<?php. count tar en array som argument, og returnerer et tall som uttrykker antallet innførsler i arrayen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "<?php. count tar en array som argument, og returnerer et tall som uttrykker antallet innførsler i arrayen."

Transkript

1 Hver gang funksjonen printhallo kalles utføres instruksjonene spesifisert i den. [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Webprogrammering høsten 2015 //funksjonskall printhallo(); //enda en gang printhallo(); Michael Preminger (michaelp@hio.no) 04/10-15 Tilbakeblikk Byggestein så langt: variabler, betinget utføring, løkker: (for), while enkle arrayer I tillegg: innebygde funksjoner, slik som print() og count(). Idag: Funksjoner flere innebygde PHP-funksjoner fra PHP-biblioteket egendefinerte funksjoner funksjoner og hovedprogram Funksjoner - en utvidelse av programmeringsspråket. En liten introduksjon Funksjon: et lite hjelpeprogram, med navn, som utfører en bestemt oppgave. Ser vekselvis på egendefinerte og innebygde funksjoner. En funksjon: en sekvens av instruksjoner som har et navn. //funksjonsdefinisjon function printhallo(){ print("<p>hallo</p>"); HALLO HALLO Å skrive en funksjon er det samme som å lage en ny "privat" PHP-kommando til eget bruk. Eksempel 1 : Funksjonsdefinisjon og funksjonskall i en PHP-fil //funksjonsdefinisjon function printhallo(){ print("<p>hallo</p>"); <!DOCTYPE... <html xmlns=" <head>... </head> <body> <p>nå skal vi printe hallo:</p> //funksjonskall printhallo(); </body> </html> Nå skal vi printe hallo: HALLO printhallo() er en egendefinert funksjon. vi skrev den selv den er "vår private" utvidelse av PHP-språket Navnet (her printhallo) kan brukes til å kalle funksjonen. 1 of :39 2 of :39

2 Innebygde og egendefinerte funksjoner Innebygde PHP-funksjoner er forhåndsskrevet av andre, slik at alle PHP-programmerere kan bruke dem Mange av PHP-instruksjonene vi bruker ofte, er "innebygde funksjoner" "noen" har skrevet dem og plassert dem i et "bibliotek", slik at alle PHP-programmerere skal kunne bruke dem utfører oppgaver som de fleste programmerere trenger ofte oppleves som en del av "kjernespråket", men de er egentlig ikke det. "kjernespråket": if, else, while, for og noen få andre kodeord Innebygde funksjoner: print,count og mange mange andre Egendefinerte funksjoner: for å svare på spesifikke behov Vi kan definere våre egne funksjoner for å "pakke inn" sekvenser av instruksjoner vi bruker ofte og kalle disse hver gang vi trenger å utføre de dele opp sammensatte problemer inn i oversiktlige deloppgaver (en funksjon utfører en slik deloppgave) strukturere våre programmer slik at de blir leselig for oss selv og andre printhallo (): egendefinert funksjon Noen Innebygde funksjoner Eksempel 2 : funksjonen print Vi kjenner funksjonen print. print har en parameter (som skrives til nettleservinduet). Nedenfor er direkteverdien "Dette er et enkelt program" et argument - en realisering av parameteret. print("dette er et enkelt program"); Eksempel 3 : funksjonen count (skal også være kjent) count tar en array som argument, og returnerer et tall som uttrykker antallet innførsler i arrayen. $byer=array("oslo", "Bergen", "Trondheim", "Stavanger", "Kristiansand"); $antallbyer = count($byer); print ("<p>$antallbyer byer</p>") 5 byer Typer funksjoner bare handing (utfører nøyaktig samme instruksjoner hver gang den kalles, slik som printhallo) funksjoner med parametre som spesifiserer handlingen funksjoner som returnerer verdier Parametre og argumenter En parameter er en variabel som spesifiserer funksjonen. Et argument er en variabel eller verdi som angir verdien på en parameter i et bestemt kall. (Kommer tilbake til dette. ) 3 of :39 4 of :39

3 Enkle egendefinerte funksjoner Funksjoner med parametre Vi skriver egendefinerte funksjoner når vi identifiserer en oppgave som gjøres ofte når vi ønsker å gjøre våre programmer lettere å forstå med andre ord: ganske ofte. Vi gjentar: En funksjon er en sekvens av instruksjoner som har et navn. vi pakker instruksjonene inn i en blokk vi gir funksjonen et navn function funksjonsnavn($parameter1, $parameter2... ){ //instruksjoner plasserer funksjonen et sted i programkoden (for eksempel øverst) og kan kalle den for å utføre handlingen spesifisert med instruksjonene funksjonsnavn($argument1, $argument2... ); Funksjoner kan ha forskjellig antall parametre, noen funksjoner har ingen parametre. Når funksjonen kalles, brukes argumenter for å "fylle" parametrene med verdier. Eksempel 4 (enkel egendefinert funksjon -uten parametre) Jeg har definert funksjonen skrivopphavsrett(). Denne ligner på printhallo() vi skrev tidligere. Når den kalles, skriver den en fast tekststreng i en HTML-fil, en copyright seksjon function skrivopphavsrett(){ 3. print('<p class="bakgrunn" > Denne filen er beskyttet av opphavsrett. Dersom du ønsker å kopiere 4. fra den eller bruke den til andre formål enn personlig bruk, må du 5. kontakte Michael Preminger.</p> '); 6. //slutt funksjonsdefinisjon <!DOCTYPE <html xmlns=" 10. <head> </head> 12. <body > 13. <p>dette er et meget enkelt dokument, med bare en linjes innhold. </p> skrivopphavsrett(); </body> 18. </html> Dette er et meget enkelt dokument, med bare en linjes innhold. Denne filen er beskyttet av opphavsrett. Dersom du ønsker å kopiere fra den eller bruke den til andre formål enn personlig bruk, må du kontakte Michael Preminger. Innebygde funksjoner som har parametre (og tar argumenter) print($argument) er en funksjon som skriver ut (verdien til) sitt argument til nettleseren. count($argument) en funksjon som "måler" antall innførsler på sitt argument. Begge disse funksjoner er programmert med parametre Egendefinerte funksjoner med parametre Eksempel 5: skrivopphavsrett($navn) Vi definerer og kaller en funksjon som skal hete skrivopphavsrett($navn). Vi bygger på funksjonen skrivoppgavsrett() fra forrige eksempel. Parameteren $navn gjør funksjonen mer anvendelig. Hvorfor? function skrivopphavsrett($navn){ 3. print("<p> Denne filen er beskyttet av opphavsrett. Dersom du ønsker å kopiere 4. fra den eller bruke den til andre formål enn personlig bruk, 5. må du kontakte $navn.</p> "); 6. //slutt funksjonsdefinisjon <!DOCTYPE <html xmlns=" 10. <head> </head> 12. <body > 12. <p>dette er et meget enkelt dokument, med bare en linjes innhold. </p> skrivopphavsrett("jens Olsen"); </body> 17. </html> Dette er et meget enkelt dokument, med bare en linjes innhold. Denne filen er beskyttet av opphavsrett. Dersom du ønsker å kopiere fra den eller bruke den til andre formål enn personlig bruk, må du kontakte Jens Olsen. I dette eksemplet er $navn (linje 2) parameter "Jens Olsen" (linje 14) argument Parameteren gjør at funksjonen kan brukes av forskjellige opphavspersoner dermed gir økt fleksibilitet referansen $navn på linje 5,, gjør at argumentverdien (i vårt tilfelle "Ole Olsen"), blir skrevet til nettleseren. Linje 2-6 utgjør funksjonsdefinisjonen. På linje 13 skrives et fast avsnitt. På linje 15 blir funksjonen kalt, og instruksjonssekvensen i den utført. 5 of :39 6 of :39

4 Eksempel 6: printinvertertform($fornavn, $etternavn) Et lite program som definerer en funksjon og kaller den function printinvertertform( $fornavn, $etternavn ){ 3. print("<p>$etternavn, $fornavn</p>"); 4. //slutt funksjonsdefinisjon <p>i det følgende skrives to navn i invertert form: </p> $fnavn="michael"; 9. $enavn="preminger"; //kaller funksjonen 12. printinvertertform($fnavn, $enavn); 13. printinvertertform("jens", "Olsen"); 14. På Linje 2 til 4 defineres funksjonen. På Linje 12 kalles funksjonen med to variabler som argumenter. På linje 13 kalles funksjonen enda en gang, denne gang med to faste strenger som argumenter. $fornavn og $etternavn er parametre. $fnavn og $enavn er argumenter. Samme gjelder "Jens" og "Olsen". Rekkefølgen på parametrene bestemmer hvilke argument mappes til hvilken parameter. Programmet ovenfor skriver ut: I det følgende skrives to navn i invertert form Preminger, Michael Olsen, Jens Funksjoner med returverdi Funksjoner med returverdi kan illustreres med hjelp av en drikkeautomat: De tar imot argumenter: pengebeløp og produktvalg, og gir tilbake en kopp med innhold (og mengde) som tilsvarer argumentverdiene. En funksjon med en returverdi produserer en verdi mens den kjører. Returverdien kan hentes i en returvariabel. En funksjon med en returverdi kan kalles slik: $resultat=funksjon($argument1, $argument2...); her er $resultat returvariabelen. Noen flere innebygde funksjoner med returverdi I de neste eksemplene hopper jeg over og foran og bak eksemplene, for å spare plass og papir. Eksemplene 7-10: Flere innebygde funksjoner De fleste innebygde funksjoner har returverdier. Noen funksjoner produserer en tekststreng og returnerer denne. Eksempel: 7. funksjonen date: $klokkestreng=date("g\.i\.s"); print("klokkeslett= $klokkestreng"); klokkeslett= Andre funksjoner produserer tall som sine returverdier. 8. strlen(argument) beregner lengden ( antall tegn) på tekststreng-argumentet: $lengde=strlen("michael"); print( $lengde); 7 9. Funksjonen abs(argument) tar et tallargument, og returnerer dets absolutte verdi. abs(-5) returnerer 5. Eksempel: $tall=-5; $absverdi=abs($tall); print ("absoluttverdien av $tall er $absverdi"); 10. absoluttverdien av -5 er 5 Kan også legges direkte i et uttrykk. Eksempel: $tall=-5; $absverdi=abs($tall); $sum=abs($tall) + 6; print ("summen er $sum"); summen er 11 7 of :39 8 of :39

5 Egendefinerte funksjoner med returverdi Eksempel 11: Funksjonen printinvertertform gjøres om til en funksjon som returnerer en streng istedenfor å printe den function returnerinvertertform( $fornavn, $etternavn ){ 3. $returstreng="$etternavn, $fornavn"; 4. return $returstreng; 5. //slutt funksjonsdefinisjon <p>i det følgende skrives 2 navn i invertert form: </p> $fnavn1="michael"; 10. $enavn1="preminger"; //kaller funksjonen 13. $invertertstreng1 = returnerinvertertform($fnavn1, $enavn1); 14. $invertertstreng2 = returnerinvertertform("jens", "Olsen"); 15. print ("invertertstreng1: $invertertstreng1; invertertstreng2: $invertertstreng2") ; 16. skriver ut: invertertstreng1: Preminger, Michael; invertertstreng2: Olsen, Jens Ordet "return" på linje 4 har følgende rolle: funksjonen avgir verdien i angitt variabel til programmet som kalte den funksjonen avsluttes, og programmet kjører videre, utstyrt med den nye verdien. Etter at funksjonen har kjørt (linjer 13 og 14), har variablene $invertertstreng1 og $invertertstreng2 hhv. verdiene "Preminger, Michael" og "Olsen, Jens". Eksempel 12: funksjonen minstav(arg1, arg2) finner og returnerer det minste av to tall 1. function minstav($tall1, $tall2){ 2. if ($tall1<$tall2){ 3. return $tall1; 4. else { 5. return $tall2; //end function //bruk av funksjonen: 10. $t1=3; 11. $t2=5; 12. $minst=minstav($t1, $t2); 13. print("fant ut at $minst er minst av $t1 og $t2"); skriver ut: fant ut at 3 er minst av 3 og 5 Ordet "return" på linje 3 og 5 har samme rolle som i forrige eksempel: funksjonen avgir verdien i angitt variabel til programmet som kalte den funksjonen avsluttes, og programmet som kalte den kjører videre, utstyrt med den nye verdien. Etter at funksjonen har kjørt (linje 12), har returvariabelen, $minst, verdien 3 Dokumentasjon på innebygde funksjoner - dokumentasjon på utallige innebygde funksjoner Å programmere i PHP er i stor grad å benytte innebygde funksjoner å programmere sine egne (egendefinerte) funksjoner og benytte disse egendefinerte funksjoner benytter (så klart) også innebygde funksjoner. Informasjon om alle innebygde funksjoner finnes på nettstedet php.net. Der er dokumentasjon av alle innebygde funksjoner et tastetrykk unna. Det er viktig å kunne lese funksjonsdokumentasjon. Dokumentasjon på kjente innebygde funksjoner print count Dokumentasjonen skal gi oss nok opplysninger om funksjonen slik at vi kan bruke den slik den er ment brukt. 9 of :39 10 of :39

6 Eksempel 13: (en del av) Dokumentasjonen av print-funksjonen: Eksempel 15: Dokumentasjonen av count-funksjonen: print count (PHP 3, PHP 4, PHP 5) print -- Output a string Description int print ( string $arg ) Outputs arg. Returns 1. Always int print (string $arg) (string $arg) betyr at funksjonen tar et argument som den tolker som en tekststreng. int betyr at funksjonen returnerer et tall ( "returverdien"). Dette er funksjonens formelle resultat. For print sin del pleier vi å ignorere returverdien. Eksempel 14: Dokumentasjon på og bruk av strlen-funksjonen: strlen (PHP 3, PHP 4, PHP 5) strlen -- Get string length Description int strlen ( string $string ) Returns the length of the given string. int strlen (string $string) betyr at funksjonen tar en variabel (eller direkteverdi) av type tekststreng som argument, og returnerer en verdi av type heltall (lengden, eller antallet karakterer i strengen). Verdien som returneres kan legges i en variabel. Sistnevnte kan, for eksempel printes. $lengde=strlen("michael"); print( $lengde ) ; 7 ( PHP 4, PHP 5) count -- Count elements in an array, or properties in an object Description int count ( mixed $var [, int $mode] ) Returns the number of elements in var, which is typically an array, since anything else will have one element.... int count (mixed $var [, int $mode]) mixed $var betyr at funksjonen kan ta alle mulige typer variabler som første argument, int $mode betyr at funksjonen returnerer en verdi av type heltall (lengden, eller antallet innførsler i arrayen). Denne kan vi printe (eller bruke på annen måte) $byer=array("oslo", "Bergen", "Trondheim", "Stavanger", "Kristiansand"); $antallbyer = count($byer); print ("<p>$antallbyer byer</p>") 5 byer [, int $mode] betyr at funksjonen har en valgfri parameter (skarpe klammer står ofte for valgfrihet), som modifiserer dens oppførsel. Denne ser vi som oftest bort fra når det gjelder count. Funksjoner og "hovedprogram" Et program er et tre av funksjonskall Et program er gjerne organisert slik at mellom start og slutt skjer instruksjonene én etter én - én instruksjon av gangen. Ofte vil enkeltinstruksjonene, sett fra programmet, være kall til funksjoner, enten innebygde eller egendefinerte. Enhver funksjon kaller så gjerne andre funksjoner. Vi får en tre-struktur av funksjoner som kaller funksjoner osv. De egendefinerte funksjonene kan enten defineres i samme fil som programmet, eller i separate filer Skrive funksjoner i egne filer (funksjonsbibliotek) En funksjon vi skriver kan brukes i mange sammenhenger, og ikke bare i programmet det ble skrevet for. PHP gir oss mulighet til å skrive funksjoner i egne filer, som vi kan deretter bruke i forskjellige programmer. 11 of :39 12 of :39

7 Eksempel 17: en PHP-bibliotekfil med én funksjon Eksempel 18: Here-Dokument Filen funksjoner.inc.php inneholder (foreløpig) bare én funksjon, som kan brukes flere steder. Filen mitt_program.php inneholder et program som bruker denne funksjonen ved å inkludere funksjoner.inc.php function minstav($tall1, $tall2){ if ($tall1<$tall2){ return $tall1; else{ return $tall2; //end function minstav filen funksjoner.inc.php include 'funksjoner.inc.php'; 3. //Nå er funksjonen minstav tilgjengelig, og kan brukes: 4. $t1=3; 5. $t2=5; 6. $minst=minstav($t1, $t2); 7. print("fant ut at $minst er minst av $t1 og $t2\n"); 8. filen mitt_program.php Instruksjonen "include" på linje 2 gjør filen funksjoner.inc.php og alle funksjoner i den (foreløpig bare én) tilgjengelig for vårt program. Linje 6 kaller funksjonen på samme måte som i det forrige eksemplet. Samme fil kan inkluderes av flere programmer. En slik fil kalles ofte en bibliotekfil. Et funksjonsbibliotek kan gjerne inneholde flere slike filer, som hver inneholder et antall funksjoner som hører naturlig sammen $variabel="michael"; 3. print <<<PRINTSLUTT 4. <p> 5. Dette er en utskrift produsert 6. med hjelp av språket PHP. 7. Vi bruker here-document-metoden for å skrive flere linjer til 8. nettleseren. Kildevisningen følger linjeskiftene i HERE-dokument. 9. Men for å få linjeskiftene i Nettleseren, må vi bruke linjeskift, 10. eller avsnittsmerke. 11. </p> 12. Here-dokumentet tolker variabler. For eksempel: Mitt navn er $variabel. 13.PRINTSLUTT; 14. Dette er en utskrift produsert med hjelp av språket PHP. Vi bruker here-document-metoden for å skrive flere linjer til nettleseren. Kildevisningen følger linjeskiftene i HERE-dokument. Men for å få linjeskiftene i Nettleseren, må vi bruke linjeskift, eller avsnittsmerke. Here-dokumentet toker variabler. For eksempel: Mitt navn er Michael. Viktig: Denne konstruksjonen er teknisk litt sårbar. To ting som er viktig å passe på er: markeringsordet (i eksemplet over: PRINTSLUTT på linje 3 og linje 13) må ikke etterfølges av noen mellomrom markeringsordet (linje 13) må stå "helt inn til veggen", uten mellomrom eller tab foran Sist oppdatert 04/10-15 av Michael Preminger, michael.preminger@jbi.hio.no Print med "here-document" "print"-instruksjonen brukes ofte til å skrive én linje av gangen: print ("mitt navn er $fornavn\n"); Skal vi skrive flere linjer kan det ofte være ugreitt å bruke den vanlige "print"-syntaksen. Da er "here-dokument" et alternativ. Med "here-dokument" setter vi det som skal skrives ut mellom to forekomster av et markeringsord. markeringsordet er en hvilken som helst tegnkombinasjon. "here-dokumentet" tillater oss å skrive flere sammenhengende linjer til nettleseren, samtidig som vi slipper anførselstegn og parenteser foran og bak strengene våre linjeskifter blir respektert (i kildekoden) "here"-dokumentet tolker også variabler (se for eksempel $variabel i følgende eksempel 13 of :39 14 of :39

}?> <!DOCTYPE... <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml"> <head>... </head> <body> <p>nå skal vi printe hallo:</p> <?php //funksjonskall

}?> <!DOCTYPE... <html xmlns=http://www.w3.org/1999/xhtml> <head>... </head> <body> <p>nå skal vi printe hallo:</p> <?php //funksjonskall Hver gang funksjonen printhallo kalles utføres instruksjonene spesifisert i den. [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] //funksjonskall printhallo(); //enda en gang printhallo(); Michael Preminger (michaelp@hio.no)

Detaljer

Webprogrammering høsten 2017

Webprogrammering høsten 2017 for-løkker - innføring og eksempel Webprogrammering høsten 2017 for-løkker gjentar instruksjonene et gitt antall ganger. for-løkkens oppbygging: [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Michael Preminger

Detaljer

$i < 5 forsettelsesbetingelsen - false => Løkken slutter.

$i < 5 forsettelsesbetingelsen - false => Løkken slutter. for-løkker gjentar instruksjonene et gitt antall ganger. for-løkkens oppbygging: [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Michael Preminger (michaelp@hio.no) 17/09-18 Byggestein så langt: variabler, betinget

Detaljer

while-økker while-løkker gjentar instruksjonene så lenge en betingelse er oppfylt Eksempel 1: en enkel while-løkke

while-økker while-løkker gjentar instruksjonene så lenge en betingelse er oppfylt Eksempel 1: en enkel while-løkke [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Utvikling av dynamiske nettsteder med PHP og databaser, våren 2014 while-økker while-løkker gjentar instruksjonene så lenge en betingelse er oppfylt Michael Preminger

Detaljer

Verdier, variabler og forms

Verdier, variabler og forms [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Verdier, variabler og forms Michael Preminger (michaelp@hio.no) 16/01-14 Utvikling av dynamiske nettsteder med PHP og databaser, våren 2014 Litt om forrige times øvelsesoppgaver

Detaljer

Utførelse av programmer, metoder og synlighet av variabler i JSP

Utførelse av programmer, metoder og synlighet av variabler i JSP Utførelse av programmer, metoder og synlighet av variabler i JSP Av Alf Inge Wang 1. Utførelse av programmer Et dataprogram består oftest av en rekke programlinjer som gir instruksjoner til datamaskinen

Detaljer

En enkel while-løkke. 1 of 12 15.09.2015 15:28. 2 of 12 15.09.2015 15:28. while-løkker gjentar instruksjonene så lenge en betingelse er oppfylt

En enkel while-løkke. 1 of 12 15.09.2015 15:28. 2 of 12 15.09.2015 15:28. while-løkker gjentar instruksjonene så lenge en betingelse er oppfylt while-løkker gjentar instruksjonene så lenge en betingelse er oppfylt [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Michael Preminger (michaelp@hioa.no) 15/09-15 En liten repetisjon Løkker Arrayer (tabeller) Løkker

Detaljer

Klasser. Webprogrammering høsten 2015. Objekter. Eksempelklasser og -objekter. 2 of 11 14.10.2015 07:56. 1 of 11 14.10.2015 07:56

Klasser. Webprogrammering høsten 2015. Objekter. Eksempelklasser og -objekter. 2 of 11 14.10.2015 07:56. 1 of 11 14.10.2015 07:56 [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Objekter Webprogrammering høsten 2015 Et objekt er en "ting" som representeres i et program. Representasjonen tar for seg attributter og oppførsel Attributter (egenskaper)

Detaljer

[Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Michael Preminger (michaelp@hio.no) 07/09-15. Vi holder orden på verdier med hjelp av variabler

[Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Michael Preminger (michaelp@hio.no) 07/09-15. Vi holder orden på verdier med hjelp av variabler [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Michael Preminger (michaelp@hio.no) 07/09-15 Vi holder orden på verdier med hjelp av variabler Vi lagrer verdier i variabler. Variabelnavn uttrykker verdienes rolle

Detaljer

Introduksjon til beslutningsstrukturer

Introduksjon til beslutningsstrukturer [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Utvikling av dynamiske nettsteder med PHP og databaser, våren 2014 Introduksjon til beslutningsstrukturer Michael Preminger (michaelp@hio.no) 24/01-14 Repitisjon fra

Detaljer

Tilgjegelighet av XHTML-forms

Tilgjegelighet av XHTML-forms [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Michael Preminger (michaelp@hio.no) 08/02-14 Utvikling av dynamiske nettsteder med PHP og databaser, våren 2014 Eksempel 1: For å lage en liten array (bare 5 innførsler)

Detaljer

EKSAMEN (Konvertert fra en gammel PHP-eksamen)

EKSAMEN (Konvertert fra en gammel PHP-eksamen) EKSAMEN (Konvertert fra en gammel PHP-eksamen) Emnekode: Emne: ITF10208 Webprogrammering 1 Dato: Eksamenstid: 06/12-2011 09.00-13.00 Hjelpemidler: 2 A4 ark (4 sider) med egenproduserte notater (håndskrevne/maskinskrevne)

Detaljer

Et forsøk på definisjon. Eksempel 1

Et forsøk på definisjon. Eksempel 1 Et forsøk på definisjon [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Michael Preminger (michael.preminger@hioa.no) 19/08-15 Engelsklignende språk, med rigid syntaks, som kan brukes til å skrive instruksjoner

Detaljer

Utførelse av programmer, funksjoner og synlighet av variabler (Matl.)

Utførelse av programmer, funksjoner og synlighet av variabler (Matl.) Utførelse av programmer, funksjoner og synlighet av variabler (Matl.) Av Jo Skjermo (basert på Alf Inge Wang sin versjon om JSP). 1. Utførelse av kode i kommando/kalkulatormodus Et dataprogram består oftest

Detaljer

Kanter, kanter, mange mangekanter

Kanter, kanter, mange mangekanter Kanter, kanter, mange mangekanter Nybegynner Processing PDF Introduksjon: Her skal vi se på litt mer avansert opptegning og bevegelse. Vi skal ta utgangspunkt i oppgaven om den sprettende ballen, men bytte

Detaljer

while-løkker while-løkker gjentar instruksjonene så lenge en betingelse er oppfylt Eksempel 1: en enkel while-løkke

while-løkker while-løkker gjentar instruksjonene så lenge en betingelse er oppfylt Eksempel 1: en enkel while-løkke while-løkker while-løkker gjentar instruksjonene så lenge en betingelse er oppfylt [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Michael Preminger (michaelp@hioa.no) 01/09-17 En liten repetisjon Løkker Arrayer

Detaljer

Et forsøk på definisjon. Eksempel 1

Et forsøk på definisjon. Eksempel 1 [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Introduksjon Michael Preminger (michael.preminger@hioa.no) 13/12-13 I denne forelesningen: Utvikling av dynamiske nettsteder med PHP og databaser, våren 2014 Motivasjon:

Detaljer

TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016

TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016 Øving 2 Frist: 2016-01-29 Mål for denne øvingen:

Detaljer

INF1000 Metoder. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 16. februar 2004

INF1000 Metoder. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 16. februar 2004 INF1000 Metoder Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 16. februar 2004 Motivasjon Når man begynner å skrive store programmer, vil man fort oppleve at programmene blir uoversiktlige. Det blir vanskeligere

Detaljer

13.09.2012 LITT OM OPPLEGGET. INF1000 EKSTRATILBUD Stoff fra uke 1-3 12. September 2012 Siri Moe Jensen EKSEMPLER

13.09.2012 LITT OM OPPLEGGET. INF1000 EKSTRATILBUD Stoff fra uke 1-3 12. September 2012 Siri Moe Jensen EKSEMPLER .9.22 LITT OM OPPLEGGET INF EKSTRATILBUD Stoff fra uke - 2. September 22 Siri Moe Jensen Målgruppe: De som mangler forståelse for konseptene gjennomgått så langt. Trening får du ved å jobbe med oppgaver,

Detaljer

Utvikling av dynamiske nettsteder med PHP og databaser, høsten 2006

Utvikling av dynamiske nettsteder med PHP og databaser, høsten 2006 Page 1 Page 2 [Kurssidene] [ JBI] [ ] Utvikling av dynamiske nettsteder med PHP og databaser, høsten 2006 Et program som er installert på en tjenermaskin, og som tillater eksterne programmer å utføre spørringer

Detaljer

Et forsøk på definisjon

Et forsøk på definisjon Et forsøk på definisjon [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Michael Preminger (michaelp@hio.no) 18/08-17 Engelsklignende språk, med rigid syntaks, som kan brukes til å skrive instruksjoner (eksempel

Detaljer

Oblig 4 (av 4) INF1000, høsten 2012 Værdata, leveres innen 9. nov. kl. 23.59

Oblig 4 (av 4) INF1000, høsten 2012 Værdata, leveres innen 9. nov. kl. 23.59 Oblig 4 (av 4) INF1000, høsten 2012 Værdata, leveres innen 9. nov. kl. 23.59 Formål Formålet med denne oppgaven er å gi trening i hele pensum og i å lage et større program. Løsningen du lager skal være

Detaljer

Husk at du skal ha to vinduer åpne. Det ene er 'Python Shell' og det andre er for å skrive kode i.

Husk at du skal ha to vinduer åpne. Det ene er 'Python Shell' og det andre er for å skrive kode i. Skilpaddeskolen Steg 1: Flere firkanter Nybegynner Python Åpne IDLE-editoren, og åpne en ny fil ved å trykke File > New File, og la oss begynne. Husk at du skal ha to vinduer åpne. Det ene er 'Python Shell'

Detaljer

Utvikling av dynamiske nettsteder med PHP og databaser, høsten 2006

Utvikling av dynamiske nettsteder med PHP og databaser, høsten 2006 Page 1 Page 2 [Kurssidene] [ JBI] [ ] Utvikling av dynamiske nettsteder med PHP og databaser, høsten 2006 Vi kommer for det meste til å bruke while-løkker, men for-løkker anses viktige å kjenne til Michael

Detaljer

Løse reelle problemer

Løse reelle problemer Løse reelle problemer Litt mer om løkker, metoder med returverdier og innlesing fra fil INF1000, uke4 Geir Kjetil Sandve Repetisjon fra forrige uke: while Syntaks: while (condition) do1; do2;... Eksempel:

Detaljer

INF109 - Uke 1b 20.01.2016

INF109 - Uke 1b 20.01.2016 INF109 - Uke 1b 20.01.2016 1 Variabler Et program er ikke til stor hjelp hvis det er statisk. Statisk betyr at programmet bare bearbeider faste data som er lagt inn i programkoden. For å gjøre programmer

Detaljer

3 emner i dag! INF1000 Uke 5. Objekter og pekere. null. Litt om objekter, pekere og null Filer og easyio Litt mer om tekster

3 emner i dag! INF1000 Uke 5. Objekter og pekere. null. Litt om objekter, pekere og null Filer og easyio Litt mer om tekster 3 emner i dag! INF1000 Uke 5 Litt om objekter, pekere og null Filer og easyio Litt mer om tekster Litt om objekter, filer med easyio, tekst 1 2 Objekter og pekere Vi lager pekere og objekter når vi bruker

Detaljer

Gjennomgang prøveeksamen oppgave 1, 2, 4, 5, 7

Gjennomgang prøveeksamen oppgave 1, 2, 4, 5, 7 Gjennomgang prøveeksamen 2014 oppgave 1, 2, 4, 5, 7 1a: Hva er verdien til tall etter at følgende kode er utført: 17 int tall = 5; tall = (tall*3) + 2; 5 15 17 1b: Anta at følgende programsetninger utføres.

Detaljer

Et forsøk på definisjon

Et forsøk på definisjon Et forsøk på definisjon [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Michael Preminger (michaelp@hio.no) 21/08-16 Engelsklignende språk, med rigid syntaks, som kan brukes til å skrive instruksjoner (eksempel

Detaljer

Kapittel 1 En oversikt over C-språket

Kapittel 1 En oversikt over C-språket Kapittel 1 En oversikt over C-språket RR 2015 1 Skal se på hvordan man En innføring i C Skriver data til skjermen Lese data fra tastaturet Benytter de grunnleggende datatypene Foretar enkle matematiske

Detaljer

Oversikt. INF1000 Uke 6. Objekter, pekere og null. Lese og skrive fra/til fil. Litt om objekter, pekere og null Filer og easyio. Litt mer om tekster

Oversikt. INF1000 Uke 6. Objekter, pekere og null. Lese og skrive fra/til fil. Litt om objekter, pekere og null Filer og easyio. Litt mer om tekster Oversikt INF1000 Uke 6 Litt om objekter, pekere og null Filer og easyio. Litt mer om tekster Litt om objekter, filer med easyio, tekst Arne Maus 1 2 Objekter, pekere og null Vi lager pekere og objekter

Detaljer

EKSAMEN. Les gjennom alle oppgavene før du begynner. Husk at det ikke er gitt at oppgavene står sortert etter økende vanskelighetsgrad.

EKSAMEN. Les gjennom alle oppgavene før du begynner. Husk at det ikke er gitt at oppgavene står sortert etter økende vanskelighetsgrad. EKSAMEN Emnekode: Emne: ITF10208 Webprogrammering 1 Dato: Eksamenstid: 09/12-2008 09.00-13.00 Hjelpemidler: 2 A4 ark (4 sider) med egenproduserte notater (håndskrevne/maskinskrevne) Faglærer: Tom Heine

Detaljer

TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016

TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016 Øving 4 Frist: 2016-02-12 Mål for denne øvingen:

Detaljer

Kapittel 1. Datamaskiner og programmeringsspråk. 1.1 Programmering

Kapittel 1. Datamaskiner og programmeringsspråk. 1.1 Programmering Kapittel 1 Datamaskiner og programmeringsspråk Dette kapitlet er en kort introduksjon til programmering. Vi vil se på hvordan man skriver, bygger og kjører programmer, samt illustrere noen sentrale programmeringsbegrep

Detaljer

INF1000 Behandling av tekster

INF1000 Behandling av tekster INF1000 Behandling av tekster Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 23. februar 2004 Tekster Vi kommer nesten aldri utenom å bruke tekststrenger i programmene våre, ikke minst fordi det nesten alltid skal

Detaljer

Utvikling av dynamiske nettsteder med PHP og databaser, høsten 2006

Utvikling av dynamiske nettsteder med PHP og databaser, høsten 2006 Page 1 Page 2 Utvikling av dynamiske nettsteder med PHP og databaser, høsten 2006 Introduksjon Michael Preminger (michaelp@hio.no) 23/08-06 I denne forelesningen: Motivasjon: Hvorfor vi lærer å programmere

Detaljer

EKSAMEN. Dato: 9. mai 2016 Eksamenstid: 09:00 13:00

EKSAMEN. Dato: 9. mai 2016 Eksamenstid: 09:00 13:00 EKSAMEN Emnekode: ITF20006 Emne: Algoritmer og datastrukturer Dato: 9. mai 2016 Eksamenstid: 09:00 13:00 Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne Faglærer: Jan Høiberg Om eksamensoppgavene: Oppgavesettet består

Detaljer

23.09.2015. Introduksjon til objektorientert. programmering. Hva skjedde ~1967? Lokale (og globale) helter. Grunnkurs i objektorientert.

23.09.2015. Introduksjon til objektorientert. programmering. Hva skjedde ~1967? Lokale (og globale) helter. Grunnkurs i objektorientert. Grunnkurs i objektorientert programmering Introduksjon til objektorientert programmering INF1000 Høst 2015 Siri Moe Jensen INF1000 - Høst 2015 uke 5 1 Siri Moe Jensen INF1000 - Høst 2015 uke 5 2 Kristen

Detaljer

INF1000 EKSTRATILBUD. Stoff fra uke 1-5 (6) 3. oktober 2012 Siri Moe Jensen

INF1000 EKSTRATILBUD. Stoff fra uke 1-5 (6) 3. oktober 2012 Siri Moe Jensen INF1000 EKSTRATILBUD Stoff fra uke 1-5 (6) 3. oktober 2012 Siri Moe Jensen PLAN FOR DAGEN gjennomgå stoff fra uke 1-5(6), men med en litt annen tilnærming kun gjennomgått stoff, men vekt på konsepter og

Detaljer

Innhold uke 4. INF 1000 høsten 2011 Uke 4: 13. september. Deklarasjon av peker og opprettelse av arrayobjektet. Representasjon av array i Java

Innhold uke 4. INF 1000 høsten 2011 Uke 4: 13. september. Deklarasjon av peker og opprettelse av arrayobjektet. Representasjon av array i Java INF høsten 2 Uke 4: 3. september Grunnkurs i Objektorientert Programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Siri Moe Jensen og Arne Maus Mål for uke 4: Innhold uke 4 Repetisjon m/ utvidelser:

Detaljer

Oversikt. Introduksjon Kildekode Kompilering Hello world Hello world med argumenter. 1 C programmering. 2 Funksjoner. 3 Datatyper. 4 Pekere og arrays

Oversikt. Introduksjon Kildekode Kompilering Hello world Hello world med argumenter. 1 C programmering. 2 Funksjoner. 3 Datatyper. 4 Pekere og arrays Oversikt C programmering 1 C programmering Introduksjon Kildekode Kompilering Hello world Hello world med argumenter 2 Funksjoner 3 Datatyper 4 Pekere og arrays 5 Kontrollstrukturer Lars Vidar Magnusson

Detaljer

Beskrivelse av programmeringsspråket Simpila INF5110 - Kompilatorteknikk Våren 2012

Beskrivelse av programmeringsspråket Simpila INF5110 - Kompilatorteknikk Våren 2012 Beskrivelse av programmeringsspråket Simpila INF5110 - Kompilatorteknikk Våren 2012 Her beskrives syntaksen og den statiske semantikken (hva som skal sjekkes av kompilatoren) til språket Simpila. Den dynamiske

Detaljer

EKSAMEN. Les gjennom alle oppgavene før du begynner. Husk at det ikke er gitt at oppgavene står sortert etter økende vanskelighetsgrad.

EKSAMEN. Les gjennom alle oppgavene før du begynner. Husk at det ikke er gitt at oppgavene står sortert etter økende vanskelighetsgrad. EKSAMEN Emnekode: Emne: ITM20606 Webprogrammering med PHP Dato: Eksamenstid: 11/12-2007 09.00-13.00 Hjelpemidler: 2 A4 ark (4 sider) med egenproduserte notater (håndskrevne/maskinskrevne) Faglærer: Tom

Detaljer

Øvingsforelesning i Python (TDT4110)

Øvingsforelesning i Python (TDT4110) Øvingsforelesning i Python (TDT4110) Tema: Øving 1, PyCharm, Print, Input, (funksjoner og globale variabler) Gå til https://www.jetbrains.com/pycharm/ og sett PyCharm på nedlasting NÅ Kristoffer Hagen

Detaljer

22.02.2009. Spørsmål fra forrige forelesning. INF1000 Forelesning 7. Oppførselen til inword()/inint()/etc. Operator-presedens i Java

22.02.2009. Spørsmål fra forrige forelesning. INF1000 Forelesning 7. Oppførselen til inword()/inint()/etc. Operator-presedens i Java Spørsmål fra forrige forelesning INF1000 Forelesning 7 Operator-presedens i Java? Hvordan virker metodene inword()/inint()/etc. i In-klassen i easyio når vi skriver inn flere verdier på tastaturet? Litt

Detaljer

Forelesningsquiz. Forelesning inf1000 - Java 5. Sett dere to (eller tre) sammen og besvar de fire spørsmålene på utdelt ark. Tid: 15 min.

Forelesningsquiz. Forelesning inf1000 - Java 5. Sett dere to (eller tre) sammen og besvar de fire spørsmålene på utdelt ark. Tid: 15 min. Forelesning inf1000 - Java 5 Forelesningsquiz Tema: En liten quiz (se utdelt ark) Filbehandling Tekster Ole Christian Lingjærde, 19. september 2012 Sett dere to (eller tre) sammen og besvar de fire spørsmålene

Detaljer

Norsk informatikkolympiade 2014 2015 1. runde. Sponset av. Uke 46, 2014

Norsk informatikkolympiade 2014 2015 1. runde. Sponset av. Uke 46, 2014 Norsk informatikkolympiade 014 015 1. runde Sponset av Uke 46, 014 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

Løse reelle problemer

Løse reelle problemer Løse reelle problemer Litt mer om løkker, prosedyrer, funksjoner, tekst og innlesing fra fil INF1000, uke4 Geir Kjetil Sandve 1 Tilbakeblikk Dere bør nå beherske det sentrale fra uke 1 og 2: Uttrykk, typer,

Detaljer

Når en bruker skriver sitt navn ("Ole") i et form-element med name="fornavn" som attributt. klikker på submit-knappen

Når en bruker skriver sitt navn (Ole) i et form-element med name=fornavn som attributt. klikker på submit-knappen Når en bruker skriver sitt navn ("Ole") i et form-element med name="fornavn" som attributt klikker på submit-knappen [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Michael Preminger (michaelp@hio.no) 09/09-16...

Detaljer

Oblig4 - obligatorisk oppgave nr. 4 (av 4) i INF1000

Oblig4 - obligatorisk oppgave nr. 4 (av 4) i INF1000 Oblig4 - obligatorisk oppgave nr. 4 (av 4) i INF1000 Leveringsfrist Innleveringsfristen er fredag 14. november kl 16.00. Viktig: se side 4 for detaljerte leveringskrav. Formål Formålet med denne oppgaven

Detaljer

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder.

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder. Litt om datastrukturer i Java Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Innledning Dette notatet beskriver noe av det som foregår i primærlageret når et Javaprogram utføres.

Detaljer

TDT4105 IT Grunnkurs Høst 2016

TDT4105 IT Grunnkurs Høst 2016 TDT4105 IT Grunnkurs Høst 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Auditorieøving 1 Vennligst fyll ut følge informasjon i blokkbokstaver Navn:

Detaljer

BOKMÅL Side 1 av 5. KONTERINGSEKSAMEN I FAG TDT4102 Prosedyre og objektorientert programmering. Onsdag 6. august 2008 Kl. 09.00 13.

BOKMÅL Side 1 av 5. KONTERINGSEKSAMEN I FAG TDT4102 Prosedyre og objektorientert programmering. Onsdag 6. august 2008 Kl. 09.00 13. BOKMÅL Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap KONTERINGSEKSAMEN

Detaljer

HTML og relasjonsdatabaser med PHP

HTML og relasjonsdatabaser med PHP HTML og relasjonsdatabaser med PHP Oppgaveveiledning Kent Dahl Informasjonsbehandling Brukersystemer Orkdal videregående skole (7. mars 2004) Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon...2 1.1.

Detaljer

Algoritmer og datastrukturer A.1 Filbehandling på bit-nivå

Algoritmer og datastrukturer A.1 Filbehandling på bit-nivå Vedlegg A.1 Filbehandling på bit-nivå Side 1 av 9 Algoritmer og datastrukturer A.1 Filbehandling på bit-nivå A.1 Filbehandling på bit-nivå A.1.1 Sammendrag Klassen BitInputStream gjør det mulig å lese

Detaljer

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Øving 1 Frist: DD.MM.YYYY Mål for denne øvinga:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kandidatnummer: Bokmål UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Prøveeksamen i : INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Prøveeksamensdag : Onsdag 12. november 2014 Tid

Detaljer

Del 1 En oversikt over C-programmering

Del 1 En oversikt over C-programmering Del 1 En oversikt over C-programmering 1 RR 2016 Starten C ble utviklet mellom 1969 og 1973 for å re-implementere Unix operativsystemet. Er et strukturert programmeringsspråk, hvor program bygges opp av

Detaljer

Lese fra fil. INF1000 : Forelesning 5. Eksempel. De vanligste lesemetodene. Metoder:

Lese fra fil. INF1000 : Forelesning 5. Eksempel. De vanligste lesemetodene. Metoder: Lese fra fil Filbehandling Tekster Ole Christian Lingjærde Gruppen for bioinformatikk Institutt for informatikk Universitetet i Oslo INF1000 : Forelesning 5 Vi må først importere pakken easyio Vi åpner

Detaljer

Tre måter å lese fra terminal. Java 4. Eksempel. Formatert utskrift til skjerm

Tre måter å lese fra terminal. Java 4. Eksempel. Formatert utskrift til skjerm Mer om easyio Mer om forgreninger Løkker 7. september 2004 Ole Christian Lingjærde Gruppen for bioinformatikk Institutt for informatikk Universitetet i Oslo Java 4 1 Tre måter å lese fra terminal Først:

Detaljer

lage og bruke funksjoner som tar argumenter lage og bruke funksjoner med returverdier forklare forskjellen mellom globale og lokale variabler

lage og bruke funksjoner som tar argumenter lage og bruke funksjoner med returverdier forklare forskjellen mellom globale og lokale variabler 42 Funksjoner Kapittel 4 Funksjoner Etter dette kapitlet skal du kunne lage og bruke enkle funksjoner lage og bruke funksjoner som tar argumenter lage og bruke funksjoner med returverdier forklare forskjellen

Detaljer

$antall_maaneder =12; Variablene $pris og $antall_maaneder i eksemplet ovenfor har

$antall_maaneder =12; Variablene $pris og $antall_maaneder i eksemplet ovenfor har Et program som legger sammen to brukergitte tall må hente det ene hente det andre legge tallene sammen [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] presentere resultatet. Mellom operasjonene må data tas vare

Detaljer

INF1000 : Forelesning 4

INF1000 : Forelesning 4 INF1000 : Forelesning 4 Kort repetisjon av doble (nestede) løkker Mer om 1D-arrayer Introduksjon til 2D-arrayer Metoder Ole Christian Lingjærde Biomedisinsk forskningsgruppe Institutt for informatikk Universitetet

Detaljer

i=0 i=1 Repetisjon: nesting av løkker INF1000 : Forelesning 4 Repetisjon: nesting av løkker Repetisjon: nesting av løkker j=0 j=1 j=2 j=3 j=4

i=0 i=1 Repetisjon: nesting av løkker INF1000 : Forelesning 4 Repetisjon: nesting av løkker Repetisjon: nesting av løkker j=0 j=1 j=2 j=3 j=4 Repetisjon: nesting av løkker Kort repetisjon av doble (nestede) løkker Mer om D-arrayer Introduksjon til D-arrayer Metoder Ole Christian Lingjærde Biomedisinsk forskningsgruppe Institutt for informatikk

Detaljer

i=0 Repetisjon: arrayer Forelesning inf Java 4 Repetisjon: nesting av løkker Repetisjon: nesting av løkker 0*0 0*2 0*3 0*1 0*4

i=0 Repetisjon: arrayer Forelesning inf Java 4 Repetisjon: nesting av løkker Repetisjon: nesting av løkker 0*0 0*2 0*3 0*1 0*4 Forelesning inf - Java 4 Repetisjon: arrayer Tema: Løkker Arrayer Metoder Ole Christian Lingjærde,. september Deklarere og opprette array - eksempler: int[] a = new int[]; String[] a = new String[]; I

Detaljer

Forelesning inf Java 4

Forelesning inf Java 4 Forelesning inf1000 - Java 4 Tema: Løkker Arrayer Metoder Ole Christian Lingjærde, 12. september 2012 Ole Chr. Lingjærde Institutt for informatikk, 29. august 2012 1 Repetisjon: arrayer Deklarere og opprette

Detaljer

Lynkurs i shellprogrammering under Linux

Lynkurs i shellprogrammering under Linux Lynkurs i shellprogrammering under Linux Interaktiv bruk av shell Shell/skall er en applikasjon som lar bruker taste inn tekstlige kommandoer til Linux en og en linje om gangen (leser linjer fra stdin).

Detaljer

Shellscripting I. Innhold

Shellscripting I. Innhold Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Shellscripting I Tor Halsan 19.08.2010 Lærestoffet er utviklet for faget LN199D Scripting av Servere Resymé: Leksjonen er første innføring

Detaljer

Repetisjon Novice Videregående Python PDF

Repetisjon Novice Videregående Python PDF Repetisjon Novice Videregående Python PDF Introduksjon I denne oppgaven skal vi repetere litt Python-syntaks. Hele dette kurset er for de som har programmert Python før. Dersom ikke har mye erfaring med

Detaljer

SELECT DISTINCT Fornavn, Etternavn, Programtittel FROM Program P, Medvirkende M, Deltagelse D. SELECT Tilgjengelighet FROM Program

SELECT DISTINCT Fornavn, Etternavn, Programtittel FROM Program P, Medvirkende M, Deltagelse D. SELECT Tilgjengelighet FROM Program [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Michael Preminger (michaelp@hioa.no) 10/11-15 DISTINCT Pregnante navn på kolonner Boolske operatorer: OR, NOT Beregningsfunksjoner og Gruppering NULL-verdier Maria

Detaljer

Programmering i R. 6. mars 2004

Programmering i R. 6. mars 2004 Programmering i R 6. mars 2004 1 Funksjoner 1.1 Hensikt Vi har allerede sette på hvordan vi i et uttrykk kan inkludere kall til funksjoner som er innebygd i R slik som funksjonene sum, plot o.s.v. Generelt

Detaljer

En liten rekap. Spørrespråk. I dag SELECT

En liten rekap. Spørrespråk. I dag SELECT [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Michael Preminger (michaelp@hioa.no) 06/11-15 Databaser høsten 2015 En liten rekap ER-diagram - vi modellerer dataene våre til danne best mulig grunnlag for informasjonen

Detaljer

Informasjon Prøveeksamen i IN1000 høsten 2018

Informasjon Prøveeksamen i IN1000 høsten 2018 Prøveeksamen IN1000-INF1001-H18 Informasjon Prøveeksamen i IN1000 høsten 2018 Tid Fra tirsdag 6.11 kl. 14:15 til tirsdag 13.11 kl. 12:00 (Normal eksamenstid er 4 timer) Oppgavene Oppgave 2b og 2c er flervalgsoppgaver.

Detaljer

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2015

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2015 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2015 Øving 1 LF LØSNINGSFORSLAG Mål for denne øvinga:

Detaljer

Oblig 4. Alternativ A: Alternativ B: Denne obligen har 3 ulike alternativ: Alternativ A: For de som har lyst til å gjøre et eget prosjekt

Oblig 4. Alternativ A: Alternativ B: Denne obligen har 3 ulike alternativ: Alternativ A: For de som har lyst til å gjøre et eget prosjekt Oblig 4 Denne obligen har 3 ulike alternativ: Alternativ A: For de som har lyst til å gjøre et eget prosjekt Alternativ B: For de som vil ha en gitt prosjektoppgave Alternativ C: For de som ønsker "drille"

Detaljer

Løse reelle problemer

Løse reelle problemer Løse reelle problemer Løse problemer med data fra fil, samt litt mer om funksjoner IN1000, uke6 Geir Kjetil Sandve Mål for uken Få enda mer trening i hvordan bruke løkker, samlinger og beslutninger for

Detaljer

MER OM ARRAYER. INF1000: Forelesning 4. Anta at vi ønsker å lagre en liste med navnene på alle INF1000-studentene:

MER OM ARRAYER. INF1000: Forelesning 4. Anta at vi ønsker å lagre en liste med navnene på alle INF1000-studentene: INF1000: Forelesning 4 Mer om arrayer Metoder MER OM ARRAYER 2 Array som en samling verdier Anta at vi ønsker å lagre en liste med navnene på alle INF1000-studentene: String[] studenter = new String[500];

Detaljer

INF1000: Forelesning 4. Mer om arrayer Metoder

INF1000: Forelesning 4. Mer om arrayer Metoder INF1000: Forelesning 4 Mer om arrayer Metoder MER OM ARRAYER 2 Array som en samling verdier Anta at vi ønsker å lagre en liste med navnene på alle INF1000-studentene: String[] studenter = new String[500];

Detaljer

TOD063 Datastrukturer og algoritmer

TOD063 Datastrukturer og algoritmer TOD063 Datastrukturer og algoritmer Øving : 3 Utlevert : Uke 7 Innleveringsfrist : 26. februar 2010 Klasse : 1 Data og 1 Informasjonsteknologi Gruppearbeid: 2-3 personer pr. gruppe. Oppgave 1 Vi skal lage

Detaljer

Kort repetisjon av doble (nestede) løkker Mer om 1D-arrayer Introduksjon til 2D-arrayer Metoder

Kort repetisjon av doble (nestede) løkker Mer om 1D-arrayer Introduksjon til 2D-arrayer Metoder INF1000 : Forelesning 4 Kort repetisjon av doble (nestede) løkker Mer om 1D-arrayer Introduksjon til 2D-arrayer Metoder Ole Christian Lingjærde Biomedisinsk forskningsgruppe Institutt for informatikk Universitetet

Detaljer

Oppgavesettet består av 7 sider, inkludert denne forsiden. Kontroll& at oppgaven er komplett før du begynner å besvare spørsmålene.

Oppgavesettet består av 7 sider, inkludert denne forsiden. Kontroll& at oppgaven er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Høgskoleni Østfold EKSAMEN Emnekode: Emnenavn: ITF20006 Algoritmer og datastrukturer Dato: Eksamenstid: 9. mai 2016 9.00 13.00 Hjelpemidler: Faglærer: Alle trykte og skrevne Jan Høiberg Om eksamensoppgaven

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 7 Filer og unntak ( exceptions ) Professor Alf Inge Wang Stipendiat Lars Bungum

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 7 Filer og unntak ( exceptions ) Professor Alf Inge Wang Stipendiat Lars Bungum 1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 7 Filer og unntak ( exceptions ) Professor Alf Inge Wang Stipendiat Lars Bungum 2 Læringsmål Mål Introduksjon til filer (som inndata og utdata) Å bruke

Detaljer

I denne oppgaven blir du introdusert for programmeringsspråket JavaScript. Du skal gjøre den klassiske oppgaven Hei verden, med en katt.

I denne oppgaven blir du introdusert for programmeringsspråket JavaScript. Du skal gjøre den klassiske oppgaven Hei verden, med en katt. Hei JavaScript! Introduksjon Web Introduksjon I denne oppgaven blir du introdusert for programmeringsspråket JavaScript. Du skal gjøre den klassiske oppgaven Hei verden, med en katt. Steg 1: Bruke JS Bin

Detaljer

Programmeringsspråket C

Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Bakgrunn Implementasjon av Unix ved AT&Ts laboratorium i Palo Alto 1960 75. Navnet kommer fra BCPL B C. Opphavsmannnen heter Dennis Ritchie. ANSI standard i 1988; omtrent alle følger

Detaljer

16 Programmere TI -86 F1 F2 F3 F4 F5 M1 M2 M3 M4 M5

16 Programmere TI -86 F1 F2 F3 F4 F5 M1 M2 M3 M4 M5 16 Programmere Skrive et program på TI-86... 248 Kjøre et program... 256 Arbeide med programmer... 258 Laste ned og kjøre et assemblerspråkprogram... 261 Skrive inn og lagre en streng... 263 TI -86 M1

Detaljer

Python: Løkker. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre

Python: Løkker. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Python: Løkker TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Denne uka Vi trenger å Støttes av Hente data fra bruker Vise data til bruker Lagre data i minnet for bruk videre i programmet Fra tastatur:

Detaljer

Høst 2014. Øving 5. 1 Teori. 2 Månedskalender. Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap

Høst 2014. Øving 5. 1 Teori. 2 Månedskalender. Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4105 IT Grunnkurs Høst 2014 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Øving 5 1 Teori a) Hva er den binære ASCII-verdien av bokstaven E (stor e)?

Detaljer

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Øving 10 Frist: 2014-04-11 Mål for denne øvinga:

Detaljer

INF Ekstrainnlevering

INF Ekstrainnlevering INF000 - Ekstrainnlevering Temaer på innleveringen: Hele pensum fram til nå. Oppgave E.) Tema: Beslutninger (if/else) Filnavn: Rekkefolge.java a) Lag et program som leser inn tre tall fra brukeren. b)

Detaljer

Spøkelsesjakten. Introduksjon

Spøkelsesjakten. Introduksjon 1 Spøkelsesjakten All Code Clubs must be registered. Registered clubs appear on the map at codeclubworld.org - if your club is not on the map then visit jumpto.cc/ccwreg to register your club. Introduksjon

Detaljer

Høgskoleni østfold EKSAMEN

Høgskoleni østfold EKSAMEN Høgskoleni østfold EKSAMEN 7 Emnekode:Emne: ITF10212Innføring i programmering Dato:Eksamenstid: 4. desember 2012 kl 09.00 til kl 13.00 Hjelpemidler: Faglærer: To A4-ark (4 sider) med egenproduserte notater

Detaljer

Utvikling av dynamiske nettsteder med PHP og databaser, høsten 2006

Utvikling av dynamiske nettsteder med PHP og databaser, høsten 2006 Page 1 Page 2 [Kurssidene] [ JBI] [ ] Utvikling av dynamiske nettsteder med PHP og databaser, høsten 2006 Introduksjon til kontrollstrukturer Michael Preminger (michaelp@hio.no) 07/09-06 I denne forelesningen

Detaljer

Ta inn og ut av 2D-array. Java 6. Liste over ulike verdier i 2D-array. Det ferdige programmet. Vi skal lage et program som illustrerer hvordan man

Ta inn og ut av 2D-array. Java 6. Liste over ulike verdier i 2D-array. Det ferdige programmet. Vi skal lage et program som illustrerer hvordan man Eksempel med to-dimensjonal array Filbehandling Tekster Ole Christian Lingjærde Gruppen for bioinformatikk Institutt for informatikk Universitetet i Oslo Java 6 Vi skal lage et program som illustrerer

Detaljer

Forelesning inf Java 5

Forelesning inf Java 5 Ole Chr. Lingjærde 1 Forelesning inf1000 - Java 5 Tema: Mer om metoder 2D-arrayer String Ole Christian Lingjærde, 26. september 2013 Ole Chr. Lingjærde Institutt for informatikk, 26. september 2013 1 Strukturen

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 1: Kapittel 1 Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 17. januar 2008 Velkommen til plenumsregning for MAT1030 Torsdager 10:15 12:00 Gjennomgang

Detaljer

Forelesning inf Java 5

Forelesning inf Java 5 Forelesning inf1000 - Java 5 Tema: Mer om metoder 2D-arrayer String Ole Christian Lingjærde, 26. september 2013 Ole Chr. Lingjærde Institutt for informatikk, 26. september 2013 1 Strukturen til et Java-program

Detaljer

Øvingsforelesning 1 Python (TDT4110)

Øvingsforelesning 1 Python (TDT4110) Øvingsforelesning 1 Python (TDT4110) Introduksjon, Kalkulasjoner Ole-Magnus Pedersen Oversikt Praktisk Info Repetisjon fra sist Oppgaver for øving 2 2 Praktisk Info Last opp øvinger på Blackboard før godkjenning

Detaljer

Utviklingssak/ID Resume Endring (g2) Rettet i versjon (g1) Rettet i versjon

Utviklingssak/ID Resume Endring (g2) Rettet i versjon (g1) Rettet i versjon Utviklingssak/ID Resume Endring (g2) Rettet i versjon (g1) Rettet i versjon Går inte att spara typ tid "ingen beräkning" i Legg till zon Beskrivning av resultatintjäning" Denna raden behövs när man använder

Detaljer

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Øving 1 Frist: 2014-01-24 Mål for denne øvinga:

Detaljer