Samarbeid mellom akademia og kreative næringer.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samarbeid mellom akademia og kreative næringer."

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 9/2013 Samarbeid mellom akademia og kreative næringer. En kvalitativ analyse i Agder-regionen Elisabet S. Hauge, Rómulo Pinheiro og Barbara Zyzak

2 Tittel Samarbeid mellom akademia og kreative næringer. En kvalitativ analyse i Agderregionen Forfattere Elisabet S. Hauge, Rómulo Pinheiro, Barbara Zyzak Rapport Prosjektrapport nr. 9/2013 ISSN-nummer Trykkeri Kai Hansen, 4626 Kristiansand Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside i

3 Forord Denne rapporten er resultat av en eksplorerende og utforskende studie av formelt og uformelt samarbeid mellom ansatte ved Universitet i Agder og lokale bedrifter innenfor kreative næringer i regionen. Prosjektet er gjennomført av; Rómulo Pinheiro, seniorforsker, innovasjonsavdeling Elisabeth Hauge, seniorforsker, innovasjonsavdeling Barbara Zyzak, forsker og prosjektkoordinator Prosjektrapporten er kvalitetssikret av professor og seniorforsker Arne Isaksen. Prosjektet er finansiert av VRI-Agder. ii

4 Innholdsfortegnelse FORORD... II INNHOLDSFORTEGNELSE... III SAMMENDRAG... V 1 INNLEDNING Forskningsmetode og informanter Rapportens struktur HØYERE UTDANNING OG KREATIVE INDUSTRIER DE VIKTIGSTE EMPIRISKE FUNNA Erfaringer fra bedriftsperspektivet Samarbeid erfart fra UiAs perspektiv KONKLUSJONER OG IMPLIKASJONER Kreative næringer i Agder og UiA: mellom pathdependency og path-creation? Kan VRI programmet forløse flere og tettere samarbeidsrelasjoner? Svakheter ved undersøkelsen PUBLISERINGSAKTIVITETER ETTER ENDT STUDIE LITTERATURLISTE FOU INFORMASJON iii

5 iv

6 Sammendrag Formålet med denne rapporten er to-delt: På den ene siden viser rapporten funn fra en studie om formelt og uformelt samarbeid mellom grupper ved Universitetet i Agder og lokale bedrifter innenfor kreative næringer i regionen. På den andre siden diskuteres noen implikasjoner funnene fra studiet kan har for regional politikkutforming som for eksempel RegionPlan Agder 2020 (2010). I studien ble følgende problemstillinger stilt: 1. Finnes der samarbeid mellom Universitetet i Agder (UiA) og kreative næringer i Agder-regionen? 2. Hva er effektene av eventuelle samarbeidsrelasjoner? 3. Hvilke barrierer opplever institutter ved UiA og bedrifter for å utvikle et kreativt miljø i Agder på tvers av kompetansemiljøer? Ni bedriftsledere som representerer ti bedrifter innen kreative næringer ble intervjuet. Fra akademia ble syv instituttledere og en studiekoordinator ved Universitetet i Agder intervjuet. Disse intervjuene avdekket at der er lite samarbeid mellom UiA og bedrifter innen kreative næringer i Agder. Samarbeid mellom UiA og bedrifter innen kreative næringer som ble kartlagt i denne studien, er ikke en del av en forretningsmessig strategi eller FoU-strategi for de to sektorene som ble studert. Det ble og avdekket at der er få insentiver for samarbeid, og at det i blant de ulike informantene er mangel på tid og økonomiske ressurser for å få til strategisk, langsiktig samarbeid. v

7 1 Innledning Hvordan samarbeider Universitetet i Agder (UiA) med kreative næringer i Agder? Denne rapporten er resultatet av en eksplorativ og utforskende studie av samarbeid mellom et akademisk miljø og en næring som ofte trekkes frem i regionale utviklingsplaner. I planlegging og politikk blir kreative næringer ofte ansett som en nøkkelsektor for regional utvikling på grunn av sektorens vitalitet, merverdi og nyskapende drivkraft i regional utvikling (Pinheiro & Hauge, 2013). Innholdet i rapporten går i to retninger: På den ene siden presenterer rapporten funn fra studien om formelt og uformelt samarbeid mellom grupper ved Universitetet i Agder og lokale bedrifter innenfor kreative næringer i regionen. På den andre siden diskuteres noen implikasjoner funnene fra studiet kan ha for regional politikkutforming som for eksempel RegionPlan Agder 2020 (RegionPlan Agder 2020, 2010). Rapporten er et resultat av en utforskende nysgjerrighet og eksplorerende forskningsstrategi. En forskergruppe på tre personer har gjort et forsøk på å avdekke og studere mulig samarbeid mellom Universitetet i Agder (UiA) og bedrifter innenfor kreative næringer i Agderregionen. Intensjonen i prosjektet har vært å avdekke om hvor utbredt formelt og uformelt samarbeid mellom UiA og bedrifter innen Agders kreative næringer egentlig er. Målet med studiet har derfor vært å svare på følgende problemstillinger: 1. Finnes der samarbeid mellom Universitetet i Agder og kreative næringer i Agder-regionen? 1

8 2. Hva er effektene av eventuelle samarbeidsrelasjoner? 3. Hvilke barrierer opplever institutter ved UiA og bedrifter for å utvikle et kreativt miljø i Agder på tvers av kompetansemiljøer? Universitetet har en visjon om å være en sterk regional drivkraft, og ha nasjonalt betydningsfulle og internasjonalt respekterte utdanninger og forskningsmiljøer ("Universitets strategi," 2009). I universitetets strategi for perioden 2010 til 2015 heter det seg at UiA er preget av anvendbar nærings- og samfunnsrelevant forskning. Det påpekes blant annet at UiA skal være en attraktiv utdannings- og forskningspartner for de teknisk-industrielle miljøene i Sør-Norge. UiA har ikke en uttalt strategi for samarbeid med aktører og bedrifter innenfor kreative næringer i sitt strategidokument. Disse aktørene er hverken referert til som attraktive eller uattraktive samarbeidspartnere. Likevel er det elementer i Universitetsstrategien som inkluderer en generell visjon og mål om å styrke relasjonene til næringslivet i Agder. I strategiens visjon hevdes det at blant annet at innen 2015 skal UiA ha mål om å: I samarbeid med samfunn og arbeidsliv være en aktiv samfunnsaktør. Innen alle de yrkesrettede studieprogrammene ha partnerskap med relevant arbeidsliv og ha samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner. Bidra til innovasjon i privat og offentlig sektor, og kunnskap fra forsknings- og utviklingsarbeid ved universitetet skal 2

9 komme til anvendelse for samfunnet ved kommersialisering eller på annen måte. Ha etablert godt fungerende møteplasser for dialog med regionens arbeidsliv og myndigheter. Selv om universitetet ikke har en utalt strategi som involverer kreative næringer spesielt, så hadde forskergruppen forventninger om at der eksisterer samarbeidsrelasjoner mellom disse to sektorene. Forventingene om hvilke institutter som har relasjoner med kreative næringer var basert på litteratur om kreative næringer og bransjenes samarbeidsrelasjoner, samt hvilke roller akademiske miljøer kan ha for kreative næringer, fra Stor Britannia (British Council, 2010; Chatterton, 2000; Hölzl, 2006) og Nordiske forskningsrapporter og offentlige dokumenter om blant annet samarbeid mellom akademia og bedrifter og bransjer innen kreative næringer (Bendtsen & Mikkalsen, 2003; FUNK, 2006; Mathiasen, Fur Poulsen, & Lorenzen, 2006; Nilsén, 2006, 2007). Dersom det under studiet skulle vise seg at slike relasjoner er fraværende blant flere bedrifter som ble studert, er det interessant å finne en begrunnelse for hvorfor. 1.1 Forskningsmetode og informanter En eksploderende og utforskende forskningsintensjon har gjort at forskningsgruppa har satset på datafangst gjennom en kvalitativ tilnærming med ansikt-til-ansikt intervju. 3

10 Dette prosjektet har utforsket potensielt samarbeid mellom to ulike bidragsytere i Agders private og offentlige næringsliv; universitetssektoren og bedrifter innenfor den lokale kreative næringen i Agder. Det ble gjennomført i alt 8 intervjuer i perioden 22. januar til 8. februar 2013 med representanter fra Universitet i Agder (7 instituttledere og 1 studiekoordinator), campus Grimstad og Campus Kristiansand. Utvalget av informanter ble gjort på bakgrunn av diskusjoner i forskergruppa om hvilke av instituttene som kan tenkes å ha utviklet samarbeidsrelasjoner med bedrifter i lokal kreativ næringsliv. I samme periode ble også ni bedriftsledere som representerer totalt 10 bedrifter (en informant er leder for to av bedriftene), intervjuet om sitt forhold til UiA. Disse informantene var fra bransjer som spill, IT, sosiale media, nye medier, film og lyd, scene og podium. Data fra intervjuene ble skrevet ut og kategorisert i samsvar med problemstillingene. Alle informantene som representerte bedriftene i prosjektet har en tilhørighet i Kristiansand. Størrelsen på bedriftene varierte svært fra bare å ha en ansatt til å telle en arbeidsstokk på hele 70 personer. I tillegg til denne rapporten, har forskerne også startet arbeidet med å jobbe ut artikler og bokkapitler for publisering i internasjonale tidsskrifter. Mens denne rapporten har en form preget av anvendt forskning, er artiklene mer grunnforskningsorientert. I rapporten referer vi imidlertid til artiklene som er under arbeid. Abstrakts for artiklene er derfor lagt ved i et eget kapittel i slutten av rapporten. 4

11 1.2 Rapportens struktur Etter innledningen, kapittel 2 tar opp en diskusjon basert på eksisterende litteratur og tidligere funn som spisser prosjektets forskningstema gjennom drøfting og avgrensning av begrepet kreative næringer. Kapittel 3 presenterer de viktigste empiriske funna fra feltarbeidet. I kapittel 4 blir noen konklusjoner og implikasjoner basert på det teoretiske arbeidet og feltarbeidet diskutert og presentert. I tillegg gir vi noen anbefalinger basert på data og innspill fra informanter fra begge sektorene som vi har studert. Siste kapittel (5) presenterer abstrakts for faglige artikler under arbeid relatert til prosjektet. 5

12 2 Høyere utdanning og kreative industrier I dette prosjektet har målet vært å studere samarbeidsrelasjoner mellom akademia og kreative næringer. I dette prosjektet har vårt fokus vært på statlige universiteter som er involvert med både forskning og undervisning. Akademia er i feltarbeidet derfor avgrenset til Universitetet i Agder (UiA), slik at utdanningsinstitusjoner som Noroff og Mediahøyskolen Gimlekollen er utelatt fra studiet. UiA er vel forankret i Agder-regionen og er en mellomstor akademisk institusjon og et av de yngste universitetene i Norge. I følge Universitetsstyret er UiA «[ ] en statlig institusjon som skal gi høyere utdanning, drive forskning og utviklingsarbeid, formidle kunnskap om universitetets virksomhet og dets faglige arbeidets metoder og resultater, og bidra i utviklingen av samfunnet generelt og Sørlandets spesielt» ("Universitets strategi," 2009 s. 2). De instituttene vi har studert har vært valgt ut med tanke på hvor sannsynligheten er størst for at der er samarbeid med lokale bedrifter i kreative næringer. I litteraturen finnes det mange begreper som søker å ramme inn og definere næringssektorer som består av bransjer som tilbyr kunder produkter med mer eller mindre innhold av følelser, estetikk, eller opplevelser. Disse inkluderer begreper som; the new economy (Norton, 2001), creative industries (British Council, 2010; Chatterton, 2000), the experience economy (Pine & Gilmore, 1999), the cultural economy (Scott, 2000) og så videre. I Norge brukes som oftest begrepet «kulturnæringene» som er definert som «[ ] bedrifter og 6

13 virksomheter som produserer mer eller mindre kommersialiserte kulturelle uttrykk gjennom estetiske symboler, tegn, bilder, farger, bevegelser, lyd og historier» (Espelien & Gran, 2011). Begrepene kulturnæringer og kreative næringer blir brukt om hverandre, og der er ingen tydelighet om hva som er forskjellene og nyansene i bruken av begrepene (Galloway & Dunlop, 2007). Kulturnæringer og kreative næringer er viktige bidrag i en kunnskapsbasert moderne økonomi i flere land. Siden 1980-tallet har der vært rask vekst i sektoren globalt (Florida, 2002; Florida & Tinagli, 2004; Hesmondhalgh, 2007), regional innom Norden (Power, 2003) og nasjonalt i Norge (Espelien & Gran, 2011; Haraldsen & al., 2004). Hvordan avgrense sektoren er som tidligere nevnt, ofte til diskusjon i politikk, forskning og næringsliv. Selv om man i dagligtale snakker om bransjer med tilnærmet lik produksjons- og markedslogikk, finnes der imidlertid ingen felles og konkret definisjon av sektoren (Galloway & Dunlop, 2007). Der har vært gjort flere forsøk på å avgrense sektoren avhengig av hva som er praktisk ut fra nasjoners og regioners særegne kontekster og sammensetning av næringer. De fleste klassifikasjonene støtter seg på en kombinasjon av følgende kriterier «kreativitet, patent og opphavsrettigheter, symbolsk mening, verdier og produksjonsmetode» (ibid, p. 19). Horkheimer og Adorno (2002) har brukt begrepet «cultural industries» (kulturnæringer på norsk) for å beskrive en næring der en industrially produced commercial entertainment like broadcasting, film, 7

14 publishing, recorded music (Gallooway & Dunlop, 2007). De har videre forsøkt å gjøre et skille mellom subsidiert kunst eller kultur visuell og utøvende kunst, museer og gallerier. Pratt (2005) hevder at de nye kreative næringers viktighet har blitt oversett av Standard Industry Classifications (SIC) modeller. På tross av flere mer eller mindre ulikheter mellom bransjer blir aktivitetene samlet under paraplyen kreative eller kulturelle næringer. Av de ulike definisjonene og konseptene som blir brukt, er begrepet kreative næringer (oversatt fra det engelske begrepet «creative industries») kanskje det begrepet som er mest utbredt globalt (Hauge, 2011). Siden slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, har Storbritannia inntatt en pionerrolle for å utvikle en agenda for kreative økonomi gjennom å kartlegge aktiviteten og sektorens betydning, så vel som å videreutvikle politiske strategier og tiltak for landets videre fokus på sektoren i årene fremover. I Storbritannia defineres kreative næringer som industries that are based on individual creativity, skill and talent with the potential to create wealth and jobs through developing intellectual property (DCMS, 1998, s.3). Bruken av begrepet «creative industries» ser ut til å øke i omfang i forskningslitteraturen (Harney, 2010; Henry, 2009). Flere nasjoner som for eksempel Australia, New Zealand og flere asiatiske land har adoptert bruken av begrepet creative industries (Hauge, 2011). Bruken av begrepet innebærer riktig nok at der er ulike nyanser og avgrensninger av hvilke bransjer som tilhører sektoren og som resulterer i ulike kartleggingsmetoder i hvert av landene (Espelien & 8

15 Gran, 2011). I Storbritannia inkluderer man for eksempel 13 bransjer i sektoren; reklame, arkitektur, kunst og antikk, brukskunst, design, motedesign, film, spillindustri, musikk, utøvende kunst, forlagsbransjen, software, og tv og radio (British Council, 2010). I andre land velger man for eksempel å ta ut arkitektur (Spania), IT og multimedia (Spania og Frankrike), mote og design (Norge, Spania og Frankrike), museum og kulturarv (Stor-Britannia og Tyskland), håndverk (Tyskland og Spania) og/ eller reklame (Spania og Frankrike) (Hölzl, 2006). Samtidig inkluderer Spania og Frankrike bibliotek som en del av den kreative næringen. I Norge har det vært en politisk tradisjon for å se på kultur som en sektor organisert i Kulturdepartementet og som er frakoblet aktivitet(er) i andre departementer. Denne tradisjonen er i endring. I 2007 kom en felles handlingsplan «Kultur og næring» fra de tre departementene NHD, KD og KRD (NHD, 2007). Fokuset er nå flyttet til også å inkludere næringsbiten i politikkutviklingen. Fremdeles mangler en innfallsvinkel på kreative næringer som inneholder muligheter for og potensialer ved relasjoner og samarbeid mellom universitetsmiljøer og aktørene i kreative næringer. Den siste kartleggingen av kreative næringer i Norge, er gjennomført av Menon. I 2011 presenterte Gran og Espelien rapporten «Kulturnæringenes betydning for norsk økonomi» (Espelien & Gran, 2011). Denne rapporten konkluderer med at kulturnæringene: 9

16 Sysselsetter rundt fire prosent av norske arbeidstakere i 2009 (totalt personer i bedrifter) personer er ansatt i selskaper som er regnskapspliktige, mens er sysselsatt gjennom sine enmannsbedrifter. Der er flest ansatte innen medier som utgjør 35 prosent av alle ansatte i sektoren. Det er totalt annerledes fra kunstorienterte firmaer som sysselsetter nesten så mange som der er firmaer. Etter 2000 har ansatte i kulturnæringene økt med rundt 50 prosent. Den totale verdiskapningen i sektoren var i 2009 på rundt 42 milliarder. Det har vært vekst i de fleste bransjene i sektoren. Veksten har fulgt øvrig økonomisk utvikling i Norge, men har stagnert noe etter Fortjenesten i kulturnæringene er lavere enn øvrig økonomi. 45 prosent av verdiskapningen skjer i Oslo, men også her er veksten lav. Det er også i Oslo at de største kulturinstitusjonene som har mange sysselsatte er lokalisert. I følge Hölzl (2006) er Norge blant de landene som inkluderer flest bransjer i definisjonen av kreative næringer. I Norge inkluderes bransjene arkitektur, audio-visuelle næringer (film, TV, radio), utøvende kunst, design, billedkunst, forlag, IT og multimedia, museum og kulturarv, musikk og reklame (Espelien & Gran, 2011). Også i dette prosjektet har vi tatt utgangspunkt i begrepet kreative næringer for å avgrense og å definere forskningsfokuset i prosjektet. Et begrenset prosjekt har imidlertid ført til at feltarbeidet og analysen 10

17 av samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner og den lokale kreative næringen i Agder ikke inkluderer alle bransjene. I feltarbeidet har vi vært innom bransjene spill, IT, sosiale medier, nye medier, film, lyd, scene og podium. Tidligere studier har avdekket signifikante variasjoner når det gjelder profil og organisering av ulike bransjer innenfor kreative næringer i Agder-regionen. Musikkbransjen er for eksempel i hovedsak basert på frivilling arbeid, med bare en håndfull aktører som er organisert med egne selskaper (Elisabet Sørfjorddal Hauge, 2004; Elisabet S. Hauge, 2011; Elisabet Sørfjorddal Hauge, 2013). Nylige studier har belyst entreprenørielle praksiser (og entreprenørielle barrierer) i ulike deler av musikknæringen, slik som en case om metallmusikk (Elisabet S. Hauge, 2011). Som en kontrast til dette er kunstbransjen (bildekunst, skulptur, foto, tekstil og liknende) mye mer formelt organisert og har et større fokus på økonomisk levedyktighet for å kunne sikre kunstnerne fulltids- eller deltids arbeidsmuligheter. Likevel har aktørene i bransjen ofte en relativt lav markedsorientering (marked eller salg) og lite utviklede strategier inntjening (Hauge 2004, p. 23). En nylig studie av film og multimedia bransjen har avdekket at majoriteten av aktørene er konsentrert i og rundt Kristiansand, er hovedsak organisert som enkeltmannsforetak, har ingen planer om å forlate regionen, og er optimistisk rundt mulighetene for fremtidig utvikling. Fremtidig utvikling innebærer planer for videre vekst og ekspansjon (Grønstad, 2010; se også Elisabet Sørfjorddal Hauge, 2004 s. 27). Til sist har vi en studie av festivaler (Hjemdahl, Hauge, & Lind, 11

18 2007). Festival blir av Kulturdepartementet definert som et arrangement av en varighet på minimum to hele dager og som blir arrangert hvert andre år. Denne studien viser at bransjen er sesongbetont (helst sommertid), innebærer stor økonomisk risiko (knyttet til investeringer som må gjøres på forhånd av arrangementet), og har høye ambisjoner for fremtiden både når det gjelder å øke inntekter og antallet fulltidsansatte (ibid). 12

19 3 De viktigste empiriske funna Feltarbeid i universitetsmiljøet og i bedriftsmiljøet gav sterke indisier om at samarbeid mellom de to miljøene oppleves forskjellig og praktiseres ulikt for informanter i universitetsmiljøet og aktører i bedriftssektoren. Bakgrunnen for ulike erfaringer og tilnærminger til samarbeid begrunnes med ulike intensjoner og formål som samarbeid er tenkt å bidra med. I dette kapitlet presenteres først funn fra feltarbeidet i bedriftsmiljøet. Deretter presenteres funn fra feltarbeidet i universitetsmiljøet. 3.1 Erfaringer fra bedriftsperspektivet Agderbedriftenes opplevelser av samarbeid med akademia tyder på at bedriftsinformantene har svært forskjellige intensjoner med å samarbeide med UiA, erfaringer om hva samarbeid kan omfatte, hvilke effekter samarbeid kan medføre, og hvilke oppgaver det er mulig å samarbeide med UiA om. Intervjuene viste at bedriftene samarbeider i ulik grad med UiA (tabell 1). Bedriftene kategoriserte selv sitt forhold til UiA ut fra om de har formelle eller uformelle samarbeidsrelasjoner. Selv om en av bedriftene svarte at de ikke samarbeider med UiA, var samarbeid likevel noe som var ønskelig fra bedriftens side. Hele fire av bedriftsrespondentene fortalte at de har formelt samarbeid med UiA, og 3 av bedriftene oppgav at de samarbeider uformelt. 13

20 Av de tre bedriftene som ikke samarbeider fast med UiA, eller som samarbeider uformelt, fortalte flere at deres bedriftspartnere har prosjekter i samarbeid med UiA. Av disse var det bare en (bedrift 6) som ikke hadde noe ønske eller intensjon om å samarbeide med UiA. De to andre bedriftene så på samarbeid som en mulighet. Tabell 1: Samarbeid med UiA, bedriftsperspektivet: Kreative næringer Bedr ift 1 Bedr ift 2 Bedr ift 3 Bedr ift 4 Bedr ift 5 Bedr ift 6 Bedr ift 7 Bedr ift 8 Bedr ift 9 Bedr ift 10 Antall ansatte Bransje Spill Spill IT (sosi Sosia le Nye medi Film og IT Film og Scen e og Scen e ale medi er) medi er a IT lyd podi um Utdannin gs-nivå X Bach elor Mast er Mast er Samarbe id med UiA Lite, men i dialo g Vil sama rbeid e Form elt sama rbeid Tett sama rbeid Mast er og PhD Gjen nom stipe ndiat (for melt) Høye re utda nnin g Nei (ikke plane r om sama rbeid ) Høye re utda nnin g Noe form ell og ufor mell Høye re utda nnin g Ikke fast (ufor melt) Fagu tdan ning og høye re utda nnin g Prosj ektba sert (for melt) Form ell utda nnin g er ikke vikti g Form elt og ufor melt (pros jektb asert ) Konkrete eksempler av uformelt og formelt presenteres i avsnittene under (avsnitt 3.1.2). 14

21 3.1.1 Kunnskapsnivå I intervjuene kan vi spore en trend der bedriftene som har ansatte med lavt utdanningsnivå (overvekt av videregående og bachelor) ikke samarbeider med universitetet. Motsatt viser intervjuene at bedriftene som har overvekt av ansatte med lang høyere utdanning (master eller høyere) har tettest relasjon med UiA. Flere av bedriftsinformantene fortalte at de hadde tatt med seg sin tilknytning til universitetet ut i arbeidslivet etter endt utdannelse. En slik relasjon gjør det enklere for bedriftene å ta kontakt med ansatte ved UiA. Samarbeid er da stimulert gjennom personlig kjennskap til spesifikke ansatte i universitetssystemet Hva det samarbeides om Aktiviteter som det samarbeides med UiA om er, naturlig nok, relatert til bedriftenes bransjetilhørighet og næringsaktivitet. Det formelle samarbeidet oppgis å være igangsatt når studenter skal ha arbeidspraksis i bedrift eller skrive eksamensoppgaver. Kunnskapstilførsel og hjelp til forskning gir med andre ord ikke nødvendigvis behov for samarbeid med UiA blant bedriftene som ble intervjuet i dette prosjektet. Kunderelasjoner ble av noen informanter forvekslet med samarbeid. Ofte ble universitetets ansatte og studenter trukket frem som viktige fordi de er kunder av bedriften. At UiA har mange ansatte og studenter mente flere av respondentene bidrar til å vedlikeholde en kulturinteressert kundemasse. Det understreker UiAs viktighet for bedrifter innenfor kreative næringer i Agder, men sier 15

22 likevel ikke noe om konkrete samarbeidsrelasjoner mellom ulike aktører. I de tilfellene der bedriftene knytter UiA ansatte til seg, er det ofte gjennom samproduksjoner og prosjektarbeid der bedriftene engasjerer ansatte ved UiA som også jobber som frilansere. Her er det viktig å poengtere at ingen av bedriftene som ble intervjuet har en strategi for tett og langsiktig samarbeid med UiA. Bedriftene anså seg generelt som viktige potensielle samarbeidspartnere for UiA fordi de gjerne oppfatter seg «som en kompetansebedrift som har noe å tilby de som er i et utdanningsløp» Effektene av samarbeid Selv om flere av bedriftene ikke samarbeider formelt, og kanskje har en svakere tilknytning til UiA som uformelle samarbeidspartner, mente flere av respondentene at er UiA er en nøkkelinstitusjon. Gjennom ulike seminarer, konferanser, og møtearenaer mellom bedriftsmiljø og universitetsmiljø bidrar UiA med mye ny informasjon som kulturnæringsbedriftene i Agder har stor nytte av. For noen bedrifter, særlig de som er sesongbetonte og avhengig av å ha mange ansatte i perioder, er studenter fra UiA attraktiv arbeidskraft når prosjekter skal realiseres. Mange bedrifter innenfor kulturnæringene er prosjektorienterte. Det vil si de jobber frem prosjekter, enten det er teaterstykker, konserter, spill, film eller liknende, presenterer dette for et publikum og går så i gang med utvikling av nye prosjektkonsepter. De fleste informantene 16

23 mente at UiAs tilstedeværelse, enten som en arena for informasjonsutveksling, publikumsmasse eller som aktør inn i prosjektene, bidrar til å styrke kvaliteten på prosjekter. Ved noen tilfeller jobber bedriftene sammen med UiA for å skaffe finansiering til enkeltprosjekter. UiA deltar da som partner i prosjektsøknader Barrierer i kreative næringer Halvparten av bedriftene som ble intervjuet viser (etter forskergruppens mening) begrenset forståelse for hvordan UiA kan bli og være en nøkkelsamarbeidspartner. Samarbeid knyttes til studenter ut i praksis og gjennomføring av eksamener, til kunnskapsbasert informasjon på konferanser og seminarer, og prosjektsøknadsskriving. Respondentene var tydelige på at UiA er en ønsket partner, men kunnskapen om hvordan de kan samarbeide med UiA viste seg å være heller begrenset. Bedriftene rapporterte om mange barrierer for å inngå samarbeid med UiA. En årsak til at noen bedrifter ikke samarbeider med UiA (men som ikke ble referert til som en barriere) er at bedrifter har andre partnere som de finner mer nyttige enn UiA. I følge to respondenter er deres respektive bedrifter medlem av Arena Usus, et klyngenettverk for bedrifter i kultur-, reiseliv og opplevelsesnæringen på Sørlandet, og respondentene mente de fikk dekket sine behov for akademiske kontakter gjennom dette nettverket. Flere respondenter mente at deres bedrifter er såkalte «born globals» (Knight & Cavusgil, 2004), og at bedriftenes formål og 17

24 produksjonsinnhold gjør det naturlig at heller de finner sine samarbeidspartnere utenfor Agder og Norge. Enkelte av informantene påpekte at bedrifter og universitetet representerer to ulike miljøer som jobber på ulike måter. Flere kulturbedrifter finner da få oppgaver som det er mulig å samarbeide med UiA om. Dette finner forskergruppa noe paradoksalt fordi de fleste av informantene trakk frem nettopp ulikheten mellom de to sektorene som noe av det som skaper en god match for partnerskap. Flere av virksomhetene som ble intervjuet er nyetablerte, noe som gjorde at de har for lite kunnskap og kjennskap til universitetsmiljøet. For eksempel var det enkelte respondenter som påpekte at UiA fremstår som et lukket miljø der det er mangel på åpenhet og imøtekommelse av eksterne aktører. Dersom ansatte ute i bedriftene har for lav formell kompetanse, hadde disse informantene inntrykk av at de da fremstår som dårlige samarbeidspartnere for UiA. Da vil internasjonale aktører fremstå som mer attraktive samarbeidspartnere for ansatte ved UiA. Universitetet kan fort bli en for stor aktør for små, lokale bedriftsaktører som ikke har personlige forbindelser med UiA-ansatte. Selv om årsakene til manglende samarbeid som ble nevnt i intervjuene, var mange og varierte, var det et punkt informantene var enige om som den viktigste årsaken til mangelfulle samarbeid; de fleste bedriftene innen kulturnæringene er små, og de har derfor ikke nok økonomiske ressurser og tid til å initiere og vedlikeholde samarbeidsrelasjoner. For de fleste respondentene var det ikke kompetanse som var det største hindret, men at solid og god 18

25 nettverksbearbeiding krever for mye innsats fra bedriftsaktører som i utgangspunktet har for lite tid og begrensede økonomiske ressurser til nettverksarbeid. 3.2 Samarbeid erfart fra UiAs perspektiv Tabell 2: Samarbeid mellom insitutter ved UiA og kreative næringer Institutt IKT Informas jonssyste mer Samarbe id med kreative næringer Type samarbei d Nordisk og mediefag Musikk Visuelle og sceniske fag Økon omi Pedag ogikk Ja Noe Ja Ja Ja Ja Ingen Form elt og uform elt Formelt Mest formelt Uforme lt Formelt Forme lt og uform elt Ingen Av de 7 instituttene som ble studert var det kun et (pedagogikk) som svarte at de ikke samarbeider med kreative næringer (tabell 2). Av de 6 instituttene med samarbeidsrelasjoner til kreative næringer svarte hele 5 institutter at de samarbeider formelt med lokale bedrifter. Disse instituttlederne fortalte at de utformer skrevne og forpliktende avtaler med bedrifter innen kreative næringer. Avtalene er prosjektorienterte og dermed tidsbegrensede. De fleste samarbeidsprosjektene er del av instituttets undervisningsopplegg, spesielt med å få studenter ut i arbeidspraksis, veiledning til studenter og studentoppgaver. Dette samarbeidet er kommet igjennom en lengre tids utvikling der universitetet må kunne vise til et strategisk samarbeid med eksterne aktører for å gi studenter et godt studietilbud. 19

26 Tre av instituttene fortalte at de også samarbeider med kreative næringer mer uformelt. Da er gjerne relasjonen til tidligere UiA studenter. Slikt samarbeid er gjerne initiert og opprettholdt gjennom personlige kontakter mellom UiA ansatte og bedrifter. Samarbeid er da nettverksorientert basert på sosial kapital eller etablerte personlige relasjoner (Chakrabarti & Santoro, 2004). Informantene var ikke tydelige på hvilke type oppgaver det «samarbeides uformelt» om. Hvordan instituttlederne vurderer viktigheten og intensiviteten av samarbeid varierer fra institutt til institutt. Fra UiAs side styrer instituttenes fagområde hvor vidt samarbeid med kreative næringer er formålstjenlig og arbeidet inn i instituttets praksis som samfunnsaktør. Mens to av instituttene sier at de har en velutviklet praksis for samarbeid, fortalte to institutter at de har samarbeid, men at det er lite, mens de resterende to rapporterte om et moderat samarbeid. Når vi spurte instituttlederne om hvor utbredt samarbeid med kreative næringer er, gis svarene basert på instituttledernes egne forståelser av relasjonene til kreative næringer. Ofte er instituttledernes relasjon til kreative næringer distansert, mens andre ansatte på instituttene har tettere kontakter med bedrifter. Disse kontaktene er ofte basert på personlige bekjentskaper. 20

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Høringssvar fra Fellesadministrasjonen: 06.04.16 Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Et ungt og innovativt universitet med et regionalt og globalt engasjement.

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Doktorgrad i bedriften Nærings-ph.d En forskerutdannelse med kandidater ansatt i næringslivet (3/4 år) Åpent for alle bransjer og næringer. Kan

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA 1 Disposisjon Situasjonen i dag Sysselsetting Yrkesdeltagelse Kunnskap og kompetanse Næringsstruktur

Detaljer

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap 1302 1901 FON-SAK NR: 59/2010 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 59/2010 Kommersialisering, næringslivssamarbeid

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai PUBLIKUMSUTVIKLING Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai I løpet av denne timen skal vi Gjøre et forsøk på å forklare begrepet slik vi forstår det Gi noen eksempler på publikumsutvikling Se på noen utfordringer.

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Et bærekraftig Telemark

Et bærekraftig Telemark KART INTERNASJONAL STRATEGI 2010-2015 Internasjonal strategi for Telemark fylkeskommune er et styringsdokument som beskriver mål og strategiske prioriteringer for fylkeskommunens internasjonale virksomhet

Detaljer

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon.

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Bakgrunn Ønsker om samlokalisering av miljø fra bransjen Åpning for Node til Tindved kulturhage gjennom det nye næringshageprogrammet.

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012 2016

STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012 2016 STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012 2016 I 2016 utdanner vi kandidater og utvikler kunnskap som bidrar til og utfordrer samfunnet (KHiBs strategiplan 2012-2016) Plattform: Utdanning og samfunnskontakt

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter 2015-2017 KORT OM STRATEGIPROSESSEN Kvarterets strategi for 2015 2017 er utarbeidet på strategiseminar mandag 6. oktober. Det har i forkant blitt sendt ut

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold GRUPPE 8 ALLE UTDANNINGER SKAL HA FAGLIG RELEVANS OG MANGFOLD Gruppeoppgave på NSOs høstkonferanse 2015 Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold I NSOs Mangfolds-, inkluderings- og likestillingspolitiske

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse?

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Kompetanse Kompetanse er formell og uformell kunnskap Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Nordnorsk arbeidsmarked Tilbud Etterspørsel Høy kompetanse Nordnorske

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Utfordringer og muligheter for lærerutdanningene i lys av Forskningsrådets satsinger de siste ti årene. Forskningsrådets

Detaljer

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Offentlige virkemidler til kulturnæringene: Har de noen effekt på kulturnæringene? Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Utarbeidet av Oxford

Detaljer

K U L T U R S K O L E FOR A L L E

K U L T U R S K O L E FOR A L L E STRATEGI 2020 K U L T U R S K O L E FOR A L L E Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom endringer i den administrative strukturen og i den sammenheng har det vært naturlig å se på rådets politiske

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen Mål: Utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene gjennom samarbeid, kompetansebygging, innovasjon,

Detaljer

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk

Detaljer

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON

Detaljer

Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011

Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Hva er et fyrtårn? Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Begrepet fyrtårn er brukt i sammenheng med flere klyngeutviklingsprosjekter

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter. MNU skal i næringssaker

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI 2011-2014

FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI 2011-2014 FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI 2011-2014 FILMKRAFT ROGALAND Filmkraft forvalter midler til utvikling og produksjon av film, TV-produksjoner og spill i Rogaland. Målet er å legge til rette for en kontinuerlig

Detaljer

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Stortinget har besluttet å opprette regionale forskningsfond med førstegangsutlysning av forskningsmidler i 2010. Buskerud, Telemark, Vestfold

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Råd for samarbeid med arbeidslivet erfaringer fra Universitetet i Stavanger. Hege Skjelbred-Knudsen, strategi- og kommunikasjonsavdelingen

Råd for samarbeid med arbeidslivet erfaringer fra Universitetet i Stavanger. Hege Skjelbred-Knudsen, strategi- og kommunikasjonsavdelingen Råd for samarbeid med arbeidslivet erfaringer fra Universitetet i Stavanger Hege Skjelbred-Knudsen, strategi- og kommunikasjonsavdelingen Råd for samarbeid med arbeidslivet ved UiS Rektor (leder), Universitetsdirektør,

Detaljer

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Innspill til strategiarbeid Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Dannelse av handlingsrom Muligheter for å realisere egne oppgaver og mål Utdanning, forskning, formidling, innovasjon Bred dannelsesfunksjon

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Nasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015. Kristian Bogen Rektor

Nasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015. Kristian Bogen Rektor Nasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015 Kristian Bogen Rektor En høgskole for Telemark (og resten av landet!) Rauland Høgskolen i Telemark sine studiesteder Notodden Porsgrunn o

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Hedmark fylkeskommune Flere levedyktige nyetableringer Tiltak for tilrettelegging for entreprenørskap og etablering av flere bedrifter Økt

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland

Kunnskapsparken Helgeland Kunnskapsparken Helgeland SYNLIG SAMLENDE SKAPENDE SOLID 8 ansatte Oms.: 14 mill. 50/50 priv/off. MOTOR MEGLER MØTEPLASS HELGELAND Helgeland frem mot 2020 Vokser i befolkning og verdiskaping Industri,

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer

Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk

Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk Saknr. 12/11202-2 Ark.nr. 026 C00 Saksbehandler: Else Braseth Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk Fylkesrådets innstilling til vedtak: :::

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

Handlingsplan for kulturnæringer i Trøndelag 2014-2016

Handlingsplan for kulturnæringer i Trøndelag 2014-2016 Handlingsplan for kulturnæringer i Trøndelag 2014-2016 1 Innledning Strategiplanen for kulturnæringer 2009-16 ble utarbeidet for å se helheten i det arbeidet som gjøres på dette området regionalt og legge

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012

VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012 VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012 Virksomhetsstrategi A, B og C med tiltaksplaner Innledning Vi håper at alle våre medlemskommuner, fylkesavdelinger/regioner, samarbeidsparter og andre vil dra nytte av dette dokumentet

Detaljer

Higher education and regional economy. Høgskolens rolle i regionale innovasjonssystem.

Higher education and regional economy. Høgskolens rolle i regionale innovasjonssystem. Higher education and regional economy. Høgskolens rolle i regionale innovasjonssystem. Thomas Brekke, Høgskolen i Vestfold, Senter for Regional Innovasjon Phd. Candidate EDWOR II v/ntnu/iøt. Hvorfor dette

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Evaluering av Kunstløftet Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Utgangspunkt fra Kulturrådet Et todelt mål ved evalueringen: vurdere hensiktsmessigheten ved Kunstløftet som en arbeidsform for å realisere

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet. Vedtatt av regionrådet 13.01.16

Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet. Vedtatt av regionrådet 13.01.16 Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet Vedtatt av regionrådet 13.01.16 Innhold 1. Formål 2. Føringer 3. Interessenter 4. Hovedutfordringer 5. Målsetninger 6. Strategi 7. Hovedbudskap 8. Kommunikasjonskanaler

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer