TROMSØ SPEKTRUM PROSJEKTRAPPORT

Transkript

1 Beregnet til Tromsø kommune Dokument type Rapport Dato Februar 2018 TROMSØ SPEKTRUM PROSJEKTRAPPORT

2 TROMSØ SPEKTRUM PROSJEKTRAPPORT Revisjon 0.3 Dato 2018/03/02 Utført av Rune Kufaas Beskrivelse Rapport for utredning av muligheter for etablering av Tromsø Spektrum Kufaas Management Consulting Olsgårdveien Tromsø T

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORORD 1 2. SAMMENDRAG 2 3. INNLEDNING Mandat Om arbeidet 3 4. KORT BAKGRUNN Behovsbeskrivelse Tromsø som senter for anleggsutvikling Målgrupper for Tromsø Spektrum 7 5. FORANKRING Idrettskrets og idrettsråd Tromsø kommune 9 6. LOKALISERING 9 7. TROMSØ SPEKTRUM - INNHOLD Overordnet behovsbeskrivelse Reguleringsmessige forhold Bærekraft som motor Tromsøhallen Samspill med særforbundene Befaringer av andre anlegg Konkrete behov fra andre miljøer innenfor og utenfor idretten Skisseprosjekt Energi og miljø Bruk av fjernvarme? Passivhus bygg i massivt tre ANBEFALING VEDLEGG 16

4 1. FORORD Foreliggende prosjekt ble initiert av Tromsø Idrettsråd i samråd med Tromsø kommune. Formålet har vært å utrede neste generasjons storstue i Tromsø, da Tromsøhallen er nedslitt, utdatert og det er stor mangel på hallkapasitet i byen. Tromsø kommune ønsker å innlemme Idrettsrådets utredning om Tromsø Spektrum i sin kommunedelplan for idrett og friluftsliv og de anleggsprioriteringer som skal gjøres i videre utvikling av kommunale idrettsanlegg i Tromsø. Idrettsrådet har etablert en gruppe bestående av de største brukerne av Tromsøhallen; friidrett, håndball, volleyball og basketball, i arbeidet med å foreslå et nytt konsept for byens storstue. Rambøll ved Rune Kufaas har vært innleid prosjektleder for prosjektet. Tromsø Idrettsråd ønsker å takke Tromsø kommune for godt samarbeid, og prosjektleder Rune Kufaas for vel gjennomført arbeide. Tromsø, 1. mars 2018 Lars Olav Sparboe Prosjektansvarlig for Tromsø Idrettsråd Side 1

5 2. SAMMENDRAG Tromsø Idrettsråd har gjennomført prosjektet Tromsø Spektrum for å sikre en god prosess med å videreføre arbeidene etter prosjektet Idrettsbyen Tromsø. Prosjektets mandat har vært å sikre at Tromsø Spektrum blir prioritert og bygget, og at det skal representere en sårt tiltrengt økning i kapasiteten på tidsriktige anlegg for basket- volley, og handball, samt sikre innendørs friidrettshall. Videre heter det i mandater at antall ballflater i Tromsø Spektrum skal minimum være 6, og at Tromsø Spektrum i utgangspunktet skal være lokalisert på Templarheimen. Arbeidene har vært utført gjennom ledelse av ekstern prosjektleder, og med Tromsø Idrettsråd som eier av prosjektet. Idrettene volleyball, håndball, basketball og friidrett har vært representert i i hele prosjektperioden ved aktiv deltakelse i prosjektets arbeidsgruppe. Slik sett er idrettene sikret muligheten til å gi gode innspill, samt medvirke i arbeidene og utarbeidelse av anbefaling. Prosjektet har jobbet bredt, og det er i sammenheng med prosjektet også utarbeidet en alternativanalyse for lokaliseringen på Templarheimen. Det er også gjort en analyse for hvordan man eventuelt bør håndtere Tromsøhallen i forhold til bygging av Tromsø Spektrum. Som en av hovedaktivitetene i prosjektet er det innhentet forslag til hvordan et slik anlegg kan utvikles gjennom et skisseprosjekt. Skisseprosjektet viser hvordan et anlegg kan bygges på Templarheimen, innenfor rammen av den vedtatt områdeplanen, og samtidig ivaretar mandatet i prosjektet. Tromsø Idrettsråd meder arbeidene med prosjektet både underbygger behovet, men viser også hvordan Tromsø kommune kan iverksette en prosess som vil sikre en forsvarlig utbygging av større kapasitet for ballidrettene i byen og samtidig få bygget en innendørs fler-idrettsarena tilpasset friidrett. Konklusjonen og anbefalingen fra Tromsø idrettsråd, sammen med de representerte idrettene er følgende: Tromsø Spektrum skal prioriteres øverst. Dette fordi anlegget vil gi en vesentlig kapasitetsøkning som må komme. Tromsø Spektrum vil gi friidretten et nytt innendørs anlegg de ikke har i dag, anlegget og vil gi ballidrettene 3-4 nye ballflater i tillegg til å erstatte de tre som i dag er i Tromsøhallen. Side 2

6 3. INNLEDNING Tromsø Idrettsråd har gjennom drøye 10 år jobbet systematisk med å sikre utvikling av nye moderne idrettsanlegg for tromsøidretten. Det har vært, og er tidkrevende arbeid og som griper inn i mange andre prosesser og planer. Arbeidene har hele tiden vært koordinert med Tromsø Kommunes egen planer, og samspillet for å oppnå en helhetlig plan for utvikling av tidsriktige anlegg har fungert meget bra. De siste årene har planer for nye anlegg gått over i realisering. Ny turnhall bygges nå i regi av Tromsø Turnforening, og Tromsøbadet med 50-meters konkurransebasseng og et moderne klatreanlegg er bevis på at prosessene har fungert. De nevnte anlegg har forut for realiseringen vært prioritert høyst både av Tromsø kommune, Troms idrettskrets og Tromsø idrettsråd. Nå som disse er realisert er tiden kommet for å ta neste steg. Tromsø Idrettsråd vil i samarbeid med Tromsø kommune de neste årene prioritere anlegg for friidrett og ballidrettene volleyball, basket og handball. Tromsø Spektrum skal nå realiseres. Som et ledd i denne prioriteringen har Tromsø idrettsråd iverksatt dette prosjektet som har til hensikt og utrede muligheten for å bygge et multifunksjonelt anlegge for disse idrettene, samlokalisert med turn, svømming og klatring. Siste brikken for idrettsparken på Templarheimen skal legges. 3.1 Mandat Tromsø idrettsråd har jobbet etter et klart mandat for prosjektet; «Tromsø Spektrum skal sikre en økning i kapasiteten på tidsriktige anlegg for basket- volley, og handball, samt sikre innendørs friidrettshall. Tromsø Spektrum skal være et multifunksjonelt anlegg til både trening konkurranser/arrangementer. Antall ballflater i Tromsø Spektrum skal minimum være 6 flater. Tromsø Spektrum skal i utgangspunktet være lokalisert på Templarheimen» 3.2 Om arbeidet Prosjektet skal sikre at en utvikling av et slikt anlegg gir stor verdi, utover friidrett og ballidrett. Dette er gjort gjennom gode analyser og planlegging basert på erfaringer fra andre, samt nært samarbeid med andre interessentgrupper både i og utenfor idretten. Et slikt prosjekt må sees på som samfunnsplanlegging og byutvikling i like stor grad som anleggsutvikling. Prosjektet eies av Tromsø Idrettsråd, men idrettslagene er en sterke partnere i forprosjektet. Aktivitetene i prosjektet er satt opp med utgangspunkt i en forstudie gjennomført og initiert av idretten i samarbeid med kommunen. Gjennom flere måneder har det vært jobbet for å sikre interesse, gjennomføre små utredninger og møter for å se på realismen for et slikt anlegg. Side 3

7 Prosjektgruppen har hatt jevnlige møter og har medvirket med informasjon og kunnskap til forprosjektet. Gruppen har bestått av: Idrettene BUL Tromsø Friidrett (friidrett). Tromsø Håndballklubb (håndball). BK Tromsø (volleyball). Tromsø Storm (basketball). Prosjektgruppen Rune Kufaas Lars Olav Sparboe Odd Harald Pedersen Andre Lind Knut Perander Ørjan Hansen Ragnhild Glad Prosjektleder/Kufaas Management Consulting Tromsø Idrettsråd Tromsø Idrettsråd BUL Tromsø Friidrett BK Tromsø Tromsø Storm Tromsø Handballklubb 4. KORT BAKGRUNN Anleggsbehovet for Tromsøidretten har som tidligere nevnt stått i sterkt fokus for arbeidene til Tromsø Idrettsråd gjennom mange år. Tromsø Idrettsråd registrerer gjennom sitt ansvar for tildeling av hall-tid at bare 50 % av behovet til hallidrettene er dekket i Tromsø. Det er heller ingen hemmelighet at tilstanden på de anlegg vi har, er gjennomgående dårlig og holder ikke den standard som i dag kreves for å tilfredsstille dagens krav til idrettsanlegg. Telemarksforskning har utarbeidet en idrettsindeks som beskriver anleggssituasjonen i Norge fordelt på fylker og kommuner. I Troms er Tromsø, den desidert mest folkerike kommunen i fylket, den som skårer lavest på anleggssituasjonen. Figur 1. Anleggspoeng per 1000 innbyggere for kommune-ne i Troms (Norsk idrettsindeks Resultater for Troms. TF-notat nr. 125/2015 Telemarksforskning) Side 4

8 Norges Håndballforbund har utarbeidet et anleggsatlas for Norge som viser hallsituasjonen for innendørsidretter. Her viser analysene at Tromsø mangler ni hallflater for å tilfredsstille et minimumskrav for hallflater basert på normtall om at en 12-åring som utøver hallidrett bør ha 2 timer i hall hver uke. Beregnet ut i fra antall innbyggere i en kommune bør det være minst en hallflate per 5000 innbyggere. For barn og unge er tilsvarende tall minst én hallflate på Status for Tromsø er at antall treningstimer pr. lag er 0,75, som i forhold til normtallet på to timer er under halvparten. Antall innbyggere pr. hallflate er , mot normtallet på Antall barn/unge pr hallflate er 2570, mot normtallet på 1250, se figur 2. Figur 2: Oversikt over kommunale flerbrukshaller i Tromsø. Norges Håndballforbunds anleggsatlas ( For ballidrettene og friidrett har Tromsøhallen vært «storstua» hittil, men hallen er for lengst utdatert, nedslitt og med store bygningsmessige skader. Hallen er "berømt" for sine lekkasjer, som stadig vekk utgjør utfordringer i både treningshverdagen, under turneringer og i elitekamper. I år har hallen levd på overtid og noe må gjøres akutt for å sikre primærbrukerne av dette anlegget en fremtid som gir muligheter, og ikke begrensninger slik det er i dag. Tromsø's storstue for innendørsidretter må få sitt løft for fremtiden. 4.1 Behovsbeskrivelse Det generelle behovet for idrettene i Tromsø er veldokumentert i andre rapporter, mens det spesifikke behovet for ballidrettene og friidrett har vært en viktig del av arbeidene i dette prosjektet. I prosjektets mandat er det beskrevet at behovet er en ny moderne friidrettshall, samt et anlegg for ballidrett som inneholder til sammen 6 ballflater, og hvor tre av disse inngår i en konkurransearena med tribunekapasitet tilpasset Tromsøidrettens behov. Tromsøhallen er i dag i bruk av mange idretter, og hvor ballidrettene i særlig grad har den som sin hovedarena. Tromsøhallen tilfredsstiller ikke idrettens behov i dag hverken i forhold til kapasitet eller funksjon. I tillegg er det mange bygningsmessige mangler som gjør driften av hallen ekstra kostbar, samt at disse manglene gjør at aktiviteten begrenses. Side 5

9 Det er mange idretter utover ballidretter og friidrett som vil kunne få sitt anleggsbehov dekket gjennom en realisering av Tromsø Spektrum. Alle idretter som i dag er brukere av Tromsøhallen, men også andre idretter som i dag enten har lav kapasitet eller ingen kapasitet på anlegg vil kunne være brukere av Tromsø Spektrum. 4.2 Tromsø som senter for anleggsutvikling I Nord-Norge er det mange gode initiativer på gang i forhold til samarbeid innenfor idretten. En fellesnevner for dette samarbeid er at Nord-Norge har få innbyggere på store geografiske områder. Tromsø har tidligere pekt seg ut som et senter for anleggsutvikling, og vi mener at et Tromsø Spektrum vil være et anlegg for hele landsdelen når det bygges. Kulturdepartementet har lagt følgende føringer for hva de mener er formålstjenlig å vektlegge vedrørende nye anlegg Brukspotensial særlig blant barn og ungdom, men også for egenorganisert aktivitet for alle aldergrupper. Anlegg med lav dekningsgrad med dette menes anlegg med stort eller middels stort brukspotensial som det finnes relativt få av på landbasis. Flerbruksmuligheter det vil si anlegg som enten kan benyttes av ulike idretter og aktiviteter og/eller kan benyttes av andre grupper, eksempelvis skoler, på tidspunkt hvor idretten eller andre primære brukergrupper ikke benytter anlegget. Mangfoldet i aktivitetstilbudet gjennom anleggsutbyggingen skal det stimuleres til et mangfoldig aktivitetstilbud for befolkningen. Moderne fler-idrettshaller tilpasset helårs friidrett dekker ALLE disse momentene, det samme gjør flerbrukshaller i Tromsø Spektrum. Friidrett Godkjent anlegg for innendørs friidrett er særlig viktig i Nord-Norge pga. de klimatiske utfordringene som vanskeliggjør trening, samling og konkurranse utendørs fra. september til og med mai. Idrettspolitiske føringer jfr. NIF anleggsmål for Det er STORE regionale forskjeller vedr idrettsanlegg tilpasset helårs friidrett i Norge. Det er ingen slike anlegg nord for Trøndelag. Fleridrettsanlegg tilpasset friidrett i Tromsø har betydelig potensiale for å bli interkommunalt anlegg. Et slikt anlegg vil kunne være tilgjengelig for friidrett og andre idretter samt skoler / vgs - hele året KUD idrett og friluftsliv Flerbrukshall tilpasset helårsfriidrett inngår i «3.3 Templarheimen Idrettspark» Ballidrettene Tromsø Spektrum vil ved siden av å oppfylle et stort hull i hallkapasitet for trening i hverdagen kunne håndtere arrangementer av en størrelse som få andre anlegg i de to nordligste fylkene kan. Det kan holdes store bredde- eller eliteturneringer/-konkurranser med mange samtidige kamper innenfor ett og samme bygningskompleks. Side 6

10 Tromsø Spektrum vil ha en infrastruktur som oppfyller alle moderne krav i forhold til sportslig gjennomføring, har stor kapasitet for kampavvikling og for håndtering av besøkende, oppvarmingsmuligheter, medieoverføringer, bi-arrangementer, møtevirksomhet, bespisning, osv. Som Nord-Norges største by har Tromsø en infrastruktur til å ta i mot et stort antall besøkende. Nyttårsturneringa i håndball er eksempel på et slikt breddearrangement, som i fremtiden både kan vokse, bli langt mer effektivt å arrangere og tilfredsstille alle moderne krav. Internasjonale turneringer kan avholdes i et slikt kompleks, samt landskamper i håndball, nordiske mesterskap i turn, store kampsportstevner, osv. 4.3 Målgrupper for Tromsø Spektrum Bredde og topp Den primære målgruppen for et nytt anlegg for ball- og friidrett er barn og unge som aktivt utøver sin idrett innenfor disse idrettene. Anlegget skal ha en kapasitet som sikrer muligheten for rekruttering til idrettene, samt at idrettene kan utøves i både bredde- og toppidrettssammenheng. Det betyr at man skal kunne bruke anlegget til alt fra all-idrett til internasjonale konkurranser innenfor definerte idretter. Foreldre Alle foreldre til barn og unge som driver aktivitet i dette anlegget vil være en målgruppe for anlegget. Uten frivillig innsats vil drift av klubb og anlegget bli vanskelig. Det må derfor tas hensyn til foreldre som målgruppe. Videre har foreldre en viktig rolle ift. rekruttering av brukere, samt oppfølging av sine barn. Foreldre vil også kunne benytte anlegget til rekreasjon, og som er positivt for folkehelsen. Befolkningen generelt åpent tilbud Alle anlegg hvor primærbrukere er idretten, skal eller må også være allment tilgjengelig. I dag er det viktig at anlegg blir utviklet i et multifunksjonelt perspektiv og som gir rom for brukere langt utenfor idretten. I dette perspektivet vil pensjonister, uføre, mosjonister, næringsliv, happenings, skoler, og institusjoner være målgrupper for å nevne noe. Denne målgruppen vil også være bra for rekrutteringen. Andre idretter Et anlegg for ball-idretter, kombinert med friidrett vil være et anlegg som vil ha potensielle brukere fra nær sagt alle andre idretter. Alle utøvere som driver innenfor en spesialisert idrett har behov for, og ønsker allsidig trening. Et nytt tilbud som dette vil gjøre at anlegget vil ha en bred målgruppe innenfor andre idretter. I tillegg vil et slik anlegg være så unikt, at det vil tiltrekke seg lag og foreninger også utenfor regionen, og da som treningsfasilitet, arena for kompetanseutvikling og konkurranser. 5. FORANKRING 5.1 Idrettskrets og idrettsråd Troms Idrettskrets Troms Idrettskrets har i mange år jobbet med å sikre en positiv utvikling av idrettsanlegg i Troms. Prosjektet «Anleggsløftet for tromsidretten» (2014/2015), gav en god oversikt over alle anleggsprosjekter i Troms og hvilken status de hadde. Side 7

11 I tillegg etablerte Troms Idrettskrets sin egen anleggsplan. Denne rulleres annen hvert år, og er oppe til behandling på Idrettskrets-ting. I gjeldende plan er Tromsø Spektrum prioritert under kategorien «B- Avklart og dugelig ide». Her er lenke til anleggsplanen: Troms Idrettskrets har også utviklet en strategiplan for hvor anlegg er et omtalt. Målet knyttet til dette i strategiplanen er: Flere, bedre og tidsriktige idrettsanlegg For å sikre målsetningen er det uttalt at man skal: Arbeide for at idretten har innflytelse på utbyggingsrekkefølgen basert på idrettens behov og prioritering Skape gode rammevilkår til idrettslag som ønsker å bygge nye idrettsanlegg Sikre samarbeid med særidrett og idrettsråd for en god planlegging og realisering av idrettsanlegg Være en kompetent ressurs og yte service til idrettens på planprosesser innen anleggsbygging Troms Idrettskrets strategiplan er på høring p.t, og frist for innspill er 1. mars Tromsø Idrettsråd Tromsø Idrettsråd har siden 2008 hatt årsmøtevedtak på å arbeide for å utvikle fremtidens store idrettsanlegg i Tromsø, gjennom arbeidet kalt Idrettsbyen Tromsø. Tromsøhallen har siden før OL-arbeidet til selskapet Tromsø 2018 (i 2006), vært pekt ut som rehabiliteringsprosjekt. I 2006 ble de første 26 mill. kr. avsatt til opprustning av Tromsøhallen. Etter at OL-arbeidet i Tromsø kom i gang, besluttet enn å fryse utviklingen av alle anlegg i påvente av at før- og etterbruk av OL-anlegg ble avklart. Etter at OL-arbeidet ble lagt ned, ble disse midlene dratt inn og overført til budsjettet for Tromsøbadet. Da Idrettsbyen Tromsø for alvor kom i gang i 2008, ble Idrettsparken på Templarheimen, inkludert Tromsøhallen, satt som en av de høyest prioriterte idrettsanleggene å utvikle. Tromsøbadet og nytt skianlegg ble først prioritert, og hallidrettene i Tromsøhallen har i 12 år måttet leve med de samme kummerlige forholdene som i 2006 ble satt på dagsorden. På årsmøtet i 2017 ble følgende arbeidsmål videreført fra 2016 og Tromsø Idrettsråd skal: Fortsette sitt store fokus på anleggsutvikling (Idrettsbyen Tromsø). I sine prioriteringer påse at det avsettes tilstrekkelig ressurser til vedlikehold av Tromsøhallen og andre kommunale idrettsanlegg. Delta aktivt i prosessen med ny rullering av kommunedelplan for idrett og friluftsliv. I budsjettet for 2017 ble det avsatt egne midler til å gjennomføre prosjektet Tromsø Spektrum, som skal sette fart på arbeidet med å få etablert "Nye Tromsøhallen". Side 8

12 5.2 Tromsø kommune Tromsø kommune har behandlet flere planer hvor idrett og idrettsanlegg er omtalt og slik sett gjort til en del av kommunens planverk. Kommuneplanens samfunnsdel I denne planen finner man flere henvisninger til idrett og anlegg. Spesielt i sammenheng med bolyst, og folkehelse. Kommuneplanens arealplan Kommuneplanens arealdel slår allerede fast i innledningen at det er viktig åta hensyn til behovet for idrettsanlegg i kommunens utbyggingsprogram. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv I planen for idrett og friluftsliv er selvsagt anlegg for idretten behandlet benhørlig. Planen er under rullering men idrettsparken på Templarheimen med en stor arena for friidrett og ballidrett har vært en del av planen siden Tromsø kommune arrangementsstrategi (desember 2017) Tromsø kommune etablerte gjennom sitt vedtak i desember 2017 kommunens arrangementsstrategi. I denne kan man lese konkrete tiltak som støtter opp under en etablering av Tromsø Spektrum. I tillegg legger strategien til rett for det videre arbeidet med realisering av Tromsø Spektrum. Arrangementsstrategien for Tromsø kommune vedlegges denne rapporten. 6. LOKALISERING Arbeidene med å sikre en lokalisering av idrettsanlegg har vært tema både i dette prosjektet og tidligere prosjekter. Det har vært gjennomført lokaliseringsanalyser både i sammenheng med prosjektet Idrettsbyen Tromsø, men også i sammenheng med dette prosjektet. I dette konkrete prosjektet har man sett på alternativer til Templarheimen som har vært en lokasjon som tidlig ble utpekt som det mest egnede stedet for Tromsø Spektrum. Denne alternativanalysen er vedlagt denne rapporten. Analysen setter ikke alternative lokasjoner opp i mot Templarheien, men sier noe om alternative lokasjoner dersom Templarheimen, som er valgt, ikke kan realiseres. 7. TROMSØ SPEKTRUM - INNHOLD I prosjektets mandat kommer det klart frem hva som er målsetningen for Tromsø Spektrum i forhold til innhold og funksjon. Med dette utgangspunktet har prosjektet fått utviklet et skisseprosjekt for hvordan dette anlegget kan bygges. Det er viktig å si at hovedmålene med skisseprosjektet har vært følgende: - Få verifisert at det er plass på det regulerte området til Tromsø Spektrum - Sikre et forslag til utforming og innhold som skaper størst mulig fleksibilitet - Ivaretar de ulike idrettenes krav til anlegget Side 9

13 Det er i denne fasen ikke lagt vekt på hvilken ambisjon som skal ligge til grunn for dimensjoner i ulike sammenhenger. Funksjon og innhold sett i forhold til mandatet ligger til grunn for skisseprosjektet. 7.1 Overordnet behovsbeskrivelse Idretten i Tromsø lider av alt for liten kapasitet på hallflater og det finnes per i dag ingen innendørs friidrettshall. Tromsø Spektrum har slik sett en viktig oppgave i forhold til å sikre flerbrukshall tilpasset friidrett en solid kapasitetsutvidelse på hallflater for ballidrett når denne skal bygges. Den må i tillegg være så fleksibel at den kan tjene formålet både for breddeidrett og toppidrett. Behovet sett fra friidrettens side BUL Tromsø Friidrett avdekket gjennom klubbutviklingsprosess at den ene faktoren som hemmer friidrett (løp - hopp - kast) aller mest - er mangel på egnet og godkjent anlegg. Mangel på egnet/godkjent anlegg hemmer rekruttering, er årsak til frafall fra organisert friidrett, er medvirkende årsak til skader, trigger utflytting fra Tromsø/Troms/landsdelen for å kunne kombinere utdanning/jobb med friidrett - både vedr satsing og som mosjonsform, begrenser tilflytting fra landsdelens satsende ungdommer som heller velger landslinje for friidrett i Stjørdal eller Wang Toppidrett. Tromsøhallen har vært benyttet av friidretten siden den ble bygget - men manglende oppgradering til gjeldende standard (200m rundbane med doserte svinger, fast utplassert utstyr for teknisk trening (kule, slegge, diskos, høyde, stav, lengde,) har gjort Tromsø gradvis mindre attraktiv som lokasjon for stevner/samlinger. I tillegg fremstår hallen som nedslitt pga. manglende vedlikehold gjennom mange år. Regionale storsamlinger legges til egnet hall i Nord-Sverige. Og eneste regionale innendørsstevne - Tromsølekene - får mindre og mindre deltakelse, da utøvere heller konkurrerer i egnet og godkjent anlegg i Sør-Norge evt. unngår å konkurrere innendørs. Friidrett den eneste av de større hallidretter som IKKE har anlegg i det hele tatt - nord for Trøndelag. I Sør-Norge er det realisert 9 haller de siste 10 år (Ranheim, Sandnes, Bergen, Steinkjer, Haugesund, Bærum, Ulsteinvik, Nes og Grimstad) Behovet for egnet fler-idrettshall tilpasset friidrett er betydelig i Tromsø, Troms og Nord- Norge. Ved å realisere en hall med tilsvarende idrettsfunksjonelle løsninger som de som er bygget i Sør-Norge vil man i tillegg til friidrett ha anlegg for å kunne drive med, volleyball, håndball, basketball, badminton, bordtennis, turn, sykkel, bandy, mosjonsløping, med mer. Egnet hall vil kunne gi NTG Tromsø og Tromsdalen vgs. muligheter for å tilby byens og landsdelens ungdommer bedre tilbud innen friidrett mm samt legge til rette for at TSI (Tromsø studentene) kan etablere og utvikle tilbud innen friidrett. Friidrett vil i samarbeid med bedriftsidretten kunne utvikle tilbud for mosjonsløpskarusell i Tromsø. Behovet sett fra ballidrettens side Tromsøhallen er byens mest besøket idrettsanlegg med over 6000 besøk hver eneste uke. Brukerne spenner fra barn fa 10 års alderen til voksne eliteutøvere. Det spilles kamper på høyeste nivå i byen i volleyball, basketball og håndball. Som nevnt tidligere i rapporten er det sterkt underskudd på hallflater i Tromsø by, og Tromsøhallen er sterkt nedslitt og forfallent. Sprengt hallkapasitet i Tromsø går utover barn- og ungdoms muligheter til å utøve fysisk aktivitet i den organiserte idretten. Med stor knapphet på treningstid, blir ofte de som ønsker å Side 10

14 satse mest, prioritert. Det vil si at mange barn- og unge går tapt for idretten, som ønsket å drive idrett ofte og variert, men ikke nødvendigvis på elitenivå. Tromsø mangler i dag en stor arrangementshall for innendørsidretter. De arrangementene som arrangeres av noe størrelse, er veldig krevende å få til. Det er stor slitasje på de frivillige som foran hver kamp i for eksempel basketball, må legge ut et parkettgulv med plater på 70x70 cm, for så å ta det ned igjen etter kamp. Det går ca. 8 timer til sammen med mennesker i arbeid. Tribunene er tungvinte å kjøre ut med truck, og de er også forbudte da det mangler rekkverk på dem. Ved å realisere Tromsø Spektrum, vil en ta et stort jafs i å øke antall hallflater til et nødvendig nivå i Nord-Norges største by. En samling av hallflater i ett kompleks gir ikke bare muligheter for lavere drifts- og investeringskostnader pr. kvadratmeter hallflate. den gir også nye muligheter i forhold til arrangementer, både i sportslig (store turneringer) og i forbindelse med andre arrangementer som store messer, konsertarenaer med flere scener, osv. Det presiseres dog at slike arrangementer ikke skal gå på bekostning av idrettens behov som primærbruker. 7.2 Reguleringsmessige forhold Området på Templarheimen er regulert for idrett, og det er også laget en omfattende områdeplan. Denne ble laget i sammenheng med utbygging av Tromsøbadet og turnhallen samt at det er tilrettelagt for, og tatt høyde for utbygging av Tromsø Spektrum. Den aktuelle tomten for et eventuelt Tromsø Spektrum kan direkte detaljreguleres og det kreves ingen konsekvensutredninger. Slik sett kan det iverksettes arbeider med regulering til formålet omgående, og bestemmelsene i områdeplanen fulgt, skal dette arbeidet kunne gjøres på en tids- og kostnadseffektiv måte. 7.3 Bærekraft som motor Det er kostbart å bygge idrettsanlegg med moderne standard. Likevel er det muligheter for å sikre stor verdig og bærekraft i slike investeringer. Bærekraften for idretten ligger mest av alt i funksjon. At anlegget kan benyttes slik idretten både ønsker og må bruke det. Det er dog en annen vesentlig faktor som spiller inn i påvirkningen av bærekraften. Samlokalisering og flerbruk er de to viktigste elementene i bærekraften. En etablering av Tromsø Spektrum, på Templarheimen vil være ekstremt bærekraftig i så henseende for idretten i Tromsø. Den økonomiske bærekraften vil påvirkes positivt ved en slik samordnet utvikling av Tromsø Spektrum. Det vil ligge betydelig potensiale i en samlokalisering på Templarheimen, og som vil gi både driftsøkonomiske- og samfunnsøkonomiske effekter. 7.4 Tromsøhallen - Tromsøhallen har vært det kanskje mest omtalte idrettsanlegget i Tromsø de siste 10 årene. Det er gammelt og nedslitt, og kapasiteten er sprengt. Kommunen har selv gjort analyser som viser at det ligger an til enorme kostnader opp i mot 100 MNOK dersom hallen skal rehabiliteres. I sammenheng med at Tromsø Idrettsråd gjennomfører dette prosjekt, har det vært behov for å se nærmere på arealene på Templarheimen, samt forholdet med Tromsøhallen som står der i dag. Det er laget et notat som har til hensikt å gi en oversikt over muligheter og konsekvenser av ulike fremgangsmåter for etablering av Tromsø Spektrum. Prosjektet fikk et mandat, eller «bestilling» om man vil, fra Tromsø kommune om vurdering av ulike alternativer for utvikling av Templarheimen og forholdet til Tromsøhallen. Side 11

15 Bestillingen fra kommunen var å utrede tre ulike scenario for Tromsøhallen: A) Rehabilitere Tromsøhallen og bygge tilleggskapasitet ved siden B) Bygge ny arena, trinn 1. Så rive Tromsøhallen for å bygge ny arena trinn2. C) Rive Tromsøhallen og bygge ut Tromsø Spektrum i 1. byggetrinn Dette arbeidet er nå gjort, og notatet er vedlagt denne rapport. Konklusjonen av disse arbeidene ble: «Gjennom denne analysen mener vi å kunne konkludere med at det totalt sett er smartest å rive Tromsøhallen først. Dette alternativet gjør at man står fritt til å tenke utbygging i flere plan. Tromsø Spektrum skal i henhold til vedtatt områderegulering ha parkering under bakken, og det bør i den sammenheng også sees på muligheter for å utnytte større arealer under bakkenivå. Dette er ikke mulig dersom Tromsøhallen skal beholdes. Et nytt totalkonsept vil høyst sannsynlig inneholde mer effektive flater og sikrer muligheten for en friidrettshall i konseptet Tromsø Spektrum. En viktig presisering ved vår konklusjon er at kapasiteten som Tromsøhallen i dag representerer må erstattes før rivning kan skje. Dette kan skje gjennom bygging av enkle bydels-haller, eller ved at andre haller representerer ny kapasitet. Dette kan være Gyldenborghallen og andre» Samspill med særforbundene Prosjektet har sett på viktigheten av å samspille med særforbundene for å sikre at man ikke jobber på tvers av eventuelle strategier fra forbundenes side. Dette fordi særforbundene vil være en viktig samspiller i arbeidene med å sikre finansiering, men også i fremtidig utvikling av både bredde- og toppidrettssatsning innen for de ulike idrettene. I denne sammenheng er det gjennomført møter med særforbundene hvor prosjektet er presentert med sitt mandat. Alle forbund gir sin uforbeholdne støtte og ønsker å være både orientert, og invitert inn i det videre arbeidet med å realisere Tromsø Spektrum. For alle forbundene og idrettene som er representert i prosjektgruppen har det kommet klare signaler om at Nord-Norge vil være tjent med et anlegg som Tromsø Spektrum. I denne sammenheng spesielt med tanke på å kunne drive toppidrett, samt sikre at frafallet fra idretten reduseres i forhold til slik det er i dag. 7.5 Befaringer av andre anlegg I prosjektarbeidene ble det ikke prioritert å reise for å befare flerbruks- og idrettshaller, eller arenaer for ball-spill. Disse type anlegg er man vel kjent med. Det ble derimot gjennomført en befaring av Nes Arena. En fler-idrettshall tilrettelagt spesielt for friidrett. Denne befaringen ble gjennomført med Norges Friidrettsforbund som vertskap. Det ble også gjennomført møter med anleggsansvarlige i forbundet knyttet til vårt arbeid med å realisere en friidrettshall som en del av Tromsø Spektrum. Nes Arena er for øvrig benyttet som «mal» i vårt skisseprosjekt for Tromsø Spektrum Konkrete behov fra andre miljøer innenfor og utenfor idretten I prosessen med å sikre innspill til arbeidene i prosjektet, har Tromsø Idrettsråd, samt idrettslagene som er med i prosjektet fått flere henvendelser fra idretter som ønsker å være en del av Tromsø Spektrum. Dette ligger det godt an til, og de idretter som i dag er brukere av Tromsøhallen vil også i fremtiden være brukere av Tromsø Spektrum. Side 12

16 Det ligger også et stort potensial i bruk av friidrettshallen fra nær sagt en hver idrettsgren, og for ikke å glemme mosjonsidrett. Tromsø Spektrum er i tillegg til å være et idrettsanlegg, et anlegg for folkehelse Skisseprosjekt Arbeidene med å fremstille skisser som skal ivareta både mandatet og dets innhold, samt sikre en tilpasset løsning for idretten, har vært spennende. Det er mange hensyn som skal ivaretas, og det er ikke mulig innenfor de begrensede rammene dette prosjektet har hatt til rådighet å lage et full skala prosjekt som er kvalitetssikret ift. tegninger av Tromsø Spektrum. De skissene som er laget skal likevel være så bra at de viser at det ikke er noe tvil om at det er mulig å få bygget et anlegg med det innhold som kreves innenfor mandatet. Det er også konkludert gjennom skissene med at man både få plass til en friidrettshall, ny storstue for ballidrettene, samt en dobling av kapasiteten som i dag er i Tromsøhallen. Vedlagt denne rapport er det laget en sammenstilling av alt innhold i Tromsø Spektrum. Skisse 1: Denne 3D-illustrasjon viser sammenhengen mellom turnhallen, Tromsøbadet og Tromsø Spektrum Side 13

17 Skisse 2: Viser at Tromsø Spektrum passer innenfor definert område avsatt i planen. Skisse 3: Viser de totale idrettsflater med hall for 6-ballflater og friidrettshall Side 14

18 7.6 Energi og miljø Det er mange sider som kan og bør vurderes i sammenheng med en konseptuering, prosjektering og bygging av et idrettsanlegg. Byggeteknisk finnes det i dag flere modeller og løsninger for bygging av energibesparende bygg, og smart-løsninger som vil gi en miljøgevinst Bruk av fjernvarme? Det ligger godt til rette, og er relevant å sjekke mulighetene for å utnytte fjernvarmenett som er tilgjengelig i umiddelbar nærhet til området. Det er da viktig å ta dette med i betraktningen på et tidlig stadium Passivhus bygg i massivt tre En annen mulighet, og som er mer og mer tatt i bruk knyttet til bygging av idrettsanlegg er å benytte seg av passivhus-teknologi. Bygninger i massivt tre er energivennlig og skaper en god atmosfære. I tillegg har treverk andre fordeler som også kan gi fordeler i et idrettsanlegg. 8. ANBEFALING Tromsø Spektrum skal prioriteres øverst. Dette fordi anlegget vil gi en vesentlig kapasitetsøkning som må komme. Tromsø Spektrum vil gi friidretten et nytt innendørs anlegg de ikke har i dag, anlegget og vil gi ballidrettene 3-4 nye ballflater i tillegg til å erstatte de tre som i dag er i Tromsøhallen. Ved å bygge Tromsø Spektrum løser man utfordringen med Tromsøhallen som krever en massiv renovering. Idretten kan ikke leve med Tromsøhallen slik den er i dag. Det vil også være meningsløst å renovere en slik hall og bortkastede penger da et slik prosjekt ikke gir økt kapasitet. Den erstatter bare allerede eksisterende kapasitet. Et annet viktig poeng er at en slik løsning ikke vil gjøre det mulig å bygge en friidrettshall, og som er en klar forutsetning i mandatet i prosjektet og en prioritet for Idrettsrådet. Friidretten er også brukere av Tromsøhallen i dag. En prosess med å rive Tromsøhallen, for så og bygge Tromsø Spektrum vil gjøre at man i en periode mister de tre flatene Tromsøhallen representerer. Dette må løses, og må gjøres til en del av prioriteringen. Det er ingen motsetning i å gjøre begge deler; både tilrettelegge for enkle haller i bydelen og samtidig gjennomføre prosjektet Tromsø Spektrum. Det er også slik at noe av kapasiteten Tromsøhallen i dag representere vil dekkes inn gjennom flere andre haller som vil gi kapasitet til ballidretten. Gyldenborghallen blir frigjort til annen bruk nå som turnhallen er ferdig, Storelva-hallen er vedtatt bygget, Ishavsbyen vgs. har tomt og Troms Fylkeskommune er ikke fremmed for å bygge en flerbrukshall i samarbeid med Tromsø kommune. Det finnes flere løsninger på denne utfordringen. Begrunnelsen oppsummert til at Tromsø Spektrum må prioriteres høyest er følgende: Dersom man prioriterer noen mindre haller nå i bydelene foran Tromsø Spektrum, løses ikke utfordringen med Tromsøhallen Friidretten får ikke noe innendørs hall med mindre Tromsø Spektrum bygges Den totale kapasitetsøkningen blir mye mindre ved å prioritere noen enkelthaller bydelene Side 15

19 9. VEDLEGG Lokaliseringsanalyse Skisser av anlegget Notat vedrørende rivning av Tromsøhallen Arrangementsstrategi Tromsø kommune Side 16