneierforening 0.1.):.*is. ed kpgpge~d. w. g CM~?C~~&~/AMR~..4&~1.2.. a~3d~dmmt?~.;r-ff..&r:$p~.etsia.. L. k......u...p;....*-n.. 9rbW*... i...ic;&..uik... ER OPPLYSNINGENE OM UTBYTTE GIIT PÅ GRUNNLAG AV: SkjØnn Statistikk OPPLYSNINGENE ER GITT AV:(Fiskeforening, grunneier 0.1.)... u? 7.P~man.&~tt~~.k.. i.. rn~n+~&rfi/~?~r!~ r.... STED... DATO UNDERSKRIFT....

71 BRUK EKSTRA ARK OM NØDVENDIG BRUKERUNDERSØKELSE VEDRØRENDE UTNYTTELSEN AV FISKERESSURSENE I: LILLE MELTINGEN VATN/ELV... G* Z AREAL ANTALL FISKEBERETTIGETE HVEM EIER FISKERETTIGHETENE...Ge~&'k.. LAw&.&dA ANTALL HUSHOLDNINGER SOM HELT ELLER DELVIS DEKKER BEHOVET FOR FERSK FISK: Helt... Delvis... ANTALL PERSONER SOM DRIVER HELT ELLER DELVIS NÆRINGSF,ISKE: Helt... Delvis... ANTALL HYTTER BELIGGENDE I OMRADET... ANTALL BATER I VATNET... SALG AV FISKEKORT: 19 Antall... Sum kr Antall... Sum kr Antall... Sum kr.... i9 Antall... Sum kr Antall l... Sum kr Antall... Sum kr.... HVEM FISKER (innenbygdsboende,utenbygdsboende; alders- og yrkesfordeling):... BRUKTE REDSKAPER (f. eks. flytegarn, bunngarn, maskestørrelse, oter, dorgefiske, stang) VIKTIGSTE FISKEPERIODER (sommerfiske, isfiske) GODE FISKEPLASSER (dyp, plasser, tegnes inn på kart som vedlegges):...

72 FANGSTUTBYTTE : (Dersom spesifisert statistikk foreligger for flere år, legg ved eget ark.) ANTALL KG PR. AR MED GARN... ANTALL KG PR. AR MED SPORTSFISKEREDSKAP... FISKENS GJENNOMSNITTSSTØRRELSE (gram): Ørret... RØye FISKENS REKRUTTERINGSFORHOLD Ørret...&i ed! e... (gode/middels/darlige): nøye , HAR FISKET OG FISKENS KVALITET FORANDRET SEG DE 10 SISTE h: HVILKE MULIGHETER FORELIGGER FOR A LEGGE FORHOLDENE BEDRE TIL RETTE FOR FRITIDSFISKE... C HVILKE MULIGHETER FORELIGGER FOR Å LEGGE FORHOLDENE BEDRE TIL RETTE FOR FISKET SOM NÆRINGSVEG... ANDRE OPPLYSNINGER (fisket organisert i grunneierforening 0.1.):. ad. -. A ~ +.rbua(k... ER OPPLYSNINGENE OM UTBYTTE GITT PÅ GRUNNLAG AV: SkjØnn Statistikk OPPLYSNINGENE ER GITT AV: (Fiskeforening, grunneier 0.1.) rnnnkagc,...:... STE D.db.hb'~^r.... DATO..... d* UNDERSKRIFT.. &.%k....

73

74 FANGSTUTBYTTE : (Dersom spesifisert statistikk foreligger for flere år, legg ved eget ark.) ANTALL KG PR. ÅR MED GARN... AI~ALL KG PR. ÅR MED SPORTSFISKEREDSKAP... FISKENS GJENNOMSNITTSSTØRRELSE (gram): Ørret... RØye FISKENS REKRUTTERINGSFORHOLD ~rret (gode/middels/dårlige): &g.... RØye...6;9d C.... VIKTIGSTE GYTEELVER FOR ØRRET. g? f.&q%.,.%.u&.... HAR FISKET OG FISKENS KVALITET FORANDRET SEG DE 10 SISTE ÅR: Bedre HVILKE MULIGHETER FORELIGGER FOR R LEGGE FORHOLDENE BEDRE TIL RETTE FOR FRITIDSFISKE.. ~&.GK&~ HVILKE MULIGHETER FORELIGGER FOR Å LEGGE FORHOLDENE BEDRE TIL RETTE FOR FISKET SOM NÆRINGSVEG. K w.c?.>-.... ANDRE OPPLYSNINGER (fisket organisert i granneierforening 0.1.): 4 &dk,..&.7~d~&m.~n/i<a iptmcm+... w.& ER OPPLYSNINGENE OM UTBYTTE GITT PÅ GRUNNLAG AV: Sk jønn Statistikk OPPLYSNINGENE ER GITT AV:(Fiskeforening, grunneier 0.1.).....~CW?G!~C!?. :... STED....W... DATO..... UNDERSKRIFT &.&.h / -....

75 BRUK EKSTRA ARK OM NØDVENDIG BRUKERUIUDERSØKELSE VEDRORENDE UTNYTTELSEN AV FISKERESSURSENE I: LILLE GRØNSJØEN -c VATN/ELV... AREAL *t.?s..k.%... HERRED... L&~YII~~ FY ~m.!$k'' FISKEARTER /.ÆQ.~s ~%h?c.%.... :... &7..~C.C&&. ANTALL FISKEBERETTIGETE... HVEM EIER FISKERETTIGHETENE 4..GcMQs~'E~~.~ ANTALL HUSHOLDNINGER SOM HELT ELLER DELVIS DEKKER BEHOVET FOR FERSK FISK: Hel t....p. Delvis...d... ANTALL PERSONER SOM DRIVER HELT ELLER DELVIS NÆRINGSFISKE: Helt. Delvis... c7... O ANTALL HYTTER BELIGGENDE I OMRADET... 2 ANTALL BATER I VATNET x.5.. SALG AV FISKEKORT: 19 Antall... Sum kr Antall... Sum kr Antall... Sum kr Antall... Sum kr Antall... Sum kr.... Antall... Sum kr.... HVEM FISKER (innenbygdsboende,utenbygdsboende; alders- og yrkesfordeling): BRUKTE REDSKAPER (f. eks. flytegarn, bunngarn, maskestørrelse, oter, dorgefiske, stang)..a.ei.i&7~1~fl~ z#..?.k.... VIKTIGSTE FISKEPERIODER (sommerfiske, isfiske) h@++.+- GODE FISKEPLASSER (dyp, plasser, tegnes inn på kart som vedlegges):. c(c:...&u.)7e&ck,...

76 FANGSTUTBYTTE: (Dersom spesifisert statistikk foreligger for flere år, legg ved eget ark.) ANTALL KG PR. AR MED GARN... AWTALL KG PR. AR MED SPORTSFISKEREDSKAP... FISKENS GJENNOMSNITTSSTØRRELSE (gram): Ørret... RØye... FISKENS REKRUTTERINGSFORHOLD (gode/middels/dårlige) : Ørret... RØye... VIKTIGSTE GYTEELVER FOR ØRRET... HAR FISKET OG FISKENS KVALITET FORANDRET SEG DE 10 SISTE h: Bedre HVILKE MULIGHETER FORELIGGER FOR A LEGGE FORHOLDENE BEDRE TIL RETTE FOR FRITIDSFISKE.&&&KGc!:~ HVILKE MULIGHETER FORELIGGER FOR LEGGE FORHOLDENE BEDRE TIL RETTE FOR FISKET SOM NÆRINGSVEG.g-&?.... ANDRE OPPLYSNINGER (fisket organisert i g runneierforening 0.1.): ER OPPLYSNINGENE OM UTBYTTE GITT PA GRUNNMG AV: SkjØnn Statistikk OPPLYSNINGENE ER GITT AV:(Fiskeforening, grunneier 0.1.)... 4P-ae;e.P~... STED. DATO. 8d<.-. 7q.... UNDERSKRIFT......

77 BRUKERUNDERSØKELSE VEDRØRENDE UTNYTTELSEN AV FISKERESSURSENE 1. SAGTJ ØNNA VATN/ELV... AREAL... od33 km z HERRED... A&SM; k.... FYLKE..&".d.~'?@hk/~. FISKEARTER. e#p. ~ 3..Q.CCE~..... ANTALL FISKEBERETTIGETE... 5 HVEM EIER FISKERETTIGHETENE.&?&?~k?~fiG ANTALL HUSHOLDNINGER SOM HELT ELLER DELVIS DEKKER BEHOVET FOR FERSK FISK: O... Helt... Delvis 1 ANTALL PERSONER SOM DRIVER HELT ELLER DELVIS NÆRINGSFISKE: Helt... O Delvis... O ANTALL HYTTER BELIGGENDE I OMRADET...o. ANTALL BATER I VATNET SALG AV FISKEKORT: Antall... Sum kr Antall... Sum kr Antall... Sum kr Antall... Sum kr. i Antall... Sum kr Sum kr.... P Antall HVEM FISKER (innenbygdsb~ende~utenbygdcboende; alders- og yrkesfordeling) :..l~ktfl.k c+.cz PPece3..&r4ZeZ BRUKTE REDSKAPER (f. eks. flytegarn, bunngarn, maskestørrelse, oter, dorgefiske, stang).... VIKTIGSTE FISKEPERIODER (sommerfiske, isfiske) GODE FISKEPLASSER (dyp, plasser, tegnes inn på kart som vedlegges):

78 FANGSTUTBYTTE : (Dersom spesifisert statistikk foreligger for flere år, legg ved eget ark.) ANTALL KG PR. h MED GARN... ANTALL KG PR. AR MED SPORTSFISKEREDSKAP... FISKENS GJENNOMSNITTSST~RRELSE (gram): Ørret... RØye FISKENS REKRUTTERINGSFORHOLD (gode/middels/dårlige) :... Ørret... RØye... Godt e. VIKTIGSTE GYTEELVER FOR Ø-T.. b4<4&.. JCO~C :.+i enog... HAR FISKET OG FISKENS KVALITET FORANDRET SEG DE 10 SISTE h: Bedre HVILKF: MULIGHETER FORELIGGER FOR n LEGGE FORHOLDENE BEDRE TIL RETTE FOR FRITIDSFISKE... HVILKE MULIGHETER FORELIGGER FOR Å LEGGE FORHOLDENE BEDRE TIL RETTE FOR FISKET SOM NÆRINGSVEG ANDRE OPPLYSNINGER (fisket organisert i grunneierforening 0.1.): ER OPPLYSNINGENE OM UTBYTTE GiTT PÅ GRUNNLAG AV: SkjØnn Statistikk OPPLYSNINGENE ER GITT AV:(Fiskeforening, grunneier 0.1.)......~TMM!'QCG. :.... STED... w... DATO... UNDERSKRIFT.....

79 BRUK EKSTRA ARK OM NØDVENDIG BRUKERUNDERSØKELSE VEDRØRENDE UTNYTTELSEN AV FISKERESSURSENE I: ELVVATNET 2 VATN/ELV... AREAL.. R,.%. k m. HERRED. k... J?YLKE... ~~~- 7fl5dc.43. m.. FISKEARTER prcd... i e.. 6 ANTALL FISKEBERETTIGETE... HVEM EIER FISKERETTIGHETENE.. ~'?.%?~&C@.G ANTALL HUSHOLDNINGER SOM HELT ELLER DELVIS DEKKER BEHOVET FOR FERSK FISK: Helt... O Delvis... O ANTALL PERSONER SOM DRIVER HELT ELLER DELVIS NÆRINGSFISKE: Helt... Q. Delvis... O ANTALL HYTTER BELIGGENDE I OMRÅDET ANSAU BATER I VATNET... 5 SALG AV FISKEKORT: Antall... Sum kr Antall... Sum kr Antall... Sum kr.... i 9 Antall... Sum. kr Antall... Sum kr Antall... Sum kr.... HVEM FISKER (innenbygdsboende,utenbygdsboende; alders- og yrkesfordeling):.... BRUKTE REDSKAPER (f. eks. flytegarn, bunngarn, maskestørrelse, oter, dorgef iske. stang)...&&??qc? OH?'Y... *kny VIKTIGSTE FISKEPERIODER (sommerfiske, isfiske)... GODE FISKEPLASSER (dyp, plasser, tegnes inn på kart som vedlegges) :...

80 FANGSTUTBYTTE : (Dersom spesifisert statistikk foreligger for flere år, legg ved eget ark.) ANTALL KG PR. MED GARN...!o.: $O. 4%. ANTALL KG PR. AR MED SPORTSFISKEREDSKAP... FISKENS WENNOMSNITTSSTØRRELSE (gram) : r e 9. RGye... FISKENS REKRUTTERINGSFORHOLD (gode/rniddels/d~rlige) : Ørret... '+;d& $.... RØye... VIKTIGSTE GYTEELVER FOR ØRRET... HAR FISKET OG FISKENS KVALITET FORANDRET SEG DE 10 SISTE h: Bedre HVILKE MULIGHETER FORELIGGER FOR n LEGGE FORHOLDENE BEDRE TIL RETTE FOR FRITIDSFISKE... HVILKE MULIGHETER FORELIGGER FOR A LEGGE FORHOLDENE BEDRE TIL RETTE FOR FISKET SOM NÆRINGSVEG... ANDRE OPPLYSNINGER (fisket organisert i grunneierforening 0.1.):... Kk&&r.ee/~.. dm... d& cw.e.&.y$i hez7.a ~rnz7~:. -h. X...KW.. H&..eØ7& a&-..d. &&+t&& H A...me?e/7de ER OPPLYSNINGENE OM UPBYTTE GITT PA GRUNNUG AV: Sk jønn Statistikk OPPLYSNINGENE ER GITT AV: (Fiskeforening, grunneier 0.1.)......*:..4ynne/:w '9ho - 79 STED....$.&k$*.... DATO... UNDERSKRIFT.....

81 BRUK EKSTRA ARK OM NØDVENDIG BRUKERUNDERSØKELSE VEDRORENDE UTNYTTELSEN AV FISKERESSURSENE I: INNERELVA VATN/ELV... AREAL... HERRE D... 4-!?k FYLKE.. F~cQ:~P(~. FISKEARTER... &~PGL ca 4s ANTALL FISKEBERETTIGETE... HVEM EIER FISKERETTIGHETENE...+f?-k~fi&'J%~!?~... ANTALL HUSHOLDNINGER SOM HELT ELLER DELVIS DEKKER BEHOVET FOR FERSK FISK: O Delvis O Helt ANTALL PERSONER SOM DRIVER HELT ELLER DELVIS NÆRINGSFISKE: Helt...e. Delvis ANTALL HYTTER BELIGGENDE I OMRADET... ANTALL BATER I VATNET... SALG AV FISKEKORT: Ø sd7 19 Antall... Sum kr Antall... Sum kr Antall... Sum kr.... i9 Antall... Sum kr Antall... Sum kr.....antall... Sum kr p+.h..u.. HVEM FISKER (innenbygdsboende,utenbygdsboende; alders- og yrkesfordeling):..l&..llfcedl-ra.;...*.c.. +W...;.&(M,....i...*.%... BRUKTE REDSKAPER (f. eks. flytegarn, bunngarn, maskestørrelse, oter,.+&&b. dorge iske, s tang)... R.& -.> VIKTIGSTE FISKEPERIODER (sommerfiske, isfiske).....*f?.*&.:.... GODE FISKEPLASSER (dyp, plasser, tegnes inn på kart som vedlegges):

82 FANGSTUTBYTTE : (Dersom spesifisert statistikk foreligger for flere' år, legg ved eget ark.) ANTALL KG PR. AR MED GARN ANTALL KG PR. AR MED SPORTSFISKEREDSKAP FISKENS CJENNOMSNITTSSTØRR~LSE (gram): Ørret + FISKENS REKRUTTERINGSFORHOLD Q.: T@.?. RØye... (gode/middels/dårlige): ~rret...?.g... RØye... VIKTIGSTE GYTEELVER FOR ØRRET... HAR FISKET OG FISKENS KVALITET FORANDRET SEG DE 10 SISTE h: Bedre HVILKE MULIGHETER FORELIGGER FOR n LEGGE FORHOLDENE BEDRE TIL RETTE FOR FRITIDSFISKE HVILKE MULIGHETER FORELIGGER FOR Å LEGGE FORHOLDENE BEDRE TIL RETTE FOR FISKET SOM NÆRINGSVEG... ANDRE OPPLYSNINGER (fisket organisert i grunneierforening 0.1.):... ER OPPLYSNINGENE OM UTBYTTE GITT PÅ GRUNNLAG AV: SkjØnn a Statistikk OPPLYSNINGENE ER GITT AV:(Fiske orening, grunneier 0.1.).....L)~.+M.&.... STED DATO.m.. UNDERSKRIFT.....

83 BRUKERUNDERSØKELSE VEDRØRENDE UTNYTTELSEN AV FISKERESSURSENE I: ÅLVATNET VATN/ELV... AREAL k"",= Hoav/ k HERRED... FYLKE ~~d.-.+?d&&?f... FISKEARTER......*...*...*....@.?<C'!./. &l. ANTALL FISKEBERETTIGETE....x... HVEM EIER FISKERETTIGHETENE..5 rf9d~fl8."%"c ANTALL HUSHOLDNINGER SOM HELT ELLER DELVIS DEKKER BEHOVET FOR FERSK FISK: Helt...O. Delvis... O ANTALL PERSONER SOM DRIVER HELT ELLER DELVIS NÆRINGSFISKE: Helt... o e. Delvis ANTALL HYTTER.BELIGGENDE I OMRÅDET ANTALL BATER I VATNET SALG AV FISKEKORT: Antall. dk?. Sum kr. 4.?? Antall... Sum kr Antall.28. SU, kr..?eoi- 19 Antall... Sum kr Antall... Sum kr Antall... Sum kr.... HVEM FISKER (innenbygdsboende,utenbygdsboende; alders- og y rkesfordeling) : e ~.. "7.. &efla 7+$4~'?Ii S?!~I'. BRUKTE REDSKAPER (i. eks. flytegarn, bunngarn, maskestarrelse, oter, dorgef iske, s tang). fl VIKTIGSTE FISKEPERIODER (sommerfiske, isfiske)... GODE FISKEPLASSER (dyp, plasser, tegnes inn på kart som vedlegges):

84 FANGSTUTBYTTE: (Dersom spesifisert statistikk foreligger for flere år, legg ved eget ark.). ANTALL KG PR. AR MED GARN... ANTALL KG PR. AR MED SPORTSFISKEREDSKAP... FISKENS GJENNOMSNITTSSTØRRELCE (gram): Ørret..deo 3.. RØye... FISKENS REKRUTTERINGSFORHOLD ~rret (gode/middels/dårlige):... E) o k.... RØye... HAR FISKET OG FISKENS KVALITET FORANDRET SEG DE 10 SISTE h: Bedre HVILKE MULIGHETER FORELIGGER FOR A LEGGE FORHOLDENE BEDRE TIL RETTE FOR FRITIDSFISKE. <4/7!4?~r!~ HVILKE MULIGHETER FORELIGGER FOR Å LEGGE FORHOLDENE BEDRE TIL RETTE FOR FISKET SOM NÆRINGSVEG... i ANDRE OPPLYSNINGER (fisket organisert i grunneierforening 0.1.):... MQ?Y~ 'k f/.&t!&dp~..&&p 2nccc.c. f t+kc.~c&$kcc~e e. :... Ra,..v,qp~%..kk.~.Oc?.4d9... ~G&c+....bdc. 5h+c. 9 +/irr. 4 MoMo4~./+/7eh?... P.?... Wddie..d+.& :... ER OPPLYSNINGENE OM UTBYTTE GITT PÅ GRUNNLAG AV: SkjØnn Statistikk OPPLYSNINGENE ER GITT AV:(Fiskeforening, grunneier 0.1.)......HQW $.TG....~Jf~cmwr*t m k. bada 54 STED... k??...&.... DATO..... UNDERSKRIFT....

85 BRUK EKSTRA ARK OM NØDVENDIG BRUKERUNDERSØKELSE VEDRØRENDE UTNYTTELSEN AV FISKERESSURSENE I: VATN/ELV... KALDALSELVA AREAL ;... HERRED... FYLKE ANTALL FISKEBERETTIGETE... *. -2. HVEM EIER FISKERETTIGHETENE.W. O d. g(......g'%fl~.-kc ns-. &s....+l.gl&..~w.<v& i.g b.7 0.c: ANTALL HUSHOLDNINGER SOM HELT ELLER DELVIS DEKKER BEHOVET FOR FERSK FISK: Helt... o Delvis... O ANTALL PERSONER SOM DRIVER HELT ELLER DELVIS NÆRINGSFISKE: o O Helt... Delvis... ANTALL HYTTER BELIGGENDE I OMRADET... c3 ANTALL BASER I VATNET.'.,. SALG AV FISKEKORT : AO* 19 Antall... Sum kr Antall... Sum kr Antall... Sum kr.... Antall... Sumkr Antall... Sum kr Antall... Sum kr.... HVEM FISKER (innenbygdsboende,utenbygdsboende; alders- og yrkesfordeling):... ~-~~-~Y"pd ocde...e2.&n+6fyd~ke~c7~~ BRUKTE REDSKAPER dorge iske,. s tang) (f. eks. flytegarn, bunngarn, maskestørrelse, oter,.. &.PC?. /:. Kd4hhflg.....+/&.~ e~/~re-..s~?c. 7 :.. VIKTIGSTE FISKEPERIODER (sommerfiske, isfiske) GODE FISKEPLASSER (dyp, plasser, tegnes inn på kart som vedlegges):

86 FANGSTUTBYTTE : (Dersom spesifisert statistikk foreligger for flere år, legg ved eget ark.) ANTALL KG PR. ÅR MED GARN... ANTALL KG PR. ÅR MED SPORTSFISKEREDSKAP... FISKENS GJENNOMSNITTSSTØRRELSE (gram) 'od3... : Ørret RØye FISKENS REKRUTTERINGSFORHOLD (gode/middels/d~rlige): Ørret... &de RØye... VIKTIGSTE GYTEELVER FOR ØRRET..%?~I/&s?dym.... HAR FISKET OG FISKENS KVALITET FORANDRET SEG DE 10 SISTE h: som før Bedre HVILKG MULIGHETER FORELIGGER FOR n LEGGE FORHOLDENE BEDRE TIL RETTE FOR FRITIDSFISKE HVILKE MULIGHETER FORELIGGER FOR Å LEGGE FORHOLDENE BEDRE TIL RETTE FOR FISKET SOM NÆRINGSVEG ANDRE OPPLYSNINGER (fisket organisert i g runneierforening 0.1.):.*e?~i4..&.&&S*KC...&?/@/2cr&.r...&&&GK*~.. m:. R /er.?*.9.&47!? :... ER OPPLYSNINGENE OM UTBYTTE GITT PÅ GRUNNLAG AV: SkjØnn H Statistikk OPPLYSNINGENE ER GITT AV: (Fiskeforening, grunneier 0.1.)....&smi... :....fi:&ky~c..vpr;wnrc.cri. STED...d fk!k.k,:*... DATO..R/(@ ?.... UNDERSKRIFT...

87

88