NK 301. Torsdag 24. januar 2012 kl

Transkript

1 NK 301 Revidert referat møte med vernleverandørene Torsdag 24. januar 2012 kl Deltakere: Dag Weum, Eaton (NK81) Torbjørn Jacobsen, Eaton (NK23A) Magne Holdhus, ABB (NK17D, NK64) Mia Thornby, ABB Willy Moe-Jacobsen, Helgelandskraft Eirik Selvik, Selvik Elektro (delvis) Torgeir Andersen, Schneider Electric Lasse Bergerud, Schneider Electric Geir Braathen, Siemens Hans Brandtun, REN Leif T. Aanensen, NEK Sak 0 Innledning og presentasjon av deltakerne Ans. Leif T. Aanensen (NEK) ønsket velkommen til møte. Han berømmet vernleverandørene for at alle inviterte hadde valgt å stille opp. Deltakerne presenterte seg. Flere av møtedeltakerne er også medlem i NEK normkomiteer, blant annet NK 17D, NK 23E, NK 64 og NK Innledning ved NEK historikk og begrunnelse for normarbeidet Leif T. Aanensen (NEK) innledet med bakgrunnen for invitasjonen, opprettelse av komite NK 301, deltakerne og sentrale problemstillinger komiteen hadde støtt på. Det ble også redegjort for historisk bakgrunn - om tidligere forsøk på å skape norm, men som dessverre hadde strandet. NK 301 legger nå stor vekt på konsultasjoner og det å bringe inn synspunkter fra ulike grupper. Grundige prosesser i forkant av høring og konsultasjoner utgjør kjernen i det man nå håper skal krones med suksess. NEK mener man er i god prosess i denne fasen og har tro på at normen kan komme på plass. I henhold til planene skal normen på offentlig høring i april Gjennomgang av NK 301 sitt forslag Hans Brandtun gav en presentasjon av arbeidet som hadde skjedd i NK301 så lang og hvilke konklusjoner man hadde kommet frem til. Komiteen er fortsatt på søken etter gode råd fra ulike fagmiljøer. Sentralt i Brandtun sitt foredrag: Stor spredning i løsninger hva gjelder inntak rundt om i land. Behov for å normere. Behov for entydig grensesnitt, tilgang til grensesnittet. Tar utgangspunkt i å normere inntak i bygning for boligformål, men vil senere utvides til andre typer bygg.

2 Problemstillinger som har vært sentrale: Låsing, omgivelsestemperatur, hva skal inngå i et tilknytningsskap, energimålere. Hans skisse hvor kabelskap, tilknytningsskap og hovedfordeling ble visst. Har fått kritikk for å introdusere «nok et punkt». o Spørsmål: Må det være vern i tilknytningsskapet? Kunne i lastbryter vært tilstrekkelig? Komiteen har lagt vekt på ryddighet i forhold til ansvar og tydelige grensesnitt. Redegjørelse for innholdet i det planlagte tilknytningsskapet. 2 Nærmere om problematikken rundt vern Willy Moe-Jacobsen redegjorde videre for utfordringer knyttet til vern. Han tok utgangspunkt i de seks punktene det var redegjort i brev av 10. januar 2013 til vernleverandørene: 1. Nivå for kortslutningsstrømmer Vedlegg 2 (til slutt i dette dokument) viser nivå for kortslutningsstrømmer for en del utvalgte elnetteiere. Små kortslutningsstrømmer skjer som oftest ute på bygda med små trafoer og lange linjer. 2. Selektivitet mellom netteier og kunde, punkt 1, 2 og 3. (herunder strøm- og tidsselektivitet) Det skal være selektivitet mellom vern hos netteier og kunde, henholdsvis mellom punkt 1, 2 og 3. For å oppnå selektiv kan det i noen tilfeller være behov for at elnetteier må øke størrelsen på vernet i kabelskapet, noe som igjen krever økt kortslutningsbidrag for å løse ut. 3. Bryteevne for kortslutningsvern i punkt 2, tilknytningsskap Vernet må kunne takle kortslutningsstrømmen på stedet, som er satt til minimum 12 ka (foreløpig verdi fastsatt av arbeidsgruppen). 4. Vern av måler Uverifisert krav fra en målerleverandører, for kortslutningsbeskyttelse av måler, viser til gjennomsluppet energi på inntil 30 x I maks < 10 ms. En-fase måler har som regel en Imaks på 85A Tre-fase målere 100A Utvidet gir dette for en- fasemåler 65 ka2s (I2t) og for en trefasemåler 90 ka2s. En NH gg 100A gir iht. tabell 7 i IEC en gjennomsluppet energi på 86 ka2s, mens en 125A NH gir 140 ka2s. 5. Betjening av ikke-sakkyndige Det er å foretrekke at det valgte vern i punkt 2 kan betjenes av ikke sakkyndig personell. 6. Pris Komiteen er opptatt av å finne løsninger som er økonomisk bærekraftig. Dette er viktig for å få gjennomslag for skisserte løsninger. Komiteen er

3 derfor på jakt etter løsninger som er teknisk tilfredsstillende, innen rimelige tekniske rammer. Willy synliggjorde utfordringen som komiteen har identifisert med foreliggende utkast blant annet vern på fire nivåer: I kabelskap, i tilknytningsskap, i hovedfordeling og kurssikringer. Komiteen innser at dette kan by på utfordringer i forhold til selektivitet. Det var spørsmål underveis fra vernleverandørene: Hvor har man kortslutningsnivået på 12 KA fra? Ligger dette på et riktig nivå? Spørsmål om boligeier også skal betjene vern. Forholdet til den nye tavlenormen. 3 Diskusjon Vernleverandørene viser til at det er en utfordring å få til selektivitet generelt. Å innføre ytterlig et nivå (tilknytningsskapet) gir økt utfordringer. Flere av vernleverandørene var allerede i starten inne på at det kan være en god løsning å plassere inn en lastbryter, i stede for kortslutningsvern. Dersom kortslutningsvern erstattes med lastbryter, vil ikke ansvaret bli like tydelig mente komiterepresentantene. Samtidig erkjenner man at måleren er netteiers eiendom og at det slikt sett ikke er urimelig å forvente at netteier også beskytter målerne. Flere er kritisk til at målerleverandørene ikke tilbyr målere som tåler tilstrekkelig feilstrømmer. Det burde vært stilt krav som disse leverandørene må tilpasse seg. Det blir helt feil at alt øvrig arrangement må tilpasses «utilfredsstillende produkter». Flere var inne på at det nok ikke hadde vært særlig høy bevissthet om dette frem til nå. Man var også inne på at spørsmålet om beskyttelse av måler på mange måter må være en «trade off» for netteier. Enten må de begrense KV i kabelskap (til for eksempel 100A Gg) slik at måler tåler påkjenningen, eller så må de stille krav til målerne slik at de tåler de aktuelle feilstrømmene på stedet. Mange netteiere har nok ikke forvisset seg om at måler har tilstrekkelig beskyttelse, men har valgt å skifte måler «de få gangene det går galt». Signaler fra DSBs representant i NK 301 tyder på at myndighetene ikke anerkjenner en slik praksis. Det er krav i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg om at elektrisk utstyr skal beskyttes, herunder også energimåler. Flere var overrasket over at målerne ikke tåler «normalt forekommende» feilstrømmer. «Målerne tåler omtrent den samme som man kan forvente av en kabel med 2,5 mm2 tverrsnitt», ble det uttalt. Dette mente flere av vernleverandørene ikke var tilfredsstillende. Erkjennelse: Egentlig sitter man og diskuterer problemer som allerede eksisterer, men som trolig blir «feiet under teppet» i dag.

4 Når man nå skal gjøre dette skikkelig, kommer disse problemstillingene frem i lyset. Her «pløyer» komiteen åpenbart opp problemstillinger som har ligget latent. Vernleverandørene var krystallklare i sin tilrådning: Dropp vern i tilknytningsskap, bruk heller en lastbryter. Sørg for at netteier beskytter energimåler med sitt kortslutningsvern i kabelskap. Komiteen bør også fastsette krav til måleren tåleevne til rimelig nivå = målerens I2S må økes. Flere av vernleverandørene gav forøvrig uttrykk for at en 63 A måler burde som minimum tåle kortslutningsytelser tilsvarende som for en 10 mm2 kobberkabel eller kanskje så mye som 16 mm2. Vernleverandørene er entydig i sitt råd: Sats på lastbryter i tilknytningsskap. Det ble presisert at inntaksledningen ikke trenger å være særlig lang, siden tilknytningsskap står ved bolig. Man snakker vel i praksis om maksimal meter. Spørsmål: Hva med å bruke prinsippene «kortslutnings- og jordslutningssikker forlegning? Det ble vist til begrensningene i antall meter som er fastsatt i NEK 400. Prinsippene kan likevel være nyttig å ta med seg. Spørsmål: Er ikke egentlig energimålerne en begrensende faktor (flaskehals), slik situasjonen er nå? I de aller fleste tilfeller vil dette være en realitet. Det innebærer at når netteier beskytter måler med sitt kortslutningsvern, «så vil inntakskabelen også være sikret». Interessant problemstilling hevdet flere. 3 Diskusjon fortsetter, men hvor komiteen vil vite vernleverandørene råd om man likevel velger å gå for vern i tilknytningsskap: Alternativt: Hvis man vil ha vern i tilknytningsskapet? ABB hevder at det eneste realistiske da er å velge ha smeltesikring! Dette er viktig siden vernleverandør kan være forskjellig. Vern fra ulike leverandører er ikke koordinert. Det vises til at temperaturgrense for vern er stort sett er ned til minus 25 C. Kan bruke såkalt «high preformance», men disse er svært kostbare ( pr. stykk). De trekker også frem at vern har bevegelige deler. I omgivelser med mye svevestøv kan det by på problem. Smeltesikring anbefales derfor i punkt 1 og 2. Det hele går bra med kortslutningsbidrag mellom 1,5 ka 10 ka ifølge beregninger til ABB. Kommentar fra Mia Thornby etter møtet: Total selektivitet vil kunne oppnås mellom en 160A gg i pkt. 1 og en 100A gg i pkt. 2 Minimum kortslutningsstrøm i kabelskap må være ca. 1.5kA for å sikre tripp av

5 160A gg sikring. De gjentar imidlertid igjen at fire nivåer vil være krevende å samkjøre. Hvis du plasserer en effektbryter i tilknytningsskapet så vil det være mulig å få tilfredsstillende selektivitet. Du kan altså få dette til, men det er krevende og trolig for kostbart. Utfordringene er oppstrøm forankoblet smeltesikring. Dersom vi for eksempel legger inn en effektbryter på 100 A i tilknytningsskap, vil forankoblet bryter fort måtte være 160 A Gg. Kommentar fra Mia Thornby etter møtet: Ved bruk av en 100A effektbryter i pkt. 2, vil forankoblet smeltesikring fort måtte være 250A gg for å oppnå selektivitet opp til 10kA. Lastbryter er omtrent halv pris av et «vanlig vern», og fort 1/10 av «High Preformance» vern. Det ble presisert at det er vesentlig lettere å få til selektivitet mellom smeltesikringer, enn mellom effektbrytere. Deltakerne i møtet syntes å være enig om at det er veldig sjeldent kortslutning mellom punkt 2 og 3. Innspill: Eierforholdene er klare i normen (NEK 399). Det vi diskuterer er om det er rimelig at netteiers vern «beskytter anen manns eiendom». Dette er fullt ut mulig og trolig en god løsning, men det må være økt samarbeid mellom netteier og installatør. Dette er dessverre mangelfullt i dag. Spørsmål: Hvor er det kortslutningsstrømmene oppgis? Netteiere oppgir kortslutningsstrømmer på selve inntakspunktet, der stikkledning termineres. Disse verdiene er imidlertid av varierende kvalitet. Konklusjon vedrørende vern i punkt 2: Hvis det skal være vern i punkt 2 så bør dette være smeltesikring. Gruppen skynder seg imidlertid til å presisere: NK 301 bør unngås å spesifisere vern i punkt 2 i tilknytningsskapet. Til erstatning bør det installeres lastbryter. Komiteen bør dessuten sette krav til I2t for målerne.

6 3 Kort om lastbryter Kan en lastbryter betjenes av ikke sakkyndig? Ja, dette går i utgangspunktet bra. Torgeir nevner imidlertid noen begrensninger her i forhold til usakkyndig betjening. Relevante normer er NEK IEC og NEK IEC Kommentar fra Torgeir Andersen etter møtet: Prøver å få avklart om min kommentar ovenfor er relevant: Normen definerer krav til «Switches for houshold use», og er samme norm som vanlige lysbrytere for påvegg eller innfelt montasje er testet og godkjent etter. Schneider har valgt å teste/godkjenne sine modulære lastbrytere ihht denne normen, hvilket innebærer at de da entydig kan betjenes av både sakkyndige og usakkyndige. Hvorvidt det er et like klart krav til at det er denne normen som skal legges til grunn for usakkyndig betjening av lastbrytere, som normen er for automatsikringer, er ikke entydig. Hvis IEC verken i del 1 (general requirements) eller del 3 (som Eirik refererte scoop et til) klart definerer at denne normen gjelder for sakkyndig betjening, gir jo det tolkningsmessig åpning for at hvem som helst kan betjene lastbrytere testet ihht (og min kommentar i møtet bortfaller). 3 b Diskusjon om overspenningsvern Vernleverandørene var også engasjert i forhold til overspenningsvern. For å opprettholde maksimal driftssikkerhet, så burde man ha en egen kurssikring før overspenningsvernet. Dette gjøres ikke i praksis. Dersom feilstrømmen er for liten, kan man risikere stående jordfeil. Vernleverandørene reiste spørsmål om det er lurt å plassere overspenningsvern i tilknytningsskap. Ulike synspunkter på dette. Flere mener det er problematisk å plasseres ute i tilknytningsskapet. Forankoblet vern kan være helt opp til 160 A Gg. Flere tilråder derfor å plassere dette inne. Dersom overspenningsvern plasseres etter OV i hovedfordeling, vil OV sannsynligvis gi en tilfredsstillende beskyttelse ved stående feil. Komiteens representanter ville vite mer om «Når produsentene stiller krav til forankoblet vern». Hva tar disse grenseverdien mål å ivareta? ABB benytter henholdsvis maksimalt og anbefalt forankoblet. Årsak til denne: demme opp for overspenningsvernets mangelfulle egenskaper. Det skal sørges for utkobling ved feilsituasjoner med overspenningsvernet. ABB kommer med anbefalinger vedrørende Imaks og Imin. Imin oppgis for å gi best mulig beskyttelse, slik at ikke vernet foran tripper (da oppnås jo ikke avledning). 160 A Gg vil være for stort som forankoblet vern, hevder blant annet ABB. Om overspenningsvern plasseres i tilknytningsskap, må det installeres et mindre forankoblet vern. 125 A Gg kan kanskje gå bra.

7 Tilrådning: Overspenningsvern bør flyttes inn til hovedfordeling, etter overbelastningsvern. Hvis det likevel skal plasseres i tilknytningsskap bør det monteres eget vern i forkant av overspenningsvern dersom KV i kabelskap overstiger 125 A Gg. Det bør også være signalering inn til installasjonseier ved feil i overspenningsvernet, dersom dette plasseres ute. 4 Veien videre Leif T. Aanensen redegjorde for prosessen videre. Referatet vil være en viktig kilde for komiteen i det videre arbeid. Utdrag vil også kunne inngå i høringsnotat og muligens i senere veileder til normen. Vernleverandørene ble oppfordret til å lese referatet nøye slik at dette er korrekt for bruk i det videre arbeid. 5 Eventuelt NEK viste egne nettsider hvor man kan finne mer informasjon om normarbeid, se under fanen «komitearbeid».