Smarte Regioner. Harald Yndestad. Sunnmøre Regionråd: Kostnadseffektive offentlige tjenester

Transkript

1 Sunnmøre Regionråd: e Regioner Kostnadseffektive offentlige tjenester Harald Yndestad Et prosjekt: Regionalt Forskingsfond Midt-Norge -Høgskolen i Ålesund, -Sunnmøre Regionråd -Ålesund Kommune -Statens Vegvesen, Region Midt

2 Egen bakgrunn v Arbeidet med IKT siden 1960-årene v Fagområde: Kybernetikk v Forskning: 1970-> 2015: IKT, Klima, Marin, e Regioner,+++ v Innovasjonssystem: 1982->2000 v Rektor i 4 perioder: v Professor i Simulering og Visualisering

3 e Regioner Tema Teknologisk innovasjon 1. Moores Lov 2. Big Data 3. teknologi Åpen innovasjon i organisasjoner 1. Media 2.e Hus 3. Energi Grid 4.e Samferdsel 5.e Byer 6.e Regioner Gjelder også: Vann, renovasjon, helse,,,, Hva koker dette ned til? Endring i tankegang Teknologidrevet utvikling

4 Teknologisk innovasjon

5 e Regioner Kostnadseffektive organisasjoner 1. Hva er egentlig? 2. Hva smart organisasjon? 3. Hvordan IKT endrer organisasjoner? 1. Snart Media 2. e Hus 3. Grid => Videreføres 4. Samferdsel => Videreføres 5. e Byer 6. e Regioner Hva koker dette ned til? Gjelder også: Vann, renovasjon, helse,,,, Endring i tankegang Teknologidrevet utvikling

6 regioner Kostnadseffektive organisasjoner 1. Hva er egentlig e byer? 2. Kan Grid effektivisere offentlig sektor? 3. Forventes nye organisatoriske modeller? Her sett på: IKT, Energi, Samferdsel Gjelder også: Vann, renovasjon, helse,,,, Hva koker dette ned til? Endring i tankegang Teknologidrevet utvikling

7 Hva er

8 -begrepet Et paradigmeskifte i en tankegang Ivaretar kontroll Ivaretar Optimalisering Ønsket mål Feil Kontroll teknologi Virkelig mål Kostnad teknologi Best mål Fra: Kontroll av tilstander: Teknologi, organisasjoner,,,,, Hva er smart: - Fra: En kontroll-tankegang - Til: En optimalisering tankegang Til: Optimalisere kostnader,,,, Fra: Å gjøre ting riktig Til: Å gjøre de riktige tingene - Fra: En funksjon-tankegang - Til: En system tankegang Fra: Å kontrollere kostnader Til: Å optimalisere kostnader

9 -begrepet Et paradigmeskifte i en tankegang Ivaretar kontroll Ivaretar Optimalisering Ønsket mål Feil Kontroll teknologi Virkelig mål Kostnad teknologi Best mål Fra: Kontroll av tilstander: Teknologi, organisasjoner,,,,, e regioner: - Fra: En kontroll-tankegang - Til: En optimalisering tankegang Til: Optimalisere kostnader,,,, Hva er smart? -Fra: Å gjøre ting riktig -Til: Å gjøre de riktige tingene

10 Teknologi innovasjon

11 Innovasjonmotoren: Moores lov IKT Vil fortsatte å endre samfunnet i årene framover Mobiltelefon Geodata Gordon Moore Internett PC Mikroprosessor Moores Lov: Det tar 2 år - Å doble antall transistorer på en brikke - Å halvere prisen på en brikke

12 Digitale spor, Big Data Situasjon: Påvirker hvordan vi ivaretar all arealplanlegging i årene framover Felles data => Tverrfaglig innfallsvinkel på samme Data analyse Prognoser Risiko Data Beslutninger analyse,,,,, e Regioner: -Sikrer tilgang til egne data -Planlegger via data -Publiserer åpent digitale spor -Publiserer åpent egne analyser

13 Media Utvikling Videre: Behov for å tråkke nye spor Arbeider på gang: -Samarbeide med Next Media -Borgundfjorden.no er operativ -Marine Møre.no under utredning Kan vi utvikle: -Et Møre.no for hele fylket? -En felles offentlig forvaltning digitale spor? -Forskningsprogram for Big Data Møre? Media er grunnlag for: - Bedre oversikt og analyser - Bedre beslutningsprosesser - Beslutninger via data og kostnadsfaktorer - Politiske valg etter indikatorer

14 Det Virtuelle Møre 3D Kart som forvaltningsverktøy

15 Det Virtuelle Møre 3D Kart som forvaltningsverktøy kan vise en realistisk utforming Det kan vise - Hvordan ting vil kunne ser ut, fjernt og nært. -Hvordan noe kan utvikle seg i tid, fjernt og nært - Det kan farmstille ulike løsningsmodeller

16 Regioner Kostnadseffektive organisasjoner Hva koker dette ned til?

17 Teknologi som org integrator

18 Rekkevidden av Moores Lov IKT Samordner tjenester i organisasjoner Åpner for stedsuavhengige tjenester Åpen innovasjon Sum av separate Funksjoner Med egne data Alle arbeider på Felles data Samtidig

19 ere TV Integrasjon av media tjenester Historisk konsept TV: Dagens modell Radio TV Åpen innovasjon Radio TV Brev PC Sum av separate funksjoner CDspiller CDspiller DVD PC Felles tjenester i sann tid DVD Klokke Film Klokke Film Bruker: 1. Alt på en felles IT-plattform 2. Nettet som integrator av tjenester 3. Konsument og produsent av media tjenester

20 Media Big Data, Digitale spor Historisk konsept Integrasjon av Digitale spor Media Kart Åpen innovasjon Media Geodata Under visning Arealplan Sum av separate funksjoner Trafikk info Miljø info Undervisning Felles tjenester i sann tid Trafikk -data Miljødata Handel Økosy stem Handel Økosystem e Regioner: 1. Integrerer data fra flere tjenester 2. Utvikler egen forskning på egne tema

21 e Regioner: Media Media, høgskoler og offentlige tjenester tar på seg «samme klær»: Hvem eier og forvalter Big data og digitale spor? Hvordan ivareta åpenhet og sikkerhet? Media Hus Forslag: Nettverk: Next Media, HiÅ, kommuner Forskning: Data forvaltning Utdanning: HiÅ (S&V) datanett helse Felles data Grid Samferdsel Tiltak: Forskning: Starte et eget prosjekt NFR: Nærings PhD + Innovasjon Norge og renova sjon Vann

22 Media

23 Media Integrasjon av media tjenester Neste generasjon IKT-revolusjon etter Internett Historisk konsept Media: Dagens modell Radio TV Åpen innovasjon Radio TV Brev PC Sum av separate funksjoner CDspiller CDspiller DVD PC Felles tjenester i sann tid DVD Klokke Film Klokke Film Media: 1. Alt på en felles IT-plattform 2.Alle blir konsument og produsent av media 3.Kostnadseffektivt system 4.Offentlig tjenester og media => «Samme klær»

24 Media Utvikling Videre: Behov for å tråkke nye spor Arbeider på gang: -Samarbeide med Next Media -Borgundfjorden.no er operativ -Marine Møre.no under utredning Kan vi utvikle: -Et Møre.no for hele fylket? -En felles offentlig forvaltning digitale spor? -Forskningsprogram for Big Data Møre? Media er grunnlag for: - Bedre oversikt og analyser - Bedre beslutningsprosesser - Beslutninger via data og kostnadsfaktorer - Politiske valg etter indikatorer

25 Hus

26 ere Hus TV Historisk konsept TV Radio TV Åpen innovasjon Radio TV Brev PC Sum av separate funksjoner CDspiller CDspiller DVD PC Felles tjenester i sann tid DVD Klokke Film Klokke Film Konsept: 1. Alle tjenester er integrerte funksjoner 2. Huset er produsent, konsument, av informasjon 3. Nettet forvalter alle tjenester

27 ere Hus Grid Energi Historisk konsept Ny industrialisering mot Grid Energi Lys Varme vann Åpen innovasjon Lys Varme vann Batterier Økonnomi Økonnomi Vask El. utstyr Batterier Optimal energiforvalting i sann tid Vask El. utstyr Sol celler El. bil Sol celler El. bil Konsept: Alle tjenester er separate funksjoner Konsept: 1.Alle tjenester er integrerte funksjoner 2.Huset er produsent, konsument, av energi 3. Nettet optimaliserer alle tjenester Forbruk, økonomi, sikkerhet

28 e Hus Trend: Hus blir en forretningstjeneste Historisk konsept e hus optimaliserer Økonomi Økonomi Energi Åpen innovasjon Energi IKT Utdan ning Sum av separate funksjoner Vann Komuni - kasjon IKT Utdan ning IKT-basert Felles evaluering i sann tid Vann Komuni - kasjon Helse Avfall Helse Avfall e Hus: 1. Resirkulering av lokale ressurser 2. Huset blir en forretningsenhet 3. e Hus i arealplanlegging 4. Et kostnadseffektivt system

29 Grid

30 Grid Når Nettene blir e, og optimaliserer seg selv Nettverk av nettverk Lokalt nett Lokalt nett Lokalt nett Lokalt nett Globalt nettverk Lokal nett Lokalt nett Lokalt nett Lokalt nett Nettverk av: - Energi, veg, vann,,,, e Regioner: - Fra: Relasjoner via sentralisering - Til: Relasjoner via nettverk

31 Grid Energi Situasjon: Største nyskaping i energiforvaltning på 100 år Hundrevis av små og store energi leverandører på lettet Produsdent Konsu ment Konsu ment Produ sent Optimal forvaltning Produ sent Konsu ment Konsu ment Produ sent e Grid: 1. Har desentralisert miljøvennlig energi produksjon 2. Alle er konsumenter og produsenter av energi 3. Mer kostnadseffektivt marked for energi

32 Regional Grid Energi Hva kan det være på Sunnmøre? Redusere sårbarhet i forhold til vannkraft Produsdent Konsu ment Konsu ment Produ sent Konsu ment Felles eveluering i sanntid Produ sent Produ sent Konsu ment Hva er de Digitale fotavtrykk? - Hvordan er strømmen i nettet - Hva er mønsteret over tid? - Kvalitet og risiko landskapene? Hva kan Grid bidrar med? - Ivareta sikkerhet i sann tid - Optimalisere kapasitet i nettet - Sikre vedlikehold i sann tid Hva kan Prissetting bidrar med? - Bedre kapasitet utnyttelse - Tilpasse kapasitet etter behov - Tilpasse vedlikehold etter behov Hva felles evaluering bidra med? - Optimalisere felles ressurser - Langtidsplanlegging

33 Hva er et Grid? Grid = Et Nettverket av nettverk, med tjenester Nettverk av nettverk Lokalt nett Lokalt nett Lokalt nett Lokalt nett Globalt nettverk Lokal nett Lokalt nett Lokalt nett Lokalt nett

34 Samferdsel

35 Samferdsel Kompetanseutvikling Situasjon: Ny strategi for integrasjon av samferdsel i Europa Vegnett Bussnett Trans nett Tunell nett Ferge nett Felles Evaluering I sann tid Flynett Taxi Nett Banenett e Regioner: 1. Sømløs regional optimalisering 2. Ivaretar trafikk sikkerhet 3. Synergi med Grid energi 4. Optimalisering for forbruker 5. Optimalisering av nettverket

36 Regional Grid Vann Hva kan det være på Sunnmøre? Redusere sårbarhet i forhold til kvalitet og sikkerhet Produsdent Konsu ment Konsu ment Produ sent Konsu ment Felles eveluering i sanntid Produ sent Produ sent Konsu ment Hva er de Digitale fotavtrykk? - Hvordan er strømmen i ledningsnettet - Hvordan er strømmen i fjordene? - Hva er mønsteret over tid? - Hva er kvalitet og risiko landskapene? Hva kan Grid bidrar med? - Overvåke sikkerhet i sann tid - Optimaliser kapasitet - Bedre vedlikehold i sann tid Hva kan Prissetting bidrar med? - Regulere kapasitet utnyttelse - Regulere utbygging kapasitet - Regulere vedlikehold etter behov Hva kan felles evaluering bidra med? - Fells kapasitet utnyttelse - Langtidsplan for ressurser

37 e Byer

38 Hvorfor ere Byer? Press fra internasjonale trender 1 Urbanisering - Vekst av megabyer: ->50% i 2013, -> 70% i Samtidig: Påkjenning av infrastruktur, velferd, økosystem 2 Økonomisk vekst - Innovasjon i store byer. - Samtidig: Underinvestering av infrastruktur 3 Teknologisk utvikling - IKT revolusjonerer all innovasjon og samfunnsliv - Samtidig: Åpner for kontroll av storskala systemer - Nye EU direktiv: Energi, Veg, Vann,,, 4 Miljø bærekraft - Befolkningsveksten tapper verdens ressurser - Samtidig: Stress på matvarer, energi, vann, avfall, materialer,, 5 Offentlig planlegging - Problemer med å tilpasse seg i tid - Problemer med store driftskostnader - Strukturproblemer tilsvarende industriens overgang til ordrebasert produksjon?

39 ere Byer En prosess som vil ta 20år? Hvor det skjer : - Pionerene: USA og Asia - Europa: Mer en 50 byer i gang - Norge: 13 byer i prøveprosjekt Noen eksempler: Typiske motiver : - Livskvalitet, - Grønne verdier - Industriell innovasjon - Offentlig kostnadseffektivitet - Reduksjon av energi, biltrafikk 1. Shanghai, China: livskvalitet, undervisning, opplæring, kunnskapsbase, forretning 2. Rio de Janeiro, som benytter IKT til varsling og sikring mot flom 3. Dubuque, Iowa, som IKT for å optimalisere byens miljø og økonomiske ressurser 4. Songdo, Sør Korea, som koblet 24 mill innbyggere i et felles nett, som en felles økonomisk og administrativ klynge. 5. Bornholm, Danmark, som innførte lokale Grid energisystemer for balanse av økonomi og forbruk 6. City, Malta, som benytter IKT til optimalisering av energi og vann 7. Stockholm, som regulerer biltettheten med å endre avgiften over tid 8. Trondheim, som har fokus på biltrafikk, energi og miljø 9. Bærum, som har fokus på biltrafikk, energi og miljø

40 e Byer Fra funksjon tankegang, til system tankegang Funksjon tankegang e Byer: System tankegang Økonomi Økonomi Energi Åpen innovasjon Energi IKT Utdan ning Separate Funksjoner Vann Komuni - kasjon IKT Utdan ning IKT-basert Felles evaluering i sann tid Vann Komuni - kasjon Helse Avfall Helse Avfall Alle tjenester er separate funksjoner e Byer: 1.Tverrfaglig planlegging og drift 2.Simulator/Big data som forvaltningsverktøy 3. Fokus miljø og trivsel 4. Planlegging ut fra kostnadsindikatorer 5. Kostnadseffektive tjenester

41 e Byer Planprosesser i e Byer Tradisjonell planprosess Planprosesser i e Byer Mål Åpen innovasjon Felles tiltak Evaluering Beslut ning Felles bruk Felles evaluering i sann tid Felles beslutt Levering Plan Felles Levere Felles plan Konsept: En serier av separate funksjoner 1 En Integrasjon av tjenester Økonomi, energi, vann, luft, avfall,,, 2 En integrasjon av planprosesser

42 Hva er e Byer? En integrasjon av funksjoner på et høyere nivå, i sann tid Tradisjonelle offentlige tjenester Tjenester i e Byer Økonomi Økonomi Energi Åpen innovasjon Energi IKT Utdan ning Separate Funksjoner Vann Komuni - kasjon IKT Utdan ning IKT-basert Felles evaluering i sann tid Vann Komuni - kasjon Helse Avfall Helse Avfall Konsept: Alle tjenester er separate funksjoner 1 En optimalisering av driftstjenester: Økonomi, energi, vann, luft, avfall,,, 2 En integrasjon av velferdstjenester: Helse, utdanning, IKT,,, 3 Service til Arbeidslivet

43 e Regioner

44 Region Hvordan integrere felles strategier? Hvordan ivareta bærekraftig næringsliv, felles ressurser? Hvordan ivareta livskvalitet, økosystemer,,, småby Felles Areal. småby Felles evaluering i sann tid småby småby Samferdsel Forslag: Forskning program Nettverk: HiÅ, Ål.kom., Sunnmøre Reg Råd Forskning: Virtuell region, Marine Møre,,, Utdanning: HiÅ (S&V), Samf.plan Forslag: Forskning: Internasjonalt prosjekt? Nærings PhD-er EU, NFR Felles Økosystem Grid 1 Hver Småby optimaliserer tjenester: Til: Lokalt publikum, næringsliv, miljø,,, 2 Samtidig en felles evaluering av tjenester Veg, vann, helse, utdanning, IKT,,,

45 e Regioner Vegen videre: Alt hører sammen med alt 1. Møre.no: Åpen informasjonsarena (Offentlig/Region) 2. Media: Åpen informasjon analyse (FoU/Media/Region?) 3. Grid: (Mørenett/Region?) 4. Samferdsel (Statens Vegvesen/Region?) 5. e Byer/regioner (Region?) Hva er regionens perspektiv på Region? Alle tema hører sammen. -Løsningen på for ett hovedtema, influerer på alle andre -Ser for meg et utviklingsprosjekt over 5 år -Ser for meg en tverrfaglig arbeidsgruppe -Ser for meg en sammenheng med den nye kommunereformen

46 Region Fra funksjon tankegang, til system tankegang småby småby småby Felles Areal. Felles evaluering i sann tid småby Samferdsel Felles Økosystem Grid e Regioner 1.Mobilisering om felles formål 2.e byer fokus på tjenester =/= geografi 3.Samarbeide med andre regioner 4.Bærekraftig natur og arbeidsliv 5.Kostnadseffektiv felles forvaltning 6.Desentralisert åpen innovasjon 4. IKT-Integrasjon av organisasjoner

47 Sunnmøre som Region Samhandling mellom et sett e småbyer En prosess over 10 år? småby småby småby Felles evaluering i sann tid småby småby småby 1. Digitale fotavtrykk for Sunnmøre - Energi, veg, vann, helse, utdanning,,, - Registrering i kontinuerlig utvikling - En arbeidskrenende, men grei oppgave 2. Grid tjenester - Energi, veg, vann, helse, utdanning,,, - Følger internasjonale metoder 3. Prissetting - En enkel oppgave - Krevet politiske tiltak småby småby 1 Hver Småby optimaliserer tjenester: Til: Lokalt publikum, næringsliv, miljø,,, 2 Samtidig en felles evaluering av tjenester Veg, vann, helse, utdanning, IKT,,, 4. Organisering - En nødvendig oppgave - En krevende oppgave 5. politisk dimmenson? - Legge vekt prioriteringer

48 Det Virtuelle Møre 3D Kart som forvaltningsverktøy

49 Hvor kan du lære noe om AI? Takk for oppmerksomheten Mer informasjon? Du finner meg, ved enden av regnbuen Månen og Klima/Yndestad 49