BACHELOROPPGAVE. Forutsetninger for bruk av 4D i et byggeprosjekt. Telefon:

Transkript

1 GRUPPE NR. 39 TILGJENGELIGHET ÅPEN Institutt for Bygg- og energiteknikk Postadresse: Postboks 4 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: BACHELOROPPGAVE BACHELOROPPGAVENS TITTEL Forutsetninger for bruk av 4D i et byggeprosjekt DATO ANTALL SIDER / ANTALL VEDLEGG 53/18 FORFATTERE Camilla Hefre Lie Haldor Vekseth Vegard Sørlie Tennfjord VEILEDER Christoph Merschbrock UTFØRT I SAMARBEID MED Veidekke AS KONTAKTPERSON Hans-Ove Liaaen Haslerud SAMMENDRAG Denne bacheloroppgaven er utarbeidet vårsemesteret 2017 av ingeniørstudenter ved fordypningsfag i konstruksjonsteknikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Oppgaven er skrevet i samarbeid med Veidekke AS. Bakgrunn for oppgaven er at Veidekke AS ønsket å forbedre fremdriftsplanlegging i byggeprosjekter, og ville undersøke om Synchro kunne være en potensiell programvare for dette. For å vurdere bruken av Synchro, valgte vi bruke teorien om Boundary Object. På bakgrunn av dette kom vi frem til problemstillingen: Kan Synchro brukes som et grenseobjekt i et byggeprosjekt?. Kvalitative intervjuer og et casestudie ble gjennomført. Det ble også utarbeidet en 4D-modell av grunnarbeidet på Tullinløkka som ble brukt i intervjurundene. I denne oppgaven har vi konkludert med at det er gode muligheter for bruk av Synchro i det interne nettverket på Tullinløkka. BIM er kommet for å bli, i tillegg setter flere kunder krav om at BIM skal tas i bruk i prosjekter. Dette gjør at denne oppgaven vil være relevant for alle aktører innen byggebransjen. 3 STIKKORD Fremdriftsplanlegging Bygningsinformasjonsmodell (BIM) Boundary Object Theory

2 Forord Denne oppgaven er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) vårsemesteret Den markerer avslutningen på bachelorstudiet i ingeniørfag - bygg. Oppgaven er gjennomført i samarbeid med Veidekke AS. Bakgrunnen for innholdet er interesse for bygningningformasjonsmodellering (BIM), og et ønske om en fremtidsrettet oppgave. Oppgaven ble valgt på grunnlag av både egne og Veidekke AS sine interesseområder. Et aktuelt prosjekt hos bedriften ble valgt som case for rapporten. De ønsket fokus på å synliggjøre gevinster rundt bruken av programvaren Synchro, et verktøy for fremdriftsplanlegging, i et byggeprosjekt. Oppgaven har blitt skrevet på Veidekke AS sitt prosjekteringskontor og på HiOA. Vi ønsker å takke kontaktpersoner i Veidekke AS, da spesielt ekstern veileder Hans-Ove Liaaen Haslerud, og Odd Halvorsrud for velvillig oppfølging gjennom hele prosessen. Vi vil også rette en stor takk til Jens Ola Wien for god veiledning og hjelp, og Haakon Kravik for opplæring og kurs i Synchro. Vi ønsker også å rette takknemlighet til Synchro Software for hjelp med tilgang til studentlisenser, og for Synchroseminar den mars 2017 i Sandvika. Vi ønsker også å rette en spesiell takk til vår interne veileder, Christoph Merschbrock, for velvillig støtte, veiledning og gode innspill. Høgskolen i Oslo og Akershus, Oslo, 24. mai 2017 Camilla Hefre Lie Haldor Vekseth Vegard S. Tennfjord ii

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag... v Abstract... vi Begreper... vii Forkortelser... viii Figurliste... ix Tabelliste... ix 1. Innledning Bakgrunn Byggeprosessen Administrative byggeprosesser Prosjektnedbryting Fremdriftsplanlegging Aktivitetsbasert planlegging Critical Path Method Lean construction Last Planner Involverende planlegging Sunne aktiviteter BIM Synchro Teori Boundary Object Infrastruktur Sosial identitet Metode Kvantitativ Kvalitativ Blandet metode Valgt metode Casestudie Refleksjon og kvalitetssikring iii

4 4.7.1 Validitet Reliabilitet Objektivitet Generaliserbarhet /oversettelsesevne / translation ability Kildekritikk Resultat Nettverk Infrastruktur Boundary Object Sosial identitet Diskusjon Nettverk Infrastruktur Boundary Object Sosial Identitet Konklusjon Kildeliste Vedlegg iv

5 Sammendrag Denne bacheloroppgaven er utarbeidet vårsemesteret 2017 av ingeniørstudenter ved fordypningsfag i konstruksjonsteknikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Oppgaven er skrevet i samarbeid med Veidekke AS. Det er blitt en vane i byggebransjen at prosjekter overskrider tidsfrister. Til tross for dette har byggebransjen et ønske om å kutte kostnader og øke produktiviteten. Veidekke AS ønsket å forbedre fremdriftsplanlegging i byggeprosjekter, og ville undersøke om Synchro Software kunne være en potensiell programvare for dette. For å vurdere bruken av Synchro, valgte vi å bruke teorien om Boundary Object. Et boundary object skaper en felles forståelse av et fenomen, på tvers av sinn. Slik en museumsutstilling for eksempel gir innsikt og forståelse av fortid. Med bakgrunn denne teorien kom vi frem til problemstillingen: Kan Synchro brukes som et grenseobjekt i et byggeprosjekt?. Gjennom kvalitative intervjuer har vi fått innsikt i hvordan Veidekkes organisasjon på Tullinløkka best ser for seg bruken av Synchro. Et casestudie ble gjennomført og det ble utarbeidet en 4D-modell av grunnarbeidet på Tullinløkka som ble brukt i intervjurundene. I denne oppgaven har vi konkludert med at det er gode muligheter for å bruke Synchro i det interne nettverket på Tullinløkka. Dersom Synchro skal brukes mest mulig effektivt, må det tas i bruk allerede i starten av prosjekteringsfasen. Synchro kan også bli implementet i et påbegynt prosjekt. Da må entreprenøren velge seg et bruksområde for Synchro fordi detaljnivået i 3D-modellen blir begrenset, slik som i byggeprosjektet på Tullinløkka. BIM er kommet for å bli, og er noe flere aktører innen byggebransjen har fått øynene opp for. I tillegg setter flere kunder krav om at BIM skal tas i bruk i prosjekter. Dette gjør at denne oppgaven vil være relevant for alle aktører innen byggebransjen. v

6 Abstract This bachelor thesis is written by engineering students at Oslo and Akershus College University during the spring semester of The students have a major in construction, and the thesis is written in collaboration with Veidekke AS. Delayed projects have become a habit in the construction industry. Despite this, the construction industry wants to cut costs and increase the productivity. Veidekke AS wants to improve their scheduling, and therefore they want to figure out if Synchro Software is a program for this field. For this reason we chose to use the Boundary Object Theory. A Boundary object creates a common meaning of a phenomenon between minds. A parallel to this is how a museum gives an understanding and insight of the past to the people. By this theory, we defined the research question as: Can Synchro work as a Boundary Object in a construction project?. We got an insight in how in Veidekkes organization at Tullinløkka Synchro can be used as a scheduling tool. We got this insight through qualitative interviews of the workers. A case study has been conducted, and a 4D-model of the groundwork was also made and used in the interviews. Based on the results, a conclusion was made. The conclusions say that there are great opportunities for use of Synchro in the internal network at Tullinløkka. But if Synchro is going to be used effective and fully, this must be taken into account in the design phase. Synchro can also be implemented in an already started project. Then, the contractor must decide a usage area for use of Synchro. This is because the level of detail in the 3D-model is limited, just like the model at Tullinløkka. BIM is here to stay, and is something stakeholders are getting more and more interested in. In addition, more customers require that BIM is being used in their projects. This argument makes this thesis relevant for all stakeholders in the construction industry. vi

7 Begreper Tabell 1: Liste over begreper og forklaringer 3D BIM Visualisering i BIM 4D BIM Visualisering og fremdrift i BIM Boundary Object Grenseobjekt BuildingSMART BIM-konferanse og organisasjon Critical Path Method Kritisk vei Entreprenør Formann Selvstendig oppdragstaker som tar på seg et større teknisk arbeid Leder av anleggsplassen Fremdriftsplan Gantt-diagram Plan som forteller hvilke aktiviteter som skal skje når, hvor og av hvem Fremdriftsplanleggingsprogram Infrastruktur Lean construction Noe som må ligge i bakgrunnen av et system Aktivitetsbasert planlegging Lean production Slank produksjon Scheduling Fremdriftsplan Software Programvare Sosial identitet Forventninger av et individ i en gruppe vii

8 Forkortelser Tabell 2: Liste over betydning av forkortelser AEC ARK BIM CPM IFC IFD IDM ISO RI RIB RIE RIV VVS WBS Architecture, Engineering and Construction Arkitekt Bygningsinformasjonsmodell eller Bygningsinformasjonsmodellering Critical Path Method Industry Foundation Classes International Framework for Data Dictionary Information Delivery Manual Internasjonale Standardorganisasjonen Rådgivende ingeniør Rådgivende ingeniør Bygg Rådgivende ingeniør elektro Rådgivende ingeniør VVS Varme-, ventilasjon-, og sanitærteknikk Work Breakdown Structure viii

9 Figurliste Figur 1.1: Arbeidsproduktivitet i USA fra (Eastman et al., 2011) Figur 2.1: Delprosesser i en byggeprosess (P. T. Eikeland, 2001) Figur 2.2: Kjerneprosessene løper gjennom hele byggeprosessen (P. T. Eikeland, 2001) Figur 2.3: Forenklet prosjektnedbryting i 4 nivåer (Helleraker, 2014) Figur 2.4: Illustrasjon av Critical path, kritisk vei (Smartsheet, 2016) Figur 2.5: Tidsoversikt i et typisk byggeprosjekt (Veidekke, 2017) Figur 2.6: 7 forutsetninger for en sunn aktivitet (Veidekke, 2014) Figur 2.7: Illustrasjon av åpenbim og lukketbim (Christensen, 2010) Figur 2.8: Ønsket arbeidsform med IFC (Jensen, 2013) Figur 2.9: Visualisering av byggegropen på Tullinløkka (egenprodusert) Figur 3.1: Det dynamiske forholdet mellom grenseobjekt, infrastruktur og sosial identitet (Gal, Yoo & Boland, 2005) Figur 3.2: Illustrerer hvordan læring forsterker en mekanisme (Hanseth & Braa, 1999) Figur 4.1: Undersøkelsens pålitelighet (estudie.no, 2017) Figur 5.1: Sosial nettverksanalyse (egenprodusert) Tabelliste Tabell 1: Liste over begreper og forklaringer... vii Tabell 2: Liste over betydning av forkortelser... viii Tabell 3: Definisjon på infrastruktur, boundary object og sosial identitet Tabell 4: Data over intervjukandidatene i undersøkelsen ix

10 1. Innledning Det er blitt en vane i byggebransjen at prosjekter overskrider tidsfrister. Til tross for dette har byggebransjen et ønske om å kutte kostnader og øke produktiviteten. Løsningen ligger i tidlig og god planlegging. Dersom entreprenøren tidlig får oversikt over prosjektets kritiske faser og avhengigheter, kan disse detaljplanlegges og gjøres mer forutsigbare. Det finnes mange måter å organisere en byggeprosess. Dette kommer av at de fleste byggeprosesser er unike. Fra 1964 til 2009 ble det foretatt en undersøkelse av produktivitet i amerikansk produktbasert industri (figur 1.1 under). Det viser seg at i løpet av 45 år har industribransjen fordoblet produktiviteten, mens byggebransjen har holdt seg på samme nivå, og forventes nå å være 10% mindre produktiv enn i Resultatene er nok likevel bedre enn figuren viser, på grunn av det har skjedd store materielle og teknologiske forbedringer innen bransjen. Dette har forbedret kvaliteten på byggene. I tillegg til at prefabrikkering har blitt mer vanlig slik at oppsettingen av bygg skjer raskere. De teknologiske forbedringene har også hatt sin innvirkning på industribransjen. Menneskekraft er byttet ut med maskinkraft, noe som har ført til lavere kostnader og høyere kvalitet, men dette er dessverre ikke tilfellet i byggebransjen (Eastman, Teicholz, Sacks, & Liston, 2011). Figur 1.1: Arbeidsproduktivitet i USA fra (Eastman et al., 2011) 10

11 Til tross for at BIM har vært brukt i byggebransjen de siste årene ser ikke dette ut til å ha påvirket produktiviteten i den grad man håpet på. Dr. Martin Fischer jobber ved Stanford University i California, USA. Han blir ansett som oppfinneren av 4D BIM. Da han ble spurt om hvorfor det ikke er tydeligere data på at 4D BIM er mer effektivt svarte han i en e-post den 16. mars 2017: If one would like to compare a delayed project which is using 4D versus a delayed project which is not using 4D, there would be different reasons for the delays.. BIM har gitt næringen nye måter å bygge på. Et bygg kan modelleres flere ganger før det settes opp og man kan visualisere eventuelle kræsj mellom komponenter. Likevel viser den amerikanske undersøkelsen hvor kompleks byggebransjen er. Et prosjekt kan være godt planlagt lang tid i forveien, men det vil alltid dukke opp faktorer som fører til utsettelser. Dette kan være værforhold, leveringsavtaler som forsinkes eller maskiner som går i stykker. Disse faktorene kan man ikke kan forsikre seg mot, og de kan føre til at bygget ikke ferdigstilles i tide. Likevel er det ikke tvil om at BIM er kommet for å bli. Programvarene har gått gjennom store utviklinger de siste årene og blir stadig bedre. I tillegg setter flere kunder krav til bruk av BIM i sine prosjekter, noe som gjør at entreprenørene er nødt til å ta i bruk BIM for å være attraktive på markedet. Som en av Norges største entreprenører har Veidekke som mål å være ledende innenfor teknologi og innovasjon. I tillegg har de som mål å bli bedre på fremdriftsplanlegging. Derfor ønsket Veidekkes organisasjon på Tullinløkka at vi i denne oppgaven skulle gjøre en objektiv vurdering av 4D-programvaren Synchro. I denne oppgaven vil vi synliggjøre fordeler og belyse eventuelle ulemper ved programvaren. Samtidig skal vi undersøke hvor i byggeprosessen og mellom hvilke arbeidere programvaren kan brukes. For undersøke dette har vi kommet frem til følgende problemstilling: Kan Synchro brukes som et grenseobjekt i et byggeprosjekt? For å kunne svare på denne problemstillingen vil vi foreta intervjuer av arbeidere i organisasjonen på Tullinløkka. Fokuset for intervjuene vil være å kartlegge organisasjonens arbeidsnettverk for å finne mulighetsområder for Synchro. I tillegg vil vi undersøke hva kandidatene tenker om programvaren og dens nytte som et fremdriftsplanleggingsprogram. Det er her viktig å påpeke at ingen i organisasjonen tidligere har hatt noe erfaring med 4D. Derfor skal vi modellere en del av deres prosjekt, etter deres ønske, slik at de får se hvordan Synchro kan brukes til fremdriftsplanlegging. Vi vil basere denne oppgaven på teorien om Boundary Object. For å få bedre innsikt i teorien vil vi også ta i bruk en modell som illustrerer 11

12 dynamikken mellom boundary object, infrastruktur og sosial identitet i en organisasjon. På denne måten ønsker vi å hjelpe Veidekke og byggebransjen generelt med å se fordeler med programvaren Synchro. På grunn av oppgavens omfang har vi ikke etterprøvd resultatene våre. Det er dermed ingen garanti for at disse forslagene er de mest effektive og lønnsomme i praksis på byggeplass. 12

13 2. Bakgrunn 2.1 Byggeprosessen «Byggeprosessen omfatter alle prosesser som fører fram til eller er en forutsetning for det planlagte byggverk». Det betyr at en byggeprosess omfatter flere delprosesser. Planlegging, styring, anskaffelser, byggemelding, programmering, prosjektering og produksjon er eksempler på noen av disse delprosessene (P. T. Eikeland, 2001). Byggeprosessens delprosesser har som mål å modifisere eller utvikle et nytt bygg tilpasset en tiltenkt brukerfunksjon. Dette kan være et bygg med særegen oppføring, som et sykehus, eller bygg med en mer generell funksjon, som for eksempel et kontorbygg (Meland, 2000). Disse delprosessene kan grupperes forskjellig ut fra prosjektets utgangspunkt. Det vil være naturlig å skille mellom kjerneprosesser, administrative prosesser og offentlige prosesser dersom utgangspunktet er prosjektet som helhet og hvor målet er verdiskapning for kunden på deres premisser. Figuren under viser hvordan delprosessene er delt inn i tre overordnede gruppene (P. T. Eikeland, 2001). Figur 2.1: Delprosesser i en byggeprosess (P. T. Eikeland, 2001) Det er vanlig å dele byggeprosessen inn i faser. Dette har som hensikt å gi byggeprosjektet en overordnet kontroll over kritiske stadier. Godkjenninger av faser fører til inngåelser av kontrakter, som videre fører til neste fase der nye aktører engasjeres og de økonomiske forpliktelsene påtas av prosjekteiere. Generelt vil byggeprosessen endre karakter over tid. I den sammenheng får begrepet faser en noe annen betydning. Her vil faser bli brukt til å 13

14 karakterisere byggeprosessens faktiske forløp på ulike stadier. Til å begynne med vil prosessen være kreativ, åpen og søkende. Deretter vil den bli målrettet med «feedbacksløyfer» som kan medføre justering av mål. Til slutt vil beslutninger og aktiviteter planlegges ut i fra byggverkets fysiske struktur. Denne karakteristikken kalles av P.T. Eikeland (2001) for et normalt prosjektforløp. Men han legger ikke skjul på at byggeprosessen i mange tilfeller får et forløp som avviker fra dette. «Byggeprosessen får i mange tilfeller et forløp som avviker fra dette, når forutsetninger som er bygget inn i prosessen endres som følge av uforutsette hendelser, omdefinering av faktiske forhold eller omgjøring av tidligere beslutninger» (P. T. Eikeland, 2001) En byggeprosess innledes ved å sette krav til, utforme og definere den byggingen eller ombyggingen som skal gjennomføres. Egenskapene som er tiltenkt bygget bestemmes i programmerings- og prosjekteringsprosessen. Resultatet fra disse fasene presenteres i form av en modell, gjerne ved hjelp av bilder, tegninger eller faktiske modeller. Ettersom BIM har blitt tatt mer i bruk de siste årene, har det blitt mer vanlig å presentere disse resultatene som en digital modell (Meland, 2000). Disse resultatene utgjør en beskrivelse av arbeidsgrunnlaget for bygget. Sammen med produksjonsprosessen, som omhandler den fysiske utførelsen på byggeplassen, er disse kjerneprosesser i en byggeprosess (P. T. Eikeland, 2001). Figur 2.2: Figur Kjerneprosessene 2.2 Kjerneprosessene løper gjennom i byggeprosess hele byggeprosessen (P. T. Eikeland, (P. T. Eikeland, 2001) 2001) 2.2 Administrative byggeprosesser Figuren over viser at programmerings-, prosjekterings-, og produksjonsprosessen går gjennom hele byggeprosjektet. Disse prosessene utgjør kjerneprosessen. Men for at kjerneprosessen 14

15 skal ha god flyt er man avhengig av at byggeprosessen i tillegg administreres på en god måte. Dette gjør at de administrative prosessene hele tiden drives parallelt med kjerneprosessene. Her blir byggeprosjektene, i likhet med andre organisasjoner, planlagt, organisert og styrt. Man omtaler derfor de administrative prosessene under tre kategorier: - Planleggings- og styringsprosessene - Anskaffelsesprosessen - Prosesser knyttet til finansiering, markedsføring, utleie og salg Disse tre kategoriene er viktige for byggeprosessen. Funksjoner som finansiering, markedsføring, utleie og salg av de administrative prosessene blir, av prosjekteiere, sett på som viktig for verdiskapingen til et prosjekt. I enkelte tilfeller kan disse prosessene være sentrale for hvordan kjerneprosessene forløper seg. I andre tilfeller er ikke disse prosessene like synlige da prosjekteier bygger for egen bruk og egen kapital. Dette gjør at det er rundt planleggings- og styringsprosessene og anskaffelsesprosessen prosjektleder og eier knytter sine funksjoner (P. T. Eikeland, 2001). For prosjektleder og prosjekteier er det viktig gjennom den administrative planleggingen å spesifisere alle aktiviteter som må defineres, iverksettes og styres. Planleggingsverktøy som gantt-diagrammer, CPM og nettverks- og flytdiagrammer brukes til dette formålet. Flere av disse er videreutviklet og implementert i prosjektplanleggingsverktøy (P. T. Eikeland, 2001). 2.3 Prosjektnedbryting Før man begynner med fremdriftsplanen må man vite hvilke aktiviteter som skal med i planen. Derfor kan prosjektnedbryting være til stor nytte dersom man ønsker en god og gjennomtenkt fremdriftsplan. For mindre prosjekter har ikke denne nedbrytingen like stor hensikt som i større prosjekter. Her kan man lage en fremdriftsplan ved å sette aktivitetene i rekkefølge, en etter en. I større og mer komplekse prosjekter har man ofte flere ulike aktiviteter som skal gjennomføres. Dette gjør det mer utfordrende å se hva som må til for å nå prosjektets mål. For å unngå at aktiviteter blir utelatt tar man i bruk metoder som «Work Breakdown Structure» (WBS). Denne metoden bryter ned og kontrollerer at alt som skal inngå i fremdriftsplan kommer med (Pinto, 2010 sitert av (Halleraker, 2014)). 15

16 Målet med å bryte ned prosjektet i mindre og mindre aktiviteter er for å sitte igjen med oppgaver som er konkrete (Hinze, 2012 sitert av (Halleraker, 2014)). Hver inndeling blir representert som et nytt nivå. For hvert nivå man går nedover i systemet får man også mer detaljert informasjon om de forskjellige prosjektdelene (Pinto, 2010 sitert av (Halleraker, 2014)). Målet med denne metoden er som tidligere nevnt å unngå at aktiviteter blir utelatt. Derfor er det viktig at alle komponenter i nedbrytingen er godt definerte og blir gitt unik informasjon (Bassam, 2012 sitert av (Halleraker, 2014)). Figuren under viser en forenklet prosjektnedbryting. Her er aktiviteter som forskaling, armering og støping, det nederste leddet, enkle aktiviteter. Her ser vi også viktigheten av at hver aktivitet blir kodet. Slik vet planleggeren hvilke aktiviteter som hører inn under hvilke kategorier og nivåer. Figur 2.3: Forenklet prosjektnedbryting i 4 nivåer (Helleraker, 2014) Som figuren viser deler man byggeprosjektet inn i ulike hovedfaser. Disse fasene foregår på forskjellige tidspunkt og settes derfor i rekkefølge. Videre kan disse fasene igjen deles opp. Da er det vanlig å ta utgangspunkt i hvor de forskjellige aktivitetene skal foregå. Dette gjøres for å få en logisk faseinndeling som følger bygningens geometri eller at man deler inn i etasjer (Bielefeld, 2009 sitert av (Halleraker, 2014)). 16

17 2.4 Fremdriftsplanlegging Planleggingen av et prosjekt er en sentral og nødvendig faktor for å oppnå det resultatet man ønsker. Man vil at et prosjekt skal ferdigstilles rasjonelt, effektivt og med gode resultater. En grundig og gjennomført fremdriftsplan er som regel grunnsteinen i de fleste vellykkede prosjekter (E. Eikeland, 2009). Fremdriftsplanen fastsetter når et prosjekt eller en oppgave starter og ferdigstilles. Dersom man trenger å vite når og hvor en spesifikk handling skal finne sted, finner man all informasjon om dette i fremdriftsplanen. Entreprenøren og underentreprenører er avhengig av å være lønnsomme bedrifter. Derfor er det ekstremt viktig for entreprenørene å vite når en spesifikk oppgave begynner, og når det forventes at den avsluttes. Dette gjør at de forskjellige entreprenørene kan samkjøre sine oppgaver og ha god flyt i prosessen (Gould, 2002, sitert av (Ramstad, 2001)). Planlagt startdato for aktivitetene er kritisk med tanke på prisingen av prosjektet. Her bestemmes det når det trengs varer og utstyr på byggeplassen, når arbeiderne skal være der og når man må beregne start på leieutgifter. En forsinkelse i denne fasen kan gi store utslag på material- og arbeidskostnadene. Det er ikke ønskelig med store økonomiske tap, og dersom en stor kran står flere dager uten å bli tatt i bruk blir det kostbart. Man har heller ikke tid eller penger til å la materiale som blir levert for tidlig ligge ubrukt. Da kan man risikere at materialene blir ødelagt samtidig som de tar opp plass som kunne vært brukt til andre oppgaver (Gould, 2002, sitert av (Ramstad, 2001)). Dette betyr at dersom man skal kunne utarbeide en korrekt og fornuftig fremdriftsplan er man avhengig av innsikt i prosjektets faser, fagarbeiderenes arbeidskapasitet og tilgjengelige ressurser. Man må vite hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, når det skal gjøres, hvor mye tid aktiviteten trenger, hvilke ressurser som kreves og ikke minst hva resultatet skal være (E. Eikeland, 2009). Eikeland (2009) mener det er avgjørende å ha informasjon om følgende variabler når man skal sette opp en fremdriftsplan: - Start/Slutt - Varighet - Tilgjengelige ressurser - Avhengigheter - Aktiviteters enhetstid - Prosjektets karakter 17

18 - Lokalitet - Kompleksitetsgrad - Geografisk gjentakelse/enhetlighet Til tross for dette, er ikke planlegging en garanti for et vellykket resultat. Men god planlegging gjør det mulig å gjøre planen om til virkelighet gjennom handling. Når man først har satt opp en fremdriftsplan er bare noe av jobben gjort. Vel så viktig er det å følge opp fremdriften. I løpet av en byggeperiode kan det inntreffe mange uforutsette hendelser. Disse kan ha en avgjørende betydning på prosjektets fremdrift. Derfor er det viktig med god oppfølging slik at man holder kontroll over byggeprosessen og skaper forutsigbarhet (E. Eikeland, 2009) Aktivitetsbasert planlegging Aktivitetsbasert planlegging er den mest dominerende planleggingsmetoden vi finner i dag. Selve metoden ble utviklet i 1950, men har røtter tilbake til arbeid gjort av Taylor og Gantt tidligere på 1900-tallet. Firmaet DuPont gjorde i 1956 forskning som resulterte i det banebrytende arbeidet senere gjort av Kelley og Walker i Arbeidet fikk navnet «Critical Path Method». Dette kommer av de kritiske aktivitetene har en sentral posisjon i et prosjekt (Kenley & Seppänen, 2009) Critical Path Method I alle byggeprosjekter har man mange forskjellige aktiviteter som er avhengige av hverandre. Det er vanskelig å bestemme hvilken av aktivitetene som er viktigst. Denne aktiviteten blir omtalt som den kritiske aktiviteten og dersom denne ikke gjennomføres, vil det påvirke hele prosjektet. For å unngå at den kritiske aktiviteten ikke ble gjennomført ble det, i 1950, laget en prosjektledelsesteknikk som skulle identifisere og holde kontroll over denne. Critical path method har nå fått en essensiell plass i planlegging av prosjekter (Smartsheet, 2016). The critical path, den kritiske veien, blir av The Project Management Body of Knowledge (PMBOK) definert som en sekvens av planlagte aktiviteter som bestemmer varigheten av prosjektet. Dette er den lengste sekvensen av aktiviteter som må være gjort i tide for at 18

19 prosjektet kan ferdigstilles til riktig tid. Dersom en av aktivitetene i denne sekvensen forsinkes, forsinkes også hele prosjektet (Smartsheet, 2016). For å kunne identifisere denne kritiske veien deler «critical path» metoden prosjektet inn i flere arbeidsaktiviteter. Aktivitetene blir fremvist i et flytdiagram, og prosjektets varighet basert på varigheten av hver enkel aktivitet blir heretter kalkulert. På denne måten finner man den mest kritiske aktiviteten, tidsmessig, for at prosjektet skal kunne fullføres (Smartsheet, 2016). Figur 2.4: Illustrasjon av Critical path, kritisk vei (Smartsheet, 2016) Lean construction Japanernes Toyota-system ble starten på en ny måte å drive produksjon på. Den japanske ingeniøren Ohno hentet inspirasjon fra Henry Fords samlebåndsproduksjon. Men i motsetning til Ford, som nesten ikke satte krav til sin produksjon, ønsket Ohno at produktene skulle lages til det ene produktet som var i produksjon og ikke masseproduseres. På denne måten skulle man ikke ha behov for et lager og man unngår sløsing (Howell, 1999). Ohnos system skulle senere bli grunnlaget for Lean production som skulle blomstre i Amerikanske og Europeiske produksjonsfirmaer (Koskela, 1992). I en Lean, eller slank, tankegang ønsker man å eliminere all form for sløsing slik at produksjonstiden og kostnadene reduseres. Alle elementer som bidrar til å forsinke en prosess blir sett på som sløsing. På en byggeplass er forsinkelser vanlig, oftest i form av at fremdriften ikke går som først planlagt. For å unngå sløsing er man helt avhengig av flyt i prosessen og det er her byggebransjen skiller seg fra produksjonsbransjen. I motsetning til en bransje der man følger en bestemt prosess, er byggebransjen mer oppstykket i sin natur. Det er forskjell på å produsere deler til et samlebånd slik produksjonsbransjen gjør, og det å konstruere et komplekst bygg under tidspress i vanskelig terreng. Dette er og mye av grunnen til at byggebranjsen ikke har videreført flere av produksjonsbransjens idéer (Howell, 1999). 19

20 Så lenge det oppstår sløsing på en byggeplass vil behovet for Lean også eksistere. Dette gjør at byggebransjen har etablert sin egen retning innenfor Lean - Lean construction. Her blir hver aktivitet på byggeplassen sett på som separate aktiviteter, og en finner god flyt innad i aktivitetene (Seppänen, 2009). Selv om man ønsker god flyt i de separate aktivitetene, er det også viktig at hele byggeprosessen som enhet opplever god flyt. Det er derfor viktig å ta i bruk stedsbasert planlegging og kontroll. Her blir alle aktivitetene, som foregår til enhver tid, som sett på som en helhet. Dette betyr at man gjør seg ferdig med en sekvens før man tar med seg ressursene videre til neste sekvens et annet sted. Hovedfokuset for denne type planlegging og kontroll er at ressurser flyter fra oppgave til oppgave uten at det avbrytes på grunn av mangler (Seppänen, 2009) Last Planner Flyt krever god planlegging og koordinering. En byggeprosess byr på usikkerheter som er vanskelig å eliminere og omtales derfor som uforutsigbar. Dette kommer av at det er vanskelig å lage en hovedfremdriftsplan i begynnelsen av et prosjekt og følge alle punkter til prosjektslutt uten avvik. Derfor kan man ta i bruk «Last Planner», et av Lean Constructions hjelpemidler (E. Eikeland, 2009). Med «Last Planner» skyver man produksjonsplanleggingen til et så sent tidspunkt som er praktisk gjennomførbart. Samtidig legges planene så tett opptil operasjonene som mulig, både fysisk og mentalt (E. Eikeland, 2009). Men det aller viktigste momentet ved dette systemet er at det siste leddet, de som faktisk skal utføre oppgaven, involveres i planleggingsprosessen. Det er dette utførende leddet som, bedre enn noen andre, vet hva som bør gjøres i den grad det kan gjøres. Regelen er enkel; velg oppgaver ut ifra aktiviteter du vet kan gjøres (Ballard & Howell, 1994). Ved å involvere de som skal utføre oppgaven i prosessen tvinges de ulike aktørene til å samhandle både internt og mellom ulike entreprenører. For å skape god flyt i arbeidet er man derfor avhengig av en viss innsikt i de involverte fagområdene. For å kunne få gjennomført et 20

21 prosjekt etter Last Planner-prinsippene er man helt avhengig av samarbeid. I tillegg er man nødt til å lage strukturerte rammer for fremdrifts- og basmøter (E. Eikeland, 2009) Involverende planlegging Involverende planlegging er Veidekkes metode for å drive fremdriftsplanlegging innenfor prosjektbasert produksjo.n. Metoden har hentet inspirasjon fra Lean Construction og Last Planner, men har sin egen tilnærming til en Lean tankegang. Dette gjør at metoden har som hovedmålsetning å redusere tapt tid og risiko slik at det skapes god flyt i produksjonen. I den sammenheng er det flere problemstillinger som er relevante: - Hvordan styre den fysiske flyten ute på en bygge- eller anleggsplass? - Hva er det som typisk forhindrer god flyt og hva må gjøres for å fjerne eller redusere effekten av disse? - Hvilke sosiale og organisatoriske utfordringer står man overfor på en bygge- eller anleggsplass i forhold til å oppnå godt samspill mellom alle involverende aktører. For å løse disse problemstillingen er man helt avhengig av involvering. Dette betyr at alle deltar i planlegging av egen hverdag (Veidekke, 2017). Det er spesielt to forhold som forårsaker dårlig flyt og tap av tid i produksjonen. Det foregår ulike aktiviteter med varierende tidsforbruk på bygge- og anleggsplasser. Dette gjør at det er vanskelig å forutsi nøyaktig når de avsluttes. I tillegg kan det forekomme at forutsetninger som må til for å utføre en aktivitet, på en uhindret måte, ikke er tilstede. Dersom man observerer hva arbeidstiden går med til, finner man effekten av dårlig flyt og tap av tid. For typiske byggeprosjekter kan denne observasjonen se ut som figuren under (Veidekke, 2017). 21

22 Figur 2.5: Tidsoversikt i et typisk byggeprosjekt (Veidekke, 2017) Involverende planlegging har som utgangspunkt at produktiviteten på en byggeplass kan økes ved å redusere den tapte tiden. Målet med metodikken er å få de forskjellige fagene til å jobbe uhindret uten å øke arbeidsintensiteten til hver enkelt (Veidekke, 2017). For Veidekke (Veidekke, 2014) er det derfor disse punktene involverende planlegging dreier seg om: - At planer lages i fellesskap av dem som skal gjøre arbeidet. - At alle har kjennskap til og innflytelse på egne arbeidsoppgaver. - Å lage planer gjennom å gi gjensidige løfter. - Rullerende planlegging og økt detaljering av planene, jo kortere tid er det til arbeidet skal utføres. - Å fjerne hindringer og farer systematisk slik at kun sunne og sikre aktiviteter kommer til utførsel. - Når planlagte aktiviteter ikke blir gjort, finn årsaken og eliminer hindringene. - At ulike plannivåer har ulike eiere Sunne aktiviteter Veidekke har i sitt faktaark fra (Veidekke, 2014) bestemt 7 forutsetninger for å gjøre en aktivitet «sunn». Disse forutsetningene skal analysere og fjerne hindringer som gjør at en aktivitet ikke gjennomføres. 22

23 Figur 2.6: 7 forutsetninger for en sunn aktivitet (Veidekke, 2014) Først og fremst er det viktig at forutgående aktiviteter er helt avsluttet og har riktig kvalitet. Deretter er man avhengig av at tegninger og annen form for informasjon er på plass, samtidig som man har tilgang på riktig materiale, utstyr, mannskap og plass til å utføre jobben. Til slutt er man avhengig av at de ytre forholdene ligger til rette. Dette er forhold som vær og godkjenninger. Dersom en av disse forutsetningene ikke er tilgjengelig blir aktiviteten kalt usunn. Dette fører til at arbeidet blir hindret og i verste fall er nødt til å stoppe opp. En usunn aktivitet vil i praksis føre til flere usunne aktiviteter og man havner i en negativ spiral. Dette gjør at man ikke bare kan ha fokus på en pågående aktivitet, og viser til viktigheten av Veidekkes første forutsetning for en sunn aktivitet (E. Eikeland, 2009). 2.5 BIM Begrepet BIM er en forkortelse som ifølge Statsbygg står for bygningsinformasjonsmodell. Det er den digitale fremstillingen av produktet, samt bygningsinformasjonsmodellering i forbindelse med arbeidsprosessene som utføres. Prinsippet med BIM er at alle involverte parter skal kunne kommunisere all byggingsrelatert informasjon på et felles utvekslingsformat. Dette blir kalt åpenbim. Denne kommunikasjonen skal skje uavhengig av hvilken programvare de har, og skal gjerne skje inn mot en felles bygningsinformasjonsmodell (BIM) (Statsbygg, 2010). 23

24 Bygninger og byggverk som man vil modellere med bygningsdeler, arealer, installasjoner og utstyr opprettes som objekter som blir tildelt egenskaper. Dette betyr at arkitekten utarbeider, under prosjekteringen, en datamodell i 3D som inneholder informasjon om for eksempel romnummer, romnavn, romareal og romvolum, og andre mer detaljerte egenskaper som vinduer, vegger, tak, gulv og så videre. Denne modellen sendes videre til rådgivere for hvert enkelt fag (RIB, RIV, RIE etc.) som tilfører relevant informasjon om for eksempel bærevegger, ventilasjonskanaler, elkraft og så videre. Den komplette og sammensatte modellen visualiseres i 3D, noe som kan gjøre det enklere for de prosjekterende å se feil og mangler enn ved bruk av standard 2D-modell (Moen & Moland, 2010). BIM skal, ved hjelp av kollisjonsprogrammer, sjekke for kollisjoner mellom fagene før selve byggingen tar til. Disse kollisjonene og konfliktene mellom for eksempel byggetekniske strukturer, ventilasjonskanaler og elektriske anlegg blir tidlig synlig, og kan dermed rettes opp i prosjekteringsfasen (buildingsmart, 2017). BIM omfatter og beregning av mengdekontroll, planlegging av byggefasens logistikk, energisimulering, livssykluskostnader, drift av bygget. Altså, BIM er mer omfattende enn bare til bruk av 3D-modellering mellom fag (Moen & Moland, 2010). Deling av filer er en stor utfordring etter at BIM ble innført. Ulike fag bruker forskjellige programmer til å dekke deres behov best. Programmene krever forskjellige filformater, noe som gjør det utfordrende sette sammen en komplett modell. IFC er et åpent filformat som buildingsmart utviklet i Alle programmer skal akseptere dette filformatet, noe som løser denne utfordringen. Figur 2.7: Illustrasjon av åpenbim og lukketbim (Christensen, 2010) ÅpenBIM er et begrep som innebærer at alle aktører i bransjen skal kunne delta i prosjekter uavhengig av hvilken programvare de bruker (Jensen, 2013). For at BIM skal ha en mest 24

25 mulig effektiv virkning er det viktig at alle aktører skal kunne dele og se informasjonen som ligger i modellen de bruker. Det er to måter å gjøre dette på (buildingsmart, 2017): Alle må jobbe i det samme systemet, med de samme begrensningene på tvers av fagområdene. Alle må dele BIM gjennom et åpent standardisert filformat, som IFC. Ettersom for eksempel arkitekt, byggingeniør, og elektroingeniør bruker forskjellige programvarer og systemer, er punkt nummer to mest ønskelig og relevant. Da deler fagene modeller med hverandre ved bruk av IFC som er et filformat. BuildingSMART er en organisasjon som mener at bruken av IFC-filer og datasamspill må øke. Hensikten med dette er å kunne møte morgendagens krav til mindre energibruk i bygg, skjerpet materialbruk og strengere miljøkrav. Organisasjonen er med på å utvikle en felles digital plattform som har som mål å effektivisere næringen. BuildingSMART jobber for at bygningsinformasjonsmodellering skal skje i åpne formater. Flere personer, bedrifter og organisasjoner har de siste årene fått opp øynene for dette og investert mye tid og krefter i buildingsmart for å videreutvikle teknologien (buildingsmart, 2017). BuildingSMART- organisasjonen utvikler og vedlikeholder tre internasjonale ISO-sertifiserte standarder for å fremme bruken av åpenbim i bygg- og anleggsbransjen. De tre standardene er: IFC - Industry Foundation Classes - Filformat IFD - International Framework for Data Dictionary - Dataordbok IDM - Information Delivery Manual - Prosess IFC er buildingsmart Datamodell, og er et filformat som gjør at aktuelle aktører, uavhengig av programvare, kan overføre komplekse modeller med hverandre (buildingsmart, 2014a). Behovet for IFC kommer av at arkitekt (ARK) og de rådgivende ingeniørene (RI) som regel bruker ulik programvare (Jensen, 2013). Figur under viser at uavhengig av hvilken programvare arkitekter og ingeniører bruker, skal man kunne overføre informasjonen problemfritt. 25

26 Figur 2.8: Ønsket arbeidsform med IFC (Jensen, 2013) For at forskjellige fag som jobber i BIM skal kunne overføre informasjon er det nødvendig med en felles terminologi. BuildingSMART Dataordbok gjør prosesser som varehandel, produktsøk og produktspesifikasjon effektivisert og automatisert. BIM-informasjon oversettes automatisk fra medlemsland til medlemsland uten feil eller tap av data. Da har de ulike lands dataordbøker samsvar, og dermed vil de som arbeider med modellene få lik oppfatning av de. IFD får datamaskiner til å snakke samme språk (buildingsmart, 2014b). Mens IFD oversetter BIM-informasjon, beskriver IDM krav til leveranse fra de forskjellige prosessene. Hensikten med dette er å få alle fag tilknyttet et prosjekt til å jobbe effektivt sammen. Da er beskrivelsene av aktører, prosedyrer og krav til leveranser veldig viktig (buildingsmart, 2014c). Standardiserte prosessbeskrivelser er også viktig for å kommunisere brukernes behov til programvareutviklerne. Ifølge Statsbygg sin manual fra 2009 må man beskrive (Statsbygg, 2009): Hvem som skal levere Hvilken spesifikk informasjon som skal til den felles BIM-en For hvilket formål informasjonen skal leveres Hvilke aktører som trenger informasjonen for sin modellering Når informasjonen skal leveres Når alle fag kan dele i IFC, modellene har en felles terminologi, og krav til leveranse fra de forskjellige prosessene er beskrevet, er de tre standardene til buidlingsmart oppfylt. De standardene er til for å fremme bruken av åpenbim i bygg- og anleggsbransjen. I denne bransjen er det rom for bruk av programvarer som visualiserer modeller i 3D, og som inneholder fremdriftsplanlegging. Når tid blir en faktor vil den komplette modellen få en ny dimensjon, 4D, som skaper en link mellom design og planlegging. Fremdriftsplanlegging er en omfattende, men også en essensiell del av en byggeprosess. Tidslinjer som inkluderer 26

27 milepæler og frister kobles opp mot en allerede eksisterende 3D-modell. 4D-modeller muliggjør for prosjekterende ledd å kunne planlegge visuelt og kommunisere i programvaren. Når man viser modellen sammen med tidslinjen blir det en 4D-animasjon som viser virtuelle simulasjoner av fremdriftsplanen. En grafisk fremstilling kan og, ved hjelp av kollisjonsprogrammer, teste for kollisjoner og konflikter før selve byggingen tar til (Eastman et al., 2011). 4D-modeller og verktøy ble utviklet sent på 80-tallet. Bedrifter bygget omfattende prosjekter der overskridelse av tidsskjema eller feil innebar dyre kostnader. Samtidig som AECindustrien (Architecture, Engineering and Construction-industrien) tok i bruk 3D-verktøy, begynte konstruksjonsbedrifter å bygge 4D-modeller og satt sammen øyeblikksbilder fra hver byggefase. BIM tillater planleggere å lage, se og endre 4D-modeller fortløpende, noe som har ført til en bedre og mer pålitelig prosjekteringsplanlegging (Eastman et al., 2011). Det finnes forskjellige måter å lage 4D-modeller på. I BIM handbook kan prosjekterende, i følge Eastman et. al., benytte seg av tre hovedmetoder for å danne og bygge 4D-modeller: (Eastman et al., 2011) Den manuelle metoden ved å bruke 3D eller 2D verktøy. Innebygde 4D-egenskaper i et 3D- eller BIM-program. Eksportere 3D/BIM til en 4D-programvare, og importere en framdriftsplan. I tiår har byggebransjen manuelt brukt farger på forskjellige objekter i forskjellige byggeperioder for å vise framdrift. Byggebransjen laget animasjoner som var visuelt tiltalende og som var et bra markedsføringsverktøy. Men animasjonene var ikke et tilstrekkelig nok planleggingsverktøy. På bakgrunn av at de er produsert manuelt, var det vanskelig å endre, oppdatere og teste scenarioer løpende (Eastman et al., 2011). 2.6 Synchro Et 4D-verktøy som har kommet på banen de siste årene er Synchro Software. Synchro Software er et resultat av ønsket om å forbedre byggeindustrien. Synchro Software er nettverksbasert, noe som hjelper planleggingen av fremdriften mellom aktørene til å skje på en rask og enkel måte (Synchro, 2016). 27

28 Synchro Professional tilbyr fremdriftsplanlegging og virtuelle 4D simuleringer. Den sammenkobler modell fra BIM, som inneholder konstruksjonsmodellen, med en bestemt tidslinje som inneholder relevante milepæler og frister. Dette resulterer i en CPM (Critical Path Method) fremdriftsplan som er en visualisering av konstruksjonsfasene. Med Synchro Professional har en også mulighet til å drive ressursfordeling, spore materiale, og gjøre risikoanalyse (Synchro, 2016). Synchro Open Viewer er et gratisprogram som visualiserer modeller. Da har alle som er med på et prosjekt mulighet til å se på modellen uten at de har lisens til programvaren. Programvaren kan være et ledd for å oppdage endringer eller utfordringer, og komme opp med tiltak som må iverksettes. En kan se fremdriften i for eksempel et Gantt-diagram, og 3Dvisning av modellen. En kan stoppe tidslinjen, og fokusere på tidsperioden man er interessert i (Synchro, 2016). Synchro Software bruker fargekoder for organisering og visualisering. Når et objekt har fargen grønn betyr det at det er en pågående oppføring. Hvis objektet har fargekoden gul, betyr det at det utføres arbeid på objekter som er allerede oppført. Fargekoden brun betyr at noe skal bli fjernet, mens blå betyr at objektet er satt opp midlertidig. Synchro Software kan og brukes som sikkerhetsplanlegging på anleggsplass. Figur 2.9: Visualisering av byggegropen på Tullinløkka (egenprodusert) 28

29 3. Teori Figur 3.1: Det dynamiske forholdet mellom grenseobjekt, infrastruktur og sosial identitet (Gal, Yoo & Boland, 2005) Betydning Infrastruktur Boundary Object Ressursene som må ligge til grunn for at grenseobjektet skal kunne fungere. Grenseobjekt som skal skape en felles forståelse for ett og samme fenomen på tvers av ulike grupper og individer. Sosial identitet Sosial identitet tar for seg hvordan mennesker og menneskegrupper sammenligner eller distanserer seg fra andre. De ser seg selv eller sin gruppe som bedre eller mer gunstig. Tabell 3: Definisjon på infrastruktur, boundary object og sosial identitet Modellen som blir tatt i bruk for å svare på problemstillingen er utarbeidet av Gal, Yoo og Boland. Modellen er en videreutvikling av Griesemer og Star sin artikkel (Star & Griesemer, 1989): Institutional Ecology, Translation and Boundary Objects: Amaterurs and Professionals in Berkley s Museum of Vertebrate Zoology. Mens Griesemer og Star 29

30 beskriver konseptet om boundary object som en oversettelsesenhet mellom personer eller enheter, undersøker Gal, Yoo og Boland hvordan et boundary object er på sett i en organisasjon. I en organisasjon påvirker faktorene infrastruktur og sosial identitet hvordan et boundary object fungerer og blir tolket. På grunn av oppgavens problemstilling ble det valgt å undersøke dynamikken mellom et boundary object, infrastruktur og sosial identitet. Modellen over gir en relevant innsikt i denne dynamikken. Derfor har vi valgt å strukturere teori-, resultat- og diskusjonskapittelet etter denne. 3.1 Boundary Object Konseptet om boundary object ble først introdusert av Susan Leigh Star og James R. Griesemer. I følge Star & Griesemer sin artikkel fra (Star & Griesemer, 1989) er definisjonen på et boundary object: Boundary objects are objects which are both plastic enough to adapt to local needs and the constraints of the several parties employing them, yet robust enough to maintain a common identity across sites.. Teorien om boundary object blir på norsk oversatt til grenseobjekter. Teorien baserer seg på at et grenseobjekt er en forståelse eller en modell av et samarbeid (Star & Griesemer, 1989). Formålet med å ha et Boundary Object er å skape en felles forståelse mellom forskjellige mennesker som har ulike tanker, meninger, oppfatninger og holdninger, altså: Creating a common meaning between minds. En felles forståelse og innsikt skaper merverdi for mennesket og for samarbeidet. Grenseobjekter kan være konkrete eller abstrakte. De har ulik betydning for ulike sosiale grupper, men strukturen er nok kjent til at mer enn én gruppe kan gjenkjenne den (Star & Griesemer, 1989). Selve grensen i grenseobjekter kan tolkes som spenninger i forsøk på et samarbeid mellom ulike grupper, derav: grense. Et felles ønske for gruppene er å kunne krysse denne grensen. Grensen kan krysses ved at gruppene forhandler seg frem til noe felles, som gir merverdi for alle, på tvers av gruppene. Det kan brukes som en mulig koordinator mellom grupper og kan være et slikt grenseobjekt eller et delt objekt. Objektet er fleksibelt og tilpasser lokale behov, samtidig som det tilpasser individets behov innad i gruppen (Hval, 2015). Grenseobjektet kan blant annet være ny teknologi, et prosjekt, en ny oppfinnelse, eller 30

31 en ny praksis. Objektet vil fungere som en bro for en felles forståelse i en bedrift, og er essensielt for merverdien på tvers av gruppene (Star & Griesemer, 1989). I denne oppgaven er fremdriftsplanleggingsprogrammet Synchro sett på som et grenseobjekt. Teorien er aktuell for intervjuene i denne oppgaven. Resultater fra forskjellige ansatte i prosjektet fås ved å undersøke mulig nytteverdi av fremdriftsplanlegging i Synchro, samt kartlegging av 4D-nettverk. For å få en bedre forståelse av hva et grenseobjekt er og hva som påvirker det, undersøkte Gal, Yoo og Boland forholdet mellom grenseobjektet og den innebygde infrastrukturen, og grenseobjektet og de sosiale identitetene til gruppene som deler dem. De kom frem til at det er en sammenheng mellom grenseobjekt, sosial identitet og infrastruktur. Dermed er modellen til nevnte forfattere relevant for innsikt i dette temaet. 3.2 Infrastruktur Infrastruktur er noe som må ligge til grunn for at noe annet skal kunne fungere. En velfungerende infrastruktur ligger i bakgrunnen, og forblir usynlig så lenge det ikke skjer noen kollisjoner eller sammenbrudd i systemet. Med andre ord, systemet er avhengig av en velfungerende infrastruktur (Gal, Yoo, & Boland, 2005). Hvis man sammenligner infrastruktur med bil, bilvei og sjåfør, refererer infrastruktur til bilveien. Uten bilvei kan ikke biler kjøre. Det er relevant å inkludere infrastruktur i denne oppgaven på grunn av det dynamiske forholdet den har med et grenseobjektet. Figuren under viser hvordan Hanseth og Braa ser på forsterkningen av en mekanisme mens den blir brukt. I denne oppgaven vil mekanismen være infrastruktur. Når infrastrukturen får inkludert flere komponenter øker dens funksjonalitet. Økt funksjonalitet gjør at flere ser bruk for infrastrukturen og implementerer den. Større brukergruppe gir nye bruksområder som fører til en forbedring av infrastrukturen på grunn av den må tilpasses disse områdene. Dette 31

32 leder til nye idéer om hva infrastrukturen kan brukes til, og man vil oppdage nye muligheter med den (Hanseth & Braa, 1999). Figur 3.2: Illustrerer hvordan læring forsterker en mekanisme (Hanseth & Braa, 1999) 3.3 Sosial identitet Teorien om sosial identitet hevder at individer vanligvis vil streve etter å opprettholde et positivt bilde av deres egen identitet. Et individ anser seg å være en del av en eller flere grupper der individet deler noen aspekter av sin egen identitet med gruppene (Gal et al., 2005). På bakgrunn av dette vil et individ oppleve sin gruppe eller grupper som mer gunstige sammenlignet med andre grupper som den ikke tilhører. Sosial identitet handler om å fange opp en gruppes betydning i forhold til en annen. Sosial identitet representerer det individene i en gruppe har til felles. Men det er ikke bare definert etter hvilke likheter individene deler, men fokuserer og på det som skiller dem fra hverandre (Gal et al., 2005). I følge Henry Tajfel kan man gjenkjenne et individ sine sosiale vilkår og beskrive dem. Han mener et individ vil forbli medlem av en gruppe og søke medlemsskap i nye grupper dersom disse kan bidra positivt for individets soiale identitet. Hvis en gruppe ikke oppfyller individets krav, vil individet forlate gruppen. Dette er med mindre det er umulig å forlate gruppen på grunn av objektive grunner, eller det å forlate gruppen motstrider viktige verdier individet har om sitt selvbilde. Hvis det å forlate en gruppe innebærer de nevnte konfliktene, er det to mulige løsninger: Å endre bildet man har av gruppen slik at den ikke lenger appellerer til individets verdier, eller å akseptere situasjonen slik den er og delta i sosiale samlinger. Dette kan lede til ønskede endringer av situasjonen. Henry nevner og at ingen grupper er alene, men 32

33 alle sosiale grupper lever i midten av andre sosiale grupper (Tajfel, 1981). Hvis dette billedgjøres, så kan man knytte dette opp mot en bil, bilvei og sjåfør. Da refererer sosial identitet til personen som kjører bilen. Det er relevant å inkludere sosial identitet i denne bacheloroppgaven på grunn av dens dynamiske forhold med et grenseobjekt. 33

34 4. Metode Metodelære er et redskap for å nå ønskede mål av undersøkelses- og forskningsmessig karakter. Uten en elementær forståelse av metode, blir det vanskelig å nå målene. Metoden man tar i bruk gir ikke noe svar på spørsmålene en besitter. Derfor er metode en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, forutsetning for forståelsen av den kunnskapen en søker (Holme & Solvang, 1996). Dersom en metode skal kunne brukes til samfunnsvitenskapelig forsknings- og utviklingsarbeid, må blant annet følgende grunnkrav være oppfylt (Holme & Solvang, 1996): Det må være samsvar med den virkeligheten en undersøker Det må være en systematisk utvelging av data Det må være mest mulig nøyaktig bruk av data Resultatene må presenteres på en slik måte at det åpner for kontroll, etterprøving og kritikk. Resultatene må åpne for ny erkjennelse av de samfunnsforholdene en står overfor, og slik grunnlag for videre forsknings- og utviklingsarbeid og for økt erkjennelse. 4.1 Kvantitativ Ved bruk av kvantitativ metode omformer en data til tall, antall og størrelse. Forskeren streber mot en maksimal presisjon, der det er få opplysninger om mange undersøkelsesenheter. Det blir gjort systematiske og strukturerte observasjoner. Ved bruk av kvantitative metoder ønsker en å si noe om hvor sterke visse sammenhenger er. En fordel ved bruk av kvantitativ metode er at en kan foreta seg statiske beregninger siden man gjør informasjonen om til målbare enheter (Holme & Solvang, 1996). 4.2 Kvalitativ Kvalitative metoder eller data har sin styrke i det å få frem en totalsituasjon. Metoden for produksjon av data kan for eksempel være ustrukturerte intervjuer. Slike intervjuer er gjerne intensive med få informanter, og mange spørsmål. Kvalitativ data kan ikke tallfestes eller settes mengdestørrelser på. Forskeren har en interesse for det som er særegent, unikt og 34

35 avvikende. Resultatet av denne metoden er større grad åpen for tolkning. Kvalitativ metode kombinerer de fem følgende teknikkene: Direkte observasjon, direkte deltaking, informant- og respondentintervju, og dokumentanalyse (Holme & Solvang, 1996). 4.3 Blandet metode Å kombinere kvalitative og kvantitative elementer innenfor samme undersøkelse kan ha mange fordeler. Metodene står ikke i et konkurranseforhold til hverandre og kan derfor, med sine sterke og svake sider, utfylle hverandre i en undersøkelse. Likheten mellom metodesystemene er at de har et felles formål: å bidra til en bedre forståelse av samfunnet vi lever i, og hvordan grupper, enkeltmennesket og institusjoner handler og samhandler (Holme & Solvang, 1996). 4.5 Valgt metode Med denne oppgaven ønsker vi å svare på problemstillingen ved å bruke kvalitativ metode. Hensikten med oppgaven er å foreta en objektiv undersøkelse av bruk av 4D i et byggeprosjekt. Vi har basert oppgaven vår på kvalitative intervjuer med enkle og klare spørsmål. Dette er på grunnlag av mangel på målbare data på dette området. Målet med oppgaven er å kartlegge hvordan Synchro kan brukes som et grenseobjekt i et byggeprosjekt. For å kunne svare på gitt problemstilling, uten bruk av målbare data, har vi gjennomført intervjuer med Veidekkes ansatte på Tullinløkka. I intervjuene har kandidatene fortalt sine meninger, opplevelser og erfaringer, noe som ikke er mulig å tallfeste. Et delmål med oppgaven er å kartlegge det sosiale nettverket mellom de ansatte i organisasjonen på Tullinløkka. En sosial nettverksanalyse uttrykker et sosialt miljø i mønstre eller regelmessigheter i de forskjellige forholdene personene har. En refererer til mønstrene eller regelmessighetene som struktur. Forholdene kan være av flere varianter: økonomiske, politiske, eller andre interaksjoner. For å kunne analysere det sosiale nettverket har vi foretatt ansikt-til-ansikt intervjuer av fem forskjellige ansatte ved byggeprosjektet på Tullinløkka (Wasserman & Faust, 1994). 35

36 Sosial nettverksanalyse baserer seg på forståelsen av relasjoner og følger av disse relasjonene. Det er forskjellige faktorer som spiller en rolle i en nettverksanalyse: actor, relasjoner, grupper, undergrupper og nettverk. De sosiale enhetene i en nettverksanalyse blir ofte kalt actors eller på norsk: handlere. En handler er en enkeltperson i en bedrift eller i en kollektiv sosial enhet (Wasserman & Faust, 1994). Eksempler på dette er en gruppe eller avdeling. Sosial nettverksanalyse fokuserer på samlinger av handlere som er i samme gruppe, for eksempel en arbeidsgruppe på arbeidsplass. I dette tilfellet byggeprosjektet på Tullinløkka. 4.6 Casestudie Casestudie er en analyseform som brukes når man ønsker å undersøke et fenomen ved å snakke med informanter som opplever og er involvert i fenomenet. Casestudie-metoden består av de prosessene som er nødvendige for å gjennomgå en undersøkelse. Disse prosessene er å utforme eller danne en case, samle inn, analysere og presentere data, og til slutt rapportere resultatene. Casestudier har som formål å utlede og gå i dybden av et eller flere små caser. Hensikten er å oppdage ny lærdom av virkeligheten og dens betydning. Forskningen av casestudier forutsetter at det å undersøke casen og andre komplekse forhold knyttet til den, er en del av det å forstå selve casen (Yin, 2012). Robert Yin beskriver en case som: An empirical inquiry that investigates a contemporary phenomenon in depth and within its reallife context, especially when the boundaries between phenomenon and context are not clearly evident. Et annet viktig poeng som Yin nevner er at ikke alle casestudier er kvalitativ forskning, selv om det ofte blir kategorisert under dette. Noen casestudier går vekk fra å være kvalitativ forskning ved at det er en blanding mellom kvalitativ og kvantitativ forskning. Da behøver ikke forskningen å inkludere typiske kvalitative data som direkte- og detaljert observasjon (Yin, 2009). Vi har samarbeidet med Veidekke AS om prosjektet av det nye juridiske fakultetet på Tullinløkka i Oslo. BIM-avdelingen jobber stadig for utviklingen og bruken av Synchro i Veidekke. Et casestudie ved bruk av intervjuer av ansatte ble gjennomført for å skaffe den rette kunnskapen for å kunne besvare problemstillingen på best mulig måte. Med disse intervjuene har vi gått i dybden på Veidekkes prosjekt. Teorien om boundary object har blitt 36

37 benyttet som et teoretisk grunnlag for undersøkelsen og resultatene. Senere i oppgaven vil vi refererer til de ansatte på Tullinløkka som del av en organisasjon. Kandidat- Prosjektrolle Alder Erfaring i Sted Intervjuteknikk nummer bransjen og varighet # 1 Trainee 28 år 3 måneder Veidekke Tullinløkka # 2 Prosjekteringsleder 1 30 år 6 år Veidekke Tullinløkka # 3 Prosjektleder 43 år 18 år Veidekke Tullinløkka # 4 Anleggsleder 33 år 10 år Veidekke Tullinløkka # 5 Prosjekteringsleder 2 68 år 45 år Veidekke Tullinløkka Ansikt-tilansikt 49 min Ansikt-tilansikt 48 min Ansikt-tilansikt 32 min Ansikt-tilansikt 43 min Ansikt-tilansikt 58 min Tabell 4: Data over intervjukandidatene i undersøkelsen I intervjuene ble kandidatene bedt om å tegne opp nettverket sitt på arbeidsplassen. Det ble også vist en selvlaget 4D-modell i Synchro av byggegropen på Tullinløkka (Vedlegg A.1 og A.2). Intervjuene ble transskribert (Vedlegg C). 37

38 4.7 Refleksjon og kvalitetssikring Validitet Validitet er i hvilken grad en kan trekke slutninger om problemstillingen ut ifra resultatene fra et forsøk eller studie (Dahlum, 2015). Oppgaven oppnår validitet ved at informasjonen er hentet fra de riktige personene. Det har vært fokus på å intervjue de som kan benytte seg av fremdriftsplanen i løpet av byggeprosjektet. Disse har den innsikten og erfaringen som kreves for å besvare problemstillingen. Intervjuene ble tatt opp med opptaker på mobiltelefon, og deretter transkribert. Oppgaven oppnår i tillegg validitet ved at Boundary Object theory ble benyttet, og denne teorien har gått gjennom empiriske tester Reliabilitet Reliabilitet er bestemt ut ifra hvorvidt oppgaven representerer den virkelige situasjonen. Ordet reliabilitet kommet fra det engelske ordet reliability, som betyr pålitelighet. Høy reliabilitet, eller pålitelighet, betyr at uavhengige målinger av samme fenomen skal gi tilnærmet identiske resultater (Sander, 2014). For at oppgaven skal være egnet til å besvare problemstillingen må den ha høy pålitelighet, altså høy reliabilitet. Resultatet av problemstillingen tar stilling til et referanseprosjekt. Disse resultatene er nødvendigvis ikke like for alle byggeprosjekter. Figur 4.1: Undersøkelsens pålitelighet (estudie.no, 2017) 38

39 4.7.3 Objektivitet Ordet objektiv betyr å være nøytral. Med objektivitet menes i hvordan studiens resultat kan påvirkes av enkeltpersoners vurderinger, meninger eller tolkninger. Ved kvalitativ metode får kandidatene uttrykke sine egne meninger og erfaringer. Deres subjektive meninger kommer frem, og det er en faktor som kan påvirke resultatet. Dette er en utfordring for objektiviteten i undersøkelsen. Ved å ha en bred undersøkelsesgruppe får man flere synspunkter og et større overblikk, noe som igjen kan styrke objektiviteten i undersøkelsen (Schumann-Olsen & Alnæs, 2017) Generaliserbarhet /oversettelsesevne / translation ability På grunnlag av oppgavens problemstilling, er resultatet aktuelt for hele byggebransjen. BIM er noe som alle aktører i byggebransjen er opptatt av. Ettersom alle kandidatene i undersøkelsen er fra Veidekke AS, vil resultatene være mer aktuelle for dem. Kandidatene er fra en og samme aktør, og er dermed ikke et representativt utvalg for resten av bransjen. Man kan dermed trekke allmenngyldige konklusjoner for Veidekke AS Kildekritikk Å være kritisk når det kommer til kilder er veldig viktig, spesielt på Internett. BIM er et tema som er i utvikling, og derfor har det vært fokus på å være kritisk med bruk av kilder her. I kilder om BIM har det vært fokus på å bruke nye og oppdaterte artikler. Hovedinformasjon om programvarene ble hentet fra produsentenes egne hjemmesider. Det er blitt hentet inspirasjon fra tidligere Bachelor- og Masteroppgaver, og artikler, bøker og andre hovedoppgaver som har blitt hentet via HiOA sin søkeportal Læringssenter og bibliotek. I tillegg ble det brukt søkemotorer som Google Scholar og BIBSYS. I undersøkelsen har vi hatt kontakt med personer som har kompetanse innenfor oppgavens tema. Disse personene har den kompetansen som har vært etterspurt, men det er ingen garanti for at de er objektive ettersom de har snakket ut ifra egne erfaringer og meninger. Det er rom for at resultatene kunne ha blitt annerledes dersom andre personer hadde vært intervjuet. 39

40 5. Resultat Intervjuer av fem kandidater ved Veidekkes prosjekt på Tullinløkka ble gjennomført. Disse hadde som formål å lede frem til data som kunne brukes til å besvare denne oppgavens problemstilling. Spørsmålene intervjuobjektene ble stilt hadde utgangspunkt i teorien om Boundary Object. For å få en bedre forståelse av hva Boundary Object er har vi valgt å strukturere våre resultater etter modellen fra Gal, Yoo, Bolands artikkel The dynamics of boundary objects, social infrastructure and social identities. Dette gjøres ved å først presentere resultatene av nettverksundersøkelsen hvor organisasjonen plasserte 4D som et grenseobjekt i sine individuelle nettverk. Deretter hvordan sosial identitet og infrastruktur påvirker hvordan en ser på et grenseobjekt. 5.1 Nettverk Figur 5.1: Sosial nettverksanalyse (egenprodusert) For å få en felles oversikt over kandidatenes arbeidsnettverk ba vi hver av intervjuobjektene om å tegne opp deres nettverk. Deretter fikk oppgave om å streke opp til hvilke ledd de kunne tenke seg å bruke 4D som et kommunikasjonsverktøy. Resultatet av disse individuelle 40

41 nettverkene er samlet i et felles nettverkskart vist i figuren over. De blå firkantene viser til intervjuobjektene og de blå sirklene er det resterende nettverket rundt dem. Linjene som kobler dem er angitt i rødt og svart for hvor henholdsvis 4D og ikke 4D kunne blitt tatt i bruk. Det kom frem i intervjuene at den interne kommunikasjonen hovedsakelig foregikk muntlig. Som kandidat #3 nevnte: Det går mye muntlig her i organisasjonen på byggeplassen, vi skriver ikke formelle e-poster til hverandre.. Men det er ikke alltid den muntlige kommunikasjonen er den beste. Kandidat #1 uttrykte: Hvis det er noen viktige beskjeder som skal bli gjort mellom personer kan det være greit å gjøre det på en annen måte enn muntlig.. Dette kommer av at muntlige beskjeder ikke alltid blir notert og derfor lett går i glemmeboken. I tillegg har organisasjonen på Tullinløkka interne møter ukentlig. Som kandidat #3 sa: Gjengen her på kontoret kommuniserer og i et internmøte som vi har fast hver uke. Der tar vi opp alt mulig. Hva gjelder de eksterne samarbeidspartnerne kommuniseres det mest via mail og møter, men det brukes også telefon. Kandidat #5 fortalte: Med byggherre er det primært møter. Med rådgivende er det møter og mail. Møtereferatene fra byggherre-møtene er viktige. mente kandidat #3. Det er enighet i organisasjonen om at både mail og telefon fungerer godt som kommunikasjonsmidler, men kandidat #4 ytret at Synchro gir nye muligheter som visualiseringsverktøy: Jeg tror programmet og kan brukes i interne møter med håndtverkere. Dette er fordi jo mer informasjon en gir før en arbeidsoppgave skal bli gjort, desto bedre er det.. Samme kandidat fortalte også at:... det er ingen tvil om at dette (4D) er måten vi vil jobbe på i framtiden Infrastruktur Infrastrukturen er ressursene som må ligge til grunn for at et grenseobjekt skal kunne fungere. I dette prosjektet på Tullinløkka innebærer ressursene informasjonsteknologi og riktig kompetanse. En del av infrastrukturen i prosjektet er informasjonsteknologien som er tilgjengelig. Dette innebærer telefon, Internett, data, programvare, og lisenser. Det er ingen tvil om at teknologien som må ligge til grunn for å kunne bruke Synchro er der (Vedlegg B.1 og B.2), 41

42 og kandidat #4 sa: Dette er et verktøy som er kommet for å bli. Vi trenger bare tid og riktige ressurser for å ta det i bruk.. Da kandidatene ble spurt om utfordringer ved bruk av Synchro, var det ingen som ytret noe om mangler på ressurser innenfor teknologi. Infrastrukturen i prosjektet innebærer også kompetansen som kreves. Dette er det mangel på i prosjektet, men bedriften besitter den. Kandidat #5 forklarte: Ja, sånn som det er nå så er det jo å hele tiden ha kompetanse og kapasitet, og det er jo en utfordring. Man må jo da få tak i de ressursene, som da har den nødvendige kompetansen. Videre forklarte samme kandidat at: Det er klart når man får med en ressurs som er i stand til å gjennomføre dette på en skikkelig måte, så blir det hjelp i det Boundary Object Når det kommer til Synchro som en kommunikasjonskanal mente kandidat #3: Som en kommunikasjonskanal ser jeg ikke noen store problemer. Det er veldig intuitivt, og alle skjønner en slik plan. Det er mye mer visuelt enn en vanlig fremdriftsplan.. Videre uttrykte kandidat #1: Etter det inntrykket jeg har så tror jeg at det å forbedre kommunikasjon er ønsket ved å dra inn slike nye programvarer. Nye måter å jobbe på øker effektiviteten i bransjen, og det skaper større forståelse hos alle involverte i prosjektet.. Kandidatene så potensialet i å bruke Synchro som et visualiseringsprogram, men mente at detaljplanleggingen av fremdriften fortsatt burde skje i gantt-diagrammet. Modellen kan brukes til visualisering av for eksempel HMS, logistikk og optimalisering av fremdriften. Kandidat # 3 uttalte: At dette (Synchro) heller kan brukes som et verktøy for å visualisere og også sjekke om vi kan holde på andre steder samtidig med tanke på sikkerhet og logistikk.. Med tanke på fremdrift mente kandidat # 2 at: På enkelte ting kan det hende at det hadde hjulpet med tanke på fremdrift. Da snakker jeg om prosjektering, for å vise prosjekterings rekkefølge, vil gi en mer tydelig kommunikasjon av fremdriften.. Etter visning av Synchrofilen sa kandidat #5: Jeg har aldri opplevd at noen (leverandører eller andre arbeidere) kommer og sier nei dette forstår jeg ikke, dette ser jeg ikke for meg hvordan skal være. Det er det jo ingen som vil si. For de lager seg et bilde, og at det er riktig hver gang- det er jeg helt sikker på at ikke er helt riktig og fulgte opp med Og det er mye større sjanse at en får det riktige bildet i hodet når en ser det i 4D. Jeg tenker at hele visualiseringsdelen er 42

43 kjempeviktig, altså. Kandidat #5 uttrykte videre: Alle som kan knyttes opp mot prosjektet og som jobber med prosjektet kan bruke en slik modell. Å bruke Synchro til å forbedre HMS var det flere som var positive til. Etter fremvisning av en HMS-video uttalte kandidat #1: Ja, det er flere faser jeg tenker at noe slikt (HMS-video) kan være nyttig. I forkant av risikofylte aktiviteter så kjører vi en sånn sikker jobbanalyse (SHA). Da hadde det vært veldig fint å ha modellen og gått ut i fra den. Da ser man hvilke farer som kan forekomme.. Flere av kandidatene så også nytten i å for eksempel ha en video på pauseeller skifterommet til anleggsarbeiderne. Da kandidat #2 ble spurt hvilken nytteverdi en infoskjerm for fag som kommer inn og gjør en enkeltjobb på prosjektet kan ha, var svaret: Når man kommer som helt ny, uavhengig av fag, på byggeplassen og da kan titte opp på infoskjermen som viser at dette og dette er status nå. Så får arbeideren veldig fort et overblikk over prosjektet før han eller hun går ut på byggeplassen.. Angående visualiseringen av HMS i Synchro uttrykte kandidat #4: Jeg får et bra inntrykk av hvordan man kan bevisstgjøre arbeidere ut på byggeplassen for farer som kan oppstå. Dette vil være et godt verktøy for vår modul 2.. Modul 2 er en innføring i hvordan den enkelte byggeplassen er lagt opp med tanke på for eksempel tilkomst, evakuering, og plassering av maskiner og containere. Samtidig som flesteparten synes at en HMS-video i Modul 2 hadde vært nyttig, ytret kandidat 2#: Så i en eller annen utstrekning kan dette brukes, helt klart. Men man passe på at dette ikke blir en hvilepute slik at folk slutter å tenke selv. For du kan jo sikre deg opp i mente, men om folk slutter å tenke selv og tenker at noen allerede har tenkt for dem, så hjelper det jo ikke Sosial identitet Sosial identitet tar for seg hvordan mennesker og grupper av mennesker sammenligner eller distanserer seg fra andre. En gruppe ser på sine mennesker som bedre eller mer gunstig enn andre (Gal, Yoo, Boland, 2005, s. ) I en gruppe er det forventninger til et individ. Lokalsamfunn A består av kandidater i alder år, og lokalsamfunn B består av kandidater i en alder av år. Da kandidat #4 ble spurt om tanker rundt Synchro som kommunikasjonskanal var svaret: Tror vi som er oppvokst uten 3D-modell lettere kan se for seg hvordan ting vil skje, siden vi er vant til 2D tegninger og Gantt. Etter visning av modellene i Synchro uttrykte kandidat #5: 43

44 Sånn sett så kan dette her (Synchro) hjelpe mye. Ja dette har jeg troen på!. Med tanke på kostnader for å holde en modell oppdatert mente kandidat #3: Det er jo store verdier vi holder på med her, det koster mye penger hver dag, hver uke. Hvis vi kan knipe inn noen dager, uker med noen smarte løsninger er det fort spart inn Intervjuobjektene ble spurt om de så noen utfordringer ved bruk av Synchro, og kandidat #1 mente da: Det første er egentlig det som gjelder mye av ny teknologi, og den eldre generasjonen som stritter litt imot.. Kandidat #2 ble stilt det samme spørsmålet, og svarte: Som en kommunikasjonskanal ser jeg ikke noen store problemer. Det er veldig intuitivt, og alle skjønner en slik plan. Videre uttrykte samme kandidat at: Det som kanskje kan være en utfordring er de 3D-modellene som foreligger har nok detaljer. Kandidat #3 hadde en annen mening da det kom til bruksområde av programvaren: Jeg tror fortsatt vi skal bruke ganttdiagrammet som en hovedfremdriftsplan også heller knytte det opp mot modellen som et hjelpemiddel. Kandidat #3 får spørsmål om programmet kunnet vært til hjelp når arbeidsoppgaver videreformidles og utføres Vi må fortsatt ha papirtegninger, men må også bruke dette (Synchro) som et verktøy, som hjelp. 44

45 6. Diskusjon Denne oppgaven er basert på kvalitiativ metode. Målet er å finne ut om Synchro kan brukes som et grenseobjekt mellom forskjellige fagfolk i et byggeprosjekt. Diskusjonen er basert på resultater fra gjennomførte intervjuer. 6.1 Nettverk Man er helt avhengig av kommunikasjon på en byggeplass for å få god flyt i prosessen. Derfor valgte vi å gjøre en sosial nettverksanalyse av organisasjonen på Tullinløkka. Samtidig som en slik analyse kartla hele organisasjonens nettverk, fikk vi i tillegg gode indikasjoner på hvem som jobber med hvem og hvem som fordeler hvilke oppgaver. Slik fikk vi en god oversikt over hvordan organisasjonen kommuniserer med både interne kollegaer og eksterne samarbeidspartnere. Med alle kollegaene sittende på byggeplassen er den muntlige formen for kommunikasjon enkel å ta i bruk. Dette kom også tydelig frem da vi foretok intervjuene. Problemet med muntlig kommunikasjon er at en beskjed ofte ikke blir skrevet ned og kan derfor fort glemmes. Dette viste seg som det største problemet med nettopp denne formen for kommunikasjon. Byggeprosessen er under tidspress og alle misoppfattelser som fører til tidsutsettelse er kostbare. For hver dag en maskin står stille eller et arbeid ikke utføres, taper entreprenøren penger. Derfor sørger også organisasjonen for å ha ukentlige møter internt slik at viktige beskjeder blir gitt i plenum og blir skrevet ned slik at de ikke glemmes. Det er i disse møtene flere av kandidatene så muligheter for Synchro. Dette ser vi også i resultatet av den sosiale nettverksanalysen. De røde linjene strekker seg for det meste mellom interne ledd. Dette understreker hvordan kandidatene ser for seg Synchro som et visualiseringsverktøy for arbeidet på byggeplassen. Gjennom en visualisering av fremdriften kan arbeiderne kunne få et reelt bilde av prosjektets ståsted tidsmessig, slik at tidsfrister overholdes. For Veidekke er dette ideelt for å opprettholde en slank byggeprosess slik de ønsker med sin involverende planlegging. Til tross for mange røde streker mellom de interne leddene er man i tillegg avhengig av eksterne samarbeidspartnere. Dette kan være partnere som foretar beregninger i forkant av prosjektet, eller som har ansvaret for at arbeiderne på prosjektet får lønn. Disse er ikke 45

46 avhengig av å kjenne til fremdriftsplanen for hele byggeprosessen da de ikke tar del i selve driften. 6.2 Infrastruktur For at Synchro skal kunne fungere optimalt er det krav at riktig informasjonsteknologi er tilgjengelig. Etter utførte intervjuer sitter vi igjen med en oppfatning av at informasjonsteknologien allerede er på plass i bedriften og i prosjektet på Tullinløkka. Dette er teknologi som innebærer å eie lisenser, ha datamaskiner som kan kjøre programvaren og tilgang til Internett. Dette ser man og i vedlegg B.1 og B.2 som viser systemkravene som må være oppfylt for å kunne ta i bruk Synchro. Men infrastruktur handler også om å ha den riktige kompetansen. På dette spesifikke prosjektet ser vi mangel på kompetansen ettersom organisasjonen ikke har tilstrekkelig kunnskap om Synchro. Slik det jobbes i dag, sitter en BIM-tekniker ofte på hovedkontoret til bedriften. Det å ha en BIM-koordinator på byggeprosjektet kan bidra til en fullstendig infrastruktur. Da hadde alle de ansatte ved et prosjekt hatt en oppdatert modell, og direkte kontakt med BIM-teknikeren. Dersom det hadde vært noen spørsmål rundt modellen, ville et kontorbesøk erstattet en utfyllende mail eller telefonsamtale. En BIM-tekniker trenger ikke bruke hele arbeidsdagen for å oppdatere modellen. Derfor kunne denne ansatte hatt en birolle som for eksempel logistikkansvarlig, prosjektingeniør eller bidratt til HMS. Ansettelse av en BIM-tekniker på et prosjekt betyr nye kostnader. Disse kostnadene kommer som følge av at teknikeren trenger kurs i programvaren, samt lønn og kontor. I tillegg må organisasjonen omstrukturere dagens arbeidsmetode slik at Synchro kan brukes til sitt rettsmessige formål. Med Synchro ønsker man å visualisere og planlegge fremdriften. Da kan for eksempel dårlige utnyttede områder i en byggegrop oppdages så tidlig som mulig, og de kan bli utnyttet bedre. Derfor er det viktig at BIM-teknikeren må oppdatere modellen kontinuerlig på et hensiktsmessig detaljnivå, slik at kollegaer faktisk får utbytte av arbeidet som blir nedlagt. 46

47 6.3 Boundary Object Et boundary object, eller grenseobjekt, lager en felles forståelse av et fenomen. Gjennom en byggeprosess deltar mange forskjellige fag med ulike syn på hva som skal gjøres. Disse er for det meste opptatt av at det de skal gjennomføre blir gjort så fort som mulig, uten å ta hensyn til andre. I tillegg kan det for eksempel oppstå situasjoner der leverandører ikke gir beskjed om at de ikke har forstått en jobb, men gjennomfører den likevel. Begge disse kan medføre misforståelser og feil. Hva kan bedre denne kommunikasjonen? Vi fikk inntrykk av at intervjuobjektene så mulighetene til å bruke Synchro som en kommunikasjonskanal. I Synchro foregår hovedkommunikasjonen visuelt via modellen. Denne visualiseringen skaper en felles forståelse på tvers av fagfelt, og kan gi bedre innsikt i hva som skal foregå på byggeplassen til enhver tid. Vi tror dette kan bidra til økt effektivitet, da det blir enighet om hva som skal gjøres gjennom visualisering av oppgaven i Synchro. Kandidatene ga uttrykk for at denne formen for kommunikasjon vil være et supplement for den muntlige og skriftlige kommunikasjonen, som allerede eksisterer i dag. Med den intuitive fremvisningen i Synchro får alle en felles forståelse av arbeidsoppgaven, akkurat som et grenseobjekt skal. Noe av det bedre med Synchro er at programvaren er intuitiv. Ettersom forbrukeren kan være alt fra arkitekt, tømrer, anleggsleder eller kranfører, er man avhengig av å ha en lett forståelig fremdriftsplan med modell. Hvis Synchro skal brukes effektivt, må man ta hensyn til det i prosjekteringsfasen. Det innebærer at man prosjekterer med tanke på at Synchro skal brukes fra start til slutt. Vi tror også at kunden må sette krav til prosjekterende om at detaljnivået må samsvare med ønsket bruk av programvaren. Kunden kan for eksempel stille krav til bruk av Synchro i byggegropen, på bærekonstruksjonen eller i tekniske føringer. Dette fører til at eksempelvis arkitekt, RIB, og RIE må jobbe på et gitt detaljnivå. Mer detaljerte modeller betyr mer arbeid og krever mer tid. Samtidig skal disse modellene kontinuerlig oppdateres slik at man får inn alle endringer, og ikke sitter med en utdatert modell. Dette krever kapasitet, noe flere av kandidatene poengterte. Dette kan være grunnen til at flere mente Synchro bare skal brukes som et visualiseringsverktøy, og fortsatt ha detaljplanlegging av fremdriften i Gantt. Synchro består av en visualiseringsdel, og en fremdriftsplan i Gantt. Med dette kan man fortsatt planlegge fremdriften i et Gantt-diagram i tillegg til at man bruker Synchro. 47

48 Å bruke Synchro i mindre deler av et byggeprosjekt var det flere av kandidatene som var positive til. Synchro kunne for eksempel bidra til å forbedre HMS og da spesielt i modul 2 på byggeplassen. Som nevnt tidligere er modul 2 en innføring i hvordan den enkelte byggeplassen er lagt opp med tanke på for eksempel tilkomst, evakuering, og plassering av maskiner og containere. Dette er et obligatorisk kurs for alle som skal ha tilgang til byggeplassen. I dag gjennomføres kurset muntlig gjennom presentasjon. For å skape en bedre forståelse av kurset, kan man ha en video som visualiserer HMS i Synchro. Her kan farer og andre nødvendige tiltak markeres med varseltrekanter slik at arbeiderne er forberedt på disse. Denne videoen kan for eksempel sirkulere på pause- eller skifterommet til arbeiderne. Da får de en kontinuerlig påminnelse om farene ute på byggeplassen. Samtidig er det viktig at denne videoen ikke blir en hvilepute, slik at arbeiderne slutter å tenke selv. Selv om en slik video er informasjonsrik, er det viktig at arbeiderne ikke fraskriver seg ansvaret om egen sikkerhet. Da vil videoen virke imot sin hensikt. 6.4 Sosial Identitet Forventningene som har blitt stilt til lokalsamfunn A er at de skal være optimistisk til fremtidens teknologi. Grunnen til dette er at den yngre generasjonen har et rykte på seg for å være mottakelig for ny teknologi. De hører til den generasjonen som har fordelen av å ha vokst opp med informasjon på skjerm. Dette har ført til at ny teknologi har blitt normativt å jobbe med for dem i dag. Ut i fra resultatene mener vi at lokalsamfunn A innfrir til forventningene ved at samtlige intervjuobjekter har positive holdninger og meninger om fremtidens teknologi. Lokalsamfunn B består av en eldre generasjon i alderen år. De har vokst opp med papiravis, og ikke avis på en skjerm. Dette lokalsamfunnet har blitt introdusert for teknologien i sitt voksne liv. De har mange års erfaring fra bransjen der de har jobbet i det samme mønsteret med 2D-tegninger. Dette har de lært av sine mentorer som igjen har lært det av sine mentorer. Vi tror denne generasjonen oppfatter dette som den riktige måten å jobbe på. Denne måten har fungert i mange år allerede, hvorfor skal det da ikke fungere i mange år til? Dette lokalsamfunnet tar også for seg de som nærmer seg pensjonsalder. Vi tror de ikke ser behovet eller nytten av å tilegne seg nye arbeidsmåter for å få jobben gjort. På bakgrunn av dette forventer vi at dette lokalsamfunnet skal stille seg skeptiske til ny teknologi. Våre 48

49 resultater viser at dette ikke stemmer, og at de ikke stiller seg negative til konseptet. Hvorfor har de et åpent syn om denne bruken, når forventningene sier det motsatte? Ser man på samfunnet ellers, innføres teknologi på alle fronter. Skal man henge med i utviklingen må man se på mulighetene dette kan gi. Dette er tydeligvis noe arbeiderne i lokalsamfunn B har forstått. Ut i fra resultatene har de valgt å følge med i den teknologiske utviklingen, noe som er ulikt for dette lokalsamfunnet. Veidekke har mye fokus på innovasjon og kontinuerlig forbedring, og ønsker å være ledende innenfor ny teknologi. Ut i fra resultatene får vi inntrykk av at disse verdiene har blitt videreført til arbeiderne i Veidekke, på tvers av alder. 49

50 7. Konklusjon Gjennom oppgaven ville vi undersøke om Synchro kan brukes som et grenseobjekt på en byggeplass. Vi har forstått at det er flere faktorer som spiller inn på hvordan et grenseobjekt oppfattes. Dersom man skal ta i bruk en programvare som Synchro er det essensielt at infrastrukturen i organisasjonen er fullstendig. I tillegg er man avhengig av at de som skal jobbe med programvaren, den sosiale identiteten, er villig til å ta i bruk programmet i sine arbeidsoppgaver i sitt nettverk. I det eksterne nettverket, der Synchro ikke er i bruk mellom ledd, er telefon, mail og muntlig kommunikasjon mer enn godt nok. I det interne nettverket derimot, er det gode muligheter for å ta i bruk Synchro. Vi tror ikke at Synchro kommer til å ta over som den nye kommunikasjonsformen, men heller brukes som et supplement til de allerede eksisterende kommunikasjonsformene. For at dette skal la seg gjøre, er man avhengig av en fungerende infrastruktur. Informasjonsteknologien på prosjektet er tilstrekkelig og tilgjengelig, men det er mangel på riktig kompetanse. Dette gjør at infrastrukturen på prosjektet ikke er tilstrekkelig. Vi mener at infrastrukturen hadde vært på plass dersom en person med tilstrekkelig innsikt i Synchro hadde vært en del av organisasjonen. I tillegg til en fullstendig infrastruktur er man også avhengig av en sosial identitet som er åpen for ny teknologi. Dette er fordi den sosiale identiteten til en gruppe påvirker hvordan de ser på et grenseobjekt. Vi bestemte oss for å dele organisasjonen inn i to lokalsamfunn basert på alder. Lokalsamfunn A, de yngste, innfrir til forventningene ved at samtlige intervjuobjekter har positive holdninger og meninger om den nye teknologien. Forutinntatte forventninger til at lokalsamfunn B, de eldste, stiller seg negative til ny teknologi stemmer ikke i vårt tilfelle. De har dermed brutt ut av sin gruppe. Med dette kan vi avskrive vår tolkning av teorien om at sosial identitet påvirker menneksene på Tullinløkka sine tanker om Synchro som et grenseobjekt. Når infrastrukturen er tilstrekkelig og organisasjonen er åpen for å ta i bruk Synchro, kan det brukes som et grenseobjekt. Vi mener at Synchro best kan brukes i internmøtene på Tullinløkka. Her mener vi at organisasjonen kan utnytte visualiseringsdelen til å videreformidle innsikt i fremdriftsplanen. På denne måten får alle parter deltatt i planleggingen og kan komme med innspill til eventuelle forbedringer. Med dette kan Synchro 50

51 være en bidragsyter til Veidekkes involverende planlegging. I den grad Synchro er et planleggingsverktøy, kan visualiseringsdelen brukes i HMS-arbeid og da spesielt modul 2. Når en byggeplass går gjennom en fysisk endring, må anleggs- eller verneleder lage ny oversikt, og modul 2 endres. Her kan en informativ og revidert video laget i Synchro erstatte en powerpoint-presentasjon. Da blir det mindre rom for at viktige poeng blir glemt hos både den som presenterer og arbeideren som lytter. Vi mener at Synchro vil kunne brukes som et grenseobjekt i byggeprosjektet til Veidekke på Tullinløkka. Men da er det viktig at noen betingelser er oppfylt: - Fullstendig infrastruktur på prosjektet - Arbeiderne er åpen for å bruke det som et planleggingsprogram For å utnytte Synchro effektivt, må programvaren tas i bruk i starten av prosjekteringsfasen. Dette vil kreve mer avsatt tid i denne delen av prosjektet. Synchro kan også bli implementert i et påbegynt prosjekt, men da med et begrenset detaljnivå. Dette vil gjelde byggeprosjektet på Tullinløkka. Da må organisasjonen velge seg et bruksområde for Synchro. Eksempler på dette kan være HMS, byggegrop eller prefab-montasje. Til videre forskning kan det være relevant å se på byggeplasser som faktisk har tatt i bruk Synchro og vurdere om programvaren har fungert tilfredsstillende som et grenseobjekt. Man kan også gjennomføre flere undersøkelser på byggeprosjekter og intervjurunder av arbeidere for å få mer innsiktsfulle resultater vedrørende bruken av Synchro. 51

52 8. Kildeliste Ballard, G., & Howell, G. (1994). Implementing lean construction: stabilizing work flow. Lean construction, buildingsmart. (2014a, ). buildingsmart Datamodell (IFC). Retrieved from buildingsmart. (2014b, ). builingsmart Dataordbok (IFD). Retrieved from buildingsmart. (2014c, ). builingsmart Prosess (IDM). Retrieved from buildingsmart. (2017, ). Om buildingsmart Norge. Retrieved from Dahlum, S. (2015, ). Validitet. Retrieved from Eastman, C., Teicholz, P., Sacks, R., & Liston, K. (2011). BIM Handbook: A guide to Building Information Modeling for Owners, Managers, Designers, Engineers, and Contractors Retrieved from GjrBgAAQBAJ&oi=fnd&pg=PA305&dq=Eastman+et+al.+2011&ots=PeqJaZaoiq&s ig=nwzk_kldbazhubkwwesen7oze1a&redir_esc=y - v=onepage&q&f=false Eikeland, E. (2009). Skråstreksplanlegging vs Gantt-planlegging for koordinering av flyten i byggverdikjeder. Universitetet i Agder, Grimstad. Eikeland, P. T. (2001). Teoretisk analyse av byggeprosesser. Retrieved from Gal, U., Yoo, Y., & Boland, R. J. (2005). The Dynamics of Boundary Objects, Social Infrastructures and Social Identities, 15. Retrieved from Halleraker, S. (2014). Fremdriftsplanlegging i bygge- og anleggsproduksjon. (Institutt for bygg, anlegg og transport), Norges tekniks.naturvitenskaplige universitet. Retrieved from Hanseth, O., & Braa, K. (1999). Hunting for the Treasure at the End of the Rainbow: Standarizing Corporate IT Infrastructure, 32. Retrieved from Holme, I. M., & Solvang, B. K. (1996). Metodevalg og metodebruk (Vol. husk i litteraturliste: (Hellevik). Fyll ut: Tano Aschehoug. Howell, G. A. (1999). What is lean construction Paper presented at the Proceedings IGLC. Hval, K. (2015). Kompetanseutvikling og mulige utfordringer. (Masteroppgave). Retrieved from Masteroppgave-av-Karoline-Hval.pdf?sequence=1 Jensen, L. (2013). BIM og FDV. (Master i ingeniørvitenskap og IKT). Retrieved from Kenley, R., & Seppänen, O. (2009). Location-based management of construction projects: Part of a new typology for project scheduling methodologies. Paper presented at the Winter Simulation Conference. Koskela, L. (1992). Application of the new production philosophy to construction (Vol. 72): Stanford University Stanford, CA. Meland, Ø. (2000). Prosjekteringsledelse i byggeprosessen. Norges teknisknaturvitenskaplige universitet. Retrieved from 52

53 Moen, S. E., & Moland, L. E. (2010). BygningsInformasjonModellering (BIM) Retrieved from Ramstad, K. (2001). Bygnings Informasjons Modell (BIM) og fremdriftsplanlegging av produksjon. Universitetet for Miljø- og biovitenskap, Ås. Sander, K. (2014, ). Reliabilitet. Retrieved from Schumann-Olsen, B., & Alnæs, S. (2017, ). Objektivitet. Retrieved from Seppänen, O. (2009). Empirical research on the success of production control in building construction projects. Helsinki University of Technology. Smartsheet. (2016). The Ultimate Guide to the Critical Path Method. Retrieved from Star, S. L., & Griesemer, J. (1989). Institutional Ecology, «Translations» and Boundary Objects: Amateurs and Professionals in Berkeley s Museum og Vertebrate Zoology, Retrieved from Griesemer 1989 SSS pdf Statsbygg. (2009). BIM-Manual 1.1 Retrieved from Statsbygg. (2010). BIM- en digital måte å bygge smartere på [brosjyre]. Oslo: Statsbygg. Synchro. (2016). About us. Synchro Software. Retrieved from Tajfel, H. (1981). Human Groups & Social Categories Retrieved from q=human+groups+and+social+categories&ots=mn8u5cdwmq&sig=5dch1ks1rkn_ HDvb5mOZf0jxp5k&redir_esc=y - v=onepage&q=social%20identity&f=false Veidekke. (2014). Involverende planlegging i produksjon (Faktaark). Veidekke. (2017). Involverende planlegging (IP) - lean construction. Retrieved from Wasserman, S., & Faust, K. (1994). Social Network Analysis. New York, United States of America: Sheridan Books. Yin, R. K. (2009). Case Study Research. Los Angeles, United States of America: SAGE Publications. Yin, R. K. (2012). Applications of Case Study Research. California, United States of America: SAGE Publications. 53

54 Vedlegg Vedlegg A: Vedlegg B: Vedlegg C: 4D-modell i Synchro Tilgang på informasjonsteknologi på Tullinløkka og systemkrav fra Synchro Transskriberte intervjuer

55 Vedlegg A: A.1: Byggegropen på Tullinløkka: A.2: Innsatt kran: