1.2 Dynamiske, tjenerbaserte og interaktive nettsteder

Transkript

1 Kapittel 1 Innledning og motivasjon 1.1 Innledning Mye av dagens virksomhet på WWW, alt fra nettbanker til bibliotekkataloger, er dynamisk, interaktiv og databasestyrt. Alle som leser denne boken har brukt en dynamisk, interaktiv nettside, det være seg en nettbank, en bibliotekkatalog, en nettbutikk eller lignende. For å kunne forstå hvordan slike dynamiske nettsteder lages, må vi kunne litt om programmering. For å kunne lage slike sider (som er formålet med denne boken), må vi kunne programmere, altså skrive programmer. Å programmere er å skrive programmer som en datamaskin kan tolke og utføre. Slike programmer skrives i et språk vi kaller et programmeringsspråk. Med hjelp av et programmeringsspråk kan vi spesifisere for en datamaskin hvordan en bestemt oppgave skal utføres. En oppgave kan være en sammenligning av to tall, avspilling av en musikk-fil eller styring av et romskip. Et programmeringsspråk er et språk som mennesker kan bruke (skrive og lese) og som en datamaskin kan tolke. Et programmeringsspråk ligner typisk på engelsk, men har en mye mer rigid uttrykksmåte når det gjelder syntaks og ordvalg. Det finnes hundrevis av programmeringsspråk. Denne boken omhandler en undermengde av programmeringsspråket PHP. PHP er ett av mange språk som brukes for å lage interaktive nettsider. PHP er relativt enkelt å lære seg, og er meget vanlig å bruke når man lager små og mellomstore dynamiske nettsteder. PHP har også meget gode verktøy for åhåndtere databasekommunikasjon. I tillegg kan språket brukes på alle tenkelige datamaskintyper og operativsystemer. Det er dessuten gratis og tilgjengelig for alle. 1.2 Dynamiske, tjenerbaserte og interaktive nettsteder Nettsteder som nettbank, netthandelsted og bibliotekkatalog er både dynamiske og interaktive. Dynamiske, fordi innholdet varierer: to henvendelser til samme nettside (samme URL) resulterer ikke nødvendigvis i samme utseende eller innhold. De er interaktive, fordi brukeren er med på å bestemme dette innholdet. Eksemplevis er det brukerens søketermer som bestemmer hvilke poster en bibliotekkatalog skal vise. 7

2 1.2. Dynamiske, tjenerbaserte og interaktive nettsteder Figur 1.0: Et tjenerprogram går i en stadig runddans, og sjekker om noen klienter har tatt kontakt og bedt om en tjeneste.? står for motta forespørsel, # står for utføre tjeneste og! står for send svar Dynamiske nettsider Før vi sier mer om hva en dynamisk nettside er, er det betimelig å spørre hva en statisk nettside er. En statisk nettside vises likt, i både innhold og utseende 1, hver gang den hentes fram, uansett hvor, når og av hvem den er hentet frem. HTML 2 - kildekoden ligger lagret i en fil, og er fast så lenge den ikke redigeres av noen. En dynamisk nettside kan forandre innhold og utseende hver gang den hentes fram, avhengig av endrede omstendigheter. Slike omstendigheter kan være tid (eksempelvis om det er dag eller kveld), datamaskinen brukeren sitter ved, og ikke minst hvordan brukeren identifiserer seg for tjeneren som produserer nettsiden Hva er en tjener (engelsk:server)? De fleste har hørt ordet tjener (engelsk:server) brukt om en stor og kraftig datamaskin. En tjener er egentlig et program, men det er vanlig at et tjenerprogram kjører på en relativt kraftig maskin, en tjenermaskin. Det dreier seg om et dataprogram som yter en bestemt tjeneste. Programmet går i en slags evig runddans. Hver gang det, i løpet av runddansen, kommer til et visst punkt, sjekker det om noen langtveisfra, kalt et klientprogram, har tatt kontakt og bedt om en tjeneste. Dette er forsøkt illustrert på figur 1.0. Om dette har skjedd, stopper tjenerprogrammet opp, avleser forespørselen (hvem har sendt og hva det gjelder), utfører det som skal til for å produsere et svar, og sender svaret til klientprogrammet. Deretter fortsetter tjenerprogrammet runddansen i påvente av en ny forespørsel. En webtjener er et tjenerprogram som håndterer webforespørsler. Klientene er typisk nettlesere. Veldig ofte, dog ikke alltid, gjelder forespørslene en bestemt nettside. 1 forutsatt at forskjellige nettlesere tolker den likt 2 I denne boken holder vi oss til HTML5-standarden. 8

3 Kapittel 1. Innledning og motivasjon Nettsiden det søkes etter vil gjerne finnes som en diskfil på tjenermaskinens filsystem. Ved ankomst av en slik forespørsel sendes det en varsel til tjenerprogrammet. Tjenerprogrammet tolker så forespørselen. Dersom det er en statisk nettside det spørres etter, finner programmet riktig fil og sender filens innhold til klienten (nettleseren) som sendte forespørselen. Denne interaksjonsmodellen kalles klient-tjener-modellen, og er modellen Internett (og weben) er basert på Tjenerbaserte dynamiske nettsider PHP-baserte dynamiske nettsider er tjenerbaserte. En tjenerbasert, dynamisk nettside tilrettelegges på webtjeneren. Webtjenerprogrammet vi beskrev ovenfor, og som ligger på en tjenermaskin, bruker en tolker (et dataprogram) som oversetter dynamiske nettsider av typen denne boken omhandler. Tenk deg et nettsted som viser klokkeslettet hver gang brukeren klikker på en lenke. Følgende skjer når vi klikker på en lenke til en tjenerbasert dynamisk webklokke, skrevet i PHP: nettleseren sender en forespørsel til tjeneren, som finner riktig PHP-program (med URL en til PHP-filen) PHP-programmet etterspør det øyeblikkelige klokkeslettet 3 og gjør klokkeslettet om til en forståelig tekststreng (for eksempel ). Webtjenerprogrammet sender strengen med klokkeslettet (over nettet) til vår nettleser, for visning. Legg merke til at i dette eksemplet viser vår nettleser tjenerens klokkeslett. Hvis vår tjener er lokalisert i USA, får vi et klokkeslett som ikke passer med vårt Interaktive nettsider Med PHP kan vi ta i bruk data fra brukere ved hjelp av HTML-forms. En HTMLform er en type skjema, med felter, som webbrukere kan fylle med data, og som PHPprogrammer er i stand til å ta i bruk. HTML-forms ser vi på i kapittel Våre første programmer I kommende underavsnitt viser vi noen eksempler på enkle PHP-programmer som implementerer meget enkle nettsider. Eksemplene introduserer PHP s kanskje viktigste verktøy: komandoen print. 3 Enhver datamaskin, også en tjenermaskin, har en innebygd klokke som kan brukes av forskjellige programmer som trenger å vite klokkeslettet. 9

4 1.3. Våre første programmer Et første, enkelt eksempel Eksempel 1.A: Programkode for et lite dataprogram 1 <?php 2 print ( Dette er et enkelt program ) ; 3?> Programmet i eksempel 1.A skriver en tekstlinje (Dette er et enkelt program) til nettlservinduet. Programmet ligger i en fil som heter prog.php, og som ligger på webtjeneren i webmappen php/k1. Den fulle referansen til programmet er, altså, Filen prog.php er en nettside. Når vi henter filen opp i en nettleser blir programmet som er skrevet i den, kjørt. Kjøring av et PHP-program består i at programfilen hentes opp i en nettleser. Resultatet av kjøringen ser vi på Figur 1.1. Dette er et enkelt program Figur 1.1. Kjøring av eksempel 1.A: en linje som skrives til nettleserenvinduet En vanlig feil som gjøres når man skal pprøve å kjøre et PHP-program, er å hente det opp som en vanlig diskfil (C:\php\k1\prog.php eller M:\public html\php\k1\ prog.php). Dette resulterer i at nettleseren mottar kodetekst (som den ikke forstår, og derfor viser rett ut). Se Figur 1.2 på neste side. For at et PHP-program skal kjøres som forventet, må den hentes opp fra en webtjener, over http-protokollen, altså: prog.php, ikke som en vanlig fil, C:\php\k1\prog.php. Legg merke til at nettsiden i eksempel 1.A ikke er interaktiv. Vi kommer til interaktive nettsider i kapittel 2. Innholdsmessig er nettsiden heller ikke dynamisk, da dens 10

5 Kapittel 1. Innledning og motivasjon innhold og utseende står uendret mellom visninger, vel å merke så lenge ingen går inn og redigerer programfilen. Nettsiden kunne like gjerne ha vært skrevet i HTML. C:\php\k1\prog.php <?php print("dette er et enkelt program");?> Figur 1.2. Kjøring av eksempel 1.A når programmet hentes feilaktig opp som en diskfil. Jfr. eksempel 1.A på forrige side Generering av HTML Vi har sett hvordan et program kan skrive en tekst til en nettleser. PHP gir oss mulighet til å veve PHP-instruksjoner sammen med faste HTML-setninger. Eksempel 1.B er en php-fil, med noen faste HTML-avsnitt og ett programavsnitt. Slike programavsnitt kalles heretter PHP-blokker. En PHP-blokk starter med <?php og slutter med?>. I en PHP-blokk gjelder andre regler enn de som gjelder i HTML-blokker. I PHPblokker skrives (deler av) koden til PHP-programmer. Språket i slike blokker er PHP. Her må alt som skal skrives til nettleseren skrives med hjelp av print-kommandoer. I likhet med eksepmel 1.A, gjør også eksempel 1.B lite utover genreringen av vanlig HTML-kode. print innenfor en PHP-blokk gjør at HTML-KODEN flettes sammen med den faste HTML koden (sistnevnte pleier man å kalle maltekst, eller, på engelsk, template text). Den samenflettede siden sendes nettleseren. Legg merke til semikolontegnet bak klammen! PHP-kommandoer (slik som print) skal alltid avsluttes med semikolon. Eksempel 1.B: PHP-kode innenfor en HTML-fil 1 <!DOCTYPE html PUBLIC //W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN 2 org/tr/xhtml1/dtd/xhtml1 transitional.dtd > 3 <html xmlns= org/1999/xhtml > 4 <head >... 5 <title>annet program</title> 6 </head> 7 <body> 8 <?php 9 print ( <p>dette er mitt andre PHP program</p> ); 10?> 11

6 1.4. Kommentarer i programkoden 11 </body> 12 </html> Slik ser resultatet ut i sidevisning: Dette er mitt andre PHP-program m/annet.php Figur 1.3. Kjøring av eksempel 1.B: resultatvisning av annet eksempel Kildevisning 1.1 viser HTML-koden generert av eksempel 1.B på forrige side. Dette er hva vi ser når vi ber vår nettleser om å vise sidens kilde. Kildevisning 1.1: Kildevisningen (HTML) av kjøringen på figur 1.3 <!DOCTYPE html> <html lang= no > <head>... < title>annet program</ title> </head> <body> <p>dette er mitt andre PHP program</p> </body> </html> Et PHP-program kjører på tjenermaskinen, og lager en HTML-fil, som lastes ned og vises på samme måte som en hvilken som helst annen HTMLfil. Verken i sidevisningen eller i kildevisningen kan man se at tekstlinjen er PHP-generert. 1.4 Kommentarer i programkoden Selv om PHP er engelsklignende, skrives og forstås av mennesker, er det ikke alltid lett for utenforstående å forstå hva en programmerer ønsker å oppnå med en kodesekvens. En utenforstående kan være en annen programmerer som skal videreutvikle et program, men kan også være den samme som har skrevet programmet, noen uker etter at det er skrevet... 12

7 Kapittel 1. Innledning og motivasjon kommentarer er tekstbolker som PHP-tolkeren overser, og som ikke blir en del av det kjørende programmet. De kan brukes for å forklare, på vanlig språk hva en kodebit gjør. Vi skriver kommentarer i programkoden for at vi (og andre) lettere skal kunne lese våre programmer. Kommentarer i programmet påvirker ikke programmets funksjon. PHP tillater to typer kommentarer: énlinjet og flerlinjet. En linje i en PHP-blokk som begynner med to skråstreker er en kommentarlinje: <?php // En linje med tekst til nettleseren print ( <p> Denne linjen skrives til nettleseren</p> );?> nettleservisningen til eksemplet blir: Denne linjen skrives til nettleseren En blokk-kommentar, mellom /* og */ kan strekke seg over flere linjer: <?php / Neste linje printer en linje med tekst til nettleseren / print ( <p> Denne linjen skrives til nettleseren</p> );?> Resultatet blir det samme som ovenfor. Eksempel 1.C på neste side viser et lite program med noen kommentarer. Kildevisning 1.2 på neste side og figur 1.4 på side 15 viser resultatet av å kjøre dette programmet. Resultatet er nøyaktig slik det ville ha vært hvis kommentarene var utelatt. 13

8 1.4. Kommentarer i programkoden Eksempel 1.C: Kode med innlagte kommentarer 1 <!DOCTYPE html> 2 <html lang= no > 3 <head >... 4 <title>kommentarer</title> 5 </head> 6 <body> 7 8 <?php 9 / Dette programmet skriver noen linjer t i l 10 en nettleser. Skrevet av Michael / // Linjen nedenfor skriver overskriften 13 print ( <h3>dette er en overskrift</h3>\n ) ; print ( <p>nå følger en liste med innførsler</p>\n ) ; 16 // linjene nedenfor skriver innførslene 17 print ( <ul>\n ) ; 18 print ( <li>første innførsel</li >\n ) ; 19 print ( <li>andre innførsel</li >\n ) ; 20 print ( <li>tredje innførsel </li >\n ) ; 21 print ( </ul>\n ) ; 22?> 23 </body> 24 </html> Kildevisning 1.2: Kode med innlagte kommentarer: kildevisning <!DOCTYPE html> <html lang= no > <head>... < title>kommentarer</ title> </head> <body> </body> </html> <h3>dette er en overskrift</h3> <p>nå følger en liste med innførsler</p> <ul> <li>første innførsel</ li> <li>andre innførsel</ li> <li>tredje innførsel </ li> </ul> 14

9 Kapittel 1. Innledning og motivasjon Dette er en overskrift Nå følger en liste med innførsler Første innførsel Andre innførsel Tredje innførsel Figur 1.4. Kjøring av eksempel 1.C: kommentarene vises ikke 1.5 Oppsummering I dette kapitlet har vi introdusert språket PHP og infrastrukturen som PHP operererer innenfor. Begrepene som ble introdusert er viktige å bli kjent med og forstå. All erfaring tilsier at best mulig forståelse oppnås ved å programmere, og at det er øvelse som gjør mester. Det er for eksempel lurt å kopiere eksemplene tilhørende dette kapitlet (og, når den tid kommer, også de andre kapitlene) fra bokens nettside, og forsøke åfå dem til å virke i nettopp ditt system. Rediger gjerne og forandre litt på dem, for å se hva som skjer. Det er helt ufarlig, faktisk ganske lærerikt, å framprovosere noen feil, for så å rette dem opp igjen. God fornøyelse! 15